Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
14.04.2017 Jeg våkner opp i et annet univers.<br />
Ikke et nytt univers; jeg har vært her alt for mange<br />
ganger til å glemme det, men det begynner å<br />
bli en stund siden sist. Teknisk sett er det jo her<br />
jeg alltid er, men alt er grått nå og han jeg var<br />
de siste par ukene har pakket sakene og gått.<br />
Hva fikk meg til å tro at jeg kunne skrive en novelle?<br />
Hva fikk meg til å tro at noen kunne elske meg?<br />
Jeg skal på jobb om en time, men det går jo ikke. Hvordan<br />
skal jeg klare det? Først av alt må jeg reise meg<br />
opp av senga og det går åpenbart ikke. Jeg er fullstendig<br />
klar over at fysikkens lover tillater det, men det<br />
betyr ikke at jeg klarer det. Trust me, det er vanskelig å<br />
forklare, men jeg kan ikke reise meg. I all fall ikke nå.<br />
Hvorfor er jeg så svak? Hvordan ble jeg så svak? Jeg<br />
er et mislykket eksperiment. 24 år og fortsatt bare<br />
en liten gutt. Jeg vet mamma skulle ønske jeg aldri<br />
ble født. Hun vil ikke innrømme det, men hun skjønner<br />
at jeg er en vandrende tabbe. Hun hadde alle de<br />
forventingene til meg, men nå innser hun at hun for<br />
alltid må overføre penger til meg månedlig fordi jeg<br />
ikke har den mentale styrken til å leve et vanlig liv<br />
i mer enn noen uker om gangen og bruker penger<br />
på de dummeste tingene uten å tenke over det. Det<br />
hadde åpenbart vært bedre for alle parter om jeg<br />
aldri ble født, så kunne vi sluppet denne lidelsen.<br />
Jeg kan ikke la ***** se meg som dette. Jeg er ikke<br />
den hun ble forelsket i lenger. Ingen kan like dette.<br />
Hvis ikke jeg går nå, rekker jeg ikke jobb. Men jeg<br />
kan jo ikke bevege meg, så hva gjør jeg? Hvordan<br />
forklarer man sjefen sin at man ikke kan gå?<br />
Dessuten bor jeg i syvende etasje. Det faktum<br />
fremprovoserer jevnlig panikkanfall. For å komme<br />
meg ut må jeg gå til heisen hvor jeg vet alt<br />
for godt at jeg når en sikker død hvis jeg hopper<br />
utfor gjerdet ved siden. Jeg har ikke planer<br />
om å hoppe utfor, men tenk om jeg gjør det?<br />
Nå rekker jeg ikke jobb uansett.<br />
30.04.2017 var innrømte ovenfor meg selv jeg at<br />
jeg var syk. Jeg hadde skippet jobb i to uker uten å<br />
melde fra. Mobilen har jeg bare måttet slå av. Jeg<br />
sender følgende melding til venner og familie.<br />
07.05.2017 var dagen jeg skjønte hva som egentlig<br />
feilet meg. Jeg tok på meg skjorta bak-frem fordi fuck<br />
it, right? Hvem bestemmer hva som er riktig vei? Jeg<br />
kunne ikke fatte hvorfor jeg følte meg så fantastisk<br />
med kun 3-4 timers søvn, men tenkte at det kanskje<br />
bare var lykkepillene som endelig fungerte. Jeg begynte<br />
dagen med å skrive et essay om Ibsen og Knausgård<br />
og hvordan begges legendariske status var et resultat<br />
av banebrytende autentisitet og hyper-realisme. I circa<br />
14-16 timer rullerte jeg mellom tre aktiviteter: (1) lese<br />
kunst- og litteraturrelaterte wikipedia-artikler, (2)<br />
stå med vinduet mitt og skrive idéer om hvordan jeg<br />
kunne bruke min daværende blogg til å skape en ny<br />
sjanger og (3) se på meg selv i speilet med store øyne<br />
for å sjekke om jeg virkelig hadde oppdaget den hellige<br />
gral. I ettertid kan jeg forsikre deg om at jeg ikke hadde<br />
gjort noe sånt; jeg har funnet notatene og de var absolutt<br />
kreative, men ikke noe mer enn det. Jeg skriver<br />
dette i symptomfri tilstand og vil helst ikke dele hvor<br />
NOVEMBER <strong>2019</strong> UNIKUM NR 9 21
Change language