51104568

Behandling av rusmiddelavhengighet 45
Rusfeltet er en organisasjon som har løs kobling til håndfaste realiteter. Oppgaven har vært
inne på dette tidligere ved å peke på dilemmaer ved behandling av rusmiddelavhengighet.
Rusfeltet har lite håndfaste realiteter ved at man ikke har evidensbasert kunnskap om hva som
er god behandling, og ved at man har liten kunnskap om hvor god behandlingen som tilbys
faktisk er. Man er slik ikke helt enige om hva som skal gjøres eller hvordan man skal gjøre
det. Mangel på objektive sannheter gjør at fortolkning og normativer blir styrende. Man må
jobbe seg frem til en enighet fordi det mangler konkrete og eksakte svar og sannheter. Dette
ser vi i rusfeltet ved at det er stort rom for implementeringer. De ulike aktører gjør ulike
tolkningsprosesser av de styringer som ligger til grunn for behandlingen. Dette betyr at
Rusreformen, som er den politiske styringen for behandling, tolkes og slik har flere lag av
mening. Dette kan igjen tenkes å ligge til grunn for at de ulike aktørene har et fokus på sine
problemer og sine behov, istedenfor å ha et overordnet fokus på feltet som helhet. Slik vil
betydningen av Rusreformen konstrueres ulikt av ulike aktører i rusfeltet, og kunne ligge til
grunn for en fragmentert organisasjon.
Et spørsmål som er relevant i forhold til rusfeltet og de utfordringer oppgaven har
belyst er hvorvidt det er kvaliteter ved rusreformen eller rusfeltet som system som kan tenkes
å ligge til grunn for disse utfordringene? Rusfeltet kan oppsummert ses på som en
postmoderne organisasjon som er styrt av symboler og tolkningsprosesser. Det er en mangel
på objektive sannheter, og dette gir stort rom for tolking. Rusreformen er en styringsramme
som kan tolkes ulikt av ulike aktører, og som slik gir et stort rom for implementering. Slik vil
rusreformen kunne bidra til økt fragmentering fordi rusfeltet ikke samles rundt en felles
tolkning av styringsrammene. Men er det kvaliteter ved reformen i seg selv som ligger til
grunn for dette, eller er det kvaliteter i organisasjonen? Rusreformen er en politisk
styringsramme som ligger til grunn for hele rusfeltet. Slik skal den gi rom for alle de ulike
aktørene og nivåene som finnes i rusfeltet, fra fastlege som henviser til institusjonen som
tjenestetilbyder. Det blir derfor nærliggende å tenke at det ikke er rusreformen i seg selv som
ligger til grunn for ulik tolkning fra aktørenes side, og at rusreformen ikke kan være mer
konkret eller gi mindre rom for tolkning enn den gjør fordi den da ikke ville rommet alle de
ulike nivåene den er ment for å gjelde. Problemet kan tenkes å ligge i kvaliteter ved rusfeltet
som en symbolstyrt organisasjon. Det kan være aspekter ved den postmoderne organisasjonen
som gjør at rusfeltet ikke kommer til enighet om en felles tolkning og implementering av
rusreformen, fordi feltet er styrt av symboler og meningstilleggelse som råder i fravær av
objektive sannheter. Uten objektive sannheter som navigeringsverktøy for rusfeltet kan det
tenkes å bli vanskelig å oppnå et samlet felt med felles implementering av de politiske