Unikum desember 2020

Fotogene Pont St. Pierre med det Toulousanske flagg (rødt og hvitt)
hengende fra broa, og utsikt til Église Saint-Nicolas. // Foto: Pål Øymoen
Jean-Jaurés gjøres alt på papir, i møter, på campus,
utelukkende på fransk. Heldigvis finnes det to reddende
engler; Valérie Morin og Sandra da Silva
Teixeira. Disse Erasmus-koordinatorene er profesjonelle,
hjelpsomme, og praktiske i en verden av
surr, klabb og babb.
Byen Toulouse er hva man faller for. Aller første
kvelden kikket jeg forfjamset på telefonen da en
fransk kvinne spurte meg: «Do you need any help?»
Vips, så var fordommene om at franskmenn kun er
fiendtlige og aldri prater engelsk knust.
Byråkratiet tester tålmodigheten.
Fire uker inn i studietiden fikk jeg denne eposten:
«Administrasjonen har glemt å registrere deg,
vennligst gjør det på egenhånd.»
Jeg håper allikevel, kjære leser, at dersom du vurderer
utveksling så lar du ikke dette stoppe deg.
Disse prøvelsene har gitt meg en høyt verdifull
lekse: Hvordan leve i Frankrike. Det er annerledes,
enten vi innrømmer det eller ei.
De lyse siden av livet i Toulouse? Å bo i Toulouse er
å bo i en by som er: Vakker, stor men kompakt, ren,
ryddig, trygg, varm, dannet, vennlig, velkommende,
aksepterende, reflektert, grønn, økonomisk,
søt, rosa og så mye mer.
Toulouse er en by å bli glad i, og en by å savne.
C’est la vie. En fait, c’est la vie en rose.
En rolig sommerdag på campus Jean-Jaurés.
På en skoledag vrimles det langt mer. // Foto: Pål Øymoen
DESEMBER 2020 UNIKUM NR 10 35