Krigsskolen, Tollbugata 10 i Oslo - NIKU

More documents

Recommendations

Info

Dørene og dørgeriktene Dør og dørgerikter har hatt fargene grå, lys blågrønn, oker, brun og hvit. Dørene males i samme farge som vindusgeriktene. Gulvlisten er ny, og det finnes ingen holdepunkter for tidligere farger på gulvlist i rommet. Gulvlistene ellers i bygningen er malt som brystningene, og det anbefales at listen males lik skapene. Gulv. Linoleumbelegget fjernes. Tregulvet slipes og grønnsåpebehandles. Rom 209, 2. etg., Bibliotek Rommet har vært benyttet til bibliotek. Åpningen mot rom 208 er beskrevet foran under rom 208. Rommet har som rom 208 et fast lavt skapinteriør. Skapene dekker hele nordveggen. Bak skapene er veggene heltrukket med strie fra gulv til tak. Den originale gulvlisten er intakt bare bak skapene. Resultatet av undersøkelsen med forslag til farger og malingtyper NIKU vil anbefale at skapinteriøret som er fra rommets periode som bibliotek beholdes, og at rommet males i de fargene rommet hadde etter at innredningen ble satt inn. Innredningen er en det av bygningshistorikken som viser rommets funksjon som bibliotek, og bør derfor tas vare på. Etter at den innledende fargeundersøkelsen var avsluttet, ble det veggfaste skapinventaret i rommet demontert. Veggene bak ble da frilagt for nærmere undersøkelser. Tabell 7. Tak og gesims har vært hvite og malt med limfarge. Dagens lateksoverflate beholdes som underlag for 18 Tabell 7 Rom 209: Farger, fargekoder og malematerialer nytt hvit limfargeoppstryk. Ved neste oppussing vaskes dagens limfargelag ned før nytt påføres, og man unngår derved den lagvise oppbygningen av malinglag til tykke sjikt. Vegg. Veggfeltet bak skaprekken ble frilagt da skapene ble demontert for å omplasseres. Det første malte laget på veggtrekket er et lyst brunbeige lag linoljemaling. Veggene males gulbeige som var et av de første fargelagene etter at innredningen ble satt inn. Veggen har ellers vært holdt i fargene oker, grå, beige og brun. Veggen mot rom 210 har nyere trekk bestående av strie og malt veggpapp. Det er få fargelag på pappen. Det gjøres reparasjoner i det nyere trekket med revet papp som limes over revnene og sparkles lett over. Fast skapinnredning har vært lys brungrå, og har ellers hatt hatt fargene lys grå, varm brun og hvit. Innredningen males med linoljemaling i fargene lys brungrå med lys brunbeige plate, samme farge som på vinduene. Brannmuren ligger i sydøstre hjørne mot rom 208. Dagens pusslag er sekundær, og den har i flere faser hatt den samme fargeholdningen som veggene. Brannmurslisten langs venstre side har de samme fargelag som muren. Den opprinnelig murpussen ligger intakt under, og den originale muroverflaten var opprinnelig kalkhvittet. Brannmuren males lys gulbeige som veggen. Brannmuren har hatt fargene gråbrun, hvit og gul. Bygningselement Farge og bindemiddel NCS-kode Tak og gesims Hvit limfarge 0500-N Vegg Gubeige limfarge 0510-Y20R/1030-Y20R Skapinteriør Lys brungrå linoljemaling 3010-Y50R/4010-Y50R Plate over skapinteriør Lys brunbeige linoljemaling 2005-Y30R/2010-Y30R Innvendig vindu, smyg og gerikt Lys gråbeige linoljemaling 2005-Y20R Yttervindu Lys gråbeige linoljemaling 2005-Y20R Dør Lys gråbeige linoljemaling 2005-Y20R Gulvlist Lys gråbeige linoljemaling 2005-Y20R Vinduene har hatt fargene lys beige, lys brunbeige, lys oker, hvit. Vinduene males i lys brunbeige linoljemaling. Dørene og dørgeriktene males i samme farge som vindusgeriktene. Gulvlisten males i samme farge som skapene. Gulv. Linoleumsbelegget fjernes og tregulvet slipes og grønnsåpebehandles. Den originale gulvlisten som er fremkommet etter at skaprekken ble tatt ned vil bli undersøkt nærmere. 2.1.4 Møblering Som del av prosjektet fikk interiørarkitekt Kay Staaland i oppdrag fra Riksantikvaren å bistå med valg av møbler og gardiner i rom 206, 208 og 209. Oppdraget var å tilpasse innredningen til rommenes karakter og finne møbler som passet rommene i tid og miljø. Forslaget var å benytte gode stilkopier og er gjengitt som vedlegg 3. Rommene var satt i stand etter fargeholdningen fra tidlig til midten av 1800-tallet. Da resten av bygningen var preget av 1700-tall, ble det foreslått å velge møbler fra slutten av 1700-tallet. Et svensk firma som lager gode kopier etter eksakte oppmålinger og som er godkjent av Riksantikvarieämbetet i Sverige ble foreslått. Møbleringsplan Rom 209 skal benyttes til matsal. Det ble foreslått å benytte en type slagbord som ikke tar stor plass når det står sammenslått langs veggene, og hvor flere bord kunne settes sammen i store lengder ved behov. To av bordene har en avrundet klaff til å plasseres i endene av langbordet. Rom 208 kan brukes til utvidelse av langbordet. Overflødige stoler settes langs veggene som skikken var. Rom 206 kan benyttes til servering av kaffe etter middag. I de to sistnevnte rommene skal det ellers være tre sittegrupper, noen med runde bord i 72 cm høyde for å tilpasses stolene som skulle benyttes i alle rom. Stolene skal ha armlen i matsalen. Møbelstoffer og gardiner er foreslått. Forslaget til Kay Staaland ble godkjent av RA og FBT. Brukerne ved niku 115
niku 115 Krigsskolen mente imidlertid at forslaget ble for dyrt og tok på eget initiativ kontakt med møbelleverandøren som leverte andre møbler til bygningen. Kay Staalands møbelplan ble forsøkt fulgt, men intensjonen i planen ble ikke forstått. Matsalbordet er nå et bord med tre innleggsskiver og med avrundete kortender slik at det ikke kan utvides ytterligere. Småbord i matsalen har for lav høyde og passer ikke til stolene. Utformingen av møblene er dårlige etterligninger av gustavianske stilmøbler; for spinkle og med for lys og ensformig lasering. Møbelstoffene er imidlertid gode. Konklusjonen er at møbelvalget ikke viser forståelse for et bevaringsverdig miljø. Det er derfor viktig å dra veksler på disse erfaringene for å unngå lignende resultat i fremtiden. Krigsskolens gamle bygning var gjennom hele 1700-tallet en av landets fornemste byboliger. Ikke minst var dette tilfelle etter Storms ombygging i 1760-årene og frem til Jess Ankers konkurs i 1798. Etter dette opphørte huset å fungere som et privat hjem, og få år senere ble bygningen tatt i bruk som offentlig institusjon. Bygningen er i dag et av svært få bypaléer som er bevart her til lands. I norsk sammenheng er interiørene blant de fremste i sitt slag fra denne perioden. Den samme høye kvaliteten har opprinnelig avspeilt seg i husets møbler, tekstiler og annet innbo. For å unngå lignende situasjoner i fremtiden, som den i rom 206, rom 208 og rom 209, bør det vurderes å få utarbeidet en helhetlig møbleringsplan for bygningen sett under ett, med retningslinjer for anskaffelse av møbler, tekstiler og annet innbo. I utarbeidelsen av en slik plan bør det trekkes inn kunsthistorisk kompetanse med spesialkunnskap om norsk innredningskunst i siste halvdel av 1700-tallet. En slik plan bør om mulig ta utgangspunkt i de dokumenterte historiske forhold. Mulighetene for å supplere de historisk viktige interiørene med innbo fra tiden eller kopier av tidsriktig inventar fra 1700-tallets Christiania bør vurderes. En slik plan vil bidra til å klarlegge hva det enkelte rom skal formidle/representere og på den måten bidra til å øke bevisstheten og interessen for Krigsskolens unike interiører. 2.2 Eksteriør Figur 6 2.2.1 Fargeundersøkelser av fløybygningenes fasader med forslag til tiltak I 1972 ble veggene på paleet og østfløyen fargeundersøkt av Odd Helland. Deretter ble kalkpussen med alle fargelag hakket ned, og veggene samt sokkelen ble slammet med sement. Veggene ble malt gule, soklene malt lys grå og vinduene grå, alt med alkydmaling. Små rester av det originale pusslaget finnes imidlertid intakt langs gesimsen, langs taket og hjørnet mot sydfløyen. Figur 6. De enkelte bygningene i anlegget. Udatert oppmålingstegning av J. H. Berner. Riksantikvaren. 19
Page 1 and 2: Norsk institutt for kulturminnefors
Page 3 and 4: niku 115 Referat Heggenhougen, Brit
Page 5 and 6: niku 115 5 Vedlikehold og skjøtsel
Page 7 and 8: niku 115 Figur 1. Tollbugata 10, Kr
Page 9 and 10: niku 115 Foto • Fotodokumentasjon
Page 11 and 12: niku 115 mere i teksten nedenfor. D
Page 13 and 14: niku 115 En tidligere brystning med
Page 15 and 16: niku 115 nordveggen, mellom østlig
Page 17: niku 115 Speilet tapetseres med sam
Page 21 and 22: niku 115 Figur 7. Fugestreker. Foto
Page 23 and 24: niku 115 keste at også gulvbjelker
Page 25 and 26: niku 115 bom og løst gods i veggpu
Page 27 and 28: niku 115 seg over frysepunktet. I j
Page 29 and 30: niku 115 Rømningsskilter: Det er s
Page 31 and 32: niku 115 5 Vedlikehold og skjøtsel
Page 33 and 34: niku 115 med tiden lett oppstå om
Page 35 and 36: niku 115 fasene mot glasset er tett
Page 37 and 38: niku 115 vover jeg at nedlægge det
Page 39 and 40: niku 115 39
Page 63 and 64: niku 115 Vedlegg 3 Forslag til møb
Page 67 and 68: niku 115 Vedlegg 5 Oversikt over ko
Page 69 and 70:
niku 115 Vedlegg 6 Faktablad Grønn
Page 71 and 72:
niku 115 71
Page 73 and 74:
niku 115 Overflatebehandling: Rengj
Page 75 and 76:
niku 115 Vedlikehold av vinduer (Ri
Page 77 and 78:
niku 115 77
Page 79 and 80:
niku 115 Interiører: beskyttelse m
Page 81 and 82:
niku 115 Malingfjerner STS 7 (HMS-D
Page 83 and 84:
niku 115 83
Page 85 and 86:
niku 115 Kalkpuss - kalking (NIKU).
Page 87 and 88:
niku 115 87
Page 89 and 90:
niku 115 NIKU publikasjonsliste / P
Page 91 and 92:
niku 115 Forts. NIKU Oppdragsmeldin
show all

Krigsskolen, Tollbugata 10 i Oslo - NIKU

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?