Krigsskolen, Tollbugata 10 i Oslo - NIKU

More documents

Recommendations

Info

Den neste store endringen av veggene skjedde under rehabiliteringen på 1970-tallet hvor stort sett alt av eldre veggtrekk ble fjernet og erstattet med nytt. En rest av tidligere tapet- og fargelag er bevart på nordveggen, på et smalt veggfelt mellom østlige dørgerikt og brannmuren. • Det originale veggtrekket med dets farge- og tapetlag De pussete bindingsverksveggene var opprinnelig trukket med malt jutestrie. Nivåforskjellen mellom veggflatene og til de ytterste flatene på gerikter og brystning var da 5 cm. Lag 1: Det originale veggtrekket har en lys beige farge i bunnen. Det er sannsynligvis benyttet linoljemaling. En avdekkingsprøve på vestveggen mellom vinduene viser at laget har vært dekorert med en frihåndsdekor i olje. Dekoren var svært vanskelig å avdekke, og prøven angir ikke motivet godt nok ut over at det trolig er en form for rankedekor med en tynn mørk blå konturstrek utfylt med lys gråblå og grønnblå. Det er umulig å fastslå om alle veggene i rommet har vært omfattende dekorert på grunnlag av den lille avdekkingsprøven. Den hvitbeige fargen gjenfinnes også som første lag på treverket på speilet som i dag henger mellom vinduene, og speilet kan derfor med all sannsynlighet knyttes til rommets tidligste periode. Imidlertid har speilet trolig hatt en annen plassering i rommet enn det har i dag på grunn av frihåndsdekoren som er funnet på veggtrekket mellom vinduene. Lag 2: Ensfarget olivengrønn, sannsynligvis linoljemaling, trolig uten dekor. Tilsvarende farge er benyttet på treplaten rundt speilet, noe som forteller at speilet heller ikke nå har hengt mellom vinduene, men har hatt en annen om veggplassering. Lag 3: Skarp grønnblå, sannsynligvis linoljemaling. Langs de vertikale vindusgeriktene inn mot veggfeltet er det avdekket et negativt fargespor i den grønnblå malingen. Det er blitt skapt en negativ form hvor fargen mangler, og hvor det olivengrønne laget under ligger synlig. På denne formen finnes også noen skruehull, og det er nærliggende å tolke formen til å være omris- 14 set etter et rokokko gardinbeslag som var montert på den olivengrønne veggen. Når veggen senere males i den blågrønne fargen, tar de ikke beslaget av, men man maler rundt. Hvis det medfører riktighet at det har vært montert gardinbeslag på veggfeltet, kan ikke speilet ha hengt på vestveggen mellom vinduene (formen er avtegnet, befinner seg hos FBT). Tilsvarende farge gjenfinnes på platen rundt speilet. • Nytt panel og veggtrekk med tapeter og fargelag Alle veggene, med unntak av feltet mellom vinduene, ble deretter utforet med et 3 cm kraftig rupanel, og flatenes opprinnelige relieffkarakter ble nå redusert betraktelig. Det originale veggtrekket ble imidlertid først skåret ned langs lister og brystning før panelet ble satt opp, og bare smale rester av trekket er funnet liggende igjen bak gerikter. Speilet har nå sannsynligvis fått plasseringen mellom vinduene siden veggtrekket her ble spart. Lag 4: De panelte veggene ble trukket med jutelerret og tapetsert. Både vegger og treplaten på speilet ble dekket med et tapet med et velourisert rankemotiv med stjerneformete blomster i burgunder på en lys beige bunn med burgunderrøde tynne striper. Ifølge forsker Jon Brænne ved NIKU kan tapetet dateres til rundt 1850 +/- 5 år. Dateringen er gjort både på stilhistorisk og teknisk grunnlag. De tekniske kriteriene er: • Tapetet er trykket på uendelig papir som teknisk kunne utføres etter 1835. • Det er ikke benyttet klutepapir, men cellulosepapir. • Det er grunnet for hånd. • Det er ”maskin”trykket i limfarge, trolig med håndrulle. Trykkmerker kan sees i jarekanten. • Det er glittet. • Stripemønsteret er regelmessig og forholdsvis bredt. Det originale malte lerretstrekket er som tidligere beskrevet intakt på veggfeltet mellom vinduene på vestveggen. Muligens ble trekket beholdt fordi speilet var plassert mellom vinduene da panelingen ble utført. Både veggene og platen på speilet ble tapetsert mens feltet mellom vinduene mangler tapetlaget. niku 115 Lag 5: Det neste tapetet er også et velourtapet med ranker, blomster og klaser i motivet i flere lysegrå valører trykket i limfarge og med velourdetaljer i lys varm brun. Tapetet kan stilistisk dateres til ca. 1830-35, men må her ha vært benyttet etter 1850, jfr. dateringen av første tapet. Platen på speilet har tapetlaget. Lag 6: Tredje tapet er motivmessig et nyrenessansetapet, ca. 1870-75, med mellomgrå bunn og med et spinkelt motiv i gull og slanke bladverk lys grått. Platen på speilet har tapetlaget. En prøve av tapetet oppbevares hos NIKU. Lag 7: Det fjerde tapetet er et limfargetrykk med skråstilte ruteformer og holdt i brune farger. Det kan dateres til ca. 1880-85. Platen på speilet har tapetlaget. Lag 8: Lag 7 ble senere overmalt med burgunderrød linoljemaling. Dagens kvartstafflister rundt veggfeltene hører trolig til det burgunderrøde laget. Platen på speilet har det samme fargelaget, og det samme har veggfeltet bak speilet. Det ser dermed ut til at speilet ble fjernet fra plassen mellom vinduene etter tapetperiodene og hengt opp et annet sted i rommet. Lag 9-14: Neste fargelag males inntil kvartstafflistene. Veggene males deretter i fargene lys blågrønn, lys grønn, sterk gul, lys beige, lys grårosa og dagens beige. Kvartstafflistene utspares ikke når veggene senere males igjen, men holdes deretter i veggfargene. Veggfeltet mellom vinduene males som veggene ellers. Det samme gjøres med speilet. Det siste malinglaget på veggfeltet mellom vinduene er lys grønn lagt på i en stopleteknikk. Deretter ser det ut til at speilet finner sin plass mellom vinduene igjen, da de fire ytterste fargelagene på veggene og på speilet ikke finnes på feltet mellom vinduene. • Nyere endringer Alle tidligere lag på øst- og sydveggen ble fjernet under forrige rehabilitering, og rupanelet er i dag trukket med et nytt lerret pålimt et malt maskinpapir. Det er derfor få rester bevart av de eldste tapet- og fargelagene. De er bevart i et smalt veggfelt på
niku 115 nordveggen, mellom østlige dørgerikt og brannmuren. I tillegg ble noen biter av tapetlagene tatt vare på. De finnes hos NIKU. Et parti på nordveggen, fra stykket over døren og inn til nordvestre hjørne, er dekket med ca. 4 mm malt trefiberplate. Platen har ikke lerretstrekk, men er dekket av malt veggpapp i dagens farge. Grunnen til at de eldre veggtrekkene ble tatt ned er muligens på grunn av omfattende skader eller sig i trekkene, men det fremkommer ikke i noen rapport. Speilet. Speilet består av et todelt speilglass som er nedfelt i en treplate satt sammen av flere stykker. Denne treplaten er dekorert med gipsornamenter, et guirlander på undersiden av speilglasset og et løvehode på oversiden. En liten kvartsstaffprofil er frest ut langs sidene på platen. Speilet er ikke bevart i sin opprinnelige høyde, men er kappet av i flukt med øvre vindusgerikt. Figur 4 (neste side). Veggfeltet over vinduene er foret ut i flukt med speilet. Speilet passer nå akkurat inn mellom brystningslist, vertikale vindusgerikter og utforet veggfelt over vinduene. En løs bronsemalt halvstafflist er festet langs ytterkantene på speilet. En oppmålingstegning av speilet, utført av arkitekt Jørgen Berner rundt 1910-15, viser at speilet har vært høyere enn det er i dag. Figur 5 (neste side). På tegningen går speilet opp til gesimslisten langs taket, og det avsluttes i øvre del med en topplist. Den viser i tillegg at partiet over det innfelte speiglasset har vært ytterligere dekorert med et malt, kvadratisk felt med en rund dekorert medaljong i sentrum. Under speilet er det inntegnet et konsollbord tilsvarende det i rom 205. På et fotografi fra 1931 har speilet blitt kappet til dagens høyde. Det er ikke funnet spor etter konsollbordet på brystningen. Vi kan ikke si om øvre del av speilet er blitt kappet i perioden mellom 1910-15 og 1931, eller om J. Berner tegnet speilet slik han antok det opprinnelig så ut. Trolig har speilet hengt i rommet allerede fra 1760. Som beskrevet tidligere har platen på speilet alle de tidlige fargelagene som også er funnet på det originale veggtrekket. I tillegg har platen en liten hulkilprofil langs sidene. Denne har vært bronsemalt i flere omganger, noe som tyder på at profilen har vært ment å bli sett, noe som den er i liten grad fra plassen mellom vinduene. Speilet har spor etter tidligere monteringshull. Det ser ut til at speilet ble flyttet til feltet mellom vinduene samtidig med at veggene ble utforet med rupanel og tapetsert. Platen på speilet har de samme tapetlagene som er funnet på veggene, mens feltet mellom vinduene mangler disse. Speilet ser ut til nok en gang ha blitt flyttet, da veggfeltet bak speilet har fargelagene burgunder, grønn, gul og til slutt lys grønn, farger som også finnes på speilet og på veggene ellers. Speilet kan ikke ha blitt tatt ned hver gang veggene skulle males, så årsaken må være at speilet en tid har hengt et annet sted i rommet. Deretter flyttes speilet mellom vinduene igjen. Veggene og speilet males i fargene lys beige, blek grårosa og dagens beige farge. Disse lagene finnes ikke på veggfeltet mellom vinduene. Speilets montering var gjort med to grove skruer festet til de øvre hjørnene av vindusgeriktene. Der den øvre delen av speilplaten ble kuttet ble det brukt limbånd for å holde tapetlagene på plass inntil platen. Limet har med tiden blitt svekket og løsnet fra platen. Tapetene har deretter seget litt, og det har dannet seg deformasjoner langs øvre kant. Ved siste oppmaling ble deformasjonene sparklet over for å gi en planere flate. Brystningen er noe forhugget i høyden. Den er uten speil i fyllingene, noe som avviker fra de resterende brystningene i bygningen. Fargene i bunnen, mørk gråblå fylling mot lysere gråblå ramtre, avviker også noe fra det som er funnet ellers. Både utformingen og fargebruken kan være en indikasjon på at brystningen kan være gjenbruk fra den tidligere bygningen. Brystningen er ellers malt som det resterende treverket i rommet, hvor fargene går i lys beige, brunt, grønt og lys grått. Til første tapetlag over panel og jutestrie ble brystningen malt sandsteinsfarget med bruk av en lys gråbeige linoljemaling. Brannmuren ved pipeløpet har et sekundært pusslag over den opprinnelige kalkpussen. Den originale pussen var hvitkalket i flere perioder. Med det nye pusslaget ble oljemaling introdusert på muren med flere påfølgende fargelag i olje. Muligens skjedde ompussingen samtidig med at veggene ble panelt, noe som medførte endringer inn mot brannmuren. På den ene flaten er det benyttet glassfiberduk til bruk som armering. Duken ligger under siste malinglag. Brannmuren til venstre for pipeløpet har i en periode vært dekket av en kasse som ble bygget for å skjule gjennomgående rør. Kassen dekker en glattpusset brannmur med listverk langs ytterkant og ytterkanten av brystningen. Den er malt beige som vegg og brannmur. En av kassekantene ble dekket med glassfiber før den ble malt. Vinduene er som ellers i bygningen. Geriktene har i alle perioder vært malt som resten av treverket i rommet. Vindussmyg og vindu har vært holdt i lysere farger, som hvitbeige, lys grønnblå, mange hvite lag og lys brunbeige lag. Dørene er utformet som ellers i bygningen. De er i alle perioder malt som treverket ellers i rommet. I perioden med burgunderrøde vegger er denne fargen benyttet på profilene på ramtreet. Gulvet er dekket med et linoleumsbelegg. Tregulvet som ligger under var ubehandlet i en lang periode før det ble malt. Forslag til behandling, råd om valg av farger og malingtyper Alle foreslåtte fargelag beskrives med NCS-fargekoder i Tabell 5 (side 17). Tak og gesims har vært hvite og malt med limfarge. Dagens lateksoverflate beholdes som underlag for nytt oppstryk med hvit limfarge. Ved neste oppussing vaskes dagens limfargelag ned før nytt påføres, og unngår derved den lagvise oppbygningen av malinglag til tykke sjikt. 15
Page 1 and 2: Norsk institutt for kulturminnefors
Page 3 and 4: niku 115 Referat Heggenhougen, Brit
Page 5 and 6: niku 115 5 Vedlikehold og skjøtsel
Page 7 and 8: niku 115 Figur 1. Tollbugata 10, Kr
Page 9 and 10: niku 115 Foto • Fotodokumentasjon
Page 11 and 12: niku 115 mere i teksten nedenfor. D
Page 13: niku 115 En tidligere brystning med
Page 17 and 18: niku 115 Speilet tapetseres med sam
Page 19 and 20: niku 115 Krigsskolen mente imidlert
Page 21 and 22: niku 115 Figur 7. Fugestreker. Foto
Page 23 and 24: niku 115 keste at også gulvbjelker
Page 25 and 26: niku 115 bom og løst gods i veggpu
Page 27 and 28: niku 115 seg over frysepunktet. I j
Page 29 and 30: niku 115 Rømningsskilter: Det er s
Page 31 and 32: niku 115 5 Vedlikehold og skjøtsel
Page 33 and 34: niku 115 med tiden lett oppstå om
Page 35 and 36: niku 115 fasene mot glasset er tett
Page 37 and 38: niku 115 vover jeg at nedlægge det
Page 39 and 40: niku 115 39
Page 63 and 64: niku 115 Vedlegg 3 Forslag til møb
Page 65 and 66:
niku 115 65
Page 67 and 68:
niku 115 Vedlegg 5 Oversikt over ko
Page 69 and 70:
niku 115 Vedlegg 6 Faktablad Grønn
Page 71 and 72:
niku 115 71
Page 73 and 74:
niku 115 Overflatebehandling: Rengj
Page 75 and 76:
niku 115 Vedlikehold av vinduer (Ri
Page 77 and 78:
niku 115 77
Page 79 and 80:
niku 115 Interiører: beskyttelse m
Page 81 and 82:
niku 115 Malingfjerner STS 7 (HMS-D
Page 83 and 84:
niku 115 83
Page 85 and 86:
niku 115 Kalkpuss - kalking (NIKU).
Page 87 and 88:
niku 115 87
Page 89 and 90:
niku 115 NIKU publikasjonsliste / P
Page 91 and 92:
niku 115 Forts. NIKU Oppdragsmeldin
show all

Krigsskolen, Tollbugata 10 i Oslo - NIKU

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?