Krigsskolen, Tollbugata 10 i Oslo - NIKU

Dagens undersøkelser av puss- og malinglag
ble gjort på syd- vest- og østfløyenes
fasader inn mot bakplassen.
Undersøkelsene ble utført av NIKU,
og ny fasadebehandling ble gjort på
grunnlag av undersøkelsene.
Følgende bygningselementer ble
undersøkt:
• Fasadenes originale pusslag og materialsammensetning.
• Fasadenes fargelag og malematerialer.
Sydfløyens fasade: Vegg, sokkel,
vindu, dør og port.
Vestfløyens fasade: Vegg, sokkel,
vindu, dør.
Østfløyens fasade: Vegg og sokkel. 12
• Registrering av fasadenes bevaringstilstand
.
Bygningenes utvendige fargehistorikk
ble kartlagt gjennom fargeundersøkelser
av fasadenes puss- og fargelag.
Deretter ble alle malinglag på veggene
fjernet med kjemiske malingfjerningsmidler
ned til mineralsk underlag.
Som dokumentasjon ble det satt igjen
små kvadrater med alle fargelagene
bevart. Etter avdekkingen viste det
seg imidlertid at noen av kvadratene
var satt av på sementreparasjoner og
derfor manglet eldre fargelag. Treverk
ble skrapt ren for løs maling. Fasadenes
tilstand med skader og eldre reparasjoner
kunne nå registreres.
Fargeundersøkelsesmetode
Metoden er den samme som beskrevet
under innvendig fargeundersøkelse.
Kalkfargelagene er fargekodet etter
det svenske Riksantikvarieämbetets
anvisning for blanding av kalkmelk og
pigment (Kalkfärglikaren). 13 I reseptene
anvises hvilken mengde pigment
som benyttes i forhold til kalkmelk.
Fargene på treverket er fargekodet etter
NCS-S fargesystemet (Natural Colour
System).
Fargene presenteres i rekkefølge fra
bunnmaterialet og opp til dagens lag.
Sparkellag og grunningslag er ikke
tatt med. De første fargelagene på
syd-, vest- og østvegg var kalkbaserte.
Senere fargelag ble utført med olje-,
alkyd- og plastbasert maling. De
yngre fargelagene er ikke blitt forsøkt
knyttet opp mot kjente dateringer i
bygningens historie.
20
Dokumentasjon av fargeundersøkelsen:
Fargeundersøkelsen av de enkelte
bygningselementene er dokumentert i
skjemaform som beskriver stratigrafien
på undersøkelsespunktene. Se
Dokumentasjonsoversikt i Vedlegg 4.
Sydfløyens fasade
Sydfløyen av vinkelbygningen bygget
på 1700-tallet, trolig samtidig med paleet.
Pusset vegg og sokkel
Avdekkingen viste at en god del av
den originale overflaten var intakt
under mange lag med maling. Teglsteinsveggen
var overtrukket med et
tynt, ujevnt og gjennomfarget pusslag
i en lys gul farge. Avdekkingen av originalpussen
viser også at vinduene på
hver side av porten opprinnelig har
vært brede portåpninger tilsvarende
dagens port. Ifølge branntaksten fra
1827 var bygningen mot syd vært stall
og fjøs, så med stallfunksjon virker det
sannsynlig med tre porter inn i bygningen.
Senere, med bruksendring av
bygningen, ble åpningene redusert og
vinduer satt inn. Døren vest for portene
har sin opprinnelige størrelse.
Alle reparasjonene på veggene er utført
med sementholdig puss.
Sokkelen er bygget opp av bruddsten.
Det er lite rester av original puss på
bruddsteinen som er ommurt med sement.
Fargelag på vegg og sokkel
På pussen ligger det ovenfor nevnte
gjennomfargete gule finpusslaget, muligens
er fargen fremkommet ved at det
er brukt mursteinsmel laget av finknust
gul stein. I laget finnes også rødbrune
korn, trolig rød murstein. På det
gjennomfargete gule kalklaget ligger et
tynt, litt lysere lag med oppmalte mursteinsfuger.
Fugene er svarte, sannsynligvis
trekullsvart. De malte fugene følger
stort sett fugene på mursteinsveggen
under. Enkelte steiner mellom
fugene er rødfarget, muligens med rød
mursteinsmel. Figur 7. Den originale
overflatebehandlingen er fotodokumentert
i svart/hvit og dias, og områdene
med fugetegninger er i tillegg kalkert
av. Pussbehandlingen kan være en referanse
til hvordan veggene på paleet
har vært behandlet. I dag er de slem-
niku 115
met med sementpuss. Langs kanten i
portåpningen inn til portrommet ligger
et tykkere kalklag i samme farge som
veggen, men uten oppstreking av fuger.
Veggene ble deretter påført et tynt
grålig kalkslammingslag. Over dette
ligger et kalkpusslag med et lys gult
kalkfargelag, et lag som gjenfinnes
som det første overflatelaget på vestfløyens
vegg. Deretter males veggene
med linoljemaling, først med en
mellommørk gråbrun, så brun og deretter
følger mange lag i lys gulbeige og
lys oker i forskjelline lyse nyanser. De
siste lagene er malt med moderne, tettere
plast- og alkydbasert maling.
Det ser ut til å ha vært malt en ca.
120 cm høy brystning i flere omganger
i partiet mellom portåpningen på sydfløyens
fasade, langs muren mot vest
inntil vestfløyens fasade.
Sokkelen har få spor av original puss.
Restene viser at pusslag og første fargelag
er identisk med veggen, med
tynn og bindemiddelrik kalkpuss med
et lys gult kalklag over. Deretter følger
en lys varm rødbrun kalkfarge. Neste
lag er mørk gråbrun, og deretter lys
gråoker. Sokkelen males så svart med
linoljemaling. Etter dette følger lys
gulbeige lag, mørk brun, mørk rødbrun,
mørk varm brun, to lys okerlag,
mørk brun, to gul okerlag og mørk
brun. Malingtypene benyttet i malingstrukturen
følger veggen. Etter
det første kalklaget er det benyttet oljemaling
fram til de siste lagene som
er malt med moderne, tettere plast- og
alkydbasert maling.
Fargelag på vindu
Vinduene er ikke originale. Muligens
ble vinduene skiftet til dagens samtidig
med paleets utskiftninger av vinduer
rundt 1860-80. Det første fargelaget
er et varm brunt linoljelag. Fargene
på begge sidefløyenes vinduer er
de samme. Vinduene beholder en
mørk brun farge i 4-5 lag, før fargen
skifter til lys beigeoker i 2-3 lag. Deretter
følger noen okerfargete lag med
plast- og alkydbasert maling.
Fargelag på dør
Den tofløyete døren har olivengrønn
oljemaling i bunnen. Deretter følger
mørk brungrønn, mørk brun, rødbrun,