Krigsskolen, Tollbugata 10 i Oslo - NIKU

More documents

Recommendations

Info

209 var det benyttet avretningsmasse. Dette ble nå fjernet og nye gulvbord lagt på tvers av det eksisterende gulvet. Lakkerte tregulv fikk lakken fjernet ved sliping. I første etasje i rom 100 ble gulvflisene fra 1970-tallet fjernet, og det ble i stedet lagt skifer. Vegger. I kjellerrom 006 er det satt opp vegg m/dør av stenderverk og gipsplater til el-tavle og sprinkler. Vegg m/dør i korridor i sidefløy i 2. etg av er satt opp av stenderverk av tynnplateprofiler med gips på hver side. En eldre innkassing av rør i rom 206 ble revet og ny innkassing bygget. Garderobe. Garderoben i rom 104 og 106 fra 1970 ble revet. Gulvbelegg og undergulv av plater lagt på bærende underlag og himling ble revet. Nyoppført garderobeanlegg har stenderverksvegger av tynnplateprofiler med gipsplater. Nytt oppforet gulv ble lagt i toaletter og el-tavle. Nye himlinger ble satt opp i toalettene med en bærekonstruksjon av gipsplater. Det ble laget hull for elektrobokser og armaturer i takhimlingen. Spikerslag for innfesting av sanitærutstyr ble montert på veggen etter anvisning fra rørlegger. Inspeksjonsluker ble laget i himling og vegg. Nye garderobehyller er montert. Anretningskjøkken. Eksisterende kjøkkeninnredning, gulvbelegg og undergulv, kledning på vegg mot rom 110, lettvegg, innkassing og himling ble revet. Ny vegg av gipsplatete stenderverk med tynnplateprofiler ble satt opp, og rommet fikk ny himling og oppforet gulv. Bygningsmessige arbeider VVS. Det er foretatt hulltaking gjennom vegger, etasjeskiller, i dekket av trebjelkelag og stubbeloft for rørgjennomføringer. Det er laget slisser for videreføring av rørføringer. Åpninger er etter gjennomføring av kanaler og rør tettet igjen. Hullene er tettet med godkjent brannmasse. Dekket er etterfylt med steinull der hvor stubbloftfyllet har rent ut ved hulltakingen. I branncellebegrensende konstruksjoner er det tettet med typegodkjent system for branntetting. Bygningsmessige arbeider EL. Alle gulvlister, dør- og vindusgerikter ble demontert for installering av tekniske 24 føringer. Det ble laget utfresinger for plass til kabelkanaler for el-føringene. Listene ble deretter remontert. For føringer forbi dørterskler ble dekklisten på terskel demontert for å føre kanalen bak denne. Gulvlistene er montert med stjerneskruer med linsehode slik at listene er lett demonterbare. I rom med nedforete himlinger er det lagt skjult røranlegg. En nødvendig slissinger gjort i trekonstruksjoner som sviller og spikerslag for innføring av rør. I plater og paneler er det skåret nøyaktige hull for bokser, lysarmarur m.v. I gipsplatevegger er rør skjøtet fram til bokser og skap. Skjøtingen er utført av el-installatør. Bygningsmessige arbeider for brannsikringsanlegg. Det er foretatt hulltaking gjennom vegger og etasjeskiller og slissing for videreføring for sprinklerrør og brannmeldere. Det er laget demonterbare utforinger ved terskel til rom 202 for inspeksjon av skjøter i sprinkelrør. Det er foretatt hulltaking for kabelføring til detektor i vegger og dekker. 3.1.2 Behandling av tregulv Forbehandling: Bordene ble vannbeiset for å få fibrene til å reise seg og deretter slipt før grønnsåpebehandling. Grønnsåpeblandingen besto av 10 l vann tilsatt 1 l grønnsåpe. Blandingen viste seg å være for tynn, og behandlingen må gjentas for å få en tilfredsstillende porefylling av treoverflaten (vedlegg 6). 3.1.3 Gjørtlerarbeider Restaurering og produksjon av hengsler til innvendige dører: 16 stykker fjærhengsler i messing er laget etter demontert hengsel fra bygningen, med dreid messingavslutning i topp og stålavslutning i bunn. Det har senere vist seg at de fleste dørene har stålavslutning i bunn, og at det oversendte hengselet er atypisk for bygningen. Nye messingavslutninger kan senere lages. Det er et omfattende arbeide å endre da de nye hengslene er remonterte i karmen. Verkstedet har to messinghengsler (prøver) hvor topp er i messing og bunn er i stål, og ett hengsel i stål. På tre dobbeltdører er hengslene i stålutførelse, og verkstedet anslår dem til å være av nyere dato enn de resterende hengslene på grunn av produksjonsmåten. Det viste seg å være vanskelig å lukke dørene med de gamle låskassene, og noen ble byttet til nye. Endringene er synlige. Gamle låskasser ble lagret sammen med hengslene. 3.1.4 Mur-, puss-, stukk- og flisarbeider niku 115 Tak. Taket i rom 101 var i dårlig forfatning, og det ble laget fester med skruer i kryssmønster. Det ovale ornamentet ble også festet med skruer. Profilene på brannmuren ble utbedret. I de resterende rommene i bygningene var det mindre skader i tak og hulkilgesims som sprekker og utfall. Disse ble utbedret. Alt løst gods ble først fjernet, og reparasjonene i sprekker og utfall i ble utført med gipsmørtel. Det ble gjort en ny trekking av profillist langs sidene på brannmur i rom 204. I rom 101 ble en tynn glassfiberduk i taket og på gesimsen fjernet, og taket ble skrapt grundig ned. Ujevnheter ble slipt ned og profilen i oval stukkdekor renset og strammet opp. De resterende rom med stukk i tak og gesims ble skrapt bare der det var løs maling. Dagens overflater er malt med lateks. Flatene ble vasket rene og overstrøket med limfarge direkte på latekslaget. Ved neste oppmaling vil limfargen vaskes av før nytt strøk males på for å forhindre at det dannes tykke malinglag på overflaten og at stukkmodelleringene gror ytterligere igjen av malinglag. Rustgjennomslag fra spikre i pussen ble isolert med shellakk. Gesims. Skader i stukkgesimsene og setningsskader i alle hjørner ble utbedret. Større skader som dype sprekker ble reparert med gipsmørtel i nivå med flaten rundt, og smale sprekker ble injisert med gipsvelling. Stygge sparklinger ble pusset ned og flatene renskrapet for løs maling. Vegg. Strukturmaling på veggene i hovedtrapperommet (100) ble fjernet ned til kalkpussen med kjemisk avrensing. Løs puss ble hugget vekk og reparert med kalkmørtel. Føringer for rør ble frest ut i pusslaget og teglveggene, og brannslangeskap ble innfelt i teglveggene i 1. og 2. etg. I rom 110 ble
niku 115 bom og løst gods i veggpuss hugget ned og reparert med kalkmørtel. I trapperom B er veggene i pusset bindingsverk. Her ble løs puss hugget bort og reparert med kalkmørtel. Vegger på toalettene i rom 104 og 106 samt i rom 210 ble kledd med fliser. Brannmur. Utbedringer er gjort ved at utfall er renhugget for løst gods og ujevnheter etter stygge sparklinger pusset ned. Reparasjoner i sprekker og utfall er utbedret med kalkmørtel. I rom 101 ble brannmuren renset ned til kalkpussunderlaget. Gulv. I rom 100, hovedtrapperom, 1. etasje, ble det flislagte gulvet fra 1970-tallet hugget opp, og mørtel- og limrester ble fjernet ned til undergulvet. På dette ble natursteinplater, Ottaskifer i formatet 30x30, limt på varmeledende ABS sparkelmasse med varmekabler. Kablene lagt av el-installatør. Gulv på toalettene i rom 104 og 106 ble flislagt. Bygningsmessige arbeider VVS. Boring av huller ble først merket opp av teknisk entreprenør før snekkerne utførte boringsarbeidet. Åpninger i vegger med lydkrav ble tettet etter gjennomføringen av kanaler og rør. Åpninger i branncellebegrensende konstruksjoner ble tettet med typegodkjent system for branntetting. Det ble utført åpning og gjentetting av huller for sprinkelanlegget. EL. Det ble slisset spor i veggene til elektrorør, elektrobokser og elektroskap. I hovedtrapperommets gulv i 1. etg. ble det støpt inn varmekabel forlagt i 20 mm støpemasse. Brannsikringsanlegg. Hulltaking og skisser for føringer av anlegget samt gjenmuring. 3.1.5 Maler- og tapetserarbeider Fargene og malematerialene som er benyttet er basert på NIKUs fargeundersøkelser. De benyttede fargekodene er beskrevet i kapittel 2, avsnitt 2.1.3 Forbehandling Tapetserte vegger og tregulv ble tildekket med plast før behandling. All løstsittende maling ble skrapt og ujevne overflater pusset til et jevnt og akseptabelt underlag for ny malebehandling. Langs avskallet maling ble malinglaget slipt ned til 0-nivå i overganger maling og tre. Et akseptabelt renhetsnivå for ny malebehandling ble vurdert og godkjent av Klaveness & Bratfoss AS, RA, FBT og NIKU. Skader i treverket ble utbedret med linoljekitt, men ikke over skjørter i treverk hvor det vil danne seg nye sprekker etter hvert. I rom 101 ble alle malte flater renset for maling og sparkel helt ned til underlaget. Dette ble bestemt da det viste seg at malingen på treverket hadde svært dårlig heft til underlaget, og det hadde oppstått luftblærer mellom treverket og malinglaget. Malingen ble her fjernet ved bruk av ”Speedheater” infrarød bestråling. Bestrålingen myknet malinglaget, som deretter kunne skrapes av. Overflaten ble slipt i vedretningen, støvrenset og vasket med salmiakkvann. Mindre skader ble kittet med linoljekitt. Kanten rundt tapetsert veggfelt mot syd og vest i rom 201 var kraftig sparklet. Veggen besto ikke av et rammeverk rundt et tapettrekk som i de resterende rom, men tapettrekket var festet direkte på rupanelveggen bak. Deretter var det laget en rammekant rundt trekket ved hjelp av glassfiberstrie og sparkel som skulle illudere treramme. Da rammen av sparkel og glassfiberstrie ble fjernet, ble rupanelet eksponert med brede sprekker mellom bordene. De horisontale kantene over og under trekket ble nå dekket til med en tynn plate i riktig bredde og malt for å dekke sprekkene. Overflatebehandling Maling av treverk: På avrensete flater av eldre treverk og på nytt treverk ble det grunnet med fortynnet linoljemaling. Det ble deretter malt med tre strøk linoljemaling. Malingen ble påstrøket med pensel i treets vedretning. Maling på gipsplatekledning: Gipsplatevegger i garderobe ble flekksparklet og skjøtsparklet, glassfiber opplimt før veggene ble malt med to strøk linoljemaling. Treverket i rom 203 var malt i tre gråfarger. Det ble bestemt å male treverket i samme lys grå som i de resterende rom. Malte hengsler og låskasser ble renset for å få fram metallet. Tapetsering: I rom 206 ble alle overliggende tapet- og strielag fjernet ned til panelet. Veggene over brystningen ble tapetsert med en kopi av et eldre velourtapet som ble funnet under mange maling- og tapetlag. Det frilagte rupanelet ble deretter strielagt. Strien ble stiftet til veggene langs listverk, og i tillegg ble de enkelte striebanene sydd sammen av jutetråd. Over dette ble maskinpapir limt til strieunderlaget før kopien av det gamle tapetet ble satt opp. Kopien er laget av Oslo Tapetfabrikk AS. Velourtapetet beskrives nærmere i avsnitt 2.2.3. Maling av pussete vegger: Forbehandling: Veggene i hovedtrapperommet ble i 1970 malt med alkydmaling på nyere sementpuss. Det ble bestemt å fjerne alle overliggende lag med maling og sementpussen ned til original pussoverflate. Malingen ble fjernet med organisk malingfjerningsmiddel. Løs puss ble hugget vekk, skaden renset for løse partikler og reparert med kalkmørtel. Overflatebehandling: Før maling ble nye og sterkt sugende flater grunnet med limoppløsning for å begrense porøsiteten. Veggene ble deretter malt med temperamaling i to strøk. Fargene ble valg på grunnlag av fargeundersøkelser. På jevne flater ble det benyttet malerrull, på ujevne flater ble det benyttet pensel som ble strøket én vei. Maling av tak- og brannmurer: Forbehandling: I alle rom ble alt løstsittende skrapet av og skader utbedret med kalkmørtel og gipsmørtel i tak og gesims. Glatte flater ble vasket med salmiakkvann. I rom 101 ble malingen fjernet ned til pussunderlaget. Malingen ble hovedsakelig fjernet ved å skrape den av mekanisk. I tillegg ble det stedvis benyttet malingfjerningsmiddel. Overflaten ble deretter vasket for å fjerne løst støv og rester etter kjemikalier. Overflatebehandling: Nye, sterkt sugende flater ble grunnet med limoppløsning for å redusere innsuging. Forurensete flater ble i tillegg grunnet 25
Page 1 and 2: Norsk institutt for kulturminnefors
Page 3 and 4: niku 115 Referat Heggenhougen, Brit
Page 5 and 6: niku 115 5 Vedlikehold og skjøtsel
Page 7 and 8: niku 115 Figur 1. Tollbugata 10, Kr
Page 9 and 10: niku 115 Foto • Fotodokumentasjon
Page 11 and 12: niku 115 mere i teksten nedenfor. D
Page 13 and 14: niku 115 En tidligere brystning med
Page 15 and 16: niku 115 nordveggen, mellom østlig
Page 17 and 18: niku 115 Speilet tapetseres med sam
Page 19 and 20: niku 115 Krigsskolen mente imidlert
Page 21 and 22: niku 115 Figur 7. Fugestreker. Foto
Page 23: niku 115 keste at også gulvbjelker
Page 27 and 28: niku 115 seg over frysepunktet. I j
Page 29 and 30: niku 115 Rømningsskilter: Det er s
Page 31 and 32: niku 115 5 Vedlikehold og skjøtsel
Page 33 and 34: niku 115 med tiden lett oppstå om
Page 35 and 36: niku 115 fasene mot glasset er tett
Page 37 and 38: niku 115 vover jeg at nedlægge det
Page 39 and 40: niku 115 39
Page 63 and 64: niku 115 Vedlegg 3 Forslag til møb
Page 67 and 68: niku 115 Vedlegg 5 Oversikt over ko
Page 69 and 70: niku 115 Vedlegg 6 Faktablad Grønn
Page 73 and 74: niku 115 Overflatebehandling: Rengj
Page 75 and 76:
niku 115 Vedlikehold av vinduer (Ri
Page 77 and 78:
niku 115 77
Page 79 and 80:
niku 115 Interiører: beskyttelse m
Page 81 and 82:
niku 115 Malingfjerner STS 7 (HMS-D
Page 83 and 84:
niku 115 83
Page 85 and 86:
niku 115 Kalkpuss - kalking (NIKU).
Page 87 and 88:
niku 115 87
Page 89 and 90:
niku 115 NIKU publikasjonsliste / P
Page 91 and 92:
niku 115 Forts. NIKU Oppdragsmeldin
show all

Krigsskolen, Tollbugata 10 i Oslo - NIKU

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?