JARLSBERGOSTEN JARLSBERG CHEESE - UMB

More documents

Recommendations

Info

1942. I januar 1941 avga det samme utvalget en tilleggsbetenkning som konkluderte med å foreslå en full sammenslutning av Statens Meieriforsøk og meieriavdelingen ved Norges landbrukshøgskole. Det ble da foreslått å opprette et eget institutt, Meieri- instituttet, med tilhørende forsøksmeieri. Da Statens Meieriforsøk ble flyttet til Norges landbrukshøgskole, fratrådte Ludvig Funder som leder på grunn av sviktende helse. Professor Støren ved meieriavdelingen ved Norges landbruks- høgskole overtok ledelsen, og han ble etterfulgt av professor Rasmus Mork. Da professor Ystgaard ble ansatt i 1951 var det naturlig at han, som professor i meieriteknologi, fikk ansvaret for å videreføre den aktivitet som tidligere var utført i regi av Statens Meieriforsøk. Utvalget som hadde konkludert med tiltakene, fikk også i oppdrag å utarbeide nærmere planer for den fremtidige organi- seringen av det som ble det nye Meieriinsti- tuttet. Utvalget la frem sin neste innstilling 22. desember 1942. Ifølge Mork (25) gikk denne innstillingen i korthet ut på: 1) Det skulle bygges et forsøksmeieri på Land- dairies around the country. Ludvig Funder was facilities was becoming increasingly pressing. A brukshøgskolens grunn. appointed to lead Statens Meieriforsøk. Funder committee began evaluating the possibilities in 2) Den nødvendige melkemengden på bortimot had studied at agricultural college, at dairy school April 1940 and delivered their report in June. They 4 mill. kg skulle skaffes ved å overføre melka and then Dairy Science and Technology at the recommended moving all of the research activity fra Ås Aktiemeieri. Agricultural University (1899-1901), where he to the Agricultural University and this eventually 3) Det skulle utarbeides planer for meieri- was among the first students to qualify with a took place in 1942. In January 1941, the same anlegget og for bygninger som skulle be- Masters Degree in Dairy Technology. Numerous committee proposed that Statens Meieriforsøk nyttes til forelesningslokaler, undervis- comprehensive research experiments in dairy be totally amalgamated with the Department of ningslokaler, undervisningslaboratorier technology were conducted under his leadership, Dairy Science and Technology , and recommended og kontorrom. many of which are impressive studies considering the establishment of a new Department, the Dairy that all research up until 1953 had to be conducted Institute, with its own Research Dairy. Etter et omfattende utredningsarbeid kunne as part of ordinary production in commercial dair- Due to failing health, Ludvig Funder gave up planene for organisasjon, administrasjon ies. Funder also made great achievements in the his job as leader of Statens Meieriforsøk when og romprogram presenteres i 1946. Disse development and improvement of dairy products. it moved to Ås. The post was first taken over by planene fikk full tilslutning. Cheese milk ripening, development of goat’s milk Professor Støren and later by Professor Rasmus Finansieringen bød selvsagt på proble- cheese and the production of Pultost (a Norwegian Mork. When Professor Ystgaard was appointed mer. Prosjektet ble først fullfinansiert da speciallity) were among the topics studied in the in 1951, it was natural that he, as Professor of Norske Melkeprodusenters Landsforbund early days at Statens Meieriforsøk. Dairy Technology, was given responsibility to gikk med på å yte et rentefritt lån på 1,2 further the activity earlier conducted by Statens millioner kroner. Da ble byggetillatelse gitt a new dairy institute at Meieriforsøk. for oppførelse på Norges landbrukshøgsko- the agricultural university of norway The committee that had proposed the amalles grunn. Arbeidet ble satt i gang i 1949. As the research activity at Statens Meieriforsøk gamation was also instructed to develop plans for Høsten 1953 kunne det nye Meieriinstituttet increased, it again became relevant to discuss a the future organization of the new Dairy Institute, med Forsøksmeieriet innvies og den første formal collaboration with the Department of Dairy and these were delivered on December 22, 1942. melkeleveransen mottas. Aas Aktiemeieri ble Science and Technology at the Agricultural Univer- According to Mork (25), these plans proposed nedlagt, og leveransene av melk ble overført sity. The need for a research dairy with modern that:
1) A research dairy be built on the University campus; 2) The amount of milk needed annually, about 4 million kilos, would be obtained from Ås Dairy Cooperative; and 3) Plans should be drawn up for the dairy and for other buildings that were to be used for teaching laboratories, lecture rooms and offices. After extensive debate, the plans for the organization, administration and locality were finally presented in 1946 and received unanimous ac- ceptance. Financing was naturally a problem. The project was eventually fully financed when the Norwegian Milk Producers’ National Association (Norske Melkeprodusenters Landsforbund) supplied an interest-free loan of 1.2 million Norwegian Kroner (NOK). Planning permission for the Institute was received and construction work began in 1949. In the autumn of 1953, the new Dairy Institute and Research Dairy were opened and the first milk was delivered. The milk supply to Ås Dairy was trans- ferred to the Research Dairy and Ås Dairy itself closed. The Manager of Ås Dairy, Willy Authen, who til Forsøksmeieriet. Meieriingeniør Willy Authen, utdannet ved Norges landbrukshøg- skoles meieriavdeling, var på det tidspunktet meieribestyrer ved Aas Aktiemeieri. Han ble ansatt som leder av det nye Forsøks- meieriet. Han fungerte også som sekretær for byggekomiteen for Forsøksmeieriet og Meieriinstituttet fra 1952 (3). Byggingen av det nye Meieriinstituttet og Forsøksmeieriet skapte unike muligheter for forskning på alle områder i tilknytning til mei- erivirksomhet i videste forstand. Moderne og rommelige laboratorier og undervisningsrom ga gode betingelser for både forskere og stu- denter. Ferske meierikandidater fra Norges landbrukshøgskoles meieriavdeling ble ofte engasjert som forskningsassistenter i kortere eller lengre perioder. Det var et ungt og en- tusiastisk miljø ved det nye instituttet, og nå kunne grunnleggende forsøk utføres under nøye kontrollerte betingelser i laboratoriene og i Forsøksmeieriet (34, 51). På dette tidspunktet ble de tre fagområ- dene ved meieriavdelingen og Meieriinstitut- tet ledet av professor Peter Solberg, Avdeling for kjemi, bakteriologi og konsummelkbe- handling, professor Ole Martin Ystgaard, Avdeling for meieriteknologi, og professor Rasmus Mork, Meieriøkonomisk avdeling. Meierimaskinlære var den gang en del av meieriøkonomien. Senere ble dette et eget fag ved instituttet. Avdeling for Meierimaski- ner ble da ledet av professor Olav Framhus. Planløsningen av Forsøksmeieriet var svært god for utførelse av ystingsforsøk under kontrollerbare betingelser (59). Da forsøksysteriet med tilhørende ostelagre var ferdig innredet i 1956, konsentrerte man seg først og fremst om å studere ystingstekniske problemer og faktorer. Praktisk relaterte forsøk med god forskningsdesign kunne utføres i både halvteknisk skala (400 liters ystekar) og i ystekar som tilsvarte det som den gang ble benyttet i kommersiell ysting ved meieriene (4000 liter). Denne unike tilgangen på nye, praktiske forsøksfasiliteter hadde ikke bare betydning for undersøkelser av fremstillingsteknikken for tradisjonelle produkter. Fasilitetene var også velegnet for forskning og forsøksvirksomhet med sikte på utvikling av nye ostevarianter og ostetyper. Det nye Meieriinstituttet og Forsøksmeieriet 9
Page 1: Ja r lsbergosten Jar lsberg Cheese
Page 4 and 5: Boken er utgitt i samarbeid med Uni
Page 7 and 8: forord Jarlsbergost er blitt norsk
Page 9: preface Jarlsberg cheese has become
Page 12 and 13: 2 å definere 1956 som Jarlsbergost
Page 14 and 15: 4 Flyfoto av området som viser det
Page 16 and 17: 6 Etter hvert ble det et uttalt beh
Page 20 and 21: 20 had been educated at the Agricul
Page 22 and 23: Noen av Norges landbrukshøg- skole
Page 25 and 26: Personene bak osten the people behi
Page 27 and 28: Arbeidet med utviklingen av Jarlsbe
Page 29 and 30: Per Sakshaug (1927-1992) Per Saksha
Page 31 and 32: Kjell Steinsholt, født i Hedrum 19
Page 33: denne perioden hadde Roald Pedersen
Page 36 and 37: Etter hvert som resultatene forelå
Page 38 and 39: 3 skole. Også etter selve utviklin
Page 40 and 41: 40 det bare tilsatt én prosent av
Page 42 and 43: Mikroskopering inngikk som fast rut
Page 44 and 45: Typisk bilde av propionsyre- bakter
Page 46 and 47: 46 bare omtale noen eksempler på h
Page 48 and 49: 4 i forskjellig tid. Antall døgn i
Page 51 and 52: Brukskulturen av propionsyre- bakte
Page 53: Den titrerte surhetsgraden, uttrykt
Page 57 and 58: could be regulated by technological
Page 60 and 61: 60 her, ble saltingstiden i laken b
Page 62 and 63: 62 nitrogen regnet i prosent av ost
Page 64 and 65: 64 effekt på kvalitetspoengene for
Page 66 and 67: 66 under modningen vil føre til en
Page 68 and 69:
6 vel kunne være involvert. Ved ti
Page 70 and 71:
70 ble for the flavor defect. Altho
Page 72 and 73:
72 placed in 20% brine immediately
Page 74 and 75:
74 periment, however, only 73˚C wa
Page 76 and 77:
76 én bakterie per ml. melk. Melke
Page 78 and 79:
7 I 1983 ble det på forskjellige u
Page 80 and 81:
Liv Ellen Stokkeland inspise- rer o
Page 82 and 83:
2 produksjonsprosessen, kjemisk sam
Page 84:
4 I studiene av Sveitserost ved Mei
Page 87 and 88:
contains lactic acid bacteria that
Page 89 and 90:
Jarlsberg Fogderi. De fleste av dis
Page 91 and 92:
the jarlsberg name The idea which l
Page 93 and 94:
est for producing Swiss cheese in J
Page 95 and 96:
It is difficult to pinpoint the exa
Page 97:
From this text it could be understo
Page 100 and 101:
00 Tradisjonell forming av Jarlsber
Page 102 and 103:
02 produksjonen av kjente oster til
Page 104 and 105:
04 nen ved de utvalgte meieriene, k
Page 106 and 107:
06 av skorpefri Jarlsbergost. Til n
Page 108 and 109:
0 Etter forhandlinger i det som fik
Page 110 and 111:
0 snittsimporten i tidligere period
Page 112 and 113:
2 utbygd kvalitetsstyringssystem og
Page 114 and 115:
4 I 1996 ble produksjonsutstyret ve
Page 116 and 117:
6 (plastcoat). Oblatene ble lagt i
Page 118:
Dairy Institute at the Agricultural
Page 122 and 123:
22 24. Kosikowski, F. (1977): Chees
Page 124:
24 54. Wekre, E. (1960): Meieribruk
Page 127 and 128:
Roger K. Abrahamsen er professor i
show all

JARLSBERGOSTEN JARLSBERG CHEESE - UMB

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?