51104568

Behandling av rusmiddelavhengighet 46
styringsrammene. Dette peker tilbake på de tingene intervjuene også belyste: at det er et
behov for økt kunnskap og forståelse av rus og avhengighet, og at man trenger mer forskning
for å kunne vite mer om hva slags behandling som er god behandling. Rusfeltet har et behov
for objektive sannheter slik at feltet ikke styres av tolkninger og ulik implementering av de
politiske styringene. Slik kan feltet tenkes å bli mer samkjørt, og gå i retning av å være et
helhetlig felt som arbeider mot et felles mål, istedenfor å være et fragmentert felt bestående av
mange aktører som tolker styringsrammene ulikt ut i fra egne forståelser, ideologier og
interesser.
Konklusjon
Ved å intervjue fire leger kom det frem ulike syn på rusbehandlingen. De hadde alle
ulike tanker om hva de opplevde som problematisk, og hva som kunne vært mulige løsninger
eller forbedringer. Disse fire legene representerer på en måte fire tilfeldige personer innen
rusbehandling. Når fire tilfeldige personer har såpass ulike syn må dette nødvendigvis bety at
det finnes mye splittelse, problemer og motsetninger innen rusfeltet. Dette er også noe av det
jeg kan konkludere med. Selv om rusreformen førte til strengere krav til behandling, råder det
liten enighet innen behandling av rusmiddelavhengighet, og det er generelt en mangel på
eksakte svar. Slik blir det også vanskelig å komme til en felles enighet for hvordan systemet
bør være for å kunne gi best mulig behandling. Det finnes også en del motstridende svar, og
videre er det politisk uenighet om hvilke svar en vil bruke. Konklusjonen i denne oppgaven
blir derfor en slags status for behandlingen av rusmiddelavhengighet: det er liten grad av faste
holdepunkter i forhold til evidenser og eksakte svar, og det er et stort spillerom for
implementering av de politiske styringer som ligger til grunn for organiseringen og utføringen
av behandling. Rusfeltet preges av en mangel på objektive sannheter, og blir slik styrt av
normativer. Det er derfor mye opp til hver enkelt instans hvordan de skal organisere
behandling ut i fra de styringsprinsipper som rusreformen gir.
Behandling av rusmiddelavhengige ser ut til å være gjøkungen i helsevesenet; den som
ikke har noe eget reir og som krever mest mat i form av ressurser, tiltak og problemløsninger.