Unikum mars 2020

KOMMENTAR
Døden med livet til følge
Christoffer H. Nilsen
Skribent
Vi vet at vi skal dø. En dag tar det slutt. Mennesker
er unike i så måte, at vi har en tankekraft
som lar oss tenke og spinne videre på denne
ideen; dette fenomenet. Vår evne til å fatte
døden gjør at vi forholder oss til dens konsekvenser
på en helt spesiell måte, ulikt fra andre
organismer, som en papegøye, et insekt
eller en fisk klarer å gjøre. At vi før eller siden
skal dø, gjør at vi handler på helt andre måter.
Døden gjør noe substansielt med livet.
Ofte ser vi på vår dødelighet som en skyggeside
ved livet. De fleste religioner trøster oss i stedet
med ord om evig åndelig liv i et paradis etter
fraværet av det jordlige liv. I litteratur og moderne
science-fiction har udødeligheten blitt behandlet
mange ganger, samt i film og spill. Også filosofene
spekulerer i dette fenomenet vi kaller døden.
Dødsfilosofi er navnet på emnet som drøfter dette
– muligens noe smådeprimerende – temaet.
Livets betingelser. Tromsø-filosofen Peter Wessel
Zapffe var en dilettant innen et utall av områder.
Han omtalte seg derfor av og til som offer
for “de tusen talenters forbannelse”. Med dette
mente han at han egentlig hadde interessen og
ferdighetene til å gjøre ganske mange forskjellige
ting. Men livet er så alt for kort, slik at han måtte
velge å gå i dybden i bare noen få av de. Vårt liv
forbehold er dets endestasjon. Da er det over.
de Beauvoir, har skrevet storartet innsiktsfullt om
døden. I romanen “Alle mennesker er dødelige”
forestiller hun seg et liv uten døden. En av de filosofiske
spørsmålene som drøftes gjennom boken,
er om udødeligheten hadde vært en tilstand for oss
verdt å trakte etter. Hun tar således for seg det kognitive
slitet Zapffe kanskje skulle ha filosofert over.
I boka forteller Beauvoir deg inn i livet til karakteren
Raimon Fosca, som drikker en livseliksir
– et spesielt brygg – hvis magiske effekt gjør ham
robust udødelig. Dermed overlever han alt, og
blir umulig å såre eller skade. Dette demonstrerer
han ved å kutte opp sin egen strupe. Først
begynner ham med ganske mye iver og lyst til å
få til mye her i verden, men til slutt innser han
at uansett hva han har lyst til å gjøre, så kan han
like gjerne utsette det. Om det går aldri så langt
tid, så er det ikke noe umiddelbart poeng for
ham å gripe tiden. For tiden har han nok av.
Motstykket er tilsvarende. Vi vitner liketil den
motsatte effekten i teaterstykket “The Makropulos
Affair” av tsjekkoslovakeren Karel Čapek.
Operasangeren Elina Makropulos har stanset
kroppens aldringsprosess som 42-åring, men er
300 år gammel til sinns. Men hun er ikke lykkelig
av den grunn. Når hun har nådd alderen
300 år, og fortsatt er 42 år og frisk i kroppen,
har hun nådd et tidspunkt der alle de meningsfulle
prosjektene for henne er blitt gjort.
Hele hennes liv er levd ut. Alt meningsfullt en
person som henne skal ha gjort, har hun gjort. Hun
har dødd i det indre, og lever ut denne indre døden
manifestert som et tomt biologisk skall. Udødeligheten
tømmer således hennes livs affærer for mening.
Som filosof kunne Zapffe ha tenkt seg til et liv
der livets tilkortkommenhet ikke lengre er. Han
kunne tenkt seg til et liv uten en ende. Uten en
slutt. Et liv som fortsetter og fortsetter. Dersom
Zapffe ved et mirakel hadde blitt udødelig,
hadde han fått tid til å rekke å gjøre alt han ellers
ikke hadde fått tid til. Han hadde rukket å
gjøre hva enn han etterstreber. Spørsmålet er:
Skulle Zapffe ha hatt lyst på udødeligheten?
En skjebne verre enn døden
Et liv uten døden. Den meget kjente eksistensialisten
og forfatteren bak “Det annet kjønn”, Simone
Torturmetoden som er livet. José Saramago har
også skrevet en fascinerende roman som heter
“Dødens uteblivelse”. Det ble en av hans siste bøker.
Der skildrer han et underlig fenomen som plutselig
gjør seg gjeldende i hans hjemland Portugal.
For med et, så slutter folk rett og slett å dø. Den
eneste forandringen som skjer, er at folk slutter
å dø. Ingen dør. Det forekommer ikke ett dødsfall
grunnet sykdom, ikke én dødsulykke, ikke ett
fullført selvmord – absolutt ingenting dødelig.
Menneskene fortsetter likevel den lidelsen og
smerten å bli utsatt for ulykker, sykdom og al-
18