Unikum mars 2020

derdom. Mens døden uteblir. Dette blir mer en
forbannelse, enn en ønskedrøm gått i oppfyllelse.
Når det eneste som skjer, er at du ikke dør, består
fremdeles den pine livet inneholder. Hvert levende
øyeblikk blir således en skjebne verre enn døden.
Også kirkens følgere, de religiøse, blir umiddelbart
bekymret. Uten en død, blir det jo heller ikke en
oppstandelse. Da faller store deler av det religiøse
byggverket bort. En av de primære funksjonene
til religion – i hvert fall tradisjonelt – er tross alt
hvordan vi bør eller hvordan vi forholder oss til
døden. Det er mye annet også, men dette er en
veldig viktig del. Slik at når døden rettnå forsvinner,
faller en kjernefunksjon vekk med den.
Å få nye barn blir dessuten et problem. Dersom
man fortsetter å øke befolkningsmengden, kommer
det til slutt til å bli et befolkningsproblem.
Det kommer til å bli plassmangel. En av de tingene
som da brått går ut – med dødens uteblivelse
– er at vi ikke lengre lager barn. Det kommer
ikke noe nytt menneskeliv til. Resultatet er at en
ganske vesentlig aspekt ved livet renner vekk.
Hva er meningen med døden?
Døden gir oss mening. Vår venn Zapffe hadde
neppe taklet udødeligheten noe annerledes enn det
karakterene til de ovennevnte forfattere beskriver
deres karakterer gjorde i historiene sine. Hans liv
hadde nemlig også blitt meningsløst, dystert og
ille. Han ville heller ønsket seg å dø enn å være
udødelig. Å dø er en av de meningsbærende eller
meningsgivende dimensjonene ved livet. Døden
bidrar med å gjøre alt som skjer med deg nå og
i morgen, og etterpå, til noe skjørt og sårbart, og
til noe verdifullt – fordi den virker begrensende.
Knappheten som ligger til grunn for dine leveår
provoserer fram et hastverk og en beskyttelsestrang
som du trolig ikke ville vært foruten.
Du har ikke en evig tid på deg. Følgelig kan du
ikke alltid avvente og sette i gang med de viktige
oppgavene og forpliktelsene du har i livet til
senere, men er nødt til å handle her og nå, for
å få utrettet noe. For å gjøre det beste ut av det
du har. Du skynder deg, fordi det er ikke sikkert
du er her neste gang morgendagen gryr.
Dette bidrar til å gjøre at det som skjer nå, i
hverdagen, blir mer unikt enn hvis du har anledning
til å gjøre noe i all evighet framover.
Barn illustrerer verdien av døden veldig bra.
Dersom man hadde vært udødelig, hadde det
ikke vært noen “naturlig” eller kontingent begrensning
på hvor mange runder med barn eller
partnerforhold du kunne ha hatt. Det at tiden vår
er begrenset, gjør at de barna man har nå, er mer
verdifulle enn hvis man hadde levd evig, og kunne
fått barn tusenvis eller millioner av ganger.
Livet forutsetter døden. Døden gjør livet verdt
å leve. Den gjør at det som skjer nå, blir unikt,
spesielt og verdifullt, nettopp fordi du konstant
står i fare for å miste det. Dødeligheten befrir
oss fra den uutholdelige udødeligheten.
MARS 2020 UNIKUM NR 3 19