Krigsskolen, Tollbugata 10 i Oslo - NIKU
Krigsskolen, Tollbugata 10 i Oslo - NIKU
Krigsskolen, Tollbugata 10 i Oslo - NIKU
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
1 Innledning<br />
1.1 <strong>Tollbugata</strong> <strong>10</strong>,<br />
<strong>Krigsskolen</strong><br />
Rokokkopaleet i <strong>Tollbugata</strong> <strong>10</strong> ble bygget<br />
av stiftamtmand geheimråd Caspar<br />
Herman Storm rundt 1760. 1 Figur<br />
1 og tittelblad. Det Stormske Palé<br />
ligger på hjørnet av <strong>Tollbugata</strong> og<br />
Dronningens gate i bydelen Kvadraturen;<br />
som er betegnelsen på byen som<br />
ble grunnlagt av Christian IV i 1624.<br />
På tomten lå opprinnelige en annen<br />
gård, Kantslergaarden, bygget av<br />
kansler Jens Bjelke. Storm kjøpte gården<br />
og gjorde en omfattende ombygging<br />
slik at huset framsto som et av<br />
byens mest staselige paleer. 2<br />
Rokokkobygningen ble bygget med<br />
franske paleer som forbilde. Den er<br />
oppført i pusset teglsteinsmur og er i<br />
to etasjer. Mansardtaket med arker er<br />
teglsteinsdekket. Vestfasaden har et<br />
trekantet fremskutt midtparti (frontispise)<br />
med et rundt takvindu. En dobbeltløpet<br />
utsvunget steintrapp med<br />
smijernsstakitt er sentrert midt på<br />
vestfasaden og fører opp til inngangspartiet.<br />
Inngangsdøren er en tofløyet<br />
fyllingsdør med rokokkoornamenter<br />
og fører inn til hovedtrapperommet.<br />
Under taket løper en kraftig, profilert<br />
gesimslist. Mot øst til Dronningens<br />
gate har bygningen to smale sidefløyer<br />
i to etasjer med en liten have mellom<br />
fløyene. Figur 2. En akvarell fra 1824<br />
i <strong>Oslo</strong> Bymuseum viser at vestfasaden<br />
har vært dekorert med guirlandere<br />
over og under vinduene.<br />
Storm gikk konkurs i 1772, og zahlkasserer<br />
Jacob Juel kjøpte gården.<br />
Han ble senere tatt for underslag, og<br />
gården ble da solgt ved auksjon i 1785<br />
til grosserer Jess Anker. I taksten står<br />
det at første etasje hadde syv betrukne<br />
og ett panelt værelse, og andre<br />
etasje hadde åtte betrukne værelser. 3<br />
Jess Anker gikk også konkurs, og i<br />
1798 overtok broren kammerherre<br />
Bernt Anker gården. 4 I 1802 skjenket<br />
han bygningen til <strong>Krigsskolen</strong> som<br />
flyttet inn i 1803. 5<br />
Etter at skolen overtok bygningen, ble<br />
det gjort en del endringer. Rommene<br />
ble omgjort til undervisningsrom,<br />
bibliotek og leiligheter for generalma-<br />
6<br />
jor Diedrich Hegermann og et par lærere.<br />
6 Stallen ble tatt i bruk som eksers-<br />
og voltigersal (ridekunster). Kadettenes<br />
antall var mellom 50 og <strong>10</strong>0.<br />
Vinduene ble skiftet ut rundt 1860-80.<br />
Figur 3, side 8. De originale torams<br />
vinduene med 2x6 ruter i hver ramme<br />
ble skiftet ut med torams krysspostvinduer<br />
med tre glass i hver ramme.<br />
Nedre ramme er delt i to glass med en<br />
tynn sprosse.<br />
Den to-etasjers vinkelbygningen som<br />
er bygget inn mot sydsiden av hovedbygningen<br />
ble trolig også bygget i<br />
1760. Anleggets bygninger er nevnt i<br />
en auksjonsskjøte fra 1785. 7 Akvarellen<br />
fra 1824 viser hovedbygningen og<br />
en del av østfløyen av vinkelbygningen.<br />
Fløybygningen mot vest er<br />
yngre og ble bygget i 1875. Bygningene<br />
som tidligere sto på vestsiden av<br />
gårdsrommet ble revet i 1874.<br />
I 1898 ble hele anlegget solgt til en privatperson<br />
som ønsket å rive for å bygge<br />
nytt. Et bolig- og byggekrakk i 1899 forhindret<br />
heldigvis dette, og salget ble<br />
noen år senere omgjort. Fra 1899 var<br />
anlegget igjen i bruk som lokaler for<br />
Ingeniørvåpenets Underoffiserskole<br />
fram til 1930. <strong>Krigsskolen</strong> flyttet tilbake<br />
i 1932, bortsett fra årene mellom 1940<br />
og 45 da den tyske hirden benyttet anlegget<br />
som hovedkvarter. I 1944 ble paleet<br />
sterkt skadet av sprengladninger.<br />
Innvendige tak fikk sprekker, og store<br />
deler av ornamentene ble ødelagt i tillegg<br />
til at gesimslister ble deformert. En<br />
del av en vegg ble sprengt ut, flere vinduer<br />
og dører skadet og gulvet i et rom<br />
revet opp. 8 Fram til 1969 holdt skolen<br />
til i <strong>Tollbugata</strong><strong>10</strong> før den flytter til<br />
større lokaler på Linderud. Anlegget<br />
disponeres fremdeles av <strong>Krigsskolen</strong>.<br />
Paleet blir primært anvendt til seminarer,<br />
konferanser og mottagelser, mens<br />
sidebygningene disponeres til kontorer.<br />
Paleet ble fredet i 1923. Mye av det<br />
opprinnelige faste interiøret er bevart,<br />
men det meste av inventaret ble solgt<br />
da Jess Anker gikk konkurs. <strong>Krigsskolen</strong><br />
overtok en bygning tom for møbler.<br />
Det eneste som ble igjen og som<br />
fremdeles er bevart, er de veggfaste<br />
speilene, to av disse med konsollbord. 9<br />
Møblene som i dag finnes i bygningen<br />
ble samlet og satt inn under rehabiliteringen<br />
i 1966-1972. De originale ovnene<br />
er alle borte, og de som i dag finnes<br />
er satt inn etter 1970. Malerisamlingen<br />
er gitt av <strong>Krigsskolen</strong>s sjefer. I<br />
rom 204 er alle fire vegger dekorert<br />
med 1700-talls malte jaktscener.<br />
1.2 Rehabiliteringen; bakgrunn,<br />
mål og omfang<br />
Bakgrunn<br />
Rehabiliteringen av <strong>Tollbugata</strong><strong>10</strong> ble<br />
igangsatt på bakgrunn av et pålegg<br />
fra <strong>Oslo</strong> Brann og Redningsetat om å<br />
foreta en brannteknisk opprustning av<br />
paleet og sidebygningene. I tillegg var<br />
det behov for omfattende vedlikehold<br />
og teknisk oppgradering. Anlegget ble<br />
sist pusset opp i perioden 1966–1972,<br />
og en større rehabilitering og restaurering<br />
var nå nødvendig. <strong>Krigsskolen</strong>s<br />
250-årsjubileum i år 2000 framskyndet<br />
denne prosessen.<br />
Mål<br />
• Foreta en brannteknisk opprustning<br />
av bygningsmassen.<br />
• Fornye og oppgradere de tekniske<br />
installasjoner.<br />
• Foreta en nødvendig istandsetting<br />
og rehabilitering av interiøret 1. og<br />
2. etg. i paleet.<br />
Omfang<br />
Rehabiliteringen har omfattet:<br />
• Brannteknisk opprustning av bygningsmassen.<br />
• Omfattende tekniske installeringer<br />
i bygningsmassen.<br />
• Paleets interiør: Undersøkelser av<br />
utvalgte rom, oppussing av samtlige<br />
rom i 1. og 2. etg.<br />
• Paleets eksteriør: Utbedring av råteskader<br />
i tak, beslagarbeider på<br />
tak og fasadeoppussing av fløybygningene.<br />
Prosjekteringen og den praktiske<br />
gjennomføringen ble utført i nært<br />
niku 115