51104568

Behandling av rusmiddelavhengighet 43
Paradokser i rusfeltet. Mange problemer i rusfeltet som oppgaven belyser kan igjen
peke på generelle problemer ved behandling av rusmiddelavhengighet. Et viktig problem er at
det er vanskelig å måle en rekke ting i rusbehandlingen. Det er vanskelig å måle endring, det
er vanskelig å måle effekt, og det er vanskelig å måle generelle prosesser og faktorer når det
er snakk om individuelle behov og behandlingsforløp. Det finnes også paradokser i rusfeltet,
og disse gjør det vanskelig å finne en felles plattform for behandling. Et eksempel på
paradoks er studiet fra 50-tallet som viste at forsøkspersoner opplevde det som ubehagelig å
få opiater, og at de ikke ønsket å få dette igjen. Samtidig ser vi en stor avhengighet av nettopp
opiater i samfunnet og behandlingssystemet, og dette er nokså paradoksalt. Slike ting er
vanskelige å forklare, og igjen vanskelige å forske på av flere grunner som oppgaven har pekt
på tidligere. Rusbehandling blir slik utfordrende, i og med at man må forholde seg til
motstridende funn og uklare evidenser. Det er et innebygget paradoks i rusbehandlingen at
man har nettopp motstridende funn om avhengighet, samt at det ikke finnes en universell
oppskrift som sier hva slags behandling som hjelper for hvilke typer rusproblemer.
Rusfeltet Som Et System
Hvis vi tar et skritt tilbake og ser på behandlingsvesenet som et system, kan man tenke
seg at rusbehandlingen består av flere nivåer som ligger til grunn for utformingen av
systemet. To overordnede nivåer vil være sosialpsykologisk og organisatorisk nivå. På det
sosialpsykologiske plan kan en tenke seg at organiseringen av rusbehandlingen begynner på et
informasjonelt nivå. Informasjonelt nivå benyttes når det finnes klare fakta, og man ikke
trenger komme til en slags enighet fordi det finnes entydige og klare svar. Vi har sett at dette
ofte ikke er tilfelle innen rusfeltet. Når man ikke har klare svar og det er mye uklarheter vil
man søke å komme til en enighet og slik komme frem til normativer. Rusfeltet består mye av
normativer, fordi man må jobbe seg frem til en enighet der det mangler klare og eksakte svar.
Når vi beveger oss opp på et organisatorisk nivå vil normativene i rusfeltet ligge til grunn for
Stortingsvedtak som fattes. Stortingsvedtak vil og være en type normativer, fordi de er utfallet
av å arbeide seg frem til en felles enighet. Etter at Stortinget har fattet vedtak for
rusbehandling, vil vedtakene være styringsprinsipper for rusbehandlingen i byråkratisk form.
Dette byråkratiet blir på en måte et steg vekk fra normativene igjen. Fordi man i rusfeltet har
liten grad av eksakte størrelser vil spillerommet for implementering bli stort. Det er derfor
mye opp til hver enkelt instans hvordan de skal organisere behandling ut i fra de
styringsprinsipper som gjelder. Det blir da tydelig at dette med liten grad av klare svar og
eksakte størrelser blir et problem i rusbehandlingen.