Krigsskolen, Tollbugata 10 i Oslo - NIKU
Krigsskolen, Tollbugata 10 i Oslo - NIKU
Krigsskolen, Tollbugata 10 i Oslo - NIKU
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
med <strong>10</strong>% grønnsåpeløsning som så ble<br />
strøket på med <strong>10</strong>% alunoppløsning.<br />
Flatene ble deretter malt med limfarge.<br />
Limfargen ble sprøytet på taket,<br />
og på brannmuren ble det benyttet<br />
pensel som ble strøket én vei.<br />
3.1.6 Elektroarbeider<br />
Det elektriske anlegget ble i det vesentlige<br />
lagt i skjult installasjon med<br />
hovedføringer i skjulte føringskanaler<br />
bak listverk, tak, vegger og gulv. Der<br />
det er eksisterende skjulte rør er disse<br />
benyttet. Det ble slisset spor i veggene<br />
til elektrorør, elektrobokser og elektroskap.<br />
Over de nedforete himlinger i toalettene<br />
i rom <strong>10</strong>4 og <strong>10</strong>6 ble det lagt<br />
skjult røranlegg. Rør, bokser, stikkontakter<br />
m.v. ble montert. På brystningene<br />
under vinduene i kontorene ble<br />
det lagt utenpåliggende horisontale<br />
kabelkanaler for innmontering av<br />
stikkontakter for el-kraft og tele. Det<br />
ble gjort mindre hullføringer for fremføring<br />
og feste av kabler, apparater<br />
samt hulltaking i kabelkanal for avgrening<br />
til stikkontakter og ovner.<br />
Disse ble utført av elektroentreprenør,<br />
de resterende ble utført av bygningsentrepenør.<br />
Etter montering av føringer<br />
i mur, ble rør og bokser murt<br />
igjen med kalkmørtel av bygningsentrepenør.<br />
I hovedtrapperommet i 1.<br />
etg. ble det støpt inn varmekabel i<br />
gulvet.<br />
3.1.7 Rørleggerarbeider<br />
Det ble foretatt hulltaking gjennom<br />
vegger og etasjeskiller og slissing for<br />
videreføring for rørføringer. Boring av<br />
huller for gjennomføring av rør ble<br />
merket opp av teknisk entreprenør,<br />
mens hulltakingen, slissing og den senere<br />
tettingen ble utført av bygningsentrepenør.<br />
Arbeidet beskrives nærmere<br />
i kapitel 4 Tekniske installasjoner.<br />
3.2 Vinduer<br />
Utvendige og innvendige vindusrammer<br />
ble demontert fra karmene og<br />
fraktet til et midlertidig vindusverksted<br />
etablert i rom 1<strong>10</strong>. Vinduene er i<br />
eik (karmene) og furu (rammene). I<br />
rom 1<strong>10</strong> er det metallvinduer med<br />
faste og hengslete ruter i rammer av<br />
stål/jern. Disse ble ikke demontert fra<br />
karmene, men behandlet på stedet.<br />
26<br />
Forbehandling<br />
All maling ble fjernet på ytterrammer<br />
og utvendig karm inntil fals. Reparasjoner<br />
i karmer ble utført på stedet.<br />
Innvendige karmer fikk all løstsittende<br />
maling fjernet. Innervinduer ble<br />
demontert og pusset i plasttelt ved<br />
rom 1<strong>10</strong>. Utvendig ble vinduene pusset<br />
med vinkelsliper. Vindusbeslagene<br />
som var malt ble demontert, renset og<br />
varmebehandlet med linolje før ny<br />
montering. Rustne spiker og skruer<br />
ble skiftet ut. Smidde spiker ble erstattet<br />
med nyproduserte smidde spikre.<br />
Rammene ble utbedret ved at løse<br />
hjørner ble limt, og råteskadete deler<br />
ble skiftet ut med nytt trevirke. Nye<br />
og gamle deler ble skjøtet og limt. Det<br />
ble montert tetningslister på innvendige<br />
rammer. Glassene ble demontert<br />
og renset. Sprukne glassruter ble skiftet<br />
ut med ”Kulturglass”. Vinduene<br />
har fått tetningslister der det har vært<br />
teknisk mulig.<br />
Overflatebehandling<br />
Trevinduer: Vinduene har fått samme<br />
farge inne og ute. Karmer og vindusrammer<br />
ble grunnet med fortynnet<br />
linoljemaling. Vinduer og karmer ble<br />
deretter malt med to strøk linoljemaling.<br />
Metallvinduer: Metallvinduene i rom<br />
1<strong>10</strong> ble etter avrensing av løst materiale<br />
behandlet med et korrosjonshindrende<br />
grunnstrøk. Det ble sparklet<br />
med linoljekitt og deretter malt med<br />
to strøk linoljemaling.<br />
3.3 Eksteriør<br />
3.3.1 Paleet. Takarbeider<br />
Det ble påvist råteskader i taket inn<br />
mot bakplassen. Disse ble registrert<br />
og utbedret. Skadene er dokumentert<br />
gjennom tegninger av de skadete konstruksjonene<br />
og oppriss av utbedrede<br />
konstruksjoner. Det er i tillegg gjort<br />
omfattende fotodokumentasjon av råteskadene<br />
og en fotoserie som beskriver<br />
arbeidsforløpet av utbedringene.<br />
Det ble gjort utbedringer av fem arker<br />
mot Dronningens gate, to arker mot<br />
<strong>Tollbugata</strong>, to arker mot gårdsrom og<br />
gesims med møne mot gårdsrom. Taksten<br />
og mønebord ble demontert og råteskadete<br />
materialer ble utbedret eller<br />
erstattet av nytt virke av samme dimensjon.<br />
Bærende sperreender ble<br />
skjøtet. Råteskadete deler av taksperrer<br />
ble skiftet ut og utstikksbjelker ble<br />
erstattet med nye i full lengde. Forankringsjern<br />
ble benyttet til å binde<br />
sammen originale og nye deler. Taket<br />
ble utbedret med ny papp og sinkbeslag.<br />
Det skal på sikt gjøres ytterligere<br />
undersøkelser av taket.<br />
3.3.2 Paleet og fløybygninger.<br />
Malerarbeider på treverk<br />
Gesimser og karnapper ble skrapt ned<br />
til bart treverk, grunnet med fortynnet<br />
linoljemaling og malt med to strøk<br />
linoljemaling. Porter, dører og vinduer<br />
på syd- og vestfløyens fasader ut mot<br />
bakplassen ble behandlet på samme<br />
måte. Fargene beskrives under avsnittet<br />
2.2.1.<br />
Porten var svært oppskrapet og skadet<br />
etter inn- og utkjøring. Skadene<br />
har oppstått både før og under rehabiliteringen.<br />
Porten ble tatt ned for oppussing.<br />
Skadete deler ble erstattet, og<br />
porten ble malt i fargen fra 1970.<br />
Renner, nedløp og beslag i metall ble<br />
malt med linoljemaling.<br />
3.3.3 Fløybygningene, puss- og overflatebehandling<br />
av fasadene<br />
Det utvendige kalkarbeidet<br />
niku 115<br />
Utvendige kalkarbeider bør legges til<br />
den frostfrie perioden i året, da kalk<br />
trenger en viss temperatur for at herdingsprosessen<br />
(karbonatiseringen)<br />
skal fungere. Av tidsmessige årsaker<br />
ble det utvendige kalkarbeidet i <strong>Tollbugata</strong><br />
<strong>10</strong> likevel satt i gang høsten<br />
1999. Det ble utført i perioden fra september<br />
til november. Ettervanning ble<br />
gjort med kalkvann ca to ganger daglig<br />
mellom 6. og 30. desember avhengig<br />
av relativ fuktighet og temperatur.<br />
For å beskytte kalkflatene mot<br />
frost, ble det rigget opp plasttrukket<br />
stillas foran fløyene. Plastteltet ble<br />
satt opp 4. oktober og nedrigget 17. januar<br />
2000. Luften i teltene ble varmet<br />
opp med anleggsovner, og temperaturen<br />
lå fra +5 til 15°C. Noen steder<br />
hvor duken var utett ble det målt minusgrader.<br />
Utetemperaturen i store<br />
deler av perioden viste seg imidlertid<br />
gunstige med temperaturer som holdt
Change language