03.05.2013 Views

ÅRSRAPPORT 2011 - Hurtigruten

ÅRSRAPPORT 2011 - Hurtigruten

ÅRSRAPPORT 2011 - Hurtigruten

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Årsrapport 2011


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

ipDF brukerveileDning

Dette dokumentet er en interaktiv PDF (iPDF). Den fungerer som en vanlig PDF, men har i tillegg

interaktive funksjoner for navigasjon. For utskriftsvennlig versjon, se under “utskrift” nedenfor.

navigasjon

Du kan navigere deg gjennom dokumentet ved å klikke på menyer, knapper, hyperlenker eller innholdsfortegnelsene.

Venstrepil: Bla én side bakover (eller bruk piltaster/rullehjul)

Høyrepil: Bla én side forover (eller bruk piltaster/rullehjul)

Forrige: Gå tilbake til siden(e) du var på

Neste: Gå fremover igjen

Finn tekst: Søk etter tekst (funksjon for Adobe Reader/Acrobat)

Last ned en utskriftsvennlig versjon i A4-format

Del denne iPDF-rapporten via E-mail

Last ned denne iPDF-rapporten til din harddisk

Fullskjermvisning av/på

Klikk på Hurtigruten-logoen øverst til venstre på siden for å gå til forsiden av rapporten.

pDF-lesere

Dokumentet er tilrettelagt for å leses i Adobe Reader/Acrobat 8 eller senere.

Noen funksjoner vil kunne være utilgjengelig ved bruk av nettlesere med PDF-støtte.

Hvis du ikke synes rapporten fungerer optimalt i din nettleser, lagre filen til din harddisk

og åpne den igjen i Adobe Reader/Acrobat.

Du kan laste ned Adobe Reader gratis her: http://get.adobe.com/uk/reader/otherversions

utskriFt

Last ned utskriftsvennlig versjon av rapporten i A4-format her:

http://www.hurtigruten.no/Utils/Om-Hurtigruten/IR/Finansielle-rapporter

nettbrett

iPDF-rapporten er tilrettelagt for bruk både på PC og nettbrett, og navigasjonsknappene i toppen og

alle hyperlenker skal fungere med alle PDF-lesere som støtter hyperlenker. Navigasjonsknappene nevnt

under "navigasjon" ovenfor vil sannsynligvis være usynlig på ditt nettbrett, du må da bruke nettbrettets

egne navigasjonsverktøy for å bla gjennom dokumentet.

2


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

hoveDpunkter 2011

y Resultat før skatt på -153 millioner kroner, 175 millioner kroner dårligere enn 2010

y Kostnadsavsetning på 81 millioner kroner, ESA og charter-virksomheten

y Engangshendelser preger resultatet negativt:

– To ansatte omkom i brannen på Nordlys 15. september, den verste ulykken i selskapet på 50 år

– Ulykker, hendelser og ekstreme værforhold, 105 millioner kroner

– Kansellering av MS Polar Stars sesong på Svalbard

y Antall gjestedøgn økte med 3 prosent fra 2010:

– Antall gjestedøgn fra rundreiser økte med 7,2 prosent

– Antall gjestedøgn fra distansereiser ned med 4,3 prosent

y Unik TV-profilering i Norden gir godt grunnlag for 2012

y Ny avtale med staten fra 1. januar 2012 gir godt grunnlag for de neste åtte år

innholD

Om Hurtigruten 4

En del av Norge – siden 1893 4

Den store jubelferden 7

Adm. dir. Olav Fjells artikkel 9

Virksomheten 11

Visjonær grunnlegger 11

Organisasjon 20

Helse, miljø og sikkerhet 21

Eierstyring og selskapsledelse 24

Eierstyring og selskapsledelse 24

Ledelsen i Hurtigruten ASA 28

Styret i Hurtigruten ASA 30

Aksjonærinformasjon 32

Aksjekapital og aksjonærforhold 32

Styrets beretning 34

Regnskap og noter 42

Flåteoversikt 106

Adresser 107

Finansiell kalenDer 2012

Datoer for presentasjon av delårsrapporter, årsregnskap og

generalforsamling for Hurtigruten ASA i 2012 er som følger:

16. feb. 4. kvartal 2011/Foreløpig årsregnskap 2011

27. mar. Endelig årsregnskap 2011

19. apr. Generalforsamling

16. mai: 1. kvartal 2012

23. aug. 2. kvartal 2012

08. nov 3. kvartal 2012

Det tas forbehold om endringer i datoene.

3


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| dette er Hurtigruten | den store jubelferden | Administrerende direktør | Flåteoversikt | Adresser |

en Del av norge – siDen 1893

Hurtigruten ASA har siden Richard With startet ruten i 1893 gitt gjester unike

reiseopplevelser langs en av verdens vakreste kystlinjer. Selskapets unike posisjon

i Norge og utlandet er grunnet ikke bare i vakker natur, men også i den

nytteverdien ruten har hatt siden 1893 som en transportåre for gods- og passasjerer.

I 2011 ble samfunnsrollen ytterligere forsterket gjennom en ny og

bedre 8-års anbudsavtale med staten.

Hurtigruten skal være den beste måten å

oppleve destinasjonen på. Dette gjør vi ved å

gå tett på noen av verdens vakreste områder,

i Norge, ved Grønland, i Antarktis eller på

Svalbard. Med erfaring og historie siden 1893

er vi gode på sjømannskap, vi er kjentmenn

og loser våre gjester til de beste stedene sjøveien

har å by på. Samtidig er vi i kystbefolkningens

tjeneste. Vi har en misjon og en oppgave

ut over å bringe turister til våre destinasjoner.

Vi er arbeidsskip som hver eneste dag

fyller en viktig rolle langs norskekysten. Vi er

en del av den kysten vi lever av. Gjennom et

tett og godt samarbeid med en rekke utfluktsleverandører

kan vi tilby våre gjester

opplevelser ingen andre kan. Vi går tett på

naturen og nært på kulturen.

Selskapet er delt inn i fire produktområder.

Hurtigruten norskekysten, Explorer-produkter/MS

Fram, Spitsbergen og Charter.

Aktiviteter som ikke naturlig faller inn under

disse områdene er samlet i Øvrig virksomhet,

primært relatert til buss.

hurtigruten norskekysten

Hurtigrutens historie går tilbake til 1893 da

kaptein og stortingsmann Richard With etablerte

kystruten, en helårig transportrute

mellom nord og sør i Norge. Ruten ble en

kommunikasjonsmessig revolusjon i dette

fjell- og fjordkledte landet. Men Richard

With så allerede da et potensiale i turismen

HurtigrutEN ASA

NORSkEkyStEN

ExplORER-pROduktER/mS FRAm

SpItSBERGEN

CHARtER

ØVRIG VIRkSOmHEt

langs det som senere er blitt kåret til verdens

vakreste kystlinje. Umiddelbart startet

han internasjonal markedsføring av Norge

som reisemål.

I dag, 119 år etter, fremstår Hurtigruten

både som en internasjonal anerkjent merkevare

innen reiseliv, men også som en viktig

del av infrastrukturen for en rekke kystsamfunn

på ruten mellom Bergen og Kirkenes.

Hurtigruten norskekysten hadde 2 449 millioner

kroner i driftsinntekter i 2011, tilsvarende

62 prosent av selskapets årlige driftsinntekter.

Viktigheten av Hurtigruten har siden oppstarten

i 1893 vært vist gjennom statlig tjenestekjøp,

og 2011 ble et meget viktig år for

Hurtigruten på dette området. Stor spenning

var knyttet til utlysningen av en ny anbudskonkurranse

på kystruten Bergen-Kirkenes

og i april ble det klart at Hurtigruten

vant den nye kontrakten. Avtalen, som trår i

4


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| dette er Hurtigruten | den store jubelferden | Administrerende direktør | Flåteoversikt | Adresser |

kraft 1. januar 2012, sikrer daglige anløp til

34 havner hele året, og trygger i åtte år

framover en sterk transportåre mellom Bergen

og Kirkenes.

Hurtigruten langs norskekysten opereres

i dag av 11 skip. Skipene er av ulike årganger

og modeller, og utgjør sammen et bredt

og unikt tilbud til både lokalt reisende og

internasjonale gjester. Hurtigrutens største

skip, MS Finnmarken, var gjennom store deler

av 2011 utleid som hotellskip, og vil

styrke tjenesten på norskekysten når det i

februar 2012 igjen går inn i rute. MS Finnmarken

vil med sine 628 køyeplasser øke

kapasiteten til det beste for kysten og våre

utenlandske gjester. Skipet vil erstatte MS

Nordstjernen i ruten mellom Bergen og Kirkenes.

explorer-proDukter/Ms FraM

Hurtigruten har lang erfaring med explorervirksomhet

i farvann også utenfor Norge.

Grunnlegger Richard With var en foregangsperson

også på dette området. Han viste

evne og vilje til allerede før århundreskiftet å

satse på unike reiselivsopplevelser på Svalbard.

I 1896 initierte Richard With «Sports

route» fra Hammerfest til Longyearbyen, en

unik seilas med DS Lofoten. Som følge av

denne ruten fikk With ført opp det aller første

turisthotellet på Svalbard – i Adventfjorden.

Neset heter den dag i dag Hotellneset.

Polare farvann innbyr til unike opplevel-

ser, og gjennom ekspedisjonsskipet MS

Fram tilbyr Hurtigruten besøk til enestående

destinasjoner som Antarktis, Grønland og

Svalbard. Hurtigruten har de siste årene utviklet

et fjerde konsept for MS Fram ved å

benytte skipet til opplevelsesreiser mer sentralt

i Europa. Seilingene gjennomføres mellom

sesongene i Antarktis og Arktis, og har

spesiell fokus på kulturhistorisk viktige steder

langs Europas kystlinje.

Explorer-virksomheten hadde 279 millioner

kroner i driftsinntekter i 2011, mot 242

millioner kroner i 2010.

spitsbergen

Richard Withs beskjedne hotell på Hotellneset

i Adventfjorden var starten på et fantastisk

reiselivsprodukt på Svalbard. I dag inkluderer

produktområdet Spitsbergen to hoteller,

et gjestehus, et bredt utvalg turaktiviterer,

konferansemuligheter, utflukter og

seilinger med det innleide skipet MS Polar

Star. Aktiviteten i 2011 ble for produktområdet

betydelig redusert da Karlsen Shipping,

eierselskapet til MS Polar Star, gikk konkurs.

Sesongen som helhet ble som følge av

dette kansellert. Hurtigruten ASAs datterselskap

Spitsbergen Travel representerer store

deler av aktiviteten på Svalbard, men er ikke

juridisk identisk med produktområdet. Produktområdet

Spitsbergen hadde 138 millioner

kroner i driftsinntekter i 2011, mot 201

millioner kroner i 2010.

Charter

Charter ble opprettet som eget produktområde

i 2010. Hovedgrunnen til dette var kontrakten

om utleie av MS Finnmarken som

hotellskip i forbindelse med utbyggingen av

Gorgon-feltet i Australia. Utleien hadde en

varighet til oktober 2011, og kontrakten ble

avsluttet 30. oktober 2011. Skipet ble da

umiddelbart seilt til verft for klargjøring, og

5


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| dette er Hurtigruten | den store jubelferden | Administrerende direktør | Flåteoversikt | Adresser |

tilbakeført i Hurtigrutens profil slik at det i

2012 kunne gjenoppta sin tjeneste langs

norskekysten.

Charter hadde i 2011 667 millioner kroner

i driftsinntekter, mot 591 millioner kroner i

2010.

Øvrig virksoMhet

Hurtigruten ASA har hatt en betydelig virksomhet

innen gods og busstransport.

Denne virksomheten inngår i produktområdet

Øvrig virksomhet, som i 2011 bestod av

buss, samt utleie av selskapets to gjenværende

hurtigbåter MS Fjordkongen og MS

Fjorddronningen. Fartøyene ligger nå i opplag

i påvente av et salg. Hurtigruten har en

eierandel på 71,3 prosent i AS TIRB, som driver

sin bussvirksomhet gjennom datterselskapet

Cominor AS. Bussvirksomheten omfattet

ved utgangen av 2011 rundt 300 busser

og vel 400 fast ansatte. Denne virksomheten

vil reduseres betydelig på grunn av

tap av anbud i Tromsø-området. I fjerde

kvartal 2011 ble eiendommer tilknyttet bussvirksomheten

solgt.

Hurtigruten eier også en begrenset portefølje

av eiendommer som delvis disponeres

av konsernet og delvis leies ut til eksterne

leietakere.

Øvrig virksomhet hadde i 2011 405 millioner

kroner i driftsinntekter, mot 416 millioner

kroner i 2010.

ekte opplevelser

Med en arv fra 1893 er Hurtigruten den originale

kystruten i Norge og umulig å kopiere.

Dette fundamenteres ved at vi igjen er

vist tillit fra staten til å yte en nødvendig og

særdeles viktig tjeneste. Økonomisk, gjennom

anbudskontrakten med staten, er det

et skille mellom den tjeneste vi leverer til

lokalt reisende og selve reiselivsdelen. Men

opplevelsene vi leverer er de samme om

man reiser ett døgn eller 11. Opplevelsene

er ekte. De er nære og tett på norsk natur

og en unik kystkultur. Naturopplevelsene er

de samme som da Richard With startet det

som skulle høste internasjonal heder som et

av verdens beste reisemål, men samtidig har

det skjedd en voldsom forbedring. Over 40

lokalkjente utfluktsleverandører står nå parat

i våre anløp for å gi gjestene ekstraopplevelser.

Minner om snøscooterturer over Finnmarksvidda,

hundekjøring i Håkøybotn utenfor

Tromsø eller RIB-safari i Saltstraumen tas

med etter endt seiling med et av våre komfortable

skip. Det samme prinsippet gjelder

våre unike reiser med MS Fram. Explorerskipet

tar gjester med til unike destinasjoner i

polare farvann. Svalbard gir møte med gruvesamfunn,

fangsttradisjoner og et fascinerende

dyreliv. Ingen kan glemme et møte

med Grønland. Verken naturen eller menneskene.

Og Antarktis kan verken forklares

eller beskrives. Det store hvite kontinentet

må ganske enkelt oppleves.

Vår visjon er å skape ekte opplevelser i

unike farvann – til alle våre gjester.

vÅre verDier

trygg

I Hurtigruten setter vi alltid sikkerhet i første

rekke. Godt sjømannskap og lokal kunnskap

gir våre gjester trygghet under tøffe forhold.

Trygghet skal prege våre arbeidsplasser –

trygghet på hverandre gjennom åpenhet,

imøtekommenhet og respekt. Trygghet skaper

mot – mot skaper drivkraft og engasjement.

raus

Vi skal vise åpenhet og omsorg i våre møter

både med medarbeidere og gjester. Vi skal

være ekte, ærlige og entusiastiske. Vi skal

sikre en VI-kultur mellom alle deler av organisasjonen

og ha respekt for hverandre. Vi

nØkkeltall

resultat 2011 2010

Driftsinntekter NOK mill 3 927 3 788

Driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA) NOK mill 497 585

EBITDA margin % 12,7 15,4

Resultat før skattekostnad NOK mill (153) 22

kontantstrØM 2011 2010

Kontantstrømmer fra driften NOK mill 38 103

Kontantstrømmer brukt til investeringsaktiviteter NOK mill 102 (146)

Kontantstrømmer brukt til finansieringsaktiviteter NOK mill (214) (33)

balanse 2011 2010

Rentebærende gjeld for videreført virksomhet NOK mill 3 482 3 699

Egenkapitalandel inkl. konvertibelt lån % 26,7 26,8

Årsverk 2011 2010

Antall årsverk (hel og deltid) 1 919 1 903

hse 2011 2010

Sykefravær sjøansatte % 6,2 8,8

skal være inkluderende og gjøre hverandre

gode.

Ansvarlig

Vi i Hurtigruten tar ansvar for mennesker,

kultur, økonomi og miljø. Ansvarlighet og

omtanke skal prege våre handlinger og vår

virksomhet. Vi skal tenke økonomi slik at det

naturlig inngår i den aktivitet vi gjør både på

land og sjø, men samtidig vise raushet. Vi er

livslinjen langs norskekysten. Som rederi

opererer vi i noen av verdens mest sårbare

områder. Derfor har Hurtigruten et særlig

ansvar for å ivareta stedenes egenart, lokale

kultur, samfunn og miljø. Med sterke røtter i

vår historie skal vi ansvarlig utvikle selskapet

videre.

6


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| dette er Hurtigruten | den store jubelferden | Administrerende direktør | Flåteoversikt | Adresser |

Den store jubelFerDen

Verdens vakreste sjøreise. Verdens beste reisemål. I løpet av verdens lengste

tv-dokumentar fikk Hurtigruten sammen med NRK2 vist for hele verden hvorfor.

MS Nordnorges direktesendte seiling mot Kirkenes i juni 2011 ble en folkefest

og en triumfferd.

Det var et ambisiøst prosjekt NRK la opp til

da de 16. til 22. juni 2011 sperret av sin nest

største kanal. I 134 timer skulle hurtigruteskipet

MS Nordnorge ha hele den norske befolkning

som gjester, og seile fra Bergen på

vakre Vestlandet mot midnattssolen rike og

Kirkenes. Ingen hadde noensinne gjort noe

lignende. Ingen kommer noensinne til å

kunne kopiere bragden.

For det skulle ta av. Etter et døgn med

rolig vakker tv, braket det løs i Molde på

kvelden fredag 17. juni. Moldenserne hadde

skjønt det prosjektlederne i NRK hadde håpet

på. At publikum skulle gripe sjansen og

sette sitt preg på den lange sendingen. For

første gang kunne tv-seerne planlegge sin

egen tv-opptreden. De kunne delta og lage

en feiring Norge og tv-mediet knapt har sett

maken til. Flere tusen feststemte tok i mot

MS Nordnorge på kaia i Molde med flagg,

korps og heia-rop, og satte tonen for de

neste dagene.

Å sende direkte fra et skip, natt og dag i

134 timer, langs en av verdens mest fjellkledte

kystlinjer innebærer utfordringer. I

tv-verden planlegges det normalt fra sekund

til sekund. Når programmet skal vare i 482

400 sekunder må selv det største petimeter

gi tapt. Likevel var lite overlatt til tilfeldighetene

da NRK mønstret MS Nordnorge med

sitt team på over 20 medarbeidere. Hver

satelittskygge var identifisert. Hver bro notert.

Seilingsplan og havner pugget. Arkivet

var saumfart etter historiske klipp og rele-

vante bilder. Teamet besto av hurtigrutespesialister

utstyrt med i alt 11 kameraer, og på

land hadde de alliert seg med distriktskontorer

for å sikre «beauty-shots». Skulle det

gå virkelig galt kunne de tross alt spille av

back-up-tapen av MS Nordnorges forrige

seilas.

Men tapen ble liggende ubrukt. Teknikken

fungerte, og bragte unike tv-bilder fra

verdens vakreste kyst, med et feirende folk

på hver en odde, hvert et nes, hver en havn

og i hver fritidsbåt som var å oppdrive. TVsendingen

ble et fenomen. Om man ikke var

blant de titusentalls som deltok, så man sendingen

på tv. Da NRK kunne oppsummere

22. juni hadde 3,2 millioner nordmenn sett

programmet på tv. Nær 3 millioner hadde

streamet nær 100 år med Hurtigruten over

7


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| dette er Hurtigruten | den store jubelferden | Administrerende direktør | Flåteoversikt | Adresser |

Internett – fra totalt 179 nasjoner. NRK2, som

normalt har fire prosents markedsandel i

Norge, var i disse dagene Norges største

tv-kanal med en markedsandel på 36 prosent.

Prosjektet utviklet seg til å bli en mediebegivenhet.

På sosiale medier tok det fullstendig

av. Da MS Nordnorge seilte gjennom

Lofoten kvelden 19. juni ble det tvitret

en gang hvert sjette sekund. På Facebook

var det 12 millioner innleggsvisninger knyttet

til sendingen. I alt 2 850 mediaklipp i løpet

av de to siste ukene i juni omhandlet det

unike fenomenet Hurtigruten på NRK2. Og

internasjonalt grep ledende nyhetsformidlere

tak i saken om «Den underlige norske

tv-sagaen» som CNN ordla seg. For det var

noe spesielt. Det ble et eventyr. Sendingen

ble preget av samhold. Av flagg og av

glede. Av smilende mennesker og vakker

natur. Av midnattssol og bølgeskvulp, men

også av korpsmusikk og korsang. Alle var

med. Ordførere i anløpsstedene. Forsvarets

tre grener. Statsminister Jens Stoltenberg.

Kongeskipet med HKH Dronning Sonja, og

ikke minst det norske folk. Man kan ikke

planlegge en folkefest, den er det kun folket

selv som kan lage.

Hurtigruten er alle som deltok evig takknemlig.

Vi er stolte av å kunne si vi er en del

av destinasjonen vi hver eneste dag viser

fram til våre gjester. Vi er en del av hver havn

vi seiler til, en del av kysten og en del av

Norge. Det er det som gjør oss unike i verden.

8


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| dette er Hurtigruten | den store jubelferden | Administrerende direktør | Flåteoversikt | Adresser |

kontrastenes År

Aldri har vi i Hurtigruten følt oss så på topp, og aldri har vi følt oss så langt

nede som i 2011. Verst ble den 15. september, da to av våre ansatte mistet

livet i brannen som oppsto om bord på MS Nordlys, og to andre kolleger

ble hardt skadet. Dette er den alvorligste ulykken som har rammet

Hurtigruten på 50 år, og den satte et sterkt preg på hele organisasjonen.

Vi gjør vårt ytterste for å unngå ulykker, og vi

har en nullvisjon i forhold til skader. Derfor

ble dagene i september så tunge, og derfor

ble det viktig for oss å støtte dem som

hadde mistet et kjært familiemedlem og to

gode kolleger. Samtidig skulle vi ta hånd om

de 207 passasjerene som var om bord da

brannen brøt ut. Disse ble alle evakuert uten

fysiske skader, og de ga mannskapet stor

honnør for godt sjømannskap og profesjonell

innsats. I etterkant av ulykken har Hurtigruten

bistått Statens havarikommisjon for

transport og politiet i deres arbeid. Etter

hvert som ulike forhold er avdekket, er det

igangsatt nødvendige tiltak for å bedre sikkerheten

ytterligere. Vi skal gjøre det som er

mulig for å forebygge nye ulykker.

Kontrasten fra ulykken i september var

sterk i forhold til den oppturen Hurtigruten

opplevde i jubeldagene fra 16. til 22. juni.

Da sendte NRK ”Hurtigruten minutt for minutt”,

verdens lengste direktesending på TV.

Seilasen mellom Bergen og Kirkenes ble en

gedigen folkefest, og programmet ble en

enestående manifestasjon av Hurtigrutens

sterke posisjon langs kysten. 3,2 millioner

nordmenn fulgte deler av sendingen, og

utdrag fra programmet ble også vist på TVstasjoner

utenfor Norge. Flere medier dekket

denne begivenheten, og samlet fikk Hurtigruten

en storslått oppmerksomhet.

9


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| dette er Hurtigruten | den store jubelferden | Administrerende direktør | Flåteoversikt | Adresser |

«De ekstreme værforholdene kan vi ikke gardere oss

mot, men vi kan i stor grad påvirke andre forhold som

betyr noe for vår regularitet.»

regnskapet preget av et

ekstreMt År

Regnskapet for 2011 viser at året har vært

ekstremt for Hurtigruten. Flere ekstraordinære

forhold og hendelser gir utslag. Resultatet

før skatt ble -153 millioner kroner, mot

et overskudd på 22 millioner kroner for 2010.

Halvparten av tilbakegangen skyldes avsetninger

som følge av uenighet med ESA

knyttet til tilleggsavtalen med Samferdselsdepartementet

for perioden 2008-2011 samt

manglende oppgjør knyttet til utleie av MS

Finnmarken til oljeindustrien. Ytterligere 100

millioner kroner skyldes kanselleringer som

følge av ekstremvær og andre hendelser,

annet enn brannen om bord på MS Nordlys.

Tapte inntekter og økte kostnader som

følge av brannen som rammet MS Nordlys

gir en samlet negativ effekt på 20 millioner

kroner. I henhold til IFRS skal imidlertid deler

av forsikringsoppgjøret inntektsføres, og

regnskapsmessig gir dette en positiv effekt

på 47 millioner kroner for 2011.

Vi har tidligere redegjort for at ESA mener

at Hurtigruten er blitt overkompensert i

den tilleggsavtalen Samferdselsdepartementet

og Hurtigruten inngikk for perioden

2008-2011. Dette er et tillegg til den gamle

Hurtigruteavtalen fra 2004, og sommeren

2011 krevde ESA at staten måtte kreve tilbake

den godtgjørelsen som var betalt for

mye, uten å spesifisere størrelsen på beløpet.

Både den norske stat og Hurtigruten

har anket ESAs avgjørelse inn for EFTAdomstolen,

der saken trolig vil bli avgjort i

løpet av 2012. Av forsiktighetshensyn har

Hurtigruten gjort en avsetning på 35 millioner

kroner i 2011-regnskapet, men vi mener

å ha en god sak.

I regnskapet for 2011 har vi også foretatt

en avsetning på 46 millioner kroner knyttet

til vår chartervirksomhet fordi det tar lang tid

å få oppgjør etter oppdraget i Australia som

ble avsluttet i oktober. Saken er sendt til

voldgift. Også her mener vi at vårt krav vil

vinne frem, idet avtalen etter vår mening er

klar og tilsvarende den som vi har hatt ved

tidligere utleie til oljeindustrien.

2011 vil gå inn i historien som et år med

ekstreme værforhold. I november og desember

ble norskekysten herjet av Berit,

Cato og Dagmar – sterk storm, og til dels

orkan, førte til rekordmange kanselleringer.

I løpet av årets siste fem uker hadde vi like

mange kanselleringer som vi normalt har i

løpet av et helt år, og det kostet oss 40 millioner

kroner. I tillegg hadde vi dessverre

kanselleringer som ikke skyldtes værforholdene,

og disse belastet regnskapet med

rundt 45 millioner korner.

regulariteten avgjØrenDe For

lØnnsoMheten

Hurtigrutens regularitet er avgjørende for

vår leveringsdyktighet og vår lønnsomhet.

De ekstreme værforholdene kan vi ikke gardere

oss mot, men vi kan i stor grad påvirke

andre forhold som betyr noe for vår regularitet.

Vi skal operere skipene våre på en måte

som ivaretar sikkerhet, kvalitet og forutsig-

barhet. Vi ser at det store antall kanselleringer

i 2011 har ført til en nedgang i antall distansereiser,

og det er en trend vi skal snu

ved å bli mer pålitelige i forhold til våre ruteplaner.

Kystens befolkning er vant til at dårlig

vær kan føre til at havneanløp må avlyses,

men ellers må de kunne stole på at Hurtigruten

kommer frem som lovet – og vi har en

organisasjon som setter sin ære i å innfri

dette løftet overfor de reisende.

Hurtigruten har aldri hatt så høy kapasitetsutnyttelse

som i fjor. Den steg fra vel 69

prosent i 2010 til 73,5 prosent i 2011, og bekrefter

at vår satsing på vintersesongen har

gitt resultater.

vekst i booking

Selv om markedet er tøft, opplever vi vekst i

bookingtallene for 2012. Ved utgangen av

februar er volumet 5,7 prosent høyere enn

det var på tilsvarende tid i 2011, og prisene

ligger gjennomgående fem prosent over

fjoråret. Rett nok har vi merket en fallende

tendens i bookingtallene de siste månedene,

og tiltak er satt i verk for å snu denne

trenden. Tyskland er fortsatt vårt desidert

største marked utenfor Norge, men vi har i

2011 registrert en gledelig økning i antall

reisende fra Storbritannia etter at vi nå har

satset på charterflygninger fra England.

Den nye Hurtigruteavtalen er viktig for

selskapet. Den gir større forutsigbarhet enn

tidligere avtaler som ikke har dekket de faktiske

kostnadene med å levere daglige anløp

i de 34 havnene som inngår i ruten mellom

Bergen og Kirkenes. Den nye avtalen

trådte i kraft 1. januar 2012, og den løper ut

2019. Gjennomsnittlig årlig kompensasjon

utgjør 640 millioner kroner (2011-kroneverdi).

Det tilsvarer dobbelt så mye som

den tidligere avtalen, inkludert tilleggsgodtgjørelsen,

og tre ganger så mye som den

gamle avtalen.

I mars 2012 signerte vi nye låneavtaler,

perioden med en spesiell avtale med finanskreditorene

var over. Dette representerte

slutten på den omfattende restruktureringen

som ble påbegynt i 2008. Vi skal

imidlertid fortsette kontinuerlig utviklings-

og forbedringsarbeid og øke kapasitetsutnyttelsen

ytterligere. Det vil gi bedre inntjening,

og gjøre det mulig å halvere gjelden i

løpet av de neste fem årene. På den måten

vil selskapet bli langt sterkere og få økt

handlefrihet.

Selv om 2011 ga oss et tilbakeslag, har vi

lagt et godt grunnlag for vekst og resultatfremgang.

Vi har økt kapasiteten og fått en

mer moderne flåte ved å få MS Finnmarken

tilbake til norskekysten. Skipet erstatter det

eldste vi har hatt i rute, MS Nordstjernen.

Den nye avtalen med staten gir grunnlag for

positiv inntjening også utenom de få sommermånedene

der Hurtigruten tradisjonelt

sett har gått med overskudd.

Den nye statsavtalen ville ikke vært mulig

uten sterkt engasjement fra politikere langs

hele kysten. Kystens befolkning reddet hurtigruteproduktet

og gjør det mulig å videreføre

en 119 år gammel tradisjon. Vi skal gjøre

vårt ytterste for å vise oss tilliten verdig.

Hurtigruten har en viktig rolle og et unikt

produkt både som kystbefolkningens trofaste

tjener og som leverandør av en cruiseopplevelse

i verdensklasse.

Olav Fjell

Administrerende direktør

10


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Hurtigrutens produktområder | Organisasjon | Helse, miljø og sikkerhet |

visjonær grunnlegger

Mens Nansen og Amundsen konsentrerer seg om polområdene, om Grønlandsisen,

om Nordpolen, om Nordvestpassasjen og Sydpolen, konsentrerer

kaptein Richard With seg om kystlinjen her hjemme. Han er fra Tromsø opprinnelig,

men har også bodd på Risøyhamn og på Stokmarknes i Vesterålen, og

vet hva kysten betyr for folk. Nansen og Amundsen bygger effektivt Norges anseelse

internasjonalt. Richard With vil binde Norge sammen med dampskip.

Søndagsmorgenen 2. juli 1893 la DS Vesteraalen

ut fra kai i Trondheim med kurs for

Hammerfest. Snaue tre døgn senere la de til

kai - 30 minutter før annonsert rutetid. Direktør

Richard With sto selv på broen. Richard

With skapte en kommunikasjonsmessig revolusjon.

Postgangen på vinteren kunne

tidligere ta flere måneder. Med 70 000 kroner

i årlig posttilskudd klarte Richard With

det på få dager.

Dette var de første nattseilerne, som året

gjennom manøvrerte seg opp og ned

denne taggete, ugjestmilde kystlinjen.

Mange mente det var hasardiøst, og kun

Richard With hadde mot til å tilby tjenesten.

Kartmaterialet var minimalt, kun en håndfull

fyrhus var ført opp nord for Trondheim og

man manøvrerte fra åpen bro. Logg og dagbøker

fortalte hvor det var trygt å seile, og

var været ille nok rodde man foran damperen

med lanterne for å vise vei. Bragden til

Richard With – Hurtigrutens far – kan på

mange vis sammenlignes med våre store

utforskeres bragder. Som sine samtidige

Nansen og Amundsen viste han vei, han tok

sjanser og satset – for å samle en nasjon

spredt rundt i et langt og utilgjengelig landskap.

At Hurtigruten – etter snart 120 års drift

– fortsatt eksisterer sier mye om Withs visjoner.

Fra de første seilingene hadde Richard

With med seg turister fra utlandet. Han

lagde markedsmateriell – på tysk og engelsk.

Han kombinerte reiseliv og lokaltransport.

Han så mulighetene i verdens vakreste

kystlinje. Han bragte turismen nordover

og gjorde Norge kjent som Midnattssolens

land.

Richard With var utålmodig og søkte allerede

i 1896 seg videre – over Barentshavet

– til Svalbard. Han etablerte «The Sports

route» fra Nordkapp til Spitsbergen i 1896.

Samme år fikk han oppført Svalbards første

hotell i Adventfjorden. Historiene fra Svalbard

fikk han fortalt gjennom sin egen avis

– «Spitzbergen Gazette». Artiklene ble skrevet

på norsk, engelsk eller tysk.

Hurtigruten ASA seiler i kjølvannet til Richard

With, ikke bare på norskekysten. Vi er

hybriden med en kombinasjon av gods, lo-

kaltransport og internasjonal turisme. Vi har

fortsatt hoteller på Svalbard, og seiler fortsatt

«The Sports route» - men nå gjør vi det

til Grønland, Antarktis og selvfølgelig Svalbard

- med ekspedisjonsskipet MS Fram.

11


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Hurtigrutens produktområder | Organisasjon | Helse, miljø og sikkerhet |

norskekysten

Hurtigruten har over lang tid høstet anerkjennelse

som verdens vakreste sjøreise

og har mottatt mange internasjonale priser

som cruiseoperatør.

Kombinasjonen turisme og lokaltransport

utgjør en unik hybrid som gjestene ser ut til

å sette pris på. Med vår historie og sterke

bånd til anløpene er Hurtigruten en del av

destinasjonen. Vi er en del av den historien

vi forteller.

Gjestene på norskekysten kan deles i to

kategorier; rundreise- og distansegjester.

Rundreisegjesten er på sin ferd langs norskekysten

innom begge snuhavnene – Bergen

og Kirkenes. De reiser enten på en halv

rundreise (6 dager) mellom Bergen – Kirkenes

og Kirkenes – Bergen, eller på en hel

rundreise tur/retur Bergen – Kirkenes (11

dager). En distansereise foregår over en delstrekning

på samme rute.

2010 var året Hurtigruten løste vinterkoden.

Etter å ha hatt økning på vinterreiser i

første kvartal de siste fire år så var 2010 et

markant skifte med hele 46 prosent flere

gjestedøgn i første kvartal. Den fantastiske

økningen ble bekreftet også i 2011 med ytterligere

15 prosents vekst innen rundturssegmentet.

Antall gjestedøgn for året som

helhet økte også i forhold til 2010 med 3

prosent samlet. For rundtursgjestene økte

antall gjestedøgn med 7,2 prosent. I alt

hadde Hurtigruten norskekysten over 1,1

millioner gjestedøgn i 2011. Økningen kommer

på tross av driftsmessige utfordringer i

2011, med et betydelig antall kanselleringer,

både som følge av vær og hendelser.

De moderne hurtigruteskipene har en

betydelig kapasitet, og høyest belegg i de

tre sommermånedene juni, juli og august.

Arbeidet med å utvikle nye tilbud og pro-

dukter er kraftig intensivert. Dette har gitt

effekt i første kvartal, gjennom konseptualiseringen

av sesongproduktet vinter. «Hunting

the light» har vist seg å slå an blant

gjestene. Nå vil de erfaringer som er høstet

fra dette arbeidet bli brukt for å utvikle de

andre sesongene. Våren 2011 ble et nytt

vårkonsept testet på to skip, og fra og med

2012 implementeres «Arctic Awakening» på

alle skip langs norskekysten. Målet er å øke

antall gjester i mars, april, mai.

Den samlede flåten innenfor produktområdet

består av 11 skip i daglige seilinger i

Hurtigrutens konsesjonsrute som inkluderer

34 havner fra Bergen til Kirkenes. Skipene er

ulike, men de har en funksjonalitet som er

tilpasset trafikken langs norskekysten. De

har komfortable salonger med god utsikt,

og de fleste skipene tilbyr gode konferansefasiliteter.

Skipene byr også på ulike typer

lugarer og suiter med høy standard, samt

kafeer, barer og suvenirbutikk. I oktober

2009 ble det inngått avtale om utleie av MS

Finnmarken i forbindelse med utbyggingen

av Gorgon feltet i Australia og skipet ble

tatt ut av hurtigrutedrift langs kysten. Oppdraget

ble avsluttet 30. oktober 2011, og

skipet var 16. februar 2012 tilbake i tjeneste

langs kysten.

Driftsinntektene for produktområdet var

2 449 millioner kroner i 2011, og representerer

62 prosent av selskapets årlige driftsinntekter.

Hurtigruten foretar jevnlige målinger av

gjestenes tilfredshet, og tilbakemeldingene

er svært gode. Hurtigruten retter seg mot

følgende markedssegmenter:

y Ferie- og fritid: Omfatter turister fra

Norge og utlandet.

y Kurs- og konferanse: Retter seg

mot næringslivet, offentlig sektor og

foreninger i Norge.

ANTALL GJESTEDØGN

y Gjestedøgn distansepassasjerer

y Gjestedøgn rundturspassasjerer

1 200 000

1 000 000

800 000

600 000

400 000

200 000

0

2009

2010

2011

BELEGGSFORDELING 2010–2011

2011

2010

0

20% 40% 60%

Januar

Februar

Mars

April

Mai

Juni

Juli

August

September

Oktober

November

Desember

80% 100% 120%

nØkkeltall hurtigruten norskekysten

resultat 2011 2010

Driftsinntekter NOK mill 2 449 2 369

Driftskostnader NOK mill 2 245 2 110

Driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA) NOK mill 204 259

12


Molde

Ålesund

Måløy

Florø

Molde

Torvik T

Geirangerfjord

Bergen

Nesna

Sandnessjøen

Brønnøysund

Rørvik

Tr Trondheim ondheim

Kristiansund

Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Hurtigrutens produktområder | Organisasjon | Helse, miljø og sikkerhet |

Sognefjo Sognefjord

NORWAY WA

Hardangerfjord

Oslo

Tromsø

Vesterålen V

Islands

Risøyham Risøyhamn Finnsnes

Sortland

Stokmarknes

Harstad

Svolvær

Stamsund

Ørnes

Lofoo

Bodø

dd

ffff ten Islands

North Cape

Kjøllefjord

Honningsvåg

Havøysund

Hammerfest

Skjervøy

Øksfjor Øksfjord

Mehamn

Berlevåg

Båtsfjor Båtsfjord

Vardø

Vadsø

Kirkenes

y Distansetrafikk: Omfatter primært

privatpersoner med behov for transport

langs kysten av Norge.

y godstransport: Dekker primært godstransportbehovet

langs kysten av Norge.

Det er viktig for Hurtigruten å videreutvikle

sitt særpreg for å differensiere tilbudet

fra konkurrentene. Naturopplevelser, nærkontakt

med norsk kystkultur og folkeliv og

unike reiseopplevelser er viktige stikkord.

Hurtigruten har medarbeidere som kan

norskekysten, både om bord på skipene og

i støttefunksjonene på land. Godt sjømannskap

kombinert med erfarne og serviceinnstilte

medarbeidere i skipenes hotell- og

restaurantenhet gir ekstra kvalitet til de reisende.

Hurtigruteskipene er spesialdesignet for

virksomheten langs norskekysten. De kan ta

seg inn til havner og gjennom farvann der

andre cruiseskip ikke kan seile. Kombinasjonen

lokalt reisende og turister gir en ekstra

dimensjon for begge gjestegrupper. Bånd

knyttes om bord og vennskap skapes. Kultur

og kunnskap utveksles.

Innen ferie- og fritidssegmentet møter

Hurtigruten konkurranse fra andre arktiske

destinasjoner for turister både i Norge og i

utlandet, som for eksempel Svalbard, Island,

Sverige, Finland, Russland og Alaska. For de

som velger en ferie basert på sjøreise, er

cruiserederiene Hurtigrutens største konkurrent.

Utenlandske aktører har de senere år

økt sin cruisevirksomhet betydelig langs kysten

av Norge på sommerstid. Andre har sett

potensialet i vinteren som reiselivsprodukt

og har startet reiser med nordlyset som

tema til Norge. Dette viser at den norske

vinteren får stadig større gjennomslagskraft

utenfor Norge. Hurtigruten har en markedsandel

på noe over 15 prosent av cruisemarkedet

langs norskekysten året sett under ett.

I møte- og opplevelsessegmentet møter

Hurtigruten konkurranse hovedsakelig fra

det norske markedet. Alle skip i Hurtigruten

har kapasitet til å avholde møter og de nyere

skipene også konferanser. Dette tilbudet

retter seg i hovedsak mot det nasjonale

markedet der hotellene og internasjonale

fergeselskaper er Hurtigrutens hovedkonkurrenter.

Hotellene er også samarbeidspartnere

da flere kunder velger en kombinasjon

av kurs/møte på land med en opplevelse

om bord på Hurtigruten.

I distansetrafikksegmentet møter Hurtigruten

konkurranse fra andre transportmidler

som frakter passasjerer langs kysten. Det

være seg hurtigbåt, fly, buss og privatbil.

Gjestegruppen inkluderer også de som velger

Hurtigruten som kort-feriealternativ i

weekender og fridager. Her konkurrerer Hurtigruten

med hoteller, byferier, spaopphold

og weekendturer til utlandet. Hurtigruten

møter denne målgruppen med ekte unike

opplevelser, høy komfort, spesielle tilbud

rettet mot distansetrafikken, utstillinger og

ulike ombordarrangementer. Vårt omfattende

utfluktsprogram gir også hurtigrutereisen

en ekstra dimensjon. Det er også

gjort en betydelig forenkling i prisstruktur

innen dette segmentet. Fra januar 2011 ble

prisen senket på en rekke kortere strekninger

for å kunne møte konkurransen fra andre

transportmidler mer effektivt.

I godstransportsegmentet møter Hurtigruten

konkurranse fra alternative godsbefraktere.

Dette er primært landbasert transport,

samt andre godsskip langs kysten.

Gjestetallene for distansesegmentet gikk

ned med 4,3 prosent i 2011. Flere hendelser

og ikke minst de ekstreme værforholdene

høsten 2011 forklarer store deler av denne

nedgangen.

statens kjØp av

sjØtransporttjenester

Den viktige gods- og persontransporten

hurtigruteskipene representerer er bakgrunnen

for avtalen om statlig tjenestekjøp.

Siste avtale ble inngått i 2005 og 30. juni

2010 ble nytt anbud lyst ut av Samferdselsdepartementet.

Anbudet inneholdt tre alternativer.

Hurtigruten leverte tilbud på

samtlige tre; 1. Seilinger hver dag, 2. Fem

dager i uken om vinteren og syv dager i

uken om sommeren og 3. Fem dager i uken

hele året. Kravene til skipsstørrelse ble redusert

med 20 prosent til 320 passasjerer

og 120 køyer, sammenlignet med forrige

avtaleperiode.

Hurtigruten ASA vant kontrakten og i

april 2011 ble ny avtale inngått mellom Hurtigruten

ASA og Samferdselsdepartementet.

Avtalen gjelder fra 2012–2019, med oppstart

13


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Hurtigrutens produktområder | Organisasjon | Helse, miljø og sikkerhet |

ANTALL GJESTEDØGN PR. MARKED 2010–2011

2011

2010

Tyskland

Norge

Storbritannia

USA

Sverige

Nederland

Frankrike

Sveits

Danmark

Italia

Australia

Øvrige markeder

Belgia

Spania

Finland

Sør-Afrika

0 50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 200 000 350 000 400 000

1. januar 2012. Avtalen sikrer daglige avganger

fra samtlige eksisterende 34 havner hele

året. Staten har rett til å forlenge avtalen

med ett år etter endt avtaleperiode.

Avtalen har en totalramme på 5 120 millioner

kroner (i 2011-kroneverdi), som gir en

snittkompensasjon for statens kjøp av tjenester

på 640 millioner kroner pr. år. Til sammenligning

utgjorde statens kompensasjon 360

millioner kroner i 2011. Selskapet er godt

fornøyd med at det har vært mulig å få en

godtgjørelse som reflekterer kostnaden og

risikoen ved den tjenesten som leveres. Den

nye avtalen med staten gir den trygghet og

langsiktighet som trengs for å kunne levere

det kvalitetsprodukt kysten fortjener og Hurtigruten

trenger. De 11 skipene gjennomfører

hele 25 000 havneanløp hvert eneste år.

hurtigruten er Den beste MÅten

Å oppleve norge pÅ

En betydelig andel av passasjerinntektene

til Hurtigruten kommer fra rundreisegjestene,

og, om man ser bort fra kontraktsinntektene

fra staten, også den mest lønnsomme

kundegruppen for Hurtigruten. I

2011 utgjorde disse inntektene 79 prosent

av passasjerinntektene for Hurtigruten. De

mest sentrale markedene er Tyskland,

Norge, Storbritannia, USA, Frankrike og

Sverige. I disse markedene har selskapet

egne salgskontorer eller salgsrepresentanter.

Det satses også på en sentralisert og sterkere

salgsenhet i Norden for å betjene nærmarkedet

mer effektivt.

Flest distansepassasjerer

Distansegjestene utgjør fremdeles hoveddelen

av antall reisende med Hurtigruten,

med nær 80 prosent. I 2011 utgjorde inntektene

fra distansegjestene 21 prosent av Hurtigrutens

passasjerinntekter. Distansereisende

kan deles inn i tre hovedgrupper;

Kurs- og konferansereiser, kortferier, samt

ren nyttetransport. Hurtigruten har hatt en

tilbakegang de siste årene innenfor alle

disse segmentene. Det ble derfor gjort tiltak

for å endre dette i 2010 og 2011 i form av

markedskommunikasjon, prisstruktur og

bookingtilgjengelighet. For 2011 er effekten

av disse tiltakene noe vanskelig å vurdere da

året ble preget av driftsforstyrrelser. Hendelser

og ekstreme værforhold medførte et

rekordhøyt antall kansellerte havner, og påfølgende

redusert antall gjestedøgn.

Ombordsalg står for cirka 15 prosent av

totale inntekter for Hurtigruten norskekysten

og vil bli ytterligere søkt forsterket i tiden

fremover. Spesielt inntektene fra vårt store

utfluktsprogram har økt betydelig de siste

årene på grunn av attraktiv produktutvikling

og økt fokus om bord og i salgsapparatet.

14


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Hurtigrutens produktområder | Organisasjon | Helse, miljø og sikkerhet |

UTFLUKTSOMSETNING PR. ÅR

Millioner kroner

200

150

100

50

0

2007

2008

2009

2010

2011

Miljøvennlig godstransport

Hurtigruten frakter betydelige mengder

gods langs kysten og opererer som agent

for Nor Lines AS. Nor Lines har ansvaret for

markedsføring og salg av godskapasiteten

om bord på Hurtigruten. Den økende miljøbevisstheten

i samfunnet gjør at stadig flere

velger alternativer som skåner miljøet, og

det bidrar til å styrke Hurtigrutens konkurransefortrinn

som godstransportør. Flere av

de store dagligvareaktørene er blant dem

som, basert på egen miljøsatsing, foretrekker

Hurtigruten, særlig på strekningen fra

Tromsø og nordover. Hurtigruten transporterer

gods over store avstander, og er tidvis

eneste alternativ for ferske varer og produkter

på regelmessig basis. I 2011 fraktet Hurtigruten

i alt cirka 101 500 tonn gods, som er

en svak økning fra 2010. Lasten som transporteres

med Hurtigruten ”sparer” veinettet

for rundt 10 000 lastebiler og vogntog i året.

Det gir en betydelig samfunnsøkonomisk

besparelse, også med tanke på ulykker. Den

nye avtalen med staten setter krav til godskapasitet

på 150 europaller på strekningen

nord for Tromsø.

virksoMheten i 2011

Hurtigruten ble i 2011 rammet av den verste

ulykken på 50 år, hvor to av våre ansatte mistet

livet. Ulykken omtales videre i årsrapportens

kapittel om Helse, Miljø og Sikkerhet.

Året bragte også to høydepunkter som bereder

grunnen for god utvikling i årene som

kommer. Først og fremst ble anbudet for

kystruten Bergen-Kirkenes vunnet og gir et

godt grunnlag for lønnsom drift i Hurtigrutens

kjernevirksomhet langs norskekysten.

I juni kunne norske tv-seere følge hurtigruteskipet

MS Nordnorges ferd fra Bergen til

Kirkenes direkte på tv. Det over 134 timer

lange direktesendte programmet ble en

historisk seiling og tidenes suksess – også

for NRK. Reisen ble en folkefest av dimensjoner,

som viste Hurtigrutens enestående

posisjon langs kysten, med bidrag fra våre

viktige anløpskommuner, ordførere, regjeringen

og Kongefamilien. Det kan leses mer

om verdens lengste direktesendte tv-dokumentar

lenger fram i årsrapporten.

Utviklingen i antall gjestedøgn var positiv

for rundreisegjestene, med en vekst på 7,2

prosent sammenlignet med 2010. På tross

av et meget utfordrende år driftsmessig har

kapasitetsutnyttelsen aldri vært høyere, med

73,6 prosent i gjennomsnitt for hele året. Kapasitetsutnyttelsen

øker fra 69,1 prosent i

2010. Fokus har vært på å øke volum, og

prisene har vært på nivå med året før.

Totalt ble det kansellert 1 358 havner i

2011 mot 888 i 2010. Denne økningen på 53

prosent skyldes i hovedsak brannen på MS

Nordlys og de mange stormene langs hele

kysten på slutten av året. Hendelsene med

MS Midnatsol, MS Polarlys og MS Kong Harald

i første og andre kvartal gir også utslag.

Ekstremværet som rammet store deler av

kysten i november og desember måneder

resulterte like mange kanselleringer alene

15


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Hurtigrutens produktområder | Organisasjon | Helse, miljø og sikkerhet |

«Produktutviklingen innebærer at det i større grad legges

vekt på aktive opplevelser både om bord og på land.»

som gjennom et helt år med normale forhold.

For året som helhet ble regulariteten

93,6 prosent, godt under måltallet på 97

prosent.

Samlede driftsinntekter for Hurtigruten

norskekysten beløp seg i 2011 til 2 449 millioner

kroner, mot 2 369 millioner kroner i

2010. Antall gjestedøgn innenfor rundreisepassasjersegmentet

var på 724 989 i 2011,

mot 676 168 i 2010. Dette er en økning på

7,2 prosent. Antall distansepassasjerer ble,

målt i gjestedøgn, redusert med 4,3 prosent

til 376 631, mot 393 636 i 2010. Totalt antall

gjestedøgn ble 1 101 620 mot 1 069 804 i

2010, en økning på 3 prosent. Uønskede

hendelser og kanselleringer som følge av

vær demper en ellers god vekst. Netto prisnivå

pr. gjestedøgn har vært holdt stabilt på

nivå med fjoråret, på grunn av fokus på volum.

Driftsresultatet før av- og nedskrivninger

(EBITDA) ble på 204 millioner kroner mot

259 millioner kroner i 2010.

strategi For hurtigruten

Hovedfokus fremover vil være å fortsatt øke

salget på høst, vinter og vår samtidig som

sommersalget sikres. Opplevelsene langs

kysten er minst like store om høsten, vinteren

og våren. Produktet skal tilpasses, markedsinnsatsen

forsterkes og mer differensiert

prising skal benyttes. Dette skjer gjennom

utvikling av nye markeder og opptrapping

av markedsinnsatsen innenfor

eksisterende markedsområder. Produktutvik-

lingen innebærer at det i større grad legges

vekt på aktive opplevelser både om bord og

på land.

Flere av Hurtigrutens markeder er i stor

økonomisk usikkerhet. Selv om selskapet så

langt ikke har merket svikt i sentrale markeder,

følger vi den makroøkonomiske situasjonen

nøye, og vil vurdere mulig tiltak fortløpende.

Hovedprioritet i 2012:

y Sikker drift

y Øke inntektene ved volum og pris

y Ytterligere kostnadsreduksjon

y Redusere gjeld

Som et av Norges fremste reiselivsprodukter,

skal Hurtigruten i nært samarbeid

med bransjen og det offentlige virkemiddelapparat

være drivkraft for utvikling av norsk

reiseliv og markedsføring av Norge i utlandet.

I dette ligger blant annet å arbeide for

å øke antall direkte flyruter fra utlandet til

kyst-Norge og tilgjengeliggjøre alle Hurtigrutens

produkter langs norskekysten. I 2011

inneholdt Hurtigrutens charterfly-program

71 fly, 13 tilknyttet Storbritannia og 58 fra

Tyskland. Det er planlagt totalt 117 charterflyvninger

i 2012.

FreMtiDsutsikter

Det er fortsatt stor variasjon i kapasitetsutnyttelsen

for Hurtigrutens skip gjennom året.

Belegget om bord på skipene er relativt

høyt fra mai til og med august, mens kapasi-

teten i øvrige måneder er større enn etterspørselen

selv om dette er betydelig forbedret

de siste fire årene. Det er iverksatt flere

tiltak for å øke den positive trenden. I 2012

vil også MS Finnmarken erstatte det langt

eldre MS Nordstjernen langs norskekysten.

Dette innebærer en betydelig forbedring i

komfort og kapasitet. Langs norskekysten er

det kapasitet for 50 prosent volumøkning

uten investeringer. En betydelig forbedret

avtale med staten og den unike profileringen

gjennom TV-programmet Hurtigruten

minutt for minutt gir et godt grunnlag for

2012.

16


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Hurtigrutens produktområder | Organisasjon | Helse, miljø og sikkerhet |

explorer-proDukter/

Ms FraM

Explorer-produkter er i forhold til kjernevirksomheten

på norskekysten et forholdsvis

nytt satsingsområde i Hurtigruten.

På relativt få år har selskapet bygget

opp en ledende posisjon i dette markedet.

Virksomheten er konsentrert rundt tre geografiske

områder; Spitsbergen, Grønland og

Antarktis, men selskapet tilbyr også fantastiske

opplevelser med vår- og høstcruise i

Europa med MS Fram.

Ms FraM

I mai 2007 ble Hurtigrutens nye explorerskip

MS Fram satt i drift, med Grønland som destinasjon

på sommeren og Antarktis i vintersesongen.

Fra 2010 ble aktiviteten til MS Fram

endret. Sesongen på Grønland ble redusert til

fordel for Spitsbergen. Dette ble videreført i

2011, med flere unike seilinger i farvannet på

nordvestsiden av Spitsbergen. Skipet gjennomførte

også to rundseilinger av Spitsbergen.

Grønlandsseilingene er i større grad konsentrert

rundt den unike vestsiden med fokus

på Diskobukten. Antarktis er for mange det

mest utilgjengelige av alle reisemål. Med MS

Fram får man nære opplevelser i selveste Antarktis

gjennom vintermånedene januar, februar

og mars, og november og desember.

Europacruisene begynner å bli etablert og var

et grep for å gjøre forflytningen mellom den

GJESTEDØGN EXPLORER-

PRODUKTER/MS FRAM

y 2011

y 2010

30 000

25 000

20 000

15 000

10 000

nordlige og sydlige halvkule mer lønnsom.

Finjustering av seilingsplanene til MS Fram

har gjort skipet i stand til å produsere flere

tilgjengelige gjestedøgn enn tidligere, og er

viktig grep for å bedre lønnsomheten. Antall

gjestedøgn for MS Fram økte med 7,5 prosent

i 2011, sammenlignet med 2010. Totalt antall

gjestedøgn var 69 018 i 2011.

De samlede driftsinntektene for MS Fram

ble 279 millioner kroner, mot 242 millioner

kroner i 2012. Økningen skyldes økningen i

antall gjestedøgn.

grØnlanD

Hurtigrutens virksomhet på Grønland startet

i 1998. I 2003 ble cruisene videreført som

egen chartervirksomhet gjennom Norden

nØkkeltall explorer-proDukter/Ms FraM

resultat 2011 2010

Driftsinntekter NOK mill 279 242

Driftskostnader NOK mill 234 188

Driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA) NOK mill 46 54

5 000

0

Europa

cruise

Spitsbergen Grønland

Antarktis

17


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Hurtigrutens produktområder | Organisasjon | Helse, miljø og sikkerhet |

Tours, som da var et datterselskap av Hurtigrutens

kontor i Tyskland. MS Fram er spesialbygget

for cruise i polare farvann og høster

stor anerkjennelse både blant passasjerene

og i befolkningen på Grønland.

antarktis

Virksomheten ble etablert i 2002. Etter en

periode å ha operert med to skip, ble det

fra sesongen 2008 besluttet å satse utelukkende

på MS Fram. Det tilbys nå tre forskjellige

cruise med storslåtte opplevelser og

spennende aktiviteter. De fleste cruisene

starter og slutter i Ushuaia, Argentina. De

største markedene for Antarktis har så langt

vært Tyskland og USA, og de siste par årene

har andelen amerikanske gjester økt mest.

europa-seilinger

I forbindelse med sesongforflytning for MS

Fram i 2010 har skipet gått tomt fra Buenos

Aires til Las Palmas på våren og fra Halifax til

Buenos Aires på høsten. Fra Las Palmas til

Reykjavik ble det tilbudt seilinger av ulik varighet

med anløp i europeiske byer til de

ulike markedene til Hurtigruten. Dette ble

godt mottatt og er videreført også i 2011. I

tillegg vil skipet gå Europa-cruise til Las Palmas

også på høsten.

spitsbergen

Konsernets virksomhet på Spitsbergen

drives gjennom Spitsbergen travel AS med

datterselskaper i Longyearbyen. Spitsbergen

travel er Svalbards eldste turoperatør.

Fra å være et reisebyrå som sørget for at

gruvearbeidere fikk reise hjem til fastlandet,

er selskapet i dag en turoperatør som bidrar

til at gjestene får unike opplevelser lengst

nord på kloden. Spitsbergen Travel er en

totalleverandør, og gjør gjestenes drømmer

om til virkelighet. Selskapet tilbyr snødekte

breer, solnedgang på havis, hundekjøring,

kajakk, fotturer, grotteturer, skiturer og ikke

minst ekspedisjonscruise i fantastiske omgivelser.

Selskapets kjerneaktiviteter er knyttet til

hotell- og restaurantdrift, explorer-seilinger,

samt møter og opplevelser for bedriftsmarkedet.

Her inngår et bredt spekter av turopplegg

fra dagsaktiviteter til lengre turer,

både sommer og vinter. Virksomheten omfatter

også handelsbedriften Ing. G. Paulsen

AS, som er leverandør av snøscootere, utstyr

og friluftsklær, og som tillegg driver med

utleie av utstyr. For møter, kurs, konferanser

og opplevelsesturer til Spitsbergen skreddersyr

selskapet totalarrangementer. En stor

del av opplevelsesproduktene er egenproduserte,

men det benyttes også lokale underleverandører.

Sommeren 2011 ble preget av kanselleringen

av hele sesongen til det innleide skipet

MS Polar Star. Kanselleringen kom like

nØkkeltall spitsbergen

før sesongstart som følge av konkurs i eierselskapet

Karlsen Shipping. Kanselleringen

fikk også følger for den landbaserte virksomheten

på Spitsbergen, i form av færre romdøgn,

men i tillegg er det et press på marginene

på kurs- og konferanseproduktet.

Større andel av gjestene kommer fra grupper

solgt via reisebyrå.

resultat 2011 2010

Driftsinntekter NOK mill 138 201

Driftskostnader NOK mill 133 164

Driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA) NOK mill 4 37

18


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Hurtigrutens produktområder | Organisasjon | Helse, miljø og sikkerhet |

I 2011 hadde virksomheten driftsinntekter

på 138 millioner kroner, mot 201 millioner

kroner i 2010. Store endringer i disponeringen

av MS Fram mellom virksomhetene Explorer-produkter/MS

Fram og Spitsbergen

gjør at tallene ikke er direkte sammenlignbare.

strategi For explorerproDukter

Satsingen på explorer-cruise i polare farvann

er blitt en viktig virksomhet med vekst- og

lønnsomhetspotensial. Selskapet er klar

markedsleder på Svalbard, blant de ledende

i Antarktis og har med introduksjonen

av explorerskipet MS Fram etablert en

ny skala for opplevelsescruise ved Grønland.

Explorer-aktivitetene er også et vesentlig

element i en optimalisering av selskapets

produktportefølje. Basert på et omfattende

og variert produktspekter skal posisjonen

som ledende på opplevelsescruise i polare

farvann videreutvikles mot et aktivt, bredt

og kjøpekraftig internasjonalt publikum med

en generelt større aldersspredning enn typisk

for den tradisjonelle hurtigruteseilingen.

Virksomheten skal ytterligere styrkes gjennom:

y Videreutvikling av eksisterende

produktportefølje

y Utnytte mulighetene for kryss-salg

mellom produktene

y Økt markedsinnsats, merkevarebygging

styrking av salgsapparatet

y Engasjement i hele verdikjeden gjennom

logistikkutvikling, destinasjonsutvikling

og utfluktstilbud

FreMtiDsutsikter

Explorer-virksomheten er godt posisjonert i

forhold til et av de mest vekstkraftige segmentene

innenfor internasjonalt reiseliv.

Charter/utleie av skip

Fra 1. januar 2010 ble virksomheten

innenfor charter/utleie av skip klassifisert

som eget produktområde siden omsetningen

innenfor dette området var økt

betydelig i løpet av 2009.

I oktober 2009 ble det skrevet utleiekontrakt

for MS Finnmarken som hotellskip i forbindelse

med utbyggingen av Gorgon-feltet i

Australia. Kontrakten var på 18 måneder fra

oppstartstidspunktet 30. april 2010, og ble

avsluttet 30. oktober 2011. MS Finnmarken

ble etter kontraktens utløp tilbakeført til hurtigrutestandard.

Skipet gjennomgikk også

10-årsklassing før det 16. februar 2012 gikk

inn i Hurtigruten norskekysten.

Det er gjort en tapsavsetning knyttet til

utestående beløp mot kontraktspartner i

forbindelse med chartervirksomheten. Avsetningen

er basert på at deler av fordringen

er omtvistet og er sendt til voldgift. Avsetningen

på 46 millioner kroner er gjort av

forsiktighetshensyn og reflekterer ikke Hurtigrutens

syn på gyldigheten av kravet. Kontraktsperioden

som helhet ga en EBITDA på

294 millioner kroner.

nØkkeltall Charter/utleie av skip

resultat 2011 2010

Driftsinntekter NOK mill 667 591

Driftskostnader NOK mill 549 415

Driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA) NOK mill 118 176

19


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Hurtigrutens produktområder | Organisasjon | Helse, miljø og sikkerhet |

organisasjon

Hurtigruten ASA har sine røtter i Nord-Norge og sin over 100 års historie

sterkt knyttet til Norge og kysten hvor våre skip tjenestegjør. Vi er en del

av det området vi seiler i og dette preger vår identitet, vår visjon og våre

verdier. Samtidig leverer Hurtigruten ASA reiselivsopplevelser til gjester

fra hele verden. Vi er et globalt selskap med salgsaktiviteter og ansatte

langt utenfor norskekysten.

organisering og ansatte

Hurtigruten ASA har egne salgskontorer i

England, Tyskland og Frankrike. I tillegg er vi

representert i Sverige, Danmark, Finland og

USA. Hurtigruten ASA er også majoritetseier

i selskapene Spitsbergen Travel AS og Cominor

AS.

Hurtigruten startet i 2011 en prosess med

å innlemme bookingsenteret i Tallinn i selskapet.

Tjenesten har vært drevet av et eksternt

selskap, men aktiviteten og de ansatte

vil heretter være en del av Hurtigrutenkonsernet.

Det er de sjøansatte (Hurtigruten ASA)

som utgjør den største andelen i selskapet.

Ellers fordeler antall ansatte seg mellom landansatte

i Norge/Norden (Hurtigruten Pluss

AS), Tyskland (Hurtigruten GmbH), England

(Hurtigruten Ltd.), Frankrike (Hurtigruten FR

SAS), Spitsbergen Travel AS og Cominor AS.

lærlinger

Hurtigruten har i mange år engasjert seg i

og tatt inn lærlinger om bord i skipene. Lærlingene

er representert i alle deler av driften

om bord; hotell, maskin og dekk. Lærlingeordningen

har vært og er en viktig rekrutteringskanal

for Hurtigruten, samtidig som

selskapet ønsker å ta et samfunnsansvar i

forhold til utdanningen av nye representanter

for sentrale yrkesgrupper.

Hurtigruten ASA hadde inne 163 lærlin-

ger pr. desember 2011. Målsettingen fremover

vil være å jobbe enda mer systematisk

med lærlingene slik at man raskt kan få inn

neste generasjon av dyktige og engasjerte

medarbeidere.

organisasjonsutvikling

I 2011 har Hurtigruten hatt stort fokus på

kompetanse, talenter og ledelseskvalitet. Et

årshjul med fire hovedaktiviteter ble implementert

fra 1. januar 2011. I første kvartal fikk

samtlige ledere på sjø og land en introduksjon

i årshjulets hovedaktiviteter, samt et

kortfattet kurs i gjennomføring av utviklingssamtaler.

Økt fokus på utvikling av ledere,

og på å gjøre Hurtigrutens verdier kjent for

alle i organisasjonen har vært prioritert.

Det er gjennomført over 700 utviklingssamtaler

i 2011, og det rapporteres om god

nytteverdi. Kommunikasjonsnivået mellom

ledere og medarbeidere er hevet betraktelig.

Ledermøter viet HR-området er gjennomført

på samtlige skip og i det meste av

landorganisasjonen. Oppsummerte utfordringer

og forslag til tiltak på HR-siden har

deretter vært behandlet av bedriftsledelsen.

Ansattetilfredshetsmålinger (ATI) er en

viktig aktivitet i årshjulet. ATI-målinger har

vært gjennomført på samtlige skip høsten

2011. Ny måling i landorganisasjonen foretas

første kvartal 2012. Målingene på skipene

i 2011 viser et sterkt forbedret og posi-

tivt resultat sammenlignet med 2010. Målrettet

oppfølging samt økt fokus på menneskene

gjennom årshjulets øvrige

aktiviteter har resultert i bedre arbeidsmiljø

og økt ledelseskvalitet i flere enheter. Dette

viktige arbeidet vil bli tillagt stor vekt også i

tiden fremover.

leDerutvikling

Det andre kullet ledere har gjennomgått det

skreddersydde lederutviklingsprogrammet

som er utformet i samarbeid med AFF (Administrativt

Forskningsfond).

hr-strategi

I 2011 ble det utformet en HR-strategi for

Hurtigruten. Strategien bygger i stor grad

på erfaringene gjennom aktivitetene i årshjulet

og tilbakemeldinger fra ledere, medarbeidere

og tillitsvalgte. HR-strategien ble

vedtatt av styret i desember 2011, og nå skal

det jobbes videre med konkrete tiltak og

handlingsplaner. Ett av de viktigste fokusområdene

fremover vil være rekruttering.

oversikt antall ansatte 2011 – Fte

likestilling

Likestillingsperspektivet skal gjennomsyre

HR-arbeidet i Hurtigruten. Et spesielt fokus

fremover er å få flere kvinner i ledende stillinger.

Dette vil blant annet presiseres i arbeidet

med ny rekrutteringsstrategi.

Område Faste årsverk Midlertidige årsverk

Hurtigruten Pluss AS (landansatte Norden) 122 16

Hurtigruten ASA (sjøansatte) 805 433

Buss 397 33

Spitsbergen 73 44

US/UK/ROW 27 -

Kontinental-Europa 69 -

Sum 1 393 526

Antall årsverk (FTE) pr. 31. desember: 1 919

Gjennomsnittlig antall årsverk (FTE) i 2011: 2 133

FTE = Full Time Equivalent.

Benyttet definisjon innebærer at to deltidsstillinger på 50 prosent fremkommer som 1,0 FTE.

20


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Hurtigrutens produktområder | Organisasjon | Helse, miljø og sikkerhet |

helse, MiljØ og sikkerhet

Hurtigruten prioriterer sikkerhet, helse og miljø. Selskapet har solide og forpliktende

målsettinger innenfor sikkerhet og miljø. Det ligger som en forutsetning

for å kunne utvikle virksomheten videre i ønsket retning.

Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er første

punkt på alle leder- og styremøter i Hurtigruten.

Det reflekterer ledelsens syn på at dette

er et prioritert område for selskapet. Resultatet

er at det i alle ledermøter er etablert et

forhold til hva HMS innebærer og hvilket prestasjonsnivå

en selv befinner seg på.

sikkerhet

I selskapets sikkerhetsvisjon ligger en nulltoleranse

overfor ulykker, herunder skader og

tap av menneskeliv. Selskapet er og skal

være et trygt selskap å reise med for gjester

og ansatte. Selskapets miljøpolicy har en

klar målsetting om å minimalisere påvirkningen

på det ytre miljøet. Hurtigruten skal til

enhver tid drive sin virksomhet i samsvar

med gjeldende bestemmelser og regelverk.

Selskapet oppfyller samtlige krav til sikkerhet

for drift til sjøs nasjonalt og internasjonalt,

og bestreber seg på å ha det samme

sterke fokuset på sikkerhetsarbeid innenfor

landvirksomheten som på sjøen.

2011 ble et utfordrende år med flere alvorlige

hendelser. Brannen som oppsto på

MS Nordlys er den verste ulykken som har

rammet Hurtigruten på nærmere 50 år. I tillegg

hadde vi to grunnberøringer med MS

Kong Harald i Lepsøyrevet og MS Trollfjord i

Risøyhamn.

Definerte indikatorer som rapporteres

jevnlig ivaretar selskapets evne til å sette inn

tiltak når det skjer en uønsket utvikling. Vi

har rettet sterk fokus på å øke rapporteringsgraden

i selskapet. Det har vi klart gjen-

21


1 500

1 200

nom målrettede tiltak. Det er viktig å understreke

at økt antall rapporterte hendelser er

uttrykk for en åpnere og mer sikkerhetsbevisst

kultur på den måten at vi klarer å lære

av alle typer hendelser. Det er altså et viktig

sikkerhetsmål å øke rapporteringsgraden. Vi

økte antall rapporterte observasjoner og

hendelser fra 840 i 2010 til 1 286 i 2011. Målsettingen

for 2012 er å øke antall rapporter

til 1 600.

Det er registrert 94 hendelser med skade

på crew, 193 hendelser med skader på passasjerer

samt 40 andre hendelser. Det er registrert

63 nestenulykker, hvilket er en økning fra

2010. Totalt antall rapporterte avvik ble 504.

Vi har registrert 198 avvik og merknader fra

interne og eksterne revisjoner. I tillegg er det

registrert 25 forbedringsforslag. Vi vil fokusere

spesielt på antall rapporterte nestenulykker

som fortsatt er for lavt målt i forhold til

registrerte hendelser/ulykker.

Hurtigruten jobber systematisk med å forbedre

alle deler av driften og så langt som

900

600

300

0

Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Hurtigrutens produktområder | Organisasjon | Helse, miljø og sikkerhet |

UTVIKLING I RAPPORTERING AV

OBSERVASJONER OG HENDELSER

Totalt

2008

2009

2010

2011

mulig sikre at uønskede hendelser ikke oppstår.

Arbeidet foregår både internt og i samarbeid

med klasseselskap, Sjøfartsdirektoratet

og andre myndigheter eller samarbeidspartnere.

Vi igangsatte mot slutten av 2011

et omfattende analysearbeid hvor målet er å

kartlegge alle risikomomenter i hele seilingsleden

langs kysten for å avklare akseptgrenser

og bygge opp en enda mer robuste systemer.

Dette prosjektet har fått navnet ”Sikker

seilas”. Vi har også etablert et felles program

for brann- og redningsøvelser sammen

med spesialenheter for brannberedskap til

sjøs som er etablert langs kysten (RITS team).

Våre skip vil øve sammen med disse spesialenhetene

gjennom hele året. Vi iverksetter i

2012 et samarbeid med Universitetet i Bergen.

Hovedfokus med dette prosjektet er å

styrke sikkerhetskultur, sikker adferd og kommunikasjon

om bord.

Brannen på MS Nordlys

Brannen om bord i MS Nordlys oppstod i

maskinrommet om morgenen den 15. september

2011. To besetningsmedlemmer omkom

og to kom alvorlig til skade under brannen,

som oppsto i hovedmaskinrommet under

innseiling til Ålesund. Ytterligere sju besetningsmedlemmer

ble lettere skadet.

Skipet hadde 207 passasjerer om bord.

Samtlige ble evakuert uten fysiske skader.

Undersøkelsene av hovedmaskinrommet

etter ulykken viser at det har vært kraftig

brann på og omkring styrbord hovedmotor.

Brannen har vært på sitt kraftigste i området

rundt fremre del av motoren på styrbord

side. Smeltede aluminiumsdeler og deformerte

stålstrukturer vitner om at det har vært

svært høye temperaturer i dette området.

Havarikommisjonen har fra første dag

arbeidet for å finne årsak til brannen. Hurtigruten

har bistått både Havarikommisjonen

og politiet i sitt arbeid. Det er gjennomført

UTSLIPP TIL LUFT – CO2

Tonn 2009 2010 2011

25 000

20 000

15 000

10 000

5 000

500

400

300

200

100

0

0

Jan

Jan

Feb

Feb

Mar

Mar

Apr

Apr

Mai

Mai

Jun

UTSLIPP TIL LUFT – NOx

Tonn y 2009 y 2010 y 2011

5

4

3

2

1

0

Jun

UTSLIPP TIL LUFT – SO2

Tonn y 2009 y 2010 y 2011

Jan

Feb

Mar

Apr

Mai

Jun

Jul

Jul

Jul

Aug

Aug

Aug

Sep

Sep

Sep

Okt

Okt

Okt

Nov

Nov

Nov

Des

Des

Des

22


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Hurtigrutens produktområder | Organisasjon | Helse, miljø og sikkerhet |

en rekke tekniske undersøkelser, gjennomgang

av systemer og varslingslogger samt

intervjuer av personell. Alle relevante forhold

søkes belyst for å komme til bunns i

saken. Hurtigruten vil gjøre alt vi kan for å

finne både den direkte årsak til ulykken, og

eventuelle bakenforliggende årsaker slik at

tiltak kan iverksettes.

Vi har internt etter hvert som forhold er

blitt avdekket truffet tiltak som vi har ansett

nødvendig, herunder:

y Kontroll av søsterskip ift samme løsning

som MS Nordlys, og en generell

gjennomgang av utstyr ift brannsikkerhet.

y Erfaringsmelding for branndører og

nødutganger for å sikre at de om bord

sjekker at disse fungerer slik de skal og at

de fritt kan lukkes uten hindringer.

y Kontroll og gjennomgang av

punktslukkeanlegg og prosedyrer.

y Gjennomgang av nødgeneratorer og

justerte vedlikeholdsrutiner. Her har vi for

skipene MS Nordlys, MS Kong Harald og

MS Richard With igangsatt et arbeid for å

finne en løsning for åpning av spjeld som

er mindre sårbar enn dagens.

y Opplæring av lærlinger styrkes og

hvor det settes et større fokus på

internopplæringsprogrammet for dekks-

og maskinlærlinger når de kommer

om bord og før de settes til andre

arbeidsoppgaver.

y Full intern gjennomgang av alarm-,

sikkerhets- og evakueringsplaner alle skip.

y I samarbeid med Det Norske Veritas vil

det gjennomføres en ny gjennomgang

av maskinrom på våre skip ift varme

overflater og treffe tiltak ift disse.

y Justering av jobbkort i

vedlikeholdssystemets manualer.

y Igangsatt arbeid med å se på alternative

slukkemidler i stedet for CO 2.

Tiltak ble diskutert i møte med Sjøfartsdirektoratet,

og de så ikke behov for pålegg utover

det som var iverksatt fra vår side.

Oppfølging av alle involverte:

y Vi har fulgt opp besetningsmedlemmene

som var om bord under hendelsen. Vi har

også hatt nær dialog med skipsledelsen

på det motsatte skiftet på Nordlys. Det

har også vært oppfølging av de fra

landorganisasjonen som var tilstede i

Ålesund i dagene etter hendelsen og på

hendelsestidspunktet.

y Vi har gjennomført oppfølgingssamtaler

med alle besetningsmedlemmer som var

om bord under hendelsen.

y Pårørende til de to omkomne er fulgt tett

opp fra HR-avdelingen.

y Vi har ordnet psykologbistand til to av

crewet, og begge disse følges også tett

opp med jevnlige telefonsamtaler fra HR.

y Enkelte av besetningsmedlemmene

har ytret ønske og behov for å komme

tilbake om bord på Nordlys som et ledd i

egen bearbeiding. Dette har vi bidratt til

å oppfylle.

y HR samarbeider med Sjøforsvarets

Støttelag. De bisto under hendelsen og

stiller med fagfolk under samling for de

berørte som er planlagt i februar.

y Planlegging av en slik samling vil bli

igangsatt i november i samarbeid med

Støttelaget.

y Hovedinntrykket vårt er at det går fint

med de aller fleste, men noen sliter med

psykiske og fysiske reaksjoner, blant

annet søvnproblemer og flashbacks.

MS Nordlys ligger per 31. desember på Fiskarstrand

verft for reparasjoner og skal etter

planen være klar for å ta opp ruten i siste del

av mars 2012.

arbeiDsMiljØ

Verne- og miljøtjeneste

Samarbeidet med ansatterepresentanter i

Arbeidsmiljøutvalget (AMU) og Samarbeidsutvalget

(SAMU) er en viktig del av Hurtigrutens

verne- og miljøarbeid, og møter har

vært gjennomført som planlagt for 2011.

sykeFravær

Et viktig satsingsområde for Hurtigruten er

sykefravær. Hovedutfordringen har vært sykefraværet

for sjøansatte og spesielt innenfor

hurtigrutedriften. Gjennom målrettet arbeid

med tett oppfølging har det lykkes hur-

SYKEFRAVÆR SJØANSATTE

Månedlig sykefravær i prosent y 2009 y 2010 y 2011

10 %

8 %

6 %

4 %

2 %

0 %

10 %

8 %

6 %

4 %

2 %

0 %

Jan

Jan

Feb

Feb

Mar

Mar

Apr

Apr

Mai

Mai

tigruten gradvis å få ned sykefraværet. Målet

for neste år er ytterligere reduksjon.

For landansatte er utviklingen som tidligere

preget av variasjoner innenfor enkelte

avdelinger, men det samlede sykefraværet

på land er relativt lavt.

Jun

SYKEFRAVÆR LANDANSATTE

Månedlig sykefravær i prosent y 2009 y 2010 y 2011

Jun

Jul

Jul

Aug

Aug

Sep

Sep

Okt

Okt

Nov

Nov

Des

Des

23


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Eierstyring og selskapsledelse | ledelse | Styret |

eierstyring og selskapsleDelse

Den måten vi styrer vår virksomhet på danner grunnlag for selskapets økonomiske

utvikling og for utviklingen av konsernets merkevarer. Gode kontroll-

og styringsmekanismer, åpen og ærlig kommunikasjon samt likebehandling

av alle våre eiere er viktige bærebjelker som danner grunnlag for omgivelsenes

tillit, positiv verdiutvikling og et godt omdømme.

Hurtigruten ASA har ansvar for å drive virksomheten

på en måte som ivaretar interessene

til våre eiere. Samtidig må vi ivareta

andre interessegrupper. Så vel ansatte som

kunder, leverandører, lånegivere og myndigheter

utgjør viktige målgrupper for Hurtigruten

ASA. Vårt totale omdømme og omgivelsenes

tillit til oss påvirkes av hvordan vi styrer

virksomheten og hvordan vi kommuniserer

med disse interessegruppene.

1. reDegjØrelse

Styret i Hurtigruten ASA har vedtatt reviderte

overordnede styrings- og kontrollmekanismer

som virksomheten skal styres

etter, og som skal bidra til at selskapet

ivaretar sine etiske og kvalitetsmessige

forpliktelser. Prinsippene bygger på Norsk

anbefaling for eierstyring og selskapsledelse

utarbeidet av Norsk Utvalg for Eierstyring

og Selskapsledelse (heretter omtalt

som «Anbefalingen»). Selskapet har

inkorporert de siste endringene i Anbefalingen

fra 20. oktober 2011. Nedenfor følger

en samlet redegjørelse for hvordan

Hurtigruten ASA har innrettet seg etter

hvert enkelt punkt i Anbefalingen. Dersom

Anbefalingen ikke er fulgt, er det forklart.

Styret og selskapets ledelse skal i fellesskap

påse at det er samsvar mellom holdninger

og atferd gjennom at prinsippene

etterleves i alle deler av virksomheten.

Selskapets prinsipper for eierstyring og

selskapsledelse offentliggjøres årlig i årsrapporten.

Følgende forhold er bærende for Hurtigruten

ASAs prinsipper for selskapsledelse

og virksomhetsstyring:

Åpenhet

Vår kommunikasjon med omverdenen skal

være basert på åpenhet om forhold som er

av betydning for å bedømme selskapets

virksomhet.

uavhengighet

Vårt styre skal opptre uavhengig av selskapets

ledelse. Dette skal sikre at beslutninger

tas på et habilt og nøytralt grunnlag.

Likebehandling

Alle aksjeeiere skal likebehandles.

Kontroll og styring

Gode kontroll- og styringsmekanismer skal

bidra til forutsigbarhet og reduksjon av risiko

for eiere og andre interessegrupper.

Hurtigruten ASAs verdigrunnlag reflekterer

selskapets lange historie, vår rolle som

vertskap for internasjonale gjester og ansvaret

som ligger i samfunnsoppdraget skipene

utfører på norskekysten. Våre interne etiske

retningslinjer gjenspeiler dette verdigrunnlag,

og legger føringer på hvordan vi som

organisasjon og enkeltindivid skal opptre i

forhold til våre omgivelser. I henhold til Anbefalingen

vurderer selskapet å inkludere

egne retningslinjer for samfunnsansvar som

også vil bli sett i sammenheng med selskapets

rutiner for internkontroll, ref pkt 10.

2. virksoMheten

Hurtigruten har som vedtektsbestemt formål

å drive enhver form for transport- og reiselivsvirksomhet,

delta i virksomheter som står

i naturlig sammenheng med dette, drive

skipsfart og offshorevirksomhet, samt deltakelse

i andre selskaper. Selskapet har etter

en omfattende restruktureringsprosess definert

at virksomheten skal konsentreres om

Hurtigruten langs norskekysten og explorerprodukter,

inkludert Spitsbergen.

3. selskapskapital og utbytte

Egenkapital

Konsernets egenkapital var pr. 31. desember

2011 1 564 millioner kroner, hvilket utgjorde

26,0 prosent av totalkapitalen.

utbyttepolitikk

Hurtigruten vil, når selskapet kommer i en

slik posisjon at utdeling av utbytte blir naturlig,

søke å holde et stabilt utbyttenivå. Selskapet

vil fokusere på sin evne til å generere

vekst i verdijustert egenkapital pr. aksje.

Styrefullmakter

Selskapets styre ble av den ordinære generalforsamlingen

i 2011 gitt fullmakt til å erverve

egne aksjer. Den samlede beholdningen

av egne aksjer kan ikke overstige ti prosent

av aksjekapitalen i selskapet. Styret står

fritt med hensyn til hvorledes erverv og avhendelse

av egne aksjer skal skje. Denne

fullmakten er gyldig til selskapets ordinære

generalforsamling i 2012, og erstatter alle

eksisterende fullmakter om erverv av egne

aksjer. Styret vil anmode generalforsamlingen

om å gi styret tilsvarende fullmakt frem

til ordinær generalforsamling i 2013.

Dersom styret vedtar kapitalforhøyelse

med fravikelse av fortrinnsrett på bakgrunn

av fullmakt fra generalforsamlingen, offentliggjøres

begrunnelse i børsmelding.

4. likebehanDling av aksjeeiere

og transaksjoner MeD

nærstÅenDe

Hurtigruten har én aksjeklasse, og hver aksje

har én stemme på generalforsamlingen.

Styrets fullmakt til erverv av egne aksjer

stiller styret fritt med hensyn til hvorledes

eventuelle erverv eller avhendelse av egne

aksjer skal skje. Styret vil påse at slike eventuelle

erverv eller avhendelser vil skje på

en måte som ivaretar hensynet til likebehandling.

Ved ikke-uvesentlige transaksjoner mellom

selskapet og aksjeeier, styremedlem,

ledende ansatte eller nærstående av disse,

skal styret sørge for at det foreligger en uavhengig

verdivurdering. Dette gjelder ikke

når generalforsamlingen skal behandle saker

etter reglene i allmennaksjeloven. Uavhengig

verdivurdering skal foretas når det er

transaksjoner mellom Hurtigruten ASA og

selskaper i konsernet hvor det er minoritetsinteresser.

Selskapet har retningslinjer som sikrer at

styremedlemmer og ledende ansatte melder

fra til styret hvis de direkte eller indirekte

har en vesentlig interesse i en avtale som

inngås av selskapet.

24


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Eierstyring og selskapsledelse | ledelse | Styret |

5. Fri oMsettelighet

I henhold til vedtektene er selskapets aksjer

fritt omsettelige.

6. generalForsaMling

Finanskalender med dato for ordinær generalforsamling

blir offentliggjort på selskapets

internettsider innen utløpet av foregående

kalenderår.

Ordinær generalforsamling blir normalt

avholdt senest innen utgangen av mai hvert

år. Innkalling med saksdokumenter skal være

tilgjengelige på www.hurtigruten.no senest 21

dager i forkant. Det legges vekt på at saksdokumentene,

herunder valgkomitéens begrunnede

innstilling, inneholder all nødvendig informasjon

slik at aksjonærene kan ta stilling til

alle saker som skal behandles. I følge selskapets

vedtekter kan styret ved innkallingen bestemme

at aksjeeiere som vil delta i generalforsamlingen,

skal meddele dette til selskapet

innen en frist som ikke kan utløpe tidligere

enn fem dager før generalforsamlingen.

Påmeldingen skjer skriftlig, pr. telefaks

eller over internett. Styret ønsker å legge

forholdene til rette slik at flest mulig av aksjeeierne

gis anledning til å delta. Aksjonærer

som ikke kan møte, blir oppfordret til å

stille med fullmektig. På generalforsamlingen

deltar styret, valgkomitéen og revisor. I

henhold til selskapets vedtekter ledes generalforsamlingen

av bedriftsforsamlingens

leder eller i dennes forfall av nestleder. Det

er således ikke etablert rutiner som sikrer en

uavhengig møteledelse.

Styret og den som leder generalforsamlingen

vil legge til rette for at generalforsamlingen

får muligheten til å stemme på

hver enkelt av kandidatene til verv i selskapets

organer.

7. valgkoMitÉ

Vedtektene bestemmer at selskapet skal ha

en valgkomité på tre personer bestående av

leder og to medlemmer valgt av generalforsamlingen.

Funksjonstiden for valgkomité-

ens medlemmer er to år.

Valgkomitéen består av følgende medlemmer:

Karen M. Kuvaas (leder), Westye Høegh

og Jon Tenden. Valgkomitéen er sammensatt

slik at medlemmer skal representere

aksjonærfellesskapet. Samtlige av medlemmene

er uavhengig av styret og daglig ledelse.

Valgkomitéen fremmer forslag til aksjeeiervalgte

medlemmer og varamedlemmer til

bedriftsforsamlingen, honorar for bedriftsforsamlingens

medlemmer, aksjeeiervalgte

medlemmer og varamedlemmer til styret

samt godtgjørelse til styret. Valgkomitéen vil

begrunne sin innstilling overfor generalforsamlingen

og bedriftsforsamlingen, herunder

gi relevant informasjon om kandidatene,

samt vurdering av uavhengighet.

Valgkomitéens godtgjørelse fastsettes av

generalforsamlingen.

8. beDriFtsForsaMling og styre,

saMMensetning og

uavhengighet

Selskapet har en bedriftsforsamling på 12

medlemmer. Åtte medlemmer med inntil fire

varamedlemmer velges av generalforsamlingen

for en periode på to år. Fire medlemmer

med forskriftsmessig antall varamedlemmer

velges av og blant de ansatte. Det

tas sikte på bred representasjon fra selskapets

aksjeeiere i bedriftsforsamlingen. Bedriftsforsamlingen

velger selv leder og nestleder.

Bedriftsforsamlingen i Hurtigruten ASA

har i 2011 bestått av følgende medlemmer

og varamedlemmer:

y Karen M. Kuvaas, leder

y Bjørn Dahle, medlem

y Svein Otto Garberg, medlem

y Nina Hjort , medlem

y Westye Høegh, medlem

y Ingolf Marifjæren, medlem

y Jon Tenden, medlem

y Fay Hege Fredriksen, medlem

y Sissel Kinn Berg, ansattevalgt

y Haldor Moen, ansattevalgt

y Regina-Mari Aasli, ansattevalgt

y Randi Heggelund, ansattevalgt

Observatører

y Marlen Hauge, ansattevalgt

y Mette Fredrikke Indrevik, ansattevalgt

Vararepresentanter

y Tommy Sivertsen, vara

y Sølvi Øgsnes, vara

y Tor Zachariassen, vara

y Rigmor Sand, ansattevalgt

y Jon Are Huseby, ansattevalgt

y Jørn Lorentsen, ansattevalgt

y Roar Mathisen, ansattevalgt

Styret består av åtte medlemmer, hvorav to

medlemmer med forskriftsmessig antall varamedlemmer

velges blant de ansatte. Bedriftsforsamlingen

velger styrets medlemmer,

herunder styrets leder og nestleder.

Det velges inntil åtte varamedlemmer for de

styremedlemmer som ikke velges blant de

ansatte. Styrets medlemmer velges for en

periode på to år.

Styret består av følgende medlemmer:

y Trygve Hegnar, styreleder

y Per Heidenreich, styrets nestleder

y Helene Jebsen Anker, styremedlem

y Mai Elmar, styremedlem

y Arve Giske, styremedlem

y Per Helge Isaksen, styremedlem

(ansattevalgt)

y Berit Kjøll, styremedlem

y Tone Mohn-Haukland, styremedlem

(ansattevalgt)

25


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Eierstyring og selskapsledelse | ledelse | Styret |

«Styret foretar årlig en

gjennomgang av selskapets

viktigste risikoområder og

den interne kontroll.»

Samtlige aksjonærvalgte styremedlemmer

er uavhengige av selskapets administrative

ledelse og vesentlige forretningsforbindelser.

Styret oppfyller således bestemmelsene

om uavhengighet.

Styremedlemmenes kompetanse og kapasitet

er nærmere beskrevet i årsrapporten.

Styrets leder og nestleder er gjennom

respektive selskaper store aksjonærer i sel-

skapet. Styremedlemmenes aksjeinnehav er

beskrevet i note til regnskapet.

Tre av styrets medlemmer er medlemmer

av selskapets revisjonsutvalg. Disse er Helene

Jebsen Anker (leder), Arve Giske og

Tone Mohn-Haukland.

9. styrets arbeiD

Styrets oppgaver er fastsatt i norsk lov og

omfatter den overordnede forvaltning og

kontroll av selskapet. Styret drøfter og tilrettelegger

med jevne mellomrom organiseringen

og gjennomføringen av sitt arbeid. Styret

fastlegger i tillegg hvert år en konkret

møte- og arbeidsplan. Planen dekker både

strategiarbeid, andre utviklingsspørsmål og

kontrollarbeid. Styret legger opp til 6-8 møter

pr. år. Styret ansetter administrerende

direktør.

Det er fastsatt styreinstruks og instruks

for administrerende direktør med særlig vekt

på intern ansvars- og oppgavefordeling. Styret

gjennomfører en årlig evaluering av sitt

arbeid. Bedriftsledelsen skal tilsvarende evalueres

årlig.

I saker av vesentlig karakter hvor styreleder

selv er eller har vært aktivt engasjert velges

annet styremedlem til å lede diskusjonen.

Dette for å sikre en mer uavhengig behandling

i slike saker.

Styret opptrer som et kollegium.

Selskapet etablerte revisjonsutvalg våren

2010. Styret har for øvrig vurdert bruk av styreutvalg

men har ikke funnet dette hensiktsmessig.

10. risikostyring og

internkontroll

Styret påser at selskapet har god internkontroll

i forhold til de bestemmelser som gjelder

for virksomheten. Styret foretar årlig en

gjennomgang av selskapets viktigste risiko-

områder og den interne kontroll. Styret og

selskapets administrasjon har fokusert på å

utvikle den interne kontrollen knyttet til finansiell

rapportering, herunder kontrollmiljøet,

risikovurdering, kontrollaktiviteter, informasjon

og kommunikasjon og oppfølging.

I oppfølgingen av selskapets risiko ble

det gjennomført en prosess i 2010 hvor selskapets

risiki ble strukturert i henholdsvis

strategiske, operasjonelle, finansielle, compliance

og systemmessige risiki og etablert

måltall for evaluering og oppfølging av

disse.

11. goDtgjØrelse til styret

Bedriftsforsamlingen fastsetter årlig styrets

godtgjørelse etter forslag fra valgkomitéen.

Godtgjørelsen til styret skal gjenspeile styrets

ansvar, kompetanse, ressursbruk og virksomhetens

kompleksitet.

Styrets medlemmer mottar ikke resultatavhengig

godtgjørelse eller opsjoner. Styremedlemmer,

eller selskaper som de er tilknyttet,

skal normalt ikke påta seg særskilte

oppgaver for selskapet i tillegg til styrevervet.

Dersom de likevel gjør det, skal hele

styret være informert, og honoraret skal

godkjennes av styret. Alle godtgjørelser til

de enkelte styremedlemmer informeres om i

årsrapporten.

Godtgjørelse for 2011 til det enkelte

styre medlem fremkommer av note til regnskapet.

12. goDtgjØrelse til leDenDe

ansatte

Administrerende direktørs godtgjørelse fastsettes

av styret i møte.

Retningslinjer for godtgjørelse til ledende

ansatte i konsernet ble godkjent på

ordinær generalforsamling 14. april 2011.

Enkelte ledende ansatte har en bonusordning

avhengig av oppnådde resultater i

26


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Eierstyring og selskapsledelse | ledelse | Styret |

forhold til på forhånd definerte terskler. Det

er i henhold til Anbefalingen satt et tak på

nivået for hva den enkelte kan motta i resultatavhengig

godtgjørelse.

Selskapet etablerte høsten 2010 en incentivordning

for årene 2011-2013 for alle

ansatte basert på syntetiske opsjoner hvor

utviklingen i selskapets aksjekurs fremover i

forhold til gjennomsnittet av aksjekursen for

andre halvår 2010 vil avgjøre uttellingen for

den enkelte deltaker. Nærmere beskrivelse

av incentivprogrammet fremkommer av note

til regnskapet.

Godtgjørelse for 2011 for administrerende

direktør og den enkelte ledende ansatte

fremkommer av note til regnskapet.

13. inForMasjon og

koMMunikasjon

Retningslinjene for Hurtigruten ASAs rapportering

av finansiell og annen informasjon

fremgår av selskapets informasjonspolitikk.

Hurtigruten ASA skal ha en informasjonspolitikk

som bidrar til å bygge og opprettholde

tillit hos viktige interessegrupper. Informasjonspolitikken

skal være basert på åpenhet

og likebehandling av alle aksjeeiere. En forutsetning

for at aksjekursen skal reflektere

de underliggende verdier i selskapet, er at

all kursrelevant informasjon gjøres tilgjengelig

for markedet. Derfor vil Hurtigruten ASA

legge vekt på å holde aksjeeierne informert

om resultatutvikling, fremtidsutsikter og andre

relevante forhold for bedømming av

selskapets stilling og en markedsriktig prising

av aksjen. Det blir lagt vekt på at informasjonen

er lik og samtidig tilgjengelig for

alle aktørene i verdipapirmarkedet.

En løpende oppdatert finanskalender

med datoer for viktige hendelser som generalforsamling,

publisering av delårsrapporter,

datoer på utbetaling av eventuelt utbytte

osv skal være tilgjengelig for aksjonæ-

rene på www.oslobors.no og selskapets internettsider.

Det arrangeres åpne investorpresentasjoner

via internett i forbindelse med at års- og

kvartalsresultater for konsernet legges frem.

Presentasjonene er tilgjengelige på selskapets

nettsider. Ut over dette holdes det løpende

dialog med, og presentasjoner for,

analytikere og investorer.

14. overtakelse

I en eventuell oppkjøpssituasjon vil likebehandling

av aksjonærene være det bærende

prinsippet for styrets opptreden.

Det foreligger ingen forsvarsmekanismer

mot aksjeoppkjøp i vedtektene, og det er

heller ikke iverksatt andre tiltak som begrenser

muligheten for å kjøpe aksjer i selskapet.

Styret vil heller ikke uten særlig grunn søke å

forhindre eller vanskeliggjøre at noen fremsetter

tilbud på selskapets virksomhet eller

aksjer. Eventuell utnyttelse av emisjonsfullmakter

eller gjennomføring av andre tiltak

for å forhindre eller vanskeliggjøre tilbudet

skal godkjennes av generalforsamlingen etter

at tilbudet er kjent.

I en oppkjøpssituasjon skal styret avgi en

begrunnet anbefaling til aksjonærene. Styret

vil normalt innhente en ekstern verdivurdering

fra uavhengig sakkynding før styret gir

sin anbefaling om aksjeeierne bør akseptere

budet eller ikke.

Transaksjoner som i realiteten innebærer

avhendelse av virksomheten vil bli fremlagt

for beslutning i bedriftsforsamlingen.

15. revisor

Revisor skal årlig presentere en revisjonsplan

for styret.

Revisor deltar alltid under styrets behandling

av årsregnskapet. Styret blir i den

forbindelse orientert om årsregnskapet og

saker som opptar revisor spesielt, herunder

eventuelle uenigheter mellom revisor og

administrasjonen. Styret avholder årlig møte

med revisor hvor det gjennomgår en rapport

fra revisor som omhandler selskapets

regnskapsprinsipper, risikoområder og interne

kontrollrutiner. Det skal minimum en

gang i året bli avholdt et møte mellom revisor

og styret uten at administrerende direktør

eller andre fra ledelsen er til stede. I tillegg

vil selskapets revisjonsutvalg som nødvendig

ha en dialog med revisor.

Revisor skal årlig bekrefte sin uavhengighet

og nøytralitet skriftlig overfor styret.

Det er ikke utarbeidet særskilte retningslinjer

for den daglige ledelses adgang til

bruk av revisor til andre tjenester enn lovpålagt

revisjon. Styret har heller ikke funnet det

nødvendig å be revisor om å utarbeide en

årlig oversikt som spesifiserer hvilke tjenester

utover den lovbestemte revisjonen som

er levert. Slike retningslinjer vil søkes etablert.

Styret skal gi redegjørelse til generalforsamlingen

for revisors godtgjørelse fordelt

på lovpliktig revisjon og godtgjørelse for

andre konkrete oppdrag. Revisor godtgjørelse

for 2011 fremgår av note til regnskapet.

27


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Eierstyring og selskapsledelse | ledelse | Styret |

leDelsen i hurtigruten asa

olav Fjell

CEO/administrerende direktør

y Fjell (f. 1951) har vært administrerende direktør

siden 2007. Olav Fjell har tidligere blant annet

vært konsernsjef i Lindorff Group AB, konsernsjef

i Statoil, administrerende direktør i Postbanken,

konserndirektør i DnB og finans- og

økonomidirektør ved Kongsberg Våpenfabrikk.

Olav Fjell har også hatt en rekke styreverv. Han

er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole

(1975). Fjell er norsk statsborger og er

bosatt Asker kommune, Norge.

torkilD torkilDsen

Deputy CEO

y torkildsen (f. 1953) startet i selskapet i 1977.

Han har vært trafikksjef, personalsjef, driftssjef

og direktør Lokaltrafikk, direktør Rederidrift og

konserndirektør drift. Som viseadministrerende

direktør har han hovedansvar for strategisk

utvikling av selskapet, ut- og innleie av skip,

utvikling av flåten, kjøp og salg av virksomhet,

godsvirksomheten samt arbeidet med nytt

anbud. Torkildsen har erfaring fra I.M. Skaugen/

RCCL og NNDC. Torkildsen har også hatt flere

styreverv, og har sittet i det sentrale forhandlingsutvalget

for innenriks sjøfart siden 1988.

Torkildsen er norsk statsborger og er bosatt i

Tromsø, Norge.

glen peter hartriDge

Director product and revenue

y hartridge (f. 1972) ble ansatt i Hurtigruten i

2007 og har tidligere vært avdelingssjef og

senior nettverk analytiker i Air New Zealand

samt børsmegler på London Stock Exchange

for JP Morgan, en global investeringsbank. Han

er utdannet Bachelor of Commerce – Economics

fra Otago University, New Zealand samt

innehar en Diploma of Tourism (advanced business

program) fra samme universitet. Hartridge

er newzealandsk statsborger og er bosatt i

Tromsø, Norge.

ole FreDrik hienn

Director legal affairs

y hienn (f. 1952) ble ansatt som konsernadvokat

og juridisk direktør i selskapet i 2006, og har i

dag som Director Legal Affairs ansvaret for å

koordinere støttefunksjonene innenfor personal,

HMS, IKT, internservice og kommunikasjon.

Hienn er utdannet jurist ved Universitetet i Bergen

(1980), har lang erfaring som forretningsadvokat.

Han har vært administrerende direktør i

Nikkel og Olivin AS, disponent i Dagbladet

Fremover og administrasjonssjef i LKAB. Hienn

har innehatt en rekke styreverv. Hienn er norsk

statsborger og er bosatt i Narvik, Norge.

28


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Eierstyring og selskapsledelse | ledelse | Styret |

asta lassesen

CFO

y lassesen (f. 1981) har vært ansatt i Hurtigruten

ASA siden 2007 blant annet som finanssjef. Hun

er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen i

Bodø og har arbeidet som revisor i Ernst &

Young før hun begynte i Hurtigruten ASA. Lassesen

er gift, har ett barn og er bosatt i Tromsø,

Norge.

hans rooD

Sales and marketing director

y Rood (f. 1956) har over 20 års erfaring fra internasjonal

reiselivsindustri, og har tidligere ledet

Hurtigrutens USA-kontor i New York som administrerende

direktør. Rood har erfaring fra KLM

Royal Dutch Airlines, Royal Caribbean Cruise

Lines, Cunard/Seaborn, Holland American og

Windstar Cruises. Rood har vært aktiv deltaker i

utviklingen av salgsstrategier, merkevarebygging

og metoder for internasjonalt salg og har

høstet anerkjennelse innenfor reiselivsbransjen.

Rood har en mastergrad i international relations

fra Universitetet i Amsterdam i tillegg til en

MBA i reiselivsmarkedsføring ved New York

University. Rood er nederlandsk statsborger og

er bosatt i Oslo, Norge.

Dag-arne Wensel

Director maritime technical operations

y Wensel (f. 1969) ble ansatt som innkjøpsdirektør

i OVDS ASA i 2005. En stilling som han fortsatte

i etter fusjonen i 2006. I 2009 ble han i

tillegg satt til å lede etableringen av Global

Central reservation, som blant annet omfatter

etableringen av den internasjonale bookingenheten

til Hurtigruten i Tallinn. I 2006 og 2007 var

Wensel sentral i kontrahering og byggingen av

MS Fram. Wensel har en MBA med spesialisering

Økonomisk styring og ledelse fra Norges

Handelshøyskole (2003). Han har fra tidligere

Sjøkrigsskolen 2. Avdeling fra Bergen (1998) og

operativ maritim linje på Sjøkrigsskolens 1.

Avdeling og befalsskolen for Marinen i Horten

(1992). Han kan se tilbake på til sammen 17 år i

Sjøforsvaret. Han avsluttet karrieren i Forsvaret

med 5 år som innkjøpssjef/kontraktsforhandler i

Forsvarets logistikkorganisasjon. Wensel er

norsk statsborger og er bosatt i Narvik, Norge.

29


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Eierstyring og selskapsledelse | ledelse | Styret |

styret i hurtigruten asa

trygve hegnar

Styreleder

y hegnar (f. 1943) er utdannet siviløkonom og

hadde sin første stilling som forsker ved Transportøkonomisk

institutt i Oslo samtidig med at

han var president i ANSA. Hegnar er i dag eier

og leder av Hegnar Media AS og er redaktør i

både Finansavisen og Kapital. Han har eierinteresser

i media, industri, reiseliv og fast eiendom

og har hatt og har en rekke styreverv i privat og

offentlig sektor. Hegnar var daglig leder (CEO)

og styreleder i Kloster Cruise/Norwegian Cruiseline

på 80- og 90-tallet, han var styreleder ved

Ullevål Sykehus, styreleder i fergeselskapet

Larvik Line, styreleder i reisebyråkjeden Bennet,

styremedlem i Dagbladet, styremedlem i Oslo

Sporveier og er i dag styreleder i Windy Boats,

Hotell Vic og Hegnar Hotell (Holmen Fjordhotell)

samt noen mindre selskaper. Hegnars eierinteresser

er samlet i selskapet Periscopus AS

som han eier sammen med sine barn, og hvor

han er styreleder. Hegnar har skrevet flere

bøker innen økonomi, transport og kunst, samt

en biografi om Vebjørn Tandberg. Hegnar er

norsk statsborger og bosatt i Oslo, Norge. Han

har ingen oppdrag for Hurtigruten ASA utover

styrevervet.

per heiDenreiCh

Styrets nestleder

y heidenreich (f. 1944) etablerte Heidenreich

Marine Inc (Heidmar) i 1984 som et shipping

logistikk selskap for olje- og tankindustrien.

Innen selskapet ble solgt i 2006, kontrollerte

Heidmar rundt 90 tankere i størrelse fra 30,000

til 100,000 dwt, med kontorer i Connecticut,

Houston, London og Singapore. Før han

grunnla Heidmar tilbrakte han 12 år i Stolt-Nielsen

Group. De siste årene som Executive Vice

President i Stolt Nielsen Inc. og President i Stolt

Tankers, Inc. Heidenreich er i dag daglig leder i

Heidenreich Enterprise L.P., et familie eiet

investeringsselskap i Connecticut, USA. Han

sitter i styret i flere offentlige og private virksomheter.

Hans familiestiftelse støtter et stort

antall veldedige organisasjoner, med fokusering

på utdanning for barn fra ressurssvake

hjem. Heidenreich var i en årrekke direktør samt

styreleder i det norsk-amerikanske handelskammeret.

Han ble født i Oslo, Norge og ble Amerikansk

statsborger i 2005. Han bor i Greenwich,

Connecticut, USA. Han har ingen oppdrag for

Hurtigruten ASA utover styrevervet.

helene jebsen anker

styremedlem

y jebsen anker (f. 1959) er utdannet siviløkonom

fra Norges Handelshøyskole. Hun startet i 1983

sin karriere i IBM AS før hun i 1986 begynte i

banksektoren, først i Bergen Bank AS som kontorsjef

i Internasjonal divisjon. Hun har siden

hatt ulike banksjefstillinger i Bergen Bank og i

Christiania Bank og Kreditkasse. Hun var frem

til 2009 Kredittsjef i Nordeas sentrale enhet for

eiendomsfinansiering i Norge. Anker er pr. i

dag styremedlem i Eitzen Chemical ASA, BN

Bank ASA, NOS Clearing ASA, Imarex ASA og

Fish Pool ASA. Anker er norsk statsborger og er

bosatt i Oslo, Norge. Hun har ingen oppdrag

for Hurtigruten ASA utover styrevervet

Mai elMar

Styremedlem

y elmar (f. 1954) er utdannet bachleor innenfor

hotellfaget samt innen Public relations og kommunikasjon.

Hun har lang yrkeserfaring fra

hotellbransjen i Norge og Nederland, blant

annet som hotelldirektør ved flere hoteller. De

siste 10 årene har hun vært direktør for Rotterdam

cruise havn. En stilling hun fortsatt innehar.

I denne sammenheng har hun flere sentrale

verv knyttet til europeisk cruise industri generelt

og til Rotterdam spesielt. Elmar har i tillegg

en rekke styreverv knyttet til den maritime

industrien i Nederland. Hun har også i 5 år vært

norsk konsul i Rotterdam. Elmar er norsk statsborger

og bosatt i Rotterdam, Nederland. Hun

har ingen oppdrag for Hurtigruten ASA utover

styrevervet.

30


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Eierstyring og selskapsledelse | ledelse | Styret |

arve giske

Styremedlem

y giske (f. 1959) er utdannet bedriftsøkonom fra

Bedriftsøkonomisk institutt. I tillegg er han

utdannelse som sommelier, kokk og servitør.

Giske har erfaring fra Hotell Continental i Oslo

hvor han har arbeidet på alle serveringssteder

og kjøkken. Han har også vært hovmester ved

Frognerseteren restaurant før han i 1986 tiltrådte

som direktør ved Holmen Fjordhotell.

Fra 1987 har han i tillegg vært direktør for Hegnar

Hotell as. Giske har hatt flere styreverv,

blant annet åtte år i styret for Norske konferansehoteller

og fire år i Asker næringsråd. Han er

norsk statsborger og er bosatt i Asker. Giske

har ingen oppdrag for Hurtigruten ASA utover

styrevervet.

per helge isaksen

styremedlem (ansattes rep)

y isaksen (f. 1955) jobber som matros på MS

Polarlys. Han begynte i i rederiet i 1982 i den

delen som den gang var Nord ferjer. Isaksen

har tidligere sittet i både bedriftsforsamlingen

og styret i OVDS ASA. Han satt også i bedriftsforsamlingen

til Hurtigruten ASA etter fusjonen

i 2006. Isaksen er bosatt på Korsnes i Tysfjord

kommune. Han er hovedtillitsvalgt på MS Polarlys

for Norsk Sjømannsforbund

berit kjØll

Styremedlem

y kjøll (f. 1955) er utdannet markedsøkonom og

høyskolekandidat i reiseliv, og har gjennomført

ledelsesstudier (AMP) ved INSEAD og Harvard

Business School. Hun har bred erfaring fra

ledelse av bedrifter i omstilling med sterk fokus

på kunde/markedsorientering og lønnsomhet.

Berit Kjøll har tidligere arbeidet som adm.direktør

i Kilroy Travels AS, TusenFryd AS, Flytoget

AS, Steen og Strøm ASA, og divisjonsdirektør i

Telenor ASA. Kjøll er i dag Executive Vice President

i HUAWEI Technologies AS. Berit Kjøll har

bred styreerfaring bl.annet fra DnBNOR ASA,

AVINOR, NORTRA og SAS AB. Hun sitter i dag

som styremedlem i interoil Exploration& Production

ASA, Studentstyret ved Handelshøyskolen

BI og C.Ludens Ringnes Stiftelse/Victorius

Invest AS. Kjøll er norsk statsborger og er

bosatt i Oslo, Norge. Hun har ingen oppdrag

for Hurtigruten ASA utover styrevervet.

tone Mohn-hauklanD

Styremedlem (ansattes rep)

y Mohn-haukland (f. 1971) er utdannet sommelier

fra Gastronomisk Institutt i Stavanger, og

har lang bakgrunn fra hotell- og restaurantbransjen

i Oslo, Monaco og New York. Hun har tidligere

erfaring fra ledende salgsstillinger i SAS,

Telenor og Engelstad Vin & Brennevin AS. Hun

har eksamen i Styrekompetanse fra Handelshøyskolen

BI. Mohn-Haukland har jobbet som

reiseleder i Hurtigruten siden 2004 – og med

exploringcruise i Antarktis. Hun er Hovedtilltsvalgt

på MS Trollfjord for Norsk Sjømannsforbund.

Mohn-Haukland er norsk statsborger og

bosatt i Narvik.

31


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Aksjekapital og aksjonærforhold |

aksjekapital og aksjonærForholD

Hurtigrutens aksjekapital pr. 31. desember 2011 var 420 259 163 kroner fordelt

på 420 259 163 aksjer hver pålydende 1,00 krone. Aksjene er likestilte i

ethvert henseende og ingen aksjer har ulik stemmerett.

Alle aksjene er utstedt i henhold til Allmennaksjeloven.

Aksjene er registrert i VPS med

ISIN nummer NO 000 3325102. Kontofører

er DnB NOR Bank ASA, Verdipapirservice.

Aksjene er notert på Oslo Børs med tickerkode

”HRG”. Selskapet eier totalt 293 372

egne aksjer hver pålydende 1,00 krone. Bokført

verdi pr. 31. desember 2011 var 293 372

kroner.

utestÅenDe FullMakter

Selskapets styre ble, av den ordinære generalforsamlingen

avholdt 14. april 2011, gitt

fullmakt til å erverve egne aksjer. Generalforsamlingen

fattet følgende vedtak:

I. I henhold til allmennaksjelovens § 9-4 og

§ 9-5, gis styret i Hurtigruten ASA fullmakt

til å erverve egne aksjer for et samlet

pålydende på inntil 42 025 916 kroner

svarende til 10 prosent av aksjekapitalen.

Den samlede beholdningen av egne

aksjer kan ikke overstige 10 prosent av

aksjekapitalen i selskapet. Aksjene kan

erverves i markedet over eller utenfor

børs.

II. Ved erverv av aksjer i Hurtigruten ASA

skal det minimum betales 1 krone pr.

aksje, maksimalt 10 koner pr. aksje,

for hver aksje pålydende 1 krone. Ved

eventuell endring av aksjenes pålydende

skal de beløpsgrensene aksjer kan

erverves for, justeres tilsvarende.

III. Styret står fritt med hensyn til hvorledes

erverv og avhendelse av egne aksjer skal

skje.

IV. Fullmakten skal være gyldig til selskapets

ordinære generalforsamling i 2012.

aksjonærstruktur

I henhold til utskrift fra VPS den 31. desember

2011 hadde Selskapet totalt 11 517 aksjonærer

hvorav 11 376 var norske aksjonærer

og 141 av aksjonærene var utenlandske

statsborgere. De 20 største aksjonærene er

oppgitt i tabellen på side 33. Hurtigrutens

aksjekapital pr. 31. desember 2011 og 1. januar

2012 var 420 259 163 kroner fordelt på

420 259 163 aksjer hver pålydende 1,00

krone.

historisk utvikling i aksjekapital og antall aksjer

Tabellen viser den historiske utviklingen i aksjekapitalen til Hurtigruten siden 1. januar 2004.

Dato Emisjonstype

Antall aksjer

utstedt

tegningskurs

(NOK)

Pålydende

(NOK)

Endring i kapital

(NOK)

total aksjekapital

(NOK)

01.01.2004 11 673 853 - 10 - 116 738 530

01.03.2006 Fusjon 8 174 541 106 10 81 745 410 198 483 940

29.10.2007 Fortrinnsrettet emisjon 7 894 736 38 10 78 947 360 277 431 300

20.02.2009 Kapitalnedsettelse - - 1 249 688 170 27 743 130

02.03.2009 Rettet emisjon 313 850 000 1 1 313 850 000 341 593 130

03.04.2009 Etterfølgende emisjoner 78 666 033 1 1 78 666 033 420 259 163

32


120

110

100

90

80

70

60

50

Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Aksjekapital og aksjonærforhold |

VERDIUTVIKLING HURTIGRUTEAKSJEN MOT TOTALINDEKS PÅ OSLO BØRS

y OSE y HRG (rebasert)

03.01.11

03.02.11

03.03.11

aksjonær og utbyttepolitikk

Aksjonærpolitikk

Hurtigruten ASA tilstreber å ha en informasjonspolitikk

som bidrar til å bygge og opprettholde

tillit hos viktige interessegrupper.

Informasjonspolitikken skal være basert på

åpenhet og likebehandling av alle aksjonærer.

En forutsetning for at aksjekursen skal

reflektere de underliggende verdier i selskapet,

er at all kursrelevant informasjon gjøres

tilgjengelig for markedet. Derfor vil Hurtigruten

legge vekt på å holde aksjonærene

informert om resultatutvikling, fremtidsutsikter

og andre relevante forhold for bedømming

av selskapets stilling og en markedsriktig

prising av aksjen. Det blir lagt vekt på at

informasjonen er lik og samtidig tilgjengelig

for alle aktørene i verdipapirmarkedet. En

løpende oppdatert finanskalender med datoer

for viktige hendelser som generalforsamling,

publisering av delårsrapporter, datoer

for utbetaling av eventuelt utbytte osv

skal være tilgjengelig for aksjonærene på

www.oslobors.no og selskapets egne internettsider.

Det arrangeres åpne investorpresentasjoner

via internett i forbindelse med

at selskapets års- og kvartalsresultater blir

03.04.11

03.05.11

03.06.11

03.07.11

03.08.11

03.09.11

03.10.11

03.11.11

lagt frem. Presentasjonene vil også være

tilgjengelige på selskapets internettsider. Ut

over dette holdes det løpende dialog med,

og presentasjoner for, analytikere og investorer.

Selskapet ønsker å forvalte aksjonærenes

verdier slik at avkastningen målt som

summen av utbytte og kursstigning på aksjene

blir høyest mulig over tid. Selskapet vil

likebehandle alle aksjonærer i samsvar med

de krav som følger av relevant lovgivning.

utbyttepolitikk

Hurtigruten vil søke å holde et stabilt utbyttenivå,

dog vil fastsettelse av utbyttenivå ta

hensyn til den finansielle situasjonen til selskapet,

samt behov for finansiell handlefrihet

i forhold til videreutvikling av selskapet.

Selskapet vil fokusere på sin evne til å generere

vekst i verdijustert egenkapital pr. aksje.

Hurtigruten ønsker ikke å dele ut utbytte før

det er oppnådd en egenkapitalandel som

anses som nødvendig i forhold til selskapets

risikoprofil, samt gir selskapet tilstrekkelig

finansiell handlefrihet til å foreta nødvendige

investeringer for videreutvikling av selskapet.

Selskapet har ikke utbetalt utbytte i

de siste fem år.

03.12.11

03.01.12

20 stØrste aksjonærer

Pr. 31. desember 2011

Navn Nasjonalitet Beholdning

spreDning av aksjer

Pr. 31 desember 2011

Eierandel

(%)

Periscopus AS NOR 118 723 289 28,25

Heidenreich Enterprise L.P. 1 USA 71 835 396 17,09

Skagen Vekst NOR 30 296 503 7,21

MP Pensjon PK NOR 29 000 000 6,90

Home Capital AS NOR 21 023 693 5,00

Nordkraft AS NOR 10 844 896 2,58

Dahle Bjørn NOR 7 099 979 1,69

J.M. Hansen Invest AS NOR 4 608 293 1,10

Odin Maritim NOR 3 379 534 0,80

Netfonds Liv NOR 2 825 827 0,67

Svendsen Geir Arild NOR 1 965 245 0,47

Skagen Vekst III NOR 1 550 905 0,37

Avanza Bank AB Meglerkonto SVE 1 438 781 0,34

Holger Invest I AS NOR 1 400 000 0,33

Narvik Kommune NOR 1 382 767 0,33

Fjellvit AS NOR 1 068 890 0,25

Troms fylkeskommune NOR 1 048 461 0,25

Verdipapirfondet Warrenwicklund Norge NOR 1 013 518 0,24

Kvade Kai Vallin NOR 1 000 100 0,24

Bergen Handel og Invest NOR 1 000 000 0,24

20 største aksjeeiere 312 506 077 74,36

Øvrige aksjeeiere 107 753 086 25,64

totalt antall aksjer 420 259 163 100,00

1) Heidenreich Enterprise Partnership eier 13,98% og ML Pierce Fenner eier 3,11%

intervall Antall aksjonærer Beholdning Prosent

1;100 2 067 77 389 0,02 %

101;1 000 3 301 1 323 215 0,31 %

1001;10 000 4 554 18 142 759 4,32 %

10 001;100 000 1 398 42 520 638 10,12 %

100 001;1 000 000 176 45 689 085 10,87 %

1 000 001;10 000 000 14 30 782 300 7,32 %

10 000 001; 7 281 723 777 67,04 %

totalt 11 517 420 259 163 100,00 %

33


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

et ekstreMÅr

2011 ble et ekstremår for Hurtigruten. I september ble MS Nordlys rammet

av brann. To av selskapets ansatte mistet livet i denne ulykken – den verste

som har rammet Hurtigruten på 50 år. Ekstremværet som herjet langs norskekysten

gjennom de siste par månedene av 2011 førte til uvanlig mange kanselleringer

med negative konsekvenser for selskapets inntjening.

I sterk kontrast til den tragiske ulykken om

bord på MS Nordlys og det historisk dårlige

været i november og desember, står den

enestående oppmerksomheten Hurtigruten

fikk gjennom det direktesendte TV-programmet

Hurtigruten minutt for minutt. Programmet

som strakk seg over 134 timer er historiens

lengste direktesending på TV, og det

fulgte MS Nordnorge på hele turen fra Bergen

til Kirkenes. 3,2 millioner nordmenn var

innom NRK 2 for å se på deler av sendingen,

og deler av programmet er i ettertid sendt

av flere TV-stasjoner utenfor Norge.

I 2011 ble det inngått en ny og historisk

avtale mellom staten ved Samferdselsdepartementet

og Hurtigruten. Den nye Hurtigruteavtalen

som trådte i kraft fra 1. januar 2012,

sikrer fortsatt daglige avganger fra samtlige

34 havner på strekningen mellom Bergen og

Kirkenes. Avtalen gjelder for åtte år, og staten

har rett til å forlenge avtalen med ett år etter

endt avtaleperiode. Avtalen har en totalramme

på 5 120 millioner kroner (i 2011-kroneverdi),

som gir en gjennomsnittlig kompensasjon

for statens kjøp av tjenester på 640

millioner kroner pr. år (i nominelle 2011-kroner).

Til sammenligning utgjorde statens

kompensasjon 360 millioner kroner i 2011.

Regnskapet for 2011 preges av de negative

hendelsene som i sum har gitt tapte inntekter

og merkostnader på anslagsvis vel 100

millioner kroner. Etter tapsavsetninger på til

sammen 81 millioner kroner, ble resultatet før

skatt – 153 millioner kroner mot et overskudd

på 22 millioner kroner før skatt året før.

Det omfattende restruktureringsprogrammet

som ble iverksatt i 2008, ble sluttført i

mars 2012 da selskapet gjennomførte sin

refinansiering. Endringene som er gjennomført

har resultert i et mer fokusert selskap

som har rendyrket sin reiselivs- og transportvirksomhet.

Gjennom disse årene er enheter

som ikke inngår i selskapets kjernevirksomhet

solgt ut, og ulike tiltak er iverksatt for å

effektivisere driften og øke antall passasjerer

om bord på skipene. Dette arbeidet har gitt

oppløftende resultater, og kapasitetsutnyttelsen

om bord har blitt vesentlig bedre i

vintersesongen. Nå skal det bli økt fokus

også på vår- og høstsatsingen.

Virksomhet og lokalisering

Hurtigruten driver reiselivs- og transportvirksomhet

i Norge og utlandet. Hovedkontoret

ligger i Narvik. Selskapet har også kontor i

Tromsø og heleide salgskontorer i Hamburg,

London og Paris. Datterselskapene Spitsbergen

Travel AS og AS TIRB har hovedkontor i

henholdsvis Longyearbyen og på Finnsnes.

Hovedaktiviteten har i 2011 vært drift av

hurtigruteskipene langs kysten mellom Bergen

og Kirkenes, samt cruisevirksomhet på

Svalbard, Grønland og i Antarktis. Virksomheten

har også omfattet hotelldrift og turoperasjon

på Svalbard samt utleie av skip til

oljeindustrien i Australia. I tillegg inngikk

busstransport i Nordland, Troms og Finnmark

samt utleie av to hurtigbåter i Troms.

Virksomheten er fordelt på følgende produktområder:

Hurtigruten norskekysten, Explorer-produkter/MS

Fram, Spitsbergen og

Charter/utleie av skip. Øvrig virksomhet omfatter

i hovedsak Hurtigrutens andel i TIRB

konsernet (71,3 prosent) som driver bussvirksomhet

gjennom Cominor AS.

Hurtigruten norskekysten er den største

virksomheten i selskapet. Hurtigruten har

anløp i 34 havner på strekningen mellom

Bergen og Kirkenes og har dermed en vital

betydning som transportør av passasjerer

og gods til mange lokalsamfunn. I tillegg er

Hurtigruten et av Norges mest anerkjente

reiselivsprodukter og posisjonert internasjonalt

som et spesialcruise i verdensklasse.

Explorer-produkter omfatter selskapets

ekspedisjonscruise i Antarktis og på Grønland

med MS Fram. Hurtigruten har gjennom

flere år bygget en betydelig posisjon i

Antarktis, der MS Fram opererer i perioden

fra november til mars. I sommersesongen

2011 har MS Fram operert på Grønland og

Svalbard. I 2011 har skipet også hatt vellykkede

cruise i Europa.

Produktområdet Spitsbergen består av

cruisevirksomhet samt helårlig overnattingsvirksomhet

og opplevelsesprodukter på

Svalbard.

Produktområdet Charter omfatter utleie

av skip til oljeindustrien. Fra april 2010 og

frem til 30. oktober 2011 har MS Finnmarken

vært i Australia som hotellskip i tilknytning til

utbyggingen av Gorgonfeltet. Skipet er fra

16. februar 2012 tilbake i ordinær hurtigrutetrafikk

langs norskekysten.

I Øvrig virksomhet inngår bussvirksomheten

i regi av AS TIRB, etter at Hurtigrutens

andel i Nor Lines AS ble solgt til Det Stavangerske

Dampskibsselskap AS pr. 31. desember

2010. I tillegg inngår to hurtigbåter, datterselskapet

HRG Eiendom AS samt andeler

i Funn IT AS og ANS Havnebygningen.

ForretningsiDÉ, MÅl og strategi

Mål og visjon

Hurtigrutens visjon er å tilby ekte opplevelser

i unike farvann. Hurtigruten skal være et

ledende reiselivsselskap med base i Nord-

Norge. Selskapet skal gi gjestene ekte opplevelser

i unike farvann basert på lokal kultur

og storslått natur. Verdiene Trygg, Raus og

Ansvarlig skal ligge til grunn for hvordan målene

nås. Følgende punkter utgjør de overordnede

målene i Hurtigruten:

34


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

y Selskapet skal realisere potensialet

i merkevaren ”Hurtigruten” ved

å videreutvikle Hurtigruten langs

norskekysten.

y Selskapet skal befeste posisjonen som

ledende innen explorer-cruise i polare

farvann.

y Selskapet skal gjennom en

markedsfokusert og industrialisert

organisasjon skape varig lønnsomhet og

være en attraktiv investering.

Strategi

Hurtigruten skal skape verdier for eiere, kunder,

ansatte og samarbeidspartnere gjennom

å arbeide målrettet for å utnytte det

langsiktige verdiskapningspotensialet som

selskapets strategiske plattform gir. Gjennom

merkevareplattformen ”Ekte” skal Hurtigrutens

produkter differensieres fra konkurrentene

med utgangspunkt i ekte og aktive

opplevelser i unike farvann med nærhet til

natur og lokal kultur.

Hurtigruten norskekysten

Hurtigruten langs norskekysten er et produkt

i verdensklasse med meget høy kundetilfredshet.

Hurtigruten er anerkjent internasjonalt

som blant annet ”Verdens beste båtreise”

i Lonely Planets Blue List 2006, ”Best

Specialist Cruise Company” i Travel Weekly

Globe Awards 2007, 2009 og 2010 og ”Best

niche cruise” i British Travel Awards i 2008,

2009 og 2011. Hurtigruten inngikk i 2009 et

samarbeid med National Geographic, Centre

for Sustainable Destinations.

Hurtigruten har fortsatt et betydelig utviklingspotensial

som skal utnyttes gjennom

videre satsing på:

y Markedsutvikling – økt kundekunnskap,

yngre målgrupper, nye markeder og nye

salgs- og distribusjonskanaler.

y Produktutvikling – aktive opplevelser,

kortere reiser og et forbedret

vinterprodukt.

y Modernisering av forretningsprosessene

– med vekt på online

løsninger, internett og intern

effektivisering.

y Optimalisering av skipsporteføljen

– gjennom å utvikle flåten i takt med

markedets krav og forventninger.

Som et av Norges fremste reiselivsprodukter,

skal Hurtigruten i nært samarbeid med

bransjen og det offentlige virkemiddelapparat

være drivkraft for utvikling av norsk reiseliv

og markedsføring av Norge i utlandet. I

dette ligger blant annet å arbeide for å øke

antall direkte flyruter fra utlandet til kyst-

Norge for å utnytte veksten i kortferiemarkedet

og å tilgjengeliggjøre Hurtigrutens produkter

langs norskekysten.

Explorer-produkter og Spitsbergen

Satsingen på explorer-cruise i polare farvann

er blitt en viktig virksomhet med vekst- og

lønnsomhetspotensial. Selskapet er klar

markedsleder på Svalbard, blant de ledende

i Antarktis og har med introduksjonen av

explorerskipet MS Fram i mai 2007 etablert

en ny standard for opplevelsescruise på

Grønland. Basert på et omfattende og variert

produktspekter skal posisjonen som ledende

på opplevelsescruise i polare farvann

videreutvikles mot et aktivt, bredt og kjøpesterkt

internasjonalt publikum med en generelt

større aldersspredning enn typisk for

den tradisjonelle hurtigruteseilingen. Merkevareplattformen

”Ekte” skal ytterligere styrkes

gjennom:

y Videreutvikling av eksisterende

produktportefølje, samt utvikling av nye

produkter og destinasjoner som utfyller

eksisterende explorercruise-portefølje og

Hurtigruten.

y Utnytte mulighetene for kryss-salg.

y Økt markedsinnsats, merkevarebygging

og styrking av salgsapparatet.

y Engasjement i hele verdikjeden gjennom

logistikkutvikling, destinasjonsutvikling

og utfluktstilbud.

Chartervirksomheten

Satsingen på chartervirksomheten har vært

midlertidig og innebærer utleie av skip til boligformål

i forbindelse med større utbyggingsprosjekter

i oljeindustrien. Denne virksomheten

har vært avgjørende for selskapets

økonomi i påvente av at det skulle komme

på plass en ny hurtigruteavtale med staten,

som har forsvarlige kommersielle vilkår. Den

nye avtalen med Samferdselsdepartementet

trådte i kraft den 1. januar 2012. Produktområdet

avvikles fra 1. januar 2012.

Helse, miljø og sikkerhet

Hensynet til helse, miljø og sikkerhet har

første prioritet i Hurtigruten. Skipene opererer

i krevende farvann, og det stiller strenge

krav til fartøyenes kvaliteter og egenskaper. I

tillegg er kvalifisert sjømannskap avgjørende

for å kunne tilby passasjerene den nødvendige

trygghet.

Nettopp fordi Hurtigruten opererer i

noen av verdens mest sårbare områder, tar

selskapet og dets medarbeidere et særlig

ansvar for miljøet.

sentrale risiko- og

usikkerhetsFaktorer

Valutarisiko

Konsernet er eksponert for valutarisiko i flere

valutaer. Denne risikoen er særlig relevant i

forhold til euro (EUR), amerikanske dollar

(USD), pund sterling (GBP) og australske

dollar (AUD). Valutarisikoen oppstår ved salg

av billetter i valuta og charterkontrakter

samt balanseførte eiendeler og forpliktelser.

Drivstoffkostnaden kvoteres i valuta (USD).

For å styre valutarisikoen søker konsernet å

matche inntekter og kostnader i samme valuta

og sikre differansen i terminmarkedet.

Det er konsernets strategi å sikre 60-80 prosent

av netto eksponering i 1-2 år fremover

gjennom bruk av transparente og likvide

instrumenter, normalt terminforretninger.

renterisiko

Konsernets renterisiko er knyttet til langsiktige

lån. Lån med flytende rente medfører

renterisiko for konsernets kontantstrøm.

Konsernet styrer den flytende renterisikoen

ved hjelp av flytende til fast rentebytteavtaler.

Slike renteswapper innebærer en konvertering

av lån med flytende rente til fastrentelån.

Gjennom renteswappene inngår konsernet

avtale med andre parter om å bytte differansen

mellom kontraktens fastrente og

flytende rente beløp beregnet i henhold til

den avtalte hovedstol. I tillegg har selskapet

inngått rentetakavtale.

Likviditetsrisiko

Hurtigrutens virksomhet er sesongbetont,

hvor i overkant av 40 prosent av de totale

inntektene inntjenes i juni, juli og august.

Første og fjerde kvartal er svakere perioder

inntjeningsmessig.

Økning i bunkerspriser

Bunkerskostnadene utgjør en vesentlig del

av kostnadene innenfor all transportvirksomhet.

Utslagene av økte drivstoff-, og oljepriser

kan bli store, og høyere drivstoffpriser vil

redusere selskapets resultater.

I Hurtigrutens avtale med staten inngår

utviklingen i bunkerskostnader som ett element

i den årlige reguleringsmekanismen.

Risikoen ligger likevel i hovedsak på selska-

35


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

pet og selskapet søker å redusere risikoen

ved å sikre bunkersvolum de nærmeste 18

måneder.

utviklingen i cruiseindustrien

En stor del av Hurtigruten konsernets inntekter

kommer fra cruisesegmentet på norskekysten

og fra cruise med MS Fram. Etter at

finanskrisen i 2009 førte til en viss tilbakegang

for cruiseindustrien, har det de to siste

årene vært en økende etterspørsel. Etter restruktureringen

av Hurtigruten, er selskapet

bedre rustet til å ta sin del av et voksende

marked. Flere av Hurtigrutens markeder er

ved begynnelsen av 2012 i stor økonomisk

usikkerhet. Selv om selskapet så langt ikke

har merket svikt i sentrale markeder, følges

den makroøkonomiske situasjonen nøye.

Mulige tiltak vurderes fortløpende.

esa-sak enDer i eFta-DoMstolen

Hurtigruten og Samferdselsdepartementet

ble i 2008 enige om en tilleggsavtale til

"Hurtigruteavtalen" fra 2004. Avtalen inneholdt

dekning for økte avgifter (NOx), anledning

til å redusere antall skip fra 11 til 10 om

vinteren samt en generell kompensasjon for

kostnadsøkninger. Totalt hadde tilleggsavtalen

en verdi på 405 millioner kroner for

årene 2008-2011. Av dette har Hurtigruten

fått utbetalt ca 170 millioner kroner, og det

resterende er en fordring på staten.

Sommeren 2011 underkjente ESA tilleggsavtalen

og hevdet at staten måtte

kreve tilbake den godtgjørelse som var betalt

for mye, uten å spesifisere hvor stort det

beløpet var. Samferdselsdepartementet ble

bedt om å spesifisere hvor mye av beløpet

som representerte overkompensasjon, og

som derfor skulle tilbakebetales.

30. august 2011 anket både staten og

Hurtigruten ESAs avgjørelse inn for EFTA

domstolen og hevdet at ingen deler av til-

leggsavtalen på 405 millioner kroner representerte

overkompensasjon. I sitt tilsvar

sendt i desember 2011, opprettholder ESA

sitt syn om at deler av tilleggsavtalen er

ulovlig statsstøtte. Hurtigruten deler ikke

ESAs oppfatning og dermed vil denne saken

avgjøres i EFTA- domstolen. Saken er

berammet til 18. april 2012. Normalt tar det

opp mot et halvt år før dom i saken foreligger.

Hurtigruten vurderer å ha en god sak.

Likevel har selskapet av forsiktighetshensyn

gjort en regnskapsmessig avsetning på 35

millioner kroner i regnskapet for 2011. Avsetningen

er gjort i overensstemmelse med

relevante regnskapsregler, og reflekterer

ikke Hurtigrutens syn på hvorvidt tilleggsavtalen

var lovlig eller ikke.

tvist knyttet til

ChartervirksoMheten

Det er gjort en tapsavsetning i regnskapet

for 2011 på 46 millioner kroner knyttet til

utestående beløp mot kontraktspartner i

forbindelse med utleie av MS Finnmarken

som hotellskip i Australia. Avsetningen er

basert på at deler av fordringen er omtvistet

og derfor sendt til voldgift. Avsetningen er

gjort av forsiktighetshensyn og reflekterer

ikke Hurtigrutens syn på gyldigheten av kravet.

kystruten bergen-kirkenes

Staten ved Samferdselsdepartementet og

Hurtigruten inngikk i april 2011 en ny avtale

for drift av kystruten Bergen-Kirkenes for

perioden 2012 - 2019. Avtalen sikrer daglige

avganger fra samtlige eksisterende 34 havner

hele året. Avtalen trådte i kraft fra 1. januar

2012, og den gjelder for en periode på

åtte år. Staten har rett til å forlenge avtalen

med ett år etter endt avtaleperiode

Avtalen har en totalramme på 5 120 millioner

kroner (i 2011-kroneverdi), og det gir

en gjennomsnittlig kompensasjon for statens

kjøp av tjenester på 640 millioner kroner pr.

år. Til sammenligning utgjorde statens kompensasjon

360 millioner kroner i 2011.

Utbetalingene har en profil med størst

utbetaling i år 2012 med 700 millioner kroner

og med en gradvis nedtrapping til 580

millioner kroner i 2019 (alle tall i 2011-kroneverdi).

Kompensasjonsbeløpet vil i sin helhet

bli prisjustert hvert år.

Styret er godt fornøyd med at det har

vært mulig å få en godtgjørelse som reflekterer

kostnaden og risikoen ved den tjenesten

som leveres. Den nye avtalen med staten

gir den trygghet og langsiktighet som

Hurtigruten trenger for å kunne levere det

kvalitetsprodukt de mange kystsamfunnene

fortjener. 25 000 havneanløp i året sier noe

om dimensjonen på det Hurtigruten leverer.

Partene har etter åpning av anbudet i

november 2010 forhandlet innenfor rammene

av de opprinnelige tilbudsvilkårene.

Et sentralt punkt i forhandlingene har vært

reguleringen ved bortfall av produksjon. Det

er enighet om at ruteavvik på grunn av været

ikke gir trekk i godtgjørelsen. Det gjør

imidlertid avvik på grunn av tekniske forhold,

men det gir ikke grunnlag for konvensjonalbøter.

Selskapet gis anledning til å ta

ut skip i til sammen 22 dager pr. år til festivaler

og lignende uten trekk i godtgjørelsen.

Disse presiseringene i forhold til de opprinnelige

formuleringene i anbudsgrunnlaget

reduserte risikoen for Hurtigruten slik at

det var mulig å bli enige om en lavere godtgjørelse

enn det anbudet Hurtigruten opprinnelig

leverte.

reDegjØrelse For

Årsregnskapet

Hurtigruten ASA rapporterer i samsvar med

International Financial Reporting Standards

(IFRS) godkjent for bruk i EU. ”Ikke videre-

ført virksomhet” er en virksomhet som enten

er avhendet, eller er i ferd med å bli solgt. I

henhold til IFRS 5 ”Anleggsmidler holdt for

salg og avviklet virksomhet”, skal slik virksomhet

rapporteres atskilt fra øvrige resultater

gjennom en egen linje i resultatregnskapet.

Tilsvarende skal eiendeler og forpliktelser

knyttet til slik virksomhet presenteres

(brutto) separat fra andre eiendeler og forpliktelser

i balansen.

De to hurtigbåtene som for tiden ligger i

opplag i Troms er pr. 31. desember 2011 og

pr. 31. desember 2010 klassifisert som ”ikke

videreført virksomhet” i henhold til IFRS 5.

Pr. 31. desember 2010 var i tillegg Hurtigrutens

50 prosent andel i Nor Lines AS klassifisert

som ikke videreført virksomhet. Samtlige

av Hurtigrutens aksjer i Nor Lines ble

solgt 31. desember 2010.

resultatregnskapet

Driftsinntektene for videreført virksomhet i

konsernet var 3 927 millioner kroner i 2011,

en fremgang på 3,7 prosent fra 2010 (3 788

millioner kroner). Økningen forklares i hovedsak

av høyere driftsinntekter fra chartervirksomheten

og regnskapsmessig effekt av

forsikringsoppgjøret for MS Nordlys.

Konsernets driftskostnader før av- og nedskrivninger

var 3 513 millioner kroner, mot

3 211 millioner kroner året før, en økning på

vel ni prosent. Økningen er i hovedsak knyttet

til charterkontrakten, økte drivstoffkostnader

og økte mannskapskostnader. Kostnadene

forbundet med chartervirksomheten

må delvis ses i sammenheng med de økte

inntektene fra dette produktområdet.

Andre tap og gevinster utgjorde i 2011

en netto gevinst på 83 millioner kroner, mot

en gevinst på 7 millioner kroner i 2010. Gevinsten

i 2011 kommer i sin helhet fra Øvrig

virksomhet og salg av eiendommer tilknyttet

bussvirksomheten.

36


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

«Tapet som følge av ekstremværet i november og

desember 2011, anslås til 40 millioner kroner.»

Driftsresultatet før av- og nedskrivninger

(EBITDA) ble 497 millioner kroner mot 585

millioner kroner i 2010. Reduksjonen er primært

en konsekvens av inntektstap og økte

kostnader som følge av kanselleringer, samt

høyere kostnader til bemanning og drivstoff.

Tapet som følge av ekstremværet i november

og desember 2011, anslås til 40 millioner

kroner. Andre hendelser enn værforholdene

har gjennom året også hatt negativ effekt på

konsernets inntjening, og for disse er tapet

anslått til 45 millioner kroner. I tillegg har

brannen om bord på MS Nordlys gitt tap på

om lag 20 millioner kroner som følge av

tapte inntekter og økte kostnader.

Konsernets av- og nedskrivninger i 2011

beløp seg til 450 millioner kroner (360 millioner

kroner). Det er i tillegg til nedskrivning

av MS Nordlys som følge av brannen om

bord i september, foretatt nedskrivning av

goodwill og deler av bussparken i bussvirksomheten

på totalt 43 millioner kroner, etter

tap av anbud i Tromsø-området.

Driftsresultat etter av- og nedskrivninger

(EBIT) beløp seg til 46 millioner kroner, mot

224 millioner kroner i 2010.

Netto finanskostnader for 2011 ble 194

millioner kroner, mot 208 millioner kroner året

før. Reduksjonen skyldes hovedsakelig netto

lavere rentekostnader som følge av nedbetaling

av gjeld, og opphør av rentesikringsavtaler

som var inngått på høyere rentenivåer.

Andel resultat fra tilknyttede selskaper for

2011 ble 2 millioner kroner mot - 1 million

kroner året før. Forbedringen skyldes i ho-

vedsak resultatfremgang i Funn IT AS, hvor

Hurtigruten har en 50 prosent eierandel.

Regnskapet for 2011 viser et resultat før

skatt for videreført virksomhet på -145 millioner

kroner, mens det for 2010 var på 15 millioner

kroner.

Årets negative skattekostnad (skatteinntekt)

for videreført virksomhet utgjør 81 millioner

kroner, mot 11 millioner kroner i 2010.

Årets resultat for videreført virksomhet

ble -64 millioner kroner, mot et overskudd

på 26 millioner kroner i 2010.

Resultat før skatt for ikke videreført virksomhet

ble -8 millioner kroner i 2011, mot 6

millioner kroner i 2010. Denne virksomheten

omfatter utleie av to hurtigbåter i Troms, og i

2010 også Hurtigrutens 50 prosents andel av

Nor Lines. Reduksjonen skyldes at hurtigbåtene

kun var utleid deler av året, frem til utleieavtalen

ble avsluttet 2. juli 2011. Begge

hurtigbåtene ligger for tiden i opplag.

Årets skattekostnad for ikke videreført

virksomhet utgjør -2 millioner kroner (skatteinntekt),

mens den for 2010 var 2 millioner

kroner.

Årets resultat for ikke videreført virksomhet

ble -6 millioner kroner, mot et overskudd

på 4 millioner kroner i 2010.

Resultatet før skatt ble -153 millioner kroner,

mot et overskudd på 22 millioner kroner

for 2010.

Det er gjort tapsavsetninger i regnskapet

for 2011 på til sammen 81 millioner kroner

knyttet til to fordringer. Den ene er på 35

millioner kroner og dreier seg om at ESA

mener at Hurtigruten er overkompensert

gjennom tilleggsavtalen selskapet inngikk

med Samferdselsdepartementet i 2008.

Både staten og Hurtigruten har anket ESAs

avgjørelse inn for domstolen. Den andre

tapsavsetningen er på 46 millioner kroner og

dreier seg om en tvist knyttet til utestående

beløp for utleie av MS Finnmarken som hotellskip

i Australia. Avsetningene er gjort av

forsiktighetshensyn og i henhold til gjeldende

regnskapsregler, og de reflekterer

ikke Hurtigrutens syn på fordringenes gyldighet.

Årsresultatet ble -70 millioner kroner mot

et overskudd på 30 millioner kroner i 2010.

Kontantstrøm

Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter

utgjorde 38 millioner kroner i 2011, 65

millioner kroner svakere enn året før.

Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter

var 102 millioner kroner i 2011, en økning

på 248 millioner kroner fra året før.

Oppgjør fra salg av aksjene i Nor Lines AS

og eiendommer i bussvirksomheten, samt

reduksjon i bundne midler bidrar i stor grad

til å forklare endringen.

Netto negativ kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter

utgjorde 214 millioner kroner

i 2011, en økning på 180 millioner kroner

sammenlignet med 2010.

Balanse og likviditet

Eiendeler og gjeld knyttet til ”ikke videreført

virksomhet” er i henhold til IFRS 5 presentert

som ”eiendeler holdt for salg” og

”gjeld knyttet til eiendeler holdt for salg”.

Inkludert i ”eiendeler holdt for salg” er både

anleggs- og omløpsmidler knyttet til virksomhetene.

Tilsvarende er både lang- og

kortsiktig gjeld inkludert i ”gjeld knyttet til

eiendeler holdt for salg”.

Eiendeler og gjeld relatert til konsernets

hurtigbåtvirksomhet er klassifisert som holdt

for salg pr. 31. desember 2011 og ved utgangen

av 2010. Hurtigbåtene har vært utleid

på kortsiktige kontrakter i 2010 og frem

til sommeren 2011. Hurtigbåtene er lagt i

opplag medio 2011, og selskapet søker aktivt

i markedet etter interessenter.

Konsernets anleggsmidler pr. 31. desember

2011 var 4 369 millioner kroner (4 573

millioner kroner). Ordinære anleggsmidler er

sammenlignet med fjoråret redusert som

følge av av- og nedskrivninger, samt salg av

eiendommer i bussvirksomheten.

Totale omløpsmidler var pr. 31. desember

2011 1 658 millioner kroner (1 779 millioner

kroner). Arbeidskapitalen er redusert med

1 147 millioner kroner i forhold til utgangen

av 2010, og var negativ med 214 millioner

kroner pr. 31. desember 2011. Reduksjon i

konsernets arbeidskapital forklares i hovedsak

av økning i første års avdrag som følge

av at avtale om avdragsutsettelse utløp 31.

desember 2011.

Likvide midler utgjorde 575 millioner kroner

pr. 31. desember 2011 (426 millioner kroner

eksklusive bundne midler), mot 731 millioner

kroner ved utgangen av 2010 (492 millioner

kroner eksklusive bundne midler).

Konsernet hadde pr. 31. desember 2011

”eiendeler holdt for salg” på 60 millioner

kroner (68 millioner kroner).

Konsernet hadde ved utgangen av desember

2011 en total langsiktig gjeld på

2 590 millioner kroner (3 847 millioner kroner).

Reduksjonen forklares i hovedsak av

reklassifisering av første års avdrag fra langsiktig

til kortsiktig gjeld, samt betalte avdrag

i perioden.

Den kortsiktige gjelden beløp seg til

1 873 millioner kroner (847 millioner kroner).

Endringen knytter seg hovedsakelig til reklassifisering

av første års avdrag fra langsiktig

til kortsiktig gjeld.

37


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

Konsernet hadde pr. 31. desember 2011

”gjeld knyttet til eiendeler holdt for salg” på

70 millioner kroner (83 millioner kroner). Reduksjonen

skyldes nedbetaling av gjeld i

2011.

Konsernets egenkapital var ved utgangen

av desember 2011 på 1 564 millioner

kroner mot 1 658 millioner kroner ved utgangen

av 2010. Egenkapitalandelen var 26,0

prosent (26,1 prosent ved utgangen av

2010). Konsernet har et konvertibelt obligasjonslån

på totalt 48,4 millioner kroner som

innregnes som egenkapital i forhold til konsernets

låneavtaler. Inkludert dette var egenkapitalandelen

pr. 31. desember 2011

26,7 prosent.

transaksjoner med nærstående

Transaksjoner med nærstående parter er

inngått på markedsmessige vilkår. Nærstående

parter er i denne sammenheng nøkkelpersoner

i selskapet samt tilknyttede selskap.

Det har ikke vært vesentlige endringer

i 2011 på type transaksjoner eller størrelse

på transaksjonene med nærstående parter.

henDelser etter balanseDagen

refinansiering

7. mars 2012 signerte Hurtigruten en låneavtale

på 2,6 milliarder kroner med et banksyndikat

bestående av åtte norske og utenlandske

banker. Seks av disse var også med i

Hurtigrutens tidligere banksyndikat. Lånet

ble overtegnet med 23 prosent. Lånet skal

nedbetales med 260 millioner kroner pr. år

og har en løpetid på fem år med en margin

på 350 basispunkter (3,5 prosent).

Samtidig ble også prosessen med et nytt,

usikret obligasjonslån på 500 millioner kroner

gjennomført. Lånet har en løpetid på

fem år og én måned og en margin på 700

basispunkter (7,0 prosent).

Dette betyr at hele Hurtigrutens eksiste-

rende bankgjeld på ca tre milliarder kroner

er refinansiert. Restruktureringen av Hurtigruten

som ble startet våren 2008 er dermed

fullført ved gjennomføringen av denne refinansieringen.

proDuktoMrÅDer

Selskapet opererer med følgende fire produktområder:

Hurtigruten norskekysten, Explorer-produkter/MS

Fram, Spitsbergen og

Charter/Utleie av skip. I tillegg omfatter Øvrig

virksomhet bussvirksomheten samt noen

mindre selskaper. For rapporteringsformål

har selskapet valgt å oppgi driftsresultat før

avskrivninger (EBITDA) for de fire produktområdene.

Produktområdet Spitsbergen tilsvarer

ikke det juridiske regnskapet til Spitsbergen

Travel-konsernet.

Hurtigruten norskekysten

Produktområdet Hurtigruten norskekysten

er den største virksomheten i Hurtigruten

konsernet og stod for om lag 62 prosent av

konsernets driftsinntekter i 2011. Hurtigruten

norskekysten består av 11 skip i trafikk

mellom Bergen og Kirkenes. I september

2011 ble MS Nordlys rammet av brann og

tatt ut av tjeneste. Ulykken medførte en reduksjon

i tjenesten, selv om skipet i henhold

til tilleggsavtalen av 2008 med staten

var planlagt tatt ut i november og desember

2011.

Totalt ble det kansellert 1 358 havner i

2011 mot 888 i 2010. Økningen på 53 prosent

er i hovedsak en konsekvens av brannen

om bord på MS Nordlys og de mange

stormene langs hele kysten på slutten av

året. De ekstreme værforholdene i november

og desember førte for disse to månedene

alene til like mange kanselleringer som

det Hurtigruten har gjennom et helt år under

normale forhold. Hendelsene med MS

Midnatsol, MS Polarlys og MS Kong Harald i

første og andre kvartal påvirket også utviklingen

negativt. For 2011 ble regulariteten

93,6 prosent, mens den i 2010 var 95,9 prosent.

Målsatt nivå er 97 prosent.

Samlede driftsinntekter for Hurtigruten

norskekysten, inklusive heleide, internasjonale

distribusjonsselskap beløp seg til 2 449

millioner kroner, mot 2 369 millioner kroner i

2010. Økningen er i hovedsak en konsekvens

av den regnskapsmessige håndteringen

av forsikringsoppgjøret for MS Nordlys.

I henhold til IFRS skal forsikringsoppgjør

knyttet til skadde eiendeler som nedskrives

inntektsføres. Totalt gir dette en inntektsføring

på 86 millioner kroner.

Som følge av den uavklarte situasjonen

mellom ESA på den ene side og staten og

Hurtigruten på den annen side i forståelsen

av tilleggsavtalen av 2008, har Hurtigruten

av forsiktighetshensyn gjort en regnskapsmessig

avsetning på 35 millioner kroner i

2011-regnskapet. Avsetningen er gjort i

overensstemmelse med relevante regnskapsregler,

og reflekterer ikke Hurtigrutens

syn på hvorvidt tilleggavtalen var lovlig eller

ikke.

Rundreisepassasjerer er passasjerer som i

løpet av reisen er innom begge snuhavnene

Bergen og Kirkenes, mens distansepassasjerer

reiser deler av strekningen. Sistnevnte

passasjergruppe er i antall den største kundegruppen

på årsbasis.

For året totalt økte antall gjestedøgn for

rundreiser med 7,2 prosent til 724 989, mens

antall distansereiser gikk ned med 4,3 prosent

til 376 631. Totalt antall gjestedøgn ble

1 101 620 mot 1 069 804 i 2010, en økning på

3 prosent. Uønskede hendelser og kanselleringer

som følge av uvanlig dårlig vær demper

en ellers god vekst, men skipene har

aldri tidligere hatt en så god kapasitetsutnyttelse.

Den gikk opp fra 69,1 prosent i

2010 til 73,6 prosent i 2011. Netto prisnivå

pr. gjestedøgn har vært på nivå med 2010.

Hurtigruten har videreutviklet sin satsing

på charterfly i 2011. Antall charterfly fra Tyskland

til henholdsvis Bergen og Kirkenes økte

fra 32 i 2010 til 58 i 2011. Fra Storbritannia

økte antall charterfly fra 0 til 13, og i sum gir

disse flygningene en god passasjervekst.

Driftskostnadene før av- og nedskrivninger

beløp seg til 2 245 millioner kroner i

2011, mot 2 110 millioner kroner i 2010. Økningen

skyldes høyere bemanning om bord

som følge av flere gjestedøgn, og økte varekostnader.

Det er også gitt et betydelig

lønnsløft for enkelte funksjoner for å demme

opp for den økte konkurransen i arbeidsmarkedet.

Drivstoffkostnadene alene økte

med 55 millioner kroner i 2011 som følge av

høyere oljepriser.

Driftsresultatet før av- og nedskrivninger

(EBITDA) ble 204 millioner kroner, mot 259

millioner kroner i 2010.

Explorer-produkter/MS Fram

MS Fram har gjennom 2011 operert i ulike

farvann, avhengig av sesong for opplevesescruise.

Skipet har seilt både ved Spitsbergen,

Grønland, Antarktis og i cruise i Europa.

I forbindelse med aktivitetene på Svalbard,

var MS Fram leid ut til Hurtigrutens

datterselskap Spitsbergen Travel AS fra

primo juni til medio juli 2010. Dette gjør at

tallene for produktområdene Explorer og

Spitsbergen ikke er absolutt sammenlignbare

med 2011. Alle nøkkeltall som i det følgende

oppgis for MS Fram, slik som gjestedøgn

og pris, inkluderer også perioden skipet

var i oppdrag for Spitsbergen Travel.

Samlede driftsinntekter for dette produktområdet

beløp seg til 279 millioner kroner

i 2011, mot 242 millioner kroner i 2010.

Økningen tilskrives i hovedsak økningen i

antall gjestedøgn.

38


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

«Selskapet er av den oppfatning at solide og forpliktende

målsettinger innenfor sikkerhet og miljø ligger som en forutsetning

for å kunne utvikle virksomheten videre i ønsket retning.»

Antall gjestedøgn for MS Fram endte for

2011 på 69 018, en økning på 7,5 prosent fra

året før. Økningen er en konsekvens av en

mer effektiv rutestruktur med mulighet til å

produsere flere gjestedøgn. Utviklingen i

2011 bekrefter også at både Svalbard-produktet

med MS Fram og skipets seilinger i

Europa i henholdsvis vår- og høstsesongen

begynner å bli etablert i markedet.

De totale driftskostnadene for virksomheten

med MS Fram ble 234 millioner kroner i

2011, mot 188 millioner kroner i 2010. Kostnadsveksten

forklares av økte provisjoner

som følge av økt salg, økte mannskapskostnader

og drivstoffkostnader som følge av

endret produksjon.

Driftsresultatet før av- og nedskrivninger

(EBITDA) ble 46 millioner kroner for 2011,

mot 54 millioner kroner året før.

Spitsbergen

På samme vis som for Explorer-produkter/

MS Fram, er det vanskelig å sammenligne

resultatene for produktområdet Spitsbergen

med 2010. I juni 2010 var både MS Fram og

MS Polar Star en del av produktområdet. I

2011 var oppstart for MS Fram på Svalbard

først i juli, og da ikke som en del av produktområdet

Spitsbergen, men Explorer.

2011 var et utfordrende år, og resultatene

preges av dette. MS Polar Star måtte kansellere

hele sesongen på Spitsbergen etter at

eieren av skipet, Karlsen shipping, gikk konkurs

i mai. Endringene i cruiseprogrammet

på Spitsbergen fikk også følger for hotell-

omsetningen. Den landbaserte virksomheten

på Spitsbergen har merket et press på

marginene i markedet for kurs- og konferanseprodukter.

Det er også en trend at en

større andel av gjestene kommer fra provisjonsbasert

salg via reisebyråer.

Driftsinntektene for Spitsbergen gikk ned

fra 201 millioner kroner i 2010 til 138 millioner

kroner i 2011. Driftskostnadene ble 133

millioner kroner, mot 164 millioner kroner i

2010.

Driftsresultat før av- og nedskrivninger

(EBITDA) for 2011 ble 4 millioner kroner, mot

37 millioner kroner i 2010.

Charter/utleie av skip

MS Finnmarken har vært på kontrakt som

hotellskip på Gorgon-feltet vest for Australia

siden 30. april 2010 inntil oppdraget ble avsluttet

30. oktober 2011. Skipet har siden

blitt tilbakestilt til hurtigrutestandard og

gjennomgått 10-årsklassing. Den 16. februar

2012 gikk MS Finnmarken igjen inn i ordinær

hurtigrutetrafikk langs norskekysten. MS

Finnmarken gikk i første omgang inn som

erstatningsskip for MS Nordlys frem til

midten av mars 2012. Fra da av erstattet det

MS Nordstjernen.

I 2011 beløp driftsinntektene fra charter

seg til 667 millioner kroner sammenlignet

med 591 millioner kroner i 2010. Økningen

er en konsekvens av at første kvartal 2010

var preget av forberedelser til og mobilisering

for oppdraget. Driftskostnadene økte

fra 415 millioner kroner i 2010 til 549 millio-

ner kroner i 2011. Det er gjort en tapsavsetning

i regnskapet for 2011 på 46 millioner

kroner knyttet til utestående beløp mot kontraktspartner

i forbindelse med chartervirksomheten.

Avsetningen er basert på at deler

av fordringen er omtvistet og derfor sendt til

voldgift. Avsetingen er gjort av forsiktighetshensyn

og reflekterer ikke Hurtigrutens syn

på gyldigheten av kravet.

Driftsresultatet før av- og nedskrivninger

(EBITDA) ble 118 millioner kroner i 2011,

mot 176 millioner kroner i 2010.

Øvrig virksomhet

I Øvrig virksomhet inngår konsernets bussvirksomhet

gjennom eierskapet i AS TIRB og

driftsselskapet Cominor AS, samt noen mindre

selskaper.

Driftsinntektene beløp seg for 2011 til

405 millioner kroner (416 millioner kroner),

mens driftskostnadene ble 364 millioner kroner,

på nivå med 2010.

Driftsresultatet før av- og nedskrivninger

(EBITDA) ble i 2011 125 millioner kroner, mot

59 millioner kroner året før.

TIRB-konsernet solgte i fjerde kvartal

2011 eiendommer som ga en regnskapsmessig

gevinst på 85 millioner kroner. Det er

også foretatt en tapsavsetning på 8 millioner

kroner i forbindelse med rettskraftig dom i

saken mot Cominor. Selskapet har anket

dommen. I regnskapet for 2011 er det foretatt

nedskrivning av goodwill og deler av

bussparken i bussvirksomheten på totalt 43

millioner kroner etter tap av anbud i Tromsøområdet.

Forsknings- og utviklingsaktiviteter

Selskapet driver ingen betydelig forsknings-

og utviklingsaktiviteter. Utviklingsarbeidet

knytter seg til løpende forbedringsoppgaver.

Dette omfatter blant annet IKT og produktutvikling.

helse, MiljØ og sikkerhet

Høyeste prioritet

Hurtigruten prioriterer sikkerhet, helse og

miljø. Selskapet er av den oppfatning at solide

og forpliktende målsettinger innenfor

sikkerhet og miljø ligger som en forutsetning

for å kunne utvikle virksomheten videre

i ønsket retning.

Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er første

punkt på alle leder- og styremøter i Hurtigruten.

Det reflekterer ledelsens syn på at

dette er et prioritert område for selskapet.

Resultatet er at det i alle ledermøter er etablert

et forhold til hva HMS innebærer og

hvilket prestasjonsnivå en selv befinner seg

på. Definerte indikatorer som rapporteres

jevnlig ivaretar selskapets evne til å sette inn

tiltak når det skjer en uønsket utvikling.

I selskapets sikkerhetsvisjon ligger en

nulltoleranse overfor ulykker, herunder skader

og tap av menneskeliv. Selskapet skal

være et trygt selskap å reise med for gjester

og ansatte. Selskapets miljøpolicy har en

klar målsetting om å minimalisere påvirkningen

på det ytre miljøet.

Til tross for selskapets høye fokus på

helse, miljø og sikkerhet og til tross for nulltoleransen

i forhold til ulykker, ble Hurtigruten

den 15. september 2011 rammet av den

verste ulykken på 50 år. Da brøt det ut brann

om bord på MS Nordlys under skipets innseiling

til Ålesund. To besetningsmedlemmer

omkom og to ble alvorlig skadet under

brannen som oppsto i hovedmaskinrommet.

Ytterligere syv av de i alt 55 besetningsmedlemmene

ble lettere skadet. Skipet hadde

207 passasjerer om bord, og samtlige ble

evakuert uten fysiske skader.

Etter ulykken har Hurtigruten bistått Statens

havarikommisjon for transport og politiet

i deres arbeid. Det er gjennomført en

rekke tekniske undersøkelser, og systemer

og varslingslogger er grundig kartlagt og

39


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

«Det er spesielt uttalt i selskapets likestillingspolitikk at

ved ansettelser skal man i siste intervjurunde ha begge

kjønn representert.»

analysert. Etter hvert som ulike forhold er avdekket,

er det igangsatt nødvendige tiltak

for å heve sikkerhetstersklene ytterligere.

Tiltak er også diskutert i møte med Sjøfartsdirektoratet

som ikke så behov for pålegg

utover det som var iverksatt fra Hurtigrutens

side.

Hurtigruten har også lagt stor vekt på å

følge opp de som var involvert i ulykken, og

har i dette arbeidet hatt bistand både fra

psykologer og Sjøforsvarets Støttelag. De

pårørende til de to som mistet livet under

ulykken har fått støtte og oppfølging fra selskapets

HR-personale.

Hurtigruten skal til enhver tid drive sin

virksomhet i samsvar med gjeldende bestemmelser

og regelverk. Selskapet oppfyller

samtlige krav til sikkerhet for drift til sjøs

nasjonalt og internasjonalt, og bestreber

seg på å ha det samme sterke fokuset på

sikkerhetsarbeid innenfor landvirksomheten

som på sjøen.

Selskapet har etablert en omfattende og

velfungerende vernetjeneste med bred representasjon

fra sjø- og landorganisasjonen.

Arbeidsmiljø og ordning med verneombud

følges opp i henhold til lov og forskrifter.

Gjennomsnittlig sykefravær i 2011 var 7,5

prosent for sjøansatte, opp fra 7,0 prosent

året før. I første halvår var sykefraværet høyt

etter å ha steget mot slutten av 2010. I andre

halvår 2011 viste sykefraværet en synkende

tendens i hver måned, og ved utgangen av

desember var det nede i 6,2 prosent. For de

landansatte var gjennomsnittlig sykefravær

4,2 prosent. Hurtigruten ASA er IA bedrift.

Inkluderende Arbeidsliv (IA) har som mål å

redusere det totale sykefraværet, og Hurtigrutens

mål for 2011 var en reduksjon både

for sjø- og landbasert virksomhet. Denne

målsettingen er selskapet i ferd med å

oppnå. Selskapet vil fortsette det intensive

arbeidet med å holde sykefraværet så lavt

som mulig.

Selskapets virksomhet har som all annen

transport- og reiselivsvirksomhet en direkte

innflytelse på det ytre miljøet. Selskapet er

bevisst sitt ansvar for sikker drift og beskyttelse

av miljøet, og vil påse at prioriteringer

sikrer en forbedring av miljøprestasjonen.

Hurtigrutens virksomhet medfører et betydelig

drivstofforbruk, og påfølgende utslipp

av klimagasser som CO 2 (karbondioksid) og

NOx (nitrogenoksider). Selskapets virksomhet

bidrar på den annen side i betydelig

grad til å redusere antall kjøretøy på veiene.

Selskapet arbeider kontinuerlig med forbedringsprosesser

for å redusere belastningen

på miljøet, og er opptatt av tiltak som

gir reelle miljøgevinster. Selskapet har i den

sjørelaterte virksomheten prøvd ut nye metoder

for å redusere utslipp av blant annet

CO 2 og NOx. Hurtigruten er medlem av

NOx fondet og er i gang med flere energi-

og drivstoffreduserende tiltak. Spesielt nevnes

utskifting av propeller og manøversystem

samt energitiltak knyttet til belysning

som er gjennomført med god effekt. Selskapet

gikk fra og med september 2009 over til

kun å benytte lette drivstoffkvaliteter på hele

flåten. Det har gitt en svært gledelig effekt

på utslipp av svovel (SO 2). Alt avfall fra selskapets

virksomhet kildesorteres og leveres

til avfallsselskap.

Selskapet er på bakgrunn av sin virksomhet

i polare farvann i Arktis og Antarktis,

medlem av IAATO (International Association

of Antarctica Tour Operators) og AECO (Association

of Arctic Expedition Cruise Operators).

Dette er medlemsorganisasjoner som

arbeider aktivt for å bidra til en sikker og

miljøbevisst reislivsnæring i disse unike og

sårbare områdene.

organisasjon

Ved utgangen av 2011 sysselsatte selskapet

1 919 årsverk. Av disse var 1 283 fast ansatte

i Norge inkludert datterselskaper, mens midlertidig

ansatte utgjorde til sammen 526 årsverk.

De resterende 96 årsverkene var ansatte

utenfor Norge.

Gjennom de siste par årene har Hurtigruten

gjennomført en betydelig restruktureringsprosess

som også har medført nedbemanninger.

Nedbemanningsprosessen har

vært en stor belastning for de ansatte, og

Hurtigruten har i likhet med andre organisasjoner

som gjennomfører store organisasjonsendringer,

opplevd usikkerhet og uro

blant de ansatte. Styret er godt fornøyd

med den innsatsen og det engasjement de

ansatte har vist i en krevende tid.

I 2010 iverksatte Hurtigruten et program

for organisasjons- og kulturutvikling. Målet

er å styrke organisasjonen gjennom målrettet

og langsiktig arbeid. Kjernen i denne

satsingen er et lederutviklingsprogram som

skal pågå over flere år. Et av de andre fokusområdene

er å styrke Hurtigrutens arbeid

med kompetanse- og talentutvikling. Dette

arbeidet har fortsatt med full styrke i 2011,

og andre kull med ledertrening ble fullført i

mars 2012.

Likestilling og mangfold

Det er full likestilling mellom kjønnene i Hurtigruten.

Det er spesielt uttalt i selskapets

likestillingspolitikk at ved ansettelser skal

man i siste intervjurunde ha begge kjønn

representert. I opplærings- og utviklingsprogrammet

som starter våren 2010, er det spesiell

oppmerksomhet rundt utvikling av talenter.

Fokus på å få flere kvinner i ledende stillinger

vil være viktig i denne sammenheng.

Hurtigruten ønsker å være en attraktiv arbeidsgiver

for mennesker med forskjellig bakgrunn,

uavhengig av etnisk tilhørighet, kjønn,

religion og alder. Mangfold er en ønsket og

positiv del av bedriftskulturen, noe som styrker

selskapets evne til å operere under forskjellige

forhold og rammebetingelser.

Selskapet har et verdigrunnlag som tilsier

at det er strengt forbudt å drive noen form

for diskriminering.

aksjekapital og

aksjonærForholD

Pr. 31. desember 2011 hadde Hurtigruten

ASA 11 517 aksjonærer, hvorav 193 utenlandske.

De 20 største aksjonærene eide vel

73 prosent av aksjene i selskapet. Hurtigrutens

aksjekapital pr. 31. desember 2011 var

420 259 163 kroner fordelt på 420 259 163

aksjer, hver pålydende 1,00 krone.

Aksjene er likestilte i enhver henseende

og alle aksjer har lik stemmerett. Alle aksjene

er utstedt i henhold til Allmennaksjeloven.

Aksjene er registrert i VPS og notert på

Oslo Børs med tickerkode ”HRG”. Selskapet

eier totalt 293 372 egne aksjer, hver pålydende

1 krone. Bokført verdi pr. 31. desember

2011 var 293 372 kroner.

eierstyring og selskapsleDelse

Hurtigruten ASA skal drive virksomheten på

best mulig måte for aksjonærene, samtidig

som selskapet ivaretar andre interessegrup-

40


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

per. Hurtigruten ASAs omdømme og omgivelsenes

tillit til selskapet påvirkes av hvordan

virksomheten styres og hvordan selskapet

kommuniserer med interessegruppene.

Selskapets prinsipper for eierstyring og

selskapsledelse er vedtatt av styret i Hurtigruten

ASA og bygger på Norsk anbefaling

for eierstyring og selskapsledelse (”Anbefalingen”)

fra Norsk utvalg for eierstyring og

selskapsledelse (”NUES”). Hurtigruten har

inkorporert de siste endringene i Anbefalingen

fra 20. oktober 2011. En fullstendig redegjørelse

for selskapets eierstyring og selskapsledelse

er gitt i årsrapporten for 2011.

Forutsetning om fortsatt drift

Med henvisning til selskapets resultat og

finansielle stilling bekreftes det at forutsetningen

om fortsatt drift er lagt til grunn for

årsregnskapet for 2011.

Dekning av årets resultat

Årsresultatet i Hurtigruten ASA ble et underskudd

på 247 680 000 kroner og foreslås

dekket av annen egenkapital. Selskapets frie

egenkapital pr. 31. desember 2011 utgjør

-115 458 000 kroner.

utsiktene FreMover

Etter et år preget av kanselleringer og engangshendelser

står sikker drift øverst på

dagsordenen i tiden som kommer. Værmessige

forhold er utenfor Hurtigrutens kontroll,

men øvrige avvik skal reduseres til et minimum.

Det omfattende programmet «Sikker

seilas» er et av flere grep knyttet til et kontinuerlig

sikkerhetsarbeid i selskapet.

På tross av utfordringer gjennom 2011

går selskapet inn i 2012 med optimisme.

Den nye avtalen med staten gir et godt

grunnlag for lønnsom drift i Hurtigrutens

kjernevirksomhet langs norskekysten. Antall

forhåndsbookede gjestedøgn for 2012 viser

pr. 1. februar en vekst på 5,7 prosent sammenlignet

med 2011. Vinterproduktet har

fortsatt stor internasjonal interesse, og det

jobbes hardt for å videreføre den positive

trenden. Samtidig arbeides det med å utvi-

Oslo, 27. mars 2012

Styret i Hurtigruten ASA

kle attraktive tilbud også i høst- og vårsesongen.

Vårprogrammet «Arctic awakening»

vil for første gang omfatte samtlige skip

denne våren.

Fra og med 16. februar 2012 er MS Finnmarken

tilbake i hurtigrutedrift langs norskekysten.

At MS Finnmarken (2002) erstatter

MS Nordstjernen (1956) medfører en betydelig

oppgradering av produktet og økt kapasitet.

Fokus på volum skal opprettholdes,

men prisutviklingen vil bli prioritert høyere i

2012. Pr. 1. februar er rundt 50 prosent av

volumet for 2012 booket, og prisnivået er 5

prosent høyere enn i 2011.

Flere av Hurtigrutens markeder preges av

stor økonomisk usikkerhet og bookingen har

vært svakere de siste månedene enn tidligere.

Mulige tiltak vurderes fortløpende.

Hovedfokus i 2012 vil være:

y Sikker drift

y Øke inntektene ved volum og pris

y Ytterligere kostnadsreduksjon

y Redusere gjeld

Trygve Hegnar Per Heidenreich Helene Jebsen Anker Guri Mai Elmar

Styreleder Styrets nestleder Styremedlem Styremedlem

Arve Giske Per Helge Isaksen Berit Kjøll Tone Mohn-Haukland Olav Fjell

Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Administrerende direktør

Resultatet for 2011 er skuffende og representerer

et tilbakeslag. Mange engangshendelser

og ekstreme værforhold belaster

regnskapet. Grunnleggende forutsetninger

for lønnsom drift, som ny avtale med staten

og fortsatt positiv utvikling i antall gjestedøgn,

er imidlertid på plass. Dessuten er det

omfattende omstillingsprogrammet som ble

iverksatt for fire år siden nå sluttført. Styret

mener selskapet har et godt grunnlag for en

positiv utvikling fremover.

41


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap konsern

regnskap konsern

43 konsolidert resultatregnskap

44 konsolidert oppstilling av totalresultat

45 konsolidert balanse pr. 31. desember

46 konsolidert oppstilling av endringer i egenkapital

47 kontantstrømoppstilling

48 Noter til regnskapet

48 Note 1 Selskapsinformasjon

48 Note 2 Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsippene

54 Note 3 Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger

55 Note 4 Finansiell risikostyring

57 Note 5 Betingede utfall

58 Note 6 Segmentinformasjon

59 Note 7 Avhendingsgruppen klassifisert som holdt for salg og ikke videreført virksomhet

60 Note 8 Varige driftsmidler

61 Note 9 Immaterielle eiendeler

61 Note 10 Investeringer i tilknyttede selskaper

62 Note 11A Finansielle instrumenter etter kategori

64 Note 11B Kredittverdighet i finansielle eiendeler

65 Note 11C Derivater

65 Note 12 Fordringer og andre investeringer

66 Note 13 Varer

66 Note 14 Kontanter og kontantekvivalenter

66 Note 15 Aksjeinformasjon

68 Note 16 Annen egenkapital ikke resultatført

68 Note 17 Lån

70 Note 18 Skatter

72 Note 19 Pensjon

74 Note 20 Forpliktelser

75 Note 21 Aksjeverdibasert godtgjørelse

76 Note 22 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld

76 Note 23 Driftsinntekter

76 Note 24 Personalkostnader

77 Note 25 Godtgjørelser

79 Note 26 Andre driftskostnader

79 Note 27 Andre (tap) gevinster – netto

80 Note 28 Finansinntekter og -kostnader

80 Note 29 Netto valutagevinster (tap)

80 Note 30 Nærstående parter

80 Note 31 Hendelser etter balansedagen

regnskap Morselskap

81 Resultatregnskap

81 Oppstilling av totalresultat

82 Balanse pr. 31. desember

83 Oppstilling av endringer i egenkapitalen

84 kontantstrømoppstilling

85 Noter til regnskapet

85 Regnskapsprinsipper

85 Note 1 Finansiell risiko

86 Note 2 Betingede utfall

86 Note 3 Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler

87 Note 4 Anleggsmidler som holdt for salg og ikke videreført virksomhet

88 Note 5 Skatter

89 Note 6 Investeringer i datterselskap

89 Note 7 Investeringer i tilknyttede selskap

90 Note 8A Finansielle instrumenter etter kategori

91 Note 8B Kredittverdighet i finansielle eiendeler

91 Note 9 Sammenslåtte poster

92 Note 10 Fordringer og gjeld

92 Note 11 Varer

93 Note 12 Bundne midler og kortsiktige plasseringer

93 Note 13 Innskutt egenkapital

94 Note 14 Pensjon

96 Note 15 Forpliktelser

96 Note 16 Driftsinntekter

96 Note 17 Personalkostnader

97 Note 18 Godtgjørelser

100 Note 19 Leieavtaler

100 Note 20 Finansinntekter og -kostnader

100 Note 21 Nærtstående parter og konsernmellomværende

102 Note 22 Hendelser etter balansedagen

103 Revisors beretning

104 Erklæring fra styret og administrerende direktør

105 Bedriftsforsamlingens uttalelse

42


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap konsern

konsoliDert resultatregnskap

(Beløp i 1 000 kroner) Note 2011 2010

Driftsinntekter 23 3 926 720 3 787 859

Personalkostnader 24 (1 186 744) (1 055 078)

Av- og nedskrivninger 7, 8, 9 (450 300) (360 105)

Andre driftskostnader 26 (2 326 615) (2 155 680)

Andre (tap)/gevinster – netto 27 83 320 7 455

Driftsresultat 46 381 224 451

Finansinntekter 28 74 005 70 928

Finanskostnader 28 (267 570) (279 395)

Netto finanskostnader (193 565) (208 467)

Andel resultat i tilknyttede selskaper 10 2 352 (757)

resultat før skattekostnad for videreført virksomhet (144 832) 15 227

Skattekostnad for videreført virksomhet 18 80 524 10 957

Årsresultat for videreført virksomhet (64 308) 26 184

Årsresultat for ikke videreført virksomhet 7 (5 660) 4 261

Årsresultat (69 968) 30 445

Årsresultatet tilordnes:

Aksjonærene i morselskapet (126 465) 8 325

Ikke-kontrollerende eierinteresser 56 497 22 120

resultat pr. aksje for videreført virksomhet og ikke videreført virksomhet som er tilordnet morselskapets aksjonærer (kroner pr. aksje)

resultat pr. aksje:

Fra videreført virksomhet 15 (0,28) 0,01

Fra ikke videreført virksomhet 15 (0,02) 0,01

Sum (0,30) 0,02

utvannet resultat pr. aksje:

Fra videreført virksomhet 15 (0,28) 0,01

Fra ikke videreført virksomhet 15 (0,02) 0,01

Sum (0,30) 0,02

Note 1 til 31 er en integrert del av konsernregnskapet.

43


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap konsern

konsoliDert oppstilling av totalresultat

1. januar til 31. desember

(Beløp i 1 000 kroner) Note 2011 2010

Årsresultat (69 968) 30 445

Øvrige resultatelementer

Estimatavvik pensjon 19 (49 103) (22 575)

Skatt 18 13 261 5 854

Kontantstrømsikring 16 15 617 22 591

Skatt 18 (4 373) (6 326)

Omregningsdifferanser 16 (394) (5 072)

Andre egenkapitaljusteringer 582 (174)

Øvrige resultatelementer etter skatt (24 410) (5 702)

Årets totalresultat (94 378) 24 744

totalresultatet tilordnes:

Aksjonærene i morselskapet (144 826) 8 361

Ikke-kontrollerende eierinteresser 50 448 16 383

Årets totalresultat (94 378) 24 744

Note 1 til 31 er en integrert del av konsernregnskapet.

44


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap konsern

konsoliDert balanse pr. 31. DeseMber

(Beløp i 1 000 kroner) Note 2011 2010

EiENDELEr

Anleggsmidler

Varige driftsmidler 8 3 851 087 4 163 328

Immaterielle eiendeler 9 272 311 259 526

Investeringer i tilknyttede selskaper 10 38 895 36 705

Utsatt skattefordel 18 172 234 69 789

Derivater 11 - 12 677

Langsiktige fordringer og investeringer 12 34 003 30 816

Sum anleggsmidler 4 368 531 4 572 841

Omløpsmidler

Varer 13 74 696 72 918

Kundefordringer og andre fordringer 12 920 176 885 271

Derivater 11 28 639 21 633

Kontanter, bankinnskudd og markedsbaserte plasseringer 14 574 511 731 109

1 598 022 1 710 930

Eiendeler holdt for salg 7 60 384 68 076

Sum omløpsmidler 1 658 406 1 779 006

Sum eiendeler 6 026 936 6 351 848

Oslo, 27. mars 2012

Styret i Hurtigruten ASA

(Beløp i 1 000 kroner) Note 2011 2010

EgENKAPitAL

Egenkapital tilordnet morselskapets aksjonærer

Aksjekapital 15 419 966 419 966

Overkurs 15 734 622 734 622

Annen egenkapital ikke resultatført 16 140 073 129 059

Opptjent egenkapital (69 123) 86 716

Sum egenkapital tilordnet morselskapets aksjonærer 1 225 540 1 370 364

Ikke-kontrollerende eierinteresser 338 574 288 126

Sum egenkapital 1 564 114 1 658 490

gJELD

Langsiktig gjeld

Lån 17 2 455 508 3 682 801

Derivater 11 17 776 18 041

Utsatt skatt 18 9 643 13 367

Pensjonsforpliktelser 19 101 693 126 721

Andre avsetninger for forpliktelser 20 5 450 5 617

Sum langsiktig gjeld 2 590 070 3 846 548

Kortsiktig gjeld

Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 22 755 597 716 604

Betalbar skatt 18 11 932 13 419

Lån 17 1 026 252 15 785

Derivater 11 152 17 102

Andre avsetninger og forpliktelser 20 8 819 566

1 802 752 763 477

Gjeld knyttet til eiendeler holdt for salg 7 70 000 83 333

Sum kortsiktig gjeld 1 872 752 846 811

Sum gjeld 4 462 822 4 693 358

Sum egenkapital og gjeld 6 026 936 6 351 848

Note 1 til 31 er en integrert del av konsernregnskapet.

Helene

Per Helge

Tone

Trygve Hegnar Per Heidenreich Jebsen Anker Guri Mai Elmar Arve Giske

Isaksen Berit Kjøll Mohn-Haukland Olav Fjell

Styreleder Styrets nestleder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Administrerende

direktør

45


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap konsern

konsoliDert oppstilling av enDringer i egenkapital

(Beløp i 1 000 kroner) Note

Aksjekapital

inklusive

egne aksjer Overkursfond

Annen egenkapital

ikke

resultatført

Opptjent

egenkapital

Sum innskutt

og opptjent

egenkapital

Ikkekontrollerende

eierinteresser

Sum

egenkapital

Egenkapital 1. januar 2010 419 966 734 622 117 613 89 801 1 362 002 282 663 1 644 665

Årsresultat - - - 8 325 8 325 22 120 30 445

Øvrige resultatelementer

Omregningsdifferanser 16 - - (5 072) - (5 072) - (5 072)

Kontantstrømssikring, netto etter skatt 16, 18 - - 16 518 - 16 518 (253) 16 265

Estimatavvik pensjon, netto etter skatt 18 - - - (11 411) (11 411) (5 311) (16 721)

Andre egenkapitaljusteringer - - - - - (174) (174)

Øvrige resultatelementer etter skatt - - 11 446 (11 411) 35 (5 737) (5 702)

Årets totalresultat - - 11 446 (3 085) 8 361 16 383 24 744

transaksjoner med eierne

Utbetaling til eierne - - - - - (10 920) (10 920)

Sum transaksjoner med eierne - - - - - (10 920) (10 920)

Egenkapital 31. desember 2010 419 966 734 622 129 059 86 716 1 370 364 288 126 1 658 490

Egenkapital 1. januar 2011 419 966 734 622 129 059 86 716 1 370 364 288 126 1 658 490

Årsresultat - - - (126 464) (126 464) 56 497 (69 968)

Øvrige resultatelementer

Omregningsdifferanser 16 - - (394) - (394) - (394)

Kontantstrømssikring, netto etter skatt 16, 18 - - 11 408 - 11 408 (164) 11 244

Estimatavvik pensjon, netto etter skatt 18 - - - (29 958) (29 958) (5 885) (35 843)

Andre egenkapitaljusteringer - - - 582 582 - 582

Øvrige resultatelementer etter skatt - - 11 014 (29 375) (18 361) (6 049) (24 410)

Årets totalresultat - - 11 014 (155 839) (144 825) 50 448 (94 377)

Egenkapital 31. desember 2011 419 966 734 622 140 073 (69 123) 1 225 540 338 574 1 564 114

Note 1 til 31 er en integrert del av konsernregnskapet.

46


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap konsern

kontantstrØMoppstilling

(Beløp i 1 000 kroner) Note 2011 2010

Kontantstrømmer fra driften

Resultat før skattekostnad videreført og ikke videreført virksomhet

Justeringer for:

(152 692) 21 568

Av- og nedskrivninger videreført og ikke videreført virksomhet 7, 8, 9 457 992 367 798

Andre tap/gevinster netto 27 (83 320) (18 653)

Agio/disagio urealisert (258) (14 279)

Mottatt utbytte (1 378) -

Rentekostnader 28 206 001 226 164

Andel resultat i tilknyttede selskaper 10 (2 352) 13 247

Nedskrivning av langsiktige aksjer - 316

Forskjell mellom kostnadsført pensjon og innbetalinger

Endring i arbeidskapital:

19 (67 897) 16 410

Varer (1 778) 2 422

Kundefordringer og andre fordringer (127 183) (425 326)

Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet (7 538) (10 789)

Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 34 464 155 618

Kontantstrømmer fra driften 254 061 334 496

Betalte renter (208 883) (223 927)

Betalte skatter (6 712) (7 484)

Netto kontantstrømmer fra driften 38 467 103 084

Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter

Kjøp av varige driftsmidler 8 (188 140) (168 731)

Salg av varige driftsmidler 8 164 740 26 152

Kjøp av immaterielle eiendeler 9 (56 004) (25 134)

Lån til tilknyttede selskap 30 - 7 000

Kjøp av aksjer og andeler (995) -

Salg av aksjer og andeler 90 000 8 500

Netto likvider ved oppkjøp og salg av virksomhet - (1 046)

Utbytte 1 378 1 273

Endring i bundne midler 14 90 871 5 981

Netto kontantstrømmer brukt til investeringsaktiviteter 101 851 (146 005)

Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter

Opptak lån 5 000 15 000

Nedbetaling av lån 17 (218 581) (37 466)

Utbytte betalt til minioritetsinteresser - (10 920)

Netto kontantstrømmer brukt til finansieringsaktiviteter (213 581) (33 386)

Endringer i kontanter og kontantekvivalenter og benyttede trekkrettigheter (73 264) (76 306)

Kontanter og kontantekvivalenter og benyttede trekkrettigheter pr. 1. januar 492 187 557 704

Valutagevinst/-tap på kontanter, kontantekvivalenter og benyttede trekkrettigheter 7 538 10 789

Kontanter og kontantekvivalenter og benyttede trekkrettigheter pr. 31. desember 14 426 461 492 187

Note 1 til 31 er en integrert del av konsernregnskapet.

47


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap konsern

noter til regnskapet

note 1 selskapsinForMasjon

Hurtigruten ASA (selskapet) og dets datterselskaper

(samlet konsernet) driver reiselivs- og transportvirksomhet

i Norge og utlandet. Selskapets

kjernevirksomhet består av Hurtigruten langs norskekysten

med daglige anløp i 34 havner på strekningen

Bergen – Kirkenes samt explorer-virksomhet

i polare strøk.

Følgende selskap inngår i konsolideringen i konsernregnskapet:

Konsernets driftssegmenter består av følgende

fire produktområder; Hurtigruten norskekysten,

Explorer-produkter, Spitsbergen og Charter/utleie

av skip. Aktiviteter som ikke naturlig faller inn under

disse fire områdene er samlet i Øvrig virksomhet.

Driftssegmentene rapporteres på samme måte som

ved intern rapportering til selskapets styre og bedriftsledelse.

Forretningskontor Eier- og stemmeandel

Eiet av Hurtigruten ASA (mor)

HRG Eiendom AS Narvik, Norge 100,0 %

Hurtigruten GmbH Hamburg, Tyskland 100,0 %

Hurtigruten Greenland AS Nuuk, Grønland 100,0 %

Hurtigruten Inc. New York, USA 100,0 %

Hurtigruten Ltd. London, England 100,0 %

Hurtigruten Pty. Ltd. Sydney, Australia 100,0 %

Hurtigruten SAS Paris, Frankrike 100,0 %

Hurtigruten Verdens Vakreste Sjøreise AS Tromsø, Norge 100,0 %

Hurtigruten Pluss AS Narvik, Norge 100,0 %

Spitsbergen Travel AS Longyearbyen, Svalbard 100,0 %

Hurtigruten Estonia OÜ Tallinn, Estland 100,0 %

AS TIRB Finnsnes, Norge 71,3 %

Kirberg Shipping KS Bergen, Norge 1,0 %

Kystruten KS Oslo, Norge 0,0 %

Eiet av Spitsbergen travel AS

Ingeniør G. Paulsen AS Longyearbyen, Svalbard 100,0 %

Svalbard Polar Hotel AS Longyearbyen, Svalbard 100,0 %

Spitsbergen Travel Hotel AS Longyearbyen, Svalbard 100,0 %

Eiet av AS tirB

Cominor AS Finnsnes, Norge 100,0 %

TIRB Eiendom AS Finnsnes, Norge 100,0 %

Eiet av tirB Eiendom AS

Gimle I AS Tromsø, Norge 100,0 %

Hurtigruten AB ble lagt ned i desember 2011. Selskapet var eid av Hurtigruten ASA.

TIRB Eiendom II AS ble solgt i desember 2011. Selskapet var eid av TIRB Eiendom AS.

Selskapet er et allment aksjeselskap registrert

og hjemmehørende i Norge med hovedkontor i

Havnegata 2, Narvik. Konsernet har også kontorer i

Tromsø og på Finnsnes, egeneide utenlandske

salgsselskaper i Hamburg, London og Paris samt

virksomhet i Longyearbyen. Selskapet er notert på

Oslo Børs.

Konsernets presentasjonsvaluta er norske kroner.

Konsernregnskapet ble vedtatt av selskapets

styre 27. mars 2012.

note 2 saMMenDrag av De viktigste regnskapsprinsippene

Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene

som er benyttet ved utarbeidelsen av

konsernregnskapet. Disse prinsippene er benyttet

på samme måte i alle perioder som er presentert,

dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen.

2.1 Basisprinsipper

Konsernregnskapet er utarbeidet i samsvar med

International Financial Reporting Standards (IFRS)

som fastsatt av EU.

Konsernregnskapet er utarbeidet basert på

historisk kost prinsippet med følgende modifikasjoner:

y finansielle eiendeler og forpliktelser (herunder

finansielle derivater) vurdert til virkelig verdi

over resultatet

Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med

IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse

av selskapets regnskapsprinsipper at

ledelsen må utøve skjønn. Områder som i stor

grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger

eller høy grad av kompleksitet, eller områder hvor

forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet,

er beskrevet nærmere i note 3.

Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede

regnskapsprinsipper for like transaksjoner og

hendelser under ellers like forhold.

2.1.1 Endringer i regnskapsprinsipper og

opplysninger

(a) Nye og endrede standarder tatt i bruk av konsernet,

men som ikke har vesentlig påvirkning på

regnskapet på nåværende tidspunkt

Konsernet foretok ingen endringer i anvendte

regnskapsprinsipper i 2011.

y IAS 1 Presentation of Financial Statements.

Endringer i krav til å vise alle poster i øvrige

resultatelementer i egenkapitaloppstillingen.

y IAS 24 Related party disclosures. Den reviderte

standarden klargjør og forenkler definisjonen

av nærstående parter, og tar bort det

detaljerte opplysningskravet for offentlig eide

virksomheter om transaksjoner med staten og

andre offentlige eide virksomheter.

y IAS 32 (endring) Classification of rights issues.

Endringen vedrører regnskapsføring av rettigheter

som ikke er i foretakets funksjonelle

valuta. Når betingelsene er innfridd skal slike

rettigheter nå klassifiseres som egenkapital,

uavhengig av utøvelseskursens valuta. Tidligere

måtte rettighetene regnskapsføres som

finansielle forpliktelser. Endringen gjelder

med tilbakevirkende kraft i henhold til IAS 8

Accounting policies, changes in accounting

estimates and errors.

48


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap konsern

y IAS 34 Interim Financial Statements. Endringene

omfatter klarere notekrav for omtale av

vesentlige hendelser i delårsrapporteringen,

herunder nedskrivninger, endringer i klassifisering

eller måling av finansielle instrumenter m.v.

y IFRS 3 Business Combinations. Endring medfører

at ikke kontrollerende eiere som ikke har

rett til andel av netto eiendeler må måles til

virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet.

y IFRS 7 Financial Instruments–Disclosures. Lettelser

i notekrav om kredittrisiko som omfatter

at det ikke lengre er krav om opplysning dersom

maksimalt kredittap er lik balanseført

beløp, samt mindre omfattende opplysningskrav

for sikkerhetsstillelser.

y IFRIC 13 Customer Loyalty Programmes. Poeng

påløpt i bonusprogrammer skal måles til virkelig

verdi av de varer og tjenester som kan tas ut.

y IFRIC 19 Extinguishing financial liabilties with

equity instruments. Fortolkningen regulerer

regnskapsføring ved reforhandling av lånebetingelser,

når reforhandling fører til at hele eller

deler av gjelden blir slettet mot utstedelse av

egenkapitalinstrumenter ("debt for equity

swap"). Skyldner resultatfører gevinst eller tap

ved konverteringen, det vil si differansen mellom

balanseført verdi av forpliktelsen og virkelig

verdi av egenkapitalinstrumentene som blir

utstedt. Dersom pålitelig måling av egenkapitalinstrumentenes

virkelige verdi ikke er mulig,

settes den lik den slettede finansielle forpliktelsen.

y Øvrige endringer som følge av IASBs årlige

forbedringsprosjekt.

(b) Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende

standarder som ikke er trådt i kraft og hvor

konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse

Virkningen av disse endringene forventes å være:

y IAS 1 Presentation of Financial Statements.

Endringer som medfører at i presentasjon av

øvrige resultatelementer skal det skilles mellom

poster som senere vil reverseres i resultatet og

poster som ikke vil reverseres i resultatet. Konsernet

vil innføre endringen fra 1. juli 2012.

y IFRS 9 Financial Instruments regulerer klassifisering,

måling og regnskapsføring av finansielle

eiendeler og finansielle forpliktelser. IFRS 9 ble

utgitt i november 2009 og oktober 2010, og

erstatter de deler av IAS 39 som omhandler

regnskapsføring, klassifisering og måling av

finansielle instrumenter. Etter IFRS 9 skal finansielle

eiendeler deles inn i to kategorier basert på

målemetode: de som er målt til virkelig verdi og

de som er målt til amortisert kost. Klassifiseringsvurdering

gjøres ved første gangs regnskapsføring.

Klassifiseringen vil avhenge av selskapets

forretningsmodell for å håndtere sine

finansielle instrumenter og karakteristikkene ved

de kontraktsfestede kontantstrømmene fra

instrumentet. For finansielle forpliktelser er kravene

i hovedsak lik IAS 39. Hovedendringen, i

de tilfeller hvor man har valgt virkelig verdi for

finansielle forpliktelser, er at den delen av en

endring i virkelig verdi som skyldes endring i

selskapets egen kredittrisiko føres over øvrige

resultatelementer i stedet for i resultatregnskapet,

dersom dette ikke medfører en periodiseringsfeil

i resultatmålingen. Konsernet planlegger

å anvende IFRS 9 når standarden trer i kraft

og er godkjent av EU. Standarden trer i kraft for

regnskapsperioder som begynner 1. januar 2013

eller senere, men IASB har på høring et forslag

til utsatt ikrafttredelse til regnskapsperioder som

begynner 1. januar 2015 eller senere.

y IFRS 10 Consolidated Financial Statements er

basert på dagens prinsipper om å benytte kontrollbegrepet

som det avgjørende kriteriet for å

bestemme om et selskap skal inkluderes i konsernregnskapet

til morselskapet. Standarden

gir utvidet veiledning til vurderingen av om

kontroll er til stede i de tilfeller hvor dette er

vanskelig. Konsernet har ikke vurdert alle

mulige konsekvenser som følge av IFRS 10.

Konsernet planlegger å anvende standarden

for regnskapsperioder som begynner 1. januar

2013 og senere.

y IFRS 12 Disclosures of Interest in Other Entities

inneholder opplysningskravene for økonomiske

interesser i datterselskaper, felleskontrollert

virksomhet, tilknyttede selskaper, selskaper for

særskilte formål ”SPE” og andre ikke-balanseførte

selskaper. Konsernet har ikke vurdert den

fulle innvirkning av IFRS 12. Konsernet planlegger

å anvende standarden for regnskapsperioder

som begynner 1. januar 2013 og senere.

y IFRS 13 Fair Value Measurement definerer hva

som menes med virkelig verdi når begrepet

benyttes i IFRS, gir en enhetlig beskrivelse av

hvordan virkelig verdi skal bestemmes i IFRS og

definerer hvilke tilleggsopplysninger som skal

gis når virkelig verdi benyttes. Standarden utvider

ikke omfanget av regnskapsføring til virkelig

verdi men gir veiledning om anvendelsesmetode

der bruken allerede er påkrevd eller

tillatt i andre IFRSer. Konsernet benytter virkelig

verdi som målekriterium for visse eiendeler og

forpliktelser. Konsernet har ikke vurdert den

fulle innvirkning av IFRS 13. Konsernet planlegger

å anvende standarden for regnskapsperioder

som begynner 1. januar 2013 og senere.

2.2 Konsolideringsprinsipper

(a) Datterselskaper og konsolidering

Datterselskaper er alle selskaper (inklusive foretak

for særskilte formål - Special Purpose Entities) der

konsernet har bestemmende innflytelse på enhetens

finansielle og operasjonelle strategi, normalt

gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget

kapital. Ved fastsettelse av om det foreligger

bestemmende innflytelse inkluderes effekten

av potensielle stemmerettigheter som kan utøves

eller konverteres på balansedagen. Datterselskaper

blir konsolidert fra det tidspunkt kontroll er

overført til konsernet og blir utelatt fra konsolideringen

når kontroll opphører.

Konserninterne transaksjoner, mellomværende

og urealisert fortjeneste og tap mellom konsernselskaper

elimineres. Regnskapene til datterselskaper

omarbeides når dette er nødvendig for å oppnå

samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.

Transaksjoner med ikke-kontrollerende eiere i

datterselskaper behandles som egenkapitaltransaksjoner.

Ved kjøp av aksjer fra ikke-kontrollerende

eiere, føres forskjellen mellom vederlaget og aksjenes

forholdsmessige andel av balanseført beløp av

nettoeiendeler i datterselskapet mot egenkapitalen

til morselskapets eiere. Gevinst eller tap ved salg til

ikke-kontrollerende eiere føres tilsvarende mot

egenkapitalen.

Når konsernet ikke lenger har kontroll måles

eventuell gjenværende eierinteresse til virkelig verdi

med endring over resultatet. Virkelig verdi utgjør

deretter anskaffelseskost for den videre regnskapsføring,

enten som investering i tilknyttet selskap,

felleskontrollert virksomhet eller finansiell eiendel.

Beløp som tidligere er ført over øvrige resultatelementer

relatert til dette selskapet behandles som

om konsernet hadde avhendet underliggende eiendeler

og gjeld. Dette vil kunne innebære at beløp

som tidligere er ført over øvrige resultatelementer

reklassifiseres til resultatet.

(b) SPE

Det ble i 2002 gjennomført en ”sales leaseback”

løsning med hurtigruteskipet MS Richard With hvor

Kystruten KS ervervet skipet og leide det tilbake

over en 15 års periode. Tilsvarende ble det i 2003

gjennomført en "sales leaseback" løsning med

hurtigruteskipet MS Nordlys hvor Kirberg Shipping

KS ervervet skipet og leide det tilbake for en 15 års

periode. Ut fra det inngåtte avtaleverket er Kystruten

KS og Kirberg Shipping KS vurdert å være et

SPE (Special Purpose Entity), som skal konsolideres

i Hurtigruten konsernet. Dette er gjennomført ved

at bokført verdi av skipet og ekstern gjeld er tatt

inn i gruppens balanse. Tidligere regnskapsført

gevinst er korrigert mot egenkapitalen. KS`ets

regnskap er omarbeidet slik at det anvendes

samme regnskapsprinsipper som for Hurtigruten

konsernet.

Endringer i regnskapsprinsipper

Som en konsekvens av revidert standard for konsernregnskap

og finansregnskap (IAS 27 revidert),

har konsernet endret regnskapsprinsipp for transaksjoner

med ikke-kontrollerende interesser og regnskapsføringen

i forbindelse med tap av kontroll eller

betydelig innflytelse med virkning fra 1. januar 2010.

Endringene i IAS 27 ble vedtatt med følgeendringer

i IAS 28 Investeringer i tilknyttede foretak og IAS 31

Andeler i felleskontrollert virksomhet.

Tidligere ble transaksjoner med ikke-kontrollerende

eiere behandlet på samme måte som transaksjoner

med tredjeparter. Avhendelse medførte

tidligere gevinst eller tap i resultatet, og kjøp medførte

regnskapsføring av ytterligere goodwill. Ved

avhendelse eller delvis avhendelse, ble en proporsjonal

andel i annen egenkapital tilknyttet datterselskapet

omklassifisert til resultatet eller direkte til

opptjent egenkapital til morselskapets aksjonærer.

Tidligere ble gjenværende eierandel ved tap av

kontroll eller betydelig innflytelse målt til en proporsjonal

andel av balanseført beløp.

Konsernet har implementert de nye regnskapsprinsippene

for transaksjoner fra og med 1. januar 2010.

Ingen tidligere regnskapsførte beløp ble endret.

2.3 Virksomhetssammenslutning

Virksomhetssammenslutningen regnskapsføres

etter oppkjøpsmetoden. Vederlaget som er ytt

måles til virkelig verdi av overførte eiendeler,

pådratte forpliktelser og utstedte egenkapitalinstrumenter.

Betingede vederlag måles til virkelig

verdi og inkluderes i vederlaget. Det betingede

vederlaget klassifiseres som en forpliktelse i henhold

til IAS 39 og regnskapsføres til virkelig verdi i

etterfølgende perioder med verdiendringen over

resultatet. I de tilfeller der det betingede vederlaget

klassifiseres som egenkapital, blir virkelig verdi

målt på oppkjøpstidspunktet stående uendret.

Utgifter knyttet til virksomhetssammenslutningen

kostnadsføres når de påløper. Identifiserbare eiendeler,

og gjeld regnskapsføres til virkelig verdi på

oppkjøpstidspunktet. Ikke-kontrollerende eierinte-

49


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap konsern

resser i det oppkjøpte foretaket måles fra gang til

gang enten til virkelig verdi, eller til sin andel av

det overtatte foretakets nettoeiendeler.

Dersom summen av vederlaget, balanseført

beløp av ikke-kontrollerende eiere og virkelig verdi

på oppkjøpstidspunktet av tidligere eierinteresser

overstiger virkelig verdi av identifiserbare nettoeiendeler

i det oppkjøpte selskapet, balanseføres

differansen som goodwill, jf. note 2.8. Er summen

lavere enn selskapets nettoeiendeler, resultatføres

differansen umiddelbart.

2.4 tilknyttede selskapet

Tilknyttede selskaper er selskaper der konsernet

har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig

innflytelse foreligger normalt for investeringer

der konsernet har mellom 20 og 50 prosent av

stemmeberettiget kapital. Investeringer i tilknyttede

selskaper regnskapsføres på kjøpstidspunktet

til anskaffelseskost og deretter anvendes egenkapitalmetoden.

Eventuell goodwill inngår i investeringsbeløpet

og vurderes for nedskrivning som en

del av investeringen. På tidspunkt for rapportering

vurderer konsernet om det foreligger indikasjoner

på verdifall på investeringen. Hvis det foreligger

slike indikasjoner estimeres det gjenvinnbare beløpet

for investeringen for å beregne eventuell nedskrivning.

Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede

selskaper resultatføres og tillegges balanseført

verdi av investeringene. Konsernets andel av

øvrige resultatelementer i det tilknyttede selskapet

føres over øvrige resultatelementer i konsernet og

tillegges også balanseført beløp for investeringene.

Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd

hvis dette medfører at balanseført verdi av investeringen

blir negativ (inklusive usikrede fordringer på

enheten), med mindre konsernet har pådratt seg

forpliktelser eller foretatt betalinger på vegne av det

tilknyttede selskapet.

Konsernets andel av urealisert fortjeneste på

transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede

selskaper elimineres. Det samme gjelder for urealiserte

tap med mindre transaksjonen tilsier en nedskrivning

av den overførte eiendelen. Der det har

vært nødvendig er regnskapene i de tilknyttede

selskapene endret for å oppnå samsvar med konsernets

regnskapsprinsipper.

Gevinster og tap ved utvanning av eierandeler i

tilknyttede selskaper er resultatført.

Når konsernet ikke lenger har betydelig innflytelse

måles eventuell gjenværende eierinteresse til

virkelig verdi med endring over resultatet. Virkelig

verdi utgjør deretter anskaffelseskost for den videre

regnskapsføring som finansiell eiendel. Beløp som

tidligere er ført over øvrige resultatelementer relatert

til dette selskapet behandles som om det tilknyttede

selskapet hadde avhendet underliggende

eiendeler og gjeld. Dette vil kunne innebære at

beløp som tidligere er ført over øvrige resultatelementer

reklassifiseres til resultatet. Ved reduksjon av

eierandel i tilknyttet selskap hvor konsernet opprettholder

betydelig innflytelse, reklassifiseres også

en forholdsmessig andel av beløp som tidligere er

ført over øvrige resultatelementer til resultatet.

2.5 Segmentrapportering

Et driftssegment er en del av virksomheten som

leverer tjenester og produkter som er gjenstand

for risiko og avkastning som er forskjellig fra andre

driftssegmenter. Konsernet har fire rapporterbare

driftssegmenter (produktområder); Hurtigruten

norskekysten, Explorer-produkter, Spitsbergen og

Charter/utleie av skip. Aktiviteter som ikke naturlig

faller inn under disse segmentene er samlet i Øvrig

virksomhet. Driftssegmentene rapporteres på

samme måte som ved intern rapportering til selskapets

styre og bedriftsledelse.

2.6 Omregning av utenlandsk valuta

(a) Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta

Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet

måles i den valuta som benyttes i det økonomiske

område der enheten i hovedsak opererer (funksjonell

valuta). Konsernregnskapet presenteres i norske

kroner (NOK) som både er den funksjonelle

valutaen til morselskapet og presentasjonsvalutaen

til konsernet.

(b) Transaksjoner og balanseposter

Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den

funksjonelle valutaen ved bruk av gjennomsnittskurs.

Realiserte valutagevinster og -tap som oppstår

ved betaling/oppgjør samt omregning av pengeposter

(eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta

på balansedagen, resultatføres. Dersom valutaposisjonen

anses som kontantstrømsikring føres

gevinst og tap som en del av øvrige resultatelementer.

Valutagevinster og -tap knyttet til lån, kontanter

og kontantekvivalenter presenteres (netto) som

finansinntekter eller -kostnader.

(c) Konsernselskaper

Resultatregnskap og balanse for konsernenheter

(ingen med hyperinflasjon) med funksjonell valuta

forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på

følgende måte:

y balansen er regnet om til balansedagens kurs

y resultatregnskapet er regnet om til

gjennomsnittskurs

y omregningsdifferanser føres over øvrige

resultatelementer og spesifiseres separat i

egenkapitalen som egen post.

2.7 Varige driftsmidler

Varige driftsmidler består i hovedsak av skip (hurtigruteskip),

tomter og bygninger (hotell, kontorer

og verkstedlokaler) samt vognpark busser. Varige

driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost,

med fradrag for avskrivninger. Anskaffelseskost

inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen

av driftsmidlet. Anskaffelseskost omfatter også

gevinster eller tap overført fra andre inntekter og

kostnader på kjøpstidspunktet, som skyldes sikring

av kontantstrøm i utenlandsk valuta ved kjøp av

driftsmidler.

Etterfølgende utgifter legges til driftsmidlenes

balanseførte verdi eller balanseføres separat (periodisk

vedlikehold), når det er sannsynlig at fremtidige

økonomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilflyte

konsernet, og utgiften kan måles pålitelig.

Balanseført beløp knyttet til utskiftede deler resultatføres.

Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader

føres over resultatet i den perioden utgiftene

pådras.

Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives

etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes

anskaffelseskost avskrives til restverdi over forventet

utnyttbar levetid. Forventet utnyttbar levetid

fastsettes på bakgrunn av historiske tall, samt at

man også tar hensyn til de levetider som er vanlige

i bransjen. Restverdi beregnes på basis av estimerte

salgsverdier for driftsmidlene ved utgangen av forventet

utnyttbar levetid. Forventede levetider er:

Skip 12 - 30 år

Bygninger 25 - 100 år

Vognpark 5 - 12 år

Annet 3 - 10 år

Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi,

vurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig.

Når vesentlige deler av driftsmidlene (komponenter)

har forskjellig utnyttbar levetid, regnskapsføres

disse driftsmidlene i ulike komponenter.

Slike komponenter avskrives separat over den enkelte

komponents utnyttbare levetid. Ved slutten av

hver regnskapsperiode blir driftmidler vurdert mot

indikasjoner på varig verdifall, og ved slike indikasjoner

blir eiendelens gjenvinnbare beløp estimert.

Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere

enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien

ned til gjenvinnbart beløp.

Gevinst og tap ved avgang resultatføres, under

posten ”Andre (tap)/gevinster – netto”, og utgjør

forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi.

Mottatt investeringstilskudd, som gjelder hotellbygg

på Svalbard, føres etter bruttometoden, og

inntektsføres i takt med avskrivning for tilhørende

driftsmiddel.

2.8 immaterielle eiendeler

(a) Goodwill

Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost

ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets

andel av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten

på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved

oppkjøp av datterselskap er klassifisert som immateriell

eiendel. Det gjøres årlig vurderinger for nedskrivning

av goodwill. Gjenvinnbart beløp estimeres

for å beregne eventuell nedskrivning. Goodwill

nedskrives til gjenvinnbart beløp når dette er

lavere enn bokført verdi. Nedskrivning på goodwill

reverseres ikke. Gevinst eller tap ved salg av en

virksomhet inkluderer balanseført verdi av goodwill

vedrørende den solgte virksomheten.

Ved vurdering av behov for nedskrivning av

goodwill, blir denne allokert til aktuelle kontantgenererende

enheter (driftssegment). Allokeringen

skjer til de kontantgenererende enheter eller grupper

av kontantgenererende enheter som forventes

å få fordeler av oppkjøpet (note 2.9).

(b) Andre immaterielle eiendeler

Andre immaterielle eiendeler er i all hovedsak

direkte utviklingskostnader til datasystemer som

føres i balansen til anskaffelseskost dersom kriteriene

for balanseføring er oppfylt. Kriterier for balanseføring

er:

y Det kan sannsynliggjøres en bruk av eiendelen

for selskapet

y Det kan beregnes en fremtidig økonomisk fordel

for selskapet ved bruk av eiendelen

y Kostnadene til utvikling av eiendelen kan måles

på en pålitelig måte

De immaterielle eiendeler anses å ha begrenset

levetid, og avskrives over forventet levetid. Det

gjøres vurderinger ved slutten av hver regnskapsperiode

for om det finnes indikasjoner på verdifall på

immaterielle eiendeler. Dersom det er indikasjoner

på verdifall nedskrives immaterielle eiendeler til

gjenvinnbart beløp når dette er lavere enn bokført

verdi. Senere utgifter vedrørende balanseførte im-

50


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap konsern

materielle eiendeler balanseføres bare når de øker

de fremtidige økonomiske fordeler relatert til

denne eiendelen. Alle andre utgifter kostnadsføres i

den perioden de påløper.

Andre utviklingsutgifter som ikke oppfyller kriteriene

for balanseføring blir kostnadsført etter hvert

som de påløper. Utviklingsutgifter som er kostnadsført

kan ikke balanseføres som en eiendel i senere

perioder.

2.9 Verdifall på ikke-finansielle eiendeler

Immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar

levetid og goodwill avskrives ikke, men testes årlig

eller oftere dersom det foreligger indikasjoner på

verdifall. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler

som avskrives vurderes for verdifall når det

foreligger indikatorer på at fremtidig inntjening

ikke kan forsvare eiendelens balanseført verdi.

Forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart

beløp resultatføres som nedskrivning.

Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi

med fradrag av salgskostnader og bruksverdi. Ved

vurdering av verdifall grupperes anleggsmidlene på

det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige

inngående kontantstrømmer (kontantgenererende

enheter). Ved hver rapporteringsdato

vurderes mulighetene for reversering av tidligere

nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler (unntatt

goodwill).

2.10 ikke videreført virksomhet og

anleggsmidler holdt for salg

Anleggsmidler og avhendingsgrupper klassifiseres

som holdt for salg hvis regnskapsført verdi vil bli

innvunnet gjennom salg og ikke gjennom fortsatt

bruk. Dette vilkåret anses som oppfylt dersom et

salg er overveiende sannsynlig og eiendelen (eller

avhendingsgruppen) er tilgjengelig for umiddelbart

salg i sin nåværende tilstand. Ledelsen på

relevant nivå må ha forpliktet seg til å gjennomføre

salget, og salgstransaksjonen må forventes å være

gjennomført innen ett år fra klassifiseringsdatoen.

Anleggsmidler (og avhendingsgrupper) som

klassifiseres som holdt for salg, måles til det laveste

av eiendelenes tidligere regnskapsførte verdi og

netto salgsverdi, og avskrives ikke.

Ikke videreført virksomhet er virksomhet som er

avhendet eller klassifisert som holdt for salg, og som

representerer et vesentlig virksomhetsområde, geografisk

område eller er et datterselskap som er ervervet

utelukkende for videresalg.

Resultat etter skatt for ikke videreført virksomhet

rapporteres separat fra videreført virksomhet som

resultat fra ikke videreført virksomhet. Tidligere pe-

rioders resultat fra ikke videreført virksomhet blir

omklassifisert for å få sammenlignbare tall. Eiendeler

og gjeld klassifisert som holdt for salg presenteres

på egne linjer i oppstillingen av finansiell stilling

under henholdsvis omløpsmidler og kortsiktig gjeld.

Tidligere perioder er ikke omarbeidet i balansen.

2.11 Finansielle eiendeler

2.11.1 Klassifisering

Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende

kategorier: til virkelig verdi over resultatet

samt utlån og fordringer. Klassifiseringen avhenger

av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer

finansielle eiendeler ved anskaffelse.

(a) Finansielle eiendeler til virkelig verdi over

resultatet

Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet

er finansielle eiendeler holdt for handelsformål.

En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien

dersom den primært er anskaffet med henblikk

på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger.

Derivater klassifiseres som holdt for handelsformål,

med mindre de er en del av en sikring.

Eiendeler i denne kategorien klassifiseres som

omløpsmidler.

(b) Utlån og fordringer

Utlån og fordringer er ikke-derivate finansielle

eiendeler med fastsatte betalinger som ikke

omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som

omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12

måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres

de som anleggsmidler. Utlån og fordringer klassifiseres

som ”kundefordringer og andre fordringer” i

balansen (note 2.16).

2.11.2 regnskapsføring og måling

Vanlige kjøp og salg av investeringer regnskapsføres

på avtaletidspunktet, som er den dagen konsernet

forplikter seg til å kjøpe eller selge eiendelen.

Alle finansielle eiendeler som ikke regnskapsføres

til virkelig verdi over resultatet, balanseføres

første gang til virkelig verdi med tillegg av transaksjonskostnader.

Finansielle eiendeler som føres til

virkelig verdi over resultatet regnskapsføres ved

anskaffelsen til virkelig verdi og transaksjonskostnader

resultatføres. Investeringer fjernes fra balansen

når rettighetene til å motta kontantstrømmer

fra investeringen opphører eller når disse rettighetene

er blitt overført og konsernet i hovedsak har

overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved

eierskapet. Finansielle eiendeler til virkelig verdi

over resultatet måles til virkelig verdi etter førstegangs

balanseføring. Utlån og fordringer måles i

senere perioder til amortisert kost ved bruk av

effektiv rente-metoden.

Gevinst eller tap fra endringer i virkelig verdi av

eiendeler klassifisert som ”finansielle eiendeler til

virkelig verdi over resultatet”, inkludert renteinntekt

og utbytte, medtas i resultatregnskapet under finansposter

i den perioden de oppstår. Utbytte fra

finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet

er inkludert i finansinntekter når konsernet har juridisk

krav på utbytte.

2.12 Motregning av finansielle eiendeler og

forpliktelser

Finansielle eiendeler og forpliktelser kan bare motregnes

og presenteres netto i balansen når det er

en motregningsrett som kan håndheves, og en har

til hensikt å gjøre opp netto eller realisere eiendelen

og gjøre opp forpliktelsen samtidig.

2.13 Verdifall på finansielle eiendeler

Eiendeler balanseført til amortisert kost

Konsernet ser ved hver balansedato etter om det

finnes objektive indikasjoner på at en finansiell

eiendel eller en gruppe av finansielle eiendeler

har falt i verdi. Tap ved verdifall av en finansiell

eiendel eller en gruppe av finansielle eiendeler

innregnes bare dersom det er objektive indikasjoner

på verdifall som et resultat av én eller flere

hendelser som har inntruffet etter førstegangsinnregningen

(en ”tapshendelse”), og denne tapshendelsen

(eller hendelsene) påvirker fremtidige

estimerte kontantstrømmer på en måte som kan

måles pålitelig.

Kriteriene som konsernet benytter for å avgjøre

om det er objektivt belegg for et tap ved verdifall

inkluderer:

y Vesentlige finansielle vanskeligheter hos utsteder

eller debitor

y Kontraktsbrudd, for eksempel mislighold av

kontrakt eller manglende betaling av forfalte

renter eller forfalt hovedstol

y Konsernet gir, av økonomiske eller juridiske

grunner knyttet til låntakers finansielle vanskeligheter,

låntaker en innrømmelse som långiver

ellers ikke ville ha vurdert

y Det blir sannsynlig at låntaker vil gå konkurs

eller gjennomgå en finansiell restrukturering

y Et aktivt marked for den finansielle eiendelen

forsvinner på grunn av finansielle vanskeligheter

y Observerbare opplysninger indikerer at det har

vært en målbar nedgang i de estimerte fremtidige

kontantstrømmene fra en gruppe av finan-

sielle eiendeler siden førstegangsinnregningen

av disse eiendelene, selv om nedgangen ennå

ikke kan identifiseres til de enkelte finansielle

eiendelene i gruppen, herunder

– negative endringer i betalingsstatus for

lånetakerne i gruppen

– nasjonale eller lokale økonomiske forhold som

står i forbindelse mislighold av eiendelene

i gruppen

Størrelsen på tapet måles til differansen mellom

eiendelens balanseførte verdi og nåverdien av de

estimerte fremtidige kontantstrømmer (eksklusive

fremtidige kredittap som ikke har påløpt) diskontert

med den finansielle eiendelens opprinnelige

effektive rente. Eiendelens balanseførte verdi reduseres

og tapsbeløpet innregnes i det konsoliderte

resultatregnskapet.

Dersom verdifall senere reduseres, og reduksjonen

objektivt kan knyttes til en hendelse som inntreffer

etter at verdifallet ble innregnet (for eksempel

en forbedring av debitors kredittverdighet), skal

det tidligere tapet reverseres i det konsoliderte

resultatregnskapet. Reversering av tidligere tap kan

ikke overstige det verdien ville ha vært, dersom

nedskrivning ikke hadde blitt foretatt.

Testing av verdifall på kundefordringer er beskrevet

i note 2.16.

2.14 Derivater og sikring

Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt

derivatkontrakten inngås, og deretter

løpende til virkelig verdi. Regnskapsføringen av

tilhørende gevinster og tap avhenger av hvorvidt

derivatet er utpekt som et sikringsinstrument, og

eventuelt type sikring. Konsernet klassifiserer derivater

som inngår i en sikring som enten;

i. en sikring av virkelig verdi av en balanseført

eiendel, forpliktelse eller uinnregnet bindende

tilsagn (verdi sikring) eller

ii. en sikring av variabilitet i kontantstrømmer

knyttet til en særskilt risiko i en balanseført

eiendel, forpliktelse eller svært sannsynlig fremtidig

transaksjon (kontantstrømssikring).

Ved inngåelsen av sikringsforholdet dokumenterer

konsernet sammenhengen mellom sikringsinstrumentene

og sikringsobjektene, formålet med

risikostyringen og strategien bak de forskjellige

sikringstransaksjonene. Konsernet dokumenterer

også hvorvidt derivatene som benyttes er effektive i

å utligne endringene i virkelig verdi eller kontantstrøm

knyttet til sikringsobjektene. Slike vurderinger

51


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap konsern

dokumenteres både ved sikringens begynnelse og

løpende i sikringsperioden.

Virkelig verdi av derivatene som er brukt til sikring

er vist i note 11C. Endringer i egenkapitalposten

sikring vises i note 16. Virkelig verdi av et sikringsderivat

klassifiseres som anleggsmiddel eller

langsiktig gjeld dersom gjenværende løpetid på

sikringsobjektet er lenger enn 12 måneder og som

omløpsmiddel eller kortsiktig gjeld dersom gjenværende

løpetid på sikringsobjektet er mindre enn 12

måneder. Derivater holdt for handelsformål klassifiseres

som omløpsmiddel eller kortsiktig gjeld.

Kontantstrømsikring

Den effektive delen av endring i virkelig verdi på

derivater som øremerkes og kvalifiserer som sikringsinstrument

i en kontantstrømsikring, regnskapsføres

direkte over øvrige resultatelementer.

Tap og fortjeneste på den ineffektive delen resultatføres

over resultatet.

Sikringsgevinster eller –tap som er ført over

øvrige resultatelementer og oppsamlet i egenkapitalen

resultatføres som inntekt eller kostnad i den

perioden som sikringsobjektet påvirker resultatregnskapet

(for eksempel når det planlagte salget

finner sted). Gevinster eller tap som knytter seg til

den effektive del av rentebytteavtaler som sikrer

flytende rente lån resultatføres under ”finanskostnader”.

Gevinsten eller tapet som knytter seg til den

ineffektive delen resultatføres over resultat. Når den

planlagte transaksjonen som sikres fører til balanseføring

av en ikke-finansiell eiendel (for eksempel

varelager eller varige driftsmidler), tas gevinst og

tap som tidligere er ført over øvrige resultatelementer

som justering av anskaffelseskost for eiendelen.

Til slutt blir beløpet resultatført i form av varekostnad

eller som avskrivning av varige driftsmidler.

Når et sikringsinstrument utløper eller selges,

eller når en sikring ikke lenger tilfredsstiller kriteriene

for sikringsbokføring, forblir samlet gevinst eller

tap ført over øvrige resultatelementer i egenkapitalen

og blir omklassifisert til resultatet samtidig med

at den planlagte transaksjonen blir ført i resultatregnskapet.

Hvis en sikret transaksjon ikke lenger

forventes å bli gjennomført omklassifiseres balanseført

beløp i egenkapitalen umiddelbart til resultatregnskapet.

2.15 Varer

Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og

netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost beregnes

ved bruk av først-inn, først-ut metoden (FIFO).

Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris fratrukket

kostnader for salg.

2.16 Kundefordringer

Kundefordringer oppstår ved omsetning av varer

eller tjenester som er innenfor den ordinære driftssyklusen.

Dersom oppgjør forventes innen ett år

eller mindre (eller i den ordinære driftssyklusen

dersom lenger), klassifiseres fordringene som

omløpsmidler. Dersom dette ikke er tilfelle, klassifiseres

fordringene som anleggsmidler.

Kundefordringer er innregnet og presentert til

opprinnelig fakturabeløp, og nedskrevet dersom

det har inntruffet tapsutløsende hendelser som kan

måles pålitelig og vil innvirke på betalingen av fordringen.

Kundefordringene er således målt til amortisert

kost ved bruk av effektiv rentemetode. Renteelementet

er sett bort fra dersom det er uvesentlig.

2.17 Kontanter og kontantekvivalenter

Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter,

bankinnskudd og andre kortsiktige, lett

omsettelige investeringer med maksimum tre

måneders opprinnelig løpetid. I balansen er kassekreditt

inkludert i lån under kortsiktig gjeld. Kontanter

og kontantekvivalenter er ulikt definert i

balanse- og kontantstrømpresentasjonen. Bundne

midler inngår i balansepresentasjonen men ikke i

kontantstrømpresentasjonen.

2.18 Aksjekapital og overkurs

Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital.

Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye

aksjer med fradrag av skatt, føres som reduksjon av

mottatt vederlag i egenkapitalen.

Ved kjøp av egne aksjer føres vederlaget, inkludert

eventuelle transaksjonskostnader fratrukket

skatt, til reduksjon i egenkapitalen (tilordnet selskapets

aksjonærer) inntil aksjene blir annullert, eller

selges. Dersom egne aksjer senere selges føres

vederlaget, fratrukket direkte transaksjonskostnader

og tilknyttede skattevirkninger, som økning av

egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer.

2.19 Leverandørgjeld

Leverandørgjeld er forpliktelser til å betale for

varer eller tjenester som er levert fra leverandørene

til den ordinære driften. Leverandørgjeld er klassifisert

som kortsiktig dersom den forfaller innen ett

år eller kortere (eller i den ordinære driftssyklusen

dersom lenger). Dersom dette ikke er tilfelle, klassifiseres

det som langsiktig.

Leverandørgjeld måles til virkelig verdi ved første

gangs balanseføring. Ved etterfølgende måling

vurderes leverandørgjeld til amortisert kost ved

bruk av effektiv rentemetode. Renteelementet er

sett bort fra dersom det er uvesentlig.

2.20 Lån

Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling

av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader.

I etterfølgende perioder regnskapsføres

lån til amortisert kost beregnet ved bruk av effektiv

rente. Forskjellen mellom det utbetalte lånebeløpet

(fratrukket transaksjonskostnader) og innløsningsverdien

resultatføres over lånets løpetid som

del av effektiv rente.

2.21 Sammensatte finansielle instrumenter

Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling

av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader.

I etterfølgende perioder regnskapsføres

lån til amortisert kost beregnet ved bruk av effektiv

rente. Forskjellen mellom det utbetalte lånebeløpet

(fratrukket transaksjonskostnader) og innløsningsverdien

resultatføres over lånets løpetid som

del av effektiv rente.

Gjeldsdelen i det sammensatte finansielle instrumentet

innregnes til virkelig verdi lik tilsvarende

gjeld som ikke har en tilknyttet konverteringsopsjon.

Egenkapitaldelen innregnes første gang som

differansen mellom virkelig verdi av det sammensatte

instrumentet som helhet og virkelig verdi av

gjeldsdelen. Direkte transaksjonsutgifter blir fordelt

på gjelds- og egenkapitaldelen av instrumentet i

forhold til fordelingen ved førstegangsinnregning.

Ved etterfølgende måling, måles gjeldsdelen av

et sammensatt instrument til amortisert kost ved å

benytte effektiv rente. Egenkapitaldelen av det

sammensatte instrumentet måles ikke på nytt etter

førstegangsinnregning.

2.22 Betalbar og utsatt skatt

Skattekostnaden for en periode består av betalbar

skatt og utsatt skatt. Skatt blir resultatført, bortsett

fra når den relaterer seg til poster som er ført over

øvrige resultatelement eller direkte mot egenkapitalen.

Hvis det er tilfelle, blir også skatten ført over

øvrige resultatelement eller direkte mot egenkapitalen.

Betalbar skatt for perioden er beregnet i samsvar

med de skattemessige lover og regler som er

vedtatt, eller i hovedsak vedtatt av skattemyndighetene

på balansedagen. Det er lovverket i de land

der konsernets datterselskaper eller tilknyttede

selskap opererer og genererer skattepliktig inntekt,

som er gjeldende for beregningen av skattepliktig

inntekt. Ledelsen vurderer de standpunkt man har

hevdet i selvangivelsene der gjeldende skattelover

er gjenstand for fortolkning. Basert på ledelsens

vurdering, foretas avsetninger til forventede skattebetalinger

der dette anses nødvendig.

Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige

forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte

regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld,

ved bruk av gjeldsmetoden. Dersom utsatt skatt

oppstår ved første gangs balanseføring av en gjeld

eller eiendel i en transaksjon, som ikke er en virksomhetssammenslutning,

og som på transaksjonstidspunktet

verken påvirker regnskaps- eller skattemessig

resultat, blir den ikke balanseført. Utsatt

skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover

som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt

på balansedagen, og som antas å skulle benyttes

når den utsatte skattefordelen realiseres eller

når den utsatte skatten gjøres opp.

Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det

er sannsynlig at fremtidig skattepliktig inntekt vil

foreligge der de skattereduserende midlertidige

forskjellene kan utnyttes.

Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller

fra investeringer i datterselskaper og tilknyttede

selskaper, bortsett fra når konsernet har kontroll

over tidspunktet for reversering av de midlertidige

forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli

reversert i overskuelig fremtid.

Konsernet avsetter for usikre og omtvistede

skatteposisjoner med forventet beløp som skal betales.

Avsetningen reverseres hvis den omtvistede

skatteposisjonen avgjøres til fordel for konsernet og

ikke lenger kan bli anket.

Utsatt skattefordel og utsatt skatt skal motregnes

dersom det er en juridisk håndhevbar rett til å

motregne eiendeler ved betalbar skatt mot forpliktelser

ved betalbar skatt, og utsatt skattefordel og

utsatt skatt gjelder inntektsskatt som ilegges av

samme skattemyndighet for enten samme skattepliktige

foretak eller forskjellige skattepliktige foretak

som har til hensikt å gjøre opp forpliktelser og

eiendeler ved betalbar skatt netto.

2.23 Pensjonsforpliktelser, bonusordninger

og andre kompensasjonsordninger

overfor ansatte

(a) Pensjonsforpliktelser

Selskapene i konsernet har ulike pensjonsordninger.

Pensjonsordningene er generelt finansiert

gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper, fastsatt

basert på periodiske aktuarberegninger. Konsernet

har både innskuddsplaner og ytelsesplaner.

En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor konsernet

betaler faste bidrag til en separat juridisk

enhet. Konsernet har ingen juridisk eller annen

forpliktelse til å betale ytterligere bidrag hvis enheten

ikke har nok midler til å betale alle ansatte ytelser

knyttet til opptjening i inneværende eller tidli-

52


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap konsern

gere perioder. En ytelsesplan er en pensjonsordning

som ikke er en innskuddsplan. Typisk er en

ytelsesplan en pensjonsordning som definerer en

pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved

pensjonering. Pensjonsutbetalingen er avhengig

av en eller flere faktorer slik som alder, antall år i

selskapet og lønn.

Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner

er nåverdien av de definerte ytelsene på

balansedatoen minus virkelig verdi av pensjonsmidlene.

Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en

uavhengig aktuar. Nåverdien av de definerte ytelsene

bestemmes ved å diskontere estimerte fremtidige

utbetalinger med renten på en obligasjon

utstedt av et selskap med høy kredittverdighet i

den samme valuta som ytelsene vil bli betalt og

med en løpetid som er tilnærmet den samme som

løpetiden for den relaterte pensjonsforpliktelsen,

alternativt en statsobligasjonsrente dersom slike

renter ikke finnes. Diskonteringsrenten for pensjonsforpliktelser

i Norge er fastsatt med utgangspunkt

i 10-års statsobligasjonsrente på balansedagen,

med et tillegg for å hensynta relevant løpetid

for forpliktelsene.

Estimatavvik som skyldes ny informasjon eller

endringer i de aktuarmessige forutsetningene blir

ført over øvrige resultatelementer under egenkapitalen

i den perioden de oppstår.

Endringer i pensjonsplanens ytelser kostnadsføres

eller inntektsføres løpende i resultatregnskapet,

med mindre rettighetene etter den nye pensjonsplanen

er betinget av at arbeidstakeren blir værende

i tjeneste i en spesifisert tidsperiode (opptjeningsperioden).

I dette tilfellet amortiseres kostnaden

knyttet til endret ytelse lineært over opptjeningsperioden.

Ved innskuddsplaner, betaler konsernet innskudd

til offentlig, eller privat administrerte forsikringsplaner

for pensjon på obligatorisk, avtalemessig

eller frivillig basis. Konsernet har ingen ytterligere

betalingsforpliktelser etter at innskuddene er

blitt betalt. Innskuddene regnskapsføres som lønnskostnad

når de forfaller. Forskuddsbetalte innskudd

bokføres som en eiendel i den grad innskuddet kan

refunderes eller redusere fremtidige innbetalinger.

Stortinget vedtok i februar 2010 lov om ny AFP.

Den nye AFP ordningen anses regnskapsmessig å

være en ytelsesbasert flerforetaksordning. Dette

innebærer at det enkelte foretak skal regnskapsføre

sin proporsjonale andel av ordningens pensjonsforpliktelse,

pensjonsmidler og pensjonskostnad. Inntil

det finnes pålitelig og konsekvent informasjon for

allokering må den nye AFP ordningen regnskapsføres

som en innskuddsordning.

(b) Sluttvederlag

Sluttvederlag blir betalt når ansettelsesforhold

avsluttes av konsernet før det normale tidspunktet

for pensjonering, eller når en ansatt frivillig aksepterer

å slutte mot et slikt vederlag. Konsernet regnskapsfører

sluttvederlag når det beviselig er forpliktet

til enten å avslutte arbeidsforholdet til

dagens arbeidstakere i henhold til en formell,

detaljert plan som konsernet ikke kan trekke tilbake,

eller til å gi sluttvederlag som følge av et

tilbud som er gitt for å oppfordre til frivillig avgang.

Sluttvederlag som forfaller mer en 12 måneder

etter balansedagen diskonteres til nåverdi. Det

benyttes en diskonteringssats før skatt som reflekterer

nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk

for forpliktelsen. Økningen i forpliktelsen som

følge av endret tidsverdi føres som rentekostnad.

(c) Overskuddsdeling og bonusplaner

Konsernet regnskapsfører en forpliktelse og en

kostnad for bonuser og overskuddsdeling basert

på en beregning som tar utgangspunkt i resultatet

til morselskapets aksjonærer etter visse justeringer.

Konsernet regnskapsfører en avsetning der det

foreligger kontraktsmessige forpliktelser eller der

det foreligger en tidligere praksis som skaper en

selvpålagt forpliktelse.

2.24 Avsetninger

Konsernet regnskapsfører avsetninger for restrukturering

og rettslige krav når det eksisterer en juridisk

eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere

hendelser, det er sannsynlighetsovervekt for

at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en

overføring av økonomiske ressurser, og forpliktelsens

størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad

av pålitelighet. Avsetning for restruktureringskostnader

omfatter termineringsgebyr på leiekontrakter

og sluttvederlag til ansatte. Det avsettes ikke

for fremtidige driftstap, men det foretas avsetninger

for tapsbringende kontrakter.

I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av

samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen

vil komme til oppgjør ved å vurdere gruppen

under ett. Det gjøres derfor en avsetning selv

om sannsynligheten for oppgjør knyttet til det enkelte

forholdet kan være lav.

Avsetninger måles til nåverdien av forventede

utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Det benyttes

en diskonteringssats før skatt som reflekterer nåværende

markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen.

Økningen i forpliktelsen som følge av

endret tidsverdi føres som rentekostnad.

2.25 inntektsføring

Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til

virkelig verdi, netto etter fradrag for merverdiavgift,

returer, rabatter og avslag. Konserninternt salg

elimineres.

Salg resultatføres når inntekten kan måles pålitelig,

det er sannsynlig at de økonomiske fordelene

knyttet til transaksjonen vil tilflyte konsernet og spesielle

kriterier knyttet til de ulike formene for salg

som er nevnt under er oppfylt. Konsernet baserer

estimatene for inntektsføring på historikk, vurdering

av type kunde og transaksjon samt eventuelle spesielle

forhold knyttet til den enkelte transaksjonen.

Inntekter resultatføres som følger:

(a) Salg av tjenester og reiser

Salg av tjenester resultatføres i den perioden tjenesten

utføres og/eller leveres. For reiser på skipene

vil dette gjelde de dager passasjeren er om

bord. Inntekter relatert til skipenes reiser periodiseres

ut fra antall dager reisen varer før og etter periodeslutt.

Forskuddsbetalte inntekter på balansedagen

oppføres som gjeld. Opptjente, ikke fakturerte

tjenester inntektsføres på balansedagen og oppføres

som fordring.

(b) Salg av varer

Salg av varer resultatføres når en enhet innenfor

konsernet har solgt produktet til kunden. Salget

anses gjennomført når kunden har fått overlevert

varen etter betaling. Betaling ved detaljsalg skjer

oftest i form av kontanter eller ved bruk av kredittkort.

Inntekten resultatføres inklusive kredittkortgebyrer

som påløper ved transaksjonen. Gebyrene

regnskapsføres som salgskostnader.

(c) Offentlig tjenestekjøp

Mottatt betaling for offentlig tjenestekjøp inntektsføres

løpende over året ut fra inngåtte avtaler.

Avtalene er i all hovedsak basert på anbud, hvor

selskapet således har en fast kontraktssum for

planlagt (årlig) produksjon. Det foreligger spesifiserte

vilkår og beregningsmåter for indeksregulering

av kontraktssum. Eventuelle endringer utover

planlagt produksjon kompenseres/fratrekkes med

avtalte satser angitt i avtalene, og resultatføres i de

perioder endringene skjer.

(d) Leieinntekter

Leieinntekter resultatføres løpende over året ut fra

inngåtte avtaler, fordelt etter antall dager/måneder

leietaker har disponert leieobjektet i forhold til

avtalen.

(e) Renteinntekter

Renteinntekter resultatføres i henhold til effektiv

rentes metode. Ved nedskrivning av lån og fordringer,

reduseres fordringens balanseførte verdi til

gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er estimert

fremtidig kontantstrøm diskontert med opprinnelig

effektive rente. Etter nedskrivning resultatføres

renteinntekter basert på opprinnelig effektiv rentesats.

(f) Inntekt fra utbytte

Utbytteinntekter resultatføres når rett til å motta

betaling oppstår.

2.26 Leieavtaler

2.26.1 Konsernet som leietaker

Leieavtaler der en vesentlig del av risiko og avkastning

knyttet til eierskap fortsatt ligger hos utleier,

klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetaling

ved operasjonelle avtaler (med fradrag for

eventuelle økonomiske insentiver fra utleier) kostnadsføres

lineært over leieperioden.

Dersom det vesentligste av økonomisk risiko og

kontroll knyttet til det underliggende leieobjektet

er gått over på leietaker, klassifiseres avtalen som

finansielle leieavtaler. Eiendeler anskaffet ved finansiell

leasing regnskapsføres ved starten av leieavtalen

til en verdi tilsvarende det laveste av eiendelens

virkelige verdi og nåverdien av minimumsleien.

Konsernet anvender den implisitte renten i leiekontrakten

i beregningene. Direkte utgifter til avtaleinngåelse

legges til beløpet som blir innregnet som

eiendel. Eiendeler avskrives i henhold til eiendelens

forventede brukstid.

Gjeld til utleier innregnes i balansen som en

finansiell leieforpliktelse. Forpliktelsen reduseres

med betalt leie etter fradrag for beregnet rentekostnad.

2.26.2 Konsernet som utleier

Konsernet leier ut skip på tidscerteparti og bareboat

avtaler. Samtlige av konsernets utleieavtaler

for skip er vurdert som utleie av eiendel og faller

inn under IAS 17 Leieavtale. Avtalene er vurdert til

å være operasjonelle leieavtaler basert på avtalenes

utforming og varighet.

(a) Tidscerteparti

Konsernet leier ut skip på tidscerteparti (TC). På

tidscerteparti (supplytime 89) er skipet er utleid

med mannskap. Leietaker bestemmer innenfor

avtalte begrensninger, hvordan skipet skal benyttes.

Utleier dekker driftsrelaterte utgifter som

53


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap konsern

mannskap, driftsrekvisita, forsikring, reparasjoner,

administrasjon, mens leietaker dekker utgifter som

bunkers og havneutgifter. I tillegg til utleie av skip

foreligger det i noen tilfeller avtale om tilleggstjenester

i form av utleie av ekstra mannskap, salg av

proviant og dekning av andre driftsutgifter. Leieinntektene

for utleie av skip på tidscerteparti resultatføres

lineært over leieperioden. Leieperioden

starter fra det tidspunkt skipet stilles til disposisjon

for leietaker og opphører ved avtalt tilbakelevering.

Utleie av ekstra mannskap og vederlag for

dekning av øvrige driftsutgifter inntektsføres lineært

over avtaleperioden.

Tjenester som leveres i forbindelse med et tidscerteparti

inntektsføres i den perioden tjenesten

utføres og/eller leveres. Det vises til note 2.25.

(b) Bareboat

I en bareboat-avtale overlates all driftsrisiko til leietaker

som står for dekningen av alle utgifter knyttet

til skipet. Leieinntektene for utleie av skip i en

bareboat-avtale resultatføres lineært over leieperioden.

Leieperioden starter fra det tidspunkt skipet

stilles til disposisjon for leietaker og opphører ved

avtalt tilbakelevering.

2.27 utbytte

Utbyttebetalinger til morselskapets aksjonærer

klassifiseres som gjeld fra og med det tidspunkt

utbyttet er fastsatt av generalforsamlingen.

2.28 Offentlige tilskudd

Offentlige tilskudd regnskapsføres til virkelig verdi

når det foreligger rimelig sikkerhet for at tilskuddet

vil bli mottatt og at konsernet vil oppfylle betingelsene

knyttet til tilskuddet.

2.29 Klassifikasjons- og

vedlikeholdskostnader

I forbindelse med dokking av skip vil de påkostninger

og utbedringer som pålegges av klassen aktiveres

og avskrives over tiden frem til neste klasse/

dokking. Det samme gjelder kostnadene ved klassesertifisering.

Periodisk vedlikehold balanseføres

og kostnadsføres over perioden til neste periodiske

vedlikehold. Ved nybygg og kjøp av annenhåndstonnasje

dekomponeres skipets anskaffelseskost

(note 2.7), og en andel tilsvarende førstkommende

periodiske vedlikeholdskostnad balanseføres og

kostnadsføres over perioden til neste tidspunkt for

periodisk vedlikehold. Ved salg av skip vil kostnadsføring

av gjenværende balanseførte kostnader klassifiseres

som en del av gevinst/tap.

note 3 viktige regnskapsestiMater og skjØnnsMessige vurDeringer

Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres

løpende og er basert på historisk erfaring, konsultasjon

med eksperter, trendanalyser og andre

faktorer, inklusive forventninger om fremtidige

hendelser som anses å være sannsynlige under

nåværende omstendigheter.

3.1 Viktige regnskapsestimater og

antakelser/forutsetninger

Konsernet utarbeider estimater og gjør antakelser/

forutsetninger knyttet til fremtiden. De regnskapsestimater

som følger av dette vil per definisjon sjelden

være fullt ut i samsvar med det endelige utfall. Estimater

og antakelser/forutsetninger som representerer

en betydelig risiko for vesentlige endringer i

balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av

neste regnskapsår, drøftes nedenfor.

(a) Estimert verdifall på goodwill

Konsernet gjennomfører årlig tester for å vurdere

verdifall på goodwill, jf note 2.8. Estimert gjenvinnbart

beløp er beregnet av nåverdien av budsjetterte

kontantstrømmer fra kontantgenererende

enheter. Dette er beregninger som krever bruk av

estimater (note 9) på totalavkastningskrav for perioden,

kontantstrømmer og vekstfaktor for kontantstrømmer.

Konsernet bruker ikke en generell vekstfaktor

utover forventet inflasjon for kontantstrømmer når

goodwill testes for verdifall. Totalavkastningskravet

som benyttes til å neddiskontere kontantstrømmene

er beregnet som et veid snitt av avkastningen

for egenkapitalen og avkastningskravet for rentebærende

gjeld. I beregningen brukes estimat på

risikofri rente, risikopremie, beta og likviditetspremie.

Hurtigbåter, klassifisert som ikke videreført virksomhet

og som holdt for salg, er gjenstand for kontinuerlig

årlig klassifikasjon, og utgiftene kostnadsføres

løpende.

Løpende vedlikehold for alle skipstyper kostnadsføres

løpende i den perioden vedlikeholdet

finner sted.

2.30 Lånekostnader

Lånekostnader som er direkte henførbare til konstruksjon

av driftsmidler balanseføres frem til eiendelen

er klar til påtenkt bruk. Andre lånekostnader

kostnadsføres.

2.31 Aksjeverdibasert godtgjørelse

Konsernet har aksjeverdibasert godtgjørelse som

er strukturert som syntetiske opsjoner med kontantoppgjør.

Den virkelige verdien på de tildelte opsjonene i

perioden beregnes med Black-Scholes opsjonsprisingsmodell.

Dette gjøres hvert kvartal. De viktigste

inndata er aksjekursen på tildelingsdatoen, utøvelseskursene,

standardavvik på forventet aksjeavkastning

samt årlig risikofri rente. Volatilitet målt ved

standardavviket for forventet avkastning er basert

på statistisk analyse av daglig aksjekurs for avtalt

periode.

(b) Skip

Økonomisk levetid

Nivå på avskrivninger avhenger av estimert økonomisk

levetid på skipene. Estimatet baserer seg på

historikk og erfaring knyttet til skipene som inngår i

konsernet. Estimatet revurderes jevnlig. En endring

i estimatet vil påvirke avskrivninger i fremtidige

perioder.

Estimert verdifall på skip

Konsernet gjennomfører ved indikasjoner tester for

å vurdere verdifall på skip, jf note 2.7. Estimert

gjenvinnbart beløp er beregnet av nåverdien av

budsjetterte kontantstrømmer fra kontantgenererende

enheter. I dette vurderes skip innenfor sitt

segment som en felles kontantgenererende enhet.

Dette er beregninger som krever bruk av estimater

(note 8) på totalavkastningskrav for perioden, kontantstrømmer

og vekstfaktor for kontantstrømmer.

Virkelig verdi kostnadsføres over opptjeningsperioden.

På hver balansedag revurderer selskapet

sine estimater for antall opsjoner som forventes å

inngå. Selskapet regnskapsfører den eventuelle

effekten av endringen av de opprinnelige estimatene

i resultatregnskapet.

Konsernet bruker ikke en generell vekstfaktor

utover forventet inflasjon for kontantstrømmer når

skip testes for verdifall. Totalavkastningskravet som

benyttes til å neddiskontere kontantstrømmene er

beregnet som et veid snitt av avkastningen for

egenkapitalen og avkastningskravet for rentebærende

gjeld. I beregningen brukes estimat på risikofri

rente, risikopremie, beta og likviditetspremie.

(c) Virkelig verdi på derivater og andre finansielle

instrumenter

Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke

handles i et aktivt marked (for eksempel unoterte

derivater) fastsettes ved å benytte verdsettelsesteknikker.

Konsernet vurderer og velger metoder

og forutsetninger som hovedsakelig er basert på

markedsforholdene på hver balansedag. Det vises

til note 11A for ytterligere informasjon.

54


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap konsern

(d) Pensjonsforutsetninger

Konsernet har både innskudds- og ytelsesbaserte

pensjonsordninger. Måling av pensjonskostnad og

pensjonsforpliktelser for ytelsesbaserte ordninger

krever at det gjøres en rekke forutsetninger og

estimater, herunder diskonteringsrente, fremtidig

lønnsnivå, fratredelseshyppighet, avkastning på

pensjonsmidler, årlig regulering av pensjoner, forventet

G-regulering samt demografiske forutsetninger.

Konsernet har pensjonsforpliktelser i Norge og i

Tyskland. Diskonteringsrenten for pensjonsforpliktelser

i Norge er fastsatt med utgangspunkt i 10 års

statsobligasjonsrente på balansedagen, med et

tillegg for å hensynta relevant løpetid for forpliktelsene.

Hurtigrutens pensjonsforpliktelser for 2011

gjelder Norge. Diskonteringsrenten brukt i Norge

pr. 31. desember 2011 er 2,6 prosentpoeng, i samsvar

med veiledning fra Norsk Regnskapsstiftelse

om fastsettelse av pensjonsforutsetninger pr. 31.

desember 2011. For forpliktelser i Tyskland er diskonteringsrenten

fastsatt med utgangspunkt i renten

på foretaksobligasjoner med høy kvalitet som er

utstedt i den valuta som pensjonen blir utbetalt i,

og som har forfall tilnærmet lik den relaterte pensjonsforpliktelsen.

Diskonteringsrenten brukt i Tyskland

pr. 31. desember 2011 er 4,6 prosentpoeng.

Endringer i pensjonsforutsetningene vil påvirke

pensjonsforpliktelsen og periodens pensjonskostnad.

Pensjonsforpliktelsen påvirkes betydelig av

endringer i diskonteringsrente, levetidsanslag og

forventet lønns- og pensjonsregulering.

Det vises til note 19 for ytterligere informasjon

om pensjon.

(e) inntektsskatt

Resultatskatt beregnes basert på resultater i de

enkelte selskaper i konsernet. Konsernet skattlegges

for inntekt i flere land. Beregning av periodens

skattekostnad og fordeling mellom betalbar skatt

for perioden og utsatt skatt krever skjønnsmessige

vurderinger av komplekse skatteregler i flere land.

For mange transaksjoner og beregninger vil det

derfor være usikkerhet knyttet til den endelige

skatteforpliktelsen. Dersom endelig ilagt skatt avviker

fra opprinnelig avsatt beløp, vil avviket påvirke

regnskapsført skattekostnad og avsetning for

utsatt skatt/utsatt skattefordel i den perioden avviket

fastslås. Det vises til note 18 for ytterligere

informasjon om inntektsskatt.

(f) utsatt skattefordel

Grunnlaget for oppføring av utsatt skattefordel

baserer seg hovedsakelig på utnyttelse av fremfør-

bart underskudd gjennom fremtidig skattepliktig

inntekt i konsernet. Vurderingen er gjort basert på

ledelsens estimater om fremtidig overskudd i konsernet

og estimatene inkluderer vurderinger rundt

fremtidig strategi i konsernet, den økonomiske

utviklingen i de markeder der konsernet opererer,

fremtidens skatteregimer og konsernets evne til å

levere prognostiserte synergier. Ved avleggelse av

årsregnskapet har ledelsen vurdert den fremtidige

skattepliktige inntekten tilstrekkelig til å utnytte

den bokførte utsatte skattefordelen. Det vises til

note 18 for informasjon om bokført utsatt skattefordel.

(g) tvister, krav og regulatoriske forhold

Konsernet er part i eller berørt av tvister, krav og

regulatoriske forhold hvor utfallene i vesentlig grad

er ukjent. Ledelsen vurderer blant annet graden av

sannsynlighet for negative utfall og mulighetene

for å estimere eventuelle tap ved slike negative

utfall. Uventede hendelser eller endringer i de vurderte

faktorene som spiller inn i det enkelte forhold,

kan medføre økninger eller reduksjoner i

avsetninger. Slike endringer kan også medføre at

det må gjøres avsetninger for forhold som det tidligere

ikke har vært avsatt for på grunn av at det har

vært vurdert som usannsynlig utfall eller at det

tidligere ikke har vært mulig å foreta pålitelige

estimater.

3.2 Viktige skjønnsmessige vurderinger ved

anvendelse av enhetens

regnskapsprinsipper

(a) Avsetninger for mulig tilbakeføring av inntekter

i forbindelse med tilleggsavtale

I forbindelse med sak som bringes inn for EFTA

domstolen har konsernets ledelse foretatt en

skjønnsmessig avsetning på 35 millioner kroner.

Det vises til note 5 for ytterligere informasjon.

(b) Avsetninger for mulig tap i forbindelse med

charter

I forbindelse med åpnet voldgiftssak i Australia har

konsernets ledelse foretatt en skjønnsmessig

avsetning på 46 millioner kroner. Det vises til note

5 for ytterligere informasjon.

(c) Eiendeler holdt for salg

Konsernets hurtigbåter er klassifisert som holdt for

salg. Klassifiseringen er gjort basert på ledelsens

beslutning om salg av hurtigbåtene etter at hurtigbåtdriften

ble avviklet. Det vises til note 7 for ytterligere

informasjon.

note 4 Finansiell risikostyring

Konsernet benytter finansielle instrumenter som

banklån, obligasjonslån og konvertible obligasjoner.

Formålet med disse finansielle instrumentene

er å skaffe kapital til investeringer som er nødvendig

for konsernets virksomhet. I tillegg har konsernet

finansielle instrumenter som kundefordringer,

leverandørgjeld o.l. som er direkte knyttet til virksomhetens

daglige drift. For sikringsformål har

konsernet enkelte finansielle derivater. Konsernet

benytter finansielle derivater for handelsformål i

begrenset grad.

4.1 Finansielle risikofaktorer

Konsernet blir gjennom sine aktiviteter eksponert

for ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert

valutarisiko, prisrisiko, virkelig verdi renterisiko

og flytende renterisiko), kredittrisiko og likviditetsrisiko.

Overordnet målsetning for konsernets risikostyringsplan

er å skape forutsigbarhet for konsernets

drift og redusere i hvilken grad svingninger i

makroforhold skal påvirke konsernets resultater og

finansielle stilling.

Det er utarbeidet overordnede prinsipper for

risikostyring, som omhandler retningslinjer for spesifikke

områder som valutarisiko, renterisiko, kredittrisiko,

bruk av finansielle derivater og investering

av overskuddslikviditet. Styret vedtar konsernets

sikringsstrategi og følger opp gjennomføringen

av denne kvartalsvis. Finansfunksjonen i

konsernet har ansvaret for løpende taktiske disposisjoner

og den utøvende del av sikringene som skal

foretas i konsernet innenfor den fastsatte strategien,

herunder utarbeidelse av eksponeringsanalyser

og eksponeringsrapporter.

(a) Markedsrisiko

(i) Valutarisiko

Konsernet opererer internasjonalt og er eksponert

for valutarisiko i flere valutaer. Denne risikoen er

særlig relevant i forhold til euro (EUR), amerikanske

dollar (USD), pund sterling (GBP) og australske

dollar (AUD). Valutarisikoen oppstår fra fremtidige

salg av billetter samt balanseførte eiendeler og

forpliktelser. I tillegg kvoteres drivstoffkostnaden i

valuta (USD). Valutarisikoen oppstår når fremtidige

handelstransaksjoner eller balanseførte eiendeler

eller forpliktelser er nominert i en valuta som ikke

er enhetens funksjonelle valuta.

Det er konsernets strategi å sikre 60-80 prosent

av netto forventet kontantstrøm i euro 1-2 år frem i

tid gjennom bruk av transparente og likvide instrumenter,

normalt terminforretninger kombinert med

valutalån. Det er gjort terminsikringer på 60 prosent

av netto forventet kontantstrøm i euro for 2012.

Selskapet har gjennomført en refinansiering av gjelden

som er fullført i mars 2012. Deler av lånet kan

konverteres fra norske kroner til euro for derigjennom

å oppnå en ”naturlig sikring”. Tidspunkt for

konvertering er ikke vedtatt.

I forbindelse med utleie av MS Finnmarken som

hotellskip til Boskalis Australia Pty Limited i 18 måneder

med oppstart i april 2010, har konsernet også

hatt valutasikringer i australske dollar tilsvarende

omtrent 60 prosent av forventet kontantstrøm ut

kontraktsperioden. Valutasikringene utløp samtidig

som kontrakten ble avsluttet 30. oktober 2011.

Oljeprisen, og dermed bunkersprisene, handles

internasjonalt i amerikanske dollar, mens den for

konsernets del kjøpes med basis i norske kroner.

Risikoen kan dermed splittes i ett valutaelement og

ett produktelement. Valutaelementet samordnes

delvis med konsernets eksponerte kontantstrøm i

amerikanske dollar, og risikoen knyttet til produktelementet

behandles særskilt.

I konsernregnskapet er Kystruten KS og Kirberg

Shipping KS konsolidert i tråd med IFRS SIC-12

”Konsolidering – foretak for særskilte formål”.

KS’ene har deler av gjelden i euro og amerikanske

dollar. Konsernet er derfor utsatt for valutarisiko ved

omregning av gjelden til norske kroner samt ved

betaling av renter. Gjelden i euro og amerikanske

dollar er delvis sikret gjennom at konsernet har

netto inntekter i disse valutaene.

Konsernet har mindre investeringer i utenlandske

datterselskaper der netto eiendeler er utsatt for

valutarisiko ved omregning.

Tabellen nedenfor viser konsernets sensitivitet

for potensielle endringer i kronekursen mot relevante

valutaer i forhold til kursen pr. 31. desember

og alle andre variabler holdt konstant. Endringen

relaterer seg hovedsakelig til valutatap og -gevinster

i forbindelse med omregning av derivatforretninger,

lån, kundefordringer, banksaldoer og plasseringer.

55


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap konsern

Effekt på

resultat etter skatt

Effekt på

egenkapitalen

(Beløp i millioner kroner) 2011 2010 2011 2010

Endring EUR/NOK 5% 4,9 (4,9) 5,7 (4,2)

Endring USD/NOK 5% (1,3) (1,5) (1,3) (1,4)

Endring GBP/NOK 5% 0,4 1,6 0,4 1,6

Endring AUD/NOK 5% 9,4 10,7 9,4 10,1

Beregningene forutsetter at norske kroner svekker

seg med fem prosent mot de relevante valutaene.

Ved en tilsvarende styrkelse vil beløpene

få motsatt verdi. Effekt på egenkapitalen blir ulik

effekten på resultatet på grunn av at valuta- og

bunkersderivater bokføres som sikring, og verdiendringer

på disse tas direkte mot egenkapitalen.

(ii) Prisrisiko

Konsernet er utsatt for prisrisiko i forhold til bunkers,

og styret har vedtatt en sikringsstrategi som

går ut på å gjøre kvartalsvise, rullerende sikringer

for 20-80 prosent av forventet bunkersforbruk i

4-6 kvartaler fremover i tid, hvor en større andel

er sikret for de nærmeste kvartalene og mindre

for de kvartaler lengst utover i tid. I tillegg opererer

konsernet med en ”stop-loss” strategi hvor

usikret beløp søkes sikret dersom oljeprisen overstiger

et på forhånd bestemt nivå. Det er gjort

terminsikringer på 48 prosent av forventet bunkersforbruk

for 2012, fordelt med en høyere

andel de nærmeste kvartaler og en lavere andel

mot slutten av året.

Tabellen nedenfor viser konsernets sensitivitet

for potensielle endringer av pris på bunkers og

alle andre variabler holdt konstant.

Effekt på resultat etter skatt Effekt på egenkapitalen

(Beløp i millioner kroner) 2011 2010 2011 2010

Endring bunkerspris 20 % (36,6) 1,3 (30,5) 2,4

Beregningene for resultatet tar utgangspunkt i

gjennomsnittlig usikret bunkersvolum, og viser

hvordan en økning på 20 prosent i bunkersprisene

ville gitt utslag i regnskapet for 2010 og 2011.

Effekt på egenkapitalen blir ulik effekten på resultatet

på grunn av at sikringsforretningene oppfyller

kravene til sikringsbokføring, og urealiserte

endringer i verdien føres mot egenkapitalen.

(iii) Kontantstrøm og virkelig verdi renterisiko

Konsernets renterisiko er knyttet til kortsiktige og

langsiktige lån. Lån med flytende rente medfører

en renterisiko for konsernets kontantstrøm. Fastrentelån

utsetter konsernet for virkelig verdi renterisiko.

I løpet av 2010 og 2011 har konsernets

lån til flytende rente hovedsakelig vært i norske

kroner i tillegg til at en andel av lånene i Kystruten

KS (SPE) og Kirberg Shipping KS (SPE) er i

euro og amerikanske dollar.

Konsernet styrer den flytende renterisikoen

ved hjelp av flytende-til-fast rentebytteavtaler.

Rentebytteavtaler innebærer en konvertering av

flytende rente lån til fastrente lån. Gjennom rentebytteavtalene

inngår konsernet avtale med andre

parter om å bytte differansen mellom kontraktens

fastrente og flytende rente beløp beregnet i henhold

til den avtalte hovedstol. Pr. 31. desember

2011 er en mindre del (cirka 8 prosent) av konsernets

gjeld sikret. I forbindelse med Hurtigrutens

refinansiering av gjelden i mars 2012 vil det bli

etablert rentesikringer for 40-60 prosent av banklånet.

Tabellen nedenfor viser konsernets sensitivitet

for potensielle endringer i rentenivået og alle

andre variabler holdt konstant. Beregningen hensyntar

alle rentebærende instrumenter og tilhørende

derivater.

Effekt på resultat etter skatt Effekt på egenkapitalen

(Beløp i millioner kroner) 2011 2010 2011 2010

Endring i rentenivået med +50

basispunkter (11,4) (12,2) 1,1 1,1

Ved en økning i den flytende renten på 0,5 prosentpoeng,

ville rentekostnadene i konsernet økt

med omlag 11,4 millioner kroner (2010: 12,2 millioner

kroner) etter skatt. Egenkapitalen ville vært

1,1 millioner kroner (2010: 1,1 millioner kroner)

høyere som et resultat av endring i virkelig verdi

på rentebytteavtaler.

(b) Kredittrisiko

Konsernet har ingen vesentlige konsentrasjoner

av kredittrisiko. Betaling ved salg til sluttkunde

skjer med kontanter eller bruk av kjente kredittkort.

Salg til eksterne agenter skjer enten mot

forhåndsbetaling/kredittkort eller ved at det

utstedes faktura. Konsernet har rutiner som skal

sikre at kreditt kun gis til agenter med tilfredsstillende

kredittverdighet. Individuelle grenser for

risikoeksponering settes basert på interne og

eksterne vurderinger av kredittverdighet.

Motparter ved derivatkontrakter og kontanttransaksjoner

er begrenset til finansinstitusjoner

med høy kredittverdighet. Konsernet har rutiner

som begrenser eksponering mot kredittrisiko

knyttet til en enkelt finansinstitusjon.

Pr. 31. desember 2011 var en større andel kundefordringer

enn normalt forfalt, men ikke nedskrevet.

Dette skyldes primært at tilleggskompensasjon

fra staten ikke er oppgjort i påvente av

pågående ESA sak vedrørende hvorvidt tilleggs-

bevilgningen strider mot EUs regler om statsstøtte.

Kredittrisikoen ovenfor staten som kunde

ansees som meget lav. Forholdet er nærmere

omtalt i note om betingede utfall (note 5) og note

om fordring og andre investeringer (note 12). I

tillegg kommer økning i forfalte kundefordringer

fra konsernets virksomhet i Australia som er avsluttet.

Hurtigrutens australske datterselskap Hurtigruten

Pty Ltd har anlagt voldgiftssak mot kontraktspart

angående utestående krav i forbindelse

med utleie av MS Finnmarken. Hurtigruten vurderer

å ha en god sak, men har av forsiktighetshensyn

valgt å foreta en regnskapsmessig avsetning

på 46 millioner kroner pr. 31. desember 2011. Forholdet

er nærmere omtalt i note om betingede

utfall (note 5).

(c) Likviditetsrisiko

Styring av likviditetsrisiko innebærer å vedlikeholde

en tilstrekkelig beholdning av likvider, samt

å ha finansieringsmuligheter i form av et tilstrekkelig

antall sikre trekkrettigheter. Konsernet har

konsernkontoordning som sikrer at deler av konsernets

frie likviditet er tilgjengelig for morselskapet,

og således minimerer risikoen for at interne

forhold skal påføre konsernet likviditetsproblemer.

Nedenfor er gitt en oversikt over forfallstrukturen

knyttet til konsernets finansielle forpliktelser.

(Beløp i 1 000 kroner) Under 1 år 1-3 år 3-5 år Over 5 år

31. desember 2011

Banklån 1 186 071 2 440 819 86 133 54 202

Konvertibelt lån 50 538 - - -

Obligasjonslån 52 067 - - -

Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 719 462 - - -

Sum 2 008 137 2 440 819 86 133 54 202

31. desember 2010

Banklån 282 378 3 546 231 143 748 173 998

Konvertibelt lån 4 840 50 618 - -

Obligasjonslån 5 115 53 494 - -

Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 679 257 - - -

Sum 971 590 3 650 344 143 748 173 998

56


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap konsern

Hurtigruten har definerte, finansielle lånebetingelser

("Financial Covenants") knyttet til sine

låneforpliktelser (note 17). Pr. 31. desember 2011

var samtlige av lånebetingelsene innfridd.

Tabellen nedenfor spesifiserer konsernets derivater

klassifisert i forhold til forfallsstrukturen.

Klassifisering er gjennomført i henhold til forfallstidspunkt

i kontrakten. Valutaterminkontrakter

gjøres opp brutto, mens renteswapper og terminkontrakter

for bunkers gjøres opp netto. Beløpene

i tabellen er udiskonterte kontantstrømmer.

(Beløp i 1 000 kroner) Under 1 år 1-3 år 3-5 år Over 5 år

31. desember 2011

Valutaterminkontrakter - sikring

- utbetalinger (465 240) - - -

- innbetalinger 493 115 - - -

Renteswapper - sikring

- utbetalinger (6 344) (6 327) - -

- innbetalinger - - - -

Terminkontrakter bunkers - sikring

- utbetalinger - - - -

- innbetalinger 6 341 - - -

31. desember 2010

Valutaterminkontrakter - sikring

- utbetalinger (614 189) (351 563) - -

- innbetalinger 605 953 374 675 - -

Renteswapper - sikring

- utbetalinger (8 196) (17 057) - -

- innbetalinger - - - -

Terminkontrakter bunkers - sikring

- utbetalinger - - - -

- innbetalinger 11 755 - - -

4.2 risiko knyttet til kapitalforvaltning

Konsernets langsiktige målsetting med kapitalforvaltning

er å sikre fortsatt drift, og gjennom dette

sikre fremtidig utbytte for aksjonærene. Videre er

målet å opprettholde en optimal kapitalstruktur,

og gjennom dette å redusere konsernets kapitalkostnader.

Det har ikke vært vesentlige endring i

konsernets kapitalforvaltning fra 2010 til 2011.

For blant annet å opprettholde og forbedre

kapitalstrukturen, vil utbytte eller tilbakebetaling

av kapital til aksjonærene ikke være aktuelt på

kort sikt. Som en del av kapitalforvaltningen, og

en del av restruktureringsplanen vedtatt og gjennomført

i perioden 2008-2011, har det vært et

prioritert område for konsernet å selge unna virksomhet

som er definert som ikke-kjernevirksomhet,

samt gjennomføring av emisjon primo 2009.

Selskapet har en opportunistisk holdning til videre

salg av virksomheter definert utenfor kjernevirksomhet.

Det er ikke planlagt flere aksjeemisjoner

på kort og mellomlang sikt.

Konsernet overvåker kapitalstrukturen gjennom

oppfølging av blant annet egenkapitalandelen.

Dette forholdstallet beregnes som egenkapital

dividert på totalkapital, og var pr. 31. desember

2011 på 26,0 prosent (31. desember 2010: 26,1

prosent).

Konsernet har et konvertibelt obligasjonslån

på totalt 48,4 millioner kroner som innregnes som

egenkapital i forhold til konsernets låneavtaler.

Inkludert dette var egenkapitalandelen pr. 31.

desember 2011 på 26,7 prosent. Selskapet oppfyller

kravene til egenkapital i låneavtalene (note 17).

note 5 betingeDe utFall

Pr. 31. desember 2011 hadde konsernet betingede

forpliktelser knyttet til bankgarantier og

andre garantier, samt andre forhold oppstått i

forbindelse med den ordinære driften. Det er

ikke forventet at det vil oppstå noen vesentlige

forpliktelser knyttet til de betingede forpliktelsene,

med unntak av det som allerede er avsatt i

regnskapet (note 20).

Medlemskap i NOx-fondet

I regnskapet for 2011 er NOx-avgiften kostnadsført

med 13,4 millioner kroner (2010: 14,0 millioner

kroner). NOx-fondets medlemmer forplikter

seg gjennom Miljøavtalen kollektivt å redusere

sine utslipp med til sammen 18 000 tonn NOx

fordelt på 2 000 tonn i 2008, 4 000 tonn i 2009 og

12 000 tonn i 2010. Den 14. desember 2010 ble

det undertegnet en ny Miljøavtale om NOx for

perioden 2011-2017. Totalt skal næringsorganisasjonene

i Miljøavtalen 2011-2017 redusere utslippene

med 16 000 tonn NOx, samt at effekten av

oppnådde utslippsreduksjoner for hele perioden

skal opprettholdes. Avtalen har i denne perioden

dels årlig og dels to-årige mål som skal oppfylles

og fordeler seg på 3000 tonn i 2011, 2000 tonn i

2012, 4000 tonn i 2013 og 2014, 4000 tonn i 2015

og 2016 og 3000 tonn i 2017.

Statens forurensningstilsyn vil følge opp at

fondet når sine mål. Dersom målene ikke nås kan

medlemmene pålegges å betale full avgift for sin

andel av utslippene. Et slikt pålegg vil beregnes

ut fra prosentvis andel av ikke oppnådd kollektiv

målsetning. Fondet har oppnådd sine mål for

årene 2008-2010. NOx-fondet melder på sine

nettsider at dersom alle omsøkte tiltak gjennomføres

som forutsatt frem til utløpet av 2011, vil

næringsorganisasjonene med stor sannsynlighet

oppfylle en samlet utslippsreduksjonsforpliktelse

for 2011.

tilleggsavtale til statens kjøp av sjøtransporttjenester

på kystruten Bergen – Kirkenes

I 2004 tildelte norske myndigheter Hurtigruten

ASA en kontrakt for levering av transporttjenester

langs norskekysten, fra Bergen til Kirkenes, med

løpetid 2005-2012. Denne kontrakten ble gitt

etter en anbudsrunde. I oktober 2008 ble kompensasjonen

til Hurtigruten ASA økt for den

resterende kontraktsperioden ved refusjon av 90

prosent av NOx-betalingen, generell kompensasjon

på grunn av økte kostnader samt anledning

til å redusere antall skip om vinteren fra 11 til 10

for den resterende kontraktsperioden. Samferdselsdepartementet

har lagt til grunn at tilleggsbevilgningen

er i tråd med statsstøtteregelverket.

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) åpnet i juli 2010

en formell undersøkelse for å etterprøve om tilleggsavtalen

inngått i 2008 er i samsvar med EØSreglene

for statsstøtte. ESA konkluderte i juni

2011 at tilleggskompensasjonen ikke ble innvilget

i samsvar med EØS-reglene. Det fremkom ikke av

konklusjonen hvor stor del av tilleggsavtalen ESA

mener representerer ulovlig statsstøtte.

Hurtigruten har pr. 31. desember 2011 inntektsført

405 millioner kroner (herav 89 millioner

kroner i 2011) under tilleggsavtalen inklusiv effekten

av å redusere antall skip om vinteren fra 11 til

10, og mottatt 170 millioner kroner av dette. Staten

ved Samferdselsdepartementet har anket

avgjørelsen fra ESA og erklært at ingen del av

tilleggskompensasjonen representerer ulovlig

statsstøtte. Hurtigruten har også anket. ESA gav

sitt tilsvar den 15. desember 2011 og opprettholdt

der sin påstand om at Hurtigruten er overkompensert

i perioden. Staten ved Samferdelsdepartementet

og Hurtigruten deler ikke ESAs oppfatning

og saken vil avgjøres i EFTA domstolen. Saken

er berammet til 18. april 2012. Normalt tar det

opp mot et halvt år før dom i saken foreligger.

Hurtigruten har av forsiktighetshensyn gjort en

regnskapsmessig avsetning på 35 millioner kroner

pr. 31. desember 2011 vedrørende tilleggsavtalen.

Avsetningen er bokført som en reduksjon både i

kontraktsinntektene og i fordringen mot staten

(note 12).

Eksisterende avtale med staten ved Samferdselsdepartementet

ble avsluttet 31. desember

2011 etter at Hurtigruten og staten den 13. april

2011 ble enige om en ny avtale for kystruten Bergen

– Kirkenes for perioden 2012-2019. Ny avtale

trådte i kraft 1. januar 2012.

Voldgiftssak charter

Hurtigrutens australske datterselskap Hurtigruten

Pty Ltd har anlagt voldgiftssak mot kontraktspartner

angående utestående krav i forbindelse med

charter av MS Finnmarken. Det utestående kravet

beløper seg til 360 millioner kroner. Hurtigruten

vurderer å ha en god sak, men har av forsiktighetshensyn

valgt å foreta en regnskapsmessig

avsetning på 46 millioner kroner pr. 31. desember

2011. Avsetningen er bokført som avsetning tap

57


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap konsern

på fordringer under andre driftskostnader (note

12). Totale driftsinntekter for regnskapsåret 2011

beløper seg til 667 millioner kroner (note 6). Saken

forventes å bli behandlet i voldgiftsdomstolen i

løpet av 2012.

Charteravtalen ble avsluttet 30. oktober 2011.

note 6 segMentinForMasjon

(a) Rapporteringsformat - driftssegmenter

(produktområder)

Driftssegmentene identifiseres basert på den rapportering

bedriftsledelsen og styret bruker når de

vurderer prestasjoner og lønnsomhet på et strate-

(Beløp i 1 000 kroner)

Hurtigruten

norskekysten

Anmeldelse av tirB og Cominor

AS TIRB og datterselskapet Cominor AS ble i mai

2009 anmeldt av Troms fylkeskommune. Fylkeskommunen

tok ut forliksklage i desember 2009.

Troms fylkeskommune hevdet at selskapene har

fått for mye betalt for tilfeldig assistansekjøring og

gisk nivå. Inndelingen gjøres innenfor produktområdene

Hurtigruten norskekysten, Explorer-produkter/MS

Fram, Spitsbergen og Charter. Virksomhet

som ikke naturlig faller inn under disse fire områdene

er samlet i Øvrig virksomhet.

Explorer/

MS Fram Spitsbergen Charter

uforutsette, ikke planlagte kjøreoppdrag på til

sammen omlag 25 millioner kroner eksklusive renter.

Nord Troms Tingrett avsa dom i saken 4. januar

2012 og påla TIRB og Cominor å betale erstatning

til Troms fylkeskommune på 16 millioner kroner.

Dommen ankes til lagmannsretten. Selskapene har

foretatt avsetning for tap på kun deler av dommen,

8 millioner kroner, da selskapet ikke er enig i dommens

økonomiske utregninger.

Øvrig

virksomhet Elimineringer

Hurtigruten

konsern

2011 2010 2011 2010 2011 2010 2011 2010 2011 2010 2011 2010 2011 2010

Salgsinntekter 1 757 174 1 642 964 263 952 228 119 137 760 200 854 666 617 590 753 192 143 220 594 (10 852) (30 429) 3 006 794 2 852 855

Varesalgsinntekter 366 118 348 781 15 483 13 820 - - - - - - - - 381 601 362 601

Kontraktsinntekter (note 23) 325 271 376 948 - - - - - - 213 055 195 455 - - 538 326 572 403

Sum driftsinntekter 2 448 563 2 368 693 279 435 241 939 137 760 200 854 666 617 590 753 405 198 416 049 (10 852) (30 429) 3 926 720 3 787 859

Personalkostnader (653 565) (636 828) (37 099) (35 628) (47 884) (45 453) (246 068) (134 407) (202 127) (202 763) - - (1 186 744) (1 055 078)

Av- og nedskrivninger (287 690) (239 929) (19 156) (18 542) (11 087) (10 915) (35 171) (34 862) (97 196) (55 857) - - (450 300) (360 105)

Andre driftskostnader (1 590 936) (1 472 794) (196 686) (152 018) (85 459) (118 234) (302 643) (280 454) (161 745) (162 610) 10 852 30 429 (2 326 615) (2 155 680)

Andre (tap)/gevinster - netto 40 (435) - -

- - - - 83 280 7 889 - - 83 320 7 455

Driftsresultat (83 588) 18 707 26 494 35 751 (6 670) 26 252 82 735 141 030 27 410 2 708 - - 46 381 224 451

Netto finanskostnader

Andel resultat i tilknyttede sel-

(140 360) (146 840) (23 745) (22 654) 1 402 704 (29 623) (36 668) (1 238) (3 010) - - (193 565) (208 467)

skaper

resultat før skattekostnad for

- - - - - - - - 2 352 (758) - - 2 352 (757)

videreført virksomhet

Resultat før skattekostnad for

(223 948) (128 133) 2 749 13 097 (5 268) 26 956 53 112 104 362 28 524 (1 060) - - (144 832) 15 227

ikke videreført virksomhet - - - - - - - - (7 861) 6 341 - - (7 861) 6 341

resultat før skattekostnad (223 948) (128 133) 2 749 13 097 (5 268) 26 956 53 112 104 362 20 663 5 281 - - (152 693) 21 568

Segmentresultat

Driftsresultat før av- og nedskrivninger

(EBitDA) 204 102 258 636 45 650 54 293 4 417 37 167 117 906 175 892 124 606 58 565 - - 496 681 584 556

58


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap konsern

Det er gjort en mindre reklassifisering av "netto

finanskostnader" fra driftssegmentet "Øvrig virksomhet"

til "Hurtigruten norskekysten" for 2010.

Dette gjelder rentekostnader for konvertibelt lån

og obligasjonslån som nå er presentert under

"Hurtigruten norskekysten".

Rapportering av segmenteiendeler og -gjeld er

ikke en del av den interne ledelsesrapporteringen i

konsernet. Disse følges i stor grad opp på konsernnivå

for vesentlige eiendeler og gjeldsposter,

samt at enkelte nøkkeltall (f.eks kundefordringer)

vurderes ut fra de enkelte juridiske selskapenes

status. Segmenteiendeler og -gjeld er derfor ikke

presentert.

Hurtigruten norskekysten

Produktområdet omfatter selskapets drift av kystruten

Bergen – Kirkenes i henhold til avtale med

den norske stat ved Samferdseldepartementet.

Hurtigruten har daglige anløp i 34 havner på

strekningen Bergen – Kirkenes tur/retur, og opereres

av 11 skip. Transport av passasjerer utgjør

den største delen av produktet, men også frakt

av gods er en vesentlig del av denne aktiviteten.

Explorer/MS Fram

Produktområdet omfatter selskapets cruisevirksomhet

i polare strøk; Antarktis, Svalbard, Grønland

og cruise mellom Antarktis og Arktis. Cruisene

gjennomføres med MS Fram, som er spesialbygd

for å kunne operere i farvannene i de

polare strøk.

Spitsbergen

Aktivitetene på Svalbard gjennomføres i regi av

Spitsbergen Travel konsernet, som eies 100 prosent

av Hurtigruten ASA. Produktområdet består

av cruisevirksomhet samt helårlig overnattingsvirksomhet

og opplevelsesprodukter på Svalbard.

Overnattingsvirksomheten skjer gjennom

selskapets to hoteller og et gjestehus, og opplevelsesproduktene

er egenproduserte av selskapets

ansatte og lokale samarbeidspartnere.

Charter

Området omfatter utleie av skip (charter) som

hotellskip til oljeindustrien. MS Finnmarken ble

tatt ut av hurtigrutedrift ultimo 2009 for klargjøring

til oppdrag som hotellskip, og har vært på

kontrakt på Gorgonfeltet vest for Australia fra 30.

april 2010 til 30. oktober 2011. Etter utløpet av

kontrakten har skipet vært gjennom demobilisering

og 10-årsklassing for klargjøring til hurtigrutetrafikk

fra medio februar 2012.

Øvrig virksomhet

Området omfatter i hovedsak bussvirksomhet, en

begrenset portefølje av eiendommert og annen

virksomhet som ikke naturlig faller inn under de

øvrige områdene. I 2010 omfattet øvrig virksomhet

også Hurtigrutens eierandel innenfor godsvirksomhet

Aktivitene knyttet til buss er basert på AS TIRB

sitt hovedkontor på Finnsnes, og inkluderer også

avdelinger i Narvik og Tromsø. Konsernet eier

også en mindre portefølje eiendommer hovedsakelig

gjennom datterselskapet HRG Eiendom AS,

som delvis disponeres av konsernet og delvis leies

ut til eksterne leietakere. Godsvirksomheten ble

driftet gjennom en 50 prosent eierandel i Nor

Lines AS, hvor resultatet er klassifisert som "Resultat

før skattekostnad for ikke videreført virksomhet".

Denne virksomheten ble solgt med virkning

fra 31. desember 2010. Inkludert i "Resultat før

skattekostnad for ikke videreført virksomhet" er

også selskapets to gjenværende hurtigbåter som

har vært utleid på kortere kontrakter i 2010 og i

første halvdel av 2011 til ny operatør på strekningen

Tromsø - Harstad. Hurtigbåtene er lagt i opplag

medio 2011, og selskapet søker aktivt i markedet

etter interessenter.

Elimineringer

Elimineringer i 2010 omfatter hovedsakelig utleie

av MS Fram til Spitsbergen Travel AS samt datterselskapet

Cominor AS sin turkjøring for Hurtigruten.

I 2011 omfatter det i all hovedsak datterselskapet

Cominor AS sin turkjøring for Hurtigruten.

(b) Rapporteringsformat – geografiske segmenter

Det er ikke mulig å allokere salgsinntektene til

ulike geografiske segmenter basert på et pålitelig

tallgrunnlag. Bedriftsledelsens oppfølging av

geografiske segmenter gjelder bare utvalgte

deler av selskapets omsetning og er i stor grad

også basert på ikke-finansielle nøkkeltall (som for

eksempel antall gjestedøgn).

note 7 avhenDingsgruppen klassiFisert soM holDt For salg og

ikke viDereFØrt virksoMhet

HOLDt FOr SALg

Eiendeler og gjeld relatert til konsernets hurtigbåtvirksomhet er klassifisert som holdt for salg i 2010 og

2011. Hurtigbåtene har vært utleid på kortsiktige kontrakter i 2010 og frem til sommeren 2011. Hurtigbåtene

er lagt i opplag medio 2011, og selskapet søker aktivt i markedet etter interessenter.

Eiendeler i avhendingsgruppen klassifisert som holdt for salg:

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

Varige driftsmidler (note 8) 60 384 68 076

Eiendeler holdt for salg 60 384 68 076

Forpliktelser i avhendingsgruppen klassifisert som holdt for salg:

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

Lån (note 17) 70 000 83 333

gjeld knyttet til eiendeler holdt for salg 70 000 83 333

iKKE ViDErEFØrt VirKSOMHEt

Resultat fra ikke videreført virksomhet omfatter konsernets gjenværende hurtigbåtvirksomhet. I 2010

inngikk også andel resultat fra Nor Lines AS. Aksjene i Nor Lines AS ble solgt i desember 2010.

resultat fra ikke videreført virksomhet:

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

Driftsinntekter 8 862 22 128

Personalkostnader (note 24) - (209)

Av- og nedskrivninger (note 8) (7 692) (7 692)

Andre driftskostnader (note 26) (6 050) (3 391)

Andre (tap)/gevinster netto (note 27) - (201)

Driftsresultat (4 880) 10 635

Finansinntekter (note 28) - 7

Finanskostnader (note 28) (2 981) (3 210)

Netto finanskostnader (2 981) (3 203)

Andel resultat i tilknyttet selskap (note 10, 27) 1 - (1 091)

resultat før skatt (7 861) 6 341

Skattekostnad (note 18) 2 201 (2 080)

Årsresultat (5 660) 4 261

1) Inkluderer Hurtigruten konsernets andel av underskudd fra Nor Lines AS på 12,5 millioner kroner, og gevinst ved salg av

aksjene i Nor Lines AS på 11,4 millioner kroner.

59


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap konsern

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

Netto kontantstrømmer fra driften (169) 15 325

Netto kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter - 21 311

Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter (13 333) (13 333)

Sum netto kontantstrømmer (13 502) 23 303

I 2010 ble tre hurtigbåter solgt til bokført verdi.

note 8 varige DriFtsMiDler

(Beløp i 1 000 kroner)

Tomter og

bygninger Skip

Andre varige

drifts midler Sum

regnskapsåret 2010

Balanseført verdi 1. januar 2010 266 162 3 942 588 237 285 4 446 034

Tilgang 5 085 86 566 77 080 168 731

Avgang (4 849) (17 004) (6 846) (28 699)

Avskrivninger (7 915) (293 168) (45 888) (346 971)

Nedskrivninger - (7 692) - (7 692)

Herav driftsmidler holdt for salg (note 7) - (68 076) - (68 076)

Balanseført verdi 31. desember 2010 258 483 3 643 214 261 631 4 163 328

Pr. 31. desember 2010

Anskaffelseskost 403 981 5 880 495 754 332 7 038 808

Akkumulerte av- og nedskrivninger (145 498) (2 169 205) (492 701) (2 807 404)

Herav driftsmidler holdt for salg (note 7) - (68 076) - (68 076)

Balanseført verdi 31. desember 2010 258 483 3 643 214 261 631 4 163 328

regnskapsåret 2011

Balanseført verdi 1. januar 2011 258 483 3 711 290 261 631 4 231 404

Tilgang 15 795 145 299 27 046 188 140

Avgang (93 084) - - (93 084)

Avskrivninger (7 348) (300 176) (48 148) (355 672)

Nedskrivninger - (46 324) (12 992) (59 316)

Herav driftsmidler holdt for salg (note 7) - (60 384) - (60 384)

Balanseført verdi 31. desember 2011 173 846 3 449 705 227 537 3 851 087

Pr. 31. desember 2011

Anskaffelseskost 255 732 6 025 785 744 627 7 026 145

Akkumulerte av- og nedskrivninger (81 886) (2 515 696) (517 091) (3 114 673)

Herav driftsmidler holdt for salg (note 7) - (60 384) - (60 384)

Balanseført verdi 31. desember 2011 173 846 3 449 705 227 537 3 851 087

Nedskrivningstest for skip

Skip som kan benyttes i samme drift vurderes som del av samme kontantgenererende enhet.

Følgende enheter er testet for verdifall:

Budsjett

Vekstrate

etter 2012

Diskonteringsrente

før skatt

Hurtigruteskipene 2012 2,00 % 9,69 %

MS Fram 2012 2,00 % 9,69 %

Diskonteringsrenten er før skatt, og er basert på

selskapets interne avkastningskrav samt observerbare

avkastningskrav for sammenlignbare

selskaper. Vekstraten etter 2012 er basert på

gjennomsnittlig nominell prisstigning.

Følgende nedskrivninger er gjennomført i 2011:

y nedskrivning av skadde eiendeler på hurtigruteskipet

MS Nordlys som følge av brannen

om bord i september 2011, totalt 39 millioner

kroner

y nedskrivning av hurtigbåtene som følge av at

båtene har vært utleid deler av året, totalt 8

millioner kroner

y nedskrivning av vognparken knyttet til bussvirksomheten,

totalt 13 millioner kroner

Samlede leiekostnader knyttet til ovenstående forhold utgjør:

Leieavtaler

Konsernet leier lokaler av datterselskapet HRG

Eiendom AS samt det tilknyttede selskapet ANS

Havnebygningen. Mor- og datterselskap har

også eksterne leiekostnader knyttet til lokaler,

samt at et datterselskap hadde innleid fartøy i

2010. Morselskapets leie av hurtigruteskip elimineres

i konsernregnskapet (sale-leaseback avtale

med to kommandittselskaper), og det vises til

note 20 hva gjelder detaljer omkring denne avtalen.

Videre har mor- og datterselskap eksterne

kostnader vedrørende leie av driftsløsøre og

andre transportmidler. Disse er operasjonelle

leieavtaler.

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

Leiekostnader lokaler 13 597 14 035

Leiekostnader skip - 11 214

Leiekostnader andre driftsmidler 1 806 2 266

Sum leiekostnader 15 403 27 515

60


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap konsern

note 9 iMMaterielle eienDeler

(Beløp i 1 000 kroner) Goodwill

Andre

immaterielle

eiendeler Sum

regnskapsåret 2010

Balanseført verdi 1. januar 2010 179 340 68 477 247 817

Omregningsdifferanser (289) - (289)

Tilgang - 25 134 25 134

Avskrivninger - (13 135) (13 135)

Reklassifisering (5 439) 5 439 -

Balanseført verdi 31. desember 2010 173 612 85 914 259 526

Pr. 31. desember 2010

Anskaffelseskost 327 327 142 217 469 544

Akkumulerte av- og nedskrivninger (148 276) (61 741) (210 017)

Reklassifisering (5 439) 5 439 -

Balanseført verdi 31. desember 2010 173 612 85 914 259 526

(Beløp i 1 000 kroner) Goodwill

Andre

immaterielle

eiendeler Sum

regnskapsåret 2011

Balanseført verdi 1. januar 2011 173 612 85 914 259 526

Omregningsdifferanser - (216) (216)

Tilgang - 56 004 56 004

Avskrivninger - (13 106) (13 106)

Nedskrivninger (29 898) - (29 898)

Balanseført verdi 31. desember 2011 143 714 128 597 272 311

Pr. 31. desember 2011

Anskaffelseskost 321 888 203 444 525 332

Akkumulerte av- og nedskrivninger (178 174) (74 847) (253 021)

Balanseført verdi 31. desember 2011 143 714 128 596 272 311

Goodwill er oppstått i forbindelse med kjøp av

virksomheter. Andre immaterielle eiendeler

omfatter i hovedsak aktiverte utviklingskostnader

til IKT-systemer (booking, varelagersystemer m.m)

med begrenset levetid. Eiendelene avskrives

lineært over 3-10 år. Avskrivningene er presentert

under posten avskrivninger i regnskapet.

Nedskrivninger i 2011 knytter seg til bussvirksomheten

(avdeling Tromsø), som følge av at Cominor

tapte anbudskonkurransen på nytt anbud i

Tromsø med omegn med oppstart 1. februar

2012. Tapet av anbudet vil medføre lavere fremtidig

inntjening.

Et sammendrag av allokering av goodwill på produktområder er som følger:

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

Spitsbergen 143 714 143 714

Øvrig virksomhet (Buss) - 29 898

Sum 143 714 173 612

Gjenvinnbart beløp av en kontantgenererende enhet beregnes ut fra godkjente budsjetter for enhetene.

Det brukes likviditetsprognoser basert på budsjett godkjent av ledelsen.

Forutsetninger benyttet ved beregning av gjennvinnbart beløp:

Spitsbergen

Budsjettert EBITDA 2012

Vekstrate fra 2014 2,00 %

Diskonteringsrente før skatt 9,06 %

note 10 investeringer i tilknytteDe selskaper

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

Balanseført verdi 1. januar 36 705 136 478

Avgang tilknyttet selskap - (80 193)

Resultat ikke videreført virksomhet - (12 490)

Årets resultat 2 352 (757)

Utbytte (334) (6 334)

Andre egenkapitalbevegelser 172 -

Balanseført verdi 31. desember 38 895 36 705

61


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap konsern

Konsernets andel av resultat, eiendeler og gjeld i tilknyttede selskap, hvorav ingen er børsnoterte, er følgende:

Selskap Registrert

Eiendeler

(1 000 kroner)

Gjeld

(1 000 kroner)

Inntekt

(1 000 kroner)

Resultat etter skatt

(1 000 kroner) Eierandel Stemmeandel

2010

Funn IT AS Narvik, Norge 18 282 6 702 35 151 (965) 50,0 % 50,0 %

Senja Rutebil AS Vangsvik, Norge 8 500 2 542 11 559 795 49,3 % 49,3 %

ANS Havnebygningen Tromsø, Norge 3 138 1 898 1 655 (587) 50,0 % 50,0 %

Nor Lines AS Stavanger, Norge - - 458 919 12 490 50,0 % 50,0 %

Klassifisert som holdt for salg (note 7) - - (458 919) (12 490) 50,0 % 50,0 %

Sum 29 920 11 142 48 365 (757)

2011

Funn IT AS Narvik, Norge 25 945 11 564 37 475 2 629 50,0 % 50,0 %

Senja Rutebil AS Vangsvik, Norge 6 894 2 081 3 326 (927) 49,3 % 49,3 %

ANS Havnebygningen Tromsø, Norge 3 256 1 366 1 832 650 50,0 % 50,0 %

Sum 36 095 15 011 42 632 2 352

note 11a Finansielle instruMenter etter kategori

Følgende prinsipper har blitt anvendt for etterfølgende måling av finansielle eiendeler og forpliktelser:

(Beløp i 1 000 kroner)

Utlån og

fordringer

Holdt for

handelsformål

Derivater benyttet for

sikringsformål

Øvrige finansielle

forpliktelser Sum

Pr. 31. desember 2011:

Finansielle eiendeler - anleggsmidler

Langsiktige fordringer (note 12) 318 - - - 318

Aksjer i andre selskaper (note 12) - 15 314 - - 15 314

Finansielle eiendeler - omløpsmidler

Kundefordringer og andre fordringer (note 12) 920 176 - - - 920 176

Derivater (note 11C) - - 28 639 - 28 639

Kontanter og kontantekvivalenter (note 14) 573 153 1 358 - - 574 511

Finansielle forpliktelser - langsiktige

Lån (note 17) - - - 3 551 760 3 551 760

Derivater (note 11C) - - 17 776 - 17 776

Herav klassifisert som holdt for salg (note 7) - - - (70 000) (70 000)

Finansielle forpliktelser - kortsiktige

Leverandørgjeld og annen gjeld (note 22) - - - 719 462 719 462

Derivater (note 11C) - 152 - - 152

62


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap konsern

(Beløp i 1 000 kroner)

Utlån og

fordringer

Holdt for

handelsformål

Derivater benyttet for

sikringsformål

Øvrige finansielle

forpliktelser Sum

Pr. 31. desember 2010:

Finansielle eiendeler - anleggsmidler

Langsiktige fordringer (note 12) 3 753 - - - 3 753

Aksjer i andre selskaper (note 12) - 14 371 - - 14 371

Derivater (note 11C) - - 12 677 - 12 677

Finansielle eiendeler - omløpsmidler

Kundefordringer og andre fordringer (note 12) 885 271 - - - 885 271

Derivater (note 11C) - 2 709 18 924 - 21 633

Kontanter og kontantekvivalenter (note 14) 724 156 6 953 - - 731 109

Finansielle forpliktelser - langsiktige

Lån (note 17) - - - 3 781 919 3 781 919

Derivater (note 11C) - - 18 041 - 18 041

Herav klassifisert som holdt for salg (note 7) - - - (83 333) (83 333)

Finansielle forpliktelser - kortsiktige

Leverandørgjeld og annen gjeld (note 22) - - - 679 257 679 257

Derivater (note 11C) - - 17 102 - 17 102

Vurdering av virkelig verdi

Nivåinndeling for måling av virkelig verdi er

basert på følgende inndeling:

y Notert pris i et aktivt marked for en identisk

eiendel eller forpliktelse (nivå 1)

y Verdsettelse basert på andre observerbare

faktorer enten direkte (pris) eller indirekte

(utledet fra priser) enn notert pris (brukt i nivå

1) for eiendelen eller forpliktelsen (nivå 2)

y Verdsettelse basert på faktorer som ikke er

hentet fra observerbare markeder (ikke observerbare

forutsetninger) (nivå 3)

Følgende tabell presenterer konsernets eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi pr. 31. desember 2011:

(Beløp i 1 000 kroner) Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 total

Eiendeler

Derivater benyttet til sikring 5 504 23 135 - 28 639

Investering i andre selskaper - - 15 314 15 314

Andre verdipapirer 1 358 - - 1 358

Sum eiendeler 6 862 23 135 15 314 45 311

Forpliktelser

Derivater benyttet til sikringsformål - 17 776 - 17 776

Derivater holdt for handelsformål - 152 - 152

Sum forpliktelser - 17 776 - 17 776

Følgende tabell presenterer konsernets eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi pr. 31. desember 2010:

(Beløp i 1 000 kroner) Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 total

Eiendeler

Derivater benyttet til sikring 11 755 22 556 - 34 311

Investering i andre selskaper - - 14 371 14 371

Andre verdipapirer 6 953 - - 6 953

Sum eiendeler 18 708 22 556 14 371 55 635

Forpliktelser

Derivater benyttet til sikringsformål - 35 143 - 35 143

Sum forpliktelser - 35 143 - 35 143

63


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap konsern

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som

handles i aktive markeder er basert på markedspris

på balansedagen. Et marked er betraktet

som aktivt dersom markedskursene er enkelt og

regelmessig tilgjengelig fra en børs, handler,

megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste

eller reguleringsmyndighet, og disse prisene

representerer faktiske og regelmessige forekommende

markedstransaksjoner på armlengdes

avstand. Markedsprisen som benyttes for finansielle

eiendeler er gjeldende kjøpskurs; for finansielle

forpliktelser benyttes gjeldende salgskurs.

Disse instrumentene er inkludert i nivå 1, og

omfatter virkelig verdi på drivstoffterminkontrakter

og andre verdipapirer.

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som

ikke handles i et aktivt marked bestemmes ved å

bruke verdsettelsesteknikker. Konsernet bruker

ulike metoder og gjør forutsetninger basert på

markedsforholdene som eksisterer på hver balansedag.

Dersom alle vesentlige data som kreves

for å fastsette virkelig verdi av et instrument er

observerbare data, er instrumentet inkludert i nivå

2. Dette omfatter virkelig verdi på renteswapper

og valutaterminkontrakter.

Nominell verdi minus nedskrivninger for inn-

trufne tap på kundefordringer, og nominell verdi

av leverandørgjeld antas omtrent å tilsvare postenes

virkelig verdi.

Dersom en eller flere vesentlige data ikke er

basert på observerbare markedsdata, er instrumentet

inkludert i nivå 3.

Spesielle verdsettelsesmetoder som brukes til

å verdsette finansielle instrumenter inkluderer:

y Notert markedspris eller handlerpris for tilsvarende

instrumenter.

y Virkelig verdi av rentebytteavtaler er beregnet

som nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer

basert på observerbare avkastningskurver.

y Virkelig verdi av forwardkontrakter i fremmed

valuta er bestemt ved nåverdien av forskjellen

mellom avtalt terminkurs og terminkursen for

valutaen på balansedagen multiplisert med

kontraktens volum i fremmed valuta. Ved

beregning av nåverdi er det benyttet balansedagens

relevante rente.

y Andre teknikker, slik som diskonterte kontantstrømmer,

er benyttet for å fastsette virkelig

verdi på de resterende finansielle instrumentene.

Følgende tabell presenterer endringene i instrumentene klassifisert i nivå 3 pr. 31. desember 2011 og

pr. 31. desember 2010:

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

investeringer i andre selskaper

Inngående balanse 14 371 14 434

Investeringer i perioden 995 252

Salg i perioden (52) -

Nedskrivninger i perioden - (316)

utgående balanse 15 314 14 371

Sum gevinster eller tap for perioden inkludert i resultatet

for eiendeler som holdes på balansedagen - -

note 11b kreDittverDighet i Finansielle eienDeler

Hurtigruten har ikke et system som skiller kunderfordringer og andre fordringer etter motpartens

kredittverdighet. Hurtigruten har samarbeidspartnere over flere år, og følger opp kredittverdigheten

gjennom periodisk avstemming av reskontro og gjennom kredittovervåking.

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

Kundefordringer og andre fordringer

Motparter med ekstern kredittvurdering - -

Motparter uten ekstern kredittvurdering 920 176 885 271

Sum kundefordringer og andre fordringer 920 176 885 271

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

Bankinnskudd 1

AAA 527 -

AA 481 809 571 765

A 73 524 21 950

BBB 56 -

Uten ekstern kredittvurdering 9 969 125 946

Sum bankinnskudd 565 885 719 661

1) Resten av balanseposten kontanter og kontantekvivalenter er kontanter

Markedsbaserte plasseringer

AA - 6 953

A 1 358 -

Sum

Derivater

1 358 6 953

AA 20 493 22 556

A 2 642 -

Uten ekstern kredittvurdering 5 504 11 755

Sum 28 639 34 311

Ingen finansielle eiendeler har blitt reforhandlet i løpet av siste regnskapsår.

64


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap konsern

note 11C Derivater

Alle derivater utpekt som sikringsinstrumenter i

kontantstrømsikringer er bokført til virkelig verdi i

balansen, mens endringer i virkelig verdi bokføres

midlertidig mot sikringsreserve i egenkapitalen,

og resultatføres når den sikrede kontantstrømmen

resultatføres. Endring i virkelig verdi av

derivater holdt for handelsformål er ført som

finansinntekt/-kostnad.

(Beløp i 1 000 kroner)

Virkelig verdi er beregnet med grunnlag i

midtpris fastsatt av kontraktsmotpart basert på

aktuelle kurser i markedet på rapporteringsdagen.

Tabellen under viser virkelig verdi av derivater

utpekt som sikringsinstrumenter i kontantstrømsikringer

og derivater holdt for handelsformål.

Eien -

deler

2011 2010

For pliktelser

Eien -

deler

For pliktelser

Terminforretninger valuta - kontantstrømsikring 22 298 - 19 847 16 805

Valutaopsjon - klassifisert som holdt for handelsformål - 152 2 709 -

Renteswapper - kontantstrømsikring - 17 776 - 18 339

Terminforretninger drivstoff - kontantstrømsikring 6 341 - 11 755 -

Sum 28 639 17 928 34 311 35 143

Herav langsiktig

Terminforretninger valuta - kontantstrømsikring - - 12 677 -

Renteswapper - kontantstrømsikring - 17 776 - 18 041

Sum - 17 776 12 677 18 041

Herav kortsiktig 28 639 152 21 633 17 102

Derivater holdt for handelsformål er klassifisert

som kortsiktige eiendeler eller forpliktelser. Hele

den virkelige verdien av sikringsinstrumenter er

klassifisert som langsiktig eiendel eller forpliktelse

hvis gjenværende løpetid på sikringsobjektet

er mer enn 12 måneder, og som kortsiktig hvis

gjenværende løpetid er under 12 måneder.

Det er ikke regnskapsført ineffektivitet vedrørende

noen av kontantstrømsikringene, verken i

2010 eller 2011 Alle forventede kontantstrømmer

som har vært sikret i 2011, kvalifiserer fortsatt for

sikringsbokføring.

(a) Valutaterminkontrakter

Nominelt beløp på utestående valutaterminkontrakter

pr. 31. desember 2011 er 465 millioner

kroner (2010: 1 264 millioner kroner).

De sikrede svært sannsynlige forventede transaksjonene

angitt i fremmed valuta forventes å

finne sted på ulike datoer i løpet av de neste 12

måneder. Valutaterminkontraktene har forfall i

perioden juli til september hvor hoveddelen av

den sikrede kontantstrømmen forventes å finne

sted. Valutaterminkontraktene tilfredsstiller krav til

sikringsbokføring etter IFRS og verdiendring reguleres

mot sikringsreserven i egenkapitalen. Gevinster

og tap på valutaterminkontrakter som er

regnskapsført mot egenkapitalen pr. 31. desember

2011 (note 16), vil bli resultatført i de samme

periodene der de sikrede transaksjonene påvirker

resultatet. Realiserte gevinster og tap tilordnes

passasjerinntekter.

(b) renteswapper

Den nominelle hovedstolen på utestående renteswapper

pr. 31. desember 2011 er 341 millioner

kroner (2010: 300 millioner kroner).

Pr. 31. desember 2011 var den faste renten fra

3,87 til 5,31 prosent (2011: 5,31 prosent). De flytende

rentesatsene var NIBOR. Gevinster og tap

på renteswapper ført direkte i egenkapitalen pr.

31. desember 2011 (note 16), vil kontinuerlig reverseres

i resultatregnskapet inntil tilbakebetaling

av banklånene (note 17). Realiserte gevinster og

tap tilordnes rentekostnader.

(c) Oljederivater

Nominelt beløp på utestående drivstoffterminkontrakter

pr. 31. desember 2011 er 150 millioner

kroner (2010: 94 millioner kroner).

De sikrede svært sannsynlige forventede transaksjonene

forventes å finne sted på ulike datoer i

løpet av de neste 12 måneder. Terminkontraktene

har månedlige forfall. Drivstoffterminkontrakter

klassifiserer til sikringsbokføring etter IFRS og verdiendring

korrigeres løpende mot egenkapitalen.

Gevinster og tap på oljederivater ført direkte mot

egenkapitalen pr. 31. desember 2011 (note 16), vil

bli resultatført i de samme periodene der de sikrede

transaksjonene påvirker resultatet. Realiserte

gevinster og tap tilordnes drivstoffkostnader.

Føringer inn og ut av egenkapitalen

Følgende føringer er gjort gjennom året mot egenkapitalen knyttet til kontantstrømsikringer:

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

Virkelig verdi av kontantstrømsikring valuta inngående balanse 3 042 (1 673)

Verdiendringer gjennom året ført over øvrige resultatelementer 19 256 4 715

Virkelig verdi av kontantstrømsikring valuta utgående balanse 22 298 3 042

Virkelig verdi av kontantstrømsikring rente inngående balanse (19 551) (34 820)

Verdiendringer gjennom året ført over øvrige resultatelementer 1 775 15 269

Virkelig verdi av kontantstrømsikring rente utgående balanse (17 776) (19 551)

Virkelig verdi av kontantstrømssikring drivstoff inngående balanse 11 755 8 533

Verdiendringer gjennom året ført over øvrige resultatelementer (5 414) 3 222

Virkelig verdi av kontantstrømssikring drivstoff utgående balanse 6 341 11 755

Sum virkelig verdi av kontantstrømssikringer inngående balanse (4 754) (27 960)

Sum verdiendringer gjennom året ført over øvrige resultatelementer 15 617 23 206

Sum virkelig verdi av kontantstrømssikringer utgående balanse 10 863 (4 754)

note 12 ForDringer og anDre investeringer

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

Kundefordringer 696 931 529 437

Nedskrivning for påregnelige tap (63 026) (16 408)

Kundefordringer netto 633 905 513 029

Andre fordringer 286 271 372 242

Sum kortsiktige fordringer (note 11) 920 176 885 271

Pensjonsmidler 640 673

Forskuddsbetalinger 17 732 12 019

Investeringer i andre selskap (note 11A) 15 314 14 371

Andre langsiktige fordringer (note 11A) 318 3 753

Sum langsiktige fordringer og investeringer 34 003 30 816

Når det gjelder spesifikasjon av fordringer til nærstående parter vises det til note 30.

65


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap konsern

Aldersfordelingen av forfalte kundefordringene er som følger:

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

Opptil 3 måneder 87 067 20 575

3-6 måneder 242 862 261 518

Over 6 måneder 142 309 101 661

Sum 472 238 383 754

Pr. 31. desember 2011 var kundefordringer på

472,2 millioner kroner over forfall etter nedskrivning

for usikre fordringer (31. desember 2010:

383,8 millioner kroner). Fordringer opptil tre

måneder er høyere enn i 2010. Dette er i hovedsak

knyttet til konsernets virksomhet i Australia

Endring i avsetning for nedskrivning på kundefordringer er som følger:

som er avsluttet (note 5). Fordringer eldre enn

seks måneder gjelder primært tilleggskompensasjon

fra staten, som ikke er oppgjort i påvente av

pågående ESA sak vedrørende hvorvidt tilleggsbevilgningen

strider mot EUs regler om statsstøtte

(note 5).

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

Avsetning for nedskrivning av fordringer pr. 1. januar 16 408 19 836

Avsetning for nedskrivning av fordringer i løpet av året 47 127 100

Fordringer avskrevet for tap i løpet av året 1 949 (2 196)

Reversering av ikke anvendte beløp (2 457) (1 332)

Sum 63 026 16 408

Av forsiktighetshensyn er det valgt å foreta en

regnskapsmessig avsetning på 46 millioner kroner

pr. 31. desember 2011. Dette gjelder Hurtigrutens

australske datterselskap Hurtigruten Pty

Ltd som har anlagt voldgiftssak mot kon-

note 13 varer

Varebeholdningen består av følgende varetyper:

traktspartner angående utestående krav i forbindelse

med charter av MS Finnmarken (note 5).

De øvrige klasser innen kundefordringer og

andre fordringer inneholder ikke nedskrevne eiendeler.

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

Varer for videresalg 49 754 54 007

Reservedeler 909 902

Bunkers 24 033 18 008

Sum 74 696 72 918

Varekostnad inkludert i andre driftskostnader var 578,8 millioner kroner (2010: 536,4 millioner kroner).

Varene vurderes til anskaffelseskost. Dersom virkelig verdi vurderes å være lavere enn anskaffelseskost,

foretas nedskrivning.

note 14 kontanter og kontantekvivalenter

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

Kontanter og bankinnskudd (note 11A) 573 153 724 156

Markedsbaserte plasseringer 1 (note 11A) 1 358 6 953

Kontanter, bankinnskudd og markedsbaserte plasseringer i balansen 574 511 731 109

i kontantstrømoppstillingen omfatter kontanter og kontantekvivalenter:

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

Kontanter og bankinnskudd 573 153 724 156

Markedsbaserte plasseringer 1 1 358 6 953

Bundne bankinnskudd 2 (148 050) (238 921)

Kontanter og kontantekvivalenter i kontantstrøm 426 461 492 187

Markedsbaserte plasseringer består av følgende poster:

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

Verdipapirer holdt for handelsformål:

Andre verdipapirer 1 1 358 6 953

Sum 1 358 6 953

1) Fond eid av utenlandsk datterselskap

2) Bundne bankinnskudd består i hovedsak av skattetrekksmidler, løyvegaranti Samferdselsdepartementet og garanti ovenfor

kommandittselskaper.

note 15 aksjeinForMasjon

(Beløp i 1 000 kroner

dersom ikke annet er angitt)

Antall

aksjer

Pålydende

ordinære

aksjer Overkurs

Egne

aksjer Sum

Pr. 31. desember 2010 420 259 163 420 259 734 622 (293) 1 154 588

Pr. 31. desember 2011 420 259 163 420 259 734 622 (293) 1 154 588

Alle ordinære aksjer har like rettigheter.

Aksjonæravtalen mellom Narvik Kommune, Narvik

Havnevesen, Sparebanken Narvik, Ankenes

Sparebank, Nordlandsbanken ASA, DnB NOR

ASA og Nordkraft AS (tidligere Narvik Energi AS),

utløp 31. desember 2010. Avtalen forpliktet avtalepartene

til å (i) samarbeide om valg av medlemmer

til bedriftsforsamling og styret slik at avtale-

partene fikk videreført sin representasjon i styret

og bedriftsforsamling, (ii) møte på enhver generalforsamling

der det var foreslått å endre § 2 i

Hurtigruten ASAs vedtekter som gjaldt lokalisering

av selskapets forretningskontor og hovedadministrasjon

og å stemme i mot slikt forslag, (iii)

medvirke til at selskapet ikke opprettet eller

66


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap konsern

ervervet noe datterselskap som skulle drive virksomhet

som vil være i strid med avtalepartenes

intensjon med denne vedtektsbestemmelsen, og

(iv) å delta i emisjoner i selskapet (med unntak av

Narvik Kommune og Narvik Havnevesen) begrenset

til den enkelte avtaleparts forholdsmessige

andel av aksjekapitalen i selskapet på tidspunktet

for ikrafttredelsen av fusjonen (1. mars 2006) og

begrenset oppad til et samlet emisjonsbeløp på

300 millioner kroner.

Selskapets styre ble, av den ordinære generalforsamlingen

avholdt 14. april 2011, gitt fullmakt

til å erverve egne aksjer. Generalforsamlingen

fattet følgende vedtak:

i. I henhold til allmennaksjelovens § 9-4 og

§ 9-5, gis styret i Hurtigruten ASA fullmakt til å

erverve egne aksjer for et samlet pålydende

på inntil 42 025 916 kroner svarende til 10

20 største aksjeeiere pr. 31. desember 2011

prosent av aksjekapitalen. Den samlede

beholdningen av egne aksjer kan ikke overstige

10 prosent av aksjekapitalen i selskapet.

Aksjene kan erverves i markedet over eller

utenfor børs.

ii. Ved erverv av aksjer i Hurtigruten ASA skal

det minimum betales 1 krone pr. aksje, maksimalt

10 koner pr. aksje, for hver aksje pålydende

1 krone. Ved eventuell endring av

aksjenes pålydende skal de beløpsgrensene

aksjer kan erverves for, justeres tilsvarende.

iii. Styret står fritt med hensyn til hvorledes

erverv og avhendelse av egne aksjer skal skje.

iv. Fullmakten skal være gyldig til selskapets

ordinære generalforsamling i 2012.

Det foreligger ingen fullmakt for styret til å

utvide selskapets aksjekapital. Når det gjelder

konvertibelt lån vises det til note 17.

Sted Antall aksjer Eierandel (%)

Periscopus AS Oslo 118 723 289 28,25

Heidenreich Enterprise L.P. 1 USA 71 835 396 17,09

Skagen Vekst Oslo 30 296 503 7,21

MP Pensjon PK Oslo 29 000 000 6,90

Home Capital AS Oslo 21 023 693 5,00

Nordkraft AS Narvik 10 844 896 2,58

Dahle Bjørn Stavanger 7 099 979 1,69

J.M. Hansen Invest AS Tromsø 4 608 293 1,10

Odin Maritim Oslo 3 379 534 0,80

Netfonds Liv Oslo 2 825 827 0,67

Svendsen Geir Arild Bergen 1 965 245 0,47

Skagen Vekst III Oslo 1 550 905 0,37

Avanza Bank AB Meglerkonto Stockholm 1 438 781 0,34

Holger Invest I AS Drammen 1 400 000 0,33

Narvik Kommune Narvik 1 382 767 0,33

Fjellvit AS Oslo 1 068 890 0,25

Troms fylkeskommune Tromsø 1 048 461 0,25

Verdipapirfondet Warrenwicklund Norge Oslo 1 013 518 0,24

Kvade Kai Vallin Arendal 1 000 100 0,24

Bergen Handel og Invest Bergen 1 000 000 0,24

20 største aksjeeiere 312 506 077 74,36

Øvrige aksjeeiere 107 753 086 25,64

totalt antall aksjer 420 259 163 100,00

1) Heidenreich Enterprise Partnership eier 13,98% og ML Pierce Fenner eier 3,11%

20 største aksjeeiere pr. 31. desember 2010

Sted Antall aksjer Eierandel (%)

Periscopus AS Oslo 110 723 289 26,35

Heidenreich Enterprise L.P. USA 71 835 396 17,09

MP Pensjon PK Oslo 29 000 000 6,90

Skagen Vekst Oslo 26 179 943 6,23

DnB NOR Bank ASA Oslo 16 000 126 3,81

Nordkraft AS Narvik 10 844 896 2,58

Odin Norge Oslo 9 602 920 2,28

Troms Kraft AS Tromsø 7 396 579 1,76

Dahle Bjørn Stavanger 7 099 979 1,69

J.M. Hansen Invest AS Tromsø 4 608 293 1,10

Odin Maritim Oslo 3 500 000 0,83

Avanza Bank AB Stockholm 2 715 453 0,65

Skagen Vekst III Oslo 1 390 157 0,33

Narvik Kommune Narvik 1 382 767 0,33

WarrenWicklund Norge Oslo 1 113 295 0,26

Fjellvit AS Oslo 1 068 890 0,25

Troms fylkeskommune Tromsø 1 048 461 0,25

Kvade Kai Vallin Arendal 1 000 100 0,24

Dyvi Espen Oslo 1 000 000 0,24

DZ Bank International S.A Luxembourg 1 000 000 0,24

20 største aksjeeiere 308 510 544 73,41

Øvrige aksjeeiere 111 748 619 26,59

totalt antall aksjer 420 259 163 100,00

tillitsmenns aksjeinteresser i Hurtigruten ASA pr. 31. desember 2011 (direkte og indirekte)

Bedriftsforsamlingen Antall aksjer

Karen M. Kuvaas, leder 699

Bjørn Dahle, nestleder 7 099 979

Fay Hege Fredriksen -

Svein Otto Garberg 835 327

Nina Hjort 1 -

Westye Høegh 800 000

Ingolf Marifjæren 200 000

Jon Tenden -

Sissel Kinn Berg, ansattevalgt 5 000

Randi Heggelund, ansattevalgt 611

Haldor Moen, ansattevalgt -

Regina-Mari Aasli, ansattevalgt -

Marlen Hauge, observatør 10 000

Mette Fredrikke Indrevik, observatør 200

1) Nina Hjort har gjennom selskapet Hjort Holding AS eierinteresser i J.M. Hansen Invest AS, og således indirekte eierskap i

Hurtigruten ASA

67


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap konsern

Styret Antall aksjer

Trygve Hegnar, styreleder 2 118 723 289

Per Heidenreich, nestleder 3 71 895 396

Berit Kjøll 100 000

Arve Giske -

Helene Jebsen Anker 90 000

Guri Mai Elmar -

Tone Mohn-Haukland, ansattevalgt -

Per-Helge Isaksen, ansattevalgt -

Ledelsen Antall aksjer

Olav Fjell, CEO/administrerende direktør 4 1 119 040

Torkild Torkildsen, Deputy CEO 1 684

Anders Olstad, CFO til 31. desember 2011 -

Asta Lassesen, CFO fra 1. januar 2012 600 000

Glen P. Hartridge, Director product and pricing management -

Ole F. Hienn, Director legal affairs 170 950

Hans Rood, Sales and marketing director 90 000

Trond Øverås, Product and marketing director til 1. desember 2011 5 000

Dag Arne Wensel, Director maritime technical operations 63 650

2) Aksjene eies gjennom selskapet Periscopus AS

3) Aksjene eies gjennom selskapet Heidenreich Enterprise L.P. og ML Pierce Fenner

4) Herav eies 1 068 890 aksjer gjennom selskapet Fjellvit AS

Selskapets revisor eier ingen aksjer i Hurtigruten ASA.

resultat pr. aksje

Resultat pr. aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet morselskapets

aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året, fratrukket egne

aksjer.

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

Årsresultat tilordnet morselskapets aksjonærer fra videreført virksomhet (118 604) 2 212

Resultat fra ikke videreført virksomhet tilordnet morselskapets aksjonærer (7 861) 6 113

Årsresultat tilordnet morselskapets aksjonærer (126 465) 8 325

Veid gjennomsnitt av antall utstedte aksjer 419 965 791 419 965 791

utvannet resultat pr. aksje

Ved beregning av utvannet resultat pr. aksje,

benyttes det veide gjennomsnittet av antall

utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for

effekten av konvertering av alle potensielle aksjer

som kan medføre utvanning. Selskapet har en

kategori av potensielle aksjer som kan medføre

utvanning; konvertibelt lån. Det konvertible lånet

antas ikke å bli konvertert til ordinære aksjer ut

fra dagens aksjekurs. Det foretas følgelig ingen

regulering av det konvertible lånet i denne sammenheng.

Utvannet resultat pr. aksje vil således være

identisk for 2010 og 2011 som for resultat pr. aksje.

utbytte pr. aksje

Det er ikke utbetalt utbytte for 2010. Det er heller

ikke foreslått utbytte for regnskapsåret 2011.

note 16 annen egenkapital ikke resultatFØrt

(Beløp i 1 000 kroner)

Konver tibelt

lån Sikring

Om regningsdifferanser

Sum

Balanse 1. januar 2010 20 711 85 901 11 001 117 613

Kontantstrømsikring etter skatt - 16 518 - 16 518

Omregningsdifferanser - - (5 072) (5 072)

Balanse 1. januar 2011 20 711 102 419 5 929 129 059

Kontantstrømsikring etter skatt - 11 408 - 11 408

Omregningsdifferanser - - (394) (394)

Balanse 31. desember 2011 20 711 113 827 5 535 140 073

Det vises til note 17 hva gjelder nærmere informasjon om det konvertible lånet.

note 17 lÅn

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

Langsiktige lån

Banklån 2 455 508 3 587 121

Konvertibelt lån - 44 530

Obligasjonslån - 51 150

Sum langsiktige lån 2 455 508 3 682 801

Kortsiktige lån

Banklån, inkludert 1. års avdrag langsiktig gjeld 1 096 252 99 118

Kortsiktige lån klassifisert som holdt for salg (note 7) (70 000) (83 333)

Sum kortsiktige lån 1 026 252 15 785

Sum lån 3 481 760 3 698 586

Banklån er sikret i konsernets bygninger, skip, driftsløsøre, inventar, varer og fordringer.

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

Bokført verdi av pantstillede eiendeler 3 720 689 3 929 492

Herav pantstillede eiendeler klassifisert som holdt for salg (note7) (60 384) (68 076)

Bokført verdi av pantstillede eiendeler videreført virksomhet 3 660 305 3 861 416

68


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap konsern

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

Konsernet er eksponert for renteendringer på lånene basert på

følgende reprisingsstruktur:

6 måneder eller mindre 3 149 354 3 602 906

6-12 måneder - -

1-5 år 332 406 95 680

Over 5 år - -

Sum 3 481 760 3 698 586

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

Forfall for langsiktige lån er som følger:

Mindre enn ett år 1 096 252 99 118

Mellom ett og fem år 2 445 653 3 525 596

Mer enn fem år 9 855 157 205

Herav klassifisert som holdt for salg (note 7) (70 000) (83 333)

Sum 3 481 760 3 698 586

Balanseført verdi og virkelig verdi på lån:

Balanseført verdi Virkelig verdi

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010 2011 2010

Kortsiktig lån 1 026 252 15 785 1 026 252 15 785

Langsiktig banklån 2 455 508 3 587 121 2 314 553 3 375 688

Obligasjonslån - 51 150 - 46 500

Konvertibelt lån - 44 530 - 44 000

Sum 3 481 760 3 698 586 3 340 805 3 481 973

Hurtigruten ASA tar hovedsakelig opp gjeld til

flytende rentebetingelser, og inngår rentebytteavtaler

(swapper) for den del som etter policy

skal være fastrente. Det vises til note 11C (derivater)

for en oversikt over mer og mindreverdier i

sikringsinstrumentene.

Virkelig verdi er beregnet ved å neddiskontere

kontantstrømmen fra lånene med en diskonteringssats

som er basert på markedets forventning

om fremtidige flytende rentebetingelser eller avtalt

fast rente. Gjennomsnittlig diskonteringsats

for 2011 er 5 prosent. (2010: 5 prosent)

Virkelig verdi av kortsiktige lån tilsvarer balanseført

verdi ettersom virkningen av diskontering

ikke er vesentlig.

Virkelig verdi på konvertibelt obligasjonslån er

beregnet ved at egenkapitalandelen som regnskapsmessig

er skilt ut etter regler om "embedded

options", er lagt til bokført verdi av lånet, og

kontantstrøm fra lånet er neddiskontert med fast

rente på 10 prosent.

Balanseført verdi av konsernets lån i ulike valutaer er som følger:

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

NOK 3 211 895 3 374 410

EUR 195 556 239 844

USD 74 309 84 332

Sum videreført virksomhet 3 481 760 3 698 586

Selskapet har financial covenants knyttet til deler

av låneporteføljen.

De såkalte "Financial Covenants" er som følger:

y Arbeidskapitalen inkludert ubrukte trekkrettigheter

skal være positiv.

y Konsernet skal under låneavtalens løpetid ha

en fri likviditetsbeholdning på 200 millioner

kroner.

y EBITDA skal være større enn konsernets

årlige gjeldsforpliktelser og utbyttebetalinger,

eller konsernets frie likviditetsbeholdning

inkludert ubrukte trekkrettigheter skal være

minst 350 millioner kroner.

y Egenkapitalandel på 25 prosent fra og med

30. september 2010 ut låneperioden. Pr. 31.

desember 2011 er egenkapitalkravet midlertidig

redusert (”waivet”) til 23 prosent. Konvertibelt

obligasjonslån utstedt av Hurtigruten

ASA regnes som egenkapital i relasjon til

låneavtalene.

I februar 2009 ble det inngått et tillegg til låneavtalen

med banksyndikatet som har finansiert hurtigruteskipene.

Tillegget innebærer at det ikke

skal betales avdrag på lånet i perioden mars 2009

til desember 2011. De utsatte avdragene skal

tilbakebetales på pro rata basis sammen med de

gjenværende avdragene som forfaller til betaling

fra og med mars 2012. Den reviderte låneavtalen

inneholder en "cash sweep" bestemmelse som

innebærer at Hurtigruten fra og med første kvartal

2010 er forpliktet til å benytte all fri likviditet

over 500 millioner kroner ved utløpet av første

kvartal hvert år, til nedbetaling på lånet. Nedbetaling

foretatt i henhold til "cash sweep" ordningen,

kan kun trekkes opp igjen under låneavtalen

med et beløp tilsvarende 50 prosent av nedbetalingen

foretatt i første kvartal 2010. For nedbetaling

foretatt i henhold til "cash sweep" ordningen

for første kvartal 2011 foreligger det ikke en slik

rett til å trekke opp. Kommandittselskapene Kystruten

KS og Kirberg Shipping KS omfattes også

av "cash sweep" ordningen i forhold til sin proporsjonale

andel av utestående gjeld. Det er ikke

foretatt nedbetalinger etter ”cash sweep”

bestemmelsen i 2010 og heller ikke ved utløpet

av første kvartal 2011. Hurtigruten har refinansiert

den nevnte låneavtalen. Refinansieringen er ferdigstilt

i mars 2012.

Obligasjonslånet er avdragsfritt frem til hovedforfall

mars 2012, med fast rentesats på 10 prosent.

Det innfusjonerte selskapet TFDS utstedte

150 000 konvertible obligasjoner med rente på

7 prosent til en nominell verdi på 150 millioner

kroner den 15. juni 2004.

Lånets løpetid var 5 år fra utstedelsesdato.

Lånet er avdragsfritt og skulle opprinnelig tilbakebetales

den 8. juni 2009 til pålydende verdi. Alternativt

kunne obligasjonene konverteres til ordinære

aksjer etter innehaverens valg til kurs 101,57

kroner pr. aksje.

I forbindelse med finansiell restruktureringsplan

som ble vedtatt og gjennomført i 2009, ble

også betingelsene i det konvertible obligasjonslånet

endret. Tilbakebetaling av lånet ble utsatt i 36

måneder og ny forfallsdato ble satt til 8. juni 2012.

Lånet er avdragsfritt i perioden frem til endelig

forfall, og det skal ikke belastes renter for perioden

1. januar 2009 til 31. desember 2009. Deretter

påløper en rente på 7 prosent pr. år som forfaller

til betaling på tilbakebetalingsdatoen for det konvertible

lånet.

Som et alternativ til å beholde sine andeler i

det konvertible obligasjonslånet på de reviderte

vilkårene som beskrevet ovenfor, ble obligasjonseierne

gitt mulighet til å kreve innløsning/tilbakekjøp

av sine obligasjoner i det konvertible obligasjonslånet

mot å tegne nye aksjer til den foreslåtte

tegningskursen i den rettede emisjonen for et

beløp tilsvarende 50 prosent av det nominelle

beløpet av obligasjonene eiet av den aktuelle

obligasjonseier og de resterende 50 prosent i et

nytt obligasjonslån som ble utstedt av Hurtigruten

ASA mot vederlag i kontanter. Som et resultat av

69


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap konsern

dette ble det gjort tilbakekjøp på 53,5 millioner

kroner gjennom den rettede emisjonen og ytterligere

48,1 millioner kroner gjennom reparasjonsemisjonen.

Konverteringskurs for det nye konvertible obligasjonslånet

er 20,70 kroner pr. aksje.

Virkelig verdi på gjeldskomponenten og komponenten

knyttet til egenkapitalkonverteringsele-

Det konvertible lånet føres opp i balansen som følger:

mentet er fastsatt ved utstedelsen av lånet. Virkelig

verdi på gjeldskomponenten, inkludert i langsiktig

gjeld, er beregnet ut i fra en markedsbasert

rentesats på et tilsvarende ikke-konvertibelt lån.

Restbeløpet, som representerer verdien på egenkapitalkomponenten,

er inkludert i egenkapitalen

under "Annen egenkapital ikke resultatført".

(Beløp i 1 000 kroner) Konvertibelt lån

gjeldskomponent pr. 1. januar 2010 41 932

Rentekostnader (note 28) 6 692

Påløpte, ikke betalte renter (4 094)

gjeldskomponent pr. 31. desember 2010 44 530

Rentekostnader (note 28) 6 576

Påløpte, ikke betalte renter (4 017)

gjeldskomponent pr. 31. desember 2011 47 089

Rentekostnader på lånet er beregnet på grunnlag

av effektiv rentemetode ved å bruke den

effektive rentesats på 10 prosent på gjeldskomponenten.

"Hurtigruten ASA har refinansiert gjelden og

ny låneavtale med bankene er datert 7. mars

2012. Avtalen på totalt 2,6 milliarder kroner er

med et banksyndikat bestående av åtte banker,

herav to utenlandske banker. Lånet har en løpetid

på 5 år, med årlige avdrag på 260 millioner kroner

og første forfall i september 2012. "Financial Covenants"

er som følger:

y Arbeidskapitalen inkludert ubrukte trekkrettigheter

skal være positiv.

y Konsernet skal under låneavtalens løpetid ha

en fri likviditetsbeholdning på 200 millioner

kroner.

y EBITDA skal være større enn konsernets

årlige gjeldsforpliktelser og utbyttebetalinger,

eller konsernets frie likviditetsbeholdning

inkludert ubrukte trekkrettigheter skal være

minst 350 millioner kroner.

y Egenkapitalandel på 22,5 prosent fra og med

31. mars 2012 til og med 31. desember 2014.

Fra 31. desember 2014 og ut avtaleperioden

økes egenkapitalkravet til 25 prosent. Konvertibelt

obligasjonslån utstedt av Hurtigruten

ASA regnes som egenkapital i relasjon til

låneavtalen.

Som en del av refinansieringen har Hurtigruten

ASA utstedt et usikret obligasjonslån på 500 millioner

kroner. Lånet har en løpetid på 5 år og 1

måned. "Financial Covenants" er som følger:

y Arbeidskapitalen inkludert ubrukte trekkrettigheter

skal være positiv.

y Konsernet skal under låneavtalens løpetid ha

en fri likviditetsbeholdning på 200 millioner

kroner.

y Langsiktig rentebærende gjeld skal i forhold

til totalkapital være lavere enn 65 prosent til

og med 30. juni 2013. Fra og med 1. juli 2013

skal den årlig reduseres med 5 prosent. Fra

og med 1. juli 2015 og ut avtaleperioden, skal

langsiktig rentebærende gjeld i forhold til

totalkapital være lavere enn 50 prosent.

y EBITDA i forhold til rentebærende gjeld skal

fra og med 31. desember 2013 være lavere

enn 6,5, og denne skal årlig reduseres med

0,5.

note 18 skatter

SKAttEKOStNAD

Årets skattekostnad fordeler seg på:

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

Betalbar skatt (11 932) (13 419)

Endring utsatt skatt/utsatt skattefordel 94 657 22 296

Sum skattekostnad 82 725 8 877

Herav skattekostnad ikke videreført virksomhet (note 7) 2 201 (2 080)

Sum skattekostnad videreført virksomhet 80 524 10 957

ikke videreført virksomhet

Betalbar skatt - -

Endring utsatt skatt/utsatt skattefordel 2 201 (2 080)

Sum skattekostnad for ikke videreført virksomhet (note 7) 2 201 (2 080)

Skatten på konsernets resultat før skatt avviker fra det beløpet som hadde fremkommet dersom konsernets

veide gjennomsnittlige skattesats hadde vært benyttet. Differansen er forklart som følger:

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

resultat før skattekostnad for videreført og ikke videreført

virksomhet (152 692) 21 568

Beregnet skattekostnad med de forskjellige lands skattesats på de

respektive resultater

Endring av skattekostnaden på grunn av:

41 800 (5 198)

- ikke skattepliktig inntekt 54 037 5 996

- ikke skattemessig fradragsberettigede kostnader (24 758) (7 644)

- skatt på resultat fra deltakerlignede selskaper 918 6 756

- anvendelse av skattemessig fremførbart underskudd 336 182

- resultatføring av tidligere års ikke balanseførte utsatt skattefordel - 4 859

- ikke balanseført utsatt skattefordel (9 454) -

- diverse poster (valutadifferanser, SPE) 19 845 3 926

Skattekostnad videreført og ikke videreført virksomhet 82 725 8 877

Veid gjennomsnittlig skattesats 27,38 % 24,10 %

Endringen i veid gjennomsnittlig skattesats skyldes endret lønnsomhet i konsernets datterselskap i

utlandet

70


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap konsern

Skattekostnad på poster ført over øvrige resultatelementer:

(Beløp i 1 000 kroner)

Før

skatt

2011 2010

Skattekostnad

Etter

skatt

Før

skatt

Skattekostnad

Etter

skatt

Estimatavvik pensjon (49 103) 13 261 (35 843) (22 575) 5 854 (16 721)

Kontantstrømsikring 15 617 (4 373) 11 244 22 591 (6 326) 16 265

Omregningsdifferanser (394) - (394) (5 072) - (5 072)

Andre egenkapitaljusteringer 582 - 582 (174) - (174)

Øvrige resultatelementer (33 298) 8 888 (24 410) (5 230) (472) (5 702)

Skattekostnad ført mot egenkapitalen:

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

utsatt skatt

Skatt andre justeringer ført mot egenkapital - (240)

Sum - (240)

utSAtt SKAtt

Utsatt skatt nettoføres i de tilfeller der forskjellene som reverseres kan motregnes.

Alle forskjeller reverseres over 12 måneder som følge av at alle selskapene lignes etterskuddsvis.

Følgende beløp har blitt nettoført:

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

utsatt skattefordel:

Utsatt skattefordel som reverseres om mer enn 12 måneder (792 759) (734 387)

Sum utsatt skattefordel (792 759) (734 387)

utsatt skatt:

Utsatt skatt som reverseres om mer enn 12 måneder 630 168 677 965

Sum utsatt skatt 630 168 677 965

Netto utsatt skatt/skattefordel (162 591) (56 422)

Netto utsatt skatt/skattefordel videreført virksomhet (162 591) (56 422)

Endring i balanseført netto utsatt skatt:

Balanseført verdi 1. januar 13 367 25 099

Resultatført i perioden 7 277 1 606

Skatt finansielle omløpsmidler ført over øvrige resultatelementer (222) (342)

Skatt estimatavvik pensjon ført over øvrige resultatelementer (8 155) (7 401)

Korreksjon utsatt skatt mot betalbar skatt tidligere år 1 - (5 595)

Korreksjon tidligere års feil utsatt skatt (2 624) -

Balanseført verdi 31. desember 9 643 13 367

Endring i balanseført netto utsatt skattefordel:

Balanseført verdi 1. januar (69 789) (53 862)

Resultatført i perioden (101 933) (23 902)

Skatt finansielle omløpsmidler ført over øvrige resultatelementer 4 595 6 668

Skatt estimatavvik pensjon ført over øvrige resultatelementer (5 107) 1 547

Valutaomregning ført mot egenkapitalen - (240)

Balanseført verdi 31. desember (172 234) (69 789)

1) Klassifikasjonsfeil tidligere år i utenlandsk datterselskap

Endring i utsatt skattefordel og utsatt skatt:

utsatt skatt:

(Beløp i 1 000 kroner)

Anleggsmidler

Andre

forskjeller Sum

1. januar 2010 618 930 77 541 696 471

Resultatført i perioden (5 262) (13 735) (18 997)

Korreksjon tidligere år - (5 595) (5 595)

Egenkapitaljusteringer - 6 086 6 086

31. desember 2010 613 668 64 297 677 965

Resultatført i perioden (23 278) (26 268) (49 546)

Korreksjon tidligere år (2 624) - (2 624)

Egenkapitaljusteringer - 4 373 4 373

31. desember 2011 587 766 42 402 630 168

utsatt skattefordel:

(Beløp i 1 000 kroner)

Avsetning for

forpliktelser

Fremførbart

underskudd

Kortsiktige

poster Sum

1. januar 2010 (29 713) (667 312) (28 209) (725 234)

Resultatført i perioden 14 581 (3 601) (14 279) (3 299)

Egenkapitaljusteringer (5 854) - - (5 854)

31. desember 2010 (20 986) (670 913) (42 488) (734 387)

Resultatført i perioden 22 655 (54 571) (13 195) (45 111)

Egenkapitaljusteringer (13 261) - - (13 261)

31. desember 2011 (11 592) (725 484) (55 683) (792 759)

Utsatt skattefordel knyttet til fremførbart underskudd

er balanseført i den grad det er sannsynlig

at konsernet kan anvende dette mot fremtidig

skattepliktig overskudd. Ved avleggelse av årsregnskapet

har ledelsen vurdert den fremtidige

skattepliktige inntekten tilstrekkelig til å utnytte

den bokførte utsatte skattefordelen. Vurderingen

er gjort basert på ledelsens estimater om fremti-

dig overskudd i konsernet, sentralt i vurderingen

er blant annet konsernets avtale med staten om

tjenestekjøp til og med 2019, samt virkningene

av konsernets gjennomførte restrukturering. Det

fremførbare underskuddet pr. 31. desember 2011

er 2 591 millioner kroner (2010: 2 394 millioner

kroner).

71


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap konsern

utsatt skatt ført direkte mot egenkapitalen i året er som følger:

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

Skatt på estimatavvik fra pensjonsordninger (13 261) (5 854)

Skatt på finansielle omløpsmidler ført mot egenkapitalen 4 373 6 326

Andre justeringer mot egenkapitalen - (240)

Sum (8 888) 232

note 19 pensjon

Konsernet har både innskudds- og ytelsesbaserte

pensjonsordninger. For de innskuddsbaserte

planene er kostnaden lik periodens innskudd for

de ansattes pensjonssparing. Den fremtidige

pensjonen er avhengig av bidragenes størrelse

og avkastningen på pensjonsordningen. For de

ytelsesbaserte ordningene har arbeidsgiver

ansvaret for å yte en avtalt pensjon til den ansatte

i forhold til sluttlønn. Fremtidige definerte ytelser

er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår,

lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen

på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene

er dekket gjennom forsikringsselskap. I tillegg til

de pensjonsforpliktelser som dekkes gjennom

forsikringsordningene har selskapet usikrede

pensjonsforpliktelser over drift hovedsakelig for

tidligere nøkkelpersoner. Ny lov om AFP, vedtatt

Økonomiske forutsetninger:

av Stortinget i februar 2010, medførte oppløsning

og inntektsføring av avsetninger til gammel

AFP ordning. Det ble gjort avsetninger for å

dekke antatt underfinansiering i den gamle AFP

ordningen. Den nye AFP ordningen anses regnskapsmessig

å være en ytelsesbasert flerforetaksordning.

Dette innebærer at det enkelte foretak

skal regnskapsføre sin proporsjonale andel av

ordningens pensjonsforpliktelse, pensjonsmidler

og pensjonskostnad. Inntil det finnes pålitelig og

konsekvent informasjon for allokering må den

nye AFP ordningen regnskapsføres som en innskuddsordning.

De etablerte pensjonsordningene

omfatter 2 073 ansatte i konsernet. Periodens

pensjonskostnad viser de ansattes pensjonsopptjening

av fremtidig avtalt pensjon i

regnskapsåret.

2011 2010

Norge

Diskonteringsrente 2,60 % 4,00 %

Forventet avkastning på fondsmidler 4,10 % 5,40 %

Forventet årlig lønnsregulering 3,50 % 4,00 %

Forventet årlig regulering av pensjoner 0,10 % 1,30 %

Forventet årlig G-regulering 3,25 % 3,75 %

Tabellverk benyttet for beregning av forpliktelse K2005 K2005

Tabellverk benyttet som forutsetning for uførhet ir02 IR02

tyskland

Diskonteringsrente 4,60 % 5,00 %

Forventet avkastning på fondsmidler 3,51 % IA

Forventet årlig lønnsregulering iA 2,50 %

Forventet årlig regulering av pensjoner 1,90 % 1,90 %

Forventet årlig G-regulering iA IA

Gjennomsnittlig forventet tjenestetid frem til pensjonsalder 12,1 år 12,1 år

gjennomsnittlig forventet levetid (i antall år) for en person som

pensjonerer seg når hun/han fyller 67 år:

- Kvinne 17,2 år 17,5 år

- Mann 13,6 år 13,8 år

gjennomsnittlig forventet levetid (i antall år) 20 år etter balansedagen

for en person som pensjonerer seg når hun/han fyller 67 år:

- Kvinne 18,4 år 18,5 år

- Mann 15,6 år 15,4 år

Årets pensjonskostnad innregnet i resultatet fremkommer slik:

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

Nåverdi av årets pensjonsopptjening 14 821 21 941

Tilskuddsplan 38 827 35 691

Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser 12 741 14 227

Forventet avkastning av pensjonsmidlene (10 505) (10 386)

Opphør og planendringer (23 383) 2 476

Netto pensjonskostnader over drift 50 -

Arbeidsgiveravgift 2 278 2 589

Ansattes egenandel (348) (902)

Sum pensjonskostnad inkludert i lønnskostnader 34 481 65 636

Estimatavvik ført over øvrige resultatelementer (før skattekostnad) (49 103) (22 575)

Spesifikasjon av netto pensjonsforhold:

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

Nåverdi av opptjente pensjonsforpliktelser pr. 31. desember

for ytelsesplaner i fondsbaserte ordninger 340 266 313 698

Estimert virkelig verdi av pensjonsmidlene pr. 31. desember 265 790 254 842

Sum 74 476 58 856

Nåverdi av forpliktelse for ikke fondsbaserte ordninger 4 405 13 169

Nåverdi av pensjonsforpliktelser over drift 22 172 54 023

Netto pensjonsforpliktelse 101 053 126 048

Herav klassifisert som ikke videreført virksomhet - -

Netto pensjonsforpliktelse videreført virksomhet 101 053 126 048

72


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap konsern

Netto pensjonsforhold er klassifisert som følger i balansen:

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

Andre langsiktige fordringer 640 673

Pensjonsforpliktelser 101 693 126 721

Eiendeler holdt for salg - -

Netto pensjonsforpliktelse 101 053 126 048

Endring i den ytelsesbaserte pensjonsforpliktelse i løpet av året:

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

Pensjonsforpliktelse 1. januar 380 890 328 922

Nåverdien av årets pensjonsopptjening 14 821 21 941

Rentekostnad 12 742 14 227

Estimatavvik 47 905 28 501

Omregningsdifferanser forpliktelse 308 (2 035)

Opphør pensjonsordninger (planendringer) (71 436) 2 102

Avgang ved salg datterselskap - (872)

Utbetalte pensjoner (16 265) (10 373)

Endring arbeidsgiveravgift på netto pensjonsforpliktelse (2 122) (1 523)

Pensjonsforpliktelse 31. desember 366 843 380 890

Endring i pensjonsmidlenes virkelige verdi:

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

Virkelig verdi 1. januar 254 842 232 599

Forventet avkastning på pensjonsmidlene 10 505 10 586

Estimatavvik (1 198) 5 916

Fripoliser og utbetalinger ved opphør ordninger (planendringer) (47 223) (11 342)

Bidrag fra arbeidsgiver 60 770 24 877

Utbetalte pensjoner (11 906) (7 794)

Virkelig verdi 31. desember 265 790 254 842

Pensjonsmidlenes sammensetning:

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

Aksjer 19,7 % 13,6 %

Kortsiktige obligasjoner 12,7 % 24,1 %

Pengemarked 19,3 % 14,6 %

Langsiktige obligasjoner 30,4 % 27,0 %

Eiendom 15,3 % 16,1 %

Annet 2,6 % 4,6 %

Sum 100,0 % 100,0 %

Faktisk avkastning på pensjonsmidlene 1,78 % 5,67 %

(Beløp i 1 000 kroner) 2012 2011

Selskapets forventede bidrag til ordningene kommende år 15 191 22 888

Konsernet har opprettet obligatorisk tjenestepensjonsforsikring i de selskaper der en er pliktig til

dette. Ordningene oppfyller kravene etter lov om obligatorisk tjenestepensjon.

Historisk tabell nåverdi av pensjonsforpliktelser og midler pr. 31. desember

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010 2009 2008 2007

Nåverdien av den ytelsesbaserte

pensjonsforpliktelsen 366 843 380 890 328 922 411 660 532 608

Virkelig verdi av pensjonsmidlene 265 790 254 842 232 599 252 135 363 168

underskudd/(overskudd) 101 053 126 048 96 323 159 525 169 440

2011 2010

Faktabaserte justeringer av ytelsesbaserte forpliktelser i prosent 22,98 % 8,73 %

Sensitivitetsanalyse ved endringer i forutsetninger:

Diskonteringsrente

(Beløp i 1 000 kroner) + 1 prosent - 1 prosent

Økning (+) reduksjon (-) periodens netto pensjonskostnad (8 275) 8 965

Økning (+) reduksjon (-) i netto pensjonsforpliktelse pr. 31. desember (22 232) 22 232

Endring årlig lønnsvekst

(Beløp i 1 000 kroner) + 1 prosent - 1 prosent

Økning (+) reduksjon (-) periodens netto pensjonskostnad 5 862 (5 517)

Økning (+) reduksjon (-) i netto pensjonsforpliktelse pr. 31. desember 15 158 (14 147)

Endring G-regulering

(Beløp i 1 000 kroner) + 1 prosent - 1 prosent

Økning (+) reduksjon (-) periodens netto pensjonskostnad (3 793 3 448

Økning (+) reduksjon (-) i netto pensjonsforpliktelse pr. 31. desember (9 095) 8 084

73


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap konsern

note 20 Forpliktelser

(Beløp i 1 000 kroner)

Utsatt

inntektsføring Restrukturering Rettstvist

Aksjeverdibasert

godtgjørelse Sum

Balanse 1. januar 2010 5 784 15 000 - - 20 784

Årets avsetning - - - 566 566

Bruk av avsetning fra forrige år (167) (15 000) - - (15 167)

Balanse 31. desember 2010 5 617 - - 566 6 183

Årets avsetning - - 8 000 253 8 253

Bruk av avsetning fra forrige år (167) - - - (167)

Balanse 31. desember 2011 5 450 - 8 000 819 14 269

Klassifikasjon i balansen:

Langsiktig gjeld (utsatt inntektsføring) 5 450

Langsiktig gjeld videreført virksomhet 5 450

Kortsiktig gjeld 8 819

Kortsiktig gjeld videreført virksomhet 8 819

utsatt inntektsføring

Det er foretatt en bruttoføring av mottatt investeringstilskudd

med mulig tilbakebetalingsplikt. Inntektsføring

av investeringstilskuddet skjer i takt

med avskrivninger for tilhørende driftsmiddel.

Årets inntektsføring er 166 000 kroner. Rest investeringstilskudd

pr. 31. desember 2011 utgjør 5,5 millioner

kroner.

restrukturering

I forbindelse med kostnadsreduksjonsprosessen

ble det avsatt for kostnader knyttet til dobbeltfunksjoner

i nedbemanningsprosesser samt kostnader

knyttet til avvikling av kontorer, selskaper og funksjoner.

Rundt halvparten av de planlagte prosessene

ble gjennomført i 2009 og resten ble gjennomført

i 2010. Rest avsetning på 15 millioner kroner

ble inntektsført i 2010 i takt med gjennomføringen

av nedbemanning og avvikling.

rettstvist

AS TIRB og datterselskapet Cominor AS ble i mai

2009 anmeldt av Troms fylkeskommune. Fylkeskommunen

tok ut forliksklage i desember 2009.

Troms fylkeskommune hevdet at selskapene har

fått for mye betalt for tilfeldig assistansekjøring og

uforutsette, ikke planlagte kjøreoppdrag på til

sammen omlag 25 millioner kroner eksklusive renter.

Nord Troms Tingrett avsa 4. januar 2012 dom i

saken og påla TIRB og Cominor å betale erstatning

til Troms fylkeskommune på 16 millioner kroner.

Dommen ankes til lagmannsretten. Selskapene har

foretatt avsetning for tap på kun deler av dommen,

8 millioner kroner, da selskapet ikke er enig i dommens

økonomiske utregninger.

Aksjeverdibasert godtgjørelse (syntetisk opsjon)

Det ble i 2010 gitt tilbud om opsjonsordning til alle

fast ansatte i Hurtigruten ASA og 100 prosent eide

datterselskap, som eide aksjer i Hurtigruten ASA

pr. 31. desember 2010. Ordningen er en aksjeverdibasert

godtgjørelse der den ansatte mottar kontanter

i stedet for aksjer (syntetiske opsjoner). Det

vises til note 21 for ytterligere informasjon.

investeringsforpliktelser

Selskapet har ingen inngåtte investeringskontrakter

pr. balansedagen.

Operasjonelle leieavtaler – forpliktelser hvor et

selskap i konsernet er leietaker

Konsernet leier kontor i Tromsø, samt noen andre

kontorer. Leiekontraktene har varierende betalingsterminer,

prisreguleringsklausul og rett til forlengelse

av leieforholdet. Konsernet leier også maskiner

og transportutstyr. Årets regnskapsførte leiekostnader

er vist i note 8. Konsernet har ingen

uoppsigelige leieavtaler.

Morselskapet inngikk i desember 2002 og juni 2003

avtale om salg med tilbakeleie av hurtigruteskipene

MS Richard With og MS Nordlys. Skipene ble

solgt til henholdsvis Kystruten KS og Kirberg Shipping

KS og leid tilbake for en periode på 15 år

med opsjon på ytterligere 5 år på markedsmessige

betingelser. Leie første 15 år består av tre deler;

fast leie i NOK, fast leie i USD/EUR og variabelt

element i USD/EUR.

I konsernregnskapet er Kystruten KS og Kirberg

Shipping KS konsolidert i tråd med IFRS SIC -12 om

enheter for særskilte formål. Kostnadsført bareboatleie

i morselskapet, er således eliminert mot leieinntekt

i kommandittselskapene i forbindelse med konsolideringen.

Hurtigruten ASA skal forestå og bekoste drift,

forsikring og alt nødvendig løpende vedlikehold av

skipene. I leieavtalene mellom kommandittselskapene

og Hurtigruten ASA er det fastsatt likelydende

finansielle krav til Hurtigruten ASA under avtalenes

løpetid, såkalte "Financial Covenants", som selskapet

har i sine langsiktige låneavtaler knyttet til skip.

Det vises til note 17 for omtale av disse "Financial

Covenants".

Brudd på "Financial Covenants" kan medføre at

leieavtalene avsluttes av utleier. Konsernet har oppfylt

alle "Financial Covenants" pr. 31. desember

2011.

74


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap konsern

Det ble i forbindelse med finansiell restrukturering

i februar 2009, inngått avtale med kommandittselskapene

Kystruten KS og Kirberg Shipping

KS som innebærer at avdragsdelen av leien under

certepartiavtalene med de to kommandittselskapene

i perioden frem til 31. desember 2011 ikke

skal betales ned i nevnte periode, men legges til

avdrag som skal betales i 2012 og 2013, slik at

man er tilbake til opprinnelig tilbakebetalingsplan

i august 2013. Kommandittselskapene vil

motta, for sine proposjonale andeler av utestående

gjeld, eventuelle betalinger som foretas

under "cash sweep" ordningen for bankene, som

beskrevet i note 17. Det er også avtalt at leiebetalingerne

under certepartiavtalene skal økes for å

garantistillelser

kompensere for økte utgifter kommandittselskapene

får på sine låneavtaler som følge av avtaleendringen

i avdragsstrukturen. I tillegg er det

avtalt at Hurtigrutens opsjon til å kjøpe tilbake MS

Nordlys og MS Richard With termineres. Det er

ikke foretatt nedbetalinger etter "cash sweep"

bestemmelsen i 2011. Hurtigruten ASA har i første

kvartal 2011 foretatt ekstraordinær nedbetaling på

avdragsdelen av bareboatleien. Ekstraordinær

nedbetaling er foretatt gjennom frigivelse av midler

som var sperret som sikkerhet for leieforholdet.

Innbetalingene er i sin helhet benyttet til en

ekstraordinær nedbetaling av gjeld i de to kommandittselskapene.

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

Tilknyttede selskap 2 541 3 066

Sum garantier 2 541 3 066

note 21 aksjeverDibasert goDtgjØrelse

Hurtigruten ønsker å stimulere ansatte til å investere

i egen bedrift gjennom en incentivordning.

Hensikten med dette er å gjøre Hurtigruten mer

attraktiv som langsiktig arbeidsplass, øke oppmerksomheten

omkring aksjonærverdier og lønnsomhet

samt stimulere til langsiktig adferd som

over tid øker aksjeverdiene i selskapet. Det ble

gitt tilbud om opsjonsordning til alle fast ansatte

i Hurtigruten ASA og 100 prosent eide datterselskap,

som eide aksjer i Hurtigruten ASA pr. 31.

desember 2010.

For hver aksje den ansatte eide 31. desember

2010 ville den ansatte få tre opsjoner. Bedriftsledelsen

og personer som rapporterer direkte til

administrerende direktør kan delta med inntil

83 333 aksjer (totalt 250 000 opsjoner), ansatte

som rapporterer direkte til medlem i bedriftsle-

desen kan delta med inntil 33 333 aksjer (totalt

100 000 opsjoner) og øvrige ansatte med inntil

8 333 aksjer (totalt 25 000 opsjoner).

Programmet er strukturert som syntetiske opsjoner

hvor opsjonen utøves over de neste tre

årene. 20 prosent av opsjonen løses ut desember

2011, 30 prosent desember i 2012 og 50 prosent i

desember 2013 og markedsprisen vil være gjennomsnittverdi

for desember i de ulike årene. Utgangspunktet

for gevinstberegningen er gjennomsnittlig

aksjekurs i andre halvår 2010 som var

4,01 kroner. Antall aksjer pr. 31. desember 2010

må beholdes inntil opsjonene skal utløses. Eventuell

gevinst utbetales som ekstraordinær bonus

uten rett til opptjening av feriepenger, etter utgangen

av hvert år. Den ansatte betaler normal

inntektsskatt på gevinsten.

Bevegelser i antall utestående aksjeopsjoner og veide gjenomsnittlige utøvelseskurser:

gjennomsnittligutøvelseskurs

i

kroner

pr. aksje

2011 2010

Opsjoner

(antall i

tusen)

Gjennomsnittligutøvelseskurs

i

kroner

pr. aksje

Opsjoner

(antall i

tusen)

Pr. 1. januar - 3 878 - -

Årets tildeling - - 4,01 3 878

Forspilt 4,01 (173) - -

Utøvet - - - -

Utløpt 4,01 (741) - -

Pr. 31. desember 4,01 2 963 4,01 3 878

utløpsdato og utøvelseskurs for utestående opsjoner ved årslutt:

Utøvelseskurs

i kroner

pr. aksje

2011 2010

Opsjoner

(antall i

tusen)

Opsjoner

(antall i

tusen)

utløpsdato

31. desember 2011 4,01 - 776

31. desember 2012 4,01 1 111 1 163

31. desember 2013 4,01 1 852 1 939

2 963 3 878

Den virkelige verdien på de tildelte opsjonene er

etter perioden, beregnet med Black-Scholes

opsjonsprisingsmodell, 1,49 kroner pr. opsjon

(2010: 4,91 kroner pr. opsjon). De viktigste inndata

er aksjekursen pr. 31. desember 2011

3,03 kroner (pr. 31. desember 2010: 4,88 kroner),

utøvelseskursene vist over, standardavvik på forventet

aksjeavkastning på 59 prosent (2010: 39

prosent) samt årlig risikofri rente 1,31 prosent

(2010: 2,34 prosent). Volatilitet målt ved standardavviket

for forventet avkastning er basert på

statistisk analyse av daglige aksjekurser i 2011.

Virkelig verdi kostnadsføres under personalkostnader

over opptjeningsperioden. Det er kostnadsført

henholdsvis 0,3 millioner kroner og 0,6

millioner kroner i 2011 og 2010. Gjennomsnittskursen

i desember hvert år skal måles opp mot gjennomsnittskursen

for andre halvår 2010, som var

4,01 kroner. Gjennomsnittskursen i desember

2011 ble 3,13 kroner og det ble dermed ikke gevinstberegning

eller utbetaling for 2011.

75


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap konsern

note 22 leveranDØrgjelD og annen kortsiktig gjelD

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

Leverandørgjeld 226 865 301 303

Skyldig offentlige avgifter 36 135 37 347

Annen kortsiktig gjeld 492 597 377 954

Sum 755 597 716 604

Se note 30 for informasjon om leverandørgjeld og annen kortsiktige gjeld til nærstående.

note 23 DriFtsinntekter

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

Salgsinntekter 3 015 656 2 872 539

Varesalgsinntekter 381 601 362 601

Kontraktsinntekter 538 326 574 847

Herav klassifisert som ikke videreført virksomhet (8 862) (22 128)

Sum driftsinntekter 3 926 720 3 787 859

Salgsinntekter inkluderer en regnskapsmessig effekt av forsikringsoppgjøret knyttet til reparasjon av

MS Nordlys på 86 millioner kroner. Inntektsføring av forsikringsoppgjøret er i henhold til IAS 16.66.

Omfanget av konsernets inntekter knyttet til offentlige tjenestekjøp er som følger:

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

Inntekt vedrørende kollektivtrafikk fra Nordland fylkeskommune 45 285 53 374

Inntekt vedrørende kollektivtrafikk fra Troms fylkeskommune 167 770 144 525

Inntekt vedrørende kystruten Bergen - Kirkenes fra staten 325 271 376 948

Herav klassifisert som ikke videreført virksomhet - (2 444)

Sum 538 326 572 403

Offentlig tjenestekjøp knytter seg til kjøp av tjenester for Hurtigruten langs norskekysten og bussvirksomheten.

Eksisterende avtale med staten ved Samferdselsdepartementet ble avsluttet 31. desember

2011 etter at Hurtigruten og staten den 13. april 2011 ble enige om en ny avtale for kystruten Bergen

– Kirkenes for perioden 2012-2019. Ny avtale trådte i kraft 1. januar 2012.

note 24 personalkostnaDer

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

Personalkostnader

Lønninger 1 053 618 911 885

Arbeidsgiveravgift 52 335 48 971

Pensjonskostnader (note 19) 34 481 65 636

Andre ytelser 46 309 28 794

Herav klassifisert som ikke videreført virksomhet (note 7) - (209)

Sum 1 186 744 1 055 078

Gjennomsnittlig antall årsverk 2 133 1 971

76


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap konsern

note 25 goDtgjØrelser

tall for 2011:

(Beløp i 1 000 kroner) Stilling Lønn 4

Pensjons

kostnad 4

Annen

godtgjørelse 4, 5 Lån Honorarer 4

Olav Fjell CEO/administrerende direktør 4 471 94 7 503 - -

Torkild Torkildsen Deputy CEO 2 131 343 168 - -

Anders Olstad 1, 3 CFO til 31. desember - - - - 3 634

Trond Øverås Product & marketing director til 1.desember 1 416 391 90 - -

Glen Hartridge Director product and pricing management 946 198 124 - -

Ole Fredrik Hienn Director legal affairs 1 611 297 249 - -

Hans Rood 2 Sales and marketing director 2 146 547 691 - -

Dag-Arne Wensel Director of technical and maritime operations 993 265 155 - -

Trygve Hegnar Styrets leder - - 5 - 308

Per Heidenreich Styrets nestleder - - 10 - 161

Berit Kjøll Styremedlem - - 1 - 129

Olaf Larsen Styremedlem til 14. april - - - - 48

Arve Giske Styremedlem fra14. april - - - - 117

Helene Jebsen Anker Styremedlem - - - - 133

Merete Nygaard Kristiansen Styremedlem til 14. april - - - - 42

Guri Mai Elmar Styremedlem fra14 april - - - - 98

Tone Mohn-Haukland Styremedlem, ansattevalgt 465 14 4 - 155

Per-Helge Isaksen Styremedlem, ansattevalgt 494 15 4 - 129

Vararepresentanter - - - - -

Bedriftsforsamling - - - - 166

Honorar til revisor – lovpålagt revisjon 3 - - - - 3 639

Bistand IFRS, regnskap og skatt 3 - - - - 381

Andre attestasjonsoppgaver 3 - - - - 101

Honorar til revisor – annen bistand 3 - - - - 481

1) CFO innleid fra eksternt selskap. Honorar inkluderer reisekostnader, dekning av telefonutgifter samt hjemme PC. CFO mottar kun honorar og er ikke inkludert i selskapets øvrige ordninger.

2) Lønn til Rood utbetales i USD og er omregnet til NOK.

3) Honorar eksklusive merverdiavgift.

4) Lønn, honorar og styrehonorar er utbetalt fra administrasjonsselskapet Hurtigruten Pluss AS, foruten lønn til ansattevalgte styremedlemmer som er utbetalt i Hurtigruten ASA.

5) Inkludert bonus vedtatt basert på regnskap for 2011 (utbetales i 2012), og beregnet kostnad knyttet til aksjeverdibasert godtgjørelsesordning.

Selskapets administrerende direktør Olav Fjell har

avtale om en årlig lønn på 4,3 millioner kroner.

Andre ytelser inkluderer fri bil, samt ordinære

godtgjørelser til dekning av telefon, internett, avis

og hjemme-pc. I tillegg har han en avtale om

bonus som fastsettes av selskapets styre. Styret står

fritt til å vurdere om det skal utbetales bonus, og

hvor mye som eventuelt skal utbetales innenfor en

ramme på maksimalt 1/3 av årslønnen. De fire første

årene Fjell var ansatt ble det ikke gjort vurdering

av bonus, men høsten 2011 besluttet styret å

betale bonus på 0,7 milloner kroner for årene 2007-

2011. Beløpet er inkludert i posten andre godtgjørelser

ovenfor. Det foreligger ingen individuelle

pensjonsforpliktelser knyttet til administrerende

direktørs ansettelsesforhold.

Da Fjell ble ansatt som administrerende direktør

i selskapet i september 2007, hadde det vært flere

sjefsskifter på kort tid, og styret ønsket å stimulere

Fjell til å bli i selskapet over flere år. I ansettelseskontrakten

ble det derfor lagt inn en betemmelse

om at dersom administrerende direktør fratrådte

etter eget ønske etter minimum tre års ansettelse,

skulle selskapet yte etterlønn i 18 måneder. Eventuell

lønn som ble mottatt fra annen fast stilling i etterlønnsperioden

ville da ikke komme til fradrag i

utbetalt etterlønn fra Hurtigruten. Høsten 2011

hadde Fjell vært ansatt i fire år og styret valgte å

betale ut den avtalte etterlønnen som en bonus for

minst tre års ansettelse og samtidig slette bestemmelsen

om etterlønn. Avtale om etterlønn ved fratredelse

etter ønske fra styret ble også slettet og

Fjell har nå en ordinær oppsigelsestid på seks måneder

uten rett til etterlønn. Utbetalingen på 6,6

millioner kroner er inkludert i kolonnen annen godtgjørelse

ovenfor.

Selskapets bedriftsledelse er medlemmer av

selskapets kollektive innskuddsordning. I tillegg er

det opprettet en pensjonsordning (tilskuddsordning)

som gir pensjongrunnlag også for lønn over

12G. Ordningen er generell i selskapet og dekker

alle ansatte som har lønn over 12 G, også medlem-

mer av bedriftledelsen, dog med unntak av administrerende

direktør som ikke er medlem av noen

individuelle pensjonsordninger i selskapet. Kostnader

til pensjon for bedriftsledelsen er inkludert i

kolonnen pensjonskostnader ovenfor.

Styret vedtok i styremøte den 26. februar 2008 at

det skulle innføres en prestasjonsbasert bonus for

selskapets ledelse med virkning fra 1. januar 2008.

Bonusutbetalingene skal være begrenset oppad til

1/3 av årslønn, hvorav 25 prosent av bonusen skal

bestemmes av konsernets resultat, mens de øvrige

75 prosent skal bestemmes av resultat innenfor

eget ansvarsområde. Innenfor eget ansvarsområde

skal resultatet måles opp mot forhåndsbestemte

77


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap konsern

målsetninger/parametre. Bonusordningen omfatter

bedriftsledelsen, unntatt administrerende direktør.

Administrerende direktør har egen bonusordning

der styret fastsetter størrelsen, ordningen er beskre-

tall for 2010:

vet ovenfor i avsnittet om administrerende direktørs

lønnsforhold. Det vil bli foretatt utbetaling knyttet til

bonusordningen til bedriftsledelsen basert på regnskapet

for 2011. Utbetalingen gjøres i 2012. Bonus

er inkludert i kolonnen andre godtgjørelser ovenfor.

Det ble i 2010 opprettet en aksjeverdibasert

bonusordning (syntetisk opsjon) for fast ansatte i

Hurtigruten ASA og 100 prosent eide datterselskap

(Beløp i 1 000 kroner) Stilling Lønn Pensjonskostnad

av Hurtigruten ASA. Årets beregnede kostnad knyttet

til ledende ansatte i ordningen er inkludert i

posten andre godtgjørelser ovenfor. Det vises til

note 21 for ytterligere informasjon om ordningen.

Annen

godtgjørelse 2 Lån Honorarer

Olav Fjell CEO/administrerende direktør 4 049 158 205 - -

Torkild Torkildsen Deputy CEO 1 378 174 331 - -

Anders Olstad 1 CFO - - - - 3 189

Trond Øverås Product and marketing director 1 318 333 284 - -

Glen Hartridge Director pricing and revenue management 860 142 269 - -

Ole Fredrik Hienn Director legal affairs 1 575 361 266 - -

Hans Rood Sales director 2 223 637 705 - -

Dag-Arne Wensel Director maritime technical operations 878 139 480 - -

Trygve Hegnar Styrets leder - - - - 288

Per Heidenreich Styrets nestleder - - - - 151

Berit Kjøll Styremedlem - - - - 118

Olaf Larsen Styremedlem - - - - 130

Helene Jebsen Anker Styremedlem - - - - 135

Merete Nygaard Kristiansen Styremedlem - - - - 118

Anton Abrahamsen Styremedlem, ansattevalgt til 10. juni - - - - 50

Tone Mohn-Haukland Styremedlem, ansattevalgt fra 10. juni - - - - 80

Rigmor Sand Styremedlem, ansattevalgt til 10. juni - - - - 50

Per-Helge Isaksen Styremedlem, ansattevalgt fra 10. juni - - - - 67

Rolf Andersen Observatør styret til 10. juni - - - - -

Herodd Widding Observatør styret til 10. juni - - - - 22

Bo Lennart Christer Thorbjørnsson Observatør styret - - - - 177

Vararepresentanter - - - - -

Tidligere styremedlemmer og observatører - - - - 12

Bedriftsforsamling - - - - 188

Honorar til revisor - lovpålagt revisjon 3 - - - - 2 603

Bistand IFRS, regnskap og skatt 3 - - - - 524

Andre attestasjonsoppgaver 3 - - - - 119

Honorar til revisor - annen bistand 3 - - - - 760

1) CFO innleid fra eksternt selskap. Honorar inkluderer reisekostnader, dekning av telefonutgifter samt hjemme PC. CFO mottar kun honorar og er ikke inkludert i selskapets øvrige ordninger.

2) Inkludert bonus vedtatt basert på regnskap for 2010 (utbetales i 2011), og beregnet kostnad knyttet til aksjeverdibasert godtgjørelsesordning.

3) Honorar eksklusive merverdiavgift.

Det ble foretatt utbetaling knyttet til bonusordningen til bedriftsledelsen, omtalt ovenfor, basert på regnskapet for 2010.

Utbetalingen ble gjort i 2011. Bonus er inkludert i kolonnen andre godtgjørelser ovenfor. Det ble ikke foretatt utbetaling på bonusordning knyttet til administrerende direktør.

78


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap konsern

ErKLÆriNg OM FAStSEttELSE AV LØNN Og ANNEN gODtgJØrELSE tiL LEDENDE

ANSAttE i HurtigrutEN ASA

retningslinjer for fastsettelse av lederlønninger

i Hurtigruten ASA

Med virkning fra 15. februar 2011 er følgende

retningslinjer fastsatt:

1. Definisjoner

1.1 Ledende ansatte omfatter daglig leder og

andre ledende ansatte, jfr. Ot.pr. nr. 55 (2005-

2006), som viser til regnskapsloven og allmennaksjelovens

regler om ”ledende ansatte”.

1.2 Med kompensasjonsordning menes i disse

retningslinjene en lønnspakke bestående av et

eller flere av følgende elementer: Fast lønn, variabel

lønn (bonus, aksjeprogram, opsjoner og tilsvarende)

og andre goder (pensjonsytelser, etterlønnsordninger,

frynsegoder og tilsvarende).

1.3 Sluttvederlag omfatter her kompensasjoner i

tilknytning til fratredelse og kan inneholde etterlønn,

andre finansielle ytelser og naturalytelser.

2. Hovedprinsipper for fastsettelse av kompensasjonsordninger

2.1 Lederlønningene i Hurtigruten ASA skal være

konkurransedyktige, men ikke lønnsledende sammenlignet

med tilsvarende selskaper.

2.2 Hovedelementet i en kompensasjonsordning

bør være den faste grunnlønnen.

2.3 Kompensasjonsordningene må utformes slik

at det ikke oppstår urimelig godtgjørelse på

grunn av eksterne forhold som ledelsen ikke kan

påvirke.

2.4 De enkelte elementer i en lønnspakke må

vurderes samlet, med fast lønn, eventuell variabel

lønn og andre goder som pensjoner og sluttvederlag

som en helhet. Styret skal ha en oversikt

over den samlede verdi av den enkelte leders

avtalte kompensasjon.

2.5 Det er hele styrets ansvar å fastsette retningslinjer

for godtgjørelse til ledende ansatte. Administrerende

direktørs godtgjørelse fastsettes av

styret.

2.6 Styret skal påse at lederlønnsordningene ikke

gir uheldige virkninger for bedriften eller svekker

selskapets omdømme.

2.7 Personer i ledelsen skal ikke ha særskilt godtgjørelse

for styreverv i 100 prosent eide datterselskaper

i samme konsern.

2.8 Avtaler inngått før ikrafttreden av disse retningslinjene

kan opprettholdes.

3. Variabel lønn

Eventuell variabel lønn skal bygge på følgende

prinsipper:

3.1 Det må være klare sammenhenger mellom

de mål som ligger til grunn for den variable lønnen

og virksomhetens mål.

3.2 Variabel lønn må være basert på objektive,

definerbare og målbare kriterier.

3.3 Kriteriene skal være basert på forhold lederen

kan påvirke.

3.4 Flere relevante målekriterier bør legges til

grunn.

3.5 En ordning med variabel lønn må være transparent

og klart forståelig. Ved redegjørelse for

ordningen er det vesentlig å få belyst den forventede

og den maksimale utbetalingen for hver

enkelt deltager i programmet.

3.6 Ordningen skal være tidsbegrenset.

3.7 Samlet variabel lønn det enkelte år bør ikke

overstige seks måneders fastlønn, med mindre

særskilte hensyn tilsier det.

4. Pensjonsytelser

4.1 Pensjonsvilkår skal være på linje med andre

ansattes vilkår i selskapet.

4.2 I den grad det avtales lavere pensjonsalder

enn folketrygdens pensjonsalder på 67 år, skal

pensjonsalderen som hovedregel ikke settes

lavere enn 65 år.

4.3 Ved avtale om pensjon skal det tas utgangspunkt

i opptjeningstid som gjelder for tilsvarende

andre ansatte i virksomheten.

4.4 Det skal tas hensyn til pensjon som er opptjent

fra andre stillinger.

4.5 Samlet kompensasjonsgrad bør ikke overstige

66 prosent av lønn. Lavere pensjonsalder

enn 65 år skal føre til et lavere pensjonsnivå.

4.6 Styret må ha oversikt over de totale kostnadene

av pensjonsavalen før den inngås.

5. Sluttvederlag

5.1 I forhåndsavtale hvor toppleder fraskriver seg

bestemmelsene om oppsigelsesvern i arbeidsmiljøloven,

kan det avtales sluttvederlag. Sluttvederlag

bør ikke benyttes ved frivillig avgang med

mindre det foreligger særlige grunner for det.

5.2 Sluttvederlag bør ikke overstige 12 måneders

fastlønn i tillegg til eventuell lønn i oppsigelsestiden.

note 26 anDre DriFtskostnaDer

5.3 Ved ansettelse i ny stilling eller ved inntekt fra

næringsvirksomhet som vedkommende er aktiv

eier av, bør sluttvederlaget reduseres med et

forholdsmessig beløp beregnet på grunnlag av

den nye årsinntekten. Reduksjon bør først skje

etter at vanlig oppsigelsestid for stillingen er ute.

5.4 Sluttvederlaget skal holdes tilbake hvis vilkårene

for avskjed foreligger, eller hvis det i perioden

hvor det ytes sluttvederlag, oppdages uregelmessigheter

eller forsømmelser som kan lede

til erstatningsansvar eller at vedkommende blir

tiltalt for lovbrudd.

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

Varekostnader 578 827 536 368

Driftskostnader 1 411 479 1 267 315

Salgs og administrasjonskostnader 342 359 355 388

Herav klassifisert som ikke videreført virksomhet (note 7) (6 050) (3 391)

Sum andre driftskostnader 2 326 615 2 155 680

note 27 anDre (tap) gevinster – netto

Andre (tap) gevinster består av følgende poster:

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

Gevinst ved salg av aksjer (1 889) 18 873

Gevinst ved salg av varige driftsmidler 85 209 416

Tap ved salg av varige driftsmidler - (636)

Herav klassifisert som ikke videreført virksomhet (note 7) - (11 198)

Sum 83 320 7 455

Gevinst ved salg av varige driftsmidler i 2011 gjelder i hovedsak salg av eiendommer i bussvirksomheten

(TIRB Eiendom II AS). Gevinst ved salg av aksjer i 2010 gjelder salg av konsernets aksjepost i Nor

Lines AS og Cominor Bilservice AS.

79


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap konsern

note 28 Finansinntekter og -kostnaDer

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

rentekostnader:

- banklån (199 425) (219 472)

- konvertibelt lån (note 17) (6 576) (6 692)

- valutatap (59 707) (55 018)

- andre finanskostnader (4 843) (1 107)

Finansielle eiendeler - virkelig verdi - (316)

Herav klassifisert som ikke videreført virksomhet (note 7) 2 981 3 210

Finanskostnader (267 570) (279 395)

Renteinntekter på kortsiktige bankinnskudd 4 419 10 552

Valutagevinst 67 350 56 920

Andre finansinntekter 2 237 3 463

Herav klassifisert som ikke videreført virksomhet (note 7) - (7)

Finansinntekter 74 005 70 928

Netto finanskostnader (193 565) (208 467)

note 29 netto valutagevinster (tap)

Valutadifferanser er (kostnadsført)/inntektsført i resultatregnskapet som følger:

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

Salgsinntekter (64 488) 27 910

Andre driftskostnader (1 903) 437

Netto finansinntekt (-kostnad) (7 643) 1 902

Sum (70 228) 29 375

note 30 nærstÅenDe parter

Transaksjoner med nærstående parter er inngått

på markedsmessige vilkår. Nærståene parter i

denne sammenheng er nøkkelpersoner i selskapet

samt tilknyttede selskaper. Tilknyttede selskap

for 2011 dreier seg i all hovedsak om Funn

IT AS og ANS Havnebygningen. Funn IT håndterer

Hurtigruten ASAs IT funksjon, mens ANS Havnebygningen

eier og leier ut bygningen for mor-

selskapets kontor i Tromsø. Konsernets eierandel

i begge selskap er 50 prosent. Konsernet kjøper

godstjenester av Nor Lines AS, gjennom en spacecharteravtale.

Aksjene i Nor Lines AS er solgt

med regnskapsmessig virkning 31. desember

2010, og transaksjoner med selskapet er fra 1.

januar 2011 ikke lenger definert som transaksjoner

med nærstående.

Konsernet har vært involvert i følgende transaksjoner med nærstående parter:

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

Salg av tjenester til tilknyttede selskap

Inntekter - 57 686

Sum salg av tjenester til tilknyttede selskap - 57 686

Kjøp av tjenester fra tilknyttede selskap

Leiekostnader lokaler 2 976 4 742

IT-tjenester og lignende 32 890 32 160

Sum kjøp av tjenester fra tilknyttede selskap 35 866 36 903

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

godtgjørelser til ledende ansatte

Lønn og andre kortsiktige ytelser 28 629 19 407

Pensjonskostnader (inkludert tidligere ledende ansatte) 2 164 1 944

Sum godtgjørelser til ledende ansatte 30 793 21 351

Mellomværende med tilknyttede selskap ved årets slutt

Leverandørgjeld 1 025 3 379

Mellomværende med tilknyttede selskap pr. 31. desember 1 025 3 379

transaksjoner med aksjonærer

Transaksjoner med selskapets største aksjonærer er

gjort på forretningsmessige vilkår, og er som følger:

y Troms fylkeskommune kjøper tjenester knyttet

til kollektivtransport av konsernet.

note 31 henDelser etter balanseDagen

refinansiering av Hurtigrutens gjeld

Hurtigruten ASA signerte 7. mars 2012 en låneavtale

på 2,6 milliarder kroner med et banksyndikat

bestående av åtte norske og utenlandske banker.

Seks av disse var også med i Hurtigrutens tidligere

banksyndikat. Lånet skal nedbetales med

260 millioner kroner pr. år og har en løpetid på

fem år med en margin på 350 basispunkter (3,5

prosent).

Samme dato ble også prosessen med et nytt,

usikret obligasjonslån på 500 millioner kroner

gjennomført. Lånet har en løpetid på fem år og

én måned og en margin på 700 basispunkter (7,0

prosent).

Dette innebærer at hele Hurtigrutens eksisterende

bankgjeld på ca tre milliarder kroner er

refinansiert. Refinansieringen har blitt muliggjort

etter den operasjonelle restruktureringen som har

blitt gjennomført de siste årene, den gode utviklingen

selskapet har sett på passasjersiden, samt

den nye avtalen med staten med oppstart 1. januar

2012 på betydelige bedre vilkår enn den

gamle avtalen.

Refinansieringen sikrer Hurtigruten en fornuftig

kapitalstruktur i de neste fem årene med en

avdragsprofil tilpasset selskapets virksomhet og

forventede inntjening.

80


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap morselskap

resultatregnskap oppstilling av totalresultat

(Beløp i 1 000 kroner) Note 2011 2010

Driftsinntekter

Driftsinntekter 16 2 216 276 2 322 381

Sum driftsinntekter 2 216 276 2 322 381

Driftskostnader

Personalkostnader 17 (574 014) (637 718)

Av- og nedskrivninger 3 (253 618) (258 626)

Andre driftskostnader (1 541 129) (1 234 973)

Sum driftskostnader (2 368 761) (2 131 317)

Driftsresultat (152 484) 191 064

Finansinntekter 20 57 153 87 366

Finanskostnader 20 (245 574) (259 239)

Netto finanskostnader (188 421) (171 874)

Ordinært resultat før skattekostnad (340 906) 19 190

Skattekostnad på ordinært resultat 5 93 225 723

Årsresultat (247 680) 19 913

Overføringer

Overført (fra)/til annen egenkapital (247 680) 19 913

Sum (247 680) 19 913

1. januar til 31. desember

(Beløp i 1 000 kroner) Note 2011 2010

Årsresultat (247 680) 19 913

Øvrige resultatelementer

Estimatavvik pensjon, netto etter skatt 14 (6 513) 4 909

Kontantstrømsikring, netto etter skatt 11 815 17 781

Omregningsdifferanser (28) -

Øvrige resultatelementer etter skatt 5 274 22 690

Årets totalresultat (242 406) 42 603

totalresultatet tilordnes:

Aksjonærene i morselskapet (242 406) 42 603

Årets totalresultat (242 406) 42 603

81


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap morselskap

balanse pr. 31. DeseMber

(Beløp i 1 000 kroner) Note 2011 2010

EiENDELEr

Anleggsmidler

Immaterielle eiendeler 3 2 946 4 294

Utsatt skattefordel 5 170 555 79 391

Tomter og bygninger 3 570 570

Skip 3 3 250 965 3 357 729

Andre varige driftsmidler 3 1 063 1 209

Sum varige driftsmidler 3 426 100 3 443 193

Investeringer i datterselskap 6 492 118 492 118

Investeringer i tilknyttede selskap 7 19 609 19 609

Investeringer i andre selskap 13 792 12 798

Derivater 8 - 21 633

Langsiktige fordringer 9 40 722 36 419

Sum finansielle anleggsmidler 566 241 582 577

Sum anleggsmidler 3 992 340 4 025 770

Omløpsmidler

Varer 11 49 464 40 325

Kortsiktige fordringer 9 625 821 822 396

Derivater 8 28 639 12 677

Betalingsmidler 12 74 150 223 828

Sum omløpsmidler 778 074 1 099 226

Sum eiendeler 4 770 414 5 124 998

(Beløp i 1 000 kroner) Note 2011 2010

EgENKAPitAL Og gJELD

Innskutt egenkapital 13 1 154 588 1 154 588

Annen egenkapital 55 390 297 796

Sum egenkapital 1 209 977 1 452 384

Pensjonsforpliktelser 14 24 747 18 763

Sum avsetning for forpliktelser 24 747 18 763

Pantegjeld 10 2 200 644 3 119 729

Annen langsiktig gjeld 10 57 747 111 165

Derivater 8 15 772 18 041

Sum langsiktig gjeld 2 274 164 3 248 935

Kortsiktig gjeld 9 1 261 374 387 813

Derivater 8 152 17 102

Sum kortsiktig gjeld 1 261 526 404 915

Sum gjeld 3 560 437 3 672 613

Sum egenkapital og gjeld 4 770 414 5 124 998

82


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap morselskap

oppstilling av enDringer i egenkapitalen

(Beløp i 1 000 kroner) Note

Aksjekapital inkludert

egne aksjer Overkursfond

Opptjent

egenkapital

Sum innskutt og

opptjent egenkapital

Egenkapital 1. januar 2010 419 965 734 622 255 194 1 409 781

Årsresultat - - 19 913 19 913

Øvrige resultatelementer

Kontantstrømssikring, netto etter skatt - - 17 781 17 781

Estimatavvik pensjon, netto etter skatt 14 - - 4 909 4 909

Øvrige resultatelementer etter skatt - - 22 690 22 690

Årets totalresultat - - 42 603 42 603

Egenkapital 31. desember 2010 419 966 734 622 297 796 1 452 384

Egenkapital 1. januar 2011 419 966 734 622 297 796 1 452 384

Årsresultat - - (247 680) (247 680)

Øvrige resultatelementer

Omregningsdifferanse - - (28) (28)

Kontantstrømssikring, netto etter skatt - - 11 815 11 815

Estimatavvik pensjon, netto etter skatt 14 - - (6 513) (6 513)

Øvrige resultatelementer etter skatt - - 5 274 5 274

Årets totalresultat - - (242 406) (242 406)

Egenkapital 31. desember 2011 419 966 734 622 55 390 1 209 977

83


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap morselskap

kontantstrØMoppstilling

(Beløp i 1 000 kroner) Note 2011 2010

Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter

Resultat før skattekostnad (340 906) 19 190

Av- og nedskrivninger 3 253 618 258 626

Gevinst/tap ved salg av varige driftsmidler og aksjer 1 849 (44 180)

Mottatt utbytte 20 (1 378) (29 600)

Nedskrivning av langsiktige aksjer - 316

Forskjell mellom kostnadsført pensjon og innbetalinger

Endring i arbeidskapital:

(3 062) 15 900

Varer (9 138) (1 716)

Kundefordringer og andre fordringer 106 576 (351 737)

Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 58 793 57 205

Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 66 352 (75 996)

Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter

Kjøp av varige driftsmidler 3 (145 360) (88 746)

Salg av varige driftsmidler 3 - 21 311

Kjøp av aksjer og andeler (994) (252)

Salg av aksjer og andeler 90 000 -

Mottatt utbytte 20 1 378 29 600

Netto endring i andre investeringer og fordringer (57 720) 13 871

Endring i bundne midler 12 103 385 (2 969)

Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter (9 311) (27 185)

Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter

Nedbetaling av lån (103 333) (19 625)

Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter (103 333) (19 625)

Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter (46 293) (122 806)

Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter 1. januar 46 157 168 963

Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter 31. desember 12 (136) 46 157

84


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap morselskap

noter til regnskapet

regnskapsprinsipper

Hurtigruten ASA har valgt å benytte seg av

adgangen til å anvende forenklet IFRS i selskapsregnskapet.

Reglene om dette er hjemlet i regnskapsloven

§ 3-9 femte ledd, jfr. forskrift av 21.

januar 2008.

Forenklet anvendelse av IFRS i selskapsregnskapet

innebærer at vurderingsregler og regnskapsprinsipper

som er lagt til grunn i konsernregnskapet

også gjelder for morselskapet Hurtigruten

ASA. Det vises i denne sammenheng til

konsernregnskapets prinsippnoter. Når det gjel-

note 1 Finansiell risiko

Selskapet benytter finansielle instrumenter som

banklån, obligasjonslån og konvertible obligasjoner.

Formålet med disse finansielle instrumentene

er å skaffe kapital til investeringer som er

nødvendig for selskapets virksomhet. I tillegg har

selskapet finansielle instrumenter som kundefordringer,

leverandørgjeld o.l. som er direkte

knyttet til virksomhetens daglige drift. For sikringsformål

har selskapet enkelte finansielle derivater.

Selskapet benytter finansielle derivater for

handelsformål i begrenset grad.

Som et resultat av ordinær drift utsettes selskapet

for risiko blant annet knyttet til svingninger

innen områdene valuta, renter og bunkers. Overordnet

målsetning for Hurtigrutens sikringsstrategi

er å skape forutsigbarhet for selskapets drift

og redusere i hvilken grad svingninger i makroforhold

skal påvirke selskapets resultater og finasielle

stilling. Det primære styringsparameter er forventet

netto kontantstrøm. Det benyttes i stor utstrekning

enkle, transparente og likvide sikringsverktøy

og da primært terminkontrakter eventuelt

kombinert med opsjoner og korridorer.

Valutarisiko

Selskapet opererer internasjonalt og er eksponert

for valutarisiko i flere valutaer. Denne risikoen er

særlig relevant i forhold til euro (EUR), amerikanske

dollar (USD), pund sterling (GBP) og australske

dollar (AUD). Valutarisikoen oppstår fra fremtidige

salg av billetter samt balanseførte eiendeler

der oppstillingsplan og noteinformasjon hjemler

forenklet anvendelse av IFRS at disse kan være i

samsvar med regnskapsloven (NGAAP). Oppstillingsplanen

og noteinformasjonen for morselskapet

er således gjort opp i samsvar med dette,

med unntak av oppstilling av totalresultat som er i

henhold til IFRS.

I selskapsregnskapet er aksjer i datterselskap

og tilknyttede selskap behandlet i henhold til

kostmetoden.

og forpliktelser. I tillegg kvoteres drivstoffkostnaden

i valuta (USD). Valutarisikoen oppstår når

fremtidige handelstransaksjoner eller balanseførte

eiendeler eller forpliktelser er nominert i en valuta

som ikke er enhetens funksjonelle valuta.

Det er selskapets strategi å sikre 60-80 prosent

av netto forventet kontantstrøm i euro 1-2 år frem i

tid gjennom bruk av transparente og likvide instrumenter,

normalt terminforretninger kombinert med

valutalån. Det er gjort terminsikringer for 60 prosent

av netto forventet kontantstrøm i euro for konsernet

i 2012. Selskapet har gjennomført en refinansiering

av gjelden som er fullført i mars 2012. Deler

av lånet kan konverteres fra norske kroner til euro

for derigjennom å oppnå en ”naturlig sikring”.

Tidspunkt for konvertering er ikke vedtatt.

I forbindelse med utleie av MS Finnmarken

som hotellskip til Boskalis Australia Pty Limited i

18 måneder med oppstart i april 2010, har selskapet

også hatt valutasikringer i australske dollar

tilsvarende omtrent 60 prosent av forventet kontantstrøm

ut kontraktsperioden. Valutasikringene

utløp samtidig som kontrakten ble avsluttet 30.

oktober 2011.

Valutaterminkontrakter

Nominelt beløp på utestående valutaterminkontrakter

pr. 31. desember 2011 er 465 millioner

kroner (2010: 1 264 millioner kroner).

De sikrede svært sannsynlige forventede transaksjonene

angitt i fremmed valuta forventes å finne

sted på ulike datoer i løpet av de neste 12 måneder.

Valutaterminkontraktene har forfall i perioden

juli til september hvor hoveddelen av den sikrede

kontantstrømmen forventes å finne sted. Valutaterminkontraktene

tilfredsstiller krav til sikringsbokføring

etter IFRS og verdiendring reguleres mot sikringsreserven

i egenkapitalen. Gevinster og tap på

valutaterminkontrakter som er regnskapsført mot

egenkapitalen pr. 31. desember 2011, vil bli resultatført

i de samme periodene der de sikrede transaksjonene

påvirker resultatet. Realiserte gevinster

og tap tilordnes passasjerinntekter.

renterisiko

Selskapets renterisiko er knyttet til kortsiktige og

langsiktige lån. Lån med flytende rente medfører

en renterisiko for selskapets kontantstrøm. Fastrentelån

utsetter selskapet for virkelig verdi renterisiko.

I løpet av 2010 og 2011 har konsernets

lån til flytende rente vært i norske kroner.

Selskapet styrer den flytende renterisikoen ved

hjelp av flytende-til-fast rentebytteavtaler. Rentebytteavtaler

innebærer en konvertering av flytende

rente lån til fastrente lån. Gjennom rentebytteavtalene

inngår konsernet avtale med andre parter om

å bytte differansen mellom kontraktens fastrente

og flytende rente beløp, beregnet i henhold til

den avtalte hovedstol. Pr. 31. desember 2011 er en

mindre del (cirka 10 prosent) av selskapets gjeld

sikret. I forbindelse med Hurtigrutens refinansiering

av gjelden i mars 2012 vil det bli etablert rentesikringer

for 40-60 prosent av banklånet.

renteswapper

Den nominelle hovedstolen på utestående renteswapper

pr. 31. desember 2011 er 300 millioner

kroner (2010: 300 millioner kroner).

Pr. 31. desember 2011 var den faste renten

5,31 prosent (2011: 5,31 prosent). De flytende

rentesatsene var NIBOR. Gevinster og tap på renteswapper

ført direkte i egenkapitalen pr. 31. desember

2011, vil kontinuerlig reverseres i resultatregnskapet

inntil tilbakebetaling av banklånene

(note 10). Realiserte gevinster og tap tilordnes

rentekostnader.

Bunkers

Selskapet er eksponert for svingninger i bunkersprisene.

Oljeprisen, og dermed bunkersprisene,

handles internasjonalt i amerikanske dollar, mens

den for morselskapets del kjøpes med basis i

norske kroner. Risikoen kan dermed splittes i ett

valutaelement og ett produktelement. Selskapet

har i sine risikostyringsstrategier lagt vekt på å

samordne risikoen, og har dermed valgt å redusere

bunkersrisikoen mens valutarisikoen er samordnet

med selskapets øvrige valutaeksponering.

Det inngås kvartalsvise, rullerende sikringer for

20-80 prosent av forventet bunkersforbruk i 4-6

kvartaler frem i tid, hvor en større andel er sikret

for de nærmeste kvartalene og mindre for de kvartaler

lengst frem i tid. Det er gjort terminsikringer

på 48 prosent av forventet bunkersforbruk for

2012, fordelt med en høyere andel de nærmeste

kvartaler og en lavere andel mot slutten av året.

Oljederivater

Nominelt beløp på utestående drivstoffterminkontrakter

pr. 31. desember 2011 er 150 millioner

kroner (2010: 94 millioner kroner).

De sikrede svært sannsynlige forventede transaksjonene

forventes å finne sted på ulike datoer i

løpet av de neste 12 måneder. Terminkontraktene

har månedlige forfall. Drivstoffterminkontrakter

klassifiserer til sikringsbokføring etter IFRS og

verdiendring korrigeres løpende mot egenkapitalen.

Gevinster og tap på oljederivater ført direkte

mot egenkapitalen pr. 31. desember 2011, vil bli

resultatført i de samme periodene der de sikrede

transaksjonene påvirker resultatet. Realiserte gevinster

og tap tilordnes drivstoffkostnader.

Kredittrisiko og likviditetsrisiko

Selskapet er eksponert for kredittrisiko og likviditetsrisiko.

Pr. 31. desember 2011 var en større

andel kundefordringer enn normalt forfalt, men

ikke nedskrevet. Dette skyldes primært at tilleggskompensasjon

fra staten ikke er oppgjort i

påvente av pågående ESA sak vedrørende hvorvidt

tilleggsbevilgningen strider mot EUs regler

om statsstøtte. Kredittrisikoen ovenfor staten

som kunde ansees som meget lav. Forholdet er

nærmere omtalt i note om betingede utfall (note

2) og note om sammenslåtte poster (note 9).

Selskapets strategi rundt likviditet er å ha tilstrekkelig

kontanter, kontantekvivalenter eller

kredittmuligheter for å kunne finansiere løpende

drift og egenfinansiering av investeringer.

85


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap morselskap

note 2 betingeDe utFall

Pr. 31. desember 2011 hadde selskapet betingede

forpliktelser knyttet til bankgarantier og andre

garantier, samt andre forhold oppstått i forbindelse

med den ordinære driften. Det er ikke forventet at

det vil oppstå noen vesentlige forpliktelser knyttet

til de betingede forpliktelsene.

Medlemskap i NOx-fondet

I regnskapet for 2011 er NOx-avgiften kostnadsført

med 13,4 millioner kroner (2010: 14,0 millioner kroner).

NOx-fondets medlemmer forplikter seg gjennom

Miljøavtalen kollektivt å redusere sine utslipp

med til sammen 18 000 tonn NOx fordelt på 2 000

tonn i 2008, 4 000 tonn i 2009 og 12 000 tonn i

2010. Den 14. desember 2010 ble det undertegnet

en ny Miljøavtale om NOx for perioden 2011-2017.

Totalt skal næringsorganisasjonene i Miljøavtalen

2011-2017 redusere utslippene med 16 000 tonn

NOx, samt at effekten av oppnådde utslippsreduksjoner

for hele perioden skal opprettholdes. Avtalen

har i denne perioden dels årlig og dels to-årige

mål som skal oppfylles og fordeler seg på 3000

tonn i 2011, 2000 tonn i 2012, 4000 tonn i 2013 og

2014, 4000 tonn i 2015 og 2016 og 3000 tonn i

2017.

Statens forurensningstilsyn vil følge opp at fondet

når sine mål. Dersom målene ikke nås kan medlemmene

pålegges å betale full avgift for sin andel

av utslippene. Et slikt pålegg vil beregnes ut fra

prosentvis andel av ikke oppnådd kollektiv målsetning.

Fondet har oppnådd sine mål for årene 2008-

2010. NOx-fondet melder på sine nettsider at dersom

alle omsøkte tiltak gjennomføres som forutsatt

frem til utløpet av 2011, vil næringsorganisasjonene

med stor sannsynlighet oppfylle en samlet utslippsreduksjonsforpliktelse

for 2011.

tilleggsavtale til statens kjøp av sjøtransporttjenester

på kystruten Bergen – Kirkenes

I 2004 tildelte norske myndigheter Hurtigruten ASA

en kontrakt for levering av transporttjenester langs

norskekysten, fra Bergen til Kirkenes, med løpetid

2005-2012. Denne kontrakten ble gitt etter en

anbudsrunde. I oktober 2008 ble kompensasjonen

note 3 varige DriFtsMiDler og iMMaterielle eienDeler

(Beløp i 1 000 kroner)

til Hurtigruten ASA økt for den resterende kontraktsperioden

ved refusjon av 90 prosent av NOxbetalingen,

generell kompensasjon på grunn av

økte kostnader samt anledning til å redusere antall

skip om vinteren fra 11 til 10 for den resterende

kontraktsperioden. Samferdselsdepartementet har

lagt til grunn at tilleggsbevilgningen er i tråd med

statsstøtteregelverket.

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) åpnet i juli 2010

en formell undersøkelse for å etterprøve om tilleggsavtalen

inngått i 2008 er i samsvar med EØSreglene

for statsstøtte. ESA konkluderte i juni 2011

at tilleggskompensasjonen ikke ble innvilget i samsvar

med EØS-reglene. Det fremkom ikke av konklusjonen

hvor stor del av tilleggsavtalen ESA mener

representerer ulovlig statsstøtte.

Hurtigruten har pr. 31. desember 2011 inntektsført

405 millioner kroner (herav 89 millioner kroner i

2011) under tilleggsavtalen inklusiv effekten av å

redusere antall skip om vinteren fra 11 til 10, og

mottatt 170 millioner kroner av dette. Staten ved

Samferdselsdepartementet har anket avgjørelsen

Tomter og

bygninger Skip

Andre varige

driftsmidler

fra ESA og erklært at ingen del av tilleggskompensasjonen

representerer ulovlig statsstøtte. Hurtigruten

har også anket. ESA gav sitt tilsvar den 15. desember

2011 og opprettholdt der sin påstand om at

Hurtigruten er overkompensert i perioden. Staten

ved Samferdelsdepartementet og Hurtigruten deler

ikke ESAs oppfatning og saken vil avgjøres i EFTA

domstolen. Saken er berammet til 18. april 2012.

Normalt tar det opp mot et halvt år før dom i saken

foreligger. Hurtigruten har av forsiktighetshensyn

gjort en regnskapsmessig avsetning på 35 millioner

kroner pr. 31. desember 2011 vedrørende tilleggsavtalen.

Avsetningen er bokført som en reduksjon

både i kontraktsinntektene og i fordringen mot

staten (note 9).

Eksisterende avtale med staten ved Samferdselsdepartementet

ble avsluttet 31. desember 2011

etter at Hurtigruten og staten den 13. april 2011 ble

enige om en ny avtale for kystruten Bergen – Kirkenes

for perioden 2012-2019. Ny avtale trådte i kraft

1. januar 2012.

Immaterielle

eiendeler Sum

Balanseført verdi 1. januar 2011 570 3 357 729 1 209 4 294 3 363 801

Tilgang - 144 501 - 859 145 360

Avgang - - - -

Årets avskrivninger - (243 562) (146) (2 207) (245 915)

Årets nedskrivninger - (7 702) - - (7 702)

Balanseført verdi 31. desember 2011 570 3 250 965 1 063 2 946 3 255 544

Pr. 31. desember 2011

Anskaffelseskost 570 5 333 781 3 059 11 985 5 349 394

Akkumulerte avskrivninger 31. desember 2011 - (1 959 740) (1 996) (6 675) (1 968 411)

Akkumulerte nedskrivninger 31. desember 2011 - (123 076) - (2 363) (125 439)

Balanseført verdi 31. desember 2011 570 3 250 965 1 063 2 946 3 255 544

Økonomisk levetid 25 - 100 år 12 - 30 år 5 - 10 år 3 - 7 år

86


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap morselskap

Immaterielle eiendeler omfatter intern og ekstern utvikling/tilpasninger av IKT systemer og software

tilknyttet skipene.

Nedskrivning av skip knytter seg i all hovedsak til de to gjenværende hurtigbåtene som følge av at

båtene har vært utleid deler av året.

Netto balanseført verdi av eiendeler holdt for salg pr. 31. desember 2011 60 384

Netto balanseført verdi av forpliktelser knyttet til anleggsmidler holdt for salg

pr. 31. desember 2011 70 000

Netto resultat før skatt i 2011 fra eiendeler holdt for salg (7 861)

note 4 anleggsMiDler soM holDt For salg og ikke viDereFØrt

virksoMhet

HOLDt FOr SALg

Eiendeler og gjeld relatert til selskapets hurtigbåtvirksomhet er klassifisert som holdt for salg i 2010

og 2011. Hurtigbåtene har vært utleid på kortsiktige kontrakter i 2010 og frem til sommeren 2011.

Hurtigbåtene er lagt i opplag medio 2011, og selskapet søker aktivt i markedet etter interessenter.

Eiendeler i avhendingsgruppen klassifisert som holdt for salg:

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

Varige driftsmidler 60 384 68 076

Eiendeler holdt for salg 60 384 68 076

Forpliktelser i avhendingsgruppen klassifisert som holdt for salg:

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

Lån (note 10) 70 000 83 333

gjeld knyttet til eiendeler holdt for salg 70 000 83 333

iKKE ViDErEFØrt VirKSOMHEt

Resultat fra ikke videreført virksomhet omfatter selskapets gjenværende hurtigbåtvirksomhet. I 2010

inngikk også andel resultat fra Nor Lines AS. Aksjene i Nor Lines AS ble solgt i desember 2010. Resultat

fra ikke videreført virksomhet inngår i Øvrig virksomhet i segmentoversikten (note 6 til konsernselskapet).

resultat fra ikke videreført virksomhet:

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

Driftsinntekter (note 16) 8 862 22 128

Personalkostnader - (209)

Av- og nedskrivninger (7 692) (7 692)

Andre driftskostnader (6 050) (3 391)

Andre (tap)/gevinster netto - (201)

Driftsresultat (4 880) 10 635

Finansinntekter - 7

Finanskostnader (2 981) (3 210)

Netto finanskostnader (2 981) (3 203)

Andel resultat i tilknyttet selskap 1 - (1 091)

resultat før skatt (7 861) 6 341

Skattekostnad 2 201 (2 080)

Årsresultat (5 660) 4 261

1) Inkluderer Hurtigrutens andel av underskudd fra Nor Lines AS på 12,5 millioner kroner, og gevinst ved salg av aksjene i Nor

Lines AS på 11,4 millioner kroner.

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

Netto kontantstrømmer fra driften (169) 15 325

Netto kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter - 21 311

Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter (13 333) (13 333)

Sum netto kontantstrømmer (13 502) 23 303

I 2010 ble tre hurtigbåter solgt til bokført verdi.

87


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap morselskap

note 5 skatter

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

Årets skattekostnad fordeler seg på:

Endring utsatt skattefordel

Utsatt skatt/utsatt skattefordel knyttet til føringer mot egenkapital

(91 164) 7 854

inkludert i endring utsatt skattefordel (2 062) (8 577)

Sum skattekostnad (93 225) (723)

Beregning av årets skattegrunnlag:

Resultat før skattekostnad (340 907) 19 190

Permanente forskjeller 4 599 (54 306)

Permanente forskjeller knyttet til egenkapitalføringer (9 046) 6 818

Endring i sikringsbokførte derivater 16 409 23 813

Endring i midlertidige forskjeller som påvirker betalbar skatt 92 301 (6 215)

Årets skattegrunnlag (236 643) (10 701)

Oversikt over midlertidige forskjeller:

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

Omløpsmidler (195 688) (148 710)

Anleggsmidler 2 024 912 1 997 619

Andre forskjeller 146 565 223 544

Fremførbart underskudd (2 584 914) (2 355 994)

Sum (609 125) (283 540)

Utsatt skattefordel beregnet til (170 555) (79 391)

Anvendt skattesats 28 % 28 %

Ved avleggelse av årsregnskapet har ledelsen vurdert den fremtidige skattepliktige inntekten tilstrekkelig

til å utnytte den bokførte utsatte skattefordelen. Vurderingen er gjort basert på ledelsens estimater

om fremtidig overskudd i selskapet, sentralt i vurderingen er blant annet selskapets avtale med

staten om tjenestekjøp til og med 2019, samt virkningene av selskapets gjennomførte restrukturering.

Avstemming av årets skattekostnad:

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

Resultat før skatt (340 907) 19 190

Beregnet skattekostnad på årets resultat 28%

Endring av skattekostnaden på grunn av:

(95 454) 5 373

- ikke skattepliktig inntekt (94) (20 412)

- ikke skattemessig fradragsberettigede kostnader 1 382 7 017

- tilbakeført utsatt skattefordel på bortfalt fremført godtgjørelse utbytte - 6 954

- diverse poster 941 345

Sum skattekostnad (93 225) (723)

88


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap morselskap

note 6 investeringer i Datterselskap

Forretningskontor

Eier- og

stemmeandel

Årsresultat 2011

(1 000 kroner)

Bokført verdi

(1 000 kroner)

HRG Eiendom AS Narvik, Norge 100,0 % 433 385

Hurtigruten Pluss AS Narvik, Norge 100,0 % 19 316 4 062

Hurtigruten Estonia OÜ Tallinn, Estland 100,0 % (28) 20

Hurtigruten GmbH Hamburg, Tyskland 100,0 % 12 829 48 832

Hurtigruten Greenland AS Nuuk, Grønland 100,0 % (209) 1

Hurtigruten Inc. New York, USA 100,0 % 1 017 1

Hurtigruten Limited London, England 100,0 % 1 282 11 920

Hurtigruten Pty. Ltd. Sydney, Australia 100,0 % (4 170) -

Hurtigruten SAS Paris, Frankrike 100,0 % (1 130) 315

Hurtigruten Verdens Vakreste Sjøreise AS Tromsø, Norge 100,0 % 1 110

Spitsbergen Travel AS Longyearbyen, Svalbard 100,0 % 355 283 719

AS TIRB Finnsnes, Norge 71,3 % 27 808 142 755

Sum 492 118

Det vises til note 21 for informasjon om mellomværende med datterselskap.

note 7 investeringer i tilknytteDe selskap

Forretningskontor

Eier- og

stemmeandel

Egenkapital

31. desember 2011

(1 000 kroner)

Årsresultat 2011

(1 000 kroner)

Bokført verdi

(1 000 kroner)

Funn IT AS Narvik, Norge 50,0 % 28 762 5 257 5 506

ANS Havnebygningen Tromsø, Norge 50,0 % 3 780 1 300 14 103

Sum tilknyttede selskap 19 609

Det vises til note 21 for informasjon vedrørende selskapets transaksjoner med tilknyttede selskap.

89


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap morselskap

note 8a Finansielle instruMenter etter kategori

Følgende prinsipper har blitt anvendt for etterfølgende måling av finansielle eiendeler og forpliktelser:

Pr. 31. desember 2011:

(Beløp i 1 000 kroner) Utlån og fordringer

Holdt for

handelsformål

Derivater benyttet

for sikringsformål

Øvrige finansielle

forpliktelser Sum

Finansielle eiendeler - anleggsmidler

Aksjer i andre selskaper - 13 792 - - 13 792

Langsiktige fordringer (note 9) 40 722 - - - 40 722

Finansielle eiendeler - omløpsmidler

Kundefordringer og andre fordringer (note 9) 625 821 - - - 625 821

Derivater - - 28 639 - 28 639

Kontanter og kontantekvivalenter (note 12) 74 150 - - - 74 150

Finansielle forpliktelser - langsiktige

Lån (note 10 og 21) - - - 3 153 452 3 153 452

Derivater - - 15 772 - 15 772

Herav klassifisert som holdt for salg (note 4) - - - (70 000) (70 000)

Finansielle forpliktelser - kortsiktige

Leverandørgjeld og annen gjeld (note 9) - - - 348 644 348 644

Derivater - 152 - - 152

Pr. 31. desember 2010:

(Beløp i 1 000 kroner) Utlån og fordringer

Holdt for

handelsformål

Derivater benyttet

for sikringsformål

Øvrige finansielle

forpliktelser Sum

Finansielle eiendeler - anleggsmidler

Aksjer i andre selskaper - 12 798 - - 12 798

Derivater - - 12 677 - 12 677

Langsiktige fordringer (note 9) 36 419 - - - 36 419

Finansielle eiendeler - omløpsmidler

Kundefordringer og andre fordringer (note 9) 822 396 - - - 822 396

Derivater - 2 709 18 924 - 21 633

Kontanter og kontantekvivalenter (note 12) 223 828 - - - 223 828

Finansielle forpliktelser - langsiktige

Lån (note 10 og 21) - - - 3 314 227 3 314 227

Derivater - - 18 041 - 18 041

Herav klassifisert som holdt for salg (note 4) - - - (83 333) (83 333)

Finansielle forpliktelser - kortsiktige

Leverandørgjeld og annen gjeld (note 9) - - - 286 909 286 909

Derivater - - 17 102 - 17 102

90


Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter

| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap morselskap

note 8b kreDittverDighet i Finansielle eienDeler

Hurtigruten har ikke et system som skiller kunderfordringer og andre fordringer etter motpartens

kredittverdighet. Hurtigruten har samarbeidspartnere over flere år, og følger opp kredittverdigheten

gjennom periodisk avstemming av reskontro og gjennom kredittovervåking.

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

Kundefordringer og andre fordringer

Motparter med ekstern kredittvurdering - -

Motparter uten ekstern kredittvurdering 625 821 822 396

Sum kundefordringer og andre fordringer 625 821 822 396

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010

Bankinnskudd 1

AA 67 100 150 509

A 9 3 183

Uten ekstern kredit