Krigsskolen, Tollbugata 10 i Oslo - NIKU

More documents

Recommendations

Info

Figur 3. De originale vinduene er under utskiftning. Foto av paleets vestfasade. Foto O. T. Olsen, 1860-80. Pl. Oslo Bymuseum. samarbeid mellom byggherre, arkitektfirma og antikvariske myndigheter. Alt arbeidet ble tilpasset og underlagt antikvariske krav. 1.3 Retningslinjer 1.3.1 Branntekniske Bygningen hadde en mangelfull brannseksjonering, og de branntekniske løsningene måtte oppgraderes. Brannsikringen ble foretatt på grunnlag av Oslo Brann og Redningsetats retningslinjer og tilpasset den eksisterende bygningen. ”Forskrifter om Brannforebyggende Tiltak og Brannsyn” (FOBTOB) av 5. juli 1990 pålegger eierne av ”Særskilte Brannobjekt” (brannvernloven § 22) å dokumentere sikkerhet, ifølge § 2-1. Følgende brannsikringstiltak ble pålagt gjennomført: • Installering av sprinkleranlegg. • Skille hovedvolum og bitrapperom med brannskiller. • Forbedring av branncelleinndeling. • Forbedring av rømningsveiene med nød- og retningslys. • Installering av nytt tidligdetekterende brannvarslingsanlegg, nytt slokkeutstyr. 1.3.2 Antikvariske Den fredete hovedbygningen anses som et av landets fremste rokokkopaleer, og de antikvariske myndigheter vurderer det til å ha stor kulturhistorisk og arkitektonisk verdi. Det var derfor påkrevet at antikvariske retningslinjer skulle ligge til grunn for alle inngrep som skulle gjøres, dette for å sikre at bygningens opprinnelige karakter ville bli betryggende ivaretatt. Det er lagt vekt på grundige forundersøkelser for å kartlegge paleet bygningsteknisk og fargehistorisk før rehabiliteringen. Alle tiltak ut over vanlig vedlikehold skal godkjennes av Riksantikvaren. 8 Følgende krav ble lagt til grunn: • Alle materialer som skulle benyttes i bygningskonstruksjoner og til overflatebehandlingen skulle tilsvare de originale materialene, og arbeidet skulle utføres med originale teknikker. • Alle farger og materialer skulle baseres på resultatene av farge- og bygningsundersøkelser. Det skulle benyttes kvistfritt treverk til reparasjoner i trekonstruksjoner, gips til stukkarbeid, kalkmørtel til innevegger, linoljekitt i sårskader i treverket, limfarge og linoljemaling til innvendig overflatebehandling, kalkmørtel og kalkmaling til utvendige murvegger. • Tekniske installasjoner skulle i størst mulig grad legges skjult slik at de nødvendige sikringstiltakene og moderne tekniske installasjoner ikke skulle komme i konflikt med vernehensynet. • Det videre vedlikeholdsarbeidet skal utføres etter fastsatte retningslinjer. Bygningen er i jevnlig bruk og vil derfor bli utsatt for slitasje. • Bygningsdeler, lister, veggtrekk og beslag som er skiftet ut skal tas vare på som dokumentasjon og for eventuelt senere bruk. 1.4 Dokumentasjon I det følgende gjengis en forenklet oversikt over dokumentasjon som finnes over rehabiliteringstiltakene. Materialet er i sin helhet samlet hos byggherre (Forsvarets Bygningstjeneste), når unntas fotodokumentasjonen av rehabiliteringen av eksteriøret og interiøret som finnes i Riksantikvarens antikvariske arkiv (RAA), samt materialprøver av malinglagene i de undersøkte rommene som befinner seg hos NIKU. Se ellers vedlegg 5 for en spesifisert oversikt over dokumentasjon. Rapporter • Forundersøkelser. • Eldre fargeundersøkelser i RAA. • Rådgivning. • Tilbudsmaterialer fra utøvende entreprenører. • FDV-rapporter. Tegninger niku 115 • Grunnplantegninger. • Romplantegninger. • Kalkeringstegninger av original fugeopptegning på sydfasadens vegg. • Tekniske tegninger.
niku 115 Foto • Fotodokumentasjon av rehabiliteringen. Interiøret i dias småformat. Eksteriøret i dias småformat og i svart-hvitt. • Maler- og tapetseringsarbeider. Digitale bilder. 2 Undersøkelser Nedenfor følger en forkortet versjon av tidligere undersøkelser og tiltak; tilstandsbeskrivelse før oppussing; fargeundersøkelsen med undersøkelsesmetoder samt forslag til tiltak. Detaljerte beskrivelser finnes i vedlegg 2, 3 og 4. 2.1 Interiør Plantegninger gjengitt i vedlegg 1. De innvendige veggene er i pusset bindingsverk. To innvendige trapper med rette løp, en hovedtrapp og en bitrapp, fører opp gjennom etasjene. Rommene i 1. og 2. etg. er organisert likt med ni rom i begge etasjer. Fra hovedtrapperommet i begge etasjene er det inngang til tre rom; en stor sal mot øst, en kvadratisk gang mot syd og et avlangt rom inn til fløyen mot nord. Det avlange rommet fyller hele fløyens lengde og bredde. Kjelleren er avdelt i 10 rom, åtte er hvelvet og to er bjelkekjellere. I loftsetasjen er det 14 rom, hvor flere er forholdsvis små. De fem største rommene i 1. og 2. etg. har stukktak med rokokkodekor. Takene i de resterende rommene er glatte eller har en enkel stukklist langs veggene. Takene avrundes mot veggene ned til en bred profilert gesimslist i stukk. De innvendige dørene i 1. og 2. etg. er tofløyete trefyllingsdører. Dørene i rommene mot vest og øst ligger ”en filade” mot hverandre. Geriktene er brede og kraftig profilerte. Alle rom har brystningspanel i høyde med vinduene, og flere av rommene har smale fyllingspartier på hver side av hjørnene i rommets hele høyde. Over fyl- • Rehabilitering av vinduer. Digitale bilder. • Utbedring av råteskadede trekonstruksjoner i tak. Digitale bilder. lingsfeltene er veggene enten trukket med tapet, malt strie eller er kalkpusset. Et rom har malte veggtrekk med jaktscener som motiv. Vinduene er torams med krysspost med tre ruter i hver ramme. Geriktene er brede og kraftig profilerte. Veggfast inventar som speil og kasettbord hører til det originale inventaret. De opprinnelige jernovnene i rommene var alle borte, men ”nye” og tidsriktige til bygget ble fremskaffet under rehabiliteringen i 1966-72. Stilistisk er interiøret holdt i rokokkostil. Det er likevel ikke helt frigjort fra regencestilen med hensyn til det faste interiøret, med veggene oppdelt i felter over en brystning bestående av fyllinger med profiler på rammeverket som gir relieffvirkning. Koloritten er også regence. Stukktakene er derimot ren rokokko. 2.1.1 Tidligere undersøkelser og tiltak Se også vedlegg 2. Fargeundersøkelse 1946-1949 Finn Krafft beskriver den tidligste fargeholdningen som har vært holdt i grått og hvitt, og sandsteinsgrå trappebrystning. Ingen fargestaffering, med unntak av rom 205 med listverk i polergull. I første etg: (101): grått og hvitt, stuen mot haven (102 eller trolig 103) grått og opal. I annen etg: (201): Matt blått til grått treverk. Hjørnekarnappet (202) svakt gult til perletonet treverk. Trolig silketapeter eller dekorerte veggtrekk. Blå sal i annen etg var sannsynligvis opprinnelig blå (trolig rom 201). I Ankers tid får den Annet • Fargeundersøkelsesskjema. • Materialprøver av malinglagene i de undersøkte rommene. en dypere og mer uren blåfarge, hvitt rundt blindrammene kantet med rødbrunt mot den blåmalte lerret. Hjørneværelset i annen etg. var opprinnelig malt hvitgul på puss og listverk i stukk. I Ankers tid ble det forandret til grålilla og senere til rosa. Korridoren blir i Ankers tid eplegrønn. Trappegangen var opprinnelig gråhvit med sandsteinsfarge på brystning. Fargeundersøkelser 1966-72 Odd Helland og Ove Quale foreslo at rommene fargemessig skulle tilbakeføres til den første malte perioden. Det fremkommer ikke hvilke råd som ble gitt håndverkerne vedrørende de materialer og metoder som skulle anvendes under overflatebehandlingen. I en rapport fra 1966 ble det imidlertid gitt råd om at gamle malinglag må fjernes ned til bunnmaterialet for å unngå for mange fargelag på overflatene. Fargeundersøkelse av rom 202, 1993 Undersøkelsen ble utført av Tine Frøysaker ved RA, og rapporten inneholder en grundig beskrivelse av material- og metodevalg. Imidlertid ble ikke alle rådene fulgt, og resultatet ble ikke tilfredsstillende, noe som medførte at flatene måtte slipes ned og alt males på nytt som del av denne rehabiliteringen. 1996-1997 De nevnte undersøkelsene foreligger i rapportform og er delvis med fotodokumentasjon. Utdrag av rapportene ble samlet og utgitt i NIKU oppdragsmelding nr. 45 fra 1997; Bygninger - samlerapport 1994-1996. Det ble i til- 9
Page 1 and 2: Norsk institutt for kulturminnefors
Page 3 and 4: niku 115 Referat Heggenhougen, Brit
Page 5 and 6: niku 115 5 Vedlikehold og skjøtsel
Page 7: niku 115 Figur 1. Tollbugata 10, Kr
Page 11 and 12: niku 115 mere i teksten nedenfor. D
Page 13 and 14: niku 115 En tidligere brystning med
Page 15 and 16: niku 115 nordveggen, mellom østlig
Page 17 and 18: niku 115 Speilet tapetseres med sam
Page 19 and 20: niku 115 Krigsskolen mente imidlert
Page 21 and 22: niku 115 Figur 7. Fugestreker. Foto
Page 23 and 24: niku 115 keste at også gulvbjelker
Page 25 and 26: niku 115 bom og løst gods i veggpu
Page 27 and 28: niku 115 seg over frysepunktet. I j
Page 29 and 30: niku 115 Rømningsskilter: Det er s
Page 31 and 32: niku 115 5 Vedlikehold og skjøtsel
Page 33 and 34: niku 115 med tiden lett oppstå om
Page 35 and 36: niku 115 fasene mot glasset er tett
Page 37 and 38: niku 115 vover jeg at nedlægge det
Page 39 and 40: niku 115 39
Page 59 and 60:
niku 115 59
Page 61 and 62:
niku 115 61
Page 63 and 64:
niku 115 Vedlegg 3 Forslag til møb
Page 65 and 66:
niku 115 65
Page 67 and 68:
niku 115 Vedlegg 5 Oversikt over ko
Page 69 and 70:
niku 115 Vedlegg 6 Faktablad Grønn
Page 71 and 72:
niku 115 71
Page 73 and 74:
niku 115 Overflatebehandling: Rengj
Page 75 and 76:
niku 115 Vedlikehold av vinduer (Ri
Page 77 and 78:
niku 115 77
Page 79 and 80:
niku 115 Interiører: beskyttelse m
Page 81 and 82:
niku 115 Malingfjerner STS 7 (HMS-D
Page 83 and 84:
niku 115 83
Page 85 and 86:
niku 115 Kalkpuss - kalking (NIKU).
Page 87 and 88:
niku 115 87
Page 89 and 90:
niku 115 NIKU publikasjonsliste / P
Page 91 and 92:
niku 115 Forts. NIKU Oppdragsmeldin
show all

Krigsskolen, Tollbugata 10 i Oslo - NIKU

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?