12.03.2021 Views

Dit du følger meg | dikt

«Dit du følger meg» av Kirsti Hole beretter om livsomveltende erfaringer når forfatteren brått rammes av aggressiv kreft. Et hardt behandlingsløp venter, og utfallet er ikke gitt på forhånd. Hun velger å gå mørket i møte med tillit til at Guds blikk er et virkelig blikk. Underveis preges bibelske motiver inn i hverdagen, som troshandlinger uten forventning eller betingelse om et erfart gudsnærvær. Med poetisk kraft og språklig styrke formidles virkelighetspoesi med dypt alvor og intens livsvilje. Drypp av lakonisk humor bringer letthet inn i samlingen, og vakker melodisk og ledig rytmisk diktning er framtredende. Den menneskelige fortvilelse som følger med sykdomsforløpet, samt styrken i det religiøse, fester seg hos leseren. Er dette den fødte dikter? skrev Jan Jakob Tønseth i Morgenbladet om Kirsti Holes debut, «Døgnskrift».

«Dit du følger meg» av Kirsti Hole beretter om livsomveltende erfaringer når forfatteren brått rammes av aggressiv kreft. Et hardt behandlingsløp venter, og utfallet er ikke gitt på forhånd. Hun velger å gå mørket i møte med tillit til at Guds blikk er et virkelig blikk. Underveis preges bibelske motiver inn i hverdagen, som troshandlinger uten forventning eller betingelse om et erfart gudsnærvær.

Med poetisk kraft og språklig styrke formidles virkelighetspoesi med dypt alvor og intens livsvilje.
Drypp av lakonisk humor bringer letthet inn i samlingen, og vakker melodisk og ledig rytmisk diktning er framtredende. Den menneskelige fortvilelse som følger med sykdomsforløpet, samt styrken i det religiøse, fester seg hos leseren.

Er dette den fødte dikter? skrev Jan Jakob Tønseth i Morgenbladet om Kirsti Holes debut, «Døgnskrift».

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Dit du følger meg


Kirsti Hole

Dit du

følger meg

Efrem forlag © 2021


Jairus’ datter

I.

Først visnet fargene

Så sloktes stemmene,

fottrinnene over gulvet,

gråten bak dørene

Pusten fant ikke veien

Hjertet la seg ned

i skyggen sin

Jeg var død …

5


I.


Kobberslangen | 4 Mos 21,8-9

I.

Jeg ser Moses

bøyd over kobberet

med lydighetsrynker i panna,

med hendenes ubrutte tillit

smir han en kobberslange,

setter den på en stang,

venter, hviler

med ett avmektig

Serafslangene er i leiren

og alt han har

er en kobbergjenstand

å løfte blikket på

9


II.

Jeg husker mitt eget slangebitt,

husker lukten av sykdom

fremmed for meg, Moses

Men nå var den min,

lot seg ikke vaske bort

Inn i årene

rant motgiften, tok opp kampen

på mine vegne

Alt jeg kunne gjøre

på iskledt slagmark

var å se deg,

Jesus, i det lille

krusifikset av stål

som jeg satte i vinduskarmen

Og jeg tror

du så tilbake

også

når jeg lukket øynene

10


Imellom oss

Jeg er så kald,

Gud. Du er

varm. Jeg strekker hendene frem

Det er en brennende tornebusk

imellom oss

Jeg legger meg ned på bakken,

lytter til hjerteslagene

dine

fra den andre siden

til det blir stille inni meg

13


Tenk på noe godt

Tenk på noe godt

sier anestesisykepleieren,

og jeg tenker grønt

gress,

bare grønt gress,

trenger som den sauen

jeg er, friskt beite

jeg har blitt mager

Hyrden løfter meg ned fra skuldrene,

lar meg hvile ved vannet

mens legen går inn med laparoskopet,

henter ut en forstørret lymfeknute eller to

til biopsi

Det er mange å ta av

14


Sykesalvingen | Jak 5,14

Jeg kaller til meg soknepresten

Han kommer med liturgien

og bønnene jeg en gang fant,

gyllen olivenolje,

en liten skål å helle den i,

en dråpe aromatisk olje

brer seg inn, bunnløs

i omtanke

Han dypper fingeren i oljen

og tegner korset i panna mi

og i håndflatene, slik

jeg ønsker det

og jeg tenker

Fader, Sønn og Hellig ånd:

Nå er du her, med ditt tegn

er jeg merket

Jeg vet ikke hva som skal skje

med meg. Vet du?

Hver dag på nytt

legger jeg hodet i hendene

15


dine. Det er det eneste stedet

på leden

hvor jeg kjenner meg igjen

Er noen blant dere syke?

Han skal kalle til seg menighetens eldste,

og de skal be over ham

og salve ham med olje i Herrens navn.

16


Den første medpasienten

Medpasienten min

kommer ut av badet,

vi ser beskjedent på hverandre og utveksler

navn

Hun folder hendene sammen foran brystet

og håper vi begge får sove godt

Jeg gjør den samme gesten, drister meg

til å si Gud

velsigne oss. Men hun

har tatt ut høreapparatet og blir borte

under dyna, bitteliten og gammel

Jeg sitter på sengekanten

og stirrer på innsovningstabletten

i et beger foran meg. Vinden blåser grått

og trærne har ingenting på seg

Hun vrir seg en stund frem og tilbake

før jeg hører en lav hvisken, hun ber

Fadervår på gamlemåten, helliget vorde

ditt navn

komme ditt rike

17


skje din vilje

I tårer

hvisker jeg med

ordene blir oppbløtte

Hun hører meg ikke likevel,

men nå er vi to

18


Nattevakta

Innsovningstabletten

får ikke noe å utrette hos meg,

jeg går mellom seng og toalett

hele natta

inntil nattevakta fanger meg opp,

kommer med varmeflaske, buljong og salte kjeks

Omsorgen hennes har ikke noe punktum,

jeg kan alltid ringe på henne

forsikrer hun, jeg følger henne med blikket

som en i havsnød

sikter mot det faste punktet

Klokka blir fem

og hodeputa hvisker noe til meg

i søvne

19


Dit du følger meg beretter om livsomveltende erfaringer

når forfatteren brått rammes av aggressiv kreft. Et hardt

behandlingsløp venter, og utfallet er ikke gitt på forhånd.

Hun velger å gå mørket i møte med tillit til at Guds blikk

er et virkelig blikk. Underveis preges bibelske motiver

inn i hverdagen, som troshandlinger, uten forventning

eller betingelse om et erfart gudsnærvær.

Med poetisk kraft og språklig styrke formidles

virkelighets poesi med dypt alvor og intens livsvilje.

Drypp av lakonisk humor bringer letthet inn i samlingen,

og vakker melodisk og ledig rytmisk diktning er

framtredende. Den menneskelige fortvilelse som følger

med sykdomsforløpet, samt styrken i det religiøse, fester

seg hos leseren.

Om Kirsti Holes diktdebut, Døgnskrift:

«Er dette den fødte dikter?»

Jan Jakob Tønseth, Morgenbladet.

ISBN 978-82-92922-71-2

9 788292 922712

www.efremforlag.no

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully !

Ooh no, something went wrong !