13.02.2013 Views

51104568

51104568

51104568

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Behandling av rusmiddelavhengighet 31<br />

behandling som ikke blir realisert. Lege 1 mener at rusreformen var en strukturell reform, og<br />

at det nå er behov for en oppfølgning på økonomi og fag.<br />

Lege 1 trekker også frem noen positive sider ved reformen. Han mener at<br />

institusjonene etter reformen har større ansvar for hver pasient, fordi de nå har strengere<br />

kriterier for å følge opp pasienter som får avslag på henvisning til spesialisthelsetjeneste.<br />

Tidligere hadde ikke behandlingsstedene noe ansvar for pasienter som ikke fikk<br />

behandlingsplass, mens et avslag på spesialisthelsetjenestenivå nå betyr at pasienten har<br />

behov for hjelp på et kommunalt nivå isteden. Lege 1 mener også det er positivt at<br />

pasientpopulasjonen ble større og inntakskriteriene bedre definert, slik at alle blir vurdert likt<br />

ut i fra pasientrettigheter istedenfor skjønn slik det ble gjort tidligere. Han mener også at<br />

rusreformen førte til at behandlingsstedene fikk bedre systemer og strengere krav til<br />

internkontroll og liknende.<br />

Når det gjelder hva som skal til for å gjøre rusfeltet bedre, og gjøre det enklere for<br />

leger å jobbe med ruspasienter, trekker lege 1 frem tre ting han mener er viktig. Det første er<br />

at legen har mer tid til hver pasient. Dette tenker han kan gjøres ved at fastlegene har færre<br />

pasienter på listene sine, og at det ikke ligger strenge økonomiske styringer bak<br />

inntjeningsgrunnlaget til legen slik at de ikke taper penger på å bruke mer tid på hver enkelt<br />

pasient, isteden for å få betalt per konsultasjon slik det er i dag. Lege 1 mener også det er<br />

viktig at leger har mulighet til å spesialisere seg innen rus. Slik vil man få en økt kompetanse<br />

på feltet, og også gjøre det mer lukrativt for leger å bli værende i rusfeltet, fordi det vil være<br />

mulig å forbli der under en spesialisering. Det tredje punktet han trekker frem som mulige<br />

forbedringer i rusfeltet er mer forskning.<br />

For å oppsummere Lege 1 sine erfaringer og ståsted kan det virke som om han har en<br />

slags årsaksforståelse som vektlegger rusmiddelet som hovedproblem som må behandles<br />

først. Han ønsker tiltak på et forebyggende nivå, og ser rusbehandlingen fra et<br />

institusjonsmessig ståsted.<br />

Lege 2. Lege 2 møter rusreformen og rusfeltet fra et perspektiv som allmennlege,<br />

tilsynslege og sosialmedisinsk lege. Han møter daglig pasienter som har behov for å bli<br />

henvist til behandling i rusmiddeltjenesten, og ser virkningen av reformen i forhold til det å<br />

prøve å hjelpe pasienter inn i behandling.<br />

Lege 2 mener at rustjenesten er en slags nedgradert tjeneste i forhold til andre<br />

helsetjenester som somatikk og psykiatri. Ruspasienter får ikke behandling på lik linje med<br />

andre spesialisthelsetjenester, fordi det er ulikt tilbud med lenger ventetid, færre leger og et<br />

større byråkrati. Lege 2 mener at rusreformen på mange måter ikke har begynt enda, fordi

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!