ÅRSRAPPORT 2011 - Hurtigruten

Årsrapport 2011

Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter 

ipDF brukerveileDning 

Dette dokumentet er en interaktiv PDF (iPDF). Den fungerer som en vanlig PDF, men har i tillegg 

interaktive funksjoner for navigasjon. For utskriftsvennlig versjon, se under “utskrift” nedenfor. 

navigasjon 

Du kan navigere deg gjennom dokumentet ved å klikke på menyer, knapper, hyperlenker eller innholdsfortegnelsene. 

Venstrepil: Bla én side bakover (eller bruk piltaster/rullehjul) 

Høyrepil: Bla én side forover (eller bruk piltaster/rullehjul) 

Forrige: Gå tilbake til siden(e) du var på 

Neste: Gå fremover igjen 

Finn tekst: Søk etter tekst (funksjon for Adobe Reader/Acrobat) 

Last ned en utskriftsvennlig versjon i A4-format 

Del denne iPDF-rapporten via E-mail 

Last ned denne iPDF-rapporten til din harddisk 

Fullskjermvisning av/på 

Klikk på Hurtigruten-logoen øverst til venstre på siden for å gå til forsiden av rapporten. 

pDF-lesere 

Dokumentet er tilrettelagt for å leses i Adobe Reader/Acrobat 8 eller senere. 

Noen funksjoner vil kunne være utilgjengelig ved bruk av nettlesere med PDF-støtte. 

Hvis du ikke synes rapporten fungerer optimalt i din nettleser, lagre filen til din harddisk 

og åpne den igjen i Adobe Reader/Acrobat. 

Du kan laste ned Adobe Reader gratis her: http://get.adobe.com/uk/reader/otherversions 

utskriFt 

Last ned utskriftsvennlig versjon av rapporten i A4-format her: 

http://www.hurtigruten.no/Utils/Om-Hurtigruten/IR/Finansielle-rapporter 

nettbrett 

iPDF-rapporten er tilrettelagt for bruk både på PC og nettbrett, og navigasjonsknappene i toppen og 

alle hyperlenker skal fungere med alle PDF-lesere som støtter hyperlenker. Navigasjonsknappene nevnt 

under "navigasjon" ovenfor vil sannsynligvis være usynlig på ditt nettbrett, du må da bruke nettbrettets 

egne navigasjonsverktøy for å bla gjennom dokumentet. 

2


hoveDpunkter 2011 

y Resultat før skatt på -153 millioner kroner, 175 millioner kroner dårligere enn 2010 

y Kostnadsavsetning på 81 millioner kroner, ESA og charter-virksomheten 

y Engangshendelser preger resultatet negativt: 

– To ansatte omkom i brannen på Nordlys 15. september, den verste ulykken i selskapet på 50 år 

– Ulykker, hendelser og ekstreme værforhold, 105 millioner kroner 

– Kansellering av MS Polar Stars sesong på Svalbard 

y Antall gjestedøgn økte med 3 prosent fra 2010: 

– Antall gjestedøgn fra rundreiser økte med 7,2 prosent 

– Antall gjestedøgn fra distansereiser ned med 4,3 prosent 

y Unik TV-profilering i Norden gir godt grunnlag for 2012 

y Ny avtale med staten fra 1. januar 2012 gir godt grunnlag for de neste åtte år 

innholD 

Om Hurtigruten 4 

En del av Norge – siden 1893 4 

Den store jubelferden 7 

Adm. dir. Olav Fjells artikkel 9 

Virksomheten 11 

Visjonær grunnlegger 11 

Organisasjon 20 

Helse, miljø og sikkerhet 21 

Eierstyring og selskapsledelse 24 

Eierstyring og selskapsledelse 24 

Ledelsen i Hurtigruten ASA 28 

Styret i Hurtigruten ASA 30 

Aksjonærinformasjon 32 

Aksjekapital og aksjonærforhold 32 

Styrets beretning 34 

Regnskap og noter 42 

Flåteoversikt 106 

Adresser 107 

Finansiell kalenDer 2012 

Datoer for presentasjon av delårsrapporter, årsregnskap og 

generalforsamling for Hurtigruten ASA i 2012 er som følger: 

16. feb. 4. kvartal 2011/Foreløpig årsregnskap 2011 

27. mar. Endelig årsregnskap 2011 

19. apr. Generalforsamling 

16. mai: 1. kvartal 2012 

23. aug. 2. kvartal 2012 

08. nov 3. kvartal 2012 

Det tas forbehold om endringer i datoene. 

3


| dette er Hurtigruten | den store jubelferden | Administrerende direktør | Flåteoversikt | Adresser | 

en Del av norge – siDen 1893 

Hurtigruten ASA har siden Richard With startet ruten i 1893 gitt gjester unike 

reiseopplevelser langs en av verdens vakreste kystlinjer. Selskapets unike posisjon 

i Norge og utlandet er grunnet ikke bare i vakker natur, men også i den 

nytteverdien ruten har hatt siden 1893 som en transportåre for gods- og passasjerer. 

I 2011 ble samfunnsrollen ytterligere forsterket gjennom en ny og 

bedre 8-års anbudsavtale med staten. 

Hurtigruten skal være den beste måten å 

oppleve destinasjonen på. Dette gjør vi ved å 

gå tett på noen av verdens vakreste områder, 

i Norge, ved Grønland, i Antarktis eller på 

Svalbard. Med erfaring og historie siden 1893 

er vi gode på sjømannskap, vi er kjentmenn 

og loser våre gjester til de beste stedene sjøveien 

har å by på. Samtidig er vi i kystbefolkningens 

tjeneste. Vi har en misjon og en oppgave 

ut over å bringe turister til våre destinasjoner. 

Vi er arbeidsskip som hver eneste dag 

fyller en viktig rolle langs norskekysten. Vi er 

en del av den kysten vi lever av. Gjennom et 

tett og godt samarbeid med en rekke utfluktsleverandører 

kan vi tilby våre gjester 

opplevelser ingen andre kan. Vi går tett på 

naturen og nært på kulturen. 

Selskapet er delt inn i fire produktområder. 

Hurtigruten norskekysten, Explorer-produkter/MS 

Fram, Spitsbergen og Charter. 

Aktiviteter som ikke naturlig faller inn under 

disse områdene er samlet i Øvrig virksomhet, 

primært relatert til buss. 

hurtigruten norskekysten 

Hurtigrutens historie går tilbake til 1893 da 

kaptein og stortingsmann Richard With etablerte 

kystruten, en helårig transportrute 

mellom nord og sør i Norge. Ruten ble en 

kommunikasjonsmessig revolusjon i dette 

fjell- og fjordkledte landet. Men Richard 

With så allerede da et potensiale i turismen 

HurtigrutEN ASA 

NORSkEkyStEN 

ExplORER-pROduktER/mS FRAm 

SpItSBERGEN 

CHARtER 

ØVRIG VIRkSOmHEt 

langs det som senere er blitt kåret til verdens 

vakreste kystlinje. Umiddelbart startet 

han internasjonal markedsføring av Norge 

som reisemål. 

I dag, 119 år etter, fremstår Hurtigruten 

både som en internasjonal anerkjent merkevare 

innen reiseliv, men også som en viktig 

del av infrastrukturen for en rekke kystsamfunn 

på ruten mellom Bergen og Kirkenes. 

Hurtigruten norskekysten hadde 2 449 millioner 

kroner i driftsinntekter i 2011, tilsvarende 

62 prosent av selskapets årlige driftsinntekter. 

Viktigheten av Hurtigruten har siden oppstarten 

i 1893 vært vist gjennom statlig tjenestekjøp, 

og 2011 ble et meget viktig år for 

Hurtigruten på dette området. Stor spenning 

var knyttet til utlysningen av en ny anbudskonkurranse 

på kystruten Bergen-Kirkenes 

og i april ble det klart at Hurtigruten 

vant den nye kontrakten. Avtalen, som trår i 

4



kraft 1. januar 2012, sikrer daglige anløp til 

34 havner hele året, og trygger i åtte år 

framover en sterk transportåre mellom Bergen 

og Kirkenes. 

Hurtigruten langs norskekysten opereres 

i dag av 11 skip. Skipene er av ulike årganger 

og modeller, og utgjør sammen et bredt 

og unikt tilbud til både lokalt reisende og 

internasjonale gjester. Hurtigrutens største 

skip, MS Finnmarken, var gjennom store deler 

av 2011 utleid som hotellskip, og vil 

styrke tjenesten på norskekysten når det i 

februar 2012 igjen går inn i rute. MS Finnmarken 

vil med sine 628 køyeplasser øke 

kapasiteten til det beste for kysten og våre 

utenlandske gjester. Skipet vil erstatte MS 

Nordstjernen i ruten mellom Bergen og Kirkenes. 

explorer-proDukter/Ms FraM 

Hurtigruten har lang erfaring med explorervirksomhet 

i farvann også utenfor Norge. 

Grunnlegger Richard With var en foregangsperson 

også på dette området. Han viste 

evne og vilje til allerede før århundreskiftet å 

satse på unike reiselivsopplevelser på Svalbard. 

I 1896 initierte Richard With «Sports 

route» fra Hammerfest til Longyearbyen, en 

unik seilas med DS Lofoten. Som følge av 

denne ruten fikk With ført opp det aller første 

turisthotellet på Svalbard – i Adventfjorden. 

Neset heter den dag i dag Hotellneset. 

Polare farvann innbyr til unike opplevel- 

ser, og gjennom ekspedisjonsskipet MS 

Fram tilbyr Hurtigruten besøk til enestående 

destinasjoner som Antarktis, Grønland og 

Svalbard. Hurtigruten har de siste årene utviklet 

et fjerde konsept for MS Fram ved å 

benytte skipet til opplevelsesreiser mer sentralt 

i Europa. Seilingene gjennomføres mellom 

sesongene i Antarktis og Arktis, og har 

spesiell fokus på kulturhistorisk viktige steder 

langs Europas kystlinje. 

Explorer-virksomheten hadde 279 millioner 

kroner i driftsinntekter i 2011, mot 242 

millioner kroner i 2010. 

spitsbergen 

Richard Withs beskjedne hotell på Hotellneset 

i Adventfjorden var starten på et fantastisk 

reiselivsprodukt på Svalbard. I dag inkluderer 

produktområdet Spitsbergen to hoteller, 

et gjestehus, et bredt utvalg turaktiviterer, 

konferansemuligheter, utflukter og 

seilinger med det innleide skipet MS Polar 

Star. Aktiviteten i 2011 ble for produktområdet 

betydelig redusert da Karlsen Shipping, 

eierselskapet til MS Polar Star, gikk konkurs. 

Sesongen som helhet ble som følge av 

dette kansellert. Hurtigruten ASAs datterselskap 

Spitsbergen Travel representerer store 

deler av aktiviteten på Svalbard, men er ikke 

juridisk identisk med produktområdet. Produktområdet 

Spitsbergen hadde 138 millioner 

kroner i driftsinntekter i 2011, mot 201 


Charter 

Charter ble opprettet som eget produktområde 

i 2010. Hovedgrunnen til dette var kontrakten 

om utleie av MS Finnmarken som 

hotellskip i forbindelse med utbyggingen av 

Gorgon-feltet i Australia. Utleien hadde en 

varighet til oktober 2011, og kontrakten ble 

avsluttet 30. oktober 2011. Skipet ble da 

umiddelbart seilt til verft for klargjøring, og 

5



tilbakeført i Hurtigrutens profil slik at det i 

2012 kunne gjenoppta sin tjeneste langs 

norskekysten. 

Charter hadde i 2011 667 millioner kroner 

i driftsinntekter, mot 591 millioner kroner i 

2010. 

Øvrig virksoMhet 

Hurtigruten ASA har hatt en betydelig virksomhet 

innen gods og busstransport. 

Denne virksomheten inngår i produktområdet 

Øvrig virksomhet, som i 2011 bestod av 

buss, samt utleie av selskapets to gjenværende 

hurtigbåter MS Fjordkongen og MS 

Fjorddronningen. Fartøyene ligger nå i opplag 

i påvente av et salg. Hurtigruten har en 

eierandel på 71,3 prosent i AS TIRB, som driver 

sin bussvirksomhet gjennom datterselskapet 

Cominor AS. Bussvirksomheten omfattet 

ved utgangen av 2011 rundt 300 busser 

og vel 400 fast ansatte. Denne virksomheten 

vil reduseres betydelig på grunn av 

tap av anbud i Tromsø-området. I fjerde 

kvartal 2011 ble eiendommer tilknyttet bussvirksomheten 

solgt. 

Hurtigruten eier også en begrenset portefølje 

av eiendommer som delvis disponeres 

av konsernet og delvis leies ut til eksterne 

leietakere. 

Øvrig virksomhet hadde i 2011 405 millioner 

kroner i driftsinntekter, mot 416 millioner 

kroner i 2010. 

ekte opplevelser 

Med en arv fra 1893 er Hurtigruten den originale 

kystruten i Norge og umulig å kopiere. 

Dette fundamenteres ved at vi igjen er 

vist tillit fra staten til å yte en nødvendig og 

særdeles viktig tjeneste. Økonomisk, gjennom 

anbudskontrakten med staten, er det 

et skille mellom den tjeneste vi leverer til 

lokalt reisende og selve reiselivsdelen. Men 

opplevelsene vi leverer er de samme om 

man reiser ett døgn eller 11. Opplevelsene 

er ekte. De er nære og tett på norsk natur 

og en unik kystkultur. Naturopplevelsene er 

de samme som da Richard With startet det 

som skulle høste internasjonal heder som et 

av verdens beste reisemål, men samtidig har 

det skjedd en voldsom forbedring. Over 40 

lokalkjente utfluktsleverandører står nå parat 

i våre anløp for å gi gjestene ekstraopplevelser. 

Minner om snøscooterturer over Finnmarksvidda, 

hundekjøring i Håkøybotn utenfor 

Tromsø eller RIB-safari i Saltstraumen tas 

med etter endt seiling med et av våre komfortable 

skip. Det samme prinsippet gjelder 

våre unike reiser med MS Fram. Explorerskipet 

tar gjester med til unike destinasjoner i 

polare farvann. Svalbard gir møte med gruvesamfunn, 

fangsttradisjoner og et fascinerende 

dyreliv. Ingen kan glemme et møte 

med Grønland. Verken naturen eller menneskene. 

Og Antarktis kan verken forklares 

eller beskrives. Det store hvite kontinentet 

må ganske enkelt oppleves. 

Vår visjon er å skape ekte opplevelser i 

unike farvann – til alle våre gjester. 

vÅre verDier 

trygg 

I Hurtigruten setter vi alltid sikkerhet i første 

rekke. Godt sjømannskap og lokal kunnskap 

gir våre gjester trygghet under tøffe forhold. 

Trygghet skal prege våre arbeidsplasser – 

trygghet på hverandre gjennom åpenhet, 

imøtekommenhet og respekt. Trygghet skaper 

mot – mot skaper drivkraft og engasjement. 

raus 

Vi skal vise åpenhet og omsorg i våre møter 

både med medarbeidere og gjester. Vi skal 

være ekte, ærlige og entusiastiske. Vi skal 

sikre en VI-kultur mellom alle deler av organisasjonen 

og ha respekt for hverandre. Vi 

nØkkeltall 

resultat 2011 2010 

Driftsinntekter NOK mill 3 927 3 788 

Driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA) NOK mill 497 585 

EBITDA margin % 12,7 15,4 

Resultat før skattekostnad NOK mill (153) 22 

kontantstrØM 2011 2010 

Kontantstrømmer fra driften NOK mill 38 103 

Kontantstrømmer brukt til investeringsaktiviteter NOK mill 102 (146) 

Kontantstrømmer brukt til finansieringsaktiviteter NOK mill (214) (33) 

balanse 2011 2010 

Rentebærende gjeld for videreført virksomhet NOK mill 3 482 3 699 

Egenkapitalandel inkl. konvertibelt lån % 26,7 26,8 

Årsverk 2011 2010 

Antall årsverk (hel og deltid) 1 919 1 903 

hse 2011 2010 

Sykefravær sjøansatte % 6,2 8,8 

skal være inkluderende og gjøre hverandre 

gode. 

Ansvarlig 

Vi i Hurtigruten tar ansvar for mennesker, 

kultur, økonomi og miljø. Ansvarlighet og 

omtanke skal prege våre handlinger og vår 

virksomhet. Vi skal tenke økonomi slik at det 

naturlig inngår i den aktivitet vi gjør både på 

land og sjø, men samtidig vise raushet. Vi er 

livslinjen langs norskekysten. Som rederi 

opererer vi i noen av verdens mest sårbare 

områder. Derfor har Hurtigruten et særlig 

ansvar for å ivareta stedenes egenart, lokale 

kultur, samfunn og miljø. Med sterke røtter i 

vår historie skal vi ansvarlig utvikle selskapet 

videre. 

6



Den store jubelFerDen 

Verdens vakreste sjøreise. Verdens beste reisemål. I løpet av verdens lengste 

tv-dokumentar fikk Hurtigruten sammen med NRK2 vist for hele verden hvorfor. 

MS Nordnorges direktesendte seiling mot Kirkenes i juni 2011 ble en folkefest 

og en triumfferd. 

Det var et ambisiøst prosjekt NRK la opp til 

da de 16. til 22. juni 2011 sperret av sin nest 

største kanal. I 134 timer skulle hurtigruteskipet 

MS Nordnorge ha hele den norske befolkning 

som gjester, og seile fra Bergen på 

vakre Vestlandet mot midnattssolen rike og 

Kirkenes. Ingen hadde noensinne gjort noe 

lignende. Ingen kommer noensinne til å 

kunne kopiere bragden. 

For det skulle ta av. Etter et døgn med 

rolig vakker tv, braket det løs i Molde på 

kvelden fredag 17. juni. Moldenserne hadde 

skjønt det prosjektlederne i NRK hadde håpet 

på. At publikum skulle gripe sjansen og 

sette sitt preg på den lange sendingen. For 

første gang kunne tv-seerne planlegge sin 

egen tv-opptreden. De kunne delta og lage 

en feiring Norge og tv-mediet knapt har sett 

maken til. Flere tusen feststemte tok i mot 

MS Nordnorge på kaia i Molde med flagg, 

korps og heia-rop, og satte tonen for de 

neste dagene. 

Å sende direkte fra et skip, natt og dag i 

134 timer, langs en av verdens mest fjellkledte 

kystlinjer innebærer utfordringer. I 

tv-verden planlegges det normalt fra sekund 

til sekund. Når programmet skal vare i 482 

400 sekunder må selv det største petimeter 

gi tapt. Likevel var lite overlatt til tilfeldighetene 

da NRK mønstret MS Nordnorge med 

sitt team på over 20 medarbeidere. Hver 

satelittskygge var identifisert. Hver bro notert. 

Seilingsplan og havner pugget. Arkivet 

var saumfart etter historiske klipp og rele- 

vante bilder. Teamet besto av hurtigrutespesialister 

utstyrt med i alt 11 kameraer, og på 

land hadde de alliert seg med distriktskontorer 

for å sikre «beauty-shots». Skulle det 

gå virkelig galt kunne de tross alt spille av 

back-up-tapen av MS Nordnorges forrige 

seilas. 

Men tapen ble liggende ubrukt. Teknikken 

fungerte, og bragte unike tv-bilder fra 

verdens vakreste kyst, med et feirende folk 

på hver en odde, hvert et nes, hver en havn 

og i hver fritidsbåt som var å oppdrive. TVsendingen 

ble et fenomen. Om man ikke var 

blant de titusentalls som deltok, så man sendingen 

på tv. Da NRK kunne oppsummere 

22. juni hadde 3,2 millioner nordmenn sett 

programmet på tv. Nær 3 millioner hadde 

streamet nær 100 år med Hurtigruten over 

7



Internett – fra totalt 179 nasjoner. NRK2, som 

normalt har fire prosents markedsandel i 

Norge, var i disse dagene Norges største 

tv-kanal med en markedsandel på 36 prosent. 

Prosjektet utviklet seg til å bli en mediebegivenhet. 

På sosiale medier tok det fullstendig 

av. Da MS Nordnorge seilte gjennom 

Lofoten kvelden 19. juni ble det tvitret 

en gang hvert sjette sekund. På Facebook 

var det 12 millioner innleggsvisninger knyttet 

til sendingen. I alt 2 850 mediaklipp i løpet 

av de to siste ukene i juni omhandlet det 

unike fenomenet Hurtigruten på NRK2. Og 

internasjonalt grep ledende nyhetsformidlere 

tak i saken om «Den underlige norske 

tv-sagaen» som CNN ordla seg. For det var 

noe spesielt. Det ble et eventyr. Sendingen 

ble preget av samhold. Av flagg og av 

glede. Av smilende mennesker og vakker 

natur. Av midnattssol og bølgeskvulp, men 

også av korpsmusikk og korsang. Alle var 

med. Ordførere i anløpsstedene. Forsvarets 

tre grener. Statsminister Jens Stoltenberg. 

Kongeskipet med HKH Dronning Sonja, og 

ikke minst det norske folk. Man kan ikke 

planlegge en folkefest, den er det kun folket 

selv som kan lage. 

Hurtigruten er alle som deltok evig takknemlig. 

Vi er stolte av å kunne si vi er en del 

av destinasjonen vi hver eneste dag viser 

fram til våre gjester. Vi er en del av hver havn 

vi seiler til, en del av kysten og en del av 

Norge. Det er det som gjør oss unike i verden. 

8



kontrastenes År 

Aldri har vi i Hurtigruten følt oss så på topp, og aldri har vi følt oss så langt 

nede som i 2011. Verst ble den 15. september, da to av våre ansatte mistet 

livet i brannen som oppsto om bord på MS Nordlys, og to andre kolleger 

ble hardt skadet. Dette er den alvorligste ulykken som har rammet 

Hurtigruten på 50 år, og den satte et sterkt preg på hele organisasjonen. 

Vi gjør vårt ytterste for å unngå ulykker, og vi 

har en nullvisjon i forhold til skader. Derfor 

ble dagene i september så tunge, og derfor 

ble det viktig for oss å støtte dem som 

hadde mistet et kjært familiemedlem og to 

gode kolleger. Samtidig skulle vi ta hånd om 

de 207 passasjerene som var om bord da 

brannen brøt ut. Disse ble alle evakuert uten 

fysiske skader, og de ga mannskapet stor 

honnør for godt sjømannskap og profesjonell 

innsats. I etterkant av ulykken har Hurtigruten 

bistått Statens havarikommisjon for 

transport og politiet i deres arbeid. Etter 

hvert som ulike forhold er avdekket, er det 

igangsatt nødvendige tiltak for å bedre sikkerheten 

ytterligere. Vi skal gjøre det som er 

mulig for å forebygge nye ulykker. 

Kontrasten fra ulykken i september var 

sterk i forhold til den oppturen Hurtigruten 

opplevde i jubeldagene fra 16. til 22. juni. 

Da sendte NRK ”Hurtigruten minutt for minutt”, 

verdens lengste direktesending på TV. 

Seilasen mellom Bergen og Kirkenes ble en 

gedigen folkefest, og programmet ble en 

enestående manifestasjon av Hurtigrutens 

sterke posisjon langs kysten. 3,2 millioner 

nordmenn fulgte deler av sendingen, og 

utdrag fra programmet ble også vist på TVstasjoner 

utenfor Norge. Flere medier dekket 

denne begivenheten, og samlet fikk Hurtigruten 

en storslått oppmerksomhet. 

9



«De ekstreme værforholdene kan vi ikke gardere oss 

mot, men vi kan i stor grad påvirke andre forhold som 

betyr noe for vår regularitet.» 

regnskapet preget av et 

ekstreMt År 

Regnskapet for 2011 viser at året har vært 

ekstremt for Hurtigruten. Flere ekstraordinære 

forhold og hendelser gir utslag. Resultatet 

før skatt ble -153 millioner kroner, mot 

et overskudd på 22 millioner kroner for 2010. 

Halvparten av tilbakegangen skyldes avsetninger 

som følge av uenighet med ESA 

knyttet til tilleggsavtalen med Samferdselsdepartementet 

for perioden 2008-2011 samt 

manglende oppgjør knyttet til utleie av MS 

Finnmarken til oljeindustrien. Ytterligere 100 

millioner kroner skyldes kanselleringer som 

følge av ekstremvær og andre hendelser, 

annet enn brannen om bord på MS Nordlys. 

Tapte inntekter og økte kostnader som 

følge av brannen som rammet MS Nordlys 

gir en samlet negativ effekt på 20 millioner 

kroner. I henhold til IFRS skal imidlertid deler 

av forsikringsoppgjøret inntektsføres, og 

regnskapsmessig gir dette en positiv effekt 

på 47 millioner kroner for 2011. 

Vi har tidligere redegjort for at ESA mener 

at Hurtigruten er blitt overkompensert i 

den tilleggsavtalen Samferdselsdepartementet 

og Hurtigruten inngikk for perioden 

2008-2011. Dette er et tillegg til den gamle 

Hurtigruteavtalen fra 2004, og sommeren 

2011 krevde ESA at staten måtte kreve tilbake 

den godtgjørelsen som var betalt for 

mye, uten å spesifisere størrelsen på beløpet. 

Både den norske stat og Hurtigruten 

har anket ESAs avgjørelse inn for EFTAdomstolen, 

der saken trolig vil bli avgjort i 

løpet av 2012. Av forsiktighetshensyn har 

Hurtigruten gjort en avsetning på 35 millioner 

kroner i 2011-regnskapet, men vi mener 

å ha en god sak. 

I regnskapet for 2011 har vi også foretatt 

en avsetning på 46 millioner kroner knyttet 

til vår chartervirksomhet fordi det tar lang tid 

å få oppgjør etter oppdraget i Australia som 

ble avsluttet i oktober. Saken er sendt til 

voldgift. Også her mener vi at vårt krav vil 

vinne frem, idet avtalen etter vår mening er 

klar og tilsvarende den som vi har hatt ved 

tidligere utleie til oljeindustrien. 

2011 vil gå inn i historien som et år med 

ekstreme værforhold. I november og desember 

ble norskekysten herjet av Berit, 

Cato og Dagmar – sterk storm, og til dels 

orkan, førte til rekordmange kanselleringer. 

I løpet av årets siste fem uker hadde vi like 

mange kanselleringer som vi normalt har i 

løpet av et helt år, og det kostet oss 40 millioner 

kroner. I tillegg hadde vi dessverre 

kanselleringer som ikke skyldtes værforholdene, 

og disse belastet regnskapet med 

rundt 45 millioner korner. 

regulariteten avgjØrenDe For 

lØnnsoMheten 

Hurtigrutens regularitet er avgjørende for 

vår leveringsdyktighet og vår lønnsomhet. 

De ekstreme værforholdene kan vi ikke gardere 

oss mot, men vi kan i stor grad påvirke 

andre forhold som betyr noe for vår regularitet. 

Vi skal operere skipene våre på en måte 

som ivaretar sikkerhet, kvalitet og forutsig- 

barhet. Vi ser at det store antall kanselleringer 

i 2011 har ført til en nedgang i antall distansereiser, 

og det er en trend vi skal snu 

ved å bli mer pålitelige i forhold til våre ruteplaner. 

Kystens befolkning er vant til at dårlig 

vær kan føre til at havneanløp må avlyses, 

men ellers må de kunne stole på at Hurtigruten 

kommer frem som lovet – og vi har en 

organisasjon som setter sin ære i å innfri 

dette løftet overfor de reisende. 

Hurtigruten har aldri hatt så høy kapasitetsutnyttelse 

som i fjor. Den steg fra vel 69 

prosent i 2010 til 73,5 prosent i 2011, og bekrefter 

at vår satsing på vintersesongen har 

gitt resultater. 

vekst i booking 

Selv om markedet er tøft, opplever vi vekst i 

bookingtallene for 2012. Ved utgangen av 

februar er volumet 5,7 prosent høyere enn 

det var på tilsvarende tid i 2011, og prisene 

ligger gjennomgående fem prosent over 

fjoråret. Rett nok har vi merket en fallende 

tendens i bookingtallene de siste månedene, 

og tiltak er satt i verk for å snu denne 

trenden. Tyskland er fortsatt vårt desidert 

største marked utenfor Norge, men vi har i 

2011 registrert en gledelig økning i antall 

reisende fra Storbritannia etter at vi nå har 

satset på charterflygninger fra England. 

Den nye Hurtigruteavtalen er viktig for 

selskapet. Den gir større forutsigbarhet enn 

tidligere avtaler som ikke har dekket de faktiske 

kostnadene med å levere daglige anløp 

i de 34 havnene som inngår i ruten mellom 

Bergen og Kirkenes. Den nye avtalen 

trådte i kraft 1. januar 2012, og den løper ut 

2019. Gjennomsnittlig årlig kompensasjon 

utgjør 640 millioner kroner (2011-kroneverdi). 

Det tilsvarer dobbelt så mye som 

den tidligere avtalen, inkludert tilleggsgodtgjørelsen, 

og tre ganger så mye som den 

gamle avtalen. 

I mars 2012 signerte vi nye låneavtaler, 

perioden med en spesiell avtale med finanskreditorene 

var over. Dette representerte 

slutten på den omfattende restruktureringen 

som ble påbegynt i 2008. Vi skal 

imidlertid fortsette kontinuerlig utviklings- 

og forbedringsarbeid og øke kapasitetsutnyttelsen 

ytterligere. Det vil gi bedre inntjening, 

og gjøre det mulig å halvere gjelden i 

løpet av de neste fem årene. På den måten 

vil selskapet bli langt sterkere og få økt 

handlefrihet. 

Selv om 2011 ga oss et tilbakeslag, har vi 

lagt et godt grunnlag for vekst og resultatfremgang. 

Vi har økt kapasiteten og fått en 

mer moderne flåte ved å få MS Finnmarken 

tilbake til norskekysten. Skipet erstatter det 

eldste vi har hatt i rute, MS Nordstjernen. 

Den nye avtalen med staten gir grunnlag for 

positiv inntjening også utenom de få sommermånedene 

der Hurtigruten tradisjonelt 

sett har gått med overskudd. 

Den nye statsavtalen ville ikke vært mulig 

uten sterkt engasjement fra politikere langs 

hele kysten. Kystens befolkning reddet hurtigruteproduktet 

og gjør det mulig å videreføre 

en 119 år gammel tradisjon. Vi skal gjøre 

vårt ytterste for å vise oss tilliten verdig. 

Hurtigruten har en viktig rolle og et unikt 

produkt både som kystbefolkningens trofaste 

tjener og som leverandør av en cruiseopplevelse 

i verdensklasse. 

Olav Fjell 

Administrerende direktør 

10


| Hurtigrutens produktområder | Organisasjon | Helse, miljø og sikkerhet | 

visjonær grunnlegger 

Mens Nansen og Amundsen konsentrerer seg om polområdene, om Grønlandsisen, 

om Nordpolen, om Nordvestpassasjen og Sydpolen, konsentrerer 

kaptein Richard With seg om kystlinjen her hjemme. Han er fra Tromsø opprinnelig, 

men har også bodd på Risøyhamn og på Stokmarknes i Vesterålen, og 

vet hva kysten betyr for folk. Nansen og Amundsen bygger effektivt Norges anseelse 

internasjonalt. Richard With vil binde Norge sammen med dampskip. 

Søndagsmorgenen 2. juli 1893 la DS Vesteraalen 

ut fra kai i Trondheim med kurs for 

Hammerfest. Snaue tre døgn senere la de til 

kai - 30 minutter før annonsert rutetid. Direktør 

Richard With sto selv på broen. Richard 

With skapte en kommunikasjonsmessig revolusjon. 

Postgangen på vinteren kunne 

tidligere ta flere måneder. Med 70 000 kroner 

i årlig posttilskudd klarte Richard With 

det på få dager. 

Dette var de første nattseilerne, som året 

gjennom manøvrerte seg opp og ned 

denne taggete, ugjestmilde kystlinjen. 

Mange mente det var hasardiøst, og kun 

Richard With hadde mot til å tilby tjenesten. 

Kartmaterialet var minimalt, kun en håndfull 

fyrhus var ført opp nord for Trondheim og 

man manøvrerte fra åpen bro. Logg og dagbøker 

fortalte hvor det var trygt å seile, og 

var været ille nok rodde man foran damperen 

med lanterne for å vise vei. Bragden til 

Richard With – Hurtigrutens far – kan på 

mange vis sammenlignes med våre store 

utforskeres bragder. Som sine samtidige 

Nansen og Amundsen viste han vei, han tok 

sjanser og satset – for å samle en nasjon 

spredt rundt i et langt og utilgjengelig landskap. 

At Hurtigruten – etter snart 120 års drift 

– fortsatt eksisterer sier mye om Withs visjoner. 

Fra de første seilingene hadde Richard 

With med seg turister fra utlandet. Han 

lagde markedsmateriell – på tysk og engelsk. 

Han kombinerte reiseliv og lokaltransport. 

Han så mulighetene i verdens vakreste 

kystlinje. Han bragte turismen nordover 

og gjorde Norge kjent som Midnattssolens 

land. 

Richard With var utålmodig og søkte allerede 

i 1896 seg videre – over Barentshavet 

– til Svalbard. Han etablerte «The Sports 

route» fra Nordkapp til Spitsbergen i 1896. 

Samme år fikk han oppført Svalbards første 

hotell i Adventfjorden. Historiene fra Svalbard 

fikk han fortalt gjennom sin egen avis 

– «Spitzbergen Gazette». Artiklene ble skrevet 

på norsk, engelsk eller tysk. 

Hurtigruten ASA seiler i kjølvannet til Richard 

With, ikke bare på norskekysten. Vi er 

hybriden med en kombinasjon av gods, lo- 

kaltransport og internasjonal turisme. Vi har 

fortsatt hoteller på Svalbard, og seiler fortsatt 

«The Sports route» - men nå gjør vi det 

til Grønland, Antarktis og selvfølgelig Svalbard 

- med ekspedisjonsskipet MS Fram. 

11



norskekysten 

Hurtigruten har over lang tid høstet anerkjennelse 

som verdens vakreste sjøreise 

og har mottatt mange internasjonale priser 

som cruiseoperatør. 

Kombinasjonen turisme og lokaltransport 

utgjør en unik hybrid som gjestene ser ut til 

å sette pris på. Med vår historie og sterke 

bånd til anløpene er Hurtigruten en del av 

destinasjonen. Vi er en del av den historien 

vi forteller. 

Gjestene på norskekysten kan deles i to 

kategorier; rundreise- og distansegjester. 

Rundreisegjesten er på sin ferd langs norskekysten 

innom begge snuhavnene – Bergen 

og Kirkenes. De reiser enten på en halv 

rundreise (6 dager) mellom Bergen – Kirkenes 

og Kirkenes – Bergen, eller på en hel 

rundreise tur/retur Bergen – Kirkenes (11 

dager). En distansereise foregår over en delstrekning 

på samme rute. 

2010 var året Hurtigruten løste vinterkoden. 

Etter å ha hatt økning på vinterreiser i 

første kvartal de siste fire år så var 2010 et 

markant skifte med hele 46 prosent flere 

gjestedøgn i første kvartal. Den fantastiske 

økningen ble bekreftet også i 2011 med ytterligere 

15 prosents vekst innen rundturssegmentet. 

Antall gjestedøgn for året som 

helhet økte også i forhold til 2010 med 3 

prosent samlet. For rundtursgjestene økte 

antall gjestedøgn med 7,2 prosent. I alt 

hadde Hurtigruten norskekysten over 1,1 

millioner gjestedøgn i 2011. Økningen kommer 

på tross av driftsmessige utfordringer i 

2011, med et betydelig antall kanselleringer, 

både som følge av vær og hendelser. 

De moderne hurtigruteskipene har en 

betydelig kapasitet, og høyest belegg i de 

tre sommermånedene juni, juli og august. 

Arbeidet med å utvikle nye tilbud og pro- 

dukter er kraftig intensivert. Dette har gitt 

effekt i første kvartal, gjennom konseptualiseringen 

av sesongproduktet vinter. «Hunting 

the light» har vist seg å slå an blant 

gjestene. Nå vil de erfaringer som er høstet 

fra dette arbeidet bli brukt for å utvikle de 

andre sesongene. Våren 2011 ble et nytt 

vårkonsept testet på to skip, og fra og med 

2012 implementeres «Arctic Awakening» på 

alle skip langs norskekysten. Målet er å øke 

antall gjester i mars, april, mai. 

Den samlede flåten innenfor produktområdet 

består av 11 skip i daglige seilinger i 

Hurtigrutens konsesjonsrute som inkluderer 

34 havner fra Bergen til Kirkenes. Skipene er 

ulike, men de har en funksjonalitet som er 

tilpasset trafikken langs norskekysten. De 

har komfortable salonger med god utsikt, 

og de fleste skipene tilbyr gode konferansefasiliteter. 

Skipene byr også på ulike typer 

lugarer og suiter med høy standard, samt 

kafeer, barer og suvenirbutikk. I oktober 

2009 ble det inngått avtale om utleie av MS 

Finnmarken i forbindelse med utbyggingen 

av Gorgon feltet i Australia og skipet ble 

tatt ut av hurtigrutedrift langs kysten. Oppdraget 

ble avsluttet 30. oktober 2011, og 

skipet var 16. februar 2012 tilbake i tjeneste 

langs kysten. 

Driftsinntektene for produktområdet var 

2 449 millioner kroner i 2011, og representerer 

62 prosent av selskapets årlige driftsinntekter. 

Hurtigruten foretar jevnlige målinger av 

gjestenes tilfredshet, og tilbakemeldingene 

er svært gode. Hurtigruten retter seg mot 

følgende markedssegmenter: 

y Ferie- og fritid: Omfatter turister fra 

Norge og utlandet. 

y Kurs- og konferanse: Retter seg 

mot næringslivet, offentlig sektor og 

foreninger i Norge. 

ANTALL GJESTEDØGN 

y Gjestedøgn distansepassasjerer 

y Gjestedøgn rundturspassasjerer 

1 200 000 

1 000 000 

800 000 

600 000 

400 000 

200 000 

0 

2009 

2010 

2011 

BELEGGSFORDELING 2010–2011 


2010 

0 

20% 40% 60% 

Januar 

Februar 

Mars 

April 

Mai 

Juni 

Juli 

August 

September 

Oktober 

November 

Desember 

80% 100% 120% 

nØkkeltall hurtigruten norskekysten 


Driftsinntekter NOK mill 2 449 2 369 

Driftskostnader NOK mill 2 245 2 110 


12

Molde 

Ålesund 

Måløy 

Florø 

Molde 

Torvik T 

Geirangerfjord 

Bergen 

Nesna 

Sandnessjøen 

Brønnøysund 

Rørvik 

Tr Trondheim ondheim 

Kristiansund 



Sognefjo Sognefjord 

NORWAY WA 

Hardangerfjord 

Oslo 

Tromsø 

Vesterålen V 

Islands 

Risøyham Risøyhamn Finnsnes 

Sortland 

Stokmarknes 

Harstad 

Svolvær 

Stamsund 

Ørnes 

Lofoo 

Bodø 

dd 

ffff ten Islands 

North Cape 

Kjøllefjord 

Honningsvåg 

Havøysund 

Hammerfest 

Skjervøy 

Øksfjor Øksfjord 

Mehamn 

Berlevåg 

Båtsfjor Båtsfjord 

Vardø 

Vadsø 

Kirkenes 

y Distansetrafikk: Omfatter primært 

privatpersoner med behov for transport 

langs kysten av Norge. 

y godstransport: Dekker primært godstransportbehovet 

langs kysten av Norge. 

Det er viktig for Hurtigruten å videreutvikle 

sitt særpreg for å differensiere tilbudet 

fra konkurrentene. Naturopplevelser, nærkontakt 

med norsk kystkultur og folkeliv og 

unike reiseopplevelser er viktige stikkord. 

Hurtigruten har medarbeidere som kan 

norskekysten, både om bord på skipene og 

i støttefunksjonene på land. Godt sjømannskap 

kombinert med erfarne og serviceinnstilte 

medarbeidere i skipenes hotell- og 

restaurantenhet gir ekstra kvalitet til de reisende. 

Hurtigruteskipene er spesialdesignet for 

virksomheten langs norskekysten. De kan ta 

seg inn til havner og gjennom farvann der 

andre cruiseskip ikke kan seile. Kombinasjonen 

lokalt reisende og turister gir en ekstra 

dimensjon for begge gjestegrupper. Bånd 

knyttes om bord og vennskap skapes. Kultur 

og kunnskap utveksles. 

Innen ferie- og fritidssegmentet møter 

Hurtigruten konkurranse fra andre arktiske 

destinasjoner for turister både i Norge og i 

utlandet, som for eksempel Svalbard, Island, 

Sverige, Finland, Russland og Alaska. For de 

som velger en ferie basert på sjøreise, er 

cruiserederiene Hurtigrutens største konkurrent. 

Utenlandske aktører har de senere år 

økt sin cruisevirksomhet betydelig langs kysten 

av Norge på sommerstid. Andre har sett 

potensialet i vinteren som reiselivsprodukt 

og har startet reiser med nordlyset som 

tema til Norge. Dette viser at den norske 

vinteren får stadig større gjennomslagskraft 

utenfor Norge. Hurtigruten har en markedsandel 

på noe over 15 prosent av cruisemarkedet 

langs norskekysten året sett under ett. 

I møte- og opplevelsessegmentet møter 

Hurtigruten konkurranse hovedsakelig fra 

det norske markedet. Alle skip i Hurtigruten 

har kapasitet til å avholde møter og de nyere 

skipene også konferanser. Dette tilbudet 

retter seg i hovedsak mot det nasjonale 

markedet der hotellene og internasjonale 

fergeselskaper er Hurtigrutens hovedkonkurrenter. 

Hotellene er også samarbeidspartnere 

da flere kunder velger en kombinasjon 

av kurs/møte på land med en opplevelse 

om bord på Hurtigruten. 

I distansetrafikksegmentet møter Hurtigruten 

konkurranse fra andre transportmidler 

som frakter passasjerer langs kysten. Det 

være seg hurtigbåt, fly, buss og privatbil. 

Gjestegruppen inkluderer også de som velger 

Hurtigruten som kort-feriealternativ i 

weekender og fridager. Her konkurrerer Hurtigruten 

med hoteller, byferier, spaopphold 

og weekendturer til utlandet. Hurtigruten 

møter denne målgruppen med ekte unike 

opplevelser, høy komfort, spesielle tilbud 

rettet mot distansetrafikken, utstillinger og 

ulike ombordarrangementer. Vårt omfattende 

utfluktsprogram gir også hurtigrutereisen 

en ekstra dimensjon. Det er også 

gjort en betydelig forenkling i prisstruktur 

innen dette segmentet. Fra januar 2011 ble 

prisen senket på en rekke kortere strekninger 

for å kunne møte konkurransen fra andre 

transportmidler mer effektivt. 

I godstransportsegmentet møter Hurtigruten 

konkurranse fra alternative godsbefraktere. 

Dette er primært landbasert transport, 

samt andre godsskip langs kysten. 

Gjestetallene for distansesegmentet gikk 

ned med 4,3 prosent i 2011. Flere hendelser 

og ikke minst de ekstreme værforholdene 

høsten 2011 forklarer store deler av denne 

nedgangen. 

statens kjØp av 

sjØtransporttjenester 

Den viktige gods- og persontransporten 

hurtigruteskipene representerer er bakgrunnen 

for avtalen om statlig tjenestekjøp. 

Siste avtale ble inngått i 2005 og 30. juni 

2010 ble nytt anbud lyst ut av Samferdselsdepartementet. 

Anbudet inneholdt tre alternativer. 

Hurtigruten leverte tilbud på 

samtlige tre; 1. Seilinger hver dag, 2. Fem 

dager i uken om vinteren og syv dager i 

uken om sommeren og 3. Fem dager i uken 

hele året. Kravene til skipsstørrelse ble redusert 

med 20 prosent til 320 passasjerer 

og 120 køyer, sammenlignet med forrige 

avtaleperiode. 

Hurtigruten ASA vant kontrakten og i 

april 2011 ble ny avtale inngått mellom Hurtigruten 

ASA og Samferdselsdepartementet. 

Avtalen gjelder fra 2012–2019, med oppstart 

13



ANTALL GJESTEDØGN PR. MARKED 2010–2011 


2010 

Tyskland 

Norge 

Storbritannia 

USA 

Sverige 

Nederland 

Frankrike 

Sveits 

Danmark 

Italia 

Australia 

Øvrige markeder 

Belgia 

Spania 

Finland 

Sør-Afrika 

0 50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 200 000 350 000 400 000 

1. januar 2012. Avtalen sikrer daglige avganger 

fra samtlige eksisterende 34 havner hele 

året. Staten har rett til å forlenge avtalen 

med ett år etter endt avtaleperiode. 

Avtalen har en totalramme på 5 120 millioner 

kroner (i 2011-kroneverdi), som gir en 

snittkompensasjon for statens kjøp av tjenester 

på 640 millioner kroner pr. år. Til sammenligning 

utgjorde statens kompensasjon 360 

millioner kroner i 2011. Selskapet er godt 

fornøyd med at det har vært mulig å få en 

godtgjørelse som reflekterer kostnaden og 

risikoen ved den tjenesten som leveres. Den 

nye avtalen med staten gir den trygghet og 

langsiktighet som trengs for å kunne levere 

det kvalitetsprodukt kysten fortjener og Hurtigruten 

trenger. De 11 skipene gjennomfører 

hele 25 000 havneanløp hvert eneste år. 

hurtigruten er Den beste MÅten 

Å oppleve norge pÅ 

En betydelig andel av passasjerinntektene 

til Hurtigruten kommer fra rundreisegjestene, 

og, om man ser bort fra kontraktsinntektene 

fra staten, også den mest lønnsomme 

kundegruppen for Hurtigruten. I 

2011 utgjorde disse inntektene 79 prosent 

av passasjerinntektene for Hurtigruten. De 

mest sentrale markedene er Tyskland, 

Norge, Storbritannia, USA, Frankrike og 

Sverige. I disse markedene har selskapet 

egne salgskontorer eller salgsrepresentanter. 

Det satses også på en sentralisert og sterkere 

salgsenhet i Norden for å betjene nærmarkedet 

mer effektivt. 

Flest distansepassasjerer 

Distansegjestene utgjør fremdeles hoveddelen 

av antall reisende med Hurtigruten, 

med nær 80 prosent. I 2011 utgjorde inntektene 

fra distansegjestene 21 prosent av Hurtigrutens 

passasjerinntekter. Distansereisende 

kan deles inn i tre hovedgrupper; 

Kurs- og konferansereiser, kortferier, samt 

ren nyttetransport. Hurtigruten har hatt en 

tilbakegang de siste årene innenfor alle 

disse segmentene. Det ble derfor gjort tiltak 

for å endre dette i 2010 og 2011 i form av 

markedskommunikasjon, prisstruktur og 

bookingtilgjengelighet. For 2011 er effekten 

av disse tiltakene noe vanskelig å vurdere da 

året ble preget av driftsforstyrrelser. Hendelser 

og ekstreme værforhold medførte et 

rekordhøyt antall kansellerte havner, og påfølgende 

redusert antall gjestedøgn. 

Ombordsalg står for cirka 15 prosent av 

totale inntekter for Hurtigruten norskekysten 

og vil bli ytterligere søkt forsterket i tiden 

fremover. Spesielt inntektene fra vårt store 

utfluktsprogram har økt betydelig de siste 

årene på grunn av attraktiv produktutvikling 

og økt fokus om bord og i salgsapparatet. 

14



UTFLUKTSOMSETNING PR. ÅR 

Millioner kroner 

200 

150 

100 

50 

0 

2007 

2008 

2009 

2010 


Miljøvennlig godstransport 

Hurtigruten frakter betydelige mengder 

gods langs kysten og opererer som agent 

for Nor Lines AS. Nor Lines har ansvaret for 

markedsføring og salg av godskapasiteten 

om bord på Hurtigruten. Den økende miljøbevisstheten 

i samfunnet gjør at stadig flere 

velger alternativer som skåner miljøet, og 

det bidrar til å styrke Hurtigrutens konkurransefortrinn 

som godstransportør. Flere av 

de store dagligvareaktørene er blant dem 

som, basert på egen miljøsatsing, foretrekker 

Hurtigruten, særlig på strekningen fra 

Tromsø og nordover. Hurtigruten transporterer 

gods over store avstander, og er tidvis 

eneste alternativ for ferske varer og produkter 

på regelmessig basis. I 2011 fraktet Hurtigruten 

i alt cirka 101 500 tonn gods, som er 

en svak økning fra 2010. Lasten som transporteres 

med Hurtigruten ”sparer” veinettet 

for rundt 10 000 lastebiler og vogntog i året. 

Det gir en betydelig samfunnsøkonomisk 

besparelse, også med tanke på ulykker. Den 

nye avtalen med staten setter krav til godskapasitet 

på 150 europaller på strekningen 

nord for Tromsø. 

virksoMheten i 2011 

Hurtigruten ble i 2011 rammet av den verste 

ulykken på 50 år, hvor to av våre ansatte mistet 

livet. Ulykken omtales videre i årsrapportens 

kapittel om Helse, Miljø og Sikkerhet. 

Året bragte også to høydepunkter som bereder 

grunnen for god utvikling i årene som 

kommer. Først og fremst ble anbudet for 

kystruten Bergen-Kirkenes vunnet og gir et 

godt grunnlag for lønnsom drift i Hurtigrutens 

kjernevirksomhet langs norskekysten. 

I juni kunne norske tv-seere følge hurtigruteskipet 

MS Nordnorges ferd fra Bergen til 

Kirkenes direkte på tv. Det over 134 timer 

lange direktesendte programmet ble en 

historisk seiling og tidenes suksess – også 

for NRK. Reisen ble en folkefest av dimensjoner, 

som viste Hurtigrutens enestående 

posisjon langs kysten, med bidrag fra våre 

viktige anløpskommuner, ordførere, regjeringen 

og Kongefamilien. Det kan leses mer 

om verdens lengste direktesendte tv-dokumentar 

lenger fram i årsrapporten. 

Utviklingen i antall gjestedøgn var positiv 

for rundreisegjestene, med en vekst på 7,2 

prosent sammenlignet med 2010. På tross 

av et meget utfordrende år driftsmessig har 

kapasitetsutnyttelsen aldri vært høyere, med 

73,6 prosent i gjennomsnitt for hele året. Kapasitetsutnyttelsen 

øker fra 69,1 prosent i 

2010. Fokus har vært på å øke volum, og 

prisene har vært på nivå med året før. 

Totalt ble det kansellert 1 358 havner i 

2011 mot 888 i 2010. Denne økningen på 53 

prosent skyldes i hovedsak brannen på MS 

Nordlys og de mange stormene langs hele 

kysten på slutten av året. Hendelsene med 

MS Midnatsol, MS Polarlys og MS Kong Harald 

i første og andre kvartal gir også utslag. 

Ekstremværet som rammet store deler av 

kysten i november og desember måneder 

resulterte like mange kanselleringer alene 

15



«Produktutviklingen innebærer at det i større grad legges 

vekt på aktive opplevelser både om bord og på land.» 

som gjennom et helt år med normale forhold. 

For året som helhet ble regulariteten 

93,6 prosent, godt under måltallet på 97 

prosent. 

Samlede driftsinntekter for Hurtigruten 

norskekysten beløp seg i 2011 til 2 449 millioner 

kroner, mot 2 369 millioner kroner i 

2010. Antall gjestedøgn innenfor rundreisepassasjersegmentet 

var på 724 989 i 2011, 

mot 676 168 i 2010. Dette er en økning på 

7,2 prosent. Antall distansepassasjerer ble, 

målt i gjestedøgn, redusert med 4,3 prosent 

til 376 631, mot 393 636 i 2010. Totalt antall 

gjestedøgn ble 1 101 620 mot 1 069 804 i 

2010, en økning på 3 prosent. Uønskede 

hendelser og kanselleringer som følge av 

vær demper en ellers god vekst. Netto prisnivå 

pr. gjestedøgn har vært holdt stabilt på 

nivå med fjoråret, på grunn av fokus på volum. 

Driftsresultatet før av- og nedskrivninger 

(EBITDA) ble på 204 millioner kroner mot 

259 millioner kroner i 2010. 

strategi For hurtigruten 

Hovedfokus fremover vil være å fortsatt øke 

salget på høst, vinter og vår samtidig som 

sommersalget sikres. Opplevelsene langs 

kysten er minst like store om høsten, vinteren 

og våren. Produktet skal tilpasses, markedsinnsatsen 

forsterkes og mer differensiert 

prising skal benyttes. Dette skjer gjennom 

utvikling av nye markeder og opptrapping 

av markedsinnsatsen innenfor 

eksisterende markedsområder. Produktutvik- 

lingen innebærer at det i større grad legges 

vekt på aktive opplevelser både om bord og 

på land. 

Flere av Hurtigrutens markeder er i stor 

økonomisk usikkerhet. Selv om selskapet så 

langt ikke har merket svikt i sentrale markeder, 

følger vi den makroøkonomiske situasjonen 

nøye, og vil vurdere mulig tiltak fortløpende. 

Hovedprioritet i 2012: 

y Sikker drift 

y Øke inntektene ved volum og pris 

y Ytterligere kostnadsreduksjon 

y Redusere gjeld 

Som et av Norges fremste reiselivsprodukter, 

skal Hurtigruten i nært samarbeid 

med bransjen og det offentlige virkemiddelapparat 

være drivkraft for utvikling av norsk 

reiseliv og markedsføring av Norge i utlandet. 

I dette ligger blant annet å arbeide for 

å øke antall direkte flyruter fra utlandet til 

kyst-Norge og tilgjengeliggjøre alle Hurtigrutens 

produkter langs norskekysten. I 2011 

inneholdt Hurtigrutens charterfly-program 

71 fly, 13 tilknyttet Storbritannia og 58 fra 

Tyskland. Det er planlagt totalt 117 charterflyvninger 

i 2012. 

FreMtiDsutsikter 

Det er fortsatt stor variasjon i kapasitetsutnyttelsen 

for Hurtigrutens skip gjennom året. 

Belegget om bord på skipene er relativt 

høyt fra mai til og med august, mens kapasi- 

teten i øvrige måneder er større enn etterspørselen 

selv om dette er betydelig forbedret 

de siste fire årene. Det er iverksatt flere 

tiltak for å øke den positive trenden. I 2012 

vil også MS Finnmarken erstatte det langt 

eldre MS Nordstjernen langs norskekysten. 

Dette innebærer en betydelig forbedring i 

komfort og kapasitet. Langs norskekysten er 

det kapasitet for 50 prosent volumøkning 

uten investeringer. En betydelig forbedret 

avtale med staten og den unike profileringen 

gjennom TV-programmet Hurtigruten 

minutt for minutt gir et godt grunnlag for 

2012. 

16



explorer-proDukter/ 

Ms FraM 

Explorer-produkter er i forhold til kjernevirksomheten 

på norskekysten et forholdsvis 

nytt satsingsområde i Hurtigruten. 

På relativt få år har selskapet bygget 

opp en ledende posisjon i dette markedet. 

Virksomheten er konsentrert rundt tre geografiske 

områder; Spitsbergen, Grønland og 

Antarktis, men selskapet tilbyr også fantastiske 

opplevelser med vår- og høstcruise i 

Europa med MS Fram. 

Ms FraM 

I mai 2007 ble Hurtigrutens nye explorerskip 

MS Fram satt i drift, med Grønland som destinasjon 

på sommeren og Antarktis i vintersesongen. 

Fra 2010 ble aktiviteten til MS Fram 

endret. Sesongen på Grønland ble redusert til 

fordel for Spitsbergen. Dette ble videreført i 

2011, med flere unike seilinger i farvannet på 

nordvestsiden av Spitsbergen. Skipet gjennomførte 

også to rundseilinger av Spitsbergen. 

Grønlandsseilingene er i større grad konsentrert 

rundt den unike vestsiden med fokus 

på Diskobukten. Antarktis er for mange det 

mest utilgjengelige av alle reisemål. Med MS 

Fram får man nære opplevelser i selveste Antarktis 

gjennom vintermånedene januar, februar 

og mars, og november og desember. 

Europacruisene begynner å bli etablert og var 

et grep for å gjøre forflytningen mellom den 

GJESTEDØGN EXPLORER- 

PRODUKTER/MS FRAM 

y 2011 

y 2010 

30 000 

25 000 

20 000 

15 000 

10 000 

nordlige og sydlige halvkule mer lønnsom. 

Finjustering av seilingsplanene til MS Fram 

har gjort skipet i stand til å produsere flere 

tilgjengelige gjestedøgn enn tidligere, og er 

viktig grep for å bedre lønnsomheten. Antall 

gjestedøgn for MS Fram økte med 7,5 prosent 

i 2011, sammenlignet med 2010. Totalt antall 

gjestedøgn var 69 018 i 2011. 

De samlede driftsinntektene for MS Fram 

ble 279 millioner kroner, mot 242 millioner 

kroner i 2012. Økningen skyldes økningen i 

antall gjestedøgn. 

grØnlanD 

Hurtigrutens virksomhet på Grønland startet 

i 1998. I 2003 ble cruisene videreført som 

egen chartervirksomhet gjennom Norden 

nØkkeltall explorer-proDukter/Ms FraM 


Driftsinntekter NOK mill 279 242 

Driftskostnader NOK mill 234 188 


5 000 

0 

Europa 

cruise 

Spitsbergen Grønland 

Antarktis 

17



Tours, som da var et datterselskap av Hurtigrutens 

kontor i Tyskland. MS Fram er spesialbygget 

for cruise i polare farvann og høster 

stor anerkjennelse både blant passasjerene 

og i befolkningen på Grønland. 

antarktis 

Virksomheten ble etablert i 2002. Etter en 

periode å ha operert med to skip, ble det 

fra sesongen 2008 besluttet å satse utelukkende 

på MS Fram. Det tilbys nå tre forskjellige 

cruise med storslåtte opplevelser og 

spennende aktiviteter. De fleste cruisene 

starter og slutter i Ushuaia, Argentina. De 

største markedene for Antarktis har så langt 

vært Tyskland og USA, og de siste par årene 

har andelen amerikanske gjester økt mest. 

europa-seilinger 

I forbindelse med sesongforflytning for MS 

Fram i 2010 har skipet gått tomt fra Buenos 

Aires til Las Palmas på våren og fra Halifax til 

Buenos Aires på høsten. Fra Las Palmas til 

Reykjavik ble det tilbudt seilinger av ulik varighet 

med anløp i europeiske byer til de 

ulike markedene til Hurtigruten. Dette ble 

godt mottatt og er videreført også i 2011. I 

tillegg vil skipet gå Europa-cruise til Las Palmas 

også på høsten. 

spitsbergen 

Konsernets virksomhet på Spitsbergen 

drives gjennom Spitsbergen travel AS med 

datterselskaper i Longyearbyen. Spitsbergen 

travel er Svalbards eldste turoperatør. 

Fra å være et reisebyrå som sørget for at 

gruvearbeidere fikk reise hjem til fastlandet, 

er selskapet i dag en turoperatør som bidrar 

til at gjestene får unike opplevelser lengst 

nord på kloden. Spitsbergen Travel er en 

totalleverandør, og gjør gjestenes drømmer 

om til virkelighet. Selskapet tilbyr snødekte 

breer, solnedgang på havis, hundekjøring, 

kajakk, fotturer, grotteturer, skiturer og ikke 

minst ekspedisjonscruise i fantastiske omgivelser. 

Selskapets kjerneaktiviteter er knyttet til 

hotell- og restaurantdrift, explorer-seilinger, 

samt møter og opplevelser for bedriftsmarkedet. 

Her inngår et bredt spekter av turopplegg 

fra dagsaktiviteter til lengre turer, 

både sommer og vinter. Virksomheten omfatter 

også handelsbedriften Ing. G. Paulsen 

AS, som er leverandør av snøscootere, utstyr 

og friluftsklær, og som tillegg driver med 

utleie av utstyr. For møter, kurs, konferanser 

og opplevelsesturer til Spitsbergen skreddersyr 

selskapet totalarrangementer. En stor 

del av opplevelsesproduktene er egenproduserte, 

men det benyttes også lokale underleverandører. 

Sommeren 2011 ble preget av kanselleringen 

av hele sesongen til det innleide skipet 

MS Polar Star. Kanselleringen kom like 

nØkkeltall spitsbergen 

før sesongstart som følge av konkurs i eierselskapet 

Karlsen Shipping. Kanselleringen 

fikk også følger for den landbaserte virksomheten 

på Spitsbergen, i form av færre romdøgn, 

men i tillegg er det et press på marginene 

på kurs- og konferanseproduktet. 

Større andel av gjestene kommer fra grupper 

solgt via reisebyrå. 





18



I 2011 hadde virksomheten driftsinntekter 

på 138 millioner kroner, mot 201 millioner 

kroner i 2010. Store endringer i disponeringen 

av MS Fram mellom virksomhetene Explorer-produkter/MS 

Fram og Spitsbergen 

gjør at tallene ikke er direkte sammenlignbare. 

strategi For explorerproDukter 

Satsingen på explorer-cruise i polare farvann 

er blitt en viktig virksomhet med vekst- og 

lønnsomhetspotensial. Selskapet er klar 

markedsleder på Svalbard, blant de ledende 

i Antarktis og har med introduksjonen 

av explorerskipet MS Fram etablert en 

ny skala for opplevelsescruise ved Grønland. 

Explorer-aktivitetene er også et vesentlig 

element i en optimalisering av selskapets 

produktportefølje. Basert på et omfattende 

og variert produktspekter skal posisjonen 

som ledende på opplevelsescruise i polare 

farvann videreutvikles mot et aktivt, bredt 

og kjøpekraftig internasjonalt publikum med 

en generelt større aldersspredning enn typisk 

for den tradisjonelle hurtigruteseilingen. 

Virksomheten skal ytterligere styrkes gjennom: 

y Videreutvikling av eksisterende 

produktportefølje 

y Utnytte mulighetene for kryss-salg 

mellom produktene 

y Økt markedsinnsats, merkevarebygging 

styrking av salgsapparatet 

y Engasjement i hele verdikjeden gjennom 

logistikkutvikling, destinasjonsutvikling 

og utfluktstilbud 

FreMtiDsutsikter 

Explorer-virksomheten er godt posisjonert i 

forhold til et av de mest vekstkraftige segmentene 

innenfor internasjonalt reiseliv. 

Charter/utleie av skip 

Fra 1. januar 2010 ble virksomheten 

innenfor charter/utleie av skip klassifisert 

som eget produktområde siden omsetningen 

innenfor dette området var økt 

betydelig i løpet av 2009. 

I oktober 2009 ble det skrevet utleiekontrakt 

for MS Finnmarken som hotellskip i forbindelse 

med utbyggingen av Gorgon-feltet i 

Australia. Kontrakten var på 18 måneder fra 

oppstartstidspunktet 30. april 2010, og ble 

avsluttet 30. oktober 2011. MS Finnmarken 

ble etter kontraktens utløp tilbakeført til hurtigrutestandard. 

Skipet gjennomgikk også 

10-årsklassing før det 16. februar 2012 gikk 

inn i Hurtigruten norskekysten. 

Det er gjort en tapsavsetning knyttet til 

utestående beløp mot kontraktspartner i 

forbindelse med chartervirksomheten. Avsetningen 

er basert på at deler av fordringen 

er omtvistet og er sendt til voldgift. Avsetningen 

på 46 millioner kroner er gjort av 

forsiktighetshensyn og reflekterer ikke Hurtigrutens 

syn på gyldigheten av kravet. Kontraktsperioden 

som helhet ga en EBITDA på 

294 millioner kroner. 

nØkkeltall Charter/utleie av skip 





19



organisasjon 

Hurtigruten ASA har sine røtter i Nord-Norge og sin over 100 års historie 

sterkt knyttet til Norge og kysten hvor våre skip tjenestegjør. Vi er en del 

av det området vi seiler i og dette preger vår identitet, vår visjon og våre 

verdier. Samtidig leverer Hurtigruten ASA reiselivsopplevelser til gjester 

fra hele verden. Vi er et globalt selskap med salgsaktiviteter og ansatte 

langt utenfor norskekysten. 

organisering og ansatte 

Hurtigruten ASA har egne salgskontorer i 

England, Tyskland og Frankrike. I tillegg er vi 

representert i Sverige, Danmark, Finland og 

USA. Hurtigruten ASA er også majoritetseier 

i selskapene Spitsbergen Travel AS og Cominor 

AS. 

Hurtigruten startet i 2011 en prosess med 

å innlemme bookingsenteret i Tallinn i selskapet. 

Tjenesten har vært drevet av et eksternt 

selskap, men aktiviteten og de ansatte 

vil heretter være en del av Hurtigrutenkonsernet. 

Det er de sjøansatte (Hurtigruten ASA) 

som utgjør den største andelen i selskapet. 

Ellers fordeler antall ansatte seg mellom landansatte 

i Norge/Norden (Hurtigruten Pluss 

AS), Tyskland (Hurtigruten GmbH), England 

(Hurtigruten Ltd.), Frankrike (Hurtigruten FR 

SAS), Spitsbergen Travel AS og Cominor AS. 

lærlinger 

Hurtigruten har i mange år engasjert seg i 

og tatt inn lærlinger om bord i skipene. Lærlingene 

er representert i alle deler av driften 

om bord; hotell, maskin og dekk. Lærlingeordningen 

har vært og er en viktig rekrutteringskanal 

for Hurtigruten, samtidig som 

selskapet ønsker å ta et samfunnsansvar i 

forhold til utdanningen av nye representanter 

for sentrale yrkesgrupper. 

Hurtigruten ASA hadde inne 163 lærlin- 

ger pr. desember 2011. Målsettingen fremover 

vil være å jobbe enda mer systematisk 

med lærlingene slik at man raskt kan få inn 

neste generasjon av dyktige og engasjerte 

medarbeidere. 

organisasjonsutvikling 

I 2011 har Hurtigruten hatt stort fokus på 

kompetanse, talenter og ledelseskvalitet. Et 

årshjul med fire hovedaktiviteter ble implementert 

fra 1. januar 2011. I første kvartal fikk 

samtlige ledere på sjø og land en introduksjon 

i årshjulets hovedaktiviteter, samt et 

kortfattet kurs i gjennomføring av utviklingssamtaler. 

Økt fokus på utvikling av ledere, 

og på å gjøre Hurtigrutens verdier kjent for 

alle i organisasjonen har vært prioritert. 

Det er gjennomført over 700 utviklingssamtaler 

i 2011, og det rapporteres om god 

nytteverdi. Kommunikasjonsnivået mellom 

ledere og medarbeidere er hevet betraktelig. 

Ledermøter viet HR-området er gjennomført 

på samtlige skip og i det meste av 

landorganisasjonen. Oppsummerte utfordringer 

og forslag til tiltak på HR-siden har 

deretter vært behandlet av bedriftsledelsen. 

Ansattetilfredshetsmålinger (ATI) er en 

viktig aktivitet i årshjulet. ATI-målinger har 

vært gjennomført på samtlige skip høsten 

2011. Ny måling i landorganisasjonen foretas 

første kvartal 2012. Målingene på skipene 

i 2011 viser et sterkt forbedret og posi- 

tivt resultat sammenlignet med 2010. Målrettet 

oppfølging samt økt fokus på menneskene 

gjennom årshjulets øvrige 

aktiviteter har resultert i bedre arbeidsmiljø 

og økt ledelseskvalitet i flere enheter. Dette 

viktige arbeidet vil bli tillagt stor vekt også i 

tiden fremover. 

leDerutvikling 

Det andre kullet ledere har gjennomgått det 

skreddersydde lederutviklingsprogrammet 

som er utformet i samarbeid med AFF (Administrativt 

Forskningsfond). 

hr-strategi 

I 2011 ble det utformet en HR-strategi for 

Hurtigruten. Strategien bygger i stor grad 

på erfaringene gjennom aktivitetene i årshjulet 

og tilbakemeldinger fra ledere, medarbeidere 

og tillitsvalgte. HR-strategien ble 

vedtatt av styret i desember 2011, og nå skal 

det jobbes videre med konkrete tiltak og 

handlingsplaner. Ett av de viktigste fokusområdene 

fremover vil være rekruttering. 

oversikt antall ansatte 2011 – Fte 

likestilling 

Likestillingsperspektivet skal gjennomsyre 

HR-arbeidet i Hurtigruten. Et spesielt fokus 

fremover er å få flere kvinner i ledende stillinger. 

Dette vil blant annet presiseres i arbeidet 

med ny rekrutteringsstrategi. 

Område Faste årsverk Midlertidige årsverk 

Hurtigruten Pluss AS (landansatte Norden) 122 16 

Hurtigruten ASA (sjøansatte) 805 433 

Buss 397 33 

Spitsbergen 73 44 

US/UK/ROW 27 - 

Kontinental-Europa 69 - 

Sum 1 393 526 

Antall årsverk (FTE) pr. 31. desember: 1 919 

Gjennomsnittlig antall årsverk (FTE) i 2011: 2 133 

FTE = Full Time Equivalent. 

Benyttet definisjon innebærer at to deltidsstillinger på 50 prosent fremkommer som 1,0 FTE. 

20



helse, MiljØ og sikkerhet 

Hurtigruten prioriterer sikkerhet, helse og miljø. Selskapet har solide og forpliktende 

målsettinger innenfor sikkerhet og miljø. Det ligger som en forutsetning 

for å kunne utvikle virksomheten videre i ønsket retning. 

Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er første 

punkt på alle leder- og styremøter i Hurtigruten. 

Det reflekterer ledelsens syn på at dette 

er et prioritert område for selskapet. Resultatet 

er at det i alle ledermøter er etablert et 

forhold til hva HMS innebærer og hvilket prestasjonsnivå 

en selv befinner seg på. 

sikkerhet 

I selskapets sikkerhetsvisjon ligger en nulltoleranse 

overfor ulykker, herunder skader og 

tap av menneskeliv. Selskapet er og skal 

være et trygt selskap å reise med for gjester 

og ansatte. Selskapets miljøpolicy har en 

klar målsetting om å minimalisere påvirkningen 

på det ytre miljøet. Hurtigruten skal til 

enhver tid drive sin virksomhet i samsvar 

med gjeldende bestemmelser og regelverk. 

Selskapet oppfyller samtlige krav til sikkerhet 

for drift til sjøs nasjonalt og internasjonalt, 

og bestreber seg på å ha det samme 

sterke fokuset på sikkerhetsarbeid innenfor 

landvirksomheten som på sjøen. 

2011 ble et utfordrende år med flere alvorlige 

hendelser. Brannen som oppsto på 

MS Nordlys er den verste ulykken som har 

rammet Hurtigruten på nærmere 50 år. I tillegg 

hadde vi to grunnberøringer med MS 

Kong Harald i Lepsøyrevet og MS Trollfjord i 

Risøyhamn. 

Definerte indikatorer som rapporteres 

jevnlig ivaretar selskapets evne til å sette inn 

tiltak når det skjer en uønsket utvikling. Vi 

har rettet sterk fokus på å øke rapporteringsgraden 

i selskapet. Det har vi klart gjen- 

21

1 500 

1 200 

nom målrettede tiltak. Det er viktig å understreke 

at økt antall rapporterte hendelser er 

uttrykk for en åpnere og mer sikkerhetsbevisst 

kultur på den måten at vi klarer å lære 

av alle typer hendelser. Det er altså et viktig 

sikkerhetsmål å øke rapporteringsgraden. Vi 

økte antall rapporterte observasjoner og 

hendelser fra 840 i 2010 til 1 286 i 2011. Målsettingen 

for 2012 er å øke antall rapporter 

til 1 600. 

Det er registrert 94 hendelser med skade 

på crew, 193 hendelser med skader på passasjerer 

samt 40 andre hendelser. Det er registrert 

63 nestenulykker, hvilket er en økning fra 

2010. Totalt antall rapporterte avvik ble 504. 

Vi har registrert 198 avvik og merknader fra 

interne og eksterne revisjoner. I tillegg er det 

registrert 25 forbedringsforslag. Vi vil fokusere 

spesielt på antall rapporterte nestenulykker 

som fortsatt er for lavt målt i forhold til 

registrerte hendelser/ulykker. 

Hurtigruten jobber systematisk med å forbedre 

alle deler av driften og så langt som 

900 

600 

300 

0 



UTVIKLING I RAPPORTERING AV 

OBSERVASJONER OG HENDELSER 

Totalt 

2008 

2009 

2010 


mulig sikre at uønskede hendelser ikke oppstår. 

Arbeidet foregår både internt og i samarbeid 

med klasseselskap, Sjøfartsdirektoratet 

og andre myndigheter eller samarbeidspartnere. 

Vi igangsatte mot slutten av 2011 

et omfattende analysearbeid hvor målet er å 

kartlegge alle risikomomenter i hele seilingsleden 

langs kysten for å avklare akseptgrenser 

og bygge opp en enda mer robuste systemer. 

Dette prosjektet har fått navnet ”Sikker 

seilas”. Vi har også etablert et felles program 

for brann- og redningsøvelser sammen 

med spesialenheter for brannberedskap til 

sjøs som er etablert langs kysten (RITS team). 

Våre skip vil øve sammen med disse spesialenhetene 

gjennom hele året. Vi iverksetter i 

2012 et samarbeid med Universitetet i Bergen. 

Hovedfokus med dette prosjektet er å 

styrke sikkerhetskultur, sikker adferd og kommunikasjon 

om bord. 

Brannen på MS Nordlys 

Brannen om bord i MS Nordlys oppstod i 

maskinrommet om morgenen den 15. september 

2011. To besetningsmedlemmer omkom 

og to kom alvorlig til skade under brannen, 

som oppsto i hovedmaskinrommet under 

innseiling til Ålesund. Ytterligere sju besetningsmedlemmer 

ble lettere skadet. 

Skipet hadde 207 passasjerer om bord. 

Samtlige ble evakuert uten fysiske skader. 

Undersøkelsene av hovedmaskinrommet 

etter ulykken viser at det har vært kraftig 

brann på og omkring styrbord hovedmotor. 

Brannen har vært på sitt kraftigste i området 

rundt fremre del av motoren på styrbord 

side. Smeltede aluminiumsdeler og deformerte 

stålstrukturer vitner om at det har vært 

svært høye temperaturer i dette området. 

Havarikommisjonen har fra første dag 

arbeidet for å finne årsak til brannen. Hurtigruten 

har bistått både Havarikommisjonen 

og politiet i sitt arbeid. Det er gjennomført 

UTSLIPP TIL LUFT – CO2 

Tonn 2009 2010 2011 

25 000 

20 000 

15 000 

10 000 

5 000 

500 

400 

300 

200 

100 

0 

0 

Jan 

Jan 

Feb 

Feb 

Mar 

Mar 

Apr 

Apr 

Mai 

Mai 

Jun 

UTSLIPP TIL LUFT – NOx 

Tonn y 2009 y 2010 y 2011 

5 

4 

3 

2 

1 

0 

Jun 

UTSLIPP TIL LUFT – SO2 

Tonn y 2009 y 2010 y 2011 

Jan 

Feb 

Mar 

Apr 

Mai 

Jun 

Jul 

Jul 

Jul 

Aug 

Aug 

Aug 

Sep 

Sep 

Sep 

Okt 

Okt 

Okt 

Nov 

Nov 

Nov 

Des 

Des 

Des 

22



en rekke tekniske undersøkelser, gjennomgang 

av systemer og varslingslogger samt 

intervjuer av personell. Alle relevante forhold 

søkes belyst for å komme til bunns i 

saken. Hurtigruten vil gjøre alt vi kan for å 

finne både den direkte årsak til ulykken, og 

eventuelle bakenforliggende årsaker slik at 

tiltak kan iverksettes. 

Vi har internt etter hvert som forhold er 

blitt avdekket truffet tiltak som vi har ansett 

nødvendig, herunder: 

y Kontroll av søsterskip ift samme løsning 

som MS Nordlys, og en generell 

gjennomgang av utstyr ift brannsikkerhet. 

y Erfaringsmelding for branndører og 

nødutganger for å sikre at de om bord 

sjekker at disse fungerer slik de skal og at 

de fritt kan lukkes uten hindringer. 

y Kontroll og gjennomgang av 

punktslukkeanlegg og prosedyrer. 

y Gjennomgang av nødgeneratorer og 

justerte vedlikeholdsrutiner. Her har vi for 

skipene MS Nordlys, MS Kong Harald og 

MS Richard With igangsatt et arbeid for å 

finne en løsning for åpning av spjeld som 

er mindre sårbar enn dagens. 

y Opplæring av lærlinger styrkes og 

hvor det settes et større fokus på 

internopplæringsprogrammet for dekks- 

og maskinlærlinger når de kommer 

om bord og før de settes til andre 

arbeidsoppgaver. 

y Full intern gjennomgang av alarm-, 

sikkerhets- og evakueringsplaner alle skip. 

y I samarbeid med Det Norske Veritas vil 

det gjennomføres en ny gjennomgang 

av maskinrom på våre skip ift varme 

overflater og treffe tiltak ift disse. 

y Justering av jobbkort i 

vedlikeholdssystemets manualer. 

y Igangsatt arbeid med å se på alternative 

slukkemidler i stedet for CO 2. 

Tiltak ble diskutert i møte med Sjøfartsdirektoratet, 

og de så ikke behov for pålegg utover 

det som var iverksatt fra vår side. 

Oppfølging av alle involverte: 

y Vi har fulgt opp besetningsmedlemmene 

som var om bord under hendelsen. Vi har 

også hatt nær dialog med skipsledelsen 

på det motsatte skiftet på Nordlys. Det 

har også vært oppfølging av de fra 

landorganisasjonen som var tilstede i 

Ålesund i dagene etter hendelsen og på 

hendelsestidspunktet. 

y Vi har gjennomført oppfølgingssamtaler 

med alle besetningsmedlemmer som var 

om bord under hendelsen. 

y Pårørende til de to omkomne er fulgt tett 

opp fra HR-avdelingen. 

y Vi har ordnet psykologbistand til to av 

crewet, og begge disse følges også tett 

opp med jevnlige telefonsamtaler fra HR. 

y Enkelte av besetningsmedlemmene 

har ytret ønske og behov for å komme 

tilbake om bord på Nordlys som et ledd i 

egen bearbeiding. Dette har vi bidratt til 

å oppfylle. 

y HR samarbeider med Sjøforsvarets 

Støttelag. De bisto under hendelsen og 

stiller med fagfolk under samling for de 

berørte som er planlagt i februar. 

y Planlegging av en slik samling vil bli 

igangsatt i november i samarbeid med 

Støttelaget. 

y Hovedinntrykket vårt er at det går fint 

med de aller fleste, men noen sliter med 

psykiske og fysiske reaksjoner, blant 

annet søvnproblemer og flashbacks. 

MS Nordlys ligger per 31. desember på Fiskarstrand 

verft for reparasjoner og skal etter 

planen være klar for å ta opp ruten i siste del 

av mars 2012. 

arbeiDsMiljØ 

Verne- og miljøtjeneste 

Samarbeidet med ansatterepresentanter i 

Arbeidsmiljøutvalget (AMU) og Samarbeidsutvalget 

(SAMU) er en viktig del av Hurtigrutens 

verne- og miljøarbeid, og møter har 

vært gjennomført som planlagt for 2011. 

sykeFravær 

Et viktig satsingsområde for Hurtigruten er 

sykefravær. Hovedutfordringen har vært sykefraværet 

for sjøansatte og spesielt innenfor 

hurtigrutedriften. Gjennom målrettet arbeid 

med tett oppfølging har det lykkes hur- 

SYKEFRAVÆR SJØANSATTE 

Månedlig sykefravær i prosent y 2009 y 2010 y 2011 

10 % 

8 % 

6 % 

4 % 

2 % 

0 % 

10 % 

8 % 

6 % 

4 % 

2 % 

0 % 

Jan 

Jan 

Feb 

Feb 

Mar 

Mar 

Apr 

Apr 

Mai 

Mai 

tigruten gradvis å få ned sykefraværet. Målet 

for neste år er ytterligere reduksjon. 

For landansatte er utviklingen som tidligere 

preget av variasjoner innenfor enkelte 

avdelinger, men det samlede sykefraværet 

på land er relativt lavt. 

Jun 

SYKEFRAVÆR LANDANSATTE 

Månedlig sykefravær i prosent y 2009 y 2010 y 2011 

Jun 

Jul 

Jul 

Aug 

Aug 

Sep 

Sep 

Okt 

Okt 

Nov 

Nov 

Des 

Des 

23


| Eierstyring og selskapsledelse | ledelse | Styret | 

eierstyring og selskapsleDelse 

Den måten vi styrer vår virksomhet på danner grunnlag for selskapets økonomiske 

utvikling og for utviklingen av konsernets merkevarer. Gode kontroll- 

og styringsmekanismer, åpen og ærlig kommunikasjon samt likebehandling 

av alle våre eiere er viktige bærebjelker som danner grunnlag for omgivelsenes 

tillit, positiv verdiutvikling og et godt omdømme. 

Hurtigruten ASA har ansvar for å drive virksomheten 

på en måte som ivaretar interessene 

til våre eiere. Samtidig må vi ivareta 

andre interessegrupper. Så vel ansatte som 

kunder, leverandører, lånegivere og myndigheter 

utgjør viktige målgrupper for Hurtigruten 

ASA. Vårt totale omdømme og omgivelsenes 

tillit til oss påvirkes av hvordan vi styrer 

virksomheten og hvordan vi kommuniserer 

med disse interessegruppene. 

1. reDegjØrelse 

Styret i Hurtigruten ASA har vedtatt reviderte 

overordnede styrings- og kontrollmekanismer 

som virksomheten skal styres 

etter, og som skal bidra til at selskapet 

ivaretar sine etiske og kvalitetsmessige 

forpliktelser. Prinsippene bygger på Norsk 

anbefaling for eierstyring og selskapsledelse 

utarbeidet av Norsk Utvalg for Eierstyring 

og Selskapsledelse (heretter omtalt 

som «Anbefalingen»). Selskapet har 

inkorporert de siste endringene i Anbefalingen 

fra 20. oktober 2011. Nedenfor følger 

en samlet redegjørelse for hvordan 

Hurtigruten ASA har innrettet seg etter 

hvert enkelt punkt i Anbefalingen. Dersom 

Anbefalingen ikke er fulgt, er det forklart. 

Styret og selskapets ledelse skal i fellesskap 

påse at det er samsvar mellom holdninger 

og atferd gjennom at prinsippene 

etterleves i alle deler av virksomheten. 

Selskapets prinsipper for eierstyring og 

selskapsledelse offentliggjøres årlig i årsrapporten. 

Følgende forhold er bærende for Hurtigruten 

ASAs prinsipper for selskapsledelse 

og virksomhetsstyring: 

Åpenhet 

Vår kommunikasjon med omverdenen skal 

være basert på åpenhet om forhold som er 

av betydning for å bedømme selskapets 

virksomhet. 

uavhengighet 

Vårt styre skal opptre uavhengig av selskapets 

ledelse. Dette skal sikre at beslutninger 

tas på et habilt og nøytralt grunnlag. 

Likebehandling 

Alle aksjeeiere skal likebehandles. 

Kontroll og styring 

Gode kontroll- og styringsmekanismer skal 

bidra til forutsigbarhet og reduksjon av risiko 

for eiere og andre interessegrupper. 

Hurtigruten ASAs verdigrunnlag reflekterer 

selskapets lange historie, vår rolle som 

vertskap for internasjonale gjester og ansvaret 

som ligger i samfunnsoppdraget skipene 

utfører på norskekysten. Våre interne etiske 

retningslinjer gjenspeiler dette verdigrunnlag, 

og legger føringer på hvordan vi som 

organisasjon og enkeltindivid skal opptre i 

forhold til våre omgivelser. I henhold til Anbefalingen 

vurderer selskapet å inkludere 

egne retningslinjer for samfunnsansvar som 

også vil bli sett i sammenheng med selskapets 

rutiner for internkontroll, ref pkt 10. 

2. virksoMheten 

Hurtigruten har som vedtektsbestemt formål 

å drive enhver form for transport- og reiselivsvirksomhet, 

delta i virksomheter som står 

i naturlig sammenheng med dette, drive 

skipsfart og offshorevirksomhet, samt deltakelse 

i andre selskaper. Selskapet har etter 

en omfattende restruktureringsprosess definert 

at virksomheten skal konsentreres om 

Hurtigruten langs norskekysten og explorerprodukter, 

inkludert Spitsbergen. 

3. selskapskapital og utbytte 

Egenkapital 

Konsernets egenkapital var pr. 31. desember 

2011 1 564 millioner kroner, hvilket utgjorde 

26,0 prosent av totalkapitalen. 

utbyttepolitikk 

Hurtigruten vil, når selskapet kommer i en 

slik posisjon at utdeling av utbytte blir naturlig, 

søke å holde et stabilt utbyttenivå. Selskapet 

vil fokusere på sin evne til å generere 

vekst i verdijustert egenkapital pr. aksje. 

Styrefullmakter 

Selskapets styre ble av den ordinære generalforsamlingen 

i 2011 gitt fullmakt til å erverve 

egne aksjer. Den samlede beholdningen 

av egne aksjer kan ikke overstige ti prosent 

av aksjekapitalen i selskapet. Styret står 

fritt med hensyn til hvorledes erverv og avhendelse 

av egne aksjer skal skje. Denne 

fullmakten er gyldig til selskapets ordinære 

generalforsamling i 2012, og erstatter alle 

eksisterende fullmakter om erverv av egne 

aksjer. Styret vil anmode generalforsamlingen 

om å gi styret tilsvarende fullmakt frem 

til ordinær generalforsamling i 2013. 

Dersom styret vedtar kapitalforhøyelse 

med fravikelse av fortrinnsrett på bakgrunn 

av fullmakt fra generalforsamlingen, offentliggjøres 

begrunnelse i børsmelding. 

4. likebehanDling av aksjeeiere 

og transaksjoner MeD 

nærstÅenDe 

Hurtigruten har én aksjeklasse, og hver aksje 

har én stemme på generalforsamlingen. 

Styrets fullmakt til erverv av egne aksjer 

stiller styret fritt med hensyn til hvorledes 

eventuelle erverv eller avhendelse av egne 

aksjer skal skje. Styret vil påse at slike eventuelle 

erverv eller avhendelser vil skje på 

en måte som ivaretar hensynet til likebehandling. 

Ved ikke-uvesentlige transaksjoner mellom 

selskapet og aksjeeier, styremedlem, 

ledende ansatte eller nærstående av disse, 

skal styret sørge for at det foreligger en uavhengig 

verdivurdering. Dette gjelder ikke 

når generalforsamlingen skal behandle saker 

etter reglene i allmennaksjeloven. Uavhengig 

verdivurdering skal foretas når det er 

transaksjoner mellom Hurtigruten ASA og 

selskaper i konsernet hvor det er minoritetsinteresser. 

Selskapet har retningslinjer som sikrer at 

styremedlemmer og ledende ansatte melder 

fra til styret hvis de direkte eller indirekte 

har en vesentlig interesse i en avtale som 

inngås av selskapet. 

24



5. Fri oMsettelighet 

I henhold til vedtektene er selskapets aksjer 

fritt omsettelige. 

6. generalForsaMling 

Finanskalender med dato for ordinær generalforsamling 

blir offentliggjort på selskapets 

internettsider innen utløpet av foregående 

kalenderår. 

Ordinær generalforsamling blir normalt 

avholdt senest innen utgangen av mai hvert 

år. Innkalling med saksdokumenter skal være 

tilgjengelige på www.hurtigruten.no senest 21 

dager i forkant. Det legges vekt på at saksdokumentene, 

herunder valgkomitéens begrunnede 

innstilling, inneholder all nødvendig informasjon 

slik at aksjonærene kan ta stilling til 

alle saker som skal behandles. I følge selskapets 

vedtekter kan styret ved innkallingen bestemme 

at aksjeeiere som vil delta i generalforsamlingen, 

skal meddele dette til selskapet 

innen en frist som ikke kan utløpe tidligere 

enn fem dager før generalforsamlingen. 

Påmeldingen skjer skriftlig, pr. telefaks 

eller over internett. Styret ønsker å legge 

forholdene til rette slik at flest mulig av aksjeeierne 

gis anledning til å delta. Aksjonærer 

som ikke kan møte, blir oppfordret til å 

stille med fullmektig. På generalforsamlingen 

deltar styret, valgkomitéen og revisor. I 

henhold til selskapets vedtekter ledes generalforsamlingen 

av bedriftsforsamlingens 

leder eller i dennes forfall av nestleder. Det 

er således ikke etablert rutiner som sikrer en 

uavhengig møteledelse. 

Styret og den som leder generalforsamlingen 

vil legge til rette for at generalforsamlingen 

får muligheten til å stemme på 

hver enkelt av kandidatene til verv i selskapets 

organer. 

7. valgkoMitÉ 

Vedtektene bestemmer at selskapet skal ha 

en valgkomité på tre personer bestående av 

leder og to medlemmer valgt av generalforsamlingen. 

Funksjonstiden for valgkomité- 

ens medlemmer er to år. 

Valgkomitéen består av følgende medlemmer: 

Karen M. Kuvaas (leder), Westye Høegh 

og Jon Tenden. Valgkomitéen er sammensatt 

slik at medlemmer skal representere 

aksjonærfellesskapet. Samtlige av medlemmene 

er uavhengig av styret og daglig ledelse. 

Valgkomitéen fremmer forslag til aksjeeiervalgte 

medlemmer og varamedlemmer til 

bedriftsforsamlingen, honorar for bedriftsforsamlingens 

medlemmer, aksjeeiervalgte 

medlemmer og varamedlemmer til styret 

samt godtgjørelse til styret. Valgkomitéen vil 

begrunne sin innstilling overfor generalforsamlingen 

og bedriftsforsamlingen, herunder 

gi relevant informasjon om kandidatene, 

samt vurdering av uavhengighet. 

Valgkomitéens godtgjørelse fastsettes av 

generalforsamlingen. 

8. beDriFtsForsaMling og styre, 

saMMensetning og 

uavhengighet 

Selskapet har en bedriftsforsamling på 12 

medlemmer. Åtte medlemmer med inntil fire 

varamedlemmer velges av generalforsamlingen 

for en periode på to år. Fire medlemmer 

med forskriftsmessig antall varamedlemmer 

velges av og blant de ansatte. Det 

tas sikte på bred representasjon fra selskapets 

aksjeeiere i bedriftsforsamlingen. Bedriftsforsamlingen 

velger selv leder og nestleder. 

Bedriftsforsamlingen i Hurtigruten ASA 

har i 2011 bestått av følgende medlemmer 

og varamedlemmer: 

y Karen M. Kuvaas, leder 

y Bjørn Dahle, medlem 

y Svein Otto Garberg, medlem 

y Nina Hjort , medlem 

y Westye Høegh, medlem 

y Ingolf Marifjæren, medlem 

y Jon Tenden, medlem 

y Fay Hege Fredriksen, medlem 

y Sissel Kinn Berg, ansattevalgt 

y Haldor Moen, ansattevalgt 

y Regina-Mari Aasli, ansattevalgt 

y Randi Heggelund, ansattevalgt 

Observatører 

y Marlen Hauge, ansattevalgt 

y Mette Fredrikke Indrevik, ansattevalgt 

Vararepresentanter 

y Tommy Sivertsen, vara 

y Sølvi Øgsnes, vara 

y Tor Zachariassen, vara 

y Rigmor Sand, ansattevalgt 

y Jon Are Huseby, ansattevalgt 

y Jørn Lorentsen, ansattevalgt 

y Roar Mathisen, ansattevalgt 

Styret består av åtte medlemmer, hvorav to 

medlemmer med forskriftsmessig antall varamedlemmer 

velges blant de ansatte. Bedriftsforsamlingen 

velger styrets medlemmer, 

herunder styrets leder og nestleder. 

Det velges inntil åtte varamedlemmer for de 

styremedlemmer som ikke velges blant de 

ansatte. Styrets medlemmer velges for en 

periode på to år. 

Styret består av følgende medlemmer: 

y Trygve Hegnar, styreleder 

y Per Heidenreich, styrets nestleder 

y Helene Jebsen Anker, styremedlem 

y Mai Elmar, styremedlem 

y Arve Giske, styremedlem 

y Per Helge Isaksen, styremedlem 

(ansattevalgt) 

y Berit Kjøll, styremedlem 

y Tone Mohn-Haukland, styremedlem 

(ansattevalgt) 

25



«Styret foretar årlig en 

gjennomgang av selskapets 

viktigste risikoområder og 

den interne kontroll.» 

Samtlige aksjonærvalgte styremedlemmer 

er uavhengige av selskapets administrative 

ledelse og vesentlige forretningsforbindelser. 

Styret oppfyller således bestemmelsene 

om uavhengighet. 

Styremedlemmenes kompetanse og kapasitet 

er nærmere beskrevet i årsrapporten. 

Styrets leder og nestleder er gjennom 

respektive selskaper store aksjonærer i sel- 

skapet. Styremedlemmenes aksjeinnehav er 

beskrevet i note til regnskapet. 

Tre av styrets medlemmer er medlemmer 

av selskapets revisjonsutvalg. Disse er Helene 

Jebsen Anker (leder), Arve Giske og 

Tone Mohn-Haukland. 

9. styrets arbeiD 

Styrets oppgaver er fastsatt i norsk lov og 

omfatter den overordnede forvaltning og 

kontroll av selskapet. Styret drøfter og tilrettelegger 

med jevne mellomrom organiseringen 

og gjennomføringen av sitt arbeid. Styret 

fastlegger i tillegg hvert år en konkret 

møte- og arbeidsplan. Planen dekker både 

strategiarbeid, andre utviklingsspørsmål og 

kontrollarbeid. Styret legger opp til 6-8 møter 

pr. år. Styret ansetter administrerende 

direktør. 

Det er fastsatt styreinstruks og instruks 

for administrerende direktør med særlig vekt 

på intern ansvars- og oppgavefordeling. Styret 

gjennomfører en årlig evaluering av sitt 

arbeid. Bedriftsledelsen skal tilsvarende evalueres 

årlig. 

I saker av vesentlig karakter hvor styreleder 

selv er eller har vært aktivt engasjert velges 

annet styremedlem til å lede diskusjonen. 

Dette for å sikre en mer uavhengig behandling 

i slike saker. 

Styret opptrer som et kollegium. 

Selskapet etablerte revisjonsutvalg våren 

2010. Styret har for øvrig vurdert bruk av styreutvalg 

men har ikke funnet dette hensiktsmessig. 

10. risikostyring og 

internkontroll 

Styret påser at selskapet har god internkontroll 

i forhold til de bestemmelser som gjelder 

for virksomheten. Styret foretar årlig en 

gjennomgang av selskapets viktigste risiko- 

områder og den interne kontroll. Styret og 

selskapets administrasjon har fokusert på å 

utvikle den interne kontrollen knyttet til finansiell 

rapportering, herunder kontrollmiljøet, 

risikovurdering, kontrollaktiviteter, informasjon 

og kommunikasjon og oppfølging. 

I oppfølgingen av selskapets risiko ble 

det gjennomført en prosess i 2010 hvor selskapets 

risiki ble strukturert i henholdsvis 

strategiske, operasjonelle, finansielle, compliance 

og systemmessige risiki og etablert 

måltall for evaluering og oppfølging av 

disse. 

11. goDtgjØrelse til styret 

Bedriftsforsamlingen fastsetter årlig styrets 

godtgjørelse etter forslag fra valgkomitéen. 

Godtgjørelsen til styret skal gjenspeile styrets 

ansvar, kompetanse, ressursbruk og virksomhetens 

kompleksitet. 

Styrets medlemmer mottar ikke resultatavhengig 

godtgjørelse eller opsjoner. Styremedlemmer, 

eller selskaper som de er tilknyttet, 

skal normalt ikke påta seg særskilte 

oppgaver for selskapet i tillegg til styrevervet. 

Dersom de likevel gjør det, skal hele 

styret være informert, og honoraret skal 

godkjennes av styret. Alle godtgjørelser til 

de enkelte styremedlemmer informeres om i 

årsrapporten. 

Godtgjørelse for 2011 til det enkelte 

styre medlem fremkommer av note til regnskapet. 

12. goDtgjØrelse til leDenDe 

ansatte 

Administrerende direktørs godtgjørelse fastsettes 

av styret i møte. 

Retningslinjer for godtgjørelse til ledende 

ansatte i konsernet ble godkjent på 

ordinær generalforsamling 14. april 2011. 

Enkelte ledende ansatte har en bonusordning 

avhengig av oppnådde resultater i 

26



forhold til på forhånd definerte terskler. Det 

er i henhold til Anbefalingen satt et tak på 

nivået for hva den enkelte kan motta i resultatavhengig 

godtgjørelse. 

Selskapet etablerte høsten 2010 en incentivordning 

for årene 2011-2013 for alle 

ansatte basert på syntetiske opsjoner hvor 

utviklingen i selskapets aksjekurs fremover i 

forhold til gjennomsnittet av aksjekursen for 

andre halvår 2010 vil avgjøre uttellingen for 

den enkelte deltaker. Nærmere beskrivelse 

av incentivprogrammet fremkommer av note 

til regnskapet. 

Godtgjørelse for 2011 for administrerende 

direktør og den enkelte ledende ansatte 

fremkommer av note til regnskapet. 

13. inForMasjon og 

koMMunikasjon 

Retningslinjene for Hurtigruten ASAs rapportering 

av finansiell og annen informasjon 

fremgår av selskapets informasjonspolitikk. 

Hurtigruten ASA skal ha en informasjonspolitikk 

som bidrar til å bygge og opprettholde 

tillit hos viktige interessegrupper. Informasjonspolitikken 

skal være basert på åpenhet 

og likebehandling av alle aksjeeiere. En forutsetning 

for at aksjekursen skal reflektere 

de underliggende verdier i selskapet, er at 

all kursrelevant informasjon gjøres tilgjengelig 

for markedet. Derfor vil Hurtigruten ASA 

legge vekt på å holde aksjeeierne informert 

om resultatutvikling, fremtidsutsikter og andre 

relevante forhold for bedømming av 

selskapets stilling og en markedsriktig prising 

av aksjen. Det blir lagt vekt på at informasjonen 

er lik og samtidig tilgjengelig for 

alle aktørene i verdipapirmarkedet. 

En løpende oppdatert finanskalender 

med datoer for viktige hendelser som generalforsamling, 

publisering av delårsrapporter, 

datoer på utbetaling av eventuelt utbytte 

osv skal være tilgjengelig for aksjonæ- 

rene på www.oslobors.no og selskapets internettsider. 

Det arrangeres åpne investorpresentasjoner 

via internett i forbindelse med at års- og 

kvartalsresultater for konsernet legges frem. 

Presentasjonene er tilgjengelige på selskapets 

nettsider. Ut over dette holdes det løpende 

dialog med, og presentasjoner for, 

analytikere og investorer. 

14. overtakelse 

I en eventuell oppkjøpssituasjon vil likebehandling 

av aksjonærene være det bærende 

prinsippet for styrets opptreden. 

Det foreligger ingen forsvarsmekanismer 

mot aksjeoppkjøp i vedtektene, og det er 

heller ikke iverksatt andre tiltak som begrenser 

muligheten for å kjøpe aksjer i selskapet. 

Styret vil heller ikke uten særlig grunn søke å 

forhindre eller vanskeliggjøre at noen fremsetter 

tilbud på selskapets virksomhet eller 

aksjer. Eventuell utnyttelse av emisjonsfullmakter 

eller gjennomføring av andre tiltak 

for å forhindre eller vanskeliggjøre tilbudet 

skal godkjennes av generalforsamlingen etter 

at tilbudet er kjent. 

I en oppkjøpssituasjon skal styret avgi en 

begrunnet anbefaling til aksjonærene. Styret 

vil normalt innhente en ekstern verdivurdering 

fra uavhengig sakkynding før styret gir 

sin anbefaling om aksjeeierne bør akseptere 

budet eller ikke. 

Transaksjoner som i realiteten innebærer 

avhendelse av virksomheten vil bli fremlagt 

for beslutning i bedriftsforsamlingen. 

15. revisor 

Revisor skal årlig presentere en revisjonsplan 

for styret. 

Revisor deltar alltid under styrets behandling 

av årsregnskapet. Styret blir i den 

forbindelse orientert om årsregnskapet og 

saker som opptar revisor spesielt, herunder 

eventuelle uenigheter mellom revisor og 

administrasjonen. Styret avholder årlig møte 

med revisor hvor det gjennomgår en rapport 

fra revisor som omhandler selskapets 

regnskapsprinsipper, risikoområder og interne 

kontrollrutiner. Det skal minimum en 

gang i året bli avholdt et møte mellom revisor 

og styret uten at administrerende direktør 

eller andre fra ledelsen er til stede. I tillegg 

vil selskapets revisjonsutvalg som nødvendig 

ha en dialog med revisor. 

Revisor skal årlig bekrefte sin uavhengighet 

og nøytralitet skriftlig overfor styret. 

Det er ikke utarbeidet særskilte retningslinjer 

for den daglige ledelses adgang til 

bruk av revisor til andre tjenester enn lovpålagt 

revisjon. Styret har heller ikke funnet det 

nødvendig å be revisor om å utarbeide en 

årlig oversikt som spesifiserer hvilke tjenester 

utover den lovbestemte revisjonen som 

er levert. Slike retningslinjer vil søkes etablert. 

Styret skal gi redegjørelse til generalforsamlingen 

for revisors godtgjørelse fordelt 

på lovpliktig revisjon og godtgjørelse for 

andre konkrete oppdrag. Revisor godtgjørelse 

for 2011 fremgår av note til regnskapet. 

27



leDelsen i hurtigruten asa 

olav Fjell 

CEO/administrerende direktør 

y Fjell (f. 1951) har vært administrerende direktør 

siden 2007. Olav Fjell har tidligere blant annet 

vært konsernsjef i Lindorff Group AB, konsernsjef 

i Statoil, administrerende direktør i Postbanken, 

konserndirektør i DnB og finans- og 

økonomidirektør ved Kongsberg Våpenfabrikk. 

Olav Fjell har også hatt en rekke styreverv. Han 

er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole 

(1975). Fjell er norsk statsborger og er 

bosatt Asker kommune, Norge. 

torkilD torkilDsen 

Deputy CEO 

y torkildsen (f. 1953) startet i selskapet i 1977. 

Han har vært trafikksjef, personalsjef, driftssjef 

og direktør Lokaltrafikk, direktør Rederidrift og 

konserndirektør drift. Som viseadministrerende 

direktør har han hovedansvar for strategisk 

utvikling av selskapet, ut- og innleie av skip, 

utvikling av flåten, kjøp og salg av virksomhet, 

godsvirksomheten samt arbeidet med nytt 

anbud. Torkildsen har erfaring fra I.M. Skaugen/ 

RCCL og NNDC. Torkildsen har også hatt flere 

styreverv, og har sittet i det sentrale forhandlingsutvalget 

for innenriks sjøfart siden 1988. 

Torkildsen er norsk statsborger og er bosatt i 

Tromsø, Norge. 

glen peter hartriDge 

Director product and revenue 

y hartridge (f. 1972) ble ansatt i Hurtigruten i 

2007 og har tidligere vært avdelingssjef og 

senior nettverk analytiker i Air New Zealand 

samt børsmegler på London Stock Exchange 

for JP Morgan, en global investeringsbank. Han 

er utdannet Bachelor of Commerce – Economics 

fra Otago University, New Zealand samt 

innehar en Diploma of Tourism (advanced business 

program) fra samme universitet. Hartridge 

er newzealandsk statsborger og er bosatt i 

Tromsø, Norge. 

ole FreDrik hienn 

Director legal affairs 

y hienn (f. 1952) ble ansatt som konsernadvokat 

og juridisk direktør i selskapet i 2006, og har i 

dag som Director Legal Affairs ansvaret for å 

koordinere støttefunksjonene innenfor personal, 

HMS, IKT, internservice og kommunikasjon. 

Hienn er utdannet jurist ved Universitetet i Bergen 

(1980), har lang erfaring som forretningsadvokat. 

Han har vært administrerende direktør i 

Nikkel og Olivin AS, disponent i Dagbladet 

Fremover og administrasjonssjef i LKAB. Hienn 

har innehatt en rekke styreverv. Hienn er norsk 

statsborger og er bosatt i Narvik, Norge. 

28



asta lassesen 

CFO 

y lassesen (f. 1981) har vært ansatt i Hurtigruten 

ASA siden 2007 blant annet som finanssjef. Hun 

er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen i 

Bodø og har arbeidet som revisor i Ernst & 

Young før hun begynte i Hurtigruten ASA. Lassesen 

er gift, har ett barn og er bosatt i Tromsø, 

Norge. 

hans rooD 

Sales and marketing director 

y Rood (f. 1956) har over 20 års erfaring fra internasjonal 

reiselivsindustri, og har tidligere ledet 

Hurtigrutens USA-kontor i New York som administrerende 

direktør. Rood har erfaring fra KLM 

Royal Dutch Airlines, Royal Caribbean Cruise 

Lines, Cunard/Seaborn, Holland American og 

Windstar Cruises. Rood har vært aktiv deltaker i 

utviklingen av salgsstrategier, merkevarebygging 

og metoder for internasjonalt salg og har 

høstet anerkjennelse innenfor reiselivsbransjen. 

Rood har en mastergrad i international relations 

fra Universitetet i Amsterdam i tillegg til en 

MBA i reiselivsmarkedsføring ved New York 

University. Rood er nederlandsk statsborger og 

er bosatt i Oslo, Norge. 

Dag-arne Wensel 

Director maritime technical operations 

y Wensel (f. 1969) ble ansatt som innkjøpsdirektør 

i OVDS ASA i 2005. En stilling som han fortsatte 

i etter fusjonen i 2006. I 2009 ble han i 

tillegg satt til å lede etableringen av Global 

Central reservation, som blant annet omfatter 

etableringen av den internasjonale bookingenheten 

til Hurtigruten i Tallinn. I 2006 og 2007 var 

Wensel sentral i kontrahering og byggingen av 

MS Fram. Wensel har en MBA med spesialisering 

Økonomisk styring og ledelse fra Norges 

Handelshøyskole (2003). Han har fra tidligere 

Sjøkrigsskolen 2. Avdeling fra Bergen (1998) og 

operativ maritim linje på Sjøkrigsskolens 1. 

Avdeling og befalsskolen for Marinen i Horten 

(1992). Han kan se tilbake på til sammen 17 år i 

Sjøforsvaret. Han avsluttet karrieren i Forsvaret 

med 5 år som innkjøpssjef/kontraktsforhandler i 

Forsvarets logistikkorganisasjon. Wensel er 

norsk statsborger og er bosatt i Narvik, Norge. 

29



styret i hurtigruten asa 

trygve hegnar 

Styreleder 

y hegnar (f. 1943) er utdannet siviløkonom og 

hadde sin første stilling som forsker ved Transportøkonomisk 

institutt i Oslo samtidig med at 

han var president i ANSA. Hegnar er i dag eier 

og leder av Hegnar Media AS og er redaktør i 

både Finansavisen og Kapital. Han har eierinteresser 

i media, industri, reiseliv og fast eiendom 

og har hatt og har en rekke styreverv i privat og 

offentlig sektor. Hegnar var daglig leder (CEO) 

og styreleder i Kloster Cruise/Norwegian Cruiseline 

på 80- og 90-tallet, han var styreleder ved 

Ullevål Sykehus, styreleder i fergeselskapet 

Larvik Line, styreleder i reisebyråkjeden Bennet, 

styremedlem i Dagbladet, styremedlem i Oslo 

Sporveier og er i dag styreleder i Windy Boats, 

Hotell Vic og Hegnar Hotell (Holmen Fjordhotell) 

samt noen mindre selskaper. Hegnars eierinteresser 

er samlet i selskapet Periscopus AS 

som han eier sammen med sine barn, og hvor 

han er styreleder. Hegnar har skrevet flere 

bøker innen økonomi, transport og kunst, samt 

en biografi om Vebjørn Tandberg. Hegnar er 

norsk statsborger og bosatt i Oslo, Norge. Han 

har ingen oppdrag for Hurtigruten ASA utover 

styrevervet. 

per heiDenreiCh 

Styrets nestleder 

y heidenreich (f. 1944) etablerte Heidenreich 

Marine Inc (Heidmar) i 1984 som et shipping 

logistikk selskap for olje- og tankindustrien. 

Innen selskapet ble solgt i 2006, kontrollerte 

Heidmar rundt 90 tankere i størrelse fra 30,000 

til 100,000 dwt, med kontorer i Connecticut, 

Houston, London og Singapore. Før han 

grunnla Heidmar tilbrakte han 12 år i Stolt-Nielsen 

Group. De siste årene som Executive Vice 

President i Stolt Nielsen Inc. og President i Stolt 

Tankers, Inc. Heidenreich er i dag daglig leder i 

Heidenreich Enterprise L.P., et familie eiet 

investeringsselskap i Connecticut, USA. Han 

sitter i styret i flere offentlige og private virksomheter. 

Hans familiestiftelse støtter et stort 

antall veldedige organisasjoner, med fokusering 

på utdanning for barn fra ressurssvake 

hjem. Heidenreich var i en årrekke direktør samt 

styreleder i det norsk-amerikanske handelskammeret. 

Han ble født i Oslo, Norge og ble Amerikansk 

statsborger i 2005. Han bor i Greenwich, 

Connecticut, USA. Han har ingen oppdrag for 

Hurtigruten ASA utover styrevervet. 

helene jebsen anker 

styremedlem 

y jebsen anker (f. 1959) er utdannet siviløkonom 

fra Norges Handelshøyskole. Hun startet i 1983 

sin karriere i IBM AS før hun i 1986 begynte i 

banksektoren, først i Bergen Bank AS som kontorsjef 

i Internasjonal divisjon. Hun har siden 

hatt ulike banksjefstillinger i Bergen Bank og i 

Christiania Bank og Kreditkasse. Hun var frem 

til 2009 Kredittsjef i Nordeas sentrale enhet for 

eiendomsfinansiering i Norge. Anker er pr. i 

dag styremedlem i Eitzen Chemical ASA, BN 

Bank ASA, NOS Clearing ASA, Imarex ASA og 

Fish Pool ASA. Anker er norsk statsborger og er 

bosatt i Oslo, Norge. Hun har ingen oppdrag 

for Hurtigruten ASA utover styrevervet 

Mai elMar 

Styremedlem 

y elmar (f. 1954) er utdannet bachleor innenfor 

hotellfaget samt innen Public relations og kommunikasjon. 

Hun har lang yrkeserfaring fra 

hotellbransjen i Norge og Nederland, blant 

annet som hotelldirektør ved flere hoteller. De 

siste 10 årene har hun vært direktør for Rotterdam 

cruise havn. En stilling hun fortsatt innehar. 

I denne sammenheng har hun flere sentrale 

verv knyttet til europeisk cruise industri generelt 

og til Rotterdam spesielt. Elmar har i tillegg 

en rekke styreverv knyttet til den maritime 

industrien i Nederland. Hun har også i 5 år vært 

norsk konsul i Rotterdam. Elmar er norsk statsborger 

og bosatt i Rotterdam, Nederland. Hun 


styrevervet. 

30



arve giske 

Styremedlem 

y giske (f. 1959) er utdannet bedriftsøkonom fra 

Bedriftsøkonomisk institutt. I tillegg er han 

utdannelse som sommelier, kokk og servitør. 

Giske har erfaring fra Hotell Continental i Oslo 

hvor han har arbeidet på alle serveringssteder 

og kjøkken. Han har også vært hovmester ved 

Frognerseteren restaurant før han i 1986 tiltrådte 

som direktør ved Holmen Fjordhotell. 

Fra 1987 har han i tillegg vært direktør for Hegnar 

Hotell as. Giske har hatt flere styreverv, 

blant annet åtte år i styret for Norske konferansehoteller 

og fire år i Asker næringsråd. Han er 

norsk statsborger og er bosatt i Asker. Giske 


styrevervet. 

per helge isaksen 

styremedlem (ansattes rep) 

y isaksen (f. 1955) jobber som matros på MS 

Polarlys. Han begynte i i rederiet i 1982 i den 

delen som den gang var Nord ferjer. Isaksen 

har tidligere sittet i både bedriftsforsamlingen 

og styret i OVDS ASA. Han satt også i bedriftsforsamlingen 

til Hurtigruten ASA etter fusjonen 

i 2006. Isaksen er bosatt på Korsnes i Tysfjord 

kommune. Han er hovedtillitsvalgt på MS Polarlys 

for Norsk Sjømannsforbund 

berit kjØll 

Styremedlem 

y kjøll (f. 1955) er utdannet markedsøkonom og 

høyskolekandidat i reiseliv, og har gjennomført 

ledelsesstudier (AMP) ved INSEAD og Harvard 

Business School. Hun har bred erfaring fra 

ledelse av bedrifter i omstilling med sterk fokus 

på kunde/markedsorientering og lønnsomhet. 

Berit Kjøll har tidligere arbeidet som adm.direktør 

i Kilroy Travels AS, TusenFryd AS, Flytoget 

AS, Steen og Strøm ASA, og divisjonsdirektør i 

Telenor ASA. Kjøll er i dag Executive Vice President 

i HUAWEI Technologies AS. Berit Kjøll har 

bred styreerfaring bl.annet fra DnBNOR ASA, 

AVINOR, NORTRA og SAS AB. Hun sitter i dag 

som styremedlem i interoil Exploration& Production 

ASA, Studentstyret ved Handelshøyskolen 

BI og C.Ludens Ringnes Stiftelse/Victorius 

Invest AS. Kjøll er norsk statsborger og er 

bosatt i Oslo, Norge. Hun har ingen oppdrag 

for Hurtigruten ASA utover styrevervet. 

tone Mohn-hauklanD 

Styremedlem (ansattes rep) 

y Mohn-haukland (f. 1971) er utdannet sommelier 

fra Gastronomisk Institutt i Stavanger, og 

har lang bakgrunn fra hotell- og restaurantbransjen 

i Oslo, Monaco og New York. Hun har tidligere 

erfaring fra ledende salgsstillinger i SAS, 

Telenor og Engelstad Vin & Brennevin AS. Hun 

har eksamen i Styrekompetanse fra Handelshøyskolen 

BI. Mohn-Haukland har jobbet som 

reiseleder i Hurtigruten siden 2004 – og med 

exploringcruise i Antarktis. Hun er Hovedtilltsvalgt 

på MS Trollfjord for Norsk Sjømannsforbund. 

Mohn-Haukland er norsk statsborger og 

bosatt i Narvik. 

31


| Aksjekapital og aksjonærforhold | 

aksjekapital og aksjonærForholD 

Hurtigrutens aksjekapital pr. 31. desember 2011 var 420 259 163 kroner fordelt 

på 420 259 163 aksjer hver pålydende 1,00 krone. Aksjene er likestilte i 

ethvert henseende og ingen aksjer har ulik stemmerett. 

Alle aksjene er utstedt i henhold til Allmennaksjeloven. 

Aksjene er registrert i VPS med 

ISIN nummer NO 000 3325102. Kontofører 

er DnB NOR Bank ASA, Verdipapirservice. 

Aksjene er notert på Oslo Børs med tickerkode 

”HRG”. Selskapet eier totalt 293 372 

egne aksjer hver pålydende 1,00 krone. Bokført 

verdi pr. 31. desember 2011 var 293 372 

kroner. 

utestÅenDe FullMakter 

Selskapets styre ble, av den ordinære generalforsamlingen 

avholdt 14. april 2011, gitt 

fullmakt til å erverve egne aksjer. Generalforsamlingen 

fattet følgende vedtak: 

I. I henhold til allmennaksjelovens § 9-4 og 

§ 9-5, gis styret i Hurtigruten ASA fullmakt 

til å erverve egne aksjer for et samlet 

pålydende på inntil 42 025 916 kroner 

svarende til 10 prosent av aksjekapitalen. 

Den samlede beholdningen av egne 

aksjer kan ikke overstige 10 prosent av 

aksjekapitalen i selskapet. Aksjene kan 

erverves i markedet over eller utenfor 

børs. 

II. Ved erverv av aksjer i Hurtigruten ASA 

skal det minimum betales 1 krone pr. 

aksje, maksimalt 10 koner pr. aksje, 

for hver aksje pålydende 1 krone. Ved 

eventuell endring av aksjenes pålydende 

skal de beløpsgrensene aksjer kan 

erverves for, justeres tilsvarende. 

III. Styret står fritt med hensyn til hvorledes 

erverv og avhendelse av egne aksjer skal 

skje. 

IV. Fullmakten skal være gyldig til selskapets 

ordinære generalforsamling i 2012. 

aksjonærstruktur 

I henhold til utskrift fra VPS den 31. desember 

2011 hadde Selskapet totalt 11 517 aksjonærer 

hvorav 11 376 var norske aksjonærer 

og 141 av aksjonærene var utenlandske 

statsborgere. De 20 største aksjonærene er 

oppgitt i tabellen på side 33. Hurtigrutens 

aksjekapital pr. 31. desember 2011 og 1. januar 

2012 var 420 259 163 kroner fordelt på 

420 259 163 aksjer hver pålydende 1,00 

krone. 

historisk utvikling i aksjekapital og antall aksjer 

Tabellen viser den historiske utviklingen i aksjekapitalen til Hurtigruten siden 1. januar 2004. 

Dato Emisjonstype 

Antall aksjer 

utstedt 

tegningskurs 

(NOK) 

Pålydende 

(NOK) 

Endring i kapital 

(NOK) 

total aksjekapital 

(NOK) 

01.01.2004 11 673 853 - 10 - 116 738 530 

01.03.2006 Fusjon 8 174 541 106 10 81 745 410 198 483 940 

29.10.2007 Fortrinnsrettet emisjon 7 894 736 38 10 78 947 360 277 431 300 

20.02.2009 Kapitalnedsettelse - - 1 249 688 170 27 743 130 

02.03.2009 Rettet emisjon 313 850 000 1 1 313 850 000 341 593 130 

03.04.2009 Etterfølgende emisjoner 78 666 033 1 1 78 666 033 420 259 163 

32

120 

110 

100 

90 

80 

70 

60 

50 


| Aksjekapital og aksjonærforhold | 

VERDIUTVIKLING HURTIGRUTEAKSJEN MOT TOTALINDEKS PÅ OSLO BØRS 

y OSE y HRG (rebasert) 

03.01.11 

03.02.11 

03.03.11 

aksjonær og utbyttepolitikk 

Aksjonærpolitikk 

Hurtigruten ASA tilstreber å ha en informasjonspolitikk 

som bidrar til å bygge og opprettholde 

tillit hos viktige interessegrupper. 

Informasjonspolitikken skal være basert på 

åpenhet og likebehandling av alle aksjonærer. 

En forutsetning for at aksjekursen skal 

reflektere de underliggende verdier i selskapet, 

er at all kursrelevant informasjon gjøres 

tilgjengelig for markedet. Derfor vil Hurtigruten 

legge vekt på å holde aksjonærene 

informert om resultatutvikling, fremtidsutsikter 

og andre relevante forhold for bedømming 

av selskapets stilling og en markedsriktig 

prising av aksjen. Det blir lagt vekt på at 

informasjonen er lik og samtidig tilgjengelig 

for alle aktørene i verdipapirmarkedet. En 

løpende oppdatert finanskalender med datoer 

for viktige hendelser som generalforsamling, 

publisering av delårsrapporter, datoer 

for utbetaling av eventuelt utbytte osv 

skal være tilgjengelig for aksjonærene på 

www.oslobors.no og selskapets egne internettsider. 

Det arrangeres åpne investorpresentasjoner 

via internett i forbindelse med 

at selskapets års- og kvartalsresultater blir 

03.04.11 

03.05.11 

03.06.11 

03.07.11 

03.08.11 

03.09.11 

03.10.11 

03.11.11 

lagt frem. Presentasjonene vil også være 

tilgjengelige på selskapets internettsider. Ut 

over dette holdes det løpende dialog med, 

og presentasjoner for, analytikere og investorer. 

Selskapet ønsker å forvalte aksjonærenes 

verdier slik at avkastningen målt som 

summen av utbytte og kursstigning på aksjene 

blir høyest mulig over tid. Selskapet vil 

likebehandle alle aksjonærer i samsvar med 

de krav som følger av relevant lovgivning. 

utbyttepolitikk 

Hurtigruten vil søke å holde et stabilt utbyttenivå, 

dog vil fastsettelse av utbyttenivå ta 

hensyn til den finansielle situasjonen til selskapet, 

samt behov for finansiell handlefrihet 

i forhold til videreutvikling av selskapet. 

Selskapet vil fokusere på sin evne til å generere 

vekst i verdijustert egenkapital pr. aksje. 

Hurtigruten ønsker ikke å dele ut utbytte før 

det er oppnådd en egenkapitalandel som 

anses som nødvendig i forhold til selskapets 

risikoprofil, samt gir selskapet tilstrekkelig 

finansiell handlefrihet til å foreta nødvendige 

investeringer for videreutvikling av selskapet. 

Selskapet har ikke utbetalt utbytte i 

de siste fem år. 

03.12.11 

03.01.12 

20 stØrste aksjonærer 

Pr. 31. desember 2011 

Navn Nasjonalitet Beholdning 

spreDning av aksjer 

Pr. 31 desember 2011 

Eierandel 

(%) 

Periscopus AS NOR 118 723 289 28,25 

Heidenreich Enterprise L.P. 1 USA 71 835 396 17,09 

Skagen Vekst NOR 30 296 503 7,21 

MP Pensjon PK NOR 29 000 000 6,90 

Home Capital AS NOR 21 023 693 5,00 

Nordkraft AS NOR 10 844 896 2,58 

Dahle Bjørn NOR 7 099 979 1,69 

J.M. Hansen Invest AS NOR 4 608 293 1,10 

Odin Maritim NOR 3 379 534 0,80 

Netfonds Liv NOR 2 825 827 0,67 

Svendsen Geir Arild NOR 1 965 245 0,47 

Skagen Vekst III NOR 1 550 905 0,37 

Avanza Bank AB Meglerkonto SVE 1 438 781 0,34 

Holger Invest I AS NOR 1 400 000 0,33 

Narvik Kommune NOR 1 382 767 0,33 

Fjellvit AS NOR 1 068 890 0,25 

Troms fylkeskommune NOR 1 048 461 0,25 

Verdipapirfondet Warrenwicklund Norge NOR 1 013 518 0,24 

Kvade Kai Vallin NOR 1 000 100 0,24 

Bergen Handel og Invest NOR 1 000 000 0,24 

20 største aksjeeiere 312 506 077 74,36 

Øvrige aksjeeiere 107 753 086 25,64 

totalt antall aksjer 420 259 163 100,00 

1) Heidenreich Enterprise Partnership eier 13,98% og ML Pierce Fenner eier 3,11% 

intervall Antall aksjonærer Beholdning Prosent 

1;100 2 067 77 389 0,02 % 

101;1 000 3 301 1 323 215 0,31 % 

1001;10 000 4 554 18 142 759 4,32 % 

10 001;100 000 1 398 42 520 638 10,12 % 

100 001;1 000 000 176 45 689 085 10,87 % 

1 000 001;10 000 000 14 30 782 300 7,32 % 

10 000 001; 7 281 723 777 67,04 % 

totalt 11 517 420 259 163 100,00 % 

33


et ekstreMÅr 

2011 ble et ekstremår for Hurtigruten. I september ble MS Nordlys rammet 

av brann. To av selskapets ansatte mistet livet i denne ulykken – den verste 

som har rammet Hurtigruten på 50 år. Ekstremværet som herjet langs norskekysten 

gjennom de siste par månedene av 2011 førte til uvanlig mange kanselleringer 

med negative konsekvenser for selskapets inntjening. 

I sterk kontrast til den tragiske ulykken om 

bord på MS Nordlys og det historisk dårlige 

været i november og desember, står den 

enestående oppmerksomheten Hurtigruten 

fikk gjennom det direktesendte TV-programmet 

Hurtigruten minutt for minutt. Programmet 

som strakk seg over 134 timer er historiens 

lengste direktesending på TV, og det 

fulgte MS Nordnorge på hele turen fra Bergen 

til Kirkenes. 3,2 millioner nordmenn var 

innom NRK 2 for å se på deler av sendingen, 

og deler av programmet er i ettertid sendt 

av flere TV-stasjoner utenfor Norge. 

I 2011 ble det inngått en ny og historisk 

avtale mellom staten ved Samferdselsdepartementet 

og Hurtigruten. Den nye Hurtigruteavtalen 

som trådte i kraft fra 1. januar 2012, 

sikrer fortsatt daglige avganger fra samtlige 

34 havner på strekningen mellom Bergen og 

Kirkenes. Avtalen gjelder for åtte år, og staten 

har rett til å forlenge avtalen med ett år etter 

endt avtaleperiode. Avtalen har en totalramme 

på 5 120 millioner kroner (i 2011-kroneverdi), 

som gir en gjennomsnittlig kompensasjon 

for statens kjøp av tjenester på 640 

millioner kroner pr. år (i nominelle 2011-kroner). 

Til sammenligning utgjorde statens 

kompensasjon 360 millioner kroner i 2011. 

Regnskapet for 2011 preges av de negative 

hendelsene som i sum har gitt tapte inntekter 

og merkostnader på anslagsvis vel 100 

millioner kroner. Etter tapsavsetninger på til 

sammen 81 millioner kroner, ble resultatet før 

skatt – 153 millioner kroner mot et overskudd 

på 22 millioner kroner før skatt året før. 

Det omfattende restruktureringsprogrammet 

som ble iverksatt i 2008, ble sluttført i 

mars 2012 da selskapet gjennomførte sin 

refinansiering. Endringene som er gjennomført 

har resultert i et mer fokusert selskap 

som har rendyrket sin reiselivs- og transportvirksomhet. 

Gjennom disse årene er enheter 

som ikke inngår i selskapets kjernevirksomhet 

solgt ut, og ulike tiltak er iverksatt for å 

effektivisere driften og øke antall passasjerer 

om bord på skipene. Dette arbeidet har gitt 

oppløftende resultater, og kapasitetsutnyttelsen 

om bord har blitt vesentlig bedre i 

vintersesongen. Nå skal det bli økt fokus 

også på vår- og høstsatsingen. 

Virksomhet og lokalisering 

Hurtigruten driver reiselivs- og transportvirksomhet 

i Norge og utlandet. Hovedkontoret 

ligger i Narvik. Selskapet har også kontor i 

Tromsø og heleide salgskontorer i Hamburg, 

London og Paris. Datterselskapene Spitsbergen 

Travel AS og AS TIRB har hovedkontor i 

henholdsvis Longyearbyen og på Finnsnes. 

Hovedaktiviteten har i 2011 vært drift av 

hurtigruteskipene langs kysten mellom Bergen 

og Kirkenes, samt cruisevirksomhet på 

Svalbard, Grønland og i Antarktis. Virksomheten 

har også omfattet hotelldrift og turoperasjon 

på Svalbard samt utleie av skip til 

oljeindustrien i Australia. I tillegg inngikk 

busstransport i Nordland, Troms og Finnmark 

samt utleie av to hurtigbåter i Troms. 

Virksomheten er fordelt på følgende produktområder: 


Fram, Spitsbergen og 

Charter/utleie av skip. Øvrig virksomhet omfatter 

i hovedsak Hurtigrutens andel i TIRB 

konsernet (71,3 prosent) som driver bussvirksomhet 

gjennom Cominor AS. 

Hurtigruten norskekysten er den største 

virksomheten i selskapet. Hurtigruten har 

anløp i 34 havner på strekningen mellom 

Bergen og Kirkenes og har dermed en vital 

betydning som transportør av passasjerer 

og gods til mange lokalsamfunn. I tillegg er 

Hurtigruten et av Norges mest anerkjente 

reiselivsprodukter og posisjonert internasjonalt 

som et spesialcruise i verdensklasse. 

Explorer-produkter omfatter selskapets 

ekspedisjonscruise i Antarktis og på Grønland 

med MS Fram. Hurtigruten har gjennom 

flere år bygget en betydelig posisjon i 

Antarktis, der MS Fram opererer i perioden 

fra november til mars. I sommersesongen 

2011 har MS Fram operert på Grønland og 

Svalbard. I 2011 har skipet også hatt vellykkede 

cruise i Europa. 

Produktområdet Spitsbergen består av 

cruisevirksomhet samt helårlig overnattingsvirksomhet 

og opplevelsesprodukter på 

Svalbard. 

Produktområdet Charter omfatter utleie 

av skip til oljeindustrien. Fra april 2010 og 

frem til 30. oktober 2011 har MS Finnmarken 

vært i Australia som hotellskip i tilknytning til 

utbyggingen av Gorgonfeltet. Skipet er fra 

16. februar 2012 tilbake i ordinær hurtigrutetrafikk 

langs norskekysten. 

I Øvrig virksomhet inngår bussvirksomheten 

i regi av AS TIRB, etter at Hurtigrutens 

andel i Nor Lines AS ble solgt til Det Stavangerske 

Dampskibsselskap AS pr. 31. desember 

2010. I tillegg inngår to hurtigbåter, datterselskapet 

HRG Eiendom AS samt andeler 

i Funn IT AS og ANS Havnebygningen. 

ForretningsiDÉ, MÅl og strategi 

Mål og visjon 

Hurtigrutens visjon er å tilby ekte opplevelser 

i unike farvann. Hurtigruten skal være et 

ledende reiselivsselskap med base i Nord- 

Norge. Selskapet skal gi gjestene ekte opplevelser 

i unike farvann basert på lokal kultur 

og storslått natur. Verdiene Trygg, Raus og 

Ansvarlig skal ligge til grunn for hvordan målene 

nås. Følgende punkter utgjør de overordnede 

målene i Hurtigruten: 

34


y Selskapet skal realisere potensialet 

i merkevaren ”Hurtigruten” ved 

å videreutvikle Hurtigruten langs 

norskekysten. 

y Selskapet skal befeste posisjonen som 

ledende innen explorer-cruise i polare 

farvann. 

y Selskapet skal gjennom en 

markedsfokusert og industrialisert 

organisasjon skape varig lønnsomhet og 

være en attraktiv investering. 

Strategi 

Hurtigruten skal skape verdier for eiere, kunder, 

ansatte og samarbeidspartnere gjennom 

å arbeide målrettet for å utnytte det 

langsiktige verdiskapningspotensialet som 

selskapets strategiske plattform gir. Gjennom 

merkevareplattformen ”Ekte” skal Hurtigrutens 

produkter differensieres fra konkurrentene 

med utgangspunkt i ekte og aktive 

opplevelser i unike farvann med nærhet til 

natur og lokal kultur. 

Hurtigruten norskekysten 

Hurtigruten langs norskekysten er et produkt 

i verdensklasse med meget høy kundetilfredshet. 

Hurtigruten er anerkjent internasjonalt 

som blant annet ”Verdens beste båtreise” 

i Lonely Planets Blue List 2006, ”Best 

Specialist Cruise Company” i Travel Weekly 

Globe Awards 2007, 2009 og 2010 og ”Best 

niche cruise” i British Travel Awards i 2008, 

2009 og 2011. Hurtigruten inngikk i 2009 et 

samarbeid med National Geographic, Centre 

for Sustainable Destinations. 

Hurtigruten har fortsatt et betydelig utviklingspotensial 

som skal utnyttes gjennom 

videre satsing på: 

y Markedsutvikling – økt kundekunnskap, 

yngre målgrupper, nye markeder og nye 

salgs- og distribusjonskanaler. 

y Produktutvikling – aktive opplevelser, 

kortere reiser og et forbedret 

vinterprodukt. 

y Modernisering av forretningsprosessene 

– med vekt på online 

løsninger, internett og intern 

effektivisering. 

y Optimalisering av skipsporteføljen 

– gjennom å utvikle flåten i takt med 

markedets krav og forventninger. 

Som et av Norges fremste reiselivsprodukter, 

skal Hurtigruten i nært samarbeid med 

bransjen og det offentlige virkemiddelapparat 

være drivkraft for utvikling av norsk reiseliv 

og markedsføring av Norge i utlandet. I 

dette ligger blant annet å arbeide for å øke 

antall direkte flyruter fra utlandet til kyst- 

Norge for å utnytte veksten i kortferiemarkedet 

og å tilgjengeliggjøre Hurtigrutens produkter 

langs norskekysten. 

Explorer-produkter og Spitsbergen 

Satsingen på explorer-cruise i polare farvann 

er blitt en viktig virksomhet med vekst- og 

lønnsomhetspotensial. Selskapet er klar 

markedsleder på Svalbard, blant de ledende 

i Antarktis og har med introduksjonen av 

explorerskipet MS Fram i mai 2007 etablert 

en ny standard for opplevelsescruise på 

Grønland. Basert på et omfattende og variert 

produktspekter skal posisjonen som ledende 

på opplevelsescruise i polare farvann 

videreutvikles mot et aktivt, bredt og kjøpesterkt 

internasjonalt publikum med en generelt 

større aldersspredning enn typisk for 

den tradisjonelle hurtigruteseilingen. Merkevareplattformen 

”Ekte” skal ytterligere styrkes 

gjennom: 

y Videreutvikling av eksisterende 

produktportefølje, samt utvikling av nye 

produkter og destinasjoner som utfyller 

eksisterende explorercruise-portefølje og 

Hurtigruten. 

y Utnytte mulighetene for kryss-salg. 

y Økt markedsinnsats, merkevarebygging 

og styrking av salgsapparatet. 

y Engasjement i hele verdikjeden gjennom 

logistikkutvikling, destinasjonsutvikling 

og utfluktstilbud. 

Chartervirksomheten 

Satsingen på chartervirksomheten har vært 

midlertidig og innebærer utleie av skip til boligformål 

i forbindelse med større utbyggingsprosjekter 

i oljeindustrien. Denne virksomheten 

har vært avgjørende for selskapets 

økonomi i påvente av at det skulle komme 

på plass en ny hurtigruteavtale med staten, 

som har forsvarlige kommersielle vilkår. Den 

nye avtalen med Samferdselsdepartementet 

trådte i kraft den 1. januar 2012. Produktområdet 

avvikles fra 1. januar 2012. 

Helse, miljø og sikkerhet 

Hensynet til helse, miljø og sikkerhet har 

første prioritet i Hurtigruten. Skipene opererer 

i krevende farvann, og det stiller strenge 

krav til fartøyenes kvaliteter og egenskaper. I 

tillegg er kvalifisert sjømannskap avgjørende 

for å kunne tilby passasjerene den nødvendige 

trygghet. 

Nettopp fordi Hurtigruten opererer i 

noen av verdens mest sårbare områder, tar 

selskapet og dets medarbeidere et særlig 

ansvar for miljøet. 

sentrale risiko- og 

usikkerhetsFaktorer 

Valutarisiko 

Konsernet er eksponert for valutarisiko i flere 

valutaer. Denne risikoen er særlig relevant i 

forhold til euro (EUR), amerikanske dollar 

(USD), pund sterling (GBP) og australske 

dollar (AUD). Valutarisikoen oppstår ved salg 

av billetter i valuta og charterkontrakter 

samt balanseførte eiendeler og forpliktelser. 

Drivstoffkostnaden kvoteres i valuta (USD). 

For å styre valutarisikoen søker konsernet å 

matche inntekter og kostnader i samme valuta 

og sikre differansen i terminmarkedet. 

Det er konsernets strategi å sikre 60-80 prosent 

av netto eksponering i 1-2 år fremover 

gjennom bruk av transparente og likvide 

instrumenter, normalt terminforretninger. 

renterisiko 

Konsernets renterisiko er knyttet til langsiktige 

lån. Lån med flytende rente medfører 

renterisiko for konsernets kontantstrøm. 

Konsernet styrer den flytende renterisikoen 

ved hjelp av flytende til fast rentebytteavtaler. 

Slike renteswapper innebærer en konvertering 

av lån med flytende rente til fastrentelån. 

Gjennom renteswappene inngår konsernet 

avtale med andre parter om å bytte differansen 

mellom kontraktens fastrente og 

flytende rente beløp beregnet i henhold til 

den avtalte hovedstol. I tillegg har selskapet 

inngått rentetakavtale. 

Likviditetsrisiko 

Hurtigrutens virksomhet er sesongbetont, 

hvor i overkant av 40 prosent av de totale 

inntektene inntjenes i juni, juli og august. 

Første og fjerde kvartal er svakere perioder 

inntjeningsmessig. 

Økning i bunkerspriser 

Bunkerskostnadene utgjør en vesentlig del 

av kostnadene innenfor all transportvirksomhet. 

Utslagene av økte drivstoff-, og oljepriser 

kan bli store, og høyere drivstoffpriser vil 

redusere selskapets resultater. 

I Hurtigrutens avtale med staten inngår 

utviklingen i bunkerskostnader som ett element 

i den årlige reguleringsmekanismen. 

Risikoen ligger likevel i hovedsak på selska- 

35


pet og selskapet søker å redusere risikoen 

ved å sikre bunkersvolum de nærmeste 18 

måneder. 

utviklingen i cruiseindustrien 

En stor del av Hurtigruten konsernets inntekter 

kommer fra cruisesegmentet på norskekysten 

og fra cruise med MS Fram. Etter at 

finanskrisen i 2009 førte til en viss tilbakegang 

for cruiseindustrien, har det de to siste 

årene vært en økende etterspørsel. Etter restruktureringen 

av Hurtigruten, er selskapet 

bedre rustet til å ta sin del av et voksende 

marked. Flere av Hurtigrutens markeder er 

ved begynnelsen av 2012 i stor økonomisk 

usikkerhet. Selv om selskapet så langt ikke 

har merket svikt i sentrale markeder, følges 

den makroøkonomiske situasjonen nøye. 

Mulige tiltak vurderes fortløpende. 

esa-sak enDer i eFta-DoMstolen 

Hurtigruten og Samferdselsdepartementet 

ble i 2008 enige om en tilleggsavtale til 

"Hurtigruteavtalen" fra 2004. Avtalen inneholdt 

dekning for økte avgifter (NOx), anledning 

til å redusere antall skip fra 11 til 10 om 

vinteren samt en generell kompensasjon for 

kostnadsøkninger. Totalt hadde tilleggsavtalen 

en verdi på 405 millioner kroner for 

årene 2008-2011. Av dette har Hurtigruten 

fått utbetalt ca 170 millioner kroner, og det 

resterende er en fordring på staten. 

Sommeren 2011 underkjente ESA tilleggsavtalen 

og hevdet at staten måtte 

kreve tilbake den godtgjørelse som var betalt 

for mye, uten å spesifisere hvor stort det 

beløpet var. Samferdselsdepartementet ble 

bedt om å spesifisere hvor mye av beløpet 

som representerte overkompensasjon, og 

som derfor skulle tilbakebetales. 

30. august 2011 anket både staten og 

Hurtigruten ESAs avgjørelse inn for EFTA 

domstolen og hevdet at ingen deler av til- 

leggsavtalen på 405 millioner kroner representerte 

overkompensasjon. I sitt tilsvar 

sendt i desember 2011, opprettholder ESA 

sitt syn om at deler av tilleggsavtalen er 

ulovlig statsstøtte. Hurtigruten deler ikke 

ESAs oppfatning og dermed vil denne saken 

avgjøres i EFTA- domstolen. Saken er 

berammet til 18. april 2012. Normalt tar det 

opp mot et halvt år før dom i saken foreligger. 

Hurtigruten vurderer å ha en god sak. 

Likevel har selskapet av forsiktighetshensyn 

gjort en regnskapsmessig avsetning på 35 

millioner kroner i regnskapet for 2011. Avsetningen 

er gjort i overensstemmelse med 

relevante regnskapsregler, og reflekterer 

ikke Hurtigrutens syn på hvorvidt tilleggsavtalen 

var lovlig eller ikke. 

tvist knyttet til 

ChartervirksoMheten 

Det er gjort en tapsavsetning i regnskapet 

for 2011 på 46 millioner kroner knyttet til 

utestående beløp mot kontraktspartner i 

forbindelse med utleie av MS Finnmarken 

som hotellskip i Australia. Avsetningen er 

basert på at deler av fordringen er omtvistet 

og derfor sendt til voldgift. Avsetningen er 

gjort av forsiktighetshensyn og reflekterer 

ikke Hurtigrutens syn på gyldigheten av kravet. 

kystruten bergen-kirkenes 

Staten ved Samferdselsdepartementet og 

Hurtigruten inngikk i april 2011 en ny avtale 

for drift av kystruten Bergen-Kirkenes for 

perioden 2012 - 2019. Avtalen sikrer daglige 

avganger fra samtlige eksisterende 34 havner 

hele året. Avtalen trådte i kraft fra 1. januar 

2012, og den gjelder for en periode på 

åtte år. Staten har rett til å forlenge avtalen 

med ett år etter endt avtaleperiode 

Avtalen har en totalramme på 5 120 millioner 

kroner (i 2011-kroneverdi), og det gir 

en gjennomsnittlig kompensasjon for statens 

kjøp av tjenester på 640 millioner kroner pr. 

år. Til sammenligning utgjorde statens kompensasjon 

360 millioner kroner i 2011. 

Utbetalingene har en profil med størst 

utbetaling i år 2012 med 700 millioner kroner 

og med en gradvis nedtrapping til 580 

millioner kroner i 2019 (alle tall i 2011-kroneverdi). 

Kompensasjonsbeløpet vil i sin helhet 

bli prisjustert hvert år. 

Styret er godt fornøyd med at det har 

vært mulig å få en godtgjørelse som reflekterer 

kostnaden og risikoen ved den tjenesten 

som leveres. Den nye avtalen med staten 

gir den trygghet og langsiktighet som 

Hurtigruten trenger for å kunne levere det 

kvalitetsprodukt de mange kystsamfunnene 

fortjener. 25 000 havneanløp i året sier noe 

om dimensjonen på det Hurtigruten leverer. 

Partene har etter åpning av anbudet i 

november 2010 forhandlet innenfor rammene 

av de opprinnelige tilbudsvilkårene. 

Et sentralt punkt i forhandlingene har vært 

reguleringen ved bortfall av produksjon. Det 

er enighet om at ruteavvik på grunn av været 

ikke gir trekk i godtgjørelsen. Det gjør 

imidlertid avvik på grunn av tekniske forhold, 

men det gir ikke grunnlag for konvensjonalbøter. 

Selskapet gis anledning til å ta 

ut skip i til sammen 22 dager pr. år til festivaler 

og lignende uten trekk i godtgjørelsen. 

Disse presiseringene i forhold til de opprinnelige 

formuleringene i anbudsgrunnlaget 

reduserte risikoen for Hurtigruten slik at 

det var mulig å bli enige om en lavere godtgjørelse 

enn det anbudet Hurtigruten opprinnelig 

leverte. 

reDegjØrelse For 

Årsregnskapet 

Hurtigruten ASA rapporterer i samsvar med 

International Financial Reporting Standards 

(IFRS) godkjent for bruk i EU. ”Ikke videre- 

ført virksomhet” er en virksomhet som enten 

er avhendet, eller er i ferd med å bli solgt. I 

henhold til IFRS 5 ”Anleggsmidler holdt for 

salg og avviklet virksomhet”, skal slik virksomhet 

rapporteres atskilt fra øvrige resultater 

gjennom en egen linje i resultatregnskapet. 

Tilsvarende skal eiendeler og forpliktelser 

knyttet til slik virksomhet presenteres 

(brutto) separat fra andre eiendeler og forpliktelser 

i balansen. 

De to hurtigbåtene som for tiden ligger i 

opplag i Troms er pr. 31. desember 2011 og 

pr. 31. desember 2010 klassifisert som ”ikke 

videreført virksomhet” i henhold til IFRS 5. 

Pr. 31. desember 2010 var i tillegg Hurtigrutens 

50 prosent andel i Nor Lines AS klassifisert 

som ikke videreført virksomhet. Samtlige 

av Hurtigrutens aksjer i Nor Lines ble 

solgt 31. desember 2010. 

resultatregnskapet 

Driftsinntektene for videreført virksomhet i 

konsernet var 3 927 millioner kroner i 2011, 

en fremgang på 3,7 prosent fra 2010 (3 788 

millioner kroner). Økningen forklares i hovedsak 

av høyere driftsinntekter fra chartervirksomheten 

og regnskapsmessig effekt av 

forsikringsoppgjøret for MS Nordlys. 

Konsernets driftskostnader før av- og nedskrivninger 

var 3 513 millioner kroner, mot 

3 211 millioner kroner året før, en økning på 

vel ni prosent. Økningen er i hovedsak knyttet 

til charterkontrakten, økte drivstoffkostnader 

og økte mannskapskostnader. Kostnadene 

forbundet med chartervirksomheten 

må delvis ses i sammenheng med de økte 

inntektene fra dette produktområdet. 

Andre tap og gevinster utgjorde i 2011 

en netto gevinst på 83 millioner kroner, mot 

en gevinst på 7 millioner kroner i 2010. Gevinsten 

i 2011 kommer i sin helhet fra Øvrig 

virksomhet og salg av eiendommer tilknyttet 

bussvirksomheten. 

36


«Tapet som følge av ekstremværet i november og 

desember 2011, anslås til 40 millioner kroner.» 


(EBITDA) ble 497 millioner kroner mot 585 

millioner kroner i 2010. Reduksjonen er primært 

en konsekvens av inntektstap og økte 

kostnader som følge av kanselleringer, samt 

høyere kostnader til bemanning og drivstoff. 

Tapet som følge av ekstremværet i november 

og desember 2011, anslås til 40 millioner 

kroner. Andre hendelser enn værforholdene 

har gjennom året også hatt negativ effekt på 

konsernets inntjening, og for disse er tapet 

anslått til 45 millioner kroner. I tillegg har 

brannen om bord på MS Nordlys gitt tap på 

om lag 20 millioner kroner som følge av 

tapte inntekter og økte kostnader. 

Konsernets av- og nedskrivninger i 2011 

beløp seg til 450 millioner kroner (360 millioner 

kroner). Det er i tillegg til nedskrivning 

av MS Nordlys som følge av brannen om 

bord i september, foretatt nedskrivning av 

goodwill og deler av bussparken i bussvirksomheten 

på totalt 43 millioner kroner, etter 

tap av anbud i Tromsø-området. 

Driftsresultat etter av- og nedskrivninger 

(EBIT) beløp seg til 46 millioner kroner, mot 


Netto finanskostnader for 2011 ble 194 

millioner kroner, mot 208 millioner kroner året 

før. Reduksjonen skyldes hovedsakelig netto 

lavere rentekostnader som følge av nedbetaling 

av gjeld, og opphør av rentesikringsavtaler 

som var inngått på høyere rentenivåer. 

Andel resultat fra tilknyttede selskaper for 

2011 ble 2 millioner kroner mot - 1 million 

kroner året før. Forbedringen skyldes i ho- 

vedsak resultatfremgang i Funn IT AS, hvor 

Hurtigruten har en 50 prosent eierandel. 

Regnskapet for 2011 viser et resultat før 

skatt for videreført virksomhet på -145 millioner 

kroner, mens det for 2010 var på 15 millioner 

kroner. 

Årets negative skattekostnad (skatteinntekt) 

for videreført virksomhet utgjør 81 millioner 

kroner, mot 11 millioner kroner i 2010. 

Årets resultat for videreført virksomhet 

ble -64 millioner kroner, mot et overskudd 

på 26 millioner kroner i 2010. 

Resultat før skatt for ikke videreført virksomhet 

ble -8 millioner kroner i 2011, mot 6 

millioner kroner i 2010. Denne virksomheten 

omfatter utleie av to hurtigbåter i Troms, og i 

2010 også Hurtigrutens 50 prosents andel av 

Nor Lines. Reduksjonen skyldes at hurtigbåtene 

kun var utleid deler av året, frem til utleieavtalen 

ble avsluttet 2. juli 2011. Begge 

hurtigbåtene ligger for tiden i opplag. 

Årets skattekostnad for ikke videreført 

virksomhet utgjør -2 millioner kroner (skatteinntekt), 

mens den for 2010 var 2 millioner 

kroner. 

Årets resultat for ikke videreført virksomhet 

ble -6 millioner kroner, mot et overskudd 

på 4 millioner kroner i 2010. 

Resultatet før skatt ble -153 millioner kroner, 

mot et overskudd på 22 millioner kroner 

for 2010. 

Det er gjort tapsavsetninger i regnskapet 

for 2011 på til sammen 81 millioner kroner 

knyttet til to fordringer. Den ene er på 35 

millioner kroner og dreier seg om at ESA 

mener at Hurtigruten er overkompensert 

gjennom tilleggsavtalen selskapet inngikk 

med Samferdselsdepartementet i 2008. 

Både staten og Hurtigruten har anket ESAs 

avgjørelse inn for domstolen. Den andre 

tapsavsetningen er på 46 millioner kroner og 

dreier seg om en tvist knyttet til utestående 

beløp for utleie av MS Finnmarken som hotellskip 

i Australia. Avsetningene er gjort av 

forsiktighetshensyn og i henhold til gjeldende 

regnskapsregler, og de reflekterer 

ikke Hurtigrutens syn på fordringenes gyldighet. 

Årsresultatet ble -70 millioner kroner mot 

et overskudd på 30 millioner kroner i 2010. 

Kontantstrøm 

Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 

utgjorde 38 millioner kroner i 2011, 65 

millioner kroner svakere enn året før. 

Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter 

var 102 millioner kroner i 2011, en økning 

på 248 millioner kroner fra året før. 

Oppgjør fra salg av aksjene i Nor Lines AS 

og eiendommer i bussvirksomheten, samt 

reduksjon i bundne midler bidrar i stor grad 

til å forklare endringen. 

Netto negativ kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 

utgjorde 214 millioner kroner 

i 2011, en økning på 180 millioner kroner 

sammenlignet med 2010. 

Balanse og likviditet 

Eiendeler og gjeld knyttet til ”ikke videreført 

virksomhet” er i henhold til IFRS 5 presentert 

som ”eiendeler holdt for salg” og 

”gjeld knyttet til eiendeler holdt for salg”. 

Inkludert i ”eiendeler holdt for salg” er både 

anleggs- og omløpsmidler knyttet til virksomhetene. 

Tilsvarende er både lang- og 

kortsiktig gjeld inkludert i ”gjeld knyttet til 

eiendeler holdt for salg”. 

Eiendeler og gjeld relatert til konsernets 

hurtigbåtvirksomhet er klassifisert som holdt 

for salg pr. 31. desember 2011 og ved utgangen 

av 2010. Hurtigbåtene har vært utleid 

på kortsiktige kontrakter i 2010 og frem 

til sommeren 2011. Hurtigbåtene er lagt i 

opplag medio 2011, og selskapet søker aktivt 

i markedet etter interessenter. 

Konsernets anleggsmidler pr. 31. desember 

2011 var 4 369 millioner kroner (4 573 

millioner kroner). Ordinære anleggsmidler er 

sammenlignet med fjoråret redusert som 

følge av av- og nedskrivninger, samt salg av 

eiendommer i bussvirksomheten. 

Totale omløpsmidler var pr. 31. desember 

2011 1 658 millioner kroner (1 779 millioner 

kroner). Arbeidskapitalen er redusert med 

1 147 millioner kroner i forhold til utgangen 

av 2010, og var negativ med 214 millioner 

kroner pr. 31. desember 2011. Reduksjon i 

konsernets arbeidskapital forklares i hovedsak 

av økning i første års avdrag som følge 

av at avtale om avdragsutsettelse utløp 31. 

desember 2011. 

Likvide midler utgjorde 575 millioner kroner 

pr. 31. desember 2011 (426 millioner kroner 

eksklusive bundne midler), mot 731 millioner 

kroner ved utgangen av 2010 (492 millioner 

kroner eksklusive bundne midler). 

Konsernet hadde pr. 31. desember 2011 

”eiendeler holdt for salg” på 60 millioner 

kroner (68 millioner kroner). 

Konsernet hadde ved utgangen av desember 

2011 en total langsiktig gjeld på 

2 590 millioner kroner (3 847 millioner kroner). 

Reduksjonen forklares i hovedsak av 

reklassifisering av første års avdrag fra langsiktig 

til kortsiktig gjeld, samt betalte avdrag 

i perioden. 

Den kortsiktige gjelden beløp seg til 

1 873 millioner kroner (847 millioner kroner). 

Endringen knytter seg hovedsakelig til reklassifisering 

av første års avdrag fra langsiktig 

til kortsiktig gjeld. 

37


Konsernet hadde pr. 31. desember 2011 

”gjeld knyttet til eiendeler holdt for salg” på 

70 millioner kroner (83 millioner kroner). Reduksjonen 

skyldes nedbetaling av gjeld i 

2011. 

Konsernets egenkapital var ved utgangen 

av desember 2011 på 1 564 millioner 

kroner mot 1 658 millioner kroner ved utgangen 

av 2010. Egenkapitalandelen var 26,0 

prosent (26,1 prosent ved utgangen av 

2010). Konsernet har et konvertibelt obligasjonslån 

på totalt 48,4 millioner kroner som 

innregnes som egenkapital i forhold til konsernets 

låneavtaler. Inkludert dette var egenkapitalandelen 

pr. 31. desember 2011 på 

26,7 prosent. 

transaksjoner med nærstående 

Transaksjoner med nærstående parter er 

inngått på markedsmessige vilkår. Nærstående 

parter er i denne sammenheng nøkkelpersoner 

i selskapet samt tilknyttede selskap. 

Det har ikke vært vesentlige endringer 

i 2011 på type transaksjoner eller størrelse 

på transaksjonene med nærstående parter. 

henDelser etter balanseDagen 

refinansiering 

7. mars 2012 signerte Hurtigruten en låneavtale 

på 2,6 milliarder kroner med et banksyndikat 

bestående av åtte norske og utenlandske 

banker. Seks av disse var også med i 

Hurtigrutens tidligere banksyndikat. Lånet 

ble overtegnet med 23 prosent. Lånet skal 

nedbetales med 260 millioner kroner pr. år 

og har en løpetid på fem år med en margin 

på 350 basispunkter (3,5 prosent). 

Samtidig ble også prosessen med et nytt, 

usikret obligasjonslån på 500 millioner kroner 

gjennomført. Lånet har en løpetid på 

fem år og én måned og en margin på 700 

basispunkter (7,0 prosent). 

Dette betyr at hele Hurtigrutens eksiste- 

rende bankgjeld på ca tre milliarder kroner 

er refinansiert. Restruktureringen av Hurtigruten 

som ble startet våren 2008 er dermed 

fullført ved gjennomføringen av denne refinansieringen. 

proDuktoMrÅDer 

Selskapet opererer med følgende fire produktområder: 


Fram, Spitsbergen og 

Charter/Utleie av skip. I tillegg omfatter Øvrig 

virksomhet bussvirksomheten samt noen 

mindre selskaper. For rapporteringsformål 

har selskapet valgt å oppgi driftsresultat før 

avskrivninger (EBITDA) for de fire produktområdene. 

Produktområdet Spitsbergen tilsvarer 

ikke det juridiske regnskapet til Spitsbergen 

Travel-konsernet. 


Produktområdet Hurtigruten norskekysten 

er den største virksomheten i Hurtigruten 

konsernet og stod for om lag 62 prosent av 

konsernets driftsinntekter i 2011. Hurtigruten 

norskekysten består av 11 skip i trafikk 

mellom Bergen og Kirkenes. I september 

2011 ble MS Nordlys rammet av brann og 

tatt ut av tjeneste. Ulykken medførte en reduksjon 

i tjenesten, selv om skipet i henhold 

til tilleggsavtalen av 2008 med staten 

var planlagt tatt ut i november og desember 


Totalt ble det kansellert 1 358 havner i 

2011 mot 888 i 2010. Økningen på 53 prosent 

er i hovedsak en konsekvens av brannen 

om bord på MS Nordlys og de mange 

stormene langs hele kysten på slutten av 

året. De ekstreme værforholdene i november 

og desember førte for disse to månedene 

alene til like mange kanselleringer som 

det Hurtigruten har gjennom et helt år under 

normale forhold. Hendelsene med MS 

Midnatsol, MS Polarlys og MS Kong Harald i 

første og andre kvartal påvirket også utviklingen 

negativt. For 2011 ble regulariteten 

93,6 prosent, mens den i 2010 var 95,9 prosent. 

Målsatt nivå er 97 prosent. 

Samlede driftsinntekter for Hurtigruten 

norskekysten, inklusive heleide, internasjonale 

distribusjonsselskap beløp seg til 2 449 

millioner kroner, mot 2 369 millioner kroner i 

2010. Økningen er i hovedsak en konsekvens 

av den regnskapsmessige håndteringen 

av forsikringsoppgjøret for MS Nordlys. 

I henhold til IFRS skal forsikringsoppgjør 

knyttet til skadde eiendeler som nedskrives 

inntektsføres. Totalt gir dette en inntektsføring 

på 86 millioner kroner. 

Som følge av den uavklarte situasjonen 

mellom ESA på den ene side og staten og 

Hurtigruten på den annen side i forståelsen 

av tilleggsavtalen av 2008, har Hurtigruten 

av forsiktighetshensyn gjort en regnskapsmessig 

avsetning på 35 millioner kroner i 

2011-regnskapet. Avsetningen er gjort i 

overensstemmelse med relevante regnskapsregler, 

og reflekterer ikke Hurtigrutens 

syn på hvorvidt tilleggavtalen var lovlig eller 

ikke. 

Rundreisepassasjerer er passasjerer som i 

løpet av reisen er innom begge snuhavnene 

Bergen og Kirkenes, mens distansepassasjerer 

reiser deler av strekningen. Sistnevnte 

passasjergruppe er i antall den største kundegruppen 

på årsbasis. 

For året totalt økte antall gjestedøgn for 

rundreiser med 7,2 prosent til 724 989, mens 

antall distansereiser gikk ned med 4,3 prosent 

til 376 631. Totalt antall gjestedøgn ble 

1 101 620 mot 1 069 804 i 2010, en økning på 

3 prosent. Uønskede hendelser og kanselleringer 

som følge av uvanlig dårlig vær demper 

en ellers god vekst, men skipene har 

aldri tidligere hatt en så god kapasitetsutnyttelse. 

Den gikk opp fra 69,1 prosent i 

2010 til 73,6 prosent i 2011. Netto prisnivå 

pr. gjestedøgn har vært på nivå med 2010. 

Hurtigruten har videreutviklet sin satsing 

på charterfly i 2011. Antall charterfly fra Tyskland 

til henholdsvis Bergen og Kirkenes økte 

fra 32 i 2010 til 58 i 2011. Fra Storbritannia 

økte antall charterfly fra 0 til 13, og i sum gir 

disse flygningene en god passasjervekst. 

Driftskostnadene før av- og nedskrivninger 

beløp seg til 2 245 millioner kroner i 

2011, mot 2 110 millioner kroner i 2010. Økningen 

skyldes høyere bemanning om bord 

som følge av flere gjestedøgn, og økte varekostnader. 

Det er også gitt et betydelig 

lønnsløft for enkelte funksjoner for å demme 

opp for den økte konkurransen i arbeidsmarkedet. 

Drivstoffkostnadene alene økte 

med 55 millioner kroner i 2011 som følge av 

høyere oljepriser. 


(EBITDA) ble 204 millioner kroner, mot 259 


Explorer-produkter/MS Fram 

MS Fram har gjennom 2011 operert i ulike 

farvann, avhengig av sesong for opplevesescruise. 

Skipet har seilt både ved Spitsbergen, 

Grønland, Antarktis og i cruise i Europa. 

I forbindelse med aktivitetene på Svalbard, 

var MS Fram leid ut til Hurtigrutens 

datterselskap Spitsbergen Travel AS fra 

primo juni til medio juli 2010. Dette gjør at 

tallene for produktområdene Explorer og 

Spitsbergen ikke er absolutt sammenlignbare 

med 2011. Alle nøkkeltall som i det følgende 

oppgis for MS Fram, slik som gjestedøgn 

og pris, inkluderer også perioden skipet 

var i oppdrag for Spitsbergen Travel. 

Samlede driftsinntekter for dette produktområdet 

beløp seg til 279 millioner kroner 

i 2011, mot 242 millioner kroner i 2010. 

Økningen tilskrives i hovedsak økningen i 

antall gjestedøgn. 

38


«Selskapet er av den oppfatning at solide og forpliktende 

målsettinger innenfor sikkerhet og miljø ligger som en forutsetning 

for å kunne utvikle virksomheten videre i ønsket retning.» 

Antall gjestedøgn for MS Fram endte for 

2011 på 69 018, en økning på 7,5 prosent fra 

året før. Økningen er en konsekvens av en 

mer effektiv rutestruktur med mulighet til å 

produsere flere gjestedøgn. Utviklingen i 

2011 bekrefter også at både Svalbard-produktet 

med MS Fram og skipets seilinger i 

Europa i henholdsvis vår- og høstsesongen 

begynner å bli etablert i markedet. 

De totale driftskostnadene for virksomheten 

med MS Fram ble 234 millioner kroner i 

2011, mot 188 millioner kroner i 2010. Kostnadsveksten 

forklares av økte provisjoner 

som følge av økt salg, økte mannskapskostnader 

og drivstoffkostnader som følge av 

endret produksjon. 


(EBITDA) ble 46 millioner kroner for 2011, 

mot 54 millioner kroner året før. 

Spitsbergen 

På samme vis som for Explorer-produkter/ 

MS Fram, er det vanskelig å sammenligne 

resultatene for produktområdet Spitsbergen 

med 2010. I juni 2010 var både MS Fram og 

MS Polar Star en del av produktområdet. I 

2011 var oppstart for MS Fram på Svalbard 

først i juli, og da ikke som en del av produktområdet 

Spitsbergen, men Explorer. 

2011 var et utfordrende år, og resultatene 

preges av dette. MS Polar Star måtte kansellere 

hele sesongen på Spitsbergen etter at 

eieren av skipet, Karlsen shipping, gikk konkurs 

i mai. Endringene i cruiseprogrammet 

på Spitsbergen fikk også følger for hotell- 

omsetningen. Den landbaserte virksomheten 

på Spitsbergen har merket et press på 

marginene i markedet for kurs- og konferanseprodukter. 

Det er også en trend at en 

større andel av gjestene kommer fra provisjonsbasert 

salg via reisebyråer. 

Driftsinntektene for Spitsbergen gikk ned 

fra 201 millioner kroner i 2010 til 138 millioner 

kroner i 2011. Driftskostnadene ble 133 

millioner kroner, mot 164 millioner kroner i 

2010. 

Driftsresultat før av- og nedskrivninger 

(EBITDA) for 2011 ble 4 millioner kroner, mot 


Charter/utleie av skip 

MS Finnmarken har vært på kontrakt som 

hotellskip på Gorgon-feltet vest for Australia 

siden 30. april 2010 inntil oppdraget ble avsluttet 

30. oktober 2011. Skipet har siden 

blitt tilbakestilt til hurtigrutestandard og 

gjennomgått 10-årsklassing. Den 16. februar 

2012 gikk MS Finnmarken igjen inn i ordinær 

hurtigrutetrafikk langs norskekysten. MS 

Finnmarken gikk i første omgang inn som 

erstatningsskip for MS Nordlys frem til 

midten av mars 2012. Fra da av erstattet det 

MS Nordstjernen. 

I 2011 beløp driftsinntektene fra charter 

seg til 667 millioner kroner sammenlignet 

med 591 millioner kroner i 2010. Økningen 

er en konsekvens av at første kvartal 2010 

var preget av forberedelser til og mobilisering 

for oppdraget. Driftskostnadene økte 

fra 415 millioner kroner i 2010 til 549 millio- 

ner kroner i 2011. Det er gjort en tapsavsetning 

i regnskapet for 2011 på 46 millioner 

kroner knyttet til utestående beløp mot kontraktspartner 

i forbindelse med chartervirksomheten. 

Avsetningen er basert på at deler 

av fordringen er omtvistet og derfor sendt til 

voldgift. Avsetingen er gjort av forsiktighetshensyn 

og reflekterer ikke Hurtigrutens syn 

på gyldigheten av kravet. 


(EBITDA) ble 118 millioner kroner i 2011, 

mot 176 millioner kroner i 2010. 

Øvrig virksomhet 

I Øvrig virksomhet inngår konsernets bussvirksomhet 

gjennom eierskapet i AS TIRB og 

driftsselskapet Cominor AS, samt noen mindre 

selskaper. 

Driftsinntektene beløp seg for 2011 til 

405 millioner kroner (416 millioner kroner), 

mens driftskostnadene ble 364 millioner kroner, 

på nivå med 2010. 


(EBITDA) ble i 2011 125 millioner kroner, mot 

59 millioner kroner året før. 

TIRB-konsernet solgte i fjerde kvartal 

2011 eiendommer som ga en regnskapsmessig 

gevinst på 85 millioner kroner. Det er 

også foretatt en tapsavsetning på 8 millioner 

kroner i forbindelse med rettskraftig dom i 

saken mot Cominor. Selskapet har anket 

dommen. I regnskapet for 2011 er det foretatt 

nedskrivning av goodwill og deler av 

bussparken i bussvirksomheten på totalt 43 

millioner kroner etter tap av anbud i Tromsøområdet. 

Forsknings- og utviklingsaktiviteter 

Selskapet driver ingen betydelig forsknings- 

og utviklingsaktiviteter. Utviklingsarbeidet 

knytter seg til løpende forbedringsoppgaver. 

Dette omfatter blant annet IKT og produktutvikling. 

helse, MiljØ og sikkerhet 

Høyeste prioritet 

Hurtigruten prioriterer sikkerhet, helse og 

miljø. Selskapet er av den oppfatning at solide 

og forpliktende målsettinger innenfor 

sikkerhet og miljø ligger som en forutsetning 

for å kunne utvikle virksomheten videre 

i ønsket retning. 

Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er første 

punkt på alle leder- og styremøter i Hurtigruten. 

Det reflekterer ledelsens syn på at 

dette er et prioritert område for selskapet. 

Resultatet er at det i alle ledermøter er etablert 

et forhold til hva HMS innebærer og 

hvilket prestasjonsnivå en selv befinner seg 

på. Definerte indikatorer som rapporteres 

jevnlig ivaretar selskapets evne til å sette inn 

tiltak når det skjer en uønsket utvikling. 

I selskapets sikkerhetsvisjon ligger en 

nulltoleranse overfor ulykker, herunder skader 

og tap av menneskeliv. Selskapet skal 

være et trygt selskap å reise med for gjester 

og ansatte. Selskapets miljøpolicy har en 

klar målsetting om å minimalisere påvirkningen 

på det ytre miljøet. 

Til tross for selskapets høye fokus på 

helse, miljø og sikkerhet og til tross for nulltoleransen 

i forhold til ulykker, ble Hurtigruten 

den 15. september 2011 rammet av den 

verste ulykken på 50 år. Da brøt det ut brann 

om bord på MS Nordlys under skipets innseiling 

til Ålesund. To besetningsmedlemmer 

omkom og to ble alvorlig skadet under 

brannen som oppsto i hovedmaskinrommet. 

Ytterligere syv av de i alt 55 besetningsmedlemmene 

ble lettere skadet. Skipet hadde 

207 passasjerer om bord, og samtlige ble 

evakuert uten fysiske skader. 

Etter ulykken har Hurtigruten bistått Statens 

havarikommisjon for transport og politiet 

i deres arbeid. Det er gjennomført en 

rekke tekniske undersøkelser, og systemer 

og varslingslogger er grundig kartlagt og 

39


«Det er spesielt uttalt i selskapets likestillingspolitikk at 

ved ansettelser skal man i siste intervjurunde ha begge 

kjønn representert.» 

analysert. Etter hvert som ulike forhold er avdekket, 

er det igangsatt nødvendige tiltak 

for å heve sikkerhetstersklene ytterligere. 

Tiltak er også diskutert i møte med Sjøfartsdirektoratet 

som ikke så behov for pålegg 

utover det som var iverksatt fra Hurtigrutens 

side. 

Hurtigruten har også lagt stor vekt på å 

følge opp de som var involvert i ulykken, og 

har i dette arbeidet hatt bistand både fra 

psykologer og Sjøforsvarets Støttelag. De 

pårørende til de to som mistet livet under 

ulykken har fått støtte og oppfølging fra selskapets 

HR-personale. 

Hurtigruten skal til enhver tid drive sin 

virksomhet i samsvar med gjeldende bestemmelser 

og regelverk. Selskapet oppfyller 

samtlige krav til sikkerhet for drift til sjøs 

nasjonalt og internasjonalt, og bestreber 

seg på å ha det samme sterke fokuset på 

sikkerhetsarbeid innenfor landvirksomheten 

som på sjøen. 

Selskapet har etablert en omfattende og 

velfungerende vernetjeneste med bred representasjon 

fra sjø- og landorganisasjonen. 

Arbeidsmiljø og ordning med verneombud 

følges opp i henhold til lov og forskrifter. 

Gjennomsnittlig sykefravær i 2011 var 7,5 

prosent for sjøansatte, opp fra 7,0 prosent 

året før. I første halvår var sykefraværet høyt 

etter å ha steget mot slutten av 2010. I andre 

halvår 2011 viste sykefraværet en synkende 

tendens i hver måned, og ved utgangen av 

desember var det nede i 6,2 prosent. For de 

landansatte var gjennomsnittlig sykefravær 

4,2 prosent. Hurtigruten ASA er IA bedrift. 

Inkluderende Arbeidsliv (IA) har som mål å 

redusere det totale sykefraværet, og Hurtigrutens 

mål for 2011 var en reduksjon både 

for sjø- og landbasert virksomhet. Denne 

målsettingen er selskapet i ferd med å 

oppnå. Selskapet vil fortsette det intensive 

arbeidet med å holde sykefraværet så lavt 

som mulig. 

Selskapets virksomhet har som all annen 

transport- og reiselivsvirksomhet en direkte 

innflytelse på det ytre miljøet. Selskapet er 

bevisst sitt ansvar for sikker drift og beskyttelse 

av miljøet, og vil påse at prioriteringer 

sikrer en forbedring av miljøprestasjonen. 

Hurtigrutens virksomhet medfører et betydelig 

drivstofforbruk, og påfølgende utslipp 

av klimagasser som CO 2 (karbondioksid) og 

NOx (nitrogenoksider). Selskapets virksomhet 

bidrar på den annen side i betydelig 

grad til å redusere antall kjøretøy på veiene. 

Selskapet arbeider kontinuerlig med forbedringsprosesser 

for å redusere belastningen 

på miljøet, og er opptatt av tiltak som 

gir reelle miljøgevinster. Selskapet har i den 

sjørelaterte virksomheten prøvd ut nye metoder 

for å redusere utslipp av blant annet 

CO 2 og NOx. Hurtigruten er medlem av 

NOx fondet og er i gang med flere energi- 

og drivstoffreduserende tiltak. Spesielt nevnes 

utskifting av propeller og manøversystem 

samt energitiltak knyttet til belysning 

som er gjennomført med god effekt. Selskapet 

gikk fra og med september 2009 over til 

kun å benytte lette drivstoffkvaliteter på hele 

flåten. Det har gitt en svært gledelig effekt 

på utslipp av svovel (SO 2). Alt avfall fra selskapets 

virksomhet kildesorteres og leveres 

til avfallsselskap. 

Selskapet er på bakgrunn av sin virksomhet 

i polare farvann i Arktis og Antarktis, 

medlem av IAATO (International Association 

of Antarctica Tour Operators) og AECO (Association 

of Arctic Expedition Cruise Operators). 

Dette er medlemsorganisasjoner som 

arbeider aktivt for å bidra til en sikker og 

miljøbevisst reislivsnæring i disse unike og 

sårbare områdene. 

organisasjon 

Ved utgangen av 2011 sysselsatte selskapet 

1 919 årsverk. Av disse var 1 283 fast ansatte 

i Norge inkludert datterselskaper, mens midlertidig 

ansatte utgjorde til sammen 526 årsverk. 

De resterende 96 årsverkene var ansatte 

utenfor Norge. 

Gjennom de siste par årene har Hurtigruten 

gjennomført en betydelig restruktureringsprosess 

som også har medført nedbemanninger. 

Nedbemanningsprosessen har 

vært en stor belastning for de ansatte, og 

Hurtigruten har i likhet med andre organisasjoner 

som gjennomfører store organisasjonsendringer, 

opplevd usikkerhet og uro 

blant de ansatte. Styret er godt fornøyd 

med den innsatsen og det engasjement de 

ansatte har vist i en krevende tid. 

I 2010 iverksatte Hurtigruten et program 

for organisasjons- og kulturutvikling. Målet 

er å styrke organisasjonen gjennom målrettet 

og langsiktig arbeid. Kjernen i denne 

satsingen er et lederutviklingsprogram som 

skal pågå over flere år. Et av de andre fokusområdene 

er å styrke Hurtigrutens arbeid 

med kompetanse- og talentutvikling. Dette 

arbeidet har fortsatt med full styrke i 2011, 

og andre kull med ledertrening ble fullført i 

mars 2012. 

Likestilling og mangfold 

Det er full likestilling mellom kjønnene i Hurtigruten. 

Det er spesielt uttalt i selskapets 

likestillingspolitikk at ved ansettelser skal 

man i siste intervjurunde ha begge kjønn 

representert. I opplærings- og utviklingsprogrammet 

som starter våren 2010, er det spesiell 

oppmerksomhet rundt utvikling av talenter. 

Fokus på å få flere kvinner i ledende stillinger 

vil være viktig i denne sammenheng. 

Hurtigruten ønsker å være en attraktiv arbeidsgiver 

for mennesker med forskjellig bakgrunn, 

uavhengig av etnisk tilhørighet, kjønn, 

religion og alder. Mangfold er en ønsket og 

positiv del av bedriftskulturen, noe som styrker 

selskapets evne til å operere under forskjellige 

forhold og rammebetingelser. 

Selskapet har et verdigrunnlag som tilsier 

at det er strengt forbudt å drive noen form 

for diskriminering. 

aksjekapital og 

aksjonærForholD 

Pr. 31. desember 2011 hadde Hurtigruten 

ASA 11 517 aksjonærer, hvorav 193 utenlandske. 

De 20 største aksjonærene eide vel 

73 prosent av aksjene i selskapet. Hurtigrutens 

aksjekapital pr. 31. desember 2011 var 

420 259 163 kroner fordelt på 420 259 163 

aksjer, hver pålydende 1,00 krone. 

Aksjene er likestilte i enhver henseende 

og alle aksjer har lik stemmerett. Alle aksjene 

er utstedt i henhold til Allmennaksjeloven. 

Aksjene er registrert i VPS og notert på 

Oslo Børs med tickerkode ”HRG”. Selskapet 

eier totalt 293 372 egne aksjer, hver pålydende 

1 krone. Bokført verdi pr. 31. desember 

2011 var 293 372 kroner. 

eierstyring og selskapsleDelse 

Hurtigruten ASA skal drive virksomheten på 

best mulig måte for aksjonærene, samtidig 

som selskapet ivaretar andre interessegrup- 

40


per. Hurtigruten ASAs omdømme og omgivelsenes 

tillit til selskapet påvirkes av hvordan 

virksomheten styres og hvordan selskapet 

kommuniserer med interessegruppene. 

Selskapets prinsipper for eierstyring og 

selskapsledelse er vedtatt av styret i Hurtigruten 

ASA og bygger på Norsk anbefaling 

for eierstyring og selskapsledelse (”Anbefalingen”) 

fra Norsk utvalg for eierstyring og 

selskapsledelse (”NUES”). Hurtigruten har 

inkorporert de siste endringene i Anbefalingen 

fra 20. oktober 2011. En fullstendig redegjørelse 

for selskapets eierstyring og selskapsledelse 

er gitt i årsrapporten for 2011. 

Forutsetning om fortsatt drift 

Med henvisning til selskapets resultat og 

finansielle stilling bekreftes det at forutsetningen 

om fortsatt drift er lagt til grunn for 

årsregnskapet for 2011. 

Dekning av årets resultat 

Årsresultatet i Hurtigruten ASA ble et underskudd 

på 247 680 000 kroner og foreslås 

dekket av annen egenkapital. Selskapets frie 

egenkapital pr. 31. desember 2011 utgjør 

-115 458 000 kroner. 

utsiktene FreMover 

Etter et år preget av kanselleringer og engangshendelser 

står sikker drift øverst på 

dagsordenen i tiden som kommer. Værmessige 

forhold er utenfor Hurtigrutens kontroll, 

men øvrige avvik skal reduseres til et minimum. 

Det omfattende programmet «Sikker 

seilas» er et av flere grep knyttet til et kontinuerlig 

sikkerhetsarbeid i selskapet. 

På tross av utfordringer gjennom 2011 

går selskapet inn i 2012 med optimisme. 

Den nye avtalen med staten gir et godt 

grunnlag for lønnsom drift i Hurtigrutens 

kjernevirksomhet langs norskekysten. Antall 

forhåndsbookede gjestedøgn for 2012 viser 

pr. 1. februar en vekst på 5,7 prosent sammenlignet 

med 2011. Vinterproduktet har 

fortsatt stor internasjonal interesse, og det 

jobbes hardt for å videreføre den positive 

trenden. Samtidig arbeides det med å utvi- 

Oslo, 27. mars 2012 

Styret i Hurtigruten ASA 

kle attraktive tilbud også i høst- og vårsesongen. 

Vårprogrammet «Arctic awakening» 

vil for første gang omfatte samtlige skip 

denne våren. 

Fra og med 16. februar 2012 er MS Finnmarken 

tilbake i hurtigrutedrift langs norskekysten. 

At MS Finnmarken (2002) erstatter 

MS Nordstjernen (1956) medfører en betydelig 

oppgradering av produktet og økt kapasitet. 

Fokus på volum skal opprettholdes, 

men prisutviklingen vil bli prioritert høyere i 

2012. Pr. 1. februar er rundt 50 prosent av 

volumet for 2012 booket, og prisnivået er 5 

prosent høyere enn i 2011. 

Flere av Hurtigrutens markeder preges av 

stor økonomisk usikkerhet og bookingen har 

vært svakere de siste månedene enn tidligere. 

Mulige tiltak vurderes fortløpende. 

Hovedfokus i 2012 vil være: 

y Sikker drift 

y Øke inntektene ved volum og pris 

y Ytterligere kostnadsreduksjon 

y Redusere gjeld 

Trygve Hegnar Per Heidenreich Helene Jebsen Anker Guri Mai Elmar 

Styreleder Styrets nestleder Styremedlem Styremedlem 

Arve Giske Per Helge Isaksen Berit Kjøll Tone Mohn-Haukland Olav Fjell 

Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Administrerende direktør 

Resultatet for 2011 er skuffende og representerer 

et tilbakeslag. Mange engangshendelser 

og ekstreme værforhold belaster 

regnskapet. Grunnleggende forutsetninger 

for lønnsom drift, som ny avtale med staten 

og fortsatt positiv utvikling i antall gjestedøgn, 

er imidlertid på plass. Dessuten er det 

omfattende omstillingsprogrammet som ble 

iverksatt for fire år siden nå sluttført. Styret 

mener selskapet har et godt grunnlag for en 

positiv utvikling fremover. 

41


| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap konsern 

regnskap konsern 

43 konsolidert resultatregnskap 

44 konsolidert oppstilling av totalresultat 

45 konsolidert balanse pr. 31. desember 

46 konsolidert oppstilling av endringer i egenkapital 

47 kontantstrømoppstilling 

48 Noter til regnskapet 

48 Note 1 Selskapsinformasjon 

48 Note 2 Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsippene 

54 Note 3 Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger 

55 Note 4 Finansiell risikostyring 

57 Note 5 Betingede utfall 

58 Note 6 Segmentinformasjon 

59 Note 7 Avhendingsgruppen klassifisert som holdt for salg og ikke videreført virksomhet 

60 Note 8 Varige driftsmidler 

61 Note 9 Immaterielle eiendeler 

61 Note 10 Investeringer i tilknyttede selskaper 

62 Note 11A Finansielle instrumenter etter kategori 

64 Note 11B Kredittverdighet i finansielle eiendeler 

65 Note 11C Derivater 

65 Note 12 Fordringer og andre investeringer 

66 Note 13 Varer 

66 Note 14 Kontanter og kontantekvivalenter 

66 Note 15 Aksjeinformasjon 

68 Note 16 Annen egenkapital ikke resultatført 

68 Note 17 Lån 

70 Note 18 Skatter 

72 Note 19 Pensjon 

74 Note 20 Forpliktelser 

75 Note 21 Aksjeverdibasert godtgjørelse 

76 Note 22 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 

76 Note 23 Driftsinntekter 

76 Note 24 Personalkostnader 

77 Note 25 Godtgjørelser 

79 Note 26 Andre driftskostnader 

79 Note 27 Andre (tap) gevinster – netto 

80 Note 28 Finansinntekter og -kostnader 

80 Note 29 Netto valutagevinster (tap) 

80 Note 30 Nærstående parter 

80 Note 31 Hendelser etter balansedagen 

regnskap Morselskap 

81 Resultatregnskap 

81 Oppstilling av totalresultat 

82 Balanse pr. 31. desember 

83 Oppstilling av endringer i egenkapitalen 

84 kontantstrømoppstilling 

85 Noter til regnskapet 

85 Regnskapsprinsipper 

85 Note 1 Finansiell risiko 

86 Note 2 Betingede utfall 

86 Note 3 Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 

87 Note 4 Anleggsmidler som holdt for salg og ikke videreført virksomhet 

88 Note 5 Skatter 

89 Note 6 Investeringer i datterselskap 

89 Note 7 Investeringer i tilknyttede selskap 

90 Note 8A Finansielle instrumenter etter kategori 

91 Note 8B Kredittverdighet i finansielle eiendeler 

91 Note 9 Sammenslåtte poster 

92 Note 10 Fordringer og gjeld 

92 Note 11 Varer 

93 Note 12 Bundne midler og kortsiktige plasseringer 

93 Note 13 Innskutt egenkapital 

94 Note 14 Pensjon 

96 Note 15 Forpliktelser 

96 Note 16 Driftsinntekter 

96 Note 17 Personalkostnader 

97 Note 18 Godtgjørelser 

100 Note 19 Leieavtaler 

100 Note 20 Finansinntekter og -kostnader 

100 Note 21 Nærtstående parter og konsernmellomværende 

102 Note 22 Hendelser etter balansedagen 

103 Revisors beretning 

104 Erklæring fra styret og administrerende direktør 

105 Bedriftsforsamlingens uttalelse 

42



konsoliDert resultatregnskap 

(Beløp i 1 000 kroner) Note 2011 2010 

Driftsinntekter 23 3 926 720 3 787 859 

Personalkostnader 24 (1 186 744) (1 055 078) 

Av- og nedskrivninger 7, 8, 9 (450 300) (360 105) 

Andre driftskostnader 26 (2 326 615) (2 155 680) 

Andre (tap)/gevinster – netto 27 83 320 7 455 

Driftsresultat 46 381 224 451 

Finansinntekter 28 74 005 70 928 

Finanskostnader 28 (267 570) (279 395) 

Netto finanskostnader (193 565) (208 467) 

Andel resultat i tilknyttede selskaper 10 2 352 (757) 

resultat før skattekostnad for videreført virksomhet (144 832) 15 227 

Skattekostnad for videreført virksomhet 18 80 524 10 957 

Årsresultat for videreført virksomhet (64 308) 26 184 

Årsresultat for ikke videreført virksomhet 7 (5 660) 4 261 

Årsresultat (69 968) 30 445 

Årsresultatet tilordnes: 

Aksjonærene i morselskapet (126 465) 8 325 

Ikke-kontrollerende eierinteresser 56 497 22 120 

resultat pr. aksje for videreført virksomhet og ikke videreført virksomhet som er tilordnet morselskapets aksjonærer (kroner pr. aksje) 

resultat pr. aksje: 

Fra videreført virksomhet 15 (0,28) 0,01 

Fra ikke videreført virksomhet 15 (0,02) 0,01 

Sum (0,30) 0,02 

utvannet resultat pr. aksje: 

Fra videreført virksomhet 15 (0,28) 0,01 

Fra ikke videreført virksomhet 15 (0,02) 0,01 

Sum (0,30) 0,02 

Note 1 til 31 er en integrert del av konsernregnskapet. 

43



konsoliDert oppstilling av totalresultat 

1. januar til 31. desember 


Årsresultat (69 968) 30 445 

Øvrige resultatelementer 

Estimatavvik pensjon 19 (49 103) (22 575) 

Skatt 18 13 261 5 854 

Kontantstrømsikring 16 15 617 22 591 

Skatt 18 (4 373) (6 326) 

Omregningsdifferanser 16 (394) (5 072) 

Andre egenkapitaljusteringer 582 (174) 

Øvrige resultatelementer etter skatt (24 410) (5 702) 

Årets totalresultat (94 378) 24 744 

totalresultatet tilordnes: 





44



konsoliDert balanse pr. 31. DeseMber 


EiENDELEr 

Anleggsmidler 

Varige driftsmidler 8 3 851 087 4 163 328 

Immaterielle eiendeler 9 272 311 259 526 

Investeringer i tilknyttede selskaper 10 38 895 36 705 

Utsatt skattefordel 18 172 234 69 789 

Derivater 11 - 12 677 

Langsiktige fordringer og investeringer 12 34 003 30 816 

Sum anleggsmidler 4 368 531 4 572 841 

Omløpsmidler 

Varer 13 74 696 72 918 

Kundefordringer og andre fordringer 12 920 176 885 271 

Derivater 11 28 639 21 633 

Kontanter, bankinnskudd og markedsbaserte plasseringer 14 574 511 731 109 

1 598 022 1 710 930 

Eiendeler holdt for salg 7 60 384 68 076 

Sum omløpsmidler 1 658 406 1 779 006 

Sum eiendeler 6 026 936 6 351 848 




EgENKAPitAL 

Egenkapital tilordnet morselskapets aksjonærer 

Aksjekapital 15 419 966 419 966 

Overkurs 15 734 622 734 622 

Annen egenkapital ikke resultatført 16 140 073 129 059 

Opptjent egenkapital (69 123) 86 716 

Sum egenkapital tilordnet morselskapets aksjonærer 1 225 540 1 370 364 


Sum egenkapital 1 564 114 1 658 490 

gJELD 

Langsiktig gjeld 

Lån 17 2 455 508 3 682 801 

Derivater 11 17 776 18 041 

Utsatt skatt 18 9 643 13 367 

Pensjonsforpliktelser 19 101 693 126 721 

Andre avsetninger for forpliktelser 20 5 450 5 617 

Sum langsiktig gjeld 2 590 070 3 846 548 

Kortsiktig gjeld 

Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 22 755 597 716 604 

Betalbar skatt 18 11 932 13 419 

Lån 17 1 026 252 15 785 

Derivater 11 152 17 102 

Andre avsetninger og forpliktelser 20 8 819 566 

1 802 752 763 477 

Gjeld knyttet til eiendeler holdt for salg 7 70 000 83 333 

Sum kortsiktig gjeld 1 872 752 846 811 

Sum gjeld 4 462 822 4 693 358 

Sum egenkapital og gjeld 6 026 936 6 351 848 


Helene 

Per Helge 

Tone 

Trygve Hegnar Per Heidenreich Jebsen Anker Guri Mai Elmar Arve Giske 

Isaksen Berit Kjøll Mohn-Haukland Olav Fjell 

Styreleder Styrets nestleder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Administrerende 

direktør 

45



konsoliDert oppstilling av enDringer i egenkapital 

(Beløp i 1 000 kroner) Note 

Aksjekapital 

inklusive 

egne aksjer Overkursfond 

Annen egenkapital 

ikke 

resultatført 

Opptjent 

egenkapital 

Sum innskutt 

og opptjent 

egenkapital 

Ikkekontrollerende 

eierinteresser 

Sum 

egenkapital 

Egenkapital 1. januar 2010 419 966 734 622 117 613 89 801 1 362 002 282 663 1 644 665 

Årsresultat - - - 8 325 8 325 22 120 30 445 


Omregningsdifferanser 16 - - (5 072) - (5 072) - (5 072) 

Kontantstrømssikring, netto etter skatt 16, 18 - - 16 518 - 16 518 (253) 16 265 

Estimatavvik pensjon, netto etter skatt 18 - - - (11 411) (11 411) (5 311) (16 721) 

Andre egenkapitaljusteringer - - - - - (174) (174) 

Øvrige resultatelementer etter skatt - - 11 446 (11 411) 35 (5 737) (5 702) 

Årets totalresultat - - 11 446 (3 085) 8 361 16 383 24 744 

transaksjoner med eierne 

Utbetaling til eierne - - - - - (10 920) (10 920) 

Sum transaksjoner med eierne - - - - - (10 920) (10 920) 

Egenkapital 31. desember 2010 419 966 734 622 129 059 86 716 1 370 364 288 126 1 658 490 

Egenkapital 1. januar 2011 419 966 734 622 129 059 86 716 1 370 364 288 126 1 658 490 

Årsresultat - - - (126 464) (126 464) 56 497 (69 968) 


Omregningsdifferanser 16 - - (394) - (394) - (394) 

Kontantstrømssikring, netto etter skatt 16, 18 - - 11 408 - 11 408 (164) 11 244 

Estimatavvik pensjon, netto etter skatt 18 - - - (29 958) (29 958) (5 885) (35 843) 

Andre egenkapitaljusteringer - - - 582 582 - 582 

Øvrige resultatelementer etter skatt - - 11 014 (29 375) (18 361) (6 049) (24 410) 

Årets totalresultat - - 11 014 (155 839) (144 825) 50 448 (94 377) 

Egenkapital 31. desember 2011 419 966 734 622 140 073 (69 123) 1 225 540 338 574 1 564 114 


46



kontantstrØMoppstilling 


Kontantstrømmer fra driften 

Resultat før skattekostnad videreført og ikke videreført virksomhet 

Justeringer for: 

(152 692) 21 568 

Av- og nedskrivninger videreført og ikke videreført virksomhet 7, 8, 9 457 992 367 798 

Andre tap/gevinster netto 27 (83 320) (18 653) 

Agio/disagio urealisert (258) (14 279) 

Mottatt utbytte (1 378) - 

Rentekostnader 28 206 001 226 164 

Andel resultat i tilknyttede selskaper 10 (2 352) 13 247 

Nedskrivning av langsiktige aksjer - 316 

Forskjell mellom kostnadsført pensjon og innbetalinger 

Endring i arbeidskapital: 

19 (67 897) 16 410 

Varer (1 778) 2 422 

Kundefordringer og andre fordringer (127 183) (425 326) 

Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet (7 538) (10 789) 

Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 34 464 155 618 

Kontantstrømmer fra driften 254 061 334 496 

Betalte renter (208 883) (223 927) 

Betalte skatter (6 712) (7 484) 

Netto kontantstrømmer fra driften 38 467 103 084 

Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter 

Kjøp av varige driftsmidler 8 (188 140) (168 731) 

Salg av varige driftsmidler 8 164 740 26 152 

Kjøp av immaterielle eiendeler 9 (56 004) (25 134) 

Lån til tilknyttede selskap 30 - 7 000 

Kjøp av aksjer og andeler (995) - 

Salg av aksjer og andeler 90 000 8 500 

Netto likvider ved oppkjøp og salg av virksomhet - (1 046) 

Utbytte 1 378 1 273 

Endring i bundne midler 14 90 871 5 981 

Netto kontantstrømmer brukt til investeringsaktiviteter 101 851 (146 005) 

Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter 

Opptak lån 5 000 15 000 

Nedbetaling av lån 17 (218 581) (37 466) 

Utbytte betalt til minioritetsinteresser - (10 920) 

Netto kontantstrømmer brukt til finansieringsaktiviteter (213 581) (33 386) 

Endringer i kontanter og kontantekvivalenter og benyttede trekkrettigheter (73 264) (76 306) 

Kontanter og kontantekvivalenter og benyttede trekkrettigheter pr. 1. januar 492 187 557 704 

Valutagevinst/-tap på kontanter, kontantekvivalenter og benyttede trekkrettigheter 7 538 10 789 

Kontanter og kontantekvivalenter og benyttede trekkrettigheter pr. 31. desember 14 426 461 492 187 


47



noter til regnskapet 

note 1 selskapsinForMasjon 

Hurtigruten ASA (selskapet) og dets datterselskaper 

(samlet konsernet) driver reiselivs- og transportvirksomhet 

i Norge og utlandet. Selskapets 

kjernevirksomhet består av Hurtigruten langs norskekysten 

med daglige anløp i 34 havner på strekningen 

Bergen – Kirkenes samt explorer-virksomhet 

i polare strøk. 

Følgende selskap inngår i konsolideringen i konsernregnskapet: 

Konsernets driftssegmenter består av følgende 

fire produktområder; Hurtigruten norskekysten, 

Explorer-produkter, Spitsbergen og Charter/utleie 

av skip. Aktiviteter som ikke naturlig faller inn under 

disse fire områdene er samlet i Øvrig virksomhet. 

Driftssegmentene rapporteres på samme måte som 

ved intern rapportering til selskapets styre og bedriftsledelse. 

Forretningskontor Eier- og stemmeandel 

Eiet av Hurtigruten ASA (mor) 

HRG Eiendom AS Narvik, Norge 100,0 % 

Hurtigruten GmbH Hamburg, Tyskland 100,0 % 

Hurtigruten Greenland AS Nuuk, Grønland 100,0 % 

Hurtigruten Inc. New York, USA 100,0 % 

Hurtigruten Ltd. London, England 100,0 % 

Hurtigruten Pty. Ltd. Sydney, Australia 100,0 % 

Hurtigruten SAS Paris, Frankrike 100,0 % 

Hurtigruten Verdens Vakreste Sjøreise AS Tromsø, Norge 100,0 % 

Hurtigruten Pluss AS Narvik, Norge 100,0 % 

Spitsbergen Travel AS Longyearbyen, Svalbard 100,0 % 

Hurtigruten Estonia OÜ Tallinn, Estland 100,0 % 

AS TIRB Finnsnes, Norge 71,3 % 

Kirberg Shipping KS Bergen, Norge 1,0 % 

Kystruten KS Oslo, Norge 0,0 % 

Eiet av Spitsbergen travel AS 

Ingeniør G. Paulsen AS Longyearbyen, Svalbard 100,0 % 

Svalbard Polar Hotel AS Longyearbyen, Svalbard 100,0 % 

Spitsbergen Travel Hotel AS Longyearbyen, Svalbard 100,0 % 

Eiet av AS tirB 

Cominor AS Finnsnes, Norge 100,0 % 

TIRB Eiendom AS Finnsnes, Norge 100,0 % 

Eiet av tirB Eiendom AS 

Gimle I AS Tromsø, Norge 100,0 % 

Hurtigruten AB ble lagt ned i desember 2011. Selskapet var eid av Hurtigruten ASA. 

TIRB Eiendom II AS ble solgt i desember 2011. Selskapet var eid av TIRB Eiendom AS. 

Selskapet er et allment aksjeselskap registrert 

og hjemmehørende i Norge med hovedkontor i 

Havnegata 2, Narvik. Konsernet har også kontorer i 

Tromsø og på Finnsnes, egeneide utenlandske 

salgsselskaper i Hamburg, London og Paris samt 

virksomhet i Longyearbyen. Selskapet er notert på 

Oslo Børs. 

Konsernets presentasjonsvaluta er norske kroner. 

Konsernregnskapet ble vedtatt av selskapets 

styre 27. mars 2012. 

note 2 saMMenDrag av De viktigste regnskapsprinsippene 

Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene 

som er benyttet ved utarbeidelsen av 

konsernregnskapet. Disse prinsippene er benyttet 

på samme måte i alle perioder som er presentert, 

dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen. 

2.1 Basisprinsipper 

Konsernregnskapet er utarbeidet i samsvar med 

International Financial Reporting Standards (IFRS) 

som fastsatt av EU. 

Konsernregnskapet er utarbeidet basert på 

historisk kost prinsippet med følgende modifikasjoner: 

y finansielle eiendeler og forpliktelser (herunder 

finansielle derivater) vurdert til virkelig verdi 

over resultatet 

Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med 

IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse 

av selskapets regnskapsprinsipper at 

ledelsen må utøve skjønn. Områder som i stor 

grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger 

eller høy grad av kompleksitet, eller områder hvor 

forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, 

er beskrevet nærmere i note 3. 

Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede 

regnskapsprinsipper for like transaksjoner og 

hendelser under ellers like forhold. 

2.1.1 Endringer i regnskapsprinsipper og 

opplysninger 

(a) Nye og endrede standarder tatt i bruk av konsernet, 

men som ikke har vesentlig påvirkning på 

regnskapet på nåværende tidspunkt 

Konsernet foretok ingen endringer i anvendte 

regnskapsprinsipper i 2011. 

y IAS 1 Presentation of Financial Statements. 

Endringer i krav til å vise alle poster i øvrige 

resultatelementer i egenkapitaloppstillingen. 

y IAS 24 Related party disclosures. Den reviderte 

standarden klargjør og forenkler definisjonen 

av nærstående parter, og tar bort det 

detaljerte opplysningskravet for offentlig eide 

virksomheter om transaksjoner med staten og 

andre offentlige eide virksomheter. 

y IAS 32 (endring) Classification of rights issues. 

Endringen vedrører regnskapsføring av rettigheter 

som ikke er i foretakets funksjonelle 

valuta. Når betingelsene er innfridd skal slike 

rettigheter nå klassifiseres som egenkapital, 

uavhengig av utøvelseskursens valuta. Tidligere 

måtte rettighetene regnskapsføres som 

finansielle forpliktelser. Endringen gjelder 

med tilbakevirkende kraft i henhold til IAS 8 

Accounting policies, changes in accounting 

estimates and errors. 

48



y IAS 34 Interim Financial Statements. Endringene 

omfatter klarere notekrav for omtale av 

vesentlige hendelser i delårsrapporteringen, 

herunder nedskrivninger, endringer i klassifisering 

eller måling av finansielle instrumenter m.v. 

y IFRS 3 Business Combinations. Endring medfører 

at ikke kontrollerende eiere som ikke har 

rett til andel av netto eiendeler må måles til 

virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. 

y IFRS 7 Financial Instruments–Disclosures. Lettelser 

i notekrav om kredittrisiko som omfatter 

at det ikke lengre er krav om opplysning dersom 

maksimalt kredittap er lik balanseført 

beløp, samt mindre omfattende opplysningskrav 

for sikkerhetsstillelser. 

y IFRIC 13 Customer Loyalty Programmes. Poeng 

påløpt i bonusprogrammer skal måles til virkelig 

verdi av de varer og tjenester som kan tas ut. 

y IFRIC 19 Extinguishing financial liabilties with 

equity instruments. Fortolkningen regulerer 

regnskapsføring ved reforhandling av lånebetingelser, 

når reforhandling fører til at hele eller 

deler av gjelden blir slettet mot utstedelse av 

egenkapitalinstrumenter ("debt for equity 

swap"). Skyldner resultatfører gevinst eller tap 

ved konverteringen, det vil si differansen mellom 

balanseført verdi av forpliktelsen og virkelig 

verdi av egenkapitalinstrumentene som blir 

utstedt. Dersom pålitelig måling av egenkapitalinstrumentenes 

virkelige verdi ikke er mulig, 

settes den lik den slettede finansielle forpliktelsen. 

y Øvrige endringer som følge av IASBs årlige 

forbedringsprosjekt. 

(b) Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende 

standarder som ikke er trådt i kraft og hvor 

konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse 

Virkningen av disse endringene forventes å være: 

y IAS 1 Presentation of Financial Statements. 

Endringer som medfører at i presentasjon av 

øvrige resultatelementer skal det skilles mellom 

poster som senere vil reverseres i resultatet og 

poster som ikke vil reverseres i resultatet. Konsernet 

vil innføre endringen fra 1. juli 2012. 

y IFRS 9 Financial Instruments regulerer klassifisering, 

måling og regnskapsføring av finansielle 

eiendeler og finansielle forpliktelser. IFRS 9 ble 

utgitt i november 2009 og oktober 2010, og 

erstatter de deler av IAS 39 som omhandler 

regnskapsføring, klassifisering og måling av 

finansielle instrumenter. Etter IFRS 9 skal finansielle 

eiendeler deles inn i to kategorier basert på 

målemetode: de som er målt til virkelig verdi og 

de som er målt til amortisert kost. Klassifiseringsvurdering 

gjøres ved første gangs regnskapsføring. 

Klassifiseringen vil avhenge av selskapets 

forretningsmodell for å håndtere sine 

finansielle instrumenter og karakteristikkene ved 

de kontraktsfestede kontantstrømmene fra 

instrumentet. For finansielle forpliktelser er kravene 

i hovedsak lik IAS 39. Hovedendringen, i 

de tilfeller hvor man har valgt virkelig verdi for 

finansielle forpliktelser, er at den delen av en 

endring i virkelig verdi som skyldes endring i 

selskapets egen kredittrisiko føres over øvrige 

resultatelementer i stedet for i resultatregnskapet, 

dersom dette ikke medfører en periodiseringsfeil 

i resultatmålingen. Konsernet planlegger 

å anvende IFRS 9 når standarden trer i kraft 

og er godkjent av EU. Standarden trer i kraft for 

regnskapsperioder som begynner 1. januar 2013 

eller senere, men IASB har på høring et forslag 

til utsatt ikrafttredelse til regnskapsperioder som 

begynner 1. januar 2015 eller senere. 

y IFRS 10 Consolidated Financial Statements er 

basert på dagens prinsipper om å benytte kontrollbegrepet 

som det avgjørende kriteriet for å 

bestemme om et selskap skal inkluderes i konsernregnskapet 

til morselskapet. Standarden 

gir utvidet veiledning til vurderingen av om 

kontroll er til stede i de tilfeller hvor dette er 

vanskelig. Konsernet har ikke vurdert alle 

mulige konsekvenser som følge av IFRS 10. 

Konsernet planlegger å anvende standarden 

for regnskapsperioder som begynner 1. januar 

2013 og senere. 

y IFRS 12 Disclosures of Interest in Other Entities 

inneholder opplysningskravene for økonomiske 

interesser i datterselskaper, felleskontrollert 

virksomhet, tilknyttede selskaper, selskaper for 

særskilte formål ”SPE” og andre ikke-balanseførte 

selskaper. Konsernet har ikke vurdert den 

fulle innvirkning av IFRS 12. Konsernet planlegger 

å anvende standarden for regnskapsperioder 

som begynner 1. januar 2013 og senere. 

y IFRS 13 Fair Value Measurement definerer hva 

som menes med virkelig verdi når begrepet 

benyttes i IFRS, gir en enhetlig beskrivelse av 

hvordan virkelig verdi skal bestemmes i IFRS og 

definerer hvilke tilleggsopplysninger som skal 

gis når virkelig verdi benyttes. Standarden utvider 

ikke omfanget av regnskapsføring til virkelig 

verdi men gir veiledning om anvendelsesmetode 

der bruken allerede er påkrevd eller 

tillatt i andre IFRSer. Konsernet benytter virkelig 

verdi som målekriterium for visse eiendeler og 

forpliktelser. Konsernet har ikke vurdert den 

fulle innvirkning av IFRS 13. Konsernet planlegger 

å anvende standarden for regnskapsperioder 

som begynner 1. januar 2013 og senere. 

2.2 Konsolideringsprinsipper 

(a) Datterselskaper og konsolidering 

Datterselskaper er alle selskaper (inklusive foretak 

for særskilte formål - Special Purpose Entities) der 

konsernet har bestemmende innflytelse på enhetens 

finansielle og operasjonelle strategi, normalt 

gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget 

kapital. Ved fastsettelse av om det foreligger 

bestemmende innflytelse inkluderes effekten 

av potensielle stemmerettigheter som kan utøves 

eller konverteres på balansedagen. Datterselskaper 

blir konsolidert fra det tidspunkt kontroll er 

overført til konsernet og blir utelatt fra konsolideringen 

når kontroll opphører. 

Konserninterne transaksjoner, mellomværende 

og urealisert fortjeneste og tap mellom konsernselskaper 

elimineres. Regnskapene til datterselskaper 

omarbeides når dette er nødvendig for å oppnå 

samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. 

Transaksjoner med ikke-kontrollerende eiere i 

datterselskaper behandles som egenkapitaltransaksjoner. 

Ved kjøp av aksjer fra ikke-kontrollerende 

eiere, føres forskjellen mellom vederlaget og aksjenes 

forholdsmessige andel av balanseført beløp av 

nettoeiendeler i datterselskapet mot egenkapitalen 

til morselskapets eiere. Gevinst eller tap ved salg til 

ikke-kontrollerende eiere føres tilsvarende mot 

egenkapitalen. 

Når konsernet ikke lenger har kontroll måles 

eventuell gjenværende eierinteresse til virkelig verdi 

med endring over resultatet. Virkelig verdi utgjør 

deretter anskaffelseskost for den videre regnskapsføring, 

enten som investering i tilknyttet selskap, 

felleskontrollert virksomhet eller finansiell eiendel. 

Beløp som tidligere er ført over øvrige resultatelementer 

relatert til dette selskapet behandles som 

om konsernet hadde avhendet underliggende eiendeler 

og gjeld. Dette vil kunne innebære at beløp 

som tidligere er ført over øvrige resultatelementer 

reklassifiseres til resultatet. 

(b) SPE 

Det ble i 2002 gjennomført en ”sales leaseback” 

løsning med hurtigruteskipet MS Richard With hvor 

Kystruten KS ervervet skipet og leide det tilbake 

over en 15 års periode. Tilsvarende ble det i 2003 

gjennomført en "sales leaseback" løsning med 

hurtigruteskipet MS Nordlys hvor Kirberg Shipping 

KS ervervet skipet og leide det tilbake for en 15 års 

periode. Ut fra det inngåtte avtaleverket er Kystruten 

KS og Kirberg Shipping KS vurdert å være et 

SPE (Special Purpose Entity), som skal konsolideres 

i Hurtigruten konsernet. Dette er gjennomført ved 

at bokført verdi av skipet og ekstern gjeld er tatt 

inn i gruppens balanse. Tidligere regnskapsført 

gevinst er korrigert mot egenkapitalen. KS`ets 

regnskap er omarbeidet slik at det anvendes 

samme regnskapsprinsipper som for Hurtigruten 

konsernet. 

Endringer i regnskapsprinsipper 

Som en konsekvens av revidert standard for konsernregnskap 

og finansregnskap (IAS 27 revidert), 

har konsernet endret regnskapsprinsipp for transaksjoner 

med ikke-kontrollerende interesser og regnskapsføringen 

i forbindelse med tap av kontroll eller 

betydelig innflytelse med virkning fra 1. januar 2010. 

Endringene i IAS 27 ble vedtatt med følgeendringer 

i IAS 28 Investeringer i tilknyttede foretak og IAS 31 

Andeler i felleskontrollert virksomhet. 

Tidligere ble transaksjoner med ikke-kontrollerende 

eiere behandlet på samme måte som transaksjoner 

med tredjeparter. Avhendelse medførte 

tidligere gevinst eller tap i resultatet, og kjøp medførte 

regnskapsføring av ytterligere goodwill. Ved 

avhendelse eller delvis avhendelse, ble en proporsjonal 

andel i annen egenkapital tilknyttet datterselskapet 

omklassifisert til resultatet eller direkte til 

opptjent egenkapital til morselskapets aksjonærer. 

Tidligere ble gjenværende eierandel ved tap av 

kontroll eller betydelig innflytelse målt til en proporsjonal 

andel av balanseført beløp. 

Konsernet har implementert de nye regnskapsprinsippene 

for transaksjoner fra og med 1. januar 2010. 

Ingen tidligere regnskapsførte beløp ble endret. 

2.3 Virksomhetssammenslutning 

Virksomhetssammenslutningen regnskapsføres 

etter oppkjøpsmetoden. Vederlaget som er ytt 

måles til virkelig verdi av overførte eiendeler, 

pådratte forpliktelser og utstedte egenkapitalinstrumenter. 

Betingede vederlag måles til virkelig 

verdi og inkluderes i vederlaget. Det betingede 

vederlaget klassifiseres som en forpliktelse i henhold 

til IAS 39 og regnskapsføres til virkelig verdi i 

etterfølgende perioder med verdiendringen over 

resultatet. I de tilfeller der det betingede vederlaget 

klassifiseres som egenkapital, blir virkelig verdi 

målt på oppkjøpstidspunktet stående uendret. 

Utgifter knyttet til virksomhetssammenslutningen 

kostnadsføres når de påløper. Identifiserbare eiendeler, 

og gjeld regnskapsføres til virkelig verdi på 

oppkjøpstidspunktet. Ikke-kontrollerende eierinte- 

49



resser i det oppkjøpte foretaket måles fra gang til 

gang enten til virkelig verdi, eller til sin andel av 

det overtatte foretakets nettoeiendeler. 

Dersom summen av vederlaget, balanseført 

beløp av ikke-kontrollerende eiere og virkelig verdi 

på oppkjøpstidspunktet av tidligere eierinteresser 

overstiger virkelig verdi av identifiserbare nettoeiendeler 

i det oppkjøpte selskapet, balanseføres 

differansen som goodwill, jf. note 2.8. Er summen 

lavere enn selskapets nettoeiendeler, resultatføres 

differansen umiddelbart. 

2.4 tilknyttede selskapet 

Tilknyttede selskaper er selskaper der konsernet 

har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig 

innflytelse foreligger normalt for investeringer 

der konsernet har mellom 20 og 50 prosent av 

stemmeberettiget kapital. Investeringer i tilknyttede 

selskaper regnskapsføres på kjøpstidspunktet 

til anskaffelseskost og deretter anvendes egenkapitalmetoden. 

Eventuell goodwill inngår i investeringsbeløpet 

og vurderes for nedskrivning som en 

del av investeringen. På tidspunkt for rapportering 

vurderer konsernet om det foreligger indikasjoner 

på verdifall på investeringen. Hvis det foreligger 

slike indikasjoner estimeres det gjenvinnbare beløpet 

for investeringen for å beregne eventuell nedskrivning. 

Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede 

selskaper resultatføres og tillegges balanseført 

verdi av investeringene. Konsernets andel av 

øvrige resultatelementer i det tilknyttede selskapet 

føres over øvrige resultatelementer i konsernet og 

tillegges også balanseført beløp for investeringene. 

Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd 

hvis dette medfører at balanseført verdi av investeringen 

blir negativ (inklusive usikrede fordringer på 

enheten), med mindre konsernet har pådratt seg 

forpliktelser eller foretatt betalinger på vegne av det 

tilknyttede selskapet. 

Konsernets andel av urealisert fortjeneste på 

transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede 

selskaper elimineres. Det samme gjelder for urealiserte 

tap med mindre transaksjonen tilsier en nedskrivning 

av den overførte eiendelen. Der det har 

vært nødvendig er regnskapene i de tilknyttede 

selskapene endret for å oppnå samsvar med konsernets 

regnskapsprinsipper. 

Gevinster og tap ved utvanning av eierandeler i 

tilknyttede selskaper er resultatført. 

Når konsernet ikke lenger har betydelig innflytelse 

måles eventuell gjenværende eierinteresse til 

virkelig verdi med endring over resultatet. Virkelig 

verdi utgjør deretter anskaffelseskost for den videre 

regnskapsføring som finansiell eiendel. Beløp som 

tidligere er ført over øvrige resultatelementer relatert 

til dette selskapet behandles som om det tilknyttede 

selskapet hadde avhendet underliggende 

eiendeler og gjeld. Dette vil kunne innebære at 

beløp som tidligere er ført over øvrige resultatelementer 

reklassifiseres til resultatet. Ved reduksjon av 

eierandel i tilknyttet selskap hvor konsernet opprettholder 

betydelig innflytelse, reklassifiseres også 

en forholdsmessig andel av beløp som tidligere er 

ført over øvrige resultatelementer til resultatet. 

2.5 Segmentrapportering 

Et driftssegment er en del av virksomheten som 

leverer tjenester og produkter som er gjenstand 

for risiko og avkastning som er forskjellig fra andre 

driftssegmenter. Konsernet har fire rapporterbare 

driftssegmenter (produktområder); Hurtigruten 

norskekysten, Explorer-produkter, Spitsbergen og 

Charter/utleie av skip. Aktiviteter som ikke naturlig 

faller inn under disse segmentene er samlet i Øvrig 

virksomhet. Driftssegmentene rapporteres på 

samme måte som ved intern rapportering til selskapets 

styre og bedriftsledelse. 

2.6 Omregning av utenlandsk valuta 

(a) Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta 

Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet 

måles i den valuta som benyttes i det økonomiske 

område der enheten i hovedsak opererer (funksjonell 

valuta). Konsernregnskapet presenteres i norske 

kroner (NOK) som både er den funksjonelle 

valutaen til morselskapet og presentasjonsvalutaen 

til konsernet. 

(b) Transaksjoner og balanseposter 

Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den 

funksjonelle valutaen ved bruk av gjennomsnittskurs. 

Realiserte valutagevinster og -tap som oppstår 

ved betaling/oppgjør samt omregning av pengeposter 

(eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta 

på balansedagen, resultatføres. Dersom valutaposisjonen 

anses som kontantstrømsikring føres 

gevinst og tap som en del av øvrige resultatelementer. 

Valutagevinster og -tap knyttet til lån, kontanter 

og kontantekvivalenter presenteres (netto) som 

finansinntekter eller -kostnader. 

(c) Konsernselskaper 

Resultatregnskap og balanse for konsernenheter 

(ingen med hyperinflasjon) med funksjonell valuta 

forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på 

følgende måte: 

y balansen er regnet om til balansedagens kurs 

y resultatregnskapet er regnet om til 

gjennomsnittskurs 

y omregningsdifferanser føres over øvrige 

resultatelementer og spesifiseres separat i 

egenkapitalen som egen post. 

2.7 Varige driftsmidler 

Varige driftsmidler består i hovedsak av skip (hurtigruteskip), 

tomter og bygninger (hotell, kontorer 

og verkstedlokaler) samt vognpark busser. Varige 

driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost, 

med fradrag for avskrivninger. Anskaffelseskost 

inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen 

av driftsmidlet. Anskaffelseskost omfatter også 

gevinster eller tap overført fra andre inntekter og 

kostnader på kjøpstidspunktet, som skyldes sikring 

av kontantstrøm i utenlandsk valuta ved kjøp av 

driftsmidler. 

Etterfølgende utgifter legges til driftsmidlenes 

balanseførte verdi eller balanseføres separat (periodisk 

vedlikehold), når det er sannsynlig at fremtidige 

økonomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilflyte 

konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. 

Balanseført beløp knyttet til utskiftede deler resultatføres. 

Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader 

føres over resultatet i den perioden utgiftene 

pådras. 

Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives 

etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes 

anskaffelseskost avskrives til restverdi over forventet 

utnyttbar levetid. Forventet utnyttbar levetid 

fastsettes på bakgrunn av historiske tall, samt at 

man også tar hensyn til de levetider som er vanlige 

i bransjen. Restverdi beregnes på basis av estimerte 

salgsverdier for driftsmidlene ved utgangen av forventet 

utnyttbar levetid. Forventede levetider er: 

Skip 12 - 30 år 

Bygninger 25 - 100 år 

Vognpark 5 - 12 år 

Annet 3 - 10 år 

Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, 

vurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig. 

Når vesentlige deler av driftsmidlene (komponenter) 

har forskjellig utnyttbar levetid, regnskapsføres 

disse driftsmidlene i ulike komponenter. 

Slike komponenter avskrives separat over den enkelte 

komponents utnyttbare levetid. Ved slutten av 

hver regnskapsperiode blir driftmidler vurdert mot 

indikasjoner på varig verdifall, og ved slike indikasjoner 

blir eiendelens gjenvinnbare beløp estimert. 

Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere 

enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien 

ned til gjenvinnbart beløp. 

Gevinst og tap ved avgang resultatføres, under 

posten ”Andre (tap)/gevinster – netto”, og utgjør 

forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi. 

Mottatt investeringstilskudd, som gjelder hotellbygg 

på Svalbard, føres etter bruttometoden, og 

inntektsføres i takt med avskrivning for tilhørende 

driftsmiddel. 

2.8 immaterielle eiendeler 

(a) Goodwill 

Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost 

ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets 

andel av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten 

på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved 

oppkjøp av datterselskap er klassifisert som immateriell 

eiendel. Det gjøres årlig vurderinger for nedskrivning 

av goodwill. Gjenvinnbart beløp estimeres 

for å beregne eventuell nedskrivning. Goodwill 

nedskrives til gjenvinnbart beløp når dette er 

lavere enn bokført verdi. Nedskrivning på goodwill 

reverseres ikke. Gevinst eller tap ved salg av en 

virksomhet inkluderer balanseført verdi av goodwill 

vedrørende den solgte virksomheten. 

Ved vurdering av behov for nedskrivning av 

goodwill, blir denne allokert til aktuelle kontantgenererende 

enheter (driftssegment). Allokeringen 

skjer til de kontantgenererende enheter eller grupper 

av kontantgenererende enheter som forventes 

å få fordeler av oppkjøpet (note 2.9). 

(b) Andre immaterielle eiendeler 

Andre immaterielle eiendeler er i all hovedsak 

direkte utviklingskostnader til datasystemer som 

føres i balansen til anskaffelseskost dersom kriteriene 

for balanseføring er oppfylt. Kriterier for balanseføring 

er: 

y Det kan sannsynliggjøres en bruk av eiendelen 

for selskapet 

y Det kan beregnes en fremtidig økonomisk fordel 

for selskapet ved bruk av eiendelen 

y Kostnadene til utvikling av eiendelen kan måles 

på en pålitelig måte 

De immaterielle eiendeler anses å ha begrenset 

levetid, og avskrives over forventet levetid. Det 

gjøres vurderinger ved slutten av hver regnskapsperiode 

for om det finnes indikasjoner på verdifall på 

immaterielle eiendeler. Dersom det er indikasjoner 

på verdifall nedskrives immaterielle eiendeler til 

gjenvinnbart beløp når dette er lavere enn bokført 

verdi. Senere utgifter vedrørende balanseførte im- 

50



materielle eiendeler balanseføres bare når de øker 

de fremtidige økonomiske fordeler relatert til 

denne eiendelen. Alle andre utgifter kostnadsføres i 

den perioden de påløper. 

Andre utviklingsutgifter som ikke oppfyller kriteriene 

for balanseføring blir kostnadsført etter hvert 

som de påløper. Utviklingsutgifter som er kostnadsført 

kan ikke balanseføres som en eiendel i senere 

perioder. 

2.9 Verdifall på ikke-finansielle eiendeler 

Immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar 

levetid og goodwill avskrives ikke, men testes årlig 

eller oftere dersom det foreligger indikasjoner på 

verdifall. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 

som avskrives vurderes for verdifall når det 

foreligger indikatorer på at fremtidig inntjening 

ikke kan forsvare eiendelens balanseført verdi. 

Forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart 

beløp resultatføres som nedskrivning. 

Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi 

med fradrag av salgskostnader og bruksverdi. Ved 

vurdering av verdifall grupperes anleggsmidlene på 

det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige 

inngående kontantstrømmer (kontantgenererende 

enheter). Ved hver rapporteringsdato 

vurderes mulighetene for reversering av tidligere 

nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler (unntatt 

goodwill). 

2.10 ikke videreført virksomhet og 

anleggsmidler holdt for salg 

Anleggsmidler og avhendingsgrupper klassifiseres 

som holdt for salg hvis regnskapsført verdi vil bli 

innvunnet gjennom salg og ikke gjennom fortsatt 

bruk. Dette vilkåret anses som oppfylt dersom et 

salg er overveiende sannsynlig og eiendelen (eller 

avhendingsgruppen) er tilgjengelig for umiddelbart 

salg i sin nåværende tilstand. Ledelsen på 

relevant nivå må ha forpliktet seg til å gjennomføre 

salget, og salgstransaksjonen må forventes å være 

gjennomført innen ett år fra klassifiseringsdatoen. 

Anleggsmidler (og avhendingsgrupper) som 

klassifiseres som holdt for salg, måles til det laveste 

av eiendelenes tidligere regnskapsførte verdi og 

netto salgsverdi, og avskrives ikke. 

Ikke videreført virksomhet er virksomhet som er 

avhendet eller klassifisert som holdt for salg, og som 

representerer et vesentlig virksomhetsområde, geografisk 

område eller er et datterselskap som er ervervet 

utelukkende for videresalg. 

Resultat etter skatt for ikke videreført virksomhet 

rapporteres separat fra videreført virksomhet som 

resultat fra ikke videreført virksomhet. Tidligere pe- 

rioders resultat fra ikke videreført virksomhet blir 

omklassifisert for å få sammenlignbare tall. Eiendeler 

og gjeld klassifisert som holdt for salg presenteres 

på egne linjer i oppstillingen av finansiell stilling 

under henholdsvis omløpsmidler og kortsiktig gjeld. 

Tidligere perioder er ikke omarbeidet i balansen. 

2.11 Finansielle eiendeler 

2.11.1 Klassifisering 

Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende 

kategorier: til virkelig verdi over resultatet 

samt utlån og fordringer. Klassifiseringen avhenger 

av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer 

finansielle eiendeler ved anskaffelse. 

(a) Finansielle eiendeler til virkelig verdi over 

resultatet 

Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet 

er finansielle eiendeler holdt for handelsformål. 

En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien 

dersom den primært er anskaffet med henblikk 

på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger. 

Derivater klassifiseres som holdt for handelsformål, 

med mindre de er en del av en sikring. 

Eiendeler i denne kategorien klassifiseres som 

omløpsmidler. 

(b) Utlån og fordringer 

Utlån og fordringer er ikke-derivate finansielle 

eiendeler med fastsatte betalinger som ikke 

omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som 

omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 

måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres 

de som anleggsmidler. Utlån og fordringer klassifiseres 

som ”kundefordringer og andre fordringer” i 

balansen (note 2.16). 

2.11.2 regnskapsføring og måling 

Vanlige kjøp og salg av investeringer regnskapsføres 

på avtaletidspunktet, som er den dagen konsernet 

forplikter seg til å kjøpe eller selge eiendelen. 

Alle finansielle eiendeler som ikke regnskapsføres 

til virkelig verdi over resultatet, balanseføres 

første gang til virkelig verdi med tillegg av transaksjonskostnader. 

Finansielle eiendeler som føres til 

virkelig verdi over resultatet regnskapsføres ved 

anskaffelsen til virkelig verdi og transaksjonskostnader 

resultatføres. Investeringer fjernes fra balansen 

når rettighetene til å motta kontantstrømmer 

fra investeringen opphører eller når disse rettighetene 

er blitt overført og konsernet i hovedsak har 

overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved 

eierskapet. Finansielle eiendeler til virkelig verdi 

over resultatet måles til virkelig verdi etter førstegangs 

balanseføring. Utlån og fordringer måles i 

senere perioder til amortisert kost ved bruk av 

effektiv rente-metoden. 

Gevinst eller tap fra endringer i virkelig verdi av 

eiendeler klassifisert som ”finansielle eiendeler til 

virkelig verdi over resultatet”, inkludert renteinntekt 

og utbytte, medtas i resultatregnskapet under finansposter 

i den perioden de oppstår. Utbytte fra 

finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet 

er inkludert i finansinntekter når konsernet har juridisk 

krav på utbytte. 

2.12 Motregning av finansielle eiendeler og 

forpliktelser 

Finansielle eiendeler og forpliktelser kan bare motregnes 

og presenteres netto i balansen når det er 

en motregningsrett som kan håndheves, og en har 

til hensikt å gjøre opp netto eller realisere eiendelen 

og gjøre opp forpliktelsen samtidig. 

2.13 Verdifall på finansielle eiendeler 

Eiendeler balanseført til amortisert kost 

Konsernet ser ved hver balansedato etter om det 

finnes objektive indikasjoner på at en finansiell 

eiendel eller en gruppe av finansielle eiendeler 

har falt i verdi. Tap ved verdifall av en finansiell 

eiendel eller en gruppe av finansielle eiendeler 

innregnes bare dersom det er objektive indikasjoner 

på verdifall som et resultat av én eller flere 

hendelser som har inntruffet etter førstegangsinnregningen 

(en ”tapshendelse”), og denne tapshendelsen 

(eller hendelsene) påvirker fremtidige 

estimerte kontantstrømmer på en måte som kan 

måles pålitelig. 

Kriteriene som konsernet benytter for å avgjøre 

om det er objektivt belegg for et tap ved verdifall 

inkluderer: 

y Vesentlige finansielle vanskeligheter hos utsteder 

eller debitor 

y Kontraktsbrudd, for eksempel mislighold av 

kontrakt eller manglende betaling av forfalte 

renter eller forfalt hovedstol 

y Konsernet gir, av økonomiske eller juridiske 

grunner knyttet til låntakers finansielle vanskeligheter, 

låntaker en innrømmelse som långiver 

ellers ikke ville ha vurdert 

y Det blir sannsynlig at låntaker vil gå konkurs 

eller gjennomgå en finansiell restrukturering 

y Et aktivt marked for den finansielle eiendelen 

forsvinner på grunn av finansielle vanskeligheter 

y Observerbare opplysninger indikerer at det har 

vært en målbar nedgang i de estimerte fremtidige 

kontantstrømmene fra en gruppe av finan- 

sielle eiendeler siden førstegangsinnregningen 

av disse eiendelene, selv om nedgangen ennå 

ikke kan identifiseres til de enkelte finansielle 

eiendelene i gruppen, herunder 

– negative endringer i betalingsstatus for 

lånetakerne i gruppen 

– nasjonale eller lokale økonomiske forhold som 

står i forbindelse mislighold av eiendelene 

i gruppen 

Størrelsen på tapet måles til differansen mellom 

eiendelens balanseførte verdi og nåverdien av de 

estimerte fremtidige kontantstrømmer (eksklusive 

fremtidige kredittap som ikke har påløpt) diskontert 

med den finansielle eiendelens opprinnelige 

effektive rente. Eiendelens balanseførte verdi reduseres 

og tapsbeløpet innregnes i det konsoliderte 

resultatregnskapet. 

Dersom verdifall senere reduseres, og reduksjonen 

objektivt kan knyttes til en hendelse som inntreffer 

etter at verdifallet ble innregnet (for eksempel 

en forbedring av debitors kredittverdighet), skal 

det tidligere tapet reverseres i det konsoliderte 

resultatregnskapet. Reversering av tidligere tap kan 

ikke overstige det verdien ville ha vært, dersom 

nedskrivning ikke hadde blitt foretatt. 

Testing av verdifall på kundefordringer er beskrevet 

i note 2.16. 

2.14 Derivater og sikring 

Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt 

derivatkontrakten inngås, og deretter 

løpende til virkelig verdi. Regnskapsføringen av 

tilhørende gevinster og tap avhenger av hvorvidt 

derivatet er utpekt som et sikringsinstrument, og 

eventuelt type sikring. Konsernet klassifiserer derivater 

som inngår i en sikring som enten; 

i. en sikring av virkelig verdi av en balanseført 

eiendel, forpliktelse eller uinnregnet bindende 

tilsagn (verdi sikring) eller 

ii. en sikring av variabilitet i kontantstrømmer 

knyttet til en særskilt risiko i en balanseført 

eiendel, forpliktelse eller svært sannsynlig fremtidig 

transaksjon (kontantstrømssikring). 

Ved inngåelsen av sikringsforholdet dokumenterer 

konsernet sammenhengen mellom sikringsinstrumentene 

og sikringsobjektene, formålet med 

risikostyringen og strategien bak de forskjellige 

sikringstransaksjonene. Konsernet dokumenterer 

også hvorvidt derivatene som benyttes er effektive i 

å utligne endringene i virkelig verdi eller kontantstrøm 

knyttet til sikringsobjektene. Slike vurderinger 

51



dokumenteres både ved sikringens begynnelse og 

løpende i sikringsperioden. 

Virkelig verdi av derivatene som er brukt til sikring 

er vist i note 11C. Endringer i egenkapitalposten 

sikring vises i note 16. Virkelig verdi av et sikringsderivat 

klassifiseres som anleggsmiddel eller 

langsiktig gjeld dersom gjenværende løpetid på 

sikringsobjektet er lenger enn 12 måneder og som 

omløpsmiddel eller kortsiktig gjeld dersom gjenværende 

løpetid på sikringsobjektet er mindre enn 12 

måneder. Derivater holdt for handelsformål klassifiseres 

som omløpsmiddel eller kortsiktig gjeld. 

Kontantstrømsikring 

Den effektive delen av endring i virkelig verdi på 

derivater som øremerkes og kvalifiserer som sikringsinstrument 

i en kontantstrømsikring, regnskapsføres 

direkte over øvrige resultatelementer. 

Tap og fortjeneste på den ineffektive delen resultatføres 

over resultatet. 

Sikringsgevinster eller –tap som er ført over 

øvrige resultatelementer og oppsamlet i egenkapitalen 

resultatføres som inntekt eller kostnad i den 

perioden som sikringsobjektet påvirker resultatregnskapet 

(for eksempel når det planlagte salget 

finner sted). Gevinster eller tap som knytter seg til 

den effektive del av rentebytteavtaler som sikrer 

flytende rente lån resultatføres under ”finanskostnader”. 

Gevinsten eller tapet som knytter seg til den 

ineffektive delen resultatføres over resultat. Når den 

planlagte transaksjonen som sikres fører til balanseføring 

av en ikke-finansiell eiendel (for eksempel 

varelager eller varige driftsmidler), tas gevinst og 

tap som tidligere er ført over øvrige resultatelementer 

som justering av anskaffelseskost for eiendelen. 

Til slutt blir beløpet resultatført i form av varekostnad 

eller som avskrivning av varige driftsmidler. 

Når et sikringsinstrument utløper eller selges, 

eller når en sikring ikke lenger tilfredsstiller kriteriene 

for sikringsbokføring, forblir samlet gevinst eller 

tap ført over øvrige resultatelementer i egenkapitalen 

og blir omklassifisert til resultatet samtidig med 

at den planlagte transaksjonen blir ført i resultatregnskapet. 

Hvis en sikret transaksjon ikke lenger 

forventes å bli gjennomført omklassifiseres balanseført 

beløp i egenkapitalen umiddelbart til resultatregnskapet. 

2.15 Varer 

Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og 

netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost beregnes 

ved bruk av først-inn, først-ut metoden (FIFO). 

Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris fratrukket 

kostnader for salg. 

2.16 Kundefordringer 

Kundefordringer oppstår ved omsetning av varer 

eller tjenester som er innenfor den ordinære driftssyklusen. 

Dersom oppgjør forventes innen ett år 

eller mindre (eller i den ordinære driftssyklusen 

dersom lenger), klassifiseres fordringene som 

omløpsmidler. Dersom dette ikke er tilfelle, klassifiseres 

fordringene som anleggsmidler. 

Kundefordringer er innregnet og presentert til 

opprinnelig fakturabeløp, og nedskrevet dersom 

det har inntruffet tapsutløsende hendelser som kan 

måles pålitelig og vil innvirke på betalingen av fordringen. 

Kundefordringene er således målt til amortisert 

kost ved bruk av effektiv rentemetode. Renteelementet 

er sett bort fra dersom det er uvesentlig. 

2.17 Kontanter og kontantekvivalenter 

Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, 

bankinnskudd og andre kortsiktige, lett 

omsettelige investeringer med maksimum tre 

måneders opprinnelig løpetid. I balansen er kassekreditt 

inkludert i lån under kortsiktig gjeld. Kontanter 

og kontantekvivalenter er ulikt definert i 

balanse- og kontantstrømpresentasjonen. Bundne 

midler inngår i balansepresentasjonen men ikke i 

kontantstrømpresentasjonen. 

2.18 Aksjekapital og overkurs 

Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. 

Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye 

aksjer med fradrag av skatt, føres som reduksjon av 

mottatt vederlag i egenkapitalen. 

Ved kjøp av egne aksjer føres vederlaget, inkludert 

eventuelle transaksjonskostnader fratrukket 

skatt, til reduksjon i egenkapitalen (tilordnet selskapets 

aksjonærer) inntil aksjene blir annullert, eller 

selges. Dersom egne aksjer senere selges føres 

vederlaget, fratrukket direkte transaksjonskostnader 

og tilknyttede skattevirkninger, som økning av 

egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer. 

2.19 Leverandørgjeld 

Leverandørgjeld er forpliktelser til å betale for 

varer eller tjenester som er levert fra leverandørene 

til den ordinære driften. Leverandørgjeld er klassifisert 

som kortsiktig dersom den forfaller innen ett 

år eller kortere (eller i den ordinære driftssyklusen 

dersom lenger). Dersom dette ikke er tilfelle, klassifiseres 

det som langsiktig. 

Leverandørgjeld måles til virkelig verdi ved første 

gangs balanseføring. Ved etterfølgende måling 

vurderes leverandørgjeld til amortisert kost ved 

bruk av effektiv rentemetode. Renteelementet er 

sett bort fra dersom det er uvesentlig. 

2.20 Lån 

Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling 

av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. 

I etterfølgende perioder regnskapsføres 

lån til amortisert kost beregnet ved bruk av effektiv 

rente. Forskjellen mellom det utbetalte lånebeløpet 

(fratrukket transaksjonskostnader) og innløsningsverdien 

resultatføres over lånets løpetid som 

del av effektiv rente. 

2.21 Sammensatte finansielle instrumenter 

Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling 

av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. 

I etterfølgende perioder regnskapsføres 

lån til amortisert kost beregnet ved bruk av effektiv 

rente. Forskjellen mellom det utbetalte lånebeløpet 

(fratrukket transaksjonskostnader) og innløsningsverdien 

resultatføres over lånets løpetid som 

del av effektiv rente. 

Gjeldsdelen i det sammensatte finansielle instrumentet 

innregnes til virkelig verdi lik tilsvarende 

gjeld som ikke har en tilknyttet konverteringsopsjon. 

Egenkapitaldelen innregnes første gang som 

differansen mellom virkelig verdi av det sammensatte 

instrumentet som helhet og virkelig verdi av 

gjeldsdelen. Direkte transaksjonsutgifter blir fordelt 

på gjelds- og egenkapitaldelen av instrumentet i 

forhold til fordelingen ved førstegangsinnregning. 

Ved etterfølgende måling, måles gjeldsdelen av 

et sammensatt instrument til amortisert kost ved å 

benytte effektiv rente. Egenkapitaldelen av det 

sammensatte instrumentet måles ikke på nytt etter 

førstegangsinnregning. 

2.22 Betalbar og utsatt skatt 

Skattekostnaden for en periode består av betalbar 

skatt og utsatt skatt. Skatt blir resultatført, bortsett 

fra når den relaterer seg til poster som er ført over 

øvrige resultatelement eller direkte mot egenkapitalen. 

Hvis det er tilfelle, blir også skatten ført over 

øvrige resultatelement eller direkte mot egenkapitalen. 

Betalbar skatt for perioden er beregnet i samsvar 

med de skattemessige lover og regler som er 

vedtatt, eller i hovedsak vedtatt av skattemyndighetene 

på balansedagen. Det er lovverket i de land 

der konsernets datterselskaper eller tilknyttede 

selskap opererer og genererer skattepliktig inntekt, 

som er gjeldende for beregningen av skattepliktig 

inntekt. Ledelsen vurderer de standpunkt man har 

hevdet i selvangivelsene der gjeldende skattelover 

er gjenstand for fortolkning. Basert på ledelsens 

vurdering, foretas avsetninger til forventede skattebetalinger 

der dette anses nødvendig. 

Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige 

forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte 

regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld, 

ved bruk av gjeldsmetoden. Dersom utsatt skatt 

oppstår ved første gangs balanseføring av en gjeld 

eller eiendel i en transaksjon, som ikke er en virksomhetssammenslutning, 

og som på transaksjonstidspunktet 

verken påvirker regnskaps- eller skattemessig 

resultat, blir den ikke balanseført. Utsatt 

skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover 

som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt 

på balansedagen, og som antas å skulle benyttes 

når den utsatte skattefordelen realiseres eller 

når den utsatte skatten gjøres opp. 

Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det 

er sannsynlig at fremtidig skattepliktig inntekt vil 

foreligge der de skattereduserende midlertidige 

forskjellene kan utnyttes. 

Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller 

fra investeringer i datterselskaper og tilknyttede 

selskaper, bortsett fra når konsernet har kontroll 

over tidspunktet for reversering av de midlertidige 

forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli 

reversert i overskuelig fremtid. 

Konsernet avsetter for usikre og omtvistede 

skatteposisjoner med forventet beløp som skal betales. 

Avsetningen reverseres hvis den omtvistede 

skatteposisjonen avgjøres til fordel for konsernet og 

ikke lenger kan bli anket. 

Utsatt skattefordel og utsatt skatt skal motregnes 

dersom det er en juridisk håndhevbar rett til å 

motregne eiendeler ved betalbar skatt mot forpliktelser 

ved betalbar skatt, og utsatt skattefordel og 

utsatt skatt gjelder inntektsskatt som ilegges av 

samme skattemyndighet for enten samme skattepliktige 

foretak eller forskjellige skattepliktige foretak 

som har til hensikt å gjøre opp forpliktelser og 

eiendeler ved betalbar skatt netto. 

2.23 Pensjonsforpliktelser, bonusordninger 

og andre kompensasjonsordninger 

overfor ansatte 

(a) Pensjonsforpliktelser 

Selskapene i konsernet har ulike pensjonsordninger. 

Pensjonsordningene er generelt finansiert 

gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper, fastsatt 

basert på periodiske aktuarberegninger. Konsernet 

har både innskuddsplaner og ytelsesplaner. 

En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor konsernet 

betaler faste bidrag til en separat juridisk 

enhet. Konsernet har ingen juridisk eller annen 

forpliktelse til å betale ytterligere bidrag hvis enheten 

ikke har nok midler til å betale alle ansatte ytelser 

knyttet til opptjening i inneværende eller tidli- 

52



gere perioder. En ytelsesplan er en pensjonsordning 

som ikke er en innskuddsplan. Typisk er en 

ytelsesplan en pensjonsordning som definerer en 

pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved 

pensjonering. Pensjonsutbetalingen er avhengig 

av en eller flere faktorer slik som alder, antall år i 

selskapet og lønn. 

Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner 

er nåverdien av de definerte ytelsene på 

balansedatoen minus virkelig verdi av pensjonsmidlene. 

Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en 

uavhengig aktuar. Nåverdien av de definerte ytelsene 

bestemmes ved å diskontere estimerte fremtidige 

utbetalinger med renten på en obligasjon 

utstedt av et selskap med høy kredittverdighet i 

den samme valuta som ytelsene vil bli betalt og 

med en løpetid som er tilnærmet den samme som 

løpetiden for den relaterte pensjonsforpliktelsen, 

alternativt en statsobligasjonsrente dersom slike 

renter ikke finnes. Diskonteringsrenten for pensjonsforpliktelser 

i Norge er fastsatt med utgangspunkt 

i 10-års statsobligasjonsrente på balansedagen, 

med et tillegg for å hensynta relevant løpetid 

for forpliktelsene. 

Estimatavvik som skyldes ny informasjon eller 

endringer i de aktuarmessige forutsetningene blir 

ført over øvrige resultatelementer under egenkapitalen 

i den perioden de oppstår. 

Endringer i pensjonsplanens ytelser kostnadsføres 

eller inntektsføres løpende i resultatregnskapet, 

med mindre rettighetene etter den nye pensjonsplanen 

er betinget av at arbeidstakeren blir værende 

i tjeneste i en spesifisert tidsperiode (opptjeningsperioden). 

I dette tilfellet amortiseres kostnaden 

knyttet til endret ytelse lineært over opptjeningsperioden. 

Ved innskuddsplaner, betaler konsernet innskudd 

til offentlig, eller privat administrerte forsikringsplaner 

for pensjon på obligatorisk, avtalemessig 

eller frivillig basis. Konsernet har ingen ytterligere 

betalingsforpliktelser etter at innskuddene er 

blitt betalt. Innskuddene regnskapsføres som lønnskostnad 

når de forfaller. Forskuddsbetalte innskudd 

bokføres som en eiendel i den grad innskuddet kan 

refunderes eller redusere fremtidige innbetalinger. 

Stortinget vedtok i februar 2010 lov om ny AFP. 

Den nye AFP ordningen anses regnskapsmessig å 

være en ytelsesbasert flerforetaksordning. Dette 

innebærer at det enkelte foretak skal regnskapsføre 

sin proporsjonale andel av ordningens pensjonsforpliktelse, 

pensjonsmidler og pensjonskostnad. Inntil 

det finnes pålitelig og konsekvent informasjon for 

allokering må den nye AFP ordningen regnskapsføres 

som en innskuddsordning. 

(b) Sluttvederlag 

Sluttvederlag blir betalt når ansettelsesforhold 

avsluttes av konsernet før det normale tidspunktet 

for pensjonering, eller når en ansatt frivillig aksepterer 

å slutte mot et slikt vederlag. Konsernet regnskapsfører 

sluttvederlag når det beviselig er forpliktet 

til enten å avslutte arbeidsforholdet til 

dagens arbeidstakere i henhold til en formell, 

detaljert plan som konsernet ikke kan trekke tilbake, 

eller til å gi sluttvederlag som følge av et 

tilbud som er gitt for å oppfordre til frivillig avgang. 

Sluttvederlag som forfaller mer en 12 måneder 

etter balansedagen diskonteres til nåverdi. Det 

benyttes en diskonteringssats før skatt som reflekterer 

nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk 

for forpliktelsen. Økningen i forpliktelsen som 

følge av endret tidsverdi føres som rentekostnad. 

(c) Overskuddsdeling og bonusplaner 

Konsernet regnskapsfører en forpliktelse og en 

kostnad for bonuser og overskuddsdeling basert 

på en beregning som tar utgangspunkt i resultatet 

til morselskapets aksjonærer etter visse justeringer. 

Konsernet regnskapsfører en avsetning der det 

foreligger kontraktsmessige forpliktelser eller der 

det foreligger en tidligere praksis som skaper en 

selvpålagt forpliktelse. 

2.24 Avsetninger 

Konsernet regnskapsfører avsetninger for restrukturering 

og rettslige krav når det eksisterer en juridisk 

eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere 

hendelser, det er sannsynlighetsovervekt for 

at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en 

overføring av økonomiske ressurser, og forpliktelsens 

størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad 

av pålitelighet. Avsetning for restruktureringskostnader 

omfatter termineringsgebyr på leiekontrakter 

og sluttvederlag til ansatte. Det avsettes ikke 

for fremtidige driftstap, men det foretas avsetninger 

for tapsbringende kontrakter. 

I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av 

samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen 

vil komme til oppgjør ved å vurdere gruppen 

under ett. Det gjøres derfor en avsetning selv 

om sannsynligheten for oppgjør knyttet til det enkelte 

forholdet kan være lav. 

Avsetninger måles til nåverdien av forventede 

utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Det benyttes 

en diskonteringssats før skatt som reflekterer nåværende 

markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen. 

Økningen i forpliktelsen som følge av 

endret tidsverdi føres som rentekostnad. 

2.25 inntektsføring 

Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til 

virkelig verdi, netto etter fradrag for merverdiavgift, 

returer, rabatter og avslag. Konserninternt salg 

elimineres. 

Salg resultatføres når inntekten kan måles pålitelig, 

det er sannsynlig at de økonomiske fordelene 

knyttet til transaksjonen vil tilflyte konsernet og spesielle 

kriterier knyttet til de ulike formene for salg 

som er nevnt under er oppfylt. Konsernet baserer 

estimatene for inntektsføring på historikk, vurdering 

av type kunde og transaksjon samt eventuelle spesielle 

forhold knyttet til den enkelte transaksjonen. 

Inntekter resultatføres som følger: 

(a) Salg av tjenester og reiser 

Salg av tjenester resultatføres i den perioden tjenesten 

utføres og/eller leveres. For reiser på skipene 

vil dette gjelde de dager passasjeren er om 

bord. Inntekter relatert til skipenes reiser periodiseres 

ut fra antall dager reisen varer før og etter periodeslutt. 

Forskuddsbetalte inntekter på balansedagen 

oppføres som gjeld. Opptjente, ikke fakturerte 

tjenester inntektsføres på balansedagen og oppføres 

som fordring. 

(b) Salg av varer 

Salg av varer resultatføres når en enhet innenfor 

konsernet har solgt produktet til kunden. Salget 

anses gjennomført når kunden har fått overlevert 

varen etter betaling. Betaling ved detaljsalg skjer 

oftest i form av kontanter eller ved bruk av kredittkort. 

Inntekten resultatføres inklusive kredittkortgebyrer 

som påløper ved transaksjonen. Gebyrene 

regnskapsføres som salgskostnader. 

(c) Offentlig tjenestekjøp 

Mottatt betaling for offentlig tjenestekjøp inntektsføres 

løpende over året ut fra inngåtte avtaler. 

Avtalene er i all hovedsak basert på anbud, hvor 

selskapet således har en fast kontraktssum for 

planlagt (årlig) produksjon. Det foreligger spesifiserte 

vilkår og beregningsmåter for indeksregulering 

av kontraktssum. Eventuelle endringer utover 

planlagt produksjon kompenseres/fratrekkes med 

avtalte satser angitt i avtalene, og resultatføres i de 

perioder endringene skjer. 

(d) Leieinntekter 

Leieinntekter resultatføres løpende over året ut fra 

inngåtte avtaler, fordelt etter antall dager/måneder 

leietaker har disponert leieobjektet i forhold til 

avtalen. 

(e) Renteinntekter 

Renteinntekter resultatføres i henhold til effektiv 

rentes metode. Ved nedskrivning av lån og fordringer, 

reduseres fordringens balanseførte verdi til 

gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er estimert 

fremtidig kontantstrøm diskontert med opprinnelig 

effektive rente. Etter nedskrivning resultatføres 

renteinntekter basert på opprinnelig effektiv rentesats. 

(f) Inntekt fra utbytte 

Utbytteinntekter resultatføres når rett til å motta 

betaling oppstår. 

2.26 Leieavtaler 

2.26.1 Konsernet som leietaker 

Leieavtaler der en vesentlig del av risiko og avkastning 

knyttet til eierskap fortsatt ligger hos utleier, 

klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetaling 

ved operasjonelle avtaler (med fradrag for 

eventuelle økonomiske insentiver fra utleier) kostnadsføres 

lineært over leieperioden. 

Dersom det vesentligste av økonomisk risiko og 

kontroll knyttet til det underliggende leieobjektet 

er gått over på leietaker, klassifiseres avtalen som 

finansielle leieavtaler. Eiendeler anskaffet ved finansiell 

leasing regnskapsføres ved starten av leieavtalen 

til en verdi tilsvarende det laveste av eiendelens 

virkelige verdi og nåverdien av minimumsleien. 

Konsernet anvender den implisitte renten i leiekontrakten 

i beregningene. Direkte utgifter til avtaleinngåelse 

legges til beløpet som blir innregnet som 

eiendel. Eiendeler avskrives i henhold til eiendelens 

forventede brukstid. 

Gjeld til utleier innregnes i balansen som en 

finansiell leieforpliktelse. Forpliktelsen reduseres 

med betalt leie etter fradrag for beregnet rentekostnad. 

2.26.2 Konsernet som utleier 

Konsernet leier ut skip på tidscerteparti og bareboat 

avtaler. Samtlige av konsernets utleieavtaler 

for skip er vurdert som utleie av eiendel og faller 

inn under IAS 17 Leieavtale. Avtalene er vurdert til 

å være operasjonelle leieavtaler basert på avtalenes 

utforming og varighet. 

(a) Tidscerteparti 

Konsernet leier ut skip på tidscerteparti (TC). På 

tidscerteparti (supplytime 89) er skipet er utleid 

med mannskap. Leietaker bestemmer innenfor 

avtalte begrensninger, hvordan skipet skal benyttes. 

Utleier dekker driftsrelaterte utgifter som 

53



mannskap, driftsrekvisita, forsikring, reparasjoner, 

administrasjon, mens leietaker dekker utgifter som 

bunkers og havneutgifter. I tillegg til utleie av skip 

foreligger det i noen tilfeller avtale om tilleggstjenester 

i form av utleie av ekstra mannskap, salg av 

proviant og dekning av andre driftsutgifter. Leieinntektene 

for utleie av skip på tidscerteparti resultatføres 

lineært over leieperioden. Leieperioden 

starter fra det tidspunkt skipet stilles til disposisjon 

for leietaker og opphører ved avtalt tilbakelevering. 

Utleie av ekstra mannskap og vederlag for 

dekning av øvrige driftsutgifter inntektsføres lineært 

over avtaleperioden. 

Tjenester som leveres i forbindelse med et tidscerteparti 

inntektsføres i den perioden tjenesten 

utføres og/eller leveres. Det vises til note 2.25. 

(b) Bareboat 

I en bareboat-avtale overlates all driftsrisiko til leietaker 

som står for dekningen av alle utgifter knyttet 

til skipet. Leieinntektene for utleie av skip i en 

bareboat-avtale resultatføres lineært over leieperioden. 

Leieperioden starter fra det tidspunkt skipet 

stilles til disposisjon for leietaker og opphører ved 

avtalt tilbakelevering. 

2.27 utbytte 

Utbyttebetalinger til morselskapets aksjonærer 

klassifiseres som gjeld fra og med det tidspunkt 

utbyttet er fastsatt av generalforsamlingen. 

2.28 Offentlige tilskudd 

Offentlige tilskudd regnskapsføres til virkelig verdi 

når det foreligger rimelig sikkerhet for at tilskuddet 

vil bli mottatt og at konsernet vil oppfylle betingelsene 

knyttet til tilskuddet. 

2.29 Klassifikasjons- og 

vedlikeholdskostnader 

I forbindelse med dokking av skip vil de påkostninger 

og utbedringer som pålegges av klassen aktiveres 

og avskrives over tiden frem til neste klasse/ 

dokking. Det samme gjelder kostnadene ved klassesertifisering. 

Periodisk vedlikehold balanseføres 

og kostnadsføres over perioden til neste periodiske 

vedlikehold. Ved nybygg og kjøp av annenhåndstonnasje 

dekomponeres skipets anskaffelseskost 

(note 2.7), og en andel tilsvarende førstkommende 

periodiske vedlikeholdskostnad balanseføres og 

kostnadsføres over perioden til neste tidspunkt for 

periodisk vedlikehold. Ved salg av skip vil kostnadsføring 

av gjenværende balanseførte kostnader klassifiseres 

som en del av gevinst/tap. 

note 3 viktige regnskapsestiMater og skjØnnsMessige vurDeringer 

Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres 

løpende og er basert på historisk erfaring, konsultasjon 

med eksperter, trendanalyser og andre 

faktorer, inklusive forventninger om fremtidige 

hendelser som anses å være sannsynlige under 

nåværende omstendigheter. 

3.1 Viktige regnskapsestimater og 

antakelser/forutsetninger 

Konsernet utarbeider estimater og gjør antakelser/ 

forutsetninger knyttet til fremtiden. De regnskapsestimater 

som følger av dette vil per definisjon sjelden 

være fullt ut i samsvar med det endelige utfall. Estimater 

og antakelser/forutsetninger som representerer 

en betydelig risiko for vesentlige endringer i 

balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av 

neste regnskapsår, drøftes nedenfor. 

(a) Estimert verdifall på goodwill 

Konsernet gjennomfører årlig tester for å vurdere 

verdifall på goodwill, jf note 2.8. Estimert gjenvinnbart 

beløp er beregnet av nåverdien av budsjetterte 

kontantstrømmer fra kontantgenererende 

enheter. Dette er beregninger som krever bruk av 

estimater (note 9) på totalavkastningskrav for perioden, 

kontantstrømmer og vekstfaktor for kontantstrømmer. 

Konsernet bruker ikke en generell vekstfaktor 

utover forventet inflasjon for kontantstrømmer når 

goodwill testes for verdifall. Totalavkastningskravet 

som benyttes til å neddiskontere kontantstrømmene 

er beregnet som et veid snitt av avkastningen 

for egenkapitalen og avkastningskravet for rentebærende 

gjeld. I beregningen brukes estimat på 

risikofri rente, risikopremie, beta og likviditetspremie. 

Hurtigbåter, klassifisert som ikke videreført virksomhet 

og som holdt for salg, er gjenstand for kontinuerlig 

årlig klassifikasjon, og utgiftene kostnadsføres 

løpende. 

Løpende vedlikehold for alle skipstyper kostnadsføres 

løpende i den perioden vedlikeholdet 

finner sted. 

2.30 Lånekostnader 

Lånekostnader som er direkte henførbare til konstruksjon 

av driftsmidler balanseføres frem til eiendelen 

er klar til påtenkt bruk. Andre lånekostnader 

kostnadsføres. 

2.31 Aksjeverdibasert godtgjørelse 

Konsernet har aksjeverdibasert godtgjørelse som 

er strukturert som syntetiske opsjoner med kontantoppgjør. 

Den virkelige verdien på de tildelte opsjonene i 

perioden beregnes med Black-Scholes opsjonsprisingsmodell. 

Dette gjøres hvert kvartal. De viktigste 

inndata er aksjekursen på tildelingsdatoen, utøvelseskursene, 

standardavvik på forventet aksjeavkastning 

samt årlig risikofri rente. Volatilitet målt ved 

standardavviket for forventet avkastning er basert 

på statistisk analyse av daglig aksjekurs for avtalt 

periode. 

(b) Skip 

Økonomisk levetid 

Nivå på avskrivninger avhenger av estimert økonomisk 

levetid på skipene. Estimatet baserer seg på 

historikk og erfaring knyttet til skipene som inngår i 

konsernet. Estimatet revurderes jevnlig. En endring 

i estimatet vil påvirke avskrivninger i fremtidige 

perioder. 

Estimert verdifall på skip 

Konsernet gjennomfører ved indikasjoner tester for 

å vurdere verdifall på skip, jf note 2.7. Estimert 

gjenvinnbart beløp er beregnet av nåverdien av 

budsjetterte kontantstrømmer fra kontantgenererende 

enheter. I dette vurderes skip innenfor sitt 

segment som en felles kontantgenererende enhet. 

Dette er beregninger som krever bruk av estimater 

(note 8) på totalavkastningskrav for perioden, kontantstrømmer 

og vekstfaktor for kontantstrømmer. 

Virkelig verdi kostnadsføres over opptjeningsperioden. 

På hver balansedag revurderer selskapet 

sine estimater for antall opsjoner som forventes å 

inngå. Selskapet regnskapsfører den eventuelle 

effekten av endringen av de opprinnelige estimatene 

i resultatregnskapet. 

Konsernet bruker ikke en generell vekstfaktor 

utover forventet inflasjon for kontantstrømmer når 

skip testes for verdifall. Totalavkastningskravet som 

benyttes til å neddiskontere kontantstrømmene er 

beregnet som et veid snitt av avkastningen for 

egenkapitalen og avkastningskravet for rentebærende 

gjeld. I beregningen brukes estimat på risikofri 

rente, risikopremie, beta og likviditetspremie. 

(c) Virkelig verdi på derivater og andre finansielle 

instrumenter 

Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke 

handles i et aktivt marked (for eksempel unoterte 

derivater) fastsettes ved å benytte verdsettelsesteknikker. 

Konsernet vurderer og velger metoder 

og forutsetninger som hovedsakelig er basert på 

markedsforholdene på hver balansedag. Det vises 

til note 11A for ytterligere informasjon. 

54



(d) Pensjonsforutsetninger 

Konsernet har både innskudds- og ytelsesbaserte 

pensjonsordninger. Måling av pensjonskostnad og 

pensjonsforpliktelser for ytelsesbaserte ordninger 

krever at det gjøres en rekke forutsetninger og 

estimater, herunder diskonteringsrente, fremtidig 

lønnsnivå, fratredelseshyppighet, avkastning på 

pensjonsmidler, årlig regulering av pensjoner, forventet 

G-regulering samt demografiske forutsetninger. 

Konsernet har pensjonsforpliktelser i Norge og i 

Tyskland. Diskonteringsrenten for pensjonsforpliktelser 

i Norge er fastsatt med utgangspunkt i 10 års 

statsobligasjonsrente på balansedagen, med et 

tillegg for å hensynta relevant løpetid for forpliktelsene. 

Hurtigrutens pensjonsforpliktelser for 2011 

gjelder Norge. Diskonteringsrenten brukt i Norge 

pr. 31. desember 2011 er 2,6 prosentpoeng, i samsvar 

med veiledning fra Norsk Regnskapsstiftelse 

om fastsettelse av pensjonsforutsetninger pr. 31. 

desember 2011. For forpliktelser i Tyskland er diskonteringsrenten 

fastsatt med utgangspunkt i renten 

på foretaksobligasjoner med høy kvalitet som er 

utstedt i den valuta som pensjonen blir utbetalt i, 

og som har forfall tilnærmet lik den relaterte pensjonsforpliktelsen. 

Diskonteringsrenten brukt i Tyskland 

pr. 31. desember 2011 er 4,6 prosentpoeng. 

Endringer i pensjonsforutsetningene vil påvirke 

pensjonsforpliktelsen og periodens pensjonskostnad. 

Pensjonsforpliktelsen påvirkes betydelig av 

endringer i diskonteringsrente, levetidsanslag og 

forventet lønns- og pensjonsregulering. 

Det vises til note 19 for ytterligere informasjon 

om pensjon. 

(e) inntektsskatt 

Resultatskatt beregnes basert på resultater i de 

enkelte selskaper i konsernet. Konsernet skattlegges 

for inntekt i flere land. Beregning av periodens 

skattekostnad og fordeling mellom betalbar skatt 

for perioden og utsatt skatt krever skjønnsmessige 

vurderinger av komplekse skatteregler i flere land. 

For mange transaksjoner og beregninger vil det 

derfor være usikkerhet knyttet til den endelige 

skatteforpliktelsen. Dersom endelig ilagt skatt avviker 

fra opprinnelig avsatt beløp, vil avviket påvirke 

regnskapsført skattekostnad og avsetning for 

utsatt skatt/utsatt skattefordel i den perioden avviket 

fastslås. Det vises til note 18 for ytterligere 

informasjon om inntektsskatt. 

(f) utsatt skattefordel 

Grunnlaget for oppføring av utsatt skattefordel 

baserer seg hovedsakelig på utnyttelse av fremfør- 

bart underskudd gjennom fremtidig skattepliktig 

inntekt i konsernet. Vurderingen er gjort basert på 

ledelsens estimater om fremtidig overskudd i konsernet 

og estimatene inkluderer vurderinger rundt 

fremtidig strategi i konsernet, den økonomiske 

utviklingen i de markeder der konsernet opererer, 

fremtidens skatteregimer og konsernets evne til å 

levere prognostiserte synergier. Ved avleggelse av 

årsregnskapet har ledelsen vurdert den fremtidige 

skattepliktige inntekten tilstrekkelig til å utnytte 

den bokførte utsatte skattefordelen. Det vises til 

note 18 for informasjon om bokført utsatt skattefordel. 

(g) tvister, krav og regulatoriske forhold 

Konsernet er part i eller berørt av tvister, krav og 

regulatoriske forhold hvor utfallene i vesentlig grad 

er ukjent. Ledelsen vurderer blant annet graden av 

sannsynlighet for negative utfall og mulighetene 

for å estimere eventuelle tap ved slike negative 

utfall. Uventede hendelser eller endringer i de vurderte 

faktorene som spiller inn i det enkelte forhold, 

kan medføre økninger eller reduksjoner i 

avsetninger. Slike endringer kan også medføre at 

det må gjøres avsetninger for forhold som det tidligere 

ikke har vært avsatt for på grunn av at det har 

vært vurdert som usannsynlig utfall eller at det 

tidligere ikke har vært mulig å foreta pålitelige 

estimater. 

3.2 Viktige skjønnsmessige vurderinger ved 

anvendelse av enhetens 

regnskapsprinsipper 

(a) Avsetninger for mulig tilbakeføring av inntekter 

i forbindelse med tilleggsavtale 

I forbindelse med sak som bringes inn for EFTA 

domstolen har konsernets ledelse foretatt en 

skjønnsmessig avsetning på 35 millioner kroner. 

Det vises til note 5 for ytterligere informasjon. 

(b) Avsetninger for mulig tap i forbindelse med 

charter 

I forbindelse med åpnet voldgiftssak i Australia har 

konsernets ledelse foretatt en skjønnsmessig 

avsetning på 46 millioner kroner. Det vises til note 

5 for ytterligere informasjon. 

(c) Eiendeler holdt for salg 

Konsernets hurtigbåter er klassifisert som holdt for 

salg. Klassifiseringen er gjort basert på ledelsens 

beslutning om salg av hurtigbåtene etter at hurtigbåtdriften 

ble avviklet. Det vises til note 7 for ytterligere 

informasjon. 

note 4 Finansiell risikostyring 

Konsernet benytter finansielle instrumenter som 

banklån, obligasjonslån og konvertible obligasjoner. 

Formålet med disse finansielle instrumentene 

er å skaffe kapital til investeringer som er nødvendig 

for konsernets virksomhet. I tillegg har konsernet 

finansielle instrumenter som kundefordringer, 

leverandørgjeld o.l. som er direkte knyttet til virksomhetens 

daglige drift. For sikringsformål har 

konsernet enkelte finansielle derivater. Konsernet 

benytter finansielle derivater for handelsformål i 

begrenset grad. 

4.1 Finansielle risikofaktorer 

Konsernet blir gjennom sine aktiviteter eksponert 

for ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert 

valutarisiko, prisrisiko, virkelig verdi renterisiko 

og flytende renterisiko), kredittrisiko og likviditetsrisiko. 

Overordnet målsetning for konsernets risikostyringsplan 

er å skape forutsigbarhet for konsernets 

drift og redusere i hvilken grad svingninger i 

makroforhold skal påvirke konsernets resultater og 

finansielle stilling. 

Det er utarbeidet overordnede prinsipper for 

risikostyring, som omhandler retningslinjer for spesifikke 

områder som valutarisiko, renterisiko, kredittrisiko, 

bruk av finansielle derivater og investering 

av overskuddslikviditet. Styret vedtar konsernets 

sikringsstrategi og følger opp gjennomføringen 

av denne kvartalsvis. Finansfunksjonen i 

konsernet har ansvaret for løpende taktiske disposisjoner 

og den utøvende del av sikringene som skal 

foretas i konsernet innenfor den fastsatte strategien, 

herunder utarbeidelse av eksponeringsanalyser 

og eksponeringsrapporter. 

(a) Markedsrisiko 

(i) Valutarisiko 

Konsernet opererer internasjonalt og er eksponert 

for valutarisiko i flere valutaer. Denne risikoen er 

særlig relevant i forhold til euro (EUR), amerikanske 

dollar (USD), pund sterling (GBP) og australske 

dollar (AUD). Valutarisikoen oppstår fra fremtidige 

salg av billetter samt balanseførte eiendeler og 

forpliktelser. I tillegg kvoteres drivstoffkostnaden i 

valuta (USD). Valutarisikoen oppstår når fremtidige 

handelstransaksjoner eller balanseførte eiendeler 

eller forpliktelser er nominert i en valuta som ikke 

er enhetens funksjonelle valuta. 

Det er konsernets strategi å sikre 60-80 prosent 

av netto forventet kontantstrøm i euro 1-2 år frem i 

tid gjennom bruk av transparente og likvide instrumenter, 

normalt terminforretninger kombinert med 

valutalån. Det er gjort terminsikringer på 60 prosent 

av netto forventet kontantstrøm i euro for 2012. 

Selskapet har gjennomført en refinansiering av gjelden 

som er fullført i mars 2012. Deler av lånet kan 

konverteres fra norske kroner til euro for derigjennom 

å oppnå en ”naturlig sikring”. Tidspunkt for 

konvertering er ikke vedtatt. 

I forbindelse med utleie av MS Finnmarken som 

hotellskip til Boskalis Australia Pty Limited i 18 måneder 

med oppstart i april 2010, har konsernet også 

hatt valutasikringer i australske dollar tilsvarende 

omtrent 60 prosent av forventet kontantstrøm ut 

kontraktsperioden. Valutasikringene utløp samtidig 

som kontrakten ble avsluttet 30. oktober 2011. 

Oljeprisen, og dermed bunkersprisene, handles 

internasjonalt i amerikanske dollar, mens den for 

konsernets del kjøpes med basis i norske kroner. 

Risikoen kan dermed splittes i ett valutaelement og 

ett produktelement. Valutaelementet samordnes 

delvis med konsernets eksponerte kontantstrøm i 

amerikanske dollar, og risikoen knyttet til produktelementet 

behandles særskilt. 

I konsernregnskapet er Kystruten KS og Kirberg 

Shipping KS konsolidert i tråd med IFRS SIC-12 

”Konsolidering – foretak for særskilte formål”. 

KS’ene har deler av gjelden i euro og amerikanske 

dollar. Konsernet er derfor utsatt for valutarisiko ved 

omregning av gjelden til norske kroner samt ved 

betaling av renter. Gjelden i euro og amerikanske 

dollar er delvis sikret gjennom at konsernet har 

netto inntekter i disse valutaene. 

Konsernet har mindre investeringer i utenlandske 

datterselskaper der netto eiendeler er utsatt for 

valutarisiko ved omregning. 

Tabellen nedenfor viser konsernets sensitivitet 

for potensielle endringer i kronekursen mot relevante 

valutaer i forhold til kursen pr. 31. desember 

og alle andre variabler holdt konstant. Endringen 

relaterer seg hovedsakelig til valutatap og -gevinster 

i forbindelse med omregning av derivatforretninger, 

lån, kundefordringer, banksaldoer og plasseringer. 

55



Effekt på 

resultat etter skatt 

Effekt på 

egenkapitalen 

(Beløp i millioner kroner) 2011 2010 2011 2010 

Endring EUR/NOK 5% 4,9 (4,9) 5,7 (4,2) 

Endring USD/NOK 5% (1,3) (1,5) (1,3) (1,4) 

Endring GBP/NOK 5% 0,4 1,6 0,4 1,6 

Endring AUD/NOK 5% 9,4 10,7 9,4 10,1 

Beregningene forutsetter at norske kroner svekker 

seg med fem prosent mot de relevante valutaene. 

Ved en tilsvarende styrkelse vil beløpene 

få motsatt verdi. Effekt på egenkapitalen blir ulik 

effekten på resultatet på grunn av at valuta- og 

bunkersderivater bokføres som sikring, og verdiendringer 

på disse tas direkte mot egenkapitalen. 

(ii) Prisrisiko 

Konsernet er utsatt for prisrisiko i forhold til bunkers, 

og styret har vedtatt en sikringsstrategi som 

går ut på å gjøre kvartalsvise, rullerende sikringer 

for 20-80 prosent av forventet bunkersforbruk i 

4-6 kvartaler fremover i tid, hvor en større andel 

er sikret for de nærmeste kvartalene og mindre 

for de kvartaler lengst utover i tid. I tillegg opererer 

konsernet med en ”stop-loss” strategi hvor 

usikret beløp søkes sikret dersom oljeprisen overstiger 

et på forhånd bestemt nivå. Det er gjort 

terminsikringer på 48 prosent av forventet bunkersforbruk 

for 2012, fordelt med en høyere 

andel de nærmeste kvartaler og en lavere andel 

mot slutten av året. 


for potensielle endringer av pris på bunkers og 

alle andre variabler holdt konstant. 

Effekt på resultat etter skatt Effekt på egenkapitalen 


Endring bunkerspris 20 % (36,6) 1,3 (30,5) 2,4 

Beregningene for resultatet tar utgangspunkt i 

gjennomsnittlig usikret bunkersvolum, og viser 

hvordan en økning på 20 prosent i bunkersprisene 

ville gitt utslag i regnskapet for 2010 og 2011. 

Effekt på egenkapitalen blir ulik effekten på resultatet 

på grunn av at sikringsforretningene oppfyller 

kravene til sikringsbokføring, og urealiserte 

endringer i verdien føres mot egenkapitalen. 

(iii) Kontantstrøm og virkelig verdi renterisiko 

Konsernets renterisiko er knyttet til kortsiktige og 

langsiktige lån. Lån med flytende rente medfører 

en renterisiko for konsernets kontantstrøm. Fastrentelån 

utsetter konsernet for virkelig verdi renterisiko. 

I løpet av 2010 og 2011 har konsernets 

lån til flytende rente hovedsakelig vært i norske 

kroner i tillegg til at en andel av lånene i Kystruten 

KS (SPE) og Kirberg Shipping KS (SPE) er i 

euro og amerikanske dollar. 

Konsernet styrer den flytende renterisikoen 

ved hjelp av flytende-til-fast rentebytteavtaler. 

Rentebytteavtaler innebærer en konvertering av 

flytende rente lån til fastrente lån. Gjennom rentebytteavtalene 

inngår konsernet avtale med andre 

parter om å bytte differansen mellom kontraktens 

fastrente og flytende rente beløp beregnet i henhold 

til den avtalte hovedstol. Pr. 31. desember 

2011 er en mindre del (cirka 8 prosent) av konsernets 

gjeld sikret. I forbindelse med Hurtigrutens 

refinansiering av gjelden i mars 2012 vil det bli 

etablert rentesikringer for 40-60 prosent av banklånet. 


for potensielle endringer i rentenivået og alle 

andre variabler holdt konstant. Beregningen hensyntar 

alle rentebærende instrumenter og tilhørende 

derivater. 

Effekt på resultat etter skatt Effekt på egenkapitalen 


Endring i rentenivået med +50 

basispunkter (11,4) (12,2) 1,1 1,1 

Ved en økning i den flytende renten på 0,5 prosentpoeng, 

ville rentekostnadene i konsernet økt 

med omlag 11,4 millioner kroner (2010: 12,2 millioner 

kroner) etter skatt. Egenkapitalen ville vært 

1,1 millioner kroner (2010: 1,1 millioner kroner) 

høyere som et resultat av endring i virkelig verdi 

på rentebytteavtaler. 

(b) Kredittrisiko 

Konsernet har ingen vesentlige konsentrasjoner 

av kredittrisiko. Betaling ved salg til sluttkunde 

skjer med kontanter eller bruk av kjente kredittkort. 

Salg til eksterne agenter skjer enten mot 

forhåndsbetaling/kredittkort eller ved at det 

utstedes faktura. Konsernet har rutiner som skal 

sikre at kreditt kun gis til agenter med tilfredsstillende 

kredittverdighet. Individuelle grenser for 

risikoeksponering settes basert på interne og 

eksterne vurderinger av kredittverdighet. 

Motparter ved derivatkontrakter og kontanttransaksjoner 

er begrenset til finansinstitusjoner 

med høy kredittverdighet. Konsernet har rutiner 

som begrenser eksponering mot kredittrisiko 

knyttet til en enkelt finansinstitusjon. 

Pr. 31. desember 2011 var en større andel kundefordringer 

enn normalt forfalt, men ikke nedskrevet. 

Dette skyldes primært at tilleggskompensasjon 

fra staten ikke er oppgjort i påvente av 

pågående ESA sak vedrørende hvorvidt tilleggs- 

bevilgningen strider mot EUs regler om statsstøtte. 

Kredittrisikoen ovenfor staten som kunde 

ansees som meget lav. Forholdet er nærmere 

omtalt i note om betingede utfall (note 5) og note 

om fordring og andre investeringer (note 12). I 

tillegg kommer økning i forfalte kundefordringer 

fra konsernets virksomhet i Australia som er avsluttet. 

Hurtigrutens australske datterselskap Hurtigruten 

Pty Ltd har anlagt voldgiftssak mot kontraktspart 

angående utestående krav i forbindelse 

med utleie av MS Finnmarken. Hurtigruten vurderer 

å ha en god sak, men har av forsiktighetshensyn 

valgt å foreta en regnskapsmessig avsetning 

på 46 millioner kroner pr. 31. desember 2011. Forholdet 

er nærmere omtalt i note om betingede 

utfall (note 5). 

(c) Likviditetsrisiko 

Styring av likviditetsrisiko innebærer å vedlikeholde 

en tilstrekkelig beholdning av likvider, samt 

å ha finansieringsmuligheter i form av et tilstrekkelig 

antall sikre trekkrettigheter. Konsernet har 

konsernkontoordning som sikrer at deler av konsernets 

frie likviditet er tilgjengelig for morselskapet, 

og således minimerer risikoen for at interne 

forhold skal påføre konsernet likviditetsproblemer. 

Nedenfor er gitt en oversikt over forfallstrukturen 

knyttet til konsernets finansielle forpliktelser. 

(Beløp i 1 000 kroner) Under 1 år 1-3 år 3-5 år Over 5 år 

31. desember 2011 

Banklån 1 186 071 2 440 819 86 133 54 202 

Konvertibelt lån 50 538 - - - 

Obligasjonslån 52 067 - - - 

Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 719 462 - - - 

Sum 2 008 137 2 440 819 86 133 54 202 

31. desember 2010 

Banklån 282 378 3 546 231 143 748 173 998 

Konvertibelt lån 4 840 50 618 - - 

Obligasjonslån 5 115 53 494 - - 

Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 679 257 - - - 

Sum 971 590 3 650 344 143 748 173 998 

56



Hurtigruten har definerte, finansielle lånebetingelser 

("Financial Covenants") knyttet til sine 

låneforpliktelser (note 17). Pr. 31. desember 2011 

var samtlige av lånebetingelsene innfridd. 

Tabellen nedenfor spesifiserer konsernets derivater 

klassifisert i forhold til forfallsstrukturen. 

Klassifisering er gjennomført i henhold til forfallstidspunkt 

i kontrakten. Valutaterminkontrakter 

gjøres opp brutto, mens renteswapper og terminkontrakter 

for bunkers gjøres opp netto. Beløpene 

i tabellen er udiskonterte kontantstrømmer. 

(Beløp i 1 000 kroner) Under 1 år 1-3 år 3-5 år Over 5 år 


Valutaterminkontrakter - sikring 

- utbetalinger (465 240) - - - 

- innbetalinger 493 115 - - - 

Renteswapper - sikring 

- utbetalinger (6 344) (6 327) - - 

- innbetalinger - - - - 

Terminkontrakter bunkers - sikring 

- utbetalinger - - - - 


31. desember 2010 

Valutaterminkontrakter - sikring 

- utbetalinger (614 189) (351 563) - - 

- innbetalinger 605 953 374 675 - - 

Renteswapper - sikring 

- utbetalinger (8 196) (17 057) - - 

- innbetalinger - - - - 

Terminkontrakter bunkers - sikring 

- utbetalinger - - - - 


4.2 risiko knyttet til kapitalforvaltning 

Konsernets langsiktige målsetting med kapitalforvaltning 

er å sikre fortsatt drift, og gjennom dette 

sikre fremtidig utbytte for aksjonærene. Videre er 

målet å opprettholde en optimal kapitalstruktur, 

og gjennom dette å redusere konsernets kapitalkostnader. 

Det har ikke vært vesentlige endring i 

konsernets kapitalforvaltning fra 2010 til 2011. 

For blant annet å opprettholde og forbedre 

kapitalstrukturen, vil utbytte eller tilbakebetaling 

av kapital til aksjonærene ikke være aktuelt på 

kort sikt. Som en del av kapitalforvaltningen, og 

en del av restruktureringsplanen vedtatt og gjennomført 

i perioden 2008-2011, har det vært et 

prioritert område for konsernet å selge unna virksomhet 

som er definert som ikke-kjernevirksomhet, 

samt gjennomføring av emisjon primo 2009. 

Selskapet har en opportunistisk holdning til videre 

salg av virksomheter definert utenfor kjernevirksomhet. 

Det er ikke planlagt flere aksjeemisjoner 

på kort og mellomlang sikt. 

Konsernet overvåker kapitalstrukturen gjennom 

oppfølging av blant annet egenkapitalandelen. 

Dette forholdstallet beregnes som egenkapital 

dividert på totalkapital, og var pr. 31. desember 

2011 på 26,0 prosent (31. desember 2010: 26,1 

prosent). 

Konsernet har et konvertibelt obligasjonslån 

på totalt 48,4 millioner kroner som innregnes som 

egenkapital i forhold til konsernets låneavtaler. 

Inkludert dette var egenkapitalandelen pr. 31. 

desember 2011 på 26,7 prosent. Selskapet oppfyller 

kravene til egenkapital i låneavtalene (note 17). 

note 5 betingeDe utFall 

Pr. 31. desember 2011 hadde konsernet betingede 

forpliktelser knyttet til bankgarantier og 

andre garantier, samt andre forhold oppstått i 

forbindelse med den ordinære driften. Det er 

ikke forventet at det vil oppstå noen vesentlige 

forpliktelser knyttet til de betingede forpliktelsene, 

med unntak av det som allerede er avsatt i 

regnskapet (note 20). 

Medlemskap i NOx-fondet 

I regnskapet for 2011 er NOx-avgiften kostnadsført 

med 13,4 millioner kroner (2010: 14,0 millioner 

kroner). NOx-fondets medlemmer forplikter 

seg gjennom Miljøavtalen kollektivt å redusere 

sine utslipp med til sammen 18 000 tonn NOx 

fordelt på 2 000 tonn i 2008, 4 000 tonn i 2009 og 

12 000 tonn i 2010. Den 14. desember 2010 ble 

det undertegnet en ny Miljøavtale om NOx for 

perioden 2011-2017. Totalt skal næringsorganisasjonene 

i Miljøavtalen 2011-2017 redusere utslippene 

med 16 000 tonn NOx, samt at effekten av 

oppnådde utslippsreduksjoner for hele perioden 

skal opprettholdes. Avtalen har i denne perioden 

dels årlig og dels to-årige mål som skal oppfylles 

og fordeler seg på 3000 tonn i 2011, 2000 tonn i 

2012, 4000 tonn i 2013 og 2014, 4000 tonn i 2015 

og 2016 og 3000 tonn i 2017. 

Statens forurensningstilsyn vil følge opp at 

fondet når sine mål. Dersom målene ikke nås kan 

medlemmene pålegges å betale full avgift for sin 

andel av utslippene. Et slikt pålegg vil beregnes 

ut fra prosentvis andel av ikke oppnådd kollektiv 

målsetning. Fondet har oppnådd sine mål for 

årene 2008-2010. NOx-fondet melder på sine 

nettsider at dersom alle omsøkte tiltak gjennomføres 

som forutsatt frem til utløpet av 2011, vil 

næringsorganisasjonene med stor sannsynlighet 

oppfylle en samlet utslippsreduksjonsforpliktelse 

for 2011. 

tilleggsavtale til statens kjøp av sjøtransporttjenester 

på kystruten Bergen – Kirkenes 

I 2004 tildelte norske myndigheter Hurtigruten 

ASA en kontrakt for levering av transporttjenester 

langs norskekysten, fra Bergen til Kirkenes, med 

løpetid 2005-2012. Denne kontrakten ble gitt 

etter en anbudsrunde. I oktober 2008 ble kompensasjonen 

til Hurtigruten ASA økt for den 

resterende kontraktsperioden ved refusjon av 90 

prosent av NOx-betalingen, generell kompensasjon 

på grunn av økte kostnader samt anledning 

til å redusere antall skip om vinteren fra 11 til 10 

for den resterende kontraktsperioden. Samferdselsdepartementet 

har lagt til grunn at tilleggsbevilgningen 

er i tråd med statsstøtteregelverket. 

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) åpnet i juli 2010 

en formell undersøkelse for å etterprøve om tilleggsavtalen 

inngått i 2008 er i samsvar med EØSreglene 

for statsstøtte. ESA konkluderte i juni 

2011 at tilleggskompensasjonen ikke ble innvilget 

i samsvar med EØS-reglene. Det fremkom ikke av 

konklusjonen hvor stor del av tilleggsavtalen ESA 

mener representerer ulovlig statsstøtte. 

Hurtigruten har pr. 31. desember 2011 inntektsført 

405 millioner kroner (herav 89 millioner 

kroner i 2011) under tilleggsavtalen inklusiv effekten 

av å redusere antall skip om vinteren fra 11 til 

10, og mottatt 170 millioner kroner av dette. Staten 

ved Samferdselsdepartementet har anket 

avgjørelsen fra ESA og erklært at ingen del av 

tilleggskompensasjonen representerer ulovlig 

statsstøtte. Hurtigruten har også anket. ESA gav 

sitt tilsvar den 15. desember 2011 og opprettholdt 

der sin påstand om at Hurtigruten er overkompensert 

i perioden. Staten ved Samferdelsdepartementet 

og Hurtigruten deler ikke ESAs oppfatning 

og saken vil avgjøres i EFTA domstolen. Saken 

er berammet til 18. april 2012. Normalt tar det 

opp mot et halvt år før dom i saken foreligger. 

Hurtigruten har av forsiktighetshensyn gjort en 

regnskapsmessig avsetning på 35 millioner kroner 

pr. 31. desember 2011 vedrørende tilleggsavtalen. 

Avsetningen er bokført som en reduksjon både i 

kontraktsinntektene og i fordringen mot staten 

(note 12). 

Eksisterende avtale med staten ved Samferdselsdepartementet 

ble avsluttet 31. desember 

2011 etter at Hurtigruten og staten den 13. april 

2011 ble enige om en ny avtale for kystruten Bergen 

– Kirkenes for perioden 2012-2019. Ny avtale 

trådte i kraft 1. januar 2012. 

Voldgiftssak charter 

Hurtigrutens australske datterselskap Hurtigruten 

Pty Ltd har anlagt voldgiftssak mot kontraktspartner 

angående utestående krav i forbindelse med 

charter av MS Finnmarken. Det utestående kravet 

beløper seg til 360 millioner kroner. Hurtigruten 

vurderer å ha en god sak, men har av forsiktighetshensyn 

valgt å foreta en regnskapsmessig 

avsetning på 46 millioner kroner pr. 31. desember 

2011. Avsetningen er bokført som avsetning tap 

57



på fordringer under andre driftskostnader (note 

12). Totale driftsinntekter for regnskapsåret 2011 

beløper seg til 667 millioner kroner (note 6). Saken 

forventes å bli behandlet i voldgiftsdomstolen i 

løpet av 2012. 

Charteravtalen ble avsluttet 30. oktober 2011. 

note 6 segMentinForMasjon 

(a) Rapporteringsformat - driftssegmenter 

(produktområder) 

Driftssegmentene identifiseres basert på den rapportering 

bedriftsledelsen og styret bruker når de 

vurderer prestasjoner og lønnsomhet på et strate- 

(Beløp i 1 000 kroner) 

Hurtigruten 

norskekysten 

Anmeldelse av tirB og Cominor 

AS TIRB og datterselskapet Cominor AS ble i mai 

2009 anmeldt av Troms fylkeskommune. Fylkeskommunen 

tok ut forliksklage i desember 2009. 

Troms fylkeskommune hevdet at selskapene har 

fått for mye betalt for tilfeldig assistansekjøring og 

gisk nivå. Inndelingen gjøres innenfor produktområdene 


Fram, Spitsbergen og Charter. Virksomhet 

som ikke naturlig faller inn under disse fire områdene 

er samlet i Øvrig virksomhet. 

Explorer/ 

MS Fram Spitsbergen Charter 

uforutsette, ikke planlagte kjøreoppdrag på til 

sammen omlag 25 millioner kroner eksklusive renter. 

Nord Troms Tingrett avsa dom i saken 4. januar 

2012 og påla TIRB og Cominor å betale erstatning 

til Troms fylkeskommune på 16 millioner kroner. 

Dommen ankes til lagmannsretten. Selskapene har 

foretatt avsetning for tap på kun deler av dommen, 

8 millioner kroner, da selskapet ikke er enig i dommens 

økonomiske utregninger. 

Øvrig 

virksomhet Elimineringer 


konsern 

2011 2010 2011 2010 2011 2010 2011 2010 2011 2010 2011 2010 2011 2010 

Salgsinntekter 1 757 174 1 642 964 263 952 228 119 137 760 200 854 666 617 590 753 192 143 220 594 (10 852) (30 429) 3 006 794 2 852 855 

Varesalgsinntekter 366 118 348 781 15 483 13 820 - - - - - - - - 381 601 362 601 

Kontraktsinntekter (note 23) 325 271 376 948 - - - - - - 213 055 195 455 - - 538 326 572 403 

Sum driftsinntekter 2 448 563 2 368 693 279 435 241 939 137 760 200 854 666 617 590 753 405 198 416 049 (10 852) (30 429) 3 926 720 3 787 859 

Personalkostnader (653 565) (636 828) (37 099) (35 628) (47 884) (45 453) (246 068) (134 407) (202 127) (202 763) - - (1 186 744) (1 055 078) 

Av- og nedskrivninger (287 690) (239 929) (19 156) (18 542) (11 087) (10 915) (35 171) (34 862) (97 196) (55 857) - - (450 300) (360 105) 

Andre driftskostnader (1 590 936) (1 472 794) (196 686) (152 018) (85 459) (118 234) (302 643) (280 454) (161 745) (162 610) 10 852 30 429 (2 326 615) (2 155 680) 

Andre (tap)/gevinster - netto 40 (435) - - 

- - - - 83 280 7 889 - - 83 320 7 455 

Driftsresultat (83 588) 18 707 26 494 35 751 (6 670) 26 252 82 735 141 030 27 410 2 708 - - 46 381 224 451 

Netto finanskostnader 

Andel resultat i tilknyttede sel- 

(140 360) (146 840) (23 745) (22 654) 1 402 704 (29 623) (36 668) (1 238) (3 010) - - (193 565) (208 467) 

skaper 

resultat før skattekostnad for 

- - - - - - - - 2 352 (758) - - 2 352 (757) 

videreført virksomhet 

Resultat før skattekostnad for 

(223 948) (128 133) 2 749 13 097 (5 268) 26 956 53 112 104 362 28 524 (1 060) - - (144 832) 15 227 

ikke videreført virksomhet - - - - - - - - (7 861) 6 341 - - (7 861) 6 341 

resultat før skattekostnad (223 948) (128 133) 2 749 13 097 (5 268) 26 956 53 112 104 362 20 663 5 281 - - (152 693) 21 568 

Segmentresultat 

Driftsresultat før av- og nedskrivninger 

(EBitDA) 204 102 258 636 45 650 54 293 4 417 37 167 117 906 175 892 124 606 58 565 - - 496 681 584 556 

58



Det er gjort en mindre reklassifisering av "netto 

finanskostnader" fra driftssegmentet "Øvrig virksomhet" 

til "Hurtigruten norskekysten" for 2010. 

Dette gjelder rentekostnader for konvertibelt lån 

og obligasjonslån som nå er presentert under 

"Hurtigruten norskekysten". 

Rapportering av segmenteiendeler og -gjeld er 

ikke en del av den interne ledelsesrapporteringen i 

konsernet. Disse følges i stor grad opp på konsernnivå 

for vesentlige eiendeler og gjeldsposter, 

samt at enkelte nøkkeltall (f.eks kundefordringer) 

vurderes ut fra de enkelte juridiske selskapenes 

status. Segmenteiendeler og -gjeld er derfor ikke 

presentert. 


Produktområdet omfatter selskapets drift av kystruten 

Bergen – Kirkenes i henhold til avtale med 

den norske stat ved Samferdseldepartementet. 

Hurtigruten har daglige anløp i 34 havner på 

strekningen Bergen – Kirkenes tur/retur, og opereres 

av 11 skip. Transport av passasjerer utgjør 

den største delen av produktet, men også frakt 

av gods er en vesentlig del av denne aktiviteten. 

Explorer/MS Fram 

Produktområdet omfatter selskapets cruisevirksomhet 

i polare strøk; Antarktis, Svalbard, Grønland 

og cruise mellom Antarktis og Arktis. Cruisene 

gjennomføres med MS Fram, som er spesialbygd 

for å kunne operere i farvannene i de 

polare strøk. 

Spitsbergen 

Aktivitetene på Svalbard gjennomføres i regi av 

Spitsbergen Travel konsernet, som eies 100 prosent 

av Hurtigruten ASA. Produktområdet består 

av cruisevirksomhet samt helårlig overnattingsvirksomhet 

og opplevelsesprodukter på Svalbard. 

Overnattingsvirksomheten skjer gjennom 

selskapets to hoteller og et gjestehus, og opplevelsesproduktene 

er egenproduserte av selskapets 

ansatte og lokale samarbeidspartnere. 

Charter 

Området omfatter utleie av skip (charter) som 

hotellskip til oljeindustrien. MS Finnmarken ble 

tatt ut av hurtigrutedrift ultimo 2009 for klargjøring 

til oppdrag som hotellskip, og har vært på 

kontrakt på Gorgonfeltet vest for Australia fra 30. 

april 2010 til 30. oktober 2011. Etter utløpet av 

kontrakten har skipet vært gjennom demobilisering 

og 10-årsklassing for klargjøring til hurtigrutetrafikk 

fra medio februar 2012. 

Øvrig virksomhet 

Området omfatter i hovedsak bussvirksomhet, en 

begrenset portefølje av eiendommert og annen 

virksomhet som ikke naturlig faller inn under de 

øvrige områdene. I 2010 omfattet øvrig virksomhet 

også Hurtigrutens eierandel innenfor godsvirksomhet 

Aktivitene knyttet til buss er basert på AS TIRB 

sitt hovedkontor på Finnsnes, og inkluderer også 

avdelinger i Narvik og Tromsø. Konsernet eier 

også en mindre portefølje eiendommer hovedsakelig 

gjennom datterselskapet HRG Eiendom AS, 

som delvis disponeres av konsernet og delvis leies 

ut til eksterne leietakere. Godsvirksomheten ble 

driftet gjennom en 50 prosent eierandel i Nor 

Lines AS, hvor resultatet er klassifisert som "Resultat 

før skattekostnad for ikke videreført virksomhet". 

Denne virksomheten ble solgt med virkning 

fra 31. desember 2010. Inkludert i "Resultat før 

skattekostnad for ikke videreført virksomhet" er 

også selskapets to gjenværende hurtigbåter som 

har vært utleid på kortere kontrakter i 2010 og i 

første halvdel av 2011 til ny operatør på strekningen 

Tromsø - Harstad. Hurtigbåtene er lagt i opplag 

medio 2011, og selskapet søker aktivt i markedet 

etter interessenter. 

Elimineringer 

Elimineringer i 2010 omfatter hovedsakelig utleie 

av MS Fram til Spitsbergen Travel AS samt datterselskapet 

Cominor AS sin turkjøring for Hurtigruten. 

I 2011 omfatter det i all hovedsak datterselskapet 

Cominor AS sin turkjøring for Hurtigruten. 

(b) Rapporteringsformat – geografiske segmenter 

Det er ikke mulig å allokere salgsinntektene til 

ulike geografiske segmenter basert på et pålitelig 

tallgrunnlag. Bedriftsledelsens oppfølging av 

geografiske segmenter gjelder bare utvalgte 

deler av selskapets omsetning og er i stor grad 

også basert på ikke-finansielle nøkkeltall (som for 

eksempel antall gjestedøgn). 

note 7 avhenDingsgruppen klassiFisert soM holDt For salg og 

ikke viDereFØrt virksoMhet 

HOLDt FOr SALg 

Eiendeler og gjeld relatert til konsernets hurtigbåtvirksomhet er klassifisert som holdt for salg i 2010 og 

2011. Hurtigbåtene har vært utleid på kortsiktige kontrakter i 2010 og frem til sommeren 2011. Hurtigbåtene 

er lagt i opplag medio 2011, og selskapet søker aktivt i markedet etter interessenter. 

Eiendeler i avhendingsgruppen klassifisert som holdt for salg: 

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010 

Varige driftsmidler (note 8) 60 384 68 076 

Eiendeler holdt for salg 60 384 68 076 

Forpliktelser i avhendingsgruppen klassifisert som holdt for salg: 


Lån (note 17) 70 000 83 333 

gjeld knyttet til eiendeler holdt for salg 70 000 83 333 

iKKE ViDErEFØrt VirKSOMHEt 

Resultat fra ikke videreført virksomhet omfatter konsernets gjenværende hurtigbåtvirksomhet. I 2010 

inngikk også andel resultat fra Nor Lines AS. Aksjene i Nor Lines AS ble solgt i desember 2010. 

resultat fra ikke videreført virksomhet: 


Driftsinntekter 8 862 22 128 

Personalkostnader (note 24) - (209) 

Av- og nedskrivninger (note 8) (7 692) (7 692) 

Andre driftskostnader (note 26) (6 050) (3 391) 

Andre (tap)/gevinster netto (note 27) - (201) 

Driftsresultat (4 880) 10 635 

Finansinntekter (note 28) - 7 

Finanskostnader (note 28) (2 981) (3 210) 


Andel resultat i tilknyttet selskap (note 10, 27) 1 - (1 091) 

resultat før skatt (7 861) 6 341 

Skattekostnad (note 18) 2 201 (2 080) 

Årsresultat (5 660) 4 261 

1) Inkluderer Hurtigruten konsernets andel av underskudd fra Nor Lines AS på 12,5 millioner kroner, og gevinst ved salg av 

aksjene i Nor Lines AS på 11,4 millioner kroner. 

59




Netto kontantstrømmer fra driften (169) 15 325 

Netto kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter - 21 311 

Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter (13 333) (13 333) 

Sum netto kontantstrømmer (13 502) 23 303 

I 2010 ble tre hurtigbåter solgt til bokført verdi. 

note 8 varige DriFtsMiDler 


Tomter og 

bygninger Skip 

Andre varige 

drifts midler Sum 

regnskapsåret 2010 

Balanseført verdi 1. januar 2010 266 162 3 942 588 237 285 4 446 034 

Tilgang 5 085 86 566 77 080 168 731 

Avgang (4 849) (17 004) (6 846) (28 699) 

Avskrivninger (7 915) (293 168) (45 888) (346 971) 

Nedskrivninger - (7 692) - (7 692) 

Herav driftsmidler holdt for salg (note 7) - (68 076) - (68 076) 

Balanseført verdi 31. desember 2010 258 483 3 643 214 261 631 4 163 328 

Pr. 31. desember 2010 

Anskaffelseskost 403 981 5 880 495 754 332 7 038 808 

Akkumulerte av- og nedskrivninger (145 498) (2 169 205) (492 701) (2 807 404) 


Balanseført verdi 31. desember 2010 258 483 3 643 214 261 631 4 163 328 

regnskapsåret 2011 

Balanseført verdi 1. januar 2011 258 483 3 711 290 261 631 4 231 404 

Tilgang 15 795 145 299 27 046 188 140 

Avgang (93 084) - - (93 084) 

Avskrivninger (7 348) (300 176) (48 148) (355 672) 

Nedskrivninger - (46 324) (12 992) (59 316) 


Balanseført verdi 31. desember 2011 173 846 3 449 705 227 537 3 851 087 


Anskaffelseskost 255 732 6 025 785 744 627 7 026 145 

Akkumulerte av- og nedskrivninger (81 886) (2 515 696) (517 091) (3 114 673) 


Balanseført verdi 31. desember 2011 173 846 3 449 705 227 537 3 851 087 

Nedskrivningstest for skip 

Skip som kan benyttes i samme drift vurderes som del av samme kontantgenererende enhet. 

Følgende enheter er testet for verdifall: 

Budsjett 

Vekstrate 

etter 2012 

Diskonteringsrente 

før skatt 

Hurtigruteskipene 2012 2,00 % 9,69 % 

MS Fram 2012 2,00 % 9,69 % 

Diskonteringsrenten er før skatt, og er basert på 

selskapets interne avkastningskrav samt observerbare 

avkastningskrav for sammenlignbare 

selskaper. Vekstraten etter 2012 er basert på 

gjennomsnittlig nominell prisstigning. 

Følgende nedskrivninger er gjennomført i 2011: 

y nedskrivning av skadde eiendeler på hurtigruteskipet 

MS Nordlys som følge av brannen 

om bord i september 2011, totalt 39 millioner 

kroner 

y nedskrivning av hurtigbåtene som følge av at 

båtene har vært utleid deler av året, totalt 8 

millioner kroner 

y nedskrivning av vognparken knyttet til bussvirksomheten, 

totalt 13 millioner kroner 

Samlede leiekostnader knyttet til ovenstående forhold utgjør: 

Leieavtaler 

Konsernet leier lokaler av datterselskapet HRG 

Eiendom AS samt det tilknyttede selskapet ANS 

Havnebygningen. Mor- og datterselskap har 

også eksterne leiekostnader knyttet til lokaler, 

samt at et datterselskap hadde innleid fartøy i 

2010. Morselskapets leie av hurtigruteskip elimineres 

i konsernregnskapet (sale-leaseback avtale 

med to kommandittselskaper), og det vises til 

note 20 hva gjelder detaljer omkring denne avtalen. 

Videre har mor- og datterselskap eksterne 

kostnader vedrørende leie av driftsløsøre og 

andre transportmidler. Disse er operasjonelle 

leieavtaler. 


Leiekostnader lokaler 13 597 14 035 

Leiekostnader skip - 11 214 

Leiekostnader andre driftsmidler 1 806 2 266 

Sum leiekostnader 15 403 27 515 

60



note 9 iMMaterielle eienDeler 

(Beløp i 1 000 kroner) Goodwill 

Andre 

immaterielle 

eiendeler Sum 

regnskapsåret 2010 

Balanseført verdi 1. januar 2010 179 340 68 477 247 817 

Omregningsdifferanser (289) - (289) 

Tilgang - 25 134 25 134 

Avskrivninger - (13 135) (13 135) 

Reklassifisering (5 439) 5 439 - 

Balanseført verdi 31. desember 2010 173 612 85 914 259 526 

Pr. 31. desember 2010 

Anskaffelseskost 327 327 142 217 469 544 

Akkumulerte av- og nedskrivninger (148 276) (61 741) (210 017) 

Reklassifisering (5 439) 5 439 - 

Balanseført verdi 31. desember 2010 173 612 85 914 259 526 

(Beløp i 1 000 kroner) Goodwill 

Andre 

immaterielle 

eiendeler Sum 

regnskapsåret 2011 

Balanseført verdi 1. januar 2011 173 612 85 914 259 526 

Omregningsdifferanser - (216) (216) 

Tilgang - 56 004 56 004 

Avskrivninger - (13 106) (13 106) 

Nedskrivninger (29 898) - (29 898) 

Balanseført verdi 31. desember 2011 143 714 128 597 272 311 


Anskaffelseskost 321 888 203 444 525 332 

Akkumulerte av- og nedskrivninger (178 174) (74 847) (253 021) 

Balanseført verdi 31. desember 2011 143 714 128 596 272 311 

Goodwill er oppstått i forbindelse med kjøp av 

virksomheter. Andre immaterielle eiendeler 

omfatter i hovedsak aktiverte utviklingskostnader 

til IKT-systemer (booking, varelagersystemer m.m) 

med begrenset levetid. Eiendelene avskrives 

lineært over 3-10 år. Avskrivningene er presentert 

under posten avskrivninger i regnskapet. 

Nedskrivninger i 2011 knytter seg til bussvirksomheten 

(avdeling Tromsø), som følge av at Cominor 

tapte anbudskonkurransen på nytt anbud i 

Tromsø med omegn med oppstart 1. februar 

2012. Tapet av anbudet vil medføre lavere fremtidig 

inntjening. 

Et sammendrag av allokering av goodwill på produktområder er som følger: 


Spitsbergen 143 714 143 714 

Øvrig virksomhet (Buss) - 29 898 

Sum 143 714 173 612 

Gjenvinnbart beløp av en kontantgenererende enhet beregnes ut fra godkjente budsjetter for enhetene. 

Det brukes likviditetsprognoser basert på budsjett godkjent av ledelsen. 

Forutsetninger benyttet ved beregning av gjennvinnbart beløp: 

Spitsbergen 

Budsjettert EBITDA 2012 

Vekstrate fra 2014 2,00 % 

Diskonteringsrente før skatt 9,06 % 

note 10 investeringer i tilknytteDe selskaper 


Balanseført verdi 1. januar 36 705 136 478 

Avgang tilknyttet selskap - (80 193) 

Resultat ikke videreført virksomhet - (12 490) 

Årets resultat 2 352 (757) 

Utbytte (334) (6 334) 

Andre egenkapitalbevegelser 172 - 

Balanseført verdi 31. desember 38 895 36 705 

61



Konsernets andel av resultat, eiendeler og gjeld i tilknyttede selskap, hvorav ingen er børsnoterte, er følgende: 

Selskap Registrert 

Eiendeler 

(1 000 kroner) 

Gjeld 


Inntekt 


Resultat etter skatt 

(1 000 kroner) Eierandel Stemmeandel 

2010 

Funn IT AS Narvik, Norge 18 282 6 702 35 151 (965) 50,0 % 50,0 % 

Senja Rutebil AS Vangsvik, Norge 8 500 2 542 11 559 795 49,3 % 49,3 % 

ANS Havnebygningen Tromsø, Norge 3 138 1 898 1 655 (587) 50,0 % 50,0 % 

Nor Lines AS Stavanger, Norge - - 458 919 12 490 50,0 % 50,0 % 

Klassifisert som holdt for salg (note 7) - - (458 919) (12 490) 50,0 % 50,0 % 

Sum 29 920 11 142 48 365 (757) 


Funn IT AS Narvik, Norge 25 945 11 564 37 475 2 629 50,0 % 50,0 % 

Senja Rutebil AS Vangsvik, Norge 6 894 2 081 3 326 (927) 49,3 % 49,3 % 

ANS Havnebygningen Tromsø, Norge 3 256 1 366 1 832 650 50,0 % 50,0 % 

Sum 36 095 15 011 42 632 2 352 

note 11a Finansielle instruMenter etter kategori 

Følgende prinsipper har blitt anvendt for etterfølgende måling av finansielle eiendeler og forpliktelser: 


Utlån og 

fordringer 

Holdt for 

handelsformål 

Derivater benyttet for 

sikringsformål 

Øvrige finansielle 

forpliktelser Sum 

Pr. 31. desember 2011: 

Finansielle eiendeler - anleggsmidler 

Langsiktige fordringer (note 12) 318 - - - 318 

Aksjer i andre selskaper (note 12) - 15 314 - - 15 314 

Finansielle eiendeler - omløpsmidler 

Kundefordringer og andre fordringer (note 12) 920 176 - - - 920 176 

Derivater (note 11C) - - 28 639 - 28 639 

Kontanter og kontantekvivalenter (note 14) 573 153 1 358 - - 574 511 

Finansielle forpliktelser - langsiktige 

Lån (note 17) - - - 3 551 760 3 551 760 


Herav klassifisert som holdt for salg (note 7) - - - (70 000) (70 000) 

Finansielle forpliktelser - kortsiktige 

Leverandørgjeld og annen gjeld (note 22) - - - 719 462 719 462 

Derivater (note 11C) - 152 - - 152 

62




Utlån og 

fordringer 

Holdt for 


Derivater benyttet for 

sikringsformål 



Pr. 31. desember 2010: 


Langsiktige fordringer (note 12) 3 753 - - - 3 753 

Aksjer i andre selskaper (note 12) - 14 371 - - 14 371 




Derivater (note 11C) - 2 709 18 924 - 21 633 

Kontanter og kontantekvivalenter (note 14) 724 156 6 953 - - 731 109 


Lån (note 17) - - - 3 781 919 3 781 919 






Vurdering av virkelig verdi 

Nivåinndeling for måling av virkelig verdi er 

basert på følgende inndeling: 

y Notert pris i et aktivt marked for en identisk 

eiendel eller forpliktelse (nivå 1) 

y Verdsettelse basert på andre observerbare 

faktorer enten direkte (pris) eller indirekte 

(utledet fra priser) enn notert pris (brukt i nivå 

1) for eiendelen eller forpliktelsen (nivå 2) 

y Verdsettelse basert på faktorer som ikke er 

hentet fra observerbare markeder (ikke observerbare 

forutsetninger) (nivå 3) 

Følgende tabell presenterer konsernets eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi pr. 31. desember 2011: 

(Beløp i 1 000 kroner) Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 total 

Eiendeler 

Derivater benyttet til sikring 5 504 23 135 - 28 639 

Investering i andre selskaper - - 15 314 15 314 

Andre verdipapirer 1 358 - - 1 358 

Sum eiendeler 6 862 23 135 15 314 45 311 

Forpliktelser 

Derivater benyttet til sikringsformål - 17 776 - 17 776 

Derivater holdt for handelsformål - 152 - 152 

Sum forpliktelser - 17 776 - 17 776 

Følgende tabell presenterer konsernets eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi pr. 31. desember 2010: 

(Beløp i 1 000 kroner) Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 total 

Eiendeler 

Derivater benyttet til sikring 11 755 22 556 - 34 311 

Investering i andre selskaper - - 14 371 14 371 

Andre verdipapirer 6 953 - - 6 953 

Sum eiendeler 18 708 22 556 14 371 55 635 

Forpliktelser 

Derivater benyttet til sikringsformål - 35 143 - 35 143 

Sum forpliktelser - 35 143 - 35 143 

63



Virkelig verdi av finansielle instrumenter som 

handles i aktive markeder er basert på markedspris 

på balansedagen. Et marked er betraktet 

som aktivt dersom markedskursene er enkelt og 

regelmessig tilgjengelig fra en børs, handler, 

megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste 

eller reguleringsmyndighet, og disse prisene 

representerer faktiske og regelmessige forekommende 

markedstransaksjoner på armlengdes 

avstand. Markedsprisen som benyttes for finansielle 

eiendeler er gjeldende kjøpskurs; for finansielle 

forpliktelser benyttes gjeldende salgskurs. 

Disse instrumentene er inkludert i nivå 1, og 

omfatter virkelig verdi på drivstoffterminkontrakter 

og andre verdipapirer. 

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som 

ikke handles i et aktivt marked bestemmes ved å 

bruke verdsettelsesteknikker. Konsernet bruker 

ulike metoder og gjør forutsetninger basert på 

markedsforholdene som eksisterer på hver balansedag. 

Dersom alle vesentlige data som kreves 

for å fastsette virkelig verdi av et instrument er 

observerbare data, er instrumentet inkludert i nivå 

2. Dette omfatter virkelig verdi på renteswapper 

og valutaterminkontrakter. 

Nominell verdi minus nedskrivninger for inn- 

trufne tap på kundefordringer, og nominell verdi 

av leverandørgjeld antas omtrent å tilsvare postenes 

virkelig verdi. 

Dersom en eller flere vesentlige data ikke er 

basert på observerbare markedsdata, er instrumentet 

inkludert i nivå 3. 

Spesielle verdsettelsesmetoder som brukes til 

å verdsette finansielle instrumenter inkluderer: 

y Notert markedspris eller handlerpris for tilsvarende 

instrumenter. 

y Virkelig verdi av rentebytteavtaler er beregnet 

som nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer 

basert på observerbare avkastningskurver. 

y Virkelig verdi av forwardkontrakter i fremmed 

valuta er bestemt ved nåverdien av forskjellen 

mellom avtalt terminkurs og terminkursen for 

valutaen på balansedagen multiplisert med 

kontraktens volum i fremmed valuta. Ved 

beregning av nåverdi er det benyttet balansedagens 

relevante rente. 

y Andre teknikker, slik som diskonterte kontantstrømmer, 

er benyttet for å fastsette virkelig 

verdi på de resterende finansielle instrumentene. 

Følgende tabell presenterer endringene i instrumentene klassifisert i nivå 3 pr. 31. desember 2011 og 

pr. 31. desember 2010: 


investeringer i andre selskaper 

Inngående balanse 14 371 14 434 

Investeringer i perioden 995 252 

Salg i perioden (52) - 

Nedskrivninger i perioden - (316) 

utgående balanse 15 314 14 371 

Sum gevinster eller tap for perioden inkludert i resultatet 

for eiendeler som holdes på balansedagen - - 

note 11b kreDittverDighet i Finansielle eienDeler 

Hurtigruten har ikke et system som skiller kunderfordringer og andre fordringer etter motpartens 

kredittverdighet. Hurtigruten har samarbeidspartnere over flere år, og følger opp kredittverdigheten 

gjennom periodisk avstemming av reskontro og gjennom kredittovervåking. 


Kundefordringer og andre fordringer 

Motparter med ekstern kredittvurdering - - 

Motparter uten ekstern kredittvurdering 920 176 885 271 

Sum kundefordringer og andre fordringer 920 176 885 271 


Bankinnskudd 1 

AAA 527 - 

AA 481 809 571 765 

A 73 524 21 950 

BBB 56 - 

Uten ekstern kredittvurdering 9 969 125 946 

Sum bankinnskudd 565 885 719 661 

1) Resten av balanseposten kontanter og kontantekvivalenter er kontanter 

Markedsbaserte plasseringer 

AA - 6 953 

A 1 358 - 

Sum 

Derivater 

1 358 6 953 

AA 20 493 22 556 

A 2 642 - 


Sum 28 639 34 311 

Ingen finansielle eiendeler har blitt reforhandlet i løpet av siste regnskapsår. 

64



note 11C Derivater 

Alle derivater utpekt som sikringsinstrumenter i 

kontantstrømsikringer er bokført til virkelig verdi i 

balansen, mens endringer i virkelig verdi bokføres 

midlertidig mot sikringsreserve i egenkapitalen, 

og resultatføres når den sikrede kontantstrømmen 

resultatføres. Endring i virkelig verdi av 

derivater holdt for handelsformål er ført som 

finansinntekt/-kostnad. 


Virkelig verdi er beregnet med grunnlag i 

midtpris fastsatt av kontraktsmotpart basert på 

aktuelle kurser i markedet på rapporteringsdagen. 

Tabellen under viser virkelig verdi av derivater 

utpekt som sikringsinstrumenter i kontantstrømsikringer 

og derivater holdt for handelsformål. 

Eien - 

deler 

2011 2010 

For pliktelser 

Eien - 

deler 

For pliktelser 

Terminforretninger valuta - kontantstrømsikring 22 298 - 19 847 16 805 

Valutaopsjon - klassifisert som holdt for handelsformål - 152 2 709 - 

Renteswapper - kontantstrømsikring - 17 776 - 18 339 

Terminforretninger drivstoff - kontantstrømsikring 6 341 - 11 755 - 

Sum 28 639 17 928 34 311 35 143 

Herav langsiktig 

Terminforretninger valuta - kontantstrømsikring - - 12 677 - 

Renteswapper - kontantstrømsikring - 17 776 - 18 041 

Sum - 17 776 12 677 18 041 

Herav kortsiktig 28 639 152 21 633 17 102 

Derivater holdt for handelsformål er klassifisert 

som kortsiktige eiendeler eller forpliktelser. Hele 

den virkelige verdien av sikringsinstrumenter er 

klassifisert som langsiktig eiendel eller forpliktelse 

hvis gjenværende løpetid på sikringsobjektet 

er mer enn 12 måneder, og som kortsiktig hvis 

gjenværende løpetid er under 12 måneder. 

Det er ikke regnskapsført ineffektivitet vedrørende 

noen av kontantstrømsikringene, verken i 

2010 eller 2011 Alle forventede kontantstrømmer 

som har vært sikret i 2011, kvalifiserer fortsatt for 

sikringsbokføring. 

(a) Valutaterminkontrakter 

Nominelt beløp på utestående valutaterminkontrakter 

pr. 31. desember 2011 er 465 millioner 

kroner (2010: 1 264 millioner kroner). 

De sikrede svært sannsynlige forventede transaksjonene 

angitt i fremmed valuta forventes å 

finne sted på ulike datoer i løpet av de neste 12 

måneder. Valutaterminkontraktene har forfall i 

perioden juli til september hvor hoveddelen av 

den sikrede kontantstrømmen forventes å finne 

sted. Valutaterminkontraktene tilfredsstiller krav til 

sikringsbokføring etter IFRS og verdiendring reguleres 

mot sikringsreserven i egenkapitalen. Gevinster 

og tap på valutaterminkontrakter som er 

regnskapsført mot egenkapitalen pr. 31. desember 

2011 (note 16), vil bli resultatført i de samme 

periodene der de sikrede transaksjonene påvirker 

resultatet. Realiserte gevinster og tap tilordnes 

passasjerinntekter. 

(b) renteswapper 

Den nominelle hovedstolen på utestående renteswapper 


kroner (2010: 300 millioner kroner). 

Pr. 31. desember 2011 var den faste renten fra 

3,87 til 5,31 prosent (2011: 5,31 prosent). De flytende 

rentesatsene var NIBOR. Gevinster og tap 

på renteswapper ført direkte i egenkapitalen pr. 

31. desember 2011 (note 16), vil kontinuerlig reverseres 

i resultatregnskapet inntil tilbakebetaling 

av banklånene (note 17). Realiserte gevinster og 

tap tilordnes rentekostnader. 

(c) Oljederivater 

Nominelt beløp på utestående drivstoffterminkontrakter 




forventes å finne sted på ulike datoer i 

løpet av de neste 12 måneder. Terminkontraktene 

har månedlige forfall. Drivstoffterminkontrakter 

klassifiserer til sikringsbokføring etter IFRS og verdiendring 

korrigeres løpende mot egenkapitalen. 

Gevinster og tap på oljederivater ført direkte mot 

egenkapitalen pr. 31. desember 2011 (note 16), vil 

bli resultatført i de samme periodene der de sikrede 

transaksjonene påvirker resultatet. Realiserte 

gevinster og tap tilordnes drivstoffkostnader. 

Føringer inn og ut av egenkapitalen 

Følgende føringer er gjort gjennom året mot egenkapitalen knyttet til kontantstrømsikringer: 


Virkelig verdi av kontantstrømsikring valuta inngående balanse 3 042 (1 673) 

Verdiendringer gjennom året ført over øvrige resultatelementer 19 256 4 715 

Virkelig verdi av kontantstrømsikring valuta utgående balanse 22 298 3 042 

Virkelig verdi av kontantstrømsikring rente inngående balanse (19 551) (34 820) 

Verdiendringer gjennom året ført over øvrige resultatelementer 1 775 15 269 

Virkelig verdi av kontantstrømsikring rente utgående balanse (17 776) (19 551) 

Virkelig verdi av kontantstrømssikring drivstoff inngående balanse 11 755 8 533 

Verdiendringer gjennom året ført over øvrige resultatelementer (5 414) 3 222 

Virkelig verdi av kontantstrømssikring drivstoff utgående balanse 6 341 11 755 

Sum virkelig verdi av kontantstrømssikringer inngående balanse (4 754) (27 960) 

Sum verdiendringer gjennom året ført over øvrige resultatelementer 15 617 23 206 

Sum virkelig verdi av kontantstrømssikringer utgående balanse 10 863 (4 754) 

note 12 ForDringer og anDre investeringer 


Kundefordringer 696 931 529 437 

Nedskrivning for påregnelige tap (63 026) (16 408) 

Kundefordringer netto 633 905 513 029 

Andre fordringer 286 271 372 242 

Sum kortsiktige fordringer (note 11) 920 176 885 271 

Pensjonsmidler 640 673 

Forskuddsbetalinger 17 732 12 019 

Investeringer i andre selskap (note 11A) 15 314 14 371 

Andre langsiktige fordringer (note 11A) 318 3 753 

Sum langsiktige fordringer og investeringer 34 003 30 816 

Når det gjelder spesifikasjon av fordringer til nærstående parter vises det til note 30. 

65



Aldersfordelingen av forfalte kundefordringene er som følger: 


Opptil 3 måneder 87 067 20 575 

3-6 måneder 242 862 261 518 

Over 6 måneder 142 309 101 661 

Sum 472 238 383 754 

Pr. 31. desember 2011 var kundefordringer på 

472,2 millioner kroner over forfall etter nedskrivning 

for usikre fordringer (31. desember 2010: 

383,8 millioner kroner). Fordringer opptil tre 

måneder er høyere enn i 2010. Dette er i hovedsak 

knyttet til konsernets virksomhet i Australia 

Endring i avsetning for nedskrivning på kundefordringer er som følger: 

som er avsluttet (note 5). Fordringer eldre enn 

seks måneder gjelder primært tilleggskompensasjon 

fra staten, som ikke er oppgjort i påvente av 

pågående ESA sak vedrørende hvorvidt tilleggsbevilgningen 

strider mot EUs regler om statsstøtte 

(note 5). 


Avsetning for nedskrivning av fordringer pr. 1. januar 16 408 19 836 

Avsetning for nedskrivning av fordringer i løpet av året 47 127 100 

Fordringer avskrevet for tap i løpet av året 1 949 (2 196) 

Reversering av ikke anvendte beløp (2 457) (1 332) 

Sum 63 026 16 408 

Av forsiktighetshensyn er det valgt å foreta en 


pr. 31. desember 2011. Dette gjelder Hurtigrutens 

australske datterselskap Hurtigruten Pty 

Ltd som har anlagt voldgiftssak mot kon- 

note 13 varer 

Varebeholdningen består av følgende varetyper: 

traktspartner angående utestående krav i forbindelse 

med charter av MS Finnmarken (note 5). 

De øvrige klasser innen kundefordringer og 

andre fordringer inneholder ikke nedskrevne eiendeler. 


Varer for videresalg 49 754 54 007 

Reservedeler 909 902 

Bunkers 24 033 18 008 

Sum 74 696 72 918 

Varekostnad inkludert i andre driftskostnader var 578,8 millioner kroner (2010: 536,4 millioner kroner). 

Varene vurderes til anskaffelseskost. Dersom virkelig verdi vurderes å være lavere enn anskaffelseskost, 

foretas nedskrivning. 

note 14 kontanter og kontantekvivalenter 


Kontanter og bankinnskudd (note 11A) 573 153 724 156 

Markedsbaserte plasseringer 1 (note 11A) 1 358 6 953 

Kontanter, bankinnskudd og markedsbaserte plasseringer i balansen 574 511 731 109 

i kontantstrømoppstillingen omfatter kontanter og kontantekvivalenter: 


Kontanter og bankinnskudd 573 153 724 156 

Markedsbaserte plasseringer 1 1 358 6 953 

Bundne bankinnskudd 2 (148 050) (238 921) 

Kontanter og kontantekvivalenter i kontantstrøm 426 461 492 187 

Markedsbaserte plasseringer består av følgende poster: 


Verdipapirer holdt for handelsformål: 

Andre verdipapirer 1 1 358 6 953 

Sum 1 358 6 953 

1) Fond eid av utenlandsk datterselskap 

2) Bundne bankinnskudd består i hovedsak av skattetrekksmidler, løyvegaranti Samferdselsdepartementet og garanti ovenfor 

kommandittselskaper. 

note 15 aksjeinForMasjon 

(Beløp i 1 000 kroner 

dersom ikke annet er angitt) 

Antall 

aksjer 

Pålydende 

ordinære 

aksjer Overkurs 

Egne 

aksjer Sum 

Pr. 31. desember 2010 420 259 163 420 259 734 622 (293) 1 154 588 

Pr. 31. desember 2011 420 259 163 420 259 734 622 (293) 1 154 588 

Alle ordinære aksjer har like rettigheter. 

Aksjonæravtalen mellom Narvik Kommune, Narvik 

Havnevesen, Sparebanken Narvik, Ankenes 

Sparebank, Nordlandsbanken ASA, DnB NOR 

ASA og Nordkraft AS (tidligere Narvik Energi AS), 

utløp 31. desember 2010. Avtalen forpliktet avtalepartene 

til å (i) samarbeide om valg av medlemmer 

til bedriftsforsamling og styret slik at avtale- 

partene fikk videreført sin representasjon i styret 

og bedriftsforsamling, (ii) møte på enhver generalforsamling 

der det var foreslått å endre § 2 i 

Hurtigruten ASAs vedtekter som gjaldt lokalisering 

av selskapets forretningskontor og hovedadministrasjon 

og å stemme i mot slikt forslag, (iii) 

medvirke til at selskapet ikke opprettet eller 

66



ervervet noe datterselskap som skulle drive virksomhet 

som vil være i strid med avtalepartenes 

intensjon med denne vedtektsbestemmelsen, og 

(iv) å delta i emisjoner i selskapet (med unntak av 

Narvik Kommune og Narvik Havnevesen) begrenset 

til den enkelte avtaleparts forholdsmessige 

andel av aksjekapitalen i selskapet på tidspunktet 

for ikrafttredelsen av fusjonen (1. mars 2006) og 

begrenset oppad til et samlet emisjonsbeløp på 



avholdt 14. april 2011, gitt fullmakt 

til å erverve egne aksjer. Generalforsamlingen 


i. I henhold til allmennaksjelovens § 9-4 og 

§ 9-5, gis styret i Hurtigruten ASA fullmakt til å 

erverve egne aksjer for et samlet pålydende 

på inntil 42 025 916 kroner svarende til 10 

20 største aksjeeiere pr. 31. desember 2011 

prosent av aksjekapitalen. Den samlede 

beholdningen av egne aksjer kan ikke overstige 

10 prosent av aksjekapitalen i selskapet. 

Aksjene kan erverves i markedet over eller 

utenfor børs. 

ii. Ved erverv av aksjer i Hurtigruten ASA skal 

det minimum betales 1 krone pr. aksje, maksimalt 

10 koner pr. aksje, for hver aksje pålydende 

1 krone. Ved eventuell endring av 

aksjenes pålydende skal de beløpsgrensene 

aksjer kan erverves for, justeres tilsvarende. 

iii. Styret står fritt med hensyn til hvorledes 

erverv og avhendelse av egne aksjer skal skje. 

iv. Fullmakten skal være gyldig til selskapets 


Det foreligger ingen fullmakt for styret til å 

utvide selskapets aksjekapital. Når det gjelder 

konvertibelt lån vises det til note 17. 

Sted Antall aksjer Eierandel (%) 

Periscopus AS Oslo 118 723 289 28,25 


Skagen Vekst Oslo 30 296 503 7,21 

MP Pensjon PK Oslo 29 000 000 6,90 

Home Capital AS Oslo 21 023 693 5,00 

Nordkraft AS Narvik 10 844 896 2,58 

Dahle Bjørn Stavanger 7 099 979 1,69 

J.M. Hansen Invest AS Tromsø 4 608 293 1,10 

Odin Maritim Oslo 3 379 534 0,80 

Netfonds Liv Oslo 2 825 827 0,67 

Svendsen Geir Arild Bergen 1 965 245 0,47 

Skagen Vekst III Oslo 1 550 905 0,37 

Avanza Bank AB Meglerkonto Stockholm 1 438 781 0,34 

Holger Invest I AS Drammen 1 400 000 0,33 

Narvik Kommune Narvik 1 382 767 0,33 

Fjellvit AS Oslo 1 068 890 0,25 

Troms fylkeskommune Tromsø 1 048 461 0,25 

Verdipapirfondet Warrenwicklund Norge Oslo 1 013 518 0,24 

Kvade Kai Vallin Arendal 1 000 100 0,24 

Bergen Handel og Invest Bergen 1 000 000 0,24 





20 største aksjeeiere pr. 31. desember 2010 



Heidenreich Enterprise L.P. USA 71 835 396 17,09 



DnB NOR Bank ASA Oslo 16 000 126 3,81 


Odin Norge Oslo 9 602 920 2,28 

Troms Kraft AS Tromsø 7 396 579 1,76 




Avanza Bank AB Stockholm 2 715 453 0,65 



WarrenWicklund Norge Oslo 1 113 295 0,26 




Dyvi Espen Oslo 1 000 000 0,24 

DZ Bank International S.A Luxembourg 1 000 000 0,24 




tillitsmenns aksjeinteresser i Hurtigruten ASA pr. 31. desember 2011 (direkte og indirekte) 

Bedriftsforsamlingen Antall aksjer 

Karen M. Kuvaas, leder 699 

Bjørn Dahle, nestleder 7 099 979 

Fay Hege Fredriksen - 

Svein Otto Garberg 835 327 

Nina Hjort 1 - 

Westye Høegh 800 000 

Ingolf Marifjæren 200 000 

Jon Tenden - 

Sissel Kinn Berg, ansattevalgt 5 000 

Randi Heggelund, ansattevalgt 611 

Haldor Moen, ansattevalgt - 

Regina-Mari Aasli, ansattevalgt - 

Marlen Hauge, observatør 10 000 

Mette Fredrikke Indrevik, observatør 200 

1) Nina Hjort har gjennom selskapet Hjort Holding AS eierinteresser i J.M. Hansen Invest AS, og således indirekte eierskap i 

Hurtigruten ASA 

67



Styret Antall aksjer 

Trygve Hegnar, styreleder 2 118 723 289 

Per Heidenreich, nestleder 3 71 895 396 

Berit Kjøll 100 000 

Arve Giske - 

Helene Jebsen Anker 90 000 

Guri Mai Elmar - 

Tone Mohn-Haukland, ansattevalgt - 

Per-Helge Isaksen, ansattevalgt - 

Ledelsen Antall aksjer 

Olav Fjell, CEO/administrerende direktør 4 1 119 040 

Torkild Torkildsen, Deputy CEO 1 684 

Anders Olstad, CFO til 31. desember 2011 - 

Asta Lassesen, CFO fra 1. januar 2012 600 000 

Glen P. Hartridge, Director product and pricing management - 

Ole F. Hienn, Director legal affairs 170 950 

Hans Rood, Sales and marketing director 90 000 

Trond Øverås, Product and marketing director til 1. desember 2011 5 000 

Dag Arne Wensel, Director maritime technical operations 63 650 

2) Aksjene eies gjennom selskapet Periscopus AS 

3) Aksjene eies gjennom selskapet Heidenreich Enterprise L.P. og ML Pierce Fenner 

4) Herav eies 1 068 890 aksjer gjennom selskapet Fjellvit AS 

Selskapets revisor eier ingen aksjer i Hurtigruten ASA. 

resultat pr. aksje 

Resultat pr. aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet morselskapets 

aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året, fratrukket egne 

aksjer. 


Årsresultat tilordnet morselskapets aksjonærer fra videreført virksomhet (118 604) 2 212 

Resultat fra ikke videreført virksomhet tilordnet morselskapets aksjonærer (7 861) 6 113 

Årsresultat tilordnet morselskapets aksjonærer (126 465) 8 325 

Veid gjennomsnitt av antall utstedte aksjer 419 965 791 419 965 791 

utvannet resultat pr. aksje 

Ved beregning av utvannet resultat pr. aksje, 

benyttes det veide gjennomsnittet av antall 

utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for 

effekten av konvertering av alle potensielle aksjer 

som kan medføre utvanning. Selskapet har en 

kategori av potensielle aksjer som kan medføre 

utvanning; konvertibelt lån. Det konvertible lånet 

antas ikke å bli konvertert til ordinære aksjer ut 

fra dagens aksjekurs. Det foretas følgelig ingen 

regulering av det konvertible lånet i denne sammenheng. 

Utvannet resultat pr. aksje vil således være 

identisk for 2010 og 2011 som for resultat pr. aksje. 

utbytte pr. aksje 

Det er ikke utbetalt utbytte for 2010. Det er heller 

ikke foreslått utbytte for regnskapsåret 2011. 

note 16 annen egenkapital ikke resultatFØrt 


Konver tibelt 

lån Sikring 

Om regningsdifferanser 

Sum 

Balanse 1. januar 2010 20 711 85 901 11 001 117 613 

Kontantstrømsikring etter skatt - 16 518 - 16 518 

Omregningsdifferanser - - (5 072) (5 072) 

Balanse 1. januar 2011 20 711 102 419 5 929 129 059 

Kontantstrømsikring etter skatt - 11 408 - 11 408 

Omregningsdifferanser - - (394) (394) 

Balanse 31. desember 2011 20 711 113 827 5 535 140 073 

Det vises til note 17 hva gjelder nærmere informasjon om det konvertible lånet. 

note 17 lÅn 


Langsiktige lån 

Banklån 2 455 508 3 587 121 

Konvertibelt lån - 44 530 

Obligasjonslån - 51 150 

Sum langsiktige lån 2 455 508 3 682 801 

Kortsiktige lån 

Banklån, inkludert 1. års avdrag langsiktig gjeld 1 096 252 99 118 

Kortsiktige lån klassifisert som holdt for salg (note 7) (70 000) (83 333) 

Sum kortsiktige lån 1 026 252 15 785 

Sum lån 3 481 760 3 698 586 

Banklån er sikret i konsernets bygninger, skip, driftsløsøre, inventar, varer og fordringer. 


Bokført verdi av pantstillede eiendeler 3 720 689 3 929 492 

Herav pantstillede eiendeler klassifisert som holdt for salg (note7) (60 384) (68 076) 

Bokført verdi av pantstillede eiendeler videreført virksomhet 3 660 305 3 861 416 

68




Konsernet er eksponert for renteendringer på lånene basert på 

følgende reprisingsstruktur: 

6 måneder eller mindre 3 149 354 3 602 906 

6-12 måneder - - 

1-5 år 332 406 95 680 

Over 5 år - - 

Sum 3 481 760 3 698 586 


Forfall for langsiktige lån er som følger: 

Mindre enn ett år 1 096 252 99 118 

Mellom ett og fem år 2 445 653 3 525 596 

Mer enn fem år 9 855 157 205 

Herav klassifisert som holdt for salg (note 7) (70 000) (83 333) 

Sum 3 481 760 3 698 586 

Balanseført verdi og virkelig verdi på lån: 

Balanseført verdi Virkelig verdi 

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010 2011 2010 

Kortsiktig lån 1 026 252 15 785 1 026 252 15 785 

Langsiktig banklån 2 455 508 3 587 121 2 314 553 3 375 688 

Obligasjonslån - 51 150 - 46 500 

Konvertibelt lån - 44 530 - 44 000 

Sum 3 481 760 3 698 586 3 340 805 3 481 973 

Hurtigruten ASA tar hovedsakelig opp gjeld til 

flytende rentebetingelser, og inngår rentebytteavtaler 

(swapper) for den del som etter policy 

skal være fastrente. Det vises til note 11C (derivater) 

for en oversikt over mer og mindreverdier i 

sikringsinstrumentene. 

Virkelig verdi er beregnet ved å neddiskontere 

kontantstrømmen fra lånene med en diskonteringssats 

som er basert på markedets forventning 

om fremtidige flytende rentebetingelser eller avtalt 

fast rente. Gjennomsnittlig diskonteringsats 

for 2011 er 5 prosent. (2010: 5 prosent) 

Virkelig verdi av kortsiktige lån tilsvarer balanseført 

verdi ettersom virkningen av diskontering 

ikke er vesentlig. 

Virkelig verdi på konvertibelt obligasjonslån er 

beregnet ved at egenkapitalandelen som regnskapsmessig 

er skilt ut etter regler om "embedded 

options", er lagt til bokført verdi av lånet, og 

kontantstrøm fra lånet er neddiskontert med fast 

rente på 10 prosent. 

Balanseført verdi av konsernets lån i ulike valutaer er som følger: 


NOK 3 211 895 3 374 410 

EUR 195 556 239 844 

USD 74 309 84 332 

Sum videreført virksomhet 3 481 760 3 698 586 

Selskapet har financial covenants knyttet til deler 

av låneporteføljen. 

De såkalte "Financial Covenants" er som følger: 

y Arbeidskapitalen inkludert ubrukte trekkrettigheter 

skal være positiv. 

y Konsernet skal under låneavtalens løpetid ha 

en fri likviditetsbeholdning på 200 millioner 

kroner. 

y EBITDA skal være større enn konsernets 

årlige gjeldsforpliktelser og utbyttebetalinger, 

eller konsernets frie likviditetsbeholdning 

inkludert ubrukte trekkrettigheter skal være 

minst 350 millioner kroner. 

y Egenkapitalandel på 25 prosent fra og med 

30. september 2010 ut låneperioden. Pr. 31. 

desember 2011 er egenkapitalkravet midlertidig 

redusert (”waivet”) til 23 prosent. Konvertibelt 

obligasjonslån utstedt av Hurtigruten 

ASA regnes som egenkapital i relasjon til 

låneavtalene. 

I februar 2009 ble det inngått et tillegg til låneavtalen 

med banksyndikatet som har finansiert hurtigruteskipene. 

Tillegget innebærer at det ikke 

skal betales avdrag på lånet i perioden mars 2009 

til desember 2011. De utsatte avdragene skal 

tilbakebetales på pro rata basis sammen med de 

gjenværende avdragene som forfaller til betaling 

fra og med mars 2012. Den reviderte låneavtalen 

inneholder en "cash sweep" bestemmelse som 

innebærer at Hurtigruten fra og med første kvartal 

2010 er forpliktet til å benytte all fri likviditet 

over 500 millioner kroner ved utløpet av første 

kvartal hvert år, til nedbetaling på lånet. Nedbetaling 

foretatt i henhold til "cash sweep" ordningen, 

kan kun trekkes opp igjen under låneavtalen 

med et beløp tilsvarende 50 prosent av nedbetalingen 

foretatt i første kvartal 2010. For nedbetaling 

foretatt i henhold til "cash sweep" ordningen 

for første kvartal 2011 foreligger det ikke en slik 

rett til å trekke opp. Kommandittselskapene Kystruten 

KS og Kirberg Shipping KS omfattes også 

av "cash sweep" ordningen i forhold til sin proporsjonale 

andel av utestående gjeld. Det er ikke 

foretatt nedbetalinger etter ”cash sweep” 

bestemmelsen i 2010 og heller ikke ved utløpet 

av første kvartal 2011. Hurtigruten har refinansiert 

den nevnte låneavtalen. Refinansieringen er ferdigstilt 

i mars 2012. 

Obligasjonslånet er avdragsfritt frem til hovedforfall 

mars 2012, med fast rentesats på 10 prosent. 

Det innfusjonerte selskapet TFDS utstedte 

150 000 konvertible obligasjoner med rente på 

7 prosent til en nominell verdi på 150 millioner 

kroner den 15. juni 2004. 

Lånets løpetid var 5 år fra utstedelsesdato. 

Lånet er avdragsfritt og skulle opprinnelig tilbakebetales 

den 8. juni 2009 til pålydende verdi. Alternativt 

kunne obligasjonene konverteres til ordinære 

aksjer etter innehaverens valg til kurs 101,57 

kroner pr. aksje. 

I forbindelse med finansiell restruktureringsplan 

som ble vedtatt og gjennomført i 2009, ble 

også betingelsene i det konvertible obligasjonslånet 

endret. Tilbakebetaling av lånet ble utsatt i 36 

måneder og ny forfallsdato ble satt til 8. juni 2012. 

Lånet er avdragsfritt i perioden frem til endelig 

forfall, og det skal ikke belastes renter for perioden 

1. januar 2009 til 31. desember 2009. Deretter 

påløper en rente på 7 prosent pr. år som forfaller 

til betaling på tilbakebetalingsdatoen for det konvertible 

lånet. 

Som et alternativ til å beholde sine andeler i 

det konvertible obligasjonslånet på de reviderte 

vilkårene som beskrevet ovenfor, ble obligasjonseierne 

gitt mulighet til å kreve innløsning/tilbakekjøp 

av sine obligasjoner i det konvertible obligasjonslånet 

mot å tegne nye aksjer til den foreslåtte 

tegningskursen i den rettede emisjonen for et 

beløp tilsvarende 50 prosent av det nominelle 

beløpet av obligasjonene eiet av den aktuelle 

obligasjonseier og de resterende 50 prosent i et 

nytt obligasjonslån som ble utstedt av Hurtigruten 

ASA mot vederlag i kontanter. Som et resultat av 

69



dette ble det gjort tilbakekjøp på 53,5 millioner 

kroner gjennom den rettede emisjonen og ytterligere 

48,1 millioner kroner gjennom reparasjonsemisjonen. 

Konverteringskurs for det nye konvertible obligasjonslånet 

er 20,70 kroner pr. aksje. 

Virkelig verdi på gjeldskomponenten og komponenten 

knyttet til egenkapitalkonverteringsele- 

Det konvertible lånet føres opp i balansen som følger: 

mentet er fastsatt ved utstedelsen av lånet. Virkelig 

verdi på gjeldskomponenten, inkludert i langsiktig 

gjeld, er beregnet ut i fra en markedsbasert 

rentesats på et tilsvarende ikke-konvertibelt lån. 

Restbeløpet, som representerer verdien på egenkapitalkomponenten, 

er inkludert i egenkapitalen 

under "Annen egenkapital ikke resultatført". 

(Beløp i 1 000 kroner) Konvertibelt lån 

gjeldskomponent pr. 1. januar 2010 41 932 

Rentekostnader (note 28) 6 692 

Påløpte, ikke betalte renter (4 094) 

gjeldskomponent pr. 31. desember 2010 44 530 

Rentekostnader (note 28) 6 576 

Påløpte, ikke betalte renter (4 017) 

gjeldskomponent pr. 31. desember 2011 47 089 

Rentekostnader på lånet er beregnet på grunnlag 

av effektiv rentemetode ved å bruke den 

effektive rentesats på 10 prosent på gjeldskomponenten. 

"Hurtigruten ASA har refinansiert gjelden og 

ny låneavtale med bankene er datert 7. mars 

2012. Avtalen på totalt 2,6 milliarder kroner er 

med et banksyndikat bestående av åtte banker, 

herav to utenlandske banker. Lånet har en løpetid 

på 5 år, med årlige avdrag på 260 millioner kroner 

og første forfall i september 2012. "Financial Covenants" 

er som følger: 





kroner. 






y Egenkapitalandel på 22,5 prosent fra og med 

31. mars 2012 til og med 31. desember 2014. 

Fra 31. desember 2014 og ut avtaleperioden 

økes egenkapitalkravet til 25 prosent. Konvertibelt 



låneavtalen. 

Som en del av refinansieringen har Hurtigruten 

ASA utstedt et usikret obligasjonslån på 500 millioner 

kroner. Lånet har en løpetid på 5 år og 1 

måned. "Financial Covenants" er som følger: 





kroner. 

y Langsiktig rentebærende gjeld skal i forhold 

til totalkapital være lavere enn 65 prosent til 

og med 30. juni 2013. Fra og med 1. juli 2013 

skal den årlig reduseres med 5 prosent. Fra 

og med 1. juli 2015 og ut avtaleperioden, skal 

langsiktig rentebærende gjeld i forhold til 

totalkapital være lavere enn 50 prosent. 

y EBITDA i forhold til rentebærende gjeld skal 

fra og med 31. desember 2013 være lavere 

enn 6,5, og denne skal årlig reduseres med 

0,5. 

note 18 skatter 

SKAttEKOStNAD 

Årets skattekostnad fordeler seg på: 


Betalbar skatt (11 932) (13 419) 

Endring utsatt skatt/utsatt skattefordel 94 657 22 296 

Sum skattekostnad 82 725 8 877 

Herav skattekostnad ikke videreført virksomhet (note 7) 2 201 (2 080) 

Sum skattekostnad videreført virksomhet 80 524 10 957 

ikke videreført virksomhet 

Betalbar skatt - - 

Endring utsatt skatt/utsatt skattefordel 2 201 (2 080) 

Sum skattekostnad for ikke videreført virksomhet (note 7) 2 201 (2 080) 

Skatten på konsernets resultat før skatt avviker fra det beløpet som hadde fremkommet dersom konsernets 

veide gjennomsnittlige skattesats hadde vært benyttet. Differansen er forklart som følger: 


resultat før skattekostnad for videreført og ikke videreført 

virksomhet (152 692) 21 568 

Beregnet skattekostnad med de forskjellige lands skattesats på de 

respektive resultater 

Endring av skattekostnaden på grunn av: 

41 800 (5 198) 

- ikke skattepliktig inntekt 54 037 5 996 

- ikke skattemessig fradragsberettigede kostnader (24 758) (7 644) 

- skatt på resultat fra deltakerlignede selskaper 918 6 756 

- anvendelse av skattemessig fremførbart underskudd 336 182 

- resultatføring av tidligere års ikke balanseførte utsatt skattefordel - 4 859 

- ikke balanseført utsatt skattefordel (9 454) - 

- diverse poster (valutadifferanser, SPE) 19 845 3 926 

Skattekostnad videreført og ikke videreført virksomhet 82 725 8 877 

Veid gjennomsnittlig skattesats 27,38 % 24,10 % 

Endringen i veid gjennomsnittlig skattesats skyldes endret lønnsomhet i konsernets datterselskap i 

utlandet 

70



Skattekostnad på poster ført over øvrige resultatelementer: 


Før 

skatt 


Skattekostnad 

Etter 

skatt 

Før 

skatt 

Skattekostnad 

Etter 

skatt 

Estimatavvik pensjon (49 103) 13 261 (35 843) (22 575) 5 854 (16 721) 

Kontantstrømsikring 15 617 (4 373) 11 244 22 591 (6 326) 16 265 

Omregningsdifferanser (394) - (394) (5 072) - (5 072) 

Andre egenkapitaljusteringer 582 - 582 (174) - (174) 

Øvrige resultatelementer (33 298) 8 888 (24 410) (5 230) (472) (5 702) 

Skattekostnad ført mot egenkapitalen: 


utsatt skatt 

Skatt andre justeringer ført mot egenkapital - (240) 

Sum - (240) 

utSAtt SKAtt 

Utsatt skatt nettoføres i de tilfeller der forskjellene som reverseres kan motregnes. 

Alle forskjeller reverseres over 12 måneder som følge av at alle selskapene lignes etterskuddsvis. 

Følgende beløp har blitt nettoført: 


utsatt skattefordel: 

Utsatt skattefordel som reverseres om mer enn 12 måneder (792 759) (734 387) 

Sum utsatt skattefordel (792 759) (734 387) 

utsatt skatt: 

Utsatt skatt som reverseres om mer enn 12 måneder 630 168 677 965 

Sum utsatt skatt 630 168 677 965 

Netto utsatt skatt/skattefordel (162 591) (56 422) 

Netto utsatt skatt/skattefordel videreført virksomhet (162 591) (56 422) 

Endring i balanseført netto utsatt skatt: 


Resultatført i perioden 7 277 1 606 

Skatt finansielle omløpsmidler ført over øvrige resultatelementer (222) (342) 

Skatt estimatavvik pensjon ført over øvrige resultatelementer (8 155) (7 401) 

Korreksjon utsatt skatt mot betalbar skatt tidligere år 1 - (5 595) 

Korreksjon tidligere års feil utsatt skatt (2 624) - 


Endring i balanseført netto utsatt skattefordel: 

Balanseført verdi 1. januar (69 789) (53 862) 

Resultatført i perioden (101 933) (23 902) 

Skatt finansielle omløpsmidler ført over øvrige resultatelementer 4 595 6 668 

Skatt estimatavvik pensjon ført over øvrige resultatelementer (5 107) 1 547 

Valutaomregning ført mot egenkapitalen - (240) 

Balanseført verdi 31. desember (172 234) (69 789) 

1) Klassifikasjonsfeil tidligere år i utenlandsk datterselskap 

Endring i utsatt skattefordel og utsatt skatt: 

utsatt skatt: 


Anleggsmidler 

Andre 

forskjeller Sum 

1. januar 2010 618 930 77 541 696 471 

Resultatført i perioden (5 262) (13 735) (18 997) 

Korreksjon tidligere år - (5 595) (5 595) 

Egenkapitaljusteringer - 6 086 6 086 

31. desember 2010 613 668 64 297 677 965 

Resultatført i perioden (23 278) (26 268) (49 546) 

Korreksjon tidligere år (2 624) - (2 624) 

Egenkapitaljusteringer - 4 373 4 373 

31. desember 2011 587 766 42 402 630 168 

utsatt skattefordel: 


Avsetning for 

forpliktelser 

Fremførbart 

underskudd 

Kortsiktige 

poster Sum 

1. januar 2010 (29 713) (667 312) (28 209) (725 234) 

Resultatført i perioden 14 581 (3 601) (14 279) (3 299) 

Egenkapitaljusteringer (5 854) - - (5 854) 

31. desember 2010 (20 986) (670 913) (42 488) (734 387) 

Resultatført i perioden 22 655 (54 571) (13 195) (45 111) 

Egenkapitaljusteringer (13 261) - - (13 261) 

31. desember 2011 (11 592) (725 484) (55 683) (792 759) 

Utsatt skattefordel knyttet til fremførbart underskudd 

er balanseført i den grad det er sannsynlig 

at konsernet kan anvende dette mot fremtidig 

skattepliktig overskudd. Ved avleggelse av årsregnskapet 

har ledelsen vurdert den fremtidige 

skattepliktige inntekten tilstrekkelig til å utnytte 

den bokførte utsatte skattefordelen. Vurderingen 

er gjort basert på ledelsens estimater om fremti- 

dig overskudd i konsernet, sentralt i vurderingen 

er blant annet konsernets avtale med staten om 

tjenestekjøp til og med 2019, samt virkningene 

av konsernets gjennomførte restrukturering. Det 

fremførbare underskuddet pr. 31. desember 2011 

er 2 591 millioner kroner (2010: 2 394 millioner 

kroner). 

71



utsatt skatt ført direkte mot egenkapitalen i året er som følger: 


Skatt på estimatavvik fra pensjonsordninger (13 261) (5 854) 

Skatt på finansielle omløpsmidler ført mot egenkapitalen 4 373 6 326 

Andre justeringer mot egenkapitalen - (240) 

Sum (8 888) 232 

note 19 pensjon 

Konsernet har både innskudds- og ytelsesbaserte 

pensjonsordninger. For de innskuddsbaserte 

planene er kostnaden lik periodens innskudd for 

de ansattes pensjonssparing. Den fremtidige 

pensjonen er avhengig av bidragenes størrelse 

og avkastningen på pensjonsordningen. For de 

ytelsesbaserte ordningene har arbeidsgiver 

ansvaret for å yte en avtalt pensjon til den ansatte 

i forhold til sluttlønn. Fremtidige definerte ytelser 

er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, 

lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen 

på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene 

er dekket gjennom forsikringsselskap. I tillegg til 

de pensjonsforpliktelser som dekkes gjennom 

forsikringsordningene har selskapet usikrede 

pensjonsforpliktelser over drift hovedsakelig for 

tidligere nøkkelpersoner. Ny lov om AFP, vedtatt 

Økonomiske forutsetninger: 

av Stortinget i februar 2010, medførte oppløsning 

og inntektsføring av avsetninger til gammel 

AFP ordning. Det ble gjort avsetninger for å 

dekke antatt underfinansiering i den gamle AFP 

ordningen. Den nye AFP ordningen anses regnskapsmessig 

å være en ytelsesbasert flerforetaksordning. 

Dette innebærer at det enkelte foretak 

skal regnskapsføre sin proporsjonale andel av 

ordningens pensjonsforpliktelse, pensjonsmidler 

og pensjonskostnad. Inntil det finnes pålitelig og 

konsekvent informasjon for allokering må den 

nye AFP ordningen regnskapsføres som en innskuddsordning. 

De etablerte pensjonsordningene 

omfatter 2 073 ansatte i konsernet. Periodens 

pensjonskostnad viser de ansattes pensjonsopptjening 

av fremtidig avtalt pensjon i 

regnskapsåret. 


Norge 

Diskonteringsrente 2,60 % 4,00 % 

Forventet avkastning på fondsmidler 4,10 % 5,40 % 

Forventet årlig lønnsregulering 3,50 % 4,00 % 

Forventet årlig regulering av pensjoner 0,10 % 1,30 % 

Forventet årlig G-regulering 3,25 % 3,75 % 

Tabellverk benyttet for beregning av forpliktelse K2005 K2005 

Tabellverk benyttet som forutsetning for uførhet ir02 IR02 

tyskland 


Forventet avkastning på fondsmidler 3,51 % IA 

Forventet årlig lønnsregulering iA 2,50 % 


Forventet årlig G-regulering iA IA 

Gjennomsnittlig forventet tjenestetid frem til pensjonsalder 12,1 år 12,1 år 

gjennomsnittlig forventet levetid (i antall år) for en person som 

pensjonerer seg når hun/han fyller 67 år: 

- Kvinne 17,2 år 17,5 år 

- Mann 13,6 år 13,8 år 

gjennomsnittlig forventet levetid (i antall år) 20 år etter balansedagen 

for en person som pensjonerer seg når hun/han fyller 67 år: 

- Kvinne 18,4 år 18,5 år 

- Mann 15,6 år 15,4 år 

Årets pensjonskostnad innregnet i resultatet fremkommer slik: 


Nåverdi av årets pensjonsopptjening 14 821 21 941 

Tilskuddsplan 38 827 35 691 

Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser 12 741 14 227 

Forventet avkastning av pensjonsmidlene (10 505) (10 386) 

Opphør og planendringer (23 383) 2 476 

Netto pensjonskostnader over drift 50 - 

Arbeidsgiveravgift 2 278 2 589 

Ansattes egenandel (348) (902) 

Sum pensjonskostnad inkludert i lønnskostnader 34 481 65 636 

Estimatavvik ført over øvrige resultatelementer (før skattekostnad) (49 103) (22 575) 

Spesifikasjon av netto pensjonsforhold: 


Nåverdi av opptjente pensjonsforpliktelser pr. 31. desember 

for ytelsesplaner i fondsbaserte ordninger 340 266 313 698 

Estimert virkelig verdi av pensjonsmidlene pr. 31. desember 265 790 254 842 

Sum 74 476 58 856 

Nåverdi av forpliktelse for ikke fondsbaserte ordninger 4 405 13 169 

Nåverdi av pensjonsforpliktelser over drift 22 172 54 023 

Netto pensjonsforpliktelse 101 053 126 048 

Herav klassifisert som ikke videreført virksomhet - - 

Netto pensjonsforpliktelse videreført virksomhet 101 053 126 048 

72



Netto pensjonsforhold er klassifisert som følger i balansen: 


Andre langsiktige fordringer 640 673 

Pensjonsforpliktelser 101 693 126 721 

Eiendeler holdt for salg - - 


Endring i den ytelsesbaserte pensjonsforpliktelse i løpet av året: 


Pensjonsforpliktelse 1. januar 380 890 328 922 

Nåverdien av årets pensjonsopptjening 14 821 21 941 

Rentekostnad 12 742 14 227 

Estimatavvik 47 905 28 501 

Omregningsdifferanser forpliktelse 308 (2 035) 

Opphør pensjonsordninger (planendringer) (71 436) 2 102 

Avgang ved salg datterselskap - (872) 

Utbetalte pensjoner (16 265) (10 373) 

Endring arbeidsgiveravgift på netto pensjonsforpliktelse (2 122) (1 523) 

Pensjonsforpliktelse 31. desember 366 843 380 890 

Endring i pensjonsmidlenes virkelige verdi: 


Virkelig verdi 1. januar 254 842 232 599 

Forventet avkastning på pensjonsmidlene 10 505 10 586 

Estimatavvik (1 198) 5 916 

Fripoliser og utbetalinger ved opphør ordninger (planendringer) (47 223) (11 342) 

Bidrag fra arbeidsgiver 60 770 24 877 


Virkelig verdi 31. desember 265 790 254 842 

Pensjonsmidlenes sammensetning: 


Aksjer 19,7 % 13,6 % 

Kortsiktige obligasjoner 12,7 % 24,1 % 

Pengemarked 19,3 % 14,6 % 

Langsiktige obligasjoner 30,4 % 27,0 % 

Eiendom 15,3 % 16,1 % 

Annet 2,6 % 4,6 % 

Sum 100,0 % 100,0 % 

Faktisk avkastning på pensjonsmidlene 1,78 % 5,67 % 

(Beløp i 1 000 kroner) 2012 2011 

Selskapets forventede bidrag til ordningene kommende år 15 191 22 888 

Konsernet har opprettet obligatorisk tjenestepensjonsforsikring i de selskaper der en er pliktig til 

dette. Ordningene oppfyller kravene etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. 

Historisk tabell nåverdi av pensjonsforpliktelser og midler pr. 31. desember 

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010 2009 2008 2007 

Nåverdien av den ytelsesbaserte 

pensjonsforpliktelsen 366 843 380 890 328 922 411 660 532 608 

Virkelig verdi av pensjonsmidlene 265 790 254 842 232 599 252 135 363 168 

underskudd/(overskudd) 101 053 126 048 96 323 159 525 169 440 


Faktabaserte justeringer av ytelsesbaserte forpliktelser i prosent 22,98 % 8,73 % 

Sensitivitetsanalyse ved endringer i forutsetninger: 

Diskonteringsrente 

(Beløp i 1 000 kroner) + 1 prosent - 1 prosent 

Økning (+) reduksjon (-) periodens netto pensjonskostnad (8 275) 8 965 

Økning (+) reduksjon (-) i netto pensjonsforpliktelse pr. 31. desember (22 232) 22 232 

Endring årlig lønnsvekst 


Økning (+) reduksjon (-) periodens netto pensjonskostnad 5 862 (5 517) 

Økning (+) reduksjon (-) i netto pensjonsforpliktelse pr. 31. desember 15 158 (14 147) 

Endring G-regulering 


Økning (+) reduksjon (-) periodens netto pensjonskostnad (3 793 3 448 

Økning (+) reduksjon (-) i netto pensjonsforpliktelse pr. 31. desember (9 095) 8 084 

73



note 20 Forpliktelser 


Utsatt 

inntektsføring Restrukturering Rettstvist 

Aksjeverdibasert 

godtgjørelse Sum 

Balanse 1. januar 2010 5 784 15 000 - - 20 784 

Årets avsetning - - - 566 566 

Bruk av avsetning fra forrige år (167) (15 000) - - (15 167) 

Balanse 31. desember 2010 5 617 - - 566 6 183 

Årets avsetning - - 8 000 253 8 253 

Bruk av avsetning fra forrige år (167) - - - (167) 

Balanse 31. desember 2011 5 450 - 8 000 819 14 269 

Klassifikasjon i balansen: 

Langsiktig gjeld (utsatt inntektsføring) 5 450 

Langsiktig gjeld videreført virksomhet 5 450 

Kortsiktig gjeld 8 819 

Kortsiktig gjeld videreført virksomhet 8 819 

utsatt inntektsføring 

Det er foretatt en bruttoføring av mottatt investeringstilskudd 

med mulig tilbakebetalingsplikt. Inntektsføring 

av investeringstilskuddet skjer i takt 

med avskrivninger for tilhørende driftsmiddel. 

Årets inntektsføring er 166 000 kroner. Rest investeringstilskudd 

pr. 31. desember 2011 utgjør 5,5 millioner 

kroner. 

restrukturering 

I forbindelse med kostnadsreduksjonsprosessen 

ble det avsatt for kostnader knyttet til dobbeltfunksjoner 

i nedbemanningsprosesser samt kostnader 

knyttet til avvikling av kontorer, selskaper og funksjoner. 

Rundt halvparten av de planlagte prosessene 

ble gjennomført i 2009 og resten ble gjennomført 

i 2010. Rest avsetning på 15 millioner kroner 

ble inntektsført i 2010 i takt med gjennomføringen 

av nedbemanning og avvikling. 

rettstvist 

AS TIRB og datterselskapet Cominor AS ble i mai 

2009 anmeldt av Troms fylkeskommune. Fylkeskommunen 

tok ut forliksklage i desember 2009. 

Troms fylkeskommune hevdet at selskapene har 

fått for mye betalt for tilfeldig assistansekjøring og 

uforutsette, ikke planlagte kjøreoppdrag på til 

sammen omlag 25 millioner kroner eksklusive renter. 

Nord Troms Tingrett avsa 4. januar 2012 dom i 

saken og påla TIRB og Cominor å betale erstatning 

til Troms fylkeskommune på 16 millioner kroner. 

Dommen ankes til lagmannsretten. Selskapene har 

foretatt avsetning for tap på kun deler av dommen, 

8 millioner kroner, da selskapet ikke er enig i dommens 

økonomiske utregninger. 

Aksjeverdibasert godtgjørelse (syntetisk opsjon) 

Det ble i 2010 gitt tilbud om opsjonsordning til alle 

fast ansatte i Hurtigruten ASA og 100 prosent eide 

datterselskap, som eide aksjer i Hurtigruten ASA 

pr. 31. desember 2010. Ordningen er en aksjeverdibasert 

godtgjørelse der den ansatte mottar kontanter 

i stedet for aksjer (syntetiske opsjoner). Det 

vises til note 21 for ytterligere informasjon. 

investeringsforpliktelser 

Selskapet har ingen inngåtte investeringskontrakter 

pr. balansedagen. 

Operasjonelle leieavtaler – forpliktelser hvor et 

selskap i konsernet er leietaker 

Konsernet leier kontor i Tromsø, samt noen andre 

kontorer. Leiekontraktene har varierende betalingsterminer, 

prisreguleringsklausul og rett til forlengelse 

av leieforholdet. Konsernet leier også maskiner 

og transportutstyr. Årets regnskapsførte leiekostnader 

er vist i note 8. Konsernet har ingen 

uoppsigelige leieavtaler. 

Morselskapet inngikk i desember 2002 og juni 2003 

avtale om salg med tilbakeleie av hurtigruteskipene 

MS Richard With og MS Nordlys. Skipene ble 

solgt til henholdsvis Kystruten KS og Kirberg Shipping 

KS og leid tilbake for en periode på 15 år 

med opsjon på ytterligere 5 år på markedsmessige 

betingelser. Leie første 15 år består av tre deler; 

fast leie i NOK, fast leie i USD/EUR og variabelt 

element i USD/EUR. 

I konsernregnskapet er Kystruten KS og Kirberg 

Shipping KS konsolidert i tråd med IFRS SIC -12 om 

enheter for særskilte formål. Kostnadsført bareboatleie 

i morselskapet, er således eliminert mot leieinntekt 

i kommandittselskapene i forbindelse med konsolideringen. 

Hurtigruten ASA skal forestå og bekoste drift, 

forsikring og alt nødvendig løpende vedlikehold av 

skipene. I leieavtalene mellom kommandittselskapene 

og Hurtigruten ASA er det fastsatt likelydende 

finansielle krav til Hurtigruten ASA under avtalenes 

løpetid, såkalte "Financial Covenants", som selskapet 

har i sine langsiktige låneavtaler knyttet til skip. 

Det vises til note 17 for omtale av disse "Financial 

Covenants". 

Brudd på "Financial Covenants" kan medføre at 

leieavtalene avsluttes av utleier. Konsernet har oppfylt 

alle "Financial Covenants" pr. 31. desember 


74



Det ble i forbindelse med finansiell restrukturering 

i februar 2009, inngått avtale med kommandittselskapene 

Kystruten KS og Kirberg Shipping 

KS som innebærer at avdragsdelen av leien under 

certepartiavtalene med de to kommandittselskapene 

i perioden frem til 31. desember 2011 ikke 

skal betales ned i nevnte periode, men legges til 

avdrag som skal betales i 2012 og 2013, slik at 

man er tilbake til opprinnelig tilbakebetalingsplan 

i august 2013. Kommandittselskapene vil 

motta, for sine proposjonale andeler av utestående 

gjeld, eventuelle betalinger som foretas 

under "cash sweep" ordningen for bankene, som 

beskrevet i note 17. Det er også avtalt at leiebetalingerne 

under certepartiavtalene skal økes for å 

garantistillelser 

kompensere for økte utgifter kommandittselskapene 

får på sine låneavtaler som følge av avtaleendringen 

i avdragsstrukturen. I tillegg er det 

avtalt at Hurtigrutens opsjon til å kjøpe tilbake MS 

Nordlys og MS Richard With termineres. Det er 

ikke foretatt nedbetalinger etter "cash sweep" 

bestemmelsen i 2011. Hurtigruten ASA har i første 

kvartal 2011 foretatt ekstraordinær nedbetaling på 

avdragsdelen av bareboatleien. Ekstraordinær 

nedbetaling er foretatt gjennom frigivelse av midler 

som var sperret som sikkerhet for leieforholdet. 

Innbetalingene er i sin helhet benyttet til en 

ekstraordinær nedbetaling av gjeld i de to kommandittselskapene. 


Tilknyttede selskap 2 541 3 066 

Sum garantier 2 541 3 066 

note 21 aksjeverDibasert goDtgjØrelse 

Hurtigruten ønsker å stimulere ansatte til å investere 

i egen bedrift gjennom en incentivordning. 

Hensikten med dette er å gjøre Hurtigruten mer 

attraktiv som langsiktig arbeidsplass, øke oppmerksomheten 

omkring aksjonærverdier og lønnsomhet 

samt stimulere til langsiktig adferd som 

over tid øker aksjeverdiene i selskapet. Det ble 

gitt tilbud om opsjonsordning til alle fast ansatte 

i Hurtigruten ASA og 100 prosent eide datterselskap, 

som eide aksjer i Hurtigruten ASA pr. 31. 

desember 2010. 

For hver aksje den ansatte eide 31. desember 

2010 ville den ansatte få tre opsjoner. Bedriftsledelsen 

og personer som rapporterer direkte til 

administrerende direktør kan delta med inntil 

83 333 aksjer (totalt 250 000 opsjoner), ansatte 

som rapporterer direkte til medlem i bedriftsle- 

desen kan delta med inntil 33 333 aksjer (totalt 

100 000 opsjoner) og øvrige ansatte med inntil 

8 333 aksjer (totalt 25 000 opsjoner). 

Programmet er strukturert som syntetiske opsjoner 

hvor opsjonen utøves over de neste tre 

årene. 20 prosent av opsjonen løses ut desember 

2011, 30 prosent desember i 2012 og 50 prosent i 

desember 2013 og markedsprisen vil være gjennomsnittverdi 

for desember i de ulike årene. Utgangspunktet 

for gevinstberegningen er gjennomsnittlig 

aksjekurs i andre halvår 2010 som var 

4,01 kroner. Antall aksjer pr. 31. desember 2010 

må beholdes inntil opsjonene skal utløses. Eventuell 

gevinst utbetales som ekstraordinær bonus 

uten rett til opptjening av feriepenger, etter utgangen 

av hvert år. Den ansatte betaler normal 

inntektsskatt på gevinsten. 

Bevegelser i antall utestående aksjeopsjoner og veide gjenomsnittlige utøvelseskurser: 

gjennomsnittligutøvelseskurs 

i 

kroner 

pr. aksje 


Opsjoner 

(antall i 

tusen) 

Gjennomsnittligutøvelseskurs 

i 

kroner 

pr. aksje 

Opsjoner 

(antall i 

tusen) 

Pr. 1. januar - 3 878 - - 

Årets tildeling - - 4,01 3 878 

Forspilt 4,01 (173) - - 

Utøvet - - - - 

Utløpt 4,01 (741) - - 

Pr. 31. desember 4,01 2 963 4,01 3 878 

utløpsdato og utøvelseskurs for utestående opsjoner ved årslutt: 

Utøvelseskurs 

i kroner 

pr. aksje 


Opsjoner 

(antall i 

tusen) 

Opsjoner 

(antall i 

tusen) 

utløpsdato 

31. desember 2011 4,01 - 776 

31. desember 2012 4,01 1 111 1 163 

31. desember 2013 4,01 1 852 1 939 

2 963 3 878 

Den virkelige verdien på de tildelte opsjonene er 

etter perioden, beregnet med Black-Scholes 

opsjonsprisingsmodell, 1,49 kroner pr. opsjon 

(2010: 4,91 kroner pr. opsjon). De viktigste inndata 

er aksjekursen pr. 31. desember 2011 på 

3,03 kroner (pr. 31. desember 2010: 4,88 kroner), 

utøvelseskursene vist over, standardavvik på forventet 

aksjeavkastning på 59 prosent (2010: 39 

prosent) samt årlig risikofri rente 1,31 prosent 

(2010: 2,34 prosent). Volatilitet målt ved standardavviket 

for forventet avkastning er basert på 

statistisk analyse av daglige aksjekurser i 2011. 

Virkelig verdi kostnadsføres under personalkostnader 

over opptjeningsperioden. Det er kostnadsført 

henholdsvis 0,3 millioner kroner og 0,6 

millioner kroner i 2011 og 2010. Gjennomsnittskursen 

i desember hvert år skal måles opp mot gjennomsnittskursen 

for andre halvår 2010, som var 

4,01 kroner. Gjennomsnittskursen i desember 

2011 ble 3,13 kroner og det ble dermed ikke gevinstberegning 

eller utbetaling for 2011. 

75



note 22 leveranDØrgjelD og annen kortsiktig gjelD 


Leverandørgjeld 226 865 301 303 

Skyldig offentlige avgifter 36 135 37 347 

Annen kortsiktig gjeld 492 597 377 954 

Sum 755 597 716 604 

Se note 30 for informasjon om leverandørgjeld og annen kortsiktige gjeld til nærstående. 

note 23 DriFtsinntekter 


Salgsinntekter 3 015 656 2 872 539 

Varesalgsinntekter 381 601 362 601 

Kontraktsinntekter 538 326 574 847 

Herav klassifisert som ikke videreført virksomhet (8 862) (22 128) 

Sum driftsinntekter 3 926 720 3 787 859 

Salgsinntekter inkluderer en regnskapsmessig effekt av forsikringsoppgjøret knyttet til reparasjon av 

MS Nordlys på 86 millioner kroner. Inntektsføring av forsikringsoppgjøret er i henhold til IAS 16.66. 

Omfanget av konsernets inntekter knyttet til offentlige tjenestekjøp er som følger: 


Inntekt vedrørende kollektivtrafikk fra Nordland fylkeskommune 45 285 53 374 

Inntekt vedrørende kollektivtrafikk fra Troms fylkeskommune 167 770 144 525 

Inntekt vedrørende kystruten Bergen - Kirkenes fra staten 325 271 376 948 

Herav klassifisert som ikke videreført virksomhet - (2 444) 

Sum 538 326 572 403 

Offentlig tjenestekjøp knytter seg til kjøp av tjenester for Hurtigruten langs norskekysten og bussvirksomheten. 

Eksisterende avtale med staten ved Samferdselsdepartementet ble avsluttet 31. desember 

2011 etter at Hurtigruten og staten den 13. april 2011 ble enige om en ny avtale for kystruten Bergen 

– Kirkenes for perioden 2012-2019. Ny avtale trådte i kraft 1. januar 2012. 

note 24 personalkostnaDer 


Personalkostnader 

Lønninger 1 053 618 911 885 


Pensjonskostnader (note 19) 34 481 65 636 

Andre ytelser 46 309 28 794 

Herav klassifisert som ikke videreført virksomhet (note 7) - (209) 

Sum 1 186 744 1 055 078 

Gjennomsnittlig antall årsverk 2 133 1 971 

76



note 25 goDtgjØrelser 

tall for 2011: 

(Beløp i 1 000 kroner) Stilling Lønn 4 

Pensjons 

kostnad 4 

Annen 

godtgjørelse 4, 5 Lån Honorarer 4 

Olav Fjell CEO/administrerende direktør 4 471 94 7 503 - - 

Torkild Torkildsen Deputy CEO 2 131 343 168 - - 

Anders Olstad 1, 3 CFO til 31. desember - - - - 3 634 

Trond Øverås Product & marketing director til 1.desember 1 416 391 90 - - 

Glen Hartridge Director product and pricing management 946 198 124 - - 

Ole Fredrik Hienn Director legal affairs 1 611 297 249 - - 

Hans Rood 2 Sales and marketing director 2 146 547 691 - - 

Dag-Arne Wensel Director of technical and maritime operations 993 265 155 - - 

Trygve Hegnar Styrets leder - - 5 - 308 

Per Heidenreich Styrets nestleder - - 10 - 161 

Berit Kjøll Styremedlem - - 1 - 129 

Olaf Larsen Styremedlem til 14. april - - - - 48 

Arve Giske Styremedlem fra14. april - - - - 117 

Helene Jebsen Anker Styremedlem - - - - 133 

Merete Nygaard Kristiansen Styremedlem til 14. april - - - - 42 

Guri Mai Elmar Styremedlem fra14 april - - - - 98 

Tone Mohn-Haukland Styremedlem, ansattevalgt 465 14 4 - 155 

Per-Helge Isaksen Styremedlem, ansattevalgt 494 15 4 - 129 

Vararepresentanter - - - - - 

Bedriftsforsamling - - - - 166 

Honorar til revisor – lovpålagt revisjon 3 - - - - 3 639 

Bistand IFRS, regnskap og skatt 3 - - - - 381 

Andre attestasjonsoppgaver 3 - - - - 101 

Honorar til revisor – annen bistand 3 - - - - 481 

1) CFO innleid fra eksternt selskap. Honorar inkluderer reisekostnader, dekning av telefonutgifter samt hjemme PC. CFO mottar kun honorar og er ikke inkludert i selskapets øvrige ordninger. 

2) Lønn til Rood utbetales i USD og er omregnet til NOK. 

3) Honorar eksklusive merverdiavgift. 

4) Lønn, honorar og styrehonorar er utbetalt fra administrasjonsselskapet Hurtigruten Pluss AS, foruten lønn til ansattevalgte styremedlemmer som er utbetalt i Hurtigruten ASA. 

5) Inkludert bonus vedtatt basert på regnskap for 2011 (utbetales i 2012), og beregnet kostnad knyttet til aksjeverdibasert godtgjørelsesordning. 

Selskapets administrerende direktør Olav Fjell har 

avtale om en årlig lønn på 4,3 millioner kroner. 

Andre ytelser inkluderer fri bil, samt ordinære 

godtgjørelser til dekning av telefon, internett, avis 

og hjemme-pc. I tillegg har han en avtale om 

bonus som fastsettes av selskapets styre. Styret står 

fritt til å vurdere om det skal utbetales bonus, og 

hvor mye som eventuelt skal utbetales innenfor en 

ramme på maksimalt 1/3 av årslønnen. De fire første 

årene Fjell var ansatt ble det ikke gjort vurdering 

av bonus, men høsten 2011 besluttet styret å 

betale bonus på 0,7 milloner kroner for årene 2007- 

2011. Beløpet er inkludert i posten andre godtgjørelser 

ovenfor. Det foreligger ingen individuelle 

pensjonsforpliktelser knyttet til administrerende 

direktørs ansettelsesforhold. 

Da Fjell ble ansatt som administrerende direktør 

i selskapet i september 2007, hadde det vært flere 

sjefsskifter på kort tid, og styret ønsket å stimulere 

Fjell til å bli i selskapet over flere år. I ansettelseskontrakten 

ble det derfor lagt inn en betemmelse 

om at dersom administrerende direktør fratrådte 

etter eget ønske etter minimum tre års ansettelse, 

skulle selskapet yte etterlønn i 18 måneder. Eventuell 

lønn som ble mottatt fra annen fast stilling i etterlønnsperioden 

ville da ikke komme til fradrag i 

utbetalt etterlønn fra Hurtigruten. Høsten 2011 

hadde Fjell vært ansatt i fire år og styret valgte å 

betale ut den avtalte etterlønnen som en bonus for 

minst tre års ansettelse og samtidig slette bestemmelsen 

om etterlønn. Avtale om etterlønn ved fratredelse 

etter ønske fra styret ble også slettet og 

Fjell har nå en ordinær oppsigelsestid på seks måneder 

uten rett til etterlønn. Utbetalingen på 6,6 

millioner kroner er inkludert i kolonnen annen godtgjørelse 

ovenfor. 

Selskapets bedriftsledelse er medlemmer av 

selskapets kollektive innskuddsordning. I tillegg er 

det opprettet en pensjonsordning (tilskuddsordning) 

som gir pensjongrunnlag også for lønn over 

12G. Ordningen er generell i selskapet og dekker 

alle ansatte som har lønn over 12 G, også medlem- 

mer av bedriftledelsen, dog med unntak av administrerende 

direktør som ikke er medlem av noen 

individuelle pensjonsordninger i selskapet. Kostnader 

til pensjon for bedriftsledelsen er inkludert i 

kolonnen pensjonskostnader ovenfor. 

Styret vedtok i styremøte den 26. februar 2008 at 

det skulle innføres en prestasjonsbasert bonus for 

selskapets ledelse med virkning fra 1. januar 2008. 

Bonusutbetalingene skal være begrenset oppad til 

1/3 av årslønn, hvorav 25 prosent av bonusen skal 

bestemmes av konsernets resultat, mens de øvrige 

75 prosent skal bestemmes av resultat innenfor 

eget ansvarsområde. Innenfor eget ansvarsområde 

skal resultatet måles opp mot forhåndsbestemte 

77



målsetninger/parametre. Bonusordningen omfatter 

bedriftsledelsen, unntatt administrerende direktør. 

Administrerende direktør har egen bonusordning 

der styret fastsetter størrelsen, ordningen er beskre- 

tall for 2010: 

vet ovenfor i avsnittet om administrerende direktørs 

lønnsforhold. Det vil bli foretatt utbetaling knyttet til 

bonusordningen til bedriftsledelsen basert på regnskapet 

for 2011. Utbetalingen gjøres i 2012. Bonus 

er inkludert i kolonnen andre godtgjørelser ovenfor. 

Det ble i 2010 opprettet en aksjeverdibasert 

bonusordning (syntetisk opsjon) for fast ansatte i 

Hurtigruten ASA og 100 prosent eide datterselskap 

(Beløp i 1 000 kroner) Stilling Lønn Pensjonskostnad 

av Hurtigruten ASA. Årets beregnede kostnad knyttet 

til ledende ansatte i ordningen er inkludert i 

posten andre godtgjørelser ovenfor. Det vises til 

note 21 for ytterligere informasjon om ordningen. 

Annen 

godtgjørelse 2 Lån Honorarer 

Olav Fjell CEO/administrerende direktør 4 049 158 205 - - 


Anders Olstad 1 CFO - - - - 3 189 

Trond Øverås Product and marketing director 1 318 333 284 - - 

Glen Hartridge Director pricing and revenue management 860 142 269 - - 


Hans Rood Sales director 2 223 637 705 - - 

Dag-Arne Wensel Director maritime technical operations 878 139 480 - - 

Trygve Hegnar Styrets leder - - - - 288 

Per Heidenreich Styrets nestleder - - - - 151 

Berit Kjøll Styremedlem - - - - 118 

Olaf Larsen Styremedlem - - - - 130 


Merete Nygaard Kristiansen Styremedlem - - - - 118 

Anton Abrahamsen Styremedlem, ansattevalgt til 10. juni - - - - 50 

Tone Mohn-Haukland Styremedlem, ansattevalgt fra 10. juni - - - - 80 

Rigmor Sand Styremedlem, ansattevalgt til 10. juni - - - - 50 

Per-Helge Isaksen Styremedlem, ansattevalgt fra 10. juni - - - - 67 

Rolf Andersen Observatør styret til 10. juni - - - - - 

Herodd Widding Observatør styret til 10. juni - - - - 22 

Bo Lennart Christer Thorbjørnsson Observatør styret - - - - 177 


Tidligere styremedlemmer og observatører - - - - 12 


Honorar til revisor - lovpålagt revisjon 3 - - - - 2 603 



Honorar til revisor - annen bistand 3 - - - - 760 


2) Inkludert bonus vedtatt basert på regnskap for 2010 (utbetales i 2011), og beregnet kostnad knyttet til aksjeverdibasert godtgjørelsesordning. 


Det ble foretatt utbetaling knyttet til bonusordningen til bedriftsledelsen, omtalt ovenfor, basert på regnskapet for 2010. 

Utbetalingen ble gjort i 2011. Bonus er inkludert i kolonnen andre godtgjørelser ovenfor. Det ble ikke foretatt utbetaling på bonusordning knyttet til administrerende direktør. 

78



ErKLÆriNg OM FAStSEttELSE AV LØNN Og ANNEN gODtgJØrELSE tiL LEDENDE 

ANSAttE i HurtigrutEN ASA 

retningslinjer for fastsettelse av lederlønninger 

i Hurtigruten ASA 

Med virkning fra 15. februar 2011 er følgende 

retningslinjer fastsatt: 

1. Definisjoner 

1.1 Ledende ansatte omfatter daglig leder og 

andre ledende ansatte, jfr. Ot.pr. nr. 55 (2005- 

2006), som viser til regnskapsloven og allmennaksjelovens 

regler om ”ledende ansatte”. 

1.2 Med kompensasjonsordning menes i disse 

retningslinjene en lønnspakke bestående av et 

eller flere av følgende elementer: Fast lønn, variabel 

lønn (bonus, aksjeprogram, opsjoner og tilsvarende) 

og andre goder (pensjonsytelser, etterlønnsordninger, 

frynsegoder og tilsvarende). 

1.3 Sluttvederlag omfatter her kompensasjoner i 

tilknytning til fratredelse og kan inneholde etterlønn, 

andre finansielle ytelser og naturalytelser. 

2. Hovedprinsipper for fastsettelse av kompensasjonsordninger 

2.1 Lederlønningene i Hurtigruten ASA skal være 

konkurransedyktige, men ikke lønnsledende sammenlignet 

med tilsvarende selskaper. 

2.2 Hovedelementet i en kompensasjonsordning 

bør være den faste grunnlønnen. 

2.3 Kompensasjonsordningene må utformes slik 

at det ikke oppstår urimelig godtgjørelse på 

grunn av eksterne forhold som ledelsen ikke kan 

påvirke. 

2.4 De enkelte elementer i en lønnspakke må 

vurderes samlet, med fast lønn, eventuell variabel 

lønn og andre goder som pensjoner og sluttvederlag 

som en helhet. Styret skal ha en oversikt 

over den samlede verdi av den enkelte leders 

avtalte kompensasjon. 

2.5 Det er hele styrets ansvar å fastsette retningslinjer 

for godtgjørelse til ledende ansatte. Administrerende 

direktørs godtgjørelse fastsettes av 

styret. 

2.6 Styret skal påse at lederlønnsordningene ikke 

gir uheldige virkninger for bedriften eller svekker 

selskapets omdømme. 

2.7 Personer i ledelsen skal ikke ha særskilt godtgjørelse 

for styreverv i 100 prosent eide datterselskaper 

i samme konsern. 

2.8 Avtaler inngått før ikrafttreden av disse retningslinjene 

kan opprettholdes. 

3. Variabel lønn 

Eventuell variabel lønn skal bygge på følgende 

prinsipper: 

3.1 Det må være klare sammenhenger mellom 

de mål som ligger til grunn for den variable lønnen 

og virksomhetens mål. 

3.2 Variabel lønn må være basert på objektive, 

definerbare og målbare kriterier. 

3.3 Kriteriene skal være basert på forhold lederen 

kan påvirke. 

3.4 Flere relevante målekriterier bør legges til 

grunn. 

3.5 En ordning med variabel lønn må være transparent 

og klart forståelig. Ved redegjørelse for 

ordningen er det vesentlig å få belyst den forventede 

og den maksimale utbetalingen for hver 

enkelt deltager i programmet. 

3.6 Ordningen skal være tidsbegrenset. 

3.7 Samlet variabel lønn det enkelte år bør ikke 

overstige seks måneders fastlønn, med mindre 

særskilte hensyn tilsier det. 

4. Pensjonsytelser 

4.1 Pensjonsvilkår skal være på linje med andre 

ansattes vilkår i selskapet. 

4.2 I den grad det avtales lavere pensjonsalder 

enn folketrygdens pensjonsalder på 67 år, skal 

pensjonsalderen som hovedregel ikke settes 

lavere enn 65 år. 

4.3 Ved avtale om pensjon skal det tas utgangspunkt 

i opptjeningstid som gjelder for tilsvarende 

andre ansatte i virksomheten. 

4.4 Det skal tas hensyn til pensjon som er opptjent 

fra andre stillinger. 

4.5 Samlet kompensasjonsgrad bør ikke overstige 

66 prosent av lønn. Lavere pensjonsalder 

enn 65 år skal føre til et lavere pensjonsnivå. 

4.6 Styret må ha oversikt over de totale kostnadene 

av pensjonsavalen før den inngås. 

5. Sluttvederlag 

5.1 I forhåndsavtale hvor toppleder fraskriver seg 

bestemmelsene om oppsigelsesvern i arbeidsmiljøloven, 

kan det avtales sluttvederlag. Sluttvederlag 

bør ikke benyttes ved frivillig avgang med 

mindre det foreligger særlige grunner for det. 

5.2 Sluttvederlag bør ikke overstige 12 måneders 

fastlønn i tillegg til eventuell lønn i oppsigelsestiden. 

note 26 anDre DriFtskostnaDer 

5.3 Ved ansettelse i ny stilling eller ved inntekt fra 

næringsvirksomhet som vedkommende er aktiv 

eier av, bør sluttvederlaget reduseres med et 

forholdsmessig beløp beregnet på grunnlag av 

den nye årsinntekten. Reduksjon bør først skje 

etter at vanlig oppsigelsestid for stillingen er ute. 

5.4 Sluttvederlaget skal holdes tilbake hvis vilkårene 

for avskjed foreligger, eller hvis det i perioden 

hvor det ytes sluttvederlag, oppdages uregelmessigheter 

eller forsømmelser som kan lede 

til erstatningsansvar eller at vedkommende blir 

tiltalt for lovbrudd. 


Varekostnader 578 827 536 368 

Driftskostnader 1 411 479 1 267 315 

Salgs og administrasjonskostnader 342 359 355 388 

Herav klassifisert som ikke videreført virksomhet (note 7) (6 050) (3 391) 

Sum andre driftskostnader 2 326 615 2 155 680 

note 27 anDre (tap) gevinster – netto 

Andre (tap) gevinster består av følgende poster: 


Gevinst ved salg av aksjer (1 889) 18 873 

Gevinst ved salg av varige driftsmidler 85 209 416 

Tap ved salg av varige driftsmidler - (636) 

Herav klassifisert som ikke videreført virksomhet (note 7) - (11 198) 

Sum 83 320 7 455 

Gevinst ved salg av varige driftsmidler i 2011 gjelder i hovedsak salg av eiendommer i bussvirksomheten 

(TIRB Eiendom II AS). Gevinst ved salg av aksjer i 2010 gjelder salg av konsernets aksjepost i Nor 

Lines AS og Cominor Bilservice AS. 

79



note 28 Finansinntekter og -kostnaDer 


rentekostnader: 

- banklån (199 425) (219 472) 

- konvertibelt lån (note 17) (6 576) (6 692) 

- valutatap (59 707) (55 018) 

- andre finanskostnader (4 843) (1 107) 

Finansielle eiendeler - virkelig verdi - (316) 

Herav klassifisert som ikke videreført virksomhet (note 7) 2 981 3 210 

Finanskostnader (267 570) (279 395) 

Renteinntekter på kortsiktige bankinnskudd 4 419 10 552 

Valutagevinst 67 350 56 920 

Andre finansinntekter 2 237 3 463 

Herav klassifisert som ikke videreført virksomhet (note 7) - (7) 

Finansinntekter 74 005 70 928 


note 29 netto valutagevinster (tap) 

Valutadifferanser er (kostnadsført)/inntektsført i resultatregnskapet som følger: 


Salgsinntekter (64 488) 27 910 

Andre driftskostnader (1 903) 437 

Netto finansinntekt (-kostnad) (7 643) 1 902 

Sum (70 228) 29 375 

note 30 nærstÅenDe parter 

Transaksjoner med nærstående parter er inngått 

på markedsmessige vilkår. Nærståene parter i 

denne sammenheng er nøkkelpersoner i selskapet 

samt tilknyttede selskaper. Tilknyttede selskap 

for 2011 dreier seg i all hovedsak om Funn 

IT AS og ANS Havnebygningen. Funn IT håndterer 

Hurtigruten ASAs IT funksjon, mens ANS Havnebygningen 

eier og leier ut bygningen for mor- 

selskapets kontor i Tromsø. Konsernets eierandel 

i begge selskap er 50 prosent. Konsernet kjøper 

godstjenester av Nor Lines AS, gjennom en spacecharteravtale. 

Aksjene i Nor Lines AS er solgt 

med regnskapsmessig virkning 31. desember 

2010, og transaksjoner med selskapet er fra 1. 

januar 2011 ikke lenger definert som transaksjoner 

med nærstående. 

Konsernet har vært involvert i følgende transaksjoner med nærstående parter: 


Salg av tjenester til tilknyttede selskap 

Inntekter - 57 686 

Sum salg av tjenester til tilknyttede selskap - 57 686 

Kjøp av tjenester fra tilknyttede selskap 

Leiekostnader lokaler 2 976 4 742 

IT-tjenester og lignende 32 890 32 160 

Sum kjøp av tjenester fra tilknyttede selskap 35 866 36 903 


godtgjørelser til ledende ansatte 

Lønn og andre kortsiktige ytelser 28 629 19 407 

Pensjonskostnader (inkludert tidligere ledende ansatte) 2 164 1 944 

Sum godtgjørelser til ledende ansatte 30 793 21 351 

Mellomværende med tilknyttede selskap ved årets slutt 


Mellomværende med tilknyttede selskap pr. 31. desember 1 025 3 379 

transaksjoner med aksjonærer 

Transaksjoner med selskapets største aksjonærer er 

gjort på forretningsmessige vilkår, og er som følger: 

y Troms fylkeskommune kjøper tjenester knyttet 

til kollektivtransport av konsernet. 

note 31 henDelser etter balanseDagen 

refinansiering av Hurtigrutens gjeld 

Hurtigruten ASA signerte 7. mars 2012 en låneavtale 


bestående av åtte norske og utenlandske banker. 

Seks av disse var også med i Hurtigrutens tidligere 

banksyndikat. Lånet skal nedbetales med 

260 millioner kroner pr. år og har en løpetid på 

fem år med en margin på 350 basispunkter (3,5 

prosent). 

Samme dato ble også prosessen med et nytt, 

usikret obligasjonslån på 500 millioner kroner 

gjennomført. Lånet har en løpetid på fem år og 

én måned og en margin på 700 basispunkter (7,0 

prosent). 

Dette innebærer at hele Hurtigrutens eksisterende 

bankgjeld på ca tre milliarder kroner er 

refinansiert. Refinansieringen har blitt muliggjort 

etter den operasjonelle restruktureringen som har 

blitt gjennomført de siste årene, den gode utviklingen 

selskapet har sett på passasjersiden, samt 

den nye avtalen med staten med oppstart 1. januar 

2012 på betydelige bedre vilkår enn den 

gamle avtalen. 

Refinansieringen sikrer Hurtigruten en fornuftig 

kapitalstruktur i de neste fem årene med en 

avdragsprofil tilpasset selskapets virksomhet og 

forventede inntjening. 

80


| Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap morselskap 

resultatregnskap oppstilling av totalresultat 


Driftsinntekter 

Driftsinntekter 16 2 216 276 2 322 381 

Sum driftsinntekter 2 216 276 2 322 381 

Driftskostnader 

Personalkostnader 17 (574 014) (637 718) 

Av- og nedskrivninger 3 (253 618) (258 626) 

Andre driftskostnader (1 541 129) (1 234 973) 

Sum driftskostnader (2 368 761) (2 131 317) 


Finansinntekter 20 57 153 87 366 

Finanskostnader 20 (245 574) (259 239) 


Ordinært resultat før skattekostnad (340 906) 19 190 

Skattekostnad på ordinært resultat 5 93 225 723 

Årsresultat (247 680) 19 913 

Overføringer 

Overført (fra)/til annen egenkapital (247 680) 19 913 

Sum (247 680) 19 913 

1. januar til 31. desember 


Årsresultat (247 680) 19 913 


Estimatavvik pensjon, netto etter skatt 14 (6 513) 4 909 

Kontantstrømsikring, netto etter skatt 11 815 17 781 

Omregningsdifferanser (28) - 

Øvrige resultatelementer etter skatt 5 274 22 690 


totalresultatet tilordnes: 



81



balanse pr. 31. DeseMber 


EiENDELEr 

Anleggsmidler 

Immaterielle eiendeler 3 2 946 4 294 

Utsatt skattefordel 5 170 555 79 391 

Tomter og bygninger 3 570 570 

Skip 3 3 250 965 3 357 729 

Andre varige driftsmidler 3 1 063 1 209 

Sum varige driftsmidler 3 426 100 3 443 193 

Investeringer i datterselskap 6 492 118 492 118 

Investeringer i tilknyttede selskap 7 19 609 19 609 

Investeringer i andre selskap 13 792 12 798 

Derivater 8 - 21 633 

Langsiktige fordringer 9 40 722 36 419 

Sum finansielle anleggsmidler 566 241 582 577 

Sum anleggsmidler 3 992 340 4 025 770 

Omløpsmidler 

Varer 11 49 464 40 325 

Kortsiktige fordringer 9 625 821 822 396 

Derivater 8 28 639 12 677 

Betalingsmidler 12 74 150 223 828 

Sum omløpsmidler 778 074 1 099 226 

Sum eiendeler 4 770 414 5 124 998 


EgENKAPitAL Og gJELD 

Innskutt egenkapital 13 1 154 588 1 154 588 

Annen egenkapital 55 390 297 796 

Sum egenkapital 1 209 977 1 452 384 

Pensjonsforpliktelser 14 24 747 18 763 

Sum avsetning for forpliktelser 24 747 18 763 

Pantegjeld 10 2 200 644 3 119 729 

Annen langsiktig gjeld 10 57 747 111 165 

Derivater 8 15 772 18 041 

Sum langsiktig gjeld 2 274 164 3 248 935 

Kortsiktig gjeld 9 1 261 374 387 813 

Derivater 8 152 17 102 

Sum kortsiktig gjeld 1 261 526 404 915 

Sum gjeld 3 560 437 3 672 613 

Sum egenkapital og gjeld 4 770 414 5 124 998 

82



oppstilling av enDringer i egenkapitalen 

(Beløp i 1 000 kroner) Note 

Aksjekapital inkludert 

egne aksjer Overkursfond 

Opptjent 

egenkapital 

Sum innskutt og 

opptjent egenkapital 

Egenkapital 1. januar 2010 419 965 734 622 255 194 1 409 781 

Årsresultat - - 19 913 19 913 


Kontantstrømssikring, netto etter skatt - - 17 781 17 781 

Estimatavvik pensjon, netto etter skatt 14 - - 4 909 4 909 

Øvrige resultatelementer etter skatt - - 22 690 22 690 

Årets totalresultat - - 42 603 42 603 

Egenkapital 31. desember 2010 419 966 734 622 297 796 1 452 384 

Egenkapital 1. januar 2011 419 966 734 622 297 796 1 452 384 

Årsresultat - - (247 680) (247 680) 


Omregningsdifferanse - - (28) (28) 

Kontantstrømssikring, netto etter skatt - - 11 815 11 815 

Estimatavvik pensjon, netto etter skatt 14 - - (6 513) (6 513) 

Øvrige resultatelementer etter skatt - - 5 274 5 274 

Årets totalresultat - - (242 406) (242 406) 

Egenkapital 31. desember 2011 419 966 734 622 55 390 1 209 977 

83



kontantstrØMoppstilling 


Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter 

Resultat før skattekostnad (340 906) 19 190 

Av- og nedskrivninger 3 253 618 258 626 

Gevinst/tap ved salg av varige driftsmidler og aksjer 1 849 (44 180) 

Mottatt utbytte 20 (1 378) (29 600) 

Nedskrivning av langsiktige aksjer - 316 

Forskjell mellom kostnadsført pensjon og innbetalinger 

Endring i arbeidskapital: 

(3 062) 15 900 

Varer (9 138) (1 716) 

Kundefordringer og andre fordringer 106 576 (351 737) 

Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 58 793 57 205 

Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 66 352 (75 996) 

Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter 

Kjøp av varige driftsmidler 3 (145 360) (88 746) 

Salg av varige driftsmidler 3 - 21 311 

Kjøp av aksjer og andeler (994) (252) 

Salg av aksjer og andeler 90 000 - 

Mottatt utbytte 20 1 378 29 600 

Netto endring i andre investeringer og fordringer (57 720) 13 871 

Endring i bundne midler 12 103 385 (2 969) 

Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter (9 311) (27 185) 

Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter 

Nedbetaling av lån (103 333) (19 625) 

Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter (103 333) (19 625) 

Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter (46 293) (122 806) 

Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter 1. januar 46 157 168 963 

Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter 31. desember 12 (136) 46 157 

84



noter til regnskapet 

regnskapsprinsipper 

Hurtigruten ASA har valgt å benytte seg av 

adgangen til å anvende forenklet IFRS i selskapsregnskapet. 

Reglene om dette er hjemlet i regnskapsloven 

§ 3-9 femte ledd, jfr. forskrift av 21. 

januar 2008. 

Forenklet anvendelse av IFRS i selskapsregnskapet 

innebærer at vurderingsregler og regnskapsprinsipper 

som er lagt til grunn i konsernregnskapet 

også gjelder for morselskapet Hurtigruten 

ASA. Det vises i denne sammenheng til 

konsernregnskapets prinsippnoter. Når det gjel- 

note 1 Finansiell risiko 

Selskapet benytter finansielle instrumenter som 

banklån, obligasjonslån og konvertible obligasjoner. 

Formålet med disse finansielle instrumentene 

er å skaffe kapital til investeringer som er 

nødvendig for selskapets virksomhet. I tillegg har 

selskapet finansielle instrumenter som kundefordringer, 

leverandørgjeld o.l. som er direkte 

knyttet til virksomhetens daglige drift. For sikringsformål 

har selskapet enkelte finansielle derivater. 

Selskapet benytter finansielle derivater for 

handelsformål i begrenset grad. 

Som et resultat av ordinær drift utsettes selskapet 

for risiko blant annet knyttet til svingninger 

innen områdene valuta, renter og bunkers. Overordnet 

målsetning for Hurtigrutens sikringsstrategi 

er å skape forutsigbarhet for selskapets drift 

og redusere i hvilken grad svingninger i makroforhold 

skal påvirke selskapets resultater og finasielle 

stilling. Det primære styringsparameter er forventet 

netto kontantstrøm. Det benyttes i stor utstrekning 

enkle, transparente og likvide sikringsverktøy 

og da primært terminkontrakter eventuelt 

kombinert med opsjoner og korridorer. 

Valutarisiko 

Selskapet opererer internasjonalt og er eksponert 

for valutarisiko i flere valutaer. Denne risikoen er 

særlig relevant i forhold til euro (EUR), amerikanske 

dollar (USD), pund sterling (GBP) og australske 

dollar (AUD). Valutarisikoen oppstår fra fremtidige 

salg av billetter samt balanseførte eiendeler 

der oppstillingsplan og noteinformasjon hjemler 

forenklet anvendelse av IFRS at disse kan være i 

samsvar med regnskapsloven (NGAAP). Oppstillingsplanen 

og noteinformasjonen for morselskapet 

er således gjort opp i samsvar med dette, 

med unntak av oppstilling av totalresultat som er i 

henhold til IFRS. 

I selskapsregnskapet er aksjer i datterselskap 

og tilknyttede selskap behandlet i henhold til 

kostmetoden. 

og forpliktelser. I tillegg kvoteres drivstoffkostnaden 

i valuta (USD). Valutarisikoen oppstår når 

fremtidige handelstransaksjoner eller balanseførte 

eiendeler eller forpliktelser er nominert i en valuta 

som ikke er enhetens funksjonelle valuta. 

Det er selskapets strategi å sikre 60-80 prosent 

av netto forventet kontantstrøm i euro 1-2 år frem i 

tid gjennom bruk av transparente og likvide instrumenter, 

normalt terminforretninger kombinert med 

valutalån. Det er gjort terminsikringer for 60 prosent 

av netto forventet kontantstrøm i euro for konsernet 

i 2012. Selskapet har gjennomført en refinansiering 

av gjelden som er fullført i mars 2012. Deler 

av lånet kan konverteres fra norske kroner til euro 

for derigjennom å oppnå en ”naturlig sikring”. 

Tidspunkt for konvertering er ikke vedtatt. 

I forbindelse med utleie av MS Finnmarken 

som hotellskip til Boskalis Australia Pty Limited i 

18 måneder med oppstart i april 2010, har selskapet 

også hatt valutasikringer i australske dollar 

tilsvarende omtrent 60 prosent av forventet kontantstrøm 

ut kontraktsperioden. Valutasikringene 

utløp samtidig som kontrakten ble avsluttet 30. 

oktober 2011. 

Valutaterminkontrakter 

Nominelt beløp på utestående valutaterminkontrakter 


kroner (2010: 1 264 millioner kroner). 


angitt i fremmed valuta forventes å finne 

sted på ulike datoer i løpet av de neste 12 måneder. 

Valutaterminkontraktene har forfall i perioden 

juli til september hvor hoveddelen av den sikrede 

kontantstrømmen forventes å finne sted. Valutaterminkontraktene 

tilfredsstiller krav til sikringsbokføring 

etter IFRS og verdiendring reguleres mot sikringsreserven 

i egenkapitalen. Gevinster og tap på 

valutaterminkontrakter som er regnskapsført mot 

egenkapitalen pr. 31. desember 2011, vil bli resultatført 

i de samme periodene der de sikrede transaksjonene 

påvirker resultatet. Realiserte gevinster 

og tap tilordnes passasjerinntekter. 

renterisiko 

Selskapets renterisiko er knyttet til kortsiktige og 

langsiktige lån. Lån med flytende rente medfører 

en renterisiko for selskapets kontantstrøm. Fastrentelån 

utsetter selskapet for virkelig verdi renterisiko. 

I løpet av 2010 og 2011 har konsernets 

lån til flytende rente vært i norske kroner. 

Selskapet styrer den flytende renterisikoen ved 

hjelp av flytende-til-fast rentebytteavtaler. Rentebytteavtaler 

innebærer en konvertering av flytende 

rente lån til fastrente lån. Gjennom rentebytteavtalene 

inngår konsernet avtale med andre parter om 

å bytte differansen mellom kontraktens fastrente 

og flytende rente beløp, beregnet i henhold til 

den avtalte hovedstol. Pr. 31. desember 2011 er en 

mindre del (cirka 10 prosent) av selskapets gjeld 

sikret. I forbindelse med Hurtigrutens refinansiering 

av gjelden i mars 2012 vil det bli etablert rentesikringer 

for 40-60 prosent av banklånet. 

renteswapper 

Den nominelle hovedstolen på utestående renteswapper 



Pr. 31. desember 2011 var den faste renten 

5,31 prosent (2011: 5,31 prosent). De flytende 

rentesatsene var NIBOR. Gevinster og tap på renteswapper 

ført direkte i egenkapitalen pr. 31. desember 

2011, vil kontinuerlig reverseres i resultatregnskapet 

inntil tilbakebetaling av banklånene 

(note 10). Realiserte gevinster og tap tilordnes 

rentekostnader. 

Bunkers 

Selskapet er eksponert for svingninger i bunkersprisene. 

Oljeprisen, og dermed bunkersprisene, 

handles internasjonalt i amerikanske dollar, mens 

den for morselskapets del kjøpes med basis i 

norske kroner. Risikoen kan dermed splittes i ett 

valutaelement og ett produktelement. Selskapet 

har i sine risikostyringsstrategier lagt vekt på å 

samordne risikoen, og har dermed valgt å redusere 

bunkersrisikoen mens valutarisikoen er samordnet 

med selskapets øvrige valutaeksponering. 

Det inngås kvartalsvise, rullerende sikringer for 

20-80 prosent av forventet bunkersforbruk i 4-6 

kvartaler frem i tid, hvor en større andel er sikret 

for de nærmeste kvartalene og mindre for de kvartaler 

lengst frem i tid. Det er gjort terminsikringer 

på 48 prosent av forventet bunkersforbruk for 

2012, fordelt med en høyere andel de nærmeste 

kvartaler og en lavere andel mot slutten av året. 

Oljederivater 

Nominelt beløp på utestående drivstoffterminkontrakter 




forventes å finne sted på ulike datoer i 

løpet av de neste 12 måneder. Terminkontraktene 

har månedlige forfall. Drivstoffterminkontrakter 

klassifiserer til sikringsbokføring etter IFRS og 

verdiendring korrigeres løpende mot egenkapitalen. 

Gevinster og tap på oljederivater ført direkte 

mot egenkapitalen pr. 31. desember 2011, vil bli 

resultatført i de samme periodene der de sikrede 

transaksjonene påvirker resultatet. Realiserte gevinster 

og tap tilordnes drivstoffkostnader. 

Kredittrisiko og likviditetsrisiko 

Selskapet er eksponert for kredittrisiko og likviditetsrisiko. 

Pr. 31. desember 2011 var en større 

andel kundefordringer enn normalt forfalt, men 

ikke nedskrevet. Dette skyldes primært at tilleggskompensasjon 

fra staten ikke er oppgjort i 

påvente av pågående ESA sak vedrørende hvorvidt 

tilleggsbevilgningen strider mot EUs regler 

om statsstøtte. Kredittrisikoen ovenfor staten 

som kunde ansees som meget lav. Forholdet er 

nærmere omtalt i note om betingede utfall (note 

2) og note om sammenslåtte poster (note 9). 

Selskapets strategi rundt likviditet er å ha tilstrekkelig 

kontanter, kontantekvivalenter eller 

kredittmuligheter for å kunne finansiere løpende 

drift og egenfinansiering av investeringer. 

85



note 2 betingeDe utFall 

Pr. 31. desember 2011 hadde selskapet betingede 

forpliktelser knyttet til bankgarantier og andre 

garantier, samt andre forhold oppstått i forbindelse 

med den ordinære driften. Det er ikke forventet at 

det vil oppstå noen vesentlige forpliktelser knyttet 

til de betingede forpliktelsene. 

Medlemskap i NOx-fondet 

I regnskapet for 2011 er NOx-avgiften kostnadsført 

med 13,4 millioner kroner (2010: 14,0 millioner kroner). 

NOx-fondets medlemmer forplikter seg gjennom 

Miljøavtalen kollektivt å redusere sine utslipp 

med til sammen 18 000 tonn NOx fordelt på 2 000 

tonn i 2008, 4 000 tonn i 2009 og 12 000 tonn i 

2010. Den 14. desember 2010 ble det undertegnet 

en ny Miljøavtale om NOx for perioden 2011-2017. 

Totalt skal næringsorganisasjonene i Miljøavtalen 

2011-2017 redusere utslippene med 16 000 tonn 

NOx, samt at effekten av oppnådde utslippsreduksjoner 

for hele perioden skal opprettholdes. Avtalen 

har i denne perioden dels årlig og dels to-årige 

mål som skal oppfylles og fordeler seg på 3000 

tonn i 2011, 2000 tonn i 2012, 4000 tonn i 2013 og 

2014, 4000 tonn i 2015 og 2016 og 3000 tonn i 

2017. 

Statens forurensningstilsyn vil følge opp at fondet 

når sine mål. Dersom målene ikke nås kan medlemmene 

pålegges å betale full avgift for sin andel 

av utslippene. Et slikt pålegg vil beregnes ut fra 

prosentvis andel av ikke oppnådd kollektiv målsetning. 

Fondet har oppnådd sine mål for årene 2008- 

2010. NOx-fondet melder på sine nettsider at dersom 

alle omsøkte tiltak gjennomføres som forutsatt 

frem til utløpet av 2011, vil næringsorganisasjonene 

med stor sannsynlighet oppfylle en samlet utslippsreduksjonsforpliktelse 

for 2011. 

tilleggsavtale til statens kjøp av sjøtransporttjenester 

på kystruten Bergen – Kirkenes 

I 2004 tildelte norske myndigheter Hurtigruten ASA 

en kontrakt for levering av transporttjenester langs 

norskekysten, fra Bergen til Kirkenes, med løpetid 

2005-2012. Denne kontrakten ble gitt etter en 

anbudsrunde. I oktober 2008 ble kompensasjonen 

note 3 varige DriFtsMiDler og iMMaterielle eienDeler 


til Hurtigruten ASA økt for den resterende kontraktsperioden 

ved refusjon av 90 prosent av NOxbetalingen, 

generell kompensasjon på grunn av 

økte kostnader samt anledning til å redusere antall 

skip om vinteren fra 11 til 10 for den resterende 

kontraktsperioden. Samferdselsdepartementet har 

lagt til grunn at tilleggsbevilgningen er i tråd med 

statsstøtteregelverket. 

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) åpnet i juli 2010 

en formell undersøkelse for å etterprøve om tilleggsavtalen 

inngått i 2008 er i samsvar med EØSreglene 

for statsstøtte. ESA konkluderte i juni 2011 

at tilleggskompensasjonen ikke ble innvilget i samsvar 

med EØS-reglene. Det fremkom ikke av konklusjonen 

hvor stor del av tilleggsavtalen ESA mener 

representerer ulovlig statsstøtte. 

Hurtigruten har pr. 31. desember 2011 inntektsført 

405 millioner kroner (herav 89 millioner kroner i 

2011) under tilleggsavtalen inklusiv effekten av å 

redusere antall skip om vinteren fra 11 til 10, og 

mottatt 170 millioner kroner av dette. Staten ved 

Samferdselsdepartementet har anket avgjørelsen 

Tomter og 

bygninger Skip 

Andre varige 

driftsmidler 

fra ESA og erklært at ingen del av tilleggskompensasjonen 

representerer ulovlig statsstøtte. Hurtigruten 

har også anket. ESA gav sitt tilsvar den 15. desember 

2011 og opprettholdt der sin påstand om at 

Hurtigruten er overkompensert i perioden. Staten 

ved Samferdelsdepartementet og Hurtigruten deler 

ikke ESAs oppfatning og saken vil avgjøres i EFTA 

domstolen. Saken er berammet til 18. april 2012. 

Normalt tar det opp mot et halvt år før dom i saken 

foreligger. Hurtigruten har av forsiktighetshensyn 

gjort en regnskapsmessig avsetning på 35 millioner 

kroner pr. 31. desember 2011 vedrørende tilleggsavtalen. 

Avsetningen er bokført som en reduksjon 

både i kontraktsinntektene og i fordringen mot 

staten (note 9). 

Eksisterende avtale med staten ved Samferdselsdepartementet 

ble avsluttet 31. desember 2011 

etter at Hurtigruten og staten den 13. april 2011 ble 

enige om en ny avtale for kystruten Bergen – Kirkenes 

for perioden 2012-2019. Ny avtale trådte i kraft 

1. januar 2012. 

Immaterielle 

eiendeler Sum 

Balanseført verdi 1. januar 2011 570 3 357 729 1 209 4 294 3 363 801 

Tilgang - 144 501 - 859 145 360 

Avgang - - - - 

Årets avskrivninger - (243 562) (146) (2 207) (245 915) 

Årets nedskrivninger - (7 702) - - (7 702) 

Balanseført verdi 31. desember 2011 570 3 250 965 1 063 2 946 3 255 544 


Anskaffelseskost 570 5 333 781 3 059 11 985 5 349 394 

Akkumulerte avskrivninger 31. desember 2011 - (1 959 740) (1 996) (6 675) (1 968 411) 

Akkumulerte nedskrivninger 31. desember 2011 - (123 076) - (2 363) (125 439) 

Balanseført verdi 31. desember 2011 570 3 250 965 1 063 2 946 3 255 544 

Økonomisk levetid 25 - 100 år 12 - 30 år 5 - 10 år 3 - 7 år 

86



Immaterielle eiendeler omfatter intern og ekstern utvikling/tilpasninger av IKT systemer og software 

tilknyttet skipene. 

Nedskrivning av skip knytter seg i all hovedsak til de to gjenværende hurtigbåtene som følge av at 

båtene har vært utleid deler av året. 

Netto balanseført verdi av eiendeler holdt for salg pr. 31. desember 2011 60 384 

Netto balanseført verdi av forpliktelser knyttet til anleggsmidler holdt for salg 

pr. 31. desember 2011 70 000 

Netto resultat før skatt i 2011 fra eiendeler holdt for salg (7 861) 

note 4 anleggsMiDler soM holDt For salg og ikke viDereFØrt 

virksoMhet 

HOLDt FOr SALg 

Eiendeler og gjeld relatert til selskapets hurtigbåtvirksomhet er klassifisert som holdt for salg i 2010 

og 2011. Hurtigbåtene har vært utleid på kortsiktige kontrakter i 2010 og frem til sommeren 2011. 

Hurtigbåtene er lagt i opplag medio 2011, og selskapet søker aktivt i markedet etter interessenter. 

Eiendeler i avhendingsgruppen klassifisert som holdt for salg: 


Varige driftsmidler 60 384 68 076 

Eiendeler holdt for salg 60 384 68 076 

Forpliktelser i avhendingsgruppen klassifisert som holdt for salg: 


Lån (note 10) 70 000 83 333 

gjeld knyttet til eiendeler holdt for salg 70 000 83 333 

iKKE ViDErEFØrt VirKSOMHEt 

Resultat fra ikke videreført virksomhet omfatter selskapets gjenværende hurtigbåtvirksomhet. I 2010 

inngikk også andel resultat fra Nor Lines AS. Aksjene i Nor Lines AS ble solgt i desember 2010. Resultat 

fra ikke videreført virksomhet inngår i Øvrig virksomhet i segmentoversikten (note 6 til konsernselskapet). 

resultat fra ikke videreført virksomhet: 


Driftsinntekter (note 16) 8 862 22 128 

Personalkostnader - (209) 

Av- og nedskrivninger (7 692) (7 692) 

Andre driftskostnader (6 050) (3 391) 

Andre (tap)/gevinster netto - (201) 


Finansinntekter - 7 



Andel resultat i tilknyttet selskap 1 - (1 091) 

resultat før skatt (7 861) 6 341 

Skattekostnad 2 201 (2 080) 

Årsresultat (5 660) 4 261 

1) Inkluderer Hurtigrutens andel av underskudd fra Nor Lines AS på 12,5 millioner kroner, og gevinst ved salg av aksjene i Nor 

Lines AS på 11,4 millioner kroner. 


Netto kontantstrømmer fra driften (169) 15 325 

Netto kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter - 21 311 

Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter (13 333) (13 333) 

Sum netto kontantstrømmer (13 502) 23 303 

I 2010 ble tre hurtigbåter solgt til bokført verdi. 

87



note 5 skatter 


Årets skattekostnad fordeler seg på: 

Endring utsatt skattefordel 

Utsatt skatt/utsatt skattefordel knyttet til føringer mot egenkapital 

(91 164) 7 854 

inkludert i endring utsatt skattefordel (2 062) (8 577) 

Sum skattekostnad (93 225) (723) 

Beregning av årets skattegrunnlag: 

Resultat før skattekostnad (340 907) 19 190 

Permanente forskjeller 4 599 (54 306) 

Permanente forskjeller knyttet til egenkapitalføringer (9 046) 6 818 

Endring i sikringsbokførte derivater 16 409 23 813 

Endring i midlertidige forskjeller som påvirker betalbar skatt 92 301 (6 215) 

Årets skattegrunnlag (236 643) (10 701) 

Oversikt over midlertidige forskjeller: 


Omløpsmidler (195 688) (148 710) 

Anleggsmidler 2 024 912 1 997 619 

Andre forskjeller 146 565 223 544 

Fremførbart underskudd (2 584 914) (2 355 994) 

Sum (609 125) (283 540) 

Utsatt skattefordel beregnet til (170 555) (79 391) 

Anvendt skattesats 28 % 28 % 

Ved avleggelse av årsregnskapet har ledelsen vurdert den fremtidige skattepliktige inntekten tilstrekkelig 

til å utnytte den bokførte utsatte skattefordelen. Vurderingen er gjort basert på ledelsens estimater 

om fremtidig overskudd i selskapet, sentralt i vurderingen er blant annet selskapets avtale med 

staten om tjenestekjøp til og med 2019, samt virkningene av selskapets gjennomførte restrukturering. 

Avstemming av årets skattekostnad: 


Resultat før skatt (340 907) 19 190 

Beregnet skattekostnad på årets resultat 28% 

Endring av skattekostnaden på grunn av: 

(95 454) 5 373 

- ikke skattepliktig inntekt (94) (20 412) 

- ikke skattemessig fradragsberettigede kostnader 1 382 7 017 

- tilbakeført utsatt skattefordel på bortfalt fremført godtgjørelse utbytte - 6 954 

- diverse poster 941 345 

Sum skattekostnad (93 225) (723) 

88



note 6 investeringer i Datterselskap 

Forretningskontor 

Eier- og 

stemmeandel 

Årsresultat 2011 


Bokført verdi 


HRG Eiendom AS Narvik, Norge 100,0 % 433 385 

Hurtigruten Pluss AS Narvik, Norge 100,0 % 19 316 4 062 

Hurtigruten Estonia OÜ Tallinn, Estland 100,0 % (28) 20 

Hurtigruten GmbH Hamburg, Tyskland 100,0 % 12 829 48 832 

Hurtigruten Greenland AS Nuuk, Grønland 100,0 % (209) 1 

Hurtigruten Inc. New York, USA 100,0 % 1 017 1 

Hurtigruten Limited London, England 100,0 % 1 282 11 920 

Hurtigruten Pty. Ltd. Sydney, Australia 100,0 % (4 170) - 

Hurtigruten SAS Paris, Frankrike 100,0 % (1 130) 315 

Hurtigruten Verdens Vakreste Sjøreise AS Tromsø, Norge 100,0 % 1 110 

Spitsbergen Travel AS Longyearbyen, Svalbard 100,0 % 355 283 719 

AS TIRB Finnsnes, Norge 71,3 % 27 808 142 755 

Sum 492 118 

Det vises til note 21 for informasjon om mellomværende med datterselskap. 

note 7 investeringer i tilknytteDe selskap 

Forretningskontor 

Eier- og 

stemmeandel 

Egenkapital 



Årsresultat 2011 


Bokført verdi 


Funn IT AS Narvik, Norge 50,0 % 28 762 5 257 5 506 

ANS Havnebygningen Tromsø, Norge 50,0 % 3 780 1 300 14 103 

Sum tilknyttede selskap 19 609 

Det vises til note 21 for informasjon vedrørende selskapets transaksjoner med tilknyttede selskap. 

89



note 8a Finansielle instruMenter etter kategori 

Følgende prinsipper har blitt anvendt for etterfølgende måling av finansielle eiendeler og forpliktelser: 

Pr. 31. desember 2011: 

(Beløp i 1 000 kroner) Utlån og fordringer 

Holdt for 


Derivater benyttet 

for sikringsformål 




Aksjer i andre selskaper - 13 792 - - 13 792 




Derivater - - 28 639 - 28 639 

Kontanter og kontantekvivalenter (note 12) 74 150 - - - 74 150 


Lån (note 10 og 21) - - - 3 153 452 3 153 452 

Derivater - - 15 772 - 15 772 




Derivater - 152 - - 152 

Pr. 31. desember 2010: 

(Beløp i 1 000 kroner) Utlån og fordringer 

Holdt for 


Derivater benyttet 

for sikringsformål 




Aksjer i andre selskaper - 12 798 - - 12 798 

Derivater - - 12 677 - 12 677 




Derivater - 2 709 18 924 - 21 633 

Kontanter og kontantekvivalenter (note 12) 223 828 - - - 223 828 


Lån (note 10 og 21) - - - 3 314 227 3 314 227 

Derivater - - 18 041 - 18 041 




Derivater - - 17 102 - 17 102 

90



note 8b kreDittverDighet i Finansielle eienDeler 

Hurtigruten har ikke et system som skiller kunderfordringer og andre fordringer etter motpartens 

kredittverdighet. Hurtigruten har samarbeidspartnere over flere år, og følger opp kredittverdigheten 

gjennom periodisk avstemming av reskontro og gjennom kredittovervåking. 


Kundefordringer og andre fordringer 

Motparter med ekstern kredittvurdering - - 

Motparter uten ekstern kredittvurdering 625 821 822 396 

Sum kundefordringer og andre fordringer 625 821 822 396 


Bankinnskudd 1 

AA 67 100 150 509 

A 9 3 183 


Sum bankinnskudd 68 379 219 391 

1) Resten av balanseposten kontanter og kontantekvivalenter er kontanter 


Derivater 

AA 20 493 22 555 

A 2 642 - 


Sum 28 639 34 310 

Ingen finansielle eiendeler har blitt reforhandlet i løpet av siste regnskapsår. 

note 9 saMMenslÅtte poster 


Andre langsiktige fordringer 

Langsiktige fordringer på konsernselskap (note 21) 37 509 36 419 

Andre langsiktige fordringer 3 212 - 

Sum langsiktige fordringer (note 8A, 10) 40 722 36 419 

Kortsiktige fordringer 

Kundefordringer 

Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer på konsernselskap 

233 852 148 333 

(note 21) 285 723 366 939 

Andre kortsiktige fordringer 106 247 307 124 

Sum kortsiktige fordringer (note 8) 625 821 822 396 

Annen kortsiktig gjeld 


Skyldig offentlige avgifter 17 669 17 571 

1. års avdrag langsiktig lån (note 10) 895 061 83 333 

Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld konsernselskap (note 21) 107 982 42 772 

Annen kortsiktig gjeld 129 688 128 490 

Sum annen kortsiktig gjeld 1 261 374 387 813 

Fordringer og gjeld i utenlandsk valuta omregnes 

til norske kroner ved balansedagens kurs. Selskapets 

delkrederavsetning er økt fra 96 milloner 

kroner pr. 31. desember 2010, til 143 millioner 

kroner pr. 31. desember 2011. Økning i delkrederavsetning 

skyldes at Hurtigrutens australske 

datterselskap Hurtigruten Pty Ltd har anlagt voldgiftssak 

mot kontraktspartner angående utestående 

krav i forbindelse med charter av MS Finnmarken. 

Av forsiktighetshensyn er det foretatt en 


pr. 31. desember 2011 (note 2). 

Økning i kundefordringer skyldes primært at 

tilleggskompensasjon fra staten ikke er oppgjort i 

påvente av konklusjon fra ESA sin granskning 

vedrørende hvorvidt tilleggsbevilgningen strider 

mot EUs regler om statsstøtte. Reduksjon i andre 

kortsiktige fordringer skyldes primært oppgjør for 

salg av Nor Lines aksjene samt regnskapsmessig 

avsetning på 35 millioner kroner vedrørende tilleggsavtalen 

(note 2). 

Økning i første års avdrag skyldes at avtale 

om avdragsutsettelse utløp 31. desember 2011 

(note 10). 

91



note 10 ForDringer og gjelD 


Fordringer med forfall senere enn ett år 

Andre langsiktige fordringer 40 772 36 419 

Sum 40 772 36 419 

Annen langsiktig gjeld på 57,7 millioner kroner (2010: 111,2 millioner kroner) gjelder i sin helhet gjeld 

til datterselskap (note 21). 

Langsiktig gjeld med forfall senere enn fem år 


Avdragsprofil rentebærende gjeld: 

2011 - 83 333 

2012 (klassifisert som 1. års avdrag) 895 061 824 482 

2013 2 200 644 2 295 247 

2014 - - 

2015 - - 

2016=> - - 

Sum 3 095 705 3 203 062 

Konvertibelt obligasjonslån på 47 millioner kroner (gjeldselement pr. balansedag) samt obligasjonslån 

på 51 millioner kroner, inngår i oppstillingen. Utsatt skatt og pensjonsforpliktelser inngår ikke i oppstillingen. 

Hurtigruten ASA inngikk i september 2006 avtale 

med et banksyndikat under ledelse av Nordea 

om en revolverende trekkrettighet på inntil 3 300 

millioner kroner til innfrielse av løpende lån til 

finansiering av Hurtigruten, samt fremmedkapitalfinansieringen 

av MS Fram. I februar 2009 ble 

det inngått et tillegg til låneavtalen. Tillegget 

innebærer at det ikke skal betales avdrag på 

lånet i perioden mars 2009 til desember 2011. De 

utsatte avdragene skal tilbakebetales på pro rata 

basis sammen med de gjenværende avdragene 

som forfaller til betaling fra og med mars 2012. 

Den reviderte låneavtalen inneholder en "cash 

sweep" bestemmelse som innebærer at Hurtigruten 

fra første kvartal 2010 forpliktet seg til å 

benytte all fri kontantbeholdning som oversteg 

500 millioner kroner ved utløpet av første kvartal 

hvert år, til nedbetaling på lånet. En nedbetaling 

foretatt i henhold til "cash sweep" ordningen, 

kan kun trekkes opp igjen under låneavtalen med 

et beløp tilsvarende 50 prosent av nedbetalingen 

foretatt i første kvartal 2010. For nedbetaling 

foretatt i henhold til "cash sweep" ordningen for 

første kvartal 2011 foreligger det ikke en slik rett 

til å trekke opp. Det er ikke foretatt nedbetaling 

etter "cash sweep" bestemmelsen i 2010 og heller 

ikke ved utløpet av første kvartal 2011. 

Låneavtalen inneholder bestemmelser om 

finansielle betingelser knyttet til likviditet, soliditet 

og kontantstrøm. Disse skal være oppfylt ved utløpet 

av hvert kvartal, og lånebetingelsen knyttet 

til fri likviditetsbeholdning på 200 millioner kroner 

må være oppfylt under lånets løpetid. De såkalte 

"Financial Covenants" er som følger: 





kroner. 






y Egenkapitalandel på 25 prosent fra og med 

30. september 2010 ut låneperioden. Pr. 31. 

desember 2011 er egenkapitalkravet midlertidig 

redusert (”waivet”) til 23 prosent. Konvertibelt 



låneavtalene. 

Hurtigruten ASA har refinansiert gjelden og ny 

låneavtale med bankene er datert 7. mars 2012. 

Avtalen på totalt 2,6 milliarder kroner er med et 

banksyndikat bestående av åtte banker, herav to 

utenlandske banker. Lånet har en løpetid på 5 år, 

med årlige avdrag på 260 millioner kroner og 

første forfall i september 2012. "Financial Covenants" 

er som følger: 





kroner. 






note 11 varer 

Varebeholdningen består av følgende varetyper: 

y Egenkapitalandel på 22,5 prosent fra og med 

31. mars 2012 til og med 31. desember 2014. 

Fra 31. desember 2014 og ut avtaleperioden 

økes egenkapitalkravet til 25 prosent. Konvertibelt 



låneavtalen. 

Som en del av refinansieringen har Hurtigruten 

ASA utstedt et usikret obligasjonslån på 500 millioner 

kroner. Lånet har en løpetid på 5 år og 

1 måned. "Financial Covenants" er som følger: 





kroner. 

y Langsiktig rentebærende gjeld skal i forhold 

til totalkapital være lavere enn 65 prosent til 

og med 30. juni 2013. Fra og med 1. juli 2013 

skal den årlig reduseres med 5 prosent. Fra 

og med 1. juli 2015 og ut avtaleperioden, skal 

langsiktig rentebærende gjeld i forhold til 

totalkapital være lavere enn 50 prosent. 

y EBITDA i forhold til rentebærende gjeld skal 

fra og med 31. desember 2013 være lavere 

enn 6,5, og denne skal årlig reduseres med 

0,5. 


Varer for videresalg 26 144 23 121 

Bunkers 23 320 17 204 

Sum 49 464 40 325 

Varekostnad inkludert i andre driftskostnader var 303,7 millioner kroner (2010: 301,6 millioner kroner). 

Varene vurderes til anskaffelseskost. Dersom virkelig verdi vurderes å være lavere enn anskaffelseskost, 

foretas nedskrivning. 

92



note 12 bunDne MiDler og kortsiktige plasseringer 


Kontanter og bankinnskudd (note 8A) 74 150 223 828 

Betalingsmidler i balansen 74 150 223 828 

i kontantstrømoppstillingen omfatter kontanter og kontantekvivalenter: 

Kontanter og bankinnskudd 74 150 223 828 

Bundne bankinnskudd (74 286) (177 671) 

Kontanter og kontantekvivalenter i kontantstrøm (136) 46 157 

Angivelse av bundne midler 

Bankinnskudd 1 74 286 177 671 

Sum 74 286 177 671 

1) Bundne bankinnskudd består i hovedsak av skattetrekksmidler, løyvegaranti Samferdselsdepartementet og garanti ovenfor 

kommandittselskaper 

note 13 innskutt egenkapital 

(Beløp i 1 000 kroner 

dersom ikke annet er angitt) 

Antall 

aksjer 

Pålydende 

ordinære 

aksjer Overkurs 

Egne 

aksjer Sum 

Pr. 31. desember 2010 420 259 163 420 259 734 622 (293) 1 154 588 

Pr. 31. desember 2011 420 259 163 420 259 734 622 (293) 1 154 588 

Alle ordinære aksjer har like rettigheter. 

Aksjonæravtalen mellom Narvik Kommune, Narvik 

Havnevesen, Sparebanken Narvik, Ankenes 

Sparebank, Nordlandsbanken ASA, DnB NOR 

ASA og Nordkraft AS (tidligere Narvik Energi AS), 

utløp 31. desember 2010. Avtalen forpliktet avtalepartene 

til å (i) samarbeide om valg av medlemmer 

til bedriftsforsamling og styret slik at avtalepartene 

fikk videreført sin representasjon i styret 

og bedriftsforsamling, (ii) møte på enhver generalforsamling 

der det var foreslått å endre § 2 i 

Hurtigruten ASAs vedtekter som gjaldt lokalisering 

av selskapets forretningskontor og hovedadministrasjon 

og å stemme i mot slikt forslag, (iii) 

medvirke til at selskapet ikke opprettet eller 

ervervet noe datterselskap som skulle drive virk- 

somhet som vil være i strid med avtalepartenes 

intensjon med denne vedtektsbestemmelsen, og 

(iv) å delta i emisjoner i selskapet (med unntak av 

Narvik Kommune og Narvik Havnevesen) begrenset 

til den enkelte avtaleparts forholdsmessige 

andel av aksjekapitalen i selskapet på tidspunktet 

for ikrafttredelsen av fusjonen (1. mars 2006) og 

begrenset oppad til et samlet emisjonsbeløp på 



avholdt 14. april 2011, gitt fullmakt 

til å erverve egne aksjer. Generalforsamlingen 


i. I henhold til allmennaksjelovens § 9-4 og 

§ 9-5, gis styret i Hurtigruten ASA fullmakt til å 

erverve egne aksjer for et samlet pålydende 

på inntil 42 025 916 kroner svarende til 10 

prosent av aksjekapitalen. Den samlede 

beholdningen av egne aksjer kan ikke overstige 

10 prosent av aksjekapitalen i selskapet. 

Aksjene kan erverves i markedet over eller 

utenfor børs. 

ii. Ved erverv av aksjer i Hurtigruten ASA skal 

det minimum betales 1 krone pr. aksje, maksimalt 

10 koner pr. aksje, for hver aksje pålydende 

1 krone. Ved eventuell endring av 

aksjenes pålydende skal de beløpsgrensene 

20 største aksjeeiere pr. 31. desember 2011: 

aksjer kan erverves for, justeres tilsvarende. 

iii. Styret står fritt med hensyn til hvorledes 

erverv og avhendelse av egne aksjer skal skje. 

iv. Fullmakten skal være gyldig til selskapets 


Det foreligger ingen fullmakt for styret til å utvide 

selskapets aksjekapital. Når det gjelder konvertibelt 

lån vises det til note 17 i konsernregnskapet. 






Home Capital AS Oslo 21 023 693 5,00 





Netfonds Liv Oslo 2 825 827 0,67 

Svendsen Geir Arild Bergen 1 965 245 0,47 


Avanza Bank AB Meglerkonto Stockholm 1 438 781 0,34 

Holger Invest I AS Drammen 1 400 000 0,33 




Verdipapirfondet Warrenwicklund Norge Oslo 1 013 518 0,24 


Bergen Handel og Invest Bergen 1 000 000 0,24 





93



20 største aksjeeiere pr. 31. desember 2010: 



Heidenreich Enterprise L.P. USA 71 835 396 17,09 



DnB NOR Bank ASA Oslo 16 000 126 3,81 


Odin Norge Oslo 9 602 920 2,28 

Troms Kraft AS Tromsø 7 396 579 1,76 




Avanza Bank AB Stockholm 2 715 453 0,65 



WarrenWicklund Norge Oslo 1 113 295 0,26 




Dyvi Espen Oslo 1 000 000 0,24 

DZ Bank International S.A Luxembourg 1 000 000 0,24 




tillitsmenns aksjeinteresser i Hurtigruten ASA pr. 31. desember 2011 (direkte og indirekte) 

Bedriftsforsamlingen Antall aksjer 

Karen M. Kuvaas, leder 699 

Bjørn Dahle, nestleder 7 099 979 

Fay Hege Fredriksen - 

Svein Otto Garberg 835 327 

Nina Hjort 1 - 

Westye Høegh 800 000 

Ingolf Marifjæren 200 000 

Jon Tenden - 

Sissel Kinn Berg, ansattevalgt 5 000 

Randi Heggelund, ansattevalgt 611 

Haldor Moen, ansattevalgt - 

Regina-Mari Aasli, ansattevalgt - 

Marlen Hauge, observatør 10 000 

Mette Fredrikke Indrevik, observatør 200 

1) Nina Hjort har gjennom selskapet Hjort Holding AS eierinteresser i J.M. Hansen Invest AS, og således indirekte eierskap i 

Hurtigruten ASA 

Styret Antall aksjer 

Trygve Hegnar, styreleder 2 118 723 289 

Per Heidenreich, nestleder 3 71 895 396 

Berit Kjøll 100 000 

Arve Giske - 

Helene Jebsen Anker 90 000 

Guri Mai Elmar - 

Tone Mohn-Haukland, ansattevalgt - 

Per-Helge Isaksen, ansattevalgt - 

Ledelsen Antall aksjer 

Olav Fjell, CEO/administrerende direktør 4 1 119 040 

Torkild Torkildsen, Deputy CEO 1 684 

Anders Olstad, CFO til 31. desember 2011 - 

Asta Lassesen, CFO fra 1. januar 2012 600 000 

Glen P. Hartridge, Director product and pricing management - 

Ole F. Hienn, Director legal affairs 170 950 

Hans Rood, Sales and marketing director 90 000 

Trond Øverås, Product and marketing director til 1. desember 2011 5 000 

Dag Arne Wensel, Director maritime technical operations 63 650 

2) Aksjene eies gjennom selskapet Periscopus AS 

3) Aksjene eies gjennom selskapet Heidenreich Enterprise L.P. og ML Pierce Fenner 

4) Herav eies 1 068 890 aksjer gjennom selskapet Fjellvit AS 

Selskapets revisor eier ingen aksjer i Hurtigruten ASA. 

note 14 pensjon 

Selskapet har pensjonsordninger som gir rett til 

definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak 

avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved 

oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene 

fra folketrygden. Forpliktelsene er dekket 

gjennom forsikringsselskap. De ytelsesbaserte 

ordningene omfatter 1 285 ansatte i morselskapet. 

For sjøfolk er det tre pensjonsordninger som 

dekker forskjellige perioder av pensjonstiden. En 

ytelsesbasert ordning som gjelder for perioden 

60-67 år, og en innskuddsbasert ordning gjennom 

forsikringsselskap som dekker pensjon etter 

fylte 67 år. I tillegg til de pensjonsforpliktelser 

som dekkes gjennom forsikringsselskap, har selskapet 

innskuddsbaserte ordninger for sjøfolk 

(sjømannspensjon) som administreres av det 

offentlige. Selskapet har også en usikret ordning 

over drift. 

94



Økonomiske forutsetninger: 



Forventet avkastning på fondsmidler 4,10 % 5,40 % 

Forventet årlig lønnsregulering 3,50 % 4,00 % 


Forventet årlig G-regulering 3,25 % 3,75 % 

Tabellverk benyttet for beregning av forpliktelse K2005 K2005 

Tabellverk benyttet som forutsetning for uførhet ir02 IR02 

De aktuarmessige forutsetningene er basert på vanlige benyttede forutsetninger innen forsikring når 

det gjelder demografiske faktorer og avgang. 

Gjennomsnittlig forventet tjenestetid frem til pensjonsalder 12,3 år 12,2 år 

Årets pensjonskostnad fremkommer slik: 


Nåverdi av årets pensjonsopptjening 8 771 17 681 

Innskuddsbaserte ordninger sjøansatte 28 442 29 168 

Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser 2 946 8 772 

Forventet avkastning av pensjonsmidlene (2 756) (6 528) 

Opphør av ordninger - 644 

Planendringer - 224 


Ansattes egenandel - (902) 

Sum pensjonskostnad inkludert i lønnskostnader 39 290 51 487 

Aktuarmessige gevinster/tap resultatført over øvrige resultatelementer 

(før skattekostnad) (9 046) 6 818 

Spesifikasjon av netto pensjonsforhold: 


Nåverdi av opptjente pensjonsforpliktelser pr. 31. desember for 

ytelsesplaner i fondsbaserte ordninger 93 426 74 588 

Estimert verdi av pensjonsmidlene pr. 31. desember (69 512) (56 913) 

Sum 23 914 17 675 

Nåverdi av pensjonsforpliktelser over drift 833 1 089 


Netto pensjonsforhold er klassifisert som følger i balansen: 


Pensjonsforpliktelser 24 747 18 763 


Endring i balanseført pensjonsforpliktelse: 



Nåverdi årets pensjonsopptjening 8 771 17 681 

Rentekostnad 2 946 8 772 

Estimatavvik 9 251 2 441 

Opphør pensjonsordninger (planendringer) - 600 


Avgang forpliktelser ved salg av virksomhet - (152 583) 

Endring arbeidsgiveravgift netto forpliktelse (149) 47 


Endring i pensjonsmidlenes virkelige verdi: 



Forventet avkastning på pensjonsmidlene 2 756 6 528 

Bidrag fra arbeidsgiver 11 874 17 762 

Estimatavvik 205 9 259 

Fripoliser og utbetalinger ved opphør ordninger (planendringer) - (11 343) 


Midler overtatt ved virksomhetssammenslutning - - 

Midler overdratt ved salg virksomhet - (100 294) 


Pensjonsmidlenes sammensetning: 


Aksjer 8,2 % 15,1 % 

Kortsiktige obligasjoner 15,2 % 15,4 % 

Pengemarked 23,4 % 17,4 % 

Langsiktige obligasjoner 35,0 % 33,7 % 

Eiendom 17,8 % 16,8 % 

Annet 0,4 % 1,5 % 

Sum 100,0 % 100,0 % 

Faktisk avkastning på pensjonsmidlene 2,10 % 6,20 % 

95



(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2011 

Selskapets forventede bidrag til ordningene kommende år 5 764 7 892 

Selskapet er pliktig til å opprette obligatorisk tjenestepensjon i henhold til lov om obligatorisk tjenestepensjon. 

Selskapet har opprettet ordning som tilfredsstiller kravene i loven. 

Historisk tabell nåverdi av pensjonsforpliktelser og midler pr. 31. desember 

(Beløp i 1 000 kroner) 2011 2010 2009 2008 2007 

Nåverdien av den ytelsesbaserte 

pensjonsforpliktelsen 94 259 75 677 205 980 243 274 219 984 

Virkelig verdi av pensjonsmidlene 69 512 56 913 140 408 144 366 137 791 

underskudd/(overskudd) 24 747 18 763 65 572 98 908 82 193 


Faktabaserte justeringer 24,59 % 7,75 % 

note 15 Forpliktelser 


Gjeld sikret ved pant 2 997 466 3 107 382 

Pantsatte eiendeler: 

Skip 3 191 571 3 325 979 

Kundefordringer 463 299 504 279 

Aksjer i datterselskap 426 474 142 755 

Sum 4 081 344 3 973 013 


garantianvsvar m.v: 

Andre selskap 242 - 

Datterselskap og tilknyttet selskap 5 848 6 297 

Sum garantier 6 090 6 297 

I sin løpende forretningsvirksomhet påtar morselskapet Hurtigruten ASA seg et betinget ansvar gjennom 

garantier utstedt direkte til eller på vegne av datterselskaper/tilknyttede selskaper. Beløpene i 

tabellen utgjør det maksimale potensielle beløp av fremtidige garantiansvar selskapet kan bli forpliktet 

til å utbetale under garantiene. Ingen av de ovenfor nevnte garantiene er balanseført pr. 31. 

desember 2011. 

note 16 DriFtsinntekter 

Rapportering av driftssegmenter på morselskapsnivå er ikke en del av den interne ledelsesrapporteringen. 

For segmentinformasjon henvises til note 6 i konsernregnskapet. 


Driftsinntekter: 

Videreført virksomhet 2 207 414 2 300 253 

Ikke videreført virksomhet 8 862 22 128 

Sum 2 216 276 2 322 381 

Ikke videreført virksomhet omfatter selskapets gjenværende hurtigbåtvirksomhet. 

note 17 personalkostnaDer 


Personalkostnader 

Lønninger 474 236 520 848 


Pensjonskostnader (note 14) 39 290 51 487 

Andre ytelser 30 581 29 302 

Sum 574 014 637 718 

Gjennomsnittlig antall årsverk 1 369 1 322 

96



note 18 goDtgjØrelser 

tall for 2011: 

(Beløp i 1 000 kroner) Stilling Lønn 4 Pensjonskostnad 4 

Annen godtgjørelse 

4, 5 Lån Honorarer 4 

Olav Fjell CEO/administrerende direktør 4 471 94 7 503 - - 


Anders Olstad 1, 3 CFO til 31. desember - - - - 3 634 

Trond Øverås Product & marketing director til 1.desember 1 416 391 90 - - 

Glen Hartridge Director product and pricing management 946 198 124 - - 


Hans Rood 2 Sales and marketing director 2 146 547 691 - - 

Dag-Arne Wensel Director of technical and maritime operations 993 265 155 - - 

Trygve Hegnar Styrets leder - - 5 - 308 

Per Heidenreich Styrets nestleder - - 10 - 161 

Berit Kjøll Styremedlem - - 1 - 129 

Olaf Larsen Styremedlem til 14. april - - - - 48 

Arve Giske Styremedlem fra14. april - - - - 117 


Merete Nygaard Kristiansen Styremedlem til 14. april - - - - 42 

Guri Mai Elmar Styremedlem fra14 april - - - - 98 

Tone Mohn-Haukland Styremedlem, ansattevalgt 465 14 4 - 155 

Per-Helge Isaksen Styremedlem, ansattevalgt 494 15 4 - 129 








2) Lønn til Rood utbetales i USD og er omregnet til NOK. 


4) Lønn, honorar og styrehonorar er utbetalt fra administrasjonsselskapet Hurtigruten Pluss AS, foruten lønn til ansattevalgte styremedlemmer som er utbetalt i Hurtigruten ASA. 

5) Inkludert bonus vedtatt basert på regnskap for 2011 (utbetales i 2012), og beregnet kostnad knyttet til aksjeverdibasert godtgjørelsesordning. 

Selskapets administrerende direktør Olav Fjell har 

avtale om en årlig lønn på 4,3 millioner kroner. 

Andre ytelser inkluderer fri bil, samt ordinære 

godtgjørelser til dekning av telefon, internett, avis 

og hjemme-pc. I tillegg har han en avtale om 

bonus som fastsettes av selskapets styre. Styret står 

fritt til å vurdere om det skal utbetales bonus, og 

hvor mye som eventuelt skal utbetales innenfor en 

ramme på maksimalt 1/3 av årslønnen. De fire første 

årene Fjell var ansatt ble det ikke gjort vurdering 

av bonus, men høsten 2011 besluttet styret å 

betale bonus på 0,7 milloner kroner for årene 2007- 

2011. Beløpet er inkludert i posten andre godtgjørelser 

ovenfor. Det foreligger ingen individuelle 

pensjonsforpliktelser knyttet til administrerende 

direktørs ansettelsesforhold. 

Da Fjell ble ansatt som administrerende direktør 

i selskapet i september 2007, hadde det vært flere 

sjefsskifter på kort tid, og styret ønsket å stimulere 

Fjell til å bli i selskapet over flere år. I ansettelseskontrakten 

ble det derfor lagt inn en betemmelse 

om at dersom administrerende direktør fratrådte 

etter eget ønske etter minimum tre års ansettelse, 

skulle selskapet yte etterlønn i 18 måneder. Eventuell 

lønn som ble mottatt fra annen fast stilling i etterlønnsperioden 

ville da ikke komme til fradrag i 

utbetalt etterlønn fra Hurtigruten. Høsten 2011 

hadde Fjell vært ansatt i fire år og styret valgte å 

betale ut den avtalte etterlønnen som en bonus for 

minst tre års ansettelse og samtidig slette bestemmelsen 

om etterlønn. Avtale om etterlønn ved fratredelse 

etter ønske fra styret ble også slettet og 

Fjell har nå en ordinær oppsigelsestid på seks måneder 

uten rett til etterlønn. Utbetalingen på 6,6 

millioner kroner er inkludert i kolonnen annen godtgjørelse 

ovenfor. 

Selskapets bedriftsledelse er medlemmer av 

selskapets kollektive innskuddsordning. I tillegg er 

det opprettet en pensjonsordning (tilskuddsordning) 

som gir pensjongrunnlag også for lønn over 

12G. Ordningen er generell i selskapet og dekker 

alle ansatte som har lønn over 12 G, også medlem- 

mer av bedriftledelsen, dog med unntak av administrerende 

direktør som ikke er medlem av noen 

individuelle pensjonsordninger i selskapet. Kostnader 

til pensjon for bedriftsledelsen er inkludert i 

kolonnen pensjonskostnader ovenfor. 

Styret vedtok i styremøte den 26. februar 2008 at 

det skulle innføres en prestasjonsbasert bonus for 

selskapets ledelse med virkning fra 1. januar 2008. 

Bonusutbetalingene skal være begrenset oppad til 

1/3 av årslønn, hvorav 25 prosent av bonusen skal 

bestemmes av konsernets resultat, mens de øvrige 

75 prosent skal bestemmes av resultat innenfor 

eget ansvarsområde. Innenfor eget ansvarsområde 

skal resultatet måles opp mot forhåndsbestemte 

97



målsetninger/parametre. Bonusordningen omfatter 

bedriftsledelsen, unntatt administrerende direktør. 

Administrerende direktør har egen bonusordning 

der styret fastsetter størrelsen, ordningen er beskrevet 

ovenfor i avsnittet om administrerende direktørs 

lønnsforhold. Det vil bli foretatt utbetaling knyttet 

til bonusordningen til bedriftsledelsen basert på 

regnskapet for 2011. Utbetalingen gjøres i 2012. 

Bonus er inkludert i kolonnen andre godtgjørelser 

ovenfor. 

Det ble i 2010 opprettet en aksjeverdibasert 

bonusordning (syntetisk opsjon) for fast ansatte i 

tall for 2010: 

Hurtigruten ASA og 100 prosent eide datterselskap 

av Hurtigruten ASA. Ordningen omfatter kun fast 

ansatte som eide aksjer i Hurtigruten ASA pr. 31. 

desember 2010. For hver aksje den ansatte eide 31. 

desember 2010 ville den ansatte få tre syntetiske 

opsjoner. Bedriftsledelsen kan delta med inntil 

83 333 aksjer (totalt 250 000 opsjoner). Opsjonen 

kan utøves over de neste tre årene. 20 prosent av 

opsjonen kan løses ut i desember 2011, 30 prosent i 

desember 2012 og 50 prosent i desember 2013. 

Markedsprisen vil være gjennomsnittskurs for desember 

i de ulike årene. Antall aksjer pr. 31. desem- 

(Beløp i 1 000 kroner) Stilling Lønn 

ber 2010 må beholdes inntil opsjonene skal utløses. 

Eventuell gevinst utbetales som ekstraordinær bonus 

etter utgangen av hvert år. Den ansatte betaler 

normal inntektsskatt på eventuell gevinst. 

Virkelig verdi av opsjonene er beregnet ut fra 

Black-Scholes opsjonsprisingsmodell. Virkelig verdi 

kostnadsføres over opptjeningsperioden. For 2011 

er 0,3 millioner kroner kostnadsført (personalkostnader) 

og tilsammen er 0,9 millioner kroner avsatt i 

ordningen (avsetning for forpliktelser). Gjennomsnittskursen 

i desember hvert år skal måles opp mot 

gjennomsnittskursen for andre halvår 2010, som var 

Individuell 

pensjon 

4 kroner. 1,3 millioner aksjer er med i opsjonsordningen, 

noe som gir 3,9 millioner opsjoner. Det er 

ingen utbetalinger knyttet til ordningen i 2011. 

Årets beregnede kostnad knyttet til ledende ansatte 

i ordningen er inkludert i posten andre godtgjørelser 

ovenfor. Det vises til note 21 i konsernregnskapet 

for ytterligere informasjon om ordningen. 

Annen godt - 

gjørelse 2 Lån Honorarer 

Olav Fjell CEO/administrerende direktør 4 049 158 205 - - 


Anders Olstad 1 CFO - - - - 3 189 

Trond Øverås Product and marketing director 1 318 333 284 - - 

Glen Hartridge Director pricing and revenue management 860 142 269 - - 


Hans Rood Sales director 2 223 637 501 - - 

Dag-Arne Wensel Director maritime technical operations 878 139 480 - - 

Trygve Hegnar Styrets leder - - - - 288 

Per Heidenreich Styrets nestleder - - - - 151 

Berit Kjøll Styremedlem - - - - 118 

Olaf Larsen Styremedlem - - - - 130 


Merete Nygaard Kristiansen Styremedlem - - - - 118 

Anton Abrahamsen Styremedlem, ansattevalgt til 10. juni - - - - 50 

Tone Mohn-Haukland Styremedlem, ansattevalgt fra 10. juni - - - - 80 

Rigmor Sand Styremedlem, ansattevalgt til 10. juni - - - - 50 

Per-Helge Isaksen Styremedlem, ansattevalgt fra 10. juni - - - - 67 

Rolf Andersen Observatør styret til 10. juni - - - - - 

Herodd Widding Observatør styret til 10. juni - - - - 22 

Bo Lennart Christer Thorbjørnsson Observatør styret - - - - 177 


Tidligere styremedlemmer og observatører - - - - 12 







2) Inkludert bonus vedtatt basert på regnskap for 2010 (utbetales i 2011), og beregnet kostnad knyttet til aksjeverdibasert godtgjørelsesordning. 


98



ErKLÆriNg OM FAStSEttELSE AV LØNN Og ANNEN gODtgJØrELSE tiL LEDENDE ANSAttE i HurtigrutEN ASA 

retningslinjer for fastsettelse av lederlønninger 

i Hurtigruten ASA 

Med virkning fra 15. februar 2011 er følgende retningslinjer 

fastsatt: 

1. Definisjoner 

1.1 Ledende ansatte omfatter daglig leder og 

andre ledende ansatte, jfr. Ot.pr. nr. 55 (2005- 

2006), som viser til regnskapsloven og allmennaksjelovens 

regler om ”ledende ansatte”. 

1.2 Med kompensasjonsordning menes i disse 

retningslinjene en lønnspakke bestående av et 

eller flere av følgende elementer: Fast lønn, variabel 

lønn (bonus, aksjeprogram, opsjoner og tilsvarende) 

og andre goder (pensjonsytelser, etterlønnsordninger, 

frynsegoder og tilsvarende). 

1.3 Sluttvederlag omfatter her kompensasjoner i 

tilknytning til fratredelse og kan inneholde etterlønn, 

andre finansielle ytelser og naturalytelser. 

2. Hovedprinsipper for fastsettelse av 

kompensasjonsordninger 

2.1 Lederlønningene i Hurtigruten ASA skal være 

konkurransedyktige, men ikke lønnsledende sammenlignet 

med tilsvarende selskaper. 

2.2 Hovedelementet i en kompensasjonsordning 

bør være den faste grunnlønnen. 

2.3 Kompensasjonsordningene må utformes slik at 

det ikke oppstår urimelig godtgjørelse på grunn av 

eksterne forhold som ledelsen ikke kan påvirke. 

2.4 De enkelte elementer i en lønnspakke må vurderes 

samlet, med fast lønn, eventuell variabel 

lønn og andre goder som pensjoner og sluttvederlag 

som en helhet. Styret skal ha en oversikt over 

den samlede verdi av den enkelte leders avtalte 

kompensasjon. 

2.5 Det er hele styrets ansvar å fastsette retningslinjer 

for godtgjørelse til ledende ansatte. Administrerende 

direktørs godtgjørelse fastsettes av styret. 

2.6 Styret skal påse at lederlønnsordningene ikke 

gir uheldige virkninger for bedriften eller svekker 

selskapets omdømme. 

2.7 Personer i ledelsen skal ikke ha særskilt godtgjørelse 

for styreverv i 100 prosent eide datterselskaper 

i samme konsern. 

2.8 Avtaler inngått før ikrafttreden av disse retningslinjene 

kan opprettholdes. 

3. Variabel lønn 

Eventuell variabel lønn skal bygge på følgende 

prinsipper: 

3.1 Det må være klare sammenhenger mellom de 

mål som ligger til grunn for den variable lønnen og 

virksomhetens mål. 

3.2 Variabel lønn må være basert på objektive, 

definerbare og målbare kriterier. 

3.3 Kriteriene skal være basert på forhold lederen 

kan påvirke. 

3.4 Flere relevante målekriterier bør legges til 

grunn. 

3.5 En ordning med variabel lønn må være transparent 

og klart forståelig. Ved redegjørelse for 

ordningen er det vesentlig å få belyst den forventede 

og den maksimale utbetalingen for hver 

enkelt deltager i programmet. 

3.6 Ordningen skal være tidsbegrenset. 

3.7 Samlet variabel lønn det enkelte år bør ikke 

overstige seks måneders fastlønn, med mindre 

særskilte hensyn tilsier det. 

4. Pensjonsytelser 

4.1 Pensjonsvilkår skal være på linje med andre 

ansattes vilkår i selskapet. 

4.2 I den grad det avtales lavere pensjonsalder 

enn folketrygdens pensjonsalder på 67 år, skal pensjonsalderen 

som hovedregel ikke settes lavere 

enn 65 år. 

4.3 Ved avtale om pensjon skal det tas utgangspunkt 

i opptjeningstid som gjelder for tilsvarende 

andre ansatte i virksomheten. 

4.4 Det skal tas hensyn til pensjon som er opptjent 

fra andre stillinger. 

4.5 Samlet kompensasjonsgrad bør ikke overstige 

66 prosent av lønn. Lavere pensjonsalder enn 65 år 

skal føre til et lavere pensjonsnivå. 

4.6 Styret må ha oversikt over de totale kostnadene 

av pensjonsavalen før den inngås. 

5. Sluttvederlag 

5.1 I forhåndsavtale hvor toppleder fraskriver seg 

bestemmelsene om oppsigelsesvern i arbeidsmiljøloven, 

kan det avtales sluttvederlag. Sluttvederlag 

bør ikke benyttes ved frivillig avgang med mindre 

det foreligger særlige grunner for det. 

5.2 Sluttvederlag bør ikke overstige 12 måneders 

fastlønn i tillegg til eventuell lønn i oppsigelsestiden. 

5.3 Ved ansettelse i ny stilling eller ved inntekt fra 

næringsvirksomhet som vedkommende er aktiv 

eier av, bør sluttvederlaget reduseres med et forholdsmessig 

beløp beregnet på grunnlag av den 

nye årsinntekten. Reduksjon bør først skje etter at 

vanlig oppsigelsestid for stillingen er ute. 

5.4 Sluttvederlaget skal holdes tilbake hvis vilkårene 

for avskjed foreligger, eller hvis det i perioden 

hvor det ytes sluttvederlag, oppdages uregelmessigheter 

eller forsømmelser som kan lede til erstatningsansvar 

eller at vedkommende blir tiltalt for 

lovbrudd. 

99



note 19 leieavtaler 

Leie av ikke balanseførte driftsmidler (operasjonell lease): 

(Beløp i 1 000 kroner) Leieperioden opphører 

Driftsmiddel 

Leie MS Nordlys 2019 

Leie MS Richard With 2018 


Fremtidig minsteleie pr. 31. desember 

Innen ett år 1 172 056 13 547 

Mellom ett og fem år 295 749 419 097 

Over fem år 37 111 129 008 

1) Av beløpet som skal betales innen ett år er 135 millioner kroner kostnadsført i perioden 2008-2011. 

Hurtigruten ASA inngikk i desember 2002 og juni 

2003 avtale om salg med tilbakeleie av hurtigruteskipene 

MS Richard With og MS Nordlys. Skipene 

ble solgt til henholdsvis Kystruten KS og 

Kirberg Shipping KS og leid tilbake for en periode 

på 15 år med opsjon på ytterligere 5 år på 

markedsmessige betingelser. Leie første 15 år 

består av tre deler; fast leie i NOK, fast leie i 

USD/EUR og variabelt element i USD/EUR. Vaiabelt 

element er knyttet opp mot flytende rente, 6 

måneders Euribor og Libor. 

Hurtigruten ASA skal forestå og bekoste drift, 

forsikring og alt nødvendig løpende vedlikehold 

av skipene. I leieavtalene mellom kommandittselskapene 

og Hurtigruten ASA er det fastsatt likelydende 

finansielle krav til Hurtigruten ASA under 

avtalenes løpetid, såkalte "Financial Covenants", 

som selskapet har i sine langsiktige låneavtaler 

knyttet til skip. Det vises til note 10 for omtale av 

disse "Financial Covenants". 

Det ble i forbindelse med finansiell restrukturering 

i februar 2009, inngått avtale med kommandittselskapene 

Kystruten KS og Kirberg Shipping 

KS som innebærer at avdragsdelen av leien under 

certepartiavtalene med de to kommandittselskapene 

i perioden frem til 31. desember 2011 ikke 

skal betales ned i nevnte periode, men legges til 

avdrag som skal betales i 2012 og 2013, slik at 

man er tilbake til opprinnelig tilbakebetalingsplan 

i august 2013. Kommandittselskapene vil motta, 

for sine proposjonale andeler av utestående 

gjeld, eventuelle betalinger som foretas under 

"cash sweep" ordningen for bankene, som beskrevet 

i note 10. Det er også avtalt at leiebetalingene 

under certepartiavtalene skal økes for å 

kompensere for økte utgifter kommandittselskapene 

får på sine låneavtaler som følge av avtaleendringen 

i avdragsstrukturen. I tillegg er det 

avtalt at Hurtigrutens opsjon til å kjøpe tilbake MS 

Nordlys og MS Richard With termineres. I regnskapet 

kostnadsføres den årlig leie inklusive avdrag 

som påløper etter denne avtalen. Det er ikke 

foretatt nedbetaling etter "cash sweep" bestemmelsen 

i 2011. Hurtigruten ASA har i første kvartal 

2011 foretatt ekstraordinær nedbetaling på avdragsdelen 

av bareboatleien. Ekstraordinær nedbetaling 

er foretatt gjennom frigivelse av midler 

sperret som sikkerhet for leieforholdet. Disse midlene 

er i sin helhet benyttet til en ekstraordinær 

nedbetaling av gjeld i de to kommandittselskapene. 

note 20 Finansinntekter og -kostnaDer 


Rentekostnader: 

- banklån (180 412) (199 143) 

- konvertibelt lån (6 576) (6 692) 

- valutatap (56 827) (53 404) 

- nedskrivning finansielle anleggsmidler - - 

- andre finanskostnader (1 759) - 


Renteinntekter på kortsiktige bankinnskudd (10 339) 14 373 

Valutagevinst 64 558 42 616 

Utbytte 1 378 29 600 

Andre finansinntekter 1 556 777 

Finansinntekter 57 153 87 366 


note 21 nærtstÅenDe parter og konsernMelloMværenDe 

Transaksjoner med nærstående parter er inngått 

på markedsmessige vilkår. Nærståene parter i 

denne sammenheng er nøkkelpersoner i selskapet, 

selskaper i samme konsern samt tilknyttede 

selskaper. Tilknyttede selskap for 2011 dreier seg 

i all hovedsak om Funn IT AS og ANS Havnebygningen. 

Funn IT håndterer Hurtigrutens IT-funksjon, 

mens ANS Havnebygningen eier og leier ut 

bygningen for selskapets kontor i Tromsø. Selskapets 

eierandel i begge selskap er 50 prosent. 

Selskapet kjøper godstjenester av Nor Lines AS, 

gjennom en spacecharteravtale. Aksjene i Nor 

Lines AS er solgt med regnskapsmessig virkning 

31. desember 2010, og transaksjoner med selskapet 

er fra 1. januar 2011 ikke lenger definert som 

transaksjoner med nærstående. 

Selskapet har vært involvert i transaksjoner med følgende nærstående parter: 


Salg av tjenester til tilknyttede selskap 

Inntekter godstjenester - 57 686 

Kjøp av tjenester fra tilknyttede selskap 

Leie lokaler i Tromsø fra ANS Havnebygningen - 4 742 

Kjøp av IT-relaterte tjenester fra Funn IT AS 7 419 32 160 

Mellomværende med tilknyttede selskap ved årets slutt 

Leverandørgjeld 345 3 379 

100




godtgjørelser til ledende ansatte i Hurtigruten ASA 

Lønn og andre kortsiktige ytelser 28 629 19 407 

Pensjonskostnader (inkludert tidligere ledende ansatte) 2 164 1 944 

transaksjoner med aksjonærer 

Transaksjoner med selskapets største aksjonærer er gjort på forretningsmessige vilkår, 

og er som følger: 

y Troms fylkeskommune kjøper tjenester knyttet til kollektivtransport av konsernet. 

transaksjoner med konsernselskap 


Salg av varer og tjenester til konsernselskap 

Hurtigruten GmbH 674 628 631 247 

Hurtigruten Ltd. 197 309 143 077 

Hurtigruten Inc. 193 142 

Hurtigruten SAS 53 287 2 331 

Spitsbergen Travel AS 434 801 

Cominor AS 179 265 

Bareboatinntekt fra Hurtigruten Pty. Ltd. 158 049 170 596 

Kjøp av varer og tjenester fra konsernselskap 



Hurtigruten Inc. 2 144 14 735 

Hurtigruten SAS 117 155 

Spitsbergen Travel AS 3 357 12 627 

Cominor AS 15 398 14 271 

Leie lokaler fra Hurtigruten Eiendom AS 459 2 394 

Kjøp administrasjonstjenester fra Hurtigruten Pluss AS 331 608 - 

Kjøp flybooking og relaterte tjenester fra Hurtigruten Estonia OÜ 507 - 

Bareboatleie fra Kirberg Shipping KS 37 112 38 187 

Bareboatleie fra Kystruten KS 33 776 36 655 

renteinntekter fra konsernselskap 

Hurtigruten Estonia OÜ 15 - 

Hurtigruten Pluss AS 1 561 299 

Hurtigruten Ltd. 340 383 

rentekostnader til konsernselskap 

Hurtigruten Eiendom AS 245 - 

Hurtigruten GmbH 85 - 

Spitsbergen Travel AS 539 480 

Svalbard Polar Hotel AS 310 312 

Mellomværende konsernselskap 


Langsiktige fordringer mot konsernselskap 

Hurtigruten Pluss AS 29 735 28 424 

Hurtigruten Estonia OÜ 311 - 



Hurtigruten AB - 872 

Spitsbergen Travel AS 28 - 

Sum langsiktig fordringer konsern (note 9) 37 509 36 419 

Kunderfordringer og andre kortsiktige fordringer mot konsernselskap 

Hurtigruten Pty. Ltd. 265 898 304 946 



Hurtigruten SAS 2 447 - 


Hurtigruten Estonia OÜ 41 34 

Hurtigruten AB - 14 348 

Hurtigruten Greenland AS 1 606 1 547 

Hurtigruten Pluss AS 54 209 6 134 

AS TIRB (4) 19 

Spitsbergen Travel AS - 14 448 

Hurtigruten Eiendom AS 1 733 (407) 

Hurtigruten Verdens Vakreste Sjøreise AS 2 4 

Avsetning tap på kundefordringer på konsernselskap (128 675) (82 500) 

Sum kundefordringer og andre kortsiktige fordringer konsern (note 9) 285 723 366 939 

Annen langsiktig gjeld til konsernselskap 

Spitsbergen Travel AS 12 551 12 012 

Svalbard Polar Hotel AS 8 459 8 149 

Kirberg Shipping KS 29 989 55 449 

Kystruten KS 6 749 35 556 

Sum langsiktig gjeld konsern 57 747 111 165 

Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld til konsernselskap 

Hurtigruten Pluss AS 26 952 5 

Hurtigruten Eiendom AS 762 5 156 

Spitsbergen Travel AS 349 11 825 

Hurtigruten GmbH 78 053 879 

Hurtigruten Ltd. - 17 605 



Hurtigruten AB - (20) 

Kirberg Shipping AS 125 - 

Kystruten AS - 75 

AS TIRB 298 346 

Sum leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld konsern (note 9) 107 982 42 772 

101



note 22 henDelser etter balanseDagen 

refinansiering av Hurtigrutens gjeld 

Hurtigruten ASA signerte 7. mars 2012 en låneavtale 


bestående av åtte norske og utenlandske banker. 

Seks av disse var også med i Hurtigrutens tidligere 

banksyndikat. Lånet skal nedbetales med 260 millioner 

kroner pr. år og har en løpetid på fem år 

med en margin på 350 basispunkter (3,5 prosent). 

Samme dato ble også prosessen med et nytt, 

usikret obligasjonslån på 500 millioner kroner gjennomført. 

Lånet har en løpetid på fem år og én måned 

og en margin på 700 basispunkter (7,0 prosent). 

Dette innebærer at hele Hurtigrutens eksisterende 

bankgjeld på ca tre milliarder kroner er refinansiert. 

Refinansieringen har blitt muliggjort etter 

den operasjonelle restruktureringen som har blitt 

gjennomført de siste årene, den gode utviklingen 

selskapet har sett på passasjersiden, samt den nye 

avtalen med staten med oppstart 1. januar 2012 på 

betydelige bedre vilkår enn den gamle avtalen. 

Refinansieringen sikrer Hurtigruten en fornuftig 

kapitalstruktur i de neste fem årene med en avdragsprofil 

tilpasset selskapets virksomhet og forventede 

inntjening. 

102



til generalForsaMlingen i hurtigruten asa 

revisors beretning 

uttalelse oM Årsregnskapet 

Vi har revidert årsregnskapet for Hurtigruten 

ASA, som består av selskapsregnskap og 

konsernregnskap. Selskapsregnskapet og 

konsernregnskapet består av balanse per 31. 

desember 2011, resultatregnskap, oppstilling 

over andre inntekter og kostnader, oppstilling 

over endringer i egenkapitalen og 

kontantstrømoppstilling for regnskapsåret 

avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse 

av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper 

og andre noteopplysninger. 

Styrets og administrerende direktørs 

ansvar for årsregnskapet 

Styret og administrerende direktør er ansvarlig 

for å utarbeide årsregnskapet og for 

at det gir et rettvisende bilde i samsvar med 

regnskapslovens regler og god regnskapsskikk 

i Norge for selskapsregnskapet og i 

samsvar med International Financial Reporting 

Standards som fastsatt av EU, for konsernregnskapet 

og for slik intern kontroll 

som styret og administrerende direktør finner 

nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen 

av et årsregnskap som ikke inneholder 

vesentlig feil-informasjon, verken som følge 

av misligheter eller feil. 

revisors oppgaver og plikter 

Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening 

om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår 

revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i 

samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk 

i Norge, herunder International Standards 

on Auditing. Revisjonsstandardene 

krever at vi etterlever etiske krav og planlegger 

og gjennomfører revisjonen for å oppnå 

betryggende sikkerhet for at årsregnskapet 

ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. 

En revisjon innebærer utførelse av handlinger 

for å innhente revisjonsbevis for beløpene 

og opplysningene i årsregnskapet. De 

valgte handlingene avhenger av revisors 

skjønn, herunder vurderingen av risikoene 

for at årsregnskapet inneholder vesentlig 

feilinformasjon, enten det skyldes misligheter 

eller feil. Ved en slik risikovurdering tar 

revisor hensyn til den interne kontrollen som 

er relevant for selskapets utarbeidelse av et 

årsregnskap som gir et rettvisende bilde. 

Formålet er å utforme revisjonshandlinger 

som er hensiktsmessige etter omstendighetene, 

men ikke for å gi uttrykk for en mening 

om effektiviteten av selskapets interne kontroll. 

En revisjon omfatter også en vurdering 

av om de anvendte regnskapsprinsippene er 

hensiktsmessige og om regnskapsestimatene 

utarbeidet av ledelsen er rimelige, 

samt en vurdering av den samlede presentasjonen 

av årsregnskapet. 

Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis 

tilstrekkelig og hensiktsmessig 

som grunnlag for vår konklusjon om sel- 

skapsregnskapet og vår konklusjon om konsernregnskapet. 

Konklusjon om selskapsregnskapet 

Etter vår mening er selskapsregnskapet for 

Hurtigruten ASA avgitt i samsvar med lov og 

forskrifter og gir et rettvisende bilde av selskapets 

finansielle stilling per 31. desember 

2011 og av dets resultater og kontantstrømmer 

for regnskapsåret som ble avsluttet per 

denne datoen i samsvar med regnskapslovens 

regler og god regnskapsskikk i Norge. 

Konklusjon om konsernregnskapet 

Etter vår mening er konsernregnskapet for 

Hurtigruten ASA avgitt i samsvar med lov og 

forskrifter og gir et rettvisende bilde av konsernets 

finansielle stilling per 31. desember 

2011 og av dets resultater og kontantstrømmer 

for regnskapsåret som ble avsluttet per 

denne datoen i samsvar med International 

Financial Reporting Standards som fastsatt 

av EU. 

uttalelse oM Øvrige ForholD 

Konklusjon om årsberetningen og 

redegjørelsen om foretaksstyring 

Basert på vår revisjon av årsregnskapet som 

beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene 

i årsberetningen og redegjørelsen om 

foretaksstyring om årsregnskapet, forutsetningen 

om fortsatt drift og forslaget til dis- 

Statsautoriserte revisorer 

ernst & young as 

Storgata 118, NO-9008 tromsø 

Postboks 1212, NO-9262 tromsø 

Foretaksregisteret: 

NO 976 389 387 MVA 

tlf: +47 24 00 32 00 

Fax: +47 77 64 14 63 

www.ey.no 

ponering av resultatet er konsistente med 

årsregnskapet og i samsvar med lov og forskrifter. 

Konklusjon om registrering og 

dokumentasjon 

Basert på vår revisjon av årsregnskapet som 

beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi 

har funnet nødvendig i henhold til internasjonal 

standard for attestasjonsoppdrag 

(ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke 

er revisjon eller forenklet revisorkontroll av 

historisk finansiell informasjon», mener vi at 

styret og administrerende direktør har oppfylt 

sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig 

registrering og dokumentasjon av selskapets 

regnskapsopplysninger i samsvar 

med lov og god bokføringsskikk i Norge. 

Tromsø, 27. mars 2012 

ERNST & YOUNG AS 

John Giæver 

statsautorisert revisor 

103



erklæring Fra styret og aDMinistrerenDe DirektØr 

Vi erklærer etter beste overbevisning at årsregnskapet for perioden 1. januar 

til 31. desember 2011 er utarbeidet i samsvar med gjeldende 

regnskapsstandarder, og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende 

bilde av selskapets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og 

resultat som helhet. Vi erklærer også, etter beste overbevisning, at 

årsberetningen gir en rettvisende oversikt over viktige begivenheter i 

regnskapsperioden og deres innflytelse på årsregnskapet, resultatet og 

stillingen til selskapet og konsernet samt en beskrivelse av de mest sentrale 

risiko- og usikkerhetsfaktorer selskapet og konsernet står overfor. 



Trygve Hegnar Per Heidenreich Helene Jebsen Anker Guri Mai Elmar 

Styreleder Styrets nestleder Styremedlem Styremedlem 

Arve Giske Per Helge Isaksen Berit Kjøll Tone Mohn-Haukland Olav Fjell 

Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Administrerende direktør 

104



beDriFtsForsaMlingens uttalelse 

Fra beDriFtsForsaMlingen 

til generalForsaMlingen i hurtigruten asa 

Styrets årsberetning og årsregnskapet for 2011, for Hurtigruten konsern og 

Hurtigruten ASA, har i dag vært forelagt bedriftsforsamlingen. 

Bedriftsforsamlingen anbefaler overfor generalforsamlingen at regnskapene 

godkjennes og at underskuddet dekkes som foreslått av styret. 

Narvik, 28. mars 2012 

Karen M. Kuvaas 

Bedriftsforsamlingens leder 

105



FlÅteoversikt 

hurtigrutens FartØyer: 

MS Fram 

MS Midnatsol 

MS Trollfjord 

MS Finnmarken 

MS Nordnorge 

MS Nordkapp 

MS Polarlys 

MS Nordlys 

MS Richard With 

MS Kong Harald 

MS Vesterålen 

MS Lofoten 

MS Nordstjernen 

RICHARD WITH 

VESTERÅLEN 

RICHARD WITH 

VESTERÅLEN 

hurtigruteskipene: 

Navn på fartøy 

Byggeår/ 

ombygd 

Brutto 

tonnasje 

Passasjer - 

kapasitet 

Personbilkapasitet 

MS Fram 2007 12 700 500 25 

MS Midnatsol 2003 16 151 1 000 45 

MS Trollfjord 2002 16 140 822 45 

MS Finnmarken 2002 15 000 1 000 45 

MS Nordnorge 1997 11 386 691 45 

MS Nordkapp 1996 11 386 691 45 

MS Polarlys 1996 11 341 737 35 

MS Nordlys 1994 11 204 691 45 

MS Richard With 1993 11 205 691 45 

MS Kong Harald 1993 11 204 691 45 

MS Vesterålen 1983/1988/1995 6 261 560 35 

MS Lofoten 1964/1985/2004 2 621 400 - 

MS Nordstjernen 1956 2 191 400 - 

106



aDresser 

hurtigruten asa 

Hovedkontor 

Besøksadresse: 

Havnegata 2, 8500 Narvik 

Postadresse: 

Postboks 43, 8501 Narvik 

Telefon: 970 57 030 

Telefaks: 970 57 031 

E-post: firmapost@hurtigruten.com 

Internett: www.hurtigruten.no 



Kirkegt. 1, 9008 Tromsø 

Postadresse: 

Postboks 6144, 

9291 Tromsø 

Telefon: 970 57 030 

Booking 


Adresse: se hovedkontor 

Telefon: 810 30 000 

E-post: booking@hurtigruten.com 

Internett: www.hurtigruten.com 

hurtigruten gMbh 

Burchardstrasse 14 

20095 Hamburg 

Telefon: (00) 49 4037 6930 

Telefaks: (00) 49 4036 4177 

E-post: info@hurtigruten.de 

Internett: www.hurtigruten.de 

hurtigruten sas 

2 Rue de la Roquette 

Passage du Cheval blanc 

75011 Paris 

Telefon: +33 182 883 800 

Telefaks: +33 158 306 100 

E-post: contact@hurtigruten.fr 

Internett: www.hurtigruten.fr 

hurtigruten ltD. 

Bedford House 64–79 

Fullham High Street 

London SW6 3JW, England 

Telefon: (00) 44 20 88 46 26 00 

Telefaks: (00) 44 20 88 46 2678 

E-post: uk.sales@hurtigruten.com 

Internett: www.hurtigruten.co.uk 

spitsbergen travel as 

Postboks 548 

9171 Longyearbyen 

Telefon: 79 02 61 00 

Telefaks: 79 02 61 01 

E-post: info@spitsbergentravel.no 

Internett: www.spitsbergentravel.no 

spitsbergen hotel 

Postboks 500 


Telefon: 79 02 62 00 

Telefaks: 79 02 62 01 

E-post: hotel@spitsbergentravel.no 

Internett: www.spitsbergentravel.no 

raDisson blu polar hotel 

spitsbergen 

Postboks 554 


Telefon: 79 02 34 50 

Telefaks: 79 02 34 51 

E-post: sales.longyearbyen@radissonsas.com 

Internett: www.radissonsas.com 

www.spitsbergentravel.no 

spitsbergen guesthouse 

Telefon; 79 02 63 00 

Telefaks: 79 02 63 01 

E-post: guesthouse@spitsbergentravel.no 

ing. g. paulsen as 

Postboks 490 


Telefon: 79 02 32 00 

Telefaks: 79 02 18 10 

E-post: igp@spitsbergentravel.no 

Internett: www.igp.no 

as tirb (Morselskap) 

Ringveien 2, 9300 Finnsnes 

Telefon: 40 55 40 55 

Telefaks: 77 85 21 01 

E-post: post@cominor.no 

Internett: www.cominor.no 

CoMinor as 

Finnsnes, Narvik og tromsø 

Som morselskap 

redaksjonell bistand og prosjektledelse: First House AS 

Design og produksjon: Haugvar Kommunikasjon & Design 

programmering av ipDF: Teigens Design Ltd. 

Foto: Roy Størkesen, Trym Ivar Bergsmo, Christian Huhen, 

Stein Lillebo, Stein J Bjørge, Thomas Haltner, Hsu WEN-YI, 

Gabriele Hajok, Marsel van Oosten, Joe Decker, Linda Drake, 

Jørn Henriksen. 

107



Havnegata 2, 8500 Narvik 

Postadresse: 

Postboks 43, 8501 Narvik 

Telefon: 970 57 030 

Telefaks: 970 57 031 

E-post: firmapost@hurtigruten.com 

Internett: www.hurtigruten.no

ÅRSRAPPORT 2011 - Hurtigruten

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?