Krigsskolen, Tollbugata 10 i Oslo - NIKU

Norsk institutt for kulturminneforskning 

Krigsskolen, Tollbugata 10 i Oslo 

Rehabilitering 1999-2000 

Brit Heggenhougen

Norsk institutt for kulturminneforskning 

NIKU 

NIKU ble etablert 1. september 1994 som del av Stiftelsen for naturforskning 

og kulturminneforskning, NINA•NIKU. Instituttet har som oppgave 

å utføre anvendt forskning og forskningsbasert oppdragsvirksomhet innenfor 

kulturminnevernet og målsettingen er å være et nasjonalt og internasjonalt 

kompetansesenter innen anvendt kulturminneforskning. 

NIKU har kompetanse bl.a. innen arkeologi (forhistorie og middelalder), 

arkitektur, etnologi, fotografi, fysisk antropologi, geografiske informasjonssystemer, 

informatikk, konservering og kunsthistorie. Instituttet utfører 

forskning og oppdrag innenfor følgende områder: 

• Arkeologi i middelalderbyene 

• Arkeologiske registreringer og overvåkinger 

• Bygningsundersøkelser 

• Fargeundersøkelser (bygninger) 

• Fotodokumentasjon 

• Humanosteologi 

• Konservering og restaurering 

• Landskap og kulturminner 

• Landskapsanalyser og konsekvensutredninger for kulturminner i samband 

med naturinngrep og arealendringer 

• Miljøovervåking 

• Oppmålinger 

• Registrering av kulturminner 

De største oppdragsgiverne er, i tillegg til Miljøverndepartementet og 

Norges forskningsråd, Riksantikvaren, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 

og andre offentlige institusjoner og bedrifter (Statsbygg, 

Forsvaret ol.). 

NIKU har sitt hovedkontor i Oslo og distriktskontorer i Bergen, Oslo 

(Gamlebyen), Tromsø, Trondheim og Tønsberg. Fellesadministrasjonen med 

det andre instituttet i Stiftelsen, NINA, ligger i Trondheim. 

NIKU Publikasjoner 

Fra 2001 går instituttet bort fra de tidligere seriene, Fagrapport, Oppdragsmelding 

og Temahefte, og utgir én serie, NIKU Publikasjoner. Serien 

nummereres i fortsettelse av Oppdragsmeldingene, men vil innholdsmessig 

omfatte det vide spekter av kulturminnefaglige tema og rapporter som tidligere 

fordelte seg på tre serier. 

Fakta-ark 

Hensikten med disse er å gjøre viktige resultater av den faglige virksomheten 

tilgjengelig for et større publikum. Fakta-arkene er gratis; de er også 

tilgjengelige på hjemmesiden til NINA•NIKU, www.ninaniku.no. 

Prosjekt nr.: 21230000 

Oppdragsgiver: Forsvarets Bygningstjeneste 

Tilgjengelighet: Åpen 

Ansvarlig signatur: 

Heggenhougen, Brit. 2001. Krigsskolen, 

Tollbugata 10 i Oslo. Rehabilitering 

1999-2000. - NIKU publikasjoner 

115: 1-92 

Oslo, januar 2002 

NIKU publikasjoner 115 

ISSN 1502-4903 

ISBN 82-426-1286-2 

Rettighetshaver ©: NINA•NIKU 

Stiftelsen for naturforskning 

og kulturminneforskning 

Publikasjonen kan siteres fritt med 

kildeangivelse 

Bilde på tittelbladet: Tollbugata 10 i 

Oslo; Krigsskolens fasade mot vest. 

Udatert oppmålingstegning av J. H. 

Berner. Riksantikvaren. 

Redaktør: Grete Gundhus 

Design og layout: Elisabeth Mølbach 

Tegnekontoret NINA•NIKU 

Opplag: 150 

Sats: NINA•NIKU 

Trykk: Signatur AS 

Trykt på miljøpapir 

Kontaktadresse: 

NIKU 

Dronningensgt. 13, 

Postboks 736 Sentrum 

N-0105 Oslo 

Tlf.: 23 35 50 00 

Faks: 23 35 50 01 

Internett: www.ninaniku.no

niku 115 

Referat 

Heggenhougen, Brit. 2001. Krigsskolen, 

Tollbugata 10 i Oslo. Rehabilitering 

1999-2000. - NIKU publikasjoner 

115: 1-92 

Rehabiliteringen av hovedbygningen i 

Tollbugata 10, et rokokkopalé fra 

1760, innbefattet en brannteknisk 

oppgradering og nye tekniske installeringer 

i både paleet og sidebygningene, 

restaurering av paleets interiør i 

1. og 2. etg. samt utbedring av sidebygningenes 

fasader inn mot bakplassen. 

Paleet er administrativt fredet og 

i statlig eie. Det betraktes som et av 

landets fremste rokokkopaleer og er 

av stor kulturhistorisk og arkitektonisk 

verdi. Mye arbeid ble gjort i å 

finne gode løsninger på de nødvendige 

sikringstiltakene og de moderne tekniske 

installasjoner under rehabiliteringen 

slik at de ikke skulle komme i 

konflikt med vernehensynet. Sluttrapporten 

presenterer alt materiale vedrørende 

rehabiliteringsarbeidene og 

inneholder i tillegg instrukser for vedlikehold. 

Med bakgrunn i bygningens 

og interiørenes høye kulturhistoriske 

verdi, anbefales det at det blir utarbeidet 

en helhetlig møbleringsplan. 

Nøkkelord: 1700-tallet, fargeundersøkelser, 

interiør, kalkpusset teglstein, 

murbygning, rehabilitering, restaurering, 

rokokkopalé. 

Forord 

Topografisk nr. og navn: B1 Krigsskolen 

NIKU-prosjektnummer: 21230000 

NIKU-prosjektnavn: Sluttrapport for rehabiliteringen av Tollbugata 10 

NIKU-prosjektansvarlig: Brit Heggenhougen 

Periode Høsten 1999 - våren 2000. 

Rapport avsluttet november 2001. 

Prosjektorganisasjon for rehabiliteringen 

Saksbehandler 

Byggherre, 

oppdragsgiver: Forsvarets Bygningstjeneste Per Thune 

Byggeledelse: KPP-Byggadministrasjon AS Gjermund Nilsen 

Prosjekteringsgruppe: 

Antikvar Forsvarets Bygningstjeneste Christian Borhaven 

Riksantikvaren Marte Oftedal, 

Brita Nyquist 

ARK 4B Arkitekter AS Trine Faye-Lund, 

Åsmund Skard 

Konsulentgruppe: 

Byggeteknisk Seim & Hultgren AS Helge Seip 

VVS Ingenia AS Dag Hals 

Elektro Lassen & Bjervig AS Thor Rondestvedt, 

Odd Bjørn Eriksen 

Brann- og sikkerhet- 

Rådgivning Oslo Brann og Redningsetat Helge Bjerland 

Maleteknisk NIKU Brit Heggenhougen, 

Jon Brænne, 

Randi Gjertsen 

Utførende firma: 

Murerentreprise- 

Fasade T. Berner & co AS Terje Berner 

Tømrer-/snekker- 

/malerentreprise Klaveness & Bratfoss Magne Bratfoss 

Rørentreprise Andenæs VVS AS Tom Busch, 

Odd Hågensen 

Elektroentreprise Standard Installasjon Thor Strømdahl, 

og Service AS Odd T. Thomassen, 

Thomas Holsten 

Stukkentreprise Oslo Gipsforum AS Kent Andersson 

Intensjonene med sluttrapporten: 

• Informasjon om all dokumentasjon 

vedrørende dagens rehabilitering 

skal være samlet og lett tilgjengelig. 

• Rapporten skal inneholde gode instrukser 

for det jevnlige vedlikeholdet 

av bygningen og for nødvendige 

reparasjoner. 

• Den skal videre kunne brukes som 

et godt grunnlag for senere rehabiliteringer 

og være informativ om de 

valg og målsettinger som ble lagt til 

grunn for dagens rehabilitering. 

Sluttrapporten inneholder forundersøkelser 

samt tekst fra konsulenters og 

utførende firmaers anbudsbeskrivelser 

og FDV-rapporter. Flere av 

disse rapportene inneholder svært 

mye informasjon, og NIKU har i sluttrapporten 

bearbeidet tekstene for å 

gjøre informasjonen lettere tilgjengelig. 

De versjonene som presenteres her 

er lest og godkjent av de aktuelle firmaene. 

3

Vedlegg 

Plantegninger over de enkelte rom er 

gjengitt som vedlegg 1. Når det gjelder 

tidligere undersøkelser, tilstandsbeskrivelse 

før rehabiliteringen samt forslag 

til tiltak, har vi i samråd med 

oppdragsgiver valgt å gjengi en forkortet 

versjon i hovedteksten, mens de 

detaljerte beskrivelsene finnes som 

vedlegg 2, 3 og 4. 

Som vedlegg 5 gjengis en utførlig liste 

over den samlete dokumentasjon som 

er laget i forbindelse med rehabiliteringen. 

Dette gjelder konsulenters og 

utførende firmaers rapportmateriale, 

anbudsbeskrivelser og FDV-rapporter 

med tegninger og fotodokumentasjon. 

Materialet befinner seg hos Forsvarets 

Bygningstjeneste (FBT). NIKU utførte 

fotoopptak av hele rehabiliteringsprosessen. 

Fotoliste og -dokumentasjonen 

befinner seg i Riksantikvarens antikvariske 

arkiv (RAA). 

Vedlegg 6 består av Faktablad med 

blant annet konkrete anvisninger for 

utføring av ulike rehabiliterings- og 

vedlikeholdstiltak. 

Forsvarets Bygningstjeneste og Riksantikvaren 

benevnes med forkortelsene 

FBT og RA videre i rapporten. 

Oslo, november 2001 

Brit Heggenhougen 

Prosjektleder 

4 

Innhold 

niku 115 

Referat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 

1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 

1.1 Tollbugata 10, Krigsskolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 

1.2 Rehabiliteringen; bakgrunn, mål og omfang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 

1.3 Retningslinjer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 

1.3.1 Branntekniske . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 

1.3.2 Antikvariske . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 

1.4 Dokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 

2 Undersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 

2.1 Interiør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 

2.1.1 Tidligere undersøkelser og tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 

2.1.2 Tilstand før oppussing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 

2.1.3 Fargeundersøkelser med forslag til tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 

2.1.4 Møblering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 

2.2 Eksteriør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 

2.2.1 Fargeundersøkelser av fløybygningenes fasader 

med forslag til tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 

2.2.2 Råteskader i tak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 

2.3 Arkeologisk overvåking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 

3 Rehabilitering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 

3.1 Interiør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 

3.1.1 Snekker- og tømrerarbeider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 

3.1.2 Behandling av tregulv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 

3.1.3 Gjørtlerarbeider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 

3.1.4 Mur-, puss-, stukk- og flisarbeider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 

3.1.5 Maler- og tapetserarbeider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 

3.1.6 Elektroarbeider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 

3.1.7 Rørleggerarbeider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 

3.2 Vinduer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 

3.3 Eksteriør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 

3.3.1 Paleet. Takarbeider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 

3.3.2 Paleet og fløybygninger. Malerarbeider på treverk . . . . . . . . . . . 26 

3.3.3 Fløybygningene, puss- og overflatebehandling av fasadene . . . . 26 

4 Tekniske installasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 

4.1 Brannsikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 

4.2 Sprinkleranlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 

4.3 Sanitæranlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 

4.4 Elektrisk anlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 

4.5 Ventilasjonsanlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 

4.6 Audiovisuelt utstyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30

niku 115 

5 Vedlikehold og skjøtsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 

5.1 Interiør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 

5.1.1 Lys, klima, rengjøring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 

5.1.2 Behandling av gulv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 

5.1.3 Gjørtlerarbeider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 

5.1.4 Mur-, puss-, stukk- og flisarbeider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 

5.1.5 Maler- og tapetserarbeider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 

5.2 De enkelte rom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 

5.3 Vinduer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 

5.4 Eksteriør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 

5.4.1 Paleet - takarbeider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 

5.4.2 Paleet og fløybygningene - maler- og pussarbeider . . . . . . . . . . . 35 

5.5 Lagring av bygningselementer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 

5.6 Tekniske installasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 

6 Litteratur og referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 

Vedlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 

1. Plantegninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 

2. Interiøret: Oversikt over tidligere undersøkelser og tiltak, 

tilstandsbeskrivelse og forslag til tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 

1. etg.: Rom 100- 106, rom 108-110. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 

2. etg.: Rom 201-206; rom 208-209. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 

3. Forslag til møblering av tre rom i 2. etg (Kay Staaland) . . . . . . . . . . . . . . . . 63 

4. Restaurering av speilet i rom 206 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 

5. Oversikt over komplett dokumentasjon av rehabiliteringsprosjektet 

(hos Forsvarets bygningstjeneste) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 

6. Faktablad: 

• Grønnsåpeimpregnering av tregulv (NIKU). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 

• Overflatebehandling: Rengjøring av inventar og gjenstander 

(Riksantikvarens informasjonsblad 3.3). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 

• Vedlikehold av vinduer (Riksantikvarens informasjonsblad 3.8.1). . . . . . . . 75 

• Interiører: beskyttelse mot lys (Riksantikvarens informasjonsblad 3.10.1). 79 

• Malingfjerner STS 7 (HMS-Datablad) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 

• Kalkpuss - kalking (NIKU). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 

5

1 Innledning 

1.1 Tollbugata 10, 

Krigsskolen 

Rokokkopaleet i Tollbugata 10 ble bygget 

av stiftamtmand geheimråd Caspar 

Herman Storm rundt 1760. 1 Figur 

1 og tittelblad. Det Stormske Palé 

ligger på hjørnet av Tollbugata og 

Dronningens gate i bydelen Kvadraturen; 

som er betegnelsen på byen som 

ble grunnlagt av Christian IV i 1624. 

På tomten lå opprinnelige en annen 

gård, Kantslergaarden, bygget av 

kansler Jens Bjelke. Storm kjøpte gården 

og gjorde en omfattende ombygging 

slik at huset framsto som et av 

byens mest staselige paleer. 2 

Rokokkobygningen ble bygget med 

franske paleer som forbilde. Den er 

oppført i pusset teglsteinsmur og er i 

to etasjer. Mansardtaket med arker er 

teglsteinsdekket. Vestfasaden har et 

trekantet fremskutt midtparti (frontispise) 

med et rundt takvindu. En dobbeltløpet 

utsvunget steintrapp med 

smijernsstakitt er sentrert midt på 

vestfasaden og fører opp til inngangspartiet. 

Inngangsdøren er en tofløyet 

fyllingsdør med rokokkoornamenter 

og fører inn til hovedtrapperommet. 

Under taket løper en kraftig, profilert 

gesimslist. Mot øst til Dronningens 

gate har bygningen to smale sidefløyer 

i to etasjer med en liten have mellom 

fløyene. Figur 2. En akvarell fra 1824 

i Oslo Bymuseum viser at vestfasaden 

har vært dekorert med guirlandere 

over og under vinduene. 

Storm gikk konkurs i 1772, og zahlkasserer 

Jacob Juel kjøpte gården. 

Han ble senere tatt for underslag, og 

gården ble da solgt ved auksjon i 1785 

til grosserer Jess Anker. I taksten står 

det at første etasje hadde syv betrukne 

og ett panelt værelse, og andre 

etasje hadde åtte betrukne værelser. 3 

Jess Anker gikk også konkurs, og i 

1798 overtok broren kammerherre 

Bernt Anker gården. 4 I 1802 skjenket 

han bygningen til Krigsskolen som 

flyttet inn i 1803. 5 

Etter at skolen overtok bygningen, ble 

det gjort en del endringer. Rommene 

ble omgjort til undervisningsrom, 

bibliotek og leiligheter for generalma- 

6 

jor Diedrich Hegermann og et par lærere. 

6 Stallen ble tatt i bruk som eksers- 

og voltigersal (ridekunster). Kadettenes 

antall var mellom 50 og 100. 

Vinduene ble skiftet ut rundt 1860-80. 

Figur 3, side 8. De originale torams 

vinduene med 2x6 ruter i hver ramme 

ble skiftet ut med torams krysspostvinduer 

med tre glass i hver ramme. 

Nedre ramme er delt i to glass med en 

tynn sprosse. 

Den to-etasjers vinkelbygningen som 

er bygget inn mot sydsiden av hovedbygningen 

ble trolig også bygget i 

1760. Anleggets bygninger er nevnt i 

en auksjonsskjøte fra 1785. 7 Akvarellen 

fra 1824 viser hovedbygningen og 

en del av østfløyen av vinkelbygningen. 

Fløybygningen mot vest er 

yngre og ble bygget i 1875. Bygningene 

som tidligere sto på vestsiden av 

gårdsrommet ble revet i 1874. 

I 1898 ble hele anlegget solgt til en privatperson 

som ønsket å rive for å bygge 

nytt. Et bolig- og byggekrakk i 1899 forhindret 

heldigvis dette, og salget ble 

noen år senere omgjort. Fra 1899 var 

anlegget igjen i bruk som lokaler for 

Ingeniørvåpenets Underoffiserskole 

fram til 1930. Krigsskolen flyttet tilbake 

i 1932, bortsett fra årene mellom 1940 

og 45 da den tyske hirden benyttet anlegget 

som hovedkvarter. I 1944 ble paleet 

sterkt skadet av sprengladninger. 

Innvendige tak fikk sprekker, og store 

deler av ornamentene ble ødelagt i tillegg 

til at gesimslister ble deformert. En 

del av en vegg ble sprengt ut, flere vinduer 

og dører skadet og gulvet i et rom 

revet opp. 8 Fram til 1969 holdt skolen 

til i Tollbugata10 før den flytter til 

større lokaler på Linderud. Anlegget 

disponeres fremdeles av Krigsskolen. 

Paleet blir primært anvendt til seminarer, 

konferanser og mottagelser, mens 

sidebygningene disponeres til kontorer. 

Paleet ble fredet i 1923. Mye av det 

opprinnelige faste interiøret er bevart, 

men det meste av inventaret ble solgt 

da Jess Anker gikk konkurs. Krigsskolen 

overtok en bygning tom for møbler. 

Det eneste som ble igjen og som 

fremdeles er bevart, er de veggfaste 

speilene, to av disse med konsollbord. 9 

Møblene som i dag finnes i bygningen 

ble samlet og satt inn under rehabiliteringen 

i 1966-1972. De originale ovnene 

er alle borte, og de som i dag finnes 

er satt inn etter 1970. Malerisamlingen 

er gitt av Krigsskolens sjefer. I 

rom 204 er alle fire vegger dekorert 

med 1700-talls malte jaktscener. 

1.2 Rehabiliteringen; bakgrunn, 

mål og omfang 

Bakgrunn 

Rehabiliteringen av Tollbugata10 ble 

igangsatt på bakgrunn av et pålegg 

fra Oslo Brann og Redningsetat om å 

foreta en brannteknisk opprustning av 

paleet og sidebygningene. I tillegg var 

det behov for omfattende vedlikehold 

og teknisk oppgradering. Anlegget ble 

sist pusset opp i perioden 1966–1972, 

og en større rehabilitering og restaurering 

var nå nødvendig. Krigsskolens 

250-årsjubileum i år 2000 framskyndet 

denne prosessen. 

Mål 

• Foreta en brannteknisk opprustning 

av bygningsmassen. 

• Fornye og oppgradere de tekniske 

installasjoner. 

• Foreta en nødvendig istandsetting 

og rehabilitering av interiøret 1. og 

2. etg. i paleet. 

Omfang 

Rehabiliteringen har omfattet: 

• Brannteknisk opprustning av bygningsmassen. 

• Omfattende tekniske installeringer 

i bygningsmassen. 

• Paleets interiør: Undersøkelser av 

utvalgte rom, oppussing av samtlige 

rom i 1. og 2. etg. 

• Paleets eksteriør: Utbedring av råteskader 

i tak, beslagarbeider på 

tak og fasadeoppussing av fløybygningene. 

Prosjekteringen og den praktiske 

gjennomføringen ble utført i nært 

niku 115

niku 115 

Figur 1. Tollbugata 10, Krigsskolen. Hjørnet 

av Dronningens gate og Tollbugata. Akvarell 

av Anna Diriks, 1882. Oslo Bymuseum 

Figur 2. «Krigsskolens gaardsrum». Gouache 

av M. W. Eckhoff, 1824. Oslo Bymuseum. 

7

Figur 3. De originale vinduene er under 

utskiftning. Foto av paleets vestfasade. Foto 

O. T. Olsen, 1860-80. Pl. Oslo Bymuseum. 

samarbeid mellom byggherre, arkitektfirma 

og antikvariske myndigheter. 

Alt arbeidet ble tilpasset og underlagt 

antikvariske krav. 

1.3 Retningslinjer 

1.3.1 Branntekniske 

Bygningen hadde en mangelfull 

brannseksjonering, og de branntekniske 

løsningene måtte oppgraderes. 

Brannsikringen ble foretatt på grunnlag 

av Oslo Brann og Redningsetats 

retningslinjer og tilpasset den eksisterende 

bygningen. ”Forskrifter om 

Brannforebyggende Tiltak og Brannsyn” 

(FOBTOB) av 5. juli 1990 pålegger 

eierne av ”Særskilte Brannobjekt” 

(brannvernloven § 22) å dokumentere 

sikkerhet, ifølge § 2-1. 

Følgende brannsikringstiltak ble pålagt 

gjennomført: 

• Installering av sprinkleranlegg. 

• Skille hovedvolum og bitrapperom 

med brannskiller. 

• Forbedring av branncelleinndeling. 

• Forbedring av rømningsveiene med 

nød- og retningslys. 

• Installering av nytt tidligdetekterende 

brannvarslingsanlegg, nytt 

slokkeutstyr. 

1.3.2 Antikvariske 

Den fredete hovedbygningen anses 

som et av landets fremste rokokkopaleer, 

og de antikvariske myndigheter 

vurderer det til å ha stor kulturhistorisk 

og arkitektonisk verdi. Det var 

derfor påkrevet at antikvariske retningslinjer 

skulle ligge til grunn for 

alle inngrep som skulle gjøres, dette 

for å sikre at bygningens opprinnelige 

karakter ville bli betryggende ivaretatt. 

Det er lagt vekt på grundige forundersøkelser 

for å kartlegge paleet 

bygningsteknisk og fargehistorisk før 

rehabiliteringen. Alle tiltak ut over 

vanlig vedlikehold skal godkjennes av 

Riksantikvaren. 

8 

Følgende krav ble lagt til grunn: 

• Alle materialer som skulle benyttes 

i bygningskonstruksjoner og til 

overflatebehandlingen skulle tilsvare 

de originale materialene, og 

arbeidet skulle utføres med originale 

teknikker. 

• Alle farger og materialer skulle baseres 

på resultatene av fargeog 

bygningsundersøkelser. Det skulle 

benyttes kvistfritt treverk til reparasjoner 

i trekonstruksjoner, gips 

til stukkarbeid, kalkmørtel til innevegger, 

linoljekitt i sårskader i treverket, 

limfarge og linoljemaling til 

innvendig overflatebehandling, 

kalkmørtel og kalkmaling til utvendige 

murvegger. 

• Tekniske installasjoner skulle i 

størst mulig grad legges skjult slik 

at de nødvendige sikringstiltakene 

og moderne tekniske installasjoner 

ikke skulle komme i konflikt med 

vernehensynet. 

• Det videre vedlikeholdsarbeidet 

skal utføres etter fastsatte retningslinjer. 

Bygningen er i jevnlig 

bruk og vil derfor bli utsatt for slitasje. 

• Bygningsdeler, lister, veggtrekk og 

beslag som er skiftet ut skal tas 

vare på som dokumentasjon og for 

eventuelt senere bruk. 

1.4 Dokumentasjon 

I det følgende gjengis en forenklet oversikt 

over dokumentasjon som finnes 

over rehabiliteringstiltakene. Materialet 

er i sin helhet samlet hos byggherre 

(Forsvarets Bygningstjeneste), når 

unntas fotodokumentasjonen av rehabiliteringen 

av eksteriøret og interiøret 

som finnes i Riksantikvarens antikvariske 

arkiv (RAA), samt materialprøver 

av malinglagene i de undersøkte rommene 

som befinner seg hos NIKU. Se 

ellers vedlegg 5 for en spesifisert oversikt 

over dokumentasjon. 

Rapporter 

• Forundersøkelser. 

• Eldre fargeundersøkelser i RAA. 

• Rådgivning. 

• Tilbudsmaterialer fra utøvende entreprenører. 

• FDV-rapporter. 

Tegninger 

niku 115 

• Grunnplantegninger. 

• Romplantegninger. 

• Kalkeringstegninger av original fugeopptegning 

på sydfasadens vegg. 

• Tekniske tegninger.

niku 115 

Foto 

• Fotodokumentasjon av rehabiliteringen. 

Interiøret i dias småformat. 

Eksteriøret i dias småformat og i 

svart-hvitt. 

• Maler- og tapetseringsarbeider. Digitale 

bilder. 

2 Undersøkelser 

Nedenfor følger en forkortet versjon av 

tidligere undersøkelser og tiltak; tilstandsbeskrivelse 

før oppussing; fargeundersøkelsen 

med undersøkelsesmetoder 

samt forslag til tiltak. Detaljerte 

beskrivelser finnes i vedlegg 2, 3 

og 4. 

2.1 Interiør 

Plantegninger gjengitt i vedlegg 1. 

De innvendige veggene er i pusset bindingsverk. 

To innvendige trapper med 

rette løp, en hovedtrapp og en bitrapp, 

fører opp gjennom etasjene. Rommene 

i 1. og 2. etg. er organisert likt med ni 

rom i begge etasjer. Fra hovedtrapperommet 

i begge etasjene er det inngang 

til tre rom; en stor sal mot øst, 

en kvadratisk gang mot syd og et avlangt 

rom inn til fløyen mot nord. Det 

avlange rommet fyller hele fløyens 

lengde og bredde. Kjelleren er avdelt i 

10 rom, åtte er hvelvet og to er bjelkekjellere. 

I loftsetasjen er det 14 rom, 

hvor flere er forholdsvis små. 

De fem største rommene i 1. og 2. etg. 

har stukktak med rokokkodekor. Takene 

i de resterende rommene er 

glatte eller har en enkel stukklist 

langs veggene. Takene avrundes mot 

veggene ned til en bred profilert gesimslist 

i stukk. 

De innvendige dørene i 1. og 2. etg. er 

tofløyete trefyllingsdører. Dørene i 

rommene mot vest og øst ligger ”en filade” 

mot hverandre. Geriktene er 

brede og kraftig profilerte. Alle rom 

har brystningspanel i høyde med vinduene, 

og flere av rommene har smale 

fyllingspartier på hver side av hjørnene 

i rommets hele høyde. Over fyl- 

• Rehabilitering av vinduer. Digitale 

bilder. 

• Utbedring av råteskadede trekonstruksjoner 

i tak. Digitale bilder. 

lingsfeltene er veggene enten trukket 

med tapet, malt strie eller er kalkpusset. 

Et rom har malte veggtrekk med 

jaktscener som motiv. 

Vinduene er torams med krysspost 

med tre ruter i hver ramme. Geriktene 

er brede og kraftig profilerte. 

Veggfast inventar som speil og kasettbord 

hører til det originale inventaret. 

De opprinnelige jernovnene i rommene 

var alle borte, men ”nye” og tidsriktige 

til bygget ble fremskaffet 

under rehabiliteringen i 1966-72. 

Stilistisk er interiøret holdt i rokokkostil. 

Det er likevel ikke helt frigjort 

fra regencestilen med hensyn til det 

faste interiøret, med veggene oppdelt i 

felter over en brystning bestående av 

fyllinger med profiler på rammeverket 

som gir relieffvirkning. Koloritten er 

også regence. Stukktakene er derimot 

ren rokokko. 

2.1.1 Tidligere undersøkelser 

og tiltak 

Se også vedlegg 2. 

Fargeundersøkelse 1946-1949 

Finn Krafft beskriver den tidligste fargeholdningen 

som har vært holdt i 

grått og hvitt, og sandsteinsgrå trappebrystning. 

Ingen fargestaffering, 

med unntak av rom 205 med listverk i 

polergull. I første etg: (101): grått og 

hvitt, stuen mot haven (102 eller trolig 

103) grått og opal. I annen etg: (201): 

Matt blått til grått treverk. Hjørnekarnappet 

(202) svakt gult til perletonet 

treverk. Trolig silketapeter eller 

dekorerte veggtrekk. Blå sal i annen 

etg var sannsynligvis opprinnelig blå 

(trolig rom 201). I Ankers tid får den 

Annet 

• Fargeundersøkelsesskjema. 

• Materialprøver av malinglagene i 

de undersøkte rommene. 

en dypere og mer uren blåfarge, hvitt 

rundt blindrammene kantet med rødbrunt 

mot den blåmalte lerret. Hjørneværelset 

i annen etg. var opprinnelig 

malt hvitgul på puss og listverk i 

stukk. I Ankers tid ble det forandret 

til grålilla og senere til rosa. Korridoren 

blir i Ankers tid eplegrønn. Trappegangen 

var opprinnelig gråhvit med 

sandsteinsfarge på brystning. 

Fargeundersøkelser 1966-72 

Odd Helland og Ove Quale foreslo at 

rommene fargemessig skulle tilbakeføres 

til den første malte perioden. Det 

fremkommer ikke hvilke råd som ble 

gitt håndverkerne vedrørende de materialer 

og metoder som skulle anvendes 

under overflatebehandlingen. I en 

rapport fra 1966 ble det imidlertid gitt 

råd om at gamle malinglag må fjernes 

ned til bunnmaterialet for å unngå for 

mange fargelag på overflatene. 

Fargeundersøkelse av rom 202, 1993 

Undersøkelsen ble utført av Tine 

Frøysaker ved RA, og rapporten inneholder 

en grundig beskrivelse av material- 

og metodevalg. Imidlertid ble 

ikke alle rådene fulgt, og resultatet 

ble ikke tilfredsstillende, noe som 

medførte at flatene måtte slipes ned 

og alt males på nytt som del av denne 

rehabiliteringen. 

1996-1997 

De nevnte undersøkelsene foreligger i 

rapportform og er delvis med fotodokumentasjon. 

Utdrag av rapportene 

ble samlet og utgitt i NIKU oppdragsmelding 

nr. 45 fra 1997; Bygninger - 

samlerapport 1994-1996. Det ble i til- 

9

legg laget er perm med kopier av de 

aktuelle rapportene. Permen ble oversendt 

Per Christian Bogstad ved 

Krigsskolen. Arbeidet ble utført av 

Randi Gjertsen, malerikonservator 

ved NIKU. 

2.1.2 Tilstand før oppussing 

En generell beskrivelse av tilstanden 

følger nedenfor. NIKUs tilstandsrapport 

over de enkelte rom før oppussingen 

følger som del av vedlegg 2. 

Overflatebehandlingen ble ikke utført 

på en håndverksmessig tilfredsstillende 

måte under rehabiliteringen i 

1966-72. Alle treoverflater ble da helsparklet, 

og mur- og stukkflatene ble 

også omfattende sparklet. Overflatene 

var til dels svært ujevne fordi sparklingen 

ikke hadde blitt godt nok utført 

med utdragninger og sliping før oppmaling. 

Tykke sparkellag tettet fine 

profiler langs listverk. Overflatene var 

heller ikke grundig nok støvrenset før 

oppmaling, slik at støv og fiber ble 

trukket inn i malingen ved påføringen. 

Det ble benyttet alkydoljemaling 

som bygger et tykt lag. Det var 

delvis benyttet malerulle, noe som har 

gitt overflatene en nuppete tekstur. 

Høy romtemperatur har ført til uttørking 

og blant annet resultert i en del 

sprekkdannelser i treverket. Sprekkene 

er dannet langs hjørneforbindelsene 

og i limfugene på fyllingene. 

Det er også en god del sprekkdannelser 

og noe utfall av puss og malinglag 

i takene, på gesimslister og brannmurer. 

Sprekkdannelsene er forårsaket 

av klimaforholdene i bygningen. 

På sommerstid kan temperaturen bli 

høy på grunn av sollyset som varmer 

opp rommene og gjør luften er tørr, 

noe som gjør at treverket tørker og 

krymper. Når treet krymper, oppstår 

sprekker i fuger, skjøter og hjørneforbindelser. 

Det tykke og rigide sparkellaget 

på flatene er ikke fleksibelt nok 

til å følge treverkets bevegelser og 

mister vedheft til underlaget over tid. 

Problemet er størst langs tekniske 

sammenføyninger som skjøter og fuger 

hvor det har oppstått opp- og avskallinger 

i bemalingen. Overflatene i 

rommene i 2. etg. er i en noe bedre 

stand enn i rommene i 1. etg., og den 

maletekniske utførelsen her ser ut til 

å være av bedre kvalitet. 

10 

2.1.3 Fargeundersøkelser 

med forslag til tiltak 

Interiørets nåværende fargesetting er 

fra rehabiliteringen i perioden 1966 til 

1972. Denne bygger på fargeundersøkelser 

som ble utført av konservatorer 

ved daværende Riksantikvarens restaureringsatelier. 

Under dagens rehabilitering 

ble de samme fargene benyttet 

i flere av rommene. På 1970-tallet 

var det ennå ikke utarbeidet et fargekodesystem 

for å beskrive fargeblandinger. 

Malingen ble derfor blandet på 

stedet på grunnlag av avdekkingsprøver 

(fargetrapper). Resultatet ble at 

den lyse grå som er en gjennomgående 

farge i rommene varierte noe i valør 

fra rom til rom. Til den foregående 

oppmaling ble det valgt en felles lys 

grå farge til rommene. 

Det var imidlertid behov for supplerende 

undersøkelser i flere av rommene. 

NIKU fikk oppdraget med fargeundersøkelsene, 

som omfattet rommene 100, 

104/106, 108, 109 og 110 i 1. etg. og 206, 

208 og 209 i 2. etg. For rom 206 ble det 

utført en mere omfattende antikvarisk 

undersøkelse da det er blitt gjort en del 

endringer av interiøret. I rom 100, 104 

og 106 ble kun enkelte elementer undersøkt, 

dette grunnet valg tatt underveis i 

rehabiliteringsprosessen. 

Nedenfor presenteres resultatene av 

fargeundersøkelsene. Hvert rom blir 

presentert for seg med forslag til fargesetting 

og valg av malematerialer 

basert på resultatene av fargeundersøkelsen. 

For hvert rom foreslås en fargemessig 

tilbakeføring til en bestemt 

periode i bygningens dekorasjonshistorie. 

Fargene fra den valgte perioden er 

så oppsummert som tabeller i teksten 

med beskrivelse med NCS-koder. Alle 

de resterende fargene og tapetlagene 

som ble funnet behandles ikke grundig, 

men blir kort omtalt i teksten. 

En samlet informasjon om interiørets 

fargehistorikk er ført inn på NIKUs 

skjema for fargeundersøkelser. Dokumentasjonen 

finnes hos FBT og RA. 

Undersøkelsesmetode og dokumentasjon 

I en fargeundersøkelsene avdekkes 

alle maling- og tapetlag ned til det bærende 

underlaget, såkalte fargetrapper, 

samt ved stikkprøver med skal- 

pell. Der det har vært ansett som nødvendig 

er det blitt tatt ut fargesnitt av 

malinglagene for videre undersøkelser 

i forskningsmikroskop. Alle bygningselementene 

i de enkelte rommene er 

undersøkt med unntak av rom 100 og 

104/106 hvor undersøkelsene ble konsentrert 

om veggene og brystningen. 

Alle fargene er kodet etter NCS-S fargekodesystemet 

(Natural Colour System, 

et system for fargebeskrivelse). 

Fargetrappene er dokumentert 

gjennom spesielt utarbeidete skjemaer 

som er utarbeidet for lagbeskrivelser. 

Undersøkelsene er foretatt ved bruk 

av skalpell og organiske løsemidler. 

Det er imidlertid vanskelig å finne en 

farge i NCS-S systemet som helt ut 

samsvarer med den fremkalte fargen. 

Fargekodene må derfor sees på som indikasjoner 

og må betraktes som veiledende. 

Der originalfargene og fargesystemet 

avviker mye er flere fargekoder 

satt opp. Det gjøres også oppmerksom 

på at flere faktorer kan innvirke på 

tolkningen som får betydning for resultatet, 

som lysforholdene under arbeidet 

og undersøkerens subjektive vurdering 

av fargene. I tillegg vil de originale fargene 

ha endret seg noe over tid, blant 

annet ved bleking, mørkning av bindemidlet, 

påvirkning av overliggende oljefargelag, 

slitasje og skitt. 

Romnummereringen forholder seg til 

nummereringer benyttet på plantegninger 

fra 4B Arkitekter. 

De enkelte rom 

niku 115 

Som nevnt i det foregående inneholder 

vedlegg 2 en samlet oversikt i tabellform 

over tidligere undersøkelser og 

tiltak samt tilstandsbeskrivelser og 

anbefalinger for tiltak i herværende 

rehabiliteringsprosjekt. I det følgende 

begrenser vi oss til en enkel beskrivelse 

av rommet, før resultatene av 

undersøkelsene presenteres med forslag 

til valg av farger og materialer. 

Forslagene er også presentert skjematisk, 

med farger, malematerialer og 

fargekoder for lesbarhetens skyld. 

Alle de originale interiørene har gjennomgått 

større eller mindre endringer, 

og for noen roms del har endringene 

delvis endret rommets opprinnelige 

karakter. Endringene beskrives nær

niku 115 

mere i teksten nedenfor. Den opprinnelige 

romplanen fra 1760 og det 

meste av de originale interiørelementene 

er imidlertid bevart. Dette gjelder 

blant annet yttervinduenes karmer, 

midtpost og rokokkohengsler, trefyllingsdørene 

med rokokkohengsler og 

brede gerikter med senbarokk profil, 

samt takene med rokokkodetaljer i 

stukk. Ut- og innvendige vindusgrinder 

ble skiftet rundt1860-80. 

Rom 100. Hovedtrapperom 

Trapperommet går over tre etasjer. 

I løpet av rehabiliteringsarbeidet ble 

det besluttet å fjerne maling- og sparkellagene 

på veggene ned til kalkpussunderlaget, 

da fargen og overflatestrukturen 

på dagens vegger ikke 

samsvarer med den originale flaten. 

Veggene ble i den forbindelse fargeundersøkt 

for å finne den opprinnelige 

overflatebehandling. Tabell 1. 

Resultatet av undersøkelsen 

med forslag til behandling 

Vegg. Veggene kalkpusses og males 

med limfarge. Alt treverk, som vinduer, 

dører, brystning og listverk males 

lys gråbeige som i rommene ellers. 

Rom 104 og 106. Garderobe og toaletter 

Rom 104 og 106 var opprinnelig ett 

stort kvadratisk rom. Rommet ble senere 

delt av i to like store rom med en 

lettvegg. På 1970-tallet ble det bygget 

garderobe med toaletter langs rommenes 

sydvegger. De resterende veggene 

ble dekket med fiberplater og 

trukket med malt strie over brystningsfeltet. 

Garderoben ble nå revet for å bygges 

om til moderne standard. Etter at alle 

platene og lettveggene som utgjorde 

garderoben var tatt ned, kom de originale 

veggene bak til syne. Det var dermed 

mulig å foreta fargeundersøkelser 

på veggen og brystning. 

Resultatet av undersøkelsen med 

forslag til behandling 

Rom 104: Første fargelag på veggtrekket 

er lys beige, og brystningen og fotlisten 

er malt med lys gråbeige, litt 

mørkere enn veggfargen. Rom 106: 

Veggtrekket er malt med lys rødbrun 

linoljemaling. Fotlisten er lys gråbeige 

som i rom 104. 

Ombyggingen gjør at rommene er 

svært forandret i forhold til det opprinnelige 

utseende, og det kan derfor 

forsvares at det benyttes estetisk 

skjønn i forhold til valg av farger ved 

ny oppmaling. NIKU foreslår at rommene 

males ensartet, og at veggfargen 

funnet som bunnfarge på veggtrekket 

i rom 106 benyttes. Tabell 2. 

Rom 108 og 109 

Tabell 1 Rom 100 Originale farger og malematerialer 

Rom 108 er nærmest kvadratisk med 

en tofløyet fyllingsdør til rom 105 og 

en ut til trapperom B. Rommet har ett 

vindu mot syd. I nordvestre hjørne 

står en nyere bardisk. Det er åpent 

inn mot rom 109, et avlangt rom med 

to vinduer mot nord og ett mot øst. En 

tofløyet fyllingsdør fører inn til rom 

110. 

Bygningselement Farge og bindemiddel NCS-kode 

Vegg Lys gul limfarge 1010-Y20R 

Tabell 2 Rom 104 og 106. Originale farger og malematerialer 


Vegg Lys rødbrun linoljemaling S 2020-Y50R/3030-Y50R 

Fotlist Lys gråbeige Ikke kodet 

Rommene utgjør sammen ett stort og 

avlangt rom. Et skille mellom rommene 

er markert av en bred bue på 

tvers av taket og en vertikal smal 

murkant ned langs sydveggen. Da 

rommene ble undersøkt i 1976, var de 

delt i to adskilte rom med en skillevegg 

i pusset mur og med en tofløyet 

fyllingsdør mellom. Murpussen på 

veggen ble undersøkt, og etter nedhakking 

av denne, kom det fram en 

bred bue langs taket som viste at det 

opprinnelig hadde vært åpent mellom 

rommene. Den sekundære veggen ble 

derfor fjernet. 

Interiøret i rom 108 og 109 er identisk 

med malte pussede vegger, brystningspanel 

med stående bord med avrundet 

profil langs sidene, og en profilert brystningslist 

som i tillegg er krabbet rundt 

de flate og uprofilerte vindusgeriktene. 

Vindusgeriktene og brystningen er bare 

benyttet i disse rommene, men den 

samme paneltypen var tidligere benyttet 

til brystning i rom 110. 

Under en tidligere oppussing ble det 

originale brystningspanelet og vindusgeriktene 

skiftet ut til dagens. Et lite 

veggfelt under vinduet i rom 108 er 

dekket av en brystning med ramtre og 

fyllinger som ellers i bygningen, og 

dette feltet er sannsynligvis en rest av 

den opprinnelige brystningen. Det er 

nærliggende å tenke seg at de to rommene 

gjennomgikk en større oppussing 

etter brannen i nabogården i1862 

da rom 110 ble brannskadet (se under 

beskrivelsen av rom 110). Muligens 

ble de tilstøtende rom til rom 110, 108, 

109, 208 og 209, også skadet. Panelet 

og vindusgeriktene har imidlertid en 

utforming som stilistisk passer bedre 

til senere på 1800-tallet enn tidspunktet 

for brannen. 

Fargeundersøkelsen viser at veggene 

og panelet i rom 108 og 109 har omtrent 

samme antall fargelag, og elementene 

har i flere faser vært malt i 

samme farge. Grunnen til veggene 

ikke har flere fargelag enn det yngre 

panelet, kan muligens være at rommene 

fikk en fullstendig oppussing på 

denne tiden, med ompussing av veggene 

og nytt brystningspanel. 

11


forslag til behandling 

Med unntak av vinduene og dørene 

vet man ikke med sikkerhet hvordan 

rommenes opprinnelige interiør og 

dets fargesetting har vært. Det bør 

derfor tas utgangspunkt i det interiøret 

som rommene har i dag og tilbakeføre 

dagens interiør fargemessig til 

den tidligste malte periode. Fargene 

beskrives nedenfor. Tabell 3. 

Tak og gesims var malt med hvit 

limfarge. Taket og gesimslisten har i 

alle perioder vært hvitmalte, men det 

har vært benyttet ulike malingtyper. 

På gesimsen må løst gods langs setningssprekken 

hakkes vekk, og skaden 

bygges opp med ny puss i til nivå 

med flaten rundt. Overflatene vaskes 

med salmiakkvann og males. Dagens 

lateksoverflate mattes ned og beholdes 

som et underlag for et nytt hvitt limfargeoppstryk. 

Ved en framtidig oppmaling vaskes 

dagens limfargelag ned før nytt lag 

påføres. Man unngår dermed at det 

bygges opp tykke malinglag. 

Vegg. Det første overflatelaget på 

kalkpussen er trolig en emulsjonsmaling. 

Fargen er lys gulaktig rosa, og laget 

er tykt og overflaten har tydelige 

penselstrøk. Fargen i begge rom ser ut 

til å være den samme. Veggfargene 

har i en tidligere rapport blitt beskrevet 

som ulike, med rosa i rom 108 og 

gråbeige i rom 109 (Odd Helland 

1976). Fargeprøver fra dagens undersøkelse 

er betraktet i mikroskop og viser 

at det er benyttet den samme fargen 

på veggene i begge rom. På murflaten 

ligger et lys gråbeige seislag 

som grunningsstrøk. Laget ligger 

ujevnt på i varierende tykkelse og kan 

ha blitt tolket som det første fargelaget. 

Veggene har senere blitt malt grå, 

grønne, beige, gule og oker i forholdsvis 

lyse nyanser. 

Løs puss langs sprekkene hakkes 

vekk, skadene renses og kalkmørtel 

fylles i skadene i nivå med veggen 

rundt. Pussoverflatene vaskes med 

salmiakkvann og males. Det anbefales 

her å benytte en limfarge som legges 

på fyldig og strykes vertikalt med 

bred pensel for å gjenskape den opp- 

12 

rinnelige matte glansen og overflateteksturen. 

Brystning. Fargen på brystningen 

har gjennom tiden variert mellom lys 

grå, grønn, beige, gul og oker i forholdsvis 

lyse nyanser. Vegg og panel 

har i mange perioder vært malt i 

samme farge. Avdekkingsprøven er 

gulhvit, trolig en gulnet hvit linoljefarge. 

Løs maling fjernes, og sparkel slipes 

jevn. Overflaten vaskes med salmiakkvann 

og males med hvit linoljemaling. 

Vindu. Vindusrammene og smygene 

som hører til 1760-interiøret har i 

bunnen den lys gråbeige farge som er 

funnet i de øvrige rom. Geriktene, som 

er fra oppussingen sent på 1800-tallet, 

var hvitmalt i første periode. Innevinduene 

og smygene var også malt hvite. 

Vinduene har ellers hatt fargene lys 

grå og beige i litt varierende nyanser 

med noen innslag av oker. 

Yttervinduene males i lys gråbeige 

som i bygningen ellers. 

Dør. Dørene er originale fra 1760, og 

det første fargelaget er den samme lys 

gråbeige som er benyttet i de øvrige 

rom. Fargene på dørene og geriktene ble 

senere malt i fargene beige, lys brun, 

grønn og grå i varierende nyanser. Da 

det er anbefalt at interiørene tilbakeføres 

til fargene i en yngre periode, må 

også de eldre dørene og dørgeriktene 

males i fargen fra samme periode. 

Løs maling fjernes og sparkel slipes 


og males med hvit linoljemaling. 

niku 115 

Gulv. Gulvlisten følger panelets farger 

og males hvit som treverket ellers. 

Linoleum og plater fjernes, og det 

underliggende originalgulvet under 

slipes og grønnsåpebehandles. 

Rom 110, 1. etg. Festsal, ”Ordresalen” 

Festsalen går over to etasjer og ligger 

i en sidebygning til hovedbygningen. 

Opprinnelig var sidebygningen bygget 

som stall. Den fikk senere funksjon 

som gymnastikk- og ordresal. I dag er 

salen benyttet til festsal. Rommet har 

høye sprossevinduene i metall på østog 

vestvegg. Gulvet ligger i et lavere 

plan enn hovedbygningen, og en dobbelløpet 

firetrinns trapp fører opp til 

et lite repos, og derfra går en tofløyet 

fyllingsdør inn til rom 109. Smyget er 

bredt og har fyllingsfelt på sidene og i 

overkant. Over trappen er det et utbygg 

i hele rommets bredde med inngang 

fra rom 209. 

Stallen ble bygget i 1760 samtidig 

med hovedbygningen. I 1859 ble bygningen 

skadet av en brann som oppsto 

i nabobygningen i Dronningens gate 

13, den gang Hotel du Nord. I 1862 ble 

rommet som allerede da fungerte som 

ordresal pusset opp etter brannen. 10 I 

1966 ble salen omgjort til festsal. 

Riksantikvaren la da fram et forslag 

til fargesetting av festsalen. Forslaget 

ble utarbeidet uten å binde seg til de 

opprinnelige fargene med begrunnelse 

av salens funksjonsendring. De opprinnelige 

fargene beskrives i rapporten 

som: Hvit himling og vinduer, gråblå 

vegger og grålig okergul brystning 

og dører. Hvilke farger som ble brukt i 

1966 er ikke beskrevet i noen rapport, 

men det henvises til oppstryk av fargeprøver 

som skal være arkivert, men 

som nå ikke er å finne. 

Tabell 3 Rom 108 og 109. Farger, fargekode og anbefalt malematerialer 


Tak og gesims Hvit limfarge 0500-N 

Vegg Lys gulorange limfarge 1020-Y30R 

Panel med list Hvit linoljemaling 0500-N 

Innvendig vindu, smyg og gerikt Hvit linoljemaling 0500-N 

Yttervindu Lys gråbeige linoljemaling 2005-Y20R 

Dør Hvit linoljemaling 0500-N 

Gulvlist Hvit linoljemaling 0500-N

niku 115 

En tidligere brystning med stående 

bord tilsvarende rom 108 og 109 ble 

fjernet i forbindelse med en ny oppussing 

i 1989 og erstattet med dagens 

brystning. Dette ble akseptert av 

Riksantikvaren som imidlertid ønsket 

å gi råd om fargevalg. Forslaget tok 

utgangspunkt i at rommet ble pusset 

opp på slutten av 1800-tallet og tidstypiske 

farger ble foreslått: Varm lys grå 

i taket, lys gule vegger og grønt brystningspanel. 

11 Arkitekt Koppang som 

sto for oppussingen ønsket derimot en 

friskere fargesetting med den samme 

rødfarge som var anvendt i bygningen 

Det Militære samfunn, noe som ble 

aksepterte mot at fargen ble lagt litt 

dypere og at listene skulle males i 

gullfarge. Tak og vegger fikk lys og 

mellomgrå farger. Det følger ingen 

referanser til koder i rapporten. 

Dagens bjelketak og det tidligere 

brystningspanelet av samme type som 

finnes i rommene 108 og 109 kan være 

fra oppussingen etter brannen i 1862. 

Stilistisk vurdert er bygningsdelene 

trolig fra 1880-90 tallet. Dagens brystningspanel 

er fra 1989. Dørene er skiftet 

ut i forbindelse med oppussingen i 

1989. Døren inn til 109 er en kopi av 

dørene i hovedbygningen. 

Forslag til behandling, råd om valg 

av farger og malematerialer 

Tabell 4 

Tak. Fargene i lys grå i to valører med 

gullmalte stafferinger malt i 1989 ønskes 

beholdt av Riksantikvaren og vil 

blir malt opp i dagens farger. Det bør 

gjøres en enkel fargeundersøkelse av 

tak og bjelker for å dokumentere tidligere 

fargelag. 

Overflaten vaskes med salmiakkvann. 

Taket males med linoljemaling. 

Vegg. Fargeundersøkelsene viser at 

veggene har vært lys varm beige i 

siste del av 1800-tallet. Som første lag 

på den kalkpussete veggen ligger et 

kalkhvittingslag fra perioden rommet 

var benyttet til stall. Veggene har deretter 

stort sett vært holdt i lyse farger, 

i grå, beige, og lys oker valører, men 

har også hatt en mørk periode med 

brungrønn. De første lagene er kalkmalte 

før man går over til å male veggene 

med linoljemaling. Fargen som 

er valgt fungerer med dagens takfarge 

fra 1989. 

Løse partier langs sprekker hakkes 

vekk og kalkmørtel fylles i skadene til 

nivå med veggflaten rundt. Overflaten 

vaskes med salmiakkvann. Veggen 

males med lys varm beige limfarge. 

Brystning. Brystningslisten er original 

mens selve brystningen er ny. Fargen 

på brystningslisten var opprinnelig 

mørk grågrønn, malt med linoljemaling. 

Fargene på brystningslisten 

har ellers vært holdt i lyse valører av 

grågrønn, brun og grå. 

Overflaten vaskes med salmiakkvann 

og males med lys brunbeige linoljemaling. 

Gull-stafferingen beholdes. Panelet 

er nytt og trenger lite bearbeiding 

før maling. 

Vindu. Trolig har vindussålene i stein 

under de høye sprossevinduene i metall 

opprinnelig stått umalte. Vinduene 

var opprinnelig malt i en lys grå 

farge. 



og males med lys beige linoljemaling. 

Yttervinduene males lys 

gråbeige som vinduene i bygningen 

ellers. 

Dør. Dørene er nye og har kun dagens 

fargelag. 



og males med lys brunbeige 

linoljemaling. Gullstafferingen beholdes. 

Gulv. Nyere list males i brystningsfargen. 

Gulvet behandles ikke. 

Rom 206, 2 etg. 

Rommet er kvadratisk og har en beliggenhet 

i sydvestre hjørne av bygningen. 

I rommets nordøstre hjørne 

går et pipeløp. Rommet har to vinduer 

som vender mot vest, og mellom vinduene 

henger et stort speil som dekker 

hele veggflaten mellom vinduene. 

Speilet, som består av et speilglass 

som er felt ned i en treplate, har trolig 

hengt i rommet siden 1760, men 

undersøkelsene tyder på at det har 

hatt forskjellige plasseringer i rommet. 

Tre tofløyete fyllingsdører på de 

øvrige veggene fører til tilstøtende 

rom. 

Interiøret har gjennomgått en del endringer 

siden 1760. Det ble foretatt fargeundersøkelser 

i rommet under rehabiliteringen 

på 1970-tallet, men det 

var behov for ytterligere undersøkelser 

for å beskrive dets tidligere utseende. 

Taket har beholdt sitt originale utseende. 

Veggene har gjennomgått flere endringer. 

Den største forandringen ble 

gjort forholdsvis tidlig i bygningshistorien. 

Da ble det originale lerretstrekket 

som dekket bindingsverksveggene 

skåret ned, og veggene ble påsatt rupanel. 

Panelveggen ble så lerretstrukket 

og tapetsert. Rommets originale 

veggtrekk finnes bare intakt på veggfeltet 

mellom vinduene, og i tillegg 

henger det en smal rest bak den sørligste 

vindusgerikten. Grunnen til at 

feltet mellom vinduene ble beholdt 

kan være at det store speilet hang der. 

Tabell 4 Rom 110. Farger, fargekode og anbefalte malematerialer 


Tak og gesims Lys grå og gull i alkydolje Ikke undersøkt 

Vegg Lys varm beige linoljemaling 1005-Y50R 

Brystning Lys brunbeige linoljemaling 3010-Y50R/4010-Y50R 

Innvendig vindu, 

smyg og gerikt Lys beige linoljemaling 1002-Y/1005-Y20R 


Dør Lys brunbeige med gull 3010-Y50R/4010-Y50R 

Gulvlist Lys brunbeige linoljemaling 3010-Y50R/4010-Y50R 

13

Den neste store endringen av veggene 

skjedde under rehabiliteringen på 

1970-tallet hvor stort sett alt av eldre 

veggtrekk ble fjernet og erstattet med 

nytt. En rest av tidligere tapet- og fargelag 

er bevart på nordveggen, på et 

smalt veggfelt mellom østlige dørgerikt 

og brannmuren. 

• Det originale veggtrekket med dets 

fargeog tapetlag 

De pussete bindingsverksveggene var 

opprinnelig trukket med malt jutestrie. 

Nivåforskjellen mellom veggflatene 

og til de ytterste flatene på gerikter 

og brystning var da 5 cm. 

Lag 1: Det originale veggtrekket har 

en lys beige farge i bunnen. Det er 

sannsynligvis benyttet linoljemaling. 

En avdekkingsprøve på vestveggen 

mellom vinduene viser at laget har 

vært dekorert med en frihåndsdekor i 

olje. Dekoren var svært vanskelig å 

avdekke, og prøven angir ikke motivet 

godt nok ut over at det trolig er en 

form for rankedekor med en tynn 

mørk blå konturstrek utfylt med lys 

gråblå og grønnblå. Det er umulig å 

fastslå om alle veggene i rommet har 

vært omfattende dekorert på grunnlag 

av den lille avdekkingsprøven. Den 

hvitbeige fargen gjenfinnes også som 

første lag på treverket på speilet som i 

dag henger mellom vinduene, og speilet 

kan derfor med all sannsynlighet 

knyttes til rommets tidligste periode. 

Imidlertid har speilet trolig hatt en 

annen plassering i rommet enn det 

har i dag på grunn av frihåndsdekoren 

som er funnet på veggtrekket 

mellom vinduene. 

Lag 2: Ensfarget olivengrønn, sannsynligvis 

linoljemaling, trolig uten dekor. 

Tilsvarende farge er benyttet på 

treplaten rundt speilet, noe som forteller 

at speilet heller ikke nå har hengt 

mellom vinduene, men har hatt en annen 

om veggplassering. 

Lag 3: Skarp grønnblå, sannsynligvis 

linoljemaling. Langs de vertikale vindusgeriktene 

inn mot veggfeltet er det 

avdekket et negativt fargespor i den 

grønnblå malingen. Det er blitt skapt 

en negativ form hvor fargen mangler, 

og hvor det olivengrønne laget under 

ligger synlig. På denne formen finnes 

også noen skruehull, og det er nærliggende 

å tolke formen til å være omris- 

14 

set etter et rokokko gardinbeslag som 

var montert på den olivengrønne veggen. 

Når veggen senere males i den 

blågrønne fargen, tar de ikke beslaget 

av, men man maler rundt. Hvis det 

medfører riktighet at det har vært 

montert gardinbeslag på veggfeltet, 

kan ikke speilet ha hengt på vestveggen 

mellom vinduene (formen er avtegnet, 

befinner seg hos FBT). Tilsvarende 

farge gjenfinnes på platen rundt 

speilet. 

• Nytt panel og veggtrekk med tapeter 

og fargelag 

Alle veggene, med unntak av feltet 

mellom vinduene, ble deretter utforet 

med et 3 cm kraftig rupanel, og flatenes 

opprinnelige relieffkarakter ble 

nå redusert betraktelig. Det originale 

veggtrekket ble imidlertid først skåret 

ned langs lister og brystning før panelet 

ble satt opp, og bare smale rester 

av trekket er funnet liggende igjen 

bak gerikter. Speilet har nå sannsynligvis 

fått plasseringen mellom vinduene 

siden veggtrekket her ble spart. 

Lag 4: De panelte veggene ble trukket 

med jutelerret og tapetsert. Både vegger 

og treplaten på speilet ble dekket 

med et tapet med et velourisert rankemotiv 

med stjerneformete blomster i 

burgunder på en lys beige bunn med 

burgunderrøde tynne striper. Ifølge 

forsker Jon Brænne ved NIKU kan tapetet 

dateres til rundt 1850 +/- 5 år. 

Dateringen er gjort både på stilhistorisk 

og teknisk grunnlag. De tekniske 

kriteriene er: 

• Tapetet er trykket på uendelig papir 

som teknisk kunne utføres etter 

1835. 

• Det er ikke benyttet klutepapir, 

men cellulosepapir. 

• Det er grunnet for hånd. 

• Det er ”maskin”trykket i limfarge, 

trolig med håndrulle. Trykkmerker 

kan sees i jarekanten. 

• Det er glittet. 

• Stripemønsteret er regelmessig og 

forholdsvis bredt. 

Det originale malte lerretstrekket er 

som tidligere beskrevet intakt på 

veggfeltet mellom vinduene på vestveggen. 

Muligens ble trekket beholdt 

fordi speilet var plassert mellom vinduene 

da panelingen ble utført. Både 

veggene og platen på speilet ble tapetsert 

mens feltet mellom vinduene 

mangler tapetlaget. 

niku 115 

Lag 5: Det neste tapetet er også et velourtapet 

med ranker, blomster og klaser 

i motivet i flere lysegrå valører 

trykket i limfarge og med velourdetaljer 

i lys varm brun. Tapetet kan stilistisk 

dateres til ca. 1830-35, men må 

her ha vært benyttet etter 1850, jfr. 

dateringen av første tapet. Platen på 

speilet har tapetlaget. 

Lag 6: Tredje tapet er motivmessig et 

nyrenessansetapet, ca. 1870-75, med 

mellomgrå bunn og med et spinkelt 

motiv i gull og slanke bladverk lys 

grått. Platen på speilet har tapetlaget. 

En prøve av tapetet oppbevares hos 

NIKU. 

Lag 7: Det fjerde tapetet er et limfargetrykk 

med skråstilte ruteformer og 

holdt i brune farger. Det kan dateres 

til ca. 1880-85. Platen på speilet har 

tapetlaget. 

Lag 8: Lag 7 ble senere overmalt med 

burgunderrød linoljemaling. Dagens 

kvartstafflister rundt veggfeltene hører 

trolig til det burgunderrøde laget. 

Platen på speilet har det samme fargelaget, 

og det samme har veggfeltet 

bak speilet. Det ser dermed ut til at 

speilet ble fjernet fra plassen mellom 

vinduene etter tapetperiodene og 

hengt opp et annet sted i rommet. 

Lag 9-14: Neste fargelag males inntil 

kvartstafflistene. Veggene males deretter 

i fargene lys blågrønn, lys grønn, 

sterk gul, lys beige, lys grårosa og dagens 

beige. Kvartstafflistene utspares 

ikke når veggene senere males igjen, 

men holdes deretter i veggfargene. 

Veggfeltet mellom vinduene males 

som veggene ellers. Det samme gjøres 

med speilet. Det siste malinglaget på 

veggfeltet mellom vinduene er lys 

grønn lagt på i en stopleteknikk. Deretter 

ser det ut til at speilet finner sin 

plass mellom vinduene igjen, da de 

fire ytterste fargelagene på veggene og 

på speilet ikke finnes på feltet mellom 

vinduene. 

• Nyere endringer 

Alle tidligere lag på øst- og sydveggen 

ble fjernet under forrige rehabilitering, 

og rupanelet er i dag trukket 

med et nytt lerret pålimt et malt maskinpapir. 

Det er derfor få rester bevart 

av de eldste tapet- og fargelagene. 

De er bevart i et smalt veggfelt på

niku 115 

nordveggen, mellom østlige dørgerikt 

og brannmuren. I tillegg ble noen biter 

av tapetlagene tatt vare på. De finnes 

hos NIKU. 

Et parti på nordveggen, fra stykket 

over døren og inn til nordvestre 

hjørne, er dekket med ca. 4 mm malt 

trefiberplate. Platen har ikke lerretstrekk, 

men er dekket av malt veggpapp 

i dagens farge. Grunnen til at de 

eldre veggtrekkene ble tatt ned er muligens 

på grunn av omfattende skader 

eller sig i trekkene, men det fremkommer 

ikke i noen rapport. 

Speilet. Speilet består av et todelt 

speilglass som er nedfelt i en treplate 

satt sammen av flere stykker. Denne 

treplaten er dekorert med gipsornamenter, 

et guirlander på undersiden 

av speilglasset og et løvehode på oversiden. 

En liten kvartsstaffprofil er 

frest ut langs sidene på platen. Speilet 

er ikke bevart i sin opprinnelige 

høyde, men er kappet av i flukt med 

øvre vindusgerikt. Figur 4 (neste 

side). Veggfeltet over vinduene er foret 

ut i flukt med speilet. Speilet passer 

nå akkurat inn mellom brystningslist, 

vertikale vindusgerikter og utforet 

veggfelt over vinduene. En løs bronsemalt 

halvstafflist er festet langs ytterkantene 

på speilet. 

En oppmålingstegning av speilet, utført 

av arkitekt Jørgen Berner rundt 

1910-15, viser at speilet har vært høyere 

enn det er i dag. Figur 5 (neste 

side). På tegningen går speilet opp til 

gesimslisten langs taket, og det avsluttes 

i øvre del med en topplist. Den 

viser i tillegg at partiet over det innfelte 

speiglasset har vært ytterligere 

dekorert med et malt, kvadratisk felt 

med en rund dekorert medaljong i 

sentrum. Under speilet er det inntegnet 

et konsollbord tilsvarende det i 

rom 205. På et fotografi fra 1931 har 

speilet blitt kappet til dagens høyde. 

Det er ikke funnet spor etter konsollbordet 

på brystningen. Vi kan ikke si 

om øvre del av speilet er blitt kappet i 

perioden mellom 1910-15 og 1931, eller 

om J. Berner tegnet speilet slik 

han antok det opprinnelig så ut. 

Trolig har speilet hengt i rommet 

allerede fra 1760. Som beskrevet tidligere 

har platen på speilet alle de tidlige 

fargelagene som også er funnet på 

det originale veggtrekket. I tillegg har 

platen en liten hulkilprofil langs sidene. 

Denne har vært bronsemalt i 

flere omganger, noe som tyder på at 

profilen har vært ment å bli sett, noe 

som den er i liten grad fra plassen 

mellom vinduene. 

Speilet har spor etter tidligere monteringshull. 

Det ser ut til at speilet ble 

flyttet til feltet mellom vinduene samtidig 

med at veggene ble utforet med 

rupanel og tapetsert. Platen på speilet 

har de samme tapetlagene som er funnet 

på veggene, mens feltet mellom 

vinduene mangler disse. 

Speilet ser ut til nok en gang ha blitt 

flyttet, da veggfeltet bak speilet har 

fargelagene burgunder, grønn, gul og 

til slutt lys grønn, farger som også finnes 

på speilet og på veggene ellers. 

Speilet kan ikke ha blitt tatt ned hver 

gang veggene skulle males, så årsaken 

må være at speilet en tid har hengt et 

annet sted i rommet. 

Deretter flyttes speilet mellom vinduene 

igjen. Veggene og speilet males i 

fargene lys beige, blek grårosa og dagens 

beige farge. Disse lagene finnes 

ikke på veggfeltet mellom vinduene. 

Speilets montering var gjort med to 

grove skruer festet til de øvre hjørnene 

av vindusgeriktene. Der den øvre 

delen av speilplaten ble kuttet ble det 

brukt limbånd for å holde tapetlagene 

på plass inntil platen. Limet har med 

tiden blitt svekket og løsnet fra platen. 

Tapetene har deretter seget litt, 

og det har dannet seg deformasjoner 

langs øvre kant. Ved siste oppmaling 

ble deformasjonene sparklet over for å 

gi en planere flate. 

Brystningen er noe forhugget i høyden. 

Den er uten speil i fyllingene, noe 

som avviker fra de resterende brystningene 

i bygningen. Fargene i bunnen, 

mørk gråblå fylling mot lysere 

gråblå ramtre, avviker også noe fra 

det som er funnet ellers. Både utformingen 

og fargebruken kan være en 

indikasjon på at brystningen kan være 

gjenbruk fra den tidligere bygningen. 

Brystningen er ellers malt som det 

resterende treverket i rommet, hvor 

fargene går i lys beige, brunt, grønt og 

lys grått. Til første tapetlag over panel 

og jutestrie ble brystningen malt 

sandsteinsfarget med bruk av en lys 

gråbeige linoljemaling. 

Brannmuren ved pipeløpet har et sekundært 

pusslag over den opprinnelige 

kalkpussen. Den originale pussen 

var hvitkalket i flere perioder. Med det 

nye pusslaget ble oljemaling introdusert 

på muren med flere påfølgende 

fargelag i olje. Muligens skjedde ompussingen 

samtidig med at veggene 

ble panelt, noe som medførte endringer 

inn mot brannmuren. På den 

ene flaten er det benyttet glassfiberduk 

til bruk som armering. Duken ligger 

under siste malinglag. 

Brannmuren til venstre for pipeløpet 

har i en periode vært dekket av en 

kasse som ble bygget for å skjule 

gjennomgående rør. Kassen dekker en 

glattpusset brannmur med listverk 

langs ytterkant og ytterkanten av 

brystningen. Den er malt beige som 

vegg og brannmur. En av kassekantene 

ble dekket med glassfiber før den 

ble malt. 

Vinduene er som ellers i bygningen. 

Geriktene har i alle perioder vært 

malt som resten av treverket i rommet. 

Vindussmyg og vindu har vært 

holdt i lysere farger, som hvitbeige, lys 

grønnblå, mange hvite lag og lys brunbeige 

lag. 

Dørene er utformet som ellers i bygningen. 

De er i alle perioder malt som 

treverket ellers i rommet. I perioden 

med burgunderrøde vegger er denne 

fargen benyttet på profilene på ramtreet. 

Gulvet er dekket med et linoleumsbelegg. 

Tregulvet som ligger under var 

ubehandlet i en lang periode før det 

ble malt. 

Forslag til behandling, råd om 

valg av farger og malingtyper 

Alle foreslåtte fargelag beskrives med 

NCS-fargekoder i Tabell 5 (side 17). 

Tak og gesims har vært hvite og 

malt med limfarge. Dagens lateksoverflate 

beholdes som underlag for 

nytt oppstryk med hvit limfarge. Ved 

neste oppussing vaskes dagens limfargelag 

ned før nytt påføres, og unngår 

derved den lagvise oppbygningen av 

malinglag til tykke sjikt. 

15

Figur 4. Speilet i rom 206. Foto datert 1931. 


Figur 5 (til høyre). Tegning av speilet i rom 

206. Udatert tegning av J. H. Berner. Riksantikvaren. 

Vegg. Det ses som uaktuelt å tilbakeføre 

rommet til veggens opprinnelig 

utseende med malt jutestrie. Det finnes 

bare små rester igjen av det originale 

jutetrekket, og en slik løsning vil 

medføre at det kraftige rupanelet må 

tas ned og nytt trekk strekkes opp. 

Endringene som panelet førte med seg 

preger i dag rommets karakter med et 

lavt relieff mellom veggtrekk og listverk. 

NIKU vil anbefale å tilbakeføre 

rommet til perioden da veggene ble 

kledt med panel og tapetsert, og at det 

blir laget en kopi av tapetet fra denne 

perioden. En tapetprøve oppbevares 

hos NIKU og er stor nok til at det kan 

lages kopi av mønsteret. Til kopieringen 

vil vi anbefale å ta kontakt 

med Christiania Tapet- og Papirverksted 

ved Victoria Brand. 

16 

niku 115

niku 115 

Speilet tapetseres med samme tapet 

som på veggen. Halvstafflisten hører 

ikke til perioden, og benyttes derfor 

ikke. Speilet må få en bedre montering 

til veggen med beslag. Restaurering 

av speilet er beskrevet i vedlegg 4. 

Brystningen hvor fargen skulle illudere 

sandstein, males i en lys gråbeige 

linoljemaling. 

Brannmur. Kassen tas ned, og skader 

i pussen repareres. Muren males 

med hvit limfarge. 

Vinduene med smyg og gerikter males 

i samme lyse gråbeige linoljemaling 

som brystningen. 

Dør og dørgerikter males i samme 

lyse gråbeige linoljemaling som brystningen. 

Kassen som dekker de vertikale rørføringene 

langs nordøstre hjørne ved pipestokken 

må begrenses i størrelse. 

For at kassen skal synes så lite som 

mulig må den tapetseres og males som 

vegg og brystning, og gesimslisten 

trekkes rundt i øvre kant. 

Rom 208, 2. etg. Bibliotek 

Rom 208 og rom 209 har vært benyttet 

til bibliotek og lesesal. Åpningen 

mellom rommene er markert med en 

bred kant langs taket. En grunntegning 

fra rundt 1910-11 av J. Berner 

viser at åpningen har vært smalere 

enn dagens. Den tidligere åpningen 

kan anes ved vertikale og horisontal 

sprekk over dagens åpning, og viser at 

åpningen var høyere og smalere enn 

dagens. Hvordan åpningen har vært 

mellom rommene opprinnelig, er det 

ikke funnet belegg for. Det kan muligens 

ha vært en tofløyet dør mellom 

rommene som mellom rom 201 og 202, 

eller det kan ha vært åpent som 

mellom rom 108 og 109. Rommet har 

et fast, lavt skapinteriør under vinduet 

på sydveggen. De samme skapene 

er benyttet i rom 209. 


forslag til farger og malingtyper 

NIKU vil anbefale at skapinteriøret 

beholdes, og at rommet males i de fargene 

rommet hadde etter at innredningen 

ble satt inn. Innredningen er 

en del av bygningshistorien som viser 

Tabell 5 Rom 206: Farger, fargekoder og malematerialer 



Vegg Velourtapet i burgunder og 

beige, limfargetrykk Kopi 

Brystning Lys brunbeige linoljemaling 2005-Y30R/2010-Y30R 

Brannmur Hvit limfarge 0500-N 


smyg og gerikt Lys brunbeige linoljemaling 2005-Y30R/2010-Y30R 


Dør Lys brunbeige linoljemaling 2005-Y30R/2010-Y30R 

Gulvlist Lys brunbeige linoljemaling 2005-Y30R/2010-Y30R 

rommets funksjon som bibliotek og bør 

derfor tas vare på. Det er ingen datering 

på innredningen, men rent stilistisk 

kan den være fra slutten av 1800tallet. 

Tabell 6. 



mattes og beholdes som 

underlag for nytt hvit limfargeoppstryk. 

Ved neste oppussing vaskes det 

limfargelaget som nå påføres ned før 

nytt strykes på, og man unngår derved 

den lagvise oppbygningen av malinglag 

til tykke sjikt. 

Veggene var opprinnelig malt i en lys 

grå limfarge, men ble senere malt i 

flere omganger med gule farger både i 

limfargemaling og linoljemaling. Veggene 

har også hatt en varm brun 

farge. Strie og malt papp ble fjernet på 

1970-tallet, noe som har medført at en 

del informasjon om fargeog tapetlag 

er borte. En malt sjablonert bord med 

eikeløv som løper langs gesimsen kom 

fram bak tapetlagene. 


Avskallingene i malinglaget langs 

nordvestre hjørne skrapes først for all 

løs maling før overflatebehandling. 

Veggene males i en lys gulbeige limfarge. 

Fast skapinnredning. Innredningen 

har vært holdt i lys brune og lyse grå 

farger samt hvite lag. Platen har i tillegg 

hatt en klar blå farge. 

Glassfiberstrien fjernes fra platen. 

Skapinnredningen males lys brungrå 

med lys gråbeige plate, samme farge 

som på vinduene. 

Vinduet har vært holdt i lys brune og 

lyse grå farger samt hvite lag. Gerikten 

har i tillegg vært blåmalt som platen 

over skapene. 

Vinduet males i lys gråbeige linoljemaling 

som stemmer tidsmessig med 

oppussingsperioden på slutten av 

1900-tallet. 



Vegg Gubeige limfarge 0510-Y20R/1030-Y20R 

Skapinteriør Lys brungrå linoljemaling 3010-Y50R/4010-Y50R 

Plate over skapinteriør Lys gråbeige linoljemaling 2005-Y20R 


smyg og gerikt Lys gråbeige linoljemaling 2005-Y20R 


Dør Lys gråbeige linoljemaling 2005-Y20R 

Gulvlist Lys gråbeige linoljemaling 2005-Y20R 

17

Dørene og dørgeriktene Dør og dørgerikter 

har hatt fargene grå, lys blågrønn, 

oker, brun og hvit. Dørene males 

i samme farge som vindusgeriktene. 

Gulvlisten er ny, og det finnes ingen 

holdepunkter for tidligere farger på 

gulvlist i rommet. Gulvlistene ellers i 

bygningen er malt som brystningene, 

og det anbefales at listen males lik 

skapene. 

Gulv. Linoleumbelegget fjernes. Tregulvet 

slipes og grønnsåpebehandles. 

Rom 209, 2. etg., Bibliotek 

Rommet har vært benyttet til bibliotek. 

Åpningen mot rom 208 er beskrevet 

foran under rom 208. Rommet har 

som rom 208 et fast lavt skapinteriør. 

Skapene dekker hele nordveggen. Bak 

skapene er veggene heltrukket med 

strie fra gulv til tak. Den originale 

gulvlisten er intakt bare bak skapene. 


forslag til farger og malingtyper 

NIKU vil anbefale at skapinteriøret 

som er fra rommets periode som 

bibliotek beholdes, og at rommet males 

i de fargene rommet hadde etter at 

innredningen ble satt inn. Innredningen 

er en det av bygningshistorikken 

som viser rommets funksjon som 

bibliotek, og bør derfor tas vare på. Etter 

at den innledende fargeundersøkelsen 

var avsluttet, ble det veggfaste 

skapinventaret i rommet demontert. 

Veggene bak ble da frilagt for nærmere 

undersøkelser. Tabell 7. 



beholdes som underlag for 

18 


nytt hvit limfargeoppstryk. Ved neste 

oppussing vaskes dagens limfargelag 

ned før nytt påføres, og man unngår 

derved den lagvise oppbygningen av 

malinglag til tykke sjikt. 

Vegg. Veggfeltet bak skaprekken ble 

frilagt da skapene ble demontert for å 

omplasseres. Det første malte laget på 

veggtrekket er et lyst brunbeige lag 

linoljemaling. Veggene males gulbeige 

som var et av de første fargelagene etter 

at innredningen ble satt inn. Veggen 

har ellers vært holdt i fargene 

oker, grå, beige og brun. Veggen mot 

rom 210 har nyere trekk bestående av 

strie og malt veggpapp. Det er få fargelag 

på pappen. 

Det gjøres reparasjoner i det nyere 

trekket med revet papp som limes 

over revnene og sparkles lett over. 

Fast skapinnredning har vært lys 

brungrå, og har ellers hatt hatt fargene 

lys grå, varm brun og hvit. 

Innredningen males med linoljemaling 

i fargene lys brungrå med lys brunbeige 

plate, samme farge som på vinduene. 

Brannmuren ligger i sydøstre hjørne 

mot rom 208. Dagens pusslag er sekundær, 

og den har i flere faser hatt den 

samme fargeholdningen som veggene. 

Brannmurslisten langs venstre side 

har de samme fargelag som muren. 

Den opprinnelig murpussen ligger intakt 

under, og den originale muroverflaten 

var opprinnelig kalkhvittet. 

Brannmuren males lys gulbeige som 

veggen. Brannmuren har hatt fargene 

gråbrun, hvit og gul. 



Vegg Gubeige limfarge 0510-Y20R/1030-Y20R 

Skapinteriør Lys brungrå linoljemaling 3010-Y50R/4010-Y50R 

Plate over skapinteriør Lys brunbeige linoljemaling 2005-Y30R/2010-Y30R 


smyg og gerikt Lys gråbeige linoljemaling 2005-Y20R 


Dør Lys gråbeige linoljemaling 2005-Y20R 

Gulvlist Lys gråbeige linoljemaling 2005-Y20R 

Vinduene har hatt fargene lys beige, 

lys brunbeige, lys oker, hvit. Vinduene 

males i lys brunbeige linoljemaling. 

Dørene og dørgeriktene males i 

samme farge som vindusgeriktene. 

Gulvlisten males i samme farge som 

skapene. 

Gulv. Linoleumsbelegget fjernes og 

tregulvet slipes og grønnsåpebehandles. 

Den originale gulvlisten som er 

fremkommet etter at skaprekken ble 

tatt ned vil bli undersøkt nærmere. 

2.1.4 Møblering 

Som del av prosjektet fikk interiørarkitekt 

Kay Staaland i oppdrag fra Riksantikvaren 

å bistå med valg av møbler 

og gardiner i rom 206, 208 og 209. Oppdraget 

var å tilpasse innredningen til 

rommenes karakter og finne møbler 

som passet rommene i tid og miljø. Forslaget 

var å benytte gode stilkopier og 

er gjengitt som vedlegg 3. 

Rommene var satt i stand etter fargeholdningen 

fra tidlig til midten av 

1800-tallet. Da resten av bygningen 

var preget av 1700-tall, ble det foreslått 

å velge møbler fra slutten av 

1700-tallet. Et svensk firma som lager 

gode kopier etter eksakte oppmålinger 

og som er godkjent av Riksantikvarieämbetet 

i Sverige ble foreslått. 

Møbleringsplan 

Rom 209 skal benyttes til matsal. Det 

ble foreslått å benytte en type slagbord 

som ikke tar stor plass når det står 

sammenslått langs veggene, og hvor 

flere bord kunne settes sammen i store 

lengder ved behov. To av bordene har 

en avrundet klaff til å plasseres i endene 

av langbordet. Rom 208 kan brukes 

til utvidelse av langbordet. Overflødige 

stoler settes langs veggene som 

skikken var. Rom 206 kan benyttes til 

servering av kaffe etter middag. I de to 

sistnevnte rommene skal det ellers 

være tre sittegrupper, noen med runde 

bord i 72 cm høyde for å tilpasses stolene 

som skulle benyttes i alle rom. 

Stolene skal ha armlen i matsalen. Møbelstoffer 

og gardiner er foreslått. 

Forslaget til Kay Staaland ble godkjent 

av RA og FBT. Brukerne ved 

niku 115

niku 115 

Krigsskolen mente imidlertid at forslaget 

ble for dyrt og tok på eget initiativ 

kontakt med møbelleverandøren 

som leverte andre møbler til bygningen. 

Kay Staalands møbelplan ble 

forsøkt fulgt, men intensjonen i planen 

ble ikke forstått. Matsalbordet er 

nå et bord med tre innleggsskiver og 

med avrundete kortender slik at det 

ikke kan utvides ytterligere. Småbord 

i matsalen har for lav høyde og passer 

ikke til stolene. Utformingen av møblene 

er dårlige etterligninger av gustavianske 

stilmøbler; for spinkle og 

med for lys og ensformig lasering. Møbelstoffene 

er imidlertid gode. Konklusjonen 

er at møbelvalget ikke viser 

forståelse for et bevaringsverdig miljø. 

Det er derfor viktig å dra veksler på 

disse erfaringene for å unngå lignende 

resultat i fremtiden. 

Krigsskolens gamle bygning var 

gjennom hele 1700-tallet en av landets 

fornemste byboliger. Ikke minst var 

dette tilfelle etter Storms ombygging i 

1760-årene og frem til Jess Ankers 

konkurs i 1798. Etter dette opphørte 

huset å fungere som et privat hjem, og 

få år senere ble bygningen tatt i bruk 

som offentlig institusjon. Bygningen 

er i dag et av svært få bypaléer som er 

bevart her til lands. I norsk sammenheng 

er interiørene blant de fremste i 

sitt slag fra denne perioden. Den 

samme høye kvaliteten har opprinnelig 

avspeilt seg i husets møbler, tekstiler 

og annet innbo. For å unngå lignende 

situasjoner i fremtiden, som 

den i rom 206, rom 208 og rom 209, 

bør det vurderes å få utarbeidet en 

helhetlig møbleringsplan for bygningen 

sett under ett, med retningslinjer 

for anskaffelse av møbler, tekstiler 

og annet innbo. I utarbeidelsen av 

en slik plan bør det trekkes inn kunsthistorisk 

kompetanse med spesialkunnskap 

om norsk innredningskunst 

i siste halvdel av 1700-tallet. En slik 

plan bør om mulig ta utgangspunkt i 

de dokumenterte historiske forhold. 

Mulighetene for å supplere de historisk 

viktige interiørene med innbo fra 

tiden eller kopier av tidsriktig inventar 

fra 1700-tallets Christiania bør 

vurderes. En slik plan vil bidra til å 

klarlegge hva det enkelte rom skal formidle/representere 

og på den måten 

bidra til å øke bevisstheten og interessen 

for Krigsskolens unike interiører. 

2.2 Eksteriør 

Figur 6 

2.2.1 Fargeundersøkelser av fløybygningenes 

fasader med 

forslag til tiltak 

I 1972 ble veggene på paleet og østfløyen 

fargeundersøkt av Odd Helland. 

Deretter ble kalkpussen med 

alle fargelag hakket ned, og veggene 

samt sokkelen ble slammet med sement. 

Veggene ble malt gule, soklene 

malt lys grå og vinduene grå, alt med 

alkydmaling. Små rester av det originale 

pusslaget finnes imidlertid intakt 

langs gesimsen, langs taket og hjørnet 

mot sydfløyen. 

Figur 6. De enkelte bygningene i anlegget. 

Udatert oppmålingstegning av J. H. Berner. 


19

Dagens undersøkelser av puss- og malinglag 

ble gjort på syd- vest- og østfløyenes 

fasader inn mot bakplassen. 

Undersøkelsene ble utført av NIKU, 

og ny fasadebehandling ble gjort på 

grunnlag av undersøkelsene. 

Følgende bygningselementer ble 

undersøkt: 

• Fasadenes originale pusslag og materialsammensetning. 

• Fasadenes fargelag og malematerialer. 

Sydfløyens fasade: Vegg, sokkel, 

vindu, dør og port. 

Vestfløyens fasade: Vegg, sokkel, 

vindu, dør. 

Østfløyens fasade: Vegg og sokkel. 12 

• Registrering av fasadenes bevaringstilstand 

. 

Bygningenes utvendige fargehistorikk 

ble kartlagt gjennom fargeundersøkelser 

av fasadenes puss- og fargelag. 

Deretter ble alle malinglag på veggene 

fjernet med kjemiske malingfjerningsmidler 

ned til mineralsk underlag. 

Som dokumentasjon ble det satt igjen 

små kvadrater med alle fargelagene 

bevart. Etter avdekkingen viste det 

seg imidlertid at noen av kvadratene 

var satt av på sementreparasjoner og 

derfor manglet eldre fargelag. Treverk 

ble skrapt ren for løs maling. Fasadenes 

tilstand med skader og eldre reparasjoner 

kunne nå registreres. 

Fargeundersøkelsesmetode 

Metoden er den samme som beskrevet 

under innvendig fargeundersøkelse. 

Kalkfargelagene er fargekodet etter 

det svenske Riksantikvarieämbetets 

anvisning for blanding av kalkmelk og 

pigment (Kalkfärglikaren). 13 I reseptene 

anvises hvilken mengde pigment 

som benyttes i forhold til kalkmelk. 

Fargene på treverket er fargekodet etter 

NCS-S fargesystemet (Natural Colour 

System). 

Fargene presenteres i rekkefølge fra 

bunnmaterialet og opp til dagens lag. 

Sparkellag og grunningslag er ikke 

tatt med. De første fargelagene på 

syd-, vest- og østvegg var kalkbaserte. 

Senere fargelag ble utført med olje-, 

alkyd- og plastbasert maling. De 

yngre fargelagene er ikke blitt forsøkt 

knyttet opp mot kjente dateringer i 

bygningens historie. 

20 

Dokumentasjon av fargeundersøkelsen: 

Fargeundersøkelsen av de enkelte 

bygningselementene er dokumentert i 

skjemaform som beskriver stratigrafien 

på undersøkelsespunktene. Se 

Dokumentasjonsoversikt i Vedlegg 4. 

Sydfløyens fasade 

Sydfløyen av vinkelbygningen bygget 

på 1700-tallet, trolig samtidig med paleet. 

Pusset vegg og sokkel 

Avdekkingen viste at en god del av 

den originale overflaten var intakt 

under mange lag med maling. Teglsteinsveggen 

var overtrukket med et 

tynt, ujevnt og gjennomfarget pusslag 

i en lys gul farge. Avdekkingen av originalpussen 

viser også at vinduene på 

hver side av porten opprinnelig har 

vært brede portåpninger tilsvarende 

dagens port. Ifølge branntaksten fra 

1827 var bygningen mot syd vært stall 

og fjøs, så med stallfunksjon virker det 

sannsynlig med tre porter inn i bygningen. 

Senere, med bruksendring av 

bygningen, ble åpningene redusert og 

vinduer satt inn. Døren vest for portene 

har sin opprinnelige størrelse. 

Alle reparasjonene på veggene er utført 

med sementholdig puss. 

Sokkelen er bygget opp av bruddsten. 

Det er lite rester av original puss på 

bruddsteinen som er ommurt med sement. 

Fargelag på vegg og sokkel 

På pussen ligger det ovenfor nevnte 

gjennomfargete gule finpusslaget, muligens 

er fargen fremkommet ved at det 

er brukt mursteinsmel laget av finknust 

gul stein. I laget finnes også rødbrune 

korn, trolig rød murstein. På det 

gjennomfargete gule kalklaget ligger et 

tynt, litt lysere lag med oppmalte mursteinsfuger. 

Fugene er svarte, sannsynligvis 

trekullsvart. De malte fugene følger 

stort sett fugene på mursteinsveggen 

under. Enkelte steiner mellom 

fugene er rødfarget, muligens med rød 

mursteinsmel. Figur 7. Den originale 

overflatebehandlingen er fotodokumentert 

i svart/hvit og dias, og områdene 

med fugetegninger er i tillegg kalkert 

av. Pussbehandlingen kan være en referanse 

til hvordan veggene på paleet 

har vært behandlet. I dag er de slem- 

niku 115 

met med sementpuss. Langs kanten i 

portåpningen inn til portrommet ligger 

et tykkere kalklag i samme farge som 

veggen, men uten oppstreking av fuger. 

Veggene ble deretter påført et tynt 

grålig kalkslammingslag. Over dette 

ligger et kalkpusslag med et lys gult 

kalkfargelag, et lag som gjenfinnes 

som det første overflatelaget på vestfløyens 

vegg. Deretter males veggene 

med linoljemaling, først med en 

mellommørk gråbrun, så brun og deretter 

følger mange lag i lys gulbeige og 

lys oker i forskjelline lyse nyanser. De 

siste lagene er malt med moderne, tettere 

plast- og alkydbasert maling. 

Det ser ut til å ha vært malt en ca. 

120 cm høy brystning i flere omganger 

i partiet mellom portåpningen på sydfløyens 

fasade, langs muren mot vest 

inntil vestfløyens fasade. 

Sokkelen har få spor av original puss. 

Restene viser at pusslag og første fargelag 

er identisk med veggen, med 

tynn og bindemiddelrik kalkpuss med 

et lys gult kalklag over. Deretter følger 

en lys varm rødbrun kalkfarge. Neste 

lag er mørk gråbrun, og deretter lys 

gråoker. Sokkelen males så svart med 

linoljemaling. Etter dette følger lys 

gulbeige lag, mørk brun, mørk rødbrun, 

mørk varm brun, to lys okerlag, 

mørk brun, to gul okerlag og mørk 

brun. Malingtypene benyttet i malingstrukturen 

følger veggen. Etter 

det første kalklaget er det benyttet oljemaling 

fram til de siste lagene som 

er malt med moderne, tettere plast- og 

alkydbasert maling. 

Fargelag på vindu 

Vinduene er ikke originale. Muligens 

ble vinduene skiftet til dagens samtidig 

med paleets utskiftninger av vinduer 

rundt 1860-80. Det første fargelaget 

er et varm brunt linoljelag. Fargene 

på begge sidefløyenes vinduer er 

de samme. Vinduene beholder en 

mørk brun farge i 4-5 lag, før fargen 

skifter til lys beigeoker i 2-3 lag. Deretter 

følger noen okerfargete lag med 

plast- og alkydbasert maling. 

Fargelag på dør 

Den tofløyete døren har olivengrønn 

oljemaling i bunnen. Deretter følger 

mørk brungrønn, mørk brun, rødbrun,

niku 115 

Figur 7. Fugestreker. Foto Birger R. Lindstad 

1999. 

4-5 brune lag, og tre nyere grå lag 

med plast- og alkydbasert maling. 

Fargelag på port 

Portens første fargelag er mørk varm 

brun linoljemaling tilsvarende fargen 

på vinduene. Deretter følger fargene 

rødbrun, gråbrun, mørk brun, lys grå, 

grå, lys grå som er dagens lag. Det er 

benyttet samme type maling på porten 

som på vinduene. 

Vestfløyens fasade 

Bygningen mot vest ble satt opp i 

1875. 

Pusset vegg 

Etter avrensingen av malinglagene 

ned til pussunderlaget, viste det seg at 

det bare var noen mindre veggfelt 

igjen av den originale pussen. Den har 

under en oppussing blitt hugget ned 

og erstattet med en glatt sementholdig 

puss. Årsaken til en så omfattende reparasjon 

må være at den originale 

pussen har vært svært dårlig. Feltene 

med originalpuss finnes på den korte 

sydveggen og på muren mellom sydveggen 

og sydfløyen. Pussrestene viser 

en kalkbasert puss med mye sandtilslag. 

Pusslaget er tykkere enn sydfløyens 

pusslag. Det er store klumper med 

ublandet kalk i pussen, noe som tyder 

på at mørtelen har blitt plassblandet, 

og hvor ulesket kalk har blitt lesket 

sammen med sandtilslaget. Ulesket 

kalk og vann danner høy varmeutvikling. 

Mørtelen som blandes er varm og 

er en metode som ble benyttet til å forlenge 

arbeidssesongen på. 


Alle malinglagene er bevart på 

restene av originalpussen. Over pussen 

ligger et lys gult og kalklag. Deretter 

følger et lag lys grå kalkfargelag. 

Deretter et lag tynnpusslag med en 

blek gul kalkfarge. De neste lagene er 

malt med linoljemaling i fargene 

mellommørk gråbrun, brun og deretter 

følger mange lag i lys gulbeige, lys 

gråbeige og lys oker i litt varierende 

nyanser. De siste lagene er malt med 

moderne, tettere malingtyper som 

plast- og alkydmaling. 

Det ligger kun tre malinglag over sementpussen. 

Første lag over kalkmørtelen er et lys 

gråbeige kalkfargelag. Deretter følger 

et svart oljefargelag, mørk rødbrun, 

rødbrun, brun, mørk brun. Deretter 

følger malinglag med moderne malingtyper, 

i beigeoker, sementmørtel, gul 

oker, grålig oker, oker. 

Fargelag på vindu og dør 

Første fargelag er en brun oljefarge. 

Vinduene beholder brunfargen i fire til 

fem lag, før to til tre lys beigeoker lag. 

Deretter følger malinglag med moderne 

malingtyper i okerfarger. 

Østfløyens fasade 

Østfløyen av vinkelbygningen er bygget 

inntil paleet. Akvarellen fra 1824, 

malt av major Eckhoff (figur 2), viser 

en del av østfasaden mot paleet med 

lys sandsteinsfarget vegg, mørk brun 

eller svart sokkel, og hvite vinduer og 

takgesims. 

Pusset vegg 

Det er lite igjen av original puss på 

vegg og sokkel. I 1970 ble hovedbygningen 

og østfløyens fasader renset for 

puss- og malinglag ned til teglsteinsveggen 

for nærmere undersøkelser. 

Fasadene ble deretter dekket med et 

0,5-1 cm tykt sementslammingslag og 

malt med alkydoljemaling. En smal 

kant langs sydøstre hjørne av østfløyens 

fasade står ennå igjen, og det er 

tatt ut prøver av puss- og malinglag til 

bruk som sammenligningsmateriale 

for undersøkelsene av sydfasaden som 

er samtidig. 


Det er tatt pussprøver fra en smal rest 

av originalpusslaget ved sydøstre 

hjørne. Pusslaget er tykkere enn laget 

på sydveggen. Prøven viser en homogen 

mørtel med ren kalk som bindemiddel 

iblandet ren kvartssand. På 

pusslaget ligger et kalklag innfarget 

med knust gul murstein som sydfløyens 

vegg. Over originallaget følger et 

gulbrunt lag. De følgende lagene er 

alle med linolje som bindemiddel og 

ser ut til å tilsvare sydfløyens farger. 

De siste lagene er malt med moderne, 

tettere malingtyper som plast- og alkydmaling. 

21

Det er kun funnet små rester på sokkelen; 

litt kalkpuss med originalfargen 

og litt av de overliggende lagene. I 

bunnen ligger en lys rødbrun kalkfarge, 

deretter en mørk gråbrun og så 

et lag svart. Resten er sementmørtel 

samt de nyere fargelag i grånyanser 

som ligger over sementmørtelen. 

Forslag til behandling 

NIKU foreslår at de aktuelle fasadene 

males i de fargene og med malematerialene 

fasadene fikk da vestfløyen ble 

bygget til anlegget. Hele anlegget ble 

da trolig ensartet fargesatt. 

Arbeidet forutsetter riktig valg av materialer 

og utføring, slik at veggens 

opprinnelige struktur opprettholdes. 

Pussmørtelen består av ren kalk iblandet 

fin kvartssand. Vestveggen behandles 

med et kalkslemmingslag 

over dagens 1800-talls sementpusslag. 

De kalkpussete veggene og soklene 

kalkmales. Kalkmalingen består av 

kalkmelk iblandet pigment. Linoljemaling 

anvendes på bygningselementene 

i tre. Gesimsen males i veggfargen 

med linoljemaling. Fargekoder og 

blandingsforhold beskrives under Vedlikehold, 

pkt. 5.4.2. 

Utvendig kalkpussarbeid bør utføres i 

perioden fra 15. april til 15. september 

for at karbonatiseringsprosessen skal 

forløpe uten at den stoppes av frost. 

Utbedringen av skader i veggene, påføring 

av ny puss og overflatelag beskrives 

under kapittel nr. 3 Rehabilitering, 

pkt. 3.3. 

22 

Tabell 8 Resultater av soppanalyser 

2.2.2 Råteskader i tak 

En visuell inspeksjon av området 

rundt fremskutt midtparti og arkene 

er foretatt av Mycoteam, med tanke 

på registrering av synlige tegn til skader 

forårsaket av råtesopp. 

Bakgrunnen for inspeksjonen var at 

det i forbindelse med rehabiliteringsarbeidet 

ble oppdaget råtesoppskader 

i utvendige trekonstruksjoner i øvre 

del av fasaden mot gårdsrom. Materialprøver 

ble tatt med for analyse. Tabell 

8. Skadeomfang ble beskrevet så 

langt det var mulig, og anvisning til 

nødvendige utbedringstiltak ble gitt. 

Lukkede konstruksjoner er ikke åpnet 

for kontroll, men steder hvor dette anbefales 

er beskrevet i rapporten. Skadeområdene 

er fotodokumentert. 

Undersøkelsene viste gamle omfattende 

skader av kjellersopp, tømmersopp og 

barksopp på innmurte trematerialer og 

utvendig belistning i overgangen 

vegg/tak i forbindelse med kilrenner 

rundt det fremskutte midtpartiet på fasaden, 

samt på alle andre synlige trematerialer 

i dette området. I tillegg ble 

det observert gamle råtesoppskader på 

undertaket på arkene på begge sider av 

bygningen. Skadene må avdekkes videre 

og utbedres som anvist i rapporten. 

Skadegjørere 

Kjellersopp (Coniophora puteana) 

Trolig den vanligste råtesoppen som 

forekommer som skadegjører i bygninger. 

Soppen forårsaker skader på 

materialer som utsettes for vedvarende 

høy fuktighet / lekkasjer. Er an- 

grepet først etablert, krever soppen 

imidlertid svært lite fuktighet for at 

skaden skal kunne videreutvikle seg. 

Lokalt kan soppen forårsake omfattende 

skader, men den har liten evne 

til å spre seg. 

Tømmersopp (Antrodia sp.) 

En vanlig skadegjører på materialer 

som utsettes for høy fuktighet/lekkasjer, 

gjerne i kombinasjon med høy 

temperatur. 

Barksopp (Corticiaceae) 

Forekommer som skadegjører på materialer 

som utsettes for høy fuktighet / 

lekkasjer, eller som sekundær skadegjører 

på materialer som er angrepet av 

andre råtesopp (vednedbrytende sopp). 

Skadeårsak 

De registrerte råtesoppskadene har 

trolig oppstått som en følge av lekkasjer 

over lengre tid i forbindelse med 

kilrenner rundt fremskutt midtparti 

og ved lekkasjer gjennom yttertaket 

på arkene. 

Tiltak 

niku 115 

Skader av kjellersopp og tømmersopp 

utbedres ved at all fukttilgang stanses, 

og råtesoppskadete materialer skiftes 

med en sikkerhetssone på ca 20 cm (i 

lengderetningen) inn i friske materialer. 

Det er derfor viktig at angrepet avdekkes 

i sin helhet før utbedringene utføres. 

Det er ikke nødvendig med bruk 

av noen form for kjemikalier. 

I de fuktutsatte områdene rundt fremskutt 

midtparti anbefaler vi på det ster- 

Prøvenr. Prøvested Type Resultat 

20000021/1 Ytre innmurte rem venstre side ved fremskutt midtparti mot bakgård. Treprøve. Kjellersopp. 

20000021/2 Indre innmurte rem venstre side ved fremskutt midtparti mot bakgård. Treprøve. Tømmersopp. 

20000021/3 Innsiden av utvendig trelist venstre side ved fremskutt midtparti mot 

bakgård. Treprøve. Barksopp. 

20000021/4 Ytre innmurte rem venstre side ved fremskutt midtparti mot bakgård. Treprøve. Kjellersopp. 

20000021/5 Utvendig list venstre side ved fremskutt midtparti mot bakgård. Treprøve. Kjellersopp. 

20000022/1 Svill oppå muren bak utvendig list, høyre side ved fremskutt midtparti 

mot bakgård. Treprøve. Kjellersopp. 

20000022/2 Takbord innerst på venstre side av venstre ark mot bakgård. Treprøve. Gammel råtesoppskade 

og svertesopp. 

20000022/3 Utvendig trelist høyre side av venstre ark mot bakgård. Treprøve. Tømmersopp.

niku 115 

keste at også gulvbjelker og taksperrer/stikkbjelker 

kontrolleres for eventuelle 

skjulte hussopp-/råtesoppskader. 

Konstruksjonen i Tollbugata 10 med 

teglstein og trebjelkelag er en konstruksjonstype 

som ofte er utsatt for 

biologiske skader. Dette har flere årsaker: 

Trematerialene har sitt opplegg 

inne i tykk teglsteinsvegg, og dette 

medfører at en oppvarming (ute- og 

innetemperatur) går sakte. Veggen 

har stor evne til å holde på fuktighet, 

og små temperaturvariasjoner medfører 

en meget langsom uttørring hvis 

oppfukting har funnet sted. I Tollbugata 

10 har det pågått lekkasjer i forbindelse 

med kilrenner over lengre 

tid, noe som har ført til oppfukting av 

de innmurte trematerialer. 

En av de mest vanlige råtesoppene i 

denne type bygninger er ekte hussopp. 

3 Rehabilitering 

3.1 Interiør 

Før de innvendig arbeidene ble satt i 

gang, ble tapetene og de malte veggtrekkene 

tildekket med plast, gulvene 

belagt med plater og faste møbler, som 

speil og konsollbord, ble kasset inn. 

3.1.1 Snekker- og tømrerarbeider 

Treinteriør. Reparasjoner av skader 

og sprekker i treverket ble utbedret 

ved at tilpassede trestykker ble limt 

inn i skadene. 

I rom 104 og 106 ble nye garderobehyller 

montert. Eksisterende vindusbenker 

med underskap i rom 208 og 

209 ble demontert for tilgang til oppussing 

av gulvet og til montering av 

el-føringer. Oppussingen innebar fjerning 

av linoleumsbelegg og sliping av 

underliggende tregulv. Ved remonteringen 

av den tidligere sammenhengende 

skaprekken ble det nå åpnet for 

plass til panelovner under vinduene, 

og skapene ble derfor plassert mellom 

vinduene. De tiloversblevne skapene 

ble montert langs østveggen sammen 

med et nyprodusert skap. Nye fotlister 

ble montert mellom smygene under 

Ekte hussopp må ha et basisk materiale 

(kalk, stubbloftleire) for å kunne 

vokse og utvikle seg. Soppen skiller ut 

oksalsyre (pH 1,5) som må nøytraliseres 

for at soppen skal trives. 

Det porøse murverket lar seg lett 

gjennomvokse av soppmycel (dvs. 

«sopptråder»). Spesielt har ekte hussopp 

stor evne til å vokse igjennom 

slike teglsteinsvegger, og soppen kan 

frakte vann og næringsstoffer over 

flere meter murverk uten at det er trematerialer 

til stede. 

På bakgrunn av dette anser vi det som 

svært viktig å kontrollere innmurte 

trematerialer, det vil si taksperrer og 

gulvbjelker på loftet, samt bjelker i 

etasjeskillere mellom alle etasjene for 

eventuelle skjulte hussopp/råtesoppskader. 

benkerekken. Benkeplaten ble lagt 

langs nord- og østvegg som tidligere. 

Metallrister i benkeplaten ble fjernet 

og erstattet med treverk tilpasset utsparingen. 

I rom 210 ble det gamle 

kjøkkeninteriøret revet og nytt kjøkken 

av type HTH Design Bøk ble 

montert. 

Dører. Dørene mot trapperom samt 

dør mellom rom 205 og 208 er av 

branntekniske hensyn opprustet med 

fjærhengsler og tetningslister. Det ble 

montert brannklassifiserte dører El 60 

S 990 x 2090 mm i rom 006, El 60 

1140 x 2300 fra kjeller til trapperom 

B. I 1. og 2 etg. i trapperom B til sidefløy 

er det satt inn El 60 S dører til sidefløyen. 

Dørene til trapperom ble justert 

og tettet til med neopren tettelister 

i innfreste spor i dørblad for å 

bedre dørenes røyktetthet. Til hvert 

dørblad er det montert tre hengsler 

hvor den midterste ble erstattet med 

en kopi utstyrt med fjær. Innfelling av 

nytt trestykke i skade på dør i rom 

103 som fører inn til rom 105. Montering 

av nye innerdører og i garderoberommene 

104 og 106. Ny dør inn til 

rom 210 ble satt inn. 

2.3 Arkeologisk overvåking 

Det ble gravd grøft ned til deler av hovedledningstrasè 

for vannledning i 

Tollbugata samt gravd inne i gårdsrommet 

for inntak til bygningen. Dybden 

var på maks 1,6 m, og gravingen 

skjedde i en i eksisterende ledningsgrøft. 

All graving som utføres innenfor 

Kvadraturen skal gjennomgå arkeologiske 

undersøkelser for om mulig å 

innhente opplysninger om den etterreformatoriske 

byutviklingen. Hovedbygningen 

fra 1760 er bygget på en tomt 

som inneholder deler fra bebyggelse fra 

Christianias grunnleggelse i 1624. Det 

meste av renessansebyen er borte, men 

på denne tomten kan det fortsatt finnes 

spor. Det kan blant annet finnes 

gamle vannrør av hule tømmerstokker. 

På oppdrag av Riksantikvaren ble det 

utført arkeologisk overvåking av 

NIKU. Overvåkingen ga ingen funn. 14 

En skade i døren mellom rom 103 og 

105 er reparert ved at skadet treverk 

er fjernet og et nytt trestykke er felt 

inn. 

I alt 22 stk demonterte hengsler er 

lagret og skal benyttes til å erstatte 

slitte hengsler. Dørpumpe på inngangsdøren 

males. Messingbeslag står 

umalt, stålbeslag males. 

Gulv. Gulvbord og gulvlister ble demontert 

for å installere tekniske føringer 

under disse. Gulvlistene ble 

deretter remontert mens det ble lagt 

ned nye bord i gulvene. For å få bordene 

på plass ble undersiden av fjæren 

saget av. I rom 101 var sprekkene 

mellom gulvbordene sparklet. Flere 

steder har sparklet begynt å løsne, og 

det ble nå fjernet. Sprekkene står nå 

åpne, og det er forslag om å legge ned 

trelister i sprekkene. Tre gulvbord og 

en terskelplate ble skiftet ut i rom 201 

på grunn av slitasje. To gulvbord ble 

skiftet ut i rom 202. I rom 206, 208 og 

209 ble gulvbelegg med underlag fjernet 

ned til tregulvet. Gulvene ble deretter 

slipt. En terskel ble skiftet i rom 

206. I overgangen mellom rom 208 og 

23

209 var det benyttet avretningsmasse. 

Dette ble nå fjernet og nye gulvbord 

lagt på tvers av det eksisterende gulvet. 

Lakkerte tregulv fikk lakken fjernet 

ved sliping. I første etasje i rom 

100 ble gulvflisene fra 1970-tallet fjernet, 

og det ble i stedet lagt skifer. 

Vegger. I kjellerrom 006 er det satt 

opp vegg m/dør av stenderverk og gipsplater 

til el-tavle og sprinkler. Vegg 

m/dør i korridor i sidefløy i 2. etg av er 

satt opp av stenderverk av tynnplateprofiler 

med gips på hver side. En eldre 

innkassing av rør i rom 206 ble revet 

og ny innkassing bygget. 

Garderobe. Garderoben i rom 104 og 

106 fra 1970 ble revet. Gulvbelegg og 

undergulv av plater lagt på bærende 

underlag og himling ble revet. Nyoppført 

garderobeanlegg har stenderverksvegger 

av tynnplateprofiler med gipsplater. 

Nytt oppforet gulv ble lagt i toaletter 

og el-tavle. Nye himlinger ble 

satt opp i toalettene med en bærekonstruksjon 

av gipsplater. Det ble laget 

hull for elektrobokser og armaturer i 

takhimlingen. Spikerslag for innfesting 

av sanitærutstyr ble montert på veggen 

etter anvisning fra rørlegger. Inspeksjonsluker 

ble laget i himling og 

vegg. Nye garderobehyller er montert. 

Anretningskjøkken. Eksisterende 

kjøkkeninnredning, gulvbelegg og 

undergulv, kledning på vegg mot rom 

110, lettvegg, innkassing og himling 

ble revet. Ny vegg av gipsplatete stenderverk 

med tynnplateprofiler ble satt 

opp, og rommet fikk ny himling og 

oppforet gulv. 

Bygningsmessige arbeider VVS. 

Det er foretatt hulltaking gjennom 

vegger, etasjeskiller, i dekket av trebjelkelag 

og stubbeloft for rørgjennomføringer. 

Det er laget slisser for 

videreføring av rørføringer. Åpninger 

er etter gjennomføring av kanaler og 

rør tettet igjen. Hullene er tettet med 

godkjent brannmasse. Dekket er etterfylt 

med steinull der hvor stubbloftfyllet 

har rent ut ved hulltakingen. I 

branncellebegrensende konstruksjoner 

er det tettet med typegodkjent system 

for branntetting. 

Bygningsmessige arbeider EL. Alle 

gulvlister, dør- og vindusgerikter ble 

demontert for installering av tekniske 

24 

føringer. Det ble laget utfresinger for 

plass til kabelkanaler for el-føringene. 

Listene ble deretter remontert. For føringer 

forbi dørterskler ble dekklisten 

på terskel demontert for å føre kanalen 

bak denne. Gulvlistene er montert 

med stjerneskruer med linsehode slik 

at listene er lett demonterbare. I rom 

med nedforete himlinger er det lagt 

skjult røranlegg. En nødvendig slissinger 

gjort i trekonstruksjoner som 

sviller og spikerslag for innføring av 

rør. I plater og paneler er det skåret 

nøyaktige hull for bokser, lysarmarur 

m.v. I gipsplatevegger er rør skjøtet 

fram til bokser og skap. Skjøtingen er 

utført av el-installatør. 

Bygningsmessige arbeider for 

brannsikringsanlegg. Det er foretatt 

hulltaking gjennom vegger og etasjeskiller 

og slissing for videreføring 

for sprinklerrør og brannmeldere. Det 

er laget demonterbare utforinger ved 

terskel til rom 202 for inspeksjon av 

skjøter i sprinkelrør. Det er foretatt 

hulltaking for kabelføring til detektor 

i vegger og dekker. 

3.1.2 Behandling av tregulv 

Forbehandling: Bordene ble vannbeiset 

for å få fibrene til å reise seg og 

deretter slipt før grønnsåpebehandling. 

Grønnsåpeblandingen besto av 

10 l vann tilsatt 1 l grønnsåpe. Blandingen 

viste seg å være for tynn, og 

behandlingen må gjentas for å få en 

tilfredsstillende porefylling av treoverflaten 

(vedlegg 6). 

3.1.3 Gjørtlerarbeider 

Restaurering og produksjon av hengsler 

til innvendige dører: 16 stykker 

fjærhengsler i messing er laget etter 

demontert hengsel fra bygningen, med 

dreid messingavslutning i topp og 

stålavslutning i bunn. Det har senere 

vist seg at de fleste dørene har stålavslutning 

i bunn, og at det oversendte 

hengselet er atypisk for bygningen. 

Nye messingavslutninger kan senere 

lages. Det er et omfattende arbeide å 

endre da de nye hengslene er remonterte 

i karmen. Verkstedet har to messinghengsler 

(prøver) hvor topp er i 

messing og bunn er i stål, og ett hengsel 

i stål. På tre dobbeltdører er hengslene 

i stålutførelse, og verkstedet anslår 

dem til å være av nyere dato enn 

de resterende hengslene på grunn av 

produksjonsmåten. 

Det viste seg å være vanskelig å lukke 

dørene med de gamle låskassene, og 

noen ble byttet til nye. Endringene er 

synlige. Gamle låskasser ble lagret 

sammen med hengslene. 

3.1.4 Mur-, puss-, stukk- 

og flisarbeider 

niku 115 

Tak. Taket i rom 101 var i dårlig forfatning, 

og det ble laget fester med 

skruer i kryssmønster. Det ovale ornamentet 

ble også festet med skruer. 

Profilene på brannmuren ble utbedret. 

I de resterende rommene i bygningene 

var det mindre skader i tak og hulkilgesims 

som sprekker og utfall. Disse 

ble utbedret. Alt løst gods ble først 

fjernet, og reparasjonene i sprekker og 

utfall i ble utført med gipsmørtel. Det 

ble gjort en ny trekking av profillist 

langs sidene på brannmur i rom 204. 

I rom 101 ble en tynn glassfiberduk i 

taket og på gesimsen fjernet, og taket 

ble skrapt grundig ned. Ujevnheter ble 

slipt ned og profilen i oval stukkdekor 

renset og strammet opp. De resterende 

rom med stukk i tak og gesims ble 

skrapt bare der det var løs maling. 

Dagens overflater er malt med lateks. 

Flatene ble vasket rene og overstrøket 

med limfarge direkte på latekslaget. 

Ved neste oppmaling vil limfargen vaskes 

av før nytt strøk males på for å forhindre 

at det dannes tykke malinglag 

på overflaten og at stukkmodelleringene 

gror ytterligere igjen av malinglag. 

Rustgjennomslag fra spikre i pussen 

ble isolert med shellakk. 

Gesims. Skader i stukkgesimsene og 

setningsskader i alle hjørner ble utbedret. 

Større skader som dype sprekker 

ble reparert med gipsmørtel i nivå 

med flaten rundt, og smale sprekker 

ble injisert med gipsvelling. Stygge 

sparklinger ble pusset ned og flatene 

renskrapet for løs maling. 

Vegg. Strukturmaling på veggene i 

hovedtrapperommet (100) ble fjernet 

ned til kalkpussen med kjemisk avrensing. 

Løs puss ble hugget vekk og 

reparert med kalkmørtel. Føringer for 

rør ble frest ut i pusslaget og teglveggene, 

og brannslangeskap ble innfelt i 

teglveggene i 1. og 2. etg. I rom 110 ble

niku 115 

bom og løst gods i veggpuss hugget 

ned og reparert med kalkmørtel. I 

trapperom B er veggene i pusset bindingsverk. 

Her ble løs puss hugget 

bort og reparert med kalkmørtel. Vegger 

på toalettene i rom 104 og 106 

samt i rom 210 ble kledd med fliser. 

Brannmur. Utbedringer er gjort ved 

at utfall er renhugget for løst gods og 

ujevnheter etter stygge sparklinger 

pusset ned. Reparasjoner i sprekker 

og utfall er utbedret med kalkmørtel. I 

rom 101 ble brannmuren renset ned 

til kalkpussunderlaget. 

Gulv. I rom 100, hovedtrapperom, 1. 

etasje, ble det flislagte gulvet fra 

1970-tallet hugget opp, og mørtel- og 

limrester ble fjernet ned til undergulvet. 

På dette ble natursteinplater, Ottaskifer 

i formatet 30x30, limt på varmeledende 

ABS sparkelmasse med 

varmekabler. Kablene lagt av el-installatør. 

Gulv på toalettene i rom 104 

og 106 ble flislagt. 

Bygningsmessige arbeider 

VVS. Boring av huller ble først merket 

opp av teknisk entreprenør før 

snekkerne utførte boringsarbeidet. 

Åpninger i vegger med lydkrav ble tettet 

etter gjennomføringen av kanaler 

og rør. Åpninger i branncellebegrensende 

konstruksjoner ble tettet med 

typegodkjent system for branntetting. 

Det ble utført åpning og gjentetting av 

huller for sprinkelanlegget. 

EL. Det ble slisset spor i veggene til 

elektrorør, elektrobokser og elektroskap. 

I hovedtrapperommets gulv i 1. 

etg. ble det støpt inn varmekabel forlagt 

i 20 mm støpemasse. 

Brannsikringsanlegg. Hulltaking og 

skisser for føringer av anlegget samt 

gjenmuring. 

3.1.5 Maler- og tapetserarbeider 

Fargene og malematerialene som er benyttet 

er basert på NIKUs fargeundersøkelser. 

De benyttede fargekodene er 

beskrevet i kapittel 2, avsnitt 2.1.3 

Forbehandling 

Tapetserte vegger og tregulv ble tildekket 

med plast før behandling. All 

løstsittende maling ble skrapt og 

ujevne overflater pusset til et jevnt og 

akseptabelt underlag for ny malebehandling. 

Langs avskallet maling ble 

malinglaget slipt ned til 0-nivå i overganger 

maling og tre. Et akseptabelt 

renhetsnivå for ny malebehandling ble 

vurdert og godkjent av Klaveness & 

Bratfoss AS, RA, FBT og NIKU. 

Skader i treverket ble utbedret med 

linoljekitt, men ikke over skjørter i treverk 

hvor det vil danne seg nye sprekker 

etter hvert. I rom 101 ble alle 

malte flater renset for maling og sparkel 

helt ned til underlaget. Dette ble 

bestemt da det viste seg at malingen 

på treverket hadde svært dårlig heft til 

underlaget, og det hadde oppstått luftblærer 

mellom treverket og malinglaget. 

Malingen ble her fjernet ved bruk 

av ”Speedheater” infrarød bestråling. 

Bestrålingen myknet malinglaget, som 

deretter kunne skrapes av. Overflaten 

ble slipt i vedretningen, støvrenset og 

vasket med salmiakkvann. Mindre 

skader ble kittet med linoljekitt. 

Kanten rundt tapetsert veggfelt mot 

syd og vest i rom 201 var kraftig 

sparklet. Veggen besto ikke av et rammeverk 

rundt et tapettrekk som i de 

resterende rom, men tapettrekket var 

festet direkte på rupanelveggen bak. 

Deretter var det laget en rammekant 

rundt trekket ved hjelp av glassfiberstrie 

og sparkel som skulle illudere 

treramme. Da rammen av sparkel og 

glassfiberstrie ble fjernet, ble rupanelet 

eksponert med brede sprekker 

mellom bordene. De horisontale kantene 

over og under trekket ble nå dekket 

til med en tynn plate i riktig 

bredde og malt for å dekke sprekkene. 

Overflatebehandling 

Maling av treverk: På avrensete flater 

av eldre treverk og på nytt treverk ble 

det grunnet med fortynnet linoljemaling. 

Det ble deretter malt med tre 

strøk linoljemaling. Malingen ble påstrøket 

med pensel i treets vedretning. 

Maling på gipsplatekledning: Gipsplatevegger 

i garderobe ble flekksparklet 

og skjøtsparklet, glassfiber opplimt 

før veggene ble malt med to strøk 

linoljemaling. 

Treverket i rom 203 var malt i tre gråfarger. 

Det ble bestemt å male trever- 

ket i samme lys grå som i de resterende 

rom. Malte hengsler og låskasser 

ble renset for å få fram metallet. 

Tapetsering: I rom 206 ble alle overliggende 

tapet- og strielag fjernet ned 

til panelet. Veggene over brystningen 

ble tapetsert med en kopi av et eldre 

velourtapet som ble funnet under 

mange maling- og tapetlag. Det frilagte 

rupanelet ble deretter strielagt. Strien 

ble stiftet til veggene langs listverk, og 

i tillegg ble de enkelte striebanene sydd 

sammen av jutetråd. Over dette ble 

maskinpapir limt til strieunderlaget før 

kopien av det gamle tapetet ble satt 

opp. Kopien er laget av Oslo Tapetfabrikk 

AS. Velourtapetet beskrives nærmere 

i avsnitt 2.2.3. 

Maling av pussete vegger: Forbehandling: 

Veggene i hovedtrapperommet 

ble i 1970 malt med alkydmaling 

på nyere sementpuss. Det ble bestemt 

å fjerne alle overliggende lag med maling 

og sementpussen ned til original 

pussoverflate. Malingen ble fjernet 

med organisk malingfjerningsmiddel. 

Løs puss ble hugget vekk, skaden renset 

for løse partikler og reparert med 

kalkmørtel. 

Overflatebehandling: Før maling ble 

nye og sterkt sugende flater grunnet 

med limoppløsning for å begrense porøsiteten. 

Veggene ble deretter malt 

med temperamaling i to strøk. Fargene 

ble valg på grunnlag av fargeundersøkelser. 

På jevne flater ble det 

benyttet malerrull, på ujevne flater 

ble det benyttet pensel som ble strøket 

én vei. 

Maling av tak- og brannmurer: 

Forbehandling: I alle rom ble alt løstsittende 

skrapet av og skader utbedret 

med kalkmørtel og gipsmørtel i tak og 

gesims. Glatte flater ble vasket med 

salmiakkvann. I rom 101 ble malingen 

fjernet ned til pussunderlaget. Malingen 

ble hovedsakelig fjernet ved å 

skrape den av mekanisk. I tillegg ble 

det stedvis benyttet malingfjerningsmiddel. 

Overflaten ble deretter vasket 

for å fjerne løst støv og rester etter 

kjemikalier. 

Overflatebehandling: Nye, sterkt sugende 

flater ble grunnet med limoppløsning 

for å redusere innsuging. Forurensete 

flater ble i tillegg grunnet 

25

med 10% grønnsåpeløsning som så ble 

strøket på med 10% alunoppløsning. 

Flatene ble deretter malt med limfarge. 

Limfargen ble sprøytet på taket, 

og på brannmuren ble det benyttet 

pensel som ble strøket én vei. 

3.1.6 Elektroarbeider 

Det elektriske anlegget ble i det vesentlige 

lagt i skjult installasjon med 

hovedføringer i skjulte føringskanaler 

bak listverk, tak, vegger og gulv. Der 

det er eksisterende skjulte rør er disse 

benyttet. Det ble slisset spor i veggene 

til elektrorør, elektrobokser og elektroskap. 

Over de nedforete himlinger i toalettene 

i rom 104 og 106 ble det lagt 

skjult røranlegg. Rør, bokser, stikkontakter 

m.v. ble montert. På brystningene 

under vinduene i kontorene ble 

det lagt utenpåliggende horisontale 

kabelkanaler for innmontering av 

stikkontakter for el-kraft og tele. Det 

ble gjort mindre hullføringer for fremføring 

og feste av kabler, apparater 

samt hulltaking i kabelkanal for avgrening 

til stikkontakter og ovner. 

Disse ble utført av elektroentreprenør, 

de resterende ble utført av bygningsentrepenør. 

Etter montering av føringer 

i mur, ble rør og bokser murt 

igjen med kalkmørtel av bygningsentrepenør. 

I hovedtrapperommet i 1. 

etg. ble det støpt inn varmekabel i 

gulvet. 

3.1.7 Rørleggerarbeider 

Det ble foretatt hulltaking gjennom 

vegger og etasjeskiller og slissing for 

videreføring for rørføringer. Boring av 

huller for gjennomføring av rør ble 

merket opp av teknisk entreprenør, 

mens hulltakingen, slissing og den senere 

tettingen ble utført av bygningsentrepenør. 

Arbeidet beskrives nærmere 

i kapitel 4 Tekniske installasjoner. 

3.2 Vinduer 

Utvendige og innvendige vindusrammer 

ble demontert fra karmene og 

fraktet til et midlertidig vindusverksted 

etablert i rom 110. Vinduene er i 

eik (karmene) og furu (rammene). I 

rom 110 er det metallvinduer med 

faste og hengslete ruter i rammer av 

stål/jern. Disse ble ikke demontert fra 

karmene, men behandlet på stedet. 

26 

Forbehandling 

All maling ble fjernet på ytterrammer 

og utvendig karm inntil fals. Reparasjoner 

i karmer ble utført på stedet. 

Innvendige karmer fikk all løstsittende 

maling fjernet. Innervinduer ble 

demontert og pusset i plasttelt ved 

rom 110. Utvendig ble vinduene pusset 

med vinkelsliper. Vindusbeslagene 

som var malt ble demontert, renset og 

varmebehandlet med linolje før ny 

montering. Rustne spiker og skruer 

ble skiftet ut. Smidde spiker ble erstattet 

med nyproduserte smidde spikre. 

Rammene ble utbedret ved at løse 

hjørner ble limt, og råteskadete deler 

ble skiftet ut med nytt trevirke. Nye 

og gamle deler ble skjøtet og limt. Det 

ble montert tetningslister på innvendige 

rammer. Glassene ble demontert 

og renset. Sprukne glassruter ble skiftet 

ut med ”Kulturglass”. Vinduene 

har fått tetningslister der det har vært 

teknisk mulig. 

Overflatebehandling 

Trevinduer: Vinduene har fått samme 

farge inne og ute. Karmer og vindusrammer 

ble grunnet med fortynnet 

linoljemaling. Vinduer og karmer ble 

deretter malt med to strøk linoljemaling. 

Metallvinduer: Metallvinduene i rom 

110 ble etter avrensing av løst materiale 

behandlet med et korrosjonshindrende 

grunnstrøk. Det ble sparklet 

med linoljekitt og deretter malt med 

to strøk linoljemaling. 


3.3.1 Paleet. Takarbeider 

Det ble påvist råteskader i taket inn 

mot bakplassen. Disse ble registrert 

og utbedret. Skadene er dokumentert 

gjennom tegninger av de skadete konstruksjonene 

og oppriss av utbedrede 

konstruksjoner. Det er i tillegg gjort 

omfattende fotodokumentasjon av råteskadene 

og en fotoserie som beskriver 

arbeidsforløpet av utbedringene. 

Det ble gjort utbedringer av fem arker 

mot Dronningens gate, to arker mot 

Tollbugata, to arker mot gårdsrom og 

gesims med møne mot gårdsrom. Taksten 

og mønebord ble demontert og råteskadete 

materialer ble utbedret eller 

erstattet av nytt virke av samme dimensjon. 

Bærende sperreender ble 

skjøtet. Råteskadete deler av taksperrer 

ble skiftet ut og utstikksbjelker ble 

erstattet med nye i full lengde. Forankringsjern 

ble benyttet til å binde 

sammen originale og nye deler. Taket 

ble utbedret med ny papp og sinkbeslag. 

Det skal på sikt gjøres ytterligere 

undersøkelser av taket. 

3.3.2 Paleet og fløybygninger. 

Malerarbeider på treverk 

Gesimser og karnapper ble skrapt ned 

til bart treverk, grunnet med fortynnet 

linoljemaling og malt med to strøk 

linoljemaling. Porter, dører og vinduer 

på syd- og vestfløyens fasader ut mot 

bakplassen ble behandlet på samme 

måte. Fargene beskrives under avsnittet 

2.2.1. 

Porten var svært oppskrapet og skadet 

etter inn- og utkjøring. Skadene 

har oppstått både før og under rehabiliteringen. 

Porten ble tatt ned for oppussing. 

Skadete deler ble erstattet, og 

porten ble malt i fargen fra 1970. 

Renner, nedløp og beslag i metall ble 

malt med linoljemaling. 

3.3.3 Fløybygningene, puss- og overflatebehandling 

av fasadene 

Det utvendige kalkarbeidet 

niku 115 

Utvendige kalkarbeider bør legges til 

den frostfrie perioden i året, da kalk 

trenger en viss temperatur for at herdingsprosessen 

(karbonatiseringen) 

skal fungere. Av tidsmessige årsaker 

ble det utvendige kalkarbeidet i Tollbugata 

10 likevel satt i gang høsten 

1999. Det ble utført i perioden fra september 

til november. Ettervanning ble 

gjort med kalkvann ca to ganger daglig 

mellom 6. og 30. desember avhengig 

av relativ fuktighet og temperatur. 

For å beskytte kalkflatene mot 

frost, ble det rigget opp plasttrukket 

stillas foran fløyene. Plastteltet ble 

satt opp 4. oktober og nedrigget 17. januar 

2000. Luften i teltene ble varmet 

opp med anleggsovner, og temperaturen 

lå fra +5 til 15°C. Noen steder 

hvor duken var utett ble det målt minusgrader. 

Utetemperaturen i store 

deler av perioden viste seg imidlertid 

gunstige med temperaturer som holdt

niku 115 

seg over frysepunktet. I januar 2000 

ble det foretatt karbonatiseringsprøver 

av pussen som viste at kalken var 

ferdig herdet, og teltene ble tatt ned. 

Under arbeidet med malingfjerning og 

pussbehandling ble vinduer og dører 

tildekket med plast. Løs sten og puss, 

tynn sementpuss over originallag og 

nyere reparasjoner ble fjernet, og overflaten 

kostet ren for løse partikler. 

Skadene ble deretter utbedret med 

kalkmørtel og biter av knust teglstein 

i dype sprekker. Pussutbedringer fikk 

stå og herde en uke innen veggen ble 

ompusset. 

Sydfløyens vegg: Fjerningen av eksisterende 

malinglag ned til pusslaget 

viste at det har vært gjort omfattende 

reparasjonsarbeider i veggene tidligere, 

og det er blant annet benyttet sementholdig 

puss. Sementreparasjonene 

i veggen ble nå hugget av. En 

større sementreparasjon på veggen 

over buen inn til portrommet ble beholdt. 

Over reparasjonen har veggen 

brede diagonale setningssprekker. Å 

fjerne reparasjonen ville føre til omfattende 

oppbygging av den nye buen, og 

da det ble antatt at det var lite originalt 

å finne under sementen, ble reparasjonen 

beholdt. 

Før ompussingen ble veggen vannet til 

den var jevnt nedfuktet, og veggen ble 

deretter pusset med en 3-6 mm finkornet 

kalkpuss av våtlesket kulekalk bestående 

av 1 del kalk til 2 deler sand. 

Pussoverflaten ble ”sekkeskurt” med 

myk svampflis. Den nye pussen ble 

avsluttet inntil små felter med original 

overflate som ble satt igjen udekket 

for å vise den opprinnelige overflaten 

med malte fuger. Det ble benyttet 

hydraulisk kalk på sokkelen. 

Vestfløyens vegg: På denne veggen var 

det bare bevart noen fragmenter av 

det originale pusslaget. Rundt disse 

ble det pusset med kalkpuss som en 

buffer. Det ble benyttet hydraulisk finkalk 

i reparasjoner og til ompussing 

av veggene ellers og deretter malt med 

kalkmaling i samme farge som på sydfløyens 

vegg. 

Utbedring av veggene 

Reparasjonene ble fjernet med unntak 

av et større område over portåpningen, 

som nevnt over. Eldre reparasjoner 

ble ellers hugget ned og erstattet 

med våtlesket kalk. Store skader 

ble bygget opp med knust teglstein. 

Til pussutbedringer og finpusslag ble 

det benyttet en mørtel av våtlesket 

kulekalk. Pussen ble ”sekkeskurt” 

med myk svampfils. Sokkelen ble ommurt 

med «blødstrøgen» dansk tegl og 

murt samt pusset med hydraulisk 

kalkmørtel. Vegg og sokkel ble deretter 

kalkmalt. 

Kalking med pigment 

Syd- og vestfløyenes vegger: Fargen er 

blek gul, og tilsvarer prøvenummer 4- 

3 på kalkfargekartet (Kalkfärglika- 

ren). utarbeidet av Riksantikvarieämbetet 

i Sverige Pigmentet benyttet i 

veggmalingen er gulloker, og resepten 

beskriver 650 g tørrpigment pr. liter 

kalkmelk. Resepttabellen baseres på 

100 l kalkmelk angir 18 desiliter pigment. 

Sokkel på syd- og vestfløyene: Fargen 

er lys grålig brun, og tilsvarer prøvenummer 

7-5 på kalkfargekartet til 

Riksantikvarieämbetet i Sverige. Pigmentene 

som ble benyttet er gulloker 

37 desiliter; ubrent terra di Siena 12 

desiliter; og svart 5 desiliter i forhold 

til 100 liter kalkmelk. 

Før maling ble underlaget vannet. 

Fargen ble strøket opp i tynne lag. Etter 

kalkingen ble overflaten overstrøket 

med kalkvann. 

Prøveoppstryk 

Da pigmenter kan variere noe i farge 

etter forekomst, ble det ved utblanding 

av maling etter oppskrift gjort 

prøveoppstryk for justeringer. Etter 

prøveoppstryk på fasadene på syd- og 

vestfløy, ble det gjort følgende endringer 

i forhold til de anbefalte fargekodene: 

Vegg: Anbefalt farge brekkes noe mot 

brunt med umbra. 

Sokkel: Anbefalt farge gis en litt varmere 

valør med terra di Siena. 

Vindu, dør: Den anbefalt kode viste 

seg for lys, og det er valgt en dypere 

nyanse: NCS 8010-Y50R. 

27

4 Tekniske installasjoner 

Den 250 år gamle bygningen fikk installert 

strøm tidlig på 1900-tallet. Siden 

da er det gjort mange tekniske installasjoner 

i bygningen. I dag stiller 

samfunnet store krav til høy kapasitet 

på den tekniske siden. I tillegg til at 

bygningen skal fremstå så uberørt 

som mulig, skal den ha skjult høyteknologi 

i tak, vegger og gulv med tilstrekkelig 

med føringsveier for strøm, 

telefon og data, og den skal tilfredsstille 

høye krav til sikkerhet for varsel 

av brann og innbrudd. 

Rehabiliteringen av hovedbygningen 

krevde oppgradering av dagens utstyr, 

både gjennom et supplement av eldre 

utstyr og ved installasjon av nytt. Det 

har ligget store utfordringer i å finne 

gode løsninger for å få den 250 år 

gamle fredete bygningen med et svært 

verdifullt interiør så funksjonell som 

mulig i forhold til dagens krav og samtidig 

ivareta premissene de antikvariske 

hensyn stiller i forhold til bygningens 

integritet. 

Følgende er prosjektert: 

• Brannsikring 

• Sprinkleranlegg 

• Sanitæranlegg 

• Elektrisk anlegg 

• Ventilasjon 

• Opprusting av toalettanlegg og 

kjøkken 

Kjeller, loft og sidefløyer har ikke inngått 

i rehabiliteringsarbeidene, men 

arealene er brukt til framføringer. Hovedtrapperom 

og Ordresal er brukt til 

vertikal slissing for føringer gjennom 

etasjene. Hovedprinsippet har vært å 

skjule alle føringer og gjøre synlige installasjonene 

små. Det er etablert et 

moderne anretningskjøkken og nytt 

toalettanlegg. Over toalettanlegget er 

taket senket, og hulrommet er benyttet 

til føringssone for installasjoner. 

4.1 Brannsikring 

Hos Forsvarets Bygningstjeneste oppbevares: 

Plantegninger for brannseksjonering 

utarbeidet av 4B Arkitekter 

og brannbok med opplegg for opplæring, 

brannøvelser og vedlikehold av 

brannverntiltak. 

28 

Plasseringen av brannvarslingsanlegget 

og sprinkleranlegget skal både tilfredsstille 

hensynet til god funksjon og dekke 

de antikvariske krav med hensyn til diskret 

plassering. Det eksisterende brannvarslingsanlegget 

ble beholdt, men oppgradert. 

Det opprinnelige anlegget ble 

lagt skjult der det var mulig. 

Sikringstiltak 

• Sprinkleranlegg i hovedbygningen, 

side- og bakbygning. 

• Brannvarslingsanlegg med røykdetektorer, 

alarmklokke og deteksjon 

ute. 

• Elskap i kjeller og i topp av hovedtrapp 

er utført med røykceller. 

• Vegg mellom hovedfløy, bakbygning 

og trapperom oppgradert som 

brannskille. 

• Brannsentral plassert i hovedbygningen. 

• Installering av brannslangeskap. 

• Branntetting av gjennomføringer i 

rømningsveier. 

Plassering av sprinklerhodene, valg av 

føringsveier, lokalisering av stigeledninger, 

plassering av sprinkelsentral, 

vanninntak ble utført i samarbeid 

med prosjekteringsansvarlig. 

Brannskiller: Det er etablert vertikalt 

brannskille gjennom alle etasjer 

mellom hovedbygning og sidefløy. Vertikal 

seksjoneringsvegg er opprettet i 

1., 2. og 3. etg. mellom bitrapperom og 

kontorfløy, i kjeller i vegg mellom 

trapp og hovedvolum og mellom Ordresal/kjøkken 

og hovedvolum. 

Hele hovedbygget er blitt én branncelle 

og trapperommene betraktes som to 

brannceller. Fra hver branncelle skal 

det være uhindret adgang til to rømningsveier. 

Dørene skal slå ut i rømningsretningen. 

Hensikten med brannceller 

er å forsinke brannspredning. 

Brannvesenet krevde A60 ståldør inn 

til Ordresalen, men dette ble ikke godtatt 

av Riksantikvaren. For å unngå å 

bytte tredørene til ståldører i det vertikale 

skillet, ble alle dører til rom 

108/109 oppgradert til nærmest mulig 

B30 med fjærhengsler og røyktetting 

med tetningslister samt brannhem- 

niku 115 

mende maling på døren til Ordresal. 

Flere dører enn de som står i selve 

skillet er opprustet og supplert med 

fjærhengsler og med tettelister. Det 

gjelder de tofløyete dørene mot trapperommene 

og dør mellom rom 205 og 

208. A60 dør plasseres mellom 209 og 

210, mellom 109 og 110, på hovedtavle 

i kjeller og mellom kjeller til bitrapperom. 

Av plasshensyn må denne døren 

stå i dørsmyget. Pumpe for dør er nedfelt 

i gulvet. Mellom rom 209 og 210 er 

det plassert en A60 dør i tillegg til den 

eksisterende døren. 

Rømningsvei i kjeller: Blendet dør i 

kjeller skal gjenåpnes som rømningsvei. 

Her skal det settes det inn en ny 

utgangsdør. Dører som slår i feil retning, 

dørene fra 103 mot trapperom og 

fra rom 109 til 110 har fått stå under 

forutsetning av at åpning må inngå i 

en organisatorisk instruks. 

Brannvarslingsanlegg: Anlegget 

har en ny sentral, og nye røykdetektorer 

ble montert i himlingen i alle rom. 

Framføringer til utløserbrytere og 

alarmklokker er lagt skjult. Røykdetektorer 

og alarmklokker er malt i 

veggfargen. Branndeteksjon for tidlig 

varsel til brannvesenet. 

Brannslangeskap: Skapene ble innfelt 

i veggene i hovedtrapperommet i 1., 

2. og 3. etg., i kjeller og i hovedkjøkken. 

Skapene er merket med fluorescerende 

tekst i henhold til NS 4210. Eksisterende 

slange i hovedkjøkken er byttet 

til kombinert brann- og spyleslange for 

slokking i rom 110. Anretningskjøkkenet 

i 2. etg. har en husbrannslange. Det 

er pulverapparater i kontorer ved bitrapp 

i 1. etg. Kontorfløyen er supplert 

med to slangeskap i kjeller og loft. Det 

er dimensjonert for maksimum to 

brannslanger i bruk samtidig. 

Ledelyssystem: Det er etablert et nødlysanlegg 

med sentral for forsyning av 

armaturer med 230V. Sentralen overvåker 

tilstanden på anlegget som nettspenning, 

batterispenning, feil i ladekrets, 

elektronikk og lysrør i lede- og 

markeringsarmaturer. Ledelysene er integrert 

i rommenes generelle belysning. 

Nødlys tennes automatisk ved sikringsbrudd 

eller alarm fra brannsentral.

niku 115 

Rømningsskilter: Det er satt opp 

rømningsmarkering over dørene. I 

rommene er begge rømningsveiene 

merket. I rom som bare har én dør til 

et annet ble denne merket. Rom 205 

ble ikke merket da det er suprapporter 

over dørene. Rom 204 ble merket 

over dør til trapperom. Rømningsskiltene 

har ledelys som er dempet til minimal 

styrke, men som økes ved 

brann. Skiltene er laget uten ”løpende 

mann”. 

Brannsikring av dører: En blendet 

dør fra kjelleren og ut er gjenåpnet 

som rømningsvei. En ny utgangsdør 

vil bli satt inn. Brannklassifiserte dører 

El 60 S 990 x 2090 mm ble montert 

i rom 006, og El 60 1140 x 2300 

fra kjeller til trapperom B. Av plasshensyn 

måtte den sistnevnte døra stå 

i dørsmyget. I 1. og 2 etg. i trapperom 

B ble det satt inn El 60 S dører til sidefløyen. 

De har innebygget holdemagnet 

tilkoplet det elektriske brannvarslingsanlegget. 

Gangdør til 104, 

103, 101, 203 og 204 ble også utstyrt 

med holdemagnet. 

Dørene til trapperom er justert og tettet 

til med neopren tettelister i innfreste 

spor i dørblad for å bedre dørenes 

røyktetthet. Dør fra 206 til trapperom 

B er avstengt. Dør mellom 108 

og 105 har ikke lukkefunksjon. Dører 

til trapperom B og mellom 110 og 109 

har dørpumpe med innebygget koordinator 

og magnet. Pumpene er montert 

ut mot trapperommet. Det er imidlertid 

ikke montert dørpumper på dørene 

mot hovedtrapperommet i 1. og 2. etg. 

da RA anser dette som svært skjemmende 

for bygningen. Sikkerheten 

skal i stedet ivaretas under forutsetning 

av at: 

• Det ene dørbladet skal ikke kunne 

åpnes til daglig. 

• Det sørges for vakthold når begge 

dørblad er åpne ved selskaper. 

• Tetting rundt dører kontrolleres. 

• Fjærhengsler sjekkes jevnlig og 

strammes når det er nødvendig. 

4.2 Sprinkleranlegg 

Hos Forsvarets Bygningstjeneste oppbevares 

tegninger som vedlegg til 

VVS-FDV og tegninger for ledningsnettet 

utarbeidet av 4B Arkitekter. 

Hovedbygning, side- og bakbygninger 

er helsprinklet etter FG‘s regelverk og 

etter retningslinjer utarbeidet av 

Riksantikvaren for utforming og montasje 

av sprinkelanlegg i antikvarisk 

verdifulle bygninger. 

Sprinkleranlegget er ansluttet det eksisterende 

vanninnlegget. Nytt 

sprinklerinnlegg er etablert fra Tollbugata 

og til kjeller i vestfløyen. Sprinklersentralen 

er i 1. etg. i vestfløyen, 

rett over det nye innlegget. Vann til 

hovedbygget går via vestfløyens sydside 

i 2. etg. Den krysser gårdsplassen 

og inn i til kjellerrom 006 i hovedbygningen 

ved hovedtavle. Vertikale føringer 

går derfra opp gjennom etasjene 

via toalettkjernen i 1. etg. og 

gjennom rom 206 til 3. etg. 

Vannmengde i sprinklerinntaket er 

375 l OH-1. 5 mm pr. min. pr m 2 . Tilgjengelighet 

til anlegget er konsentrert 

rundt koblinger. Føringsveiene 

for kobling av sprinkleranlegget er 

delvis skjult. Føringssoner er vertikalført 

ved slissing i trapperom og pipe 

fra kjeller gjennom 1. etg. 

God tetting av gjennomføringer og gjeldende 

regelverk er fulgt. Det er benyttet 

galvaniserte rør. Dysehoder uten 

dekselringer er plassert i taket. Plasseringen 

av sprinklerhodene er avmerket 

på tegningen hos Forsvarets Bygningstjeneste. 

Sprinklerhodene er i 

hovedsak konvensjonelle, noen er montert 

med sidewall-dyser. Ved bruk av 

sidewall-sprinklerhoder kan tilførselsrør 

gjemmes i rom som er av mindre 

representativ betydning. Utvendige 

hoder er i messing. Innvendige hoder 

og dekklokk er hvite bortsett fra i rom 

110 som er i spesialfarge. Enkelte hoder 

er innfelt bak dekklokk. Sprinklerhodene 

er beskyttet mot frost. For å 

unngå frost er deler av systemet tilsatt 

frostvæske (glycol). Åpen rørføring i liten 

bakgård på vegg mot rom 110 er 

plassert oppe under gesims for å 

unngå konflikt med taknedløp. 

4.3 Sanitæranlegg 

Nytt vanninntak fra Tollbugata er lagt 

i grunnen i gårdsplassen. Det er tilført 

ny 32 mm vannledning som iostermrør 

med prefabrikert varmekabel over 

gårdsplass sammen med sprinklerledning 

for å dekke brannskap i hoved- 

bygg. Det er montert nye brannskap 

samt ny toalettkjerne i 1. etg. Videre 

er det er lagt opp ny 110 mm avløpsrør 

fra 1. etg. over toalettkjerne og opp til 

tak i 2. etg. samt nye rør rundt anretningskjøkken 

i 2. etg. Det er nytt 

vanninnlegg i 160 mm PE50 rør tilknyttet 

eksisterende rør i Tollbugata. 

Dette ble lagt i pressede varerør fram 

til tilknytning på andre siden av gata 

ved posthuset. Alle toaletter er tilknyttet 

ø 110 eksisterende opplegg og 

luftet over tak. Resterende utstyr i toalettkjerne 

luftes med sekundærlufting 

til hovedlufting. Eksisterende 

spillvannsuttrekk er benyttet. 

4.4 Elektrisk anlegg 

Elkraft-, tele- og automatiseringsinstallasjon 

Et nytt hovedjordanlegg er nedgravd i 

gårdsplassen. Det er installert jordelektrode 

i grøften, og Statens forskrifter 

om jordingsbestemmelser er fulgt. 

Jordingsanlegget er merket med skilt 

”beskyttelsesjording” ved jordingsstedene. 

Installasjonene i bygningen er 

utført som delvis skjult anlegg. 

Fordelingsanlegg og bæresystemer 

Det er laget nytt inntak fra trafostasjon 

i kjeller til hovedtavle. Et nytt 

fordelingsanlegg i hovedtavlen inneholder 

kurser for sterkstrøm, svakstrøm 

og data. Det er beregnet god kapasitet 

til å ivareta fremtidige bruksbehov. 

Sikringskursene er gruppert for 

lys, varme og tekniske kurser. 

Jordledning er ført fram til de enkelte 

anleggsdeler fra fordelingene. Vertikale 

føringer går fra hovedtavlen i 

kjeller gjennom gulv til underfordelingsskap 

i vestibyle, trapperom A i 1., 

2. og 3. etg., kjøkken i 1. og 2. etg. og 

lager i sydfløy. 

Tilførslene ligger på kabelstige som er 

installert i taket i garderoben i 1. etg. 

Skilleplater for skille av sterk- og 

svakstrøm er montert på alle stiger. 

Det er lagt fram nye ledninger i eksisterende 

røranlegg til lamper i tak for 

senere behov. El-føringer for svakstrøm, 

sterkstrøm og data i rommene 

er lagt i plastkanaler i utfresinger i 

veggen bak gulvlistene. Listene er festet 

til veggen med skruer for å få en 

29

lett tilgang til de demonterbare kanalene. 

Kabelbroer og montasjekanaler 

av ledende materiale er jordforbundet. 

Branntetting for føringsveier: Kabelbroer/stiger 

er ikke ført gjennom 

brannskiller. For kabler som er ført 

gjennom murvegger/gipsvegger og 

dragere som det er stilt brannkrav 

til, er gjennomføringene tettet med 

brannhemmende mørtel eller plastisk 

fyllmasse. Branntetting El 120 av utsparingskasser 

for installasjonsrør og 

kabler, og branntetting El 60 av hull 

for kabler. 

El-varme: Anlegget er styrt av romfølere 

over termostat i tavler. De gamle 

vedovnene har god varmekapasitet og 

benyttes som rommenes hovedvarmekilde. 

Termostatstyrte varmeelementer 

er installert i vedovnene og erstatter 

de gamle panelovnene. I rom 104, 

106, 108, 109, 110, 206, 208 og 209 

som mangler jernovner, er nye panelovner 

med termostat montert. I alle 

rom er strøm lagt frem til hvert vindussmyg 

med enkle stikkontakter, slik 

at oljefylte mobile ovner kan benyttes 

ved behov for ytterligere oppvarming. 

Slanke og enkle panelovner som spenner 

fra side til side i vindussmygene 

er montert like over gulvlistene i rom 

208 og 209. Ovnene er malt i samme 

farge som veggene. Kabler i skifergulv 

i varmer opp hovedtrapperom A. 

Som frostsikring er det montert selvregulerende 

varmekabler på varmtvannsledning 

for bibeholdelse av temperatur 

på varmtvannsrør. De har i 

tillegg egne overvåkingslamper montert 

i front av hovedtavle i kjeller. 

30 

Lysanlegg: Det er ingen fastmonterte 

vegg- eller takarmaturer i rommene. 

Belysningen er basert på eksisterende 

lamper supplert med flyttbare gulvlamper 

og nødvendig antall stikkontakter 

i gulvlisten. Det er i tillegg lagt 

fram nye ledninger i eksisterende røranlegg 

til lamper i tak, ved eventuell 

senere behov. Brytertypene er for lavvolt. 

Små brytere i messing er plassert 

sentrisk på malt felt ved dør i samme 

høyde som dørhåndtak. Ny belysning i 

kjøkken, bad, garderobe. Ellers er belysningen 

basert på eksisterende lamper 

og lysekroner, supplert med løse 

gulvlamper. Brytertyper for lavvolt. 

Liten bryter i messing plasseres sentrisk 

på malt felt ved dør i samme 

høyde som dørhåndtak. Lavvolt halogenlamper 

er innfelt i gipstakene i toalettsone. 

Et nødlysanlegg er bygget opp med 

sentral for forsyning med 230V. Sentralen 

befinner seg i kott ved garderobe 

i 1. etg. Lede- og markeringslys 

er integrert i rommets generelle belysning. 

Ledelys Spotlighter over dørene 

er malt i veggfarge. 

Teleinstallasjoner: Det er montert et 

spredenett for telefon/data med ett telefonuttak 

i hvert rom. Alle kontorer i 

kontorfløyen har installasjonskanaler 

for horisontal og vertikal montering på 

veggen til stikkontakter for strøm, tele 

og data. Alle komponenter er merket. 

Tilførslene kommer fra et datarom i 2. 

etg. i kontorfløyen. 

Dert er installert ITV overvåking av 

hovedinngangsdør med porttelefon. 

Monitor er plassert i vaktrom i 1. etg. 

Når porttelefonen aktiviseres, vises 

inngangen på monitoren. 

4.5 Ventilasjonsanlegg 

Eksisterende ventilasjonsanlegg var 

ubrukelig og står frakoblet. Et nytt 

ventilasjonsanlegg er installert til toalett 

og kjøkken. I kjelleren er anlegget 

knyttet til et eldre anlegg nedstøpt i 

kjellergulvet med aggregat i bakgården. 

Motoren er i ustand. Avtrekk, 

men ikke innluft. Pipen fra kjeller og 

gjennom rom 106, 206 og loft er utstyrt 

med vifte i topp og rister og kanalføringer 

for avtrekk i kjeller. Avtrekket 

er ute av funksjon og bør demonteres. 

Pipen kan senere benyttes som føringsvei 

for framtidige installasjoner. 

4.6 Audiovisuellt utstyr 

niku 115 

Det er lagt til rette for AV-utstyr i rom 

110, og føringer for å kunne sette inn 

utstyr er installert. Oversiktstegning 

for kabelanlegget finnes hos Forsvarets 

Bygningstjeneste. 

• Visningslerret er montert fra himling, 

skjult bak bjelke. Røret som lerret 

ligger i er malt i himlingsfargen. 

• Høytalere er plassert på vegg (fire 

stk.) og nedsenket fra himling (fire 

stk.). 

• Kontrollpanel og tilførselskap er 

plassert i rommet under trappen. 

Kabler ligger bak fotlist. 

• Prosjektor står på gulvstativ, ikke 

fastmontert. 

• Lystette gardiner på vinduene for 

avblending. 

Alarmanlegg: Utskifting av adgangskontrollenhet 

og nye ITV-kameraer.

niku 115 

5 Vedlikehold og skjøtsel 

Nye skader som oppstår eller skadelig 

nedbrytning på overflatene som registreres 

må varsles ansvarshavende. 

Arbeidet hører administrativt under 

vedlikeholdsavdelingen i Forsvarets 

bygningstjeneste, Akershus. Vedlikeholdet 

må utføres med tilsvarende materialer 

som ble benyttet under rehabiliteringen. 

Nedenfor følger råd om det 

videre vedlikeholdet av bygningen med 

oversikt over anvendte materialer ved 

rehabiliteringen 1999-2000. 

5.1 Interiør 

5.1.1 Lys, klima, rengjøring 

Interiørets tilstand påvirkes av ytre 

faktorer som lys og klima og rengjøring. 

Dersom disse faktorer ikke holdes 

under kontroll, vil de forårsake hurtig 

nedbrytning av ulike materialer og føre 

til uopprettelige skader. Det er derfor 

viktig å legge forholdene til rette for å 

unngå dette. Det kan først og fremst 

gjøres ved preventiv konservering; det 

vil si å etablere gode rutiner for regulering 

av de nevnte faktorene. Ved å kontrollere 

interiøret og inventarets omgivelser, 

vil nedbrytningen i materialene 

forsinkes, og varigheten av rehabiliteringstiltakene 

forlenges. 

Lys. Alt lys er skadelig og kan føre til 

nedbrytning av materialer. Hovedproblemet 

er knyttet til UV-strålene som 

fremkaller de fotokjemiske reaksjonene. 

Dagslys inneholder 15% UVstråling. 

Lysmengden må derfor begrenses, 

spesielt direkte sollys som er 

det mest skadelige. 

Lysskader på de restaurerte interiørene 

kan forhindres ved at det benyttes rullegardiner 

i alle vinduer mot sør og øst 

når rommene ikke benyttes. Gardinene 

skal være i ubleket naturmateriale, ikke 

helt lystett. Monteringen må gjøres så 

diskret som mulig i vindussmyget bak 

gardinkappene. Det er viktig å velge 

riktig type lyskilder, og de må ikke avgi 

for mye varme eller for mye UV-stråler. 

Det henvises i tillegg til vedlegg 6 Riksantikvarens 

faktaark nr. nr. 3.10.1. Interiører: 

beskyttelse mot lys. 

Klima utgjøres av forholdet mellom 

temperatur og luftens relative fuktig- 

het (RF). Høy temperatur tørker ut 

luften og fører til lav RF, mens lav 

temperatur øker RF. Organisk materiale 

er hygroskopiske og tar opp eller 

avgir fuktighet. Store variasjoner i de 

klimatiske forhold innenfor et begrenset 

tidsrom, vil forårsake spenninger 

og skader i de ulike materialene som 

utgjør bygning og inventar, som for eksempel 

revnedannelser i treverk og 

opp- og avskallinger i malinglag. Et 

for tørt klima kan føre til uttørringsskader 

i materialene, mens for høy 

fuktighet kan føre til at treverk sveller, 

samtidig som det skaper mulighet 

for mugg- og soppdannelser. Slike forhold 

kan lett oppstå i en bygning i løpet 

av fyringssesongen. 

I sommerhalvåret vil klima innendørs 

i stor grad følge variasjonene i klima 

utendørs, men i vinterhalvåret vil 

oppvarmingsrutinene i stor grad bestemme 

bygningens innvendige klimaforhold. 

Temperaturen i bygningen styres 

av termostat og er en bra regulator 

for å holde stabil temperatur og dermed 

også relativ fuktighet. Til daglig 

når paleet står tomt i vinterhalvåret, 

bør det holdes en lav hviletemperatur 

på rundt 8ºC. Denne økes til maksimalt 

20º når bygningen er i bruk, for 

så å senkes igjen. Tilstedeværelse av 

mennesker vil sørge for ytterligere 

temperaturøkning ved bruk. Rullegardinene 

i vinduene må benyttes for å 

hindre at solen varmer opp rommene. 

Rengjøring. Det er svært viktig at 

renholdet av bygningens interiør utføres 

på en forsvarlig måte da feilaktig 

rengjøring kan forårsake skader. Rengjøring 

av gulvene kan reduseres betraktelig 

om det benyttes matter i 

gangområdene. Når det gjelder rengjøringsmetoder, 

henvises det til vedlegg 

6; Riksantikvarens faktaark nr. 3.3. 

Overflatebehandling: rengjøring av inventar 

og gjenstander. 

Malerier 

Den riktige belysningen for maleriene 

er den generelle belysningen i rommene. 

Maleribelysning påmontert malerier 

skal derfor ikke forekomme. 

Lamper med synlige ledninger er 

svært uheldig da det er gjort store be- 

strebelser på å legge all ledningsføring 

i bygningen skjult. 

Malerisamlingen ser ut til å være i 

god stand. På vestveggen i rom 103 

står en sofa med ryggen tett oppunder 

et stort maleri. Maleriet må ha rom 

rundt seg, og det må derfor heves noe. 

Gardiner, vegg- og møbeltrekk 

Silkedamaskstoffet som er benyttet til 

gardiner, vegg- og møbeltrekk i rom 103 

og 203 er fra rehabiliteringen på 1970tallet. 

Det har oppstått en del skader på 

tekstilene siden da. Fibrene i gardinene 

er nedbrutte, og stoffet har revnet langs 

ytterkantene. I tillegg har fargen falmet. 

Skadene er forårsaket av sollysets nedbrytende 

UV-stråler. Tekstilene er i tillegg 

skitne. Det ble gjort renseforsøk på 

veggtrekkene tidlig på 1990-tallet. Trekkene 

ble da ikke tatt ned, men forsøkt 

renset på veggene ved bruk av en metode 

for møbelrens. Resultatet var uheldig 

da det ble dannet omfattende fuktskjolder. 

Under dagens rehabilitering ble 

tekstilene tatt ned og renset kjemisk. 

Resultatet er bra med unntak av områdene 

på veggtrekkene som hadde blitt 

forsøkt renset tidligere, og hvor skitten 

har festet seg godt ned i fibrene. 

Et forslag til gardiner i rom 108, 109, 

206, 208 og 209 er under utarbeidelse 

av arkitekt Kay Ståland. Fargene på 

møbelstoffene vil bli gjentatt i gardinene 

for å harmonere møbler og gardiner 

og for å gi et godt helhetsinntrykk 

av rommene. 

Gardiner og møbeltrekk i rom 103 og 

203 er nedbrutt og vurderes skiftet ut. 

Gardiner i rom 101, 102, 201 og 202 

anbefales skiftet ut. 

Møbler 

Møblene i bygningen er overflatebehandlet 

med oljemaling eller politur, 

og de er trukket med stoffer som 

trenger spesiell behandling. Rengjøringen 

av møblene må utføres av konservator 

som har kjennskap til materialenes 

beskaffenhet og hva overflatene 

tåler av behandling. Moderne vaskemidler 

må ikke benyttes da man ikke 

kjenner de kjemiske sammensetting- 

31

ene av disse og langtidsvirkningen på 

gjenstandene. 

I en del av rommene står eldre, bevaringsverdige 

møbler. Det må lages en 

vedlikeholdsplan for disse på grunnlag 

av en grundig tilstandsvurdering. Tilstandsvurderingen 

må utføres av konservator. 

Det anbefales å skifte møbler i rom 108 

og 209. Nye møbler til kjeller og rom 

206, 208 og 209 er innkjøpt av brukere. 

Lysekroner 

Ingen av lysekronene er originale. 

Flere er kopier av lysekroner laget på 

Nøstetangen. Lysekronene ble tatt forsiktig 

ned før arbeidet ble satt i gang. 

Lysekronene var støvete og ble støvtørret. 

To demonterte lysekroner forsvant 

under rehabiliteringen. 

5.1.2 Behandling av gulv 

Gulvene i bygningen er tregulv med 

unntak av 1. etg. i hovedtrapperommet 

som er belagt med stein. Gulvene 

må beskyttes mot slitasje ved å bruke 

matter i gangområdene. Materialet i 

mattene må være av god kvalitet, og 

de må ha tett bunn for å hindre at jord 

og sand slipper igjennom. Mattene må 

være brede nok til å trå på med begge 

føtter og skal rengjøres jevnlig. 

Tregulvene er grønnsåpeimpregnert. 

Såpen er laget av fett og kalilut og har 

den egenskap at den beskytter treverket 

samtidig som den renser. Senere 

renhold av så vel tregulvene som skifergulvet 

gjøres ved jevnlig vasking 

med grønnsåpevann( Såpevannblanding: 

1 dl såpe til 10 l vann). Gulvet 

skal ikke gjøres for vått og heller ikke 

skrubbes da det tærer på impregneringen. 

Impregneringen av tregulvene 

gjentas ved behov. Se Vedlegg 6 

Grønnsåpebehandling av tregulv. 

Anvendte materialer 1999-2000 

Skifergulv: 

-ABS sparkelmasse. 

-Otta-skifer, 30x30. 

Grønnsåpeimpregnering av tregulv 

-Ufortynnet såpe, står natten over. 

-Vaskes over med 2 dl såpe til 10 l 

vann. Ingen etterskylling. Overflødig 

væske tørkes bort etter 15 min. 

32 

5.1.3 Gjørtlerarbeider 

Messing og stål er benyttet i hengslene. 

Fjærhengslene er laget ut fra 

prøve som imidlertid viste seg å være 

atypisk. Utskifting av stålavslutning 

til messingavslutning kan utføres i 

forbindelse med rehabilitering og reparasjon 

av øvrige hengsler. 

5.1.4 Mur-, stukk- og flisarbeider 

Takhimlinger og gesimser 

Flere av himlingene ble sterkt skadet 

under en eksplosjon i 1944, og det er 

gjort rekonstruksjoner og reparasjonsarbeider 

i flere av takene. Det er i dag 

ingen skader i stukkdetaljene i taket. 

Gesimsen har en del mindre utfall og 

sprekker, samt en del opp- og avskallinger 

i og sparkel- og malinglagene. 

Grunnarbeide før maling: Taket må 

sjekkes grundig for bom og disse må utbedres. 

Alt løstsittende må fjernes og ny 

gipspuss legges i skader i plan med 

overflaten. Reparasjonene bør utføres 

med samme type materiale som underlaget. 

Blir det aktuelt med en opprensing 

ned til original overflate, benyttes 

IR-apparatur («Speedheater») som mykner 

opp malinglagene før avskraping. 

Murvegger og brannmurer 

De fleste murflatene har svært mange 

malinglag. Opp- og avskallinger på overflaten 

skyldes at det har blitt bygget opp 

tykke sjikt med sparkel- og malinglag 

som har mistet vedheft til underlaget. 

Grunnarbeide før maling: Alt løstsittende 

materiale fjernes. Skadene reparerer 

med gips eller kalkmørtel og males. 

Dagens overflater mattes ned med 

salmiakk og beholdes som underlag 

for et limfargelag. Ved neste oppmaling 

kan limfargelaget vaskes ned til 

alkydoljelaget før nytt strøk males på, 

dette for å forhindre at det bygger seg 

opp med lag på overflaten. 

I tillegg til de overnevnte opplysningene 

trengs en uttalelse fra en stukkatør 

som kan vurdere skadene. 

Limfargen som er benyttet i takene og 

brannmurene er vannløselig. Når det 

igjen blir aktuelt å male tak og gesims, 

vaskes dagens lag ned til et underliggende 

isolasjonslag og males på nytt 

med limfarge. På denne måten vil ikke 

malingen tette igjen ornamentene. 

Materialer i tak og gesims 1999-2000 

-Skruer – Norgips skruer T36/Z, 

T41/Z, T 57/Z (Sinkbelagt). 

-Shellakk. 

-Gipsmørtel. 

-Gips – Gipskleber. 

-Pussgips. 

-Gipslim. 

-Limfargemaling av celluloseklister, 

malerkritt og pigment. 

Materialer på murvegger og brannmur 

1999-2000 

-Kalkmørtel, kalk i pulverform. 

-Limfargemaling. Består av celluloseklister, 

malerkritt og pigment. 

Malingfjerningsmidlet som er benyttet 

til fjerning av lateks og oljemalingslag 

er i hovedsak STS No 7. Se faktablad i 

vedlegg 6. 

5.1.5 Maler- og tapetserarbeider 

Nye skader må behandles med materialer 

og metoder som beskrevet i det 

følgende. Hovedprinsipper for et godt 

sluttresultat: 

• Godt grunnarbeid. Fjerning av løst 

materiale, sliping , sparkling i skader, 

overflaterensing. 

• Riktig materialbruk. Benytte tradisjonelle 

materialer og teknikker for 

å oppnå samme overflatetekstur og 

glans. 

• Malingstrukturen må ikke bygges 

opp i for tykke lag. 

• En del sprekker må aksepteres i et 

gammelt interiør. Bevegelser i treverket 

vil uansett medføre at sprekkene 

vil komme tilbake. 

Grunnarbeid før maling 

niku 115 

Overflatene må utbedres eller skrapes 

ren til treoverflaten for ny oppmaling. 

Alternativ 1: En partiell utbedring i 

synlige skader. All løs maling fjernes 

og flatene slipes. De pussete områdene 

må flekkmales før et helt nytt strøk 

males over. De sparklete og malte flatene 

og profilene må skrapes og slipes 

jevne. Glassfiberduken på treverket 

fjernes der den forårsaker skader. 

Sparkelet som er problemmaterialet 

ligger fremdeles i strukturen. Nye 

sprekkdannelser og oppskallinger vil

niku 115 

med tiden lett oppstå om det ikke legges 

bedre betingelsene for kontroll av 

temperatur og direkte sollys. Overflatene 

slipes i vedretningen, støvrenses, 

vaskes med salmiakkvann og males 

med linoljemaling. 

Alternativ 2: Full avrensing av alkyd- 

og sparkellag. Flatene rengjøres 

deretter for skitt og pussestøv og overflatene 

males opp på nytt. Ved rensing 

ned til original overflate kan det benyttes 

IR-apparatur som mykner opp 

malinglagene før avskraping. Alle flater 

slipes i vedretningen, støvrenses, 

vaskes med salmiakkvann. 

Før påføring av maling, må alle flater 

rengjøres. Det benyttes linoljekitt på 

skader i treverket. Flater som er ferdig 

til behandling grunnes med fortynnet 

linoljemaling. Overflatestrøket 

som er ufortynnet linoljemaling, strykes 

på med fordriver i vedretningen. 

Fargene som skal benyttes er delvis 

de som er funnet under undersøkelsen 

fra 1970-tallet. Resultatet vil bidra til 

at materialer, farger og tekstur vil bli 

riktig i forhold til ulike tidsepoke bygningshistorikken. 

Undersøkelser av malematerialene og 

fargene kan leses under avsnitt 2.1.3. 


Materialer på treverk: 

-Vari Tradisjon Linoljemaling, Jotun 

-Linoljekitt (Glassmesterkitt), ÅFFÅ 

Produkter AS, Broeweg 4 DK 2635 

Materialer til tapetsering: 

- Strie. 

- Maskinpapir. 

- Celluloseklister. 

- Velourisert papirtapet; kopi av eldre 

tapet, Oslo Tapetfabrikk AS ved Viktoria 

Brand. 

5.2 De enkelte rom 

Under følger anvisninger for de enkelte 

rom. Det gjelder både anbefalte 

strakstiltak og vedlikehold på sikt. 

Rom 100. Hovedtrapperom. Dørpumpe 

på inngangsdøren males. Det 

ble ikke foretatt noen konklusjon vedrørende 

eventuell maling av tersklene. 

Vedlikehold og justeringer av dørhengsler 

må utføres jevnlig. De demonterte 

hengslene kan benyttes til å 

erstatte slitte hengsler. Sistnevnte repareres 

hvis mulig. Steingulvet vaskes 

med grønnsåpe. 

Rom 101. Ny impregnering av gulvene 

med grønnsåpe. Det legges matter 

på gulvene langs gangområdene. 

Rullegardin foran vinduene. Holdes 

nedtrukket når rommet ikke er i bruk. 

Gulvene vaskes jevnlig med grønnsåpe. 

Se anvisning vedlegg 6. 

Rom 102. Ny impregnering av gulvene 

med grønnsåpe. Det legges matter 

på gulvene langs gangområdene. 

Rullegardin foran vinduene. Holdes 

nedtrukket når rommet ikke er i bruk. 



Rom 103. Silkedamaskstoffet som er 

benyttet på møblene og gardinene er 

falmet. I tillegg er fibrene langs kanten 

på gardinene nedbrutt og stoffet 

henger stedvis i tynne tråder. Årsaken 

til skadene skyldes sollysets UV-stråler. 

Det foreligger forslag å bytte ut 

stoffet fra 1970 og samtidig henge opp 

rullegardiner i vinduene til beskyttelse 

mot direkte sollys. Et stort maleri 

på vestveggen er av brukere påmontert 

maleribelysning. Ifølge RA 

skal belysningen tas ned da det ikke 

er tradisjon med direktebelysning av 

malerier. Direkte belysning på maleriet 

kan i tillegg gi skadelig nedbryting 

av materialene i maleriet. Strømledningen 

er synlig. Det er svært uheldig 

da det er lagt mye arbeide i å 

skjule all ledningsføring i bygningen. 

Maleribelysning i form av små spots 

festet i lysekronen kan aksepteres. 

Ny impregnering av gulvene med 

grønnsåpe. Det legges matter langs 

gangområdet. Rullegardin foran vinduene 

som holdes nedtrukket når rommet 

ikke er i bruk. Stearinflekker fjernes 

med avskraping og deretter rensing 

med white-spirit. Det lages en 

plan for behandlingen av møblene i 

rommet. Maleribelysningen tas ned. 


Se anvisning vedlegg 6. Levende 

lys slukkes med lyseslukker. 

Rom 104 og 106, Garderobe. Gulvene 

i begge rom er slipt og grønnsåpebehandlet. 

Resultatet viste at blandingen 

har vært for svak. En ny impregnerering 

skal utføres etter ny 

anvisning Se vedlegg 6. Krigsskolen 

ønsker å tone ned gulvfargen for å få 

et preg tilpasset de resterende rom. 

Forslaget er ikke akseptert av RA. 

Gulvene dekkes med matter i gangområdet 

for beskyttelse av overflaten. 

Ledelysspot males i veggfargen. Det 

legges matter langs gangområdet. 

Brannvarsler på ny vegg mot garderobe 

males. Jevnlig vask av gulvet 

med grønnsåpe, vedlegg 6. 

Rom 105. Treverket er behandlet som 

beskrevet i kap. 3 og malt med linoljemaling. 

Tak og gesims er reparert med 

gips, og brannmur er reparert med 

kalkmørtel. De er malt med limfarge. 


grønnsåpe. Det legges matter langs 

gangområdet. Rullegardin foran vinduene. 

Holdes nedtrukket når rommet 

ikke er i bruk. Gulvene vaskes jevnlig 

med grønnsåpe. Se anvisning vedlegg 6. 

Rom 108 og 109. Rommene er malt i 

fargene basert på undersøkelse som 

del av prosjektet. Det ble stilt spørsmål 

ved fargevalget, og det ble hevdet 

at treverket burde holdes i samme 

farge som i de tilstøtende rom. Det ble 

valgt å tilbakeføre rommet fargemessig 

til en fase da det ble gjort større 

arbeider, som utskifting av brystningen 

og vindusgerikter. Se avsnitt 

2.1.3. Det anbefales skifte ut dagens 

møblement. Gardiner skal bestilles. 

Rullegardiner bør henges i vinduene 

til beskyttelse av tekstiler og møbler 

mot direkte sollys. 

Det lages en møbleringsplan for rommet. 

Dagens møblementet må ha filtknotter 

under ben og eventuelt inn 

mot vegg for å forhindre slagmerker 

og slitasje. Rullegardiner foran vinduene 

til beskyttelse av tekstiler og møbler 

mot direkte sollys. Gulvene vaskes 

jevnlig med grønnsåpe. Se anvisning 

vedlegg 6. 

Rom 110, Ordresalen. Det settes rist 

foran hull til kanaler. Ved en enkel 

undersøkelse ser taket ut til tidligere 

å ha vært holdt hvitt. Taket bør 

gjennomgå en grundigere fargeundersøkelse 

ved neste oppussing. 

Rom 201. Ny impregnering av gulvene 

med grønnsåpe. Gulvene vaskes 

33


vedlegg 6. 


med grønnsåpe. Rullegardiner foran 

vinduene. Holdes nedtrukket når 

rommet ikke er i bruk. Gulvene vaskes 


vedlegg 6. 

Rom 203. Et stort maleri på vestveggen 

er blitt påmontert maleribelysning. 

Strømledningen er synlig. Det er 

svært uheldig da det er lagt mye arbeide 

i å skjule all ledningsføring i 

bygningen. Maleribelysning i form av 

små spots festet i lysekronen kan aksepteres. 


grønnsåpe. Maleribelysning demonteres. 

Tekstilene skiftes ut. Rullegardin 

foran vinduene. Holdes nedtrukket 

når rommet ikke er i bruk. Det lages 

en plan for behandlingen av møblene i 

rommet. Gulvene vaskes jevnlig med 

grønnsåpe. Se anvisning vedlegg 6. 


med grønnsåpe. Det lages en 

plan for behandlingen av møblene i 

rommet. Ledelys males bronsefarget. 




med grønnsåpe. Rullegardin foran 


rommet ikke er i bruk. Maleribelysning 

demonteres. Det lages en plan for 

behandlingen av møblene i rommet. 



Rom 206. Ny grønnsåpe impregnering 

av gulvene. Brannvarsler males 

mørk rødbrun som fargen på tapetmønsteret. 

Kassen kan benyttes til føringsvei 

for eventuelle nye ledninger. 



Rom 208 og 209. Rommet skal ha 

nye gardiner. Ny impregnering av gulvene 

med grønnsåpe. Rullegardin foran 


rommet ikke er i bruk. Ny lysekrone. 



34 

Rom 210. Eksisterende kjøkkeninnredning, 

kledning på vegg revet og ny 

kjøkkeninnredning installert. 

Kjeller. Kjelleren er bygningens eldste 

del, fra midten av 1600-tallet, men 

var ikke en del av rehabiliteringen ut 

over tekniske installeringer. Kjelleren 

skulle pusses opp av Krigsskolen, og 

plastmaling var innkjøpt til formålet. 

FBT påpekte at plastmalingen ikke 

skulle benyttes, og det ble anbefalt å 

bruke limfarge som er mer forenlig 

med de antikvariske krav. Da det var 

påvist saltutslag på en vegg i kjelleren, 

måtte saltutfellingene utbedres 

og veggene deretter males med limfarge, 

eventuelt komposisjonsmaling. 

Brukerne valgte likevel å benytte 

plastmalingen. RA og FBT har etter 

dette laget en forpliktende plan hvor 

brukerne er pålagt å fjerne malingen 

og male på nytt innen utløpet av 2001. 

Vevde tepper dekker to blendete utganger 

fra rom 001 og 006 ut mot 

gårdsplassen. Brannsikringskravet 

om å benytte jerndør mellom trapperommet 

og kjeller ble ikke godkjent av 

RA. Løsningen ble å oppgradere den 

originale døren med anslag og lukkemekanismer, 

og den blendete utgangen 

i kjellerrom 006 ble oppgradert 

som rømningsvei. Rømningsveien 

var ennå ikke åpnet ved befaringen i 

juni 2000. Synlig sprinkelanlegg er 

malt hvitt. Anlegget fører videre opp i 

etasjene. I rom med bjelketak i tre er 

rørene hvite og må males om for bedre 

tilpasning til treverket. Gulvet har 

skiferheller som er impregnert med 

olje. Møblement til kjelleren er innkjøpt 

av brukerne. 

Rørene til sprinkelanlegget i rom med 

bjelker males brune for å gjøre dem 

mindre synlige mot taket. RA og FBT 

pålegger brukerne å fjerne plastmalingen 

på veggene. Veggene males med 

limfarge eller komposisjonsmaling. STS 

AS kan gi forslag om kjemikalier for 

fjerning av malingen. Vedlikehold av 

veggene vurderes etter ny behandling. 

5.3 Vinduer 

Vinduene ble grundig satt i stand med 

fjerning av løs maling og skadet tre. 

Hjørneforbindelser ble montert sammen 

med gjennomgående tretapper og 

hjørnejernene festet med nyproduserte 

smidde spikre. 

Materialer på vinduene 1999-2000: 

-Vari Tradisjon Linoljemaling, Jotun. 

-Linoljekitt ( Glarmesterkitt), ÅFFÅ 

Produkter AS, Broeweg 4 DK 2635. 

-Rusthindrende grunnstrøk på bart 

metall. 

-Glassruter i ”Kulturglass”, glassmester 

Sørlie, Oslo. 

-2’’ smidd spiker (sort), Øyvind Karlsen, 

Fyresdal. 

Vinduslemmene i vindussmygene i 

rom 101. Det mangler flere låser og 

vriderbeslag til lemmene som nå er 

låst i lukket stilling av gardinbrett. 

Brettene må skiftes ut, og det må lages 

låser og vridere for lemmene. Beslagene 

er de samme som er bevart i 

rom 104/106 og kan kopieres. Forsker 

Jon Brænne, NIKU, har gitt følgende 

råd: 

1. Det skjæres forsiktig rundt et av 

”nøkkelskiltene” på beslagene. 

Dette for å unngå skader i malingen 

når det løsnes. 

2. Malingen fjernes rundt skrue/spikerfestene, 

og festeskruene/spikrene 

fjernes. 

3. Den samme vinduslemmen må 

renskjæres i den falsen hvor den nå 

er malt igjen, slik at det lar seg 

gjøre å åpne den. Lemmen åpnes, 

og festesplinten på baksiden av 

håndtaket fjernes. 

4. Håndtaket kan nå løsnes og tekkes 

ut. 

5. Håndtak og nøkkelskilt må fargeundersøkes 

for å fastslå om de opprinelig 

har stått umalt, eller om de 

har blitt malt i lemfargen. Hvis det 

er messing, ble de ofte pusset og sto 

umalte. Beslag av jern ble som oftest 

malt. 

6. Nye beslag støpes som nøyaktige 

kopier hos gjørtler. 

7. For dyktige gjørtlere, kontakt 

Håndverksregisteret på Maihaugen, 

Norsk Teknisk Museum eller 

Norsk Veteranvognklubb, v/Trygve 

Krogseter, Fritz Kiærs vei, Oslo. 

Vedlikehold 

niku 115 

Årlig vedlikehold: Det malte treverket 

vaskes med grønnsåpevann. Kittet 

sjekkes. Det legges i kitt i revner der 

det har oppstått. Det sjekkes om kitt

niku 115 

fasene mot glasset er tett, og om nødvendig 

strykes linolje på kittet og 2 

mm opp på glasset. Tetningslister 

sjekkes. 

Vedlikehold hvert femte år: Alminnelig 

pleie. Alle utvendige malte overflater 

på vinduenes rammer strykes over 

med et tynt lag kokt linolje. 

Vedlikehold hvert 10. år: Alminnelig 

vedlikehold om nødvendig. Falser og 

anslag sjekkes. Hengsler smøres. Løs 

maling skrapes av og treverket males 

med linoljemaling. Beslagenes rustflekker 

slipes inn til bart jern og rustbehandles 

med kokt linolje og mønje 

før påstryking av linoljemaling. Sprekker 

mellom tre-tre, kitt-glass, tre-beslag 

forsegles med linolje, linoljekitt 

og linoljemaling. Se Vedlegg 6 Riksantikvarens 

Informasjonsblad 3.8.1. Vedlikehold 

av vinduer. 


5.4.1 Paleet - takarbeider 

Råteskadete trekonstruksjoner ble utbedret. 

Skadeomfanget og utbedringene 

er beskrevet gjennom tegninger med 

angivelse av skadete konstruksjoner og 

utbedrete konstruksjoner samt fotodokumentasjon 

før og etter utbedringene. 

Det vil bli utarbeidet en plan for tilstandsundersøkelser 

av taket. Denne 

innebærer nedtaking av takstein. 

5.4.2 Paleet og fløybygningene - 

maler- og pussarbeider 

Treverk: Maling av treverk (vinduer, 

dører og gesimser) 1999-2000: 

-Vari Tradisjon Linoljemaling, Jotun. 

-Linoljekitt (Glassmesterkitt), ÅFFÅ 

Produkter AS, Broeweg 4 DK 2635. 


og metoder som beskrevet. 

Brannklokken males i veggfargen. 

Murvegger: Reparasjoner av syd- og 

vestfasadens vegger ble utbedret. 

Nedenfor beskrives materialer og 

blandingsforhold i mørtlene og kalkmalingen. 

Undersøkelser av fasadenes 

materialer og farger beskrives under 

avsnitt 3.3. Malingfjerningsmidlene 

som er benyttet er i hovedsak STS No 

7 (vedlegg 6). 


Sydfløyens fasade 

Kalkmørtel til pussutbedringer: 1 del våtlesket kalk 

2 deler sand, 0-4 mm 

0,5 del grov dolomitt 

Finpuss på vegg: Våtlesket kalk 

3 deler finsand 0-0,5 mm 

Kalkmørtel til sokkel, murt og pusset: Bløtstrøken tegl 

1 del Jura hydraulisk kalk, 

plassfremstilt pulverkalk 

3 deler sand, 0-4 mm 

Kalkmaling: Vegg: 160 l kalkmelk 

3120 g Ochre Jeune 

(ekte jord) 

320 g Grønn umbra 

Sokkel: 30 l kalkmelk 

(Franzefoss våtlesket kalk) 

1.170 g Siena naturale 

Vestfløyens fasade 

Mørtel til pussutbedringer: Optiroc produkter, 

ferdig tørrblandet: 

Optiroc hydrautisk kalkmørtel 

med knust teglstein i forholdet: 

Grovpuss 1:5. 

Grunning 1:3. 

Finpuss: 1 del Optiroc hydrautisk finkalk 

3 deler finsand, 0-3,5 

Kalkmaling: Som på sydvegg 

For tildekking av stillasene ble det benyttet 

plastmaterialet Monoflex. Se ellers 

vedlegg 5 Kalkpuss - Kalking. Ytterligere 

informasjon finnes i dokumentasjonsvedlegg 

hos Forsvarets 

Bygningstjeneste. 


og metoder som beskrevet. På sikt 

vil det bli aktuelt å male paleets fasader. 

På 1970-tallet ble pusslaget hakket 

ned for å undersøke den underliggende 

teglveggen. Et tynt slammingslag 

ble deretter strøket på teglsteinen 

og veggene malt. I en rapport datert 

28.mai 1964 beskrives oppsetting på 

prøver av to akrylbaserte fasademalinger 

Primal og Miraplast. Det står 

imidlertid ikke noe om hvilken maling 

som ble valgt. Slammingslaget er 

hardt og vanskelig å fjerne uten å 

skade steinen. 

5.5 Lagring av 

bygningselementer 

Ulike bygningselementer befinner seg 

i rom mot kaldt loft i 3. etg. ved trapp 

mellom palé og sidefløy. 

5.6 Tekniske installasjoner 

Siden de tekniske installasjoner kan 

endre seg forholdsvis hurtig og derved 

også informasjonen om deres vedlikehold, 

henviser vi til aktuell FDV-dokumentasjon 

hos Forsvarets Bygningstjeneste: 

Brannsikring, sprinkler- og 

sanitæranlegg, elektroarbeider og ventilasjonsanlegg. 

35

6 Litteratur og referanser 

De upubliserte rapporter i det følgende 

omhandler befaringer, undersøkelser 

og tiltak vedrørende Krigsskolen. 

RAA = Riksantikvarens antikvariske 

arkiv. 

Anker, B. 1802. Donasjonsbrev. - I: 

Sinding-Larsen, Fr. 1900. Den norske 

krigsskoles historie i ældre tider. Festskrift 

for Krigsskolens 150-årsjubileum 

i år 1900. - Kristiania. 

Bratlie, E. 1993. Upublisert rapport. - 

RAA. 

Christiania Bys pantebog. 1785. Auksjonsskjøte. 

- I: Morgenbladet 1898, 

no. 201. 

Collett, A. 1893. Gamle Cristiania-billeder. 

- Christiania. 

Dahlin, E. 1966, 1970, 1971. Upubliserte 

rapporter. - RAA. 

Erdmann, D. & F. Krafft. 1932. Den 

gamle krigsskole. - I: Årbok til Foreningen 

til norske fortidsminnesmerkers 

bevarings årbok 1930. s. 1-14. 

Foreningen for norske fortidsminners 

bevaring. 1936. Statens gamle bygninger. 

Festninger og andre militærbygninger. 

I Årbok 1934:s. 80-81. 

Frøysaker, T. 1995. Upublisert rapport. 

- RAA. 

Gjertsen, R. 1997. Krigsskolen, Tollbugt. 

10, Oslo kommune. Oppsummering 

av tidligere undersøkelser av interiør. 

Anbefaling av tiltak. - I: Bygninger 

- samlerapport 1994-1996 (red. 

G. Gundhus). - NIKU Oppdragsmelding 

nr. 45:19-21. 

Helland, O. 1969, 1976. Upubliserte 

rapporter. - RAA. 

Krafft, F. 1948. Upublisert rapport. - 

RAA. 

Krigsskolen. 1950. Jubileumsskrift 

1750-1950. 


krigsskoles historie i ældre tider. Fest- 

36 

skrift for Krigsskolens 150-årsjubileum 


Sommerfeldt, W. P.1939. Norges topografi. 

- Oslo:234-235. 

Tschudi Madsen, S. Den gamle Krigsskole, 

Tollbugaten 10. - Hefte utgitt i 

anledning fullføring av restaureringen 

i 1976. 

Vreim, H. 1944. Upublisert rapport. - 

RAA. 

Wilse, J. N. 1900. Reise-Iagttagelser. - 

I: Sinding-Larsen, Fr. 1900. Den norske 

krigsskoles historie i ældre tider. 

Festskrift for Krigsskolens 150-årsjubileum 


Woxholth, Y. (red.). 1978. Kongeboliger 

og nasjonalskatter i Norge. - Oslo. 

Noter 

1 ”Den moderneste og smukkeste af 

private Bygninger er den, Geheimeraad 

Storm lod opbygge efter den 

Smag, som hersker i Carl Wiinbland 

architekniske Ridser, den er af to 

høie Etager foruden Kielder og Tag 

Etagerne. Taget er à la mansarde, 

de 2 Fløie du til Gaden ere forbundne 

med Jern-Gitterværk imellem 

Steen-Pillarer med Vaser paa. 

Hr. Etatsraad Ancher har i Følge 

hans store Genie og Indsigt i saa 

meget smukt og lærerigt, som han 

har seet udenlands, med Smag udziret 

hans Vaaning overalt.» (Wilses 

Reiseiaktagelser I, s. 151-152). 

2 Den nye gården bygges delvis på 

murene til Kantslergården. Skader 

etter en eksplosjon i 1944 avdekket 

rester av en hvitkalket murvegg 

med brente fuger og rester av en 

vindusbue (kurvhankbue ) i rom 

109. Arno Berg 1945, RAA. 

3 «Gaarden bestaar af en grundmuret 

2 Etage Bygning, hvorudi er 6 hvelved 

Kjældere og en Bielke ditto 

samt en Gang tvert igjennem, hvorudi 

er adskillige Skaber og Indretninger 

saa og en Rulle Stue med Bagerovn 

og en enkelt Kachelovn udi. I 

niku 115 

første Etage befindes 7 betrukne 

Værelser og et Panelet, derudi er 8 

Stk. Jernkachelovner deels af 3 og 

deels af 2 Etager forufen Kiøchen 

med Dobbelt Skorsteen udi. 5 Fyhr 

og 2 Bakkelse Ovne. Udi 2 Etage befindes 

og 8 Stk. betrukne Værelser, 

hvori er 8 Stk. Etage Jernkachelovner, 

for de fleste af bemelte Værelser 

ere Dobbelte Dørre med Messing 

beslaug. I midten af Bygningen 

er een stor Forstue med rommelig 

Opgang til over værelsene samt op 

til 3 Værelser som med Kachelovner 

ere forsynede saavelsom andre beqvemmelige 

Indretninger.» 

Morgenbladet 1898, no. 201. Christiania 

Bys Pantebog for 1785, Auctions-Skjøde 

udstedt til Jess Anker. 

4 Bernt Anker 1746-1805. I rom 100 

finnes en minnetavle over Bernt Anker. 

5 Donasjonsbrev fra Bernt Anker. Mottatt 

av General Major v. Haxthausen: 

«Ofte har Deres Høyvelbaarenhed 

yttret, at det militaire Instituts Bygning 

var for indskrænket og nu i 

meget brøstfældig Tilstand, og at De 

derfor ønsker et passeligere Local. 

Dette foranlediger mig, til at anbyde 

min afdøde Broders dertil tjenelige 

Gaard, jeg nu eier ved at have betalt 

hans Gjæld og paa Skiftet efter ham 

erholdt den i Udlæg. Strax har jeg 

ladet den istandsætte og befri fra al 

Hæftelse, og derfor kan overlevere 

den i complet Stand med iværende 

ufraskillelige Speyle og andet Inventario. 

Dens Beliggenhet er just i Byens 

bedste Kvarteer, og lige overfor 

Kathedral Skolen, som har kostet en 

saare betydelig Summa, uden at 

kunne komme i nogen Sammenligning 

med hiin Gaard. Ogsaa kan 

den u-undværlige Plads for Cadetternes 

gymnastiske Øvelser just 

med denne min Gaard combineres. 

Gjennemtrængt af patriotiske Følelser 

for et Institut, som styres med 

Hæder og Orden for at danne duelige, 

moralske Mennesker og kundskapsfulde 

Krigere for Konge og Fædreland 

under Deres Høybaarenheds 

gode og fornuftige Bestyrelse,

niku 115 

vover jeg at nedlægge dette Offer 

paa Fædrelandets Alter, i Haab at 

Hans K. H. Kron Prindsen, hvis 

store og arbeidsomme Aand utbreder 

sig over alle Regjeringens Greene, 

naadigst vil antage og bifalde 

dette mit underdanigste Anbud. 

Taal derhos, at det skeer med dette 

udtrykkelige Forord: at det bekjendtgjøres 

for ingen Dødelig, uden 

net op for alle allerhøystbemeldte 

vor Regent, hvis naadigste Samtykke 

Ds. Høyvelbr. har sagt mig at 

maatte uomgjængelig indhente. 

Christiania den 13. Novbr. 1802» 

Brevet er det eneste adkomstbevis 

krigsskolen har til eiendommen. 


krigsskoles historie i ældre tider. 

Festskrift for Krigsskolens 150årsjubileum 

i år 1900. - Kristiania: 

s. 157-158 

6 «Ved innredningen av 2. etg. hadde 

man for øye at den skulle vedligeholdes 

til Benyttelse for det Kgl. 

Herskab i Tilfelde af dets Nærværelse 

her paa Stædet”. (Collett: 

Gamle Christiania-Billeder, s. 294- 

295) 

7 «… Dernæst een Sidebygning af 2 

Etager, hvorudi er eet Spisekammer, 

Drængekammer med Kachelovner, 

Vognremisser, Bryggerhuus med 2 

Brygger Pander og Vandpompe udi, 

5 overværelser med Kachelovner i, 

hvoraf 2 Værelser ere betrukne, 

over den hele Bygning findes Korn 

Lofter og andre Indretninger. Nok 

een Side-Bygning bestaaende af 

Madboed og Salterboed, Tiener- 

Kammer med Kachelovn udi, Spring 

Vand med Kum, der oven over ere 

rummelig Veedelofter; Endelig findes 

i Baggaarden Vand Kum med 

Spring Vand, Stald til 12 Hæste, 

Fæehuus til 14 Kreaturer og Hønse 

Huuse med meere, oven over findes 

rommelige Høelofter. Imellem de 

Fløjer af Bygningen til gaden er en 

Blomster Hauge indhegnet med 

Jern Gitterværch.» Morgenbladet 

1898, no. 201. Christiania Bys Pantebog 

for 1785, Auctions-Skjøde udstedt 

til Jess Anker. 

8 Tilstandsrapport, 22. des. 1944 av 

Håkon Vreim, RA. 

9 «…Dessuden følger med Gaardens 

Salg som i Auctionsforretningen er 

ansat paa Bohne Salen 2de store 

Speiler med 2 Glas i hver forgyldte 

Rammer og ooverstaaende Portement 

forgylt, indfattet i Væggene 

samt 2 Speilborde med Marmor Plader 

og 3de Rullegardiner…» (Christiania 

Bys Pantebog for 1785, Auctions-Skjøde 

udstedt til Jess Anker). 

10 Foreningen til Norske Minnesmerkers 

Bevaring. Årsberetning for 

1934 s. 81. 

11 Varm lys grå i tak ( 2005-Y20R), lys 

gule vegger (0030-Y20R), grønt 

brystningspanel (7020-G50Y). 

12 Pussen på veggen var hugget av, 

men noen rester lå igjen langs hjørnet 

mot sydfløyen. 

13 Anvisning for kalkfärglikaren. 

Fargkonsult Gosta Pettersson, RAÄ 

14 Den arkeologiske overvåkingen ble 

utført av Tina Wilberg, NIKU. 

37

Vedlegg 

Vedlegg 1 Plantegninger 

38 

niku 115

niku 115 

39

Vedlegg 2 Interiøret: Oversikt over tidligere undersøkelser og tiltak, tilstandsbeskrivelse og forslag til tiltak 

• Tidligere undersøkelser og tiltak 

• Tilstandsbeskrivelse 1999 

• Forslag til tiltak 1999 

Det enkelte rom behandles for seg. Først presenteres en oversikt over tidligere undersøkelser og tiltak slik det fremkommer 

av arkivalia. Dernest beskrives interiørenes tilstand før rehabiliteringen i 2000, og til slutt gis forslag til 

behandling av de enkelte rom med korte anvisninger for ny overflatebehandling. 

1. etg.: Rom 100- 106, rom 108-110. 

2. etg.: Rom 201-206; rom 208-209. 

40 

niku 115

niku 115 

41

42 

niku 115

niku 115 

43

44 

niku 115

niku 115 

45

46 

niku 115

niku 115 

47

48 

niku 115

niku 115 

49

50 

niku 115

niku 115 

51

52 

niku 115

niku 115 

53

54 

niku 115

niku 115 

55

56 

niku 115

niku 115 

57

58 

niku 115

niku 115 

59

60 

niku 115

niku 115 

61

62 

niku 115

niku 115 

Vedlegg 3 Forslag til møblering av tre rom i 2. etg (Kay Staaland) 

63

64 

niku 115

niku 115 

65

Vedlegg 4 Restaurering av speilet i rom 206 

Under rehabiliteringen ble det avgjort 

at speilplaten skulle tapetseres som 

veggene. Det viste seg imidlertid at 

det var ikke trykket opp nok tapet til 

å dekke speilplaten. Ved nærmere 

undersøkelse av speilet viste det seg 

at mye av det originale tapetet lå intakt 

under det tykke sjiktet som 

hadde dannet seg på overflaten. Det 

ble da avgjort å fjerne alle overliggende 

tapet- og malinglag ned til det 

originale tapetet. 

Alle overliggende lag ned til det første 

tapetlaget ble fjernet med palettkniv 

og skalpell. Stedvis ble det også benyttet 

litt vann for å gjøre papiret mer bearbeidbart. 

Avdekkingen viste at partier 

av originaltapetet var revet av, 

limrester fra overliggende tapeter har 

festet seg godt til velouren, tapetet var 

66 

stedvis slitt, fragmentarisk og oppsprukket. 

Tilstanden viste at det var 

nødvendig å foreta en behandling. 

Skitten overflate ble tørrenset med en 

syntetisk svamp. Det ble fjernet stifter 

i hulkilprofilen langs sidene og enkelte 

spiker på selve platen. Under oppussingen 

av rommet på 1970-tallet ble 

det tatt vare på et ca 50x70 cm stykke 

av originaltapetet. Denne biten ble nå 

benyttet, delt opp og tilpasset områdene 

som manglet eller som var fragmentarisk 

dekket av originalen. Den 

løse delen var klebet opp på en glassfiberduk 

med en fotoklebefolie. Både 

strien og folien måtte fjernes før bitene 

kunne limes på platen. Det bevarte 

løse stykket var av begrenset 

størrelse, og det ble utnyttet så godt 

som mulig. Lappingen måtte følge mo- 

niku 115 

tivet, og det var derfor ikke alle dårlige 

områder som kunne dekkes. De 

små restene som ble igjen ble lagt 

langs kanten inn mot rammen rundt 

selve speilet, men det var ikke mulig å 

følge motivet her. Det virker imidlertid 

ikke skjemmende. Til oppklebingen 

ble det benyttet et tapetklister 

(Arabin celluloseklister). 

Seks eldre monteringshull i treplaten 

ble benyttet til å feste speilet til veggen. 

Det var ikke mulig å feste skruene 

direkte i den porøse murveggen, 

og det ble derfor boret ut huller til 

feste av treplugger som speilet kunne 

skrus fast i. Monteringshullene ble 

deretter dekket over med små tapetbiter 

etter at speilet var oppmontert. Tapetet 

ble deretter retusjert med pastellblyanter.

niku 115 

Vedlegg 5 Oversikt over komplett dokumentasjon av rehabiliteringsprosjektet 

(Befinner seg hos byggherre) 

Forundersøkelser Ansvarlig 

Tilstandsundersøkelser før oppussing NIKU 

Fargeundersøkelse av seks rom med forslag til behandling NIKU 

Material- og fargeundersøkelser av fløybygningens fasader 

med forslag til behandling NIKU 

Graving av vannledningsgrøft NIKU 

Rådgivning 

Brannteknisk utredning Brann- og Sikkerhetsrådgivning AS 

Inspeksjon av råtesoppskader i utvendige trekonstruksjoner 

på øvre del av fasaden Mycoteam 

Tegninger (del av tilbudsgrunnlaget) 

Grunnplantegninger, 1., 2. og 3. etg Jørgen Haslef Berner. Tegninger fra tidlig 1900-tall, udaterte 

Fasade mot gate J. H. Berner 

Fasade mot gårdsplass J. H. Berner 

Himlingsplan 1. og 2. etg J. H. Berner 

Plan kjeller J. H Berner 

Kjøkken 4B Arkitekter 

Sanitæranlegg 4B Arkitekter 

Elektroanlegg 4B Arkitekter 

Sprinkleranlegg 4B Arkitekter 

Oversikt over brannskap 4B Arkitekter 

Oversikt over kabelanlegg i rom 110 4B Arkitekter 

Arbeidstegning for gulv i hovedtrapperom 4B Arkitekter 

Arbeidstegning for brannmurlist og gesimslist i rom 206 4B Arkitekter 

Arbeidstegning, snitt gjennom gulv i rom og tak i rom 102 4B Arkitekter 

Rehabiliteringsarbeidene Ansvarlig 

Snekkerarbeider 

Tollbugaten 10 renovering og opprustning. 

Tilbudsbeskrivelse, snekkerarbeider Tømrer-/snekker- /maler- enterprise. Klaveness & Bratfoss AS 

Tømrerarbeider 


Tilbudsbeskrivelse, tømrererarbeider Tømrer-/snekker- /maler- enterprise. Klaveness & Bratfoss AS 

Stukkarbeider 

Oppussingsarbeidet i Tollbugaten 10. Stukkentreprise Oslo Gipsforum 

Gjørtlerarbeider 

Restaurering og produksjon av hengsler til dører Myhre Lås og Mekaniske verksteder AS 

67

Rehabiliteringsarbeidene (forts.) Ansvarlig 

Mur-, puss-, stukk- og flisarbeider 


Tilbudsbeskrivelse, Mur, puss, stukk og flisarbeider Tømrer-/snekker- /maler- enterprise. Klaveness & Bratfoss AS 

Fotoserie 1 A Dokumentasjon om rehabiliteringen 

av innvendig malerarbeide år 2000 Tømrer-/snekker- /maler- enterprise. Klaveness & Bratfoss AS 

Maler- og tapetserarbeider 


Tilbudsbeskrivelse, malerarbeider Tømrer-/snekker- /maler- enterprise: Klaveness & Bratfoss AS 


av innvendig malerarbeider år 2000 Tømrer-/snekker- /maler- enterprise: Klaveness & Bratfoss AS 

Tollbugt. 10 – Forpliktende plan for tilbakeføring 

av overflater i kjelleren Forsvarets bygningstjeneste, Eiendomsavdelingen 

Elektroarbeider 

Elkraft, tele- og automatiseringsinstallasjoner Lassen & Bjervig AS 

FDV Tollbugaten 10 Standard Installasjon og Service AS 

Rørleggerarbeider 

Automatisk sprinkleranlegg. Tilbudsbeskrivelse InterConsult Group 

Rørlegger. Drifts- og vedlikeholdsinnstruks Andenæs VVS AS 

Rehabilitering av vinduer 


av vinduer år 2000 Tømrer-/snekker- /maler- enterprise. Klaveness & Bratfoss AS 

Takarbeider 

Dokumentasjonsrapport på utbedring av råteskader 

i trekonstruskjoner i tak Tømrer-/snekker- /maler- enterprise. Klaveness & Bratfoss AS 

Undersøkelser og forslag til utbedring av råteskader 

i trekonstruksjon i tak Rapport av Ing. Seim & Hultgreen AS 

Fotoserie 3 A Utv. takarbeidet. Dokumentasjon om 

rehabiliteringen av utvendig takarbeidet år 2000 Tømrer-/snekker- /maler- enterprise. Klaveness & Bratfoss AS 

Fløybygningene mot syd og vest, fasadene mot bakplass 

Fasademessige arbeider sør- og vestfløy i gårdsrom Murerentreprise: Murmester Terje Berner 

68 

niku 115

niku 115 

Vedlegg 6 Faktablad 

Grønnsåpeimpregnering av tregulv (NIKU). 

69

70 

niku 115

niku 115 

71

72 

niku 115

niku 115 

Overflatebehandling: Rengjøring av inventar og gjenstander (Riksantikvarens informasjonsblad 3.3). 

73

74 

niku 115

niku 115 

Vedlikehold av vinduer (Riksantikvarens informasjonsblad 3.8.1). 

75

76 

niku 115

niku 115 

77

78 

niku 115

niku 115 

Interiører: beskyttelse mot lys (Riksantikvarens informasjonsblad 3.10.1). 

79

80 

niku 115

niku 115 

Malingfjerner STS 7 (HMS-Datablad) 

81

82 

niku 115

niku 115 

83

84 

niku 115

niku 115 

Kalkpuss - kalking (NIKU). 

85

86 

niku 115

niku 115 

87

88 

niku 115

niku 115 

NIKU publikasjonsliste / Publications 

pr. 21.01.02 

1. Fagrapporter / Scientific reports 

2. Oppdragsmeldinger / Assignment reports 

3. Temahefter / NIKU Topics 

4. Faktaark / Fact Sheet 

5. NIKU publikasjoner / NIKU publications 

Fra 2001 går NIKU bort fra de tidligere seriene, Fagrapport, Oppdragsmelding og 

Temahefte, og utgir én serie, NIKU publikasjoner. Serien nummereres i fortsettelse 

av Oppdragsmeldingene, men vil innholdsmessig omfatte det vide spekter 

av kulturminnefaglige tema og rapporter som tidligere fordelte seg på tre serier. 

1. NIKU Fagrapporter 

001 Malte 1500-talls bonader i Rygnestadloftet, 

Valle i Setesdal. Presentasjon av et konserveringsprosjekt. 

Gundhus, G., Gjertsen, R. & 

Andersson, G. 1995. 59 s. 

002 Haug på Hadseløya: en gravplass fra kristningstiden. 

Antropologiske undersøkelser av 

skjelettmaterialet. Sellevold, B.J. 1996. 50 s. 

003 Historiske kart og kulturminnevern. En 

metode for landskapsanalyse. Jerpåsen, G., 

Sollund, M.-L.B. & Widgren, M. 1997. 45 s. 

004 Klima i stavkirker: Lokal klimatisering av 

menigheten i Kaupanger stavkirke, Sogndal kommune. 

Olstad, T.M. & Haugen, A. 1997. 47 s. 

005 Begrensing av skader på kulturlag i 

middelalderbyene. Reed, I.W. 1997. 

006 Skjelettfunnene fra Ytre Elgsnes. Antropologiske 

undersøkelser. Sellevold, B.J. 1998. 27 s. 

007 Konserveringsarbeider i Olavsklosteret i Oslo 

1989-1997. En kilde til økt kunnskap om klosterets 

bygningshistorie. Hauglid, L. 1998. 39 s. 

008 Trondenes kirkes tidligste bygningshistorie. 

Storsletten, O. 1998. 17 s. 

009 Storøya - Hamarbiskopens ladegård i 

middelalderen? Seminarrapport 

Brendalsmo, A.J. (Red.) 1998. 49 s. 

010 Picts and Vikings at Westness. Anthropological 

investigations of the skeletal material 

from the cemetery at Westness, Rousay, Orkney 

Islands. Sellevold, B.J. 1999. 62 s. 

011 Twelve whalers from Svalbard. Skeletal remains 

from Liknesset on the Vasa peninsula. 

Sellevold, B.J. 2000. 42 s. 

012 Tjærebreing av stavkirker fra middelalderen. 

Egenberg, I.M. 2000. 125 s. 

2. NIKU Oppdragsmeldinger 

001 Utstein kloster - planlagte vedlikeholdstiltak: 

utredning av konsekvensene for kulturminnet. 

Dunlop, A.R. 1995. 11 s. 

002 Utstein kloster: resultatene fra de arkeologiske 

forundersøkelsene mars 1995 og innstillinger 

til det videre arbeidet i 1995. 

Dunlop, A.R. 1995. 11 s. 

003 Ommundgård gnr 134 bnr 1 Viggja, 

Skaun k, Sør-Trøndelag: Antropologisk undersøkelse 

av skjelettmateriale. 

Sellevold. B.J. 1995. 21 s. 

004 Innberetningen om arkeologiske forundersøkelser 

i Skagen 18, Stavanger. 

Dunlop, A.R. 1995. 10 s. 

005 Clemenskirkeruinen 1994. Saxegaardsgate 

11, Gamlebyen, Oslo:Antropologisk 

undersøkelse av skjelettmateriale. 

Sellevold. B.J. 1995. 21 s. 

006 Konserveringsarbeid i Lyngdal kirke, 

Numedal. Olstad, T.M. 1995. 17 s. 

007 Registrering av nasjonale kulturminner. 

Delprosjekt: Forslag til oppbygging av en database 

til registrering av bevaringstilstanden for 

kirkekunst og veggfast dekor i kirker og fredede 

bygninger. Sommer-Larsen, A. 1995. 21 s. 

008 NSB. Nytt dobbeltspor fra Skøyen - Asker. 

Kulturminner og kulturmiljø, KU-fase 2. Skar, 

B., Hov, K. & Tønnesen, T. L. 1995. 32 s. 

009 Ny E18 Melleby - Askim, Østfold fylke. Fagrapport 

Kulturminner og kulturmiljø. 

Skar, B., Sollund, M.-L. B. ,Tønnesen, T. L. 

& Bergstøl, J. 1995. 56 s. 

010 Vegetasjonshistorisk undersøkelse av felt 

med rydningsrøyser på Forsand gnr. 41 bnr. 6, 

Forsand i Rogaland. 

Prøsch-Danielsen, L. 1996. 31 s. 

011 Befaring og rådgiving for kulturetaten i 

Hedmark Fylkeskommune etter flommen i Østerdalen, 

juni 1995. Brænne, J. 1995. 105 s. 

012 Lydvaloftet, Voss kommune i Hordaland. 

Undersøkelser og konservering av malt dekor 

fra middelalderen. Gundhus, G. 1996. 22 s. 

013 Domkirkegården i Trondheim. En evaluering 

av arkeologiske interesser i området. 

Reed, I.W. 1995. 

014 Archaeological excavation at 3-5 Bersvendveita, 

Trondheim, 1995-1996. Towle, B., 

Booth, A.H. & Sandvik, P.U. 1996. 

015 Arkeologiske forundersøkelser i BRM 480 

Nonneseterkvartalet 1995 & 1996. 

Dunlop, A.R. 1996. 18 s. 

Faktaark er gratis. Øvrige publikasjoner 

koster fra kr. 100,- avhengig av 

størrelse. Det tas forbehold om at enkelte 

publikasjoner kan være utsolgt. 

Kontaktadresse / 

Publications can be bought from: 

NINA•NIKU, Dronningensgt. 13, 

Postboks 736 Sentrum, N-0105 Oslo 

Tlf./Tel.: (+47) 23 35 50 00 

Faks/Fax: (+47) 23 35 50 01 

016 Bf 85 Agerup Gård, Nøtterøy kommune i 

Vestfold. Befaring og fargeundersøkelser 1995- 

96. Konservering av et 1700 talls papirtapet 1997. 

Brænne, J. & Heggenhougen, B. 1998. 34 s. 

017 Jernbanetunnel under Gamlebyen, Oslo. 

Konsekvensutredning. Kvalitetssikring tema 

Kulturmiljø. Skar, B., Molaug, P.B. & Tønnesen, 

T. L. 1995. 12 s. 

018 E6 Tysfjord, Nordland fylke. Fagrapport 

Kulturminner og kulturmiljø. Skar, B., Hauglid, 

M. & Steinlien, O. 1996. 31 s. 

019 Arkeologiske forundersøkelser i BRM 487 

Nonneseterkvartalet, 1996. 

Dunlop, A.R. 1997. 30 s. 

020 Krusifiks fra Vågå kirke, Vågå kommune i 

Oppland. Konservering. Hauglid, L.K. 1996. 12 s. 

021 E18 mellom Ekebergtunnelen og Oslotunnelen. 

Utredning av kulturminner og kulturmiljø. 

Konsekvensutredning. Skar, B., Molaug, 

P.B. & Tønnesen, T. L. 1996. 37 s. 

022 A 335 Grip Stavkirke, Grip, Kristiansund 

kommune. Tilstandsbeskrivelse og forslag til konserveringstiltak 

1993. Olstad, T.M. 1996. 26 s. 

023 Den middelalderske Kristusfiguren fra Otterøy 

kirke, Namsos kommune i Nord-Trøndelag. 

Et konserveringsprosjekt. 

Frøysaker, T. 1996. 23 s. 

024 Trykte 1500-talls tekstiler i Rygnestadloftet. 

Undersøkelser, konservering og restaurering. 

Gundhus, G. 1996. 17 s. 

025 Orgelprospektet i Oslo Domkirke - Undersøkelser. 

Norsted, T. 1996. 12 s. 

026 Kaupanger stavkirke / De Heibergske 

Samlinger: Kristi Oppstandelse malt av A. Askevold 

1865. Konservering og restaurering. 

Andresen, J. & Gundhus, G. 1996. 16 s. 

027 Madonna med barnet. Konservering og 

restaurering av en polykrom treskulptur fra 

1200 tallet i Vallset kirke, Stange i Hedmark. 

Olstad, T.M. 1996. 34 s. 

028 Rapport fra seminar om Norges kirker 

21.november 1996. Fikkan, A. 1996. 31 s. 

029 Videreføring av konserveringsarbeidene i 

Lyngdal kirke, Numedal. Konservering av limfargedekor 

i kor og skip. Olstad, T.M. 1996. 41 s. 

89

Forts. NIKU Oppdragsmeldinger 

030 Damsgård. Fargeundersøkelser 1985- 

1988-1993. Systematisering og tolking av funn 

samt restaureringsforslag. Frøysaker, T. & 

Solberg, K. 1996. 109 s. 

031 Arkeologisk sjaktovervåking og undersøkelser 

i Nedre Langgate, Tjømegaten og Pelagoskvartalet, 

Tønsberg. Gansum, T 1997. 37 s. 

032 Arkeologiske undersøkelser og overvåking 

i Nedre Langgate 30E, Tønsberg. Problematikk 

omkring typer og bruk av kvistnagler. 

Gansum, T. 1997. 54 s. 

033 Mindre arkeologiske undersøkelser i Vestfold 

1996. Edvardsen, G., Gansum, T., 

Sønsterud, K.E. & Ulriksen, E. 1997. 30 s. 

034 Mindre arkeologiske undersøkelser i Telemark 

1996. Gansum, T. & Sønsterud, K.E. 

1997. 31 s. 

035 Sørkorridoren E6 og E18. Kulturminner og 

kulturmiljøer. Skar, B., Grimsrud, O., Hov, K. & 

Tønnesen, T.L. 1997. 28 s. 

036 Diverse arkeologiske oppdrag i og omkring 

Bergen 1995-96. Dunlop, A.R. 1997. 65 s. 

037 Krusifiks fra ca 1500 i Granvin kirke, Hordaland. 

Undersøkelser, konservering og restaurering. 

Bratlie, E. 1997. 22 s. 

038 Innberetningen om de arkeologiske 

undersøkelsene ved Utstein Kloster 1995. 

Dunlop, A.R. 1997. 42 s. 

039 Konsekvensutredning for ny Rv-2, Kløfta- 

Kongsvinger. Kulturminner og kulturmiljø. 

Skar, B., Sollund, M.-L.B., Tønnessen, T.L. & Rui, 

L.M. 1997. 46 s. 

040 Konservering av limfargedekor i Nore 

stavkirke. Solberg, K. 1997. 

041 Decorations and wall-paintings in vernacular 

buildings, burial sites, monasteries and 

temples. Mission for NORAD and the Norwegian 

Directorate for Cultural Heritage to The 

Peoples Republic of China and Tibet Autonomous 

Region. Brænne, J. 1997. 25 s. 

042 Fortidens minner i dagens landskap. Status 

for automatisk fredete kulturminner i Skien 

kommune, Telemark 1997. Sollund, M.-L.B. 

1997. 30 s. 

043 Utstein Kloster: resultatene fra de arkeologiske 

forundersøkelsene 26-30.05.97. 

Dunlop, A.R. 1997. 17 s. 

044 Arkeologiske forundersøkelser ved BRM 

528 Nonneseter/ Bystasjonen, 1997. 

Dunlop, A.R. 1997. 24 s. 

045 Bygninger - Samlerapport 1994-1996. 

Gundhus, G.(red.) 1997. 43 s. 

046 Arkeologiske undersøkelser langs Strandpromenaden, 

Hamar, 1996. Nondal, N.T., Roll- 

Lund, E., Sæther, T. & Wiberg, T. 1997. 27 s. 

047 Gården Berg Vestre i Furnes, Ringsaker 

kommune. Behandling av to dekorerte rom. 

Olstad, T.M. 1997. 15 s. 

048 Objekter - samlerapport 1994-1996. 

Gundhus, G.(red.) 1997. 33 s. 

90 

049 Vevelstad kirke, Vevelstad kommune. Et 

1700-talls monumentalt oljemaleri på papir. 

Konservering og restaurering. 

Norsted, T. 1997. 21 s. 

050 Tydal kirke, Tydal kommune. Undersøkelser, 

konservering og restaurering av dekorert kortak 

fra ca 1700. Bratlie, E., Kusch, H. J., Sommer- 

Larsen, A. & Gundhus, G.(red.) 1997. 17 s. 

051 Konservering av den middelalderske Kristusfigur 

fra Leksvik kirke, Leksvik kommune i 

Nord-Trøndelag. Frøysaker, T. 1997. 26 s. 

052 Museumsbygninger i Hedmark fylke. 

Undersøkelser og evalueringer. 

Brænne, J. 1997. 237 s. 

053 300 kV-I Øyberget-Vågåmo Konsekvensutredning 

for kulturminner og kulturmiljø. Justerte 

alternativer. Helliksen, W. 1997. Utgått 

054 Mindre arkeologiske overvåkinger og 

undersøkelser i middelalderbyene Tønsberg og 

Skien 1997. Edvardsen, G. & Sønsterud, K.E. 

1997. 46 s. 

055 Utgravningene ved vestfronten av Nidaros 

domkirke. Del I og II. Reed, I., Kockum, J., 

Hughes, K. & Sandvik, P.U. 1997. Utgått 

056 Diverse arkeologiske oppdrag i Bergen og 

på Vestlandet 1996-97. Dunlop, A.R., Gellein, 

K. & Hommedal, A.T. 1997. 84 s. 

057 Arkeologiske undersøkelser ved Vincens 

Lunges gate 19/21, Nonneseterkvartalet i Bergen, 

1997. Dunlop, A.R. 1998. 23 s. 

058 Bredsgården, Bryggen i Bergen. Konservering 

av 1700-talls limfargedekor. 

Olstad, T.M. 1997. 26 s. 

059 Arkeologisk undersøking på Klosteret, 

Bergen 1997-98. Vevatne, K. 1998. Utgått 

060 Tradisjonell fargebruk på bygårder, Grünerløkka 

i Oslo. Hvinden-Haug, L,J., Torp, I. & 

Olstad, T.M. 1998. 55 s. 

061 Arkeologiske undersøkelser i og omkring 

Kjøttbasaren, Vetrlidsalmenning 2, Bergen 

1996-97. Dunlop, A.R. 1999. Utgått 

062 Bf 93 Yttersø gård, Larvik kommune i 

Vestfold. Innvendig fargeundersøkelse. Heggenhougen, 

B. 1998. 20 s. 

063 Konservering av predellan til altartavlan i 

Rödenes kyrka, Marker kommune i Østfold. 

Gjertsen, R. 1997. 11 s. 

064 Fortidens minner i dagens landskap. 

Status for automatisk fredete kulturminner i 

Trondheim kommune, Sør-Trøndelag, 1997. 

Binns, K.S. 1998. 25 s. 

065 Rock Art Safeguarding in Zimbabwe. 

Norsted, T. 1998. 24 s. 

066 Miljøopparbeiding av Nedre Langgate, 

riksveg 308, Tønsberg kommune. 

Edvardsen, G. 1998. 51 s. 

067 Altertavlen i Førde kirke, Sogn og Fjordane. 

Konservering og restaurering 1996- 

1998. Gundhus, G. 1998. 38 s. 

niku 115 


for automatisk fredete kulturminner i 

Tromsø kommune, Troms, 1997. Holm-Olsen, 

I.M. 1998. 19 s. 

069 Mindre arkeologiske overvåkninger og 

undersøkelser i tilknytning til middelalderkirker 

og -kirkegårder i Agder, Telemark og Vestfold, 

1997 Edvardsen, G., Helliksen, W. & Sønsterud, 

K. 1998. 15 s. 

070 Rehabilitering av Tønsberg torv. Arkeologisk 

overvåking og undersøkelser 1996-1997. 

Edvardsen, G., Gansum, T. 1998. 31 s. 

071 To båtvrak fra 1600-tallet. Arkeologiske 

utgravinger på Sørenga i Oslo. Molaug, P.B. 

1998. Utgått 

072 Oppussing og vedlikehold av eldre murfasader 

1997. Samlerapport. Hauglid, L., & 

Gundhus, G. (red.). 1998. 32 s. 

073 Bygningshistoriske undersøkelser. Samlerapport 

1997. Christie, H., Hauglid, L., Norsted, 

T. & Storsletten, O. (Gundhus, G. red.) 

1998. 34 s. 

074 Snøhvitutbyggingen. LNG-anlegg på 

Melkøya, Hammerfest kommune. Konsekvenser 

for samiske kulturminner. Johnskareng, A. 

& Holm-Olsen, I.M. 1998. 17 s. 

075 Fargeundersøkelser i Kiøsterudgården, Åsgårdstrand, 

1998. Olstad, T.M. 1999. 37 s. 

076 Konservering av bemalte veggplanker fra Ål 

stavkirke, Buskerud. Olstad, T.M. 1999. 41 s. 

077 Avslutning av konserveringsarbeidene i 

Lyngdal kirke, Numedal. Olstad, T.M. 1999. 36 s. 

078 Fortidsminne i dagens landskap. Status for 

automatisk freda kulturminne i Voss kommune, 

Hordaland i 1998. Fasteland, A. 1999. 23 s. 

079 Baroniet Rosendal i Kvinnherad kommune, 

Hordaland. Delprosjekt 1: Undersøkelser 

og forslag til tiltak i 24 utvalgte rom i slottet. 

Brænne, J. 1999. 76 s. 

080 Stiftsgården i Trondheim. Fargeundersøkelser 

og konserveringsarbeider 1996-1998. 

Solberg, K. 1999. 46 s. 

081 Diverse arkeologiske oppdrag i Bergen og 

på Vestlandet 1997-98. Dunlop, A. R., Gellein, 

K., Hommedal, A. T. & Birkenes L. Ø. 1999. 59 s. 

082 Samiske kulturminner og kulturlandskap i 

Mauken-Blåtind øvings- og skytefelt. Utvikling 

av en GIS- og fjernmålingsbasert metode. 

Holm-Olsen, I. M., Grydeland, S. E. & Tømmervik, 

H. 1999. 39 s. 

083 Flahammar gård, Luster kommune i Sogn 

og Fjordane. Konservering av panelen till två 

1700-tals dekorationsmålade rum. Gjertsen, R. 

1999. 30 s. 

084 Arkeologiske undersøkelser ved Vincent 

Lunges gate 19/21, Nonneseterkvartalet i Bergen, 

1998. Dunlop, R.A. 1999. 33 s. 

085 Bamble kirke, Telemark. Fargeundersøkelse 

av interiøret, 1998. Solberg, K. 1999. 38 s. 

086 Planlagt golfbane på Breivikeidet, Tromsø 

kommune, Troms. Konsekvenser for samiske 

kulturminner og kulturmiljø. Buljo, T.-H. & 

Holm-Olsen, I. M. 1999. 16 s.

niku 115 

Forts. NIKU Oppdragsmeldinger 

087 Fornyelse av reguleringskonsesjon for 

Mjøsvatn, Vinje og Tinn kommuner i Telemark. 

Konsekvenser for automatisk fredete kulturminner. 

Risbøl, O. 1999. 53 s. 

088 Bygninger: Undersøkelser - Tilstand - Tiltak. 

Samlerapport 1998. Gundhus, G. (red.) 

1999. 38 s. 

089 Interiør og gjenstander: Undersøkelser – 

Tilstand – Tiltak. Samlerapport 1998. Gundhus, 

G. (red.) 1999. 66 s. 

090 Metall med verneverdi. Handsaming, lagring 

og vedlikehald av innandørs metallgjenstandar. 

Bjørke, A. 1999. 22 s. 

091 På sporet av en mangfoldig historie. Kalvariegruppen 

i Romfo kirke, Sunndal kommune i 

Møre og Romsdal. Gundhus, G. & Winnes, M. 

2000. 43 s. 

092 Kongsberg kirkes glasslysekroner. Konservering, 

sikring og dokumentasjon. 

Sommer-Larsen, A. 2000. 38 s. 

093 Kulturminner og kulturmiljø i Gråfjell, Regionfelt 

Østlandet, Åmot kommune i Hedmark. 

Arkeologiske registreringer 1999, fase 1. Risbøl, 

O., Vaage, J., Ramstad, M., Narmo, L.E., Høgseth, 

H.B., & Bjune, A. 2000. 153 s. 

094 Bevaring av gamle arkiv med kart og tegninger. 

Ingeniørbrigadens arkiv hos Riksantikvaren. 

Korff, K. 2000. 27 s. 

095 Alterskapet i Hamre kirke, Osterøy kommune, 

Hordaland. Konservering 1999/2000. 

Frøysaker, T. 2000. 26 s. 


for automatisk fredete kulturminner i 

Grong kommune, Nord-Trøndelag. Binns, K.S. 

2000. 31 s. 


for automatisk fredete kulturminner i Gjesdal 

kommune, Rogaland 1999. Haavaldsen, P. 

2000. 23 s. 

098 Diverse arkeologisko oppdrag i Bergen, 

1998-99. Dunlop, A.R., Hommedal, A.T:, Moldung, 

H.R., Nøttveit, O., Trædal, V. & Åstveit, J. 

2000. 58 s. 

099 Bygninger, interiører og gjenstander: Samlerapport 

1999. Gundhus, G. (red.) 2000. 88 s. 

100 Asker kirke, Asker kommune i Akershus. 

Bevaring av kirkens barokke inventar. 

Stein, M. 2000. 16 s. 

3. NIKU Temahefter 

001 Fornminnevern og forvaltning. En teoretisk 

og metodisk tilnærming til planlegging og 

praksis i fornminnevernet. Hygen, A.-S. 

1996. 348 s. 

002 Saving art by saving energy. Olstad, T.M. 

& Stein, M. 1996. Utgått 

003 «Utkantens håndverkere og arbeidere». 

En aktivitetsanalyse av «Nordre bydel» i middelalderens 

Tønsberg. Avhandling til magistergrad 

i nordisk arkeologi ved Universitetet i 

Oslo, høsten 1995. Ulriksen, E. 1996. 147 s. 

004 Landskapet som historie. Brendalsmo, J., 

Jones, J., Olwig, K. & Widgren, M. 1997. 44 s. 

005 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. 

Stratigraphic Analysis; Area C. Revised 

stratigraphic Analysis: Areas A, B and K. 

McLees, C. 1998. 196 s. 


Stratigrafisk analyse: Delfelt D. 

Petersén, A. 1997. 104 s. 


Stratigrafisk analyse: Delfelt E. 

Saunders, T. 1997. 132. 


Stratigraphic analysis: Area F. 

Saunders, T. 1997. 182 s. 


Stratigrafisk analys: Delfält G. 

Olsson, A. & Pettersén, A. 1997. 254 s. 

010 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. 

Stratigraphic Analysis: Area H. 

McLees, C. 1998. 191 s. 


Stratigrafisk analyse: Delfelt M og I. 

Tegltypologi Larsson, S., Hommedal, A.T., & 

Nordeide, S.W. 1999. 113 s. 

012 Excavations in the Archbishop’s Palace: 

Methods, Chronology and Site Development. 

Nordeide, S.W. (ed) 2000. 222 s. 


Aktivitet og plantebruk belyst ved botaniske 

analysar. Sandvik, P.U. 2000. 110 s. 


Arbeidsstyrke og lønnsforhold ved erkebispesetet 

i 1530-årene. Nissen, H.A. 1998. 34 s. 


Parasittologisk undersøkelse av latriner. 

Hartvigsen, R. 1997. 21 s. 


Erkebiskopens armbrøstproduksjon. Booth, 

A. H. 1998. 


Kosthold og erverv i Erkebispegården. En 

osteologisk analyse. Hufthammer, A.K. 

1999. 47 s. 

018 – 022 In prep. 

023 Steinvikholm slott - på overgangen fra middelalder 

til nyere tid. Nordeide, S.W. 2000. 81 s. 

024 Røde låver – alt under ett tak. NIKU-seminar 

om enhetslåven, Norges landbrukshøgskole 

og Norsk Landbruksmuseum, 5. – 6. juni 2000. 

Risåsen, G.T. (red.) 2000. 102 s. 

025 Registrering av fornminner for Det økonomiske 

kartverket 1963-1994. Skjelsvik, E. 

1998. 50 s. 

026 Dendrokronologi og bygningsforskning. 

Christie, H., Stornes J.M. & Storsletten, O. 

1998. 17 s. 

027 NIKU strategisk instituttprogram Norske 

Middelalderbyer Forskning om norske middelalderbyer. 

Seminar april 1998. Molaug, P.B. (red.) 

1998. 73 s. 

028 NIKU strategisk instituttprogram Norske 

Middelalderbyer 1996-2000. Registre ved bygravninger. 

Red. Molaug, P.B. og Nordeide, 

S.W. 1999. 38 s. 

029 Bergverksbyens omland. Om ressursbruk, 

kultur og natur i Rørosområdet. 

Daugstad, K. (red.) 1999. 511 s. 

030 Grindbygde hus i Vest-Norge. NIKU-seminar 

om grindbygde hus, Bryggens Museum 23- 

25.03.98. Schjelderup, H. og Storsletten, O. 

(red.) 1999. 128 s. 

031 NIKU 1994 - 1999. Kulturminneforskningens 

mangfold. Gundhus, G., Seip, E. og Ulriksen, 

E. (red.) 1999. 136 s. 

032 NIKU strategisk instituttprogram 1996-2000 

Hus i Norge. Kilder om hus. Skriftlige kilder, bilder, 

muntlige kilder. Horgen, J.E. 2000. 32 s. 

033 Hertug Skule til evig minne. Rekonstruksjon 

og fargesetting av en middelaldersk gravplate. 

Brendalsmo, A.J., Plahter, U. & Selsjord, M. 

2000. 37 s. 

034 Grindbygde hus i Vest-Norge. Eksempelsamling. 

Schjelderup, H. og Storsletten, O. (red.) 

2000. 127 s. 

4. NIKU Faktaark 

1995-25 Om 1500-talls bonader i Setesdal. 

1996-6 Om utgravinger i Domkirkegården i 

Trondheim. 

1996-8 Om gravfunn på Hadseløya i 

Vesterålen. 

1996-13 Om Lydvaloftet på Voss. 

1996-20 Om kulturminner og E18 

gjennom Oslo. 

1997-6 Om kvistnagler fra Tønsberg. 

1997-7 Om kristusfigur fra Otterøy kirke. 

1997-13 Om konservering i Nore stavkirke. 

1997-19 Om ødeleggelse av kulturminner i 

Skien kommune. 

1997-22 Om historiske vandringer i 

Trondheim. 

1998-2 Om konservering og restaurering av 

1700-talls maleri i Vevelstad kirke. 

1998-4 Om skader på kulturlag i middelalderbyer. 

1998-12 Om utgravingene i Erkebispegården. 

1998-15 Om ødeleggelse av kulturminner i 

Trondheim. 

1998-16 Om Fuglefrisen i Olavsklosteret i 

Oslo. 

1998-17 Om konservering og restaurering 

av altertavlen i Førde kirke. 

1998-20 Om to båtvrak fra 1600-tallet funnet 

på Sørenga i Oslo. 

91

Forts. NIKU Faktaark 

1998-22 Om arkeologiske utgravinger av 

Vestfrontplassen i Trondheim. 

1998-24 Om armbrøstproduksjon i 

Trondheim. 

1999-2 Om utgravninger på Tønsberg torv. 

1999-6 Om konserveringen av 19 bemalte 

veggplanker i Ål stavkirke. 

1999-8 Om kosthold og erverv i Erkebispegården 

i Trondheim. 

1999-9 Om fargene i Kiøsterudgården i 

Åsgårdstrand. 

1999-14 Om fargeundersøkelser og konserveringsarbeider 

ved Stiftsgården i 

Trondheim. 

1999-16 Om jubileumstemaheftet «NIKU 

1994-1999 – Kulturminneforskningens 

mangfold». 

1999-18 Om GIS og samiske kulturminner i 

Mauken-Blåtind øvings- og skytefelt 

i Troms. 

1999-19 Om fargeundersøkelser i Bamble 

kirke i Telemark. 

1999-20 Om grindbygde hus i Vest-Norge. 

2000-4 Om handsaming av metallgjenstandar 

med verneverdi. 

2000-5 Om kalvariegruppen i Romfo kirke. 

2000-8 Om bygningshistoriske kilder. 

2000-10 Om Kongsberg kirkes glasslysekroner 

fra omkring 1760. 

2000-11 Om Steinvikholm slott i Trondheimsfjorden. 

2001-3 Om den røde hverdagshelten 

2001-5 Om Eidsvoll-anlegget kan gjenskapes 

slik det var i 1814. 

2001-7 Om krusifikser gjennom 850 år. 

2001-8 Om kultirminner og -miljø i Gråfjell 

2001-11 Om Hertug Skules gravplate 

rekonstruert på dataskjermen 

2001-12 Om konservering - strategi og 

metodeutvikling 

2001-14 Om tjærebreing av stavkirker fra 

middelalderen 

2001-16 Om status for automatisk fredete 

kulturminner i Fræna, Nord-Aurdal 

og Guovdageainny/Kautokeino 

kommuner 

92 

5. NIKU publikasjoner 

101 Brekke Søndre, Skien i Telemark. Fargeog 

bygningshistoriske undersøkelser i hovedbygningen 

1999. Brænne, J. & Winness, M. 

2001. Utgått 

102 Kulturminner og kulturmiljø i Gråfjell, Regionfelt 

Østlandet, Åmot kommune i Hedmark. 

Arkeologiske registreringer 2000, fase 2. Risbøl, 

O., Vaage, J., Fretheim, S., Narmo, L.E., Rønne, 

O., Myrvoll, E., & Nesholen, B. 2001. 244 s. 

103 Eidsvoll 2014 – et visjonsprogram. 

Risåsen, G.Th. 2001. 26 s. 

104 Strategisk instituttprogram 1996-2001. 

Konservering: strategi og metodeutvikling. 

Swensen, G. (red.). 2001. 104 s. 

105 Kors og krusifiks. Tre utsnitt av deres 

historie. Brendalsmo, A.J., Frøysaker, T., 

Jensenius, J.H. 2001. 46 s. 

106 Fortidens minner i dagens landskap. 


Fræna kommune, Møre og Romsdal 2000. 

Binns, K. S. 2001. 26 s. 



Nord-Aurdal kommune, Oppland 2000. 

Sollund, M.-L. Bøe. 2001. 19 s. 



Guovdageainnu suohkan / Kautokeino kommune, 

Finnmark, 2000. Myrvoll, E. R. 

2001. 19 s. 

109 Strategisk instituttprogram 1996-2001. 

Hus i Norge. Storsletten, O. 2001. 30 s. 

110 Polychrome wooden ecclesiasticalart - 

Climate and dimensional changes. Olstad, 

T.M., Haugen, A. & Nilsen T.-N. 2001. 24 s 

111 Kirkested i 1000 år. Grend, gård og grav i 

Liknes, Kvinesdal kommune i Aust Agder. Brendalsmo, 

A. J. & Stylegar, F.-A. 2001. 52 s. 

Denne publikasjonen kan bestilles hos: 

Kvinesdal kommune, administrasjonsetaten 

Tlf.: 38 35 77 00 Faks: 38 35 77 01 

112 Evaluering av arkeologiske utgravninger i 

norske middelalderbyer 1970-1999. Molaug, 

P. B. 2001. 81 s. 

113 The Norwegian Rock Art Project - Documentation 

Standard. Bergkunstprosjektet - Dokumentasjonsstandard. 

Helliksen, W. & I. M. Holm-Olsen. 

2001. 60 s. 

114 «..med Guld, Sølf oc Farvue..» - Den barokke 

altertavlen i Oslo domkirke som kulturhistorisk 

kilde. Stein, M. 2001 110 s. 

niku 115

Krigsskolen, Tollbugata 10 i Oslo - NIKU

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?