Unikum februar 2020

unikumnett

Studentavisen for Agder GRATIS | Februar 2020

UNIKUM PRØVER:

KLUBB

SKAMLöS

+ GRATIS BUSINESSIDé: skeivt utested

+ UiAs undervisningsopplegg på Q42 opererer på kanten av loven


KOM I GANG MED

DE GODE VANENE!

Studentpris

fra kr. 299,-


LEDER

FOLKET MOT OLIGARKENE I USA

Demokratenes nominasjonsvalg er offisielt i gang

og i løpet av få måneder vet vi hvem de skal stille

mot Trump til høsten. Obamas visepresident Joe

Biden så lenge ut som den åpenbare kandidaten,

men bak kulissene har et kjent fjes gradvis klatret

oppover i meningsmålingene til han kun dager før

første stat Iowa skulle kaste sine stemmer, befant

seg øverst på bettinglistene til tross for å ligge

ørlite bak Biden på nasjonale meningsmålinger.

Jeg prater selvfølgelig om landets mest populære

senator, Bernie Sanders. Mannen som ble frastjålet

nominasjonen i 2016. Mannen som i følge media

er venstreradikal, men i følge meningsmålinger på

individuelle politiske spørsmål er enig med det amerikanske

folk på alle de store punktene. Mannen som

vil demontere systemet som sørger for at USA møter

den substansielle definisjonen av oligarki: sterkere

korrelasjon mellom de rikes ønsker og vedtatt politikk

enn folkets ønsker målt mot samme variabel.

Fra et norsk perspektiv er det vanskelig å se

Bernie som radikal, men i sitt eget parti kan det

i mediene se ut som de frykter ham mer enn fire

år til med Trump. Mer om det etter litt kontekst.

Etter nominasjonsvalget i 2016 var Demokratene

nødt å endre på valgsystemet sitt. Det så stygt ut

da e-poster leaket og viste at Hillary Clinton og

partiledelsen sammen planla strategier for å danke

ut Sanders. Man begynte også å stille spørsmål til superdelegatene.

Superhvaforno? I amerikanske valg

har hver stat et visst antall delegater som delegeres

til kandidater basert på stemmetallene. Iowa har

41 delegater (dette er veldig gammeldagse greier,

men prøv å heng med). Hvis du vinner 41 delegater

betyr det i praksis at du har vunnet 41 personer

som skal møte opp på Den Demokratiske Nasjonale

Konvensjonen og stemme på deg når det gjelder.

Mens delegater har overført politisk myndighet fra

tusenvis av menneskers stemmer ved lokale valg, er

superdelegater personer med mye makt i det demokratiske

partiet som teller like mye som en vanlig

delegat, selv om den er forankret i titusenvis av

stemmer. Superdelegater representerer 15% av alle

delegater og har derfor enorm innflytelse i forhold

til folket. Blant superdelegater vant Hillary Clinton

571-45. Deres stemmer var stort sett kjent lenge

før folket hadde talt, noe som gjorde at Bernie hele

veien måtte klatre en gigantisk oppoverbakke. Uten

superdelegatene ville fortsatt Clinton vunnet med en

ørliten margin, men argumentet ble gjort for at Bernie

kan ha tapt mange stemmer på hvor lite vits det var

å stemme på ham når hun hadde vunnet uansett. Så

reglene ble endret. Superdelegater kan i 2020 ikke

stemme i første runde.

Første runde? Først kriger kandidatene om å få halvparten

av delegatene. Når en kandidat har over 50%

av de totale kandidatene, har vedkommende vunnet

nominasjonen. MEN. Hvis Bernie vinner, er fortsatt

systemet lagt opp slik at han sannsynligvis ikke vinner.

Vinner han med 49% av delegatene, eller mindre, noe

en kan forvente når det er flere enn to kandidater å

velge mellom, blir det en «contested convention».

Ved en «contested convention» blir delegater

frigjort og kan stemme på hvem de vil. Jo, hvem

de vil. Hillary Clinton kan stille og vinne en contested

convention i år. Dette er andre runde og

her kommer superdelegatene inn. De kan stemme

på hvem de vil og du kan banne på at de stemmer

på hvem som helst som ikke heter Bernie.

Enter Michael Bloomberg. Verdens niende rikeste

mann. Mannen som meldte seg på sent fordi

han forutså det vi nå opplever. Biden faller, Bernie

stiger, elitene blir desperate og trenger en ny

anti-Bernie kandidat de alle kan samle seg bak.

Og prosessen er allerede i gang. Denne uken forandret

de reglene om hvor mange individer som må ha donert

til kampanjen din for at du kan stille i debattene, slik

at Bloomberg kan stille. I følge Politico vurderer «insiders»

i partiet nå like godt å reversere reglene om superdelegater,

så de likevel kan stemme i første runde.

Nina Turner fikk tyn da hun for noen dager siden

kalte Bloomberg en oligark. Hvorfor? Definisjonen

er tross alt «en veldig rik person med stor politisk

innflytelse». Uhørt! Oligarker finnes kun i Russland

og Ukraina. Bloomberg er bare en rik fyr som kjøper

politisk oppslutning for å hjelpe Demokratene å

felle politikeren som vil gjøre valg offentlig finansiert,

eliminere superdelegater og flytte makten

fra millardærene til folket en gang for alle.

Glem Trump litt, hvis du kan, og hold et øye ved demokratenes

nominasjonsvalg denne våren. Ting tyder

på at det demokratiske partiet enten vil bli overtatt av

den sosialdemokratiske revolusjonen eller splittes i to

av det groveste politiske kuppet i moderne amerikansk

historie. Uansett har vi et historisk øyeblikk i vente.

INNHOLD

4 Hvor miljøvennlige er UiA?

6 UiAs bruk av Q42 på kanten av loven

9 Jo, det ER mulig

10 VT vedtar borgerlønn til studentforeningene

11 10 på UiA: blir du værende

i Kristiansand etter studiene?

12 Studentnytt

14 UiA omfavner samefolkets dag

17 Gjenoppdaginga av ei arv

18 #NationaliseLawyers

22 Gratis businessidé: skeivt utested

24 Kulturkalender

26 Anmeldelse: «Jonas» på Kilden

27 Unikum prøver: Klubb Skamlös

30 Short Story: A World Tainted in Gray

33 «Brann» - en novelle

34 Satirikum

34 How I accidentaly cleaned my room

- and how you can too

35 Har du tenkt på det før? (Haha, så klart har du

ikke det): Film og TV er for idioter

36 VT & STA er satans moralpoliti som ikke forstår

hvordan ekte genier jobber

37 Gregar Møller innlagt etter psykotisk tirade

38 Frozen Love, Part 1: That FUCKING Snowman

Vegard Møller

redaktor@unikumnett.no

902 35 908

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S

BESØKSADRESSE: Universitetsveien 24, 4630 Kristiansand S

ORG.NR.: 984 544 677

TELEFON: 902 35 908

EPOST: red@unikumnett.no

NETTSIDE: unikumnett.no

FACEBOOK: facebook.com/studentavisenunikum

INSTAGRAM: instagram.com/unikumnett

Publisert februar 2020

Utgave nummer 2

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre

institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er

politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler

du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt

av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen.

Redaksjon:

ANSVARLIG REDAKTØR :

Vegard Møller

REDAKTØRER:

Vegard Møller, Åsne Ingersdatter, Vilde Svanberg

Hagen, Enes Mala

GRAFISK ANSVARLIG:

Lisa Halvorsen

FORSIDE:

Vegard Møller

JOURNALISTER/SKRIBENTER:

Vegard Møller, Emil Olai, Tobias Klausen, Kristian

Tyse Nygård, Åsne Ingersdatter, Helene Alsaker,

Rebekka Hauge Økland, Camilla Lorentsen,

Kristoffer Liland, Lina Maria Skullerud, Robin Amir

Rondestvedt Moudnib

ILLUSTRATØRER:

Lisa Halvorsen,

FOTOGRAFER:

Mats Sauro Høimyr, Andreas Guthe, Vegard Møller, Rebekka Hauge

Økland, Lisa Halvorsen, Ánne Kátjá Nilsdatter Gaup, STA, Åsne

Ingersdatter, Erika Hebbert

DESKEN:

Vegard Møller, Lisa Halvorsen

KORREKTUR:

Vegard Møller

DAGLIG LEDER:

Andreas Guthe

TRYKKING:

Bjorvand & Co

OPPLAG:

1000

FEBRUAR 2020 UNIKUM NR 2 3


AKTUELT

HVOR MILJØVENNLIGE ER UIA?

Helene Alsaker

Journalist

Det har tidligere ikke vært mye fokus på miljø og

bærekraft på UiA. Høyere utdanningsinstitusjoner

i Agder har historisk vist lite engasjement for

miljøet, og det er ofte studentene selv som har

presset Universitetet til å fokusere på bærekraft.

Et tiltak fra kunnskapsdepartementet ønsker å

endre dette. Universiteter og høyskoler skal nå få

grønt, gult eller rødt kort innenfor ulike miljøkategorier.

Dette skal motivere skolene til å ta mer

miljøvennlige valg. Universitetet er foreløpig IKKE

sertifisert som miljøfyrtårn - så hvordan står det

egentlig til med bærekraft og miljø på UiA?

Reiser

Universitetet har ikke oversikt over flyreiser for

2019 enda, men i 2018 var det totale antallet flyreiser

i regi av UiA 3440 stk. Disse kan inkludere både

enkeltreiser og tur/retur. Det finnes ingen systemer

som fanger opp hvor mange besøkende som har ankommet

med fly. Selv mener universitetet at det er

en forutsetning at alle reisene er velbegrunnet.

INNKJØP OG ANSKAFFELSER

I 2018 kjøpte UiA kopipapir for i underkant av 300 000

kroner. I år skal både plan for 2020 og årsrapporten

for første gang bli elektronisk. De har likevel ikke

et fast mål per i dag for å redusere antall utskrifter,

men selv mener de antallet er på vei ned.

VANNFORBRUK

I 2019 var det totale vannforbruket i overkant av 530 000

m3. Dette tilsvarer 530 millioner liter og er nok til å

fylle nesten 3000 varmebasseng. Universitetet har også

anskaffet nye toaletter med automatisk nedtrekk som

bruker 6L vann per nedtrekk. Dette skal ifølge UiA

være mindre enn gamle toaletter, men studenter opplever

ofte at sensoren reagerer mer enn én gang. Når

det gjelder tiltak som skal redusere vannforbruk er

responsen at lokalene er leid av Statsbygg og Ugland.

ENERGIFORBRUK

I 2018 hadde UiA et totalt energiforbruk på i overkant

av 17 millioner kWh. Her er også responsen at

de samarbeider med Statsbygg og Ugland. Et mål er å

redusere energiforbruk. Dette inkluderer fornyelse av

tekniske anlegg, varme, isolering og lys. Blant annet

finnes det bevegelsessensorer i flere bygg. Dette gjelder

ikke brakkene utenfor hovedbyggene på campus.

FOTO: ANDREAS GUTHE. Nå avtroppende Forsknings- og

høyere utdanningsminister Iselin Nybø startet initiativet

for å motivere høyere utdanningsinstitusjoner ved å gi de

rødt, gult eller grønt kort ut fra hvor miljøvennlige de er.

ØKOLOGI

Ifølge UiA er økologien godt ivaretatt. De forsøker å jobbe

tett opp mot NBH. En signifikant faktor for universitetet

har vært innlemmingen av naturmuseet på området.

Dette skal også tas hensyn til ved nye byggeprosjekter.

MAT OG SERVERING

Det er SiA som har ansvar for mat og servering ved

UiA. Det finnes ingen eksakte tall på andel rødt og hvitt

kjøtt som kjøpes inn, men det rommer et stort volum

årlig. Hvitt kjøtt skal være en prioritet. Siden 2017

har det ifølge SIA vært god økning i salatbaren hvor

det selges veganske og vegetariske måltider. Det finnes

ingen full oversikt over dette, da disse måltidene

selges på vekt. Vegetariske og veganske måltider finnes

hver dag, men det er ingen helt kjøttfrie dager.

AVFALL

SIA prøver også å ha fokus på lite svinn. Her finnes

konsepter som «Too Good To Go» og porsjonene i

kantina regnes å være passelig store. SiA har stort

fokus på svinn gjennom deres sertifisering som miljøfyrtårn.

Det er fokus på lite avfall og engangsemballasje

som er biologisk nedbrytbart. Dette er under

utrulling og skal være på plass så fort som mulig.

Olea Norset jobber som nestleder i STA og mener

universitetet bør være mer transparente

når det kommer til miljøtiltak og bærekraft.

- Når UiA sier at de jobber med miljø

er det vanskelig for oss som studenter

å se om det faktisk blir gjort noe.

4


Norset peongterer at første skritt i riktig

retning er åpenhet og ærlighet-

- De bør synliggjøre både tiltak og resultater på en bedre

måte. Det er viktig at universiteter er ærlige om svakheter

slik at man vet de er bevisste og vil gjøre noe, istedenfor

å fordele skyld og peke på andre omstendigheter. Som

enkeltindivid kan man gjøre mye, men det er vanskelig

uten ledere på laget - derfor er åpenhet og samarbeid

viktig så man jobber sammen istedenfor mot hverandre.

Studentorganisasjonen ønsker også at Universitetet

skal miljøfyrtårn sertifiseres, noe de motsetning

til SiA, UiO (kun delvis), UiB og flere andre utdanningsinstitusjoner

ikke har klart foreløpig.

- Miljøtårnstiftelsen er opprinnelig fra Kristiansand og

både kommunen, dyreparken og SiA er sertifisert. Å være

sertifisert bidrar til å avdekke utslipp og miljøfyrtårnet

har verktøy som kan hjelpe dem. Hvis UiA blir sertifisert

må de føre klimaregnskap og det settes krav til dem. Det

ville vært nyttig og har blitt fremmet som forslag flere

ganger, men det har ikke blitt gjort noe med. Argumentet

er at det er for dyrt, men med UiAs 1440 ansatte ville

det kostet 216 000kr i året - altså mindre enn de bruker

på kopipapir, så det er ikke snakk om store summer.

Hun mener også UiA bør være flinkere

til å prioritere innenfor reise.

- Det blir vanskelig å si at man skal kutte fly helt,

men man bør diskutere hvilke reiser som er nødvendige

og ikke. Har man møter som ikke er altfor langt

unna bør man vurdere tog eller buss istedenfor fly.

FOTO: STA:. Olea Norset, nestleder for Studentorganisasjonen

i Agder

En kan også bruke nærområdet for å føle at man

er i et annet miljø, istedenfor å reise langt vekk.

Når det kommer til mat bør man se på

mer alternative virkemidler.

- Før hadde kantina temadager hvor mat fra ulike nasjonaliteter

ble servert hver sin dag. Derfor bør ikke f.eks.

«Meatless Monday» være et problem. Mat handler mye

om vaner og hvis kjøtt alltid er et alternativ velger man

ofte det istedenfor grønt. Vi spiser mye mer enn den

statlige anbefalte mengden av kjøtt i Norge i dag og en

vegetardag kan være en fin måte å utvide horisonten.

SiA sa nei til Meatless Monday i desember,

men saken kan bli tatt opp igjen av det nye styret

som møttes for første gang 5. februar.

FEBRUAR 2020 UNIKUM NR 2 5


AKTUELT

uias bruk av q42 på kanten av loven

UiA kom i vinter i hardt vær for bruk av Q42. Unikum

pekte på lederplass i november ut at det var

i strid med UiAs verdier om mangfold å samarbeide

med en organisasjon som ikke annerkjenner

homofilt samliv eller lar homofile inneha lederposisjoner.

STA vedtok nylig en resolusjon som sier

at de ikke vil UiA skal bruke Q42, Samfunet eller

andre ikke-livssynsnøytrale lokaler med mindre

det er relevant for undervisningen. UiA har sagt

at de skal vurdere det. Men ser man nærmere, er

det flere problemer med UiAs bruk av obligatorisk

undervisning på Q42; den er på kanten av loven.

Nå peker nytt bevismateriale på at UiAs bruk

av Q42 som obligatorisk undervisning, bryter

med Universitets- og høyskoleloven og interne

forskrifter. Torsdag 16. Januar trosset UiA studentene

med å igjen arrangerere det tverrfaglige

seminaret Profund på Q42. Dette ble presentert

som obligatorisk for følgende klasser:

- Sykepleie 3. År

- Sosialt arbeid 3.år

- Grunnskolelærer 3. År

- Barnehagelærer 3. År

Vegard Møller

Ansvarlig redaktør

I tillegg fant et liknende undervisningsopplegg

sted på Q42 3 . februar:

- Sykepleie 2. År.

- Sosialt arbeid 2. År

Et trekk er felles i alle tilfeller. Det presenteres

som obligatorisk for studentene uten å i noen av

tilfellene oppfylle kriteriene for gyldig obligatorisk

undervisning, i henhold til Studentombudets

årsrapport for 2018, UiAs interne forskrifter

og Loven om universiteter og høyskoler.

UH-loven § 3-10: sier følgende om obligatorisk

undervisning:

(1) Den som oppfyller kravene til opptak og andre

krav for å gå opp til eksamen i vedkommende fag

eller studium, har rett til å gå opp til eksamen.

(2) Oppmelding etter denne paragraf kan nektes

dersom kandidaten ikke har fulgt obligatorisk undervisning

eller gjennomført obligatorisk praksis.

Å kalle et undervisningsopplegg «obligatorisk»

betyr altså at det er et kriterie for

å gå opp til eksamen og bestå et fag.

Men for at et undervisningsopplegg skal være

gyldig, må visse kriterier være oppfylt. Studentombudets

årsrapport 2018 sier følgende:

«Det fremgår av universitet- og høyskoleloven § 3-10

(1) at studenter har rett til å gå opp til eksamen,

dersom de «oppfyller kravene til opptak, jf. § 3-6,

og andre krav». Disse «andre krav» er vilkår

universitetet kan stille for den enkelte students

rett til å gå opp til eksamen, og bestemmelsen gir

således universitetet hjemmel for å sette vilkår.

Forarbeidene til universitet- og høyskoleloven av

1995 presiserer at det er i studieplanen en finner

hvilke obligatoriske aktiviteter som må godkjennes

for å gå opp til eksamen, se Ot.prp. nr. 85 (1993-94)

s. 67. Forarbeidene gjelder bestemmelser som er

videreført i dagens lov, og er derfor relevante.

I lokal forskrift om studier og eksamen på UiA

fremgår det av § 12b at «krav om obligatorisk

frammøte til undervisning, gruppesamlinger

og praksis skal framgå av studieplan og/eller

emnebeskrivelse». Videre er det i § 24, 2. ledd

vedtatt at studentene må fylle de «vilkår for å gå opp

til eksamen som er fastsatt i studieplanen» for å ha

adgang til eksamen.

Bestemmelsene i lokal forskrift må suppleres

med de fastsatte retningslinjene for obligatorisk

undervisning, som i pkt. 1 slår fast at hovedregelen

er frivillig oppmøte og at eventuelt obligatorisk

oppmøte bare skal fastsettes når det foreligger en

faglig begrunnelse for dette.

På denne bakgrunn er det klart at obligatoriske

arbeidskrav/vilkår for å gå opp til eksamen skal

fremgå av studieplanen. Vilkår som ikke fremgår av

studieplanen er således ugyldige. En student som

ikke oppfyller vilkår som fremgår andre steder enn

studieplan/emnebeskrivelse, kan derfor ikke nektes

å gå opp til eksamen.»

TL;DR: For at et undervisningsopplegg i legale

termer kan ansees som obligatorisk, må det knyttes

til et fag og en eksamen (med mindre faget er

bachelor/master eller rent praksisfag). Dette skal

informeres om i studieplan eller emnebeskrivelse.

6


Vi fikk snakket med studenter fra fem av de seks

klassene. For sikkerhets skyld ba vi dem sende

oss deres studieplaner i Canvas. For fire av de

fem studentene var ikke undervisningsopplegget

nevnt i det hele tatt. I den femte studentens studieplan

var det nevnt, men aldri eksplisitt karakterisert

som “obligatorisk” og ikke nevnt overhodet

i seksjonen “vilkår for å gå opp til eksamen”.

Lovbrudd?

Det blir feil å si UiA bryter loven, men det ville de

gjort om de nektet en student å gå opp til eksamen

på bakgrunn av et undervisningsopplegg som ikke

oppfylte kravene for «obligatorisk undervisning».

Gitt at informasjonen vi har fått av studenter fra de

ulike klassene stemmer, oppfyller Profund ikke kravene

for å være gyldig obligatorisk undervisning.

Så hvis ikke dette er gyldig obligatorisk undervisning,

hvorfor presenteres det slik?

Unikum kontaktet tre nøkkelpersoner ved

UiA, men fikk ikke en kommentar i tide.

«Et religiøst- og livssynsnøytralt

undervisningslokale»

Studentorganisasjonen i Agder vedtok nylig resolusjonen

«Et religiøst- og livssynsnøytralt undervisningslokale»

enstemmig. Den går ut på at UiA ikke

skal bruke bygg som ikke er livssynsnøytrale, med

mindre det er relevant for undervisningen, som for

eksempel når man i religionsfag besøker en moské.

Den har tre punkter.

1. «UiA skal ikke leie lokaler som eies

av religiøse eller livssynsbestemte

organisasjoner til obligatorisk undervisning, hvor

det ikke er en betingelse for læringsutbytte

til studentene». Dette punktet mener vi ivaretar

diskusjonen knyttet til obligatorisk

undervisning. STA-styret har i denne sammenheng

valgt å presisere setningen om

læringsutbytte, da studenter som studerer relevante

fag selvsagt skal kunne bruke religiøse

eller livssynsbestemte lokaler.

2. UiA skal unngå å leie lokaler som eies

av religiøse eller livssynsbestemte

organisasjoner, hvor det ikke er en betingelse

for læringsutbytte til studentene. Dette punktet

mener vi ivaretar diskusjonen om for eksempel

frivillig undervisning. Samtidig har vi skrevet

at dette kun må unngås. Vi mener at en slik

formulering ivaretar at en i enkelte tilfeller kan

benytte disse lokalene, i de tilfeller det ikke er

en betingelse for læringsutbytte til studentene

(for eksempel fagdag).

3. «UiA må sikre at økonomiske midler de

legger igjen hos organisasjoner ikke

finansierer en religion eller et bestemt livssyn».

Dette punktet mener vi i varetar diskusjonen i

SP om at UiA ikke skal finansiere en religion

eller et bestemt livssyn, gjennom egne

aktiviteter. Dette betyr at dersom midlene fra

UiA går tilbake til en religion eller et bestemt

livssyn, og driften av denne, er det ikke ønskelig

at UiA leier disse lokalene.

«Vi har mottatt vedtaket fra studentparlamentet,

og vil vurdere dette som et av flere momenter

når vi vurderer framtidige undervisningslokaler

fra eksterne tilbydere» sa kommunikasjonsdirektør,

Paal Pedersen, til Fædrelandsvennen.

Studentorganisasjonen i Agder er studentenes

offisielle stemme, men UiA har ingen

plikt til å lytte til studentene.

FEBRUAR 2020 UNIKUM NR 2 7


8


KOMMENTAR

ja, det er mulig!

FOTO: MATS HØIMYR

Robin Moudnib

Studentpolitisk kommentator

28 januar kunne vi i FVN lese en kommentar av fra

Inger Juvastøl med tittelen «Er det mulig?». I innlegget

bemerker hun at Q42, som er lokalene til

Filadelfia-menigheten i Kristiansand, har blitt et

tema for Studentorganisasjonen i Agder. Videre

stiller hun spørsmålstegn ved at det er disse ungdommene

som skal bli lærerne, sykepleierne og

samfunnsviterne som skal lære bort barna våre om

toleranse og integrering. Hun avslutter innlegget

med å si at dersom det er så problematisk å sitte i en

forelesningssal, så burde de heller finne seg et yrke

der de kan slippe slike «vanskelige situasjoner».

Det stemmer at studentene har diskutert denne saken.

Ikke bare snakket de om det, de gikk til handling og

vedtok en politisk resolusjon i studentparlamentet hvor

de oppfordret UiA til å unngå bruk av menighetsbygg.

Tittelen på resolusjonen er noe så forklarende som:

«Et religiøst- og livssynsnøytralt undervisningslokale»

Det er hovedsakelig tre ting med leserinnlegget

til Juvastøl som må korrigeres.

Den første er hvorvidt det er disse studentene

som skal ta neste generasjon videre i arbeidet

med toleranse og integrering

Den andre er den nedlatende holdningen

om at «hvis du ikke finner deg i det

så finn deg en annen plass å være».

Den siste er den avsluttende linjen hvor

det påstår at dette er flaut og at vi ikke

trenger slike samfunnsborgere.

Angående det første punktet så er det korte og

innlysende svaret ja. Dette er de som faktisk står

opp for det de anser som urett, og sier at «dersom

ikke alle er velkomne, så deltar ingen». Slike

holdninger motarbeider utenforskap, og jeg hyller det.

Det kommer ikke på tale at muslimen Ali skal droppe

forelesningen fordi han er ukomfortabel med å være i

Filadelfia. Det kommer heller ikke på tale at homofile

Petter skal ha en klump i magen når han står mellom

valget å gå glipp av obligatorisk forelesning eller å

dra en plass han vet at hans kjærlighet ansees som

synd og annenrangs. Det faktum at disse studentene

kjemper for dette, bør hylles, ikke kritiseres. Og for å

punktere motargumentet før det kommer: Den samme

praksisen ønskes gjeldende for muslimske bygg.

Les gjerne tittelen på resolusjonen igjen om dette

var uklart. Det er snakk om at utdanning og akademia

skal være en plass for alle. Ikke nesten alle.

Når det kommer til holdningen om at studentene bør

finne seg et yrke der de slipper vanskelige situasjoner

så er svaret et kontant nei. Dette er generasjonen

som ser urett og gjør noe med det. Generasjonen som

ikke gjemmer seg bak unnskyldninger og handlingsvegring.

Generasjonen som jobber mot å både nå

bærekraftsmålene og ha en verden vi alle føler oss

velkommen i. Kall det ønsketenking, men det vises

gang på gang med handling foran ord. Det handler

om å sette standpunkter og holde seg til dem.

Uten øvrig sammenlikning, tror du Rosa Parks innfant

seg med at «Ja, men du kan jo bare sitte bakerst

i bussen eller finne et annet fremkomstmiddel?».

Uten øvrig sammenlikning, tror du Dagfinn Høybråten

innfant seg med at «Ja, men du kan jo bare

oppholde deg plasser hvor det ikke røykes?».

Det finnes små og store kamper i samfunnet,

men ingen andre har rett til å dømme viktigheten

av nettopp din kampsak. Respekter at studentene

kommer til å forbli i studiene sine, men

stå opp for den urett de anser å være tilfellet.

Avslutningsvis om det tredje punktet vi er svært

uenige om vil jeg holde meg kort og si at du gjør

dette til en flauere sak enn det trenger å være,

det samme gjør alle kommentarfelt-krigerne som

er på laget ditt her. Dette er snakk om samfunnsborgere

som står opp for alle og enhver. Og det er

slike samfunnsborgere vi både har, og trenger.

Det er de som bruker hersketeknikker og fordummer

dem slik du gjør vi absolutt ikke har bruk for.

FEBRUAR 2020 UNIKUM NR 2 9


AKTUELT

FOTO: CREATIVE COMMONS, MANIPULERT AV VEGARD MØLLER

vt vedtar borgerlønn til studentforeningene

Vegard Møller

Ansvarlig redaktør

Det stilles et krav om minst åtte medlemmer med

et styre på minst to personer med minst en leder

og en nestleder med økonomiansvar. Mindre

foreninger med opptil 30 medlemmer kan forvente

3000kr per semester, mens de mellomstore (30-50)

kan forvente 4000. De store foreningene som KSI og

Unikum kan forvente 5000 kroner per semester.

Velferdstinget vedtok onsdag 29. januar en massiv endring

i reglementet for fordelings av penger til studentog

linjeforeninger. Nå får alle foreninger et grunnbeløp

på 3000-5000 i semesteret som de kan bruke på hva

de vil, uten å spesifisere hva de skal brukes på. I tillegg

vil nye foreninger fra høsten 2020 få utbetalt beløpet

umiddelbart, hvor de før måtte ha ventet til oktober for

å søke om penger de ikke ville fått før vårsemesteret.

Endringen er basert på samtaler med engasjerte

studenter og basert på borgerlønn-modellen.

Velferdstinget i Agder er ansvarlige for all fordeling

av penger til student- og linjeforeninger i

fylket. Dagens ordning har man i følge VT-leder

Thomas Johnsen i en årrekke fått tilbakemeldinger

på at er komplisert, spesielt for nye ledere i

mindre foreninger som ikke har et eksisterende

nettverk som kan hjelpe dem i søknadsprosessen.

En gang i semesteret får alle foreninger søke om

driftsmidler og investeringsmidler for kommende

semester. Her må det gjøres rede for hva de

har gjort og hva de skal gjøre videre, ved å sende

inn regnskap for de to foregående periodene og

budsjett for perioden det søkes penger for. Man går

ikke fullstendig bort fra dette systemet, men med

innføringen av “borgerlønn”, behøver man kun å

benytte seg av den eksisterende søknadsprosessen

for driftsmidler utøver grunnbeløpet på 3000-

5000 kr per semester. Dette medfører en enorm

forenkling av søknadsprosessen for foreningene.

Grunnbeløpet kan man bruke på så godt som hva

man vil til å drifte foreningen, med unntak av

alkohol. For de fleste foreninger er det i praksis

snakk om grunnleggende utgifter som domeneleie,

bankgebyrer, kontorrekvisita og arrangementsrelaterte

utgifter. Men to ting en ikke

har kunnet søke om, blir nå også mulig å bruke

grunnbeløpet på: møtemat og betalt promotering.

- Jeg har vært i møte med veldig mange folk

for å finne ut hva som er de relle behovene.

Det er promotering og møtemat. Vi vet at når

du har møtemat, er det lettere å få folk til å

møte opp, sier Thomas Johnsen til Unikum.

I tillegg blir det betydelig enklere for de som

skal starte nye linjeforeninger. Når du starter

en ny forening, kan du får grunnbeløpet

utbetalt umiddelbart. Med dagens ordning

ville man, gitt at man startet en forening i august

måttet vente til oktober for å søke og januar

for å motta sine første driftsmidler.

- Jeg advarte deg om at dette var en stor greie.

Dette blir det største VT gjør hele året.

Man kan søke om “borgerlønn” allerede i mars

og de første mottakerne kan forvente å få beløpet

utbetalt ved semesterstart høsten 2020.

10


10 PÅ UIA: Vil du bo i Kristiansand etter studiene?

Rebekka Hauge Økland

Skribent

Kristine Refsdal: 1.året på master

i Samfunnskommunikasjon

-Ja, fordi det er mitt hjemsted, og

jeg trives veldig godt her.

Kristian Øverland 1.året på master

i Samfunnskommunikasjon

-Jeg er allerede etablert i Kristiansand,

så sannsynligvis ja.

Amalie Figved Bergesen: 3.året

på bachelor i Folkehelsearbeid

-Planen er å ta en mastergrad i

Stavanger, men Kristiansand er et

alternativ når jeg skal søke jobb.

Stine Lise Espeland: 3.året

på bachelor i Sosiologi

-Nei, fordi jeg har type i

hjemkommunen.

Lars Oskar: 1.året på Bachelor

i Kommunikasjon og medier

-Nei, jeg ser bedre jobbmuligheter

i større byer.

Martine Lima: Årsstudium i

Kommunikasjon og medier

-Jeg vil aller helst flytte bort

fra Kristiansand og teste en

annen by når jeg skal starte å

jobbe etter studiene. Allikevel

utelukker jeg ikke å flytte tilbake

til Kristiansand på sikt.

Henriette Sørensen: 1.året

på bachelor i Sosiologi

-Jeg tror ikke det, fordi jeg vil

bo nærmere familien min.

Andreas Lo Kværnå: 1.året på Grunnskolelærer

5-10.trinn

-Nei, fordi jeg synes byen er for liten.

Julie Bentzen: 3.året på bachelor

i Oversetting og interkulturell

kommunikasjon

-jeg blir i hvert fall værende på

Sørlandet. Kristiansand er en fin by,

så jeg kunne tenkt meg å bo her.

Tonje Løyning. 3.året på samfunnsplanlegging

og kommunikasjon

-Jeg vet ikke, men det blir enten

Kristiansand eller Oslo. Det

kommer an på jobbmarkedet.

FEBRUAR 2020 UNIKUM NR 2 11


Studentnytt

STUDENTPARLAMENTET

HAR 14 LEDIGE PLASSER

Studentparlamentet er Studentorganisasjonen

i Agders (STA) øverste beslutningsorgan.

Representantene velges normalt

gjennom urnevalg ved vårsemesteret, men

midt i skoleåret er 14 av 50 plasser ledige.

Det er snakk om følgende plasser:

HENRIK ASHEIM (H) BLIR NY

FORSKNINGS- OG HØYERE

UTDANNINGSMINISTER

- Fakultet for helse- og idrettsvitenskap: 3

vararepresentanter

- Fakultet for humaniora og pedagogikk: 2

vararepresentanter

Etter FrPs exit fra regjeringen har vi sett en rekke

roteringer i regjeringen. Nå meldes det at Iselin

Nybø går av som Forsknings- og høyere utdanningsminister

og trer inn i ny rolle som næringsminister.

Nybø erstattes av Høyres Henrik Asheim.

- Fakultet for teknologi og realfag: 2 faste

representanter og 4 vararepresentant

- Handelshøyskolen ved UiA: 1 vararepresentant

- Avdeling for lærerutdanning: 3 vararepresentanter

Asheim var leder av Unge Høyre fra 2008-2012 og

var leder av finanskomiteen på Stortinget frem til

han tiltrådte som statsråd 24.01.2020.

— Jeg lover å være en lyttende statsråd, og jeg

skal kjempe for sektoren, sier nyutnevnt statsråd

for høyere utdanning og forskning, sier Asheim til

Khrono.

Du finnes søknadsskjema på https://stastudent.no/2020/02/05/supplering/

eller sende

eventuelle spørsmål til sta@uia.no.

Blir man supplert inn, får man sitte fra februar

til juni 2020.

I samme sak lover han å fortsette kuttene på 0,5-

0,7 prosent i året for universitetene og høyskolene.

Asheim selv har kun ett års utdanning fra BI, men

har fire år bak seg i utdanningskomitéen.

12


La det fremmede bli kjent!

Oppdag verden mens du studerer

Reis på

utveksling

Los Angeles

Moskva

Reykjavik

Paris

Når du velger UiA, velger du et stort

nettverk på mer en 200 universiteter og

40 land med samarbeidspartnere over

hele verden.

Søknadsfrist 15. februar

uia.no/utveksling

/studentutveksling

#uiagderut

Sydney

Helsinki

London

Berlin

Singapore

Beijing

Honolulu

Aalborg

FEBRUAR 2020 UNIKUM NR 2 13

Dubai


KOMMENTAR

FOTO: Ánne Kátjá Nilsdatter Gaup

UiA omfavner samefolkets dag

Camilla Lorentsen

Journalist

I flere hundre år har samisk befolkning i Norge

blitt utsatt for rasisme og diskriminering.

Dette har ikke bare satt dype spor og ødelagt

mye av samisk kultur; det har også skapt en

distanse mellom nordmenn med samisk bakgrunn

og nordmenn med ikke-samisk bakgrunn

som den dag i dag byr på utfordringer.

Vold mot samer er fortsatt et tilstedeværende

problem som på langt nær blir snakket nok om.

Mye av årsaken kan ligge i at de som utsettes for

det i større grad enn andre preges av skam, frykt

for ikke å bli trodd, eller for å bli utsatt for ytterligere

diskriminering, som der igjen får dem til

å tie. I en rapport utarbeidet av Norges nasjonale

institusjon for menneskerettigheter fra 2018,

kommer det fram at 40 prosent av samiske menn

har opplevd vold, mens kun 23 prosent av ikke-samiske

menn har det samme. Det hevdes også:

«Når hverken hjelpeapparatet eller politiet

har særskilt kompetanse om samiske språk og

kultur, er det vanskeligere for dem å beskytte

personer med samisk bakgrunn mot vold og

overgrep. Vold og overgrep der den voldsutsatte

er samisk er et samfunnsproblem og en

alvorlig menneskerettsutfordring i Norge»

I september 2019 ble John-Richard Sommernes

(21) utsatt for blind vold under en bryllupsfeiring

i Tromsø, idet en forbipasserende mann i

30-årene uten forvarsel slo ham i ansiktet. Sommernes

var for anledningen pyntet i den tradisjonelle

samiske festdrakten kofte. Mannen som

ble lagt i bakken og holdt fast til politiet ankom,

begrunnet angrepet med at «han alltid hadde hatt

lyst til å slå til en same». Hendelsen fikk medieoppmerksomhet

og ble beskrevet som hat-kriminalitet,

og Sommernes fikk støtteerklæringer

fra flere hold, deriblant Stjernekampvinner og

vokalist i Isák, Ella Marie Hætta Isaksen (21).

Hun beskrev hendelsen som hjerteskjærende.

«Vi kan ikke akseptere at noen av oss

er redde for å ta på seg det fineste vi

eier. Dette er hatkriminalitet!».

Hun forteller i etterkant i et åpenhjertig intervju

med Aftenposten sin egen historie, og ønsker

med det å belyse hvordan over halvparten av

samiske kvinner utsettes for vold i løpet av livet.

Hun understreker at hun selv derfor på ingen

måte er unik, men at det er et utbredt problem.

I boka Norges religionshistorie, skriver

religionshistoriker Brita Pollan;

«Mange samer føler seg fremmede overfor kulturen

i storsamfunnet. Forskjellen på samisk og norsk

kultur er så dyptgripende at den kan berøre oppfatningen

av hva som er «normalt», noe man er blitt

oppmerksom på i forbindelse med psykiatrisk hjelp

til samer. Å høre stemmer og forholde seg til hjelpere

i naturen er fortsatt ganske vanlig i den samiske

befolkningen, men ut fra norsk kultur symptom på

alvorlige sinnslidelser og virkelighetsforstyrrelser.»

Dette blir brukt som pensum for årsstudentene i

religion, etikk og samfunn ved UiA. Da fakultetet

ble gjort oppmerksom på formuleringene til Pollan,

sa de seg enige i at de var noe uheldige. Med en

rask gjennomgang av teksten vil man antakelig

ikke tenke over hvor fordummende og stigmatiserende

effekt denne stakkarsliggjøringen av

samisk religion og kultur kan ha på utenforstående.

Spesielt ikke hvis man ikke er oppmerksom på det

i utgangspunktet, eller personlig føler seg støtt. I

verste fall vil utenforstående på grunn av mangel

på basiskunnskap eller nærhet til samisk kultur og

religion, tro at nordmenn med samisk bakgrunn

hører stemmer og gjennomgående lider av alvorlige

sinnslidelser etter å ha lest denne skisseringen.

De fleste norske samer i dag vil antakelig ikke

kjenne seg helt igjen i Pollans beskrivelse. Det vil

muligens også være sårt at «vi og dem» skildringer

tas i bruk så ofte som det gjøres, og at norsk og

samisk kultur beskrives som vesensforskjellige.

Mye av problemet i dette tilfellet ligger i at teksten

baserer seg på linjer som strekker seg gjennom

1900-tallet og tidligere, og tar sikte på utelukkende

å beskrive forskjeller på religioner og livssyn

i Norge gjennom flere hundre år, hvor man gjennom

hele boka framhever likheter og forskjeller.

Teksten baserer seg dessuten på skriftlige kilder,

som det fortsatt er få av ettersom samisk kultur

og religion i hovedsak baserer seg på en muntlig

tradisjon. Vi må anta at teksten som kom på trykk

i 2005, er skrevet i beste mening, og at den ikke

har som hensikt å framstille dagens norske samer

som unormale eller dummere enn nordmenn flest.

Forskjellene på oss er strengt talt ikke så dyptgripende

som teksten her kan få det til å høres ut som.

Teksten forsetter på side 16

14


FEBRUAR 2020 UNIKUM NR 2 15


På grunn av de nylige fylkes -og kommunesammenslåingene,

har flere kommuner blitt samiske.

Samisk kultur ser ut til å blomstre, og flere unge

velger stolt å vise seg frem i kofte på 17 mai og ved

andre anledninger. Selv om dette er steg i riktig

retning, blir samisk kultur slått tilbake på andre

områder. Reindriftsnæringen er truet som en

konsekvens av planlagt utbygging av vindmølleparker,

gruvedrift og annen utbygging som ødelegger

reinbeite -og kalvingsområder. Dette gjelder ikke

bare nord-samene, men også den sør-samiske

befolkningen. Vi har gjennom historien gjentakende

fått erfare at samisk kultur og livsgrunnlag

ikke tas hensyn til fra statlig side i spørsmål som

angår industri og verdiskaping. Også sjøsamene

mister store områder til havbruksnæringa og

Nussir, og planlagt gruvedumping i Repparfjorden

vil ødelegge et rikt biologisk mangfold som ikke

vil kunne repareres igjen på flere generasjoner.

Derfor er det fantastisk at UiA velger

å markere samefolkets dag.

Ikke bare er det flott at de blir med å feire samisk

språk og kultur, det er i tillegg en vennlig gest og

en fin måte å vise solidaritet og respekt for samisk

befolkning i et land hvor det ikke har vært en

tradisjon. Det er også et signal om at man støtter

den fortsatt pågående kampen samer har måttet

kjempe for likestilling i det norske samfunnet,

og tyder til syvende og sist på at UiA tros alt er

et universitet som ønsker å fremme et flerkulturelt

mangfold. Samefolkets dag er en gylden

anledning til å markere motstand mot rasisme og

diskriminering på bakgrunn av kultur og religion,

og ikke minst feire det mangfoldige og flerkulturelle

landet Norge tross alt alltid har vært.

I og med at UiA kun har én flaggstang, begrenses

de av flaggloven når det kom til muligheten for å

flagge med det samiske flagget 6 februar. Det er

derfor fint at de velger å markere dagen på andre

måter, og at de denne gangen lar være å servere

stekte lapper i kantina for anledningen slik de

gjorde i 2014. Et uhell de la seg «dundrende flate»

for, som vi kan se det humoristiske ved i ettertid.

Jeg er stolt over å kunne si at jeg har samiske

røtter, selv om jeg ikke kan samisk språk, har

kofte eller innehar spesielt magiske evner. For

meg er samisk kultur og religion fargerikt, eksotisk

og et bilde på noe hyggelig, fint og naturkjært.

En kultur som etter min mening bør få være

like stolt og rakrygget som alle andre kulturer,

som bør vernes om og feires framfor å trues.

Jeg håper derfor at flere i årene som kommer

velger å gjøre som UiA. Jeg er glad for å være

student ved et universitet hvor dette omfavnes

med åpne armer, og hvor vi har en sittende universitetsledelse

som ønsker å fremme mangfold

og inkludering. Videre håper jeg at dette kan

bidra til å gi samisk likestillingskamp et lite løft,

og at flere blir oppmerksomme på det vakre og

skjøre ved samisk kultur i framtiden. Og til alle

som fra før har det samiske nært sitt hjerte;

Mii sávvat olu lihkku sámi álbmotbeivviin!

Gratulerer med dagen.

UiA ligger riktignok et stykke unna Sápmi og norske

reinbeitedistrikter, men symbolikken er den samme.

Og kanskje bør vi spesielt her i Kristiansand

utnytte alle muligheter vi får til å markere motstand

mot rasisme og ytterliggående nasjonalisme.

16


Gjenoppdaginga av ei arv

Kristoffer Liland

Skribent

For tvo år sida om du hadde spurd meg om mi

arv og min identitet, ville eg nok svart noko i

retning av mest norsk, men med litt italiensk,

litt skotsk og kanskje litt samisk. Lite visste eg

då korleis mitt sjølvbilete og min identitet ville

bli snudd på hovudet innan eit år var omme.

Grunnen til denne endringa er knytta til ei

gjenoppdaging av kor vår familie stammar

frå, og ei grufull historie om diskriminering,

rasisme, undertrykking og kulturelt folkemord

i Noreg sine siste tvo hundre år.

Eg er same. Samane si historie i Skandinavia, Finland

og Russland har skapt ein mørk bakgrunn der

det å vere same blei uglesett og utsatt for ekstreme

former for institusjonell rasisme, overgrep og

kulturelt folkemord gjennom det som ofte blir kalla

for “Fornorskingsprosessen”. Samane vart fråtatt

sine born, dei vart sendt på kostskuler der dei ikkje

fekk lov å prata sine språk eller utøva sin kultur,

eller dei vart satt i fosterheim hjå norske familiar.

Deira menn blei tvangssterilisert av deira legar so

langt som ut på midten av 80-talet, og samane vert

til dags dato fortsatt utsatt for rasisme og diskriminering

i samfunnet og arbeidslivet. Når ein forstår

dette bakteppet kan ein også forstå korleis og kvifor

min familie mista sin kultur, sitt språk og si arv.

Mi oldemor laug om hennar bakgrunn mesteparten

av livet ho sitt. Me veit no meir om hennar

liv og fortid enn det ho kanskje nokon gong ville

vore nøgd med at me visste, og me trudde at det

var all familiehistoria me hadde blant samane.

Inntil for berre tvo år sida visste eg kun nokre

små bitar frå hennar liv. Ho skulle bli det samane

kallar “læsar”, og for å skildra det på ein

enklare måte enn det kanskje fortener å bli skildra;

ein læsar er ein form for lækjar i samisk

folkemedisin som gjerne gjeng i arv gjennom

familiar. Læsarar “lesar” og utøver tradisjonell

medisin slik som blodstopping, kopping, urter og

andre former for samisk medisinsk utøving.

Det som virkeleg byrja å endra tinganes tilstand

for meg var at dette viste seg å ikkje vere det

einaste me hadde av samisk slekt, ei heller vår

einaste tilknytning til det samiske folket. På min

far si side gjorde kusina mi nokre djupdykk i

arkivene og fann ut at tvo av mine tippoldeforeldre

der var samar og gjennom måten den var

registrert på at dei snakka samisk heime. Kort

etterpå fann kusina til min morfar ut vår tippoldefar

var samisk og snakka samisk heime. Gjennom

dette fekk morfar si kusine høve å skriva seg

inn i Valmantalet til Sametinget (populært kalla

Samemanntalet) som gjorde ho offisielt samisk

og gav ho rett til å stemma i val til Sametinget.

Her må eg klargjere noko veldig viktig. Det er ikkje

mengden av samiske slektsbånd ein har i slekta si

som bestemmer korvidt eg skulle vere samisk eller

ikkje. Om du har noko samisk arv i familien din so

er du av samisk slekt og ingen kan ta det vekk frå

deg eller måla deg på korvidt det er eller ikkje er

nok same i deg. For meg kjem det å bli samisk andre

årsaker til grunn. Det har vore mykje meir det

å forstå dei tunge, vanskelege stega mine forfedre

har måtte ta for å overleva og bli anerkjend i den

norske kulturen som praktiserte assimilering eller

straff mot det samiske folk i lang tid. Den smerten

og pinen, den kampen dei måtte ta har drivi meg

tilbake mot kulturen vår. Ved å æra og ta på meg

min samiske identitet ærar eg deira offer og kamp.

Dette året vil vere fyrste gong eg på eit djupt,

personleg nivå, vil feira Samenes Nasjonaldag

den 6. Februar. Med dette byjar vår familie

å ta tilbake det som vart stolet frå oss.

Lihkku beivviin! Gratulerar med dagen 6. februar!

FEBRUAR 2020 UNIKUM NR 2 17


#NATIONALISELAWYERS

Emil Olai

Social Justice Philosopher

The US is finally having a proper grassroots

movement forming around the right to healthcare.

As Europeans, this whole debacle

seems silly, as we nationalized our healthcare

systems decades ago. It is most peculiar that

the US still has not followed suit, as the only

“Western” country without a proper National

Health Service (NHS). Healthcare is – or

should be – a basic civil and human right.

But I bid thee, my dear Norwegians, to take a critical look

at our own country’s lack of protection of basic human

rights, such as the right to housing, right not to starve etc.,

rights that are covered IN THEORY, but that are still hidden

behind means-testing and sometimes excruciatingly

strict bureaucracy and severely underfunded services.

But my evil socialist agenda aside, I wish to highlight a

specific right that I was surprised to realise we have not

properly covered: the right to legal representation.

“Now, wait,” you might say. “We absoLUTELY have a right

to legal representation. You CANNOT be denied a lawyer,

and in some cases the state will even pay for one.”

Well, yes, but no. Lawyers are only provided free

of charge by the state in CRIMINAL cases and

some isolated civil cases, and although no one

can DENY you legal counsel in civil cases, that

does not do jack shit if you cannot afford it.

Now, to quote the ever-illustrious dunker-on-students,

Benjamin “Big-Brain” Shapiro: “That sounds more

like a you problem.” Let me explain why it is not.

A Handicapped Legal System

I have studied a bit of law in the past, and one of the

first things we were taught was that one of the most

important components of a healthy legal system is case

and law testing through the legal system itself. What do

I mean by that? Well, any given law that is passed by the

parliament might later be discovered to be in conflict

with other established laws, or with the Norwegian

Constitution, or with the European constitution, etc.

(On a side note, the Norwegian word for parliament can

be translated as “the Big Thing”, which I find amusing)

“Husmordommen” (i.e. the “stay-at-home-mom” verdict).

Even though every new law is double-, triple- and

quadruple-checked for inconsistencies with both

existing law and current social moral standards and

customs, things like this happens every now-and-then,

and the very right to test a case before the courts is

an important safety check for any legal system.

And it’s not like these – admittedly rare – exceptions

are the only reason to test legal disputes before

the courts. Law is complicated and – at times – messy,

and a whole lot of legal issues are not clear at all

before a court has made a ruling on them. I mean,

why would we even need lawyers if they were…

This is doubly important in “common law” systems such

as the Norwegian legal system, where published judicial

opinions are of primary importance, as opposed to

“civil law” systems where codified statutes dominate.

To explain this in short, Norwegian law is only partially

dictated by the written laws themselves – you know, the

ones that parliament passes. “The law”, as it actually

functions in practice, is a mixture of written law, court

rulings, “unwritten” laws (such as certain customs)

and a bunch of other complicated stuff, all weighted

differently depending on the legal issue / area at hand.

The Norwegian written law is not meant to be all-encompassing;

it is meant to be supplemented or “filled

in” by other stuff. For example, if there is not currently

a law for some specific legal issue, the courts might

decide to use analogous laws to settle a given dispute.

As you might be able to see, in such a system (which is

the better system, by the way), it is ABSOLUTELY CRUCI-

AL to try cases before the courts. Not only for the benefit

of whomever has potentially been legally screwed

with, but also for the health of the legal system itself.

For criminal cases, the Norwegian system is working great

(to my knowledge, at least). But what about civil cases?

Well, here is where our system is – in my

opinion – severely handicapped.

Because legal counsel cost money, and if a private

person or company is exploiting or fucking

with you, you can end up with little to no legal recourse

– and thus, the legal issues in question are

not tried and expanded upon by the courts.

And yes, there are firms that take pro bono civil cases,

and charity services that offer free legal services too, but

these are not enough BY FAR to cover all legal needs.

Sometimes, the Norwegian Supreme Court have even

overturned long established law on the basis of “not

being how we think and work as a society anymore” (see

As an example, students (and the poor, but I am repeating

myself) are particularly exposed to exploitation

by private landlords. They often do not know their

18


rights and are usually subjected to a very asymmetrical

power relation with a landlord – who might not

even themselves know what their own duties are and

what rights their tenants have, if they care at all.

I do not have enough toes and fingers to count all the

people I personally know who have felt exploited by their

landlords. Now, I doubt all of these people have had their

legal rights infringed upon, but my point is that it would

be extremely difficult for them to even KNOW whether

they have a case or not. And if they somehow find out

that they have, they might neither have the money, the

time, nor the energy to fight it when they are up against

someone who have money to throw at a lawyer.

And tenant / landlord disputes are not the only area

ripe for exploitation. If you do not have money to toss

around, you cannot sue your children’s school for

negligence if your kid is not helped when bullied to the

point of developing actual PTSD (this has happened.

To a disturbing degree). You cannot sue your boss for

transphobic discrimination. You cannot sue the state

when you are denied the welfare you need to survive.

to people with money. Where the ones without can be

(and too often are) bullied into submission. Where the

number of cases that are tried and tested before the

courts are heavily skewed in favour of the upper classes,

which then again skews our entire legal system away

from the interests and needs of the disenfranchised.

We effectively have a two-tiered (civil) legal system.

So, what is the solution, then? Well, I am glad I asked.

We nationalise our legal system. We nationalise legal

representation. We nationalise lawyers.

National Legal Service (NHL)

Now, I am only spit balling here, of course, but why

not establish an NLS after the model of our NHS?

We have a national health service here in Norway that

works reasonably well. Much better BY FAR than whatever

the fuck the Americans are mucking around with, at least.

As previously mentioned, YES, there ARE some available

resources for those who cannot afford representation in

civil cases, but they are not freely available to everyone.

So, in danger of going full socialist propagandist on

y’all, we effectively have a civil legal system in our

Great Nation of Norway that is only freely accessible

We have general practitioners that we get to choose

for ourselves, we pay a small amount for each visit

and for the medication we need – up to a certain limit

where the state takes over and pays it all from then on.

We all have free access to health care, and – although

mistakes and negligence do happen – we not only get

the help we need when needed, we also get the reassurance

of knowing we are not sick when we are not.

FEBRUAR 2020 UNIKUM NR 2 19


AV

See, I do not know jack-shit about medicine, and it

would take a tremendous amount of research as well

as time and energy that I do not have to find out what

kind of ailments I might have or not have if I feel sick.

In our current health care system, if I feel sick, I can

book a visit with my doctor to consult with him about my

health, and he will be all, like, “nah, dude, you have a bit

of an iron deficiency, so adjust your diet in such-and-such

way or take this-and-this supplement and you’ll feel

great.” Or, he might go all “holy SHIT, dude, you might

have cancer! I’ll send you over to a specialist to be sure,

but don’t worry. The NHS has got you covered


AVIS

TILBUDSGUIDEN

KJØRESKOLE

abo@morgenbladet.no

www.morgenbladet.no

Tlf: 23 33 91 80

50 % studentrabatt på Morgenbladet

Bestill her:

www.morgenbladet.no/student

BADELAND

Aquarama

Tangen 8

4608 Kristiansand

bad@aquarama.no

Tlf: 38 60 20 20

www.aquarama.no

Få 20% på Superpakken for bil hos

Wright Trafikkskole

avd. Kristiansand, Vennesla og Arendal!

Bruk kode sor20wri ved kjøp i vår

nettbutikk. Gjelder til 31.12 2020.

Info Kristiansand: Dronningens gate 46,

38 02 56 00, kristiansand@wright.no

Info Arendal: Munkegata 2, 46 44 93 74,

arendal@wright.no

Info Vennesla: Hunsfos Næringspark,

38 15 51 55, vennesla@wright.no

MUSEUM

Tollbodgata 22, 4611 Kristiansand

Kundeservice: 38 03 83 00

Ruteopplysning: 177

Studentkort 30 dager: kr 440,–

Gyldig i Kristiansand eller Grimstad

Periodebillett i Agder 30 dager:

Ungdom (16-19 år): kr 375,-

Ung Voksen (20-29 år): kr 495,-

Heltidsstudenter over 30 år: kr 495,-

Les mer på www.akt.no

TANNLEGE

Bade- og svømmeanlegget i Aquarama

har mye å by på. Med både badeland,

spa og et stort idrettsbasseng har

Aquarama aktiviteter og tilbud for

studenter.

Husk gyldig studentbevis!

DATA

Pippin AS

Kvadraturen

Henrik Wergelandsgt. 16

4612 Kristiansand S

Sørlandssenteret

Barstølveien 29

4636 Kristiansand S

www.pippin.no

Tlf:400 27 753

privat@pippin.no

5% studentrabatt

på alle Mac!

Husk gyldig studentbevis.

Vest-Agder-museet består av elleve

spennende besøksmål:

Friluftsmuseer, museumsjernbane,

levende fabrikk, Norsk

krigsseilermuseum, herregård,

kunstnerhjem og mye mer.

Kjøp årskort på vestagdermuseet.no

for kun kr. 349,- (voksen) og få tilgang til

alle museene.

www.vestagdermuseet.no

REISE

Dental Norge Kristiansand

Marviksveien 1

4631 Kristiansand

post@dentalnorge.no

Tlf: 38 69 99 93

www.dentalnorge.no

Undersøkelser med sjekk og rens av

tenner kr 490,- Vi har 15% studentrabatt

ved all behandling.

Mulighet for delbetaling.

Vi tilbyr akutt time på dagen.

FORENING

Kjøita tannklinikk

Kjøita 17

4630 Kristiansand

Studentturer med SuperSpeed

Ta en shoppingtur med SuperSpeed

og gjør gode taxfree-kjøp!

Her er makeup, parfymer, klær og

tilbehør til priser som ligger 30-50%

under veiledende landpriser.

post@kjoitatannklinikk.no

Tlf: 38 60 35 20

www.kjoitatannklinikk.no

50% rabatt på undersøkelse

inkl. røntgen og tannrens.

Dagstur fra kr 50,-

Bestilles på colorline.no

Opptil 30% på annen behandling.

FEBRUAR 2020 UNIKUM NR 2 21


GRATIS BUSINESSIDé

Åsne Ingersdatter

Kulturredaktør

Du er skeiv og vil på byen. Et sted du kan

danse, drikke og kose deg. Hvor drar

du? Jeg kaster herved ut en challenge:

åpne et skeivt utested i Kristiansand.

Hvem tør å stige opp til anledningen?

Kristiansand trenger sårt et sted hvor man kan være

skeiv og ha det gøy på byen. Et sted hvor man kan

være seg selv uten å få uønska oppmerksomhet. Da

særlig som skeiv kvinne. Et sted man kan sjekke opp

andre av samme kjønn, et sted man bare kan henge

og et sted man kan føle seg trygg og inkludert. Og

selvfølgelig ha det gøy med alle slags mennesker.

Harveys er et av utestedene som lett kunne satset på

det skeive utelivet. Med et rom med mekanisk okse og et

danserom med strippestenger, og utallige spillrom, hadde

det vært enkelt å lage et skeivt rom og nå ut til et bredere

publikum. En “Gay Lounge” for eksempel. Lokalene til

Gatsby står tomme midt i markens. Et perfekt sted for en

skeiv klubb. Man kan lett gå ut på byen og være en gjeng

skeive folk, og sånn sett skape seg et skeivt utested (som

Frøken Larsen var før i tida), men det er noe ved det at

man går inn i andres rom og ikke har et eget fra før.

Fortvil ikke, kjære leser. For det finnes ett sted skeive

kan dra og få Pride-opplevelsen en gang i måneden:

Klubb Skamløs på Teateret. Teateret er det eneste stedet

i hele Kristiansand som har satset på et skeivt klubbkonsept.

Her kan man drikke, prate, danse og kose seg.

For å finne ut av mer om det eneste skeive utelivet i

byen møter jeg festsjef, Lili Bergum Horverak og DJ,

Elena Elise Skaiaa. De forteller meg at de har blitt

veldig godt mottatt på Teateret og det kommer flere og

flere folk til klubbkveldene. Utelivet i Kristiansand er

ganske likt og kan for mange virke kjedelig om du ikke

passer helt innafor normene. Klubb Skamløs blir ikke

bare sett på som et skeivt sted, men også et alternativ

til de andre utestedene. De er LHBT+-inklusive, ikke

eksklusive. Klubben vokser for hver gang og har blitt

en etablert del av utelivet i byen. Teateret og Klubb

Skamløs skal ha kudos for å være de første, og hittil

eneste, som åpner opp og lager et eget rom for skeive.

22


é: skeivt utested

Men jeg tror ikke jeg er alene når jeg sier jeg ønsker

mer. En megafest én gang i måneden sier jeg ikke nei

takk til, men jeg vil også kunne gå ut de tre andre helgene

i måneden og ha det hyggelig på byen med andre skeive.

Det er nye tider. Vi har trådt inn i et nytt tiår og samfunnet

blir mer og mer åpent og tolerant. UiA henger opp

Pride-flagget og vi har fått et regnbuefarget overgangsfelt.

Skeive Sørlandsdager og Pride-paraden vokser for hvert

år og vi har fått en studentforening for skeive studenter.

Etterspørselen er der, spørsmålet er bare om noen faktisk

vil møte den etterspørselen. Slik at skeive kan ha flere steder

å dra i tillegg til én megafest i måneden på Teateret.

Tenk hvor mange sinte leserinnlegg Fædrelandsvennen

hadde posta fra oldiser som er frustrert på den

skeive ungdommen som vil ha sitt eget utested. Man

hadde fått så mye gratis reklame. Alle ville fått vite om

det. Å åpne et skeivt utested etter Teateret kan fort føles

som å hoppe etter Wirkola, men noen må jo tørre.

FEBRUAR 2020 UNIKUM NR 2 23


Kulturkalender

Kristiansand

Ukentlig

Torsdager: Quiz kl 21 på Østsia Lørdager: Lørdagsuniversitetet kl 13.00 på Teateret Søndager: Improshow kl 20.00 på Håndverkeren

Når

08. Februar

08. Februar

08. Februar

11. Februar

12. Februar

12. Februar

13. Februar

14. Februar

14. Februar

14. Februar

15. Februar

18. Februar

19. Februar

19. Februar

20. Februar

20. Februar

21. Februar

21. Februar

21. Februar

24

Hvor

22. Februar Rastløs Haubiz Hall Salongen

25. Februar

25. Februar Film «Bunuel in the Labyrinth of the turtles» Kristiansand folkebibliotek

26. Februar

26. Februar Arttalk: Frida Forsfren om Amerikansk ekspresjonisme SKMU

26. Februar

26. Februar Nora Legrand Kristiansand jazzvesen

27. Februar

28. Februar White heart Cinemateket

28. Februar

29. Februar Kjøkkenheisen Håndverkeren

29. Februar

29. Februar Beer walk Håndverkeren

29. Februar

03. Mars Film «The souvenir» Kilden

04. Mars

04. Mars Film «The Phantom of Liberty» SKMU

05. Mars

05. Mars Anders Jetvik Kilden

05. Mars

Hva

Utstillingsåpning: Tom Lid

The Dogs + The good the bad & the ugly + Lüdo

Stand up Kristiansand - Kvinnesyken

Film: «Children of the Sea»

Aadal Group

Silje Bladkjenn

Film «Giganten»

Unnveig Aas

2020 live

Stop light party Valentines

Lørdagsomvisning

Film «say anything»

Romeo og umulig kjærlighet

Film «Lyset fra sjokoladefabrikken»

Tørst og tegning

Film «Metropolis»

Sterke Hjerter

Arvas/Damnation + Filthgrave

Hilde Hefte

Åpen lesesirkel med Joanne Rzadkowska

Kunstens betydning

Chick Korea tribute + Jam

Film «A clockwork orange»

Backstreet girls

South State, Håndverkeren

Superbandet feirer Knutsen og Ludvigsen

Forfattersamtale: Finn Skårderud og Maria Kjos Fonn

STATE . Danseforestilling

To menn og psykoterapi

05. Mars Film «Honeyland» Teateret

06. mars

Aiming for Enrike

Cinemateket

24 07. Mars

Pats Nichols Vaktbua

SKMU

Kick

Teateret

Cinemateket

SKMU

Sham

Cinemateket

Renneville

Østsia

Tollboden

SKMU

Cinemateket

Teateret

Cinemateket

Arteriet

Cinemateket

Vaktbua

Østsia

Vaktbua

Cinemateket

SKMU

Charlies

Teateret

Teateret

Kristiansand

Cinemateket

Cinemateket

Vaktbua


Kulturkalender

Grimstad

Faste arrangementer: Lørdagsuniversitetet: Siste lørdagen i måneden på Grimstad bibliotek

Tirsdag og Torsdag: Dagkino på Grimstad Kulturhus

Hver uke: Torsdag: Quizshow kl 21 på Café Galleri

Når

Hva

Hvor

07. Februar

08. Februar

08. Februar

08. Februar

13. Februar

13. Februar

14. Februar

14. Februar

15. Februar

20 Februar

24. Februar

26. Februar

28. Februar

29. Februar

06. Mars Grimstad går under - En revy fra Grimstad Teaterverksted

Film: Herman

Film: Fjolls til fjells

Soppgirobygget

Liv og død i det norrøne Grønland

Torsdags 3-retter & pizza for 100

St. Valentin Konsertversjon

Valentines datedinner

Dansekveld med Hi Five

Selvforsvarskurs - Kubotan PhD café

Vindu mot verden: India

Forskerfokus: krigsminner i nye norske romaner

Halvor Johansson: Ta deg sammen

Opera på kino, La Bohéme

Bokkafé

Grimstad kulturhus

Grimstad bibliotek

Grimstad bibliotek

Bluebox

Grimstad bibliotek

Smag & behag

Grimstad Kulturhus

Fru Juske

Vikhallen

Grimstad kamsportsenter

Grimstad bibliotek

Universitetsbiblioteket

Grimstad kulturhus

Grimstad kulturhus

Grimstadbibibliotek

UNIKUM DIGGER

Musikkbingo på Bakgården Både Og

Åsne Ingersdatter

Kulturredaktør

På Bakgården Både Og får du digge drinker (kan

anbefale mojitoen) og annenhver fredag kan du

ende opp med å gå derfra rikere enn du kom.

Musikkbingoen gir utrolig god stemning. Det er

høy allsangfaktor og ingen bryr seg om du ikke kan

synge. Quizmasteren er ikledd gullhatt og mikrofon

som går på rundgang. Vinner du med én rekke får

du drikkebong, noe som alltid kommer godt med

på en fredagskveld. Men det er når man jakter to

rekker eller mer at premiene begynner å bli saftige.

Med to rekker får du 1000 kr, tre rekker 3000 kr og

med fullt brett får du førstepremien på hele 7000

kr. Premiene var på rundt dette (for å være helt

ærlig fløt alkoholen ganske greit denne kvelden, så

jeg husker ikke de eksakte summene). Sist fredag

ble førstepremien utdelt til en student, som vi alle

vet sårt trenger penger. Kom 7.februar og prøv

lykken! Og hvis man ikke vinner leverer fortsatt

Bakgården Både Og en sykt nice fredagskveld.

FEBRUAR 2020 UNIKUM NR 2 25


FOTO: ERIKA HEBBERT

ANMELDELSE: «JONAS» PÅ KILDEN

26

Lina Maria Skullerud

Kulturanmelder

Fra 31. januar til 6. mars spilles Jonas på kilden.

Dette er en dramatisering av Jens Bjørneboes

roman Jonas fra 1955. Stykket er dramatisert av M.

H. Hallum og regissert av Mari Vatne Kjeldstadli.

Alle som har lest Jonas vil kunne kjenne igjen

de grunnleggende trekkene og de viktigste elementene

i historien, men de færreste ville nok

forventet noe som dette. Boka har blitt plukket

fra hverandre og satt sammen igjen på en måte

som gjør poengene til Bjørneboe tydeligere og mer

relevante i dag. På en måte følger vi fremdeles

hovedkarakteren Jonas, men hans historie blir nå

fortalt gjennom en helt annen fortellerinstans.

Dette gir rom for diskusjoner, også på scenen, om

hans situasjon og alt det samfunnskritiske Bjørneboe

nettopp ønsket å skape diskusjon rundt.

Stykket er mye mer fragmentarisk enn boka. Via

brudd, teater i teateret og forskjellige medier, som

film, dukker og musikk, oppnår de den hellige

fremmedgjøringseffekten – en effekt også Bjørneboe,

som stor Brecht-fan, var opptatt av. Publikum

er til enhver tid klar over at de er tilskuere og

ikke en del av handlingen. Dette gjør det lettere

å skulle forholde seg mer objektivt til problemstillingene

og å gjøre seg opp en egen mening.

Oppsetningen er full av kontraster. Fra en nesten

helt realistisk spillestil hopper de over til å spille

med små dukker, som om de kun var barn som

lekte. Fra å snakke om seriøse og viktige temaer

hopper de over til komedie. I løpet av forestillingen

går publikum gjennom hele følelsesspekteret.

Som kjent har de også fått med seg Honningbarna.

Dette var til vår store glede ikke bare som musikere,

men også som aktører. De spiller roller, styrer

kamera, flytter på scenografien og utgjør en enormt

viktig del av skuespillet. Men frykt ikke, de spiller

også. Noen deler av forestillingen kjennes nesten ut

som en konsert, hadde det ikke vært for at man er

så smertelig klar over at man ser teater. Dette sår

tvil blant publikum; skal man se på og følge med

som ved en forestilling, eller skal man nyte musikken

og nikke med hodet som under en konsert?

Jeg ønsker ikke å avsløre alt for mye om handlingen

eller hva man kan forvente dersom man

velger å se forestillingen. Som teaterbarn har jeg

sett utrolig mye teater og utviklet en nesten for

kresen smak, men dette er et stykke jeg kommer

til å måtte se flere ganger. Jeg tror ikke det kan bli

særlig mye bedre enn når man kombinerer nesten

alle tenkelige elementer, stiller noen viktige og

vanskelige spørsmål til samfunnet, tar publikum

fra latter til forvirring, og inkluderer det som

muligens er Norges kuleste band. Helt oppriktig

overgikk dette mine forventninger ved å både

gjøre noe nyskapende og samtidig gjøre det på en

måte jeg tror Bjørneboe selv hadde satt pris på.


UNIKUM

PRØVER

KLUBB

SKAMLØS

Åsne Ingersdatter

Kulturredaktør

Klokka er rundt ett. Det er lørdag. Jeg er bedugget og

ankommer Teateret. Utenfor møter jeg kjente som allerede

er på vei hjem, men de melder om bra dansegulv.

Jeg går inn og beveger meg mot baren. Jeg ser meg rundt

og bestiller drikke. Lili, en av arrangørene av Klubb

Skamløs, kommer bort til meg, ønsker meg velkommen

og spør om det er første gangen min her. Vi prater litt

før jeg går videre til dansegulvet. Det er liv og det er lett

å bli med. Her var det null problem å komme helt alene.

Det er folk av alle slags aldre, kjønnsuttrykk og seksualiteter

i lokalet. Ved bordene sitter det noen og prater og

drikker. Ved baren står det flere og henger. Jeg kommer

i snakk med folk på gulvet og vi snakker om hvor herlig

det er å kunne være et sted hvor man kan være seg selv.

Uten å tenke på at folk stirrer eller kommer til å komme

bort og være ufine. Her kan skeive og ikke-skeive

henge sammen og jeg føler vi plutselig er en kjempestor

vennegjeng som skåler, skråler, danser og har det gøy.

I boothen står to DJ-er. Det spilles alt fra de klassiske

skeive hitlåtene, av blant andre Diana Ross, til RuPaul og

Queen. Det er høy allsangfaktor og vi skriker hverandre

i trynet med de største smila om munnen jeg har sett

på byen i Kristiansand. Jeg kommer i prat med flere og

merker at klubben lever opp til navnet sitt. Her er det

ikke plass til skam! Den legger vi fra oss i døra. Så lenge

alle har det gøy og er snille med hverandre er du en del

av vennegjengen. Dette er et sted Kardemommeloven

fungerer. Her kan man flørte og kline midt på dansegulvet

uten at noen løfter et øyelokk. Ta meg på ordet.

Omgitt av lyslenker, flamingoer og Pride-flagg danser

jeg som jeg vil og snakker som jeg vil. Ingen bryr seg om

jeg vil sjekke opp jenter eller gutter i kveld og jeg koser

meg gløgg. Jeg føler jeg har kommet hjem. Jeg blir fylt av

samme følelse som når det er Pride — glad, stolt og rørt.

Etter flere glass med bobler (til en utrolig hyggelig pris),

samtaler med ukjente som blir kjente og enda flere sanger

skreket på toppen av lungene, blir lyset skrudd på og det

er på tide å gå. DJ-ene holder fortsatt koken oppe og vi

ender opp med å danse oss ut av døra. På vei hjem kjenner

jeg at jeg allerede gleder meg til neste Skamløs-kveld.

Klubb Skamløs hoster avslutningsfest for En By

For Alle, lørdag 8.februar. I fremtiden kan man

glede seg til blant annet drag-DJ og ‘90s-fest!

FEBRUAR 2020 UNIKUM NR 2 27


LIVE:

ER DET GREIT Å

SPISE KJØTT?

Og hvordan bør vi

eventuelt regulere

kjøttkonsum politisk?

+

FEST

PÅ ALIBIET

50 kr | Medbrakt drikke tillatt

Gimlemoen 24 (Alibiet)

FREDAG 14. FEBRUAR KL 18

(Ja, du får stipend den dagen)

28

Oda Sofie Pettersen

Miljøpartiet de Grønne

Silje Wilhelmsen

Framtiden i våre hender

Kristoffer Finsrud

Høyres Studenter

Vegard Møller

Studentavisen Unikum


LYSER UT:

LEDIGE POSISJONER

NYHETS-

REDAKTØR

VI SØKER DEG SOM:

HAR JOURNALISTISK ERFARING

ER GOD TIL Å SKRIVE

I TILLEGG SØKER VI:

- NYHETSJOURNALISTER

- KOMMENTATORER

OG SKRIBENTER

- PODCAST-PROGRAMLEDERE

- ILLUSTRATØRER

- FOTOGRAFER

MELD DEG INN I FØLGENDE FACE-

BOOK-GRUPPE FOR MER INFORMASJON

FEBRUAR 2020 UNIKUM NR 2 29


SHORT STORY

A WORLD TAINTED IN GRAY

“Where are you?”

With each tick of the pocket watch a new color burst

forth and his dark world was suddenly flourishing with

the most magnificent colors. With each tick, a new building

rose from the ground, decorated with the most gorgeous

flowers. With each tick, a riverbank sprang forth,

and with it, the quacks and croaks of animal life. With

each tick, the world became a more beautiful place, a

more peaceful place. With each tick it became so…so…

“Boring.”

Tobias Klausen

Forfatter

Ryan opened his eyes and was greeted by the strong

light emitting from the bulb dangling in the sealing.

They might be eco-friendly, but they sure as Hell weren’t

friendly on the eyes. He lifted himself from the

lounge chair, the smell of his therapist’s chai tea luring

itself into his nostrils. Once, he was excited by such

an exquisite smell, but now…it was just so boring.

“Mr. Andrew, you aren’t focusing on the exercise,”

Dr. Lamb said, casting a scolding glance.

He needed to find an excuse. If he was to ever get her

approval, he needed to at least appear cooperative.

“I’m sorry, Sofia, I just can’t focus so early

in the morning,” he lied.

He was very well aware of why he had blurted out

“boring”. Because he had meant every syllable of it.

“That’s not the only thing plaguing you, I can tell.

Mr. Andrew, please, tell me,” she urged him.

“I’m just a bit stressed, that’s all. Feels like I’m running

behind schedule, like time is running out,” he groggily

answered, making up an excuse to throw her off the trail.

“Was the tram perhaps late? You did arrive later than usual,”

she pointed out, taking another sip of her boring tea.

Like the tram could ever be late. It was always on

time, irritatingly so. Perfectly on time, like everything

else in this world, perfect. And boring.

“Yeah, it was, I just didn’t want to seem like I was

making an excuse for being late,” he lied, not even

bothered anymore with feeding her lies.

She stirred and gazed at him, probably hoping to find

something that would give away his lie. But he had played

enough poker to know how to keep a straight face. And

so, Dr. Lamb didn’t find the weakness she was hoping

for and had to swallow his lies. She let out a sigh:

“Well, it seems we won’t get further today then, I’ll

reschedule for tomorrow. But Ryan, I will warn you, if

you want to return to your profession, you will have to

complete our sessions. You do understand this, yes?”

Ryan fought the urge to roll his eyes, and instead

forced himself to nod in acknowledgment.

“Good, talk to my secretary and he’ll set up an

appointment,” she said as she closed her pocket

watch, returning it to her chest pocket.

Dr. Lambs’ clock had always fascinated him. It was

such an exquisite artifact, from the gold coating, to

every number and line painted onto its face. The clock

was part of her ritual to enter the unconsciousness

of her patients, it was her key to an otherwise locked

gate. What saddened Ryan was that she wasted such

a gorgeous antique on helpless patients like him. If

only that clock could be useful, to actually help someone.

But now, with each tick of time, it was wasted.

He left Dr. Lamb’s office, feeling like he’d won the

battle. Another session he got postponed, he figured

she would eventually just give up and let him

return to his job. God, how much he missed it.

He walked outside into the dazzling sunlight. He had

to shield his eyes to keep the burning rays from disorienting

his vision. When they finally adjusted, he was

met with the green, blue and orange color of the city.

Hundreds of buildings, all painted in different flamboyant

colors like orange and pink, was stuffed to the

brim with vegetation, flowers bursting forth from every

angle. They had finally been able to remove all asphalt

from the streets, and in its place were blue bricks, where

grass was springing forth between every single gap.

And along those bricks were rails where the tram was

quietly sneaking by, not making as much as a squeak. The

only thing noisy was all the citizens that were bustling

around the city. Some were out shopping, others tended

to the many gardens and hedges, and some took

their kids out for a stroll. Everything was in harmony.

Everything was perfect. And everything…was boring.

He jumped onto the autonomous tram, smooshing

himself in between a couple of loud women. Not an

ideal situation, but it was the only available space. The

city needed more trams, but the politicians were more

engaged in establishing more parks and gardens. Ryan

thought it was stupid, plants didn’t transport more people,

trams did. But if you wanted to remain in office, you’d

have to promise the upkeep of peace and prosperity.

“Have you HEARD? My husband told me that

they are going to bring AVOCADOS into our plantations?”

one of the loud women bragged.

“Oh my gosh, Bethany, shut up! Avocados are

so…so…exotic! And I heard they can help the fi-

30


gure too! But aren’t they from one of the ‘polluted’

nations?” the other loud woman gushed.

“No, apparently, they cracked the code to make

it here! Don’t ask me all the science mumbo-jumbo,

but we’re getting avocados!”

“Oh my gosh, YES!”

The women squealed together, and Ryan was annoyed that

he hadn’t brought his headphones with him. He decided to

zone them out as it was mostly just your everyday humbug

that was spewed. Every conversation was the same, none

discussing that of any interest, of conflicts, of dilemmas,

because in this boring world, there were none of those.

He arrived at his house, his dreadfully boring house. Not

that it was boring in the sense of size and decorations,

it was actually quite a beautiful house. The interior decorated

with a theme of royal red, from the furniture to

the wallpaper. Red was Ryan’s favorite color, it reminded

him of the adrenaline he yearned for. The only thing he

would change with his house was the color painted on

the outside. Like every other house, it was in a flashy

color, his that of yellow. However, the color he’d wanted

was that of gray. Because in a world where everything

had the desire to be dazzling and unique, the unique

suddenly turned to the mundane, and what everyone

failed to notice, was that the mundane was now unique.

He couldn’t even consider this house his, as he hadn’t

earned it. It was just…given to him, like almost everything

else in life. There was no struggle, no uphill battle.

How humans were supposed to grow as individuals

in a world where everything was handed to them, was

beyond Ryan. It was all so perfect, all so boring.

He made a temporary visit to his house, to feast on some

food, before fleeing it as quickly as possible. Just staying in

it brought his dismay to a boil, and if he wished for it to not

overflow, he’d better evacuate. Wouldn’t want another…

accident to happen. Wouldn’t want to spend another five

months with Doctor Lamb. Wouldn’t want this boring

world to continue swallowing him in its void of nothingness.

He needed his purpose back, or else he was sure he

would either succumb to madness or better yet, perish

altogether. However, before he made a run for it, he had

to grab it. The one memento that held fond memories for

him, the one memento that Dr. Lamb couldn’t know he

was carrying with him, the one memento that gave him

the promise of hope, of something interesting. The scalpel.

He decided to take a stroll to the beach, and for that he

needed the tram again, and he shuddered at the prospect

of being stuck between more loud women. After walking

for several minutes, he realized that he must have

had a grim look on his face, as every stranger he passed

looked at him as if he was a dead man walking. There

were very few moments when Ryan smiled anymore,

as if he was a grumpy, old man. But being thirty could

hardly categorize him as old. But he had the resentment

of an old person, that he could agree with. Just because

everything is perfect doesn’t mean his life was.

He glanced at his watch, calculating that the tram would

arrive by the stop in exactly 759 seconds. It was never

late, not even by a second. As he looked away from his

clock, he was met by the friendly smile of someone he

knew. Someone who wasn’t entirely boring. Someone

who’d saved his ass from being thrown in prison.

“Ryan, long time no see,” Emma said.

A flashily colored, lacey summer dress clung to her

hourglass figure, and she was even carrying a little,

white parasol. Her finger played with a brown lock

of hair that had escaped the scrunchy keeping her

ponytail in place. She was an extraordinarily beautiful

woman. But that’s not what attracted Ryan to her.

Unlike the other pigs who only saw Emma for her

curves and plumb breasts, Ryan cared whether a woman

was as sharp with her mind as with her eyes.

FEBRUAR 2020 UNIKUM NR 2 31


And Emma more than enough filled that requirement.

“Yes, it has been a while,” Ryan responded,

not entirely meeting her eyes.

She awkwardly shuffled closer to him, not to flirt, as Ryan

knew Emma despised that game as well. No, this was to ensure

a conversation in the open could stay somewhat private.

“How’s the counseling going?” she whispered.

His natural instinct was to serve up another lie, but for

Emma, truth was a better dish. Unlike Doctor Lamb, Emma

wouldn’t swallow a single lie, she would rather puke it

right back up at his face. And Ryan owed Emma the truth.

“It isn’t really going anywhere. Just like everything else. It

feels more like wasted time, I know I did something bad, and

they know I know, yet, they want to ensure I don’t do it again,

even though they should know I never would,” Ryan spilled.

Ryan looked upon Emma. She was considering her next

words, her next line of attack, but what she didn’t know,

was that his defenses were already down. At least, for her.

“Ryan, why did you do it?”

It had been five months, yet she had never mustered the

courage to ask that question. Until now. Everyone else

in this boring world would never seek a reason, only

accept the inevitable result. Only accept that in the end

everything would be fine and dandy. But not…Emma, for

some reason. And so, she deserved an honest answer.

“I’m tired, Emma. Of this ‘perfect’ life, of this ‘perfect’

world. I want to feel something, to overcome some hurdle.

I want to struggle, I want to face challenges, I want to

feel alive,” Ryan whispered back, his voice shaking.

He’d expected Emma to be surprised, repulsed even.

But instead, she looked at him with empathy:

“And here I thought everyone else had forgotten

what it feels like. Do you know why I lied to

the authorities, Ryan? Because you didn’t do anything

wrong. It’s this…boring world’s fault.”

Boring. She’d called this world…boring. Before Ryan

could react, she hopped onto the tram he’d failed to

notice. Before he could stop her or ask her anything,

the tram took off. The tram was never late. And all he

could see of Emma, was her beautiful summer dress

blazing in the wind in its magnificent gray color.

His own tram arrived shortly after, bringing him to a

kingdom of sand, sun and sea. On such a beautiful day

as this, the beach was stuffed with people, all enjoying

their boring, peaceful lives. They were playing volleyball,

eating ice cream and drinking cold beer. Every time Ryan

laid eyes on a beer; a chill was sent down his spine. The

one time he’d gotten drunk, was the one time he’d lost

control, and the one time, he’d felt completely alive.

He went to the shore, watching the waves’ eternal

struggle of back and forth. He felt a comfort, watching

them, knowing that no matter how far they went they

always came back. And the pulling of the sea had a

hypnotizing effect on him. Almost like he wanted to be

pulled with the waves. He watched his reflection ripple,

and he carefully pulled out the scalpel to watch its

sparkly glamour in the sun. But as he glanced back to the

water’s surface, he didn’t see his reflection and scalpel

anymore, now, he saw the woman who’d been underneath

his scalpel five months ago. The pain and despair

inscribed in her every feature. And not even she could

stop Ryan from lifting the scalpel, drunkenly, to…to…

No, no, it didn’t happen, it hadn’t happened! Emma

had… had stopped him…hadn’t she? Emma in her

white uniform…no…wait, was it perhaps gray?

“SOMEO-SOMEONE! PLEASE, PLEA-

SE, OH MY GOD, HELP US! HELP!”

Ryan never cared for anyone besides himself, but as he recognized

the panic in the voice screaming, something moved

inside him. Something he hadn’t felt in far too long.

Adrenaline.

He ran over to where the panicked screaming had erupted

from. A small crowd of sheep had gathered around in

a circle, desperately awaiting a shepherd to herd them.

Nothing was supposed to go wrong in this perfect world, it

was supposed to be boring. But accidents happen, whether

these people liked it or not. Ryan broke through, staring

upon the scene that had caused such havoc. A cyclist must

have fell down the steep cliff down to rock slab separating

the beach and the cliff. Before Ryan, sprawled upon

the gray rock which was getting stained by the crimson

color of blood, laid the body of a woman, her mangled

leg the source of chaos. A bone sticking out of her flesh,

like a single, lonely, white tree in a forest of meat.

As he looked upon the beauty of the wound, he couldn’t

help but touch it. He lowered himself next to the woman,

no objections being raised as panic had engulfed

them all. His hands quickly stained with the essence of

life, which the lack of was slowly draining the woman

of hers. But finally, Ryan saw a different color than gray

in this boring world. He saw a hope, in all its red glory.

“What are you doing!?” someone yelled at Ryan.

Without even bothering to turn to the person

posing the protest he answered:

“I’m a doctor, let me help her.”

Because in a world where everything is predictable, it

is only the unpredictable that was not truly boring.

32


BRANN

«Oi, her brenner det!»

«Huset mitt!»

Kristian Nygård

Forfatter

«Altså, dæven, dette kaller jeg brann!»

«Fort, ring brannvesenet!»

«Har aldri sett en sånn brann før, jeg,

og jeg har sett en god del.»

«Er det mulig! Hva gjør jeg nå? Barndomshjemmet…

familiehjemmet i utallige generasjoner…»

«Frykt ikke, jeg har en løsning! Om jeg

bare tenner disse faklene her…»

«Hvaforno? Nei, ikke gå tilbake! Hva driver

du med?! Slutt å veive med faklene!»

«Hm, besynderlig. Det hjalp ikke å slå brannen med

faklene. Huset brenner tvert imot bare fortere.»

«Hvorfor trodde du det ville hjelpe å slå på

flammene med en antent fakkel?!»

«Mobilen min er der inne, fort, ring 110!»

«Jepp, du kan kalle meg en real brannkjenner.»

«Hjelp meg, for helvete!»

«Den er så voldsom at… hm, jo sannelig,

i overkant voldsom.»

«Fort deg, ellers raser huset sammen!»

«Prøver du å drive gjøn med meg? Det

der er ikke en ekte brann.»

«Har det rablet for deg? Ring 110!»

«Du, det er ingen fare. Det der er utvilsomt et hologram.»

«Et hologram?! Gi meg mobilen din!»

«Ikke før jeg har gått bort og bekreftet

at dette ikke er en brann.»

«Vent, hva driver du med, du kommer til å bli drept!

Hvorfor tar du frem mobilen? Kom tilbake!»

«Steike, det var varmt. Greit, så var det en ekte brann

likevel. Jeg er kar nok til å innrømme at jeg tok feil. Jeg

mistet forresten mobilen da jeg skulle ta en selfie.»

«Vel, flammer er et vidundermiddel som kan brukes til

mye, til å lage mat, rydde stier, lage røyksignal, varme

seg, skremme vekk fiender. Jeg syntes det var verdt

et forsøk å bekjempe flammer med flammer. Det er

da mer enn du har gjort, som bare har vært hysterisk

og vill rundt en filleting som at huset ditt brenner.»

«Jeg sa du skulle ringe 110!»

«Aner du hvor mye det koster etter at brannvesenet

ble privatisert? Minuttprisene på

telefonlinjen har skutt i været!»

«Gå inn i brannen og dø.»

«Sa du?»

«Jeg sa: Gå inn i brannen og dø.»

«Men Gunnhilde, da! Er det en måte

å snakke til en god nabo?»

«Nå som huset mitt brenner til grunnen og jeg ikke bor

her lenger, er du ikke min nabo, og jeg kan snakke til

deg akkurat som jeg vil. Gå inn i brannen og dø.»

«Vel, bare for å vise hvor god nabo jeg er, så gjør jeg

det! Ser du? Ser du hvor snill og ettergiven jeg er? Skal

vedde på at du føler skikkelig dårlig samvittighet nå som

du ser hvor god nabo jeg er! Jøss, det ble varmt, gitt.»

FEBRUAR 2020 UNIKUM NR 2 33


FAKE

NEWS

Satirikum

I Accidentally Cleaned

my Apartment

- And How You Can Too!

The following is the epic tale of how I ended up

cleaning my apartment by accident. It is a tale

of hygiene and treachery. Bear with me, and I

shall reveal how you too can be as clean as me!

How I accidentally Cleaned

my Apartment…

Yesterday, as I was washing my hands, I noticed

that I should shave my neck. So that I did. Then,

as I was cleaning out my stubble from the sink, I

notice that the top of the sink was very dirty.

So, I did the responsible thing to do when you’re

about to leave the apartment to go somewhere

else, I and started cleaning the sink.

THEN, I noticed that the water I used to wash-out the

sink was draining very slowly. So, being, like, five

minutes late at this point, I made the responsible

decision. I opened the pipes to clean out the blockage.

Of course, doing this, I discovered that the pipes

were beyond stinky and messy. And since my

bathroom sink was currently pipeless, I had to

bring them to the kitchen sink to wash them.

Now, don’t worry. I didn’t use the normal

dish-washing utensils to do this, but I was still

afraid that I might have gotten some rotten-water-droplets

onto the pile of dishes I had stacked

next to the sink. More on this later.

So, I brought the now-clean pipes back to the

bathroom sink. I was slightly annoyed when I noticed

that a small pool of stinky-water had spilled onto the

floor under the sink, but I figured it would be quick to

clean up with a soaped-up washcloth or something.

this point, I figured that I might as well clean

the entire bathroom floor while I was at it.

But, OF COURSE, in doing this, I noticed that the toilet

was kinda icky (and by kinda, I mean very). And

since I already had soap and washcloth and bucket

at-the-ready, why not just do the toilet too, right?

At this point I was probably around 40 minutes

late to go see my friend. But I had fortunately

been on the phone with her for most

of this, and since she was kinda laughing

her ass off, I figured she might not mind.

I did have some trouble washing under the toilet

seat where it is attached, though. Very annoying.

But then I thought, “hey, can’t I just remove

it?” And it turns out I could, I and got into

those disgustingly nasty nooks and crannies.

Cleaning the toilet seat, I noticed I

could pull it apart. Which made it easier

to clean. Which was nice.

Now, it did occur to me that I had just washed

a dirty-ass (heh) toilet seat in the shower,

so I thought it would probably be a good

idea to clean the shower too. Which I did.

I was, at this point, probably like one-and-a-half

hours late to my friend, but I felt like I had to

do the dishes so I didn’t end up poisoning my

house-spouse and myself with those dirty-ass(-/

hands?)-sink-pipe droplets. So, I did the dishes. And

cleaned the kitchen counter-top for good measure.

And the oven top. And the counter-top wall.

And the side of the refrigerator.

At this point, I took a shower (gotta clean

myself too!) and finally left to meet my friend,

only, like two-three hours late.

And yes, if you’ve noticed that this does not

mention the living room and bedroom and thus

probably doesn’t make up an entire apartment,

then congratulations! You’ve caught me in a

deliberately hyperbolic exaggeration for comedic

purposes. Give yourself a pat on the back!

Of course, that was before I cut myself on the pipes

and sprayed blood onto a large swathe of the floor.

Don’t worry, it wasn’t a bad cut, just a very messy one.

So, having created a rather bloody (heh) mess at

… And How You Can Too

If you don’t know what a Rube Goldberg machine

is, you’ve missed out!

34


For those not-in-the-know, it is a needlessly complicated

machine meant to accomplish a simple task.

Imagine setting up a ridiculously long line of domino

bricks to push a button, except the bricks of dominoes

are, like, things falling, balls rolling, stuff burning etc.

That’s basically what I accidentally

did to myself and my apartment.

From now on, I shall make sure to booby-trap

any place where I live when it’s time to clean,

and I recommend doing the same.

Imagine placing an opened bottle of salsa in

front of the shower, so that you’ll accidentally

make it fall when you step out (or in).

Fuck, now you’ve got a mess on the floor

that you need to clean.

And because you stepped in it, walking to get your

cleaning supplies (which you’ve wisely placed in

the opposite end of your house/apartment), you’ve

now made sure you have to clean even MORE floors

while you’re at it. And then you remember you’ve

placed the soap in another end of your domicile,

and just to be safe, you’ve placed a small (plastic)

bowl of even MOAHR salsa above the door behind

which you keep it. Which your cat steps in,

of course, and when you chase her away, you’ve

now made sure there’s salsa on all the floors, on

the couch, and probably on the kitchen countertop

and some of your forgotten, dirty dishes too!

And thus, you’ve FORCED yourself

to clean. BRILLIANT!

PS. Lazy people should probably not attempt this,

as you’ll just end up with rotten salsa everywhere.

Written by Emil Olai

FILM OG TV ER FOR IDIOTER

For alminnelige sinn er film og TV-serier

en flukt fra livets iboende tragiske natur.

Men ikke for meg. Film er nemlig meningsløst

og jeg kan bevise det vitenskapelig.

Liker du film? Slapper du av til en TV-serie på NETflix

eller Hulu.com fra tid til annen? HAHAHA! Jeg kan til dels

misunne din naivitet, men jeg respekterer deg ikke. Les

videre og få illusjonenene knust. Du er herved advard.

Film er ikke på ekte. Du vet det innerst inne, men du

fortrenger det. Det er bare en gjeng med skuespillere

som later som noe skjer. Du bryr deg bare fordi pattedyrhjernen

ikke kan skille mellom film og virkelighet.

Hvis jeg, en intellektuell, blir utsatt for en film, tv-serie eller

for den saks skyld et teaterstykke, forteller min prefrontale

korteks meg alt jeg trenger å vite: det har ingenting å si om

Batman klarer å stoppe Joker i filmen; ingen av de eksisterer

og derfor har det ingen konsekvenser i det virkelige liv.

Med litt lavere IQ ville jeg trolig kost meg, men intellektet

mitt hindrer meg. Mens familien storkoser seg på kino,

sitter jeg, en intellektuell og fnyser av sauefolkets ritualer.

«Gi dem brød og sirkus, og de vil aldri gjøre opprør»

sa den romerske poeten Juvenal. Like sant i

dag som i går. Film, tv og teater er for idioter.

Man skulle tro det var åpenbart, men vi lever dessverre i en

verden hvor folk frykter sannheten som døden. Når jeg prøver

å forklare folk enkle konsepter som dette; på fester, dater

eller andre sosiale tilstelninger; forsvinner folk raskere enn

meg når jeg hører at det er kommet en ny «Richard Dawkins

murders christian with facts and logic»-video på YouTube.

Enten det, eller spør de: «er det ikke kjedelig å ikke like film,

tv eller teater?». Og det må jeg jo ærlig innrømme at det er.

Og det stopper ikke akkurat med film heller. Musikk er jo

bare en samling av arbitrære lyder blandet med stillhet.

Jeg liker egentlig ingen former for underholdning, og det

er klart det har ringvirkninger. Jeg har egentlig ingen nære

venner lenger, for det er umulig å finne på noe med dem.

Ei stund valgte jeg å drukne sorgene i alkohol, før det

gikk opp for meg at det bare er et kjemisk stoff som kan

fremprovosere positive følelser. For å maksimere serotonin,

og dopamin per krone, valgte jeg derfor å erstatte

alkoholen med heroin. Med tanke på at disse hormonene

er de eneste som egentlig gjør det lykkelig, er det også den

mest forsvarlige livsstilen hvis man bruker fornuft som

rettesnor. Sure, det er kanskje bare en kjemisk reaksjon i

hjernen, men jeg liker det veldig godt. Problemet er at nå

vet jeg ikke hvordan jeg skal slutte og jeg tjener ikke nok

på bloggen min til å finansiere heroinbruken. Jeg befinner

meg rett og slett i en ganske desperat situasjon. Husk at

du kan støtte fornuft.no ved å vippse til 902 35 908.

Tekst: Vegard Møller

FEBRUAR 2020 UNIKUM NR 2 35


Velferdstinget og STA er

satans moralpoliti som

ikke forstår hvordan

ekte genier jobber!!!

Ikke la deg lure. Dette er bare nok et forsøk av

redaktør Vegard Møller på å maskere sine ektefølte

meninger bak merkelappen «satire». Dettte er ikke

satire! Hilsen Grafisk ansvarlig, Lisa Halvorsen.

Hallo. Det er Vegard Møller. Haha, som

om ikke du vet hvem jeg er. Kulturmann,

banebrytende redaktør og skribent.

Eksentrisk, men misforstått.

tomt sinns fenomenologi. Men jeg, en genial redaktør,

har kun ett triks: «Ta en Bukowski!». Gå på polet, kjøp en

flaske vin per 500 ord du må skrive, del skjermen din i to

vinduer, ett til hva du har til nå og ett blankt dokument.

Begynn å drikk til du føler deg brisen. Begynn så å skrive

på nytt mens du sipper med jevne mellomrom. Skriv

og drikk til du sovner og fiks stavefeilene i morgen. Siste

del burde jeg vært flinkere til å følge selv, mne dte er en

anen sak. Og funker trikset? Selvfølgelig! Hvordan tror du

Unikum plutselig ble så bra med en gang jeg tok over?

I rest my case.

Det er ikke mye som irriterer meg. At dogmatiske

sørlendinger kontinuerlig vil ha meg til å beklage

for hvor avantgarde jeg er, lever jeg godt med, men

når mitt geni systematisk kveles av mine omgivelser

får jeg lyst å kvele dem det gjelder. På halsen.

Jeg snakker helt spesifikt om Benedicte Nordlie og Thomas

Johnsen. De fant ikke opp reglene, men det var heller

ikke jeg som oppfordret mine meningsmotstandere til å ta

selvmord på en usedvanlig eksplisitt måte. Det var Sinnafilosofen,

men som leder må jeg stilles ansvarlig. På samme

måte må lederne for STA og VT holdes ansvarlige for

politikken de praktiserer og de som unødig lider av den.

Jeg snakker selvfølgelig om alkoholpolitikken. Først fikk jeg

beskjed om at ikke det var lov å drikke alkohol på STA-bygget,

hvor Unikums kontorer er plassert. Kan dere ikke like

godt skyte meg og få det overstått? Enhver artist og kunstner

som har nådd toppen av menneskelig potensiale for

skapelse kan fortelle deg at det vanskeligste du noen gang

lærer deg er å uttrykke deg selv ærlig. Å male, synge eller

skrive som seg selv er tegnet på at du er en ekte artist.

Jeg hadde gradvis lært å akseptere STAs anti-kunst nazi-regime

da Thomas Johnsen fortalte meg om Velferdstingets

planer om å innføre borgerlønn til alle student- og linjeforeninger.

Med våre medlemstall betyr det 5000 kr per

semester som vi kan bruke på hva vi vil. Jeg var ekstatisk.

Ofte får jeg jo tilbakemeldinger som «studentbudsjett»

eller rett ut «har ikke penger til drikke». Hadde jeg hatt

lønna til Thomas... vel... hadde jeg hatt lønna til Benedicte

ville jeg så klart kjøpt drikke til dem. Da jeg fikk

høre om borgerlønn kan du tro jeg lagde store planer.

Skrivesperre? HAH! Ta en Bukowski. Unikum solved.

Men naiv som et ungt sommerbarn var jeg. For selvfølgelig

hadde regelen ett eneste unntak: alkohol.

Seriøst.

Fest en ambolt til foten min og kast meg i Otra.

Eller kutt alt. Legg ned Unikum. Hvorfor ikke? «Her er

masse penger, bruk de på alt utenom hva dere vil».

36

Det de ikke forteller deg er at dette krever store mengder

alkohol. De sier det kanskje ikke, men det er likevel sant. Har

du merket at kvaliteten på Unikum har gått nedover i det siste?

Nei, selvfølgelig, men det er kun fordi jeg siden oktober

har besluttet å gjøre alt ikke-administrativt arbeid hjemme

med to flasker vin som jeg var en jævla alkoholiker. Det er

nedverdigende! La meg foreslå neste resolusjon: det er ikke

lov å være kreativ eller genial på STA-bygget. Vegard forbudt!

Som redaktør må jeg ofte deale med skribenter som sliter

med å fullføre tekstene sine. En alminnelig redaktør

ville sikkert... okay, jeg aner ikke hva en vanlig redaktør

ville foreslått fordi jeg ikke makter å sette meg inn i et

DET ER VÅRE PENGER, THOMAS! HAR DERE GLEMT

DET ER BORTE DER DERE SITTER MED GRATIS VE-

GANWRAPS OG SNIFFER DERES EGEN FIS?

Vil DU AT JEG SKAL SKYTE MEG SELV

SÅ SI DET TIL ANSIKTET MITT.

Nå tror jeg jeg holder på å sonve men zeg ksn regidere

og avslutte orntdlig i mogrne.

Tekst: Vegard Møller


FAKE

NEWS

SATIRIKUM

FAKE

NEWS

SATIRIKUM

FOTO: LISA HALVORSEN

gregar møller innlagt etter psykotisk tirade

Debattredaktør for Fædrelandsvennen og

tidligere spaltist for Unikum, Gregar Møller,

ble nylig innlagt på psykiatrisk avdeling

på Sørlandet Sykehus etter en psykotisk episode

under en debatt om ytringsfrihet.

Det var allerede i åpningsreplikken det gikk galt

for den høyreekstreme samfunnsdebattanten. Til å

begynne med virket alt normalt, men Gregar vekket

stor uro i salen da han oversteg sitt tildelte minutt.

I stedet for å stoppe, fortsatte han å prate til tross

for ordstyrerens gjentatte forsøk på å stoppe ham.

Folk vinket foran trynet hans til ingen nytte. De

fjernet mikrofonen hans, men han fortsatte å prate.

Han ble båret av scenen, men begynte da å stille en

lang liste med retoriske «filosofiske» spørsmål som

om ingenting hadde skjedd. Selv da helsepersonell

hentet ham og han ble båret ut i ambulansen, fortsatte

han å stille nye retoriske «filosofiske» spørsmål.

Følgende er en transkribert versjon av åpningsinnlegget

frem til ambulansedøren ble lukket. NB: de

verste uttalelsene har blitt fjernet beskytte Gregar

mot seg selv, i det som er en vanskelig situasjon

for Gregar, familien og Fædrelandsvennen.

«Er ytringsfriheten truet? De siste årene har jeg merket

at debattklimaet har endret så mye at jeg blir diskriminert

og kneblet bare for å stille spørsmål. Er jeg naiv

i min tro på at man i et velfungerende samfunn må

kunne stille spørsmål til alt? Var slaveri egentlig galt?

Er det moralsk forsvarlig å holde de fattige kunstig

i live med uføretrygd? Hvis menn kan gifte seg med

menn, kan man rasjonelt gjøre rede for at ikke en mann

og et en elefant kan leve i et samtykkende kjærlighetsfullt

forhold? Har mennesket virkelig vært på Mars?

Eksisterte Hitler? Hvem drepte Kim Wall? Kan man

ha et genuint vennskap med en jøde? Har også kvinner

en sjel eller er de som dyrene, og i så fall, er det

greit å spise dem også? Hadde det vært krig i verden

hvis ateisme var utryddet? Er det homo å onanere

sammen i jacuzzi med en kompis hvis det er fem meter

mellom dere, og hvis ja, hvor nærme kan vi være før

det blir homo? Kan teppebombing redusere fattigdom

og hvem bør vi bombe etter Afrika? Finnes det andre

solsystem? Hvis vi kunne trykket på en knapp som

gjorde at Dan Børge Akerø døde, hvor lenge ville det

vært høflig å vente? Var Stefan Bärlin i offside? Finnes

det intelligent liv på andre kontinenter? Er en elleve

komma ni cm lang penis liten eller medium? Finnes

den kvinnelige orgasmen, og i så fall, hvor er den?»

Tekst: Vegard Møller

FEBRUAR 2020 UNIKUM NR 2 37


Frozen Love, Part I - That FUCKING Snowman

Ok.

I’ve ended up doing a Disney spoof column every

week. I started with the Lion King (“Scar Did Nothing

Wrong”), went on to do Mulan (“Mulan Is an idiot” /

“Mulan Is Trans – Fight Me!” (no relation)) and did

Tangled (“All Horses Are Bastards”) last issue.

This was supposed to be an article about Frozen and

how I hate that I’ve grown to love Olaf the snowman.

But. It kinda grew. It kinda grew into a lot more.

My favourite Disney movie has been the Beauty and

the Beast for a long time. I mean, the music! And the

art! And the wonderful story!!! Who DOESN’T love

it? It won a fucking Oscar for Best Picture and single-handily

made “Best Animated Movie” a thing.

You know what, I probably need to

explain stuff before we get to this.

Why I’m Doing a Frozen Series

Do I have to explain what movie I’m writing about?

The movie was a world-wide Disney hit not seen since

the Lion King. And ya’ll know the song. There are

only two kinds of people in the world: The people who

know the refrain to “Let it Go” and fucking liars.

Anyway, I used to say that Frozen was the better written

movie, but that Tangled had the better premise

and characters, and was overall the better movie.

Now I think that Frozen is the best movie

Disney has ever made.

But I have now read and listened to quite a few different perspectives

on that movie, a few of which makes it hard for me

to think of it as that great anymore (hey! Future article idea!).

Fuck!

It’s kinda sappy, right? “Love saves all” and all that.

38

Anyway. What was I talking about?

Oh yeah! Frozen and how I hate Olaf!

Why I (Don’t) Hate Olaf

But love is woven into every fibre of that movie, and

on about my tenth re-watch of it (drinking games…….),

I’ve started to really notice how much of a bloody great

movie it actually is, and how much of a great study

it is of love and its true form and its perversions.


This originally one-off article about my hate of Olaf have

grown into a treatise about how Frozen’s takes on love and

relationships are really awesome, and how it converted an

ardent “love as a premise/theme is stupid” guy like me into a

guy who will now nag on and on and on about this movie to

anyone who will listen. And anyone who don’t want to, TBH.

So, going forward, I will write an article each issue

exploring the different ways Frozen can teach us a thing

or thirty about love. Starting with that fucking obnoxious,

annoying, hateable and fucking disgraceful snowman.

A snowman that I apparently love now. Fuck!

So.

Let’s get started.

Why I No Longer Hate Olaf, Apparently

This whole thing started as a rant about how darned stupid

the snowman Olaf is. The only problem is that he is not.

He is obnoxious as fuck, but also THE key element to the

themes of love and sacrifice that runs through the movie.

symbol of how much Anna misses her close relationship

with Elsa, and how much she wants to be with her sister?

Well, Elsa misses and loves her sister too. Above everything

else. The very first thing Elsa does once she gains (a

measure of) control of her powers is to make a snowman.

A snowman who later turns out to be alive. Olaf.

Olaf is pretty naïve and loving, but he shares one all-important

and all-encompassing trait in common with Elsa.

He considers the needs of everyone he loves (which is

basically everyone…) as more important than his own.

To the point of stupidly sacrificing his own life several

times in the movie without really thinking about it.

He’s the first line of defence. He places himself between

Anna and Kristoff and the abominable snowman. When

he thinks the Kristoff is crazy, he tells Anna to run and

goes over to distract him. When Anna is almost freezing

to death, he lights a bonfire and does not care that

he is about to melt to death as long as Anna is safe.

Well, that is what Elsa imprinted on him. That is her

view of what love is. If you love someone, you place

their needs above your own to the point of suicide.

Even if that ends up hurting the ones you love.

See, both Anna and Elsa are severely neglected. They’ve

been isolated from each other and most everyone

else for most of their lives. And they both respond

to this in very common ways. When a child is neglected,

they’ll usually respond in one of two ways.

Either they will become very needy or become very secluded.

To put it in other words, if a child has a need for safety and

comfort that is not being met, they will either jump at and

cling to any and every person that make them feel safe,

or give up and shut themselves off completely. (Look up

“attachment strategies” in psychology. A fascinating read.)

Anna did the former, and Elsa did the latter.

But we were talking about love.

Well, because of their childhood neglect, they both have

needs that haven’t been met, and they respond to this in

these different ways. Anna jumps at everyone and anyone

who’ll give her love (more on this in Part 2), and Elsa

shut herself completely off from everyone she loves.

See, Elsa’s view of love (inadvertently imprinted on her

by her parents) is of self-sacrifice. If you love someone,

you should put their needs above your own. This isn’t

untrue, of course, but she takes it to the extreme.

Now, of course, that is not true love. Sacrificing your own

needs (when necessary) is ONE component of a loving relationship,

yes, but hyper-focusing on this one is not healthy,

and this is one of the reasons why both Elsa and Anna

are not doing well throughout most of their lives. Why

their perspective of love has been frozen into perversion.

It is kind of poetic that the climax of the movie comes

when Elsa finally realises that her take on love is wrong

and toxic. When she finally realises that Anna loves

her as much as she loves her, that she has hurt her

sister by closing herself off, THAT’S when she finally

realises that she was wrong, and she finally adjusts.

And gains full control of her powers.

But to bring this back to that ridiculously stupid snowman:

Olaf is the symbol of the love the sisters have for

each other. They both miss the good times they had

together when playing in the snow. Anna sings of

building a snowman, and Elsa builds one instinctively

at first opportunity. He is also the symbol of Elsa’s

skewed understanding of love, where he (and Elsa)

will sacrifice EVERYTHING for the ones they love.

Fortunately, they all learn from their mistakes

and grow close together again.

I hate that this is so fucking beautiful and that I love it.

Believe me or not, I am actually kinda crying right now.

Because of what happened when Elsa and Anna

were young, Else now sees her ice powers as a danger

that she needs to control. And because she can’t,

she needs to shut herself off from everyone; sacrificing

her own well being for those she loves.

Next time on Frozen Love, Part X, how “love is an

open door” is stupid and almost kills Anna.

But she DOES love her sister. You remember that cute and

sad song, “Do You Want to Build a Snowman”? Kinda the

Written by Emil Olai

FEBRUAR 2020 UNIKUM NR 2 39


BSU

Boligsparing for ungdom

Få tilbake

Staten gir deg

200 kroner for hver

1000-lapp du sparer

(skattefradrag).

Knallrente

Bankens beste rente!

Du får mer igjen enn

du setter inn.

Boliglån

Når du beviser at

du kan spare, sier vi

lettere ja til boliglån.

sor.no/bsu

40

More magazines by this user
Similar magazines