Det er jo slik at språklig <strong>og</strong> l<strong>og</strong>isk/matematisk in<strong>tell</strong>igens, ifølge Gardner (1993) er de to mest verdsatte in<strong>tell</strong>igenser i samfunnet vårt <strong>og</strong> er basis for alle standardiserte tester. Resultatet av dette kan bli at lærerne både i barnehagen <strong>og</strong> på de første trinnene i skolen, kan oppleve et press til å tilrettelegge for stillesittende arbeid hvor det f.eks. arbeides med oppgaveark for å hjelpe barna/elevene med å forberede seg til prøver. Mange tror de ikke lenger har tid til aktiv læring gjennom barnehage-/ skoledagen. Til tross for de voksnes skiftende prioriteringer, er måten barn lærer best på, ikke endret. Barn eksperimenterer fremdeles <strong>og</strong> lærer bedre når de bruker egne sanser i læringsprosesser (Fauth, 1990.) De trenger fremdeles å utforske begreper rent fysisk for å danne en god forståelse. Dette gjelder <strong>og</strong>så for matematiske begreper. Forskning har vist at barn lærer best når de samtidig får bevege seg. Hjerneforskning bekrefter at kropp <strong>og</strong> sinn ikke er to selvstendige enheter, -kroppens fungering medvirker til sinnets fungering. For eksempel vil fysisk aktivitet øke kapasiteten i blodkarene (muligens <strong>og</strong>så deres antall) <strong>og</strong> tilføre oksygen, vann, <strong>og</strong> glukose (”mat”) til hjernen. Dette optimaliserer selvfølgelig hjernens prestasjon (Jensen, 2000). Når barna får <strong>lek</strong>e matte<strong>lek</strong>er i form av aktiv læring som for eksempel ”Flytt dere,” ser, hører <strong>og</strong> kjenner de begrepet subtraksjon. Det gjør det hele mye mer virkelighetsnært enn sifre/tall/symboler på et ark. Matematikk, bevegelse <strong>og</strong> musikk På samme måte som matematikk er knyttet til l<strong>og</strong>isk/matematisk in<strong>tell</strong>igens (Gardner, 1993), forbindes bevegelse <strong>og</strong> musikk til andre in<strong>tell</strong>igenser, henholdsvis kroppslig/kinestetisk <strong>og</strong> musikalsk in<strong>tell</strong>igens. På et noteark er det mange ulike noter. I tillegg kan vi konstatere at det <strong>og</strong>så er brøk(tall) på et noteark. Brøk er en del av så vel matematikk som musikk. I musikken representerer brøken et tall som hører sammen med musikals puls, et taktslag. Sifrene over brøkstreken viser antall slag innenfor en takt, <strong>og</strong> sifrene under brøkstreken viser den noteverdi som tilsvarer et slag. I musikk kan man for eksempel se at 2/4 takt betyr at det finnes to fjerdedelsnoter i hver takt. Polka går i 2/4 takt, <strong>og</strong> et barn som glad springer rundt i polkatakt, eller akkompagnerer med et rytmeinstrument eller med noe annet, kjenner takten 1-2 i kroppen. Forbindelsen mellom noter <strong>og</strong> sifre kan tydeliggjøres ytterligere ved å legge til bevegelser, for eksempel under <strong>lek</strong> hvor man klapper <strong>og</strong> <strong>tell</strong>er takten 1-2. Deretter kan barna sitte på en stol <strong>og</strong> trampe takten. I neste omgang kan de stå <strong>og</strong> trampe takten. Til slutt vil de kunne bevege seg rundt i rommet til musikken i 2/4-takt. Alle disse øvelsene gir barna erfaring med <strong>tell</strong>ing, en til en-korrespondanse <strong>og</strong> erfaring med mønster. Aktivitetene gir <strong>tell</strong>ing mer mening når barna får mulighet å knytte kroppslige bevegelser til <strong>tell</strong>ingen. Begrepet tonehøyde innen musikken kan <strong>og</strong>så knyttes til matematikk <strong>og</strong> bevegelse. Tonehøyde refererer til hvor høy eller lav en tone er. Høyt <strong>og</strong> lavt er kvantitative begrep som <strong>og</strong>så refererer til nivåer i rommet. Barna som forflytter seg mellom ulike nivåer i rommet med utgangspunkt i en høy eller lav tone, gjør erfaringer med matematiske <strong>og</strong> fysiske begrep på en måte som de husker, <strong>og</strong> som de kan oppleve som meningsfullt. På samme måte kan lett <strong>og</strong> tung, ytterligere to kvantitative begreper, utforskes ved hjelp av både det musikalske elementet volum <strong>og</strong> bevegelseselementet styrke. Man kan tydelig observere dette når man spiller et stille musikkstykke <strong>og</strong> ber barna akkompagnere det med valgfrie bevegelser. Barna kommer sannsynligvis til å velge å bevege seg forsiktig. På den annen side vil barna bevege seg mer kraftfullt hvis de hører høylydt musikk, etter som den med største sannsynlighet ikke får dem til å tenke på for eksempel sommerfugler. Og hvis de får anledning til å lytte på en sekvens med stille – høylydt – stille musikk, får barna erfaring med det matematiske begrepet kontinuitet. Det er <strong>og</strong>så andre felles forbindelser mellom matematikk <strong>og</strong> musikk. Musikalsk form handler om hvordan man setter sammen fraser eller ideer til en sang. ”Ro, ro, ro din båt” <strong>og</strong> ”Reven rasket over isen” har en AB-form (det forekommer bare to musikalske fraser i disse.) ”Blinke lille stjerne” har en ABA-form etter som den siste frasen gjentas. Når barna i <strong>lek</strong>en gjør samme bevegelse for fraser som gjentas, <strong>og</strong> ulike bevegelser for fraser som betyr det motsatte, får de verdifull erfaring med å oppleve matematiske mønster. 8 9