Unikum mai 2018
Studentavisen Unikum, mai 2018.
Studentavisen Unikum, mai 2018.
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Studentavisen for Agder GRATIS | April <strong>2018</strong><br />
#selfie<br />
Et primitivt behov<br />
for eksponering?<br />
underskudd for østsia i kvinnelig omskjæring i kvalitet i bachelorveiledning i festivalguide i swaproom
Leder<br />
Innhold<br />
Ikke kødd med ESN<br />
UiAs fremste studentpolitikere vil sikre inkludering<br />
av internasjonale studenter ved<br />
å slå sammen fadderordningen og ESN.<br />
Her er det flere som bør tenke seg om både<br />
én og to ganger til.<br />
Argumentet er velkjent og blitt gjentatt blant<br />
flere i STA-styret de tre årene jeg har fulgt studentpolitikken<br />
på UiA. Den baserer seg på en<br />
idé om at når man etablerer sosiale møteplasser<br />
for internasjonale studenter, sørger man<br />
samtidig for en avstand mellom norske studenter<br />
og internasjonale studenter.<br />
Om internasjonale studenter ble tatt imot<br />
på linje med oss innfødte, vil skillelinjene<br />
vaskes ut og samtalene mellom ulike kulturer<br />
bli flere. Isolert sett gir også en slik argumentasjonsrekke<br />
mening. Nå er forslaget materialisert<br />
i et strategidokument, som forsåvidt<br />
inneholder en del god politikk. Men når man<br />
kommer til STAs syn på ESN og deres “buddy<br />
program” fremstår realitetene å være noe annerledes<br />
enn det som står å lese.<br />
1) ESN har en enestående organisasjonsstruktur.<br />
De er best i klassen når det kommer<br />
til jevnlig rekruttering, erfaringsutveksling,<br />
engasjement og gjennomføring av ulike aktiviteter<br />
gjennom hele året. Den nye organsiasjonen<br />
som STA mener skal erstatte ESNs<br />
funksjon i studiestart vil tvilsomt ha den<br />
samme gjennomføringsevnen. ESN har dessuten<br />
en fordel som fadderstyret ikke kan<br />
skryte på seg: Som medlemsorganisasjon<br />
styres de etter demokratiske prinsipper hvor<br />
medlemmer (les studenter) selv får ta del i organisasjonens<br />
utvikling og avgjøre hvem som<br />
skal utgjøre styret.<br />
2) Studenter som ankommer Norge har<br />
andre elementære behov. Alt fra søppelsortering<br />
til handlerutiner, tekniske løsninger og<br />
kulturelle forskjeller kan være utfordrende<br />
og krever en mer tilpasset introduksjon. Da<br />
hviler det også en trygghet i å være flere internasjonale<br />
studenter i samme situasjon<br />
som kan finne ut av saker og ting sammen.<br />
Om du selv har vært på utveksling, skjønner<br />
du hva jeg hinter om.<br />
3) For en internasjonal student vil ikke<br />
suksesskriteriene ved et studieopphold i<br />
Kristiansand eller Grimstad være avhengig<br />
av om du møtte 5 eller 15 nordmenn i studiestarten.<br />
Det handler om at du får venner<br />
du kan tilbringe resten av semesteret med<br />
og et akademisk utbytte du kan bygge karrieren<br />
din på. Dagens buddy-ordning er det<br />
nærmeste du kommer en garantist for et<br />
bærekraftig sosialt miljø. At mange av vennene<br />
dine er spanjoler, russere, franskmenn<br />
og sør-afrikanere, ispedd et par nordmenn<br />
tror jeg verken reduserer trivsel eller psykisk<br />
helse. Tvert om, det åpenbart viktigste er at<br />
du har venner. Spør en internasjonal student<br />
om de satte pris på turen til Preikestolen, 17.<br />
<strong>mai</strong>-feiringen, Melodi Grand Prix-festen, museumstur<br />
eller noen av de utallige festene de<br />
holder gjennom et kalenderår. Jeg lar meg til<br />
stadighet imponere.<br />
“Never change a winning team” er det noe<br />
som heter. Å tukle med en organisasjon med<br />
gode resultater kan få uante konsekvenser,<br />
hvor suksess ikke nødvendigvis lar seg<br />
gjenskape i ny form. Samhold og venner er<br />
langt fra garantert om du soSm internasjonal<br />
plasseres i en tilfeldig faddergruppe.<br />
Det mest kritikkverdige i denne saken er<br />
likevel hvordan strategidokumentet ble til<br />
og hvordan det ble vedtatt. ESN opplever seg<br />
fullstendig overkjørt. Med god grunn. De hevder<br />
ikke å ha blitt lyttet til, de ble heller ikke<br />
spurt om å belyse saken foran studentenes<br />
urnevalgte representanter. De må sies å ha<br />
gode kort på hånden når de hevder at Studentparlamentet<br />
har vedtatt en strategi på<br />
manglende grunnlag.<br />
Smak på denne: Studentparlamentet har vedtatt<br />
en strategi for å inkludere internasjonale<br />
studenter, uten å inkludere internasjonale<br />
studenter.<br />
Sånn bør det ikke være.<br />
4<br />
6<br />
8<br />
10<br />
11<br />
12<br />
13<br />
14<br />
16<br />
18<br />
24<br />
25<br />
Østsia med underskudd<br />
Ulik bachelorveiledning<br />
Vil slå sammen ESN og Fadderstyret<br />
Ingen hookeforbud i fadderuka<br />
Inkludering til besvær<br />
Setter punktum for studentpolitikken<br />
Landsmøte i NSO<br />
Studentnytt<br />
Kvinnelig omskjæring<br />
#Selfie<br />
Eksamenskvalitet<br />
Løftet familien ut av rusmarerittet<br />
28 <strong>Unikum</strong>s festivalguide<br />
31 <strong>Unikum</strong> digger + Kulturkalender<br />
32 Hva er informasjonen din verdt?<br />
34 Yoga-forsøk<br />
36 Vaskeeksamen<br />
38 Swaproom<br />
39 Oppskrift<br />
Matias Smørvik<br />
redaktor@unikumnett.no<br />
911 45 962<br />
Redaksjon:<br />
UTGITT AV: Studentavisen <strong>Unikum</strong>, ved Universitetet i Agder<br />
POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S<br />
BESØKSADRESSE: Gimlemoen 24, 4630 Kristiansand S<br />
ORG.NR.: 984 544 677<br />
TELEFON: 911 45 962<br />
EPOST: red@unikumnett.no<br />
NETTSIDE: unikumnett.no<br />
TWITTER: twitter.com/unikumnett<br />
Facebook: facebook.com/studentavisenunikum<br />
Publisert <strong>mai</strong> <strong>2018</strong><br />
Utgave nummer 5<br />
<strong>Unikum</strong> er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre<br />
institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er<br />
politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.<br />
<strong>Unikum</strong> følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler<br />
du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt<br />
av <strong>Unikum</strong>, ber vi deg kontakte redaksjonen.<br />
Ansvarlig redaktør :<br />
Matias Smørvik<br />
Redaktører:<br />
Mia Wright, Odd Magne Vatne, Kamilla Josefine<br />
Rudberg<br />
Grafisk ansvarlig:<br />
Vera Baklanova<br />
Forside:<br />
Matias Smørvik<br />
Journalister/Skribenter:<br />
Nora Nussle Torvanger, Roar Frivold Skotte, Franz<br />
Rose Bengtson, Katrine Tveito, Miriam Ormøy<br />
Ibsen, Mats Sauro Høimyr, Christian Aarstad,<br />
Sofie Søndergaard Klit, Thea Gvalia, Johannes<br />
Ward Heimdal, Åsmund Mjåland, Phally Long<br />
Prum, Bastian Wiik, Aida Mahmody, Mia Wright,<br />
Didrik Rud, Pål Øymoen, Levi Jansen, Signe Seim<br />
Vestrheim, Roger Holmen Larsen<br />
Fotografer:<br />
Tobias Hole Aasgaarden, Didrik Rud, Gunnar Langeland,<br />
Magnus Hanserud Ljøstad<br />
Illustratører:<br />
Camilla Rennesund, Thea Gvalia, Asbjørn Oddane<br />
Gundersen, Odd Magne Vatne<br />
DESKEN:<br />
Sofie Søndergaard Klit, Ida Elise Andersen, Mahamed Salad<br />
KORREKTUR:<br />
Odd Magne Vatne, Signe Seim Vestrheim, Kamilla Joesfine<br />
Rudberg<br />
DAGLIG LEDER:<br />
Saif Khan<br />
Trykking:<br />
Bjorvand & Co<br />
Opplag:<br />
1200<br />
<strong>mai</strong> <strong>2018</strong> unikum nr 5 3
4 Stenger bluebox
Tekst og foto: Mats s. Høimyr<br />
Gikk 444.000 kroner i underskudd<br />
Østsia studentpub merker fall i både frivillige og gjester, men forteller at<br />
de aldri har vært truet av stenging, slik som Bluebox i Grimstad.<br />
På tross av en omsetning på omkring 2 millioner<br />
kroner forrige studieår, gikk studenthuset på et<br />
overkommelig underskudd på 444.000 kroner.<br />
– Vi opplevde et frafall av gjester i løpet av våren.<br />
Det er helt normalt for et studenthus, sier plassjef<br />
på Østsia, Arne Johan Øvrevik.<br />
Flere arrangementer enn planlagt<br />
Det samme gjelder antall frivillige arbeidere<br />
ved studenthuset. Tidlig i høstsemesteret hadde<br />
Østsia omkring 70 til 90 aktive frivillige studenter<br />
til å holde studenthuset åpent. I starten av <strong>mai</strong><br />
er de nede i omkring 50.<br />
Underskuddet på 444.000 kroner tar SiA-styret<br />
med stor ro. Det ble tidligere kjent at også Bluebox<br />
har gått 1,2 millioner kroner i underskudd.<br />
– Det er ikke unormalt at et studenthus går litt i<br />
minus. Østsia er tenkt å være et tilbud til studentene,<br />
ikke noe som er der for å tjene penger, sier<br />
styreleder i SiA, Kjetil Nyjordet.<br />
Studenthuset gikk i 2016 i balanse, noe de ifølge<br />
budsjettene også skulle oppnå i 2017. Øvrevik<br />
forteller at økning i antall arrangementer var<br />
avgjørende for at de gikk nesten en halv million<br />
kroner i underskudd.<br />
Skal ikke ha overskudd<br />
To av de største utgiftsområdene har vært studiestartfestivalen<br />
i tillegg til de andre arrangementene<br />
hos Østsia. 40 prosent av husets utgifter<br />
gikk med på å ha konserter, festivaler og andre<br />
arrangement.<br />
– Det er arrangementene som koster. Det<br />
hender at vi bommer litt på hvor mange vi tror<br />
kommer på en konsert. Både tilrettelegging og<br />
særlig booking for konserter koster mye penger.<br />
Dersom vi ikke får billettinntektene vi har sett<br />
for oss, går arrangementet i underskudd, sier<br />
Øvrevik.<br />
Viktig studenttilbud<br />
Dette studieåret har Østsia hatt mellom 90 og<br />
120 forskjellige arrangementer i hvert semester,<br />
hvor noen av dem var gratis, mens andre hadde<br />
billettinntekter.<br />
– Østsia er fremfor alt et tilbud til studentene om<br />
en møteplass hvor folk kan sosialisere, komme<br />
for å jobbe eller få mulighet til å arrangere noe<br />
uten at vi skal kreve betalt for lokalene, avslutter<br />
Øvrevik. <br />
<strong>mai</strong> <strong>2018</strong> unikum nr 5 5
Stor kvalitetsforskjell på bachelor<br />
Mathilde Giske leverte nylig sin tredje bacheloroppgave på UiA. Hun opplever det som vilkårlig<br />
om man får nødvendig veiledning i arbeidet.<br />
Til sammen tilbyr UiA 50 bachelorgrader, hvor<br />
de aller fleste krever at studentene leverer en<br />
bacheloroppgave for å få utdelt vitnemål. Flere<br />
av UiAs studenter har denne våren isolert seg på<br />
laboratorier, PC-rom eller under en stabel med<br />
bøker for å ferdigstille sine oppgaver. Men selv<br />
om studentene har krav på veiledning, forteller<br />
studenter om alt fra solskinnshistorier til følelsen<br />
av å stå på bar bakke.<br />
– Jeg har skrevet bacheloroppgaver i statsvitenskap,<br />
engelsk og historie og opplevde svært ulik<br />
kvalitet i veiledningen. Jeg mener det er kritikkverdig<br />
at det ikke finnes et standardisert opplegg<br />
for hvor mange timer veiledning studenter<br />
har krav på, sier hun.<br />
– Gir avsmak<br />
Hun mener at det bør tilbys et minimum av to<br />
økter med individuell veiledning og at det ikke<br />
er holdbart å utelukkende tilby studenter gruppeveiledning.<br />
På engelskspråklig fakultet tilbys det gruppetimer<br />
og ti timers individuell veiledning. Her<br />
skriver også studenten en kontrakt med fakultet<br />
slik at alle parter er inneforstått med forpliktelser<br />
og rettigheter. På statsvitenskap er det derimot<br />
opp til veileder å velge omfang og form på<br />
veiledningen. Giske fikk halvannen time gruppeveiledning<br />
fordelt på to økter sammen med<br />
fire andre studenter.<br />
– Det var ikke veldig mye. Mange studenter var<br />
fortvilet, de visste ikke om de satt med riktig<br />
litteratur eller om de var helt på feilspor i oppgaven.<br />
Når du skriver en oppgave har du begrenset<br />
med tid og det kan oppleves stressende<br />
om du aldri har skrevet en så omfattende tekst<br />
tidligere. Arbeidet blir enda mer stressende<br />
dersom du ikke vet om du er på villspor eller<br />
ikke, sier Giske.<br />
Selv benyttet hun seg av andre vitenskapelige<br />
ansatte på universitetet som ga henne nødvendige<br />
tips.<br />
– Bacheloroppgaven er det viktigste arbeidet<br />
du gjør i løpet av en bachelorgrad. Du får litt<br />
avsmak på tanken om å studere videre, dersom<br />
du ikke blir fulgt opp på en ordentlig måte.<br />
Opp til veileder å bestemme<br />
Koordinator ved statsvitenskap-utdanningen<br />
Sara Blåka opplyser at formen for veiledning er<br />
opp til veileder og hva vedkommende har best<br />
erfaring med.<br />
– I starten har vi en plenumssamling hvor vi går<br />
gjennom hvordan man går fram for å skrive en<br />
bacheloroppgave. Uken etter har studentene<br />
gruppevis presentert og diskutert sine tentative<br />
forslag til tema og problemstillinger med<br />
hverandre. Her har emneansvarlig vært inne<br />
og snakket med gruppene underveis. Deretter<br />
har studentene levert en prosjektskisse på en<br />
til to sider hvor de presenterer foreløpig tema,<br />
problemstilling og valgt metode. Deretter får de<br />
tildelt veileder basert på tema for disse skissene.<br />
Studentene skal få tilbud om tre veiledninger<br />
sammen med tildelt veileder. Her er<br />
selve formen på veiledningen i stor grad opp til<br />
den enkelte veileder å bestemme. Noen velger<br />
gruppeveiledninger, noen enkeltveiledninger<br />
og noen velger en kombinasjon, alt etter hva de<br />
har best erfaring med, sier hun.<br />
6 listevalg
veiledning<br />
Tekst: Roar Frivold Skotte og Matias Smørvik<br />
Foto: Didrik Rud<br />
Forskrift om eksamen og studier på UiA sier at<br />
alle studenter har rett til veiledning før sensur.<br />
Den sier derimot ingenting om omfanget, annet<br />
enn at dette skal fremgå av studieplanen. Studentombud<br />
Eirik Andreassen Moe har fått flere<br />
henvendelser fra studenter i forbindelse med<br />
retten til veiledning.<br />
– Viktig prinsipp at fakultetET avgjør<br />
– Omfanget av obligatorisk veiledning skal<br />
fremgå av studieplanen for emnet. Studentene<br />
skal altså kunne finne ut hvor mye veiledning<br />
de har rett på i studie-/emneplan. Selve innholdet<br />
og kvaliteten av veiledningen kan være vanskeligere<br />
å ta stilling til, da dette som utgangspunkt<br />
vil være et faglig spørsmål. Det kan være<br />
mange fordeler ved at veiledningens omfang og<br />
art reguleres i studie-/emneplanen, man kan da<br />
tilpasse veiledningen etter hva som er hensiktsmessig<br />
innen det aktuelle fagområdet, sier Andreassen<br />
Moe.<br />
Han er delt i spørsmålet om man burde vedta<br />
et minstetall på antall timer veiledning man har<br />
krav på.<br />
– Så lenge de ulike ordningene som praktiseres<br />
ikke er i strid med lov/forskrift, er det egentlig<br />
ikke min rolle å mene så veldig mye om det.<br />
Det er gode argumenter for å bestemme dette<br />
fra program til program, men sikkert også argumenter<br />
for å regulere det mer sentralt. Det<br />
viktigste er at studentene får tilstrekkelig informasjon<br />
om dette.<br />
Ledelsen på UiA ser det som en styrke at instituttene<br />
selv avgjør hvordan de løser utfordringen<br />
med å gi studenter veiledning.<br />
– Veiledningen til bacheloroppgaven er fastslått<br />
i vår forskrift om eksamen og studier på UiA,<br />
men denne opplyser kun om retten og plikten<br />
til veiledning. Hvordan selve veiledningen gjennomføres<br />
er et anliggende opp til fakultetene<br />
selv. Dette er et viktig prinsipp for universitetet<br />
vårt, som gir fakultetene mulighetene til å gjøre<br />
de vurderinger som er riktige for dem ut ifra<br />
deres studentportefølje, sier viserektor for utdanning<br />
ved UiA, Astrid Birgitte Eggen. <br />
Bachelorstudent Mathilde Giske<br />
april <strong>2018</strong> unikum nr 4 7
Vil slå sammen<br />
Fadderstyret og ESN<br />
Tekst: Christian Aarstad | Foto: Sondre Transeth<br />
Begrunnelsen bak ønsket om å slå sammen den norske fadderordningen med buddyordningen<br />
er at utenlandske studenter skal få bedre kontakt med norske studenter, sier nestleder i STA,<br />
Kristian Bjelbøle Bakken. ESN Agder mener det finnes bedre måter å løse utfordringen på.<br />
– ESN Agder kommer ikke til å gå inn for en<br />
sammenslåing med Fadderstyret. Vi er to veldig<br />
forskjellige organisasjoner. Selv om fadderprogrammet<br />
og buddyordningen kan fremstå som<br />
to like organisasjoner, så er de ikke det, sier<br />
buddymanager Ida Marie Norin til <strong>Unikum</strong>.<br />
– På hvilken måte er de ulike?<br />
– Både buddyordningen og faddersystemet<br />
sørger for at nye studenter får en fadder, men<br />
det er bare én av tingene vi driver med. Vi er<br />
en frivillig studentforening under ESN International,<br />
og har aktiviteter gjennom hele året.<br />
Vi kjører også buddyprogrammet både vår og<br />
høstsemester, fortsetter hun.<br />
Det var i februar at Studentparlamentet ved UiA<br />
vedtok en strategi for inkludering av internasjonale<br />
studenter. Dokumentet er ført i pennen<br />
av STA. Et av punktene heter at: “Fadderordningen<br />
og ESN bør slås sammen for lage et bedre<br />
fellesskap gjennom studieåret og for å ha en<br />
felles introduksjonsuke for internasjonale og<br />
norske studenter.”<br />
Studentparlamentets autonomi<br />
Kristian Bjelbøle Bakken er nestleder i STA. Han<br />
verdsetter ESN Agder og påpeker at de er en av<br />
de største studentorganisasjonene man har i<br />
Agder. Likevel mener han at Studentparlamentet<br />
har sin rett i behold da de vedtok strategi for<br />
inkludering.<br />
- Dette handler om hvordan vi utarbeider politikk.<br />
ESN Agder var med på et tidlig stadium,<br />
også har Studentparlamentet all makt til å<br />
bestemme hva de vil. Studentparlamentet fattet<br />
det vedtaket som ligger nå, forteller Bakken til<br />
<strong>Unikum</strong>.<br />
– Forstår du kritikken fra ESN Agder om at de<br />
ikke har blitt involvert?<br />
– Ja, til dels. Men samtidig så mener jeg at Studentparlamentet<br />
må få lov til å vedta den politikken<br />
de ønsker. Så har andre lov til å reagere<br />
på det, og jeg synes det bare er fint at det blir litt<br />
diskusjon rundt temaet. Jeg synes ikke Studentparlamentet<br />
skal tenke for mye på hva andre<br />
mener når de vedtar sin egen politikk.<br />
8 Fadderperioden
Tettere samarbeid<br />
Norin mener sammenslåing kan virke som en<br />
lettvint løsning i teorien. Organisasjonene er derimot<br />
svært ulike og dette gjør det vanskelig med<br />
en sammenslåing. Samtidig erkjenner hun at det<br />
er et problem med integrasjon mellom norske og<br />
internasjonale studenter. Dette gjelder imidlertid<br />
ikke bare ved Universitetet i Agder, men ved alle<br />
norske universiteter.<br />
Det er allerede satt i gang konkrete tiltak for at<br />
utenlandske studenter skal få bedre kontakt med<br />
norske studenter.<br />
– Det siste året har vi jobbet mye for å få til et<br />
samarbeid mellom fadder- og buddyordningen.<br />
Fra høsten av har vi et nytt prøveprosjekt hvor<br />
fadderne i fadderprogrammet får mulighet til å<br />
takke ja til å ha internasjonale studenter i gruppene<br />
sine. De internasjonale studentene har<br />
dermed ikke bare mulighet til å bli med i en buddygruppe,<br />
men får også mulighet til å bli med i en<br />
norsk faddergruppe for å bli kjent med litt flere<br />
norske studenter også utenfor ESN Agder, sier<br />
Norin.<br />
– I tillegg har vi økt fokuset på å få ut informasjon<br />
om aktiviteter og arrangementer på engelsk.<br />
Dette gjelder derimot ikke bare UiA, men krever<br />
også en innsats fra de øvrige studentaktivitetene.<br />
Debatten er langt fra over og det varsles en lang<br />
prosess før man kan enes om noe konkret. STA<br />
anerkjenner ESN Agder sitt arbeid, og tror at en<br />
sammenslåing kan gjøre at de to samarbeider og<br />
lærer av hverandre.<br />
– STA og Studentparlamentet mener at man skal<br />
slå disse to fadderordningene sammen. Så må vi<br />
sette oss ned for å se hvordan vi kan løse det på en<br />
best mulig måte med alle involverte, sier Bakken.<br />
– Så ESN Agder vil bli involvert i prosessen?<br />
– Ja, absolutt. ESN Agder er en av de største og<br />
aktive studentforeningene vi har. Det arbeidet de<br />
gjøre er veldig viktig. Forhåpentligvis kan fadderordningen<br />
lære av det arbeidet som ESN Agder<br />
gjør, fortsetter nestlederen i STA.<br />
Føler seg ikke involvert<br />
Norin setter spørsmålstegn ved om Studentparlamentet<br />
har satt seg godt nok inn i saken før strategidokumentet<br />
ble vedtatt. ESN Agder mener selv<br />
de ikke har fått sjansen til å komme med sine synspunkter<br />
til Studentparlamentet.<br />
– God bakgrunnsinformasjon er veldig viktig<br />
for at Studentparlamentet skal kunne fatte rett<br />
beslutning. Det er vel kanskje der man kan stille<br />
spørsmål ved om man i det hele tatt har skjønt at<br />
det er såpass store forskjeller mellom organisasjonene,<br />
forteller Norin.<br />
– Burde Studentparlamentet ha satt seg bedre<br />
inn i saken?<br />
– Det er ingen som har henvendt seg til oss for å<br />
spørre om hvordan dette vil fungere i praksis. En<br />
grundig kartlegging av hvordan vi arbeider, og en<br />
fremstilling av dette, ville gitt Studentparlamentet<br />
et bedre beslutningsgrunnlag, avslutter hun. <br />
apriL <strong>mai</strong> <strong>2018</strong> unikum nr 54 9
Ingen hookeforbud ved UiA<br />
I kjølvannet av #metoo-kampanjen har et hookeforbud blitt diskutert ved flere av landets<br />
fadderordninger. Forbudet innebærer at faddere ikke kan gå til sengs med fadderbarna<br />
sine. På campus Kristiansand har derimot Fadderstyret styrt helt unna diskusjonen.<br />
Tekst: Mia Wright | Foto: Sondre Transeth<br />
Journalistutdanningen ved OsloMet var blant de første i Norge til å<br />
innføre et generelt hookeforbud blant sine faddere i 2017. Nå følger<br />
flere etter. For faddergruppen var valget enkelt etter at de hadde<br />
opplevd uheldige situasjoner gjennom flere fadderperioder.<br />
– Maktforholdet mellom faddere og fadderbarn er ujevnt. Det kan<br />
oppleves som ubehagelig for fadderbarna hvis noen av fadderne<br />
hooker med fadderbarna første kveld, sier gruppeleder Hanne<br />
Mjelstad til studentavisen Universitas.<br />
Vektlegger god kursing<br />
– Vi ønsker å fokusere på opplæringen vi gjør før studiestart og<br />
sørge for at alle faddere er klar over hvilke retningslinjer og normer<br />
som skal følges i slike situasjoner. Det skal ikke være tvil om hva<br />
som er greit og ikke greit. Vi ser ikke forbud som en optimal løsning,<br />
men legger heller vekt på god kursing fra relevante aktører som<br />
for eksempel SiA Helse, forteller leder for Fadderstyret ved campus<br />
Kristiansand, Mina Talamonte.<br />
SiA Helse har heller ikke diskutert noe forbud om å ligge med<br />
fadderbarna sine, men ønsker økt refleksjon omkring temaet. De<br />
12 prosent av norske studenter opplever uønsket seksuell<br />
oppmerksomhet fra en medstudent eller ansatt, viser en<br />
undersøkelse gjort av Sentio på vegne av Norsk Studentorganisasjon<br />
og Universitas. På UiA campus Kristiansand har man ikke diskutert<br />
spørsmålet om hookeforbud. Heller ikke ved campus Grimstad vil<br />
det ilegges forbud mot faddere som vil å hoppe til køys med deres<br />
fadderbarn.<br />
§<br />
Seksuell trakassering er enhver form for uønsket<br />
seksuell oppmerksomhet som har som formål eller<br />
virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig,<br />
nedverdigende eller plagsom.<br />
– Likestillings- og diskrimineringsloven<br />
10 Fadderperioden
KOMMENTAR<br />
Inkludering til besvær<br />
På Studentparlamentets møte i februar <strong>2018</strong> ble det vedtatt en<br />
internasjonal strategi. En strategi om inkludering, med spesielt<br />
fokus på internasjonale studenter.<br />
Syv konkrete strategiske punkter ble vedtatt. Strategien legger vekt<br />
på positiv internasjonalisering på campus, med ønske om flere engelske<br />
bachelorgrader og tettere kontakt mellom norske og internasjonale<br />
studenter.<br />
Strategien ble utformet som en del av en studiepoenggivende praksis,<br />
og i sin spede start ble det arrangert et møte der ESN Agder,<br />
Fadderstyret, Servicetorget, Internasjonalt kontor, og ansatte fra<br />
ledelsens stab deltok. På dette møtet ble det drøftet flere ulike veier<br />
til en best mulig inkludering av internasjonale studenter. Videre ble<br />
det gitt innspill til strategien på tillitsvalgtsamlinger på alle fakultet<br />
i løpet av høstsemesteret. Spesielt godt husker jeg den tillitsvalgte<br />
som brøt ut: «Hva?! Er ikke de internasjonale studentene med i den<br />
vanlige fadderordningen? Det er jo helt høl i huet!».<br />
Og nettopp det den tillitsvalgte sa da, resonerte godt i mine ører. For<br />
hvordan sikrer vi egentlig at internasjonale studenter som kommer<br />
til UiA får møtt flest mulig norske studenter? Jo, vi må la de få delta<br />
på de arenaene der båndene mellom norske studenter knyttes. En<br />
av de aller viktigste sosialiseringsarenaene for studenter i Norge er<br />
nettopp fadderukene. Og det har alle vi som arbeider for og med<br />
studenter en felles forståelse om.<br />
En annen viktig arena er i kollokviegruppene, men hvis ikke du har<br />
blitt kjent med noen i fadderuka, er det ikke sikkert det er så lett å<br />
bare ta kontakt med en gruppe for å jobbe med den. Derfor er det<br />
viktig at forelesere lager kollokviegrupper, på den måten sikrer de<br />
akademisk ansatte at alle studentene deres blir kjent med andre<br />
studenter de studerer med.<br />
Dette er et tveegget sverd, for<br />
om man tvinger sammen kollokviegrupper,<br />
så oppfordrer<br />
man til internasjonalisering<br />
og motvirker ensomhet på<br />
samme tid. Ensomhet er en<br />
av de faktorene som bidrar til<br />
størst frafall i høyere utdanning.<br />
Om faddergruppa og kollokviegruppa<br />
ikke består av de samme folka, så<br />
blir man kjent med enda flere, og de som<br />
kanskje ikke hadde mulighet eller lyst til å være<br />
med i fadderuka, får en sjanse til å bli like godt kjent som de som<br />
var med.<br />
STA ønsker ikke å legge ned verken ESN Agder, eller Fadderstyret –<br />
men vi ønsker at de skal samarbeide om sine fadderuker. Jeg tror<br />
Fadderstyret har mye å lære av hvordan ESN Agder arbeider, og<br />
sannsynligvis kan også ESN Agder lære noe av F adderstyret. Nå<br />
er det viktig at vi fokuserer på det som er viktigst i saken, nemlig<br />
hvordan vi kan lage den beste mulige studiestarten for alle studenter,<br />
fordi vi vet at det første året har så inderlig mye å si for hvordan<br />
studietiden din blir.<br />
Og det er jo et pluss om den tyske utvekslingsstudenten på faddergruppa<br />
får deg til å ville reise på utveksling. Da kan vi snakke om et<br />
globalt mindset på UiA.<br />
Kristian Bjelbøle Bakken,<br />
nestleder for Studentorganisasjonen i Agder<br />
skal i år være med på fadderopplæringen og være faddervakter på<br />
byen på lik linje med tidligere år.<br />
– Jeg håper fadderne er opptatt av inkludering og samhold. Opptatt av at<br />
de er ledere og rollemodeller. De representerer et universitet. Jeg håper<br />
også de kan være faddere utover de første 14 dagene ved studiestart,<br />
forteller leder for SiA Helse, Eli Stålesen.<br />
Si ifra<br />
Fadderuken er som regel full av bli-kjent-leker og festing, men kan også<br />
by på seksuelle gråsoner.<br />
– Hvis man opplever noe som er ubehagelig skal man si ifra, og man kan<br />
kontakte Fadderstyret og SiA Helse som kan legge til rette for hvordan<br />
man skal ta det videre, sier Talamonte.<br />
SiA Helse forteller at de har verdifull erfaring i å håndtere episoder som<br />
innebærer uønsket seksuell oppmerksomhet, mobbing og trakassering.<br />
– Vi kan sammen med vedkommende vurdere om det er en sak som<br />
bør varsles via UiA sine systemer eller løses på et lavere nivå, forteller<br />
Stålesen.<br />
Vil ha med politiet og SiA helse<br />
Fadderstyret sier de har et ønske om å være tilgjengelige dersom<br />
uønskede situasjoner skulle oppstå.<br />
– Deler eller hele styret har deltatt på ulike kurs og lært om blant annet<br />
lykkepromille, mobbing, one night friend og vi skal selvfølgelig ta dette<br />
med oss videre. Vi har en faddertelefon som er til for å brukes, så<br />
dersom det er noe noen lurer på så er det bare å ringe nummeret, sier<br />
Talamonte. Stålesen støtter opp:<br />
– Studenter kan også øve seg på å gi beskjed dersom de ser<br />
grenseoverskridende atferd, sier Stålesen.<br />
Fadderstyret har fått kursing av blant annet SiA Helse, MOT og<br />
professor Ingrid Lund, som har forsket på mobbing og trakassering<br />
blant studenter. De ønsker å ha både politiet og SiA Helse med på årets<br />
fadderkonferanse. <br />
<strong>mai</strong> <strong>2018</strong> unikum nr 5 11
Setter punktum for<br />
studentpolitikken<br />
Få UiA-studenter kan sies å ha vært mer synlig de siste årene enn Kai Steffen Østensen. Etter å<br />
ha tapt kampen om ledervervet i Norsk Studentorganisasjon gleder profilen seg nå til å bli en<br />
usynlig, vanlig student.<br />
Tekst og foto: Matias Smørvik<br />
– Følelsen av skuffelse som alle snakker om, den har jeg ikke følt på. Det er<br />
litt rart, men samtidig et tegn på at det var riktig at det gikk som det gikk.<br />
Det er litt som Sylvi Listhaug sier: “Ting skjer fordi det skjer. Og vi tror på<br />
det vi tror”, smiler Kai Steffen Østensen dagen etter at han fikk beskjed fra<br />
landsmøtet om at han ikke skal være deres valgte leder.<br />
Østensen er for øvrig aktivt medlem av Arbeiderpartiet, og har ikke akkurat<br />
til vane for å sitere Listhaug i intervjuer med studentpressen.<br />
Forutså tapet<br />
Mens nær 200 delegater festet til langt på natt på Quality Hotel i Tønsberg,<br />
var Kai Steffen tidlig i seng. Kroppen skrek etter søvn. Dagen derpå ser den<br />
normalt så energiske politikeren bemerkelsesverdig uthvilt og rolig ut.<br />
Resten av UiA-delegasjonen virket mer opphengt i valgnederlaget enn ham<br />
selv.<br />
Vi ba Kai Steffen om å ta oss gjennom minuttene som ledet opp til øyeblikket<br />
da resultatet ble annonsert.<br />
– Det var mye spenning. Jeg satt og snakket med de andre og lurte på hva<br />
som ville skje nå. Da fikk jeg en ro i kroppen min som sa at uansett hvordan<br />
dette går, så handler det ikke om meg som person, men om de politiske<br />
sakene. En tanke om at jeg mest sannsynlig ville tape, skylte over meg, sier<br />
han.<br />
Østensen hadde skilt seg fra de to andre lederkandidatene på flere punkter.<br />
Mest oppmerksomhet fikk han fordi han ønsket et NSO som tok en større<br />
rolle i det politiske ordskiftet, også på de sakene som ikke gikk direkte på<br />
studentpolitikk, men hvor studenter likevel vil ha en interesse.<br />
– De annonserte valget og det var Håkon som ble valgt. Jeg syns det var<br />
helt på sin plass å gi han en klem. Deretter gikk jeg på hotellrommet med<br />
noen gode kolleger fra Stavanger, forteller han.<br />
De spurte ham hvordan det gikk. Kai Steffen svarte.<br />
– De sa at “de tingene du sier nå, det var det vi hadde tenkt å fortelle deg.<br />
Det tyder på at du takler dette bra”.<br />
– Det å vinne og det å tape er en del av en demokratisk prosess som jeg har<br />
vært heldig å få være en del av. Man stiller til valg, noen velger deg, mens<br />
andre velger deg ikke. Vi trenger også de som er gode tapere i studentpolitikken,<br />
ikke bare gode vinnere, sier han.<br />
Valgkampen gikk på helsa løs<br />
Han opplevde valgkampen som god og saklig, men tidvis utmattende. Østensen<br />
kombinerte det å være leder av Studentorganisasjonen i Agder med<br />
konsulentjobb, flere politiske verv og fulltidsstudier. Nå skulle han også<br />
drive valgkamp.<br />
– Når livet ditt i utgangspunktet er veldig sprengt, også skal du gjøre enda<br />
mer på toppen av dette, så koster det ressurser. Det gikk på helsa løs. Når<br />
kroppen er så sliten at den sier at nå må du sove, da er det også lurt å lytte<br />
til de signalene, sier han.<br />
Han har holdt fortløpende dialog med sine motkandidater gjennom valgkampen,<br />
for å hindre at ting skitnet seg til i kamp om å bli NSOs nye leder.<br />
– Det har vært en fair valgkamp. NSO har hatt rykte på seg for å ha en<br />
veldig hard kamp om vervene. Men jeg tror at vi tre fikk endret på den<br />
kulturen da vi bestemte oss for å snakke om sak og ikke person. Stemningen<br />
har vært god mellom oss, og ute i studentmassene. Det gjorde også skuffelsen<br />
mindre fordi valgresultatet ikke gikk på at jeg var mindre egnet som<br />
leder enn de andre, men at vi hadde andre tanker for hvordan man skal ta<br />
organisasjonen videre, sier han.<br />
– Hva gjør Kai Steffen nå?<br />
– Nå skal jeg bli vanlig student. Det skal gå helt fint å sette punktum i<br />
studentpolitikken. Jeg har gjort det i ungdomspolitikken og vært gjennom<br />
noen av disse prosessene før. Det som blir rart er at du kjenner masse folk,<br />
og folk vet hvem du er. Nå kan jeg endelig få lov å gå på byen uten å få<br />
spørsmål om hvorfor vi innførte parkeringsavgift eller hvordan det går med<br />
listevalgdiskusjonen. Selv vanlige studenter får med seg disse diskusjonene.<br />
Et privilegium med å være leder er at hvis du klarer å være synlig, så blir du<br />
nettopp det. Nå gleder jeg meg til å bli litt usynlig.<br />
– Du skal ikke ta på deg et lite verv en gang?<br />
– Jeg har veldig lyst til gjøre ingenting. Det kan være det snus på hodet om<br />
et halvt år eller et helt år. Men akkurat nå skal jeg tilbake på studiebenken.<br />
Jeg har et mål om å reise litt først, så det er mulig jeg tar en pause på høstsemesteret<br />
og kommer tilbake som student på vårsemesteret.<br />
Ingen syvende far i huset<br />
Han studerer i utgangspunktet samfunnsplanlegging og kommunikasjon. I<br />
løpet av sine fire år på universitetet har han tatt snaue 100 studiepoeng.<br />
Mest tid har utvilsomt gått med til STA-verv. Ett år som tillitsvalgtansvarlig,<br />
og to år som leder.<br />
Han beroliger dem som frykter at han skal bli en slags syvende far i huset<br />
når han nå må rydde pulten på kontoret, for å gi plass til en ny STA-leder.<br />
– Når jeg er ferdig, er jeg ferdig. Jeg orker ikke å henge meg opp i ting. Om<br />
de ikke ringer meg, skal ikke jeg ringe dem. Den neste lederen få lov til å<br />
kjøre det løpet selv. Det blir deilig for en gang skyld å få delta i et valg i studentbevegelsen<br />
og bare få lov til å heie frem kandidatene, avslutter han. <br />
12 Landsmøte NSO
Tekst: Mia Wright | Foto: Matias Smørvik<br />
Han skal lede studentene neste studieår<br />
Håkon Rangaard Mikalsen vil fra høsten av være Norsk studentorganisasjons<br />
(NSO) nye leder. Han hadde valgkomiteens innstilling og mottok<br />
stående applaus fra salen da valget ble gjort kjent. Han kommer fra<br />
vervet som leder for Studentparlamentet i Bergen.<br />
178 landsmøtedelegater brukte stemmeretten sin, hvor én stemte blank.<br />
Rangaard Mikalsen har gjennom valgkampen vært klar på at synliggjøring<br />
av organisasjonen blir en av de viktigste utfordringene fremover.<br />
I en fleip under debatten fredag, svarte han at han var Det nye testamentet<br />
på spørsmål om hvilken bok han ville vært, dersom han var en bok.<br />
Nyvalgt leder av NSO er Håkon Rangaard Mikalsen (til høyre). Her mottar<br />
han blomster fra avtroppende leder Mats Beldo.<br />
Rangaard Mikalsen stilte mot UiA-student og leder av Agder studentorganisasjon,<br />
Kai Steffen Østensen, og Ida Austgulen, fag- og læringsmiljøpolitisk<br />
ansvarlig i NSO. <br />
Ber universitetene om å heise homoflagg<br />
Da Nin Ingelin Festvåg gikk på talerstolen under NSOs møte var det med én<br />
kampsak for øyet: Å få studenter, uansett legning, til å føle seg velkommen<br />
og inkludert.<br />
- Jeg vil bruke utestemmen min her i dag som en homoaktivist, fortalte<br />
Festvåg til forsamlingen fra talerstolen fredag. Hun vil komme med en oppfordring<br />
og utfordring til NSO om å gå tilbake og kreve likestilling.<br />
På NSOs landsmøte fikk delegatene anledning til å snakke fritt om et tema de<br />
brenner for. Konseptet som ble kalt utestemmen.<br />
Festvåg har har allerede tatt opp kampsaken hos Studentparlamentet på<br />
UiA, men vil også at alle de andre institusjonene skal flagge.<br />
– Det er viktig for meg at blant annet UiA som en institusjon viser at de setter<br />
pris på og ivaretar alle studenter. De flagger allerede på norske flaggdager<br />
og da syntes jeg det er naturlig at de flagger på skeive dager også. Nå som<br />
så mange av institusjonene i Norge er samlet er det en ypperlig mulighet til<br />
å få til dette overalt. Det er viktig at vi forteller at vi ser alle uavhengig av<br />
hvilket kjønn du liker. <br />
Homoaktivestene Nin Ingelin Festvåg og Kai Steffen Østensen vil se<br />
regnbueflagget på UiA under Skeive Sørlandsdager.<br />
Kjempet for å bevare alderspoeng<br />
Robin Moudnib demonstrerte sammen med resten av UiA-delegasjonen motstand<br />
mot resolusjonen fra NHH-delegasjonen. De ønsket å fjerne alderspoeng når man<br />
søker studieplass ved høyere utdanning.<br />
– Hovedargumentet vårt er at alderspoeng fungerer som en slags flaskehals, som<br />
hindrer folk å komme tidlig i gang med høyere utdanning. Dette er problematisk<br />
fordi studier viser at jo eldre studentene er, jo vanskeligere er det å lykkes i utdanningsløpet,<br />
sa forslagsstiller Kristoffer Bakke til Khrono etter debatten.<br />
Han lyktes derimot ikke med å få landsmøtet med seg på resolusjonen.<br />
UiAs delegasjon til NSOs landsmøte. Her i finstasen før middagen.<br />
– Hele delegasjonen vår kjempet med sine perspektiver, og jeg dro blant annet<br />
frem det faktum at noe av mangfoldet vi har i akademia kommer fra ulike perspektiver.<br />
Man kan vokse mye av å være på folkehøgskole, jobbe eller rett og slett<br />
ta en pust i bakken. Etter en iherdig kampanje, blant annet fra vår side, ble forslaget<br />
avslått, sier Moudnib fra UiA til <strong>Unikum</strong>. <br />
<strong>mai</strong> <strong>2018</strong> unikum nr 5 13
Gjenvalgt som leder<br />
Roy Skjæveland fortsetter i vervet som leder av Velferdstinget (VT).<br />
Ikke mer enn fire av 11 stemmeberettige representanter var til stede<br />
under vårsemesterets siste møte i Velferdstinget, onsdag 2. <strong>mai</strong>. Her ble<br />
nytt arbeidsutvalg valgt og studentsosiale midler fordelt.<br />
VT har tidligere vedtatt å legge om valgåret, noe som medførte at nåværende<br />
representanter ble sittende seks måneder lenger enn først planlagt.<br />
Dette ble også pekt på som den avgjørende årsaken til at så få var til stede<br />
i møterommet.<br />
Under møtet ble nytt arbeidsutvalg valgt. Roy Skjæveland fikk ny tillit som<br />
leder, mens Arlene Henneli ble nestleder og Victor Larsen kommunikasjonsansvarlig.<br />
Det jobbes nå med å gi alle tre vervene honorarer for nedlagt<br />
arbeid.<br />
Utdelingen av studentsosiale midler har historisk sett vært en konfliktfylt<br />
diskusjon, hvor flere aktiviteter kjemper om begrensede midler. I år var<br />
derimot situasjonen den at SiA hadde spyttet nesten en halv million flere<br />
kroner inn i potten, mens den største utgiftsposten, Studentorganisasjonen<br />
i Agder, i stedet har fått sine utgifter dekket av UiA. Dermed unngikk fordelingsutvalget<br />
å gjøre tøffe prioriteringer.<br />
Kantina: - Hent kortet ditt<br />
Nærmest daglig glemmer studenter sine bankkort i kaffeautomaten.<br />
Under skranken hos kantina ved UiA campus Kristiansand ligger det<br />
en solid bunke med bankkort som gjester i kantina har glemt. De<br />
fleste forsvinner når tørste kunder skal betale for kaffen i automatene.<br />
Eierne blir ikke oppringt, og må selv sørge for å besøke kantina for<br />
å få tilbake kortene.<br />
– Før pleide vi å sende de opp til hittegods, men de vil ikke ha dem<br />
lenger. Det er for mange av dem, sier en av de ansatte ved kantinen.<br />
Hun kan ikke gi noe godt svar på hvorfor så mange presterer å<br />
glemme av kortene sine.<br />
– Etter cirka seks måneder klipper vi kortene i to og kaster dem, sier<br />
hun.<br />
En prinsipiell diskusjon som ble løftet var om idrettslag som søkte om<br />
å delta i studentmesterskap. Her la Velferdstinget seg på en linje hvor<br />
idrettslag maks kan delta i én serie/turnering i løpet av studieåret. Det vil<br />
si at de idrettene som deltar i ligaspill på Sørlandet selv må dekke kostnader<br />
forbundet med deltakelse i studentmesterskap.<br />
Velferdstinget diskutert også hvordan de skal bruke de nær 500.000 kronene<br />
SiA har lagt i potten. Blant forslagene var honorarer til arbeidsutvalg,<br />
tillatte å søke midler om sosiale og faglige arrangementet, kjøp av bil som<br />
aktiviteter kan låne og at VT selv skulle stå for arrangementer.<br />
Disse aktivitetene fikk flest midler høsten <strong>2018</strong>:<br />
1. KSI: 327.076 kroner (cirka)<br />
2. GSI: 249.997 kroner<br />
3. Studentavisen <strong>Unikum</strong>: 102.814 kroner<br />
4. Motor UiA: 64.599 kroner<br />
5. UiA Lacrosse: 45.024 kroner<br />
6. Quantum: 33.615 kroner<br />
7. StudentKrik Kristiansand: 31.900 kroner<br />
8. StudentKrik Grimstad: 31.072 kroner<br />
9. Blæsen: 29.651 kroner<br />
10. Friluftsgruppa Fjell og Fjære 27.063 kroner<br />
PS! I henhold til VTs vedtekter kan man være så få som to representanter<br />
til stede for å være vedtaksdyktig, så lenge to institusjoner er representert<br />
på møtet.<br />
Foto: SiA-annonse<br />
Dobbeltrom til 2.570 kroner<br />
Nå er det mulig å søke på dobbeltrom hos SiA bolig.<br />
Tidligere har <strong>Unikum</strong> skrevet om løsningen som skal sørge for at<br />
færre studentboliger står tomme i vårsemesteret. Boligtrykket er<br />
større i høstsemesteret med flere internasjonale studenter som har<br />
krav på tak over hodet.<br />
Boligtypen er tilgjengelig i Kaserneveien 10 og 18 - hvor man da vil<br />
være to personer som deler soverom og bad, mens man vil være<br />
totalt åtte personer per kjøkken. Prisen er satt ned til 2.570 kroner<br />
i måneden. Tanken er at dobbeltrommene blir omgjort til singelleiligheter<br />
i vårsemesteret, hvor man da betaler full pris.<br />
14 Studentnytt
Jodel i kryssilden<br />
Flere stemmer i høyere utdanning har gått til angrep på Jodel-kulturen<br />
som skal ha fått utfolde seg ved flere universiteter og høyskoler.<br />
Studentnytt<br />
Tekst og foto: Matias Smørvik<br />
Mest toneangivende var professor Benedikte Moltumyr Høgberg som<br />
startet en forelesning ved jussfakultet ved Universitet i Oslo med en tordentale.<br />
Blant annet sa hun:<br />
– Studenter henfaller til Jodel eller andre sosiale medier, der de kan<br />
sende anonyme meldinger til hverandre. Og der noen – de siste dager i<br />
særdeleshet – har beklager seg over hverandre og flere av professorene<br />
og deres pedagogiske evner», før hun fortsatte:<br />
«Hm, deres pedagogiske evner?! Professorene skal ikke ha pedagogiske<br />
evner. Kanskje burde vi møte disse studentene med en god porsjon latter<br />
– for dette kan jo ikke være ekte studenter, ikke studenter i ordets rette<br />
forstand.<br />
Talen ble også publisert i skriftlig form på Høgbergs facebookside. Også<br />
på NHH har debatten vært frisk etter at student Sander Eilertsen ved<br />
Norges Handelshøyskole tok et oppgjør med miljøet på studiestedet. Helt<br />
sist i innlegget som står publisert i K7 Bulletin vier han beskriver han<br />
studenters oppførsel på appen som lar deg publisere innlegg anonymt.<br />
– Fakta er at Jodels enkelhet og anonymitet gjør det til et ekte, ufiltrert<br />
talerør for folk sine faktiske tanker og følelser, og tilnærmet alle bruker<br />
det. Hvor skal man egentlig begynne for å beskrive Jodel-kanalen til<br />
NHH? Det er uten sidestykke det største oppkommet av menneskelig<br />
kloakk jeg noen gang har sett i et sosialt medium. Kanalen er et sammensurium<br />
av hat, fortvilelse og ren desperasjon, skriver han.<br />
Marius Hauahei, leder av studentorganisasjonen ved NHH, sier til Dagbladet<br />
at de er vitne til flere personangrep på appen. Han mener at selve<br />
anonymiteten åpner for trakasserende oppførsel både mot medstudenter<br />
og forelesere.<br />
- Det som er trist er at Jodel på sitt beste er et veldig bra medium, fordi<br />
det åpner for å stille spørsmål man ikke får svar på andre steder. Men<br />
når noen går over til personangrep, som det dessverre har blitt litt av på<br />
vår Jodel-kanal, fører det til en kvelning av debatten. Det gjør at mennesker<br />
ikke har lyst til å delta i debatten på samme måte som tidligere,<br />
sier han.<br />
Norge har fått sitt<br />
tiende universitet<br />
Høgskolen i Sørøst-Norge er blitt til Universitetet i Sørøst-Norge<br />
(USN).<br />
– HSN har lagt ned stor innsats i arbeidet med å bli et universitet. Jeg<br />
er sikker på at det nye universitetet vil gi samfunnet dyktige kandidater<br />
og viktig, ny kunnskap, sier forsknings- og høyere utdanningsminister<br />
Iselin Nybø (V).<br />
Universitetet vil ha campuser i Drammen, Porsgrunn, Bø, Kongsberg,<br />
Notodden, Rauland, Ringerike og Vestfold. Universitetsstatusen kan i<br />
stor grad tilskrives en massiv sammenslåingsprosess blant flere høyskoler<br />
som til slutt ble Høgskolen i Sørøst-Norge og nå USN.<br />
Norges tiende universitet. Her ved campus Bø<br />
– Høgskolen i Sørøst-Norge har brukt universitetssatsningen helt bevisst<br />
som et verktøy for å bli bedre. Det å bli universitet gir mer frihet,<br />
men det gir også en ekstra tyngde, særlig internasjonalt. Jeg tror at<br />
Norge vil merke at vi nå har fått enda en institusjon som går fra høyskole<br />
til universitet. Men like viktig: Jeg tror regionen vil merke at de<br />
får en enda sterkere kunnskapsaktør som har stor betydning for utviklingen<br />
av arbeids- og samfunnslivet.<br />
<strong>mai</strong> <strong>2018</strong> unikum nr 5 15
Tekst og foto: Åsmund Mjåland<br />
- Omskjæring er ikke<br />
et afrikansk problem<br />
Jaamac Philip mener diskusjonen om omskjæring av kvinner er preget av<br />
myter og faktafeil. Det ønsker han å gjøre noe med.<br />
16 kvinnelig omskjæring
Omskjæring av kvinner, eller kjønnslemlestelse som mange vil si er et mer<br />
passende begrep, er et internasjonalt problem. Praksisen har røtter flere<br />
tusen år tilbake i tid, men preger enda verdensbildet. Tallet på antall kvinner<br />
som er offer for denne praksisen varierer fra 125 til 140 millioner på<br />
verdensbasis. Det finnes ingen fullstendig oversikt eller offentlig statistikk<br />
fra enkelte deler av verden hvor dette praktiseres.<br />
I Norge er alle former for kjønnslemlestelser av kvinner straffbart. Dette<br />
ble lovfestet på 90-tallet. Opp gjennom årene har regelverket i Norge blitt<br />
forsterket. FNs kvinnekonvensjon og barnekonvensjon forbyr også denne<br />
praksisen. Begge konvensjonene er gjort til norsk lov gjennom menneskerettighetsloven.<br />
Paradoksalt nok er flere av landene hvor kvinnelig omskjæring<br />
er svært utbredt også tilsluttet disse konvensjonene.<br />
Et internasjonalt fenomen<br />
Fenomenet er mest utbredt i Afrika. Jaamac mener likevel det er feil å<br />
betegne dette som et afrikansk problem.<br />
- Kvinnelig omskjæring blir praktisert i mange andre land. Blant annet Indonesia,<br />
Malaysia og deler av Midtøsten. Til og med noen etniske grupper<br />
blant aboriginer har lik eller nokså lignende praksiser.<br />
- Ved å fokusere på Afrika er det fort gjort at man tar lite hensyn til den internasjonale<br />
utbredelsen som gjør kampen mot omskjæring vanskeligere,<br />
legger Jaamac til.<br />
Selv om praksisen er mest utbredt i Afrika, viser statistikk at praksisen er<br />
utbredt både i Midtøsten og Asia. Selv i vestlige land forekommer dette<br />
ofte.<br />
Personlige beretninger<br />
Jaamac ble gjort oppmerksom på problemet gjennom sin mor.<br />
- Å se hvor mye smerte og lidelser en slik ”tradisjon” skaper, gjorde det helt<br />
umulig for meg å ikke gjøre noe med dette.<br />
Jaamacs mor kommer opprinnelig fra Somalia og har jobbet med å opplyse<br />
folk om tematikken i Tyskland, hvor hun nå er bosatt. Hun har også<br />
jobbet mot omskjæring av kvinner gjennom prosjekter i Burkina Faso.<br />
- Min mor torde å tematisere dette offentlig. Hun torde å stå frem som en<br />
som har blitt rammet av omskjæring. Mange kvinner i min familie har<br />
blitt omskjært, og derfor vet jeg hvor risikabel denne praksisen er. Min<br />
mor fikk en infeksjon som første til at hun har reumatisme og konstant<br />
smerte hver eneste dag,<br />
Jaamacs mor kom til Tyskland via Italia blant annet for å bli behandlet for<br />
den skaden hun var påført. Infeksjonen er imidlertid av en slik karakter at<br />
den ikke kan fjernes, kun stabiliseres og begrense lidelser som følger med.<br />
Jaamac legger til at han gjennom sitt arbeid i Tyskland har møtt mange<br />
forskjellige feilforestillinger og myter som har blitt tatt for gitt.<br />
- I Europa blir mange av de som har blitt omskjært titulert som ”ofre”, og<br />
mange føler at man ser ned på dem. Dette fører til en avstand mellom dem<br />
som egentlig vil hjelpe og dem som skal hjelpes. Vi må evne å se at disse<br />
kvinnene er mer enn bare ofrer av en alvorlig tradisjon.<br />
Tok debatten på Østsia<br />
I april tok Jaamac initiativ til et arrangement på Østsia hvor målet var å<br />
avdekke mytene og ryktene rundt omskjæringsproblematikken. Arrangementet<br />
ble gjennomført i samarbeid med linjeforeningen Pangea, SAIF og<br />
FN-studentene, og mellom 30 – 40 publikummere møtte opp når de tok<br />
debatten til Østsia.<br />
- Det kom mange faglige spørsmål fra salen, og det er tydelig at dette er et<br />
tema som engasjerer mange, sier Jaamac.<br />
Et ønske om å fortsette arbeidet i Norge<br />
Med bakgrunn fra en tysk organisasjon, ønsker Jaamac å fortsette opplysnings-<br />
og forebyggingsarbeidet i Norge. Jaamac trekker særlig frem<br />
noen argumenter for at det er nødvendig med en organisasjon som dette<br />
i Norge.<br />
- Nordmenn er ganske åpne for ny informasjon. De bryr seg også om problemer<br />
som skjer i verden. I tillegg finnes det er stort innvandrermiljø her<br />
i Norge.<br />
Jaamac peker også på at kvinnene som blir utsatt for omskjæring ikke får<br />
tilstrekkelig faglig oppfølging når skaden først har skjedd. Eksempelvis illustreres<br />
dette med at leger eller andre som skal sørge for en god faglig<br />
oppfølging ikke har kompetanse eller forutsetninger for hvordan vedkommende<br />
skal håndtere en pasient som er utsatt for omskjæring.<br />
- Dette handler om at de kvinnene som blir utsatt for denne forferdelige<br />
praksisen har et godt sikkerhetsnett. Derfor trengs det organisasjoner som<br />
jobber med dette. Det finnes leger og veiledere som har kompetanse innenfor<br />
dette fagfeltet. Men det ville være viktig at dette er en del av utdanning<br />
og eventuelt videreutdanninger for ansatte som kommer i kontakt<br />
med grupper som er eller har blitt utsatt for denne praksisen. Det burde<br />
være en standard også for å yte preventivt arbeid og hjelp.<br />
- I en stadig mer globalisert verden blir det enda viktigere.<br />
Myter<br />
- Mytene oppstår nok fordi temaet er så tabubelagt. Ettersom dette er et<br />
seksualisert tema, så snakker man ikke så mye om det. Da oppstår det fort<br />
myter.<br />
Ettersom praksisen har sitt opphav i gammel tro og overbevisninger,<br />
henger det allerede et tykt teppe med vrangforestillinger og myter over<br />
temaet. Praksisen blir også praktisert ulikt avhengig av hvor i verden den<br />
forekommer.<br />
Menn bør gå i front<br />
- Det har blitt gjort mye mer nå etter at det internasjonale samfunnet har<br />
blitt gjort oppmerksomt på tematikken. I Norge har vi gode lover mot<br />
dette, i Tyskland har vi ikke et regelverk som fanger opp dette. Dette har<br />
blant annet min organisasjon jobbet med.<br />
Jaamac etterlyser også at flere menn engasjerer seg i kampen mot omskjæring<br />
av kvinner.<br />
- Mange av landene hvor omskjæring av kvinner forekommer er dominert<br />
av menn. Om flere menn engasjerer seg i denne kampen er det lettere å<br />
belyse at dette ikke bare er et kvinnelig problem. Det er viktig at menn og<br />
kvinner samarbeider, for alle har en ulik tilgang til temaet. Mens kvinner<br />
har det lettere å komme i kontakt med mødre og andre kvinner, så er det<br />
lettere for menn å komme i kontakt med menn og påvirke måten man ser<br />
på temaet gjennom det patriarkalske systemet. <br />
<strong>mai</strong> <strong>2018</strong> unikum nr 5 17
#Selfie:<br />
Et generisk fenomen<br />
Tekst og foto: Kamilla Josefine Rudberg<br />
18 Campus challenge
«Selfie» har 5-årsjubileum som nyord. Men hva driver<br />
vi egentlig med når vi knipser selfier av oss selv?<br />
<br />
april <strong>2018</strong> unikum nr 4 19
Linda Undrum<br />
Søker du opp emneknaggen #selfie på Instagram kommer det opp svimlende<br />
340 893 988 innlegg i skrivende stund. Flertallsformen #selfies<br />
har 20 604 701 innlegg. Men hva er egentlig hensikten med alle disse<br />
bildene vi tar av oss selv?<br />
I 2016 skrev Linda Undrum en masteroppgave<br />
om fenomenet på Høgskolen i Sørøst-<br />
Norge. Undersøkelsen viser blant annet at 78<br />
av de hundre selfiene i undersøkelsen hadde<br />
synlig bilderedigering. Samtidig var bildene<br />
som ble undersøkt sjokkerende like, noe<br />
Undrum mener er ganske paradoksalt:<br />
– Når bilder er generiske kommer ikke det<br />
individuelle frem ifølge sosialsemiotikken.<br />
Man blir en del av en større gruppe, som er<br />
ironisk når temaet for en selfie er «meg», sier<br />
hun.<br />
– Hovedfunnet på den visuelle siden er at du<br />
fremstår som ganske unaturlig i en selfie. Det er oppstilte posisjoner,<br />
du ser rett inn i kameraet og bruker bilderedigering. Selfiene fremstår<br />
som unaturlige og konstruerte, forklarer hun.<br />
Oppfordrer til oppmerksomhet<br />
68 prosent av personene på bildene i undersøkelsen ser rett inn i<br />
kamera. Det betyr at personen i bildet krever oppmerksomhet og oppfordrer<br />
til en relasjon, forklarer Undrum.<br />
– Det at man er i øyehøyde med en person betyr at det kan dreie seg om<br />
en jevnbyrdig sosial relasjon. Personen i bildet stiller seg på lik linje<br />
med den som ser på bildet, sier hun.<br />
Den samme relasjonen skaper selfiene gjennom verbalteksten ved å<br />
bruke emneknagger som #like4like, #follow4follow og lignende.<br />
– Det er en kognitiv språkhandling der brukerne forplikter seg til å gi<br />
noe tilbake, og dermed skaper man en likeverdig relasjon. «Lik bildet<br />
mitt, så skal jeg like ditt», sier de jo.<br />
– Så selfien en måte å be om oppmerksomhet på?<br />
– Det er i hvert fall en oppfordring til kommunikasjon og oppmerksomhet,<br />
svarer hun.<br />
87 prosent av dem som hadde publisert en selfie på Instagram i 2016<br />
var under 30 år, og hele 78 prosent var kvinner. I tillegg var bildene<br />
stort sett dekontekstualiserte. 80 prosent av selfiene hadde ingen bakgrunn,<br />
eller en bakgrunn som var uklar eller ufokusert. På den måten<br />
kommer ikke situasjonen bildet ble tatt i frem.<br />
– Og det jeg ikke undersøkte, men som kunne vært interessant å forske<br />
mer på, var forskjellen mellom gutter og jenter. Mellom 10 og 12 prosent<br />
av bildene jeg undersøkte var av gutter, og selfiene deres var litt annerledes.<br />
Bildene var ofte undervinklet, og det var i større grad narrative<br />
selfier der du ser mer av konteksten, sier hun.<br />
Henter trekk fra reklamen<br />
Hensikten med en selfie varierer ut ifra situasjonen den er tatt i. Når<br />
du reiser og tar bilder med en selfiestick foran en begivenhet har det<br />
for eksempel ofte en slags dagbok- eller postkortfunksjon for å lagre og<br />
dokumentere minner.<br />
– Man skal vise frem at «her var jeg». Men i mitt materiale kunne jeg<br />
trekke paralleller til annen forskning på global kommunikasjon, sier<br />
hun, og trekker blant annet frem Machin og van Leeuwen.<br />
20 generasjon selfie
De har gjort undersøkelser av bilder i bildebanker som brukes i aviser<br />
og reklame. Og disse bildene har mange likhetstrekk med selfiene<br />
Undrum undersøkte:<br />
– Bildene er generiske, som betyr at de kan brukes i mange forskjellige<br />
sammenhenger. I tillegg er de fleste av bildene redigerte, enten ved<br />
hjelp av et filter eller synlig bilderedigering, sier hun.<br />
På den måten henter altså selfiene våre trekk fra reklamen, også når<br />
det gjelder tekstspråket. Undrum synes emneknaggspråket er veldig<br />
interessant - med mange forkortelser som for eksempel #ootd (outfit<br />
of the day).<br />
FAKTA OM<br />
UNDERSØKELSEN:<br />
<br />
– Det er også noe man kjenner igjen fra kommersielle tekstpraksiser.<br />
Selfienes tekster, produsert av privatpersoner, henter trekk fra<br />
reklamens diskurser – og kan sammenlignes med forbruk og kommersialisme.<br />
Ubevisst reklamerer man for eksempel for mobilen man<br />
bruker ved å skrive at man er fornøyd med kameraet på mobiltelefonen,<br />
forklarer hun.<br />
– Vær kreativ<br />
Så basert på din oppgave – hvordan ser en perfekt selfie ut?<br />
– Nei, det er det ikke opp til meg å definere, ler Undrum, og sier masteroppgaven<br />
er vinklet didaktisk slik at den kan brukes i skolen.<br />
– Det jeg peker på der er i hvert fall at man bør lære elevene å være<br />
kreative og ikke kopiere idealer. Det er skummelt å se den homogeniseringen<br />
som selfiene viser. Jeg vil oppfordre til å være mer original og<br />
kreativ, sier hun.<br />
Tittel: «#Selfie: Personlige ytringer i det<br />
globale rom»<br />
Problemstilling: «Hva kjennetegner<br />
selfien på Instagram som multimodal<br />
og sosial handling».<br />
Metode: Kritisk diskursanalyse av 100<br />
selfies på Instagram.<br />
Utgangspunkt i sosialsemiotikken.<br />
Sosialsemiotikk er læren om hvordan<br />
semiotiske ressurser virker sammen for<br />
å skape mening. Semiotiske ressurser<br />
kan være bilde, tekst, emojier, farger<br />
eller lyd. Sosialsemiotikken vil finne<br />
ut av hvordan alt henger sammen for å<br />
skape en mening.<br />
I tillegg fraråder hun å bruke seg selv som gratis reklame.<br />
<strong>mai</strong> <strong>2018</strong> unikum nr 5 21
“Jeg har snakket med mange unge mennesker, og vet at hvis<br />
de ikke får aksept gjennom «likes» blir de lei seg.”<br />
- Eli Stålesen<br />
Eli Stålesen<br />
Jakten på å bli akseptert<br />
To år etter Undrums undersøkelse, har ordet «selfie» praktisk talt<br />
femårsjubileum. Det er nemlig bare fem år siden overskrifter som<br />
«selfie er årets nyord» møtte oss i mediene. I november 2013 offentliggjorde<br />
Oxford Dictionaries hvilket ord de mente var det viktigste nye<br />
ordet i året som har gått – og «selfie» var vinneren. Ordet ble for første<br />
gang brukt i et australsk nettforum i 2002, men<br />
hadde ifølge Oxford Dictionary økt med hele<br />
17.000 prosent det siste året. Dermed mente<br />
de «selfie» fortjente den hederlige tittelen<br />
«årets nyord», til tross for at det ikke var helt<br />
nytt.<br />
Siden den gang har det florert med selfies i sosiale<br />
medier - og i <strong>2018</strong> er det å ta «en selfie»<br />
en naturlig del av manges hverdag. Men har<br />
selfietrenden påvirket vår psykiske helse?<br />
– Selfie er jo egentlig bare en modernisering<br />
av de gode gamle fotografiene. Tidligere ble<br />
de plassert i et album, og vi kunne luke vekk<br />
bilder vi ikke likte. Når man tar en selfie i dag<br />
og publiserer den på sosiale medier, er enkelte<br />
redd for å ikke få en positiv respons. Man blir veldig opptatt av hvor<br />
mange personer som har likt eller kommentert bildet, og dersom det er<br />
null respons er det fort gjort å vende det mot seg selv og tenke at «det er<br />
noe galt med meg», sier Eli Stålesen, leder for SiA Helse.<br />
Hun synes også det er interessant at forskning viser at det er flere<br />
jenter enn gutter som publiserer selfier på sosiale medier, samtidig som<br />
flere undersøkelser viser at jenter har flere utfordringer i forhold til<br />
selvfølelse enn gutter.<br />
– Det går mye i kropp og utseende, og noen bilder er ganske seksualiserte.<br />
Jeg tenker det kan handle om jakten på å bli akseptert ut ifra et<br />
ytre, sier Stålesen.<br />
Hun legger til at det er et skille mellom det som publiseres på Facebook,<br />
Instagram og Snapchat.<br />
– Snapchat er preget av at det er mye mer morsomt og gøy. Jeg tenker<br />
at det gjør noe annet med mennesker enn medier som Instagram eller<br />
Facebook, fordi på Snapchat går det ikke så mye på person og utseende.<br />
Der handler det mer om å være inkludert eller ikke inkludert. Det i seg<br />
selv kan gjøre vondt, og det er forsket på at et lite øyeblikk av utestengelse<br />
trigger følelsen av å være utstengt.<br />
På den måten mener Stålesen at Snapchat rammer på en annen måte<br />
enn Instagram og Facebook.<br />
– Ikke positivt for psykisk helse<br />
Kan det å ta selfier handle om å prøve å bli kjent med eget utseende?<br />
– Hvis vi skal utforske oss selv, kan vi bare se veldig godt i speilet, poengterer<br />
Stålesen.<br />
Hun forklarer at behovet for å eksponere seg selv ved hjelp av selfier<br />
kan være en del av vårt primitive og naturlige behov som vi allerede<br />
har idet vi blir født: behov for tilknytning og en prosess av å finne ut av<br />
hvem man er i møte med andre.<br />
– Det er kanskje en forlengelse av behovet for å føle aksept og anerkjennelse.<br />
Det ser vi på kommentarer som «fine du», «gode du» og<br />
svarene på disse. Jeg tror det handler om at vi tenker at vi får en bedre<br />
selvfølelse eller selvverd ved å trigge selvtilliten vår på sosiale medier.<br />
Men vi blir ikke mer trygge på oss selv ved å få kommentarer på utseende,<br />
konstaterer hun.<br />
Stålesen poengterer at det ikke er positivt for vår psykiske helse å bli<br />
bekreftet ut ifra hvordan vi ser ut gjennom blant annet «likes». Når<br />
opptil 20 prosent sliter psykisk, tror hun mye av selfiejaget handler om<br />
jakten på det perfekte, både med tanke på hvordan man ser ut og med<br />
tanke på prestasjon.<br />
– Når noen tar et bilde av seg selv, ser personen på det som er fint med<br />
seg selv, eller er det mer fokus på det personen ikke er fornøyd med?<br />
spør hun.<br />
– Mange av bildene som blir lagt ut på sosiale medier er i tillegg retusjert.<br />
Så jeg tror ikke vi blir fornøyde, og vi får ikke bedre psykisk helse,<br />
av å bruke sosiale medier.<br />
Lite «likes» sårer<br />
Stålesen tror heller det å hele tiden eksponere seg selv på sosiale medier<br />
gjør oss mer urolige ved at vi er «på» og tilgjengelige hele tiden.<br />
– Jeg har snakket med mange unge mennesker, og vet at hvis de ikke<br />
får aksept gjennom «likes» blir de lei seg. Jeg tror heller ikke det bare<br />
gjelder unge mennesker, det gjelder de voksne også, sier hun.<br />
Hun tror heller ikke at motreaksjonene til «det perfekte» på sosiale<br />
medier, som blant annet Ulrikke Falch og trenden «body positivity» står<br />
for, nødvendigvis er sunne:<br />
– Det ikke lenge siden jeg så en reportasje om Falch, og hun eksponerer<br />
jo kroppen sin veldig hun også. Det er en annen måte å få oppmerksomhet<br />
på, uten sminke og silikonpupper. Det kan godt være at Falch<br />
kan bidra til at noen, spesielt unge jenter, forstår hennes budskap om<br />
at det ikke er hvordan du ser ut som betyr noe – men heller hvordan du<br />
fremstår og hvordan du er som person. Men jeg tror det er viktigere å<br />
øke bevisstheten rundt at det du publiserer alltid vil ligge på nettet. Økt<br />
refleksjon omkring det vil være nyttig, sier hun, og legger til:<br />
– Det er viktig å ta innover seg at også jeg kan se bilder av meg selv og<br />
tenke; «oi, den rynken i panna vil jeg ikke ha der». Men i stedet for å<br />
se på det kan jeg se på alt det andre som er bra med bildet, og heller<br />
akseptere at det er vanlig å få rynker i den alderen jeg er i. Vi vil ikke<br />
eldes, vi vil være unge og freshe til vi er 80 år. Det er noe med hele kulturen<br />
vi lever i, avslutter Stålesen. <br />
22 generasjon selfie
Prosjekt selfie<br />
I <strong>2018</strong>, fem år etter at selfie ble årets nyord, er jeg fortsatt ubeskrivelig dårlig til å ta selfier (av bare meg selv, vel å merke). Kanskje er jeg født<br />
en generasjon for sent. Kanskje er jeg for prippen til å ta en «skamløs selfie» på bussen. Eller kanskje jeg rett og slett bare trenger litt mer<br />
trening. Jeg spurte Google om hjelp.<br />
Scienceofpeople.com hevder at selfien må være naturtro, flatterende og autentisk. Det skal visstnok være en enkel vitenskap.<br />
1. DET GYLNE SNITT<br />
Det gylne snitt er det mest visuelt<br />
tilfredsstillende punket på en<br />
gitt linje. Det banale fototrikset<br />
er ypperlig for bruk i en selfie.<br />
Ideen er da å plassere elementene<br />
i bildet, i dette tilfellet deg<br />
selv, i det gylne snitt – som veldig<br />
forenklet sagt er alt annet enn i<br />
midten (Google er din venn om<br />
det gylne snitt er ukjent).<br />
Dom: Funker bedre enn å ta en<br />
selfie rett forfra. Blir ikke så autentisk<br />
fordi bildet er oppstilt og<br />
smilet blir dermed heller ikke<br />
så ekte. Det var derimot enkelt<br />
å være komfortabel (i stua, vel<br />
å merke).<br />
2. KNIPS EN VANNSELFIE<br />
Det merkeligste tipset dreier<br />
seg om å ta en selfie i vann for å<br />
gjøre selfien mer unik og spennende.<br />
NB: pass på å ikke mist<br />
telefonen i vannet.<br />
Dom: I mangel på badekar, og<br />
grunnet lav utendørs badetemperatur<br />
og mobilforbud i<br />
svømmehallen, var dusjen det<br />
nærmeste jeg kom. Meget vanskelig<br />
å både ha øynene åpne,<br />
smile autentisk og se komfortabel<br />
ut. Vinkler, sjarm og å ta<br />
plass i bildet ble glemt (men<br />
jeg tar i hvert fall mer plass<br />
enn shampooen i bakgrunnen).<br />
Funker nok bedre i et vann enn<br />
i en dusj.<br />
3. vær original<br />
Linda Undrum tipser<br />
om at man bør være<br />
kreativ og ikke kopiere<br />
idealer. Hun oppfordrer<br />
derfor til å<br />
være mer original og<br />
kreativ i en selfie.<br />
Dom: Gøy (men ubehagelig<br />
pose). Her<br />
droppet jeg å tenke<br />
på vinkler og snitt,<br />
da det var nok å stå<br />
på hodet og holde<br />
kameraet i den andre<br />
hånden. Dette er<br />
kanskje det mest autentiske<br />
bildet, fordi<br />
latteren er ekte – dokumentert i en ekte selfie. For en bragd!<br />
4. poser med noe nytt<br />
Har du nye briller, ny hårsveis<br />
eller et nytt kjæledyr? Poser<br />
med det nye – og vis det frem<br />
i en selfie.<br />
Dom: Dette ligner jo på å ta en<br />
selfie med en annen person, så<br />
dette var ikke så kleint. Ikke så<br />
lett å ta plass med han her ved<br />
siden av, og heller ikke så lett<br />
å passe på riktige vinkler. Men<br />
autentisk? Kanskje litt – man<br />
ser i hvert fall den oppriktige<br />
misnøyen til hunden min.<br />
<strong>mai</strong> <strong>2018</strong> unikum nr 5 23
Gjelder kvalitet<br />
bare noen ved UiA?<br />
<strong>Unikum</strong> publiserte i April et innlegg av fagpolitisk ansvarlig i STA,<br />
Benedicte Nordlie, under overskriften “Når kvalitet bare gjelder<br />
noen”. Innlegget omhandler forsinket sensur og automatisk begrunnelse.<br />
Studentenes engasjement for bedre studier er viktig for UiA og<br />
viktig for deres egen fremtid! Innledningsvis vil vi derfor takke<br />
for engasjementet.<br />
Det er ingen uenighet mellom STA og universitetsledelsen om at<br />
studentene har krav på å få sin sensur innen fristen, som normalt<br />
er tre uker etter eksamensdato. Men overskriften på Benedicte<br />
Nordlies innlegg kan oppfattes som om forsinket sensur også har<br />
dårlig kvalitet. Vi har ingen indikasjoner på at dette stemmer.<br />
STA ønsker:<br />
1. Interne retningslinjer for innhold i begrunnelse<br />
2. Innføring av bot-system når sensuren er forsinket på instituttnivå<br />
3. Automatisk begrunnelse<br />
Interne retningslinjer for innhold i begrunnelse<br />
Universitets- og høyskoleloven gir følgende føringer for innholdet<br />
i begrunnelse: I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle<br />
prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen<br />
av kandidatens prestasjon. Begrunnelse gis muntlig eller<br />
skriftlig etter sensors valg.<br />
inn så sent på dagen at den først er tilgjengelig for studentene<br />
dagen etter fristen. Fristen for å levere sensur er nå satt til klokken<br />
12 den dagen fristen utløper, med sikte på at studentene skal<br />
få resultatene samme dag. Universitetsledelsen har tatt opp problemet<br />
med forsinket sensur med alle dekaner og fakultetsdirektører,<br />
og understreket deres ansvar for å bedre situasjonen.<br />
Automatisk begrunnelse<br />
Studentene har lenge ønsket automatisk begrunnelse for<br />
sensur. Saken har vært utredet og ble behandlet i universitetets<br />
studieutvalg i november 2016. Et flertall av medlemmene stemte<br />
mot at UiA skal innføre en ordning med automatisk begrunnelse.<br />
Det pågår imidlertid nå et arbeid ved Universitetet i Oslo med å utvikle<br />
en digital løsning for automatisk begrunnelse. Vi følger med<br />
på dette arbeidet, og vil vurdere pilotprosjekter når et digitalt verktøy<br />
er tilgjengelig.<br />
Disse tema og flere er viktige tema for universitetsledelsen som<br />
det er for studentene. Vi er takknemlig for de diskusjoner dere<br />
reiser og universitetsledelsen vil gjerne være tilgjengelig i slike<br />
diskusjoner. <br />
Astrid Birgitte Eggen<br />
Viserektor for utdanning, studiekvalitet og læringsmiljø<br />
Fra og med høsten 2017 er det innført krav om sensorveiledning<br />
ved alle eksamener ved UiA. Et slikt krav vil trolig bli innført nasjonalt,<br />
så her ligger UiA i forkant, og studentene har vært pådrivere<br />
for at denne ordningen ble innført. Universitetsledelsen har<br />
så langt vurdert at dette er det viktigste tiltaket for å sikre at sensorene<br />
vurderer det samme ved en gitt eksamen og at studenten<br />
skal få innsikt i hva som vurderes.<br />
Ved UiA har vi foreløpig ikke vurdert å utarbeide interne retningslinjer<br />
for begrunnelse, dels fordi loven i seg selv gir god veiledning<br />
om hva en begrunnelse skal inneholde, dels fordi retningslinjer<br />
som skal dekke alle emner, nødvendigvis må bli ganske generelle.<br />
Studiene våre er veldig forskjellige og det skal de fortsatt være. Vi<br />
vil få noe mer erfaring med bruken av sensorveiledninger før det<br />
evt. vurderes interne retningslinjer for begrunnelse.<br />
Innføring av bot-system når sensuren er forsinket<br />
To år på rad har vi gjort systematiske undersøkelser av forsinket<br />
sensur. Dette gir universitetsledelsen og fakultetene et godt grunnlag<br />
å styre etter. Ca. 80 % av all sensur ved eksamener som ble<br />
gjennomført ved UiA i 2017 forelå innen fristen eller dagen etter.<br />
Dette synes ikke ledelsen er tilfredsstillende! Noe sensur kommer<br />
KOMMENTAR<br />
24 Eksamen på UiA
Tekst: MIA WRIGHT | Foto: Privat<br />
<br />
For fem år siden startet Sofia Haugan (29) fra Oslo et prosjekt hun i utgangspunktet<br />
trodde skulle ta ett år. Hun ville se hennes far rusfri. Oppgaven ble langt mer krevende<br />
enn hva hun noensinne kunne forestille seg.<br />
Løftet familien ut<br />
av rusmarerittet<br />
april <strong>2018</strong> unikum nr 4 25
<strong>Unikum</strong> møtte Sofia på en café på Torget i Kristiansand. Hun er helt lik seg<br />
selv fra dokumentarfilmen som ble sluppet dagen før på Filmfestival ung.<br />
Smilet sitter påsmurt og praten går løst og raskt.<br />
Sofia og moren flyttet til hemmelig adresse når Sofia var 10 år gammel.<br />
Hennes første møte med faren etter at hun og moren flyttet bort var mens<br />
hun gikk på folkehøgskole.<br />
– Han ringte meg for å fortelle at farmoren min var død og spurte om jeg<br />
kunne kjøre han til begravelsen. Jeg måtte uansett dra i den så hvorfor ikke.<br />
Når faren til Sofia satte seg i bilen rakk han henne en Kiwipose med en<br />
bilstereo i. Det hadde nylig vært bursdagen til Sofia og dette var bursdagsgaven<br />
han hadde til henne.<br />
– Den var tydelig stjålet. Ledningene hang og slang. Dette var et av mange<br />
absurde øyeblikk med pappa. Men da vi kom til begravelsen så begynte jeg<br />
å tenke på alle disse minnene jeg hadde av ham: Han var jo en ressurssterk<br />
person i barndommen min, men nå kjente jeg han ikke igjen og jeg begynte<br />
å lure på hvem han var.<br />
Levere løsningen til verden<br />
Kontakten var litt frem og tilbake etter dette, og når Sofia skulle lage film<br />
som eksamensoppgave bestemte gruppen seg for at den filmen skulle<br />
handle om faren til Sofia. En kortfilm ble laget i løpet av de fem dagene han<br />
var ute av fengsel mellom 1. til 6 <strong>mai</strong> i 2013. Fristen for eksamensoppgaven<br />
var 10. <strong>mai</strong> og den ble tatt godt imot.<br />
– Den ble vist på litt festivaler og slikt, og hvis jeg kunne få til dette på noen<br />
dager, hva kunne jeg få til på et år? Litt naiv var jeg jo, for det tok fem år.<br />
Hun forteller at tanken var å finne ut hvorfor folk ruser seg, men at det var<br />
tøffere enn hun trodde.<br />
– Jeg tenkte at hvis jeg finner ut av hvorfor, så kan jeg levere en løsning til<br />
resten av verden. Det klarte jeg selvfølgelig ikke og jeg har sett at alt er mye<br />
mer komplekst enn hva jeg først trodde.<br />
Møtte lukkede dører<br />
Utgangspunktet hennes var aldri å gjøre dette som pårørende, men den<br />
rollen datt hun raskt inn i da hun selv følte at så mange dører i samfunnet<br />
var lukket for faren sin.<br />
– Da pappa kom ut av fengsel var det helt naturlig for meg at han skulle<br />
få hjelp, få en bolig for eksempel. Da han fortalte meg at det ikke var slik,<br />
trodde jeg ikke på ham. Jeg trodde med en gang at det var han som hadde<br />
sagt eller gjort noe galt. Jeg bestemte meg derfor for å bli med på NAVmøter.<br />
Det gikk raskt opp for meg at de hadde et helt annet forhold til meg<br />
enn de hadde til pappa. Pårørende-rollen kom helt naturlig etter det. Man<br />
må være ganske oppegående for å få til noe i dag.<br />
Hun forteller de måtte kjempe hardt for å få alt på plass og at hun ble redd<br />
for hva som ville skje om hun ikke ble med på møtene.<br />
– De hadde ikke troa på ham og de sa han hadde fått sjansen sin. Heldigvis<br />
ville de hjelpe meg, men jeg fikk ikke til alt med en gang. Alt var en kamp,<br />
og jeg ble satt i en kjempevanskelig situasjon hvor jeg konstant måtte være<br />
med for at de skulle hjelpe.<br />
Liker å ha kontrollen<br />
Hvordan har det vært å dele historien med verden?<br />
Sofia smiler og sier at det nesten er verre med intervjuer. Hun liker å ha<br />
kontroll over hva som blir delt. I intervjusituasjoner mister hun denne kontrollen.<br />
– På filmen hadde jeg full kontroll på hva som skulle være med og ikke. Og<br />
når man ser de tunge eller tøffe tingene så føles det som en styrke at jeg<br />
har tatt det med. Jeg kunne aldri ha gjort dette om ikke sluttresultatet var<br />
opp til meg.<br />
Røverdatter er hennes fortelling, men hun sier hun har valgt å holde ting<br />
såpass åpent at det er mulig for ulike personer å sette seg inn i situasjonene<br />
filmen presenterer. Selv om hun er glad den kan tolkes på flere måter kjenner<br />
hun seg litt sårbar når hun tenker på andres tolkninger.<br />
– Jeg vil jo så gjerne vise hvordan det er når en pårørende gjør jobben sin.<br />
Jeg har alltid hatt et godt støtteapparat rundt meg. En god familie, Blåkors,<br />
kjæresten min, og under filmingen hadde jeg også en kjempedyktig produsent.<br />
Det er viktig å si at selv med all hjelp hadde ikke jeg kunne gjort<br />
alt. Pappa var fulltidsjobben min, noe som ikke hadde gått hadde jeg jobbet<br />
med noe annet.<br />
En holdningskampanje<br />
Sofia har – med hjelp – jobbet med alle ting som skjer i filmen både før og<br />
under filmingen. På grunn av det har hun klart å holde hodet over vann.<br />
Det er ikke tilfelle for alle, og for Sofia var en av de viktigste visningen av<br />
filmen på Stortinget.<br />
– Det er dem jeg ville vise dette, vise at hvis en person er syk på en eller<br />
annen måte går det utover mange andre. Rus er klassifisert som en sykdom<br />
i Norge og da må vi bli flinkere til å forebygge alle former for sykdom.<br />
Sofia mener vi utsettes for en noe unyansert holdningskampanje om<br />
hvordan vi skal forholde oss til rusmisbrukere.<br />
– Samfunnet prøver å fortelle oss at de ikke er farlige folk og at de kan ha<br />
fine liv. Dette er jo ikke egentlig sant. Folk som ruser seg er ustabile. Jeg<br />
føler vi blir fortalt at vi ikke skal være redde for dem, men hvis dette var<br />
sant hadde vi ikke trengt å hjelpe. En ruset person har to forskjellige personligheter:<br />
Én på rus og én rusfri. Den rusfrie har ingenting med den på<br />
rus å gjøre. Det er som Dr. Jekyll og Mr. Hyde.<br />
Tørre å spørre og snakke om det<br />
Det er også viktig for Sofia at hun får vise til pårørende og andre mennesker<br />
at selv om hun har gått gjennom livet med en rusavhengig far, gjør<br />
ikke dette henne til et svakt menneske. Det har hun kanskje fått vist mest<br />
til unge mennesker.<br />
– Vi blir ofte sett på som ødelagte mennesker for hva vi har gått gjennom,<br />
men vi er sterke nok til å stå i det. Jeg skulle ønske vi hørte mer om det. Jeg<br />
viste filmen til noen konfirmanter og det var så godt å høre alt de tør å si<br />
og spørre om.<br />
Det var mange gode spørsmål og kommentarer som kom da filmen ble vist<br />
for unge mennesker. Da Sofia ble spurt av en konfirmant om hvordan man<br />
helst bør snakke om rus, var regissøren mer enn fornøyd med å få svare.<br />
– Som frivillig i BAR – Barn av Rus – og siden jeg har vært med i terapigrupper<br />
så vet jeg hvor godt det er å prate om ting, men det har alltid vært så<br />
vanskelig å snakke om rus med utenforstående. Det er som om de ikke vet<br />
hvordan de skal reagere. Så når konfirmanten kom bort og spurte ble jeg<br />
så glad. Vi må ha et løsere forhold til å snakke om slikt. Vi må kunne prate<br />
om alle typer hendelser i livet vårt uten at det trenger å bli ukomfortabelt.<br />
Sofia forteller videre at hun misliker når folk ikke vil dele problemer de har<br />
med henne fordi de tenker at hun har hatt det verre.<br />
– Vi må kunne dele historier og hendelser som skjer i livene våre uten å<br />
skulle tenkte på alt mulig rart. Det er slik vi skaffer oss nære venner.<br />
26 Eksamen på UiA
Jævla ærlige<br />
I dokumentarfilmen ser vi litt av hva faren til Sofia gjør når han er alene.<br />
Både på rus og rusfri. Det er flere humoristiske scener, men også noen<br />
sterke.<br />
– Det er over 100 timer med materiale. Jeg lo mye, noe av det er så absurd.<br />
Og det var en veldig fin måte å lære ham å kjenne. For ikke å snakke om<br />
en god måte å konfrontere ham på. Det var for eksempel flere ganger han<br />
sa han ikke hadde ruset seg, hvor filmen han ga meg viste noe helt annet.<br />
Sofia er veldig glad hun hadde dobbeltrollen. At hun kunne fylle ut datterog<br />
pårørende-rollen med at dette skulle være en dokumentarfilm og sannheten<br />
skulle frem. Hun ble tvunget til en slags aksept som ellers ikke hadde<br />
vært der om hun bare var datter.<br />
– Det er mange ganger i løpet av filmen jeg som datter ville gitt sosiale<br />
sanksjoner, kanskje mest fordi det er forventet at jeg skal sette grenser,<br />
men vi skulle jo være så jævlig ærlige og vise hvordan det var. Hadde jeg<br />
gitt han sanksjoner hadde han blitt mye mer uærlig. Den aksepten for de<br />
negative sidene gjorde veldig godt. Det gjorde det så mye lettere å få en<br />
bedre relasjon.<br />
Gode relasjoner<br />
Dokumentarfilmen er full av tøffe samtaler. Samtaler som selv alene i et<br />
rom med en terapeut hadde vært vanskelig å ha. Alt er ekte og Sofia sier at<br />
noen ganger så glemte hun rett og slett av det var et kamera der.<br />
– Det er jo kjæresten min som filmer mest. Han har blitt en del av familien<br />
så jeg tenkte ikke over det en gang. Og når jeg blir sint, som for eksempel i<br />
scenen når jeg prøver å få pappa med på rehab så var jeg så sint at jeg bare<br />
reagerte. Men det var tøffere i sofascenen. Da hadde vi jo lagt opp til at vi<br />
skulle prate og det var så tungt å komme dit. Vi fikk det bare ikke til.<br />
Heldigvis har Sofia mange å snakke med i livet sitt, så samtalene med faren<br />
var ikke så tunge som de kanskje hadde vært for andre. Problemet var at<br />
hun kjente på at faren ikke hadde den samme muligheten. For han var<br />
kanskje hun den eneste.<br />
- Pappa har ingen stabilitet i livet sitt. Ikke en trygg økonomi eller gode<br />
relasjoner. Jeg turte ikke pirke for mye. Jeg var redd for å gjøre vondt verre.<br />
Om jeg blir avvist av han eller andre så har jeg alltid noen å gå til. Det har<br />
ikke pappa.<br />
Ut på Piratebay<br />
FO – Fellesorganisasjonen som er fagforbundet for blant annet sosionomer<br />
og barnevernspedagoger har gitt et tilbud om gratis kinovisning av denne<br />
dokumentaren her på Sørlandet. Det syntes Sofia var kjempe flott.<br />
– Jeg vil jo at flest mulig skal se filmen, jeg får sikkert kjeft av produsenten<br />
min for å si dette, men hvis filmen hadde blitt lagt ut på PirateBay hadde<br />
det vært fint det. Det er viktig å få den ut. Selvfølgelig vil jeg ha et levebrød,<br />
men akkurat denne filmen er så viktig. Den burde være et gratistilbud for<br />
alle.<br />
Det har kommet flere tilbakemeldinger fra flere som kjenner seg igjen. Ofte<br />
fra folk som har prøvd å hjelpe de nærmeste i rusproblemer.<br />
– Det er jo ofte slik at folk kutter kontakten og folk får ofte kritikk for å bli<br />
og prøve å hjelpe. Vi lever i et samfunn som forteller oss at vi skal hjelpe<br />
hverandre, men vi skal passe så veldig godt på oss selv. Disse to går ikke<br />
alltid opp i opp. Og rus er kanskje den mest kontroversielle situasjonen.<br />
Glad det er over<br />
På slutten ser vi faren til Sofia og kjæresten si ha det fra rehab. Om de forblir<br />
rusfri er det vanskelig å vite, men så langt har det gått fint.<br />
– De ble i Rogaland ikke langt fra gården de ble rusfrie på. Jeg snakker med<br />
han 1-2 ganger i måneden og det ser ut som det går ganske greit. De har jo<br />
dessverre ikke noe å gjøre på dagene så jeg er egentlig veldig stolt av dem.<br />
Nå som filmingen er over er det ikke tid til å hjelpe faren på samme måte.<br />
Heldigvis har det blitt slik at når Sofia reiser på besøk nå får hun være<br />
datter på besøk.<br />
– På grunn av filmen hadde jeg tid til å gjøre alt. Og det er viktig å få frem<br />
at det hadde jeg ikke ellers. Nå har pappa heller ikke noen forventing om<br />
at jeg kan hjelpe så mye, men de har prøvd. Da har det vært veldig viktig å<br />
sette grenser.<br />
Er du glad det er over?<br />
– Ja. Det er jeg.<br />
Sofia har akkurat startet et nytt prosjekt med samme produsent i Indie<br />
Film, og er glad hun får fortsette å jobbe med det hun liker.<br />
– Jeg har lyst til å lage mer. Det er ikke så farlig om det er film, journalistikk,<br />
radio eller noe annet. <br />
Sofia Haugan<br />
<strong>mai</strong> <strong>2018</strong> unikum nr 5 27
<strong>Unikum</strong> anmelder<br />
festivalsommeren<br />
tekst: MAts s. Høimyr og Mia Wright<br />
Heimoverfestivalen (8-9. juni)<br />
Trivelig, liten festival med tilhold i Åmli.<br />
Åmli-gutten Jonas Alaska er en gjenganger på<br />
sørlandske kulturscener. Jim Stärk har i en<br />
årrekke servert festivaler med musikk du kan<br />
riste med rockefoten til, mens hans rake motsetning<br />
Kaja Gunnufsen lager nydelig, sjarmerende<br />
musikk som kan være veldig koselig å<br />
ta en kald øl til.<br />
På den lille festivalen er det musikalske programmet<br />
kort, men godt. De resterende artistene<br />
er Darlig West, Aiming for Enrike, Asjørn<br />
Ribe og Clutterbillies.<br />
Dette blir nok kjempekoselig for dem som<br />
ønsker en skikkelig norsk campingtur<br />
med livemusikk. Årets musikkprogram er<br />
dessverre ikke sterkt nok i kvalitet til å kunne<br />
konkurrere med andre nabofestivaler.<br />
Ravnedalen Live (21. juli)<br />
Dette er en dagsfestival som skjer i Ravnedalen<br />
i Kristiansand. Med Anne Kat Hærland som<br />
årets konferansier, får vi også noe å glede oss<br />
til mellom konsertinnslagene.<br />
Vazelina Bilopphøggers er countrybandet fra<br />
Toten. Kjent for flere låter, men også julekalenderen<br />
fra år 2000. Det er morsom musikk som<br />
passer for hele familien.<br />
Norway Rock (5-7 juli)<br />
Norges største rockefestival ligger i Kvinesdal, og byr på en ny runde med kjente og ikke fullt så<br />
kjente band.<br />
Nightwish, det finske metallbandet som så sine glansdager på starten av 2000-tallet, er ute på ny<br />
turné. Bandet er kjent for sin symfoniske metall, som tidvis når episke høyder på scenen. Status<br />
Quo produserer tidlig 70-tallsmusikk på sitt beste. Moro for alle å danse og rocke til. Mange av<br />
låtene er nok også noe de aller fleste kan, og det kan føre til full festivalstemning. Advarsel:<br />
Dette kan trekke rånere.<br />
Andre artister du kan se opptre er Turboneger, Avatar, Inglorious, Beast in Black Heartless,<br />
Ingenting, Playboys, Luxus Leverpostei og Big City. Mye godt, og noe rart. Er nok en festival for<br />
spesielt interesserte.<br />
Skral i fjor. Foto: Tobias Aasgarden<br />
Silya & The Sailors har melankolske country<br />
låter som er koselig å høre på. The Waterboys<br />
er keltisk folkrock. Andre band er Savage Rose<br />
og Dr. Hook.<br />
Denne lille dagsfestivalen kan være fin å få<br />
med seg, men er ikke et must.<br />
UiA-bandet Rossman på Cirkus Ravnedalen.<br />
28 råd til fattige studenter Foto: Ine Rossebø Kunudsen
Palmesus (6-7 Juli)<br />
Festivalen har i år 10 års-jubileum og har derfor lovet å slå på stortromma. De reklamerer seg som Skandinavias største beach party og har<br />
siden Quart-festivalens fall levert stappfulle konserter på Bystranda i Kristiansand.<br />
Trekkplasteret N*E*R*D vil kanskje virke noe utdatert for enkelte Palmesus-gåere, selv om frontfigur Pharell Williams har hatt noen meget<br />
suksesfulle år som soloartist. Velkjente låter er dessuten alltid moro på festival. Migos tror vi raskt kan få kjedelig-stempel, selv om de har<br />
mange kjente hip hop-låter. Ina Wroldsen er perfekt for konseptet Palmesus. Det samme kan sies om Julie Bergan, som vi ikke kan få nok av.<br />
For mange er det ingen Palmesus uten DJ-er. I år får vi selvfølgelig mer av det. Martin Garrix, Dj Snake, Don Diablo er bare noen av dem som<br />
skal spille. Dimitri Vegas & Like Mike er god party musikk, vi får lyst til å danse til låtene. Dimitri Vegas & Like Mike er også verdt å nevne.<br />
Dette kan nok bli en kjempefest du sent vil glemme. Festivalen passer nok ikke for alle. Det går i pop, electronica og generell partymusikk. Så<br />
om det ikke frister å hoppe rett opp og ned med en hånd i været vil nok andre festivaler friste mer.<br />
Måkeskrik (13-14 juli)<br />
Måkeskrik er en familiefestival som ligger i Bendiksbukta i Kristiansand. Her er det noe for<br />
alle – både i form av musikk og aktiviteter.<br />
Daniel Kvammen byr på rolig klinemusikk som passer utmerket om du vil ha med deg<br />
kjæresten på festival. Med sukkersøte sanger og egne klineversjoner på Spotify er nok dette<br />
den store kjærestekonserten.<br />
Skambankt har markert seg som et av de store norske rockebandene. Da de spilte på Kick<br />
i mars leverte de en fremragende konsert. Lite tyder på at det blir noe dårligere på Måkeskrik.<br />
Andre artister er Erlend Ropstad, Sibiir, Whales and this lake, I am K, The Dogs, Are<br />
You Having Fun Yet, Thea and The Wild og Korrupt.<br />
Dette er en gjennomført koselig festival med et variert norsk program å vise til.<br />
Palmesus i 2016. Foto: Aasmund Mjåland<br />
Skral (10-11 Juli)<br />
De omtaler seg selv som Norges koseligste festival og<br />
operer uten aldergrense på festivalområdet. Festivalen<br />
arrangeres i Groosbukta i Grimstad og har økt i popularitet<br />
gjennom sin korte levetid.<br />
Rag´N´ Bone Man er god avslappende stemningsmusikk,<br />
noe hypnotisk og vanskelig å ikke synge og<br />
vagge med lighter til.<br />
Astrid S er så feelgood-musikk som du kan få. Vi kan<br />
synge og danse til låtene vi har hørt både på radio<br />
og andre konserter den siste tiden. Andre band som<br />
kommer er blant annet Claptone, Kjartan Lauritzen, A<br />
Boogie wit da Hoddie, Arif + Unge Ferrari, Blackbear,<br />
Sarah Klang og Halie.<br />
Her er det musikk for enhver smak. Du kan danse,<br />
rocke eller bare sitte å lytte for deg selv. Noe kan bli<br />
litt heismusikk, men det kan fortsatt bli fest og moro.<br />
Reptile Youth under Måkeskrik i 2016. april Foto: <strong>2018</strong> Aasmund unikum Mjåland nr 4 29
Tilbudsguiden til et billigere og bedre studentliv<br />
aktiviteter<br />
mobil<br />
tannlege<br />
kjøreskoler<br />
museum<br />
Data<br />
Dans<br />
Kultur<br />
pizza<br />
frisør<br />
mat og drikke<br />
reise<br />
taxi<br />
Annonse
Book of Mormon<br />
Tekst: Mia Wright<br />
Hvis du bare skal se ett teaterstykke i <strong>2018</strong>, så er<br />
det ingen tvil om at det er dette. Book of Mormon er<br />
utrolig morsomt og en knallgod religiøs satire.<br />
UNIKUM DIGGER<br />
Det hele starter med ferdig utdannede mormoner som<br />
skal få utdelt byen og landet de skal dra til. En tydelig<br />
skuffet Eldste Price må ha med seg en overenergisk<br />
Eldste Cunningham for å konvertere folk i en landsby i<br />
Uganda. Musikalen har popkulturreferanser og situasjoner<br />
mange av oss kan kjenne oss litt igjen i – bare satt<br />
ekstremt på spissen. Det gjør at smilemusklene er støle<br />
dagen etterpå.<br />
Showet er på nynorsk, noe som gjør det litt ekstra sjarmerende.<br />
Sangene er fengende, og det er nesten så man<br />
synger med allerede halvveis inn i første låt. Sitatene fra<br />
musikalen, som er hengt opp både på innsiden av Kilden<br />
og som er å se overalt inne i programmet, er fraser jeg<br />
har lyst til å bruke hele tiden. ”Eg er dyvåt av frelse” er<br />
et godt eksempel.<br />
Book of Mormon hadde sin premiere på Broadway i 2011,<br />
og har siden det vunnet flere priser. Showet er laget av<br />
Matt Stone og Trey Parker, skaperne bak South Park.<br />
Stykket ble oversatt til norsk av forfatter og satiriker Are<br />
Kalvø i 2017. Nå har det endelig kommet til Kristiansand<br />
og er utvilsomt verdt turen. Book of Mormon hadde<br />
premiere allerede for en stund siden – 20. april – så det<br />
gjelder å skynde seg å få kjøpt billetter til de siste forestillingene<br />
før de blir utsolgt.<br />
En artig ting å få med seg er at mormoner faktisk deler ut<br />
eksemplarer av Mormons bok på utsiden av Kilden etter<br />
showet. All PR er god PR, sies det.<br />
Medvirkende: Frank Kjosås, Kristoffer Olsen, Annette<br />
Amelia Hoff Larsen, Jonas Fuglevik Urstad, Marvin Amoroso,<br />
Markus Bailey. <br />
Kristiansand<br />
ultur K<br />
kalender<br />
20.4 - 2.6 Book of Mormon Kilden<br />
10.5 Vin og vinyl Vaktbua<br />
12.5 Liliedugg Vaktbua<br />
18.5 Kjetil Husebø Vaktbua<br />
25.5 Tøm Tanken Østsia<br />
30.5 - 31.5 Romeo og Julie - Kulturskolen Kilden<br />
1.6 Eksamensfest på Kick Kick Scene<br />
2.6 – 4.6 Kvinnemonologene Teateret<br />
15.6-16.6 Fri Meg Kilden<br />
16.6 NEI Teateret<br />
22.6 Erik Faber med band Café Generalen<br />
29.6 Valkyrien Allstars Café Generalen<br />
6.7 Claudia Scott Café Generalen<br />
7.7 Jan Eggum Café Generalen<br />
11.7 Magnus Grønneberg Café Generalen (utsolgt)<br />
12.7 Bjørn Eidsvåg Café Generalen (utsolgt)<br />
13.7 Ole Paus Café Generalen<br />
14.7 VAMP Café Generalen<br />
27.7 Tønes Café Generalen<br />
28.7 Susie & The Spuds Café Generalen<br />
<strong>mai</strong> <strong>2018</strong> unikum nr 5 31
Tekst: Roger Holmen Larsen | illustrasjon Thea Gvalia<br />
Hva er informasjonen<br />
<br />
I midten av mars ble store deler av verdens befolkning sjokkert da de ble møtt av et unisont<br />
nyhetsbilde som rapporterte det som vi i dag kjenner som den store Facebook-skandalen.<br />
Innen kort tid ble det startet en offisiell etterforskning, #deletefacebook<br />
spredde seg på Twitter som ild i tørt gress, og Facebook mistet<br />
$80 milliarder av sin børsnoterte verdi. I lys av denne hendelsen vil<br />
jeg påstå at det kan være nyttig å stoppe opp et øyeblikk, og spørre<br />
seg selv – hva slags data blir samlet inn i vår digitale tidsalder, og er<br />
denne informasjonen egentlig verdt noe?<br />
De fleste av oss har sett bilder eller video av Mark Zuckerberg som<br />
svetter foran det amerikanske senatet idet han blir grillet om hvordan<br />
han kunne la personopplysningene til 87 millioner mennesker havne<br />
i feil hender. De færreste derimot har en fullstendig og klar oversikt<br />
om hvordan han egentlig havnet i denne situasjonen, til tross for den<br />
brede nyhetsdekningen. La oss ta en nærmere titt.<br />
I 2014 dukket det opp en applikasjon med navnet «this is your digital<br />
life». Appen virket uskyldig nok i seg selv, og opererte med konseptet<br />
om at folk som var villige til å ta den i bruk, og gjennomføre testen<br />
som den inneholdt, ville motta et mindre beløp i kompensasjon. Til<br />
gjengjeld fikk opphaveren bruksrett på dataen som ble samlet inn.<br />
Jeg må innrømme at det er vanskelig å forestille seg at noe så lite som<br />
en personlighetstest på Facebook hadde evnen til å skape et såpass<br />
stort spetakkel. Eller det var vanskelig frem til jeg leste at dette ikke<br />
var en hvilken som helst test, ei heller en hvilken som helst app.<br />
Ifølge New York Times ble appen skapt av en psykologiprofessor ved<br />
Cambridge Universitet, Aleksandr Kogan. Gravejournalistene deres<br />
har kommet frem til at han lagde den på oppdrag fra Cambridge Analytica,<br />
hvorpå han ble betalt 800.000 pund for arbeidet. Formålet<br />
var å hente inn nok relevant data fra brukerne til å kunne opprette<br />
en psykografisk database som Analytica kunne plassere i produktporteføljen<br />
sin. For de av oss med bakgrunn i markedsføring, så er<br />
vi kjent med psykografisk kartlegging som en segmenteringsteknikk,<br />
hvorav individer kategoriseres med utgangspunkt i deres person-<br />
32 Informasjon og teknologi
din verdt?<br />
KOMMENTAR<br />
lighetstrekk, livsstil, holdninger og personlige verdier. Det kan være<br />
noe utfordrende å benytte psykografi som grunnlag for markedssegmentering,<br />
mye grunnet de mange underkategoriene man må ta i<br />
bruk for å få nøyaktige profiler. Dersom du lykkes derimot så oppstår<br />
muligheten for å kunne tilfredsstille massenes behov med pinlig<br />
nøyaktighet. Dette er produktet som Cambridge Analytica tilbyr<br />
klientene sine; snarveien til suksess. For hundre år siden kjøpte vi<br />
det som var tilgjengelig bak skranken, i dag er butikkhyllene strategisk<br />
stablet til randen med alle våre foretrukne varer og ikke noe<br />
annet. Er dette egentlig så galt? Økt kundekjennskap har resultert i<br />
en forenklet hverdag for både forbruker så vel som tilbyder, om du<br />
ser bort ifra den bitre realiseringen av at fri vilje er en illusjon, ettersom<br />
at den nye maktrelasjonen bygger seg på nettopp det å vite hva<br />
kunden ønsker seg før han faktisk realiserer det selv. Med litt fantasi<br />
er det ikke umulig å forestille seg en nær fremtid hvor psykografiske<br />
undersøkelser blir gjennomført på et såpass detaljert nivå at de store<br />
selskapene vet nøyaktig hva som vil ligge oppi handleposen din på<br />
vei hjem fra butikken, selv lenge før du i det hele tatt har vurdert å<br />
dra på handletur.<br />
Det er her Facebook-skandalen virkelig har fortjent den skandaløse<br />
omtalelsen som den mottar i mediene, og det er to nøkkelelementer<br />
i den forståelsen. For det første har vi det grunnleggende prinsippet<br />
som omtaler individets personvern, som innvilger innehaveren<br />
retten til privatliv og hvorvidt ens personopplysninger skal deles<br />
eller forbli i egen besittelse. Til tross for at den beryktede appen<br />
samlet inn personopplysninger fra 87 millioner mennesker, så var<br />
det kun 270.000 mennesker som deltok i undersøkelsen. For det<br />
andre, så spiller det en stor rolle hva den innsamlede informasjonen<br />
faktisk benyttes til, spesielt når det ikke er innforstått av den utnyttede<br />
parten. Intim kundekunnskap har som sagt evnen til å forenkle<br />
vår hverdag så vel som å gjøre den bedre på flere måter, men det er<br />
ikke alltid formålet, og det var heller ikke tilfelle her.<br />
En effektiv og enkel vurdering av hvorvidt personopplysningene våre<br />
har en iboende verdi som ressurskapital kan best gjøres ved å vurdere<br />
dem opp mot hva de faktisk benyttes til. I dette tilfelle så vil vi se<br />
på hva Cambridge Analytica brukte analyseresultatene til. Etterforskningen<br />
som er foretatt i denne saken, da hovedsakelig av de ledende<br />
journalistiske aktørene, viser at forskningen ble benyttet ved flere<br />
større hendelser, hvorav de to nevneverdige vil være kampanjen som<br />
sto bak Brexit-forslaget, og deretter av Donald Trump under presidentvalget<br />
i 2016. Spesielt relevant i dette tilfellet er at 70 millioner<br />
av de innsamlede profilene var geografisk plassert i USA, og man vil<br />
derfor kunne anta, i hvert fall til en viss grad, at det spilte en relativt<br />
stor rolle i valgets utfall. Til støtte for dette utsagnet er det faktum at<br />
Trump selv har innrømmet at uttrykket «drain the swamp», som han<br />
har benyttet seg av flere ganger i offentlige taler, var anbefalt av Cambridge<br />
Analytica. Til Trumps store overraskelse ble uttrykket møtt<br />
med jubel og hyllesten ble større jo oftere han gjentok det. Alexander<br />
Nix, tidligere toppsjef i Analytica, har selv uttalt at Trumps seier ikke<br />
ville vært mulig uten deres bidrag.<br />
Også utenfor vesten kan vi observere den økende verdien av personopplysninger,<br />
spesielt i de områder der personvern ikke er en av<br />
individets iboende rettigheter. Kina har i de siste årene hatt en markant<br />
økning av positive resultater vedrørende deres satsing på kunstig<br />
intelligens, og spås av mange til å bli den ledende autoriteten på<br />
dette området. Dette vil av mange tolkes å være grunnet deres manglende<br />
personvernlover, ettersom at all digital aktivitet kan og blir<br />
benyttet som datagrunnlag for videre utvikling av systemene deres.<br />
Dette kan blant annet eksemplifiseres med det faktum at tidligere i<br />
april så ble en kinesisk kriminell identifisert av smarte overvåkningskameraer<br />
i et konsertområde med over 60.000 deltakere. Nok en<br />
gang så må vi spørre oss selv, hva er informasjonen vår verdt? I det<br />
lille så kan det måles til et salg eller to, men med de rette verktøyene,<br />
den rette kompetansen, så er den verdt mye, mye mer. Kanskje til og<br />
med et presidentvalg. <br />
<strong>mai</strong> <strong>2018</strong> unikum nr 5 33
Dagen jeg ikke oppnådde<br />
zen<br />
<br />
Jeg holder det jeg lover, men noen ganger burde jeg vente med å si ja til jeg vet hva jeg sier ja til.<br />
Tekst: Odd Magne Vatne | Foto: Sofie Klit<br />
Dansk er et morsomt språk. Det var en kjølig oktoberdag i 2017.<br />
Etter en heller tung time med ex. fac., snur min danske venninne<br />
seg til meg og spør «Har du lyst til å bli med på Joker en gang?».<br />
Omstendighetene tatt i betraktning er jeg i godt humør, og har ikke<br />
noe særlig mot vår alles kjære «helt i nærheten»-butikkjede, så jeg<br />
svarer «Ja det kan vi godt.» Hun ser forbauset ut. «Virkelig?!» Uten å<br />
tenke noe videre over reaksjonen, bekrefter jeg med et ja. «Okay, så<br />
er det en avtale!» Vi tar hverandre i hånden på det, som om vi nettopp<br />
hadde inngått en forretningsavtale, eller forseglet en ubrytelig<br />
pakt. Jeg begynner å fundere på hvorfor det ble gjort en så stor greie<br />
ut av en tur til Joker. Greit nok, så billig er det da ikke, men… Så slår<br />
det meg: Joker og yoga høres mistenkelig likt ut på dansk.<br />
Minner fra videregående<br />
Så der var jeg da, nesten 6 måneder senere, klar for en prøvetime.<br />
Jeg er en mann av mitt ord, men det betyr ikke at jeg hadde noe<br />
hastverk med å komme meg på yoga. Forrige gang jeg deltok i noen<br />
slags yoga-lignende aktivitet var i gymtimene på videregående, for<br />
over 3 år siden. Det reflektertes for øvrig i treningstøyet mitt, som<br />
besto av utslitte og altfor store svarte bukser og en rød treningsskjorte<br />
(med samme størrelsesproblem) fra fordums svetteprosjekter.<br />
Jeg var en smålubben gutt som likte å gå med tøy som reflekterte<br />
det i 2014, men jeg har liksom bare krympet siden da. Hadde jeg<br />
hatt med noen aluminiumstenger kunne jeg sikkert slått opp telt og<br />
flyttet inn i disse buksene.<br />
Det er tydelig at MC-Hammer-bukser ikke er på moten lengre. Jeg<br />
ser et hav av yoga-tights foran meg der jeg legger ned matta på bakerste<br />
rad, lengst mulig vekk fra flinkisene man ofte forbinder med<br />
første rad. Kvinner i alle aldre, og til og med noen jevnaldrende<br />
menn hadde møtt opp for å… Gjøre hva enn man gjør på yoga. Yogaminnene<br />
fra kroppsøving på videregående er ikke omfattende,<br />
men jeg husker masse pusting, strekking og ligging.<br />
Store ord fra Barack Obama<br />
Man hører det ofte via jungeltelegrafen: - Yoga reduserer stress,<br />
øker energinivået ditt, øker konsentrasjonen din, hjelper med fleksibilitet,<br />
styrke, positur, vekttap, blodsirkulasjon, og gjør deg rett og<br />
slett lykkeligere. Men har det noe for seg? Den anerkjente fagfellevurderte<br />
helsesiden netdoctor.co.uk mener det, og tilføyer at yoga<br />
også får deg til å puste bedre og leve lengre ved å minske sjansen for<br />
hjertesykdom. Barack Obama viste forøvrig også sin støtte til praksisen<br />
i en tale fra 2011, hvor han blant annet fortalte om hvordan<br />
yoga «har blitt et universelt språk for spirituell trening i USA på<br />
tross av religion og kultur. Hver dag trener millioner av mennesker<br />
yoga for å forbedre deres helse og trivsel». Store ord om en stor<br />
indisk importvare.<br />
Opplevde jeg noen av disse effektene, eller hadde min indre kritiske<br />
stemme som fortalte meg at yoga var noe new age hippie-dippy laoss-sitte-rundt-et-bål-og-røyke-gress-mens-vi-synger-kumbaja<br />
pølsevev<br />
rett? Vel…<br />
Pusteøvelser og sørasiatisk hymnesang<br />
Timen startet, og forventingene mine ble umiddelbart innfridd da<br />
det var pusteøvelser som åpnet showet. Tankene min flakket frem og<br />
tilbake mellom alt og ingenting: Bacheloroppgaven jeg måtte skrive,<br />
den kommende jobbhelga, validiteten bak det jeg holdt på med, hva<br />
jeg skulle spise til middag i morgen. Alt dette samtidig som ei jovial<br />
kristiansandsk dame maste om hvordan jeg skulle puste. Legg deg<br />
ned, snu deg til høyre, pust dypt inn, sakte ut, snu deg til venstre,<br />
gjenta. Ta det helt med ro og i eget tempo. Tankeracet mitt akkompagnertes<br />
selvfølgelig av et soundtrack som jeg ikke kan beskrive<br />
som noe annet enn fjellyder med et hint av sørasiatisk hymnesang.<br />
Jeg fant det første kvarterets pusteøvelser lite hjelpsomme. Det var<br />
litt som når man ikke får sovnet fordi man har blitt bevisst på at<br />
34 yoga for en nybegynner
man sliter med å sovne – jeg kunne da ikke puste rolig når det var<br />
forventninger om at jeg skulle puste rolig?! Men så skjedde det noe.<br />
Fabrikkarbeidermodus<br />
Vi begynte med forskjellige stillinger, litt godt gammeldags fysisk<br />
arbeid. I begynnelsen sleit jeg med å følge med på instruksjonene<br />
og innta stillingene, men heldigvis er man omringet av menneskelige<br />
bruksanvisninger i situasjoner som dette, så det var aldri<br />
verre enn å gjøre litt kjapp research når jeg ble i tvil om hvilket<br />
ledd som skulle hvor. Instruktøren rettet på meg et par ganger da<br />
jeg blandet høyre og venstre, men etter det kom jeg inn i en slags<br />
sone. Du vet den autopilotliknende fabrikkarbeidermodusen man<br />
går inn i når man gjør fysisk arbeid som ikke krever særlig mental<br />
tilstedeværelse, som å pakke julegaver eller stable vedkubber? Der<br />
var jeg.<br />
Skal innrømme at det knakk litt i ledd og ben i løpet av prosessen,<br />
og jeg holdt på å ramle et par ganger, men alt ga på sett og vis mer<br />
mening. Et kne der, en albue her, en arm der, og plutselig sitter<br />
man der som ei kringle. Ei kringle på et brett med om lag 20 andre<br />
kringler. Men akkurat som ei kringle følte man at man var nok på<br />
egenhånd; man trengte ikke å lene seg på andre kringler for å være<br />
fullendt der man bøyde og tøyde. Den komplette stillheten<br />
i rommet brakte med seg en slags umiddelbar<br />
respekt for hva som foregikk, og fra første<br />
stund instruktøren slo på sin<br />
jukebox med diverse<br />
naturlyder hadde<br />
ingen i rommet<br />
ytret et ord.<br />
Zen og telekinetiske evner<br />
Da timen nærmet seg slutten var det på tide med en avsluttende<br />
pusteøvelse, i samme stil som den første. Men denne gangen var jeg<br />
helt med. Da instruktøren fortalte meg at jeg gikk gjennom en skog,<br />
var jeg faktisk inne i den skogen. Fuglene kvitret, bladene raslet<br />
forsiktig i trærne. Eksamen? Hva er det for noe?<br />
Før jeg visste ordet av det hadde jeg kringlet meg gjennom en time<br />
med yoga.<br />
Til tross for at det ikke var særlig slitsomme øvelser vi holdt på<br />
med, hadde kroppen min blitt til en deilig gelé da jeg ble fortalt<br />
at det var på tide å komme tilbake til virkeligheten. Jeg<br />
var tilbake på Spicheren i min enorme treningsskjorte.<br />
Enn så tåpelig som det høres ut, har jeg faktisk ikke vært<br />
så avslappet, både mentalt og fysisk på lenge.<br />
Gjorde warrior-stillingen meg til en kriger? Kom jeg mer<br />
i kontakt med naturen ved hjelp av treet? Fant jeg mitt<br />
indre barn takket være barnestillingen? Blir det fast<br />
Spicheren-medlemskap fra nå av? Oppnådde jeg zen?<br />
Fikk jeg telekinetiske evner og forsto mer om både den<br />
indre og den ytre verden vi lever i?<br />
Nei, men det var ærlig talt en ganske deilig opplevelse.<br />
Gjerrigknarken inni meg rister på hodet når jeg sitter og<br />
ser på Spicherens medlemskappriser, men det at jeg ser<br />
på dem i det hele tatt signaliserer en klar holdningsendring.<br />
Yoga anbefales varmt i disse tunge eksamenstider.<br />
<br />
<strong>mai</strong> <strong>2018</strong> unikum nr 5 35
Besides the regular cleaning agents, Hvitstein recommends investing in a few other items:<br />
For the bath room, use a miracle sponge like «Magic svamp» from Europris or «Stain eraser» from Clas Ohlson.<br />
For cleaning the oven, use a cheap paint scraper than can be bought at a paint store.<br />
Micro fibre cloths can be bought most places, use the cloths dry for dusting and wet for cleaning.<br />
– It’s not an exam, but<br />
36 Cleaning exam
Text and photo: Sofie Klit<br />
Moving out soon? Then you’re most likely also expected to be<br />
cleaning your place soon. SiAs’ housekeeper in Kristiansand gives<br />
you her best tips and tricks for cleaning the apartment before you<br />
move out.<br />
Lis Hvitstein (62) is the housekeeper for SiA in Kristiansand. She is among other things responsible for<br />
checking the cleaning when people move out of SiAs’ student accommodation. In Kristiansand around<br />
500 of SiAs’ student accommodations will get a new inhabitant during the summer, which makes it the<br />
high season for students moving. SiA is known for being very thorough in their control of the cleaning on<br />
departure. When I mention this to Hvitstein, she nods.<br />
– As you might imagine, it’s not always fun to be strict about the cleaning. We know that it can be stressful<br />
for students to move, but we also have to think about the next student that will be moving in. That next<br />
person moving in shouldn’t feel like the first thing that has to be done is cleaning. But generally, the students<br />
are good at cleaning, they really are.<br />
Think ahead and save money<br />
– What is your best tip for the students?<br />
– A lot of people asks us if we have any tips for them when they move out – and we do. But the easiest<br />
thing for them would have been to ask us back when they moved in. If you do the cleaning regularly, then<br />
it won’t be a huge task when you’re moving out.<br />
Hvitstein also encourages the students to go onto SiAs’ website. There you will find to do lists for both the<br />
weekly cleaning and the cleaning on departure.<br />
– It might not be the most exciting thing to read, but it’s useful.<br />
One of the biggest challenges for students moving out, is that they underestimate how long it takes to<br />
move out and clean, says Hvitstein. She recommends that you start to think about it a month before<br />
moving out. Check your freezer, maybe it’s filled with food and you can save some money by emptying it<br />
during the last weeks? If there’s something you don’t want to keep, should you throw it out or could it be<br />
useful for someone else if you left it in one of SiAs’ swap rooms? Hvitstein recommends scheduling at least<br />
an entire day for cleaning and to make time for a doublecheck at the end of the day.<br />
– Just start from one end of the room and walk your way through it all. Often, you’ll notice that you forgot<br />
to clean something. Course it’s not an exam, but you would still like to pass, she says and smiles.<br />
Make time for a cup of coffee<br />
If you live in a SiA apartment and you can’t bother with cleaning the entire place, then you have the<br />
option of paying for cleaning on departure. Or if you’d like to save some money, you could split the cleaning<br />
between yourself and SiA. You could clean the bedroom and the hallway yourself and then leave the<br />
bathroom and the kitchen for the cleaning company. Course that’s what takes a long time to clean, adds<br />
Hvitstein. Maybe your friends are moving too. Wouldn’t it be nice to have time to grab a cup of coffee<br />
together and say goodbye, asks Hvitstein.<br />
– How good are you at cleaning at home?<br />
– At home I’m probably not a super cleaner. After an entire day at work where I’ve been checking the<br />
cleaning, it’s not that exciting to clean when I get home. But for me, cleaning is about the results. And I<br />
still want the results even though I might not always want to do the work. <br />
you would still like to pass<br />
<strong>mai</strong> <strong>2018</strong> unikum nr 5 37
Tekst: Bastian Wiik | Foto: Matias Smørvik<br />
Swap deg til et bedre studentliv<br />
Har du for mye materielle eiendeler eller mangler dur grunnleggende<br />
redskaper til kjøkkenet?<br />
SiA sine studentboliger har gjenbruksrom der beboerne med nøkkelbrikke<br />
kan donere til felleskapet eller finne skatter. Spesielt i slutten av<br />
studieåret kan disse rommene inneholde mye variert.<br />
SiA har gjenbruksrom på flere bygg. Her kan du sette igjen ting du tror<br />
andre beboere kan ha nytte av. Naturlig å sette igjen er blant annet kjøkkenutstyr.<br />
SiA ønsker ikke tekstiler i gjenbruksrommet. Tingene må<br />
være hele og i god stand.<br />
Grimstad<br />
• Jon Lilletunsvei 21 - tilgang for beboere i Jon Lilletunsvei 15, 17, 19, 21, 23<br />
• Jon Lilletunsvei 2B - tilgang for beboere i Jon Lilletunsvei 2 A og 2 B<br />
• Tønnevoldsgate 26<br />
Kristiansand<br />
• Kristian IV’s gate 101<br />
• Kaserneveien 11 - tilgang for beboere i Kaserneveien 8-36<br />
• Marviksveien 98<br />
• Kongsgaard Allé 7<br />
• Oblt. Omdalsvei 21-75<br />
• St. Olavs vei<br />
<br />
Masse god karma til den som legger igjen dette:<br />
Pensumbøker – For lat til å selge bøkene brukt? Etterlat gjerne med<br />
jukselapper og notater. Du redder kanskje karakterene eller økonomien<br />
til en kamerat.<br />
Vaffeljern – Lavt på prioriteringslisten for et trangt budsjett. Ufattelig<br />
god stemning. Husk å vaske først. Andres fett er ikke fett.<br />
Store gryter – Gjør det lettere å arrangere større sosiale sammenkomster<br />
i bøttekotthybelen enn bare deg og mamma. Blir ikke kibbutz<br />
uten kokekar.<br />
Oppbevaringsbokser – Til å lagre alle t-skjortene du ikke tør bruke<br />
med Che, Mao og Thomas Sankara. Privat eierskap i organiserte ryddige<br />
former foreløpig.<br />
<br />
Det er en spesiell plass i helvete for den som etterlater seg dette:<br />
Ødelagte møbler – Fellesarealer er ikke et siste hvilested for stolen du<br />
tok ut din frustrasjon på. Sankthansbålet i hjembygden?<br />
Brukte klær / sengetøy – Det er ingen i blokken som har samme størrelse<br />
og smak som deg. Den grønne klesinnsamlingsboksen er din eneste<br />
venn.<br />
Upålitelig elektronikk – Kapitalismens onder, der elektronikk er<br />
laget for å feile, betyr ikke at du også kan feile dine medborgere. Kun kulakker<br />
setter igjen en kaputt printer.<br />
Husmorpornografiske bøker – Petit bourgeoisie på sitt verste. Nei<br />
til «Sønnavind 39: forbuden frukt». Ja til «Erobringen av brødet» av Pjotr<br />
Kropotkin. <br />
38 Swaproom
Chocolate chip cookies<br />
<br />
Til 30<br />
kjeks trenger du:<br />
4 dl brunt sukker<br />
4 dl hvitt sukker<br />
4 dl romtemperert smør<br />
3 egg<br />
1 ss vaniljeekstrakt<br />
10 dl mel<br />
2 ts bakepulver<br />
1 ts kardemomme<br />
1 ts kanel<br />
400 gram sjokolade (her kan<br />
du bruke både lys og mørk<br />
eller en blanding. Du kan<br />
også bruke mer enn 400<br />
gram om du vil).<br />
Silkemyke "gooey" kjeks er en ekstra godbit i<br />
eksamenstiden.<br />
Jeg brukte en kjøkkenmaskin, men har du ikke det kan du også bruke en metallvisp.<br />
tekst og foto: Mia Wright<br />
1. Bland siktet brunt og hvitt sukker med smøret til det er kremet.<br />
2. Bland inn ett og ett egg før du tilsetter vanilje, kanel og kardemomme.<br />
3. Sikt melet og bakepulveret og tilsett litt og litt til blandingen.<br />
4. Så tilsetter du sjokoladebitene med en sleiv eller slikkepott. Du kan også bruke nøtter eller tørket frukt om du vil.<br />
Lag baller på størrelse med små golfballer og sett dem på et fat i kjøleskapet.<br />
Husk å lage ballene før du setter dem i kjøleskapet, hvis ikke blir deigen for hard til å gjøre noe med. Kjeksene blir mye bedre<br />
om de får stå i kjøleskapet et døgn før steking. Du kan selvfølgelig lage dem med en gang også, men da blir steketiden noe kortere,<br />
så pass på. De skal være helt myke med bare en litt sprø kant når du tar dem ut av ovnen. De stivner mer når de kjøler.<br />
Bak på 190 grader i 13 minutter<br />
Ustekte kjeks kan også ligge opptil en måned i fryseren, så du bare kan ta ut så mange du vil ha senere og spise nystekte kjeks.<br />
Da blir steketiden 15-17 minutter. <br />
<strong>mai</strong> <strong>2018</strong> unikum nr 5 39