Unikum april 2021

unikumnett

Studentavisen for Agder GRATIS | April 2021

BØR VI HENRETTE MONARKIET // HVORFOR BØR DU SOM STUDENT STEMME? // ENGASJEMENT GIR JOBB


STUDENTENES

TRENINGSSENTER

Studentpris

fra kr. 299,-


LEDER

MÅ VI SNAKKE OM STUDENTDEMOKRATIET?

Studentdemokratiet består av

studenter som deg og meg. Ordet

«demokrati» betyr folkestyre; i

vårt tilfelle studentstyre. Verre enn

det er det ikke. Det er studenter

som pitcher ideer, bryr seg om en

hjertesak og påvirker til gjennomslag.

Det er også studenter som leter

etter noen å bli kjent med, eller få

erfaring på CVen. Ingen har «POLI-

TIKK & DEMOKRATI» prenta i panna

når de begynner. Ikke engang

de heavy engasjerte gikk inn for å

bli den neste stortings-influenseren,

da de engasjerte seg for første

gang. Derimot er det helt avgjørende

at nye studenter engasjerer seg

og bringer sine perspektiver til

bordet, for at VÅR studiehverdag

skal fortsette å være som vi vil ha

den. Se på det sånn:

Studentdemokratiet fungerer bra

som maskinvare, men vi studentene

er selve programvaren som

trengs for å drive maskinvaren fremover.

Jeg syns det er sykt rart å tenke på

at vi er blitt forskningskaniner i

disse dager. Det skrives utallige bachelor-,

master- og doktoravhandlinger

om politiske konsekvenser

av sosiale medier og unges manglende

engasjement i politikken.

Hva skjer egentlig om vi havner i

demokratisk underskudd? Vi har

noen sterke stemmer i front, men

i rekkene bak er det tynt med folk.

For få personer deltar i studentsamfunnet,

debatter og i arbeidet

med å forme vårt fellesskap.

Er det fordi politikk og tiktok er for

langt fra hverandre? Er det fordi

politikken er for vanskelig å forstå?

Er det debattklimaet i sosiale

medier som truer oss til stillhet?

Er det fordi vi fraskriver oss ansvaret?

Det håper jeg ikke. Derfor må

vi snakke om studentdemokratiet.

Fordi det på utsiden ser ut som et

eneste stort ork.

Kanskje trenger studentdemokratiet

et imageløft? Ikke for å gjemme

bort eller pynte på, men for å gjenopplive

fra passivitet, og bringe

liv til engasjementet. Denne utgaven

er redaksjonens noble forsøk

på å gi Sørlandets studentpolitikkog

demokrati et imageløft.

God lesning!

INNHOLD

4 Narsissistisk placeboeffekt

5 UiAs rektor kommenterer: egen rolle

8 Folka bak politikken

11 Valgkalender

12 Demokrati- og valguka

13 Hvorfor bør du som student stemme

15 Oppskrift: Kyllinglår m/ fyldig potetstappe

16 På villspor

18 Poduniverset: demokrati

20 Hypnotisert

21 Jobb basert på engasjement

24 En mangfoldig idrett

26 Progressivisme, kunst og politikk

30 Kreativitet i en nedstengt verden

32 UiAs første Leage of legends turnering

34 UiA satser på e-sport som studieretning

35 Hets og trakassering

36 Bør vi henrette monarkiet

39 Unngå å bli lurt i sosiale medier

42 Er studentpolitikken for vanskelig?

44 Pressefrihet er en ferskvare

46 No strings attached

49 Samfunnet

50 Stillingsutlysninger

Vida Emilie Werner

redaktor@unikumnett.no

947 90 973

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S

BESØKSADRESSE: Universitetsveien 24, 4630 Kristiansand S

ORG.NR.: 984 544 677

TELEFON: 911 45 962

EPOST: red@unikumnett.no

NETTSIDE: unikumnett.no

TWITTER: twitter.com/unikumnett

FACEBOOK: facebook.com/studentavisenunikum

INSTAGRAM: instagram.com/unikumnett

Publisert April 2021

Utgave nummer 4

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre

institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er

politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler

du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt

av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen.

Redaksjon:

ANSVARLIG REDAKTØR :

Vida Emilie Werner

REDAKTØRER:

Ansvarlig redaktør Vida Emilie Werner

Nettredaktør Vilde Svanberg

Fotoredaktør Robin Moudnib

Kulturredaktør Adrian McAllister

Nyhetsredaktør Marthe Holm

GRAFISK ANSVARLIG:

Caroline Hansen

FORSIDE:

Karikatur: STA leder Olea Norset avCaroline Hansen

JOURNALISTER/SKRIBENTER:

Trym Staurheim, Mattias Johannessen, Anders

H. Gerhardsen, Vilde Hagen Svanberg, Adrian

McAllister, Tobias Klausen, Marthe Holm, Ingrid

Krossbakken, Julie Pettersen, Sunniva Whittaker,

Martin Ellingsen, Malin Svensen, Thomas Johnsen,

Kenneth Andresen, Vida Emilie Werner.

FOTOGRAFER:

Ingrid Krossbakken, Anders H. Gerhardsen, Jon Petter Thorsen,

Kathrine Wallevik, Universitet i Agder, Studentorganisasjonen i Agder,

Velferdstinget, Olav Olsen, Terje Sten Johansen, Simen Løvgren, Lise

Åserud, Stormberg.

ILLUSTRATØRER:

Grafisk ansvarlig Caroline Hansen, Johanna Warberg (@Sosialantenne),

Adobe.Stock: Yucatana, MicroOne, everything bagel, cienpiesnf, Visual

Generation, jozefmicic, rudall30, rob z

KUNSTNERE: Odd Nerdrum, Vebjørn Sand, Michelangelo

DESKEN:

Caroline Hansen, Vida Emilie Werner, Ingrid Krossbakken, Andreas Guthe,

Vilde Hagen Svanberg, Lars Krogstad, Bjørn-Martin Flindrum.

KORREKTUR:

Vilde Hagen Svanberg, Andreas Guthe, Ingrid Krossbakken, Bjørn-Martin

Flindrum, Lars Krogstad.

DAGLIG LEDER:

Andreas Guthe

TRYKKING:

Bjorvand & Co

OPPLAG:

750

APRIL 2021 UNIKUM NR 4 3


DIKT

Kunstner: Michelangelo

NARSISSISTISK

PLACEBOEFFEKT

Trym Staurheim

Forfatter

Stående applaus fra alle kanter Raus, jeg?

Forholder meg heller taus

Enn å si hva jeg mener,

Jeg lytter heller øre, enn å stå der å lede, diktere, appellere, Jeg er ikke symbolet på heder eller ære

Jeg er snarere lei av se deg stå der

Skrike ut, til massene, hva de skal gjøre,

Vi er fri vi er fri vi er fri

Til å gjøre det vi vil

Gi faen i alt

Jeg nekter å gjøre det du vil jeg skal (gjøre!)

Jeg nekter å henge meg opp i din selvbevissthet

Jeg nekter å følge din materialisme

Følelsen av å redusere alt til papiret vi puster! Jeg gidder ikke skrike ut!

Jeg forholder meg heller taus enn å si hva jeg mener... For min menig den varer ikke evig.

Vi konsumerer og kjøper

Kjøper salen til vår kjepphøye hest

Mens vi hater og misunner, alle andres grunner! Grunner til å tenke enklere, til å tenke annderledes

Vi bor i jantelovens rike, hvor de rikeste er rikere enn de resterende.

Bygd deg ett renommé av penger, papiret er alt du trenger!

Nye solbriller

Skinnsko

Tesla og glasshus, er dette nok montro?

Så jeg gidder ikke mene, jeg gidder ikke lede, jeg står her fortvilt over menneskehetens velvilje,

Viljen som trekker oss ned til det narsissistiske hjertet vi lever med

For friheten har en pris!

Prisen er høy å betale, den koster deg mer enn du aner

hadde du bare visst hva du egentlig gjorde, hadde du skjønt at verden er helt ut på jordet

På ett tidspunkt merker du det

Det er ikke til å kødde med

Men du tenker det du tenker og velger å si: det jeg gjør har ikke noe å si

4


AK TUELT

UIAS REKTOR KOMMENTERER:

EGEN ROLLE

- UIA ER ET AV FÅ UNIVERSITET SOM VELGER SIN REKTOR DEMOKRATISK. HVA HAR DET Å SI FOR DIN ROLLE

SOM REKTOR?

SUNNIVA WHITTAKER – UNIVERSITETET I AGDER

Det første universitetet i Europa ble grunnlagt på

1000-tallet. Siden den tid og frem til nylig har forståelsen

av et universitet som et felleskap av læremestre

og lærde vært grunnleggende. Denne felleskapstenkningen

ga seg utslag i at lederne ble valgt blant de

lærde, dvs. de vitenskapelige ansatte.

Det er denne tradisjonen som er videreført ved Universitetet

i Agder ved at rektor velges, med den forskjellen

at rektor i dag ikke bare velges av de vitenskapelig

ansatte, men også av de administrativt ansatte

og studentene. Slik var det på alle norske universitet

frem til nåværende Universitets- og høyskolelov ble

vedtatt i 2004. Da ble det bestemt at en ordning med

ansatt rektor med ansvar for både den faglige utviklingen

og den administrative/økonomiske driften

skulle være hovedmodell. Begrunnelsen var at dette

vill gi universitetene en tydeligere ledelse med mer

vekt på den faglige utviklingen, enn ordningen med

en valgt rektor og en administrerende direktør som

tar seg av driften.

Modellen med ansatt rektor og ekstern styreleder

gjelder i dag ved alle de andre «nye» universitetene

som Universitetet i Sørøst-Norge, Oslo Met, Nord og

Universitetet i Stavanger. Blant de fire «gamle» universitetene

var det kun NTNU som gikk raskt over til

den nye modellen. UiT Norges arktiske universitet får

sin første ansatte rektor i høst, mens universitetene

i Bergen og Oslo har valgt å beholde den gamle modellen.

Universitetet i Agder er altså medlem av en

eksklusiv klubb på tre universitet med valgt rektor.

Sunniva Whittaker // Foto: Jon Petter Thorsen

Med i begrunnelsen for å ha en enhetlig ledelsesmodell,

der rektor både er vitenskapelig og administrativt

ansvarlig, ble det fremhevet at universitetene da

ville ligne mer på andre typer organisasjoner, hvor

styreleder utpekes av eieren, (som er Staten gjennom

Kunnskapsdepartementet), og rektor er styrets sekretær.

Dermed unngår man det problematiske ved at

APRIL 2021 UNIKUM NR 4 5


rektor er styreleder og dermed med på å vedta saker

man selv har lagt føringer for.

I april, nå i år, ble lovproposisjonen for den nye

Universitets- og høyskoleloven offentliggjort. Denne

skal vedtas av Stortinget senere i vår. Det knyttet

seg stor spenning til om det fortsatt ville være mulig

for institusjonene å ha valgt rektor. Heldigvis ser

det ut til at universitetene også i fremtiden vil kunne

bestemme ledelsesmodell selv. Det betyr at når

min rektorperiode her på UiA nærmer seg slutten,

vil universitetsstyret ta stilling til om det er ønskelig

å videreføre dagens ordning, eller om Universitetet

i Agder skal følge samme modell som det store

flertall av høyere utdanningsinstitusjoner.

Det er mye bra å si om begge modellene, og det er

per i dag vanskelig å trekke noen konklusjoner om

at den ene fører til bedre resultater enn den andre.

Basert på mine erfaringer som valgt rektor vil jeg

imidlertid trekke frem noen av fordelene med den

modellen vi har.

Ordningen med valgt rektorer er en mer enn tusen

år lang tradisjon som former vår forståelse av at et

universitet er noe helt spesielt og vesensforskjellig

fra for eksempel en bedrift.

Det at rektor velges gir kanskje bedre vilkår for

akademisk frihet enn om man har en styreleder

som utpekes av Kunnskapsdepartementet og som i

mange tilfeller ikke har erfaring fra akademia.

En valgt rektor driver universitetets faglige utvikling

i kraft av sin kunnskap og erfaring som forsker

og lærer, altså med et blikk innenfra organisasjonen.

For de ansatte gir det å velge øverste leder

medbestemmelse.

En undersøkelse foretatt av Forskerforbundet viser

at ansattes opplevelse av medbestemmelse står

sterkest på UiA og UiB, altså to institusjoner med

valgt leder. Gjennom valgkampen får både studenter

og ansatte et innblikk i hvilken retning den

øverste faglige lederen ønsker å ta universitetet.

Ofte, men ikke alltid, er der minst to kandidater å

velge mellom, og man kan da få en god diskusjon

om viktige veivalg for fremtiden. For den som blir

valgt, er det betryggende å vite at man har støtte fra

både ansatte og studenter.

Som ansatt leder må man bygge den tillitten, noe

som både kan være vanskelig og tidkrevende. I

tillegg gir arbeidsdelingen mellom en valgt rektor

og administrerende direktør, rektor mulighet til å

konsentrere seg om den strategiske utviklingen av

organisasjonen.

Allerede neste år skal vi på Universitetet i Agder,

som det første av de tre gjenværende universitetene

med valgt rektor, ta stilling til ledelsesmodell.

Diskusjonen om fordeler og ulemper må vi ta. Jeg

ser frem til en god og bred debatt som jeg håper

studentene også engasjerer seg i!

HAR DU ET KRITISK SPØRSMÅL TIL REKTOR PÅ

DIN HØYSKOLE/UNIVERSITET?

KONTAKT OSS PÅ REDAKTOR@UNIKUMNETT.NO

6


Mastergrad fra universitetet i agder

Fordyp deg i det

du er interessert i

3 grunner til å velge en masterutdanning

1 2 3

Gir deg et faglig

fundament når du

skal søke jobb

Et mer kunnskapsintensivt

arbeidsliv

stiller høyere krav

Gir deg flere

valgmuligheter

Oppdag dine mastermuligheter

på uia.no/master

MARS 2021 UNIKUM NR 3 7


AK TUELT

Illustrasjon: Adobe.Stock // MicroOne

FOLKA

BAK

POLITIKKEN

Vida Emilie Werner

Ansvarlig redaktør

Er studentpolitikere maskiner med en ekstra time i

døgnet vi andre mangler? Fikk de engasjementet inn

med morsmelka? Går det an å kombinere praksis med

verv? Er det en ulempe å være introvert? Unikum tar en

kikk bak fasaden.

Vi Sørlandsstudenter har to såkalte studentdemokratier.

De skal jeg ikke bruke tid på å forklare, men for

å ta det helt ned på bakkenivå ville jeg skilt mellom

dem på denne måten:

Studentorganisasjonen i Agder (STA) er studentdemokratiet

(altså studentstyret) til Universitetet

i Agder (UiA). Olea og gjengen. De jobber med våre

(studenters) interesser opp mot universitetet, som for

eksempel vegansk tilbud i kantina, SiFra-funksjonen

hos UiA og lokaler til studentaktiviteter som Øst-sia.

Velferdstinget i Agder (VT) er studentdemokratiet

(studentstyret) til Studentsamskipnaden i Agder (SiA).

Anna og gjengen. SiA står bak alt fra studentboliger,

helse- og psykologtilbud, studentpris på spicheren

osv. Og gjett hvem som påvirker SiA i disse tilbudene?

Anna og gjengen i VT.

Nå som vi befinner oss i vårsemesteret, er tiden kommet

for å bytte ut disse to gjengene. Det gjør vi ved å

stille til valg selv. Noen må drive skuta videre.

«Det er ikke noe for meg»

«Jeg har ikke tid til det»

«Kan liksom ikke så mye om politikk»

«Burde prioritere det sosiale mer»

«Trenger penger så jobber heller da»

Kjenner du deg igjen? Da er vi to ganske like. Men er

vi så ulike studentene i STA og VT?

PIZZAHORN I FRYSEREN

- Før jeg stilte til valg så nok hverdagen min ganske

normal ut. Det gikk i studier, trening henge med venner,

se på fotball og fotografere som en hobby jeg har.

Det forteller Anders Magnus Berg (22), som studerer

markedsføring og ledelse på UiA. Han sitter i vervet

som kommunikasjonsansvarlig i STA; et verv som

sammenfaller bra med studiene. Før han stilte til valg

var han likevel ikke mest opptatt av erfaring på CVen

eller penger. Han ønsket å vite om det var et verv han

kunne gjøre bra.

- Jeg føler jeg er god på det jeg driver med, men hadde

ingen resultater å vise til. Samtidig ønsket jeg å vite

om jeg kunne lære noe og utvikle egenskapene jeg allerede

har, og har interesse i.

Anders ble anbefalt å stille, og selv om han var usikker

tok han valget om å stille. Han mener det var å

gjøre seg selv en tjeneste, og det angrer han ikke på.

- Det å jobbe med den fantastiske gjengen jeg er en

del av, er det som har vært mest gøy. Jeg synes også at

det er gøy å ha fått utvikle og praktisere webdesign,

redigering av foto og video, og implementert det jeg

kan av både markedsføring og ledelse.

Olea Norset (23) som er leder av STA, synes hverdagen

manglet innhold, og ville stille til valg for å bli

kjent med andre og fordi hun generelt mener det er

viktig å bidra til samfunnet rundt seg.

8


- Hverdagen var litt for tom og slapp. Jeg var flinkere

på «food prep» ironisk nok, men må si at det

å engasjere seg lett slår det å ha mange pizzahorn

i fryseren.

Hva så du frem til da du stilte til valg, og hva bekymret

du deg for?

- Første gang var jeg veldig spent fordi jeg følte at

jeg ikke kunne noe som helst, og det var nok litt

sant også. Men så innså jeg at min viktigste oppgave

var å fortelle hvordan ulike saker opplevdes som

student, og det å stille «dumme» og undersøkende

spørsmål; og det kunne jeg jo være god på!

«WHAT DOESNT KILL YOU, MAKES YOU STRONGER»

Før Tina McDougall (24) stilte til valg som læringsmiljøpolitisk

ansvarlig i STA, brukte hun tiden sin

på studier og å være sosial. Hun så frem til å møte

mange engasjerte medstudenter, men var usikker

på om hun ville klare å arbeide med en masteroppgave

samtidig. Før hun stilte til valg ville hun vite

hvor mye tid det tok og arbeidsomfanget.

- Man velger litt selv hvordan man legger opp arbeidet.

Det er veldig fint, men det kan også gjøre at

man prioriterer studentpolitikken fremfor studiene,

sier hun og fortsetter:

Anders

// Foto: STA

Olea

// Foto: STA

- Det har til dels vært utfordrende ettersom jeg foretrekker

å gjøre STA-ting fremfor å skrive på masteroppgaven,

he-he. Men vi har hatt god dialog i

styret angående prioritering av studier.

Fagpolitisk ansvarlig i STA, Eline Øverbø Roaldsøy

(25) var veldig nysgjerrig på hvordan arbeidsoppgavene

ville være. Spesielt i kombinasjon med personlighetstrekk

og praksis

- Å kombinere obligatorisk praksis med vervet har

gått ganske bra. Noe jeg var bekymret for var om

jeg var for introvert til å faktisk ha det kjekt med

vervet. Det var heldigvis noe jeg ikke trengte å

bekymre meg for! Å være introvert har ingen innvirkning

på hvor bra man kan utføre det.

Tina

// Foto: STA

Eline

// Foto: STA

Eline syns i likhet med Tina at det i perioder kan

være vanskelig å sette av tid til fritidsaktiviteter.

Studier og vervet sammenlagt kan være ganske

tidkrevende kan hun fortelle, men hun har også

løsningen:

- Trikset er å sette av fast tid til seg selv, og det man

trenger å gjøre for å ha det bra. For meg har det

vært gåturer i Jegersberg om kveldene for å tømme

hodet.

Linda

// Foto: STA

Arbeidsutvalget

// Foto: Velferdstinget

APRIL 2021 UNIKUM NR 4 9


Dette er Anders også enig i.

- Jeg kan ikke si noe annet enn at det har vært krevende

å sjonglere. Samtidig tar jeg det som lærdom

som jeg tror jeg vil ha god nytte av i fremtiden, «what

doesn’t kill you makes you stronger» som de sier.

RELEVANT FOR FREMTIDIG «VOKSENJOBB»

- Før jeg stilte som nestleder i STA, skrev jeg masteren

min i sosiologi. I tillegg satt jeg i studentparlamentet

og var engasjert i andre ting. Dette la vel grunnlaget

for å ville engasjere meg på heltid, for jeg har sett

hvor mye engasjement har hjulpet meg ved personlig

utvikling og tilegne meg nye erfaringer.

Linda-Marie Leirpoll (26) sin inngangsport til studentpolitikken

kom etter at høgskolen i Sogn og Fjordane

skulle slå seg sammen til HVL i 2016, noe hun

absolutt ikke var for.

- Jeg måtte finne meg en kanal for å kunne engasjere

meg i dette, som ble i studentpolitikken. Plutselig

innså jeg hvor sterk stemme studenter har i de rette

kanalene!

Hva vil du bli «når du blir stor» og hvordan har vervet

bidratt til det?

- Jeg vil bli leder av en ideell organisasjon, og jobbe

for noe jeg brenner for på personlig plan. Den viktigste

egenskapen jeg tar med meg fra min tid i STA er

uten tvil tilliten til meg selv og egne beslutninger som

man må ta på kort tid.

Michelle Brynsildsen (26) har i likhet med Linda-Marie

fått personlig nytte av sitt verv. Hun tar en bachelor

i kommunikasjon og medier, og mener vervet som

organisatorisk nestleder i STA har styrket hennes karrieremuligheter.

- Jeg vil jobbe innenfor kommunikasjon og medier, og

jeg har gjort mye relevant i forhold til det. Jeg har jobbet

med sosiale medier, vært med på å lage ny nettside,

laget presentasjoner, mediestrategier, logo til AU

og jobbet med promotering. Veldig relevant for min

fremtidige «voksenjobb»!

Det var positive erfaringer fra venner og bekjente

som fikk Michelle til å ville prøve seg. Det angrer hun

ikke på et sekund.

- Jeg ble fortalt om fordelene ved å engasjere meg

politisk. Det er alltid fint med noe å gjøre ved siden

av studiene. I tillegg til å tale studentenes sak, er det

veldig fint å kunne vise til et studentpolitisk engasjement

på CVen.

HÅPER OVERTAGER VIL FULLFØRE PROSJEKTENE

- Studentpolitikk er blitt en så stor del av livet mitt at

jeg omtrent ikke husker hvordan hverdagen var før

jeg stilte til valg første gang. Men det var vel preget av

hverdagslighet, dataspill og studier. Lange frivillige

og ufrivillige perioder uten å snakke med noen.

Thomas Johnsen (33) tar master i historie og sitter

som politisk nestleder i Velferdstinget her i Agder.

Han ville finne ut om hva man egentlig kunne få gjort

som studentrepresentant.

- Første gang stilte jeg litt på impuls sammen med en

medstudent, hvor vi bestemte oss for å prøve det ut

sammen. Jeg ville finne ut av om det var et supperåd

eller om det faktisk var noen som tok ideene man

hadde seriøst? Heldigvis var det mest av sistnevnte,

forteller han.

Han ble inspirert til å engasjere seg i politikken da

rektor Sunniva Whittaker, som på den tiden var dekan,

inviterte tillitsvalgte på vaffelmøte. Det finnes

altså mange veier inn i studentdemokratiet. Det kan

leder av Velferdstinget Anna Synnøve Røysland (25)

også skrive under på. Hun hadde ikke så mye peiling

på hva hun hev seg inn i, men fant fort ut at hun stortrivdes.

- Det er bare å starte et sted. Jeg brydde meg ikke om

politikk i det heletatt før, nå er jeg en av de mest engasjerte

i studentpolitikken i Agder.

Anna ville gjøre VT mer synlig for studentene, sånn at

flere kunne komme til VT hvis de hadde noe spesifikt

de ønsket å forbedre. Livet ved siden av studiene er

noe hun syns skal være bra for alle studenter. Men

det har hun ikke tatt lett på.

- Jeg var livredd for å skulle representere over 14 000

studenter. Men det har vært kjempe gøy å se alle de

positive effektene som har kommet ut av det arbeidet

jeg har gjort!

Snart gir hun stafettpinnen videre til en overtreder,

og ser fremover mot voksenlivet med vervet som en

viktig erfaring i lomma.

- Jeg skal bli lærer, så jeg har fått meg masse god erfaring

i forhold til å arbeide med andre mennesker,

snakke foran en forsamling, planlegging og gjennomføring

av opplegg.

I det vi runder av med Linda-Marie som snart også

forlater sitt verv, trekker hun frem gode diskusjoner

og samarbeid med dyktige professorer som spesielt

kult med hennes verv. Men at det også har vært en

utfordring å rekke alt hun har hatt lyst til.

- Det har vært utfordrende å rekke over alt man skulle

fått oppnådd på et år, men jeg lever i god tro om at

min overtager vil fullføre mine prosjekt!

10


VALGKALENDER

STA

Studentorganisajonen i Agder

Valg av studentparlamentet, fakultetstyrene og avdelingsstyret

Utlyst:

08. mars

Frist for å stille:

19. april

Stemmeperiode:

03.mai - 10. mai

(Her stemmer studentene ved urnevalg under stemmeperioden)

Valg av RSU: Råd, Styrer og Utvalg

Utlyses:

Frist for å stille:

Valgforsamling:

VT

Velferdstinget

Valg av arbeidsutvalg

07. april

05. mai

19. mai

(Studentparlamentet velger representantane til de ulike utvalgene under valgforsamlinga)

(Leder, politisk nestleder, organisatorisk nestleder, *kommunikasjonsansvarlig)

Utlyst:

10. mars

**Frist for å stille til intervju:

14. april

Frist for å stille til valg:

05. mai

Valgforsamling:

05. mai

(Representanter fra VT velger representantane til de ulike utvalgene under valgforsamlinga)

* Kommunikasjonsansvarlig bestemmes om skal etableres eller ikke 17. mars

** Frist for å være sikret et intervju før valget. Du må ikke intervjues for å stille.

Valg av valgkomitee og *kommunikasjonsutvalg

Utlyst:

Frist for å stille:

Valgforsamling:

10. mars

05. mai

05. mai

(Representanter fra VT velger representantane til de ulike utvalgene under valgforsamlinga)

* Kommunikasjonsutvalget bestemmes om skal etableres eller ikke 17. mars

Hvorfor

har STA og

VT valg?

• Hvert år er det nyvalg for de aller

fleste verv. For STA sikrer dette studentrepresentasjon

i UiAs formelle organer

slik at studentstemmen ikke blir

glemt. For VT sikrer det representasjon

av studenter i VTs og SiAs utvalg.

• Velferdstingets hovedvirke er å være

studentenes stemme i velferdspolitiske

saker, og inn mot SiA. De deler også

ut studentsosiale midler til studentforeninger.

• Vervene er til fakultetsstyrene og

studentparlamentet for STA, her kan

alle studenter stemme. I tillegg har

STA valg til råd, styrer og utvalg hvor

kun representantene i studentparlamentet

har stemmerett.

I Velferdstingets valg har kun de 12

representantene i Velferdstinget

stemmerett, disse er fra, UiA, NLA

Mediehøgskole Gimlekollen, Noroff,

Fagskolen i Agder og Ansgar.

APRIL 2021 UNIKUM NR 4 11


AK TUELT

Demokrati- og valguka

trår til i Agder for studentene

Marthe Holm

Journalist

FULLT FOKUS FREMOVER

Allerede den første uka i mai (03.05.2021 til

10.05.2021) skal det være noe som kalles demokrati-

og valguke ved UiA. Motivasjonen er ikke

tilfeldig, men skal sette demokratiet i rampelyset

for å få fokus. Samtidig som demokrati- og valguka

skjer skal det fremmes representanter for både

universitetsstyret, fakultetsstyrene og Studentparlamentet.

-Bakgrunnen for demokratiuken er et ønske om å

bidra til at studentdemokratiet ved UiA er så levende

og velfungerende som mulig. Dette ønsker

vi å gjøre ved å sette studentdemokrati inn i en

bredere ramme og å kaste lys over generelle problemstillinger

vedrørende demokrati med et særlig

fokus på Europa. Dette fordi vi ser at demokratiet

forvitrer i land som ligger ikke så langt unna

oss. Demokrati må pleies og hegnes om- vi kan

ikke ta det for gitt. Demokrati og valguken kommer

vi til å arrangere hvert år i samarbeid med

Europarådet, Kristiansand kommune og andre

partnere, sier rektor ved UiA Sunniva Whittaker.

Olea Nordset // Foto: STA

ET ANNERLEDES, MEN ÅPENT OP-

PLEGG BLIR Å SKJE I ÅR

Arrangeringen har ikke vært uten problemer, men

kreative løsninger har kommet opp for å likevel

vise et samhold. Leder i STA (Studentorganisasjonen

i Agder) Olea Norset uttrykker at demokratiuka

skjer på et initiativ fra rektor Whittaker, som

gjerne ville ha demokrati opp på dagsorden. Da

samkjører STA og rektor det slik at det blir samtidig

som stemmeuka for studentvalget, det er første

gang det skjer. Det blir også digitalt i år (2021), sier

hun.

STUDENTNYTT

12

STUDENTNYTT

Man er selvfølgelig opptatt av at noe slikt skal

være så fysisk som mulig, men vi må respektere

koronarestriksjonene. Det blir mye digitale arrangement

der linjeforeningene også bidrar med det

de har, og STA har også en podkast der de snakker

om demokrati som man kan lytte til når man vil.

Sunniva Whittaker // Foto: UiA


Hvorfor bør du som

student stemme?

Marthe Holm

Journalist

Vi i Unikum har spurt flere studenter

med flere synspunkter om hvorfor nettopp

du som leser dette burde stemme.

For det meste har vi fått erfare et ensidig

aspekt der alle er enige om at stemmeretten

er noe som bør brukes for alt

det er verdt. Samtidig klarte vi å få tak i

en student som er litt uenig. Dette er begrunnelsene

hans.

FRYKTER HAT FOR Å SI SIN MENING

«Hans» ønsker å være anonym grunnet

frykt for netthets og hat. Han viser til flere

grunner for at ikke alle bør ha stemmerett.

En av de er at mange faktisk ikke vet mye

om temaet de stemmer rundt, eller har

manglende erfaring rundt det;

-Vi har flere historiske valg der personer

som ikke burde ta vanskelige avgjørelser

blir gitt den makten ved stemmeretten.

Den nyeste jeg kan tenke på i farten er presidentvalget,

der hele verden holdt pusten

fordi de var redde for hva som kom til å

skje om Trump ble gjenvalgt. Heldigvis ble

han ikke det, men jeg tør ikke tenke på hva

som hadde skjedd om han ble det. Det ligger

utrolig mye makt i de posisjonene folk

blir valgt til, og derfor bør det også ligge

mer ved det enn kun 18 års grense som

krav og tilregnelighet for å fylle ut en stemmeseddel.

Man bør, etter min mening, ha

relevant erfaring, utdanning, stilling etc.

Noe som gjør at du føler at du vet mye om

det og kan tilby en ganske god konklusjon

for hvorfor du velger det partiet eller den

personen du gjør.

Kan ikke dette ha fare for å ekskludere noen

målgrupper?

selvfølgelig tenke gjennom utførelsen av

dette i praksis veldig nøye.

Når han blir spurt om han har medstudenter

som er enige, sier han at de fleste ikke er

det. -Jeg respekterer andre sine meninger

og ytringer. Dette er min. Noen mener det

samme-ish, men for det meste er flere uenige

med meg. Men jeg vet at flere av kompisene

mine er veldig uinteressert i studentpolitikk,

selv om de kan stemme.

STA-REPRESENTANTER UENIGE MED «HANS»

Blant de som sier imot Hans, er styremedlemmer

i STA (Studentorganisasjonen i

Agder) Gro Bakke (22), Magnus Halvorsen

(23), Ingrid Marie Skaug Lindqvist (22) og

Eline Øverbø Roaldsøy (25). Alle studerer

forskjellige fag. (alle går forskjellige studier)

Bakke går tredje året på rettsvitenskap ved

UiA, og i tillegg til STA sitter hun i fakultetsstyret

ved Handelshøyskolen. Hun har

snart vært studentrepresentant i styret i ett

år.

Rundt stemmerett sier hun at hun ønsker

at alle som vil skal stille til valg, men også

at stemmeretten er veldig viktig og at folk

bruker den. For de som sier at de er interessert

i politikk og vender seg mer i Hans’

retning, sier hun at hun er helt uenig.

- Alle stemmer har en betydning, uttrykker

hun. Som for eksempel når jeg stilte til

valg var jeg veldig avhengig av studentene

ved Handelshøyskolen sine stemmer, og jeg

måtte bruke mye tid på å fortelle folk at det

var valg og at jeg gjerne ville ha stemmene

deres. Jeg tror nok at alle de stemmene jeg

fikk hadde en betydning i forbindelse med

at det var andre som stilte til valg. Det er

ikke sikkert at jeg hadde vært representant

i dag, hvis jeg ikke hadde fått de stemmene

jeg fikk. Det er nok noen som tenker at de

er en av veldig mange, men egentlig så har

hver og en stemme betydning.

Også Lars Magnus Halvorsen føler han kan

si noe om dette. Han studerer sosiologi,

men har studert statsvitenskap tidligere, i

tillegg til å være i studentparlamentet.

Hvorfor er stemmerett viktig for deg?

- Studentparlament er en interesseorganisasjon

som er for studentene, men vi har

en del utfordringer med å utføre vårt arbeid,

dersom vi også ikke er fra studentene.

Da er vi veldig avhengige av at vi finner

gode representanter, som betyr at folk må

melde seg. I tillegg til at disse må få kunne

settes inn på et vis, og at vi er avhengig av

at det er en viss deltakelse fra studentene

som en helhet. Det reflekterer også utover

og oppover, for det vises hvis du har større

deltakelse av studentene. Universitetet ser

med en gang at det i større grad er noe som

- Jo, men det er noe man må regne med om

man skal ha en ganske konkret satsing på

stemmesedler. Om man bestemmer seg for

å ha et slikt system på plass, så må man

STA-Styret 20/21 // Foto: STA

STUDENTNYTT

STUDENTNYTT


de også er nødt til å tenke på. Det er noe

universitetet har lyst å tenke på, fordi det

reflekterer effektivt hva studentene mener,

sier han.

“Hans” sier at flere av kompisene hans er

likegyldige til politikk og vurderer også å

ikke stemme. Hva vil du si til det? - Noe av

det, er at før så var jo samfunnet i større

grad organisert. Du hadde sterke fagforeninger,

og på grunn av at alt måtte gjøres

mer personlig så var du nødt til å delta på

flere ting. Så jeg tror det var en mer direkte

linje mellom politikken og befolkningen,

fordi som arbeider måtte du nesten være

mer organisert. Og da blir det vanlig. Når

jeg først startet på universitetet så visste

jeg ikke like mye om hva studentparlament

var, og hva STA kunne gjøre for meg og andre

studenter. En del av arbeidet til STA er å

gjøre studentene obs på at de eksisterer og

at vi gjør en del ting på vegne av studentene,

og som studenter, forbedrer studenthverdagen.

Andre i STA har meninger rundt det å ikke

ville stemme; Ingrid Marie Skaug Lindqvist

studerer byggdesign i Grimstad og er leder

av studentrådet der, i tillegg til vervet i STA.

Hun sier hun tror man må tenke nøye gjennom

og at man ikke kan klage om man ikke

har stemt. Det er mye viktige å stemme enn

det man tror.

Eline Øverbø Roaldsøy studerer praktisk

pedagogisk utdanning ved UiA, og er fagpolitisk

ansvarlig ved STA. Hun sier at det er

lett å klage når en har stemt, for da har en

gjort alt man kan for å vise det man mener.

Stemmeretten er kjempeviktig, og hvis man

ikke bruker den, velger man da heller ikke

hvilke representanter som skal snakke for

deg.

- Om det «Hans» sier, tenker hun at det absolutt

ikke er riktig at det kun skal være

fagfolk, som er utdannede, som skal ha

stemmerett. -Ja, man vet mye, og det er bra,

men det er perspektiver de «profesjonelle»

kommer til å glemme eller overse. Jeg sitter

nå i et utvalg som ser på de språkpolitiske

retningslinjene på UiA, og det involverer

folk som har stor språkinteresse. Plutselig

har de diskutert i to timer og de har helt

glemt at det ikke er alle studenter som er

komfortable med alt på engelsk. Den tanken

har ikke slått de før jeg sier det, da nytter

det ikke at de er eksperter på sitt fagfelt.

Hun fortsetter med:

- Man må ha forskjellige personers synspunkter

som skiller seg fra de andre for å

dekke alle perspektiv.

Tall fra SSB viser i en undersøkelse fra

2019, om at unge voksne er den aldersgruppen

som stemmer minst. Etter Stor-

tingsvalget i 2017 er unge menn den gruppen

som kommer dårligst ut. Grunnen er

usikker, men tallene sier at mindre enn 60

% av menn i alderen 20-24 valgte å stemme,

mens 69 % av kvinner i samme alder

stemte. For å sammenligne er det 64 % av

kvinner som er 80 år eller eldre som velger

å stemme, mens nærmere 80 % av menn i

samme alder velger å stemme. Resultater

sier også at dess høyere utdanning du har

og yrkesnivå du er ansatt i, f.eks. om du er

i lederstilling med en mastergrad, har du

mye større sannsynlighet for å stemme enn

de som jobber som renholdere med lavere

utdanningsnivå.

ET ØKT ENGASJEMENT, SPESIELT BLANT

BARN OG UNGE ER VIKTIG FOR AT FOLKES-

TYRET SKAL STÅ STERKT OGSÅ I FREMTIDEN.

For Høyrepolitiker Steinar J. Olsen er stemmerett

noe som har fulgt han og hans arbeid

fra videregående. Han var folkevalgt

fra han var 21 til 29. Han er gründeren bak

Stormberg, og er fortsatt politisk engasjert.

-Stemmerett er jo noe av det flotteste ved

et demokrati. Vi får mulighet til å påvirke

valg og la vår stemme bli hørt. Det å utøve

ytringsfrihet via stemmeretten er grunnleggende.

Så et økt engasjement, spesielt

blant barn og unge er viktig for at folkestyret

skal stå sterkt også i fremtiden. Det

viktige er rett og slett at unge mennesker

engasjerer seg og ser at det betyr noe.

STUDENTNYTT

14

Eline Øverbø Roaldsøy

// Foto: STA

Gro Bakke

// Foto: Privat

Lars Magnus Halvorsen

// Foto: Privat

Steinar J. Olsen

// Foto: Stormberg

STUDENTNYTT


KYLLINGLÅR MED FYLDIG

POTETSTAPPE OG

MAT

OVNSBAKTE RESTEGRØNSKAR

Foto: Ingrid Krossbakken

Ingrid Krossbakken

Skribent

Dersom du har litt ekstra grønsaker i kjøleskapet,

som begynner å synge på siste verset er dette ein fin

oppskrift å få bruka dei opp på. Å ovnsbake grønsaker

er både godt og enkelt, og saman med ein fyldig

potetstappe og saftig kyllinglår, vert det ein sunn og

velsmakande middag.

INGREDIENSAR (EIN PORSJON):

• 1 kyllinglår rå

• 4 poteter

• 1 ss smør

• 2 dl matfløte

• 1 gulrot

• ¼ kålrot

• 5 cherrytomater

• ½ løk

• 1 fedd hvitløk

• Olje

• Salt

• Pepper

• Paprikakrydder (kan sløyfast)

SLIK GJER DU:

1. Sett omnen på 200 grader

2. Vend kyllinglåret i olje, paprikakrydder, salt og pepper,

og legg det på eit bakepapir kledd steikebrett

3. Kutt grønsakane i biter, krydre dei med salt og pepper

og olje, og legg dei saman med kyllinglåret

4. Steik grønsakane og kyllinglåret i ca. 40 min

5. Skrell og kutt potetane i store biter. Kok dei til dei er møre

6. Hell kokevatnet av potetane og knus

dei med ein gaffel eller liknande

7. Rør inn smør og matfløte, til du får ein fyldig potetstappe.

Smak til med salt og pepper

TIPS:

• Til potetstappe bruker eg mandelpotet, som

gir god smak og konsistens

• Bruk dei grønsakene du har, men rotgrønsaker

smaker spesielt godt ovnsbakt

APRIL 2021 UNIKUM NR 4 15


NOVELLE

16

PÅ PÅ

Julie Pettersen

Skribent

La meg ta deg med til et sted hvor sollyset ikke strekker til.

Et sted hvor himmelen er grå, og tåken gjør deg blind.

Du er langt ifra forberedt, du som tror du har sett det meste;

fordi her vil du kunne se englene falle.

Vær på vakt når du befinner deg i klyngen av trette sjeler.

For på denne plassen vil duften av visne blomster forlokke,

falske ord trøste og det tomme begjæret mettes.

«Si meg,

hva gjør en person som deg på et sted som dette?»

«Jeg tror jeg har gått meg vill»

Svaret var kanskje ikke så langt fra sannheten. Da jeg først

våknet til, så var jeg her allerede. Alt jeg kunne huske var at

jeg beveget meg framover i et svimlende mørke. Barbente

føtter som kjempet seg oppover en endeløs grusbakke, uten

mål og mening. Skritt for skritt. Steinene rev og kuttet som

slepte kniver. En smerte så intens at kroppen ble nummen.

Jeg visste ikke hvor jeg var på vei, eller hva jeg i det hele tatt

ønsket å oppnå. Noe var blitt revet fra meg. Jeg kjente på

en urovekkende trengsel om at det var noe jeg måtte finne.

Noe viktig. En følelse så sårbar at den ikke burde blitt glemt

i utgangspunktet.

«Da får vi prøve å finne den rette veien»

Jeg nikket forsiktig, og unnvek det gjennomtrengende blikket.

For hver smale gate vi passerte,

var jeg sikker på at vi falt dypere og dypere ned i avgrunnen.

Den stramme lukten av kloakk fylte kveldsluften,

og alt vi kunne høre var krafselyder fra containerne.

De tettbygde murhusene låste oss inne som en forhekset labyrint,

og hvert skilt vi kom over, skiftet retning.

På dette stedet hvor slangene gikk og kakkelakkene danset,

var jeg en utenforstående som tittet inn i fremmedes hemmeligheter.

VILLSPOR


VILLSPOR

Illustrasjon:

Tråkket på glasskår av deres knuste drømmer, for å finne

min egen vei.

I enden av smuget kom vi over et gjemt og falleferdig torg,

som mest sannsynligvis ikke hadde sett sine glansdager siden

attenhundretallet. En galge stod oppstilt foran noe som

kunne minnes om et rådhus med sin smuldrende fasade.

«Tror du at du kan bli værende her?» spurte stemmen og

fiklet med renneløkken på repet. Jeg la hånden på halsen,

og kjente hvordan det strammet seg rundt nakken. Nølte litt

før jeg svarte med en tynn stemme; «Nei, jeg vil hjem …». Det

var første gang jeg hørte min egen stemme brase. At verden

kunne bli for mye, selv for meg. Jeg kastet et lengselsfullt

blikk mot skyene, og det føltes ut som om jeg nærmet meg

et fjernt minne.

«Det var en kveld hvor stjernehimmelen åpnet seg,

og årets første snø dalte ned» hvisket jeg ut i den tørre luften.

Jeg kunne høre den fæle musikken som ble sunget av full

hals. Jubel, latter, dans og glede. Det hadde sannelig vært en

magisk kveld. Da den først var over og jeg stod alene i stillheten,

kunne jeg høre lyden av fottrinn som nærmet seg.

«Og det var en hånd …»

Bare tanken på hånden fikk det til å rive i hjerte. Jeg kunne

ha klamret meg fast til den i all evighet. Tviholdt på den

uskyldige varmen en så sjeldent kommer over. Føle på den

tryggheten, som ikke var min å føle.

«… som geleidet meg gjennom de mørke gatene».

Kanskje jeg skulle blitt værende. Blitt en del av noe som

føltes så ukjent for meg. I stedet valgte jeg å rømme så fort

rustningen begynte å skrelles av. Lag for lag. Gjorde det som

jeg var best på å gjøre; la frykten overta, og løpe vekk fortest

mulig. Fordi ingenting i denne verden er verre enn å bli avvist

med et blottlagt hjerte. Det ble en liten pause hvor ingen

av oss sa noe. Det var egentlig ganske fint, til tross for omgivelsene.

Da jeg først kikket opp, var jeg ganske sikker på at

jeg så medlidenhet i blikket.

«Jeg skal vise deg veien hjem,

Og i morgen vil dette stedet ikke være mer enn et fortrengt

mareritt».

Det var på tide å avslutte flukten, og ikke lenger være fanget

i fremmed land. Kirkeklokkene kimet i det fjerne idet jeg ble

eskortert bort av en omnibus. Jeg kastet et siste blikk over

skuldra, og lot omgivelsene viskes ut. Det kan undres om det

hele kanskje bare var en drøm? Kanskje en historie, hallusinasjon

eller galskap. Det eneste jeg visste var at jeg var langt

hjemmefra, og det var på tide å vende tilbake til de andres

virkelighet. Til den trygge hånden, som jeg ikke burde gitt

slipp på i utgangspunktet.

Adobe.Stock // yucatana

APRIL 2021 UNIKUM NR 4 17


KULTUR

PODUNIVERSET:

Illustrasjon: Adobe stock // everything bagel, cienpiesnf

Vilde Hagen Svanberg

Nettredaktør

Det er mange faktorer som spiller inn i et demokrati, for eksempel velferd, likestilling, ytringsfrihet og fri

presse. Dette er godt grunnlag for podkast! Demokrati er et stort tema, så denne måneden har jeg plukket

ut både lettbeinte podder for underholdning og dypdykkende podder til ettertanke. Noe for enhver smak

her.

HUN VS. HAN

Kjersti Westeng og Adrian Møller Haugan er gode venner,

og som ofte står på hver sin side i kjønnsdebatten.

Kan gutter kommentere kvinnekroppen uoppfordret?

Jente på guttetur - en umulighet? Og sier gutter uten

unntak alltid ja til sex? Denne podden er av det mer

lettbeinte slaget der det føles som du er med i den gode

samtalen mellom venner der begge byr på egne erfaringer.

De har også hver sin vennegjeng i ryggen, så

hvis Kjersti lurer på noe om jenter der hun ikke kan

svaret selv, er hun snar med å konsultere de andre. Det

samme gjelder Adrian. Dette resulterer i samtaler om

alt fra Tinder-dater til joggebukse, og jeg kan garantere

stor gjenkjennelsesfaktor. Som jente synes jeg podden

er spesielt interessant for å få guttas synspunkt på ting,

og håper guttene drar samme nytte av podden den

andre veien.

RØVERRADION

RøverRadion lages av innsatte bak murene og pleide å

være de innsattes egen radiokanal, men nå er den gjort

om til en podkast og er et fast innslag på NRK P2. Vanligvis

er fengsel en lukket del av samfunnet, men for å

kunne ha et fullverdig demokrati, må ALLE stemmer

høres. RøverRadion er i aller høyeste grad demokrati i

praksis. Hver uke lager de innsatte radio fra de norske

fengslene Halden, Oslo, Indre Østfold avdeling Eidsberg,

Bredtveit og Bergen Fengsel. Dette har resultert

i grensesprengende innhold som provoserer, informerer

og engasjerer. Hvordan er det for eksempel å være

homofil i fengsel? Hvilke rettigheter har man? Er det

mulig å savne fengselet når du er ferdig sonet? Her får

du den andre siden av historien og den siden mediene

ofte ikke dekker, som for eksempel hvordan det var å

selge narkotika til Oslos finansmiljø slik vi ser i Exit.

18


DEMOKRATI

FORKLART

Mediene sies jo å være den fjerde statsmakt. For at borgerne

skal kunne ta gode overveide valg, må de være

godt informert. Aftenpostens podkast «Forklart» er god

til nettopp dette. Hang du ikke med i samtalen i lunsjen

i dag fordi du er litt lei av nyheter og ikke helt har fått

med deg hvordan dette med vaksinepass kommer til

å funke, arkitekturopprøret eller QAanon? Da er dette

podden for deg! I «Forklart» tar de for seg de største

nyhetssakene og forklarer dem på 15 minutter eller

mindre. Perfekt å ha på øret om du er ute på farten,

lager mat eller bare lurer på hvordan den nyhetssaken

egentlig var. «Forklart» er kort og konsis og gir deg

akkurat den informasjonen du trenger om akkurat det

du lurer på. Ikke mer scrolling forbi deprimerende nyheter

når du får det viktigste her.

Hot tip: Aftenposten har også en «Forklart Junior»,

men du trenger absolutt ikke være junior for å høre

på den. Her svarer de på helt andre, men like viktige,

spørsmål enn i «voksenversjonen».

EU-DELEGASJONEN

Den norske EU-delegasjonen i Brussel er Norges største

utenriksstasjon. Deres oppgave er å ivareta norske

interesser overfor EUs institusjoner og medlemsland

i Brussel på alle områder som berører Norges samarbeid

med EU. Denne podkasten er kanskje mer for de

spesielt interesserte og har tendenser til å bli litt tung,

men den er fortsatt utrolig spennende. I hver episode

møter vi norske representanter som jobber i EU-delegasjonen.

Hva jobber de egentlig med? Hva har dette

arbeidet å si for Norge og resten av Europa, og kanskje

til og med verden? Hvordan takler egentlig verdensøkonomien

korona? Hva gjør EU for å bekjempe

«fake news»? Hvordan jobber EU med klima, demokrati,

helseberedskap, innovasjon og rasisme? Jeg kan

se for meg at denne podkasten er veldig nyttig om du

for eksempel studerer utviklingsstudier, statsvitenskap

osv.

APRIL 2021 UNIKUM NR 4 19


AKDIKT

TUELT

Kunstner: Michelangelo

HYPNOTISERT

Trym Staurheim

Forfatter

Jeg finner meg selv stadig mer alene

Jeg sitter å ser på TV serier

Jeg summer meg fast til skjermen

Den er som honning, dette er en jævla skummel holdning.

Ignoranse og ensomhet Den går hånd i hånd Med post industrialisert

Når samfunnet er blitt så komplisert, men samtidig ryddig

Vi har likestilling, kjønnskvotering og privatisering, vi har så mange rettigheter. Men vi lærer heller om

forhistoriske og gamle tenkere, istedenfor å lære om samfunnet.

Om hvordan det er i stadig skummel forandring. Det er vel min skyld?!

jeg ser heller på bilder på insta

Gir faen i innvandrer krisa,

Jeg ser heller på «making a murderer» og «min mote» enn å lese meg opp på «tisa» og «ttp» som kan ha

stor betydning for livet jeg skal leve videre med

Jeg stemmer ikke for det tar for mye tid, å finne ut om politikk og den slags dritt. Det er alt det samme

De sier alle de samme. Alt er bare spill på galleriet. Jævla gnirere som blir manipulerte av lobbyister og

de viktige sakene for sjeldent media dekning.

Så jeg finner meg stadig mer alene

Klisteret foran tv-en

Biler, penger, pupper, pang pang sex og shit, politikk er noe drit

Post industrialisert samfunn med impotens hos statsledere og en stadig skjev fordeling Euro/verden

brenner

Våkn opp!

20


AK TUELT

Engasjement gir jobb: Tobias Aasgaarden ble etter sitt engasjement i Unikum kommunikasjonssjef i Sørveiv. I senere tid har han startet sitt eget produksjonsselskap.

Tobias Hole Aasgaarden // Foto: Kathrine Wallevik

« MIN JOBB ER BASERT

PÅ MITT ENGASJEMENT»

Andreas Guthe

Daglig leder

Et engasjement i en studentforening kan lønne seg når du er på jakt etter jobb. Studentavisen

Unikum har flere tidligere og nåværende medlemmer som har fått relevant jobber.

INE ROSSEBØ KNUDSEN

Hva gjorde du i Unikum?

– Jeg var journalist og nettredaktør.

Hvilken jobb fikk du der engasjementet kan ha spilt en rolle?

– De siste årene har jeg jobbet som journalist i Haugesunds Avis, og snart begynner jeg som

innholdsprodusent for Garnius.

Foto: Privat

Har du en positiv ting å nevne om det å delta i Unikum?

– Jeg husker tiden i Unikum som veldig lærerik, med kjekke og flinke folk som delte kunnskap

og samarbeidet om å lage studentavis. Lærte definitivt mye!

TOBIAS HOLE AASGAARDEN

Hva gjorde du i Unikum?

– I unikum var jeg først og fremst fotograf - jobbet med bilder og video.

Foto: Kathrine Wallevik

Hvilken jobb fikk du der engasjementet kan ha spilt en rolle?

– Har startet eget produksjonsselskap (South Coast Creative AS) hvor jeg er prosjektleder og

innholdsprodusent. Unikum var vel den første plattformen jeg fikk prøvd meg ut på når det

kommer til å jobbe med film og foto. Så min jobb er vel i bunn og grunn basert på mitt engasjement,

da jeg har laget min egen arbeidsplass - og jobber nå sammen med alt fra up and coming

artister til store selskaper både i inn - og utland.

Har du en positiv ting å nevne om det å delta i Unikum?

– Unikum ga gode muligheter for å kunne skape noe. De var også en nøkkel inn til festivalen

Sørveiv ved at de trengte fotodokumentasjon til avisen. I ettertid har jeg i flere år vært Kommunikasjonssjef

i Sørveiv. Og det startet i bunn og grunn av den første akkrediteringen jeg

fikk av Unikum.

APRIL 2021 UNIKUM NR 4 21


ENGASJEMENT GJØR DEG ATTRAKIV PÅ ARBEIDSMARKEDET: Denne illustrasjonen er lagd av en «Unikumlegende» som senere fikk seg fast jobb

som grafisk designer. Illustrasjon: Odd Magne Vatne.

ODD MAGNE VATNE

Hva gjorde du i Unikum?

– Startet som semi-aktiv korrekturleser, økte fort engasjementet ved å bli Unikums første podcastansvarlige,

og ble etter hvert illustratør og nettredaktør.

Hvilken jobb fikk du der engasjementet kan ha spilt en rolle?

– Er for tiden innholdsprodusent på fulltid hos Blockbonds AS, og der var nok de mange timene

jeg tilbrakte med Adobe Illustrator, InDesign og Logic Pro på Unikumkontorene relevante.

Foto: Privat

Har du en positiv ting å nevne om det å delta i Unikum?

– Kraftig mestringsfølelse! Som avisens første podcastansvarlig var det ingen retningslinjer på

hvordan det skulle gjøres, men alt gikk plettfritt. Terskelen for å delta setter man helt selv, så

jo mer man engasjerer seg, desto mer får man tilbake. Fikk også sykt mange gode minner! Det

er egentlig mer enn én ting, men sistnevnte er også sabla positivt.

ZHILWAN MANBARI

Hva gjorde du i Unikum?

– Jeg var daglig leder og podkast redaktør for en liten periode.

Hvilken jobb fikk du der engasjementet kan ha spilt en rolle?

– Etter engasjementet mitt i Unikum jobbet jeg to år i NRK. Først på distriktskontoret NRK

Sørlandet og nærmere ett år i NRK Nyheter i Oslo. Siden desember er jeg fast ansatt i Moss Avis

hvor jeg er nyhetsjournalist og til tider frontsjef.

Foto: Privat

Har du en positiv ting å nevne om det å delta i Unikum?

– Det er vanskelig å bare nevne en positivt ting, men samholdet i redaksjonen og den verdifulle

erfaringen med å jobbe og styre en redaksjon er gull verdt når man jobber innen mediebransjen.

CAROLINE HANSEN

Hva gjorde du i Unikum?

– Jeg er grafisk ansvarlig i avisen.

Hvilken jobb fikk du der engasjementet kan ha spilt en rolle?

– Jeg fikk jobb som grafisk designer hos Stormberg nå i februar 2021. Jeg har ingen utdanning

innen grafisk design, så Unikum har desidert hatt mye å si.

Foto: Privat

Har du en positiv ting å nevne om det å delta i Unikum?

– Jeg har, til tross for covid, fått mange gode bekjentskap og arbeidsrelaterte erfaringer jeg den

dag i dag ikke ville vært foruten. Unikum har vært en svært gøy erfaring.

22


BADELAND

TILBUDSGUIDEN

FYSIOTERAPI

MAT

Tangen 8

4608 Kristiansand

bad@aquarama.no

Tlf: 38 60 20 20

www.aquarama.no

Kristiansand Osteopati & Fysioterapi

Kjøita 17 – Kjøita Park

4630 Kristiansand

post@kristiansandosteopati.no

Tlf:404 71 462

kristiansandosteopati.no

ANTALL AKTIVITETER

BESTEMMER SJANSEN FOR JOBB

Om du har en aktivitet ved siden av

studiene øker sjansen på å få relevant

arbeid fra 65% til 80%. Dette

stiger med mellom 1% og 5% for

hver tilleggsaktivitet du har. Det

kommer frem i en kandidatundersøkelse,

kalt «fra studier til jobb

på Vestlandet». Undersøkelsen tar

for seg tidligere studenter utdannet

på Vestlandet.

Velkommen til Aquarama Bad & Spa.

Svømming er en god og variert

treningsform – bli medlem for kun 400,-

/mnd. Vi har mange gode

medlemsfordeler.

Hver onsdag* klokken 12.00-15.00 har

vi student spa. Unn deg selv litt luksus i

studietiden og ta turen innom våtspa.

Kun 100,- (ord. 170,-).

*Gjelder ikke ferier.

Husk gyldig studentbevis.

BRILLER

Brilleland Sandens senter

Tollbodgata 14

4611 Kristiansand

Tlf: 38072430

www.brilleland.no

Rask hjelp når du trenger det.

Erfarne terapeuter – 5 minutter fra UiA

Velkommen til oss!

KJØRESKOLE

Få 20% på Superpakken for bil hos

Wright Trafikkskole

avd. Kristiansand, Vennesla og Arendal!

Bruk kode sor20wri ved kjøp i vår

nettbutikk. Gjelder til 31.12 2021.

Info Kristiansand: Dronningens gate 46,

38 02 56 00, kristiansand@wright.no

Info Arendal: Munkegata 2, 46 44 93 74,

arendal@wright.no

REISE

TANNLEGE

Fast studentpris på synsprøve, kun 550,-

• 50% på alle livsstilsglass ved kjøp av

komplett brille

• 15% på komplett brille

• 15% på alle solbriller

Start årsabonnement på Linser Alt

Inkludert - få brille/solbrille 1199,-

(12 mnd binding)

Info Vennesla: Hunsfos Næringspark,

38 15 51 55, vennesla@wright.no

Tilbudsguiden

-

Gode tilbud

DATA

til studenter

i Agder

KULTUR

Pippin AS

Kvadraturen

Henrik Wergelandsgt. 16

Skjermdump: Sammen.no

4612 Kristiansand S

Sørlandssenteret

Barstølveien 29

4636 Kristiansand S

www.pippin.no

Tlf:400 27 753

privat@pippin.no

5% studentrabatt

på alle Mac!

Husk gyldig studentbevis.

Cinemateket i Kristiansand

Adresse: Kongensgate 6

Filmprogram:

www.krscinematek.no

Helt nye kinofilmer og gamle favoritter

fra hele filmhistorien!

2-3 filmvisninger per uke i

vår/høst-sesongen.

Billett kr. 60,-

Tilbudsguiden

-

Gode tilbud til

studenter i Agder


AK TUELT

Amerikansk fotball: Gjøran Thomassen er sportslig leder i Kristiansand Gladiators.

Foto: Anders Gerhardsen.

EN MANGFOLDIG IDRETT

Anders Gerhardsen

Journalist

Skal du satse på sprint stiller du med sterkere forutsetninger om du har eksplosive muskelfibre og

lange bein. Satser du vektløfting er det en fordel om du er tung og sterk. I amerikansk fotball kan

du nå til topps uavhengig av genetisk kroppsbygning, ifølge Kristiansand Gladiators sportslige sjef,

Gjøran Thomassen.

Ifølge Total Sportek er amerikansk fotball den

største idretten i USA. Kanskje mest kjent for

Super Bowl, som er det mest sette sportsbegivenheten

i hele USA. Her i Norge er oppmerksomheten

rundt sporten langt mindre, men

det betyr ikke at engasjementet rundt idretten

er helt fraværende her heller.

- Det er jo en idrett som gir muligheten til veldig

mange forskjellige typer mennesker, det er

et veldig gøy spill med mye taktikk, forteller

Thomassen.

Thomassen er sportslig sjef for Kristiansand

Gladiators, men fungerer for øyeblikket som

en del av trenerteamet fordi klubbens svenske

hovedtrener måtte dra hjem grunnet coronapandemien.

Ifølge Thomassen har idretten et veldig godt

samhold, og ønsker studenter i Kristiansand

hjertelig velkommen på trening.

Hvert år har vi stått stand på UiA. Det beste

tallet (fra UiA) vi har hatt er 25 studenter på

én gang. Av alle de var det 50% som ble med å

spille både én, og to, og tre sesonger, forklarer

Thomassen.

I tillegg planlegger Kristiansand Gladiators å

opprette et andredivisjonslag, som vil være en

enklere liga å begynne med, ifølge Thomassen.

- De som er nye i byen og skal gå en bachelorgrad

på UiA, de har det vanvittig mye kulere

om de er med i amerikansk fotball. De får et

nettverk og de får et miljø, forteller Thomassen.

Er det kun herrelag, eller finnes det er kvinnelag

og?

- Vi har per i dag ikke noe kvinnelag, dessverre.

Det skulle vi gjerne hatt, men per nå har vi

dessverre ikke kapasitet.

24


I aksjon: Raymond Myhrer (fremst) og Jesber Johnsen (bak) i

aksjon på treningsfeltet. Foto: Anders Gerhardsen.

Mål: Ved Karuss er banen tilrettelagt for amerikansk fotball.

Foto: Anders Gerhardsen

EN IDRETT MED ROM FOR

FORSKJELLIGE SPILLERTYPER

Thomassen forteller at amerikansk fotball er en

mangfoldig idrett. Det er ikke kun én type som

briljerer over alle andre.

- Det er noe med dynamikken i idretten, det er

så vanvittig mange forskjellige posisjoner med

forskjellige krav. Du har behov for noen som er

litt større enn andre, noen som kan løpe litt fortere

enn andre, og noen som er litt sterkere enn

andre. Så det åpner liksom opp for at forskjellige

type kroppsfasonger kan være med å spille amerikansk

fotball, forklarer Thomassen.

Så all genetikk har en sjanse i amerikansk fotball

på sin måte?

- Ja, på sin måte har de det. Man skulle jo tro at

med så mange forskjellige posisjonsgrupper at

alle ikke er like viktig, men de er faktisk det. Vi

kan ikke spille 11 mot 10, da taper det laget som er

10 hver eneste gang, svarer Thomassen.

APRIL 2021 UNIKUM NR 4 25


AK TUELT

Progressivisme,

Vebjørn Pedersen

// Foto: Olav Olsen

kunst og politikk

- En samtale med gutten som mener at KHIO er naken

Martin Ellingsen

Journalist

Utdanningssystemet er ofte slagmarken for idékamp og

kulturkonflikter, i juni fjor sommer med drapet på George

Floyd og BLM-protestene friskt i minne, ble Kunsthøyskolen

i Oslo (KHIO) en slik slagmark. Et opprop fra en gruppe

doktorgradsstipendiater ble gnisten som satte igang

en sterk debatt om KHIOs sjel mellom studenter, tidligere

studenter, doktorgradsstipendiater og høyskolens ledelse.

Bachelorstudenten Vebjørn Pedersen har kanskje vært

den tydeligste stemmen i denne debatten til nå, og han

fortsetter å fremme sitt syn gjennom memes og artikler

delt på Instagram-kontoen “Sannhetsministeriet”, oppkalt

etter byrået med samme navn i George Orwells roman;

1984. Jeg tok kontakt med ham via Instagram for et

par uker siden for å høre hvordan han opplevde konflikten

på KHIO, samt hva han tenker om vestens identitet og

kunstens rolle i samfunnet.

Når jeg begynte med research til dette intervjuet så virker

det som at det hele startet med kritikk mot et spesifikt

bilde på KHIO som ble opplevd å være rasistisk

og sexistisk. Kan du forklare meg litt om dette bildet og

hvordan det førte til alt som skjedde etterpå?

- Det er snakk om “vb.48 721” et verk av Vanessa Beecroft

som henger i foajeen på KHIO. Det viser en

rekke kvinner stilt opp i salen der G8-møtene finner

sted. Ifølge kunsteren var verket ment som ett antirasistisk

og antisexistisk verk. En gruppe doktorgradsstudenter

tolket dette verket på motsatt vis og skrev et

brev til ledelsen i juni i fjor og problematiserte dette

verket. Kort tid etterpå kom det et opprop der ca. 130-

140 studenter og ansatte hadde signert med en liste

om krav og endringer til skolen rettet mot å adresse

hvithet, systemisk rasisme og sexisme ved høyskolen.

Hva var ledelsens respons til dette oppropet?

- Daværende rektor sendte ut et skriv som i stor

grad var på linje med oppropet. Det var snakk om å

innføre obligatoriske kurs for ansatte og førsteårsstudenter

innen normkritikk, antidiskriminering, og

26


„LEDELSEN PÅ SKOLEN HAR JO VELDIG

BERØRINGSANGST FOR DENNE SITU-

ASJONEN, OG JEG FØLER IKKE AT DEN-

NE SITUASJONEN EGENTLIG ER BLITT

ORDENTLIG PROBLEMATISERT“

Før jeg går dypere inn i Vebjørn sitt syn på postmoen

lang rekke andre ting. Rektoren avsluttet skrivet

med å si at alle studenter har et personlig ansvar for

å støtte BLM-bevegelsen gjennom et arbeid som skolen

driver. Det mener jeg er problematisk av mange

grunner. BLM er en politisk bevegelse med politiske

mål og det å gå ut offisielt og pushe elevene til å engasjere

seg i en bestemt type politikk fra øverste hold

i en utdanningsinstitusjon synes jeg er ekstremt problematisk.

Du sto jo etter hvert ganske sentralt i denne diskusjonen

på KHIO. Hvordan skjedde det?

- Jeg har jo vært en av de få som sa imot dette og tok

et litt hardt standpunkt på at jeg ikke kjøpte disse argumentene.

Jeg og Magnus Vanbo, en av de som ble

med på å skrive ett lengre innlegg i Morgenbladet

om saken, prøvde først å diskutere dette internt gjennom

skolemailen for å diskutere noen av begrepene

som ble brukt, f.eks. “hvithet”. Men det ble ikke tatt

seriøst, og vi ble møtt med en rekke useriøse karrakstikker

istedet. Det ble også i utgangspunktet tatt for

gitt som en sannhet at strukturell rasisme eksisterer

på KHIO, uten at noen kunne bevise eller sannsynliggjøre

påstanden. Da mangler jo også selve premisset

for en god diskusjon.

Har det vært reaksjoner for deg personlig etter å ha

stått i den debatten, og hvordan har skolen reagert på

dette?

- Ledelsen på skolen har jo veldig berøringsangst for

denne situasjonen, og jeg føler ikke at denne situasjonen

egentlig blir ordentlig problematisert. Det er

jo problematisk når en rektor tar en så tydelig side

i en politisk debatt. Men daværende rektor fikk jo

også hard kritikk i etterkant og det kan jo være noe

av grunnen til at han ikke lenger er rektor på KHIO.

Når det gjelder oss som sto imot dette oppropet, så

skjønte vi veldig fort at vi hadde rett. Stort sett har vi

fått veldig positiv respons, men det har jo også vært

noen få høylytte kritikere som har gått veldig hardt ut

mot oss, blant annet tidligere studenter og fra miljøet

rundt Black Box teateret.

NÅR KUNST OG POLITIKK GÅR HÅND I HÅND

Mitt inntrykk er at du har en del prinsipielle problemer

rundt måten politikk forsøkes å føres i akademia og

kunstverden og at det er der mye av motstanden din

kommer fra.

- Ja

Jeg opplever at anklagen hans også bygger på en idé

om at kunstmiljøet i Norge har et overdrevent fokus

på at kunsten skal ha “riktig” ideologi bak seg. Det

minner meg om ett par andre Norske kunstnere,

Vebjørn Sand og Odd Nerdrum som tar avstand fra

modernisme og postmodernisme i kunsten sin og tilstreber

seg mer klassiske utrykk. Disse har tidligere

sagt at de opplever å befinne seg “utenfor varmen”

blant sine Norske kolleger.

Er også disse kunstners utenforskap et resultat av et

for snevert syn på hva kunst skal være i Norge?

- Vel, kultureliten, i mangel av et bedre ord, har hatt

et overdrevent fokus på at kunst er politisk, og at det

skal brukes politisk. Da ofte som redskap for interseksjonell

feminisme og kritisk raseteori. Det synes

jeg selv er ganske uinteressant og det reduserer kunst

til å bli ett politisk verktøy.

Har du noen eksempler på at kunsten har blitt brukt

som politisk verktøy nylig.

- Prakteksempelet her må være “Ways of Seeing”-

stykket, hvis eneste handling er å kalle en lang rekke

mennesker med tilknytning til høyresiden for rasister

og fascister, samtidig som det pusher sosialisme som

et bedre alternativ til den nåværende styresmakten.

Mer generelt mener jeg at kunst nå alltid må utfordre

det etablerte, og at verkene helst skal være feministiske

og antirasistiske. Kunsten blir også i økende grad

kun sett og analysert gjennom disse perspektivene.

Til sist bruker man også kunst til å problematisere

ting som ikke trenger å problematiseres, eller tillegger

kunstverk meninger som ikke passer inn i den

historiske konteksten de ble malt i.

Tenker du også at motstanden mot statuer av historiske

personer i USA og England er en del av det samme

fenomenet?

- Det er nok definitivt en del av det. Denne statuegreia

handler jo egentlig om å ødelegge det vesten har bygd

opp mer enn noe annet. Jeg kjøper egentlig ikke det

meste som blir sagt i den saken.

APRIL 2021 UNIKUM NR 4 27


dernisme og vestens kulturkamp ønsker jeg å finne

ut av hva det er som driver Vebjørn rent personlig og

kunsterisk.

Hva slags kunst driver du med som kunststudent på

KHIO, og hvorfor begynte du å interessere deg i kunst

og politikk i utgangspunktet?

- Jeg har alltid likt å tegne, men tok det ikke seriøst før

i voksen alder. Når jeg flyttet til Oslo i 2015 for å studere

illustrasjon begynte interessen for kunst å vokse.

Jeg er på mange måter litt tradisjonalistisk og opptatt

av maleri, tegning og klassiske medium. Det siste

halvannet året har jeg jobbet med kristen symbolikk

og ikonografi, noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle

gjøre, men det går jo litt hånd i hånd med hvorfor jeg

interesserer meg i det andre vi har snakket om. Jeg

begynte etter hvert å merke at feminismen har fått

veldig sterkt fotfeste og at “krenkelseshysteriet” bare

har vokst de siste årene. Da begynte jeg å følge mer

med og se hvordan det har effekt på politikken og debattklimaet.

Har du ett slags prosjekt eller noe du ønsker å formidle

gjennom kunsten din?

- Heller enn å forsøke å formidle budskap har jeg nok

mer fokus på å dele og gi videre det jeg har funnet interessant

med verden. Når man har en veldig klar idé

om hva man ønsker å si før man begynner, så føler

jeg at noe av vitsen med kunstnerisk utforskning forsvinner.

Så da satser jeg heller på, at jeg finner noe

interessant jeg kan dele med andre i de prosjektene

jeg jobber med.

PROGRESSIVISME I AKADEMIA

Jeg har bakgrunn innenfor utviklingsstudier, og er

vant med en rekke av fagområdene som berøres av

den postkolonialistiske dreiningen innen samfunnsfagene.

Derfor er jeg interessert i sammenhengen

mellom akademia, vestlig kunst og vestlig sivilisasjon,

og jeg ønsker å forstå bedre hva Vebjørn mener

om disse tingene.

- Nå er heller ideen om en objektiv virkelighet og

sannhet noe som har blitt problematisert i ganske

lenge, og noe man forsøker å gå vekk ifra. Det mest

absurde nivået, er jo når professorer på Harvard og

andre store Amerikanske universiteter setter tvil til

objektiviteten i matematikk, og diskuterer hvorvidt 2

pluss 2 er lik fire. For meg er det som tatt ut av George

Orwells roman, 1984.

Jeg har en oppfatning av at akademia er en grunnleggende

del av vestens suksessformel de siste århundrene,

men røttene til akademia er eldre enn som så.

Jeg mener at troen på objektive sannheter også er et

premiss for at akademia skal kunne eksistere og være

en sunn del av samfunnet.Og ett spørsmål til; hvis den

slags planer som tidligere rektor ved KHIO ønsket å

innføre sprer seg til de fleste høyskoler og universiteter

i Norge, hva ville være konsekvensene?

- Jeg tror det vil drastisk redusere kvaliteten på utdanningen.

Når du kvoterer for rase og kjønn slutter

man å gjøre meritter som avgjørende faktor for både

studenter og lærere. Da faller jo også kvalitet i veikanten.

Skal man gjøre som på KHIO, vil man jo ikke

få inn de som er best egnet for å studere der, med

et begrenset antall plasser vil man ende opp med å

ekskludere studenter som både er mer dedikert og

kvalifisert enn alternativet.

Jeg tolker deg litt som at en del av god-ordene i samfunnet

i dag er ord du ikke er positivt innstilt til?

- Har du noen eksempler?

De aller fleste ville jeg tro er for antirasisme. Ville du

problematisert det begrepet?

- Ja. Antirasisme er et begrep folk ikke har riktig forståelse

av. Det høres bra ut når du sier det. Men om

man setter seg litt inn i hvilke teorier det bygger på

i dag, så handler ikke antirasisme lenger om å være

“Breakfast“ av Vebjorn Sand

// Foto: Terje Sten Johansen


The Gundersen Collection “Sendebudet“ av Odd Nerdrum

“fargeblind” slik man pleide å tenke på det før, men

snarere tvert imot. Det vi lærer i dag er jo at vi SKAL

ta hensyn til rase og kjønn, og det går jo veldig imot

tanken om man gjennom livet skal dømmes ut ifra

handlinger og meritter snarere enn medfødte trekk.

POSTMODERNISME, ELLER POSTKHIOISME?

Har du noe positivt å si om progressivisme eller postmodernisme?

- Nei, det har jeg ikke, hehe. Jeg tror disse bevegelsene

bare kommer til å gjøre ting her i vesten verre.

Jeg hører du sier at mye av de perspektivene du ser på

KHIO har begynt å bre seg ellers i samfunnet. Hvis du

da kan se for deg en “post-KHIOisme”, en motbevegelse

til den tenkemåten som du mener sprer seg rundt universitetene,

hvordan kan den se ut? Hva er alternativet

til interseksjonalisme og postmodernisme?

- Da ville jeg sagt at det er å gå tilbake til tradisjonelle

verdier og tradisjonelle vestlige idealer. Disse tingene

har produsert det samfunnet vi nå bor i, som på alle

måter er det beste samfunnet verden noen gang har

sett, og det er hit innvandrere og marginaliserte grupper

kjemper for å komme. Dette er det beste vi noen

gang har klart å få til, og det er virkelig noe vi burde

verne om og opprettholde.

Tror du virkelig at det er mulig å returnere til gamle

idealer?

- Vel, det er i så fall noe som hvert enkelt individ må

velge. Samfunnet dreier lengre og lengre mot venstresiden,

og lengre og lengre inn i de nye ideologiene.

Da mener jeg at folk har et behov for å se at det finnes

alternative måter å se verden på, og de alternativene

må være sannhetsorienterte og holde sannhet som

sitt høyeste ideal. Progressivisme kun for progressivismens

skyld er ikke nødvendigvis noen god ting,

det må også ha en rot i den objektive virkeligheten

for å kunne være fundamentet i ett samfunn.

APRIL 2021 UNIKUM NR 4 29


KULTUR

Kreativitet i en

Adrian McAllister

Kulturredaktør

A Drongo is a bird that imitates and manipulates other animals to get what it

wants. Drongo the eight-piece is playing super disco, krautrock, afrobeat, or

noise rock, depending on who you ask.

Studier siden mars 2020 har vært en tung affære. Å

omstille måten vi arbeider på som studenter har vært

utfordrende for de fleste, kunstfagstudenter kanskje

aller mest (jeg er jo partisk da selvfølgelig). Likevel er

det flere som har fått til å skape kunsten sin til tross

for mange hindringer. Et av disse menneskene er

Hans Uhre og bandet Drongo. Unikum satte seg ned

med Hans for å snakke om hvordan en kan lage album

og bygge en fanbase under lockdown.

30

Først: Hvem er Hans?

- Jeg tar master i Rytmisk musikk. Snart ferdig nå

heldigvis. Er i fra Trøndelag, fra

Frosta uten D. Spiller trommer

og produserer musikk. Jeg innså

faktisk her om dagen at det er ti

år siden første utgivelse som jeg

har mikset ble spilt inn. I hvert fall

den første jeg synes ble bra, hehe.

Jeg kommer jo fra en sånn rock og

støyrock bakgrunn. Har turnert

en del på sånne pønkersteder.

Har det vært en slags modningsprosess

da på en måte? Ikke at det

å spille pønk er barnslig da.

- Nei, for meg har det nesten gått

andre veien tror jeg. På videregående

var jeg mye mere opptatt av

klassisk musikk og den slags. Jeg

har egentlig gått fra mere kompleks

og litt rar musikk til det mere primale da. Jeg

tror det er uttrykkskraften som interesserer meg snarere

enn det du spiller på en måte. Det er derfor jeg

er interessert i improvisasjonsmusikk, der er det er

gitt at det er de som spiller som skaper musikken.

DEMOKRATISK MUSIKK

Drongo sin musikk baserer seg mye på kollektiv improvisasjon,

men det er alltid orden i kaoset. Det skal

alltid være dansbart og moro. Et slikt eksperimentelt

ensemble er en ting som ofte oppstår spontant og

Drongo kan spores tilbake til en jam på Vaktbua på

Odderøya.

Drongs

Albumcover

- Første inkarnasjon av bandet var jo en kvintett. Vi

hadde bare lagd noen riff også hatt en gig på Vaktbua

der det ikke var noen plan. Siden da har vi jo spilt der

mange ganger. Det er digg å bare ha en sånn plass der

man bare kan dukke opp å spille.

- Jeg vet ikke helt hvordan vi endte opp på sporet

vårt, men på et eller annet tidspunkt bare begynte

vi å leke oss med konseptet om rammer. Jeg har jo

alltid vært fascinert av nettopp det med rammer da.

En låt er jo bare et sett med retningslinjer for hva du

skal spille innenfor den gitte tiden om man skal være

så pragmatisk på det. Men hva om de retningslinjene

ikke sier så mye om tonene du skal

spille da? Hva om de handler om tonelengden

for eksempel? Eller sånn som

i låten vår «Hester» da, der vi tenkte

at alle kun får lov til å spille en tone

om gangen, men så skal vi få det til å

låte som en akkord likevel. Det blir jo

til at man finner et uttrykk etter hvert.

Vi jobbet veldig mye med å finne estetikken

vår heller enn konkrete låter.

De fleste låtene har blitt til ved at vi

har tenkt «Kan vi prøve ut den «greia»

her? Og så på et eller annet tidspunkt

har det bare blitt en låt.

Noe som har vært vanskeligere for

musikkstudenter dette siste året har

vært nettopp det å kunne spille mye

sammen og teste mye ting. Drongo var

heldige med å ha fått satt mange timer

inn på øvingsrommet før pandemien traff.

- Vi jobbet jo så sykt mye med dette her i 2019, så da

vi spilte inn det albumet som kom ut nå, så var alt det

gjort «live» i en kjellerstue. Og det gikk jo helt fint siden

vi hadde øvd såpass mye, og ikke bare på låtene,

men på idéene bak også.

- Så da 2020 kom og hele verden gikk til helvete var

vi jo sykt nærme å spikre mange gigs. Albumet skulle

slippes den sommeren. Så stoppet alt. Det var nok

mest bitterhet i starten. Det tok et par måneder før

vi virkelig skjønte hvordan året kom til å bli tror jeg.


nedstengt verden

HVA GJØR VI NÅ?

Medlemmene i bandet er spredd mellom Oslo og Kristiansand.

Noen studerer fortsatt, noen underviser og

noen er egentlig arbeidsledig. Brakkesyke-initiativet

og et singelslipp gav en litt vind i seilene og med få

muligheter for å møtes utnyttet bandet den tiden de

fikk på å lage enda mere musikk. Dette resulterte til

et album nr. 2.

- Det var ganske viktig med den brakkesykegiggen. Da

fikk vi på en måte bekreftet at det var noe der da. Det

var vel bare den, pluss Punktfestivalen og konsertene

på Vaktbua der vi faktisk har hatt konsert. Vi skjønte

da i hvert fall at vi måtte bare produsere mere musikk.

Vi var nødt til å ha en grunn til å møtes. Da ble

vi kjapt enige om at det måtte bli en plate til. Så da

booket vi bare en uke i desember og så var det på en

måte ikke noe valg.

- Det verste jeg vet er å spille i et band som aldri har

en gig. Jeg har gjort det at man bare møtes for å øve.

Så for oss når det ikke har vært mulig med konsert, så

har det vært kreativitet som har vært i fokus. Nå kan

vi endelig begynne å planlegge til denne tiden neste

år da. Vi ventet med å slippe første album til nå, så er

det forhåpentligvis litt ferskt til når vi får lov til å spille

igjen. Og det fine med å allerede ha album nr. 2 i

boks er at uansett hva folk sier om første plata så kan

ikke vi gjøre noe med den andre. Og om det i verste

fall blir verre har vi jo mere på lager.

ALT HANDLER OM DANS

«Dere fikk jo god respons på de få konsertene dere

fikk spille. Hva tror du tiltrekker folk til musikken

deres?»

- Jeg håper jo først og fremst at folk synes det er artig.

At det er lekent og artig. Jeg mener jo at alle egentlig

vil danse. Det eneste som ikke improviseres på, er jo

grunnrytmen. Altså bass og tromme, det jobbet vi veldig

med. Det må groove.

- Vi har jo fått tilbakemeldinger der folk sier at de ikke

er interessert i støymusikk eller improvisert musikk,

men med en gang de får et solid komp under kan du

gjøre hva som helst oppå. Vi er jo kjempeinspirert av

tekno og sånn dansemusikk.

- Hvis du går tilbake 2000 år, hva var musikk da? Det

var jo dans. Det er jo et gammelt ritual der alle deltar.

Så vi håper jo at vi får spille litt til dans snart da.

Drongo sitt første album heter 1.

Drong // Foto: Simen Løvgren

APRIL 2021 UNIKUM NR 4 31


AK TUELT

UIAS FØRSTE

LEAGUE OF LEGENDS

TURNERING

Tobias Klausen

Journalist

Den 12. Mars gikk UiAs aller første internturnering i League

of Legends av stablene. Her kjempet flere lag om æren av å

være UiAs representanter i en større turnering som tar plass

den 4. juni.

Turneringen ble arrangert i regi av faggruppen bak årskurset

akademisk e-sport, hvor Rune Andersen er leder.

Han er utrolig fornøyd med hvordan turnering gikk.

- Den gikk over alle forventninger, 11/10 som man ville

sagt. Godt engasjement fra både spillere og publikum,

produksjonen og kommentatorene gjorde en suveren

jobb.

BLE MED I TURNERINGEN FOR MORO SKYLD

Turnering bestod av kamper hvor om man tapte røyk

man ut av turneringen, mens finalen var en best av 3.

Vinnerlaget ble «E or Suicide» med en overlegen seier

mot «Another Hardcore Spring».

Amina-Loé Kaze var en av spillerne som deltok. Hun er

20 år og går første året på elektronisk musikk bachelor.

Når hun ikke spiller League of Legends liker hun å se på

Youtube og lage musikk. Dette er første gang hun deltar

på en e-sport turnering.

- Jeg var i UiA serveren, og når noen nevnte at det skulle

være turnering så tenkte jeg: «Jeg er ikke så flink på

League, men jeg kan være med for gøy». Så jeg ble med

litt for kødd for jeg er ikke så flink på, men jeg fant noen

andre som ville være med og så dannet vi et lag som bare

spilte for gøy. Laget het «The Loose Cannons» og jeg spilte

Jhin ADC.

Til tross for hun ikke tørr å spille ranked alene turte hun

fortsatt å delta i en turnering, forteller Kaze smilende.

- Jeg vet det! Det var så stress, i hvert fall de første sånn

5-10 minuttene så svetta jeg som fy. Men etter hvert så

kommer man inn i en flow liksom, for det er jo laget ditt

og du prøver å gjøre ditt beste. Det gikk fint, og jeg koste

meg, men i begynnelsen holdt jeg på å pisse på meg.

Likevel er hun kjempefornøyd med selve turnering og

hvordan det gikk.

- Jeg synes turneringen var bra! Det var litt vanskelig å

finne en dag man kunne øve sammen som lag. Men ellers

var turnering bra lagt opp og bra oppsett. Det var

veldig gøy å spille. Jeg fulgte litt med på direktesendingen

etter spillet, men kunne ikke følge med hele tiden

siden jeg hadde andre ting å gjøre. Men etter vi tapte var

det over og jeg var litt glad det var over, så jeg tok en

pause fra å følge med på ting.

UIA SATSER PÅ E-SPORT

Videre snakket vi om hvordan det kunne vært gøy om

UiA kunne hatt en egen linjeforening eller klubb som er

rettet mot enten e-sport eller gaming. Kaze er veldig enig

der og kunne til og med ønsket seg et lokale hvor man

kunne hatt LAN. Hun oppfordrer også andre til å prøve

e-sport til tross for om man har litt nerver.

- Jeg synes det er en bra måte å bli kjent med folk på, spesielt

når man finner et lag som man har god kjemi med.

Kaze hadde ikke hørt om årsstudiet Akademisk E-sport,

men sier at hun gjerne skulle ha tatt det om hun visste

om det.

- Det skulle jeg visst i fjor, så kunne jeg heller tatt dette

før bachloren. Men måtte nok tatt en sommerjobb for å

få råd til det, tror ikke foreldrene mine hadde gitt meg

penger til å studere e-sport, ler Kaze.

– JEG HAR VÆRT MANAGER FOR ET LAG I TELIALIGAEN

Mark Ian Hovden deltok også på samme lag som Kaze.

Han er 22 år og tar en 2-årig master i statsvitenskap og

ledelse. Fritiden går til enten studering eller å game, og

da spiller han hva enn han føler for, men League of Legends

er alltid noe han kommer tilbake til. Han ble også

med fordi ham og noen kompiser synes det så moro ut,

og i motsetning til Kaze var han ikke like bekymret.

32


Mark Ivan // Foto: Privat

Amina-Loé // Foto: Privat

- Jeg og noen kompiser fra utlandet har en egen liga med

9 lag, så jeg følte ikke så mye på nervene. Vi går inn spiller,

taper vi så taper vi, vinner vi så vinner vi. Jeg har

vært manager for et lag i Telialigaen, og spilt i den ligaen

meg og kompisene har laga, ikke lenger fordi det er for

mye med skole. Så jeg kjenner til e-sport miljøet.

Hans tanker rundt turnering var litt de samme, men

med litt kritikk.

- Det er vanskelig å fucke en turnering opp. Det som var

litt kjipt var at det var ikke alle lagene som møtte opp,

som betyr at noen automatisk vant en kamp og kom seg

videre. Og det er litt surt å være et av de lagene som ikke

får en «gratis» seier, som vi ikke gjorde da.

- Vi ble grisebanka av det andre laget, men det var fortsatt

god stemning innad. Det var mere sånn «Jaja, vi

prøvde». Vi hadde noen på laget som ikke spilte så ofte

så vi gikk ikke inn med mentaliteten at man skulle vinne,

vi var med for å ha det moro og bli kjent med folk. Synes

også at kommentatorene gjorde en god jobb til tross for

at det er litt merkelig å høre det på norsk og ikke engelsk.

Men hadde vært kult om de fikk noen kommentatorer

fra UiA til neste gang da. Kanskje også få markedsført det

litt bedre gjennom kanalene UiA har. Da ville det også

vært flere lag så selv om det er frafall i lag så får ikke

noen lag en gratis seier og andre ikke. Også starten kunne

vært litt bedre, vi visste ikke helt når kampene startet

før rett før. Så hadde vært greit med litt klarer melding

fra de som var administratorene for turneringen. Men

jeg håper definitivt at de skal ha flere slike turneringer.

Hovden håper også at UiA satster litt mere på gaming i

fremtiden, og ikke en egen liga som de utenlandske vennene

hans har så i hvert fall en linjeforening rettet mot

det. Han oppmuntrer også andre til å prøve seg ut på

dette.

- Det er kjempegøy, spesielt hvis du spiller sammen med

5 venner uansett hvilket spill, bare finn en «for-fun» turnering

og meld dere på. Jeg synes personlig at det er gøy

å spille i et kompetitivt miljø. Prøv det, og liker man det

ikke, så liker man det ikke.

Om bare tiden hadde tillatt det hadde Hovden også kunne

tenkt seg å ta Akademisk E-sport.

- Ja, hadde jeg ikke vært i gang med en master, jeg vil

også gjerne være ute i arbeidslivet på et tidspunkt. Jeg

elsker e-sport og synes alltid det har vært gøy, jeg har jo

fått noen smakebiter ved å jobbe i e-sport som hobby, og

jeg synes det er kjempegøy. Og null stress med kostnadene,

vi bor i Norge og alle studenter har et ordtak som er:

«Lånekassa betaler».

SPÅR EN LYSENDE FREMTID FOR E-SPORT MILJØET PÅ UIA

Rune Andersen håper også på i fremtiden at de kan ha

flere turneringer og når korona er over så kanskje prøve

å få til litt fysiske samlinger. Han sier at ingenting kan slå

følelsen av å ha et publikum og sitte sammen med lagkameratene

sine. Heldigvis er ikke korona en stor hindring

for e-sporten siden det er lett å sette det opp for spillerne

å spille fra hjemmet sitt.

Internturnering ser ut til å ha vært en brakende suksess,

en som både organisator og deltakerne håper gjentar

seg. Man kan håpe at dette er en lysende start på UiAs

satsing for e-sport.

APRIL 2021 UNIKUM NR 4 33


AK TUELT

UIA SATSER PÅ

E-SPORT SOM

STUDIERETNING

Tobias Klausen

Journalist

Fra høsten 2021 vil UiA kunne tilby et nytt årsstudie som

er første av sitt slag på et norsk universitet.

Akademisk e-sport vil bli undervist på UiA fra høsten

av. Rune Andersen, som er fagansvarlig for det nye

årsstudiet sier at e-sport er en av verdens raskest

voksende sporter både i antall utøvere, tilskuere og

sponsorinntekter.

- Det er faktisk flere som så på finalen i League of Legends

i fjor enn det var folk som så Superbowl.

- Selve studiet består kanskje bare av 20% gaming.

Til tross for at Europa ligger litt etter resten av verden

med å sette fokus på e-sport og dens potensiale håper

Andersen på at de på sikt kan tilby en bachelorgrad

innenfor akademisk e-sport, men han understreker

at det avhenger av mange faktorer. Til tross for hva

man kunne tro handler ikke studiet bare om å spille.

Studiet innebærer slike fag som «Spillhistorie», «Psykologi

og Etikk», «Video og Lyd» og flere som skal gi

en innsikt ikke bare i å spille selve spillene, men også

alt som foregår bak scenen som produksjon og managing.

Andersen mener at om man har en grunnleggende

interesse for spill og e-sport vil dette studiet

kunne være et alternativ for alle uavhengig av alder,

kjønn eller bakgrunn.

ØNSKER Å SKAPE ET STORT E-SPORT

MILJØ PÅ UNIVERSITETET.

Andersen håper på at de får arrangert flere turneringer

innenfor e-sport ved UiA.

- I starten vil det nok primært være for dem på selve

studiet, men om dette vokser håper jeg at vi kan ha

flere lag på tvers av fakulteter om andre ønsker det.

Og at vi har flere spill enn bare League of Legends.

Søknadsfristen for studiet et 1.juni og vil koste

33.000kr per semester.

- Selve studiet består kanskje bare av 20% gaming. Det

er viktig å fremme forskjellen mellom tre begreper.

Gaming, kompetitiv gaming, og akademisk e-sport.

Andersen utdyper.

- Gaming innbefatter det å vie deler av sin fritid til å

spille dataspill enten alene eller sammen med noen

for det formålet å ha det gøy. Det omfatter flere typer

spill.

- Kompetitiv e-sport innbefatter spesifikke spill satt i

system på en semi-, eller profesjonell måte. Utøverne

er mer spesialiserte, men en vil også finne utøvere

som deltar i flere e-sporter på høyt nivå.

- Akademisk e-sport innbefatter bruken av dataspill

som verktøy for kompetanseformidling på en organisert

måte og på et visst nivå, der e-sporten er en fellesnevner

for utviklingen av ulike typer kompetanse.

Hovedformålet i akademisk e-sport slik den fremstår

i dag er å bygge kunnskap som gjør studenter konkurransedyktige

i fremtidens arbeidsmarked.

Rune-Andersen // Foto: UiA

34


HETS &

TRAKASSERING

Foto: Privat skjermdump FB

– YTRINGSFRIHETEN OG DEMOKRATIETS FALL?

MENINGER

Mattias Johannessen

Skribent

Ytringsfrihet. Demokrati. To ord. Men to

ord som for oss alle innebærer så mangt i

det moderne samfunnet vårt. Friheten til

å kunne ytre vår mening uten frykt for å

bli forfulgt av staten for det vi sier, og friheten

til å kunne delta i et demokratisk

samfunn med folkevalgte politikere som

velges inn av folket, fremfor gjennom

frykt og terror slik vi med redsel ser at

skjer i enkelte andre land. Våre forfedre

kjempet en lang og hard kamp for at vi

som lever her i Norge i dag skal kunne

nyte av en så sterk ytringsfrihet, og ha et

demokrati hvor folket er de som bestemmer

– og ikke bare kongen og en utvalgt

gruppe embetsmenn.

Men selv hvor langt fremover vi kommer,

trues vår ytringsfrihet, og selv demokratiet,

av hets og trakassering. Vi har

da vel alle enten sett, hørt om, eller selv

opplevd, hets og trakassering i sosiale

medier eller ute i gata. Ordene som brukes

kan ofte være vonde, og budskapet

dertil. Det oppfordres til å sette skuddpremie

på Lan Marie Berg for sykkelsatsningen

som skjer i Oslo, mens unge

politikere fra hele Norge opplever å bli

møtt med en svært så kald og arrogant

front fra «den eldre garde» som en så fint

kan kalle det – du vet sikkert hvem jeg

snakker om. Disse her middelaldrende

menn og kvinner som jo selvfølgelig gikk

på Livets Beinharde Skole, og de vet jo så

mye bedre enn deg som bare er en jævla,

bortskjemt, liten drittunge. Og nåde den

som våger å fronte klimasaken – da er

det frem høygaflene, frem med geværene,

og et stykke bly i skallen. Eller rettere

sagt; det er i hvert fall det du kan risikere

å få slengt imot deg i kommentarfeltene

rundt omkring på sosiale medier. Hvorfor

fokusere på saken, når en heller kan

true meningsmotstander til stillhet?

Denne typen oppførsel kan til tider gjøre

det svært vanskelig, om ikke umulig

å ytre seg offentlig, av frykt for å få all

denne drittslengingen rettet mot seg.

Folk kan finne på å true med å gå etter

familien din om du har det de mener er

feil mening. Hvem er da vel villig til å utsette

seg for dette med viten og vilje? Jeg

er rimelig sikker på at vi alle på et eller

annet tidspunkt enten har angret på at vi

sa noe, eller kviet oss for å ytre oss om

et dagsaktuelt tema, som følge av frykten

for hets og trakassering en kan motta i

sosiale medier.

Ytringsfriheten som er så viktig for oss

i Norge, settes i press nesten daglig som

følge av dette – mange blir så fulle av hat

og arroganse når de ser noen uttale seg

om noe de er uenig i, at de ser det som

nødvendig å tvinge den som ytrer seg til

stillhet. Og det er ikke bare den vanlige

dødelige i gata heller som kommer med

denne typen oppførsel – selv politikere,

de som skal vokte våre lover, har ikke

rent mel i posen på dette området.

Og når vår ytringsfrihet trues, trues også

vårt demokrati. Å fritt kunne ytre seg om

sitt politiske ståsted er den kanskje viktigste

delen av vårt moderne demokrati

som våre forfedre kjempet så hardt for å

få gjennom. Det er med ytring folk kan

velge det politiske parti de ønsker at skal

styre land og kommune, og det er med

ytring en kan påvirke utfallet av et politisk

valg. Så når vår ytringsfrihet trues,

går det direkte utover demokratiet vårt,

og det er en stille tragedie som utspiller

seg i de mørke skygger, og som få tør å

røre ved.

Så la oss alle slå et slag for ytringsfriheten

og demokratiet. La oss alle holde

besinnelsen vår i kommentarfeltene, og

la oss alle unngå å hetse våre meningsmotstandere.

APRIL 2021 UNIKUM NR 4 35


36

Johanna Warberg, @sosialantenne,

„Norwegian Gothic“, (2020)


BØR VI HENRETTE

MONARKIET?

(HØR MEG UT HER)

SATIRIKUM

Adrian McAllister

Kulturredaktør

Husker du tenårene dine? Forvirringen ved å finne seg i en

ny og mere voksen kropp, eller fra å være eldst på skolen til

yngst? Ønsket om å finne en egen identitet isolert fra dine

foreldre, kanskje vennene dine og? Mye usikkerhet og lite

erfaring er en kombinasjon som har stått bak mange problemer

i verden.

Kanskje du begynte å røyke fordi han kule, mystiske gutten

i klassen over gjorde det? Kanskje stjal du fra lokalbutikken?

Kanskje du var i overkant frekk mot et familiemedlem

du egentlig var glad i? Noen drikker, noen mobber, noen

slåss eller debuterer seksuelt litt for tidlig. Noen feil og uvaner

preger oss til langt ut i moden voksenalder.

Jeg kan gjøre feil

Du kan gjøre feil

Presidenter kan gjøre feil

Land

kan gjøre feil

Skjønner du hvor jeg vil hen?

Året er 1814 og Norge sitt tidligere familieoverhode mister

omsorgsretten som følge av en krangel med byens ramp

Napoleon. Onkel Christian Frederik mener at vi kan passe

på oss selv og tar med seg vårt lille land på rømmen. Det tar

ikke lang tid før onkel Carl Johan tar over omsorgsretten

og begynner å redekorere huset ved å bygge nye slott og

sånne ting.

Så går det nesten hundre år og Norge begynner å tenke:

er jeg modig nok til å bli selvstendig nå? Mange av mine

venner i Europa har vokst opp og blitt kvitt disse gamle,

slitte monarkene sine. Jeg vil i hvert fall ikke være under

Bernadottenes tak et tiår lenger.

Nesten 300 år under Danmarks hus.

Nesten hundre under Sverige.

Og hva velger vårt stolte land? Landet med vikingkonger.

Landet som egentlig oppdaget Amerika?

JO VI KAN JO FÅ EN AV DANSKENE TIL Å STYRE OSS IGJEN?

Seriøst hva faen? Michelsen regjeringen hadde tydeligvis

ikke sett på Game of Thrones (ja jeg vet finalen sugde, voks

opp). Om du kjære leser skulle designet et velfungerende

demokrati for en ny uavhengig stat. Ville du virkelig gått

for å sette en privilegert familie fra nabolandet inn som

høyeste instans? Så lenge vi har en familie i Norge som

har rett til å nave i høyklasse hele livet, samt ha møte med

regjeringen når de vil, så vil ikke jeg si at vi lever i et sant

demokrati.

MEN KONGEN BRUKER JO IKKE MAKTEN SIN! Og så? Om

naboen har en tanks i garasjen som han ikke bruker betyr

det ikke at den ikke er ladd. Og mye av en Konges makt

ligger jo ikke i tiltakene han gjør. Det ligger i de små ordene

han hvisker til statsministeren. Det er audiensen han kan

få med nesten hvem som helst i verden. Det er de få gangene

han faktisk sier noe med substans i, de der kjedelige

nyttårstalene.

MEN DE ER JO SÅ KOSELIGE. Er det virkelig alt du har å

komme med din retoriske skapning? Jeg kunne ikke brydd

meg om hvor gode eller dårlige de er. Det eneste vi egentlig

vet er det mediene får lov til å publisere. (ja, de har fritak

fra journalistisk innsyn) Og potensialet for at ting kan slå

andre veien er meget stor. Hvor veljustert kan du egentlig

være når vokser opp i et slott? Når alle i landet vet hvem du

er? Når du kan komme inn i hvilket som helst universitet

du vil på navn alene?

“Power tends to corrupt, and absolute

power corrupts absolutely”.

- Sir John Dalberg-Acton

Og jeg er den første til å innrømme at vi ligger relativt godt

an i monarklotteriet. Bortsett fra et par sorte får har den

Norske Kongefamilie oppført seg relativt eksemplarisk.

Mitt problem er ikke med menneskene, men institusjonen.

Det henger faktisk utmerket sammen. Jeg kan ikke hate de

for rollen de ikke har valgt eller orkestrert selv.

APRIL 2021 UNIKUM NR 4 37


Mange vil poengtere at det norske monarkiet representerer

en lang historie av Norge. Historien av Norges konger

er Norges historie. Vel, kanskje det er nettopp bare

det? Historier? Forskjellen på en elsket konge og en tyrann

er ikke stor når du skriver din egen historie. Dessuten

er ikke dagens kongefamilie egentlig en del av denne

historien. Om vi avskaffer oss dette utdaterte systemet

betyr det ikke at vi fjerner Olav Tryggvason fra historiebøkene.

Slekten hans har glemt han for lengst. Slottet

kan fortsatt være et historisk monument til vår historie

selv om det ikke bor noen der.

KONGEN ER EN APOLITISK SAMLINGSFIGUR! Sutrer

du kanskje. Vel, jeg føler meg ikke særlig representert

av hverken kongen eller institusjonen. Når jeg tenker

på hva mitt land er for meg så tenker jeg ikke på denne

overklassefamilien. Jeg tenker på fjellene hjemme i Moldepanoramaet.

Jeg tenker på brunost og hardingfele. Jeg

føler nesten at TIX kommer til å representere Norge sterkere

en kongen med en gang Eurovision kommer.

mEN vIL du At VI skAl hA eN koRRupt rePuBLIKK Som

USa dIN AnTiNAsJONalIsTiSKe Ape? Selvfølgelig ikke

lille venn. Jeg har faktisk funnet den beste løsningen på

hvordan vi kan bevare monarkiets gode sider og unngå

dets konseptuelt idiotiske utgangspunkt. Hør, hør:

Hvordan ville du ha likt å være Norges viktigste person?

Mitt forslag er enkelt. Alle som er myndige vil få valget

om å stille i en monarkliste. For å stille må en gjennom

et kurs om Norges historie og posisjon i globalt perspektiv.

Til 17. mai hvert år vil en tilfeldig fra monarklisten

trekkes og få monarktittelen for et år. Det vil medføre

alle kongens nåværende rikelige privilegier og få plikter.

17. mai togets pilegrimsferd til slottet vil ikke lenger

være en hyklersk affære, men heller en spennende feiring

av et rettferdig demokrati. Enhver borger kan leve

i håp om å få representere sin nasjon. Alle vil føle et eierskap

over kongehuset.

I løpet av en stortingsperiode er det mulig å få både Norges

første kvinnelige, muslimske, ikke binære, og/eller

ikke troende monark. Hele verden vil se på oss med

beundring eller forundring. Se på det som et lotteri der

alle landets flotte borgere faktisk har en sjans. Ikke de få

innavlede med blått blod.

38

Kong Harald // Foto: Lise Åserud


AK TUELT

UNNGÅ Å BLI LURT I

SOSIALE MEDIER

Illustrasjon: Adobe stock // Visual Generation

Malin Svensen

Journalist

Falske nyheter er et begrep der noen bevisst

velger å gi deg informasjon som er fremstilt

som nyheter, som er helt eller delvis usanne.

I dag er problemet stort.

På grunn av sosiale medier går spredningen

utrolig raskt. Med en slik hastighet

er det vanskelig for de aller fleste å kvalitetssikre

innholdet for å unngå å bli lurt.

Problemet skjer når den falske nyheten

ukritisk blir delt videre til andre. De fleste

møter på falske nyheter i artikler fra

useriøse nettsteder, kommentarer på

Facebook eller tvitringer fra falske kontoer.

Målet til avsenderen er som oftest å

skape kaos eller økonomisk vinning.

STUDENTENES TANKER OM

FALSKE NYHETER

Unikum har vært i kontakt med første

og andre års studenter som studerer innenfor

journalistikk. De skal ut i medieverden

og formidle informasjon. Dette er

tanker og konsekvenser rundt falske nyheter

de mener er viktige å få frem.

TIPS OG TRIKS:

Sørg for å få med deg hele budskapet i informasjonen du leser – unngå å gjør deg en mening

etter bare å ha sett overskriften eller bare sett på bildet. Den utdypende teksten er også en

del av helheten.

– I denne type hendelser, store kriser, oppstår det et handlingsrom der ulike aktører, ofte

med ganske ulik motivasjon, bruker dette til å så tvil og mistillit og til å fremme sine egne saker.

Det kan være politiske, økonomiske eller andre årsaker. Det som gjør oss bekymret, er

at over tid så vil den typen aktivitet også kunne svekke tilliten vi har til hverandre og tilliten

vi har til myndighetene, sier Ørjan Nordhus Karlsson i kommunikasjonspodden.

TIPS OG TRIKS:

Vi kan alle bli lurt av svindelforsøk eller falske nyheter. Informasjonskampanjen «Stopp.

Tenkt. Sjekk.» Skal bidra til at flere klarer å avsløre slike forsøk. Det er dessverre enkelt å

lage troverdige saker som ligner en ekte sak, og det er mulig å misbruke kjente personer for

å bygge troverdighet rundt svindelforsøk. Derfor er Medietilsynets klare budskap: Stopp

opp, tenk deg om, og sjekk flere kilder i din søken etter informasjon.

Spredning av falske nyheter kan ofte føre til at folk mister tilliten til myndighetene, noe som

vil gjøre en nasjon sårbar i møte med utfordringer og situasjoner der en trenger å stole på

myndighetene. For eksempel om at myndighetene gir informasjon om hva folk skal gjøre i

forbindelse med en katastrofe og dermed kan falske nyheter om at myndighetene står bak

katastrofen føre til at folk ikke stoler på informasjonen de får. Dette kan forårsake at flere

folk blir skadet eller verste fall dør.

APRIL 2021 UNIKUM NR 4 39


TIPS OG TRIKS:

Saker som vekker sterke følelser deles mer i sosiale medier. Dette benytter nettsteder seg av

for å få mange klikk på sidene sine. Vekker saken sterke følelser bør du være ekstra kritisk

før du deler den videre.

Stortingsvalget nærmer seg med stormskritt og partiene er i full gang med å finpusse sine

partiprogrammer og nominasjoner av kandidater. Forsøkene på å påvirke flere lands valgkamper,

der tankene spesielt går til den forrige amerikanske valgkampen, har medført en

frykt for at lignende kan skje i Norge. Noe som er høyst mulig, og som allerede kan ha blitt

gjort.

TIPS OG TRIKS:

Det viktigste i møte med falske nyheter er å ha flere kilder du stoler på. Det kan også være

lurt å ha et bevisst forhold til hvilken faglig kompetanse som kreves for å være ekspert på

et område. I møte med ukjente kilder eller overraskende informasjon er det lurt å dobbeltsjekke

informasjonen med kilder du har brukt før.

BERTHA NATALIE NETTELHORST HOGNESTAD,

1. ÅRS STUDENT VED JOURNALISTIKK

– NLA MEDIEHØGSKOLEN GIMLEKOLLEN.

– Det jeg synes er mest skremmende med fake

news er at det er mange som faktisk tror på

det som blir lagt ut. Dette er folk som kanskje

ikke er så kildekritiske og tror på så og si

alt som blir publisert. Personer eller kjente

mediesider kan legge ut hva som helst uten

at noen tar en bakgrunnssjekk, og når de har

stor plattform med en god følgerbase synes

jeg det rett og slett blir for dumt.

Bertha // Foto: Privat

Susanne Lykke // Foto: Privat

Andrine Wennemo // Foto: Privat

SONDRE RØHMEN,

1. ÅRS STUDENT VED JOURNALISTIKK

– NLA MEDIEHØGSKOLEN GIMLEKOLLEN.

– Jeg synes falske nyheter er et vanskelig

tema, et sårt tema. Og det er vanskelig å

få te en god debatt om det fordi det er så

mange forskjellige meninger her. Man har

uttrykket fake news, som blir brukt for å

diskreditere folk og deres meninger. Også

har man folk som bevisst går inn for å lage

falske nyheter for å skape en reaksjon, det

er riktige nyheter og reportasjer som trengs

for å ta vare på demokratiet. Da er det synd

at vi har krefter i samfunnet som jobber

mot det. Man må være kritisk til kildevalg

og kildebruk, fordi det kan være lett for kilden

å ha en tendens. Kilden kan ha skjulte

interessekonflikter som påvirker saken.

Dette må hver eneste journalist vurdere.

ANDRINE WENNEMO,

1. ÅRS STUDENT VED JOURNALISTIKK

– NLA MEDIEHØGSKOLEN GIMLEKOLLEN.

– Det er ikke de falske nyhetene i seg selv som

skremmer meg mest. Framfor alt er det de

verdiene vi legger til grunn for vårt arbeid

som svekkes når fake news blir mer normalisert.

Mediene har hele tiden et ønske om å

styrke sin tillit til publikum. For å opprettholde

denne tilliten, er det ekstra viktig at

pressen opptrer som uavhengig og nøytral.

Med teknologien i stadig utvikling er det i dag

spesielt skremmende hvilken hastighet disse

falske nyhetene kan spres rundt om i verden.

Dette gjør det vanskelig å kvalitetssikre innholdet.

For eksempel er det mange av de jeg

kjenner som leser nyheter gjennom sosiale

medier, og det er akkurat i disse mediene falske

nyheter spres fort. Korte innlegg er lettere

å manipulere, så om du sjekker Facebook

før du løper ut for å rekke bussen, er det fort

gjort å la seg lure. Vi blir nok aldri kvitt fake

news, men det betyr ikke at vi ikke hele tiden

skal jobbe for å opprettholde og utvikle gode

verdier. Samtidig burde det brukes mer tid på

å fakta sjekke innhold, være kritisk til nettkilder

og gjennomarbeide saker som deles på

sosiale medier.

SUSANNE LYKKE,

2. ÅRS STUDENT VED JOURNALISTIKK

– NLA MEDIEHØGSKOLEN GIMLEKOLLEN.

– Sosiale medier er jo noe nesten hele verden

har tilgang til i disse dager. Alle har mulighet

til å dele så og si nesten alt de vil så lenge det

er innenfor lovverket. Dette gjør jo at det lettere

spres falsk informasjon, og det er vanskelig

å skille hva som er ekte og ikke. Fake News

er nok dessverre noe som er kommet for å bli,

og det eneste man kan gjøre er å være kritisk

til kildene som publiserer disse nyhetene.

40


SLIK KAN DU AVSLØRE

FALSKE NYHETER

1. Vær skeptisk til fengende eller utrolige overskrifter. De bruker som regel store

bokstaver og utropstegn!

2. Er du i tvil – sjekk kilden. Er du usikker om nyheten er skrevet av en kilde du stoler

på? Sjekk adresselinjen til nettstedet for å se hvem som er avsender av saken. Er det

informasjon om avsenderen i «Om oss» på nettsiden.

3. Sjekk om saken har en navngitt forfatter, hvis ikke, sjekk saken grundigere før du

tror på den. Redaktørstyrte medier bruker som regel en forfatterlinje.

4. En ekte nyhet spres fort – sjekk flere kilder for å se om saken er sann. Er det andre

medier som rapporter om det samme?

5. Vær ekstra oppmerksom på saker som vekker sterke følelser. De som produserer

falske nyheter publiserer ofte saker om temaer som engasjerer og vekker sterke

følelser. Vær ekstra oppmerksom om saken støtter opp dine holdninger eller meninger

skreddersydd etter ditt verdigrunnlag.

6. Et bilde kan også lyve – gjør et bildesøk. Falske bilder blir hentet fra andre saker

eller nettsider, og kan bli manipulert. Ved å søke opp bildet i et bildesøk på Google

eller annen søkemotor, kan du finne ut hvor bildet stammer fra og vurdere om bildet

og saken er manipulert eller ekte.

APRIL 2021 UNIKUM NR 4 41


MENINGER

KOMMENTAR:

ER STUDENTPOLITIKK

FOR VANSKELIG?

Illustrasjon: Adobe stock // rob z

Bjørn-Martin Flindrum

Skribent

Thomas Johnsen

Skribent

Et av problemene med studentpolitikk

er kanskje at ting ser veldig vanskelig

ut utenfra, og veldig enkelt ut innenfra.

Men sånn trenger det ikke å være.

Det er heldigvis enkelt å komme på

innsiden. Stort sett er det alltid et eller

annet ledig verv hvor man kan begynne

engasjementet sitt. Valgperiodene

blir promotert i sosiale medier, studentavisen

Unikum, Canvas, og på stand

utenom koronatider.

Ønsker du å vite mer detaljert om

hvordan du blir med, er det også mulig

å sende en e-post til Studentorganisasjonen

i Agder (STA) på e-posten; sta@

uia.no eller Velferdstinget i Agder (VT)

på e-posten; leder@vt.agder.no.

For det finnes verv for alle. Noen verv

tar kun 6 timer i semesteret, mens andre

verv tar 37,5 timer hver uke – så det

er fullt mulig å tilpasse engasjementnivået

sitt. Utenom selve vervet er det

også mange sosiale samlinger og spennende

samtaler man kan se frem til.

«Det krever imidlertid at vi

benytter oss av muligheten,

noe som gjør at vi er helt

avhengig av studentpolitisk

engasjement.»

HVA ER ET STUDENTDEMOKRATI?

Studentdemokratiet er studentenes

stemme i avgjørelsene som angår dem

ved utdanningsinstitusjonen. Man har

faktisk en lovfestet rett til å delta i alle

avgjørelser som angår studenter, og

dermed en rett til å tale studentenes

sak. Dette gjelder både lokalt og nasjonalt.

Lokalt her ved Universitet i Agder

(UiA) er det STA som representerer studentenes

interesser overfor UiA. Her

skal de ivareta og fremme faglige, sosiale,

kulturelle, økonomiske, velferdsmessige

og demokratiske interesser,

samt fremme engasjement for lokale,

nasjonale og internasjonale saker som

angår studentene, jf. Lov om universiteter

og høgskoler, § 4.1.

Studentdemokratiene sikrer dermed

lokale interesser, men også nasjonale

interesser ved å melde interessene

videre til Norsk studentorganisasjon

(NSO). Dette er interesser som krever

nasjonal behandling, og NSO er ansvarlig

for å fremme disse interessene

overfor Storting, regjering og andre

beslutningstakere innenfor universitet-

og høgskolesektoren.

Så som du ser, kan studentene faktisk

ha nokså stor innflytelse. Det krever

imidlertid at vi benytter oss av muligheten,

noe som gjør at vi er helt avhengig

av studentpolitisk engasjement.

Her er det mulig å sitte i studentpar-

42


lamentet – de som stemmer over studentpolitikken

som vedtas – eller andre

råd, styrer eller utvalg. Du kan sjekke

ut https://stastudent.no/rad-styrer-ogutvalg/

for flere ulike typer verv.

RÅD, STYRER OG UTVALG?

Men hva gjør så et råd, et styre eller

et utvalg? Rådene er bestående av studenter

som ofte skal komme med innspill

i strategiske og prinsipielle saker.

Det kan også være råd hvor formålet er

å høre studentenes stemme og ta den

i betraktning når relevante saker skal

avgjøres. Her kan studentene indirekte

påvirke avgjørelsene som vedtas.

Dersom kullet ditt ønsker å endre noe

ved studieprogrammet, må de benytte

seg av de studenttillitsvalgte. Tillitsvalgtordningen

skal sikre at hvert studieprogram

har en tillitsvalgt for å fremme

kullets interesser, og representere

kullet i ulike prosesser, møter og samlinger

ved instituttet.

Et styre skiller seg fra et råd i den forstand

at studentene nå kan direkte påvirke

avgjørelsene som fattes. Styret er

ofte det øverste ledelsesorganet i organisasjonen,

og fatter ofte beslutninger

av strategisk og prinsipiell betydning.

Gjennom stemmegivning kan styrene

legge føringer for den administrative

driften, som utføres av en leder, daglig

leder, rektor eller administrerende direktør.

Videre kan styret delegere makt

til ulike utvalg. Disse utvalgene har fått

et mandat fra styret til å utrede eller behandle

spesielle saker, ofte for å styrke

styrets beslutningsgrunnlag i saker av

prinsipiell betydning.

Læringsmiljøutvalget er et eksempel på

et utvalg ved UiA, og skal blant annet

bidra til at universitetsstyret, sammen

med Studentsamskipnaden i Agder

(SiA), legger forholdene til rette for et

godt studiemiljø og arbeider for å bedre

studentvelferden ved universitetet.

Et annet utvalg er ansettelsesutvalget,

som på sin side skal gjennomgå og godkjenne

alle ansettelser av vitenskapelig

personell ved UiA.

HVA ER EN STUDENTSAMSKIPNAD?

En studentsamskipnad arbeider for lik

rett til utdanning for studenter innen

høyere utdanning. Studentsamskipnaden

er ansvarlig for studentenes velferdsbehov,

og skal sikre oss tilbud som

studentboliger, studentkafeer, studentbarnehager,

studentidrett, helse og annen

opplysningsvirksomhet.

Her i Agder er det Studentsamskipnaden

i Agder (SiA) som er ansvarlig for

studentenes velferdstilbud. I motsetning

til UiA, har studentene en god del

mer innflytelse overfor SiA. Dette skyldes

at vi delvis finansierer SiA gjennom

semesterregistreringen.

SiA ledes av et styre som består av

50% studenter. Disse kan komme fra

utdanningsinstitusjonene UiA, NLA,

Ansgar Høgskole, Noroff Kristiansand

og Fagskolen i Kristiansand. De resterende

50% av SiA-styret er ansattrepresentanter

fra UiA, samt andre ansatte i

SiA. Det er disse som fastsetter nivået

på semesteravgiften og avgjør hvilke

velferdstjenester som skal tilbys studentene.

I SiA er Velferdstinget i Agder (VT) det

øverste studentdemokratiske organet.

Oppgaven til VT er å ivareta velferdsinteresser

og fremme velferdspolitiske

saker – både lokalt og nasjonalt.

Det er også VT som fordeler studentsosiale

midler og velger studentene til

SiA-styret. Sjekk ut https://vt-agder.no/

bli-med/ for å lære mer om ulike verv

i SiA og VT.

«Du som student har utallige

muligheter til å opparbeide

deg erfaring innenfor

trygge rammer.»

HVA SKAL DU ENGASJERE DEG SOM?

Det er verv innenfor alle interesser. Si

du interesserer deg for økonomi, da

kan fordelingsutvalget (FU) i VT være et

godt valg. Utvalget er ansvarlig for innstilling,

behandling og tildeling av studentsosiale

midler, samt stikkprøver av

budsjett og regnskap hos de aktivitetene

som er tildelt midler av VT.

Studerer du HR og kunne tenke deg

innsikt i ansettelser, da kan du søke deg

til ansettelsesutvalget. Her får du delta

i gjennomgangen og godkjenningen av

ansettelser av vitenskapelig personell

ved UiA, noe som er svært verdifull erfaring.

Skulle du interessere deg for kommunikasjon,

kan du engasjere deg i kommunikasjonsutvalget

(KU) i VT. Da

fungerer du som en støttefunksjon til

kommunikasjonsansvarlig i VT, og får

delta i utarbeidelsen av en kommunikasjonsstrategi.

Dette er bare noen få av mange eksempler

på verv, enten du vil drive med

eventplanlegging, ledelse, journalistikk,

politikk, grafisk design, økonomi

eller noe annet, har du som student

utallige muligheter til å opparbeide deg

erfaring innenfor trygge rammer. Ingen

trenger å være ferdig utlært, og det

er ingen som forventer at du skal kunne

alt – enten du vil være leder, styremedlem

eller delta i et råd eller utvalg.

Dersom du er villig til å prøve deg i

et verv, så vil du sitte igjen med masse

erfaring. Dette er erfaring som er

svært verdifull når du skal ut i arbeidslivet,

men også for å gjøre deg klar til

arbeidslivet. Du får muligheten til å

omgjøre teori til praksis, tilegne deg

ny kunnskap og bli mer sikker på egen

kompetanse. Ikke nok med det, du får

også et stort nettverk og nye venner.

Vår oppfordring til deg er derfor å engasjere

deg – det vil være en utrolig god

opplevelse!

APRIL 2021 UNIKUM NR 4 43


KRONIKK AV KENNETH ANDRESEN

KRONIKK

PRESSEFRIHET

KENNETH ANDRESEN

Dosent ved Institutt for nordisk og mediefag, UiA og NLA Høgskolen

Studieprogramleder for masterprogrammet i samfunnskommunikasjon

Doktorgrad i medievitenskap fra UiO

Bor i Søgne, er bestefar til to og kjører elbil og elsykkel.

Koronapandemien har utfordret oss på mange måter,

ikke minst hvor vi søker informasjon. Det meste

av kunnskap – og falsk informasjon – får vi i dag

gjennom mobiltelefonen. Kampen mellom reell

kunnskap, vaksineskepsis og regelrette løgner er

mer intensiv enn noen gang.

Vanlige journalister slåss i dag om oppmerksomheten

med mange andre kanaler. Trenger vi den gode

gamle journalistikken i 2021? Er ikke de tradisjonelle

nyhetskanalene bare én av mange stemmer

i en tid der vi alle kan ytre oss gjennom alternative

kanaler, sosiale medier og fora der folk flest

kan mene det de vil? Er dert ikke alles personlige

ansvar å finne informasjon selv og bedømme den,

uten at en spesiell yrkesgruppe, journalistene, skal

forklare verden for oss?

Donald Trump er ikke den første – eller siste - som

har snakket ned journalister gjennom sine systematiske

«Fake news!» -ytringer på sosiale medier.

Journalistikken har vært i kamp siden den begynte

med den brysomme skikken å se makthaverne i

kortene og rapportere om urettferdighet, overgrep,

følge pengestrømmen og vært en pest og plage for

mange som prøver å skjule eller pakke inn informasjon.

ER JOURNALISTIKK VIKTIG?

I mitt arbeid gjennom forskning og undervisning på

medier og kommunikasjon på UiA og NLA Høgskolen

ser jeg at verden er på forskjellige steder med

tanke på hvordan vi ser på journalister. Norge troner

som regel på toppen i internasjonale kåringer

om ytringsfrihet. Gang på gang slår vi oss på brystet

når vi snakker om det norske demokratiet som

har hatt ytringsfrihet i Grunnloven i over 200 år.

Og aldri har vi vel kunnet praktisert denne friheten

mer enn nå, uten frykt for straff. Norske journalister

har bakt inn ytringsfriheten som punkt 1.1 i Vær

varsom-plakaten, som selve grunnlaget for den frie

pressen i Norge:

Kenneth Andresen // Foto: Privat

«Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet

er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig

presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske

samfunn.»

44


ER

FERSK-

VARE

Hvordan tar vi vare på denne friheten i dag – er «en

fri, uavhengig presse» noe vi tar for gitt? Sannheten

er at det blir færre og færre journalister i Norge i takt

med digitalisering, fallende annonseinntekter og konkurranse

fra andre medier. Det er rett og slett ikke

mange nok av oss som er villige til å betale for nyheter

gjennom faste abonnement. Jeg føler meg selv som

en dinosaur når jeg rusler til postkassa hver morgen

og henter to papiraviser. Når jeg spør studenter om

hvor mange som abonnerer og betaler for å lese nyheter,

enten digitale abonnementer eller papiraviser

så er det ikke mange som rekker opp hånda. De aller

fleste leser nyheter gjennom enten åpne saker eller

gjennom posteringer på sine sosiale vegger. Det er likevel

oppløftende å se at nordmenn er de mest betalingsvillige

i verden når det gjelder digitale nyheter.

I den nyeste undersøkelsen fra The Reuters Institute

/University of Oxford (www.digitalnewsreport.org/)

kommer det fram at 4 av 10 nordmenn betaler for digitale

nyheter.

INGEN SELVFØLGE

Samtidig med at vi er på toppen av valgfrihet og pressefrihet,

er det journalister som ofrer livet for pressefrihet

og ytringsfrihet. Rapporter fra organisasjonen

Reportere Uten Grenser (www.rfs.org ) viser at 49

journalister ble drept på jobb i fjor. Og studier fra organisasjonen

Freedom House (https://freedomhouse.

org/) viser at pressefriheten krymper i verden, også i

det vi kaller vestlige land. Dette er resultat av politisk

kontroll, sterke selskaper som har egne mediekanaler,

og mindre penger til journalistikk.

Journalister og nyhetsmedier er ikke bare én av mange

stemmer. Det er selve kontrollfunksjonen på demokratiet,

at noen utenfra sjekker hva som skjer i samfunnet,

uten at de lar seg kontrollere. Det er en kamp å

stå som uavhengig journalistikk og redaksjon i dag, og

det har alltid vært kamp om å påvirke journalistene.

Det er opp til oss alle å ivareta ytringsfriheten generelt

– og pressefriheten spesielt – i Norge og globalt.

Les nyheter, del nyheter, betal gjerne for nyheter og

vær oppdatert og engasjer deg i debatter, også i sosiale

medier. Pressefrihet er ferskvare og ingen selvfølge,

og den må tas vare på. Om du ikke er enig med alle

journalister, snakk vel om journalistikken som en

avgjørende del av demokratiet!

Illustrasjon: Adobe stock // Yucatana

APRIL 2021 UNIKUM NR 4 45

KRONIKK AV KENNETH ANDRESEN


SHORTSTORY

Illustrasjon: Adobe stock // jozefmicic & rudall30

NO STRINGS

the truth. Their growling stomachs could spark a

rebellion that would not so easily be extinguished,

and thus art needn’t only be a dish, but an eternal

buffet.

Tobias Klausen

Forfatter

ATTACHED

ATTACHED

A melody which no one knows entrances the people

frivolously moving about.

The bounce, they prance

They flounce and they dance.

Time does not stop the melody nor rigorous patience

of its pray, their soul and virtues they dance

away. Do they notice or care? It mattered not, they

were not aware.

If they all danced

They were too entranced

To notice that

There wasn’t a single sap

Whom controlled the music.

* * *

“Claire, you naughty girl.”

Sitting upright inside the darkened dressing room,

a lean, tall man scoldingly points his finger at the

puppet innocently residing in his hand.

“How many times have I told you, on such a grand

stage misbehavior will not be tolerated. You

wouldn’t want me to stuff you in the in the Forgotten

Chest, now would you?”

With the tip of his index finger, Claire involuntarily

nodded her consent. The man let out a sigh of

relief.

“Good, good Claire. Your role is far too paramount

to be neglected or recast. Do not disappoint me

again.”

If puppets could shed tears, Claire would, yet her

pain was painted away by a thick layer, one not so

easily removed. The world didn’t desire to see the

sadness of a puppet, but rather the beauty of its labor.

This world does not desire ugliness, but beauty.

An unobtainable beauty for which we crave,

an order in this endless chaos. Yet, the truth that

eluded the masses was the illusiveness of control.

They would never have it, yet the lies of artistic

beauty were a dish they swallowed wholeheartedly,

savoring every last bit of the grand illusion.

For if they did not feed on its translucence, they

would notice the lies, the many strings concealing

“Ah! Do you hear that, Claire? The audience arrives.

We shall put on a magnificent play for them,

as we do every day! Gather the rest of the troupe,

put them in their positions, it is now or never. Go

on Claire, tardiness will not be excused. Places

everyone, places!”

What was the story he had planned for today?

Who was it again…oh!

Henry.

He slowly pulled out the ragged cloths cinched

together to form the limp body of Henry. Blonde

wool strings spring from his scalp, an oversized

briefcase sewn into his left hand. The white buttons

stitched to form his eyes looked weary as if

the many stressful years had taken their toll. Henry’s

story was one of misery, yet something absolutely

sublime resided in his normalcy. Something

the audience craved, something they feared. Yet,

what The Puppetmaster relished about Henry was

his compliance. With every tug of his string, Henry

would perfectly mimic his order, dance to unsung

melodies, even go beyond his expectations.

And Henry had a lot of strings to pull.

Act 1

“Honey, I’m home!”

* * *

Henry barges into his little dollhouse, throwing his

briefcase onto the kitchen table. His wife bounces

out of the kitchen, Meredith, her fair, golden locks

bobbing with her every step.

“Darling! So early! The kids will be absolutely

thrilled! Shall I fetch them?” she ecstatically suggests.

“No, I’m sorry, but I will not make it to dinner. I

have a late meeting I need to attend. I’m only back

to get a change of clothes. And to see my lovely

wife.”

They snuggle closer, ending in a long kiss.

46


ATTACHED

would have to endure.

“How troublesome, you always work so hard, we

almost never see you anymore.” Meredith sighs.

“I know, but I do it for you…and the kids, right my

love?” he bargains.

Henry changes his clothes and leaves for the meeting.

He waves goodbye to his wife and children,

reassuring himself that they’re worth it.

“The world is an intricate piece of clockwork. For

the handles to move, each cog must turn, and whether

we like it or not, we all have our place in the

clockwork.”

Act 2

“Hello Henry, so nice to see you again.”

“You can do this Henry, just as you did last time

with Ms. Kingsley,” he encourages himself.

The scene shifts from white cubicles to a grand office

lined with velvet carpets and furniture polished

to the brim. A lockpick is his weapon of choice

in the upcoming battle. Like a sword skewering a

general, so did the lockpick the lock. The drawer

relinquishes its privacy, the perfect place to plant

the ticking time bomb.

“I-I did it,” he whispers to himself.

“The player believes himself to make a gambit, yet

blinded by his own ingenious, the pawn fails to recognize

his place on the board.”

STRINGS

NO

STRINGS

NO

The mysterious figure of Mr. U.N. Owen straddles

quietly back and forth, sizing up Henry, determining

whether he’s up to the task. Not that it mattered,

at least not to Owen. His mask conceals not

only his intentions, but his desires.

“What do you want this time? I t-though last time

was the final favor,” Henry squeezes out through

the nervous clacking of his teeth.

“So did we Henry. My apologies, but it seems our

problem has yet to disappear. And if it cannot be

buried, it must be obliterated. Do we have an understanding?”

Henry could do naught but nod. Owen hands him

the forged documentation. In Henry’s hands, he

held the domino piece, and whether he wanted to

or not, it would topple whatever order someone

else imposed. In a sense, Henry was a hero. In another,

he was a fool.

“Once coiled in the spider’s web, a prey may only

keep squirming, knowing that it will only entangle

itself further until its inevitable doom descends

upon it.”

Act 3

The hum of the air conditioner livens the otherwise

dead office space. If Henry is caught by either

the security camera or a guard, his mission will

have failed, and the repercussions fatal. Yet, to balance

on the edge of a blade was a performance he

Act 4

Home at last. Henry’s head lies heavy on the steering

wheel, the weight of it too heavy to lift at the

moment, to hold it high in front of his wife. If only

he could borrow U.N. Owen’s mask.

“Heavy is the head that wears the crown.”

Unbeknownst to Henry, the trickster is closer than

presumed.

“Please, what do you want now, I did what you asked,

I-!”

“You did splendid Henry. But you only brought the

coffin, we need the nails supplied as well. I have

one more favor to ask of you before you head back

to your dear, oblivious wife, and your sweet, innocent

children. Will you do that for me Henry?”

The privilege of declining was never within Henry’s

grasp, yet he felt the burden of heroism take

its toll.

“The hero confuses the shackles of his destruction

with the medals around his ne-”

“No, I’m not going to do it.”

“What?”

“What?”

APRIL 2021 UNIKUM NR 4 47


“I-I will not do it. You can’t keep pushing me

around like this! I’m fucking sick of it, you and

your little ‘show’!”

“Henry, you’re embarrassing me.”

“Fuck you! I have a wife and kids! I can’t keep doing

your dirty work anymore! Find someone else

you can manipulate, I-I’m done!”

“…Do you know what I do with puppets who misbehave?”

“I don’t ca-”

“I cut their strings.”

* * *

“What an absolute disaster, a travesty! Claire,

you will have to perform damage control. Ensure

my audience will not acknowledge this embarrassment.

No one upstages me in the middle of a

show.”

The Puppetmaster sat down upon his lean stool,

the puppet of Henry resting in his right hand.

Without any strings, the raggedy body laid limply

in his hand. The audacity of Henry! He would

have to be disposed of, like every puppet with no

strings to pull.

He slowly dragged himself to the Forgotten Chest,

opening the graveyard in which many puppets

laid in an eternal slumber, never to be part of a

play, nor life ever again. The Puppetmaster took

one last melancholy look at Henry, his buttons finally

rid of the tiredness that had plagued them

for so many years. They looked…peaceful. And

that infuriated The Puppetmaster evermore.

“I will have to find your replacement. Too bad

with your wife and kids. But you make your bed

and now you’ll have to lay in it.”

He dropped Henry down into the chest and shut

it close. Suddenly, he felt invigorated, as if the discarding

had been a ritual of cleansing. He already

knew his next star. He already knew the next

story. He already knew which strings needed to be

pulled to retain the illusion, what courses to serve

to keep the masses full.

* * *

The dance continues, with neither pause nor stop,

ensuring the delusion is kept intact.

They ignore, they are blinded

They disregard, they are deceived.

There is no order, there is no rhythm. But if they

ever stop dancing, and realize their place in the

play, there will never be music, to soothe their

mortal souls again.

If they are entertained

They are already chained

To the illusion of control

Which had only one goal

To keep the music going.

48


DIKT

Kunstner: Michelangelo

SAMFUNNET

Trym Staurheim

Forfatter

Jeg døde idag

Det er endelig stille Alt presset forsvinner Alle tårene stivner Det ble endelig stille

Jeg døde igår

For når du føler hele tia Om alle tinga

Blir det fort for mye

For du klarer ikke løse alle Problemene

Problemer det egentlig ikke er vanskelig å leve med Men tankene styrer

Presser, skyver

Alle glad tankene blir misplaserte

Av vonde målskiver Fra samfunnets sider

Folk lider og du skal være egoist

Aspirere til å bli noe bedre

Gjeldsslave og hele greia,

Blir forderva, av dobbeltmoraler

Folk dør jo hele tia, så spiller det noen rolle?

Det blir helt feil å si

I Norge er du fri

er født i Norge føler du presset

om å aspirere til å bli noe samfunnet trenger

Blir ru født i Somalia ra

Kommer halvparten til å dø

Innen di er 9 så derfor må

Jeg i Norge leve til jeg er 99

Jeg må gå på skole bli flink og god

Ellers gjør jeg ikke opp for fatima i Irak som for innsatt jomfruhinne omsljært å hele pakka bare for at

religion, er blttt mistolka.

Det handler ikke bare om mistolkningning og shit det handler om et jævla verdens bilde av en hunde

dritt som eieren ikke plukka opp for det var faen ikke båndtvang heller, så bikkja sprang å dreit over

alle hauger.

APRIL 2021 UNIKUM NR 4 49


UTLYSNING

Stillingsu

Unikum er Sørlandets studentavis

med en målgruppe

på over 13.000 studenter. Vi

har 7-10 faste verv og mellom

15-30 frivillige som deltar i

redaksjonen. Avisen gir ut et

fysisk magasin i måneden, i

tillegg til å drifte nettavisen.

Nå skal redaktøren vår videre,

som gir deg en gyllen mulighet

til å bli den øverste representanten

for den frie stemme,

blant studenter i Kristiansand

og Grimstad.

ANSVARLIG RED:

Som ansvarlig redaktør i Unikum får du

muligheten til å sette ditt helt eget preg

på avisen. Du vil være øverste leder og ha

ansvaret for å engasjere frivillige studenter

til å bidra både journalistisk, med design,

fotografi, og andre oppgaver.


tlysninger

NETTRED:

Som nettredaktør i Unikum har du ansvar

for å påse at nettavisen og Unikums sosiale

medier drives forsvarlig. Du tar selvstendige

avgjørelser rundt publisering og

utvikling av digitalt innhold, og følger

opp og oppmuntrer frivillige som ønsker

å bistå med innholdsproduksjon.

GRAFISK:

Som grafisk ansvarlig i Unikum får du

muligheten til å sette ditt helt eget preg på

avisen. Du vil være ansvarlig for avisens

grafiske uttrykk, da det er du som designer

og setter sammen avisen en gang i

måneden under deskhelg. Samtidig bistår

du med annet grafisk der det trengs/på

etterspørsel og engasjerer, følger opp og

oppmuntrer frivillige som ønsker å bistå

med grafisk innhold.

LES MER OM VÅRE LEDIGE STILLINGER PÅ UNIKUMNETT.NO


Studentprogram

For studenter, skoleelever, lærlinger og vernepliktige i

førstegangstjeneste, mellom 18–25 år.

• Ingen årspris på visakort

• Ingen gebyrer på varekjøp i Norge og i utlandet

• Beste sparerente med BSU

• Gratis innenlandsbetalinger og overføringer i mobil-/nettbanken

www.sor.no/student

www.sor.no | tlf.: 38 10 92 00

facebook.com/sparebankensor

More magazines by this user
Similar magazines