Krigsskolen, Tollbugata 10 i Oslo - NIKU

More documents

Recommendations

Info

lett tilgang til de demonterbare kanalene. Kabelbroer og montasjekanaler av ledende materiale er jordforbundet. Branntetting for føringsveier: Kabelbroer/stiger er ikke ført gjennom brannskiller. For kabler som er ført gjennom murvegger/gipsvegger og dragere som det er stilt brannkrav til, er gjennomføringene tettet med brannhemmende mørtel eller plastisk fyllmasse. Branntetting El 120 av utsparingskasser for installasjonsrør og kabler, og branntetting El 60 av hull for kabler. El-varme: Anlegget er styrt av romfølere over termostat i tavler. De gamle vedovnene har god varmekapasitet og benyttes som rommenes hovedvarmekilde. Termostatstyrte varmeelementer er installert i vedovnene og erstatter de gamle panelovnene. I rom 104, 106, 108, 109, 110, 206, 208 og 209 som mangler jernovner, er nye panelovner med termostat montert. I alle rom er strøm lagt frem til hvert vindussmyg med enkle stikkontakter, slik at oljefylte mobile ovner kan benyttes ved behov for ytterligere oppvarming. Slanke og enkle panelovner som spenner fra side til side i vindussmygene er montert like over gulvlistene i rom 208 og 209. Ovnene er malt i samme farge som veggene. Kabler i skifergulv i varmer opp hovedtrapperom A. Som frostsikring er det montert selvregulerende varmekabler på varmtvannsledning for bibeholdelse av temperatur på varmtvannsrør. De har i tillegg egne overvåkingslamper montert i front av hovedtavle i kjeller. 30 Lysanlegg: Det er ingen fastmonterte vegg- eller takarmaturer i rommene. Belysningen er basert på eksisterende lamper supplert med flyttbare gulvlamper og nødvendig antall stikkontakter i gulvlisten. Det er i tillegg lagt fram nye ledninger i eksisterende røranlegg til lamper i tak, ved eventuell senere behov. Brytertypene er for lavvolt. Små brytere i messing er plassert sentrisk på malt felt ved dør i samme høyde som dørhåndtak. Ny belysning i kjøkken, bad, garderobe. Ellers er belysningen basert på eksisterende lamper og lysekroner, supplert med løse gulvlamper. Brytertyper for lavvolt. Liten bryter i messing plasseres sentrisk på malt felt ved dør i samme høyde som dørhåndtak. Lavvolt halogenlamper er innfelt i gipstakene i toalettsone. Et nødlysanlegg er bygget opp med sentral for forsyning med 230V. Sentralen befinner seg i kott ved garderobe i 1. etg. Lede- og markeringslys er integrert i rommets generelle belysning. Ledelys Spotlighter over dørene er malt i veggfarge. Teleinstallasjoner: Det er montert et spredenett for telefon/data med ett telefonuttak i hvert rom. Alle kontorer i kontorfløyen har installasjonskanaler for horisontal og vertikal montering på veggen til stikkontakter for strøm, tele og data. Alle komponenter er merket. Tilførslene kommer fra et datarom i 2. etg. i kontorfløyen. Dert er installert ITV overvåking av hovedinngangsdør med porttelefon. Monitor er plassert i vaktrom i 1. etg. Når porttelefonen aktiviseres, vises inngangen på monitoren. 4.5 Ventilasjonsanlegg Eksisterende ventilasjonsanlegg var ubrukelig og står frakoblet. Et nytt ventilasjonsanlegg er installert til toalett og kjøkken. I kjelleren er anlegget knyttet til et eldre anlegg nedstøpt i kjellergulvet med aggregat i bakgården. Motoren er i ustand. Avtrekk, men ikke innluft. Pipen fra kjeller og gjennom rom 106, 206 og loft er utstyrt med vifte i topp og rister og kanalføringer for avtrekk i kjeller. Avtrekket er ute av funksjon og bør demonteres. Pipen kan senere benyttes som føringsvei for framtidige installasjoner. 4.6 Audiovisuellt utstyr niku 115 Det er lagt til rette for AV-utstyr i rom 110, og føringer for å kunne sette inn utstyr er installert. Oversiktstegning for kabelanlegget finnes hos Forsvarets Bygningstjeneste. • Visningslerret er montert fra himling, skjult bak bjelke. Røret som lerret ligger i er malt i himlingsfargen. • Høytalere er plassert på vegg (fire stk.) og nedsenket fra himling (fire stk.). • Kontrollpanel og tilførselskap er plassert i rommet under trappen. Kabler ligger bak fotlist. • Prosjektor står på gulvstativ, ikke fastmontert. • Lystette gardiner på vinduene for avblending. Alarmanlegg: Utskifting av adgangskontrollenhet og nye ITV-kameraer.
niku 115 5 Vedlikehold og skjøtsel Nye skader som oppstår eller skadelig nedbrytning på overflatene som registreres må varsles ansvarshavende. Arbeidet hører administrativt under vedlikeholdsavdelingen i Forsvarets bygningstjeneste, Akershus. Vedlikeholdet må utføres med tilsvarende materialer som ble benyttet under rehabiliteringen. Nedenfor følger råd om det videre vedlikeholdet av bygningen med oversikt over anvendte materialer ved rehabiliteringen 1999-2000. 5.1 Interiør 5.1.1 Lys, klima, rengjøring Interiørets tilstand påvirkes av ytre faktorer som lys og klima og rengjøring. Dersom disse faktorer ikke holdes under kontroll, vil de forårsake hurtig nedbrytning av ulike materialer og føre til uopprettelige skader. Det er derfor viktig å legge forholdene til rette for å unngå dette. Det kan først og fremst gjøres ved preventiv konservering; det vil si å etablere gode rutiner for regulering av de nevnte faktorene. Ved å kontrollere interiøret og inventarets omgivelser, vil nedbrytningen i materialene forsinkes, og varigheten av rehabiliteringstiltakene forlenges. Lys. Alt lys er skadelig og kan føre til nedbrytning av materialer. Hovedproblemet er knyttet til UV-strålene som fremkaller de fotokjemiske reaksjonene. Dagslys inneholder 15% UVstråling. Lysmengden må derfor begrenses, spesielt direkte sollys som er det mest skadelige. Lysskader på de restaurerte interiørene kan forhindres ved at det benyttes rullegardiner i alle vinduer mot sør og øst når rommene ikke benyttes. Gardinene skal være i ubleket naturmateriale, ikke helt lystett. Monteringen må gjøres så diskret som mulig i vindussmyget bak gardinkappene. Det er viktig å velge riktig type lyskilder, og de må ikke avgi for mye varme eller for mye UV-stråler. Det henvises i tillegg til vedlegg 6 Riksantikvarens faktaark nr. nr. 3.10.1. Interiører: beskyttelse mot lys. Klima utgjøres av forholdet mellom temperatur og luftens relative fuktighet (RF). Høy temperatur tørker ut luften og fører til lav RF, mens lav temperatur øker RF. Organisk materiale er hygroskopiske og tar opp eller avgir fuktighet. Store variasjoner i de klimatiske forhold innenfor et begrenset tidsrom, vil forårsake spenninger og skader i de ulike materialene som utgjør bygning og inventar, som for eksempel revnedannelser i treverk og opp- og avskallinger i malinglag. Et for tørt klima kan føre til uttørringsskader i materialene, mens for høy fuktighet kan føre til at treverk sveller, samtidig som det skaper mulighet for mugg- og soppdannelser. Slike forhold kan lett oppstå i en bygning i løpet av fyringssesongen. I sommerhalvåret vil klima innendørs i stor grad følge variasjonene i klima utendørs, men i vinterhalvåret vil oppvarmingsrutinene i stor grad bestemme bygningens innvendige klimaforhold. Temperaturen i bygningen styres av termostat og er en bra regulator for å holde stabil temperatur og dermed også relativ fuktighet. Til daglig når paleet står tomt i vinterhalvåret, bør det holdes en lav hviletemperatur på rundt 8ºC. Denne økes til maksimalt 20º når bygningen er i bruk, for så å senkes igjen. Tilstedeværelse av mennesker vil sørge for ytterligere temperaturøkning ved bruk. Rullegardinene i vinduene må benyttes for å hindre at solen varmer opp rommene. Rengjøring. Det er svært viktig at renholdet av bygningens interiør utføres på en forsvarlig måte da feilaktig rengjøring kan forårsake skader. Rengjøring av gulvene kan reduseres betraktelig om det benyttes matter i gangområdene. Når det gjelder rengjøringsmetoder, henvises det til vedlegg 6; Riksantikvarens faktaark nr. 3.3. Overflatebehandling: rengjøring av inventar og gjenstander. Malerier Den riktige belysningen for maleriene er den generelle belysningen i rommene. Maleribelysning påmontert malerier skal derfor ikke forekomme. Lamper med synlige ledninger er svært uheldig da det er gjort store be- strebelser på å legge all ledningsføring i bygningen skjult. Malerisamlingen ser ut til å være i god stand. På vestveggen i rom 103 står en sofa med ryggen tett oppunder et stort maleri. Maleriet må ha rom rundt seg, og det må derfor heves noe. Gardiner, vegg- og møbeltrekk Silkedamaskstoffet som er benyttet til gardiner, vegg- og møbeltrekk i rom 103 og 203 er fra rehabiliteringen på 1970tallet. Det har oppstått en del skader på tekstilene siden da. Fibrene i gardinene er nedbrutte, og stoffet har revnet langs ytterkantene. I tillegg har fargen falmet. Skadene er forårsaket av sollysets nedbrytende UV-stråler. Tekstilene er i tillegg skitne. Det ble gjort renseforsøk på veggtrekkene tidlig på 1990-tallet. Trekkene ble da ikke tatt ned, men forsøkt renset på veggene ved bruk av en metode for møbelrens. Resultatet var uheldig da det ble dannet omfattende fuktskjolder. Under dagens rehabilitering ble tekstilene tatt ned og renset kjemisk. Resultatet er bra med unntak av områdene på veggtrekkene som hadde blitt forsøkt renset tidligere, og hvor skitten har festet seg godt ned i fibrene. Et forslag til gardiner i rom 108, 109, 206, 208 og 209 er under utarbeidelse av arkitekt Kay Ståland. Fargene på møbelstoffene vil bli gjentatt i gardinene for å harmonere møbler og gardiner og for å gi et godt helhetsinntrykk av rommene. Gardiner og møbeltrekk i rom 103 og 203 er nedbrutt og vurderes skiftet ut. Gardiner i rom 101, 102, 201 og 202 anbefales skiftet ut. Møbler Møblene i bygningen er overflatebehandlet med oljemaling eller politur, og de er trukket med stoffer som trenger spesiell behandling. Rengjøringen av møblene må utføres av konservator som har kjennskap til materialenes beskaffenhet og hva overflatene tåler av behandling. Moderne vaskemidler må ikke benyttes da man ikke kjenner de kjemiske sammensetting- 31
Page 1 and 2: Norsk institutt for kulturminnefors
Page 3 and 4: niku 115 Referat Heggenhougen, Brit
Page 5 and 6: niku 115 5 Vedlikehold og skjøtsel
Page 7 and 8: niku 115 Figur 1. Tollbugata 10, Kr
Page 9 and 10: niku 115 Foto • Fotodokumentasjon
Page 11 and 12: niku 115 mere i teksten nedenfor. D
Page 13 and 14: niku 115 En tidligere brystning med
Page 15 and 16: niku 115 nordveggen, mellom østlig
Page 17 and 18: niku 115 Speilet tapetseres med sam
Page 19 and 20: niku 115 Krigsskolen mente imidlert
Page 21 and 22: niku 115 Figur 7. Fugestreker. Foto
Page 23 and 24: niku 115 keste at også gulvbjelker
Page 25 and 26: niku 115 bom og løst gods i veggpu
Page 27 and 28: niku 115 seg over frysepunktet. I j
Page 29: niku 115 Rømningsskilter: Det er s
Page 33 and 34: niku 115 med tiden lett oppstå om
Page 35 and 36: niku 115 fasene mot glasset er tett
Page 37 and 38: niku 115 vover jeg at nedlægge det
Page 39 and 40: niku 115 39
Page 63 and 64: niku 115 Vedlegg 3 Forslag til møb
Page 67 and 68: niku 115 Vedlegg 5 Oversikt over ko
Page 69 and 70: niku 115 Vedlegg 6 Faktablad Grønn
Page 73 and 74: niku 115 Overflatebehandling: Rengj
Page 75 and 76: niku 115 Vedlikehold av vinduer (Ri
Page 79 and 80: niku 115 Interiører: beskyttelse m
Page 81 and 82:
niku 115 Malingfjerner STS 7 (HMS-D
Page 83 and 84:
niku 115 83
Page 85 and 86:
niku 115 Kalkpuss - kalking (NIKU).
Page 87 and 88:
niku 115 87
Page 89 and 90:
niku 115 NIKU publikasjonsliste / P
Page 91 and 92:
niku 115 Forts. NIKU Oppdragsmeldin
show all

Krigsskolen, Tollbugata 10 i Oslo - NIKU

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?