Patetra #4 - 2018

More documents

Recommendations

Info

BENSKJØRHET & RMS Temakveld i LARS Øst/Oslo LARS om benskjørhet. Tekst: Thomas Ulven Foto: Joakim Taaje Er du lammet etter en ryggmargsskade er du med all sannsynlighet også benskjør. Og de aller fleste av oss har opplevd og vil oppleve brudd i bena, hoften, ribben, og ryggvirvel etter fall, brå bevegelser eller annen belastning. LARS Øst / Oslo avholdt den 7. november derfor temakveld på Studio 99 for å informere om tilstanden, dagens rutiner ved Sunnaas sykehus, preventive tiltak og risikofaktorer. Videre ønsket vi å få høre om forebyggende medikamentell behandling av kalsium-tapet i knokler. Innledende foredragsholder var overlege Thomas Glott ved Sunnaas sykehus. Deretter fulgte overlege/professor Erik Fink Eriksen ved Aker sykehus (avdeling for endokrinologi, overvekt og forebyggende medisin). Han presenterte ulike former for medikamentell behandling for å forebygge brudd med fokus på RMS. De litt over 20 fremmøtte fikk god anledning til å stille spørsmål og utveksle erfaringer underveis. Mot slutten gikk møtet over i en interessant og munter toveis-dialog mellom deltagerne, Erik og Thomas. Generelt om benskjørhet og RMS Ved benskjørhet er knokkelstyrken din nedsatt pga. tap av kalsium, og det fører til en økt risiko for benbrudd i situasjoner hvor det normalt ikke ville skje, f.eks. et lite fall eller slag – et såkalt lavenergibrudd. Ryggmargsskadde er ekstra utsatt for benskjørhet, eller osteoporose, siden lammelsen gjør at kroppens bærende knokler ikke får den naturlige belastningen eller aktiviteten. Kalsium-tapet i knokkelstrukturen er særlig dramatisk umiddelbart etter en skade. Her spiller både sterkt nedsatt aktivitet i sengeleie og rullestol, og en brått opphørt aktivitet i knoklenes nervestruktur nedenfor skadestedet inn. Paradoksalt nok ser det ut til at para'er er mer utsatt – muligens fordi tetra'er ikke er like fysisk aktive? 22 pa tetra | 4/<strong>2018</strong>
Samtidig har Norge verdensrekord i andelen av befolkningen med benskjørhet. Det er ikke rart det kan bli noen benbrudd på oss. Status på Sunnaas På Sunnaas inngår "benhelse" i RMS-programmet ved primærrehabilitering, og det er særlig fokus på at pasientene raskest mulig aktiviseres og kommer seg ut av sengen. Det legges også vekt på informasjon om grunnleggende tiltak, som tilstrekkelig og riktig ernæring (vitamin D), forsiktighet ved medisiner som påvirker benstrukturen, og å unngå røyking og alkohol. Men det er ikke etablert standardiserte rutiner for oppfølging etter utskriving og ved senere oppfølging. Programmet er imidlertid under revisjon, så det er mulig dette blir styrket. La oss håpe det og følge med! holde i 2-4 år. Dette følges opp med årlig kontroll og måling av benstrukturen. Etter et visst fall i nivåene, kan det gis en ny injeksjon med tilsvarende langvarig virkning. For ryggmargsskadde vil det ha størst effekt om kalsiumtapet etter en skade bremses før det virkelig blir vesentlig redusert. Bisfosfonater vil i langt lavere grad gjenoppbygge allerede tapt knokkelstruktur. Fra miljøet som ikke er enige med Erik om rutinemessig bruk av bisfosfonater allerede i primærrehabilitering, er det først og fremst advart mot risiko for bivirkninger ved lang tids bruk, og det etterlyses mer forskning. Det reises imidlertid mindre spørsmål ved effekten. Det er heller ingen rutine for å forskrive medikamenter for bremsing av det stadige bentapet eller forebygging av brudd. Men til de som måtte ha dårlig samvittighet for ikke å bruke timevis på ståtrening i løpet av uken, kunne Thomas i hvert fall berolige med at slik ståtrening ikke har effekt etter flere år med lammelser. Forebyggende behandling med bisfosfonater Erik bekreftet mye av Thomas' gjennomgang, og gikk så over til å presentere ulike former for medikamentell forebyggende behandling. Her anbefalte han bruk av bisfosfonater så tidlig som mulig etter en skade for å bevare mest mulig av opprinnelig knokkelstruktur. Han understreket at dette er et kontroversielt standpunkt, ikke alle leger innenfor RMS-miljøet er enige. Han var også åpen på at han har vært delaktig i utviklingen av bisfosfonater for denne bruken. I benvevet foregår en konstant nedbrytning og oppbygging av vev livet gjennom. Celletypen osteoklaster bryter ned benvevet, mens celletypen osteoblaster bygger opp benvevet. Denne prosessen kalles remodellering. Hos barn er oppbyggingen og nydannelsen større enn nedbrytningen, og resultatet blir økt benmasse. Ved 20-30 års alderen er benmassen på topp, for deretter å holde seg stabil i 10-20 år. Fra 40-årsalderen avtar den i den vanlige befolkning med 0,5-1% årlig. Bisfosfonatene binder seg fast til overflaten på benvevet og hemmer aktiviteten av osteoklastene. Dermed motvirkes den normale nedbrytningen av benvevet, og den oppbyggende funksjonen til osteoblastene kan fortsette. Bisfosfonater er i dag førstevalgsbehandlingen av etablert benskjørhet hos både kvinner og menn. Det finnes flere medikamenter i gruppen, fra svært dyre til ganske så rimelige. De virker på forskjellig måte og med ulike effekter. Erik Fink Eriksen benytter først og fremst Aclasta, som er et reseptbelagt, men rimelig bisfosfonat. Pasientene injiseres med 5 mg som i utgangspunktet vil Vi skal ikke her gå i nærmere detalj om denne behandlingen, men vil anbefale at du, om du er interessert, tar dette opp med din fastlege slik at du kan få en henvisning til utredning ved en avdeling som utfører slik behandling. Vi i styret vil også nevne at vi ser at LARS kan spille en rolle for å støtte opp under mer forskning om temaet. Det er neppe tvil om at Sunnaas ikke vil gjøre store endringer for å innføre bruk av bisfosfonater før videre forskning bekrefter effektene – og at bivirkninger for RMS-gruppen er neglisjerbare eller mindre vesentlige. Nye lokaler i Studio 99 Styret, spesielt ved leder Marianne Graham Hjelmen, har som kjent vært delaktig i å etablere Studio 99 på Aker sykehus. Selv om senteret primært er ment som et treningsstudio for blant andre ryggmargsskadde, lar det seg også benytte til temakvelder. Vi opplevde lokalet som godt egnet og tar sikte på å ha liknende møter der fremover. Vi kunne etter at møtet var hevet også avslutte med en pizza-bit i lokalets forsal. Det ble naturlig nok en del "sprøtt knokkel-snakk", men som alltid i en patetra-gjeng med hyggelige gjensyn ble det en prat om gode minner, erfaringer, teknisk utstyr og annen sladder. Kilder: • Presentasjoner med tillatelse fra Thomas Glott og Erik Fink Eriksen • nhi.no/sykdommer/muskelskjelett/legemiddel/bisfosfonater/ • felleskatalogen.no/medisin/sykdom/benskjorhet pa tetra | 4/<strong>2018</strong> 23
Page 1: UTGAVE 4 - 2018 | 35. ÅRGANG Godt
Page 4 and 5: Lederen har ordet... «Nå kommer v
Page 6 and 7: ANNONSERING I PATETRA 2018 Patetra
Page 8 and 9: Camp Spinal Fakta om Web: sunnaasst
Page 10 and 11: I tillegg lekte vi oss med ballspil
Page 12 and 13: fort havne på to hjul, og det kan
Page 14 and 15: ASSISTANSE I HVERDAGEN BPA seminar
Page 16 and 17: 16 pa tetra | 4/2018
Page 18 and 19: SPINALSEMINAR MED JULEBORD Rekordma
Page 20 and 21: ENDELIG STUDIO 99! Offisiell åpnin
Page 24 and 25: 24 pa tetra | 4/2018
Page 26 and 27: Tekst: Marius Loftheim Foto: Marius
Page 28 and 29: Neeeeeei, vil ikkeeeee! Tilsluttet
Page 30 and 31: Norsk ryggmargsskaderegister med et
Page 32 and 33: SAMARBEIDS- MØTE Samarbeidsmøte m
Page 34 and 35: KUN 100,- PR. MND TRENINGSSAMARBEID
Page 36 and 37: 20-ÅRSJUBILEUM PÅ HAUKELAND Spina
Page 38 and 39: Minneord Lise Bjerke 1951-2018 Lise
Page 40 and 41: FUNKSJONS- FORBEDRENDE KIRURGI 20
Page 42 and 43: Jeg fikk imidlertid grønt lys fra
Page 44 and 45: DOBBEL RMS NYTT TRICEPSOPERASJON Fu
Page 46 and 47: TAKK, LEIF HOVE Leiv Hove hadde avs
Page 48 and 49: Ny fast spalte i Patetra! SPØR YVO
Page 50 and 51: Er du ikke medlem enda? Vi tar godt
Page 52: Mottaker: 52

Patetra #4 - 2018

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?