51104568

Behandling av rusmiddelavhengighet 41
spesialisthelsetjenester, og videre organisere rusbehandling på en annen måte enn andre
tjenester? Dette vil være vanskelig å svare på uten at man forsøker å gjennomføre endringer
over tid for å se om tilbudet bedrer seg eller ikke.
Lege 3 nevnte at han synes det er behov for endringer i hvordan behandlingssystemet
er organisert, og mener det er for mye vekt på institusjonsbehandling i dag. Dette er et viktig
poeng. Det har lenge vært en tankegang at hvis man får personen ut av og vekk fra rusen over
en lengre periode vil man få avstand til denne og klare seg bedre i forhold til å holde seg
rusfri. Men ser dette ut til å stemme? Lege 3 poengterte at pasientene gjerne holder seg rusfrie
så lenge de er i institusjon, ute av sin vanlige kontekst. Problemene dukker imidlertid opp når
behandlingen er ferdig og pasienten reiser hjem til sine vante omgivelser, fordi han eller hun
lærte å være rusfri utenfor sin kontekst og daglige liv. Kan det tenkes at det er mer
hensiktsmessig å behandle pasientene der de er, og ikke ta de helt ut av sine daglige liv? Kan
det tenkes at pasientene trenger mer frihet og mindre døgninnleggelse i behandling for å klare
å opprettholde rusfrihet også etter behandlingens slutt? Også dette vil være vanskelig å svare
på uten at man gjør langvarige endringer for å se på effekten behandlingen har for pasientene.
Rus som problematisk forskningsfelt. Det at rusfeltet er vanskelig å forske på ble nevnt
av alle legene. Det virker som om de alle syntes det er problematisk å ikke ha klare beviser
for hva slags rusbehandling som har god effekt. Lege 1 nevnte dette som et strukturproblem;
at vi har liten kunnskap om hvilke typer behandling som virker for hvilke typer
rusavhengighet, og at det generelt er behov for en større innsikt i effekten av behandling.
Dette kan tenkes og også være grunnen til at rusfeltet fortsatt er mye preget av ideologi som
nevnt tidligere i oppgaven. Man kan ikke bytte ut dagens behandling med noe bedre og mer
effektivt, når man ikke vet hva som ville vært bedre og mer effektivt. Rusbehandling risikerer
da å bli en slags prøving-og-feiling, ved at det vanskelig lar seg gjøre å forske på hva som er
god behandling slik at man kan gjennomføre endringer man har belegg for å vite faktisk
fungerer. Her nevnte Lege 2 at vi i Norge må bli flinkere til å gå ut i verden og finne belegg
fra internasjonal forskning. Likevel er alle legene enige om at det er et behov for mer
forskning på rusbehandling, men at dette er vanskelig å gjennomføre fordi effekten er
vanskelig å måle. Lege 3 påpekte også et annet dilemma med dagens behandlingstilbud; det at
man ikke vet hvor bra behandlingstilbudet faktisk er. Det kan godt hende at rusbehandlingen
som tilbys er god, men det er vanskelig både å fastslå eller avkrefte dette, av samme grunner
til at forskning på rusbehandling generelt er problematisk. Han pekte også på at det er et
behov for langtidsstudier inne rusbehandling, fordi rusbehandling tar lang tid og det ikke er
noe enkelt en-til-en-forhold mellom behandling og bedring hos rusmiddelavhengige. Det