Michael Nyqvist - Forsiden - Foreningen Norden

HISTORISKE NORDEN
Det er mye kjent historie om de helt spesielle
maidagene på Eidsvoll i 1814. Nå ønsker
historikere å bruke det forestående 200-årsjubileet
til å finne nye perspektiver.
Det nærmer seg 200 siden 112 edsvorne
menn møttes til riksforsamling
på Eidsvoll, der de utformet Norges grunnlov,
tilbød kronen til prins Christian Fredrik
og gikk fra hverandre med ordene “Enige og
troe, indtil Dovre faller”. Nå skal det snart
feires grunnlovsjubileum i Norge.
– Vi kaller gjerne 1814 mirakelåret, og
det har vi all grunn til. Samtidig har vi ofte
ganske bestemte forestillinger om hva som
skjedde, og disse kan det være sunt å utfordre
av og til. Jubileet i 2014 bør gi oss god anledning
til dette, sier Odd Arvid Storsveen.
Som en forberedelse til jubileet har forskere
ved Institutt for arkeologi, konservering
og historie ved Universitetet i Oslo tatt
intitativ til et forskningsprosjekt om det som
skjedde i 1814 og hvilken betydning det har
fått for utviklingen av det moderne norske
samfunnet.
– Vi vil gjerne bidra til forskning og
formidling som kan gi nye og spennende
perspektiver. Vi skal ikke undervurdere det
enestående som skjedde, men ofte vil historikerne
modifisere eldre oppfatninger og
være kritiske til populære historiske forestillinger.
Slik blir det nok nå også, mener
Storsveen, som er leder for 1814-prosjektet.
MANGE MÅTER Å SE HISTORIEN PÅ
Fem stipendiater er nå i gang med å studere
historien fra cirka 1800 til 1820 og
ettervirkningshistorien helt fram til vår
egen tid. Prosjektgruppa har sett for seg tre
innfallsvinkler til ny forskning med 1814
som tema: en idéhistorisk vinkling med utgangspunkt
i grunnloven, der en vurderer
innhold, bakgrunn og påvirkning fra konstitusjoner
i andre land, og en sosiologisk-
historisk innfallsvinkel, som ser på ulike
gruppers holdning til opprøret og grunnloven.
– Den tredje innfallsvinkelen handler
om ettervirkningshistorien. Hittil har det
vært størst interesse rundt det som faktisk
skjedde i 1814, både det politiske spillet og
hovedpersonene som var involvert. Vi har
lyst til å få i gang forskning på hvordan det
som skjedde i 1814, blir brukt i ettertid –
se på hva slags tradisjonsetablering vi har,
hvordan det undervises om temaet i skolen,
og hva slags jubileumsmarkeringer vi har
hatt, forteller Storsveen, som selv har ettervirkningshistorie
som spesialområde.
HISTORISKE PARADOKSER
1814 var året da Norge brøt ut av den mer
enn fire hundre år lange unionen med Danmark
og gikk i union med Sverige noen
måneder senere, denne gangen som en sterk
unionspartner med egen grunnlov å styre
etter. Den norske grunnloven var datidens
mest liberale.
– Likevel har grunnloven noen pussige
paradokser. Ingen andre land i Europa
ga politiske rettigheter til så store folke-
grupper som det vi gjorde i 1814. Samtidig
ble det ikke innført religionsfrihet. Grunnloven
hadde forbud både mot jøder, jesuitter
og munkeordener. Her var vi langt fra
liberale, forteller han.
Etter oppstanden i 1814 fikk folkefri-
heten i Norge bestå selv om Europa ellers
var preget av restaurasjon og reaksjon. Storsveen
mener at dette har nære forbindelser
til de personlige og politiske rettighetene
som dagens norske samfunn verner om.
– Det kunne vært interessant å få
fram mer forskning om den kulturelle bakgrunnen
for systemet med frie valg, bred
folkerepresentasjon og garantier for personlig
frihet. Var det en særegen nasjonal arv og
tradisjon som gjorde disse endringene lettere
å gjennomføre i Norge enn i andre land i
Europa? spør historikeren.
SAVNER FINANSIERING
Om ikke alle spørsmål vil bli besvart, vil det
helt sikkert komme fram nye 1814-perspektiver
i den forskningen som er underveis
ved Universitet i Oslo. Også mastergradsstudenter
har latt seg påvirke av det forestående
jubileet.
– Vi har flere som har levert masteroppgaver
innenfor temaet, og flere som er i
gang. Men tidlig 1800-tall er nok likevel
ikke den perioden som er mest “hot” blant
mastergradsstudentene. De fleste plukker
emner innenfor de siste hundre årene.
Storsveen mener Universitet i Oslo har et
sterkt faglig miljø og stor interesse for forskning
når det gjelder tidlig 1800-tallshistorien.
Det humanistiske fakultet og Institutt
for arkeologi, konservering og historie har
bidratt med mye midler til 1814-prosjektet,
men prosjektet savner ekstern støtte.
– Vi får støtte fra nordiske foreninger, og
det setter vi stor pris på. Men for å få til en
fullfinansiering venter vi på at det blir lyst
ut offentlige midler. Blant annet skulle vi
gjerne ha utgitt samlinger med foredrag
fra de forskjellige forskerkonferansene vi
har arrangert. Vi har også planer om å lage
forskjellige skolepakker om 1814. Vi håper
regjeringen snart kjenner sin besøkelsestid,
understreker Storsveen.
Bla om og les:
Det nordiske perspektivet på 2014
www.norden.no 02/2010 7