Unikum januar 2021

BLANKE ARK

Studentavisen for Agder G R ATIS | Januar 2021

10 på UiA om Nyttårsforsetter // Studentnytt // Bør vi henrette krenkekulturen // Veganuary

STUDENTENES

TRENINGSSENTER

Studentpris

fra kr. 299,-

LEDER

KUNSTEN Å VÆRE GOD NOK

Det er raust å tenke på hverdagen

som optimal nå for tiden. Jeg er

sikker på at veldig mange har det

bra, og så vet vi at mange ikke har

det så bra. Unikum-redaksjonen

snakker med mange studenter

som opplever utfordringer. Denne

utgaven er et resultat av det. Alle

kjemper vi mot demoner, men når

vi kjemper så tenker jeg at vi må

være varsomme og verne om selvbildet

vårt. Selvbildet er selve ryggraden

i vanskelige perioder. Om

selvbildet føles svakt, er det på tide

å polstre det.

Hvem bestemmer egentlig om du

er god nok? Selvbildet dannes i

oppveksten vår. Om vi har noen

arr fra barndommen, kan det gi

ekstra næring til den indre kritikeren.

Selvbildet vet vi også at kommer

innenfra. Du finner tusenvis

av bøker og artikler om hvordan

du kan jobbe med selvbildet. Å ha

et dårlig stilt selvbilde er en gift.

Motgiften er å få en dypere forståelse

om seg selv – og dermed bli

flinkere til å se seg selv, istedenfor

å vurdere det vi gjør så kritisk. Noe

vi bør gi mer oppmerksomhet er

også at selvbildet vårt kan påvirkes

negativt utenfra, om vi tillater det.

Det er naturlig å speile seg i reaksjoner

fra andre. Blir andre skuffet,

blir vi det. Vi er tross alt flokkdyr,

og en viktig huskeregel er at der

fokus rettes, vil alltid energien flettes.

Det gjør oss sårbare og kan redusere

eget opplevd selvbilde. Utfordringen

er å bli bevisst følelsene

vi føler – og hvorfor vi føler dem.

Hvordan måler vi egentlig om vi

er gode nok? Belønningssenteret

i hjernen diskriminerer ikke hva

som utløser dopamin. Både små og

store delmål, små og store komplimenter,

små og store klapp på skuldra

– utløser dopamin. Så hvis du

tillater deg å gledes over små mål,

små komplimenter og gir deg selv

små klapp på skuldra, vil hjernen

belønne deg for det.

Selvbildet styrkes ved å kjenne,

stå stødig ved og respektere egne

sider. Nettopp der ligger kunsten å

være god nok.

INNHOLD

4 TAKK.

6 Hvordan lage oppnåelige nyttårsforsetter

7 Borte bra

8 Satirikum: Bør vi henrette krenkekultur?

9 Unikum har fått ny nettavis

12 Studentene som ble på studiestedet

14 Mistet praksisperioden da pandemien brøt ut

16 Bekymret for å isolere seg over lengre tid

20 Studying in 2021

22 SiA Helse digitaliserer sine tjenester

23 En-knapp-innspilling gjør digital undervisning lettere

24 Veganuary

28 Selvstudier: - Den evige runddansen

30 Jeg hørte på 52 album i 2020. Hva lærte jeg?

34 Når tannkremen er ute av tuben

38 Peace out to revolution

42 The Frost

46 Jeg får ikke sove

Vida Emilie Werner

redaktor@unikumnett.no

947 90 973

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S

BESØKSADRESSE: Universitetsveien 24, 4630 Kristiansand S

ORG.NR.: 984 544 677

TELEFON: 911 45 962

EPOST: red@unikumnett.no

NETTSIDE: unikumnett.no

TWITTER: twitter.com/unikumnett

FACEBOOK: facebook.com/studentavisenunikum

INSTAGRAM: instagram.com/unikumnett

Publisert januar 2021

Utgave nummer 1

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre

institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er

politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler

du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt

av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen.

Redaksjon:

ANSVARLIG REDAKTØR :

Vida Emilie Werner

REDAKTØRER:

Ansvarlig redaktør Vida Emilie Werner

Nettredaktør Vilde Svanberg

Fotoredaktør Robin Moudnib

Kulturredaktør Adrian McAllister

Nyhetsredaktør Marthe Holm

GRAFISK ANSVARLIG:

Caroline Hansen

FORSIDE:

Caroline Hansen

JOURNALISTER/SKRIBENTER:

Rebecka Sandbacka, Trym Staurheim, Mattias

Johannessen, Robin Moudnib, Vida Emilie Werner,

Lars Lærgreid Krogstad, Malin Svensen, Anders

H. Gerhardsen, Vilde Hagen Svanberg, Sebastian

Rønningen, Adrian McAllister, Tobias Klausen,

Marthe Holm, Caroline Hansen, Martin Ellingsen

FOTOGRAFER:

Rebecka Sandbacka, Robin Moudnib, Adrian McAllister,

Anders H. Gerhardsen, UiA, Karen Eikrem, Associated Press,

David Åkerlund Foss

ILLUSTRATØRER:

Caroline Hansen, Lars Lærgreid Krogstad, Emily Frøyna

DESKEN:

Caroline Hansen, Vida Emilie Werner, Lars Lærgreid

Krogstad, Bjørn-Martin Flindrum, Erik André Høivaag

Ingebrigtsen, Vilde Hagen Svanberg, Emily Frøyna

KORREKTUR:

Vida Emilie Werner, Lars Lærgreid Krogstad, Bjørn-Martin

Flindrum, Erik André Høivaag Ingebrigtsen

DAGLIG LEDER:

Andreas Guthe

TRYKKING:

Bjorvand & Co

OPPLAG:

500

JANUAR 2021 UNIKUM NR 1 3

MENINGER

TAKK.

Caroline Hansen

Skribent

Fortvilet, skjelven, frustrert, redd, oppgitt, urolig, engstelig og ikke

minst forvirret. 2020 skulle bli året der alt ble snudd på hodet, og verden

så ut til å falle fra hverandre. Likevel gjorde den ikke det.

For hva var det med 2020 som gjorde at verden så ut til å falle i grus?

At store flammer spiste opp over en femdel av Australias skoger? At et

virus skulle ta over hverdagen til hele verden, hvor nære 2 millioner

menneskeliv gikk tapt? Var det kanskje etterfølgende av viruset, med

arbeidsledighet og døden for mange arbeidsplasser? Eller var det en

maktkamp i USA vi holdt pusten til, imens vi vitnet galskapen utspille

seg? Og skulle det aller siste støtet være et jordras i lille Norge som

rystet oss alle?

«Katastrofeåret» skal det stå skrevet i historiebøkene, sier de.

Ikke før jeg rakk å rope “godt nytt år” inn i mobil røret, ta en slurk av

boblevannet, og labbe tilbake til sofakroken (eller isolasjon-hjørnet, om

du vil) var det allerede produsert og publisert en 2020-film på netflix.

Shit.

Vi mennesker har grått mye i året som gikk. Kanskje mer enn noen

gang før. Nødvendigvis var det ikke bare de vonde tårene som fant veien

ut, men det har også vært mange gode tårer. Tårer i symbolikken av

takknemlighet. Takknemlighet for at vi har mennesker i dette landet

som risikerer sitt eget liv hver dag. Sitt liv, for vårt. Mennesker som tar

på seg uniformen og bærer usynlige kapper vi andre ofte tar for gitt og

som en selvfølge.

For hva hadde vel verden vært uten mennesker med usynlige kapper?

Hva hadde lille Norge, på toppen av globusen, vært uten deg i den røde,

blå, sorte, hvite, grønne uniformen? Hva hadde vi vært uten deg som

hver dag dro hjemmefra, kanskje og i uvissheten av hva du skulle bruke

de neste timene på. Om de timene kom til å forandre livet ditt, mitt

eller noen andre sitt?

Jeg tror vi hadde vært ganske fortapt uten deg.

Vi falt ikke i grus i 2020. Og det er ikke på grunn av flaks, hell eller

lykke. Det er på grunn av en beredskap, nødetater, bioingeniører og

forskere som hver dag drar på jobb og redder verden litt etter litt. Selv

om de kanskje ikke vil innrømme det selv.

Derfor ønsker jeg å dedikere dette til deg:

TAKK.

TUSEN.

TAKK.

4

All foto er tatt privat og innsendt til Unikum

Fra venstre topphjørne: Christian Emil Morterud - Geværsoldat i Heimevernet, Elisabeth Strøm Andreassen - Anestesisykepleier, Erik Myrberget - Paramedic, Malin Warholm Bertelsen - Bioingeniør, Hundepatruljen

- Trond Cato og Trine, Morten Rese - Sykepleierstudent, Anders Husby - Paramedic, Sofie Hvitsand Nilsen - Sykepleierstudent, Nettpatruljen sommer - Pernille og Sigrid, Lene Krømcke - Anestesisykepleier,

Nettpatruljen - Pernille og Sigrid, Vaktlag fra Øvre Romerike brann og redning, Sarah Sørlie Schaanning - Paramedic, Per Estein Prøis- Røhjell - Løytnant i Heimevernet

MENINGER

Illustrasjon: Unikum

// Lars Krogstad

HVORDAN LAGE

OPPNÅELIGE

NYTTÅRSFORSETTER

Lars Krogstad

Skribent

Året 2020 var et år som snudde vår hverdag

på hodet. Pandemien slo til over hele

verden og fremtiden virket usikker for

mange. Nå trer vi inn i år 2021 og fremtiden

ser fortsatt usikker ut, men vi må

gjøre så godt vi kan for å få det beste ut

av situasjonen. Nytt år betyr nye muligheter

og i denne teksten skal jeg prøve

å komme med tips til hvordan dine nyttårsforsett

og mål kan gjennomføres og

bli oppnåelige.

Denne artikkelen er inspirert av Alok «Dr.

K» Kanojia forelesninger om mål og kognitive

slutninger. Han er strømmer, psykiater og

med-grunnlegger av Healthygamer.gg

Mer av innholdet til Alok «Dr. K» Kanojia kan

du finne på:

www.Twitch.tv/healthygamer_gg

www.Youtube.com/HealthyGamerGG

PLANLEGGINGSFASEN

For å lage oppnåelige nyttårsforsett, må

man planlegge. Det er i denne fasen det

ofte går galt. Man ser for seg alt man vil

forbedre med seg selv og plutselig sitter

du igjen med alt for mange mål som du

verken har tid eller motivasjon til å utføre.

Nå som jeg har vært gjennom denne fasen

noen ganger, år for år, kan jeg med hånda

på hjertet si at dette ikke er veien å

gå. Mine mål for dette året er å trene to

ganger i uken og gå opp fem kilo. To treninger

i uken høres kanskje lite ut, men to

treninger er bedre enn ingen trening. Ved

å sette lave mål, så blir alt annet en bonus.

Punktliste for planlegging:

- Sett lave mål

- Undersøk hva som må til

- Ikke la målsettingene komme ut

av proporsjon

GJENNOMFØRINGEN AV MÅLENE

Selve gjennomføringen av nyttårsforsettene

kan ofte være det enkleste, men samtidig

det vanskeligste. De første ukene har

man som regel motivasjonen på topp, og

man kjenner at målene man har satt for

seg selv virker enkle. Istedenfor å være

lykkelig med at du har gjennomført målet

ditt denne ene gangen, så har hjernen en

unik evne til å si at dette ikke er godt nok.

Hvorfor gjør vi ikke dette hver dag? Slike

tanker bør du legge fra deg med en gang.

Alok «Dr. K» Kanojia sier det fint slik

«The second you start to expect more from

yourself then you are capable of, that is

the second you doom yourself to failure».

Slike tankemønstre kan også komme

fra at du prøver å overkompensere for

tidligere mål du ikke har nådd. Fokuser

heller på de målene du har satt nå og

den ekte prøven kommer senere ved å

gjennomføre målene helt til neste år.

Punktliste for gjennomføring:

- Ikke forvent mer av deg selv

- Heller vær en som lykkes av og

til, istedenfor å være en som aldri lykkes

- Ikke prøv å overkompensere

for tidligere bortkastet tid

Vaksineringen av befolkningen i Norge

er i gang og vi går frem mot lysere tider.

Vi må nok belage oss på at det kommer

til å ta en god stund før vi kommer tilbake

til vår vanlige hverdag. Akkurat

som vaksineringen hjelper Norges folk

i små steg, så skal vi sette oss mål som

hjelper oss steg for steg. Det er viktig

at vi ikke tar for lange steg om gangen,

men selv med korte steg så skal vi

komme oss i mål. Klisjeen «nytt år, nye

muligheter» er like klein som hvert år,

men med disse tipsene så er mulighetene

forhåpentligvis enklere å gripe tak i

og gjennomføre.

Godt nyttår og lykke til!

6

Illustrasjon: Adobe.Stock // Stokkete

BORTE

BRA

DIKT

Trym Staurheim

Forfatter

Borte bra, men hjemme best,

Reiste „hjem“ fra hjemmet.

Spiste ribbe, feiret jul,

Hjem til mor, ut på tur.

Men det er jo en stund siden jeg flyttet ut.

Er hjemmet egentlig hjemme?

Har ikke en gang et rom der,

Det er tomt der, gjestesengen på gjesteværelse

er red opp,

Det gamle rommet mitt er blitt

hjemmekontor og kott.

Hvor er egentlig hjemme?

Når regjeringen anbefaler oss å bli hjemme,

ikke reis hjem!

Hold dere hjemme!

For borte er vist blitt best og hjemmet

er blitt borte mest

Jeg har ikke bodd „hjemme“ på godt over fire år,

Jeg må jo holde meg hjemme så jeg

følger hjemmelen i loven

Mitt hjem er åtte kvadrat med to

lamper og et skrivebord,

ikke gjesteværelset hos min mor!

Det er der jeg hører hjemme, ikke gjemt

vekk på min mors hjemmekontor.

Forstå meg rett,

jeg skjønner tegninga,

Men ifølge loven paragraf fem er

hjem det sted man sover mest,

Under pandemien så oppfordrer du til at

borte er bra men „hjemme“ er best.

For studenter flest,

er visst hjemløse...

BORTE

BRA

BORTE

BRA

BORTE

BRA


SATIRIKUM

BØR VI HENRETTE

KRENKEKULTUR?

Adrian McAllister // Foto: Privat

Adrian McAllister

Skribent

Jeg tror jeg må logge ut av livet snart. Inntil mars 2020

var alt håp ute, men nå må vi sitte inne. Og hva gjorde

vi når vi hadde rundet Netflix og innså at vi ikke

kunne onanere hele resten av året? Jo vi flyttet inn

på sosiale medier og ejakulerte våre

frustrasjoner på Facebook vegger.

Jeg tror jeg har skrevet flere kommentarer

i 2020 enn alle mine år på

internett.

Og det har vært mye å krangle om!

Stimuleringsordninger, eksamensjuks,

QAnon, Epstein, og ikke minst

rasisme. I hvilken verden er det

uproblematisk å rope «Lik lønn for

likt arbeid!» mens det å rope «Black

Lives Matter!» blir møtt med en

storm av «All lives matter»?

Men du vet vi har det godt i vårt lille

land, når alt vi klarer å bli krenket

over er «Nissene over skog og hei».

Jeg tror jeg aldri har sett flere butthurt

snowflakes sippe over hvor

krenket de blir over at enkelte mennesker

ikke liker rasisme. Og siden

når gikk vi til Mads Hansen for politisk

innsikt? Det siste vi trenger i

denne verden er enda et privilegert

menneske som jamrer seg til en

nasjonal nyhetsplattform om hvor

vanskelig det er for de å uttale seg.

Har du glemt at talefrihet også betyr

at folk kan uttrykke seg negativt om

deg? Nå skal jeg bruke min frihet:

Personlig så synes jeg Mads Hansen

er en umorsom fjert som, ved siden av å ha jagd en

ball på høyt nivå en gang, kun er merkverdig i hvordan

han klarte å drepe kredibiliteten til spellemannprisen.

Det betyr ikke at du ikke fortsatt skal få lov til

å spre hjernedød underholdning til dine nesten 500

000 følgere på Instagram.

Det som virkelig forbauser meg over hele denne

blackface og krenkekultur-grineriene, er at ingen tok

seg tiden til å undersøke instagramkontoen som skal

ha startet diskusjonen. Etter det jeg klarer å se er @

rasisme_i_norge en ganske alminnelig (og lite smakfull)

satireside. Dere strikkegenserbærende, fjällrävenentusiastiske,

falske progressive

hvitinger, som tror at dere er antirasister

etter å ha ligget med en svart

person og byttet profilbilde i noen

uker, jubler. BLACKFACE KAN VÆRE

LÆTTIS!! Har dere ikke sett Tropic

Thunder? Det er ikke handlingen

som er problemet, det er KONTEKS-

TEN.

Og til dere bartemenn som tror dere

er intellektuelle etter å ha sett på et

Jordan Peterson klipp. Zwarte Piet,

Pippi Langstrømpe, til og med Star

Wars, har legitime rasistiske problemer.

Akkurat som at det vi kaller

en telefon i dag er nokså annerledes

fra hva det enn gang var, er blackface

ikke kun Al Jolson og minestreleshow.

#notallnaziswearboots

Viktigst å huske om alt dette tullet,

er å ta innover seg at du ikke endrer

verden ved å skrive en lang statuskommentar

på Facebook eller bytte

profilbilde. Istedenfor å bla gjennom

endeløse memes, skylder vi nok alle

våre fremtidige selv at vi slutter å

dele hver bidige mening på nettet, og

heller leser en bok eller spør den ene

svarte vennen vår om hva de synes.

Bare pass på at det ikke er det eneste

dere snakker med oss om. Dere klikker jo ninja om

vi påpeker deres hvithet litt, bare tenk over at det er

en brøkdel av det mange fargede opplever av fremmedgjøring

hver dag. Vi er alle unike mennesker med

endeløst innhold «under huden».

Som et siste spørsmål kan jeg servere denne nøtten:

Er jeg som Kaptein Sabeltann Whiteface? Og burde

jeg kanselleres for det?

8

AK TUELT

Unikum har fått ny nettavis:

- Viktig med et godt medietilbud på nett

Skjermdump: www.unikumnett.no

Vida Emilie Werner

Ansvarlig redaktør

Et travelt høstsemester stoppet ikke Pernille Hjerpseth

(25) og Josh Macfarlane (24) i å gripe fatt på Unikums

nettsideprosjekt.

I høst lanserte Unikum et internt vekstprosjekt med

mål om å øke engasjement, mangfold og utvikle avisens

digitale profil. Som Agders eneste studentavis er

redaksjonen opptatt av at sitt samfunnsoppdrag bærer

kvalitet. Nettavisen som de siste årene har falmet i

design og funksjoner, ble en sentral del av prosjektet.

Pernille Hjerpseth (25) er 3. års-student ved Markedsføring

og ledelse på UiA. Sammen med vennen

Josh Macfarlane (24) deler hun en interesse for koding,

markedsføring og web. Da Macfarlane hørte om

prosjektet tenkte han at han kunne bruke den kunnskapen

han har om nettsidebygging til å hjelpe.

- Det virket som et gøyalt og interessant prosjekt å bli

med på, sier Macfarlane.

Som de fleste andre har Hjerpseths og Macfarlanes

hverdag vært preget av fulltidsstudier, jobb og pandemiens

restriksjoner. De er likevel overbevist om at

prosjekter som dette er viktig å ha.

- Det har uten tvil vært et travelt høstsemester, men

det er jo veldig gøy å være med på sånne ting! Man får

ny kunnskap og lærer masse underveis, det er aldri

bortkastet! Sier Hjerpseth.


Det er ikke en liten oppgave å bygge en ny nettavis,

hvordan har dere fått tid til prosjektet rundt studier og

jobb?

- Vi har kunne gjøre noe jobb hver for oss, som har

vært praktisk under travle perioder, men vi har jobbet

mye sammen også. Det har uten tvil vært en stor

jobb å bygge nettavisen, men gøy!

ENGASJEMENT SKILLER SEG UT PÅ PAPIRET

Etter pandemiens inntog våren 2020, ble det et faktum

at fremtidens arbeidsmarked er permanent

endret. Mange bransjer har det tøft og det påvirker

studenters utsikter etter endte studier, så vel som underveis.

Andreas Guthe, daglig leder i Unikum, mener

det er viktig at studenter engasjerer seg ved siden av

studiene for å skille seg ut på papiret.

- Engasjement gir jobb, ifølge en undersøkelse Unikum

tidligere har skrevet om. I undersøkelsen viste

det seg at 80% av studenter som har hatt et engasjement,

hadde fått relevant jobb. Av studenter uten et

engasjement hadde kun 68% relevant jobb, sier Guthe

og legger til:

- Jeg opplever at denne undersøkelsen samsvarer med

mine erfaringer i Unikum. Av de som har hatt verv i

Unikum kjenner jeg flere tidligere medlemmer som

har fått jobb i alt fra Fædrelandsvennen til kommunikasjonsbyråer

og grafiske avdelinger. Vi er veldig

opptatt av å gi gode referanser til de som ønsker, etter

eget engasjement her i studentavisen.

Hvor viktig var det for Unikum å modernisere nettavisen?

- Det var kjempeviktig. Det burde skjedd for flere år

siden egentlig, i takt med andre norske nettaviser.

Men nå er vi her i hvertfall. Med de restriksjonene

som finnes akkurat nå, betyr det veldig mye å ha et

godt medietilbud på nett, forteller Guthe.

Det nye designet har bedre brukervennlighet og et

renere helhetsinntrykk. Blant de nye funksjonene er

det enkelt for leserne å manøvrere seg mellom kategorier,

lese de mest populære sakene og lese mer fra

sine favoritt-journalister.

- Jeg synes det nye designet ser skikkelig bra ut, og er

veldig stolt av arbeidet til Pernille Hjerpseth og Josh

Macfarlane som hjalp oss med dette, avslutter Guthe

med et smil.

10

x

BADELAND

TILBUDSGUIDEN

FYSIOTERAPI

REISE

Tangen 8

4608 Kristiansand

bad@aquarama.no

Tlf: 38 60 20 20

www.aquarama.no

Kristiansand Osteopati & Fysioterapi

Kjøita 17 – Kjøita Park

4630 Kristiansand

post@kristiansandosteopati.no

Tlf:404 71 462

kristiansandosteopati.no

Velkommen til Aquarama Bad & Spa.

Svømming er en god og variert

treningsform – bli medlem for kun 400,-

/mnd. Vi har mange gode

medlemsfordeler.

Hver onsdag* klokken 12.00-15.00 har

vi student spa. Unn deg selv litt luksus i

studietiden og ta turen innom våtspa.

Kun 100,- (ord. 170,-).

*Gjelder ikke ferier.

Rask hjelp når du trenger det.

Erfarne terapeuter – 5 minutter fra UiA

Velkommen til oss!

KJØRESKOLE

TANNLEGE

Husk gyldig studentbevis.

BRILLER

Få 20% på Superpakken for bil hos

Wright Trafikkskole

avd. Kristiansand, Vennesla og Arendal!

Josh Macfarlane // Foto: Privat

Bruk kode sor20wri ved kjøp i vår

nettbutikk. Gjelder til 31.12 2021.

Brilleland Sandens senter

Tollbodgata 14

4611 Kristiansand

Tlf: 38072430

www.brilleland.no

Info Kristiansand: Dronningens gate 46,

38 02 56 00, kristiansand@wright.no

Info Arendal: Munkegata 2, 46 44 93 74,

arendal@wright.no

Fast studentpris på synsprøve, kun 550,-

• 50% på alle livsstilsglass ved kjøp av

komplett brille

• 15% på komplett brille

• 15% på alle solbriller

Start årsabonnement på Linser Alt

Inkludert - få brille/solbrille 1199,-

(12 mnd binding)

DATA

Info Vennesla: Hunsfos Næringspark,

38 15 51 55, vennesla@wright.no

Tilbudsguiden

-

Gode tilbud

til studenter

i Agder

Tilbudsguiden

KULTUR

-

Pippin AS

Kvadraturen

Henrik Wergelandsgt. 16

Gode

tilbud

Pernille Hjerpseth // Foto: Privat

4612 Kristiansand S

Sørlandssenteret

Barstølveien 29

4636 Kristiansand S

www.pippin.no

Tlf:400 27 753

privat@pippin.no

5% studentrabatt

på alle Mac!

Husk gyldig studentbevis.

Cinemateket i Kristiansand

Adresse: Kongensgate 6

Filmprogram:

www.krscinematek.no

Helt nye kinofilmer og gamle favoritter

fra hele filmhistorien!

2-3 filmvisninger per uke i

vår/høst-sesongen.

Billett kr. 60,-

til

studenter

i

Agder


AK TUELT

STUDENTENE

STUDENTENE SOM BL

- VI HÅPER VI TOK GODT VARE PÅ DEM

Foto: Karen Eikrem

Malin Svensen

Journalist

På grunn av høy smittefare var det flere studenter

som ikke kom seg hjem til jul. Frykten

for å være ensom i julen var stor, men Leder for

SIA kultur og velferd Jon Gotteberg, universitetet,

kommunene Grimstad og Kristiansand kom

opp med en super idé.

Unikum har vært i kontakt med Jon Gotteberg,

leder i SiA Kultur og velferd, som var med og

arrangerte feiring av jul for studenter som

ble igjen på studiestedet. Etter en dialog med

UiA og kommunene Grimstad og Kristiansand,

kom de frem til en løsning.

- Vi kom opp med en ide om å ha en julelunsj

på juleaften, det kunne være hyggelig tenkte

vi. Hvis man må tilbringe jula på hybelen så

er det hvertfall viktig å komme litt ut på selve

julaften, så vi kunne bidra til å gjøre det litt

hyggeligere, forteller Gotteberg.

De hadde flere tilbud for studentene under

den ordinære juleferien, da mellom julaften

til 31. desember. Målet var å skape kontakt

mellom studentene og inspirasjon til å komme

gjennom julen. I tillegg til julelunsjen fikk studentene

også andre hyggelige overraskelser.

- Studentene fikk en goodiebag, som en slags

julegave kan man si, hvor de fikk litt julegodterier,

kinobilletter og litt små ting oppi. De ble

også invitert inn i en Facebook-gruppe hvor

vi gjennom jula sammen med veldferdstinget

oppfordra til aktiviteter hver dag, så målet var

å prøve å få studentene som ble igjen til å bli

kjent med hverandre på tvers.

DROPPET TRADISJONELLE JULERETTER

Totalt var det 80 studentmedlemmer i gruppa

på facebook, fordelt mellom studiestedene

Grimstad og Kristiansand. Av disse fikk omtrentlig

50 studenter julelunsj. Mange av stu-

12

E PÅ STUDIESTEDET:

dentene var utenlandske, Gotteberg forteller

dermed videre at de valgte å unngå de tradisjonelle

julerettene.

- Vi var jo bevisst på at det var studenter som

ikke nødvendigvis var vant med å feire jul. Så

vi prøvde å unngå tradisjonell julemat og isteden

servere noe salat og kylling og lignende.

Tradisjonsmat kan jo være litt tøft for de som

ikke er vant med det.

Hvordan synes du dette opplegget gikk?

- Vi håper vi tok godt vare på de som meldte

seg på. Tross alt så er vi glad for at det ikke

var fler enn 80 og vi er veldig fornøyde med

måten vi har samarbeidet med kommunene

Kristiansand og Grimstad, og universitetet på

dette. Her har alle vært på tilbudssiden og alle

har bistått og prøvd så godt de kan for å legge

til rette. Så det har vært en utrolig positiv opplevelse,

sier Gotteberg, før an avslutter:

- Jeg tror ikke den lunsjen gjorde at alt ble fantastisk,

men jeg håper det var et bidrag til at

det ble litt hyggeligere.

Karen Eikrem, masterstudent i Samfunnskommunikasjon

på UiA, var en av de som ga tiden

sin på julaften til de studentene som måtte feire

julen på studiestedet. Sammen med bidragsytere

fra SiAs ulike avdelinger arrangerte hun

aktivitetene i Kristiansand. Julen ble litt annerledes

enn hva den pleier å være, men hun tror

studentene hadde det fint.

- Jeg tror de koste seg veldig. Det var studenter

som kom fra Kina, Afrika og andre steder i

Europa som ikke kom seg hjem. Vi fikk tilbakemelding

om at mange synes det var koselig

å få gjøre noe.


AK TUELT

MISTET PRAKSIS: Johanne Boe Gelius (t.v.) og Hedda Ovenstad Lohne (t.h.) mistet flere uker praksis da skolene stengte våren 2020.

// Foto: Anders Gerhardsen

MISTET PRAKSISPERIODEN

DA PANDEMIEN BRØT UT

Anders Gerhardsen

Journalist

Både lærerstudentene og universitetet er enige om at praksis er viktig, likevel skal ikke

studentenes tapte praksisperiode våren 2020 tas igjen. Hva så når disse studentene skal

konkurrere om arbeidsplasser mot dem som har gjennomført et normalt studieløp?

Grunnskolelærerutdanningen ble omgjort fra fire

til fem år høsten 2017. Fremtidens lærere skulle

ha mer forskningsbasert kunnskap, mer faglig fordypning

og mer praksis før de skulle ut i jobb, sa

daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

(H). Dette innebar blant annet en uke praksis

i barnehage. Den erfaringen fikk aldri lærerstudentene

Johanne Boe Gelius og Hedda Ovenstad

Lohne.

- Den uka var veldig viktig, for da fikk man se

hvordan de eldste barna i barnehagen jobber for

å gjøre seg klar til å begynne på skolen. Den får vi

ikke igjen, sier Gelius.

- Vi har ikke lært noen ting om det, bekrefter også

Lohne.

De gikk begge andre semester på lærerutdanningen

ved UiA da samfunnet stengte ned våren 2020.

Dette gjorde at de gikk glipp av drøye fire uker

praksis. Begge er tydelige på at praksis er viktig,

14

og at det hjelper dem å bli gode lærere. Det er ikke

mulig å lese seg til denne typen kunnskap.

- Du får virkelig bearbeidet det du har lært og testet

det, man får ikke den samme erfaringen på

skolen, forklarer Lohne.

Den 12. mars 2020 stengte UiA sine studiesteder

etter regjeringens tiltak. Det samme måtte skolene

i Kristiansand og resten av landet gjøre. Dermed

ble lærerstudentene som skulle vært i praksis sittende

igjen hjemme.

- Vi hadde ikke undervisning på tre uker eller noe

sånt. Vi fikk bare beskjed om å lese det vi hadde

gått igjennom, og å øve til eksamen, forklarer de.

helse, punkt to: studentenes progresjon».

- Alt annet enn disse to punktene har vært prioritert

ned, det handler om liv og helse. Det er ikke

en uheldig situasjon, det er en ekstrem situasjon,

sier dekan Inntjore.

Videre forteller hun at de så på mulighetene for å

flytte studentenes praksis dersom skolene og barnehagene

åpnet igjen, men at dette ville gått utover

studentenes progresjon. Hun understreker at

praksis er veldig viktig, og at å fatte vedtaket om

at praksisen ikke skulle tas igjen senere var tøft.

Også kvaliteten på den teoretiske undervisningen

var redusert da den kom i gang igjen over nett.

Både Gelius og Lohne er tydelige på at de har stor

forståelse for at situasjonen kom brått på universitetet

og foreleserne, men opplevde likevel at noen

fag var vanskelig å lære seg over nettundervisning.

Særlig matematikk.

- Det er ikke så lett for lærerne å ha undervisning

over Zoom. Matte er veldig vanskelig å lære bort,

forteller studentene.

I og med at utdanningskvaliteten deres har fått konsekvenser

som følge av nedstengingen, er dere da

redde for å stille svakere enn andre arbeidssøkere

i fremtiden?

- Vi er litt redde for det. I oktober/november (2020)

var vi usikre på om vi fikk fullføre praksis siden

samfunnet stengte mer ned igjen. Noen fast ansatte

lærere jeg snakket med mente vi ville ha store

hull i lærerutdanningen om vi mistet denne praksisperioden

også, bekrefter Lohne.

LIV OG HELSE ER PUNKT ÉN

Dekan ved avdeling for lærerutdanning på UiA,

Hilde Inntjore, forteller at læreravdelingen ved

universitetet fulgte med utviklingen av situasjonen

lenge, nettopp på grunn av studentenes praksis.

- Det var snakk om smitte, begrenset kontakt, og å

møtes i færre grupper. Det er dette praksis handler

om; at flere personer skal ut og treffe store grupper

i barnehage og skole, forklarer hun.

Inntjore forteller at det måtte tas beslutninger på

problemstillinger som aldri før hadde vært reist.

De valgte da å følge UiAs beskjed: «punkt én: liv og

Dekan ved avdeling for lærerutdanning på UiA, Hilde Inntjore.

// Foto: UiA

Inntjore sier hun er enig med lærerstudentene i

at kvaliteten på studiet har vært redusert, og at

hun forstår de kan være bekymret for fremtiden.

Hun mener likevel at lærerstudentene besitter en

unik erfaring igjennom å ha håndtert det å være

student i en krise, og tror ikke de vil ha problemer

med å skulle møte arbeidslivet.

- Noe mister du, men kanskje du også får tak i noe

annet. Da mener jeg ikke å sette dette opp mot

hverandre, men totalt sett er jeg ikke bekymret

for det tapet de har fått gjennom studiene. Det er

også fordi det er langvarige studier.

Dersom man fremdeles er en kvalifisert arbeidssøker

uten å ha gjennomført opprinnelig

utdanningsløp, betyr ikke det at utdanningen i utgangspunktet

er for lang?

- Det tror jeg ikke jeg skal mene noe om. Det er

kunnskapsministeren som bestemmer, så jeg forholder

meg lojalt til de rammeplanene som legges.


AK TUELT

BEKYMRET

BEKYMRET FOR Å

Vilde Svanberg

Journalist

Studenter er en av gruppene som er hardest rammet av koronarestriksjonene og det har gått hardt utover manges

økonomi. Sent lørdag kveld den 2. januar kommer regjeringen plutselig med oppfordringen om at alle studenter

bør holde seg hjemme og vente med å reise tilbake til studiestedet til 18. januar. Det har satt mange sinner i kok

at en så drastisk beskjed kom kun dager før studiestart. Unikum har snakket med tre stykker som så seg nødt til

å trosse regjeringens oppfordring om å ikke dra tilbake til studiestedet.

JOBB GJØR DET VANSKELIG Å

FØLGE ANBEFALINGENE

Maren Eline Nord studerer grunnskolelærer

5.-10. trinn. Hun valgte å dra tilbake til Kristiansand

hovedsakelig fordi hun måtte tilbake

på jobb, og dro kvelden før det ble sendt ut

beskjed fra regjeringen om at studenter ikke

burde dra.

- Hadde jeg blitt igjen hadde jeg ikke kunnet bli

med på nettforelesningene fordi jeg ikke tok

med pcen min til Oslo da jeg dro. Pensumbøker

hadde det også vært vanskelig å få tak i.

Selv om hun reiste tilbake for å jobbe, tør hun

likevel ikke ta så mange vakter på jobb som

hun gjerne skulle ønsket grunnet koronasituasjonen.

- Det er større smittefare i butikk med mange

kunder som ikke viser hensyn til énmetersregelen

og ikke bruker munnbind selv om de

hoster. Det resulterer jo i mindre penger, som

igjen går utover studentøkonomien. Jeg er bekymret

for å bli smittet på jobb, som kan resultere

i at jeg ikke kan gå på trening eller være

med i de praktiske undervisningene vi har dette

semesteret.

SYNES REGJERINGEN BØR PRIO-

RITERE STUDENTENE

Nord er også bekymret for å isolere seg over

lengre tid da hun omtaler seg selv som en veldig

ekstrovert person som trenger å omgås

med mennesker for å fungere. Hun savner

mer informasjon om tilbud fra UiA og SiA til

ensomme og isolerte studenter, og mer prioritering

av studenter fra regjeringen.

Maren Eline Nord // Foto: Privat

16

ISOLERE SEG

OVER LENGRE TID

- Det er mange studenter som trenger å komme

tilbake på skolen fysisk, og regjeringen burde

ikke ha sluppet opp på restriksjonene i jula.

De burde heller prioritert studentene. Mange

som begynte på nytt studie og ny plass i vår

har ikke muligens fått sjansen til å knytte gode

kontakter enda. Også skal dette skje igjen denne

semesteret. UiA og de forskjellige studieretningene

er ekstremt flink til å overholde retningslinjer

som kommer fra regjeringen. Det

burde blitt tatt større hensyn til at studenter

kan få gå på skolen, og heller stenge ned kjøpesenter

og andre ting der folk samles hvor det

er mindre kontroll og vern!

ISOLERING ER IKKE LIKE PRO-

BLEMATISK FOR ALLE

Yvonne Karlsen går siste året på master i engelsk

og måtte tilbake til Kristiansand pga.

jobb. Hun jobber fast hver tredje helg på sykehjem

og var nødt til å dra tilbake for å jobbe

første helga i 2021.

- Sånn sett har jeg vært heldig, korona påvirker

ikke økonomien min når jeg jobber på sykehjem,

men jeg er definitivt mer redd for å smitte

andre enn å bli smittet selv.

Som masterstudent er hun vant til å jobbe mye

for seg selv og har ikke noe problem med å isolere

seg frem til 18. januar.

- Det eneste jeg trenger er Mac-en min, tilgang

til internett og skolens VPN. Isoleringen går

veldig fint foreløpig. Jeg er flink til å underholde

meg selv i tillegg til at jeg har samboer.

Jeg har heller ikke undervisning, kun veiledningsmøter,

men disse møtene har vi hatt digitalt

hele skoleåret til nå uansett, så det er jeg

vant til!

Yvonne Karlsen // Foto: Privat


KORONA SKAPER ARBEIDSPLASSER

I tillegg til en jobbavtale valgte jusstudenten Sara

Shi Øyen å reise tilbake like over nyttår fordi hun

ikke kunne få billetten refundert og det ble kort

tid til å omstille seg etter de nye anbefalingene.

- Jeg trenger også pensumbøker, pc og skrivesaker.

Jeg kjøpte pensumbok før jul, og lot den ligge igjen

i Kristiansand. Så denne hadde jeg trengt om jeg

skulle studert i hjembyen min.

Selv om mange studenter har slitt med økonomien

under korona, gjelder heldigvis ikke dette Øyen.

- Økonomien min har ikke blitt påvirket negativt

av pandemien. Tvert imot har jeg fått jobb på testsenteret

med å teste folk for korona! Men jeg vet

at situasjonen er verre for mange studenter, som

blant annet blir permittert fra sine deltidsstillinger.

IKKE GØY, MEN NØDVENDIG

Hun er ikke så veldig redd for å bli smittet selv,

men understreker at man jo blir litt bekymret når

man hører om unge, friske mennesker som har

blitt veldig syke og fått ettervirkninger.

- Jeg prøver å være veldig forsiktig selv om jeg ikke

er i noen risikogruppe, jeg er jo redd for å smitte

andre også.

Når det kommer til isolering og nettundervisning

frem til den 18. tror Øyen det kommer til å gå greit.

Sara Shi Øyen // Foto: Privat

- Gøy er det ikke, men nødvendig. Jeg er heldig

som har en venninne å bo sammen med. Jeg tror

det hadde gått mye verre inn på meg om jeg hadde

bodd alene, så jeg forstår at det er veldig tungt for

mange. Jeg tror det er viktig å prøve og komme seg

litt ut når man kan, gjerne gå turer. Det er også

supert at det finnes hjelpetelefoner man kan benytte

seg av om man trenger det, selv om jeg ikke

har benyttet meg av dem selv.

18

FRYKTER EN TAPT STUDENTGENERASJON

Leder for Studentorganisasjonen i Agder (STA), Olea

Norset, er bekymret for hvilke konsekvenser mer

isolering og nettundervisning vil ha for studenter

som sliter og for universiteter generelt.

- Jeg frykter en tapt studentgenerasjon. For den enkelte

student kan det være dårligere resultater eller

psykisk uhelse. STA har gjennom koronaperioden

også fått henvendelser fra studenter som sliter økonomisk

og ikke vet helt hva de skal gjøre. For fremtiden

til universiteter generelt, så er jeg spent på å

se om utfordringene og ulempene som har vært for

studentene vil føre til at færre, fra spesifikke grupper,

søker seg til høyere utdanning.

Norset synes nemlig det er veldig trangsynt at studenter

ofte behandles som en ensformig gruppe

som gjerne er sosiale og ikke følger regjeringens

råd.

STA Leder Olea Norset // Foto: UiA

- Studenter er en sammensatt gruppe. Både med

tanke på alder, helse, livssituasjon, sosialt liv, økonomi

og så videre. Den generaliseringen må folk

bare legge fra seg. Så kan de av studentene som bryter

reglene med vilje stilles til ansvar, men det på lik

linje med befolkningen ellers.

Hennes beste tips til hvordan studentene kan overleve

enda et annerledes semester er å gi hverandre

et hyggelig spark bak når det trengs.

- Flere mister motivasjonen både faglig og sosialt,

og den bobla må vi hjelpe hverandre ut fra. Gi hverandre

et hyggelig spark bak når det trengs, enten

faglig eller sosialt. Det trenger vi alle, også jeg. Jeg

skulle gjerne gitt enda flere råd og løsninger som gir

alle medstudenter den tryggheten de fortjener, men

situasjonen er litt håpløs.

- Nettopp derfor lover jeg å fortsette og jobbe for

både faglige, sosiale og økonomiske løsninger for

oss. Ledelsen på UiA ønsker å gjøre det beste ut av

situasjonen for oss, og hører derfor virkelig på det

vi i STA kommer med - det tenker vi er veldig bra.

Regjeringen: Bekymret for isolasjon // Foto: Arvid Samland


MENINGER

STUDYING

IN 2021

Illustrasjon. Adobe.Stock // jozefmicic

20

Mattias Johannessen

Skribent

A new year is upon us. 2020 is over, and with it we leave

behind a year of hardships, challenges, and perhaps the

most influential pandemic to grace our current century.

This new year brings us all hope for the better; now we

may finally start over again, and with the vaccines being

brought out to the public, we may see the end of the lockdown.

2020 was a difficult year for us all, but those of us

who may have faced the most challenging times, are those

of us who have no family in the country to fall back on.

Those of us who may have had to celebrate the Christmas

in solitude, being separated from our families by several

hundreds of kilometers. Let us all face the new year ahead

of us, with the hopes of better times to come. It can be

challenging for us to stay motivated and focused on our

studies, but if we keep our attention on the positives, we

can turn this tide around.

So, what should we all as students do to keep up? We

shall see our way through this. How we do this, can vary

greatly between students. Whether we find comfort in

games, movies and books, or we find comfort in the

quietness of mother nature, there are always things present

that will brighten our day. But most importantly; we

must try to maintain our social life. Shutting ourselves

away from the world will not do anyone any good; even

if it means just signing in during the livestreamed lectures

and have discussions and debates with lecturers

and fellow students, this is an important social aspect for

all of us. And we must also remember; there are more

to explore in literature than just the books and articles

related to our studies. Why not take the opportunity to

indulge yourself in some fantasy novels? Explore new

worlds, get to know new characters; the possibilities are

virtually endless, there are just so much one can read.

And if reading is not really your cup of tea, there are

plenty of other worlds to explore, either in games, or in

movies and series.

We will all find our way this year, and we will reach

our goals. Even in the darkest of times, there will still

be light, and the light will always win, even when things

seem to have gone beyond all chances of recovery. Let us

all work together and make this year a proper start to the

new 20s, and let us all do our part.


AK TUELT

Sia Helse digitaliserer

sine tjenester:

- Vi ble overrasket over hvor lite forskjell det er

Marthe Holm

Journalist

STUDENTNYTT

SiA Helse har valgt å digitalisere sine tjenester

for alle studenter som ønsker å nå dem.

Dette betyr flere muligheter for kontakt mellom

SiA Helse og studenter, samt en større

tilgjengelighet under det vi nå kjenner som

korona-perioden i Norge.

SiA Helse digitaliserer sine tjenester med

mål om gjøre at studentene føler seg tryggere,

og for at de ansatte skal kunne fortsette

å være like tilgjengelige som når man

kan møtes fysisk. Kari Severinsen Wierød

som er psykologspesialist ved Sia Helse,

forklarer hvordan det har vært for SiA å

omjustere seg, samt hva tilbudene nå gjør

og hvordan de er.

- Det har jo vært en kontinuerlig læringsprosess

for oss i Sia Helse hele fjoråret.

Som terapeuter er vi nok alle veldig vant til

å jobbe med mennesker som er fysisk tilstede.

Men når det ble nedstengning skjønte vi

jo alle veldig raskt at dette må vi snu rundt.

Med samme behov hos studentene måtte

SiA Helse finne en annen måte å gjennomføre

samtaler på. Hun forteller om at

under pandemiens begynnelse var løsningen

å ha samtalene over telefon, men at de

ønsket å gå raskt over til en bedre digital

løsning.

- Journalsystemet vi jobber innenfor «psykbase»,

utviklet etter hvert et eget videosamtale-program

som innfrir alle de sikkerhetskrav

vi må ha på plass når vi jobber

terapeutisk, sier Wierød.

Studentenes helse ekstra viktig nå

SiA Helse sitt fokus har hele tiden vært studentenes

helse.

22

STUDENTNYTT

- Vi har prøvd å følge regjeringens retningslinjer

ift hjemmekontor og perioder med

nedstenging av samfunnet, men samtidig

har det vært utrolig viktig for oss å hele tiden

være der for studenter. For vi skjønner

at nå er det enda viktigere.

Har dere fått en tilbakemelding på denne digitaliseringen?

- Ja, noen studenter synes det er litt uvant

i begynnelsen. Men etter erfaring går det

fort over. Som psykolog har jeg aldri jobbet

med digitale samtaler før, men opplevelsen

jeg sitter igjen med er at det går overraskende

greit. Vi ble overrasket over hvor lite

forskjell det er, og hvor terapeutisk en digital

time er.

Tilgjengelig som før – men digitalt

Hun forteller videre at alle terapeuter har

nå digitale timer, og at de gjennomfører

som om de skulle være på kontoret. Man

kan bestille time gjennom nettsiden deres.

Studentene får alltid varsel 24 timer før timen

begynner, slik at man husker avtalen

og kan planlegge.

- Vi er foreløpig kun digitalt pga. omstendighetene

akkurat nå og fordi regjeringen

anbefaler det, men når det åpner mer opp

så kan vi gjerne ha flere alternativer for

studentene slik at de kan velge selv etter

hva som passer dem.

I tillegg holder de forskjellige kurs gjennom

semesteret. Kurs som vi vet skal gjennomføres

dette semesteret er hvordan man

kan håndtere søvnvansker, mindfullness,

tankevirus og liv- og selvmords-forebygging

og ta-ordet-kurs. De planlegger også

å ha flere innen våren tilgjengelige. Hun

legger til at de har drop-in på hverdagene

også 14.00-15.00, mandag til torsdag. Og

12.00-13.00 for studenter i Grimstad. Per

dags dato tar de imot disse drop-in-samtalene

via telefon.

Wierød informerer til slutt også om en nyopprettet

hjelpetelefon som de har ekstra

bemanning på i helgene. Det er et ekstratilbud

etter de strengere tiltakene ble innført

etter nyttår. Den er åpen fra klokka 16.00

til klokka 00.00 på kvelden fredag, lørdag

og søndag.

Hennes klare oppfordring til studenter som

har det vanskelig nå er: Ikke vær redd for å

benytte deg av dette tilbudet. Vi er her for

dere.

Kari Severinsen Wierød // Foto: UiA

SiA Helse // Foto: UiA

En-knapp-innspilling gjør

digital undervisning lettere:

- Spesielt før eksamenstid

Ove Benestvedt (t.v) er teamleder for nettsenteret, sammen med Christoffer Ian Berglund (t.h)

// Foto: UNIKUM

Marthe Holm

Journalist

Digitale forelesninger kan oppleves som vanskelig

for noen. I løpet av det siste året har det

blitt tydelig at studenter mener kvaliteten på

undervisningen synker betraktelig når den

gjøres digital. Også flere forelesere gruer seg

til å undervise digitalt som følge av nødløsninger*.

Derfor har når Christoffer Ian Berglund (31),

tekniker ved UiA, utviklet et enklere alternativ.

Han forklarer for Unikum et nytt og enkelt

system som har blitt testet og fått en positiv

respons. Alternativet skal gjøre det enklere for

studenter å lære ved digital undervisning.

- Det hele begynte da Morten Rosenvinge som

er leder for mediesenteret, var på et kurs der

han gjorde en undersøkelse på hva studentene

brukte, og hva de hadde behov for i forhold til

streaming eller opptak av undervisning. Resultatene

viste tydelig at opptak av forelesninger

var viktig for repetisjon, spesielt før eksamenstid,

forteller Berglund og fortsetter.

* https://khrono.no/flere-gruer-seg-til-a-undervise-digitalt--ma-bli-mer-kreative/510516

- Så i 2019 kom Ove Benestvedt, leder for nettsenter

ved IT-avdelingen, til meg med en utfordring.

Vi hadde proof of concept samme året,

også begynte vi å lage det i 2020.

POSITIV RESPONS

De fikk en bevilgning fra universitetet til dette

prosjektet. Da var det ansatte ved UiA som

fikk informasjon om hvordan dette brukes.

Noen prøvde det ut i form av studentvisning

og brukte det da til å publisere via Canvas eller

andre sider.

Hvordan er tilbakemeldingen så langt?

- Den var veldig positiv. Vi ble fortalt at det var

enkelt å bruke, som er en av de tre verdiene vi

går etter. Det skal være enkelt å bruke, det skal

være stabilt og det skal ha en kostnytte, altså

ikke være for dyrt.

Berglund sier videre at dette er versjon én, så

det er fortsatt en del arbeid som skal inn for å

forbedre produktet. Men hensikten er likevel

den samme – enkel, forståelig og funksjonell. I

tillegg skal den være tilgjengelig på alle pc-er,

og de fleste andre enheter.

- Hvis foreleser ønsker å bruke Airplay er det

også fult mulig, sier han.


STUDENTNYTT

STUDENTNYTT

MAT

VEGAN

Foto: Rebecka Sandbacka

Rebecka Sandbacka

Skribent

Føler du for en utfordring i januar? Bli

med på veganuary og spis vegansk!

Her er tre oppskrifter til studentvennlige

priser, for å komme i gang.

VARMENDE SØTPOTETSUPPE

En søtpotetsuppe med ingefær og kokos

som varmer i vinter!

For 4 porsjoner:

- 1 middelsstor søtpotet

- 250ml kokosfløte

- 3-5dl vann

- 1 terning grønnsaksbuljong

- Ca 2cm raspet ingefær

(eller ca 2ss ingefærkrydde)

- 1ts spiskummen

- Chili etter smak

Kutt opp søtpotet i små terninger og kok

opp med buljongen. Ta vekk halvparten

av vannet når poteten er blitt myk, etter

ca. 10-20min, bruk en stavmikser og

miks til en puré. Tilsett kokosfløten og

krydderne og la stå på middelshøy varme

i noen minutter. Hvis du vil ha litt mer

hette i suppen kan du ha i litt chili!

Spis gjerne med krutonger. Ktrutonger

kan du enkelt lage selv gjennom å kutte

opp brød i terninger å steke i olje på høy

varme.

24

UARY

TACOTIRSDAG

Veganer eller ikke, denne tacoen må du

bare prøve!

For 4 porsjoner:

- 2 bokser svarte bønner

- 1 pose tacokrydder

- 4 store tomater

- 1 rødløk

- 1 avokado

- 2 fedd hvitløk

- Salat

- Olje til å steke i

- Nachos og/eller tortillas

Kutt løk og hvitløk, og stek sammen med

bønnene i olje. Kutt tomatene og ha i

sammen med tacokrydder og litt vann.

La stå på middelshøy varme i 10-15 min.

Spis med salat, avokado og nachos og/eller

tortillabrød.


SJOKOLADEPUDDING

- 2 ss chiafrø

- 2dl kokosmelk

(bruk den hvite kremen som samles

øverst i boksen)

- 1 ss kakao

Bland alt godt sammen og sett inn

i kjøleskapet i minimum 3h, men

gjerne over natten.

Spis med ferske bær og nøtter.

26

Mastergrad fra universitetet i agder

Fordyp deg i det

du er interessert i

3 grunner til å velge en masterutdanning

1 2 3

Gir deg et faglig

fundament når du

skal søke jobb

Et mer kunnskapsintensivt

arbeidsliv

stiller høyere krav

Gir deg flere

valgmuligheter

Oppdag dine mastermuligheter

på uia.no/master


MENINGER

SELVSTUDIER:

- DEN EVIGE RUNDDANSEN


// Emily Frøyna

28

Sebastian Rønningen

Skribent

Da var tiden inne. Et nytt semester er i sving

og jeg som alle andre har store ambisjoner om

nye og bedre studierutiner.

Hvert semester starter likt; man kjøper bøker

og skaffer kompendium i full tro om at det

er denne terminen hvor du skal knekke alle

koder, stortrives med fagene og få en unaturlig

høy snittkarakter. Som oftest ender det

i skuffelse. Sånn har det hvertfall hvert for

meg. Men la oss være ærlige, livet skjer – du

begynner å slakke med lesingen, du forskyver

pensumet til etter forelesning, før du helt konsekvent

dropper å lese fordi det er for mye å

ta igjen. Og så var det gjort. Du sitter der med

skjegget i postkassa og sliter med eksamen når

den kommer, og du vet ene og alene at det er

din skyld. Vi har alle vært der. Du lover deg

selv å gjøre bedre neste semester, og når neste

semester kommer har du glemt kampen du

hadde sist eksamensperiode som et resultat av

egne prioriteringer – så er du der igjen, i samme

runddans.

Nå gir vi det et kollektivt forsøk å ikke gå

på denne smellen flere ganger enn absolutt

nødvendig. Jeg har jeg noen råd, fra en student

til en annen:

1. Tenk tema for tema og kapittel for

kapittel. Dersom du begynner allerede den

første uken å stresse over fagets bredde og

oversiktlighet er det naturlig å miste hodet og

ikke minst motet. Begynn dermed med de små

sammenhengene før man setter det i et bredere

system.

2. Lag et system som funker deg. Det er

helt individuelt hvordan man best lærer. Enten

om det er gjennom kollokvie-samarbeid,

tankekart eller å skrive ned alt pensum i notatblokken.

Uansett hvilken metode du foretrekker

er mitt tips å lese smart – fremfor mye.

Dette bringer meg til tredje punkt.

3. En viktig lærdom for meg er å basere

leseteknikken etter eksamensformen i faget.

Dersom du f.eks. har hjemmeeksamen, som

de aller fleste av oss vil ha det kommende semesteret,

vil det være lite hensiktsmessig for

de aller fleste å notere hver side i pensum i

blokken. I motsetning til tradisjonelle skoleeksamen

hvor man virkelig må kunne ting på

rams utenat. Isteden kan det være mulig å notere

kapittelet og sidetall til sentrale teorier i

margen eller kun ved å markere rett inn i pensumet

slik at du enkelt kan finne tilbake til det

på et senere tidspunkt. Dette vil også spare deg

for ekstremt mye tid som man kan bruke på

andre morsommere ting. For det er mye annet

man kan gjøre enn å notere ned unødvendig

mye fra pensum.

4. Mitt siste tips er å være fornøyd, hvis

du har gjort ditt beste! Det er lett å bli for opphengt

i karakteren man får. Jeg kjenner meg

igjen og har ikke vært flink til å akseptere alle

karakterer opp igjennom. Det er viktig å presisere

at man godt kan være misfornøyd med

en karakter, men dersom misnøyen kommer

etter du har fått karakteren (altså når man i

utgangspunktet følte man hadde gjort sitt beste)

synes jeg at man ikke skal være så hard mot

seg selv. Det er viktig å tenke på at hvis det går

dårligere enn det man hadde regnet med, har

man mest sannsynlig bare tolket oppgaveteksten

feil, og det kan skje den beste. Mulighetene

er fortsatt åpne, og man kan både klage og ta

faget på nytt. Selv om det er kjedelig – er det

fortsatt helt aktuelle muligheter dersom man

ønsker det.

Med andre ord, går det bra og man kan endre

det, så det er ingen krise – og det er viktig å

huske. Lykke til med vårsemesteret!


MENINGER

Foto: Adrian McAllister

JEG HØRTE PÅ 52 ALBUM I 2020.

HVA LÆRTE JEG?

Adrian McAllister

Skribent

ETT VELLYKKET NYTTÅRSFORSETT

Du vet slutten av året nærmer seg når dine sosiale

medier blir bombardert med de der «Your 2020

Wrapped» greiene fra Spotify. Etter å ha

sett på min egen i 2019, så la jeg merke

til at mye av det jeg hørte på mest var

musikk jeg arbeidet med direkte selv. I

et forsøk på å finne frem til den lyttegleden

som fikk meg til å begynne å spille

i utgangspunktet, så bestemte jeg meg

for å lytte til et nytt album hver uke. Jeg

skrev også omtaler og la de ut på Facebook

for å holde meg selv til det. Sosialt

press kan være et flott verktøy av og til.

DET VAR PLANEN…

I starten var planen å høre gjennom alle

CD-platene jeg har liggende fra bruktbutikker,

konserter, gaver osv. Denne

planen ble vanskelig da CD ikke er det

mest anvendelige av format. Etter hvert

lagde jeg meg en løpende liste med historiske

plater jeg ville høre gjennom, nye utgivelser

fra artister jeg liker og anbefalinger fra venner. Jeg

ble aldri ferdig med lista. Det er vilt hvor mye musikk

som har blitt lagd og som fortsatt blir lagd hver dag.

Det er vel både fordelen og ulempen med moderne

strømming. Det har aldri vært bedre

tilgang til musikk (for de som har internett),

men samtidig er det vanskeligere

enn noen gang å skille seg ut i

mengden.

ALLE HAR «SIN» MUSIKK

De fleste har hatt en tid i livet der musikk

har vært en viktig del av identitetsdannelsen.

Derfor har veldig mange et

veldig sterkt forhold til «sin» musikk.

Det at vi alle er forskjellige gjør også at

alle lytter på sin unike måte. Forskjellige

virkemidler treffer folk på forskjellige

måter. Selv har jeg fått mye ut av å

snakke med venner som er opptatt av

tekster da jeg ikke tenker så mye over

det selv. Det gir meg et nytt øre å lytte

gjennom. Det at mange venner også er

ivrige å snakke om og dele «sin» musikk har gitt meg

en bedre forståelse av hvem de er.

30

KANSKJE DET IKKE ER TRASH, KANSK-

JE DU BARE IKKE FORSTÅR DET?

Noe annet som ble klart for meg gjennom å lytte mer

intensivt til et album kontra å bla igjennom en liste er

hvordan musikk kan vokse på deg etter hvert som du

forstår den bedre. Det jeg hater mest på fest er når en

eller annen hitliste er på og den som styrer velger å

hoppe over eller kutte låter kort. Det irriterer meg til

en nesten skummel grad.

I enkelte uker hørte jeg på album som jeg ikke helt likte

i starten, men så tvang jeg meg til å ikke hoppe over

dem. Av og til lyttet jeg enda mere på de låtene jeg

ikke likte. Og vet du hva? Jeg tror ikke det finnes dårlig

musikk, men det kan absolutt hende at det ikke er

skrevet for deg. Oftest er det nok bare ett tilfelle at du

mangler kjennskap til sjangerens regler og referanseramme.

En venn av meg (what up Simen!) sammenlignet

ulike sjangre med ulike språk eller dialekter.

Det tar en stund før du skjønner alt. Etter at du har

lært språket kan det fortsatt hende at noen fortsatt

bare snakker vrøvl, men da avskriver du i hvert fall

musikken fra et informert standpunkt.

TOPP 10

Som alle gode mennesker som skriver om musikk har

jeg laget en «Topp 10 Album» fra 2020, og jeg har valgt

de med tanke på stor sjangerbredde og at de kom ut i

2020. Jeg hørte jo også på en del musikk fra tidligere

år, men det er jo litt rart med topp 2020-liste som ikke

er fra 2020? Så her er ti album fra 2020 som er verdt å

sjekke ut i ingen spesiell rekkefølge.

WHEN WE ALL FALL ASLEEP, WHE-

RE DO WE GO? – BILLIE EILISH

5 Grammys. Bondlåta. Mest solgte debutalbum fra en

kvinnelig artist. Trenger jeg si mere? Hun er et fenomen.

Deal with it.

WORLD ON THE GROUND – SARAH JAROSZ

En flott låtskriver og instrumentalist som har gitt ut

sitt beste album hittil. Sarah Jarosz har i dette albumet

skapt noe personlig som skildrer flere historier

og opplevelser fra hennes hjembygd i et nydelig bluegrass/indie/country

sound.

NOT OUR FIRST GOAT RODEO – YO-YO MA, CHRIS

THILE, EDGAR MEYER, STUART DUNCAN

Eksperimentell akustisk musikk på sitt beste etter

min mening. Å beskrive det er nokså umulig, men

vær forberedt på virtuost spill på strykeinstrumenter

og mandolin, avanserte rytmer, skitne grooves, flotte

soloer og de villeste modulasjonene du har hørt.


I DISAGREE – POPPY

Youtube-sensasjonen Poppy er nok mest kjent for

hennes meget rare videoer, men her leverer hun et

særegent album med store kontraster i tyggegummipop

og blackmetal sammen med spenstige eksistensielle

tekster.

SLUTTE OG BYNE – VALKYRIEN ALLSTARS

Denne gruppen er i en særklasse når det gjelder norsk

folkemusikk. Slutte og Byne er ikke tradisjonelt, men

heller et utrolig ferskt og ærlig album i folkedrakt.

Sannsynligvis min personlige favoritt fra 2020.

WESTERN SWING & WALTZES AND OT-

HER PUNCHY SONGS – COLTER WALL

Outlaw-Country fra en av Canadas voksende stjerner.

En utrolig distinkt stemme og flott atmosfære.

YOUNG STAR – JUNO

Denne gruppen fra Trondheim har begynt å ta jazz-

Norge med storm. Høres rap, frijazz saksofon, vill

tromming og abstrakt vokal ut som en god kombinasjon?

Ja!

3.15.20 – CHILDISH GAMBINO

Et variert og eksperimentelt hip hop album fra mannen

bak «This Is America». Rik produksjon og flere

vakre intime øyeblikk.

THREE – GILFEMA

Jazzgitartrio med en god dose vest-afrikansk tradisjonsmusikk.

Om du vil redefinere gitar for deg selv er

det bare å sjekke ut Lionel Loueke her!

A CELEBRATION OF ENDINGS – BIFFY CLYRO

De skotske rockerne i Biffy Clyro har holdt på en god

stund, og i 2020 kom det enda et solid eksempel på

hvordan en kan kombinere tung rock med meget

sangbare pop sensibiliteter.

32


MENINGER

NÅR TANNKREMEN

ER UTE AV TUBEN

Illustrasjon: Adobe.Stock // artinspiring

Martin Ellingsen

Skribent

Biografi:

Jeg er for øyeblikket halvveis gjennom en

mastergrad i Statsvitenskap på UiA, med

fokus på Europeisk integrasjon, men tok

en bachelor i utviklingsstudier og har

dermed fått en bred innføring i både tradisjonelle

og mer kritiske tilnærminger til

statsvitenskap. Selv skriver jeg fra et ståsted

som en konservativ kristen, politisk

sett hjemløs, men med sympatier til både

høyresiden, venstresiden og klassisk liberalisme.

Etter å ha pusset tennene to ganger daglig

i godt over 20 år, har jeg lang erfaring

med å skvise for mye tannkrem ut av

tuben. Jeg har også utviklet en evne til å

presse deler av tannkremen tilbake i tuben

igjen. Like fullt må jeg også erkjenne

at tannkremen noen ganger kommer ut

av kontroll. Og når den halvekle klysa

renner og gnir mellom fingrene i et tafatt

forsøk på min egen skademinimering, så

er det hele utenfor min evne til å fikse

og ingen ønsketenkning kan få den klysa

inn i tuben igjen. Eller gjenopprette min

egen ære og selvtillit til å utføre grunnleggende

motoriske oppgaver.

Denne tannkrem-problematikken kan på

mange måter minne om det Amerikanske

demokratiet i 2021. Til tross for at en

relativt tradisjonell kandidat er valgt inn

i førersetet igjen, er det mange aspekter

ved de siste fire årene som ikke lar seg

gjøre ugjort. USA må møte både praktiske

og ideologiske utfordringer i årene

som kommer, og mange av de store problemene

som Trump vanligvis får mye

av skylden for; synkende tillit til medier,

demokrati og myndigheter, samt økte

rasespenninger, verken begynner eller

slutter med Donalds Trumps tid i Det

Hvite Hus.

EN NASJONAL KRISE

For å begynne med slutten, og det øyeblikket

som i skrivende stund står friskest

i minne: Demonstrasjonene utenfor

kongressen den 6. Januar var ikke bare

en fredelig demonstrasjon ute av kontroll.

Det var et angrep på en av USAs viktigste

demokratiske institusjoner. Inne i

kammeret den 6. januar, var demokratisk

valgte folkerepresentanter i kongressen

klare for å endelig og formelt vedta

en fredelig overføring av presidentmakt

fra Trump til Biden. På samme tid, like

utenfor, forsøkte et tusentalls demonstranter

å forhindre vedtaket med makt.

Ikke alle som var til stede ser ut til å ha

hatt et tydelig mål med demonstrasjo-

34

Foto: Associated Press


nen. Utenfor kongressen samlet det seg

en variert gruppe med mange bevegelser

fra det ytre og ekstreme høyre, representert;

konspirasjonsteoretikere, nynazister,

“klassiske” Trump-supportere med

flere. Like fullt var de alle samlet rundt

én tanke: de demokratiske institusjonene

er det som står i veien for Amerikas

fremtid.

Det hele endte i en farse av dødsfall, politisk

vold og aggresjon med liten grad av

mål og mening. Men selv om det er mangel

på mening i denne hendelsen, må vi

alle forholde oss til at vår hjørnesten i det

internasjonale systemet, og vår viktigste

allierte, nylig fikk en av sine grunnleggende

institusjoner inntatt. Ikke av militærstyrker,

men av en salig blanding

av voldelige ekstremister og folk som

strengt tatt hører bedre hjemme i Dungeons

and Dragons.

OMVENDELSE, IKKE PEKEFINGER

Demonstrasjonen, eller angrepsforsøket,

er et symptom på ett dypere problem.

USA har siden 60-tallet, og før, vært i en

stadig dypere konflikt med seg selv, og

befinner seg nå i knestående, nærmest

i en krise-situasjon. Hvordan skal USA

komme seg ut av - ikke bare fire år med

Donald Trump - men en situasjon der

mistillit og genuint hat mot mange av

samfunnets viktigste institusjoner, sprer

seg både på høyre og venstre i det politiske

spektrum.

Jeg har lyst til å gjøre noe som er sjeldent

for en samfunnsviter; nemlig å hevde at

USA sitt problem i dag, uansett hva som

er årsaken, ikke kan løses uten en liten

øvelse som grenser til det religiøse. Jeg

tror at det Amerikanske systemets eneste

håp for å unngå en desto større krise

i nær fremtid, er at både høyresiden og

venstresiden erkjenner at feilen ikke primært

ligger på andre siden av den politiske

skalaen, men også hos en selv. I søken

på en vei videre vil jeg foreslå begrepene

“erkjennelse” - å undersøke ærlig sine

egne feil og mangler, og “omvendelse” -

å snu seg vekk fra de gale handlingene

man finner, og i stedet begynne å gå i riktig

retning.

Denne idéen er ikke særkristen, men den

står særlig sentralt og vedvarende i jødisk

og kristen tanke. Noe som er en fordel for

et USA som enda har en sterk jødisk-kristen

kultur og historie. Dette gjør det mulig

for både Demokrater og Republikanere å

adoptere en slik prosess, og det er ikke så

uvanlig som man kanskje skulle tro. Slike

prosesser har vært viktige i etterkant av

mange store kriser internasjonalt; som

den Amerikanske borgerkrigen, kampen

for borgerrettigheter i USA (særlig bevegelsene

inspirert av Martin Luther King

Jr.), andre verdenskrig og folkemordet i

Rwanda. Videre virker det som at tilfellene

der prosessen har vært grundigst også

er tilfellene der forsoningen har vært

sterkest og mest vedvarende i ettertid.

FØRSTE ERKJENNELSE, FASCISME

OG FORVIRRING I EGNE REKKER

Høyresiden har et fascist-problem. Det

Republikanske partiet “The Grand Old

Party”, var ikke alltid Trumps parti. En

gang var det Abraham Lincolns eget parti.

Mannen som tok over styringen av

et land i krise, og samlet det i en blodig

borgerkrig som skulle oppheve slaveriet

i USA og på mange måter grunnlegge USA

på ny etter at konføderasjonen av sør-statene

brøt ut.

Det er ironisk at det i stor grad er Republikanske

tilhengere som, 150 år senere,

vifter de samme flaggene i og utenfor

kongressen som grunnleggeren av partiet

førte landet til krig mot. Dette store,

gamle partiet har altså gått fra å være et

parti for frihet og økonomisk vekst, til

å bli et lammet parti som strever med

å bygge mur* mellom fornuftig konservatisme

på den ene siden, og åpent korrupsjon

og fascistiske strømninger på

den andre.

Inntil det Republikanske partiet bestemmer

seg for at presidentembetet og

høyesterett ikke er verdt det for enhver

pris, og at høyreekstreme bevegelser,

ubegrunnede konspirasjonsteorier som

ødelegger demokratiske systemer ikke er

akseptabelt i partiet, vil de befinne seg på

en ørkenvandring som både kan ødelegge

det som er igjen av partiet, og lede de

inn i noe av det styggeste vi har sett i USA

siden borgerkrigen.


ANDRE ERKJENNELSE, MAN-

GELEN PÅ ET ALTERNATIV

Demokratene er en del av problemet, og

har spilt alt for mange velgere like inn i

Trumps hender de siste årene. Demokratene

undervurderte hvor avskrekkende

Hillary Clinton var på velgerne, og klarte

ikke å presentere en troverdig kandidat

til å møte Trump i 2016. Resultatet var en

skuffende lav oppslutning til partiet, og

et tap mot en reality-stjerne og tilsynelatende

profesjonell konkursrytter. I tiden

etter valget har Demokratene fremstått

som et lederløst og splittet parti der selv

de energiske elementene som engasjerer

nye velgere blir motarbeidet av de moderate,

og de så ikke ut til å ha oppdatert

politikken i særlig grad før valget i 2020.

Store deler av det demokratiske partiet,

og særlig de moderate figurene som Hillary

Clinton og Joe Biden, har på viktige

områder blitt umulig å skille av fra moderate

Republikanere, og er beskyttere

av storkapital og militære inngrep i fjerne

himmelstrøk. Ting som ett parti på

venstresiden med respekt for seg selv

skal kjempe imot. Om de ønsker å mobilisere

egne velgere, skape en ny nasjonal

visjon for USA, og ikke minst bringe de

mange uregistrerte velgerne (de er det

mange av på venstresiden) til stemmeurnene,

så må de finne en annen politisk

retning enn den de har ført partiet sitt ut

på de siste årene.

Demokratene må ta på alvor at de ikke

bare tapte i et fritt og demokratisk valg

i 2016, man også at de mot 2020-utgaven

av Trump, i en pandemi og sviktende økonomi,

skapt av Trumps inkompetanse og

politiske kynisme, vant en alt for knepen

seier. Om reality-stjernen Donald Trump

er en reell trussel for partiet ditt, nytter

det ikke å skylde på ham. Demokratene

må selv ta ansvar for at de ikke har klart

å levere overbevisende politikk.

TRUMPS AMERIKA

Når disse to erkjennelsene ligger på

plass; at høyresiden må få kontroll på

fascistiske, konspiratoriske og rasistiske

elementer på egen ytterfløy, og at vens-


36

tresiden må, kort sagt, få skikk på seg,

kan vi begynne å se på fremtiden. Jeg er

redd for at vi beveger oss inn i en fremtid

der karakterer som Trump blir en del av

den nye “konservative” mainstreamen. I

mange land (listen er så lang at jeg måtte

kutte den fra kronikken) er dette dessverre

allerede et faktum. Disse lederne

og landene har til felles med Trump at

de ikke har klart å bygge opp mer eller

mindre demokratiske kapitalistiske økonomier

i eget land, men i stedet beholder

makten gjennom et korrupt system av

støttespillere, “vennetjenester” og kyniske

politiske allianser.

Vi må også forstå, og ta innover oss alvoret

i at Trump var, politisk sett, en amatør

uten annen erfaring enn reality-tekke og

en svært god evne til å dominere mediebildet.

En dag, muligens tidligere enn vi

aner, kan det dukke opp figurer som har

lært mye av Trump, men som til motsetning

til ham også er dyktige strateger,

ideologer og organisasjonsbyggere. Disse

menneskene vil også ha en langt sterkere

drahjelp fra sosiale medier, historisk lav

tillit til myndighetene, og svært utbredte

konspirasjonsteorier. Kort sagt; å ødelegge

det som er igjen av Trumpismen er en

de viktigste oppgavene USA står ovenfor,

og ballen er nå på Demokratenes banehalvdel.

BIDENS AMERIKA

Kan vi så håpe at USA skal navigere seg

gjennom den nåværende identitetskrisen

med en ny president ved roret? Jeg

tror det er verdt å merke seg at Joe Biden

var et trygt og klassisk sentrums-valg

som sannsynligvis kommer til å fortsette

handelspolitikken og det militær-industrielle

systemet som også Hillary Clinton

arbeidet for som utenriksminister. Og

som alle Amerikanske presidenter siden

andre verdenskrig har utvidet.

Et valg for Biden er på disse områdene

et valg for å fortsette som før Trump ble

president. Nytt denne gang, er at USA har

fått en rekke politiske sjokk de siste årene,

og at det mer progressive og radikale

venstre står sterkere i Bidens parti enn

før. Dermed er partiet innforstått med at

det må gi flere kjøttbein til venstresiden

enn før.

USA hører enda hjemme på førersetet

i verdenspolitikken. Klarer Bidens administrasjon

å levere god, samlende og

overbevisende politikk fra venstresiden,

vil han også ha sjansen til å gjenreise

USA som et internasjonalt forbilde, og

som en relativt forent nasjon. Jobben blir

vanskeligere i at han også må balansere

de politiske ytterkantene i politikken, og

særlig unngå å gi vekstforhold til den

radikale høyresiden som mange aktører

enda arbeider hardt for å piske opp og

frem.

Om Republikanerne på sin side å bruke

de neste 4 årene på å gjenreise seg som

noe annerledes enn partiet for storkapital

og politisk reaksjonære, vil det ha

gode muligheter til å finne tilbake til noe

av sin gamle storhet. De to store politiske

partiene i USA er i dag to store spørsmålstegn,

og det er enda for tidlig å si hvilken

vei de vil ta. Men én ting er sikkert,

hvordan de politiske partiene håndterer

de neste 4 årene vil være med å legge

grunnlaget for Amerikas, vesten, og verdenspolitikken

sjel og fremtid i tiår fremover.



AK TUELT

Obah&Jenny // Foto: David Åkerlund Foss

PEACE OUT TO

PEACE OUT TO

Adrian McAllister

Journalist

Siden 1915 har den andre uka i februar blitt viet til

feiring av svart historie og svartes oppnåelser og

bidrag. Siden 1976 har hele måneden vært offisielt

viet «Black History Month» i USA, og flere land har

blitt inspirert til å ta del i feiringen. En arena der

afro-amerikansk kultur virkelig har drevet utvikling

er i musikken. Den 17.februar kommer musikkstudentene

Jenny Ayunda og Obah Aanonsen,

med band satt sammen for anledningen, til Kristiansand

for å holde en forestilling som skal feire

nettopp dette.

Visste du? De fleste former populærmusikk i dag

har røtter fra svarte utøvere og sjangre? Deltablues

ble starten på både rock n’ roll og jazz. Gospelmusikk

var basen for soul og RnB. Hip Hop

også har en sterk tilknytning til svarte miljøer i

New York, LA og Detroit. Til og med country har

mye av sine røtter i blanding av blues med forskjellige

varianter europeisk folkemusikk.

En slik forestilling er et nytt konsept for begge

musikerne. Som de fleste musikkstundente på UIA

kom musikkinteressen organisk til. Det bevisste

forholdet til musikken som de lytter til og spiller

sin historie er noe som har vokst frem over tid.

- Jeg er fra Oslo og har drevet med musikk siden

ungdomsskolen. Da mest med sang, men nå går jeg

jo her på låtskriving. Jeg flytta til Kristiansand for

å gå spesifikt på det studiet. Jeg har egentlig ikke

gjort noe særlig afrikansk musikk, eller hatt den

tilnærmingen med å grave dypere i kulturen bak

den musikken man spiller. Selv om jeg alltid har

spilt afro amerikansk musikk, så har jeg ikke alltid

hatt det så mye i bakhodet. Det er derfor vi vil

38

REVOLUTION

REVOLUTION

gjøre denne konserten. Vi merker at det er veldig

lite awareness på det. At det kan være lite fokus

på svart kultur, afrikansk kultur, uttrykker Jenny.

Obah har også lignende tanker.

- Jeg er jo fra Mandal, så jeg har ikke flytta så langt.

Jeg begynte også på ungdomskolen som Jenny, jeg

har drevet en del med hip hop og litt reggae også.

Og nå går jeg her!

KONSERTIDÉEN

Spesielt siden drapet på George Floyd og de resulterende

protestene har den globale diskusjonen

rundt rase, avkolonisering og kulturarv blitt synligere

enn noen gang før. Dette satte også i gang

konsertidéen hos Obah.

- Jeg gikk og tenkte mye på det i fjor. Rundt våren/

sommeren 2020, da Black Lives Matter blusset opp

igjen. Det var litt tvil på om en sånn konsert var en

god idé, jeg klarte ikke helt å få driv på det selv. Så

da spurte jeg Jenny om hvordan det kunne bli med

en sånn konsert i Kristiansand.

For vi bor jo sammen og snakker veldig mye om

sånne ting. Mye Black Lives Matter, rase, hvordan

det er å bo på en liten plass som Kristiansand eller

Mandal når man er multikulturell. Så når jeg først

spurte Jenny ble det fort til: Lets go! Vi gjør det!

Jenny fortsetter:

- Og så har det bare vokst etter hvert som vi har

blitt gira på idéen. Først tenkte jeg at det skulle

bare være en liten 20 minutters lavterskelkonsert

på Hos Naboen, men nå blir vi jo på teateret. Det

blir prosjektor, manus og full greie. En hel forestilling.


Forestillingen har flere mål å treffe og dette er mer

enn bare enda en konsertarena. Obah poengterer:

- Målet med konserten er jo å hylle svart musikk og

kultur. Vi kommer til å snakke ganske mye, fortelle

historier om artistene og tiden de forskjellige

sangene er fra.

Jenny fortsetter:

- Vi ser jo på konserten litt fra to vinkler. En: som

en kampsak. Og to: som en feiring av noe fint. Vi

ser at det ikke er noe lignende et annet sted. Vi

tenker at det er en god mulighet til å trekke frem

det mangfoldet vi har. For vi har enormt med

mangfold i Norge, det bare blir sjeldent fremmet

noe særlig egentlig. Det er jo mange med variert

bakgrunn som driver med kultur, men man tar seg

kanskje ikke alltid tiden til å respektere kulturen

bak og trekke den frem. For det er jo Black History

Month og da må vi i hvert fall gjøre det.

HYLLER HISTORIEN

I dag har sjangre som hip hop og soul fortsatt en

sterk bevisst het på sine røtter i ulike svarte kulturmiljøer.

Med stjerner som Elvis og Frank Sinatra

ble musikkformer som tidligere var stort sett

frontet av svarte musikere gjort kjent for et bredere

publikum. Det bør nevnes at begge var markante

antirasister som gjorde stor innsats i å bryte ned

raseskiller og løfte frem deres svarte forbilder.

Likevel har flere svarte banebrytere forsvunnet

fra den generelle kulturelle bevisstheten. Obah er

også bevisst over sin egen plass og sitt eget ansvar

som formidler av denne kulturarven.

- Det er viktig for oss som musikere og for alle i

bandet å hylle den historien. For de fleste av oss på

UIA spiller jo i utgangspunktet afro-amerikansk

musikk. Og når det da skjer noe som i fjor og hele

den kampen med Black Lives Matter kommer

frem blir det viktig å gi ære til de som har kjempet

for å spille og utvikle den musikken vi elsker

å spille. For å stå opp for seg selv. Vi vil fremme at

det er noen som har kjempet en kamp før oss for

at vi skal kunne spille det vi vil i dag.

Visste du? Jazzlegenden Miles Davis ble i august

1959 slått og arrestert da han stod utenfor Birdland

jazzklubb og tok seg en røyk imellom sett.

Han ble slått med en klubbe bakfra mens han

prøvde å forklare en politimann at det var hans

navn oppe på skiltet til bygningen.

Begge gir også uttrykk for at dette ikke skal være

ekskluderende på noe vis. Temaet rase vekker ofte

til livlig debatt. Obah utdyper:

40

- Ja selvfølgelig. Vi vil ikke at dette skal føles ut som

et angrep. Det har vi også snakket mye om. Denne

saken er jo sår for mange mørke, men også for

mange hvite. De kan kanskje føle seg angrepet og

bli litt defensive. Vi vil heller se på det som en feiring.

Se på alt vi har fått.

Jenny er også enig.

- Vi vil at folk skal sitte igjen med en blanding av

litt forskjellig. Kanskje en del informasjon, litt

Aha! Det visste jeg ikke. Det må jo bli en positiv

opplevelse.

- Ja, det er kanskje viktigst at publikum bare har

følt på noe. Enten at det er trist, at det er bra,

at de blir engasjert. Vi vil at publikum skal sitte

igjen med en opplevelse av følelser og å ha lært

noe. Musikk har jo en evne til å la folk dele opplevelser.

KONSERTEN:

PEACE OUT TO REVOLUTION

– Black History Month

17. Februar på Teateret.

Gjennom musikk kan jo utøveren dele følelser på

et vis som ikke er like lett i en debatt. For Obah er

det viktig at publikum skal sitte igjen med en sterk

opplevelse.


SHORTSTORY

THE FROST

This may sound completely and utterly ludicrous,

so beyond any reason or logic, but

I swear it’s the truth. There can’t be any other

explanation.

When I was younger, I was cursed by a

witch. She cursed me with something I’ve

named “The Frost”. It’s the curse which

freezes anyone I touch.

I know, it sounds like complete bullshit and

I know, I should see a therapist about it. I

tried once.

I remember it so vividly. It was the beginning

of spring, after what could only be

described as an excruciatingly long winter.

My mom believed it would never end.

This was the winter I was cursed, perhaps

the witch had cast a curse upon the entire

country as well. I don’t know, I just knew,

that I wanted to rid myself of this affliction.

I had frozen my pet dog, Floppy, I had frozen

a squirrel I’d tried feeding, I’d frozen

my mom’s hand when she tried wiping my

tears and I had smacked her hand away.

She’s still not fully able to use her right

hand to knit. Knitting was her favorite

thing in the world, and I took it away.

The therapist’s office was like a celebration

of hideous color combinations. Flowers

stained the walls in every single color, yet

somehow, whoever made it had ensured

that no matching colors were placed next

to one another. They all clashed in a giant

mesh of ugliness. Even at the tender age

of eleven I had a better comprehension of

color theory than most other children. My

professional conclusion: both my therapist

and the carpenter lacked taste, and as I

would come to learn, skill.

“Why are you here today, Luke?” she asked,

42

Tobias Klausen

Forfatter

a foul, fake niceness in every utterance.

“I freeze people when I touch them,” I replied

simply, not wanting to indulge in the

suffocating theatrics of politeness.

She flinched slightly, as if my words had

been a pellet launched at her.

She kept insisting that there were no such

magical abilities in the real world, believing

the reason for my “disillusions” were

caused by my father, or rather, lack thereof.

Mild annoyance bubbled into an infernal

rage, and before I knew what I was doing, I

leaped out of the chair and tried smacking

her face. I missed and instead my fingertips

graced her throat.

They say she’s still not able to speak to this

day. She would probably have pressed

charges if not too traumatized by the event.

So, the curse remained caged within me.

I’ve learned to use gloves, apparently it

suppresses the curse’s power. Now, things

don’t freeze at the slightest touch, but if I

cling onto something for too long, not even

the thick, leathery gloves can save the

world from my curse.

No one wanted to play with me. I become

“Icicle Boy”, which, thinking back, was an

extremely sophisticated nickname. I would

have settled for something as simple as

“Popsicle Kid” to be honest. Nevertheless, I

tried making the best out of it, or rather, my

mom did. She replaced Floppy with a tiny,

fluffy cat named Kitty. Originality was never

my mother’s specialty, but what she lacked

in imagination she made up for in loving

affection. Kitty was my best friend for

every single day until I reached eighteen. I

wish I could say she died of old age, but she

died from being crushed beneath car tires.

It was another intolerably cold winter, and

she had nestled beneath my mother’s new

boyfriend’s car. He was late for work and

hadn’t the time nor brain capacity to check

before gassing the fucking thing.

My mom told me she died instantly. That

should have made me feel better.

It didn’t.

I still blame myself. That winter was unlike

any before. We’ve had long winters, snowy

winters, windy winters, but never a winter

as cold as that one. But this one, this one

was astonishingly cold. You could spit and

when it hit the ground it would shatter into

a thousand sparkly pieces. I never thought

about why this was. Some old, grumpy guy

blamed global warming, others declared

God’s wrath. But someone at school once

yelled:

“Hey, Icicle Boy, looks like your comingof-age

brought with it the winter’s wrath.

Maybe if you piss off, you’ll drag the cold

with you!”

That idea had never occurred to me until

that foul-mouthed guy yelled it at me. Maybe

I was the reason everyone around me

suffered this agonizing cold.

Maybe I was the reason Kitty had died.

I spent the next two weeks crying uncontrollably

at this thought.

My mom suggested maybe buying me a

new cat. I didn’t want to get attached to a

new being and then have it ripped away

from me. Not again. I was destined for solitude,

the cold being my only friend. I wish

the cold would envelop me, choke me out

of this miserable existence into the only acceptable

cold thing; a grave.

Another flickering memory that haunts me

from time to time is, once when I picked my

mom up from her work’s Christmas party.

Mildly drunk was an understatement of her

condition, her feet practically crumbling

underneath the weight of her intoxication.

I somehow was able to lead her to the safety

of her bed, placing a large mug of water

beside her. I went to get a bucket in case

her body decided to revolt, and when I returned,

I saw tears trickle down her cheeks.

“Maybe, maybe, maybe I have the same

curse as you Luke…? A curse, a cold curse,

a cold, horrid, curse, a cold, horrid, lonely

curse,” she mumbled between heavy breaths.

I laid next to her for the rest of the night

as she cried silently into my shoulder. I had

never seen my mother cry before. Not even

the cold’s sting could compare to the gutwrenching

pain of watching my mother’s

misery.

I promised myself that night, that I would

never leave her side like my father once

did.

It wasn’t ‘till university that friendships

were a concept within my grasp. Leaving

my little hometown for a university in the

bigger city rid me of the title “Icicle Boy”,

granting me the privilege of forging new

acquaintances. But I never let anyone get

too close, I didn’t want them to get hurt.

However, my delusion of normalcy was

crushed by a revelation descending upon

me the more I allowed myself to open up. It

was at a house party or something akin to

that, the alcohol didn’t exactly help jog my

memory of said night. One of the few glimpses

I recall is of me tumbling down a flight

of stairs. I believe it was to the basement,

but for what reason I made the descent still

eludes me. I vaguely remember being lifted

and placed on an old, worn couch which

judging by the horrendous blend of colors,

must’ve been from the 1960s. The tasteless

colors did not bode well for whoever was

helping me, and I think I made a comment

to that effect.

“Yeah, I agree, it’s terrible. But just cause it

looks hideous on the outside doesn’t mean

it’s not comfy to sit on. It’s what’s on the inside

that matters, and this baby is stuffed

with quality polyester from God knows

where!” a strong, but kind voice declared.

It’s not until now the shape of my savior

began to take form. I had seen him before.

He was one of the football players, I think.

Or something athletic judging by his build.

Long, straight strands of brown hair extended

just beneath his ears, the wax’s grasp

keeping the what was on top secured back

as to not fall down on his forehead. His eyes

were blue, blue like the cold winter, yet,

there was a kind, kindling flame residing

in them. I must have been left speechless

because he snapped three times in front of

me before I even blinked.

“How much have you had to drink?”

I don’t recall what I said, but it must have

been either something incomprehensible

or a ridiculous lie, because he started laughing.

“The name’s Jack,” he tried shaking my

hand, but even in my drunken state I had

the sense to refuse a handshake.

“Cool gloves but isn’t it a bit too warm with

them inside?” he asked.

“It’s fashion…,” I blurted out after several

seconds of carefully constructing the excuse

I’d made so many times.

He laughed again. It was such an effortlessly

refreshing laugh. Like someone without

a single care in the world, strumming a melody

of their harmony for which they transmitted

though their infectious instrument

of laughter.

“You play?”

Before I could answer he offered me a controller.

Which game we played was beyond

my memory’s comprehension, but I know

he always won. I wasn’t focused on the

game anyhow. I was just watching him.

This was the first time in my life I allowed

myself to experience falling in love.

I had yet to forge any meaningful friendships,

only settling for faint acquaintances.

However, Jack was the closest I ever gotten

to what I believe was friendship. He would

greet me in the hallways, whether I’d be

right next to him or on the opposite side of

it, if the latter, he would resort to howling.

He’d even tried to invite me to his place to

play more video games. Despite my desire

to spend my time with him, I had to reject

the wishes of my heart and reject his offers

as well. He was normal, unlike me, not plagued

by weirdness and abnormality.

Seemingly, this must have frustrated him.

Some time after his many persuasions, he

cornered me in the school’s bathroom, alone.

The cold shoulder I’d been giving him

must’ve been too much.

“Did I do anything to you?” he asked defensively.

And thus, started a long and winded confrontation

I’ve had once too many times.

There were excuses, there was yelling, there

was the brewing of tears. At one point,

when the discussion was practically boiling

with emotions, he grabbed my hand

and I was too distraught to react. Suddenly,

he yelled out in pain, and I saw his retracted

hand’s fingers turn blue. He looked at

them, then at me. I cried “I’m sorry” over

and over again.

Not even the cold’s sting could compare to

the gut-wrenching pain of watching Jack’s

pain.

We haven’t talked since.

And with each passing day since then, the

winter days have become longer, more intense

and colder. The busses struggle with

making their routes, people barely walk

the streets, afraid that it will be their last

outing. We are trapped in the middle of an

infuriated blizzard; one which will not be

controlled, and we cannot escape.

The days meshes together, the memories of

my movements and actions but an elusive

notion, one I cannot grasp. The only shard

of remembrance was of me and my mom,

hurling together on the couch with a wool

blanket as our only means of protection

against the cold. School, recreational time

and work, I can recall neither, yet, I was

there. I remember one final thing as well.

I still haven’t spoken to Jack again.


Why did it matter though? We’ve only

spent time together once, at a party. His initial

persistence is a mystery to me, much

like my eluding memories. Perhaps my obsession

was sparked by the kindling hope

he’d ignited within me?

It is astounding to think that the school

had neglected to close down, even in this

blazing snowstorm. I find myself sitting at

a bus stop, encased in its glassy protection,

the winter’s anger taking various shapes

across the glassy surface. If it wasn’t for

the biting cold, I would have found the icy

shapes beautiful, but they remind me of the

vicious curse haunting me.

The bus is late. Must have gotten stuck or

perhaps they have canceled the route altogether.

But here I sit, all alone, not trapped

in a winter wonderland, but in a frozen

Hell.

All alone.

All alone.

All alo-

“Jesus Christ, it’s goddamn cold!”

With a huff and a puff, a big body wrapped

in a gray winter coat and a dark green

scarf bulldozes its way through the blizzard

and into my confinement. As it sits down, it

pulls down its scarf enough for me to see

it’s Jack. Each breath escaping his mouth

creates a cloud of iciness gently floating

into the storm and being eviscerated by the

ferociousness.

How long it’s been since last I’d seen him, I

cannot recall. But here he sits, right next to

me, and I am trapped with nowhere to run,

nowhere the hide.

“Oh, hey Luke,” he cautiously greets.

I nod solemnly back.

“How’ve you been?”

He desperately tries making conversation,

to fill the empty awkwardness that threatens

to choke us. Right now, the blizzard

appears more tempting than engaging in

these theatrics.

“Fine, and you?” I respond, indulging his

politeness.

“Fine,” he replies, sensing the cold emitting

from me.

We sit there for what feels like hours, no

bus in sight nor an end to the blizzard. It

even seems more ferocious now than ever

before.

“If this bus doesn’t come soon, we’ll both

become popsicles. I’m freezing my butt

off,” Jack shivers.

His sentiment rings true, despite my curse I

am prone to the cold’s bite on my own skin.

Although, Jack’s clothing should be more

than enough to sustain him for many more

hours. Mine, however, are not made to last

in long blizzards, quite the opposite, I had

planned to spend only but a few minutes in

the cold. Now, the cold penetrates the thin

clothing and finding residence inside my

body, my hands shaking as a result of the

cold’s occupancy. Jack takes notice:

“Are you completely insane!? Why the Hell

did you not wear some proper clothing in

this crazy weather? You’re gonna freeze to

death if that bus doesn’t arrive soon,” he

scolds.

I feel my cheeks blossom red from the cold,

the embarrassment and the underlying irritation

that’s brewing beneath the surface.

We hadn’t talked for so long, yet here he resumes

our friendship as if it had frozen and

now suddenly decides to thaw. Friendships

doesn’t freeze, they just break, like all the

bonds I’ve tried forging.

I think of what my mom said, a cold, horrid,

lonely curse.

“Here.”

He unzips his winter coat, offering me the

extra space in its left half.

“It’s oversized as all Hell, there’s room

enough for both of us.”

I stare at the warm, empty space next to

him, and then my gaze moves to his eyes.

They are hopeful, still containing a spark,

perhaps of our previous friendship, one he

wishes to rekindle. But I cannot allow myself

this, sitting so close to him with my curse,

I could turn him into an icicle before the

blizzard does.

“I’m fine, don’t worry about m-”

Before my rejection can come through, he

grabs my arm and waist and nestles me beside

him. I’m engulfed in his warm embrace

as he wraps the coat around me, forcing

me closer to him.

For just a single moment, I forget about the

curse, I forget about the consequences, I

forget about the pain, and I just engulf the

moment. Sitting next to him.

Then the spell is broken, and my fears resurface

as I see the tip of his fingers overlapping

mine turning blue. As I try to separate

my hand from his, he closes it around

mine, tighter than before.

“Can you stop freezing me out? I know

you’re not that cold, and you don’t want

to be alone, right? I can see it in your eyes.

You just…you just want to be normal, right?

To have someone. Like me.”

Before I can process what meaning he’s trying

to convey, he draws my hand to his heart,

forcing me closer to his face. He holds

me there, his nervous features telling the

tale of someone gathering the courage to

do something brave.

He kisses me.

With one hand holding my cursed hand to

his heart, the other gently holds around my

face. He kisses me a second time, less strained

and nervous now.

He pulls back, my hand still glued to his

chest. Not a single trail of blue resides in

his fingertips. The storm has suddenly calmed

down.

We’re sitting all alone, watching the cold’s

wonders gently flutter toward the ground

in perfect harmony, stacking up on one another

in its icy, white delight. The previous

44

blizzard seemingly a nightmare which has

evaporated like fog, and we sit here, in our

winter wonderland, staring into one another’s

eyes.

And I don’t feel cursed or lonely anymore.


// Emily Frøyna


DIKT

46

JEG

FÅR

IKKE

SOVE

JEG

FÅR

IKKE

SOVE

Caroline Hansen

Forfatter

Foto: Unikum


BSU

Boligsparing

for ungdom

BSU er den desidert beste formen for boligsparing for unge mennesker! Her er de nye reglene.

• Du kan spare inntil 27 500 kroner i året.

• Du kan totalt spare 300 000 kroner på kontoen.

• Du kan spare til og med det året du fyller 33 år.

• Du får skattefradrag på 20 prosent av årlig innbetalt sparebeløp.

• Du får ikke skattefradrag dersom du helt eller delvis eier en bolig.

• Pengene du har spart opp må brukes til å kjøpe bolig eller

betale boliglån

• Du kan ta ut de pengene du har satt inn samme år.

• Når du avslutter BSU-kontoen din, kan du ikke opprette ny

BSU-konto senere.

www.sor.no | tlf.: 38 10 92 00

facebook.com/sparebankensor

Unikum januar 2021

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?