Untitled - Temple of Our Heathen Gods

io6
Saa har vi en anden klasse,
de paapekende pronomener;
de kaldes saa fordi de peker paa dette og hint.
Disse fyzties ogsaa efter adjektivets sterke brining. De
paapekende pronomener er: den -- det de, denne
dette disse, og hin hint hine. Denne brukes om
det som er nser, den om det som er fjernt, og hin om
det som er fjernt heist om det som er fjernt
i tid.
Man b0r merke sig at det paapekende pronomen den
(det, de) har samme form som adjektivets bestemte artikel;
men pronomenet er betonet, mens artiklen er ton-
10s.
De relative pronomener er forholdsvis lette. Disse
er som, der og hvem. Eieformen hvis brukes for alle.
Som er det mest almindelige. Det kan ikke ha preposition
foran sig; dersom en preposition brukes, maa den
komme sidst i
saetningen. Der brukes ofte i
skrift, men
sjelden i tale. Hvem brukes kun om personer.
De spfirgende pronomener og de relative er naesten
like. Disse er :
hvem, hvad, hvilken, og hvad for en.
Hvem brukes naar man venter navnet paa en person til
svar, ellers brukes hvad. Hvilken
b^ies som et adjektiv:
hvilken hvilket hvilke. Hvem, hvad, og hvilken
har samme eieform, hvis. Hvad for en heter i
intetkj^n
hvad for ett, og i flertal hvad for no gen.
Note. Norse grammarians speak of the formal or polite
pronoun of address as h0flighetsform, but as yet there is no
accepted term in 'the form of a noun for the informal or
intimate pronoun. As there are practical reasons for having
parallel terms, the author has arbitrarily chosen intimform
as a parallel term to h0flighetsform. However, both of
these designations are open to criticism. The two sets of
pronouns might better be referred to as the du-form and
the De-form respectively.