Krigsskolen, Tollbugata 10 i Oslo - NIKU

More documents

Recommendations

Info

legg laget er perm med kopier av de aktuelle rapportene. Permen ble oversendt Per Christian Bogstad ved Krigsskolen. Arbeidet ble utført av Randi Gjertsen, malerikonservator ved NIKU. 2.1.2 Tilstand før oppussing En generell beskrivelse av tilstanden følger nedenfor. NIKUs tilstandsrapport over de enkelte rom før oppussingen følger som del av vedlegg 2. Overflatebehandlingen ble ikke utført på en håndverksmessig tilfredsstillende måte under rehabiliteringen i 1966-72. Alle treoverflater ble da helsparklet, og mur- og stukkflatene ble også omfattende sparklet. Overflatene var til dels svært ujevne fordi sparklingen ikke hadde blitt godt nok utført med utdragninger og sliping før oppmaling. Tykke sparkellag tettet fine profiler langs listverk. Overflatene var heller ikke grundig nok støvrenset før oppmaling, slik at støv og fiber ble trukket inn i malingen ved påføringen. Det ble benyttet alkydoljemaling som bygger et tykt lag. Det var delvis benyttet malerulle, noe som har gitt overflatene en nuppete tekstur. Høy romtemperatur har ført til uttørking og blant annet resultert i en del sprekkdannelser i treverket. Sprekkene er dannet langs hjørneforbindelsene og i limfugene på fyllingene. Det er også en god del sprekkdannelser og noe utfall av puss og malinglag i takene, på gesimslister og brannmurer. Sprekkdannelsene er forårsaket av klimaforholdene i bygningen. På sommerstid kan temperaturen bli høy på grunn av sollyset som varmer opp rommene og gjør luften er tørr, noe som gjør at treverket tørker og krymper. Når treet krymper, oppstår sprekker i fuger, skjøter og hjørneforbindelser. Det tykke og rigide sparkellaget på flatene er ikke fleksibelt nok til å følge treverkets bevegelser og mister vedheft til underlaget over tid. Problemet er størst langs tekniske sammenføyninger som skjøter og fuger hvor det har oppstått opp- og avskallinger i bemalingen. Overflatene i rommene i 2. etg. er i en noe bedre stand enn i rommene i 1. etg., og den maletekniske utførelsen her ser ut til å være av bedre kvalitet. 10 2.1.3 Fargeundersøkelser med forslag til tiltak Interiørets nåværende fargesetting er fra rehabiliteringen i perioden 1966 til 1972. Denne bygger på fargeundersøkelser som ble utført av konservatorer ved daværende Riksantikvarens restaureringsatelier. Under dagens rehabilitering ble de samme fargene benyttet i flere av rommene. På 1970-tallet var det ennå ikke utarbeidet et fargekodesystem for å beskrive fargeblandinger. Malingen ble derfor blandet på stedet på grunnlag av avdekkingsprøver (fargetrapper). Resultatet ble at den lyse grå som er en gjennomgående farge i rommene varierte noe i valør fra rom til rom. Til den foregående oppmaling ble det valgt en felles lys grå farge til rommene. Det var imidlertid behov for supplerende undersøkelser i flere av rommene. NIKU fikk oppdraget med fargeundersøkelsene, som omfattet rommene 100, 104/106, 108, 109 og 110 i 1. etg. og 206, 208 og 209 i 2. etg. For rom 206 ble det utført en mere omfattende antikvarisk undersøkelse da det er blitt gjort en del endringer av interiøret. I rom 100, 104 og 106 ble kun enkelte elementer undersøkt, dette grunnet valg tatt underveis i rehabiliteringsprosessen. Nedenfor presenteres resultatene av fargeundersøkelsene. Hvert rom blir presentert for seg med forslag til fargesetting og valg av malematerialer basert på resultatene av fargeundersøkelsen. For hvert rom foreslås en fargemessig tilbakeføring til en bestemt periode i bygningens dekorasjonshistorie. Fargene fra den valgte perioden er så oppsummert som tabeller i teksten med beskrivelse med NCS-koder. Alle de resterende fargene og tapetlagene som ble funnet behandles ikke grundig, men blir kort omtalt i teksten. En samlet informasjon om interiørets fargehistorikk er ført inn på NIKUs skjema for fargeundersøkelser. Dokumentasjonen finnes hos FBT og RA. Undersøkelsesmetode og dokumentasjon I en fargeundersøkelsene avdekkes alle maling- og tapetlag ned til det bærende underlaget, såkalte fargetrapper, samt ved stikkprøver med skalpell. Der det har vært ansett som nødvendig er det blitt tatt ut fargesnitt av malinglagene for videre undersøkelser i forskningsmikroskop. Alle bygningselementene i de enkelte rommene er undersøkt med unntak av rom 100 og 104/106 hvor undersøkelsene ble konsentrert om veggene og brystningen. Alle fargene er kodet etter NCS-S fargekodesystemet (Natural Colour System, et system for fargebeskrivelse). Fargetrappene er dokumentert gjennom spesielt utarbeidete skjemaer som er utarbeidet for lagbeskrivelser. Undersøkelsene er foretatt ved bruk av skalpell og organiske løsemidler. Det er imidlertid vanskelig å finne en farge i NCS-S systemet som helt ut samsvarer med den fremkalte fargen. Fargekodene må derfor sees på som indikasjoner og må betraktes som veiledende. Der originalfargene og fargesystemet avviker mye er flere fargekoder satt opp. Det gjøres også oppmerksom på at flere faktorer kan innvirke på tolkningen som får betydning for resultatet, som lysforholdene under arbeidet og undersøkerens subjektive vurdering av fargene. I tillegg vil de originale fargene ha endret seg noe over tid, blant annet ved bleking, mørkning av bindemidlet, påvirkning av overliggende oljefargelag, slitasje og skitt. Romnummereringen forholder seg til nummereringer benyttet på plantegninger fra 4B Arkitekter. De enkelte rom niku 115 Som nevnt i det foregående inneholder vedlegg 2 en samlet oversikt i tabellform over tidligere undersøkelser og tiltak samt tilstandsbeskrivelser og anbefalinger for tiltak i herværende rehabiliteringsprosjekt. I det følgende begrenser vi oss til en enkel beskrivelse av rommet, før resultatene av undersøkelsene presenteres med forslag til valg av farger og materialer. Forslagene er også presentert skjematisk, med farger, malematerialer og fargekoder for lesbarhetens skyld. Alle de originale interiørene har gjennomgått større eller mindre endringer, og for noen roms del har endringene delvis endret rommets opprinnelige karakter. Endringene beskrives nær
niku 115 mere i teksten nedenfor. Den opprinnelige romplanen fra 1760 og det meste av de originale interiørelementene er imidlertid bevart. Dette gjelder blant annet yttervinduenes karmer, midtpost og rokokkohengsler, trefyllingsdørene med rokokkohengsler og brede gerikter med senbarokk profil, samt takene med rokokkodetaljer i stukk. Ut- og innvendige vindusgrinder ble skiftet rundt1860-80. Rom 100. Hovedtrapperom Trapperommet går over tre etasjer. I løpet av rehabiliteringsarbeidet ble det besluttet å fjerne maling- og sparkellagene på veggene ned til kalkpussunderlaget, da fargen og overflatestrukturen på dagens vegger ikke samsvarer med den originale flaten. Veggene ble i den forbindelse fargeundersøkt for å finne den opprinnelige overflatebehandling. Tabell 1. Resultatet av undersøkelsen med forslag til behandling Vegg. Veggene kalkpusses og males med limfarge. Alt treverk, som vinduer, dører, brystning og listverk males lys gråbeige som i rommene ellers. Rom 104 og 106. Garderobe og toaletter Rom 104 og 106 var opprinnelig ett stort kvadratisk rom. Rommet ble senere delt av i to like store rom med en lettvegg. På 1970-tallet ble det bygget garderobe med toaletter langs rommenes sydvegger. De resterende veggene ble dekket med fiberplater og trukket med malt strie over brystningsfeltet. Garderoben ble nå revet for å bygges om til moderne standard. Etter at alle platene og lettveggene som utgjorde garderoben var tatt ned, kom de originale veggene bak til syne. Det var dermed mulig å foreta fargeundersøkelser på veggen og brystning. Resultatet av undersøkelsen med forslag til behandling Rom 104: Første fargelag på veggtrekket er lys beige, og brystningen og fotlisten er malt med lys gråbeige, litt mørkere enn veggfargen. Rom 106: Veggtrekket er malt med lys rødbrun linoljemaling. Fotlisten er lys gråbeige som i rom 104. Ombyggingen gjør at rommene er svært forandret i forhold til det opprinnelige utseende, og det kan derfor forsvares at det benyttes estetisk skjønn i forhold til valg av farger ved ny oppmaling. NIKU foreslår at rommene males ensartet, og at veggfargen funnet som bunnfarge på veggtrekket i rom 106 benyttes. Tabell 2. Rom 108 og 109 Tabell 1 Rom 100 Originale farger og malematerialer Rom 108 er nærmest kvadratisk med en tofløyet fyllingsdør til rom 105 og en ut til trapperom B. Rommet har ett vindu mot syd. I nordvestre hjørne står en nyere bardisk. Det er åpent inn mot rom 109, et avlangt rom med to vinduer mot nord og ett mot øst. En tofløyet fyllingsdør fører inn til rom 110. Bygningselement Farge og bindemiddel NCS-kode Vegg Lys gul limfarge 1010-Y20R Tabell 2 Rom 104 og 106. Originale farger og malematerialer Bygningselement Farge og bindemiddel NCS-kode Vegg Lys rødbrun linoljemaling S 2020-Y50R/3030-Y50R Fotlist Lys gråbeige Ikke kodet Rommene utgjør sammen ett stort og avlangt rom. Et skille mellom rommene er markert av en bred bue på tvers av taket og en vertikal smal murkant ned langs sydveggen. Da rommene ble undersøkt i 1976, var de delt i to adskilte rom med en skillevegg i pusset mur og med en tofløyet fyllingsdør mellom. Murpussen på veggen ble undersøkt, og etter nedhakking av denne, kom det fram en bred bue langs taket som viste at det opprinnelig hadde vært åpent mellom rommene. Den sekundære veggen ble derfor fjernet. Interiøret i rom 108 og 109 er identisk med malte pussede vegger, brystningspanel med stående bord med avrundet profil langs sidene, og en profilert brystningslist som i tillegg er krabbet rundt de flate og uprofilerte vindusgeriktene. Vindusgeriktene og brystningen er bare benyttet i disse rommene, men den samme paneltypen var tidligere benyttet til brystning i rom 110. Under en tidligere oppussing ble det originale brystningspanelet og vindusgeriktene skiftet ut til dagens. Et lite veggfelt under vinduet i rom 108 er dekket av en brystning med ramtre og fyllinger som ellers i bygningen, og dette feltet er sannsynligvis en rest av den opprinnelige brystningen. Det er nærliggende å tenke seg at de to rommene gjennomgikk en større oppussing etter brannen i nabogården i1862 da rom 110 ble brannskadet (se under beskrivelsen av rom 110). Muligens ble de tilstøtende rom til rom 110, 108, 109, 208 og 209, også skadet. Panelet og vindusgeriktene har imidlertid en utforming som stilistisk passer bedre til senere på 1800-tallet enn tidspunktet for brannen. Fargeundersøkelsen viser at veggene og panelet i rom 108 og 109 har omtrent samme antall fargelag, og elementene har i flere faser vært malt i samme farge. Grunnen til veggene ikke har flere fargelag enn det yngre panelet, kan muligens være at rommene fikk en fullstendig oppussing på denne tiden, med ompussing av veggene og nytt brystningspanel. 11
Page 1 and 2: Norsk institutt for kulturminnefors
Page 3 and 4: niku 115 Referat Heggenhougen, Brit
Page 5 and 6: niku 115 5 Vedlikehold og skjøtsel
Page 7 and 8: niku 115 Figur 1. Tollbugata 10, Kr
Page 9: niku 115 Foto • Fotodokumentasjon
Page 13 and 14: niku 115 En tidligere brystning med
Page 15 and 16: niku 115 nordveggen, mellom østlig
Page 17 and 18: niku 115 Speilet tapetseres med sam
Page 19 and 20: niku 115 Krigsskolen mente imidlert
Page 21 and 22: niku 115 Figur 7. Fugestreker. Foto
Page 23 and 24: niku 115 keste at også gulvbjelker
Page 25 and 26: niku 115 bom og løst gods i veggpu
Page 27 and 28: niku 115 seg over frysepunktet. I j
Page 29 and 30: niku 115 Rømningsskilter: Det er s
Page 31 and 32: niku 115 5 Vedlikehold og skjøtsel
Page 33 and 34: niku 115 med tiden lett oppstå om
Page 35 and 36: niku 115 fasene mot glasset er tett
Page 37 and 38: niku 115 vover jeg at nedlægge det
Page 39 and 40: niku 115 39
Page 61 and 62:
niku 115 61
Page 63 and 64:
niku 115 Vedlegg 3 Forslag til møb
Page 65 and 66:
niku 115 65
Page 67 and 68:
niku 115 Vedlegg 5 Oversikt over ko
Page 69 and 70:
niku 115 Vedlegg 6 Faktablad Grønn
Page 71 and 72:
niku 115 71
Page 73 and 74:
niku 115 Overflatebehandling: Rengj
Page 75 and 76:
niku 115 Vedlikehold av vinduer (Ri
Page 77 and 78:
niku 115 77
Page 79 and 80:
niku 115 Interiører: beskyttelse m
Page 81 and 82:
niku 115 Malingfjerner STS 7 (HMS-D
Page 83 and 84:
niku 115 83
Page 85 and 86:
niku 115 Kalkpuss - kalking (NIKU).
Page 87 and 88:
niku 115 87
Page 89 and 90:
niku 115 NIKU publikasjonsliste / P
Page 91 and 92:
niku 115 Forts. NIKU Oppdragsmeldin
show all

Krigsskolen, Tollbugata 10 i Oslo - NIKU

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?