51104568

Behandling av rusmiddelavhengighet 17
en rusbehandling som var forankret i den samme type ideologi som Blå Kors var bygget på,
og som knytter seg til den evangeliske frivillige gjerningen. Denne ideologien ble utviklet
videre etter hvert som det ble mer forskning på rus. Men rusbehandling er både sammensatt
og komplisert, slik at forskningen ikke har kommet med noen enhetlig løsning eller oppskrift
på hva slags behandling som er god og rett behandling. Forskningen har derfor ikke erstattet
ideologien som lå til grunn for dagens behandling, men heller bygget på denne.
Rusbehandlingen i Norge har slik gått fra nødhjelp og nestekjærlighet til ideologiske aktører,
og videre fra dette til mer forskningsbasert behandling, men fortsatt med en ideologisk
grunnmur, frem til i dag hvor rusbehandling har blitt spesialisthelsetjeneste lovmessig sidestilt
med somatikk og psykiatri. Fjær (2004) peker på at ruspolitikken i Norge illustrerer hvordan
normer og verdier som er gjeldende i en avgrenset tidsperiode fungerer som retningsgiver og
sti for diskurser og problemløsningsstrategier lang tid i etterkant.
Behandlingstilbudet i Dag
I Norge utgjør behandling i institusjon størstedelen av det samlede behandlingstilbudet
for rusmiddelmisbrukere. Det finnes avrusningstilbud, behandlingstilbud og utredningstilbud.
I tillegg til døgnbehandling finnes det også polikliniske tilbud. Det har vært variasjoner i
hvorvidt medikamenter brukes i behandling av rusmiddelavhengighet, og dette er særlig
aktuelt innen avrusning. Det finnes ingen enhetlig praksis i hvorvidt og i hvilket omfang
legemidler brukes som ledd i en avrusning i Norge (NOU, 2003). Det har i de senere år igjen
blitt mer utbredt med bruk av legemidler for å dempe abstinens i en avrusningsperiode.
Polikliniske tilbud finnes både tilknyttet døgninstitusjoner og som mer eller mindre
frittstående poliklinikker. Fastlegen vil også være involvert i mange tilfeller, særlig i
forbindelse med henvisning til behandling i rushelsetjenesten. I hvilken grad hver enkelt lege
involverer og engasjerer seg i pasientens misbruksproblematikk vil variere.
Legemiddelassistert rehabilitering, LAR, har vært et landsdekkende tilbud i Norge fra 1998,
og er et behandlingstilbud til langtids opiatavhengige som ikke nyttegjør seg av
medikamentfri behandling. LAR-pasienter får metadon eller buprenorfin, som er helsyntetiske
opioidagonister, i tillegg til en bred psykososial behandling i samarbeid med sosialtjenesten.
Det er med andre ord mulig å behandle noen sider ved avhengighet som abstinenssymptomer
med medisinske tiltak, men dette har ikke vært tilstrekkelig til å sikre fremtidig kontroll med
rusmisbruk eller å hindre tilbakefall.
Behandlingstilbudene for rusmiddelavhengighet består i dag både av religiøse aktører,
offentlige behandlingstilbud, livsnøytrale stiftelser og aksjeselskaper, samt noen private
omsorgstilbud, deriblant evangeliesentre.