aktuelt
aktuelt
aktuelt
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Postabonnement B<br />
Returadresse<br />
Forsvarets respons senter<br />
Bygning 65<br />
Oslo mil/Akershus<br />
NO-0015 OSLO<br />
F • FORSVARETS FORUM NR 12 DESEMBER 2011<br />
INTERPRESS NORGE<br />
ISSN 0809-845X Kr. 39,-<br />
NR 12 11<br />
DESEMBER<br />
RETURUKE 04 FORSVARETS FORUM<br />
AKTUELT<br />
Piratjegerne<br />
SIDE 16<br />
REPORTASJE<br />
Fredsstyrken i Sinai<br />
SIDE 40<br />
I ett år fulgte vi førstegangstjenesten<br />
til Lisbeth Fekjær. SIDE 24<br />
MITT ÅR<br />
I FORSVARET
2<br />
annonser annonse<br />
Ønsker du å bidra til økt transportsikkerhet?<br />
Statens havarikommisjon for transport (SHT) har som oppgave<br />
å undersøke ulykker og alvorlige hendelser innen luftfart,<br />
jernbane, veitrafikk og sjøfart. Formålet er å bedre sikkerheten<br />
innen transportsektorene. SHT har i dag 45 ansatte og er<br />
lokalisert i nye romslige lokaler på Lillestrøm. SHT er en IAvirksomhet.<br />
Statens havarikommisjon for transport kan tilby en interessant<br />
stilling med gode muligheter for faglig utvikling, utfordringer og<br />
variasjon i et allsidig kompetansemiljø.<br />
SHT har ledig stilling som<br />
HAVARIINSPEKTØR I SJØFARTSAVDELINGEN<br />
Søknadsfrist 20.12.2011. Ytterligere opplysninger om stillingen<br />
kan rettes til fungerende avdelingsdirektør Morten Kveim,<br />
tlf 63 89 63 53 / 951 90 819 eller direktør William J.<br />
Bertheussen, tlf 63 89 63 02 / 974 85 770.<br />
Fullstendig kunngjøringstekst og mer om etaten finnes på<br />
SHTs nettside www.sht.no<br />
Utlysning av tilbud fra Hærens kunnskapslegat<br />
1. Bakgrunn<br />
Styret i Hærens kunnskapslegat (HKL)<br />
anmoder om at følgende blir gjort kjent<br />
for potensielle søkere.<br />
2. Hvem er søknadsberettiget<br />
Offiserer fra Hæren med utdanning fra<br />
Krigsskolen (Bachelor-nivå el høyere) kan<br />
søke om følgende:<br />
3. Stipendier<br />
Søknaden skal være faglig og/eller tjenestemessig<br />
begrunnet og må inneholde et<br />
budsjett for eventuelle reisekostnader.<br />
Fullfinansiering kan ikke påregnes.<br />
4. Belønning for militærvitenskapelig arbeid<br />
Det kan søkes om belønning for militær -<br />
vitenskapelig arbeid med relevans til<br />
Hæren. Belønning kan være Hakon<br />
Hansens gullmedalje og/eller et beløp<br />
fastsatt av legatstyret.<br />
5. Søknad<br />
Skriftlig, personlig søknad med nødv vedlegg<br />
sendes elektronisk til HKLs styre<br />
v/major Per Ola Elverum Hansen,<br />
Hærstaben, epostadresse:<br />
perohansen@mil.no.<br />
Søknadsfrist er 15 feb 2012.<br />
Kunngjøring av tildelinger vil skje medio<br />
mars 2012.<br />
Evt spørsmål om legatet kan rettes til maj<br />
Hansen (tlf siv 77 62 87 25, mil 510-8725,<br />
eller epostadressen ovenfor).<br />
DESEMBER 2011 F F DESEMBER 2011<br />
99
annonse<br />
F DESEMBER 2011 3
På leting<br />
etter pirater<br />
16 Et Orion-fly gjøres klar for<br />
å forlate Seychellene. Oppdrag:<br />
Finn pirater i det indiske hav!<br />
Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS<br />
<strong>aktuelt</strong><br />
Krigerpresten<br />
46 På 90-tallet ble han skutt på av en<br />
snikskytter i Bosnia. Møt feltprost<br />
Alf Petter Hagesæther.<br />
4 DESEMBER 2011 F<br />
F DESEMBER 2011 5<br />
<strong>aktuelt</strong><br />
Amundsens militære menn<br />
36<br />
Multiplagg på hodet<br />
50<br />
Da Roald Amundsen satte fart mot Sydpolen, var syv av 19 menn militære.<br />
Forsvarets nye hjelm skal ikke bare<br />
beskytte soldaten – den frigjør også<br />
hendene og forbedrer syn og hørsel.<br />
<strong>aktuelt</strong><br />
teknikk<br />
& viten<br />
Foto: GEORG MATHISEN<br />
Fekjærs<br />
forsvarsår<br />
portrett<br />
Foto: ARNE FLAATEN<br />
August, 2010: Lisbeth<br />
Fekjær er på vei inn til førstegangstjeneste.<br />
Nå venter tolv<br />
måneder i Forsvaret.<br />
24<br />
Forsiden: Lisbeth Fekjær under øvelse.<br />
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ<br />
32<br />
40<br />
56<br />
«Det er slutt på at vi<br />
kaster alt opp i lufta<br />
hvert fjerde år»<br />
ESPEN BARTH EIDE,<br />
forsvarsminister<br />
«Vi føler oss ikke truet,<br />
men situasjonen er<br />
til tider ustabil»<br />
ROAR LAUGERUD, sjef for<br />
fredsstyrken i Sinai<br />
«Det er ei klassisk<br />
mis forståing at likestilling<br />
er likebehandling»<br />
SUNNIVA ØRSTAVIK, likestillings-<br />
og diskrimineringsombud<br />
■ FASTE SPALTER<br />
6 Kort fortalt<br />
8 Dette skjer<br />
14 Fotoikoner<br />
52 Vår store verden<br />
59 Miniportrett: Håvard Klevberg<br />
64 Aktiv<br />
71 Språkspalten<br />
74 Kryssord<br />
75 Forsvarets informasjonssider<br />
DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 28. NOVEMBER<br />
Forsvarets<br />
forum vant<br />
Fagpressens<br />
forsidepris.
6<br />
kort<br />
fortalt<br />
■ Nytt, nordisk<br />
samarbeid. Norge,<br />
Sverige og Danmark<br />
ønsker å innlede<br />
samarbeid om taktiske<br />
transportfly,<br />
Hercules C130. Dette<br />
ble det enighet om på et forsvarsmøte i Sverige<br />
i november. Finland og Island kan også bli trukket<br />
inn når de nordiske samarbeidsplanene skal<br />
utdypes.<br />
■ Penger i potten. Etter at juridiske sider ved<br />
pokerspill blant soldater i Afghanistan ble vurdert,<br />
opphevet militærpolitiet i de norske leirene<br />
forbudet mot slikt spill. I Norge er nemlig<br />
organisert pokerspill straffbart. Et rundskriv<br />
skal være sendt til soldatene med oppfordring<br />
til moderasjon<br />
med<br />
hensyn til<br />
beløpet det<br />
spilles om.<br />
■ Beklaget nakenbading. Hele Forsvars-Norge<br />
har beklaget at begge kjønn måtte kle seg nakne<br />
i hverandres påsyn da en tropp skulle ha leksjon<br />
i felthygiene. 23 år gamle Alice Asplund fikk mye<br />
sympati da hun sto fram i mediene. – Vi skal ikke<br />
krenke folk, og beklager på det sterkeste.<br />
Hygiene i felt er et øvingsmoment for å skape<br />
mestring, men hva som skal gjøres i praksis er<br />
ikke nærmere beskrevet, sier stabssjef Trond<br />
Salthammer ved 132 luftving i Bodø. Det er ikke<br />
avklart om troppssjefen som beordret klærne av<br />
kan vente seg en disiplinær reaksjon.<br />
■ MTB-er med<br />
hydraulikkklikk.<br />
Seilings -<br />
forbudet for de<br />
seks MTB-ene i<br />
Skjold-klassen vil<br />
trolig vare ut året.<br />
Det var feil i de hydrauliske systemene som<br />
gjorde at Sjøforsvaret valgte å gi alle fartøyene<br />
seilingsforbud. Dermed kunne de ikke delta i<br />
øvelsen Flotex Silver i november.<br />
– Det er ingen dramatikk i at vi måtte innføre<br />
midlertidig seilingsforbud, det er helt rutinemessig<br />
når feil oppstår, forklarer informasjonssjef<br />
i Sjøforsvaret, kommandørkaptein Per<br />
Rostad.<br />
– Personellet om bord fikk plass på andre fartøyer<br />
under øvelsen. Vi håper at normal seiling<br />
kan starte igjen over nyttår, sier Rostad.<br />
DESEMBER 2011 F<br />
FRA SJEF TIL STATSRÅD: Forsvarsminister Espen Barth Eide tok i mot Forsvarssjefens fag -<br />
militære råd fra general Harald Sunde. Du kan lese hele rådet på forsvaret.no. Foto: ARNE FLAATEN<br />
Kampfly til Ørland og færre vernepliktige<br />
Ørland blir kampflybase, Heimevernet får færre soldater, Hæren en ny profesjonell<br />
bataljon, og det blir færre vernepliktige – men de kan få lengre tjenestetid.<br />
Det er noen av forslagene i det forsvarssjef<br />
Harald Sunde kaller «det beste rådet som<br />
Forsvaret kan gi». Torsdag 24. november overrakte<br />
han sitt fagmilitære råd til<br />
forsvarsminister Espen Barth-Eide. Det skal<br />
være utgangspunktet for arbeidet med<br />
Forsvarets neste langtidsplan, som be handles<br />
i Stortinget våren 2012.<br />
Luftforsvaret. Mest oppmerksomhet fikk naturlig<br />
nok kampflybasevalget. Tre kandidater<br />
har vært aktuelle som ny hovedbase, men<br />
Evenes falt bort på grunn av begrensninger<br />
under dårlige værforhold, og i Bodø må man<br />
eventuelt bygge ny flystripe. Da ble Bodø-alternativet<br />
det dyreste, og dermed sto forsvarssjefen<br />
igjen med én kandidat: Ørland.<br />
– På Ørland løser vi alle de operative oppgavene,<br />
og det er det beste alternativet med tanke<br />
på styrkeproduksjon. Du har øvingsområder<br />
i umiddelbar nærhet og nesten ingen sivil<br />
trafikk. I tillegg kan vi bruke den rullebanen<br />
som allerede er der, forklarer Sunde.<br />
Innenfor kontroll og varsling foreslås stasjonene<br />
på Mågerø og i Sørreisa nedlagt.<br />
Konkrete forslag. Forsvarssjefens fagmilitære<br />
råd har også sett nærmere på landforsvaret<br />
– med utgangspunkt i erfaringer fra internasjonale<br />
operasjoner – og Forsvaret som helhet.<br />
I tillegg har forsvarssjefen gått gjennom<br />
Forsvarets rolle knyttet til samfunnssikkerhet i<br />
lys av 22. juli. Her er noen av de viktigste forslagene.<br />
■ Hæren profesjonaliseres, og to verne pliktige<br />
bataljoner i Indre Troms (2. bataljon og<br />
Panserbataljonen) blir til én profesjonell bataljon.<br />
I tillegg får Garden beredskap s ansvar i<br />
Oslo-området. Les mer om endringene i<br />
Hæren på side 80-81.<br />
■ Heimevernet skal ned fra drøyt 45 000 til<br />
30 000 soldater. Av disse skal 3000 være innsatssoldater.<br />
Målet er å f ri gjøre ressurser til<br />
trening og øving.<br />
HV- distriktene 01 (Rygge), 05 (Elverum),<br />
11 (Åndalsnes) og 14 (Drevjamoen) foreslås<br />
nedlagt.<br />
■ Ettersom to vernepliktige bataljoner forsvinner<br />
i Troms, reduseres antall vernepliktige.<br />
Ifølge forsvarssjefen skal antall vernepliktige<br />
tilpasses Forsvarets behov. Samtidig åpner<br />
han for differensiert førstegangstjeneste – fra<br />
6 til 18 måneder. Målet er mer kontinuitet i utdanning<br />
og operativ virksomhet.<br />
Les mer om dette på side 9 og 63.<br />
OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no<br />
■ Riksrevisjonen på nakken. Riksrevisjonen påpekte nylig at det er vesentlige<br />
svakheter i Forsvarets interne kontroll. – De påviste svakhetene skaper risiko for at<br />
misligheter ikke forebygges og avdekkes, sier riksrevisor Jørgen Kosmo. Ved et stort<br />
antall av Forsvarets avdelinger gjennomføres ikke regelmessige habilitetsvurderinger,<br />
lyder kritikken. Og mange bruker ikke prosedyren for anskaffelser i henhold til For -<br />
svarets regnskapssystem. Det gir risiko for at personell uten rett myndighet foretar<br />
anskaffelser. Kontroll med rammeavtaler og leverandører, for å hindre overfakturering,<br />
er også langt fra tilfredsstillende, ifølge Riksrevisjonen.<br />
FAKSIMILE: Forsvarets forum nr.<br />
25/26, 14. desember 1991.<br />
20 år<br />
siden<br />
■ Et norsk militært bidrag til Balkan ble<br />
diskutert. – Med de motsetningene som<br />
er mellom serbere og kroater, kan FN-soldater<br />
få problemer med å opptre nøytralt.<br />
Befolkningen på hver side lever i<br />
hver sin verden. De får helt forskjellig informasjon<br />
og det er mye følelser i bildet,<br />
sa professor Svein Mønnesland fra<br />
Ljubljana i Jugoslavia.<br />
■ Forsvaret skulle velge nye stormpanservogner<br />
til Hæren og hadde flere ulike<br />
kandidater til utprøving. Kavaleriet ville<br />
bli den mest moderne og påkostede våpengren<br />
i Hæren dersom milliardsatsingen<br />
ble realisert. Innen år 2000 skulle nye<br />
Leopard stridsvogner, samt splitter nye<br />
stormpanservogner, gjøre Hæren betydelig<br />
mer moderne og slagkraftig.<br />
50 år<br />
siden<br />
FAKSIMILE: Mannskapsavisa nr. 25/26,<br />
desember 1961.<br />
■ Fallskjermhopping skulle ikke lenger<br />
være forbeholdt noen få utvalgte offiserer.<br />
Så sant Stortinget ikke hadde noen<br />
innvendinger mot militærkomiteens innstilling,<br />
skulle Hærens fallskjermskole begynne<br />
sitt virke på Trandum våren 1962.<br />
Foreløpig var planen at menige infanterister<br />
og kavalerister skulle kunne være<br />
elever. God fysisk form var et krav, og det<br />
betydde at soldater klassifisert som<br />
Stridende A var de aktuelle kandidatene.<br />
■ En lettere indignert Reidar Kristiansen,<br />
som tjenestegjorde ved Rygge hovedflystasjon,<br />
rettet skarp kritikk mot norgesmesterskapet<br />
i feltløp som ble arrangert<br />
på Rygge. Alle som tjenestegjorde i arrangørgarnisonen,<br />
ble nemlig nektet å<br />
delta i konkurransen fordi de var for lokalkjente<br />
i området. Spesielt ergerlig syntes<br />
Kristiansen dette var da han så av resultatlistene<br />
at personer som tidligere<br />
hadde tjenestegjort på Rygge fikk delta.<br />
redaksjonelt<br />
Kvinne i militær uniform<br />
Korleis er det eigentleg å gjere fyrstegongsteneste som kvinne?<br />
I denne utgåva av F kan du lese om korleis ei av dei som har gjort teneste, sjølv har opplevd det.<br />
Lisbeth Fekjær har skrive dagbok – og skildrar eit år med slitsame øvingar, overnatting ute i 35<br />
grader minus, ròtne egg og sardinar på deling – og om samhald og herlege opplevingar når ho<br />
greidde oppgåvene saman med dei andre soldatane. Lisbeth Fekjær skriv også om korleis det er å<br />
vere kvinne i militær uniform, ei uniform som heller ikkje passar heilt – og ho gjer seg sine tankar:<br />
«Det merkes at det stort sett bare er gutter som jobber her eller som sitter i lederstillinger, de<br />
tenker ikke på de tingene som vi jenter tenker på,» skriv ho.<br />
Lise Fekjær er no ferdig med fyrstegongstenesta. Ho tykte det var mykje moro og mykje slit, og<br />
ser ikkje bort frå at ho søkjer seg til Forsvaret igjen.<br />
Finn fram til dagboknotata hennar på side 24 og få deg ei god leseoppleving.<br />
«LIKESTILLING<br />
KREV FAKTISK<br />
AT FOLK VERT<br />
BEHANDLA<br />
ULIKT»<br />
Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) starta for tre år sidan forsking på årskull<br />
for å studere spørsmål knytte til kjønn, kultur og mangfald. Eit av funna er<br />
at dei fleste kvinnene som byrjar i Forsvaret, sluttar før dei er tretti år.<br />
FFI-forskar Frank Brundtland Steder meiner Forsvaret ikkje har prioritert<br />
arbeidet med mangfald. Det er eit interessant synspunkt etter at Forsvaret i<br />
mange år har hatt som mål å rekruttere fleire kvinner.<br />
I hovudsak trivst kvinnene, men innrettar seg etter mennene og under -<br />
trykkjer dei feminine sidene sine når dei byrjar i Forsvaret, seier Steder.<br />
Likestilling krev faktisk at folk vert behandla ulikt, men framleis er det slik at kvinner ofte vert<br />
vurderte ut frå krav som er tilpassa menn.<br />
- Det er ei klassisk misforståing at likestilling er likebehandling. For ofte slår det ulikt ut og endar<br />
i forskjellsbehandling, seier likestillings- og diskrimineringsombod Sunniva Ørstavik i ein annan<br />
artikkel i denne utgåva.<br />
Etter den mykje omtala nakenbadinga i Bodø i november bad ho om eit møte med forsvarssjefen<br />
for å sikre seg at Forsvaret som arbeidsgjevar jobbar aktivt og systematisk med likestilling.<br />
Eg trur mange leiarar på ulike nivå ynskjer å inkludere kvinnelege kollegaer i arbeidet, men vi er<br />
ikkje like flinke til gjere det i praksis. Det er eit leiaransvar å ta eit oppgjer med mannskulturen.<br />
For det er openbert at vi har eit stykke att før vi kan vere nøgde. Det har også Lisbeth Fekjær<br />
fortalt oss.<br />
Pressens Faglige Utvalg,<br />
Rådhusgt. 14, 0158 Oslo,<br />
Tlf.: 22 40 50 40.<br />
Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL<br />
Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD<br />
F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag fra Forsvars staben. Bladet har som oppgave å for midle informasjon<br />
og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til lov om redaksjonell frihet<br />
i media og Redaktørplakaten. Innholdet behøver derfor ikke være et uttrykk for hva den politiske eller<br />
militære ledelsen måtte mene.<br />
F • Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presse -<br />
skikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener<br />
seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å<br />
kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til:<br />
MEDLEM AV<br />
European Military<br />
Press Association<br />
Dette produktet er<br />
trykt etter svært<br />
strenge miljøkrav<br />
og er Svanemerkt,<br />
CO2-nøytralt og 100<br />
prosent resirkulerbart.<br />
Trykk:<br />
Aktie trykkeriet AS<br />
www.aktietrykkeriet.no<br />
F DESEMBER 2011 7
8<br />
Trass sin unge alder føreligg<br />
no ei bok til tiårsdagen<br />
i Kystjegerkommandoen.<br />
10. desember markerast det i Harstad<br />
at det er ti år sia avdelinga vart oppretta.<br />
Då blir også boka «Fra Grøtavær til<br />
Ghormach» lansert. Her har forfattar Roy<br />
Andersen fått med seg heile forhistoria for<br />
opprettinga av det som i dag er ei av dei<br />
kvassaste og mest proffe avdelingane i<br />
Forsvaret.<br />
– Eg blei førespurt av Forsvarsmuseet å<br />
skrive boka, og det var naturleg å gå attende<br />
til det gamle Kystartilleriet for å få<br />
med heile forhistoria til dagens Kystjeger -<br />
kommandoen (KJK). Allereie på 50-talet<br />
var det eit ønske om amfibiestyrkar og<br />
mobile rakettbatteri, men planane blei lagt<br />
vekk heilt til nokre av kystforta rundt<br />
Harstad byrja med kystjegerpatruljar på<br />
80-talet, fortel Andersen.<br />
Det blei utdanna oppklaringspatruljar<br />
som lokalt vart kalla kystjegerar, og då dei<br />
lette missilbatteria Hellfire kom, såg ein<br />
starten på eit mobilt kystforsvar, plassert<br />
på båt. Litt etter modell frå Sverige.<br />
– Kystjegerkommandoen såg dagens lys<br />
for ti år sia, men heldt på å bli lagt ned då<br />
Stortinget tvang gjennom MTB-ane. KJK<br />
blei ingen amfibiebataljon, men enda opp i<br />
ein profesjonell styrke på rundt 90 soldatar.<br />
Ein innsatsstyrke med fleksibilitet, mobilitet<br />
og profesjonalitet, slik tidlegare forsvarssjef<br />
Sverre Diesen ynskja det, seier<br />
Roy Andersen.<br />
NB:<br />
DESEMBER 2011 F<br />
Drygt 200 sider er boka på. Ho presenterast<br />
jubileumsdagen på Trondenes, kor<br />
sjefen sjølv, kommandørkaptein Frode<br />
Henriksen, har vore med heilt frå starten:<br />
– Eg var utdanna på befalsskolen for<br />
Kystartilleriet – kystjegerlinja og har sett ei<br />
rivande utvikling frå berre menige i starten<br />
til berre profesjonelle i 2006. KJK er<br />
framleis ei Harstad-avdeling med utdanning<br />
og seleksjon på Trondenes, sjølv om<br />
den taktiske båtskvadronen har hovudsete<br />
i Bergen. Han er likevel ikkje ein organisk<br />
del av KJK, understrekar Henriksen.<br />
Forutan å presentere den nye boka vil<br />
jubileumsprogrammet omfatte ein brif om<br />
spesielle hendingar som har farga KJK,<br />
kransnedlegging på bautaen i leiren (KJK<br />
er den avdelinga som har hatt størst tap i<br />
Afghanistan), brif om den nye kystjegerforeninga<br />
med kameratfond og ein betre middag<br />
for dagens tilsette og viktige støttespelarar.<br />
– Vi tar inn rundt ti nye kystjegere kvart<br />
år, nokre sluttar etter få år medan andre<br />
held fram på militære skoler. Vi har eit lite<br />
og intimt miljø med godt kameratskap og<br />
gode eigenferdigheiter. For ti år sia såg ein<br />
nok for seg ei større avdeling, men utviklinga<br />
over tid har gått meir i retning av<br />
kvalitet enn kvantitet. Både økonomi og<br />
evne til å fylgje opp den enkelte set grenser,<br />
avsluttar KJK-sjef Frode Henriksen.<br />
Mange reknar viseadmiral Jan Eirik<br />
Finseth som KJK sin idémakar, og stabssjefen<br />
i Forsvarsstaben er til stades i Harstad<br />
på jubileumsdagen.<br />
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no<br />
dette<br />
skjer<br />
DESEMBER/JANUAR<br />
MARITIM AVDELING: Ein kystjeger-patrulje i det kystnære området. Foto: KJK<br />
Bok på tiårsdagen<br />
Frå midt i januar vil den politiske leiinga<br />
reise rundt til avdelingar i samband med<br />
det militære rådet frå forsvarssjefen.<br />
MØTE & SEMINAR<br />
6-8/12: Seleksjonssymposium på Sjøkrigsskolen.<br />
7-8/12: Styremøte Vernepliktsverket, Garnisonen i<br />
Porsanger.<br />
12-16/12: Kurs i krigens folkerett i Oslo.<br />
13-14/12: Global Force Generation conference SHAPE.<br />
14/12: Julemøte i Marinens Sanitetsoffisersforening på<br />
Sverresborg.<br />
9/1: Statsrådens nyttårsforedrag i Oslo mil. Samfund.<br />
10/-11/1: Flytryggingsmøte Gardermoen.<br />
12/1: Ine Marie Eriksen Søreide i Bergen militære s<br />
amfunn.<br />
18-19/1: Militærkomiteen i Nato møtes i Brussel.<br />
23/1: Nyårsforedraget til forsvarssjefen på Oslo mil.<br />
Samfund.<br />
25-27/1: Årsmøte Nettverk for kvinneleg befal.<br />
31/1: FFI-forum om framtidas landmakt.<br />
31/1-2/2: Luftmaktseminar Trondheim.<br />
KULTUR<br />
9/12: Julearrangementet på Karljohansvern.<br />
9-11/12: Kunstutstilling Circle of Memory<br />
Akershus festning.<br />
9/12: Swinging Christmas i Harstad.<br />
10/12: Marinemusikken sin julekonsert i Horten kyrkje.<br />
10/12: Brigadesjefen sin julekonsert med Forsvarets<br />
musikk Nord-Noreg på Bardufoss.<br />
11/12: Luftforsvarets musikkorps sin adventskonsert.<br />
14/12: Kyrkjeparade Håkonshallen.<br />
14/12: Marinemuseet markerar 100 år på Sydpolen<br />
med krans på Wistingmonumentet i Horten.<br />
15/12: 70-årsmarkering av Måløyraidet ved<br />
Lingebautaen.<br />
16/12: Kyrkjeparade Stavanger domkyrkje.<br />
16/12: 331 og 332 skvadron flyg julestjerne på strekninga<br />
Bodø–Tromsø.<br />
16/12: 338-skvadron flyg julestjerne i Sør- og Midt-Noreg.<br />
24/12: 139 luftving flyg julestjerne i Midt-Troms.<br />
6/1: Nyårskonsert på Bardufoss.<br />
7/1: Nyårsball Oslo mil. Samfund.<br />
12-13/1: Marinemusikken med nyårskonsert i<br />
Bakkenteigen og Grimstad kulturhus.<br />
14/1: Nyttårsball Sjømilitære Samfund Bergen.<br />
20/1: Luftforsvarets musikkorps: Weill, Weimar<br />
og Cabaret.<br />
ØVINGAR<br />
8-13/12: Messe i Indre Troms.<br />
9/12: Avslutning Swiss nightway Ørland.<br />
23-27/1: Sølvrev Rena.<br />
ANDRE HENDINGAR<br />
6-10/12: Statssekretæren i USA.<br />
9/12: Medaljeseremoni PRT Gardermoen.<br />
9/12: Ketil Stokkan og Tore Hansen spelar opp på<br />
FOH-sjefen sitt julebord i Bodø.<br />
10/12: Kystjegerkommandoen markerar 10 år med<br />
bok i Harstad.<br />
12-13/12: Noregsvitjing for latvisk stabssjef.<br />
15/12: Søknadsfrist Forsvarets flygeskole.<br />
16/12: Medaljeseremoni Ocean Shield på Akershus<br />
festning.<br />
20/12: Overtaking av første NH-90 på Bardufoss.<br />
3/1: Start januarinnrykk.<br />
15/1: Søknadsfrist krigsskolane.<br />
15-31/1: Opptak til befalskurs Kjevik.<br />
19/1: Blinkengallaen til Forsvarsbygg.<br />
20/1: Medaljeseremoni NCC, NSE og NAD<br />
på Gardermoen.<br />
Vi i Forsvaret har nå gitt vårt råd, nå er det opp til regjeringen<br />
å ta dette videre til en ny langtidsplan, skriver Harald Sunde.<br />
Evne til innsats!<br />
24. november leverte jeg mitt fagmilitære<br />
råd til forsvarsministeren. Det er et råd for den<br />
videre utvikling av et forsvar som ser tilbake<br />
på ti år med operasjoner i Afghanistan, nylig<br />
deltakelse med kampfly i operasjoner over<br />
Libya, og som på hjemmebane er tett integrert<br />
i et samfunn fremdeles rystet etter den<br />
tragiske terrorhendelsen den 22. juli.<br />
Erfaringene tegner et bilde av en<br />
uoversiktlig sikkerhetssituasjon der<br />
Forsvaret må være forberedt på å<br />
løse oppgaver fra regulær strid til<br />
støtte for det sivile samfunn.<br />
Gjennom det fagmilitære rådet har<br />
vi gjort en analyse for å besvare<br />
spørsmålet: Hva slags forsvar<br />
trenger Norge i fremtiden? Mitt<br />
korte svar er – et moderne forsvar<br />
med reaksjonssterke og tilgjengelige<br />
styrker, klare til innsats –<br />
hjemme og ute. Norge trenger et<br />
innsatsforsvar hvor vi litt enkelt<br />
sagt er klare på timer og dager, ikke<br />
uker og måneder.<br />
Et slikt forsvar, basert på utnyttelse<br />
av moderne teknologi, høy<br />
kompetanse og treningsnivå, må<br />
kontinuerlig fornyes for å være et relevant<br />
sikkerhetspolitisk verktøy. Kombinasjonen av<br />
teknologi og rett kompetanse gir Forsvaret økt<br />
operativ evne, men det koster. Et sentralt<br />
eksempel er anskaffelsen av nye kampfly. F-35<br />
vil være en hjørnesten i innsatsforsvaret og vil<br />
gi økt operativ evne. Anskaffelsen gjøres<br />
mulig gjennom en kraftsamling og effektivisering<br />
innenfor kompetanse og basestruktur,<br />
men er også avhengig av økte forsvarsbudsjetter<br />
i årene fremover.<br />
Noen har kalt det urealistisk å be om en<br />
ytterligere styrking av et allerede sterkt<br />
forsvarsbudsjett. Til det må jeg bare understreke<br />
at det er det som skal til for å møte<br />
ambisjonsnivået Stortinget allerede har<br />
vedtatt, i tillegg til å innføre F-35. Det har vært<br />
viktig for meg at vi har gitt den beste anbefalingen<br />
vi kunne innenfor rammene denne<br />
vedtatte ambisjonen har gitt. Samtidig som vi<br />
ber om en styrking av budsjettet, legger rådet<br />
opp til en ambisiøs effektiviseringsplan, der vi<br />
«NORGE<br />
TRENGER ET<br />
INNSATSFOR-<br />
SVAR HVOR VI<br />
LITT ENKELT<br />
SAGT ER<br />
KLARE PÅ<br />
TIMER OG<br />
DAGER, IKKE<br />
UKER OG<br />
MÅNEDER»<br />
hele tiden må søke smartere og mer effektive<br />
måter å drifte Forsvaret på.<br />
Etableringen av én kampflybase på Ørland og<br />
et nasjonalt luftoperasjonssenter integrert<br />
med Forsvarets operative hovedkvarter<br />
utenfor Bodø, er de viktigste tiltakene. Tre<br />
baser legges ned og midler frigjøres dermed til<br />
investering og drift av et overlegent kampfly.<br />
Opprettelsen av et nasjonalt luft -<br />
operasjonssenter, integrert med det<br />
operative hovedkvarteret på Reitan,<br />
vil også gi Norge en forbedret evne<br />
til å planlegge og lede luftoperasjoner<br />
i fremtiden.<br />
Fra en hovedbase på Ørland kan<br />
F-35 flyttes til andre baser, som<br />
Andøya, Banak, Bardufoss eller<br />
Rygge, for å utøve luftmakt der det<br />
skulle være i Norges interesseområde.<br />
Konseptet ble demonstrert da<br />
Forsvaret flyttet luftmakt fra Norge<br />
til Libya på 100 timer med dagens<br />
F-16.<br />
For Hæren er målet styrket reaksjonsevne<br />
og tilgjengelige styrker.<br />
Verneplikten vil ligge til grunn for<br />
fremtidens hær, men etableringen av en ny<br />
bataljon med hovedsakelig vervede<br />
soldater vil være det viktigste grepet<br />
for å styrke den operative evnen. Slik<br />
det er i dag går for mye tid til utdanning<br />
og opplæring, og det gir lite tid<br />
igjen hvor styrkene er klare til<br />
innsats. Opprettelsen av en stående<br />
bataljon i Troms vil gjøre at Hæren i<br />
nord og i sør har styrker som er<br />
klare til innsats i løpet av dager,<br />
ikke måneder.<br />
Heimevernet skal øve mer enn<br />
tidligere, og det skal legges vekt på<br />
målrettet øving og trening – gjerne<br />
mot forhåndsdefinerte objekter. HV<br />
skal fremdeles være der folk bor, og<br />
der det finnes viktige objekter å<br />
beskytte. Hele områdestrukturen skal<br />
øves annethvert år, og hvert distrikt skal<br />
ha dedikerte innsatsstyrker til fleksibel bruk.<br />
Heime vernet vil bli redusert i antall soldater,<br />
ledelsen<br />
■ I denne spalten<br />
skriver Forsvarets<br />
ledelse.<br />
men kvaliteten skal bli enda bedre. I det<br />
fagmilitære rådet anbefaler vi bevisst kvalitet<br />
fremfor kvantitet.<br />
Jeg er glad for at vårt fagmilitære råd blir<br />
gjort gjenstand for debatt, og at det vekker<br />
engasjement. Nå følger en periode hvor<br />
forsvarsministeren og regjeringen skal bruke<br />
dette rådet som et viktig innspill til utarbeidelsen<br />
av sin langtidsplan, som skal legges<br />
frem for Stortinget til våren. Det vil helt<br />
sikkert bli flere diskusjoner og spekulasjoner i<br />
media i tiden fremover, og mange andre alternativer<br />
blir sikkert lansert.<br />
Frem til Stortinget har tatt sin beslutning,<br />
antakeligvis frem mot sommeren 2012, er det<br />
viktig for meg at Forsvarets ansatte holdes<br />
godt informert om den<br />
videre prosessen og<br />
viktige beslutningspunkt.<br />
Vi i<br />
Forsvaret har nå gitt<br />
vårt råd, nå er<br />
det opp til<br />
regjeringen å ta<br />
dette videre til en<br />
ny langtidsplan.<br />
Harald Sunde,<br />
forsvarssjef<br />
F DESEMBER 2011 9
10<br />
tall<br />
TRIPOLI:<br />
En kvinne<br />
passerer<br />
en grafitti -<br />
tegning<br />
som viser<br />
Muammar<br />
Gaddafi,<br />
sønnen Saif<br />
al-Islam<br />
Gaddafi og<br />
tidligere<br />
etterretningssjef<br />
Abdullah al-<br />
Senussi bak<br />
lås og slå.<br />
Etter at borgerkrigen i Libya ble avsluttet<br />
og Nato trakk sine luftstyrker tilbake,<br />
uttalte FNs generalsekretær Ban Ki<br />
Moon at dette bare markerte slutten på begynnelsen<br />
for det libyske folk: «Det er nå<br />
tid for alle libyere til å komme sammen ettersom<br />
håpet om en fremtid kun kan realiseres<br />
gjennom nasjonal enhet og forsoning».<br />
Forsoning har de senere årene blitt et<br />
moteord når det kommer til arbeidet med<br />
å gjenreise nasjoner etter krig. Forsoning<br />
betyr å gjenopprette brutte relasjoner.<br />
DESEMBER 2011 F<br />
2<br />
kaserner på Kolsås ble i november stengt av hovedverneombudet<br />
i Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon.<br />
– Jeg frykter helseskade, først og fremst på grunn av<br />
innemiljø og sanitæranlegg. Det er også observert rotter i<br />
det ene bygget, sier assisterende hovedverneombud Frode<br />
Færøy. 50 vernepliktige bodde på de to fraflyttede kasernene,<br />
og disse er nå overført til ledige kasernerom. Men snart<br />
kommer nytt innrykk: – Det kan bli <strong>aktuelt</strong> å la flere få hjemmeboerstatus,<br />
og at vi i større utstrekning benytter<br />
Sessvollmoen, sier stabssjef Knut Henry Thorvaldsen.<br />
FORSVARETS MEDIEGRUPPE:<br />
Forsoningsprosessen i Libya er komplisert og vil kreve<br />
svært lang tid, skriver oberstløytnant Tor Arne Berntsen.<br />
Dette er imidlertid enklere sagt enn gjort.<br />
For hva skal til for at forsoning skal kunne<br />
skapes i et land som Libya? La meg peke<br />
på noen etiske og politiske utfordringer.<br />
Den første etiske problemstillingen det<br />
kan være naturlig å gå inn på, er knyttet til<br />
spørsmålet om hvem som skal forsones.<br />
Dette er et tilsynelatende enkelt poeng:<br />
Når vi snakker om forsoning, må vi ha en<br />
forståelse av hvem som er overgriper og<br />
hvem som er offer. Problemet er likevel at<br />
slike enkle kategoriseringer av offer og<br />
overgriper sjelden fanger inn virkelighe-<br />
personer i Lødingen kommunestyre er valgt inn i<br />
en egen komité som hvert år skal sørge for en verdig<br />
markering av veterandagen. Det var orlogskaptein og varaordfører<br />
Frode Staurset (Frp) som kom med forslaget:<br />
– Jeg gremmet meg over at vi 8. mai i år ikke hadde noen<br />
høytidelighet, til tross for at det bor mange veteraner i<br />
kommunen vår. Utenfor kirka har vi en bauta over falne i<br />
annen verdenskrig som vi kan bruke i et arrangement, og<br />
kanskje på sikt vurdere en minnestein, sier Staurset, som<br />
nå tjenestegjør på Forsvarets operative hovedkvarter og<br />
sist var ute i Sudan dette året.<br />
Forsoning og oppgjør i Libya<br />
3<br />
tens mange nyanser. For hvor går egentlig<br />
grensen mellom skyld og uskyld i et regime<br />
der alle til en viss grad har måttet<br />
underordne seg? Muhammed al-Alagi,<br />
justisministeren i den libyske overgangsregjeringen,<br />
kom inn på nettopp dette<br />
spørsmålet i et intervju med<br />
International Herald Tribune: «Nesten alle<br />
har på en eller annen måte bidratt i det<br />
forrige regimet. Det som derfor trengs, er<br />
en renselse, ikke straff.»<br />
En annen utfordring, som er vel så viktig,<br />
handler om hvordan man skal forholde<br />
seg til historien. Et av problemene i<br />
Libya er at det ikke har eksistert uavhengig<br />
medier til å dokumentere de mange<br />
overgrepene, bortføringene og henrettelsene<br />
som har funnet sted. I en situa-<br />
Foto: MOHAMMED SALEM/SCANPIX<br />
20<br />
ukentlige direkteavganger<br />
mellom Oslo og Bardufoss ligger<br />
inne i den nye flyruteavtalen<br />
Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) har<br />
inngått med Norwegian for tre nye år.<br />
Den gamle avtalen hadde 16 avganger på<br />
vinteren. Det er også flere strekninger i<br />
den nye rammeavtalen som skal gjøre<br />
det enklere for Forsvarets personell å<br />
komme raskt fram.<br />
Forsvarets høgskoles mediegruppe<br />
sjon der pålitelig kunnskap om fortiden<br />
ikke er tilgjengelig, vil man heller<br />
ikke ha en felles forståelse av hva som<br />
har skjedd og hvem som har blitt rammet.<br />
Derfor har flere nasjoner valgt å<br />
etablere nasjonale sannhetskommisjoner<br />
for å gi ofrene og de overlevende<br />
anledning til å fortelle sine historier<br />
og på den måten<br />
skape et grunnlag for et<br />
oppgjør.<br />
Det er likevel dilemmaer<br />
forbundet med det å<br />
mane fram slike erfaringer<br />
og minner fra fortiden.<br />
For noen kan det<br />
bidra til å lege sårene, for<br />
andre kan det knytte en<br />
enda sterkere til de overgrepene<br />
som har skjedd.<br />
Utfordringen handler<br />
altså om å skape en forsoningsprosess<br />
der historiens<br />
overgrep adresseres<br />
på en slik måte at man anerkjenner<br />
ofrenes lidelse, men uten at historien<br />
selv blir en kilde til nye konflikter.<br />
En tredje utfordring handler om<br />
hvordan man skal gjøre opp med fortidens<br />
overgrep, og hvilke politiske og<br />
etiske normer som skal legges til<br />
grunn for et slikt oppgjør. Selv om tilgivelse<br />
ikke umiddelbart eller alltid<br />
fører til forsoning, vil enhver forsoningsprosess<br />
ha visse elementer av tilgivelse<br />
i seg. Gjennom tilgivelse skapes<br />
et oppgjør med fortiden som vektlegger<br />
integrering og fellesskap snarere<br />
enn straff. Dette kan være en farbar<br />
vei for å håndtere fiendskap og<br />
motsetninger på lavt nivå som ikke<br />
nødvendigvis vil kunne forfølges<br />
innenfor rammen av et nasjonalt<br />
rettsoppgjør.<br />
14 000<br />
soldater vil delta på Cold<br />
Response i Nord-Norge midt<br />
i mars, og dermed blir dette<br />
den største vinterøvelsen<br />
på svært lenge. 15 land er<br />
representert, med Sverige<br />
som største gjestenasjon.<br />
■ Bistår mediene og andre interesserte med fagmilitære vurderinger i<br />
aktuelle konfliktområder.<br />
■ Bidrar med fagmilitære opp lysninger, kommentarer og analyser i form<br />
av seminarer, kurs, fore lesninger og publikasjoner.<br />
«FORSONING<br />
BETYR Å<br />
GJENOPPRETTE<br />
BRUTTE RELA-<br />
SJONER. DETTE<br />
ER IMIDLERTID<br />
ENKLERE SAGT<br />
ENN GJORT»<br />
Å vektlegge tilgivelse som del av en<br />
slik forsoningsprosess innebærer<br />
imidlertid ikke at kravet om å straffe<br />
de mest ansvarlige kan settes til side.<br />
Men også her finnes utfordringer. Å<br />
straffe alle som har hatt sentrale posisjoner<br />
i Gaddafis regime vil skape rettferdighet<br />
i stram forstand, men vil også<br />
kunne utarme det byråkra-<br />
tiske system. En annen problematikk<br />
går på avgrensningen<br />
av et slikt rettsoppgjør.<br />
Skal man holde seg til de<br />
overgrepene som har skjedd i<br />
rammen av Gaddafis diktatur,<br />
eller skal man også inkludere<br />
de overgrepene som har<br />
skjedd i løpet av de siste måneders<br />
frigjøringskamp?<br />
Forsoning handler om hvordan<br />
man skal gjenopprette<br />
brutte relasjoner. Det er en<br />
krevende prosess, brolagt<br />
med en rekke politiske og<br />
etiske problemstillinger.<br />
Mens Natos militæroperasjon hadde<br />
et tydelig mandat og kunne gjennomføres<br />
med hurtighet og besluttsomhet,<br />
er den forestående forsonings -<br />
prosessen komplisert og krever svært<br />
lang tid. Samtidig er det nettopp i lys<br />
av et slikt perspektiv at også den militære<br />
innsatsen må vurderes. Om dette<br />
er det historien vil dømme.<br />
Skribenten<br />
Oberstløytnant<br />
TOR ARNE<br />
BERNTSEN er<br />
stabsprest ved<br />
Forsvarets høgskole<br />
kommentar<br />
nå<br />
■ F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere<br />
aktuelle temaer. Denne gang Siri Lill Mannes, journalist og forfatter.<br />
Det usannsynlege er stadig det mest<br />
sannsynlege, skriv Siri Lill Mannes.<br />
Poenget med Forsvaret?<br />
Eg innrømmer det. Eg er nok naiv. Eg har faktisk tatt namnet<br />
bokstaveleg. Trudd at Forsvaret er der for å forsvare landet mot<br />
truslar og angrep. Det var derfor eg i si tid valde å gå på befalsskulen.<br />
Fienden var rett nok lettare å få auge på då eg var 18.<br />
Sovjetiske soldatar sto innan synsvidd frå norskegrensa. På<br />
vår side pugga me russiske gloser som «stopp, eller eg skyt»<br />
og kjenneteikn på stridsvogner. Dersom fienden kom, skulle<br />
me saktens kjenne han igjen.<br />
Det krevst litt meir fantasi og kunnskap for å fatte kvifor Noreg<br />
treng Forsvaret like mykje i dag. For nokre held det med eit blikk<br />
på kartet, historia og på verdas politiske og økonomiske utvikling.<br />
Mange andre meiner det er lite truleg med ein konflikt på<br />
norsk territorium. Tru og håp er fint til så mangt, men eit farleg<br />
grunnlag for tryggleikspolitikk. Kven<br />
«KAN NOKON<br />
HELLER FOR -<br />
KLARE OSS<br />
ETTERNØLARAR<br />
KVIFOR DET ER<br />
MILITÆRT KLOKT<br />
Å SAMLE ALLE<br />
VÅRE VIKTI-<br />
GASTE VÅPEN<br />
PÅ ÉIN STAD?»<br />
trudde i år 2000 at norske soldatar snart<br />
skulle krige i Afghanistan? Eller bombe<br />
Libya frå lufta? Det same gjeld for<br />
konfliktar i framtida. Det usannsynlege<br />
er stadig det mest sannsynlege.<br />
Forsvaret har dei siste åra levd etter<br />
doktrinen «less is more». Færre er på militærspråk<br />
blitt synonymt med betre. Betre<br />
høyrest meir forsvarleg ut enn billegare.<br />
Ta dei mykje omtalte basane for kampfly.<br />
Forsvarsleiinga hevdar éin base er betre<br />
enn tre. Økonomisk og praktisk. Men når<br />
blei generalane økonomisjefar? Kan<br />
nokon heller forklare oss etternølarar<br />
kvifor det er militært klokt å samle alle<br />
våre viktigaste våpen på éin stad? Kva<br />
skjer viss den einaste basen for jagarfly i<br />
Noreg blir sett ut av spel? Angrep mot mål i Noreg er utenkjande,<br />
svarer optimistane. Ok. Men treng me då Forsvaret?<br />
«Less is more»-doktrinen blir også ofte brukt om menneske i<br />
uniform. Teorien er at jo færre soldatar me har, jo betre blir dei<br />
utvalde. Teknologi og kompetanse erstattar støvlar på bakken.<br />
Men kva når det smell på ein uventa stad? Når høgteknologien<br />
og spisskompetansen står fast hundre mil unna? Eller i Afghanistan?<br />
Denne sommaren har vist oss kva minutt og timar kan<br />
bety. Nå vil politikarane ha tilbake dei lokale elitestyrkane HV<br />
nettopp har lagt ned. Erkjenninga er at ingen teknologi kan<br />
erstatte folk med evne og lov til å handle. Heimevern har lang<br />
tradisjon i Noreg av éin grunn: Dei er alt i området. Transport tar<br />
tid. Jo mindre tid, jo betre.<br />
Endeleg stemmer doktrinen<br />
med terrenget. «Less is more.»<br />
F DESEMBER 2011 11
12<br />
kjappe<br />
4<br />
– Hvorfor aksjon på trafikksikkerhet?<br />
– Forsvaret benytter seg av framkomst -<br />
midler i alle størrelser, og ofte ferdes man<br />
blant sivile. Man er derfor helt avhengig av<br />
at sikkerheten ivaretas. Ofte ser vi problematikken<br />
rundt den såkalte bare-kulturen.<br />
Det er fort gjort å glemme regler og framgangsmåter,<br />
spesielt i kampens hete – hvor<br />
Forsvaret opererer. Det er viktig å etablere<br />
gode holdninger og tilstrekkelig kunnskap.<br />
– Har Forsvaret et godt trafikksikkerhetsapparat?<br />
– Forsvaret har i dag en egen styrings -<br />
gruppe for trafikksikkerhet. I tillegg har<br />
jevnlig oppmerksomhet rettet mot helse,<br />
miljø og sikkerhet i stor grad bidratt til å<br />
redusere ulykker og nestenulykker, men<br />
det finnes fortsatt forbedringspotensial.<br />
Mange vernepliktige bruker en form for<br />
kjøretøy.<br />
– Hva skal skje fremover?<br />
– Etter nyttår vil avdelingene få tilsendt<br />
plakater, brosjyrer og filmer. Ved hver avdeling<br />
skal det nedsettes en arbeidsgruppe<br />
som er ansvarlig for utformingen og<br />
gjennomføringen av Soldataksjonen på<br />
lokalt plan. Det er opp til den enkelte av -<br />
deling å vurdere hvordan man ønsker å<br />
gjennomføre Soldataksjonen.<br />
Grunnprinsippet er at den skal være en<br />
«nedenfra og opp-aksjon». Budskapet er<br />
imidlertid relevant både for befalet og de<br />
vernepliktige.<br />
– Hva er målet?<br />
– Øke bevisstheten rundt trafikksikkerhet<br />
som et felles ansvar, skape et realistisk<br />
bilde av faremomentene og øke Forsvarets<br />
effektivitet og operative evne.<br />
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no<br />
DESEMBER 2011 F<br />
Navn: Hege Therese<br />
Solberg (20)<br />
Stilling: Landstillitsvalgt<br />
Aktuell: Soldataksjonen<br />
«Knuste drømmer»<br />
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ<br />
klipp<br />
Arkivfoto: ARNE FLAATEN<br />
Afghanistan - II<br />
Jeg har sett en del steder hvor det var håpløst.<br />
Men siden ble det mye bedre.<br />
Forsvarsminister Espen Barth Eide til NRK Radio<br />
Strålende valg<br />
Barth Eide er et strålende valg. Den eneste<br />
grunnen til at han ikke er blitt minister tidligere,<br />
er hans svake nettverk i Arbeiderpartiet.<br />
Pensjonert flaggkommandør og forsvarsanalytiker<br />
Jacob Børresen til Bergens Tidende<br />
Greit utgangspunkt<br />
Wikileaks-dokumentene igjen: Her betegnes<br />
Barth Eide som «pro-USA», men ‹upålitelig når<br />
det gjelder å sikre amerikanske interesser».<br />
Farsunds Avis på lederplass<br />
Libya – I<br />
Den realpolitikken som i sin tid gjorde at<br />
Vesten viste overdreven velvilje mot Gaddafi,<br />
ble dermed til slutt avgjørende for å styrte<br />
Libyas «gale hund». Det er et gledelig utfall på<br />
en diskutabel prosess – et utfall Norge ikke skal<br />
skamme seg over å ha bidratt til.<br />
Bergens Tidende på lederplass<br />
Libya – II<br />
I den grad Muammar al-Gadafi var en tyrann,<br />
ble tyrannen fjernet av en verre tyrann – Nato.<br />
Hanne Nabintu Herland, religionshistoriker,<br />
forfatter og foredragsholder, i Aftenposten<br />
Libya - III<br />
Norske kampfly var<br />
blant de første som<br />
slapp bomber over<br />
Libya. Vi skal være<br />
stolte av å ha vært med på denne operasjonen.<br />
Verdens Gang på lederplass<br />
Litt å bale med<br />
Skal vi som nasjon delta i krig alle steder der<br />
man har en diktator, en rebell, en uforutsigbar<br />
tyrnn som leder?<br />
Ove Mellingen, ansvarlig redaktør, i Telemarksavisa<br />
En god følelse<br />
På oppdrag for landet<br />
ditt kan du strekke deg<br />
ganske langt. Det er en<br />
god følelse.<br />
Bjørn Ola Kveli, fartøysjef på Orion, til Namdalsavisa<br />
Hjertelyden<br />
På Ørlandet er jagerflyene selve hjertelyden.<br />
Så viktig er flystasjonen at Laila Lund er villig<br />
til å gå fra arbeid, gård og grunn.<br />
Avisa Nordland<br />
Afghanistan - I<br />
Jeg mener det er fullt mulig å<br />
gjøre en god jobb i Afghanistan<br />
og samtidig holde seg innenfor<br />
folkeretten.<br />
Den nyutnevnte forsvarsministeren,<br />
Espen Barth Eide (A), til NRK Radio<br />
Satt ut<br />
Mange soldater blir satt ut når markørene roper<br />
og skriker og banner. Men vi må jo gjøre det,<br />
for det er slik folk i sjokk kan reagere på ekte<br />
ulykker.<br />
Åshild Pettersen, lotte, til Sør-Varanger Avis<br />
Finland<br />
Vi lever i ett land där en saklig och pragmatisk<br />
diskussion om Nato är omöjlig. Så många skräckbilder<br />
har djupa rötter i den finländska folksjälen<br />
att den som försöker sig på en diskussion, stämplas<br />
lätt som «pro Nato».<br />
Hufvudstadsbladet, Helsingfors, på lederplass<br />
Sverige<br />
Det är inte acceptabelt att kalla någon för bög inom<br />
militären, men att hota med att en anställds<br />
flickvän ska våldtas är helt ok. Det konstaterar<br />
Livregementets husarer (K3) efter en anmälan<br />
från en pilot som deltog i en gisslanövning.<br />
Svenska Dagbladet (bög er svensk for homse)<br />
Trender<br />
I løpet av min tid er bonuser frafalt, lønnen sunket,<br />
gratis tannhelse forsvunnet, men kravet om<br />
perfekte tenner står fortsatt.<br />
Einar Magnussen, grenader, Stridsvogneskadron 1/<br />
Telemark bataljon, i Verdens Gang<br />
Katastrofe<br />
Dette forslaget er en<br />
katastrofe for oss.<br />
Bataljonssjef Odd Andreas<br />
Søbstad til Dagsavisen om<br />
privatisering av systua til Hans<br />
Majestet Kongens Garde<br />
Eit hardt liv<br />
Mellom turane over Atlanteren og Nordishavet<br />
brukte vi pausane på barane i Liverpool. Eg hadde<br />
ei jente som eg vitja der. Det var eit hardt liv,<br />
so vi krigsseglarane romla saman det vi hadde av<br />
pengar og brukte alt på øl. Vi kunne då ikkje døy<br />
på havet med lommane fulle av pengar!<br />
Olav John Kongestøl, krigsseglar, Fedje, til bladet<br />
Nordhordland<br />
Tilbakeblikk<br />
I Norge kan ikke Hæren klare seg uten hester.<br />
Kløvhestene kommer fram i terreng hvor de motoriserte<br />
kjøretøyene må gi opp.<br />
Vårt Land 9. november 1951<br />
annonse<br />
F DESEMBER 2011<br />
13
Foto: ROBERT CAPA/MAGNUM/ALLOVERPRESS<br />
«Death of a Loyalist Militiaman, Cerro<br />
Muriano, Córdoba Front, Spania, September 5,<br />
1936»<br />
Dette er den spanske borgerkrigens mest<br />
berømte bilde. Det er også verdens mest<br />
omdiskuterte krigsbilde. Det har vært hevdet<br />
at det fremstiller republikaneren Frederico<br />
Borrell Garcia som trolig døde noen dager<br />
etter at bildet ble tatt. Bildets negativ ble aldri<br />
funnet, alle kopier ble laget på bakgrunn av en<br />
papirkopi produsert like etter bildet ble tatt.<br />
Striden rundt bildet har vært om det er ekte<br />
eller ikke. Både Capa og Taro iscenesatte bilder<br />
for å understreke borgerkrigens ideologiske<br />
bakgrunn og dens grusomhet. I 1997 ble<br />
Capas filmruller fra den spanske borgerkrigen<br />
gjenfunnet ved en tilfeldighet. De ble tatt vare<br />
på av en meksikansk general og fraktet til<br />
USA. Da det skulle ryddes i en garasje, dukket<br />
de opp. Gjennomgangen av negativene viste<br />
mer av miljøet rundt bildet, og det ble verifisert<br />
at stedet ikke var åsted for trefninger,<br />
men et øvelsesområde. Garcia ble drept i kamper<br />
et annet sted 50 mil lenger sydøst like<br />
etter. Etter all sannsynlighet er det han som<br />
ble fotografert på øvelsen. Konklusjonen i dag<br />
er at bildet er ekte nok som et øvelsesbilde,<br />
men det viser ikke en soldat som faller<br />
for en geværkule. Diskusjonen om det er<br />
arrangert eller ekte, og hvilken grunn Capa<br />
hadde for å frigi det som et autentisk krigsbilde,<br />
pågår fortsatt.<br />
ARNE FLAATEN af@fofo.no<br />
Kilder: Magnum, Time-Life, the Guardian, thedigitaljournalist.org<br />
fotoikoner<br />
Berømte krigsbilder<br />
og deres opphav<br />
«Han var som en pokerspiller som<br />
bedrev fotografi som attåtnæring». uttalte<br />
forfatteren William Saroyan om Capa.<br />
Robert Capas fryktløshet imponerte selv<br />
de mest garvede soldater under annen<br />
verdenskrig. Han var den første fotograf<br />
som reiste verden rundt og oppsøkte krig<br />
for å dokumentere dens grusomhet. Hans<br />
mest berømte uttalelse var: «Er ikke bildet<br />
godt nok, er det fordi du ikke var nær<br />
nok!» Han levde praktisk talt etter denne<br />
uttalelsen, for krigsfotografiet ble fornyet<br />
av ham, og han var bestandig tett på soldatene,<br />
enten det var under landgangen i<br />
Normandie på D-dagen eller i jungelen i<br />
IndoKina-krigen.<br />
Hans navn var opprinnelig Endre Erno Friedmann, og han ble født<br />
den 22 ok tober 1913 i Budapest i Ungarn. Han ønsket å bli forfatter<br />
og forlot Ungarn 18 år gammel som uønsket radikaler. Han slo seg<br />
ned i Berlin og fikk arbeide med fotografi. Dette ble begynnelsen på<br />
en karriere som fotojournalist. Hans første store oppdrag var å foto -<br />
grafere Leo Trotsky som holdt tale på Københavns fotballstadion.<br />
Bildene ga et intenst ærlig uttrykk, tett på Trotsky.<br />
Som ungarsk jøde var Berlin ikke et blivende sted, han reiste til<br />
Paris og forelsket seg i Gerda Pohorylle, en tysk jødinne. Han lærte<br />
henne å fotografere, og hun fikk raskt sine egne oppdrag. De forandret<br />
navnene sine til Gerda Taro og Robert Capa. Sammen med<br />
Gerda og en annen berømt fotograf, David Seymour, reiste de i 1936<br />
til Spania for å dokumentere borgerkrigen. Dette var både et ideologisk<br />
og yrkesmessig engasjement. I 1937 døde Gerda i en ulykke<br />
med en stridsvogn. Capa var i Paris da ulykken inntraff, han sørget<br />
dypt og hadde bare kortvarige forhold siden. Etter et opphold i Kina<br />
for å dokumentere motstanden mot japansk invasjon var han igjen<br />
tilbake i Spania, og etterhvert som annen verdenskrig skred frem,<br />
ble det reiser til Nord-Afrika, Sicilia, Fastlands-Italia og Omahastranden<br />
i Normandie. I den andre bølgen av tropper på D-dagen<br />
svømte han med og tok 106 eksponeringer før han kom seg om<br />
bord i et landgangsfartøy på returreise. Tilbake i England leverte<br />
han filmene hos Life i London der en mørkeromsassistent ødela<br />
filmene ved å tørke dem på for høy temperatur. Det var bare elleve<br />
eksponeringer som var brukbare nok til å kunne trykkes, men de<br />
ble til gjengjeld de mest dramatiske og berømte bildene fra landgangen.<br />
Etter annen verdenskrig reiste han på reportasjeoppdrag, blant<br />
annet med John Steinbeck, og var med på oppstarten av billed -<br />
byrået Magnum. Han var et festmenneske med stor suksess hos<br />
kvinner, hans mest berømte erobring var skuespilleren Ingrid<br />
Bergman som ønsket ham som ektemann, men Capa ønsket å<br />
være en fri mann. På reportasjeoppdrag under den arabisk-israelske<br />
krig i 1948 ble han såret i Tel Aviv. Han hadde også symptomer<br />
på posttraumatisk stresssyndrom og ønsket ikke å dekke<br />
flere kriger. I 1954 ble han bedt av magasinet Life om å reise til<br />
IndoKina der Frankrike og Viet Minh var i krig. Capa reiste igjen<br />
ut, og det ble hans siste oppdrag. 25. mai 1954 tråkket han på en<br />
landmine og døde på vei til sykehuset.<br />
14 DESEMBER 2011 F<br />
F DESEMBER 2011 15<br />
Fotografen:<br />
Robert Capa<br />
1913-1954
<strong>aktuelt</strong><br />
Operation Ocean Shield:<br />
Fra midten av september har Norge bidratt med et Orion P-3N overvåkningsfly,<br />
samt en styrke på rundt 40 på Seychellene i den Nato-ledee operasjonen. Den<br />
norske styrken – som er en sammensatt gruppe bestående av blant annet teknikere,<br />
piloter samt andre støttefunksjoner – avslutter sitt oppdrag etter tre måneder,<br />
i midten av desember 2011. Hensikten med oppdraget er å bekjempe piratvirksomhet<br />
og beskytte skipstrafikken gjennom Suez-kanalen og Adenbukta i Det<br />
Indiske hav der 20 prosent av verdenshandelen går. Høsten 2011 var det registrert<br />
om lag 13 kaprede større handelsfartøy og 300 sjøfolk i fangenskap.<br />
Pirater i sikte<br />
Overvåkningsflyet Hjalmar Riiser-Larsen sirkler 1000 meter over havet,<br />
langt der nede forsøker piratene å gjemme seg om bord i båten.<br />
∞<br />
∞<br />
∞<br />
∞<br />
16 DESEMBER 2011 F<br />
F DESEMBER 2011 17<br />
KILDE: FORSVARET.NO
∞<br />
PIRATJAKT<br />
UNDER OPPSIKT: Cirka 200 nautiske mil<br />
fra land ble to fartøy, med det som trolig<br />
var pirater om bord, oppdaget: En skiff og<br />
en whaler som fungerer som forsyningsbåt<br />
for piratene, var fortøyd til hverandre.<br />
Alle foto: ØYVIND FØRLAND OLSEN<br />
«PIRATENE KAN SLÅ TIL NÅR SOM HELST» ANDERS BERGE<br />
– Yes, endelig! utbryter<br />
co-pilot Anders Berge<br />
(bildet).<br />
Klokken elleve lokal<br />
tid, lørdag 20. november<br />
– cirka 200 nautiske mil<br />
fra kysten mellom Kenya og Somalia –<br />
blir piratene oppdaget.<br />
Fartøysjef på overvåkningsflyet<br />
Orion P-3N, Bjørn Ola Kveli, har<br />
nettopp tatt en krapp sving og sirklet<br />
over piratene med vingene nesten<br />
vertikalt. Under flyskroget er det milevis<br />
av blått hav i alle himmelretninger,<br />
og det trengs et skarpt øye for å fange<br />
opp den knapt 20 fot lange båten som<br />
duver på bølgene. Men det kraftige kameraet<br />
under flynesen slipper ikke de<br />
antatte piratene på tokt av syne.<br />
Koordinatene blir meldt videre over<br />
en åpen kanal slik at lasteskip og annen<br />
kommersiell skipsfart blir informert<br />
om faren som lurer.<br />
– Piratene kan slå til når som helst på<br />
døgnet. De ligger og venter i et gitt område<br />
så går de til aksjon, forklarer<br />
Anders Berge.<br />
Mannskapet i skiffen (en type jolle<br />
som pirater ofte benytter for å borde<br />
skip) gestikulerer og kameraet fanger<br />
opp hektisk aktivitet på dekk.<br />
En av mennene prøver desperat å<br />
gjemme seg for flyet som sirkler ovenfor.<br />
– Det er ikke fiskere, konkluderer<br />
Berge etter nærmere undersøkelse av<br />
den mistenkelige oppførselen.<br />
Endelig gjør de norske soldatene det<br />
de er sendt for å gjøre: å jakte pirater og<br />
få et oversiktsbildet over situasjonen<br />
på havet.<br />
For bare én dag siden kunne ikke<br />
nordmennene ha oppdaget piratene de<br />
har i sikte.<br />
Uten radar. – Vi skulle gjerne hatt<br />
bedre tid til å forberede oss før vi reiste<br />
ned slik at vi fikk testet alt utstyret.<br />
Det er lett å se at styrkesjef på<br />
Seychellene, Håvard Berg-Olsen, er<br />
frustrert.<br />
Rett før F reiste fra Gardermoen, kom<br />
nemlig beskjeden som han helst skulle<br />
vært foruten, det aldrende overvåkningsflyet<br />
P-3N Orion var landfast<br />
på Seychellene. I snart tre måneder har<br />
44 menn og kvinner sørget for at pirater<br />
utenfor Fastlands-Afrika var under<br />
Somalia<br />
Adenbukta<br />
Seychellene<br />
oppsikt i Nato-operasjonen<br />
«Operation Ocean Shield». Men etter<br />
150 timer i luften fordelt på 19 tokt<br />
over et område nesten på størrelse<br />
med Europa, var det stopp.<br />
Radarantennen som det tidligere<br />
hadde vært problemer med, fungerte<br />
ikke slik den skulle.<br />
– Det reduserer muligheten vår til å<br />
oppdage pirater. Området et Orion-fly<br />
dekker, tilsvarer det 15 marinefartøy<br />
klarer, sier Håvard Berg-Olsen.<br />
Oberstløytnanten forklarer at det<br />
ikke er hensiktsmessig å fly uten ra-<br />
dar, uansett hvor frustrerende det er<br />
å være på bakken.<br />
– Bruk av visuelle midler alene er<br />
utilstrekkelig for å oppdage pirater. I<br />
tillegg trenger vi radar for å kunne<br />
navigere utenom dårlig vær og andre<br />
fly, forklarer styrkesjefen, som<br />
desperat har prøvd å finne en løsning<br />
på problemet.<br />
Den foreløpige konklusjonen er at<br />
et Orion-fly på vedlikehold i Canada<br />
må ofre sin radar for å få flyet på<br />
Seychellene i lufta. Men det vil ta tid<br />
før den er på plass, kanskje mer enn<br />
én uke, får F beskjed om.<br />
For innsatsen. Dagen etter, klokka<br />
0900 onsdag 16. november, instruerer<br />
sjef for Force Protection, Per Ove<br />
Johansen, soldatene i sluttet orden.<br />
De trener på oppstilling like ved<br />
vingene på Hjalmar Riiser-Larsen.<br />
Om én time skal kontreadmiral<br />
Jaques de Solms fra Northwood i<br />
England – som er hovedkvarteret for<br />
antipirat-operasjonen – gi det synlige<br />
beviset for innsatsen: en Natomedalje<br />
for tjeneste i Afrika.<br />
De norske soldatene passer på at<br />
det ikke er løse tråder: Ermer brettes<br />
opp, skolisser knyttes så de ikke<br />
henger og slenger.<br />
Soldatene, solbrente og sommerbrune,<br />
søker tilflukt under flyvingen<br />
for å komme unna solens varme<br />
stråler.<br />
Det hjelper lite mot den tropiske<br />
luften som danner et vått vakuum<br />
mellom ørkenuniformen og naken<br />
hud.<br />
Med tydelig fransk aksent forklarer<br />
Jaques de Solms de rundt 40 oppstilte<br />
at det norske bidraget har vært<br />
nyttig for å stagge piratene, men at<br />
det er langt igjen før de oppgir sin<br />
virksomhet.<br />
Ikke på land. – Vi savner flere rekognoseringsfly.<br />
Nå er vi inne i en<br />
periode hvor det å overvåke havområdene<br />
er viktig etter at regntiden er<br />
over, og piratene igjen tar til sjøen,<br />
sier han.<br />
– Det har vært framgang i å bekjempe<br />
piratene nord i Adenbukta.<br />
Likevel finner vi ikke en endelig løsning<br />
på problemet på sjøen, den<br />
finnes på land, sier de Solms, som<br />
likevel avslår at Nato vil involvere<br />
seg i den pågående konflikten der<br />
Kenya har rykket inn i Somalia.<br />
– «No boots on the ground», proklamerer<br />
de Solms.<br />
Stille. Etter medaljeseremonien er<br />
det tydelig en god stemning blant<br />
nordmennene. Soldatene tar bilder<br />
av hverandre med brede smil og<br />
glitrende medaljer som bevis på hva<br />
de har deltatt i.<br />
Det er gruppebilder, enkeltbilder<br />
og en følelse av å ha utrettet noe.<br />
Etter litt samles de i et avkjølt telt<br />
blant konteinere i Camp Skare.<br />
Diskusjonen går om framtiden til<br />
SEREMONIEN: Under<br />
en stekende sol ble den<br />
norske styrken takket<br />
for innsatsen av kontreadmiral<br />
Jaques de<br />
Solms fra det maritime<br />
hovedkvarteret for<br />
Nato, Northwood.<br />
«VI SKULLE<br />
GJERNE HATT<br />
BEDRE TID TIL<br />
Å FORBEREDE<br />
OSS FØR VI<br />
REISTE NED<br />
SLIK AT VI FIKK<br />
TESTET ALT<br />
UTSTYRET»<br />
HÅVARD BERG-OLSEN,<br />
OBERSTLØYTNANT OG<br />
STYRKESJEF<br />
Orion, og det utrykkes et sterkt ønske<br />
om å komme så fort i lufta som mulig.<br />
– Jeg skulle gjerne vært i lufta nå, sier<br />
Anders Berge, som til vanlig flyr<br />
Orion godt og vel 800 mil nordvest for<br />
Seychellene.<br />
Han forklarer at det er helt andre utfordringer<br />
de møter her enn for eksempel<br />
i nordområdene hvor de vanligvis<br />
flyr.<br />
– Det er ikke tjuvfiskere vi ser etter<br />
her, men pirater.<br />
– Når vi ikke har en radar som fungerer,<br />
er det veldig vanskelig å oppdage<br />
dem blant bølger med hvite topper,<br />
forklarer Berge.<br />
Etter at de norske soldatene har fått<br />
luftet frustrasjonen over mangelen på<br />
ekstrautstyr, senker stillheten seg over<br />
Camp Skare. Bare noen få vaktsoldater<br />
i adgangsbua og en lege i sykecontaineren<br />
viser at det er nordmenn i leiren.<br />
Kidnapper fiskere. På Beau Vallon<br />
Beach, cirka fire mil nordvest for<br />
Camp Skare, slår store bølger inn og<br />
skyller hvite sandkorn inn over land.<br />
En kraftig østavind gjør at det bare er<br />
de mest dumdristige som legger ut på<br />
en svømmetur. Her lever lokalbefolkningen<br />
av pengesterke turister som<br />
kommer for å slappe av på lange kritthvite<br />
strender og nyte det tropiske<br />
klimaet. Men de siste årene har det<br />
kommet færre besøkende til øyene, og<br />
fiskerne som skal forsyne restauranter<br />
og brødfø seg selv med fersk fisk, føler<br />
seg ikke lenger trygge til havs.<br />
Piratene fra Somalia har rykket<br />
nærmere ferieparadiset og blitt enda<br />
dristigere. De har sett seg ut lettere<br />
mål enn store lasteskip som er beskyttet<br />
av internasjonale styrker og<br />
18 DESEMBER 2011 F<br />
F DESEMBER 2011 19<br />
<strong>aktuelt</strong><br />
∞<br />
∞<br />
∞<br />
∞
∞<br />
∞<br />
PIRATJAKT<br />
stadig oftere, har bevæpnet mannskap<br />
om bord.<br />
Sikkerhetssituasjonen utenfor<br />
Seychellene har blitt drastisk forverret<br />
de to siste årene.<br />
– For noen uker siden ble to fiskere<br />
tatt som gisler av piratene, den ene<br />
av dem var over 60 år. Nå krever de<br />
flere millioner euro for å løslate<br />
ham, sier David Laporti, som himler<br />
med øynene over de skyhøye kravene.<br />
– Skyt dem. I likhet med lokalbefolkningen<br />
på Seychellene setter<br />
fruktselgeren fra Mahé Island stor<br />
pris på den internasjonale innsatsen<br />
for å bekjempe piratene. Likevel<br />
skulle han ønske en enda hardere tilnærming<br />
for å løse problemet. Da<br />
hadde kanskje ikke fiskerne som var<br />
rundt 100 kilometer fra land, blitt<br />
kidnappet, hevder David Laporti.<br />
– Det er veldig bra det soldatene<br />
gjør, men det beste hadde vært å<br />
skyte piratene.<br />
– I fengslene våre får de alt, de<br />
kommer inn tynne og de blir sluppet<br />
ut feite for så å starte piratvirksomheten<br />
igjen. Vår kystvakt har ikke<br />
mulighet til å klare dette alene,<br />
sukker Laporti, før han vandrer videre<br />
på en nesten folketom strand.<br />
Systemsjekk. Tilbake i den norske<br />
leiren er de mer opptatt av å få flyet<br />
på vingene enn av pirater som truer<br />
turistnæringen og lokale fiskere.<br />
Mens pilotene har lite å gjøre, er flyteknikerne<br />
desto mer aktive.<br />
I cockpiten i Hjalmar Riiser-Larsen<br />
er det over 40 varmegrader og luftfuktigheten<br />
trykkende. Svetten<br />
renner av Karl-Øyvind Bråten og<br />
Halgeir Årsandøy idet de går gjennom<br />
sjekklisten for å finne eventuelle<br />
feil som kan rettes opp for å få det<br />
gamle flyet på vingene.<br />
– Hvis vi hadde vært heldige,<br />
hadde vi oppdaget feilkoblinger eller<br />
lignende som vi kunne rettet opp,<br />
men vi har ikke funnet noe ennå, sier<br />
Bråten.<br />
Halgeir Årsandøy sitter på gulvet<br />
med bena strukket rett ut. Med en<br />
hodelykt, skisser og et multimeter,<br />
som måler blant annet strøm og<br />
spenning, prøver han å utelukke<br />
eventuelle feilkilder én for én.<br />
– Flyet var forsinket fra Canada, så<br />
det var ikke mulig å få gjennomtestet<br />
systemet. Vi skulle ha testet det i<br />
minst én måned før vi deployerte på<br />
Seychellene. Vi må regne med feil,<br />
men radaren vi sliter med, byttet vi<br />
for en måned siden, sier radar- og kameratekniker<br />
Årsandøy, og forsetter:<br />
– Når den nye radaren kommer,<br />
har vi bare én sjanse til å få det til å<br />
fungere. Da er det viktig at jordingen<br />
av ledninger fungerer som de skal.<br />
VARME HENDER: Radar- og kameratekniker, Halgeir Årsandøy, hadde en vanskelig og varm oppgave med<br />
å få Hjalmar-Riis Larsen på vingene etter at radaren i flyet sluttet å fungere.<br />
Gode nyheter. I lufta nær grensen til<br />
Somalia er problemene endelig<br />
glemt. To dager tidligere kom nemlig<br />
nyheten alle ventet på. Ved hjelp<br />
av et russisk kommersielt transportselskap<br />
landet den dyrebare lasten –<br />
Raytheon-radaren til flere millioner<br />
kroner – fredag kveld. Besetningen i<br />
Hjalmar Riis-Larsen kunne endelig<br />
gjøre det de hadde kommet for, men<br />
ikke hatt kapasitet til på nesten en<br />
uke: å jakte på pirater.<br />
Etter å ha oppdaget to skiffer, der<br />
den ene var tjoret til en «whaler»<br />
som blir brukt som forsyningsbåt for<br />
piratene, er det på tide å vende flyet<br />
østover i retning Seychellene.<br />
Koordinatene er blitt meldt inn<br />
over radio, og informasjonen som er<br />
innhentet er gitt videre til Ops-en<br />
på Camp Skare.<br />
Fartøyssjef Bjørn Ola Kveli lener<br />
seg tilbake og overlater styringen av<br />
Hjalmar Riiser-Larsen til Anders<br />
Berge.<br />
Snart hjemme. – Er det forebyggende<br />
det dere gjør, reiser piratene hjem når de<br />
blir oppdaget?<br />
– Noen velger å dumpe våpnene<br />
sine, men kanskje det viktigste vi<br />
gjør, er å informere på kanal 16 slik<br />
at alle fartøy får vite hvor piratene<br />
er, sier Anders Berge idet flyet nærmer<br />
seg flyplassen på Mahé Island.<br />
Nå gjenstår bare ti flyginger før<br />
Hjalmar Riiser-Larsen og resten av<br />
styrken på Seychellene reiser hjem<br />
til Norge.<br />
ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no<br />
«DET ER VELDIG BRA DET SOLDATENE GJØR, MEN<br />
DET BESTE HADDE VÆRT Å SKYTE PIRATENE»<br />
DAVID LAPORTI, FRUKT SELGER PÅ MAHÉ ISLAND<br />
FRUSTRERT LOKALBEFOLKNING: I likhet med store deler av<br />
befolkningen på Mahé Island mener David Laporti at piratene får en<br />
altfor mild behandling når de blir tatt til fange. Helst ville han sett<br />
dem skutt.<br />
PIRATJEGERNE: Fartøy blir først funnet ved hjelp av<br />
radar, og hvis en båt vekker mistanke, benytter P-3N<br />
flyet Hjalmar Riis-Larsen et elektronisk kamera med IRfunksjon<br />
for å undersøke om det er pirater de har i sikte.<br />
20 DESEMBER 2011 F<br />
F DESEMBER 2011 21<br />
<strong>aktuelt</strong>
22 DESEMBER 2011 F<br />
F DESEMBER 2011 23<br />
annonse
24<br />
DESEMBER 2011 F<br />
Soldatjenta<br />
Omvask, minus 35 i telt og rått egg og sardiner på deling.<br />
Men også hundekjøring med fullt spann, pepperkakefest i<br />
full «gru» og et unikt samhold. I ett år fulgte F førstegangstjenesten<br />
til Lisbeth Fekjær. Dette er hennes historie.<br />
Alltid digg å kunne slappe av litt<br />
i et varmt telt mellom slaga<br />
F DESEMBER 2011<br />
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ<br />
25
26<br />
Oppstilling i Rusta leir.<br />
Jeg møtte på Sessvollmoen 16. august<br />
2010. Jeg trodde jeg visste det jeg trengte å vite.<br />
Jeg skulle til CSS-bataljonen på Bardufoss, der<br />
skulle vi få lastebillappen og bare «kul’en». Så<br />
enkelt var det ikke. Jeg skjønte fort under<br />
utdanningsperioden at alt ender med en eksamen.<br />
Og jeg som alltid har hata eksamener...<br />
Hvordan skulle dette gå? Jeg klarte meg akkurat<br />
på de fleste prøvene helt til jeg kom til lastebillappen.<br />
Da strøk jeg. Og ikke bare én gang.<br />
Nei da, fire ganger strøk jeg på teorien før jeg<br />
endelig klarte å stå. Dagen etter var det oppkjøring.<br />
Dagen starta ikke som planlagt, for å si det<br />
sånn. Jeg dro på kjøreskolen i leiren for å ta en<br />
siste gjennomkjøring, men da streiket den ene<br />
bilen etter den andre. Den fjerde (!) bilen jeg<br />
fikk, måtte jeg hastekjøre til oppkjøringskontoret<br />
i Finnsnes alene. Det lå 40 minutter unna.<br />
Jeg var veldig nervøs. For første gang skulle jeg<br />
kjøre helt alene med et ukjent kjøretøy uten å<br />
vite veien helt. Jeg kom meg av gårde – for sent<br />
– men fikk heldigvis gjennomført – og sto med<br />
glans. Lastebilen havnet på verksted dagen<br />
etter. Det var ikke min feil heldigvis. Noe var<br />
galt med den fra før.<br />
Omvask. De første ukene gikk mest til å lære<br />
hvordan vi skulle kle oss, hvordan vi skulle<br />
hilse på befalet, ta avmelding og ikke minst<br />
hvordan vi skulle vaske rom og re senger. Det<br />
var omvask hver dag. Ingenting var bra nok.<br />
Befalet tok sats ved døra og sklei på magen<br />
innerst inn under senga og fant en list i hjørnet<br />
som ingen noen gang hadde sett, men der var<br />
det så klart støv. Resultat: omvask. Jenteklær er<br />
det ikke mye av i militæret, vi gikk rundt og<br />
følte oss som macho gutter i stedet for feminine<br />
jenter. Vi hadde store og klumpete uniformer,<br />
spesielt når vi bare hadde fått utdelt en tilfeldig<br />
størrelse som ikke helt passa.<br />
DESEMBER 2011 F<br />
Foto: ARNE FLAATEN<br />
«Jenteklær er det ikke mye av i militæret,<br />
vi gikk rundt og følte oss som macho gutter<br />
i stedet for feminine jenter»<br />
«Bæsj and carry». Vi dro på øvelse og for første<br />
gang skulle vi bruke knappetelt. Det var<br />
også første gang vi hadde med BC («bæsj and<br />
carry»). Ingen av jentene hadde lyst til å sette<br />
seg på den, men vi hadde heldigvis sett at det<br />
var en utedo like ved den ene skytebanen. Jeg<br />
tok derfor motet til meg og gikk til den «skumle»<br />
fenriken for å høre om jeg kunne få gå på<br />
utedoen i stedet. Jeg fikk plent nei og beskjed<br />
om at jeg bare kunne sette meg i skauen som<br />
gutta. Jeg prøvde å si at det ikke var så lett, men<br />
fikk ikke rikka på fenriken. Det endte med at<br />
jeg snudde meg for å gå samtidig som jeg sa:<br />
«Det er greit det, da driter jeg i hele jævla dritten!»<br />
Jeg snudde meg tilbake. Fenriken sto med<br />
haka på bakken. Hehe. Jeg mente det bokstavelig<br />
òg. Det ble ingen dotur på meg den øvelsen,<br />
selv om den varte en hel uke. Men jeg fant jo ut<br />
litt senere hvorfor jeg ikke fikk gå på utedoen.<br />
Der hadde de satt opp gassbu.<br />
I gjørma. Endelig kom vi til den siste dagen av<br />
øvelsen, og vi skulle ut i gjørmeløypa. Jeg<br />
hadde gledet meg lenge. Det skulle bli artig. Vi<br />
løp fra hinder til hinder og fikk straffe-pushups<br />
og straffe-sit-ups. Vi var nær plasser vi ikke<br />
skulle være nær og gjettet feil på lengder. Det<br />
verste var når vi skulle åle oss over den verste<br />
gjørma – og satte oss fast en etter en. Jeg lå rett<br />
ut, armer og bein hadde satt seg fast, og jeg kom<br />
meg ingen steder. Da hørte jeg løytnanten fra<br />
sidelinja: «Kom igjen nå, Fekjær, dette klarer<br />
du! Jeg skal ikke se at du gir deg nå!» Det kom<br />
en ukjent energi over meg, jeg skjønner fortsatt<br />
ikke hvor den kom fra, men styrken fikk meg i<br />
alle fall til å dra meg ut av gjørma og komme<br />
meg videre. Å, jeg hata som gal da jeg lå der og<br />
ble isende kald, men er det én ting jeg har lært i<br />
militæret, så er det at styrken kommer fra psyken.<br />
Som vi alltid fikk høre: «Fysisk smerte er<br />
psykisk smerte, og psykisk smerte er digg!»<br />
Dommedag. Beretløpet gikk vi og gruet oss til<br />
gjennom hele rekrutten. Det kom til å bli hardt,<br />
ifølge alle skremselshistoriene. Det var nesten<br />
så vi sov med klærne på så vi bare kunne hoppe<br />
ut av senga for å være klare når «dommedagen»<br />
skulle komme. Vi dro ut på øvelse fra<br />
mandag til fredag, men torsdag morgen begynte<br />
løpet. Vi hadde ikke sovet så mye den uka, og<br />
ikke rakk vi å spise frokost; vi var ganske<br />
mange som ikke hadde spist siden middag<br />
dagen før. Vi stilte opp på kjent plass og fikk<br />
ordrer om hva som skulle skje, gikk mange mil,<br />
hatet masse, gikk mange nye mil og hørte på<br />
alle guttene som klagde. Jeg ble så lei av å høre<br />
på hvor pinglete guttene var at jeg snakket til<br />
dem flere ganger og ba dem holde kjeft og<br />
tenke positivt. Det var ikke noe verre for dem<br />
enn for noen av oss andre. Vi fikk mange oppgaver<br />
vi måtte gjennomføre, og det eneste vi<br />
fikk å spise, var et rått egg og en boks sardiner<br />
4x4 intervalltrening utenfor leir. Fra Heggelia leir opp til<br />
Polarbadet. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ<br />
på deling. Den siste posten var sprengning. Vi<br />
fikk beskjed om å legge oss ned «i skje» med<br />
hørselvernet på. Jeg sovna. Jeg ble dratt opp i<br />
søvne – og landet på den samme plassen. Og<br />
sov fortsatt. Ikke skjønner jeg hvordan man<br />
klarer å sove mens de sprenger rett ved siden av<br />
deg, men det var ikke noe problem der og da. På<br />
slutten av beretløpet skulle vi gjennom en hinderløype<br />
med gru og våpen, alle kreftene mine<br />
hadde forsvunnet for lengst, heldigvis var flere<br />
av guttene i laget superhjelpsomme og fortsatt<br />
positive. De hjalp oss som ikke orket mer, og vi<br />
kom oss gjennom beretløpet alle sammen. Så<br />
stolt jeg var da det var gjennomført. Vi kom inn<br />
i plasthallen, de spilte «Alt for Norge» og tårene<br />
til samtlige rant. En helt syk følelse jeg ikke<br />
ville vært foruten.<br />
Julefest. Så kom natta hvor alt av befal stormet<br />
inn gjennom dørene. De banket i senger,<br />
«Vi fikk beskjed om å legge oss ned i skje<br />
med hørselvernet på. Jeg sovna.»<br />
trappegelender og ropte «alarm» av full hals. Vi<br />
hoppet ut av sengen og satte i gang med å få på<br />
oss uniformen. Dette var like før jul.<br />
Løytnanten kom inn på rommet vårt og fant<br />
ut at han skulle stå der og vente på at vi fikk på<br />
oss klærne. Vi sto i bare g-strengen og stressa og<br />
prøvde å gjemme oss litt, samtidig som vi ikke<br />
hadde tid til det sånn som han maste. Vi kom<br />
oss ut og måtte beine inn igjen for å hente alt vi<br />
hadde glemt x antall ganger. Da vi endelig<br />
hadde fått med oss det meste av pakning og<br />
utstyr, gikk vi mot plasthallen. Vi åpnet dørene<br />
Den første rekrutt -<br />
øvelsen: kamuflasje maling<br />
i trynet, verne maskedrill<br />
og «bæsj and carry» i<br />
skogen bak et par duker.<br />
Foto: PRIVAT<br />
Isbading i Heggelia<br />
leir, utrolig<br />
kaldt i vannet, men<br />
kjentes som det<br />
var sommer da vi<br />
fikk av oss den<br />
våte uniformen.<br />
Foto: TORBJØRN LØVLAND<br />
og ble møtt med pepperkaker, gløgg og masse<br />
levende lys.<br />
Falt og falt. Den verste øvelsen var skiøvelsen.<br />
Vi hadde drittvær gjennom hele øvelsen – regn,<br />
snøvær, varmegrader og minusgrader om hverandre.<br />
Det funka ikke å smøre Nato-plankene,<br />
de kladda like mye uansett hva vi gjorde.<br />
Skiene ble en halvmeter høyere enn de egentlig<br />
skulle være og jeg trengte ikke gå langt før<br />
jeg tryna, noe jeg gjorde flere ganger. Uansett<br />
om jeg gikk oppover, bortover, nedover eller<br />
F DESEMBER 2011<br />
27
28<br />
Vente -<br />
tjeneste......<br />
Skjer<br />
det noe<br />
snart???<br />
bare sto helt stille så tryna jeg. Å, jeg var så lei<br />
sekken som falt over hodet, våpenet som<br />
dunka meg i leggen eller det å reise seg opp når<br />
jeg tryna. Det ble tyngre og tyngre for hver<br />
gang. Og jeg som har holdt på med nordisk<br />
hundekjøring i mange år og nesten aldri tryner<br />
på ski!<br />
Egen «butikk». Etter jul ble 2/4 og O/S containerne<br />
mitt ansvarsområde, der er alt ekstrautstyret<br />
som vi leverer ut til Panserbataljonen når<br />
vi har forsyningspunkt. Det har vært veldig<br />
ålreit å ha sin egen «butikk» ute i felt selv om<br />
vi frøs ganske mye da vi sto ute og venta på de<br />
få «kundene» som skulle inn i butikken vår.<br />
Men det hjalp mye da vi fikk lastebil å varme<br />
oss i. De øvelsene vi har vært på det siste halv -<br />
året, var ganske så «chille». Vi lå i telt, sov mye<br />
DESEMBER 2011 F<br />
Foto: PRIVAT<br />
Depot i felt under vinterøvelsen. Vi sto<br />
der helt til morgenen i 30 minusgrader.<br />
Sledekjøring på Altevann<br />
sammen med velferden. En fantastisk opplevelse!<br />
«Guttene tror noen ganger de kan gjøre akkurat det<br />
de vil mot deg, men sett ned foten, så slutter de fort»<br />
og hadde noen oppdrag innimellom. Noen<br />
ganger var det litt for kjedelig, men vi klarte alltid<br />
å holde humøret oppe.<br />
Sledekjøring. På fritiden har vi hatt muligheten<br />
til å melde oss på forskjellige kurs. Matte er<br />
ikke å anbefale å ta som privatist i Forsvaret<br />
dersom man synes det er et vanskelig fag. Jeg<br />
møtte opp på eksamen, men strøk med glans.<br />
Men jeg har tatt bartenderkurs, ordensvaktkurs,<br />
jegerprøven, aksjeskolen og personliftkurs.<br />
Før jeg dro inn, var målet å ta lastebillappen,<br />
jegerprøven og båtførerprøven. Nå mangler<br />
jeg bare båtførerprøven. I tillegg har jeg vært<br />
så heldig og fått være med på to dager med sledekjøring.<br />
Det var artig; jeg har alltid hatt lyst<br />
til å prøve det. Vi kjørte buss opp til Altevann<br />
og sto på sleden langt innover vannet med seks<br />
hunder i hvert spann. Det var en super frihetsfølelse.<br />
I tillegg fikk vi testet isfiske. Jeg har dårlig<br />
fiskelykke og fikk jo ikke fisk, men jeg gjorde<br />
et tappert forsøk. Det var godt at de som<br />
arrangerte turen hadde tatt med seg masse digg<br />
grillmat så vi slapp å sulte.<br />
Å være jente. Jeg anbefaler alle andre jenter å<br />
søke militærtjeneste. De aller fleste klarer å<br />
gjennomføre det, selv om man føler seg som<br />
meg mesteparten av tiden: grønn. Guttene får<br />
fortsatt oppmerksomheten, de får de fleste oppdragene<br />
og blir oftere mer kompiser med befalet,<br />
men det er bare å være seg selv, så går det<br />
som regel greit. Guttene tror noen ganger de<br />
kan gjøre akkurat det de vil mot deg, men sett<br />
ned foten, så slutter de fort. Det er lov å hate<br />
uansett om man er gutt eller jente, og det er lov<br />
«Det var uvant å være 25 år og bli skreket til av en som er 19»<br />
Lisbeth Fekjær blar i bilder på pc-en.<br />
Her er den første sola, forteller hun.<br />
– Det var stort. Den kom 10. februar.<br />
– Det var nedtur å dra opp til mørket når jeg<br />
var hjemme på perm. Men det var også nedtur<br />
å dra på perm når det var sommer i nord. Da<br />
var jeg vant til at det var lyst hele døgnet.<br />
I sommer ble 26-åringen dimittert – etter<br />
ett år i CSS-bataljonen på Bardufoss. Da hun<br />
var rekrutt, utfordret F henne til å skrive om<br />
sine opplevelser. Ingen fikk vite om det –<br />
selv ikke troppsbefalet hennes. Selv valgte<br />
hun å søke seg til Forsvaret fordi hun var lei<br />
barnehagejobben og fikk tips av ei venninne<br />
som er løytnant i CSS-bataljonen. Kom hit,<br />
sa venninna. Lisbeth bestemte seg for å<br />
prøve.<br />
– Jeg hadde et kjempebra år, sier hun i dag.<br />
– Jeg har opplevd så mye spennende som<br />
jeg aldri ville funnet på å gjøre ellers. Jeg<br />
har sovet ute i 35 minus. Jeg har kjørt terrengkjøretøy.<br />
Og jeg har blitt kjent med veldig<br />
mange nye mennesker, forteller hun.<br />
å si ifra når man føler seg urettferdig behandlet eller<br />
tråkka på. Som jente i felt er det ikke alltid like lett å føle<br />
seg ren, selv om vi har krav på å komme oss inn til leir<br />
og få dusje minst én gang i uka, også ved øvelse. Men det<br />
blir ikke praktisert. Jeg vet ikke om vi som jenter er for<br />
dårlige til å gi beskjed om at vi har mensen, men det har<br />
stort sett gått bra. Vi jenter er mestere til å finne smarte<br />
løsninger. Men det merkes at det stort sett bare er gutter<br />
som jobber her eller som sitter i lederstillinger, de tenker<br />
ikke på de tingene som vi jenter tenker på.<br />
Eldst. For meg var det en stor utfordring å dra inn i militæret.<br />
Jeg fylte 25 år på innrykksdagen og var da eldst i<br />
mitt kompani. Jeg fikk fort kallenavnet «gamla». Men<br />
jeg er ikke så hårsår av meg, så det tåler jeg lett. Jeg var<br />
vant til å bo alene, jeg har bare hatt én kjæreste som jeg<br />
har bodd med, men nå skulle jeg plutselig dele rom med<br />
fire andre jenter. Vi har byttet om litt på romma innimellom<br />
og har hatt konflikter innad på jenterommene,<br />
men vi har alltid klart å løse dem. Men én ting skal man<br />
være litt forsiktig med, og det er at alle får med seg alt.<br />
Det er nesten umulig å holde noe hemmelig, og ting kan<br />
fort bli misoppfattet. Men stort sett ordner det seg. Vi<br />
har hatt et veldig bra samhold gjennom hele året, både<br />
gutter og jenter.<br />
LISBETH FEKJÆR<br />
– Det er mange andre fordeler også. Du får<br />
dekt husleia. Og så får du gratis kurs.<br />
Ingen fordeler. I ett år bodde Lisbeth Fekjær<br />
på rom med fire andre jenter.<br />
– Jeg merka at jeg var litt eldre. Jeg tror det<br />
hadde funka bedre med gutter og jenter på<br />
samme rom. Det hadde blitt mindre intenst –<br />
og mindre baksnakking, sier hun.<br />
– Du får ingen fordeler som jente i Forsvaret.<br />
Du kan ikke bare sette fra deg sekken og si at<br />
du ikke orker mer.<br />
«NÅR DU ER MIDT I DET, ER DET<br />
HAT OG PYTON» LISBETH FEKJÆR<br />
Lisbeth har inntrykk at mange jenter tror<br />
det er så tøft i Forsvaret. Derfor velger de det<br />
heller ikke.<br />
– Stefaren min trodde ikke at militæret var<br />
noe for meg. Det var veldig motiverende. Jeg<br />
var fast bestemt på at dette skulle jeg klare.<br />
HJEMME: Lisbeth<br />
Fekjær er ikke<br />
fremmed for å<br />
søke seg tilbake<br />
til Forsvaret.<br />
FFI-rapporter om kjønn<br />
– Var det for mye fysisk aktivitet?<br />
– Jeg trodde det ville være mer fysisk. Jeg<br />
gikk opp i vekt, jeg hadde trodd jeg ville gå<br />
ned. Men vi spiste veldig mye. I Forsvaret vet<br />
du aldri når du får mat, og øyet er alltid mer<br />
sulten enn magen. Derfor tar du mer mat enn<br />
du trenger. Og i Forsvaret må du alltid spise<br />
opp.<br />
– Hvordan var det å ha på uniform?<br />
– Det var lettvint. Men du føler deg ikke så<br />
veldig jentete. På en måte er det greit, men<br />
det er også greit å være litt feminin i blant.<br />
Det var vanskelig å få tak i riktig størrelse, og<br />
så var det mye mas om hvordan vi skulle ha<br />
den på. Ta feltjakka, for eksempel. Hetta må<br />
alltid festes riktig. Du kunne ikke bare ta på<br />
jakka og løpe. Det var slitsomt.<br />
Hat og pyton. Mye moro, men også mye slit.<br />
Slik oppsummerer Lisbeth året i Forsvaret.<br />
– Jeg husker vi løp rundt på «Fragleberget»<br />
(øvingsområde) med masse utstyr. At vi krøp<br />
og gjemte oss, mens befalet løp rundt med<br />
sensorer og skrek og hoia. Vi hadde en korporal<br />
som vi kalte Maskinen. Det var uvant å<br />
være 25 år og bli skreket til av en som er 19,<br />
sier Lisbeth.<br />
I dag bor hun på Skjetten på Romerike og<br />
jobber på aktivitetshjem og i skolefritidsordningen.<br />
Men hun ser ikke bort fra at hun søker<br />
seg til Forsvaret igjen. Og hun vil gjerne til -<br />
bake til Indre Troms.<br />
– Når du er midt i det, er det hat og pyton.<br />
Du tror at det aldri skal ta slutt. Men med én<br />
gang du er ferdig, så er det annerledes, sier<br />
hun.<br />
OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no<br />
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ<br />
I 2008 startet FFI forskning på årskull for å studere problemstillinger<br />
knyttet til kjønn, kultur og mangfold. Oppgaven er å identifisere tiltak som kan<br />
bedre rekrutteringen av kvinner. Prosjektet er nå forlenget til 2014. Dette er noen<br />
av funnene:<br />
■ De fleste observasjoner og refleksjoner prosjektet har gjort rundt det å være<br />
kvinne i Forsvaret, er negative, framtredende og gjentagende over tid. Forsvaret<br />
har problemer med å sette inn effektive tiltak for å utvikle organisasjonen i ønsket<br />
retning.<br />
■ Kvinnen i Hæren har vanligvis lavere grad, er midlertidig ansatt og har kortere<br />
tjenestetid enn den militære mann. Hun har typisk sitt arbeidsfelt innen forvaltning,<br />
logistikk eller sanitet.<br />
■ De fleste jentene som begynner i Forsvaret, slutter før de er 30 år. En av grunnene<br />
til det er knyttet til mobbing og uønsket seksuelt betonet atferd fra deres<br />
mannlige kollegaer.<br />
Prosjektleder FFI-forsker Frank Brundtland Steder mener at Forsvarets arbeid<br />
med mangfold ikke har vært prioritert.<br />
– Jenter vil behandles likt med guttene, de må bære tungt og kunne gå langt.<br />
Jentene har gjerne lengre utholdenhet i felt, men løper ikke like fort 3000 meter.<br />
I en forskningsrapport fra Norut i Tromsø konkluderes det med at kvinner i all<br />
hovedsak trives, men at de innretter seg etter guttene og undertrykker sine feminine<br />
sider når de trer inn i Forsvaret. Det kan være vanskelig å bli akseptert i det<br />
maskuline miljøet uten å modifisere de feminine stereotypier, sier han.<br />
F DESEMBER 2011<br />
29
30<br />
En sløret novembersol over Lon don<br />
lager myke skygger i rommet som en<br />
gang var statsrådsal for en norsk regjering<br />
i eksil. Og ved det som den gang<br />
faktisk var Kongens bord, sitter verten<br />
og noen av hans ærede gjester – to av<br />
veteranene bærer Krigskorset med<br />
sverd. Det er veteranlunsj hjemme hos<br />
ambassadør Kim Traavik.<br />
Et førtitalls inviterte har funnet frem<br />
til 10 Palace Green ikke langt fra Ken -<br />
sington Palace. Den norske stat har<br />
siden 1936 vært leietaker av den staslige<br />
bygningen, som har vært brukt som<br />
bolig for den norske ambassadøren.<br />
Under annen verdenskrig hadde kong<br />
Haakon og kronprins Olav tilhold her<br />
da de var i London. Hver fredag samlet<br />
konge og regjering seg i ambassadørens<br />
spisestue til statsråd etterfulgt av lunsj.<br />
Nå er det Astrid Brodtkorb og Kim<br />
Traavik som inviterer. Rett overfor ver-<br />
DESEMBER 2011 F<br />
FEST: Generalmajor Robert<br />
Mood ved enden av<br />
det som en gang var Kongens<br />
bord – nå nydelig<br />
dekket til veteranlunsj.<br />
Veteraner ved Kongens bord<br />
Norske veteraner blir invitert til lunsj<br />
– etter engelsk tradisjon.<br />
ten sitter to av æresgjestene – krigsve -<br />
teran og leder for aksjonen mot tungtvannfabrikken<br />
på Rjukan i 1943,<br />
Joachim Rønneberg. Ved sin side har<br />
han kaptein Jørg Lian, terrorbomberydder<br />
som kan se tilbake på flere internasjonale<br />
oppdrag. Begge har de mottatt<br />
den høyeste utmerkelse nasjonen<br />
Norge kan gi. Rønneberg ble hedret for<br />
sin innsats i Norge og Lian for å ha<br />
utvist stort mot i Afghanistan.<br />
Britisk inspirasjon. – Det var nok den<br />
engelske tradisjonen med å markere 11.<br />
november som var årsaken til at en av<br />
mine forgjengere fikk den gode ideen å<br />
invitere veteraner til lunsj, forteller<br />
Traavik.<br />
– Når Norge nå har besluttet at frigjøringsdagen<br />
8. mai også skal være en<br />
offisiell veterandag som hedrer veteraner<br />
som har deltatt i alle operasjoner,<br />
TOPPMØTE: Ambassadør<br />
Kim Traavik og<br />
veteran Joachim<br />
Rønne berg slår av en<br />
prat på den samme<br />
plassen som Rønneberg<br />
for snart 70 år<br />
siden møtte kong<br />
Haakon.<br />
Alle foto: ERLING EIKLI<br />
vurderer vi om dette arrangementet<br />
skal flyttes til mai, sier ambassadøren.<br />
Ved «Kongens bord» sitter også sjefen<br />
for Forsvarets veterantjeneste, generalmajor<br />
Robert Mood. Til forsamlingen<br />
forteller han at han er beæret over å ha<br />
denne jobben.<br />
Bruk veteranene. – Veteraner er erfarne<br />
og kompetente soldater, som har<br />
praktisk erfaring med å løse krevende<br />
og risikofylte oppdrag under tidspress,<br />
og i møtet med krevende verdispørs-<br />
mål. Denne beskrivelse gjelder uansett<br />
om vedkommende var aktiv<br />
under annen verdenskrig, i Gaza,<br />
Libanon, Korea, Darfur, Libya – og<br />
jeg må holde på en god stund dersom<br />
jeg skulle nevne alle stedene. I<br />
dag har 6500 nordmenn tjenestegjort<br />
i Afghan istan, konstaterer Mood.<br />
– I fremtiden må vi bli langt mer<br />
proaktive når det gjelder å ivareta<br />
veteranene og utnytte den kompetanse<br />
de besitter. Erfarne og kompetente<br />
soldater er ikke bare rygg raden<br />
i vårt militære forsvar – de er også en<br />
utrolig stor ressurs for det sivile samfunnet,<br />
fastslår generalmajor Mood.<br />
Fornøyde gjester. Etter lunsj serveres<br />
det kaffe i den vakre hallen. På<br />
tung eikepanel henger store portretter<br />
av tre konger og en dronning.<br />
Stemningen er god, og praten går livlig.<br />
Sjømannsprest Torbjørn Holt er<br />
glad han står på gjestelisten.<br />
– Dette er et flott arrangement som<br />
jeg har sett frem til med stor forventing.<br />
Vi har mange ganger hatt<br />
gleden av å få besøk av veteraner i<br />
Sjø mannskirken her i London. Flere<br />
har bidratt med interessante foredrag<br />
om sine opplevelser, sier Holt.<br />
For krigshelten Joachim Rønne -<br />
berg er et besøk i 10 Palace Green alltid<br />
en spesiell opplevelse.<br />
– Her møtte jeg kong Haakon. Vi<br />
satt foran peisen i dette rommet. Jeg<br />
husker kongen kastet en eske sigaretter<br />
i fanget på meg og sa: Fortell!<br />
Jeg fortalte, og han lyttet med stor<br />
interesse, sier Rønneberg og smiler.<br />
Mange minner. Helene Gregoire er<br />
veteran på flere måter.<br />
– Jeg har fått være med helt fra<br />
starten, Jeg kan ikke huske hvor<br />
mange veteranlunsjer det har blitt,<br />
men det er ikke få. Det er en fin<br />
tradisjon som vi veteraner setter<br />
svært stor pris på, sier Gregoire.<br />
Før annen verdenskrig reiste hun<br />
til England for å studere språk. Sam -<br />
me dagen hun fikk høre at tyske<br />
styrker hadde okkupert Norge, meldte<br />
Gregoire seg til tjeneste.<br />
ERLING EIKLI ee@fofo.no<br />
90 år med rød valmue<br />
<strong>aktuelt</strong><br />
I år jubilerte The Royal British Legion og den røde valmuen.<br />
I 90 år har britene hedret og gitt veteranene anerkjennelse<br />
ved å bære en røde valmue de første dagene i november.<br />
Ingen nyhetsoppleser på TV går på sending uten en rød valmue<br />
i knapphullet på jakken. På fotballbanene, i forretnings -<br />
livet og ved sosiale sammenkomster – over alt «blomstrer»<br />
røde valmuer.<br />
En annen stor veteranorganisasjon er Help for Heroes. Med<br />
kongelige og superstjerner på laget inviterer organisasjonen<br />
publikum til å delta i en rekke forskjellige aktiviterer for å<br />
skaffe midler som skal gjøre veteranenes situasjon lettere.<br />
Trimløpet Lunchtime4Tropps er en slik aktivitet. Ved å betale<br />
15 pund i startkontingent kan man gå eller løpe den fem kilometer<br />
lange løypa i Hyde Park. I år stilte hele forsvarsavdelingen<br />
ved den norske ambassaden opp. Både forsvarsattaché<br />
oberst Knut Helge Hamre (til venstre) og ambassaderåd for<br />
sikkerhets- og forsvarspolitikk Erling Alvestad kan se langt<br />
etter å få revansje på sekretær for FAL Siv Eide siden de to<br />
herrer er hjemme i Norge neste gang Lunchtime4Tropps<br />
arrangeres i Hyde Park.<br />
F DESEMBER 2011<br />
31
32<br />
– Det fagmilitære rådet som forsvarssjefen<br />
har lagt fram, er et solid<br />
grunnlag for det videre arbeidet med<br />
ny langtidsplan, sier Espen Barth<br />
Eide.<br />
Regjeringen tar sikte på å legge fram<br />
sitt forslag for Stortinget til våren.<br />
Barth Eide understreker at de<br />
endringene som nå skal foretas i<br />
Forsvaret, på langt nær er så omfattende<br />
som tidligere.<br />
– Det er slutt på at vi kaster alt opp<br />
i lufta hvert fjerde år.<br />
–Er lokalisering av base for nye kampfly<br />
det vanskeligste i arbeidet med langtidsplanen?<br />
–Nei, jeg synes ikke det er spesielt<br />
vanskelig. Lokaliseringsspørsmål<br />
engasjerer selvsagt dem som blir<br />
direkte berørt, som med basevalg for<br />
nye kampfly. Vel så viktig nå blir<br />
spørsmål som Hærens innretning,<br />
hvor mange vernepliktige soldater og<br />
vervede vi skal ha – og Heimevernet<br />
etter 22. juli.<br />
Unik posisjon. – Det er et virkelig<br />
stort privilegium å overta som statsråd<br />
i en situasjon der inneværende<br />
DESEMBER 2011 F<br />
langtidsplan er fullfinansiert, og der<br />
Forsvaret også har tatt grep som gjør<br />
at det er balanse mellom oppgaver og<br />
ressurser. Vi har fått økt operativ<br />
evne, og har et meget godt utgangspunkt<br />
når vi skal planlegge framover.<br />
Få land er i en slik situasjon, men<br />
også i Norge har ubalanse vært det<br />
normale.<br />
– Kjøp av nye kampfly vil vel bli en<br />
økonomisk utfordring?<br />
– Det vil vi følge nøye opp. Vi vil<br />
begynne å merke kostnadene i 2013,<br />
men det er mot slutten av dette tiåret,<br />
ved 2018-2019, at det blir virkelig<br />
store summer. Men forutsetningen<br />
har hele tiden vært at det må tilleggsfinansiering<br />
til for kampflyene.<br />
Forsvarssjefen har lagt fram planer<br />
som innebærer en reell videreføring<br />
av dagens budsjettnivå pluss ekstra<br />
bevilgninger til kampflyene.<br />
Usikre tider. Forsvarsministeren ser<br />
med uro på de mørke skyer over<br />
Europa:<br />
– Så langt er det sosiale og økonomiske<br />
problemer, men av erfaring vet<br />
vi at det kan spille over på andre<br />
«DET LAVE<br />
BIDRAGET TIL<br />
FN-STYRKER<br />
I DENNE<br />
PERIODEN HAR<br />
FLERE ÅRSAKER,<br />
SÆRLIG AT VI<br />
HAR HATT<br />
STYRKER<br />
STÅENDE I<br />
AFGHANISTAN»<br />
ESPEN BARTH EIDE,<br />
FORSVARSMINISTER<br />
∞<br />
Pengene på plass<br />
Espen Barth Eide mener Forsvaret har kontroll med regnskapet<br />
i langtidsplanen, men er bekymret for finansuroen i Europa.<br />
<strong>aktuelt</strong><br />
PRIVILIGERT:<br />
Forsvarsminister<br />
Espen Barth Eide<br />
mener Norge er<br />
i en særstilling i<br />
Europa når det<br />
gjelder ramme -<br />
betingelsene<br />
for Forsvaret.<br />
Foto ARNE FLAATEN<br />
områder også. Det er viktig å drive en<br />
helhetlig sikkerhets- og forsvarspolitikk<br />
for å sikre fred, forutsigbarhet og<br />
stabilitet, sier Barth Eide.<br />
Regjeringen har et uttalt mål om at<br />
en større del av utenlandsoperasjoner<br />
norske styrker deltar i, skal være FNoperasjoner.<br />
Feltsykehuset og vann -<br />
boring i Tsjad i 2009-10 er likevel den<br />
eneste FN-operasjonen (Minurcat)<br />
Norge har deltatt i de siste årene.<br />
– Det lave bidraget til FN-styrker<br />
i denne perioden har flere årsaker,<br />
særlig at vi har hatt styrker stående<br />
i Afghanistan. Det har vært meget<br />
krevende, ikke minst for Hæren.<br />
Styrkebidraget til FN har vært lavere<br />
enn det som vil være naturlig på sikt,<br />
sier Barth Eide.<br />
Krever kontroll. Med de kuttene i forsvarsbudsjettene<br />
som europeiske allierte<br />
har foretatt og som USA har varslet,<br />
understreker han at det blir enda<br />
viktigere for Norge å holde orden i sin<br />
økonomi.<br />
– Jeg minner om at av et forsvarsbudsjett<br />
på 40 milliarder kroner, bruker vi<br />
39 milliarder her hjemme i Norge. Og<br />
Nordområdene forblir vårt viktigste<br />
satsingsområde.<br />
TOR EIGIL STORDAHL tes@fofo.no<br />
I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være<br />
menneske. Har du spørsmål om tro, etikk, filosofi eller andre områder,<br />
send dem gjerne til oss. E-post: desken@fofo.no eller: F – Forsvarets<br />
forum, Oslo mil/Akershus. 0015 Oslo.<br />
Din vakt<br />
Det er ikke viktig å ha gode holdninger. De duger ikke<br />
til noen ting. Ikke i krig, i alle fall. I krig må man gjerne<br />
ha mange gode holdninger, men det er egentlig fullstendig<br />
meningsløst og bortkastet! Soldaten trenger ikke<br />
holdninger. Det er ikke så rart, egentlig, for når fienden<br />
forsøker å ta fra deg livet ditt, eller livet til kameratene<br />
dine, da er holdninger til svært liten hjelp. Gode holdninger<br />
hjelper heller ikke så mye når du er redd for at<br />
kjæresten din og barna dine ikke skal få noen<br />
flere nattaklemmer av deg i livet sitt, dersom<br />
du går ut av den skuddsikre bilen din og kroppen<br />
din blir revet i fillebiter. I slike situasjoner<br />
krever ikke krigen holdning, men handling.<br />
Og handlingen må få umiddelbar effekt. Så<br />
hvorfor kaster da Forsvaret bort tid på holdningsfag<br />
og etikkundervisning?<br />
Forsvaret har da ikke god tid? Vi skal jo<br />
stogge det onde og fremme det gode, fordi<br />
mennesker ikke har det godt så lenge noen får<br />
anledning til å tyne, pine og slå dem. Eller tenne på dem.<br />
Eller sprenge dem, skjære dem opp med machete, eller<br />
helle syre i ansiktet deres. Så hvorfor bruke tid på holdning<br />
når mennesker trenger handling?<br />
Forsvaret trenger deg, fordi du er full av gode kvaliteter<br />
og evner. Og folka, menneskene, trenger at du tjenestegjør<br />
noe godt for å stogge det onde. Men Forsvaret vet<br />
også at de kvalitetssikrer en god effekt av oppdragene de<br />
har fått, dersom de hjelper soldatene sine til å lese noe<br />
«FORSVARET<br />
TRENGER DEG,<br />
FORDI DU ER<br />
FULL AV GODE<br />
KVALITETER<br />
OG EVNER»<br />
livet BATALJONSPREST<br />
PETER SHAW<br />
WILHELMSSON OM:<br />
ETIKK I PRAKSIS<br />
■ Peter Shaw Wilhelmsson er bataljonsprest<br />
i Telemarkbataljonen.<br />
mer enn Conan og historier om Røde Sonja. Handlingene<br />
dine, også når du er i krig, kommer som en refleks av<br />
hodet og hjertet ditt. Og har du godt vett og godt hjerte,<br />
vil du mest sannsynlig ikke bli like ond som de som gjør<br />
det onde.<br />
Men, så vet du med deg selv, at det ikke er fullt så enkelt.<br />
I hvert fall ikke når du er sint. Og redd. Da faller det<br />
politisk korrekte lett. Da kan selv du komme ut<br />
av kontroll, enda du vet hvor fint et menneske<br />
du egentlig er. Og følelsestrigget militær makt<br />
ute av kontroll, skal du få slippe å være.<br />
Derfor underviser Forsvaret deg i forskjell på<br />
hva som er rett og galt, når du er i krig. De gir<br />
deg mulighet til å ta studiepoeng i etikk og<br />
militærmakt, så du skal få større horisont.<br />
Derfor integrerer de etikk og holdningsfag inn i<br />
case-øvelsene i skogen, på sjøen og i luften. For<br />
akkurat som du trenger å få drillet inn det militærfaglige<br />
håndverk, så trenger du å drille inn de rette<br />
handlingene, som reflekteres av holdningene dine, når<br />
du er presset som verst.<br />
Du er militærmakten! Alt dette står eller faller med deg.<br />
Tenk etter hvem du er, og ta ansvar for å korrigere deg<br />
selv når du ser at du trenger det, som soldat og menneske.<br />
Da blir du større enn de dårlige, og sterk nok til å fremme<br />
det gode, på din vakt. Og stryk det første avsnittet i denne<br />
artikkelen. Det du leste der er bare nesten sant.<br />
F DESEMBER 2011 33
DÅPEN: – Måtte hell og lykke følge deg som formidler av historien til krigsseilerne under begge krigene, sa gudmor Kathrine Høvding. Hun er niese til skipsopphugger Einar Høvding.<br />
D/S Hestmanden<br />
– Kombinert laste- og passasjerskip, bygget<br />
ved Laxevaags Maskin & Jernskibsbyggeri i<br />
Bergen for Vesteraalens Dampskibs -<br />
selskab. Overlevert 23. september 1911 og<br />
satt inn i kystruten mellom Bergen og<br />
Tromsø.<br />
– Seilte i perioden 1915-1917 i nordsjøfart<br />
med kull mellom England og Frankrike, og<br />
til Arkangelsk.<br />
– I mellomkrigstiden ble Hest manden brukt<br />
i kystgodsruten mellom Oslo og Kirkenes.<br />
– Under annen verdenskrig seilte skipet<br />
stort sett i konvoi i britisk farvann, under<br />
kommando av det norske statsrederiet<br />
Nortraship. Hestmanden er det eneste<br />
gjenværende skipet fra Nortraship-flåten.<br />
– Ble i 1955 solgt til Høvding skipsopphugging<br />
og omdøpt til Vegafjord.<br />
– I 1979 fikk Norsk Veteranskips klubb kjøpe<br />
skipet for en symbolsk sum.<br />
– Stortinget vedtok i 1995 at skipet skulle<br />
være et minnesmerke over norske krigs -<br />
seilere i begge verdenskrigene. Ett år senere<br />
ble det erklært verneverdig av Riks -<br />
antikvaren, og Stiftelsen Hestmanden<br />
overtok skipet.<br />
– Restaureringsarbeidet har til nå kostet<br />
drøye 100 millioner kroner.<br />
HILSTE PÅ ALLE: Kong Harald håndhilste<br />
på de fremmøtte krigsseilerne etter<br />
dåpen. Til høyre følger Rolf Hugo<br />
Williamsen fra Stiftelsen Hestmanden.<br />
Alle foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ<br />
I trygg havn<br />
D/S Hestmanden har seilt gjennom to verdenskriger.<br />
Nå er skipet blitt flytende minnesmerke og museum.<br />
– Det er et mirakel at «Hestmanden» har overlevd<br />
to verdenskriger. Og et nesten enda større<br />
mirakel er at det overlevde 50 år med fredstid før<br />
restaureringen begynte, sier 91 år gamle Søren<br />
Brandsnes.<br />
Han dro ut som førstereisgutt i 1939, bare 18 år<br />
gammel. I ettertid har han vært en av ildsjelene<br />
bak restaureringen av «Hestmanden».<br />
22. november, 100 år etter første sjøsetting, var<br />
det restaurerte museumsskipet igjen klart for<br />
dåp. Kong Harald, over 230 gjenlevende krigsseilere<br />
og rundt 2000 skuelystne var til stede utenfor<br />
Kilden teater- og konserthus i Kristiansand.<br />
Etter en omvisning om bord fikk krigsseilerne<br />
håndhilse på kongen .<br />
– Når enkelte sier at de husker å ha møtt meg i<br />
1941 eller 1942, så blir man jo helt rørt, sa kong<br />
Harald da han møtte pressen etter markeringen.<br />
Skipet har gjennom to verdenskriger gått klar<br />
av fiendtlige ubåter, bombefly og miner og fikk i<br />
sin tid tilnavnet «The Lucky Ship». Det skal nå<br />
være et minnesmerke over de norske krigsseilernes<br />
innsats under begge verdenskrigene. Det vil<br />
være et flytende museum for formidling av krigsseilernes<br />
historie og blir Norges største flytende<br />
kulturminne.<br />
CHRISTIAN NØRSTEBØ cn@fofo.no<br />
34 DESEMBER 2011 F<br />
F DESEMBER 2011 35
36<br />
Sydpolferdens militære side<br />
NOE PÅ LAGER: Det norske teamet er på vei til Sydpolen. Roald<br />
Amundsen antas å være personen i midten, foran depotet på 83<br />
grader syd, den 10. November 1911. Lageret inneholder proviant<br />
for fem personer og 12 hunder for fire dager: 24 kilo hundepemmikan,<br />
seks kilo menneskepemmikan, to kilo sjokolade, fire melkepølser,<br />
800 kjeksstykker og en eske fyrstikker. Foto: FRAMMUSEET<br />
«Du får permisjon til å være<br />
med på polarskipet Fram, men<br />
får du høre at Norge er i krig, eller<br />
at orlogsflåten må mobiliseres,<br />
må du komme hjem straks.»<br />
DESEMBER 2011 F<br />
Det var budskapet fra Sjøforsvaret<br />
da løytnant Kristian Prestrud hadde<br />
sagt ja til å være førstestyrmann for<br />
Roald Amundsen – med Nordpolen<br />
som mål.<br />
Da Amundsen la i vei med sin ekspedisjon<br />
for 100 år siden, var det ingen<br />
uniformert gruppe som fulgte ham, og<br />
ekspedisjonen var langt fra drevet med<br />
militær disiplin. Likevel, flere med sjøkrigsskole<br />
eller ansettelse i Forsvaret<br />
var nærmest håndplukket til ferden.<br />
Polarskipet Fram var utstyrt og bygget<br />
om på marineverftet i Horten og<br />
hadde fått dieselmotor som drivkraft.<br />
En ombygging som Amundsen selv<br />
finansierte.<br />
Besetningen på Fram bestod av 19<br />
mann, syv av dem var militære.<br />
Løytnant Kristian Prestrud, den gang<br />
benevnt som premiærløytnant, var<br />
uteksaminert fra Sjøkrigsskolen i 1902.<br />
Han fikk altså permisjon fra Marinen,<br />
men ikke uten betingelse om å komme<br />
hjem til krigstjeneste – om den<br />
situasjonen skulle oppstå.<br />
Prestrud skulle være med i<br />
Amundsens landparti. En annen<br />
offiser, som også tilhørte den gruppen,<br />
var Hjalmar Johansen, kaptein i<br />
Hæren. Johansen hadde også sin<br />
erfaring fra polarstrøk med Fridtjof<br />
Nansen. Blant de fem som nådde<br />
polpunktet 14. desember, var bare<br />
underoffiser Oscar Wisting og kon-<br />
■ Roald Amundsens lag<br />
til Sydpolen:<br />
Oscar Wisting, underoffiser<br />
i Marinen<br />
Helmer Hanssen, sivil<br />
Sverre Hassel, konstabel<br />
i det sjømilitære korps<br />
Olav Bjaaland, sivil<br />
■ Kommandørkaptein Robert<br />
F. Scotts lag til Sydpolen:<br />
Edward «Bill» Wilson, lege<br />
Lawrence «Titus» Oates, kaptein<br />
fra 6. Kavaleriregiment<br />
Henry «Berdie» Bowers, løytnant<br />
fra den indiske marine<br />
Edgar Evans, løytnant<br />
■ Forsvaret for hundre år<br />
siden: Norge var en ung nasjon<br />
og i en slags etableringsfase fra<br />
1905 til 1914 da sypolsekspedi-<br />
«DETTE VAR FOLK MED<br />
SPISS KOMPETANSE»<br />
stabel Sverre Hassel hentet fra det<br />
sjømilitære.<br />
Om bord på Fram var det ti mann<br />
igjen da Framheim og landpartiet<br />
var etablert i Antarktis. Tre av dem<br />
sjonen ble gjennomført, men<br />
den politiske interessen for militære<br />
spørsmål avtok i denne perioden,<br />
ifølge Tom Kristiansen<br />
ved Institutt for forsvarsstudier.<br />
I kortform oppsummerer han<br />
Forsvaret på den tiden slik:<br />
Før unionsoppløsningen hadde<br />
det foregått ti år med opprustning,<br />
særlig av Marinen og<br />
Kystartilleriet.<br />
Landmilitære la vekt på forsvaret<br />
av grensen møt øst, men<br />
marineoffiserer ble opptatt av<br />
Norges stilling mellom landmakten<br />
Tyskland og sjømakten<br />
Storbritannia.<br />
Både Hæren og Marinen ble ansett<br />
for å være uunnværlige for<br />
å sikre landets nøytralitet.<br />
I 1909 vedtok Stortinget en ny<br />
hærordning, iverksatt i 1911.<br />
JAN INGAR HANSEN, DOKUMENTASJONSANSVARLIG<br />
<strong>aktuelt</strong><br />
var fra Marinen. Løytnant Thorvald<br />
Nilsen hadde sjøkrigsskole bak seg og<br />
var skipper om bord. Løytnant Hjalmar<br />
Gjertsen, også med sjøkrigsskole-utdanning,<br />
var annenstyrmann. Konstabel i<br />
Marinen, seilmaker Martin Rønne,<br />
sydde blant annet teltet som ble satt<br />
igjen på Sydpolen.<br />
∞<br />
HAR PEILING:<br />
Løytnant Hjalmar<br />
Gjertsen,<br />
løytnant Thorvald<br />
Nilsen og<br />
løytnant Kristian<br />
Prestrud<br />
tar observasjoner<br />
fra broen<br />
med sine navigasjonsinstrumenter<br />
om<br />
bord i Fram.<br />
Foto: FRAMMUSEET<br />
Hæren utgjorde med alle oppbud<br />
ca. 115 000 mann.<br />
En ny vernepliktslov i 1910 fastsatte<br />
20 års tjenestetid totalt for<br />
menn i alderen 18-55 år.<br />
Marinefartøy: 31 var sjøsatt før<br />
1895. 31 i årene 1895–1905.<br />
15 kom til senere.<br />
Forsvaret var generelt godt ansett<br />
i tiden fram til første verdenskrig.<br />
Karljohansvern i<br />
Horten var eneste ordinære marinebase.<br />
Alle viktigeinstitusjoner<br />
knyttet til utdannelse, personell-<br />
og materiellforvaltning,<br />
samt tekniske støttefunksjoner<br />
lå der. Det gjorde også Marinens<br />
hovedverft og etter hvert også<br />
flyfabrikken. Hæren hadde ikke<br />
stående styrker. Garden og garnisonskompaniet<br />
i Trondheim<br />
var unntak.<br />
∞<br />
∞<br />
∞<br />
F DESEMBER 2011<br />
37
∞<br />
∞<br />
38<br />
100 ÅR ETTER<br />
– Det var ikke tilfeldig at Roald<br />
Amundsen dro til Marinens base i<br />
Horten for å finne mannskaper med<br />
kompetanse. Der fant han folk som<br />
var lojale og vant til å ta imot ordre,<br />
men som samtidig var godt skolerte,<br />
forteller Jan Ingar Hansen, dokumentasjonsansvarlig<br />
ved Marinemuseet i<br />
Horten.<br />
– Dette var folk med spisskompetanse;<br />
særlig viktig var det at flere av<br />
dem kunne navigere – også på land,<br />
for dem som fulgte med til polpunktet.<br />
Navigering var trolig den ferdigheten<br />
Amundsen verdsatte mest med<br />
tanke på å finne rett vei til målet, forklarer<br />
han.<br />
Han peker på at Marinen gjennom<br />
tiden har fylt flere roller i norsk polarhistorie;<br />
den har selv gjennomført<br />
ekspedisjoner, den har vist det norske<br />
flagg og har vært villig til å håndheve<br />
norske interesser. Andre bidrag har<br />
vært kompetanse når det gjelder<br />
skips- og flyrelatert teknologi.<br />
Dessuten ulike vitenskapelige observasjoner.<br />
– Men bidraget i Antarktis for 100<br />
år siden er først og fremst personell<br />
med militær erfaring, sier Hansen.<br />
Roald Amundsen gjorde selv ikke<br />
militær karriere. Han møtte til militærtjeneste<br />
på Gardermoen i 1893 og<br />
imponerte militærlegen med sin<br />
fysikk. Det var trolig derfor hans nærsynthet<br />
ikke ble registrert. Amundsen<br />
fryktet at synet kunne hindre hyre til<br />
sjøs. Men hyre fikk han. Før Fram-ferden<br />
i 1910 til 1912 hadde han skaffet<br />
seg mye erfaring, både fra Belgicaekspedisjonen<br />
i Antarktis og gjennom<br />
sin egen Gjøa-ferd i Nordvest-passasjen.<br />
– Amundsens styrke var grundig<br />
planlegging, svært gode forberedelser<br />
og valg av utstyr. Han var egentlig en<br />
uformell leder, men foretrakk å bli<br />
kalt «sjefen», forteller direktør Geir<br />
Kløver ved Frammuseet. Kløver<br />
bekrefter at Amundsen konsekvent<br />
brukte marinefolk som navigatører.<br />
Marinen forsynte ekspedisjonen med<br />
gammelt utstyr, tepper, telt og sprengstoff.<br />
Men alt Amundsen selv bestilte,<br />
betalte han for.<br />
– Da Fram-ferden startet, fikk løytnantene<br />
Nilsen, Prestrud og Gjertsen<br />
kritikk for sin militære lederstil: altfor<br />
kommanderende, men det gikk<br />
seg til etter en tid med de andre om<br />
bord, forteller direktør Kløver.<br />
En som var med på første del av ferden,<br />
før den startet for alvor, var den<br />
tyske havforskeren Adolf Schröer.<br />
Ekspedisjonen hadde nemlig påtatt<br />
DESEMBER 2011 F<br />
BRITISK SKUFFELSE: Robert F. Scott (t.v.), Oates, Wilson<br />
og Evans nådde polpunktet 17. Januar 1912, drøyt en måned<br />
etter at nordmennene satte igjen teltet med norsk flagg og<br />
en hilsen til Scott og brev til kong Haakon VII. Bildet er tatt<br />
av Henry Bowers. Foto: SCOTT RESEARCH POLAR INSTITUTE<br />
seg en del forskningsoppgaver. Men<br />
Amundsen & co. fikk sine pass<br />
påskrevet av ham, og Schröer påpekte<br />
svake sider:<br />
«Det er etter min mening en uting å<br />
la folk som ikke har vitenskapelig<br />
utdannelse og som dermed ikke tenker<br />
vitenskapelig, gjøre vitenskapelige<br />
undersøkelser. Og sågar med marineoffiserer.<br />
… Dessverre mangler også<br />
Amundsen evnen til å tenke vitenskaplig.<br />
Han er meget fornøyd hvis<br />
han kan levere en fin journal og et<br />
størst mulig antall pent nummererte<br />
og ettikerte flasker. Her om bord blir<br />
det dessverre ikke eksersert med<br />
kanoner og gevær, men med vannhenter<br />
og termometer og i de rutinemesig<br />
fastlagte tidene.»<br />
– Selv om det ble tatt både kontroversielle<br />
og gale beslutninger, hadde<br />
Roald Amundsen utvilsomt store<br />
lederegenskaper, hevder Alexander<br />
Wisting, forfatter av den nylig utkomne<br />
biografien om polarforskeren.<br />
FRAMFERD-KYNDIG:<br />
Direktør Geir Kløver på<br />
Frammuseet og med<br />
polarskipet i bakgrunnen<br />
forbereder en gedigen<br />
markering 14.<br />
desember, 100 år etter<br />
at Roald Amundsen<br />
nådde polpunktet.<br />
– Amundsen var en moderne, kreativ<br />
og inkluderende leder, som gjennomførte<br />
demokratiske avstemninger blant<br />
mannskapet, litt motsatt av en militær<br />
leder. Hans lederevner er ofte undervurdert,<br />
er Wistings påstand, og han<br />
mener det var en avgjørende forskjell<br />
på Scott og Amundsen.<br />
– En militær leder trenger ikke å<br />
overbevise sine menn om sine planer<br />
og avgjørelser. Amundsen overbeviste,<br />
slår Wisting fast.<br />
Likevel var det strenge kontrakter<br />
han forlangte at mannskapet skulle<br />
undertegne før påmønstring. Der forbeholdt<br />
Amundsen seg retten til å<br />
kunne sende folk hjem uten hyre.<br />
Deltakerne forpliktet seg til lydighet<br />
og til å ta allslags arbeid som måtte<br />
være nødvendig.<br />
På Scotts polarforskningsinstitutt,<br />
SPRI, ved Cambridge-universitetet er<br />
de enige i at det var forskjell på Scotts<br />
og Amundsens lederstil.<br />
– Amundsen valgte å være sjef, både<br />
som ekspedisjonsleder og kaptein om<br />
bord, for å unngå konflikter. Scott var<br />
vant til å operere innenfor et system<br />
med myndighet og ansvar på ulike<br />
nivåer. Ved å gjennomføre disiplin<br />
etter marine-mønster, opprettholdt<br />
Scott et funksjonelt system som alle<br />
hans folk forstod og var vant til å operere<br />
under, forklarer Bryan Lintott<br />
ved polarmuseet på instituttet.<br />
– Scott hadde tre mål for turen mot<br />
Sydpolen: prøve ut Shackletons kombinasjon<br />
med menn og ponnier, som<br />
skulle gjøre det mulig med mer proviant;<br />
teste ut motorsleder; og ha med<br />
hunder – uten at de var noen viktig<br />
del av transportplanen. Da han hørte<br />
om Amundsens opplegg, var det et<br />
poeng for Scott ikke å endre sin plan,<br />
påpeker Lintott.<br />
– Amundsens store styrke var dristighet<br />
kombinert med evnen til å<br />
planlegge svært godt. De grundige<br />
forberedelsene gjorde at planen om å<br />
nå målet ble vellykket, selv når de<br />
begav seg ut i ukjent terreng, sier polfarer<br />
Børge Ousland, som selv har<br />
bakgrunn som marinejeger.<br />
– Disiplin, forberedelser, trening og<br />
sikkerhet er stikkord fra militær bakgrunn,<br />
som både jeg og andre har hatt<br />
nytte av på ekspedisjoner. Dessuten<br />
evnen til å jobbe under stress og likevel<br />
ta de rette avgjørelsene. Som marinejeger<br />
må jeg også nevne evnen til å<br />
RØD RUTE: Ruten som Roald Amundsens og hans menn fulgte, en nokså rett linje til<br />
polpunktet. Foto: FRAMMUSEET<br />
«AMUNDSENS<br />
STORE STYRKE<br />
VAR DRISTIGHET<br />
KOMBINERT MED<br />
EVNEN TIL Å<br />
PLANLEGGE<br />
SVÆRT GODT»<br />
BØRGE OUSLAND,<br />
TIDLIGERE MARINEJEGER<br />
tenke alternativt og finne løsninger og<br />
vite at det finnes flere løsninger på et<br />
problem. Og da gjelder det å velge rett.<br />
Ousland mener at Scott og hans<br />
menn hadde en rigid struktur, men at<br />
det først og fremst var mangel på forberedelser<br />
og det at de ikke lærte nok av<br />
andre, som gjorde at det gikk dårlig.<br />
– De følte kanskje at den britiske<br />
militære måten å gjøre ting på var overlegen<br />
og det eneste rette, men som<br />
regel seirer sunn fornuft, sier Ousland.<br />
– Når det er sagt, tror jeg den militære<br />
disiplinen samtidig gjorde at de klarte<br />
seg gjennom umenneskelige lidelser<br />
før det var slutt. Deres død skjedde med<br />
verdighet. Jeg er ganske imponert over<br />
disilplinen i Scotts ekspedisjon, men<br />
det var kanskje den som gjorde at det<br />
gikk så galt.<br />
JAHN RØNNE jr@fofo.no<br />
(Journalisten er barnebarn til seilmaker Martin<br />
Rønne, som sydde teltet som ble stående igjen<br />
på Sydpolen. Red. anm.)<br />
F DESEMBER 2011<br />
39
40<br />
FRED UTEN FN<br />
For 30 år siden ble en internasjonal styrke stablet på bena for å<br />
sikre at fredsavtalen mellom Egypt og Israel ble overholdt.<br />
En typisk oppgave for FN, bare ikke i Sinai.<br />
XX<br />
DESEMBER 2011 F<br />
∞<br />
∞<br />
∞<br />
∞<br />
<strong>aktuelt</strong><br />
BESKYTTELSE: En av Fiji-bataljonens utposter får besøk<br />
av sjefen for MFOs operasjoner, oberst Roar Laugerud<br />
(fremst med skuddsikker vest). Han kan med selvsyn se<br />
at egyptiske arbeidere får på plass elementer til beskyttelsestiltak<br />
i det som kan være et utsatt område.<br />
F DESEMBER 2011<br />
41
∞<br />
∞<br />
∞<br />
42<br />
MIDTØSTEN<br />
TURISTFRITT: Strendene langs Middelhavet i Nord-Sinai kan virke forlokkende, men oberst Roar Laugerud (t.v.),<br />
den egyptiske liaisonen Safwan og en newzealandsk offiser kan ta stedet i øyesyn uten forstyrrelser fra andre.<br />
Sinai<br />
Altså er det ikke noen lyseblå bereter<br />
å se når vakten i hovedporten til<br />
leiren i nord hever bommen og to av<br />
nordmennene bringer oss innenfor<br />
sikkerhetsgjerdet i det flate landskapet.<br />
Rustrød må fargen til den flernasjonale<br />
styrken nærmest betegnes<br />
som, en nyanse som står godt til<br />
ørkenfargene i en del av omgivelsen.<br />
Sinai-halvøya, en stor del av den er i<br />
ørkenformat, er cirka 60 000 kmμ i<br />
utbredelse. Derfor er det ikke overraskende<br />
at kjøreturen fra Kairo til<br />
hovedkvarteret i nordøst tok fire og<br />
en halv time – og langt fra i lusefart.<br />
Så fort Suezkanalen var passert, var<br />
man inne i den første av fire fredsavtalesoner.<br />
Sone C var målet. Ved byen<br />
El Gorah, et stykke sør for Middel -<br />
havs kysten, ligger leiren, som internasjonalt<br />
heter North Camp, og er<br />
den ene av to hovedbaser for den flernasjonale<br />
styrken MFO,<br />
DESEMBER 2011 F<br />
Multinational Force & Observers (MFO)<br />
■ Opprettet 25 april 1982<br />
■ Hovedkontor: Roma<br />
■ Deltakerland: Australia,<br />
Canada, Colombia, Fiji, Frankrike,<br />
Italia, New Zealand, Norge,<br />
Tsjekkia, Ungarn, Uruguay, USA.<br />
■ Personell i Sinai: totalt 2325, av<br />
dem er 1656 i uniform. Liaison -<br />
offiserer utgjør 16 personer på<br />
majorsnivå. To er nordmenn.<br />
Multinational Force and Observers.<br />
Den andre ligger i sør, South Camp<br />
ved Sharm el Sheik.<br />
– Vær velkommen til verdens mest<br />
spesielle fredsbevarende gjeng, lyder<br />
oberst Roar Laugeruds hilsen, sjefen<br />
for operasjoner og nummer tre på<br />
rangstigen blant alle uniformerte.<br />
Han støttes av major og liaisonoffiser<br />
Guri Aune i karakteristikken av tjenesten.<br />
Multinasjonalt. Laugerud forteller at<br />
det unike ved MFO er som følger – og<br />
følg godt med: Sinai er delt inn i fire<br />
fredssoner. De militære fredsbevarerne,<br />
fra tolv forskjellige nasjoner, får<br />
bare være i C. Der kan de se, men ikke<br />
røre. De kan ikke gripe inn overfor<br />
noen, men kan varsle det som skjer.<br />
Sonen går fra Middelhavet i nord til<br />
Rødehavet i sør. Der har den internasjonale<br />
styrken utplassert tre bataljo-<br />
■ Sivile observatører:<br />
14 amerikanere.<br />
■ Finansiering:<br />
Budsjettåret 2012: 75 millioner US<br />
dollar. Norsk UD gir utviklingspenger<br />
til den sivile delen av MFO.<br />
■ Fire avtalesoner; A, B, C og D –<br />
med størst begrensning for partene<br />
i MFOs sone C.<br />
■ Disponerer: To fly, åtte heli -<br />
kopter, tre patruljebåter.<br />
«JEG FØLER AT VI<br />
ER TRYGGE HER,<br />
MEN VI HØRER<br />
SKYTING AV OG<br />
TIL. SÅ VI OBSER-<br />
VERER OG RAP-<br />
PORTERER.»<br />
KORPORAL AVIUTA RABA<br />
ner for å markere tilstedeværelse; Fiji-soldater<br />
i nord, colombianere i midtbeltet<br />
og amerikanere i sør. De som er sivile<br />
observatører, og det er bare 14 amerikanere,<br />
kan reise rundt i alle soner, men<br />
ikke helt etter eget forgodtbefinnende.<br />
De har med seg egyptere eller israelere<br />
når en slags vareopptelling av partenes<br />
våpen og soldater skal gjennomføres et<br />
par ganger hver måned – hovedsakelig i<br />
sone A, B eller D.<br />
Nordleiren. – Vår sone skal være helt<br />
uten egyptiske soldater. Der er det bare<br />
sivilt politi som har ansvar for lov og<br />
orden, forklarer oberst Laugerud.<br />
Sone D er israelsk område, en tynn<br />
tarm fra Gaza til Akababukten, cirka tre<br />
kilometer bredt.<br />
North Camp er en leir med flere hundre<br />
soldater. De er i stor grad støtteapparat<br />
for bataljonene og holder hjulene i<br />
gang med vedlikehold og logistikk.<br />
Liaison-offiserene holder også til her,<br />
men tar sine tørn ved grenseoverganger<br />
og holder kontakten med<br />
egyptiske og israelske samarbeidspartnere.<br />
Den norske obersten sørger også for<br />
å komme mye rundt i bataljonene for<br />
å holde seg orientert.<br />
Lokalt opprør. Det er midt i november,<br />
og vi følger ham ut av leiren. Fire<br />
kjøretøyer er stilt opp i kolonne. Av<br />
sikkerhetsgrunner blir vi utstyrt med<br />
skuddsikre vester og hjelm. En egyptisk<br />
«forbindelsesoffiser» følger med.<br />
– Vi føler oss ikke truet, men situasjonen<br />
er til tider ustabil, forklarer<br />
Laugerud.<br />
En snau kilometer utenfor leiren<br />
passerer vi noen mindre bygninger på<br />
høyre side av veien. De er forlatt.<br />
Stedet ser herjet ut, og obersten kan<br />
fortelle at her holdt sivilt, egyptisk<br />
politi til – inntil lokalbefolkning<br />
raserte stedet tidligere i år. Etter at<br />
president Mubarak ble styrtet og<br />
myndighetene ble svekket, tok<br />
beduin stammer seg til rette og jaget<br />
politiet både her og andre steder i<br />
Sinai ut av området.<br />
Unngår konfrontasjon. Når vi kjører<br />
videre langs landeveien og gjennom<br />
landsbyer, møtes vi av vinkende barn.<br />
Håpet deres er at de skal få vann eller<br />
godterier, men det tar ingen i MFO<br />
sjansen på.<br />
– Vi kan like gjerne treffe barn som<br />
kaster steiner, og vi har altså ikke<br />
myndighet til å gjøre noe. Heller ikke<br />
om vi er vitne til alvorligere ting eller<br />
skyting blant lokalbefolkningen, og<br />
det forekommer, sier nordmannen.<br />
Selv om Sinai-halvøya, og spesielt<br />
MFO-sonen, ligger langt unna begivenhetenes<br />
sentrum i Kairo når<br />
<strong>aktuelt</strong><br />
SIT. RAP: Korporal<br />
Aviuta Raba fra Fijiøyene<br />
gir en situasjonsrapport<br />
fra OP 1-J<br />
for den norske sjefen<br />
for operasjoner. En fijisoldat<br />
peker ut på<br />
kartet.<br />
demonstrasjoner står på som verst, er<br />
det absolutt ringvirkninger å spore.<br />
– Vi merker det på lokalbefolkningen.<br />
De lar noe av frustrasjonen gå ut<br />
over oss i mangel av offentlige myndigheter<br />
å hisse seg opp overfor, forklarer<br />
fijianeren Aviuta Raba, sjef for utestasjon<br />
«OP 1 - Juliet».<br />
Han har sluppet kolonnen fra hovedkvarteret<br />
inn på det trange området<br />
med observasjonstårn og noen småhus<br />
til forlegning, bad og kjøkken. Men<br />
ikke uten grundig sjekk av identitet og<br />
de hvite kjøretøyene.<br />
– Jeg føler at vi er trygge her, men vi<br />
hører skyting av og til. Så vi observerer<br />
og rapporterer, forteller han.<br />
De fem fra Fijibat roterer mellom<br />
bataljonens hovedkvarter og utpostene<br />
hver annen måned. Hele tjenesten i<br />
∞<br />
∞<br />
∞<br />
∞<br />
F DESEMBER 2011 43
∞<br />
∞<br />
∞<br />
44<br />
Sinai varer ett år av gangen, og korporal<br />
Raba vet ikke om han skal tilbake.<br />
Fijis forsvar består nemlig av ett regiment.<br />
En bataljon er hjemme, en i<br />
Irak og en i Sinai.<br />
Oberst Laugerud tar en inspeksjonsrunde<br />
og konstaterer at vindusglasset<br />
i observasjonstårnet bør skiftes. Han<br />
forhører seg også om andre mangler<br />
og får høre at mobilt bredbånd ikke<br />
fungerer. Det oppmuntrer han til å få<br />
orden på. Det er viktig med soldater<br />
som trives og er motivert for jobben,<br />
mener nordmannen.<br />
Lang historie. Bakgrunnen for oppdraget<br />
er fredsavtalen mellom statsminister<br />
Menahim Begin fra Israel og<br />
president Anwar Sadat fra Egypt i<br />
1978. For dette fikk de Nobels fredspris.<br />
Han som hadde regien for avtalen,<br />
var den amerikanske presidenten<br />
Jimmy Carter, som stilte landstedet<br />
Camp David til rådighet for forhandlinger<br />
og endelig undertegning i 1979.<br />
Forut for dette hadde seksdagerskrigen<br />
utspilt seg i 1967, da Israel fikk<br />
kontroll over hele Sinai. Seks år<br />
senere skulle Egypt, sammen med<br />
Syria, ta Israel på senga – både i Sinai<br />
og på Golanhøyden. Under den jødiske<br />
høytiden Yom Kippur slo araberne<br />
til. Likevel endte det med at Israel<br />
fortsatt stod med kontroll over Sinai<br />
frem til fredsavtalen. Da FN skulle<br />
opprette fredsstyrke for å overvåke<br />
avtalen, ble dette stanset i Sikker -<br />
hetsrådet. Amerikanerne tok derfor<br />
initiativ til å opprette en Ikke-FN-styrke<br />
i 1981. Avtalen har ingen tidsbegrensning<br />
for når MFO skal opphøre.<br />
Det er opp til partene.<br />
Nødvendig innsats. – Oberst Roar<br />
Laugerud, er det behov for MFO i dag<br />
– etter snart 30 år?<br />
– Det er det, og partene ønsker at<br />
styrken skal fortsette. Det gir en<br />
trygghet på begge sider. Det skjer faktisk<br />
noen brudd på fredsavtalen fra<br />
tid til annen. For eksempel har Egypt<br />
sendt pansrete kjøretøy til det nordøstlige<br />
hjørnet mot Gaza og Israel, i<br />
strid med avtalen. Begrunnelsen er å<br />
skape sikkerhet og ha kontroll med<br />
en spent situasjon. Da er vi mellommenn<br />
og kan få motparten til å forstå<br />
og godta bruddet, forklarer oberst<br />
Laugerud.<br />
Språkproblemer. Selv om nordmannen<br />
tilhører den militære MFOledelsen<br />
på stedet, har han så å si<br />
ingen kontakt med partene. Det er<br />
jobben til de sivile observatørene og<br />
til forbindelsesoffiserene, såkalt liaisoner.<br />
Det er bare styrkesjefen som<br />
har møte på generalsnivå med Egypt<br />
og Israel.<br />
DESEMBER 2011 F<br />
MIDTØSTEN<br />
SAMARBEID: Major Guri Aune er en av de norske liaisonoffiserene. Her samarbeider hun med major<br />
Angel Riveros fra Colombia om et vaktskifte i North Camp.<br />
– De utfordringene ledelsen for den<br />
militære delen av MFO føler på kroppen,<br />
er blant annet interne språkproblemer.<br />
De colombianske soldatene<br />
kan i mange tilfeller ikke engelsk. Det<br />
skaper også uro at det stadig skjer<br />
rotasjoner. Annenhver måned er det<br />
rotasjoner, noen kommer og noen reiser,<br />
forteller stabssjef oberst Monty L.<br />
Willoughby.<br />
Likevel, han synes at styrken fungerer,<br />
og at de soldatene som tross alt<br />
kommer for å gjøre en innsats, er dyktige<br />
når de kommer i gang. Soldatene<br />
har bedre kompetanse nå fordi<br />
mange stadig er ute i internasjonale<br />
oppdrag, sier han.<br />
Inngir tillit. Lederen for amerikanerne<br />
som utgjør de sivile observatørene,<br />
Norm Rudd, forteller at gjennom sine<br />
stadige inspeksjoner vet de hvor alle<br />
de militære enhetene til de to partene<br />
befinner seg.<br />
– Egypterne kan for eksempel ha<br />
opp til 22 000 soldater og 480 panservogner<br />
i sone A. Men det er en utfor-<br />
SIKKERT: Oberst Roar<br />
Laugerud betrakter<br />
omgivelsene fra en<br />
trygg plass innenfor<br />
en av observasjonspostene<br />
ved stranden<br />
til Middelhavet.<br />
«VÅR SONE SKAL VÆRE HELT<br />
UTEN EGYPTISKE SOLDATER.<br />
DER ER DET BARE SIVILT POLITI<br />
SOM HAR ANSVAR FOR LOV OG<br />
ORDEN.»<br />
OBERST ROAR LAUGERUD<br />
dring når de drar ut på øvelse. Da må vi<br />
selv finne ut hvor de er.<br />
Selv om de bare er 14 personer, synes<br />
han at bemanningen er tilstrekkelig.<br />
Han mener at det ikke er et nederlag at<br />
fredsstyrken må være til stede etter 30 år.<br />
– Det at vi er her gir mer tillit mellom<br />
partene, sier Norm Rudd.<br />
Framtidshåp. De fire kjøretøyene i<br />
MFO-kolonnen er kommet til Middel -<br />
havet. Ved en høyde parkeres bilene i<br />
kolonnen og det er mulig å se blant<br />
annet Rafah og grensen til Israel.<br />
Offiserene i følget peker og forteller om<br />
de utallige tunnelene som graves fra<br />
Gaza og inn i Egypt for å kunne smugle<br />
varer og fylle noe av behovet for for -<br />
syninger hos palestinerne.<br />
Bølgene slår innover stranden og roper<br />
etter surfere og badeturister. Området<br />
har stort potensial for å konkurrere både<br />
med fransk riviera og andre ferieherligheter.<br />
JAHN RØNNE jr@fofo.no<br />
Foto: ARNE FLAATEN<br />
I neste<br />
nummer<br />
Afghanistan – ti år etter<br />
Les om krigen og de norske soldatene i F 1/2 2012.<br />
Etterretningsbataljonen er Forsvarets primære avdeling for etterretningsstøtte<br />
til militære operasjoner. Avdelingen er underlagt Brigade Nords styrkestruktur,<br />
men er dimensjonert for å støtte alle Forsvarets operasjoner med etterretninger.<br />
Bataljonen innehar taktiske, operasjonelle og strategiske etterretningskapasi -<br />
teter. Etterretningsbataljonen er en profesjonell avdeling med rask reaksjonstid.<br />
ETTERRETNINGSOPERATØRER SØKES<br />
Etterretningsbataljonen har ledige<br />
plasser til utdanning innen menneskebasert<br />
innhenting. En etter -<br />
retnings operatør skal innhente informasjon<br />
gjennom interaksjon med<br />
andre mennesker. Bataljonen utdanner<br />
personell for operativ tjeneste<br />
internasjonalt.<br />
Vi søker personell til spesialistfunksjoner.<br />
Spesialist blir man ved å<br />
jobbe med et fagfelt over lang tid.<br />
Vi ønsker søkere med gode sosiale<br />
ferdigheter. Kandidater må være selvdrevne<br />
og kunne jobbe hardt som del<br />
av et team. Søkere må ha et minimum<br />
av militære basisferdigheter.<br />
Søkere må være villige til tjeneste i<br />
internasjonale operasjoner.<br />
Etterretnings bataljonen har tjeneste -<br />
sted på Setermoen i Indre Troms og<br />
i Oslo.<br />
Utdanningen starter i august 2012 og<br />
varer omlag et halvt år. Perioden vil<br />
være intensiv og man må påregne<br />
kvelds- og noe helgetjeneste.<br />
Utdanningen fokuserer på praktiske,<br />
militære og mentale ferdigheter.<br />
Utdanningen og tjenesten stiller<br />
store krav til søkerens personlige<br />
motivasjon for tjenesten, psykiske<br />
Det er vinter i Faryab. Store snøflak<br />
faller mot den brune bakken. Vi er på en<br />
kommandopost like utenfor landsbyen<br />
Jar Kala – et par mil nordvest for<br />
Meymaneh. For bare få måneder siden<br />
var de afghanske politistyrkene i intensive<br />
kamper med Taliban her. Fortsatt skal<br />
det være opprørere i landsbyer like ved.<br />
Major Rolf Torgals og militærpoliti fra<br />
Forsvaret er på besøk. De er del av mentoreringssatsingen<br />
til de internasjonale<br />
styrkene i Afghanistan. Det er den<br />
afghanske hæren og det afghanske politiet<br />
som skal gjøre jobben. De internasjonale<br />
styrkene skal støtte opp og gi råd. I<br />
kommandoposten holder de norske soldatene<br />
leksjoner om våpenpuss. De diskuterer<br />
taket på oppholdsrommet. Taket<br />
er lekk. Men det handler også om å knytte<br />
bånd. Om å ha det sosialt sammen.<br />
Derfor blir afghanerne med når soldatene<br />
fra Forsvaret skal trene på å skyte.<br />
Noen av dem får også prøve.<br />
AFGHANISTAN: I en uke fulgte journalist Ole Kåre Eide og fotograf Christian Nørstebø soldatene i den norske PRT-leiren i Meymaneh.<br />
Det kan du lese om i januar-februar-utgaven til F. Da er det ti år siden de første norske styrkene dro til Afghanistan. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ<br />
stabilitet, robusthet, evne til sosial<br />
til pasning, holdninger og lærings evne.<br />
Faglig utdanning, personlig utvikling<br />
og militær trening er hovedinnholdet<br />
i hverdagen når man ikke er ute på<br />
operasjoner.<br />
Informasjon om hvordan søke på stilling<br />
som etterretningsoperatør finner<br />
du på Etterretningsbataljonens sider<br />
på Forsvaret.no. Her viI du også finne<br />
annen relevant informasjon i forhold<br />
til din søknad.<br />
Krav til søker:<br />
- fylt 25 år i løpet av 2012<br />
- være norsk statsborger<br />
- ha gjennomført førstegangstjeneste<br />
- hatt førerkort klasse B i minst 2 år<br />
- ha gode norsk- og engelsk-<br />
kunnskaper<br />
- tilfredsstillende fysisk form<br />
- tilfredsstille krav til medisinsk<br />
skikkethet for internasjonale<br />
operasjoner<br />
- må kunne sikkerhetsklareres<br />
Søker oppfordres til å utvise<br />
diskresjon om at man søker stilling<br />
som etter retningsoperatør.<br />
Søknadsfrist: 5. januar 2012<br />
F DESEMBER 2011 45
46<br />
I gudshuset på Akershus festning<br />
skal vi intervjue Alf Petter<br />
Hagesæther (52). Det ligger en tung<br />
dis over Akershus slottskirke og landskapet<br />
rundt. Her oppe på den lille<br />
høyden er det stille, man føler seg<br />
hensatt til en annen verden i disse<br />
historiske omgivelsene. Stemningen<br />
er nesten litt eventyraktig da feltprosten,<br />
iført sin brigaderuniform, stiger<br />
ut av tåken og møter oss på den brosteinsbelagte<br />
slottsplassen. Han er<br />
derimot høyst virkelig og langt fra<br />
tåkete.<br />
Slottskirken er arena for de store begivenhetene<br />
i manges liv. For kongehuset<br />
er den gravsted, og for ansatte i<br />
Forsvaret er det populært<br />
å gifte seg her. For<br />
Hagesæther representerer<br />
Forsvarets hovedkirke både<br />
høytid og hverdag.<br />
Dette er arbeidsplassen<br />
hans, i tillegg til et kontor<br />
lenger nede på festningen.<br />
Vi beveger oss inn i<br />
det aller helligste.<br />
Feltprosten, fortsatt i uniform,<br />
ikler seg prestekjolen<br />
og tenner minnelyset<br />
til ære for fotografen. Da<br />
man møter ham, er inntrykket<br />
at Hagesæther har et rolig og<br />
avbalansert vesen, han er ingen brautende<br />
mann. Dette bekreftes også av<br />
både kolleger og familie, som sier de<br />
sjelden eller aldri har sett ham vise<br />
temperament. Men tross sin milde<br />
fremtoning, feltprosten er verken<br />
veik eller uklar. Det sier også de som<br />
kjenner ham best, at når det stormer<br />
som verst, står han oppreist og fjellstøtt.<br />
Tro kan flytte fjell, heter et ordtak.<br />
Den var nok viktigere og kanskje sterkere<br />
enn noensinne hos feltprosten i<br />
fjor da frittalende, norske soldater i<br />
Afghanistan kom med kontroversielle<br />
uttalelser til magasinet Alfa om<br />
krig og kamp. Intervjuet startet noen<br />
små jordskjelv innad i Forsvaret.<br />
Saken satte i gang en heftig debatt<br />
rundt offisersrollen og holdninger.<br />
Som høyeste autoritet på etikk, ble<br />
feltprosten en av hovedpersonene i<br />
debatten.<br />
– Var den saken tøff for deg personlig?<br />
– Nei, jeg vil ikke gå så langt som å<br />
si det, men velger heller å se det positive<br />
i at viktige tema ble satt på dagsorden.<br />
Hagesæther mener at det<br />
hersket en ukultur i enkelte<br />
deler av Forsvaret allerede<br />
da Alfa-saken kom opp.<br />
– Det viste seg at<br />
Forsvarets verdigrunnlag<br />
ikke var bærekraftig og relevant<br />
i felten, sier han. Vi i<br />
feltprestkorpset burde på<br />
et tidligere tidspunkt ha<br />
ropt varsko om kritikkverdige<br />
holdninger, siden det<br />
som regel er en prest med i<br />
Forsvarets internasjonale<br />
styrker.<br />
Hagesæthers kritiske utspill falt<br />
ikke i god jord hos alle.<br />
– Det ligger omsorg i å være kritisk,<br />
men det er ikke nødvendigvis populært<br />
der og da. Blant annet fikk jeg noen<br />
kritiske reaksjoner fra Telemark<br />
bataljon. Men vi inngikk en dialog<br />
der jeg etter hvert opplevde forståelse<br />
for min rolle. Nå tror jeg ukulturen er<br />
justert. Det er ingen enkeltavdeling i<br />
Forsvaret som jobber så seriøst med<br />
Navn: Alf Petter<br />
Hagesæther<br />
Født: 11. mars 1959<br />
Sted: Karmøy<br />
Sivil status:<br />
Gift med Marta, to<br />
voksne sønner og en<br />
datter<br />
Aktuell: Feltprost<br />
i Forsvaret<br />
portrett<br />
–Mer etikk, takk<br />
Feltprost Alf Petter Hagesæther er ikke redd for å ta<br />
opp kampen når viktige verdier står på spill. Men<br />
stort sett er han lite stridslysten.<br />
«DET LIGGER<br />
OMSORG I Å<br />
VÆRE KRITISK,<br />
MEN DET ER IKKE<br />
NØDVENDIGVIS<br />
POPULÆRT<br />
DER OG DA»<br />
eget verdigrunnlag som Telemark bataljon.<br />
– Noen vil kanskje hevde at det er et misforhold<br />
mellom de høye idealene og den virkeligheten<br />
soldatene møter, særlig i kampsituasjoner?<br />
– Det er viktig å ha høye idealer og<br />
det skal være vanskelig å ta liv. Etisk<br />
opplæring bør ligge så nærme krigsskueplassen<br />
som mulig.<br />
Hagesæther mener det er lederne<br />
som er ansvarlige for å utruste personellet<br />
sitt, ikke bare med teknisk utstyr,<br />
men også med de riktige holdningene.<br />
– Jeg ønsker at Forsvarets ledere i<br />
større grad skal formidle profesjonsetikk.<br />
Likevel, til syvende og sist er det<br />
soldaten som trykker på avtrekkeren.<br />
Feltprosten har selv kjent på kroppen<br />
hvor liten marginen kan være mellom<br />
liv og død. Som feltprest i et knapt<br />
halvår i Bosnia på midten av 90-tallet,<br />
opplevde han en gang å bli skutt på av<br />
en snikskytter.<br />
– Sammen med en norsk offiser gikk<br />
jeg rundt i Tuzla en kveld, vi ante fred<br />
og ingen fare. Skuddene kom som lyn<br />
fra klar himmel. Min kollega reagerte<br />
spontant og sørget for at vi kastet oss<br />
ned. Den gangen var det offiseren som<br />
reddet presten. Hadde ikke han handlet<br />
så raskt, slik militære er trent til, er det<br />
ikke godt å si hvordan det ville gått.<br />
– Er det en motsetning mellom det å tro<br />
på Bibelens budskap og samtidig jobbe i<br />
Forsvaret, der personellet i ytterste konsekvens<br />
må ta til våpen og drepe?<br />
– Det er i hvert fall et spenningsfelt<br />
her. Feltprestkorpset skal være et moralsk<br />
kompass, men vi skal ikke fungere<br />
som en legitimering av alt<br />
Forsvaret gjør.<br />
Så opptatt er feltprosten av etiske<br />
spørsmål at han valgte å skrive en doktorgradsavhandling<br />
om makt og etikk i<br />
Forsvaret. Den ble gjennomført på rekordtid<br />
og delvis ved siden av full jobb.<br />
∞<br />
∞<br />
∞<br />
∞<br />
DESEMBER 2011 F F DESEMBER 2011<br />
47
∞<br />
∞<br />
∞<br />
∞<br />
48<br />
MILEPÆLER<br />
10 ÅR: Gikk på barneskolen<br />
på Karmøy og<br />
spilte fotball sent og<br />
tidlig. Spesielt én<br />
lærer gjorde skolen til<br />
et godt sted å være.<br />
20 ÅR: Leser fagene<br />
gresk og latin ved<br />
Universitetet i<br />
Bergen. Skjønner at<br />
veien videre skal gå<br />
via teologistudiet.<br />
30 ÅR: Feltprest på<br />
Skjold. Får erfaring<br />
fra infanteriet og får<br />
erfaring som han<br />
fortsatt bygger<br />
feltprestvirket på.<br />
40 ÅR: Stabsprest i<br />
Hæren ved Forsvarets<br />
overkommando på<br />
Huseby. Kona Marta<br />
er i en alvorlig sykkelulykke,<br />
og dette<br />
preger familielivet.<br />
50 ÅR: Feltprost i<br />
Forsvaret, med til<br />
tider stort og tyngende<br />
ansvar.<br />
DESEMBER 2011 F<br />
PORTRETT: ALF PETTER HAGESÆTHER<br />
– Jeg valgte bevisst et tema som er<br />
helt sentralt i jobben min, forklarer<br />
han.<br />
Hagesæther beskrives som engasjert<br />
og prinsippfast. Men også rasjonell<br />
og kontrollert. Som ikke må forveksles<br />
med kald, for de samme kildene<br />
sier også at Hagesæther har en<br />
evne til å fornemme hvordan andre<br />
har det, og han viser at han bryr seg<br />
om både familie og kolleger.<br />
– Hvordan er du som leder?<br />
– Jeg er opptatt av å gjøre andre gode,<br />
det tror jeg er min beste kvalifikasjon.<br />
Det finnes nok prester som er<br />
både bedre forkynnere og sjelesørgere<br />
enn meg,<br />
Som feltprost sjefer Hagesæther<br />
over 60 fast ansatte feltprester, ti<br />
vernepliktige og en del heimevernsprester<br />
som kalles inn ved behov.<br />
Ifølge flere tidligere kolleger har<br />
han for så vidt en tydelig lederstil,<br />
men er samtidig lite detaljstyrende.<br />
De som ikke trives med mye ansvar,<br />
vil kanskje savne en klarere styring,<br />
sies det. Det var ikke opplagt at<br />
Hagesæther skulle velge å bli prest.<br />
Men man kunne lett tro at veien nærmest<br />
ble staket ut fra starten. Sør-<br />
Vestlandet, der han vokste opp, er<br />
nemlig både historisk sett og fortsatt<br />
en av de mest religiøse de-<br />
lene av Norge.<br />
– Hadde du en kristen oppvekst?<br />
– Både ja og nei. Jeg gikk jo<br />
på søndagsskolen og i speideren.<br />
Men foreldrene mine<br />
var ikke kristne. De var politisk<br />
radikale og egentlig<br />
ganske kritiske til at jeg<br />
valgte å bli prest.<br />
Etter eget utsagn hadde<br />
han en god barndom, som eldst av tre<br />
søsken, med en søster og en bror. I likhet<br />
med en av historiens mest kjente<br />
sønner, hadde også Alf Petter<br />
Hagesæther en far som var snekker,<br />
mens moren var hjemmeværende.<br />
Alf Petter var en aktiv gutt, som i tillegg<br />
til skolen spilte fotball både sent<br />
og tidlig.<br />
– Var du et dypttenkende barn, som<br />
grublet mye over livet, siden du kom til å<br />
bli prest?<br />
– Nei, det tror jeg nok absolutt ikke,<br />
svarer feltprosten kontant og med en<br />
liten latter.<br />
– De dype tankene kom senere, om<br />
de noen gang kom, spøker han.<br />
Først da han var passert 20 år og studerte<br />
på Universitetet, begynte den<br />
religiøse oppvåkningen.<br />
«DE DYPE<br />
TANKENE<br />
KOM SENERE,<br />
OM DE NOEN<br />
GANG KOM»<br />
– Jeg valgte fagene gresk og latin,<br />
noe som var voldsomt kjekt. I hvert<br />
fall syntes jeg det, sier Hagesæther,<br />
nesten litt unnskyldende.<br />
– Vi leste blant annet tekster fra Det<br />
nye testamentet og en eksistensiell<br />
prosess ble satt i gang i meg, som etter<br />
hvert førte til at jeg gikk videre på<br />
teologistudiet. Jeg følte et behov for å<br />
dele dette som jeg hadde oppdaget<br />
med andre, og derfor ble presteyrket<br />
riktig.<br />
Mens vi sitter og prater i kirkerommet,<br />
bryter med ett solen gjennom tåken<br />
utenfor vinduet og lyset flommer<br />
inn. Hagesæther lyser opp. Nå snakker<br />
han om familien. I tiden ved<br />
Menighetsfakultetet på midten av<br />
80-tallet, fant ikke den unge teologi -<br />
studenten bare sin endelige retning i<br />
tilværelsen, men også sin sjelevenn<br />
og livspartner. Kona Marta studerte<br />
der samtidig. Hun jobber i dag som<br />
lektor og spesialpedagog.<br />
– At Marta sa ja til å være sammen<br />
med meg, husker jeg som en av livets<br />
mest skjellsettende opplevelser, fastslår<br />
ektemannen.<br />
– Hun er ankeret mitt. Det handler<br />
både om henne som person og når<br />
det gjelder den faglige forankringen.<br />
– Hvordan er du som ektemann og far?<br />
– Jeg håper de vil si at jeg er<br />
til stede for dem og stiller<br />
opp. Samtidig vil de kanskje<br />
si at jeg har vært mye fraværende<br />
på grunn av jobben<br />
min.<br />
Hagesæther sier presteyrket<br />
er vel så mye en livsstil som<br />
en jobb, noe man ikke så lett<br />
legger fra seg ved dagens<br />
slutt. I Forsvaret, hvor han<br />
havnet via førstegangstjenesten, har<br />
det blitt mye reising og til tider flytting.<br />
Ved deltakelse i internasjonale<br />
operasjoner får feltprestene konflikter,<br />
liv og død tettere innpå livet enn<br />
mange sivile prester. Slitasjen kan<br />
med andre ord bli stor for den enkelte.<br />
– Har du noen gang tvilt?<br />
– Å, ja. Jeg har mange ganger tvilt<br />
både på troen og på yrkesvalget mitt.<br />
Blant annet har jeg tvilt på om jeg er<br />
den rette til å formidle Bibelens budskap,<br />
forklarer Hagesæther ydmykt.<br />
Om han til tider er usikker på egne<br />
evner som forkynner, er det en stor<br />
tilhengerskare blant annet i<br />
Stavanger som er fast i troen på<br />
Hagesæther. Ifølge en kilde etterlot<br />
han seg et sterkt ettermæle i siddisbyen<br />
fra tiden som kapellan der. Det var<br />
portrett<br />
på begynnelsen av 90-tallet at feltprosten<br />
fikk behov for å forlate Forsvaret<br />
til fordel for en sivil jobb. Det ble til et<br />
fem år langt intermesso før de grønnkledde<br />
pent ba ham om å komme tilbake.<br />
– Jeg fikk litt nok av Forsvaret, rett og<br />
slett, av bare å forholde meg til en veldig<br />
begrenset gruppe, nemlig unge<br />
menn i en viss aldersgruppe. I en sivil<br />
menighet har man kontakt med<br />
kvinner og menn, unge og gamle.<br />
Ikke minst fant familien seg godt til<br />
rette i Stavanger.<br />
– Her var det status å være prestebarn,<br />
sikkert på grunn av de sterke religiøse<br />
tradisjonene byen har. I Nord-<br />
Norge opplevde vi derimot det motsatte,<br />
der skilte man seg mer ut, opplyser<br />
trebarnsfaren.<br />
Skal vi tro både ham selv og kilder i familien,<br />
er det i hjemmet Alf Petter<br />
Hagesæther henter ro og krefter. Da er<br />
han tilgjengelig for sine nærmeste, om<br />
de ønsker samtaler om livets store<br />
spørsmål eller bare en sparringspartner<br />
i Scrabble. Lykkelig er familiefaren hvis<br />
han kan kjevle ut en pizzadeig på lørdagskvelden,<br />
men likevel gå tidlig til<br />
sengs, som det utpregede A-mennesket<br />
han er, for å være våken og opplagt til<br />
nye utfordringer neste dag. En av utfordringene<br />
Hagesæther krysset av på merittlisten<br />
i fjor, var å løpe Oslo Maraton.<br />
– Jeg fulgte oppskriften til Grete<br />
Waitz om at man i løpet av fire måneder<br />
kan komme i god nok form til å<br />
gjennomføre et maraton.<br />
– Virket det?<br />
– Ja, det er jeg et levende bevis på.<br />
Men jeg orket ikke å fortsette med like<br />
intens trening, innrømmer han, lite<br />
selvhøytidelig og legger til at kona er<br />
den sprekeste i familien, med både<br />
New York Maraton og Birkebeineren<br />
bak seg.<br />
Men han opprettholder formen<br />
gjennom blant annet vedhugging på<br />
hytta i Nordre Land. Også de tre barna,<br />
Eystein (28), Marianne (23) og Håkon<br />
(20) liker å tilbringe tid med foreldrene<br />
på hytta, faktisk så godt at hele familien<br />
har feiret jul der de siste årene. Det<br />
var kona Marta, selv oppvokst i Seljord,<br />
som i sin tid trakk sin mann med på<br />
ski. Fortsatt ligger hun et hakk foran i<br />
skisporet. Men det er visst helt greit for<br />
Alf Petter Hagesæther.<br />
GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no<br />
Foto: WERNER JUVIK<br />
F DESEMBER 2011 49
teknikk<br />
& viten<br />
Ikke bare beskytter den soldaten<br />
– den frigjør også hendene og<br />
forbedrer syn og hørsel. Den nye<br />
hjelmen som Flo kjøper inn til alle<br />
forsvarsgrener, er ikke «bare»<br />
et defensivt skall. Nå får norske<br />
soldater for første gang en hjelm<br />
som er tilpasset alt utstyret som<br />
kan festes til hodet.<br />
– En modulær plattform, som<br />
overingeniør Finn Ove Gaasøy uttrykker<br />
det.<br />
På høy tid. Drøyt ti år etter at<br />
den ble kjøpt inn, har tiden gått<br />
fra den gamle, norskproduserte<br />
Cato-hjelmen.<br />
– På de første skarpe stridsoppdragene<br />
i Afghanistan og Irak ble<br />
vi fort klar over at troppehjelmen<br />
vår hadde utfordringer når det<br />
∞ ∞<br />
LETTERE: Fast HB26-hjelmen er mindre<br />
og lettere enn dagens Cato-hjelm.<br />
KULEHULL: Hjelmene er beskutt med 9<br />
mm håndvåpen som en del av testingen.<br />
Verktøykasse på hodet<br />
Den har plass til alt fra nattoptikk<br />
til oksygenmaske. Med Fast HB26<br />
går Forsvarets hjelm fra å være ren<br />
beskyttelse til en hel verktøykasse.<br />
gjelder komfort og hodestabilitet,<br />
samtidig som den manglet muligheten<br />
til påkobling av utstyr, sier<br />
Gaasøy.<br />
Den gangen var det lite å gjøre:<br />
Ifølge Gaasøy fantes det ikke særlig<br />
bedre alternativer.<br />
– Overgangen fra gammel til ny<br />
hjelm kunne ikke vært iverksatt<br />
komfortabelt før nå, konstaterer<br />
han.<br />
Men nå er tiden inne. Forsvaret<br />
har inngått en rammeavtale på<br />
140 millioner kroner over sju år<br />
om hjelmen Fast HB26 med tilbehør.<br />
Amerikanske Ops-Core Inc<br />
produserer hjelmsystemet. HB26<br />
er navnet på materialet i hjelmskallet.<br />
Det er et hardt, ballistisk<br />
kompositt fra Dyneema.<br />
LUFTIG: Putene<br />
innenfor skallet<br />
gir bedre luft -<br />
sirkulasjon og<br />
holder hjelmskallet<br />
langt nok unna hodet<br />
til å redusere faren<br />
for skade ved<br />
treff. ∞<br />
∞FESTELIG: Skinner, braketter og borrelåser gjør det mulig for<br />
hver enkelt å tilpasse hjelmen til seg selv og sin egen tjeneste.<br />
Alle foto: GEORG MATHISEN<br />
TESTER: Finn Ove Gaasøy (t.v.) og Sjur Glenjen har sørget for at de nye<br />
hjelmene er testet på et uavhengig laboratorium i Tyskland.<br />
Lett og praktisk. Selve hjelmen<br />
veier rundt 950 gram – nesten en<br />
halvkilo mindre enn forgjengeren.<br />
Vekten er blitt enda viktigere siden<br />
sist Forsvaret byttet hjelm.<br />
Produsenten Ops-Core har lang<br />
erfaring med hjelmer til forsvar og<br />
forskjellige idrettsgrener.<br />
– De har tatt med seg erfaringer<br />
fra for eksempel ishockey og basketball<br />
for å gjøre hjelmen komfortabel,<br />
og den tette, stødige passfor-<br />
men er den samme som i en profesjonell<br />
sykkelhjelm, forklarer prosjektleder<br />
Sjur Glenjen.<br />
De innvendige putene er utformet<br />
slik at luften skal kunne sirkulere<br />
mellom hjelmen og hodet,<br />
men også for å holde skallet langt<br />
nok ut fra hodet til at et treff med<br />
håndvåpen stoppes før det når hodet.<br />
Hjelmen kan justeres for å passe<br />
alle hodeformer, og den gir plass<br />
for lue eller balaklava når det trengs.<br />
«DE HAR TATT MED SEG ER FARINGER FRA FOR EKSEMPEL ISHOCKEY OG<br />
BASKETBALL FOR Å GJØRE HJELMEN KOMFORTABEL» SJUR GLENJEN, PROSJEKTLEDER<br />
Full pakke. I tillegg til lavere vekt og økt beskyttelse<br />
er den viktigste nyvinningen likevel<br />
at hjelmen går fra å være bare hodebeskyttelse<br />
til å være sentrum i et helt system. Fast<br />
HB26 er utstyrt med picatinny-skinner, braketter<br />
og borrelåser beregnet på å feste en<br />
lang rekke forskjellige hjelpemidler.<br />
Ekstra kjevebeskyttelse (mandible), nakkebeskytter<br />
og sideplater kan klikkes på enkelt<br />
og sørger for å beskytte et større område.<br />
Hjelmen har en egen brakett som er tilpasset<br />
nattoptikken (NVG-ene) som allerede er i<br />
bruk i Forsvaret. I tillegg er det mulig å feste<br />
videokamera og forskjellige typer lys på den.<br />
Sambandsutstyr, hørselvern, oksygenmaske,<br />
visir og picatinny-adapter kan også festes<br />
rett på hjelmen. Dessuten blir det nå slutt på<br />
fomling med strikken for å klare å få på seg<br />
hjelm og briller samtidig. Heretter klikkes<br />
brillene rett på et feste på hjelmen.<br />
Dersom det skal monteres tungt utstyr foran<br />
på hjelmen – som for eksempel nattoptikk-monokler<br />
(NVG) – så finnes det også<br />
motvekter til å feste bak på hjelmen for å stabilisere<br />
belastningen.<br />
Hakestroppene baserer seg på rette linjer<br />
for å oppnå stabilitet og strammes eller låses<br />
enkelt med én hånd. Hjelmen er grundig testet<br />
med alle Forsvarets typer håndvåpen og<br />
kjøretøy. Forsvaret kjøper hjelmene i produsentens<br />
standardfarge, og til norsk bruk kommer<br />
det hjelmtrekk i skogskamo, ørkenkamo<br />
og hvitt.<br />
Hjelm til alle. De første 290 hjelmene er levert<br />
til Rena. I løpet av siste kvartal 2012 skal<br />
det være kjøpt inn 21 000 hjelmer. Ikke alt tilleggsutstyret<br />
som kan monteres på hjelmen,<br />
er kjøpt inn foreløpig – og det kommer til å<br />
bli vurdert fortløpende hva som trengs. En<br />
hjelm ventes å ha en levetid på rundt to år i<br />
utenlandstjeneste og rundt fem år i Norge.<br />
Skribenten<br />
GEORG MATHISEN<br />
er frilansjournalist<br />
notert<br />
Global russer. Nylig ble satellitt nummer 24<br />
skutt opp utenfor Arkhangelsk, og dermed er<br />
det russiske navigasjonssystemet Glonass globalt<br />
og operativt. Dette systemet skal bli like pålitelig<br />
som amerikanske GPS, og vil særlig være<br />
egnet i arktiske områder. De operative testene<br />
begynt i 1993, men på grunn av mangelfulle bevilgninger<br />
gikk det nesten 20 år før navigasjonssystemet<br />
ble ferdig utbygd, melder<br />
Barentsobserver.com.<br />
Pilotløs europeer. Svenske Saab får en viktig<br />
rolle i produksjonen av det nye europeiske førerløse<br />
flyet Talarion. Denne UAV-en har 28 meters<br />
vingespenn og utvikles av et datterselskap til<br />
EADS på bestilling fra Frankrike, Tyskland og<br />
Spania. Talarion har doble jetmotorer og tenkes<br />
i første rekke brukt til overvåking og kontroll. En<br />
prototype skal være klar i 2014. Stykkprisen forventes<br />
å bli nærmere to milliarder kroner, melder<br />
Nyteknik.se.<br />
Slave-forskning.<br />
I høst startet<br />
Universitetet i<br />
Trondheim (NTNU)<br />
et fireårig forskningsprosjekt<br />
på<br />
tvangsarbeideres<br />
økonomi under<br />
annen verdenskrig. I Norge var det 140 000<br />
tvangsarbeidere, hovedsakelig krigsfanger fra<br />
Øst-Europa, og disse ble organisert av den halvmilitære<br />
organisasjonen Todt. Hensikten er å<br />
undersøke hvor mye norske selskaper og statsinstitusjoner<br />
ble integrert i naziøkonomien, ifølge<br />
forskningsmagasinet Gemini. Det var særlig<br />
bygging av veier, jernbane og smelteverk krigsfangene<br />
sto for i Norge.<br />
Ubåt-satsing.<br />
Etter 18 år kunne<br />
omsider sjø -<br />
prøvene starte for<br />
den nye russiske<br />
Graney-klassen<br />
atomdrevne ubåter.<br />
Allerede i 1993<br />
ble kjølen på første fartøy strukket, men mange<br />
forsinkelser dukket opp. «Severodvinsk» er som<br />
navnet røper bygd ved et verft på Kola. Med sine<br />
120 meter er den en av verdens aller største angrepsubåter,<br />
med plass til 24 cruisemissiler og<br />
10 torpedoer. Det er planlagt 10 ubåter i klassen,<br />
som kan dykke ned til 600 meter. Barents<br />
Observer kan også rapportere med Interfax som<br />
kilde at den russiske marinen vil doble sitt antall<br />
strategiske ubåter. 20 fartøyer i løpet av 12–15<br />
år. Den første i Borei-klassen overføres til<br />
Stillehavsflåten allerede på tampen av året.<br />
50 DESEMBER 2011 F F DESEMBER 2011 51
52<br />
utland<br />
∞<br />
Over og ut i Irak<br />
SAN DIEGO:<br />
Danmark har avsluttet sitt militære<br />
nærvær i Irak. I november kom de seks<br />
siste soldatene hjem. Danmark har<br />
deltatt i Irak siden den USA-ledede<br />
invasjonen i 2003 med personell fra<br />
alle forsvarsgrener. En del av innsatsen har skjedd gjennom Nato-systemet<br />
der bidraget har vært oppbygging av utdanningssteder for offiserer og<br />
utdanning av befal. I alt har åtte danske soldater mistet livet der, seks i<br />
regulære kamper. Allerede i 2007 begynte Danmark å trekke ut kampstyrker<br />
fra landet, mens noen få instruktører har holdt til i Bagdad,<br />
ifølge Berlingske Tidende.<br />
Indisk stridsrasjon<br />
En ny feltrasjon er under<br />
utvikling i India. Den er beregnet<br />
på soldater som står overfor en<br />
fiende i en låst situasjon, men i<br />
en konflikt av kort varighet. De<br />
nye matproduktene vil motvirke<br />
tretthet og sult og i tillegg virke<br />
anti-depressivt, ifølge The Times<br />
of India. Maten skal, om på -<br />
krevet, kunne inntas uten behov<br />
for vann og koking.<br />
Adreian Payne (nummer 5) fra basketballaget Michigan State Spartans jakter nettmaskene<br />
under en kamp mot North Carolina Tar Heels. Kampen ble arrangert på dekk på<br />
hangarskipet USS Carl Vinson utenfor kysten av San Diego 11. november for å hedre amerikanske<br />
veteraner på det amerikanerne kaller Veterans Day. Blant de 7000 tilskuerne var<br />
president Barack Obama og kona Michelle. North Carolina Tar Heels vant kampen 67–55.<br />
Svenske våpen «Down under»<br />
Siste leveranse av i alt 437 Carl Gustav 84mm<br />
kanon samt termisk sikte fra svenske Saab, er<br />
nylig fullført i Australia. Dette er en forbedret<br />
M3-modell og opereres vanligvis av to mann.<br />
En avtale går ut på at Saab leverer ammunisjon<br />
for våpnene fem år fremover, med<br />
en verdi som kan utgjøre 100 millioner<br />
amerikanske dollar. Våpenet er en rekylfri kanon, som kan ta ulike typer<br />
ammunisjon – fra anti-personellprosjektiler til sporlysskudd. Både spesialstyrker<br />
og mentorpersonell bruker slike våpen i Afghanistan, ifølge det<br />
australske forsvarsdepartementet.<br />
DESEMBER 2011 F F DESEMBER 2011<br />
vår store<br />
verden<br />
Foto: MIKE BLAKE/SCANPIX<br />
utland<br />
utsyn<br />
leder for Oslosenteret,<br />
og tidligere statsminister<br />
Det internasjonale samfunnet må se sitt ansvar,<br />
skriver Kjell Magne Bondevik.<br />
Den arabiske våren<br />
Den «arabiske våren» har åpnet opp for<br />
en ny demokratibølge i Nord-Afrika og<br />
Midtøsten. Vi kjenner ikke utfallet av dette<br />
opprøret ennå. Det internasjonale samfunnet<br />
har et stort ansvar for å medvirke til at<br />
det går i riktig retning.<br />
Årsaker til opprørene i arabiske land er<br />
ungdom i kamp for jobber og bedre økonomi,<br />
organisasjoner i kamp for forsamlingsfrihet<br />
og religiøse og etniske<br />
grupper i protest mot diskriminering.<br />
Gjennomgående for alle<br />
har vært et sterkt ønske om frihet<br />
og demokrati.<br />
Demilitarisert kongress<br />
I dag har bare 22 prosent av den ameri -<br />
kanske kongressen gjort militærtjeneste. Det<br />
er den laveste andelen siden annen verdens -<br />
krig. Siden 1970-tallet, da annen verdens -<br />
krig-generasjon var på topp når det gjaldt<br />
politisk makt, har det bare «gått nedover».<br />
Den gang hadde fire av fem kongressmedlemmer militærtjeneste på<br />
sin merittliste. Det er kommet til 4,8 millioner nye veteraner siden<br />
gulfkrig-perioden i 1991, men det har ikke klart å snu trenden i<br />
kongressen. Mens kvinneandelen der har økt til 17 prosent, utgjør<br />
kvinnene bare syv prosent av veteranene, ifølge USA Today.<br />
Det begynte i Tunis. Der har de<br />
nye makthaverne sørget for et<br />
fritt valg, som ga det spirende<br />
demokratiet en bra start. Fort -<br />
settelsen blir også viktig. Et parti<br />
med islamistiske innslag fikk<br />
størst tilslutning, men ikke flertall<br />
alene. Det gir en form for maktdeling,<br />
som sikrer at interessene til de ulike gruppene<br />
blir best mulig ivaretatt.<br />
Mange frykter at muslimske politiske partier<br />
skal overta og lede flere av landene inn i<br />
nye former for udemokratisk styre.<br />
Den samme frykten er til stede overfor «Det<br />
muslimske brorskapet» i Egypt. Jeg er ikke<br />
så engstelig for dette. For det første er flere<br />
av disse partiene ganske sammensatte med<br />
ulike grupperinger, også demokratisk innstilte.<br />
I Egypt var medlemmene av brorskapet<br />
så trette av Mubaraks autoritære regime<br />
at mange av dem har utviklet sanne, demokratiske<br />
holdninger. Dessuten vil disse partiene<br />
neppe få rent flertall og vil måtte<br />
inngå i koalisjoner.<br />
Kjell Magne Bondevik<br />
Utviklingen i Egypt vil naturlig nok være av<br />
særlig interesse. Dette er et stort land med<br />
en nøkkelrolle i regionen og den arabiske<br />
verden. Et militærråd styrer i en overgangsfase.<br />
Det er avgjørende viktig at rådet i praksis<br />
viser vilje til å gi fra seg makten til lovlig<br />
valgte politikere. Hvis det ikke skjer, kan<br />
dette gå riktig galt, med uro som kan forplante<br />
seg til andre land. Hvis det lykkes,<br />
kan det bli eksempel til etterfølgelse for<br />
andre i regionen.<br />
«DET FORELIGGER<br />
EN HISTORISK<br />
SJANSE FOR ET<br />
NYTT BELTE AV<br />
DEMOKRATISKE<br />
LAND»<br />
Situasjonen er ganske<br />
uoversiktlig og uavklart i<br />
land som Libya, Syria og<br />
Jemen.<br />
Libya har kvittet seg med en<br />
forhatt diktator, men det er<br />
nå jobben begynner. Ulike<br />
etniske grupperinger representerer<br />
en utfordring. I Syria<br />
tviholder presidenten på<br />
makten. Han ser ikke at det<br />
må en radikal endring til for å imøtekomme<br />
folkets frihetstrang. I Jemen har presidenten<br />
riktignok flere ganger varslet sin avgang,<br />
men har ikke fulgt opp. Opposisjonen er<br />
sammensatt, med en politisk organisert<br />
opposisjon, demonstranter i gatene og<br />
etniske grupper i konflikt med det rådende<br />
regimet. Hvis ikke en bredere koalisjonsregjering<br />
med innslag av den nåværende opposisjonen<br />
slipper til, kan situasjonen<br />
komme ut av kontroll.<br />
Det foreligger en historisk sjanse for et nytt<br />
belte av demokratiske land i Nord-Afrika og<br />
i Midtøsten. Men hvis ikke den «arabiske<br />
våren» skal gli over i en mørk høst og kald<br />
vinter, må også det internasjonale sam -<br />
funnet se sitt ansvar.<br />
53
54<br />
∞<br />
Forsvarsattacheen<br />
Navn: Mihail Ceausu<br />
Attaché siden: 2010<br />
Interessant i Norge:<br />
■ Vinter-ekspertise<br />
■ Norske hærstyrker<br />
■ Nasams-missiler<br />
TRIVES: Oberst Mihail Ceausu trives som attaché<br />
i Norge og er den eneste rumenske offiseren nord<br />
for Berlin.<br />
DESEMBER 2011 F<br />
Romanias forsvar:<br />
■ Total styrke: 68 000<br />
– 4,8 prosent kvinner<br />
Forsvarsgrener<br />
■ Hær: 48 500<br />
■ Luftforsvar: 13 500<br />
■ Marine: 6000<br />
– Som forsvarsattaché i Norge, opplever du å komme<br />
til godt organiserte forhold, sier oberst Mihail Ceausu<br />
i den rumenske ambassaden i Oslo.<br />
– Det er interessant å være her og mye<br />
å lære om norske, militære forhold, sier<br />
han, men er redd for at Norge ikke i<br />
samme grad har interesse for rumenske<br />
forhold.<br />
Likevel, han ser at Norge og Romania<br />
har mange likhetstrekk i Nato-alliansen.<br />
– Vi ligger i hver vår ende av en<br />
nord/sør-bue over Europa med noen av de<br />
samme utfordringene. Jeg tror derfor at<br />
Norge vet bedre enn noen andre Nato-land<br />
hva Romania står overfor i sør, forklarer<br />
oberst Ceausu.<br />
– I «det høye nord» virker situasjonen<br />
rolig, og tilnærmingen til fred og stabilitet<br />
er pragmatisk og rasjonell.<br />
Dessverre – og paradoksalt – er<br />
«det dype sør» full av konflikter:<br />
noen i frys-modus, noen<br />
med midlertidige løsninger og<br />
noen «på vent». Derfor kan ingenting<br />
tas for gitt når det gjelder<br />
nasjonal sikkerhet eller alliansesikkerhet.<br />
■ Personell i internasjonale<br />
operasjoner:<br />
ca 2000: Afghanistan (1814), Kosovo<br />
(69), Bosnia (60), Irak, Nato-trening<br />
(2), Georgia, EU-oppdrag (9), FN,<br />
stabsoffiserer (34)<br />
■ Forsvars budsjett:<br />
4,8 mrd RON (ca NOK 9 mrd) (2010)<br />
Vil vekke norsk interesse<br />
Uten verneplikt. Han er redd at<br />
situasjonen på Balkan, i<br />
Transnistria eller i Georgia fortsatt<br />
har et potensial til å utvikle seg til noe<br />
alvorlig.<br />
Interessen for Norge ligger i det å kunne<br />
samarbeide innenfor alliansen. Han skulle<br />
gjerne sett flere øvelser der Norge og<br />
Romania var sammen, og tettere samarbeid<br />
innenfor forsvarsindustrien.<br />
Han er overbevist om at norsk ekspertise<br />
på innsats under vinterforhold kan være<br />
til stor nytte for rumenske soldater. Til<br />
tross for skryt av norske styrker fremhever<br />
han egne spesialstyrker som dyktige. Det<br />
samme stempelet gir han rumenske, alpine<br />
avdelinger.<br />
I 2006 ble verneplikten i Romania opphevet,<br />
og de gikk over til profesjonelle<br />
styrker. Det har ført til en rekke omorganiseringer.<br />
«JEG BEUN-<br />
DRER DET<br />
POLITISKE<br />
LEDERSKAPET<br />
I NORGE»<br />
MIHAIL CEAUSU,<br />
OBERST<br />
– I dag har vi en styrke på cirka 70 000<br />
soldater. I 1990 var tallet 460 000, forteller<br />
han.<br />
Dyktige ledere. Oberst Mihail Ceausu har<br />
vært i Norge i ett år og har allerede merket<br />
seg at Forsvaret har en unik posisjon blant<br />
politikerne.<br />
– Jeg beundrer det politiske lederskapet i<br />
Norge. Der holder man seg til de planene<br />
som er lagt ved å følge opp bevilgningene,<br />
og jeg synes de viser god evne til å se fremover,<br />
påpeker han. Han har også merket<br />
seg at norske soldater er profesjonelle, de<br />
er godt trent og har høy faglig og etisk<br />
standard.<br />
Det er interessant for ham, i<br />
norske omgivelser, å følge med på<br />
og lære av det militære samarbeidet<br />
mellom Norge og Russland.<br />
Den rumenske forsvarsattacheen<br />
roser også norske offiserers<br />
ekspertise innenfor menneske -<br />
basert etterretning. Derfor håper<br />
han at denne kunnskapen kan<br />
tilføres det nye Nato-senteret i<br />
Romania, såkalt Center of<br />
Excellence, og at Norge kan være<br />
en slags sponsornasjon der. Human<br />
Intelligence-senteret, HUMINT, er en del<br />
av nettverket av ulik ekspertise innenfor<br />
alliansen, på linje med det norske senteret<br />
i Stavanger, alle underlagt transformasjonskommandoen<br />
i USA.<br />
Overrasket. Da oberst Mihail Ceausu kom<br />
til Norge, oppdaget han til sin glede og forbauselse<br />
at Norge og Romania har ett unikt<br />
fellestrekk:<br />
– I begge land er det tradisjon for å<br />
uttrykke ‘takk for maten’ etter et måltid –<br />
«Sarut mana pentru masa», sier obersten<br />
begeistret.<br />
JAHN RØNNE jr@fofo.no<br />
Foto: ARNE FLAATEN<br />
utland<br />
F intervjuer i denne<br />
spalten forsvars -<br />
attacheer i Norge.<br />
annonser<br />
F DESEMBER 2011 55
56<br />
folk<br />
nytt om navn<br />
jubilanter<br />
miniportrett<br />
brudepar<br />
■ Kjenner du noen som<br />
jubilerer, har skiftet jobb eller<br />
som kanskje har giftet seg?<br />
Vennligst send en e-post til<br />
desken@fofo.no eller<br />
brevpost merket «folk» til<br />
F - Forsvarets forum, Oslo<br />
mil/Akershus, 0015 Oslo.<br />
Send gjerne med bilde!<br />
DESEMBER<br />
30 år<br />
Jardar Arnkværn, Linderud<br />
Lillian Bakøy, Ørland<br />
May-Lene Carlsen, Kolsås<br />
Eirik Dypvik, Bodø<br />
Jonas Døvik, Kjeller<br />
Mads-Michael Senneseth, Bergen<br />
Bjørnar Sørensen, Haakonsvern<br />
Per Kristian Tømmerås, Rena<br />
Steinar Vollebæk, Gardermoen<br />
Kristian Aannestad, Rena<br />
40 år<br />
Ove Andreassen, Setermoen<br />
Geir Magne Danielsen, Setermoen<br />
Sverre Johan Enghaug, Rygge<br />
Ronny Martin Høgh, Haakonsvern<br />
Erland Kogstad, Kjeller<br />
Baard Ove Nilsen, Oslo<br />
Bjørn Oddvar Pedersen, Sørreisa<br />
Odd Steinar Skøien, Rena<br />
Wojciech Szydlowski, Kjeller<br />
Bjørnar Vigstad, Sessvollmoen<br />
50 år<br />
Hallgeir Dankertsen, Harstad<br />
Rolf Morten Gumdal, Reitan<br />
Sigurd Heier, Kolsås<br />
Arve Innstrand, Fosen<br />
Jarle Myrtvedt, Bergen<br />
Even Sandland, Porsangmoen<br />
Irene Straume Selstø, Bergen<br />
Bård Storvold, Haakonsvern<br />
Bjørg-Anne Thomassen, Harstad<br />
Line Wilberg, Rygge<br />
60 år<br />
Ivar Odin Bjørgve, Bardufoss<br />
Kåre Steinar Bjørsland, Rena<br />
Jo Georg Gade, Belgia<br />
Fredrik Magne Hanssen, Bardufoss<br />
Ole Martin Hojem, Jørstadmoen<br />
Laila Marie Landro, Bergen<br />
Atle Namtvedt, Bodø<br />
Johnny Olsen, Kjeller<br />
Rolf Johan Skogly, Bardufoss<br />
Trond Vangen, Oslo<br />
DESEMBER 2011 F<br />
jubilanter<br />
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ<br />
Ønsker veteranminister<br />
– Norge bør få en egen minister<br />
for veteransaker, sier Abdul Hamid<br />
Ibrahim (bildet), president for<br />
Verdens veteranorganisasjon.<br />
Han synes det er flott at den norske<br />
regjeringen har laget en handlingsplan<br />
for veteranarbeid, og at 8.<br />
mai markeres som veterandag.<br />
– En naturlig fortsettelse er at statsministeren utnevner<br />
en egen minister for veteransaker, sier Ibrahim.<br />
∞<br />
Likestillings- og<br />
diskrimineringsombod<br />
VAKTBIKKJE: Sunniva Ørstavik (44) har vore likestillings- og diskrimineringsombod i snart to år.<br />
Foto: CF–WESENBERG/KOLONIHAVEN.NO<br />
Noen store land, som USA og Storbritannia, har<br />
det. Ibrahim mener også et land som Norge bør ha<br />
et eget veterandepartement:<br />
– En forsvarsminister som både har ansvar for å<br />
militært materiell og bruke penger på veteraner,<br />
vil alltid stå i fare for å prioritere det første, mener<br />
presidenten.<br />
Ibrahim, som er fra Malaysia, besøkte Oslo da organisasjonens<br />
kvinnekonferanse ble avviklet i november.<br />
Utenriksminister Jonas Gahr Støre var blant foredragsholderne.<br />
Norges Veteranforbund for Inter nasjonale<br />
Operasjoner, NVIO, organiserte konferansen.<br />
forsvaret<br />
& eg<br />
ØVERSTE KRIGSHERRE: Kong Harald la ned krans<br />
under hovedarrangementet på Akershus festning i en<br />
seremoni der også enheter fra H. M. Kongens Garde og<br />
Forsvarets stabsmusikkorps deltok. Foto: TOR EIGIL STORDAHL<br />
Det hender at likestillings- og diskrimineringsombod<br />
Sunniva Ørstavik får saker der<br />
Forsvaret er part. Og etter den mykje omtala<br />
nakenbadinga i Bodø i november bad ho om<br />
eit møte med forsvarssjefen for å sikre seg at<br />
Forsvaret som arbeidsgjevar jobbar aktivt og<br />
systematisk med likestilling.<br />
– Har befalet misforstått når jenter og<br />
gutar må bade nakne saman?<br />
– Ja, det er ei klassisk misforståing at likestilling<br />
er likebehandling, for det slår ofte<br />
ulikt ut og resulterer i forskjellsbe-<br />
handling. Det rammar ulikt å handsame<br />
alle likt, vi får systematisk forskjellsbehandling.<br />
Dette kjenner vi frå<br />
skuleverket. Like resultat krev ulik<br />
behandling, men likeverdig. Det kan<br />
det vere lurt å tenkje på.<br />
– Handlar det også om ein ukultur?<br />
– Her er nok og kulturutfordringar.<br />
Men mest av alt handlar likestilling<br />
om fleksibilitet. Systemet må endre seg når<br />
nye folk kjem til. Det er eit leiaransvar å ta eit<br />
oppgjer med den utprega mannskulturen. I<br />
saka frå Bodø var forsvarsleiinga raskt ute<br />
med eit utruleg viktig signal – det må vere<br />
nulltoleranse for trakassering, påpeiker<br />
Ørstavik.<br />
Ho meiner Forsvaret må jobbe systematisk<br />
for å rekruttere nye grupper – det vere seg jenter<br />
eller etniske minoritetar. Og arbeidet må<br />
vere tungt forankra i leiinga. Til dømes har<br />
ikkje nakenbadet gjort det veldig freistande<br />
for jentene:<br />
– Her må Forsvaret rydde i eige reir for å selje<br />
seg. Kanskje var det berre eit ròte eple? Ofte<br />
er det også systemutfordringar. Eg veit<br />
Forsvaret jobbar mykje med det, men det må<br />
også jobbast med korleis det er å vere kvinne i<br />
Forsvaret.<br />
– Er det ein god idé å la gutar og jenter bu<br />
på same rom?<br />
– Ja, om det fungerer godt. Men det er viktig<br />
med gode tilbakemeldingssystem utan at nokon<br />
blir «hengd» for å seie ifrå.<br />
Sjølv har Ørstavik ein svigerfar som var yrkesmilitær.<br />
Og ho har vore på leiarkurs på<br />
Solstrand saman med folk frå Forsvaret.<br />
– Eg er imponert over korleis dei tar leiing<br />
på alvor og eg skjønar at ein god leiar kan<br />
vere skilnaden på liv eller død. Ein offiser skal<br />
vere ein leiar med viktig ansvar,<br />
«LIKESTILLING<br />
KREV AT FOLK<br />
VERT<br />
BEHANDLA<br />
ULIKT»<br />
Forsvarets minnedag<br />
H. M. Kong Harald la nylig ned krans på<br />
Forsvarets minnedag. Seremonien ble holdt<br />
i minnelunden på Akershus festning.<br />
– Slik ønsker vi å hedre våre soldater.<br />
Forsvaret gjør alt det kan for at norske soldater<br />
skal stå best mulig rustet til oppgavene,<br />
men også det siste året har vi mistet<br />
noen – noen av våre aller beste, sa viseadmiral<br />
Jan Eirik Finseth under markeringen.<br />
Sjefen for Forsvarsstaben uttrykte medfø-<br />
– Mannskulturen<br />
eit leiaransvar<br />
ikkje minst overfor unge menneske<br />
som møter det vaksne<br />
samfunnet for første gong.<br />
Sunniva Ørstavik vil helst ha<br />
verneplikt også for jenter.<br />
– Eg meiner loven bør vere<br />
kjønnsnøytral, også lov om verneplikt.<br />
Sjølv om dette ikkje er ei<br />
kampsak for meg, ser eg ikkje<br />
nokon grunn til å skilje mellom<br />
gutar og jenter. Det vil også gje eit tydeleg signal<br />
om at «militærting» ikkje primært er «guteting»<br />
– ei stadfesting av at samfunnet har<br />
kome eit steg lenger. Førstegongsteneste er<br />
også ofte starten på ein militær karriere og<br />
har symboleffekt.<br />
– Kva vil du seie er den største<br />
utfordringa for Forsvaret?<br />
– Då blir eg fanga av mine ombodsbriller.<br />
Det gjeld å spegle det norske folk med alle<br />
grupper representerte, det vere seg kjønn eller<br />
etniske minoritetar. Forsvaret forvaltar mykje<br />
makt og må vere ein attraktiv arbeidsplass for<br />
eit mangfald, understrekar likestillings- og<br />
diskrimineringsombodet.<br />
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no<br />
lelse overfor de pårørende:<br />
– Vi sørger med dere. Deres kjære vil aldri<br />
bli glemt.<br />
Forsvaret ønsker å hedre minnet til dem<br />
som har omkommet under trening og øving,<br />
eller som følge av operasjoner. Forsvarets<br />
minnedag er første søndag i november. Til<br />
hovedarrangementet på Akershus festning<br />
inviteres alle nære pårørende som har mistet<br />
sine i Forsvarets tjenester. Også andre<br />
steder i landet markerte militære avdelinger<br />
Forsvarets minnedag.<br />
nytt om<br />
navn<br />
folk<br />
Jacob Dahl (44) er tilsatt som<br />
fagdirektør ved Seksjon for<br />
personal, protokoll og organi-<br />
sasjonsutvikling ved Avdeling for personell og<br />
fellestjenester i FD.<br />
Avdelingsdirektør Kirsti Skjerven<br />
(63) tjenestegjør nå som leder for<br />
prosjektgruppen knyttet til evaluering<br />
og videreutvikling av Nasjonal<br />
sikkerhetsmyndighet (NSM).<br />
Prosjektet er plassert i Avdeling for personell<br />
og fellestjenester i Forsvarsdepartementet.<br />
Seniorrådgiver Ole Felix Dahl (44) er tilsatt<br />
som fagdirektør ved Seksjon for sikkerhet og<br />
IKT ved Avdeling for personell og fellestjenester<br />
i FD.<br />
Underdirektør Helene Lassen (43) er tilsatt i<br />
vikariat som avdelingsdirektør og leder for<br />
Seksjon for sikkerhet og IKT ved Avdeling for<br />
personell og fellestjenester fra 1. august 2011.<br />
Underdirektør Tom Eidesen (60) ble i sommer<br />
tilsatt som fagdirektør ved Seksjon for nasjonal<br />
sikkerhetspolitikk, krisehåndtering og beredskap<br />
ved Avdeling for sikkerhetspolitikk i FD.<br />
Underdirektør Arild Eikeland (43) er tilsatt<br />
som fagdirektør ved Seksjon for transatlantisk<br />
og europeisk sikkerhetspolitikk ved Avdeling<br />
for sikkerhetspolitikk i FD.<br />
Anders Eggen (46) er utnevnt som avdelingsleder<br />
for ledelsessystemer på FFI.<br />
Utbyggingsdirektør Olaf Dobloug<br />
(63) i Forsvarsbygg skal fra årsskiftet<br />
lede prosjektorganisasjonen for<br />
utbygging av ny kampflybase.<br />
Karin Brekke (58) er tilsatt som rådgiver i<br />
Forsvarsstaben/personell og skal fra 1. januar<br />
jobbe med strategisk kompetanseutvikling.<br />
Camilla Serck-Hanssen (51) er<br />
utnevnt som leder for forsvars -<br />
sektorens etiske råd. Serck-Hanssen<br />
er professor i filosofi ved Universi -<br />
tetet i Oslo. Rådet skal være etablert innen<br />
januar 2012.<br />
Ingvill Eidsvåg (47) gis tilsetting som oberst<br />
og nk/stabssjef ved Vernepliktsverket på<br />
Hamar.<br />
F DESEMBER 2011<br />
57
58<br />
Foto: ARNE FLAATEN<br />
Foto: BIGTON FOTO<br />
månedens<br />
brudepar<br />
DESEMBER 2011 F<br />
De møttes aller<br />
første gang på<br />
hjørnet ved Oslo<br />
domkirke, og da<br />
bestemte<br />
Giancarlo Morales seg:<br />
Denne dama skulle han fri til!<br />
– Jeg tok befalsutdanning på<br />
Rena, Helen studerte på BI, og<br />
det var felles bekjente og<br />
Facebook som førte oss sammen.<br />
Vi avtalte et møte ved<br />
domkirka i Oslo, og da var det<br />
gjort. Dette var høsten 2008, ler<br />
fenrik Morales, som utdypet det<br />
første møtet i bryllupstalen sin.<br />
Morales er til daglig å finne i<br />
LOS (logistikkprosjektet). Som<br />
navnet røper, kommer han<br />
opprinnelig fra Chile. Kona<br />
Helen Jensen kommer fra<br />
Molde-området, med aner til<br />
både Vesterålen og Filippinene.<br />
I gjestebudet var det med andre<br />
ord folk fra tre kontinenter, og<br />
det var taler på både norsk, engelsk<br />
og spansk. Vigselen skjedde<br />
i Langevåg kirke 18. juni i et<br />
strålende vær. Over 100 var i<br />
bryllupsmiddag i et nærliggende<br />
grendehus.<br />
Helen jobber nå i IT-avdelinga<br />
i Nordea. De to 27-åringene bor<br />
foreløpig sentralt i Oslo, men<br />
sysler med tanken om å kjøpe<br />
seg enebolig med hage i utkanten<br />
av byen. Og så planlegger de<br />
ei skikkelig bryllupsreise til<br />
Miami til sommeren.<br />
Vet du om noen som har byttet<br />
jobb, og som burde vært nevnt<br />
i F? Ta kontakt med Torbjørn<br />
Løvland på tl@fofo.no eller<br />
77896999.<br />
Krigsminnesmerker samlet på nett<br />
Etter toner fra Andrew Loyd Webbers «Memory» kunne<br />
direktør for Forsvarets museer, oberst Runar Gjerald (bildet),<br />
ønske velkommen til den høytidelige åpningen av Forsvarets<br />
digitale database over krigsminnesmerker. Forsvarsmuseet<br />
har i over 30 år registret krigsminnesmerker over det ganske<br />
land. For drøyt ti år siden ble dette arbeidet intensivert og avdelinger<br />
i Heimevernet ble «mobilisert». Arbeidet førte til mer<br />
enn 3000 registreringer i rundt 430 kommuner. Prosjekt leder<br />
og amanuensis Torstein Arisholm kan presentere en omfat-<br />
Foto: ARNE FLAATEN<br />
OM PERSONEN RØPER VI:<br />
GIKK SEG BORT I DANMARK<br />
KONGELIG NAVN<br />
GLAD I SPORT<br />
∞<br />
∞<br />
∞<br />
Forrige oppgave:<br />
Petter Schjerven<br />
Den kjente «språkmannen» har flere<br />
ganger måttet gjøre karrierevalg.<br />
Da Petter Wilhelm Blichfeldt Schjerven var<br />
moden for militærtjeneste, søkte han like godt<br />
Luftforsvarets befalsskole og utdannet seg innen<br />
logistikk og materiell.<br />
– Pliktåret hadde jeg som materielloffiser i Linderud<br />
leir, ved Krigsskolen. Det var der Nike-bataljonen var<br />
forlagt på den tiden, forteller språkentusiasten. Der<br />
sorterte han materiell i henhold til Nato-standard.<br />
– Jeg syntes jeg hadde det fint på befalsskolen. På<br />
den tiden var jeg opptatt av å finne et miljø der jeg<br />
kunne gjøre karriere, forklarer han.<br />
Under plikttjenesten vurderte han Luftkrigsskolen<br />
som «kjekt å ha» med tanke på å lære seg lederskap.<br />
tende og særdeles interessant base med informasjon. Mange<br />
av minnesmerkene er vist med ett eller flere bilder. I basen<br />
finnes nærmere 3000 sivile og militære minnesmerker. De<br />
fleste er knyttet til Annen verdenskrig og basen inneholder<br />
også tyske krigsminnesmerker i Norge. Hele samlingen er tilgjengelig<br />
på digitaltmuseum.no. Du kan søke på navn, sted,<br />
via kart eller på andre avanserte måter. Tekst og foto har fått<br />
en oversiktlig og fin presentasjon. Til hvert minnesmerke er<br />
det knyttet et kommentarfelt hvor Forsvars museet inviterer<br />
brukerne til å komme med tilbakemeldinger. Forsvarsmuseet<br />
mottar også gjerne nye foto av minnesmerker. (ee)<br />
Løsningen sendes<br />
på e-post til<br />
konkurranser@fofo.no<br />
eller på postkort til<br />
F • Forsvarets forum<br />
OSLO MIL/AKERSHUS,<br />
0015 OSLO.<br />
Svarfrist: 6. januar<br />
På grunn av tidlig søknadsfrist, sendte han inn papirene,<br />
men innrømmer at han ikke var helhjertet ivrig<br />
på å gå videre i det militære.<br />
– Jeg søkte samtidig å komme inn på Bedrift -<br />
øko nomisk institutt (BI). Det var plass for meg begge<br />
steder, men jeg endte med å ta «forberedende» på<br />
Blindern og viet meg deretter til psykologistudier,<br />
sier Petter Schjerven, som var aktiv i sin tid i For -<br />
svaret. Han satt i messestyret på Krigsskolen og<br />
satte opp revy på kino i Stavern.<br />
JAHN RØNNE jr@fofo.no<br />
Foto: ARNE FLAATEN<br />
holdt<br />
– hvem<br />
der?<br />
En kjent person<br />
– enten fra kultur -<br />
livet, mediene,<br />
politikken eller<br />
idretten – er skjult<br />
bak en militær<br />
effekt. Hvem?<br />
... og her en vinner<br />
som får ti Flax-lodd:<br />
Bjørg E Thoresen,<br />
Jessheim<br />
Begge foto: ARNE FLAATEN<br />
Doktor Håvard flyg høgt mini-<br />
I nærare fire år flaug Håvard Klevberg kystvakthelikopter,<br />
men det var på fjellklatring i Alaska han kom aller høgast.<br />
Oberstløytnant Klevberg<br />
har det nok både i hovudet og<br />
i resten av kroppen: Han har<br />
eit ønske om å utfolde seg,<br />
teoretisk og fysisk. I månadene<br />
som kjem, vil han likevel<br />
vere mest oppteken av<br />
jobben i Forsvarsdeparte -<br />
mentet, som tryggingspolitisk<br />
utreiar. Derfor vil 46åringen<br />
ikkje meine noko om<br />
framtida for 333-skvadronen<br />
på Andøya.<br />
Men han er nok ein av dei<br />
som kjenner 333-historia aller<br />
best – etter å ha forsvart si<br />
doktoravhandling «Maritim<br />
luftovervåkning i nordområdene<br />
– 333 skvadronens rolle<br />
i norsk sikkerhetspolitikk».<br />
Ein «murstein» på om lag 550<br />
sider.<br />
– Det som er fascinerande,<br />
er regulariteten og kvaliteten<br />
på avdelinga. 333-skvadronen<br />
blei oppretta som ei Catalinagruppe<br />
i Skottland i 1942 og fekk seinare Orionfly.<br />
Avdelinga har aldri vore nedlagd. Den maritime<br />
luftovervakinga i Noreg er sett pris på i alliansen,<br />
og historia til 333-skvadronen speglar den<br />
norske tryggingspolitikken i nord, med maritim<br />
overvaking, redning, ubåtsøk og ressurskontroll.<br />
Veldig allsidig. Noregs viktigaste bidrag i det vestlege<br />
tryggingsarbeidet har vore innsamling og<br />
distribusjon av informasjon, nærast ei tryggingspolitisk<br />
byttevare, seier Klevberg.<br />
Frå luft til stab. Ja, han er bror til feltprest Kyrre,<br />
om du lurar på det, og son av ein prest og ei lærarinne.<br />
Familien kjem frå Bærum. Håvard vart helikopterpilot<br />
etter fyrstegangsteneste i Bodø. Litt<br />
avbroten av krigsskole flaug han Lynx for<br />
Kystvakta i fire år. Så blei det stabsteneste, med<br />
stabsskule i Paris. No bur han på Tåsen og har<br />
kontorjobb inne på Akershus festning.<br />
– Eg sikta meg inn på hovudfag i historie då eg<br />
var i 337-skvadronen. Fritida kunne nyttast til<br />
studiar og lesing i staden for å spele kort. I 1995<br />
leverte eg hovudfagsoppgåve på utbygginga av<br />
minneord<br />
Erik Gjems-Onstad døde den 18. november,<br />
89 år gammel. Dette er<br />
Forsvarets siste hilsen til en viktig bidragsyter<br />
i motstandskampen under den andre<br />
verdenskrig. Han arbeidet lenge alene som agent<br />
og telegrafist, men det var først og fremst hans<br />
entusiasme, overbevisning om kampens nødvendighet<br />
og en særskilt evne til å motivere og anspore<br />
andre til innsats, som gjorde at han 7. mars<br />
1947 ble tildelt Krigskorset med sverd.<br />
Da kampene begynte i april 1940, var Gjems-<br />
Onstad for ung og manglet militær utdannelse.<br />
Denne tilegnet han seg derimot i Storbritannia<br />
HISTORIKAR: Oberstløytnant Håvard<br />
Klevberg forsvarte i oktober doktor -<br />
avhandlinga si. Foto: ARNE FLAATEN<br />
Banak flystasjon under den<br />
kalde krigen. Eg har verken<br />
jobba på Banak eller Andøya,<br />
og det kan vere ein styrke for<br />
integriteten i forskingssamanheng.<br />
Men eg kjenner jo<br />
det operative miljøet godt,<br />
påpeiker han.<br />
4000 meter. 333-skvadronen<br />
rundar 70 år neste år, og<br />
doktoravhandlinga blir då<br />
bok. Litt omarbeidd – og<br />
med ei mengd bilete.<br />
Klevberg definerer seg sjølv<br />
meir som offiser enn som<br />
forskar, men han meiner Forsvaret må ha både eit<br />
operativt og eit akademisk grunnlag. Historia om<br />
333-skvadronen blei han oppfordra til å skrive av<br />
Rolf Tamnes på Institutt for forsvarsstudier.<br />
– Eg er grunnleggjande historisk nysgjerrig,<br />
men det må vere relevant for det vi held på med,<br />
seier Håvard Klevberg.<br />
Han er glad i fysisk aktivitet – som ski, tennis,<br />
padling og basket. Han har vore på toppen av<br />
Mount McKinley – det høgaste fjellet i Nord-<br />
Amerika (6192 meter), og han trivst i Alpane. Og<br />
kajakken ligg og ventar på våren på Kalvøya.<br />
– Eg har ikkje floge sia midt på 90-talet. Lynx<br />
var eit døme på det ypparste av britisk teknologi<br />
– ein tøff og veldig aerodynamisk maskin, mimrar<br />
Klevberg.<br />
Han har hundretals loggførte landingar på båt,<br />
mange av dei i mørke og dårleg vêr. Det kunne<br />
vere temmeleg eksotisk – ein måtte lite på teknologi,<br />
prosedyrar og ikkje minst proffe kollegaer.<br />
Men han flaug aldri høgare enn drygt 4000 meter.<br />
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no<br />
portrett<br />
«HISTORIA TIL 333-SKVA-<br />
DRONEN SPEGLAR DEN<br />
NORSKE TRYGGINGS -<br />
POLITIKKEN I NORD»<br />
hvor han ankom høsten 1941. Som del av<br />
Kompani Linge ble han sersjant i 1943 og fenrik i<br />
1944. Erik Gjems-Onstad reiste inn fra Shetland i<br />
1943 og deltok kontinuerlig i to år i operasjonsgruppen<br />
Lark, først som telegrafist deretter som<br />
leder. Lark, senere Milorg, hadde som oppgave å<br />
holde radioforbindelse med Storbritannia og<br />
postforbindelse med Sverige, samt utbygge, bevæpne<br />
og veilede egen organisasjon. Gruppen<br />
jobbet under meget vanskelige forhold. Med -<br />
arbeidere i gruppen beskrev hans arbeidskraft<br />
som fenomenal med en smittende energi. Han la<br />
ned et utrettelig arbeid som var avgjørende for<br />
at Milorg kunne fortsette sine operasjoner i<br />
minneord<br />
General Vigleik Eide, tidligere<br />
forsvarssjef, døde i<br />
Oppegård 77 år gammel.<br />
Han ble født i Bergen i 1933.<br />
Han startet sin karriere som infanterist<br />
og sersjant i Hæren i 1954 og<br />
gjennom førte Krigsskolen tre år senere.<br />
Han viste seg som en solid offiser,<br />
som etter hvert inntok en rekke<br />
viktige stillinger: stabssjef i Hærstaben<br />
(1983–1985), sjef for Distrikts -<br />
kommando Vestlandet (1985–1986) og<br />
Øverstkomman derende i Nord-Norge<br />
(1986–1987). General Eide var forsvarssjef<br />
fra 1987 til han ble utnevnt som<br />
leder for Natos militærkomité i Brussel<br />
i 1989. Han kom inn i lederstillingen i<br />
Nato samme høst som Berlinmuren<br />
falt. General Eide viste da en imponerende<br />
evne til å håndtere utfordringene<br />
komiteen stod overfor. Han ledet<br />
blant annet alliansens arbeid frem mot<br />
nytt strategisk konsept, ny styrkestruktur<br />
og en justering av kommandostrukturen.<br />
Den norske generalen var både<br />
deltaker og observatør da en epoke<br />
var over; Tyskland ble samlet,<br />
Warszawa pakten gikk i oppløsning, og<br />
den kalde krigen tok slutt. Hans tid<br />
som komitéleder ble avsluttet i 1993.<br />
«Pensjonisten» viet seg snart for fredsarbeid<br />
og konfliktløsning. I 1994 var<br />
han i Guatemala på oppdrag for<br />
Utenriksdeparte mentet. Han sa ja til å<br />
være spesialrådgiver og stedfortreder<br />
for FNs fredsmegler Thorvald<br />
Stoltenberg i det tidligere Jugoslavia<br />
(1993–1994). Fra 1996 til 1997 ledet<br />
han et arbeid med rustningskontroll i<br />
Bosnia-Hercegovina. Han avsluttet en<br />
aktiv karriere som ambassadør i<br />
Damaskus i Syria fra 1998 til 2001.<br />
Gjennom hele sitt virke som offiser og<br />
fredsarbeider var Vigleik Eide en helstøpt<br />
person, som viste god innsikt,<br />
god dømmekraft og gode lederevner.<br />
Han var en solid representant for det<br />
norske forsvaret. Vigleik Eide var<br />
Kommandør med stjerne av St. Olavs<br />
Orden og storoffiser av den franske<br />
«Ordre National du Merit».<br />
En soldat har gått bort. Vi lyser fred<br />
over hans minne.<br />
HARALD SUNDE,<br />
forsvarssjef, general<br />
Trøndelag, samt avgi dyktige folk til alle beskyttelsesoppdrag<br />
som økte i antall mot krigens slutt.<br />
Parallelt med innsatsen i Milorg stiftet han propagandaorganisasjonen<br />
Durham i 1944. Durham<br />
skulle påvirke fiendens moral ved propaganda<br />
samt bedrive småsabotasje og irritasjon. Erik<br />
Gjems-Onstad var en av mange markante motstandsmenn<br />
under den annen verdenskrig. For<br />
sin innsats ble han i tillegg til Krigs korset med<br />
sverd, også tildelt St. Olavsmedaljen med<br />
ekegren i 1944. Vi lyser fred over hans minne.<br />
GENERALMAJOR PER SVERRE OPEDAL,<br />
Generalinspektør for Hæren<br />
F DESEMBER 2011<br />
59
meninger<br />
kronikk<br />
Jeg har opplevd både oppturer og nedturer<br />
med Forsvaret. I dag er jeg glad for de erfaringene<br />
jeg sitter på. De har vært med på å forme<br />
meg som person. Jeg blir nå 22 år og er dermed<br />
«voksen» i Forsvarets øyne, men jeg var ikke<br />
voksen da jeg var 18 år. Jeg, som barn, hadde<br />
ikke noe støtteapparat utenom familien min.<br />
Det er noe ingen familier i Forsvaret burde oppleve.<br />
Forsvaret er en egen familie som ikke veldig<br />
mange har innsyn i, og dermed må det finnes<br />
måter der vi kan ta vare på og hjelpe hverandre.<br />
For Forsvaret består ikke bare av soldater,<br />
ektefeller og barn. Det består av ungdommer,<br />
barn i alle aldre, besteforeldre, ektefeller,<br />
og så videre. Dermed er det som blir gjort i dag,<br />
ikke godt nok, ikke i mine øyne i allefall.<br />
Jeg har mine meninger om dette slik alle<br />
andre har, jeg står for det jeg sier og føler. Det å<br />
ha vært en del av Forsvaret hele mitt liv har<br />
gjort meg hardhudet og jeg tåler mer. Gjennom<br />
oppveksten ønsket jeg å ha noen andre på min<br />
alder å prate med. Noen som visste hva det ville<br />
si å ha foreldre ute i tjeneste, men det hadde jeg<br />
dessverre ikke. Jeg visste ikke om en eneste person<br />
som satt i samme posisjon som meg, jeg ble<br />
ensom i denne settingen. Det satte sitt preg på<br />
livssituasjonen min.<br />
Jeg fikk problemer med at pappa jobbet i<br />
Forsvaret. Dette kunne kanskje ha vært forhindret<br />
til en viss grad om det hadde vært et bedre<br />
støtteapparat for familier med soldater i tjeneste.<br />
Jeg følte meg forlatt og ensom hver gang<br />
pappa reiste ut, jeg visste det var mye som<br />
kunne gå galt. Den uroen jeg følte, endte med<br />
at jeg trengte hjelp fra psykolog til angsten som<br />
hadde bygget seg opp over lang tid. Jeg trengte<br />
å ha en fremmed å prate med, spesielt etter at<br />
pappa ble skadet i Afghanistan.<br />
Jeg følte jeg måtte være sterk for familien<br />
min, og dermed skjøv jeg mine egne behov<br />
vekk. For det er vanskelig å sende noen av sine<br />
kjære ut på oppdrag, for man vet ikke om de vil<br />
komme hjem igjen. Jeg skjønte hva utenlands-<br />
Jeg har en historie som ikke mange unner meg. Ikke engang jeg unner<br />
meg alt jeg har opplevd. Min historie er at jeg er datter av en soldat,<br />
skriver Maria Paulsen.<br />
Livet innenfor Forsvaret<br />
«JEG TRENGTE Å HA EN FREMMED<br />
Å PRATE MED, SPESIELT ETTER AT<br />
PAPPA BLE SKADET I AFGHANISTAN»<br />
∞<br />
SAVNET STØTTE: Maria Paulsen mener at Forsvaret har en lang vei å gå før pårørende, og<br />
særlig barn av foreldre i internasjonale operasjoner, får den støtten de har behov for.<br />
tjenester innebar, men jeg hadde ingen hjelpemidler<br />
som kunne få meg gjennom dette. Slik<br />
jeg så det, hadde jeg bare meg selv. For jeg følte<br />
ikke jeg kunne slippe noen inn i det jeg følte,<br />
for de ville sikkert ikke forstå.<br />
Forsvaret har en del hjelpemidler, men dette<br />
er beregnet på små barn og ikke ungdommer.<br />
Et eksempel på forbedring kunne være at det<br />
burde finnes et «forum» på Forsvarets nettsider<br />
som bare var beregnet for ungdom, der alle<br />
kunne prate med alle. Det kunne vært to<br />
psykologer til stede slik at om noen hadde<br />
spørsmål eller problemer, så kunne de få hjelp<br />
anonymt. Dermed har man mulighet til å treffe<br />
ungdommer som sitter i samme situasjon.<br />
Det burde være lettere å samle familier på en<br />
plass før utenlandstjeneste slik at man kan<br />
bli kjent med andre familier. Da kan det bli<br />
lettere. Da kjenner man noen i samme situasjon,<br />
det er noe jeg er sikker på at flere<br />
ønsker. For Forsvaret er lukket nok som det<br />
er, hvorfor ikke da finne metoder som hjelper<br />
oss som må være inni denne lukkede gruppen?<br />
Det bør være mulig å snakke med familiekontanten<br />
slik at de kan hjelpe familier<br />
med å finne løsninger som kan bedre deres<br />
hverdag. Det må jo være en grunn til at de er<br />
der. I mitt liv var de ikke der og de var ingen<br />
hjelp for min familie.<br />
Forsvaret kan forbedre seg mye innen arbeid<br />
med familie og pårørende, det vet både de og<br />
jeg. Jeg vet det fordi jeg er pårørende. Det er så<br />
mye mer som burde gjøres, det hjelper ikke<br />
med en bok eller to som er for små barn eller<br />
ektefeller. Det burde lages et hefte med informasjon<br />
som kan sendes ut til familier ved utenlandstjenester.<br />
Det kan det være generell informasjon<br />
om landet soldaten skal til, hvem man<br />
ringer om noe skjer, og tips som kan gjøre hverdagen<br />
litt lettere. Det gjelder å finne behovene<br />
til de som sitter hjemme. Kan en person forandre<br />
verden?<br />
MARIA PAULSEN<br />
60 DESEMBER 2011 F<br />
F DESEMBER 2011 61<br />
annonse
meninger<br />
leserbrev<br />
svar<br />
skyldig<br />
Får alle rettferdig behandling i<br />
Forsvaret uansett kjønn, legning<br />
eller etnisitet?<br />
Hva mener nettleserne?<br />
Vi spurte leserne på www.fofo.no:<br />
Ja: 48,3 %<br />
Nei: 51,7 %<br />
∞<br />
∞<br />
∞<br />
■ Er det ting som skjer i Forsvaret som du ikke<br />
forstår, eller som du synes er urett ferdig? Går du<br />
rundt med spørsmål om Forsvaret som du ikke<br />
får skikkelig svar på? «Svar skyldig» er spalten<br />
for deg som har et kritisk blikk på Forsvaret.<br />
TIL: Generalmajor Robert Mood, generalinspektør for veteraner<br />
FRA: Anonym<br />
SPØRSMÅL:<br />
«Grønt-nummer-telefonen til Forsvarets veteransatsing<br />
er plassert i Oslo. Burde den ikke heller vært i<br />
Østerdalen - hvor store deler av det operative miljøet i<br />
Forsvaret, deriblant AFA-kontoret til Hæren, holder til?<br />
Og hvorfor er den ikke døgnbemannet?<br />
SVAR: Forsvarets veterantjeneste (FVT) tilbyr blant annet råd og<br />
veiledning til veteraner. Vi bistår alle som har tjenestegjort for Norge<br />
etter den andre verdenskrig, samt deres pårørende. Veteranene er<br />
spredt over hele landet. Vårt 80085000-nummer betjenes fra Oslo<br />
fordi FVT holder til i Bygning 46 på Akershus festning. FVT har primært<br />
en råds- og veiledningsfunksjon. Det vil si at vi gir profesjonell<br />
hjelp til å vurdere den enkeltes situasjon samt veien videre. Telefonen<br />
er av praktiske årsaker bemannet på hverdager mellom klokken<br />
08:00 og 20:00. Dersom noen trenger samtaler utover råd og veiledning,<br />
er Forsvarets Grønn Linje døgnåpen. Fra sivil telefon er nummeret<br />
800 30 445, fra militær telefon er det 0510 3088. Forøvrig har ulike<br />
veteranorganisasjoner også bemannede kamerattelefoner.<br />
Knut Hammerhaug<br />
(44), major,<br />
Porsangmoen:<br />
– Jeg ser ingen stor<br />
forskjellsbehandling<br />
her i leiren, men<br />
etnisitet og legning er jo ikke veldig<br />
åpent. Mitt inntrykk er at<br />
Forsvaret som institusjon prøver å<br />
være rettferdig og at folk ivaretas.<br />
Tahir Ahmadi<br />
(20), menig,<br />
Heggelia:<br />
– Jeg har aldri<br />
merket noen diskriminering.<br />
Alle<br />
behandles helt likt, jeg har<br />
heller aldri følt meg utenfor<br />
på noe vis.<br />
■ Vi garanterer at du får svar, selv om ikke alle svarene kommer på<br />
trykk. Vi forbe holder oss retten til å forkorte spørsmål og svar. Send en<br />
e-post til desken@fofo.no eller skriv til F - Forsvarets forum, Oslo<br />
mil/Akershus, 0015 Oslo. Merk konvolutten «Svar skyldig».<br />
Slik unngår du kuldeskader<br />
Lær hvordan de hvite flekkene og hovne skyttergravsføttene<br />
skal bekjempes. Les mer i Soldatnytt<br />
eller på soldaten.no.<br />
annonse<br />
Illustrasjon: ODD KLAUDIUSSEN<br />
Ann-Irius Strøm<br />
Thomassen (56),<br />
konsulent, Bjerkvik:<br />
– På min arbeidsplass<br />
tror jeg alle behandles<br />
likt. Men jeg har jo lest<br />
om forskjellsbehandling og ser ikke<br />
vekk fra at det kan forekomme andre<br />
steder.<br />
TIL: Haavard Gaute Fosse, sjef for Forsvarets tekniske befalsskole<br />
FRA: Elin Høiland Valseth<br />
Elisabeth Barsnes<br />
(28), etterforsker,<br />
Mazar-e-Sharif:<br />
Det vil jeg si. Jeg har<br />
aldri opplevd forskjellsbehandling<br />
i<br />
Forsvaret.<br />
SPØRSMÅL:<br />
Hvorfor er det slik at man i et årskull får befalselever med<br />
forskjellig grad - selv om de har gjennomført den samme<br />
utdanningen? (For eksempel militærpoliti og teknikere.)<br />
SVAR: Forsvarets tekniske befalsskole har både ettårige linjer (militærpolitilinje<br />
og forvaltningslinje) og toårige linjer (kjøretøylinje og elektrooptisk våpenlinje).<br />
På de ettårige linjene blir man beskikket til sersjant/kvartermester etter ett års<br />
skole og har praksisperiode i ett år og (1+1). På de toårige linjene blir man beskikket<br />
til sersjant/kvartermester etter to års skole og har to års praksisperiode (2+2). I<br />
første praksisår (år 3) får man fagbrev på tunge kjøretøy eller automatiker. I tillegg<br />
får de allmennfaglig påbygning til formell studiekompetanse i løpet av første skoleår<br />
da elevene på toårige linjer kommer fra yrkesfaglig videregående skole. Ved<br />
Forsvarets ingeniørskole blir ikke elevene beskikket til sersjant/kvartermester før<br />
etter tredje skoleår. Luftforsvarets befalsskole har en lignende teknisk utdannelse.<br />
Der beskikkes elevene til midlertidig sersjant etter første skoleår. Så det er forskjellig<br />
innhold og lengde på grunnleggende befalsutdanning, noe som det er forståelig<br />
at det stilles spørsmål rundt. Uansett er dette informert om i beskrivelsen av<br />
skolene/linjene som den enkelte skal sette seg inn i når han eller hun søker.<br />
Heimevernet snart historie<br />
I en akutt krisesituasjon kan HV<br />
i Oslo bare være i stand til å beskytte<br />
to-tre av over 20 bygninger og områder,<br />
noe HV-sjefen der, oberst Stein<br />
Erik Lauglo, ikke er komfortabel med<br />
(VG, 31.10). Og tre dager senere kan<br />
en i samme avise lese om forsvarsjefens<br />
planer for en videre svekkelse av<br />
dagens HV:<br />
• nedleggelse av fire HV-staber i<br />
distriktene<br />
• finansiering innenfor rammen<br />
av 1,1 milliarder kroner<br />
• innsatsstyrkens antall soldater<br />
skal kuttes fra dagens 3600 til 3000<br />
• nedskjæring av den samlede mannskapsstyrken<br />
fra dagens 45 000 til<br />
30 000 mann i 2016<br />
Dagens treningsnivå ligger på 45 prosent<br />
av mannskapsstyrken, og neste<br />
år er målet 50 prosent. Årlig trening<br />
for hele HV, med en mannskapstyrke<br />
på 45 000 mann, er beregnet til 1,4<br />
milliarder kroner. Jeg har tillit til at<br />
Stortinget viser den nødvendige<br />
ansvarlighet for sikkerhet og forsvar<br />
av hele landet og avviser forsvarssjefens<br />
anbefalinger. Stortinget bør også<br />
bevilge de nødvendige midler til årlig<br />
øving for hele HV.<br />
En behøver neppe å ha gått stabskoler<br />
eller Forsvarets høgskole for å<br />
begripe at forsvarsjefens forslag i<br />
praksis vil bety slutten for HV slik vi<br />
kjenner det i dag. HV vil forsvinne fra<br />
store deler av distrikts-Norge – hvor<br />
forsvarsviljen er størst – og bli et<br />
slags forsvar for de store byene og<br />
sentrale strøk i Norge. Men hvem har<br />
i fremtiden noen garanti mot uforutsette<br />
og dramatiske hendelser nord<br />
for Sinsen-krysset? Lokalkunnskapen<br />
vil det det naturlig nok bli så som så<br />
med. Dessuten viser all erfaring at en<br />
desentralisert organisasjon som<br />
Heimevernet til en viss grad fortsatt<br />
er, lett kan bygges ned et stortingsvedtak.<br />
Men viser det seg at dette var<br />
et feilgrep, tar det lang til å bygge<br />
opp en lokal militær organisasjon<br />
med trenede mannskaper og utdannet<br />
befal.<br />
I dagens situasjon er det mange som<br />
ønsker en styrkelse av politiet. Det er<br />
nok en fornuftig tanke, men dette må<br />
skje uten en svekkelse av Forsvaret!<br />
NILS TORE GJERDE, reserveoffiser<br />
min<br />
mening<br />
Tillitsmannsordningen i Forsvaret<br />
Eirik Gartland Wahlstrøm<br />
Landstillitsvalgt Vernepliktsrådet<br />
18 måneders verneplikt<br />
Ulrik Hansen (28),<br />
veterinær,<br />
Mazar-e-Sharif:<br />
Jeg opplever at<br />
Forsvaret er en arbeidsgiver<br />
hvor det er fokus<br />
på å behandle alle likt.<br />
Verneplikten står overfor en av de største endringene i<br />
nyere tid. I takt med et forsvar i forandring sees også verneplikten<br />
på som en instans man kan forandre i samsvar med<br />
Forsvarets behov. Ved en innføring av en 6 eller 18 måneders<br />
tjeneste, i tillegg til ordinære 12, står vi foran tre<br />
modeller av en førstegangstjeneste som kun en sjettedel av<br />
dagens årskull gjennomfører. I denne sammenhengen er<br />
det essensielt at de vernepliktiges mening blir hørt.<br />
Innføring av en 18 månders førstegangstjeneste kan for<br />
mange virke som et overgrep. TMO stiller seg derimot ikke<br />
negativ til en slik innføring, men mener det er avgjørende<br />
at tjenestens egenverdi og integritet opprettholdes. I utarbeidelsen<br />
av den nye langtidsplanen for Forsvaret har TMO<br />
hatt samtaler med forsvarssjef, Forsvarsstaben og Forsvars -<br />
departementet, spesielt med tanke på en differensiert verneplikt.<br />
Vi har vært klare på hvilke krav vi mener må ligge<br />
til grunn for innføringen av en slik ordning og støtter ikke<br />
differensieringen om ikke større incentiver kommer på<br />
plass.<br />
Tjenesten må baseres på frivillighet. Forsvaret kan ikke<br />
kalle inn det beste av Norges ungdom til en ordinær førstegangstjeneste<br />
for deretter å pålegge dem påfølgende seks<br />
måneder. Dette gir heller ikke loven om verneplikt støtte<br />
for. Likevel har vi etter samtale med soldater stor tro på at<br />
vernepliktige inne til førstegangstjeneste vil være villig til å<br />
fortsette tjenesten i seks måneder hvis de blir belønnet for<br />
dette. En dobling av tjenestetillegget de siste seks månedene,<br />
50 prosent økning av dimisjonsgodtgjørelsen, ti ekstra<br />
permdager, 50 prosent økning av stipend fra FOKUS er<br />
noen enkle tiltak som vil virke svært statushevende for soldatene.<br />
For den enkelte soldat vil dette utgjøre mye, men<br />
Forsvaret som helhet vil spare mye på en slik løsning.<br />
Fritakelse av repetisjonsøvelser i Heimevernet vil også<br />
oppleves som være svært attraktivt. Hvis man gjennom -<br />
fører en 18 måneders førstegangstjeneste, har Forsvaret sagt<br />
at den resterende måned man har igjen av verneplikten,<br />
skal godskrives. Derimot tror vi ikke dette vil ha innvirkning<br />
på rekrutteringen internt i Forsvaret. Med bedre kompetanse,<br />
behandling, oppfølging og muligheter for den<br />
vernepliktige, tror vi tvert imot at vi kan få bedre skikket<br />
personell som søker seg til videre tjeneste i Forsvaret.<br />
Alt i alt er det svært mange faktorer som spiller inn rundt<br />
en differensiert verneplikt. TMO tror imidlertid at verneplikten<br />
kan være tjent med innføring av en 18 måneders<br />
førstegangstjeneste – om dette baseres på frivillighet, og<br />
det innføres konkrete incentiver for personellet som velger<br />
denne løsningen.<br />
62 DESEMBER 2011 F<br />
F DESEMBER 2011 63<br />
meniges<br />
mening
64<br />
aktiv<br />
Ny bekledning<br />
for fysisk aktivitet<br />
Forsvarets logistikkorganisasjon<br />
skal inngå<br />
forskning<br />
ny rammeavtale med<br />
leverandør av bekledning<br />
for fysisk aktivitet i Forsvaret.<br />
Potensielle leverandører har levert<br />
sine tilbud, tilbud som følger vanlig<br />
tjenestevei gjennom systemet i<br />
Forsvarets logistikkorganisasjon.<br />
For å kvalitetssikre innkomne tilbud<br />
skal i tillegg Forsvarets institutt<br />
ved Norges idrettshøgskole<br />
gjennomføre brukertester.<br />
Gjennom to måneder med løping,<br />
sykling og langrenn, i all slags vær,<br />
skal produktene vurderes for flere<br />
faktorer. Klarer jakkene å kombinere<br />
beskyttelse mot vind og regn<br />
med god ventilasjon? Har buksene<br />
en behagelig ergonomisk passform?<br />
Er reflekser og lommer strategisk<br />
plassert og hensiktsmessig<br />
utformet? Spørsmålene er mange.<br />
Målet er at vurderingene til 25 aktive<br />
kvinner og menn med lang<br />
treningserfaring skal hjelpe<br />
Forsvaret med å finne produkter<br />
som vil kunne være med å inspirere<br />
til fysisk aktivitet i årene som<br />
kommer.<br />
månedens<br />
app<br />
DESEMBER 2011 F<br />
■ Med<br />
Skisporet på<br />
din iPhone eller<br />
Android kan du<br />
holde deg oppdatert på løypestatus<br />
til enhver tid.<br />
Skisporet.no har over 2000<br />
langrennsløyper fra over 140<br />
skisteder i databasen. For mer<br />
informasjon se: www.skisporet.no.<br />
Ha en god skisesong!<br />
PREPPER SKI: Skiene må mettes, forklarer Jan Erik Moe. Det innebærer at skiene vokses slik at glideren trekker inn i sålen.<br />
Årgangsjakten<br />
Det er med vin som det<br />
er med ski. Det gjelder<br />
å finne en god årgang.<br />
– Første skritt er å bestemme hvor mye<br />
penger man ønsker å bruke. For en voksen person<br />
koster de beste skimodellene rundt 4000<br />
kroner. Juniorski er derimot vesentlig billigere,<br />
forklarer orlogskaptein Jan Erik Moe.<br />
Nestkommanderende ved Norges idrettshøg -<br />
skole/ Forsvarets institutt har lang erfaring med<br />
begge deler. Som aktiv mosjonist og far til to juniorløpere<br />
har det blitt kjøpt mange skipar opp<br />
gjennom årene. Bare hjemme i boden står det<br />
rundt tjue stykker. Men selv greier han seg med<br />
ett par til skøyting og ett par til klassisk.<br />
– Dersom man ikke går renn, mener jeg det er<br />
helt unødvendig å kjøpe de dyreste racingskiene.<br />
Et godt alternativ kan være å dra på byttedager<br />
som arrangeres av mange idrettsklubber.<br />
Dette kan være et bra sted å finne rimelig skiutstyr,<br />
sier Moe.<br />
Skal man uansett ha nye ski, bruker de fleste<br />
sportsbutikker måleapparater som plukker ut<br />
paret som passer til akkurat din høyde og vekt.<br />
Det kan likevel være greit å gå gjennom noen<br />
sjekkpunkter før man bestemmer seg.<br />
– Når man har målt spennet på skiene, så prøv<br />
å holde disse inntil hverandre. Det skal da være<br />
plass til tre fingre imellom. Be samtidig om å få<br />
merket av smøresoner på skiene. Det er viktig at<br />
disse er lange nok. Dersom det ikke er minimum<br />
35 cm fra bindingen til slutten av smøresonen,<br />
ville jeg valgt et annet par. Det er viktig<br />
at ikke smøresonen blir for kort. Bra feste er det<br />
viktigste for en god skiopplevelse, sier han.<br />
Bruk gjerne litt tid på å finne riktig skipar,<br />
men ikke gjør det for komplisert. For de virkelig<br />
interesserte derimot er valg av riktig ski og smøring<br />
en egen vitenskap.<br />
– Akkurat som med vin finnes det både gode<br />
og dårlige årganger. Dessverre blir det litt gambling<br />
for en vet ikke om en har truffet et «gullpar»<br />
før en har jobbet med og brukt skiene en<br />
stund, sier Moe.<br />
Prepping. Når man så har plukket ut vinner -<br />
paret, må skisålene prepareres.<br />
– Alle skiene kommer med en fabrikkslip som<br />
passer de aller fleste. Deretter må skiene «mettes».<br />
Det vil si at de vokses slik at glideren trekker<br />
inn i sålen. Dette skjer ved at man varmer<br />
inn voksen for deretter å sette ut skiene til nedkjøling.<br />
Dette gjentas åtte-ti ganger, eventuelt<br />
kan man få gjort det i butikken, sier Moe og demonstrer<br />
prosessen.<br />
Etter å ha smeltet glider med et smørejern<br />
drypper han et jevnt lag på skisålen. Mens dette<br />
stivner, kvesser han siklingen mot et sandpapir<br />
og skraper av voksen som krøller seg i store hvite<br />
flak. Seansen avsluttes med stål- og nylonbørster<br />
for optimal glid. Deretter rubbes festesonen opp<br />
med et sandpapir for at tørrvoksen skal sitte<br />
bedre.<br />
– Da er skiene klare til bruk, konstaterer<br />
Moe, og beundrer verket.<br />
SIKLING: Når glider er smeltet inn på skisålen, skrapes voksen av<br />
med en sikling.<br />
UTSTYR: Å drive med langrenn kan fort bli dyrt. – Et alternativ til<br />
dyr smøring kan være en stålsikling, sier Moe.<br />
Hvor mye penger som går til fluorpulver og<br />
voks, prøver han å unngå å tenke på.<br />
– Jeg snakket med en familie som bruker<br />
30 000 kroner på dette i løpet av en sesong. Men<br />
jeg kan vel konstatere at jeg ligger veldig langt<br />
under dette, smiler Moe.<br />
Triks. Men for alle som vil spare både tid og<br />
penger, kan han avsløre et lite triks.<br />
– Et alternativ til dyr smøring kan være en<br />
stålsikling. Selv har jeg gjort det enda enklere<br />
og bruker et knivblad som man skraper bort det<br />
øverste laget av skisåla med. På denne måten får<br />
man en overflate som glir svært godt, sier han,<br />
og drar kniven i lengderetningen av skia. Han<br />
blåser bort det fine støvet som fester seg på kniveggen<br />
og kutter seg i fingeren når han legger<br />
fra seg redskapet.<br />
– Om man ikke vil bruke mye tid på skiprepping,<br />
vil jeg anbefale denne metoden sammen<br />
med en smøreteip. På denne måten får man et<br />
slitesterkt grunnlag som varer lenge og fungerer<br />
bra på en rekke ulike føretyper, sier Moe, og<br />
tørker blodet fra den noe uvanlige idrettsskaden.<br />
SVEIN ARSTAD sa@fofo.no<br />
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ<br />
mattipset<br />
I min kokketid lærte jeg at<br />
hysa skiftet navn til kolje, men<br />
bare om hysa ble røkt. I dag<br />
kan det se ut som om hyse- og<br />
koljekaker går om hverandre.<br />
Vel, her er altså meningen å<br />
benytte hyse, som regnes som<br />
farsefisken over alle farsefisker.<br />
Hysekaker<br />
Dette trenger du:<br />
500 g fersk hysefilet<br />
2 ts salt<br />
1 ss potetmel<br />
3,5 dl melk<br />
½ ts muskat<br />
Gressløk (om du liker det)<br />
2 fedd hvitløk (om du liker<br />
det)<br />
Sitron (press litt saft)<br />
Salt (ikke sikkert du trenger<br />
mer) og pepper<br />
Karrirømme:<br />
1 beger rømme (fra Røros<br />
eller type Sæter)<br />
2 ts karri<br />
½ finhakket rødløk<br />
Smak til med salt, pepper,<br />
sukker<br />
Dette gjør du: Kalde fileter<br />
kuttes i mindre biter og<br />
tilsette salt. Kjøres i maskinen<br />
i noen sekunder til saltet har<br />
bundet seg til fisken. Tilsett<br />
deretter potetmel, kald melk<br />
og krydder. Massen kjøres til<br />
den er jevn og glatt. Ikke kjør<br />
for lenge, da kan den sprekke.<br />
Det er viktig at ingredienser<br />
som fisk og melk er så kjølige<br />
som mulig. Lag en liten<br />
prøvekake først. Er du<br />
fornøyd med smaken, stek<br />
opp resten. Om ikke fornøyd<br />
så må du krydre mer. Server<br />
med kokte poteter (ikke skrell,<br />
bare vask godt) og råkost<br />
(gulrot, kålrot, litt epler).<br />
Vel bekomme!<br />
Orlogs kaptein<br />
PÅL HARALD<br />
STENBERG er utdannet<br />
kokk og<br />
ernæringsfysiolog.<br />
Han jobber i Flo.<br />
F DESEMBER 2011 65
66<br />
kultur<br />
Da professor<br />
Ragnar Skancke<br />
falt for eksekusjonspelotongens<br />
skudd på Akers -<br />
hus festning 28. august 1948,<br />
markerte det slutten på en rettslig<br />
unntakstilstand i Norge. 25<br />
personer hadde blitt henrettet<br />
etter landssviks anordningen i<br />
løpet av tre år. I tillegg til 12<br />
tyske krigsforbrytere. Asbjørn<br />
Jaklin har skrevet om de 25.<br />
Dette er ikke en bok man leser<br />
for å hygge seg, men snarere for<br />
å bli litt klokere. 25 svært ulike<br />
skjebner skisseres og ikke minst<br />
de handlinger som ledet frem til<br />
retterstedene.<br />
De henrettede kan deles i to<br />
hovedgrupper: Quisling og to av<br />
hans ministre og de 22 andre<br />
som alle hadde gjort seg skyldig i<br />
grov mishandling og drap. Jaklin<br />
skildrer i tilstrekkelig detalj<br />
mange av de forbrytelser disse<br />
ble dømt for. Fremstillingen er<br />
ikke noe ensidig kampskrift mot<br />
eller for dødsstraff, men viser på<br />
en sindig måte ofrenes skjebner.<br />
Hvordan samfunnets holdninger<br />
endret seg i løpet av bare fem år,<br />
kan være til ettertanke for<br />
mange. At denne ugjenkallelige<br />
straff nå er skrevet ut av norsk<br />
strafferett så vel i fred som i<br />
krigstid, er også stoff til etter -<br />
tanke. Jaklin leverer et grundig<br />
og meget anstendig bidrag til<br />
forståelsen av vår nære fortid.<br />
omtale<br />
DESEMBER 2011 F<br />
Asbjørn Jaklin:<br />
«De dødsdømte<br />
– 25 menn,<br />
25 henrettelser.<br />
Ett oppgjør.»<br />
Gyldendal 2011<br />
336 sider<br />
Dødstraff i krig<br />
IVAR KRAGLUND<br />
Praktfullt om vikinger<br />
rekthet eller ønsketenking kan tor ved Historisk Museum. Ved å<br />
oversiktelig beskriver vikingenes slag og hendelser, som slaget Kvåle Rue av vikingkrigere som<br />
endre dette faktumet. Vikingene skrive historien uten å skille spe-<br />
historie på de britiske øyene, i ved Stamford Bridge, angrepene er tegnet med tidsriktige våpen<br />
«Vikinger i krig» fra Norden, med sine plyndringssielt mellom danske, svenske og<br />
vesterled, i Frankrike, Spania, på Paris og plyndringer i<br />
og drakter. Boken er et prakt-<br />
omtale<br />
er en bok som lever<br />
opp til tittelen. Våre<br />
tokter, kriger og begreper om<br />
ære, preget flere hundreår av<br />
norske vikinger, har de på en vellykket<br />
måte presentert et kom-<br />
østerled og Bysants. Vikingene<br />
spilte en større internasjonal<br />
Andalusia.<br />
Boken er utvilsomt årets juleverk<br />
og vil finne bred interesse<br />
for alle som vil vite mer om vår<br />
Kim Jardar og<br />
forfedre og deres Europas historie.<br />
plett historisk bilde. Dette gir<br />
rolle jo lenger ut i vikingtiden vi gave til alle som har interesse egen fortid, vikingenes innfly-<br />
Vegard Vike:<br />
tid var preget av Forfatterne er eksperter på samtidig et bredere kildemateri-<br />
kommer, spesielt etter år 1000. for historie og hvor vi kommer telse i Europa, samt deres<br />
«Vikinger i krig»<br />
krig og vold på en måte som vi området: Kim Hjardar er historiell. Kulturelt og politisk utgjorde<br />
Boken beskriver dette på en fra. Den er rikt illustrert med bil- våpen og utrustning.<br />
Spartacus Forlag<br />
ikke kan forestille oss i dag. ker og lektor i nordisk middel - Skandinavia i samtiden en enhet<br />
meget informativ og vel oppbygder, kart og anetavler. Min per-<br />
2011<br />
Krigerkulturen gjennomsyret hele alderkultur ved Universitetet i som vikingene selv ville gjenkjenne.<br />
get måte. Samtidig gir den en sonlige favoritt er de førsteklas-<br />
HANS CHR. HELSETH<br />
400 sider<br />
samfunnet, og ingen politisk kor- Oslo, og Vegard Vike er konserva- Jeg har aldri lest en bok som så<br />
spennende beskrivelse av kjente ses fremstillingene til Anders<br />
Fra fakta<br />
til fiksjon<br />
Noen skribenter får aldri nok, selv ikke en VG-journalist<br />
klarer å holde fingrene fra tastaturet i fritiden.<br />
Tom Bakkeli har reist på reportasjeturer<br />
så å si verden rundt, gjerne<br />
dit hvor norske soldater er på oppdrag.<br />
Dermed er han blitt godt<br />
kjent med militære miljøer og har<br />
holdt kontakten med noen av dem i<br />
Norge. Dette er det blitt bøker av.<br />
– Du har skrevet to dokumentarbøker<br />
om spesialstyrker og<br />
skarpskyttere, hvorfor valgte du<br />
thrillersjangeren for din tredje<br />
bok «Terroristjegerne»?<br />
– Jeg fant ut at det var en form der<br />
jeg kunne bruke mye mer av den<br />
kunnskapen jeg satt med uten å<br />
måtte ta hensyn til personer eller<br />
hvordan det opereres i virkeligheten.<br />
For eksempel vet jeg en del om<br />
metoder for å drive avlytting i Afghanistan,<br />
men ønsker jo ikke å avsløre noe som kan<br />
ødelegge for norske styrker. Det var også lettere<br />
å få kilder til å gi bakgrunnsinformasjon<br />
når jeg ikke skulle referere hva de sa.<br />
– Og det gikk lekende lett?<br />
– Nei, slett ikke. Dette ble som å lære et helt<br />
nytt håndverk, langt fra journalistikken. Det<br />
mest nyttige jeg hadde av ballast fra yrket<br />
mitt var evnen til å drive «research». Jeg er<br />
svært fascinert av teknologi og etterretning.<br />
Blandet med politikk blir det spennende.<br />
Ellers var romanskriving i thrillersjanger mye<br />
mer annerledes enn jeg hadde trodd.<br />
Tom Bakkeli:<br />
«Terrorjegerne»<br />
Kagge forlag 2011<br />
397 sider<br />
– Hvordan da?<br />
– Jeg måtte gjøre mange valg.<br />
Persongalleriet måtte være troverdig,<br />
men jeg måtte justere personligheten<br />
underveis for at det skulle passe i<br />
sammenhengen. Det måtte også gjøres<br />
endringer i handlingen for å få<br />
episoder til å henge bedre sammen<br />
etter hvert som historien utviklet<br />
seg.<br />
– Hvor troverdig er selve fortellingen?<br />
Du lar blant annet dine tre<br />
etterretningshelter bevege seg inn<br />
på russisk område på Kola, med<br />
regjeringens viten og nærmest på<br />
oppdrag fra USA.<br />
– Handlingen er lagt til fremtiden.<br />
Da står jeg friere til å bruke fantasien,<br />
men scenarioene er absolutt virkelighetsnære.<br />
Fra den kalde krigen ser vi flere eksempler<br />
på det. Dessuten har norsk personell hatt<br />
mange oppdrag der det i starten har vært<br />
hemmelighold, men etter hvert blitt gjort<br />
kjent. Det var nærmest en sensasjon i 1999 at<br />
norske spesialsoldater var i Kosovo. Bruk av<br />
spesialstyrker i Afghanistan var også preget<br />
av hemmelighold i starten. Jeg tror at dersom<br />
trusselen mot Norge er stor nok, vil den politiske<br />
viljen til å godkjenne aksjoner også<br />
være stor.<br />
Tom Bakkeli sier han har fått god kontakt<br />
innenfor spesialstyrkemiljøet fordi han blant<br />
LUKKET MILJØ: Tom Bakkeli har kommet tett inn på et lukket miljø i Forsvaret. Han planlegger også en oppfølger. Nå har han blandet kunnskap<br />
og fantasi sammen til en thriller mellom permene.<br />
«JEG STILLER OGSÅ KRITISKE SPØRS-<br />
MÅL. OG DET ER IKKE SLIK AT JEG HAR<br />
FRI TILGANG TIL INFORMASJON»<br />
annet gjennom VG har fulgt opp saker som<br />
berører det. For eksempel spørsmålet om å<br />
kunne gi Krigs korset til soldater i internasjonal<br />
tjeneste i dag. Han kan være enig i at han<br />
ofte er positiv i sin omtale av marinejegere og<br />
soldater fra Forsvarets spesialkommando.<br />
– Jeg stiller også kritiske spørsmål. Og det er<br />
ikke slik at jeg har fri tilgang til informasjon i<br />
miljøene. Jeg er ikke «klarert», og jeg er svært<br />
bevisst hvilken hatt jeg bærer i ulike situasjoner<br />
– journalist, kompis eller forfatter.<br />
Tom Bakkeli er oppvokst på østkanten i<br />
Oslo. Militær førstegangstjeneste gjorde han<br />
som journalist i Forsvarets overkommando. I<br />
VG har han vært fast ansatt siden 1986.<br />
– Ditt nære forhold til jeger miljøet i<br />
Forsvaret, skyldes det en drøm om å være<br />
en av dem?<br />
– Mitt første møte med marinejegere var<br />
under førstegangstjenesten. Jeg må innrømme<br />
at jeg ble imponert og fikk en slags guttaktig<br />
fascinasjon for spesialstyrker. Miljøet<br />
har alt å by på av spenning. Jeg har i alle år<br />
fulgt med og satt meg godt inn i virksomheten,<br />
men også brukt tid på andre sider av<br />
Forsvaret. Ikke minst fakta om de nye kampflyene,<br />
som er i bruk i den siste boken.<br />
Thriller-forfatteren føler ikke noe press og<br />
konkurranse fra andre, selv om det nå er flere<br />
norske forfattere, gjerne med bakgrunn fra<br />
Forsvaret, som skriver innenfor samme spenningsfelt<br />
med elitesoldater som helter.<br />
– De to første dokumentarbøkene dine<br />
høstet blandet kritikk. Mye positivt i en<br />
del anmeldelser. De mest kritiske var kanskje<br />
å lese i Forsvarets forum, noe du reagerte<br />
på. Er du litt hårsår som forfatter?<br />
– Jo, jeg medgir det, man blir nok mer sårbar<br />
når man skriver en bok. Spesialstyrkene<br />
er et vanskelig tema. Det er få som har skrevet<br />
om dem tidligere. Men det at jeg fikk kritikk<br />
for dokumentarene, gjorde ikke at jeg<br />
fant det lettere å velge fiksjon.<br />
JAHN RØNNE jr@fofo.no<br />
Foto: ARNE FLAATEN<br />
∞<br />
F DESEMBER 2011 67
68<br />
24 harde pakker til jul<br />
Vår bokansvarlig Jahn Rønne, film- og spill -<br />
ansvarlig Øyvind Førland Olsen og Kjersti Tubaas<br />
fra Forsvarets musikk gir deg sine julegavetips.<br />
SPILL BØKER FILM MUSIKK<br />
Shogun 2: Total War<br />
I omlag 30 timer fikk jeg spille dette<br />
storslagne strategispillet før PC-en sa<br />
«takk for meg» og gikk i svart. Det ga mye glede, men også frustrasjon<br />
da min tid som eneherskende general (shogun, journ.<br />
anm.) skulle vise seg å bli en kort affære.<br />
Deus X: Human Revolution<br />
Dette futuristiske actioneventyret<br />
leverer så det holder<br />
med dyster stemning i fantastisk<br />
ramme og friheten til løse<br />
oppdraget akkurat slik du vil.<br />
Snik deg unna fienden, eller gå bananas med det du har i<br />
hende. Valget er ditt!<br />
The Elder Scrolls V:<br />
Skyrim<br />
Oppfølgeren til Oblivion<br />
innfrir så det holder. En<br />
vakker, stor verden,<br />
drøssevis av sideoppdrag<br />
og heftige slag mot bevingede øgler vil holde<br />
deg klistret til skjermen og sette en solid demper<br />
på ditt sosiale liv. Anbefales på det sterkeste.<br />
Uncharted 3:<br />
Drakes<br />
Deception<br />
Nick Drake fortsetter<br />
med sine<br />
tjuvtriks og<br />
knallharde knyttneveslag i installasjon nummer<br />
tre av dette filmatiske eventyret. Selv<br />
om du til tider føler at du spiller en birolle og<br />
blir leid gjennom opplevelsene, er det stor<br />
moro fra start til slutt.<br />
Battlefield 3<br />
Adrenalin pumpende<br />
action samt variert<br />
og underholdene<br />
flerspillerdel er<br />
Battle field 3s trumfkort.<br />
La gå at det er en skuffende og altfor kort<br />
enspillerdel: Et av de mest etterlengtede spillene<br />
i år leverer akkurat det fansen vil ha.<br />
The<br />
Witcher 2:<br />
Assassins of Kings<br />
Monsterjegeren Geralt av<br />
Rivia er tilbake, og hans<br />
mutasjonsfantastiske egenskaper<br />
er minst like etterspurt som tidligere. Det er store<br />
forbedringer fra det første spillet, blant annet er det langt mer<br />
utstyr å velge mellom, og en god historie suger deg inn i en<br />
fasinerende fantasiverden.<br />
DESEMBER 2011 F<br />
Ørjan N. Karlsson: Fredsmekleren<br />
En thriller med tema fra dagens virkelighet<br />
der norsk fredsmekling i<br />
Midtøsten endelig ser ut til å ha lyktes. Uventet<br />
dramatikk gjør at norske spesialsoldater blir satt<br />
inn; utenriksministeren er ikke å finne blant<br />
omkomne i et flystyrt i Egypt.<br />
Rikard Spets: Allahs tårer<br />
Forfatteren er frekk nok til å påstå<br />
at Osama Bin Ladens tilsynelatende<br />
død bare er en dekkoperasjon.<br />
Al-Qaida har lagt terrorplaner der<br />
kjernefysiske våpen skal tas i bruk.<br />
Den norske marinejegeren Angus Storm får<br />
utfordringen med å forhindre katastrofen.<br />
Eirik Wekre:<br />
Operasjon Høye Nord<br />
Det norske etterretningsskipet<br />
«Marjata» forsvinner sporløst i<br />
dypet i Arktis. Dette skjer mens det<br />
fremforhandles avtale om deling av<br />
havbunnen i isødet. Samtidig ryktes det at en<br />
russiske spionen sitter høyt oppe i norsk embetsverk.<br />
PST-etterforsker Hege Tønnesen finner<br />
sammenhengen.<br />
Glemte agenter: Motstandskampen<br />
på begge sider av kjølen er tema i<br />
Anders Johanssons bok og er his -<br />
torien om norsk–svenske våpen -<br />
brødres kamp mot Nazi-Tyskland.<br />
I boken omtales flere enkelthistorien på en<br />
velskrevet og godt dokumentert måte.<br />
James Holland: Den mørkeste<br />
timen Sersjant Jack Tanner er tilbake<br />
i England etter oppdraget i<br />
Gudbrandsdalen i forrige bok.<br />
Han og kompaniet må slutte seg<br />
til resten av 1. bataljon for å stoppe<br />
Hitlers invasjon. Sersjanten må<br />
bruke all sin kløkt når de finner seg fanget bak<br />
fiendens linjer.<br />
Tor Bomann-Larsen: Æresordet<br />
Femte bind i biografiverket om<br />
kong Haakon VII og dronning<br />
Maud. Dette bindet starter i 1929<br />
da kronprins Olav reiser til Stock -<br />
holm og henter sin brud. Hoved -<br />
vekten av boken er viet krigen og kongefamiliens<br />
flukt gjennom landet i 1940.<br />
Black Swan: Black Swan er en<br />
psykologisk thriller som formelig<br />
får det til å vri seg i hjernen.<br />
Du sitter igjen med mange<br />
spørsmål, og filmen slipper<br />
ikke taket rett etter at du fjernet<br />
skinkene fra kinostolen.<br />
Intelligent og stilistisk nydelig.<br />
The Fighter: Fornøyelig<br />
og trist, samt skuespill i<br />
førsteklasse. I The<br />
Fighter føler du knyttneveslagene<br />
helt inn i<br />
hjerteroten. Filmen er<br />
basert på det strabasiøse livet til bokseren «Irish»<br />
Micky Ward og er en historie som er fortalt med<br />
kløkt og stor respekt.<br />
Drive: Regissøren som<br />
brakte det surrealistiske<br />
vikingeposet Valhalla<br />
Rising, gjør det langt<br />
bedre med Drive.<br />
Filmen er smart, übercool<br />
og vil trolig bli en kulthit i framtida. Og<br />
Hollywood-kjekkasen Ryan Gosling, som den mystiske<br />
stuntsjåføren, gjør en av sine bedre roller.<br />
Rise of the Planet<br />
of the Apes: 2011 står<br />
ikke som et spesielt<br />
godt år for science fiction-sjangeren,<br />
men primatdramaet<br />
Rise of the Planet of the Apes er definitivt<br />
et hederlig unntak. Menneskelig arroganse<br />
overfor være nærmeste slektninger, får katastrofale<br />
følger i denne svært så underholdene og vellagde<br />
filmen.<br />
My Perestroika: I<br />
dokumentarfilmen følger<br />
vi historien til fem<br />
helt vanlige mennesker<br />
før og etter at jernteppet<br />
som omsluttet Sovjetunion falt. My Perestroika<br />
gir et nyttig og interessant innblikk til våre naboer<br />
i øst, og for oss, en fjern virkelighet.<br />
Winter's Bone: Et<br />
deprimerende innblikk i<br />
utkantsfattigdommen i<br />
USA: Winter's Bone er<br />
en gripende fortelling<br />
om en ung jentes kamp<br />
for å berge familien og finne ut hva som hendte<br />
med hennes «Meth»-produserende far.<br />
Michael Bublé:<br />
Christmas.<br />
Denne plata hevder<br />
jeg å være en av<br />
årets beste nye juleplater. Den varme<br />
stemmen til Bublé kler julen.<br />
Solveig Kringle botn<br />
og Marine -<br />
musikken: Jule -<br />
stemning. Dette er<br />
en utgivelse som<br />
appellerer til den<br />
høytidelige julestemningen<br />
folk flest gleder seg til hvert år.<br />
Men platen er «legen», noe<br />
Marinemusikken bidrar med.<br />
Helene Bøksle: Det<br />
Hev Ei Rose<br />
Sprunge. Noen ganger<br />
er det enkle det<br />
beste. Bøksles klokkeklare<br />
stemme er<br />
imponerende, og lydbildet blir gjennomsiktig<br />
og sårbart.<br />
Nat King Cole: The<br />
Christmas Song.<br />
Dette er en remiks<br />
av Nat King Coles<br />
innspillinger fra 60tallet,<br />
nå også med<br />
noen spor med sin<br />
datter Natalie. En jazzete plate med flere<br />
klassiskere.<br />
Ole Edvard<br />
Antonsen:<br />
Desember -<br />
stemninger.<br />
Dette er et dobbelt -<br />
album hvor Antonsen<br />
presenterer den<br />
sakrale og klassiske julen. Lyden av trompet<br />
er for meg høytidlig, og Antonsen setter<br />
sitt eminente preg på den.<br />
Luftforsvarets<br />
musikkorps:<br />
Barnesanger og<br />
korpsklanger.<br />
(Bok og CD)<br />
Syng barnesangene<br />
selv, eller lytt til CDen,<br />
og lær samtidig<br />
om korpsinstrumentene på en ny og morsom<br />
måte!<br />
F DESEMBER 2011<br />
69
70<br />
Politikernes<br />
våpendrager<br />
Emil<br />
Johansen,<br />
omtale veteran fra<br />
Telemark<br />
bataljon, har<br />
skrevet bok for å skape forståelse<br />
i Norge for hva norske<br />
soldater driver med i<br />
Afghanistan. Det er bra. Med<br />
soldatens rett frem-språk<br />
greier han å skape levende<br />
bilder fra skyttergravene og<br />
nærkamp med Taliban. Og vi<br />
følger utviklingen fra soldatens<br />
møte med Kabul i ny -<br />
strøkne klær til han drar<br />
hjem skjeggete og sliten<br />
etter å ha tatt liv og etter å<br />
ha vært nær på å bli drept<br />
flere ganger. Bokens viktigste<br />
bidrag er å beskrive krigerkulturen<br />
der samholdet<br />
mellom krigerne er så sterkt<br />
at de er villige til å dø for<br />
hverandre. Her handler det<br />
ikke om å dø for en stortingsvedtatt<br />
god sak. Og det<br />
får meg til å lure på hva<br />
hensikten med disse ti årene<br />
i Afghanistan har vært. Det<br />
var neppe å sysselsette norske<br />
tøffinger med hang til<br />
våpen og brorskap. Like fullt<br />
er storting og regjering<br />
avhengig av denne machokulturen<br />
for å sette sine vedtak<br />
ut i livet. Det er ikke å<br />
vente at Johansen skriver<br />
kritisk om krigerkulturen.<br />
Men vi andre kan tenke vårt,<br />
og soldatens usminkede fortelling<br />
gjør oss til mer kvalifiserte<br />
synsere.<br />
TOVE GRAVDAL<br />
∞<br />
Emil Johansen<br />
«Brødre i blodet<br />
– i krig for Norge»<br />
Kagge Forlag 2011<br />
213 sider<br />
DESEMBER 2011 F<br />
omtale<br />
spill<br />
Forutsigbart, men flott<br />
1500-tallets svar på Spider Man er tilbake for å gjøre<br />
gatevaktenes jobb i Konstantinopel til et lite helvete.<br />
«Assassins Creed Revelations» er det fjerde og<br />
ferskeste spillet i serien om Desmond Miles, etterkommer<br />
av snikmorderen Altaïr Ibn la-Ahad.<br />
Gjennom sin stamfar Ezio, som levde på 1500-tallet,<br />
reiser han til Konstantinopel på jakt etter fem<br />
nøkler. Nøklene, også kalt «The Masyaf keys», inneholder<br />
all kunnskap forgjengeren<br />
Altaïr opparbeidet seg tre hundre år tidligere.<br />
Det å finne disse nøklene skal vise seg<br />
å bli alt annet enn en lett oppgave. På<br />
mange måter er «Revelations» veldig<br />
likt forgjengeren «Brotherhood», med<br />
unntak av noen få detaljer. Om man<br />
har spilt de tidligere spillene i serien, er<br />
ikke akkurat hendelsesforløpet eller<br />
historien utformet som en stor overras-<br />
kelse. Til forskjell fra forgjengeren er rekrutteringsprosessen,<br />
når det kommer til Ezios undersåtter,<br />
bedre utviklet. Det hele virker bedre gjennomtenkt,<br />
og det er lettere å rekruttere og delegere oppgaver.<br />
Helt nytt er «tower defence» der Ezio styrer troppene<br />
for å forsvare snikmordernes tilholdssteder.<br />
Heldigvis har Ubisoft også tilført helten noen nye<br />
triks. Spesielt nevneverdig har Ezio fått en del nye,<br />
tøffe «finishing moves». Han kan blant annet drepe<br />
motstandere fra «nye høyder» ved hjelp av et triks<br />
som heter «Zipline assassination». Han har også<br />
Tittel: «Assasins Creed Revelations»<br />
Anbefalt aldersgrense: 18 år<br />
Plattformer: PC, Playstation 3 og Xbox 360<br />
Utviklere: Ubisoft Montreal<br />
Utgivere: Ubisoft<br />
«FOR BLOD-<br />
FANS ER<br />
SPILLET<br />
PROPPFULLT<br />
MED UNDER-<br />
HOLDNING»<br />
fått et «hookblade» som viser seg å være svært nyttig,<br />
og kan i tillegg lage mange nye bomber. Ved å<br />
kombinere ulike typer krutt, hylser og andre ingredienser,<br />
kan du teste deg frem til eksplosiver som<br />
for eksempel stinker, fyller deg med spikere, farger<br />
gatene røde eller andre groteske bombekombinasjoner.<br />
Kult nok? Ja.<br />
Assassins Creed-serien alltid har vært<br />
kjent for god spillgrafikk, og «Reve -<br />
lations» er intet unntak. Du skal være<br />
ganske kynisk for ikke å la deg imponere<br />
over en soloppgang i øst som bader templene<br />
og småhusene i byen i rødt gull<br />
mens du skuer utover fra et av utkikstårnene.<br />
Alt fra fargerike, vevde tepper til<br />
flott utsmykkede mosaikkfliser på veggene.<br />
Det hele er såpass godt gjennomført,<br />
også historisk sett, at jeg er sikker på at til og med<br />
en traust historielærer ville kjent en liten klump i<br />
halsen.<br />
For blodfans er spillet proppfullt med underholdning,<br />
både i form av spillhistorie og oppdrag. Men<br />
for den nyintegrerte kan spillet kanskje være i<br />
drøyeste laget å bite over i ett jafs. Historien er innviklet<br />
og kan til tider, selv for en gammel veteran<br />
av serien, være i det drøyeste laget å fordøye.<br />
LISA SKAAR NÆSS<br />
Språktips:<br />
Tema: Ordenstallet «annen» eller «andre»<br />
EKSEMPLER:<br />
Bestefar fortalte fra annen verdenskrig, spesielt<br />
om en episode annen juledag i 1941. Det<br />
var andre gang familien fikk høre beretningen.<br />
Aftenpostenredaktør Kjell Dragnes har det<br />
svært enkle språkråd til alle i Forsvaret «Snakk<br />
og skriv enkelt» – enklere enn det praktiseres i<br />
dag.<br />
Dragnes er en av mange journalister<br />
som har fulgt med på<br />
Forsvarets virksomhet over<br />
lang tid, både hva etaten<br />
gjør og hva den selv forklarer<br />
med tekst og tale.<br />
– Jeg har forståelse for<br />
at det brukes et operasjonsspråk<br />
der ute<br />
hvor soldatene gjør<br />
jobben sin, gjerne en<br />
blanding av engelsk<br />
og norsk. Men det blir et<br />
problem når de militære<br />
henvender seg til «publikum»<br />
og sier noe om<br />
«kei-oken» med den største<br />
selvfølgelighet.<br />
FORKLARING: På bokmål er begge formene av ordenstallet «2.» tillatt.<br />
På nynorsk heter det bare «andre», andresortering, andre desember,<br />
den andre verdskrig.<br />
På bokmål kan det veksle på denne måten: den annen/andre verdenskrig,<br />
(alternativt: den andre verdenskrigen). Uten bestemt artikkel:<br />
annen/andre verdenskrig eller andre verdenskrigen. Merk: verdenskrig<br />
skal ikke ha stor forbokstav, den har ikke status som egennavn.<br />
–Det enkle er det beste<br />
Tegning: ODDMUND MIKKELSEN<br />
(CAOC, Combined Air Operations Center,<br />
eller rett og slett en avansert radarstasjon, red.<br />
anm.<br />
I den andre enden av Forsvaret, der ledelsen<br />
sitter – enten den politiske eller den<br />
militære, synes Dragnes å merke<br />
stor forskjell om saken er «god»<br />
eller «dårlig».<br />
– Gode saker, der det meste er<br />
positivt, blir gjerne uttrykt klart<br />
og tydelig, forklarer Dragnes.<br />
Og han synes det er én i<br />
Forsvaret som spesielt fortjener<br />
ros: pressetalsmannen<br />
i Nord-Norge, i Forsvarets<br />
operative hovedkvarter.<br />
– Oberstløytnant John Espen<br />
Lien er dyktig og snakker så en<br />
utenforstående forstår hva det<br />
handler om, roser aftenpostenkommentatoren.<br />
– For andre kan det lett gå i ball<br />
når de skal forklare kompliserte<br />
temaer og er mest opptatt av at alt<br />
skal være pinlig korrekt.<br />
– De sier aldri «rakett», men «missil».<br />
Det er så man hører fotnoteforklaringene<br />
i samme<br />
åndedrag, sukker<br />
Dragnes. Han<br />
oppfatter<br />
Ordkilden<br />
jeep m1 (utt jip(p); eng., eg GP (utt dsji pi) av<br />
General Purpose (Car) '(vogn) til all slags bruk' ,<br />
varemerke) liten til mellomstor, kraftig firehjulsdrevet<br />
(militær)bil<br />
likevel at Forsvaret ikke er språklig verre enn<br />
andre offentlige etater.<br />
– Ofte må det gjøres en avveining mellom å<br />
være presis og å bli forstått, sier Dragnes.<br />
Skjønt han ser at det bør gå en grense for<br />
hvor språklig enkelt noe skal forklares. Uten -<br />
riks redaktøren er redd for at mange i Forsvaret<br />
setter likhetstegn mellom å være presis og å<br />
bruke engelsk terminologi. Han tror også noen<br />
kan gå i en felle ved å fornorske engelske ord,<br />
for eksempel «mission»; misjon blir noe helt<br />
annet.<br />
– For ikke å snakke om «rounds» om ammunisjon<br />
og «troops» om soldater. «Runder» og<br />
«tropper» er ikke det samme; skudd og soldater<br />
gir mer mening.<br />
– I Aftenposten så vi faren<br />
for feil i oversettelser da<br />
Irak-krigen stod for døren i<br />
2003. For våre journalister<br />
laget vi rett og slett et kompendium<br />
med militære<br />
uttrykk for å være føre var.<br />
Vi ville unngå å gjøre altfor<br />
mange språklige tabber. Det samme gjaldt for<br />
utenlandske, militære gradsbetegnelser. Det<br />
hjalp, sier Kjell Dragnes.<br />
Nå ønsker han å gjøre forsvarsledelsen klar<br />
over én spesiell utfordring i fremtiden. Stadig<br />
færre ungdommer kommer inn i Forsvaret for<br />
å avtjene verneplikt. Dermed blir militær terminologi<br />
og militære våpen og systemer svært<br />
fremmed for et stort antall samfunnsborgere,<br />
selv for dem med høy utdanning, påpeker han.<br />
JAHN RØNNE jr@fofo.no<br />
språket<br />
Velkommen til språkspalten<br />
i F. Har du forslag<br />
til innhold – send<br />
e-post til jr@fofo.no<br />
Språk-quiz<br />
på sparket<br />
Gammelmodige ord:<br />
1 tilforlatelig?<br />
2 uavvendelig?<br />
3 vederheftig?<br />
4 formastelig?<br />
5 forbindtlig?<br />
Svar: 1) pålitelig, traust, tillitvekkende<br />
2) Kan ikke avvendes eller<br />
hindres 3) pålitelig, tilforlatelig,<br />
rettskaffen; juridisk betydning: i<br />
stand til å betale, solvent<br />
4) frekk, overmodig, gudløs<br />
5) forekommende, elskverdig<br />
F DESEMBER 2011 71
72<br />
∞<br />
miks<br />
Racermøtet<br />
Tre av de ansatte på Kjeller fikk en annerledes<br />
dag på jobben da Ferrari møtte F-16.<br />
– Dette er jo helt rått.<br />
Bak rattet på en knallrød<br />
Ferrari 458 Italia sitter mekaniker<br />
Rune Raad.<br />
Han er på den militære flystripa<br />
på Kjeller. Bilen står stille,<br />
men det er ikke hver dag<br />
man får prøvesitte en Ferrari.<br />
– Alle drømmer vel om å<br />
kjøre Ferrari. Sånne drømmer<br />
skal man også ha, sier han.<br />
Selv kjører han en gammel<br />
Mercedes.<br />
– En skikkelig gubbebil, sier<br />
han og ler.<br />
Egentlig skulle Raad, fagtekniker<br />
Halvard Schatvedt og<br />
pilot Kent-Harald Johansen<br />
teste et F-16-fly, men været var<br />
for dårlig. Da fikk de i stedet<br />
besøk av bladet Auto Motor &<br />
Sport. De hadde med seg en<br />
Ferrari 458 Italia. Så da tauet<br />
mannskapet på Kjeller flyet ut<br />
på taxebanen og stilte det opp<br />
ved siden av. For motorbladet<br />
kan det bli et godt bilde. For<br />
RASKERE, RASKEST: Bilen har en toppfart på over 300<br />
∞ kilometer i timen, men før den kommer så langt, har flyet<br />
allerede brutt lydmuren.<br />
DESEMBER 2011 F<br />
Forsvaret er det god pr.<br />
– Dette er noe av det ypperste<br />
som finnes innen sportsbiler.<br />
På samme måte er vel F-16<br />
noe av det ypperste innen fly,<br />
sier Jan Harry Svendsen, sjefredaktør<br />
i Auto Motor & Sport.<br />
Toppfarten er på over 300<br />
kilometer i timen, forklarer<br />
Svendsen. Bilen har 570 hestekrefter.<br />
Og prisen? Den er på<br />
tre millioner kroner.<br />
Men selv om begge går fort,<br />
er det ingen tvil om hvem som<br />
er raskest.<br />
– Flyet tar litt tid å «winde»<br />
opp, i starten vil sikkert bilen<br />
kjøre fra, men med flyet kan<br />
jeg gå fra 360 til 1100 knop på<br />
30 sekunder, forklarer<br />
Johansen.<br />
– For å si det sånn: Flyet bryter<br />
lydmuren før bilen kommer<br />
opp i toppfart, sier Raad.<br />
OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no<br />
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ<br />
Best på hinderbanen – vant 10 000 kroner<br />
Under Norway Cup arrangerte Forsvaret hinderbanekonkurranse, og<br />
Forsvaret kåret to vinnere: jentelaget til Øvrevoll og Hosle i 97-klassen<br />
og guttelaget til Sotra sportsklubb i 98-klassen. Lagene fikk i høst besøk<br />
av Forsvaret. Sammen gjennomførte de en lagbyggingsseanse som ble<br />
avsluttet med pizza og brus. Lagene fikk 10 000 kroner hver i pengepremie.<br />
∞<br />
FAKSIMILE: F nr 9 september 2011.<br />
I AFGHANISTAN: Jonathan Gustad (f.v.), Trond Vidar Gjerde og<br />
Morten Eriksen spiller FIFA i Mazar-e-Sharif. De er usikre på nytteverdien<br />
av egen Facebook-side.<br />
– En side for soldatene<br />
Vil du bli venn med «Forsvaret i Afghanistan?»<br />
Samme dag som Forsvaret<br />
lanserte sin offisielle Facebookprofil,<br />
kom også Forsvaret i<br />
Afghani stan med egen side. Og<br />
der Facebook-siden til Forsvaret<br />
skal være et strategisk verktøy,<br />
ifølge forsvaret.no, er hensikten<br />
med Face book-siden til Forsvaret<br />
i Afghani stan todelt. For ja, det<br />
handler om å spre budskap her<br />
også, men det skal også være en<br />
side for soldatene og de pårørende<br />
hjemme i Norge. Lurer du<br />
på hvordan været er? Eller hva<br />
soldatene gjør på fritiden? Da<br />
skal du kunne lese om hvordan<br />
soldatene har det på Facebook.<br />
Kanal for Ola Soldat. – Kjempe -<br />
bra, sier velferdsoffiser Hans Tore<br />
Christensen.<br />
– Det er et stort informasjonsbehov<br />
hjemmefra. Å ha en offi -<br />
siell Facebook-side kan være en<br />
måte å holde de som er hjemme<br />
oppdatert, sier han.<br />
Også kontingentsjef Ingrid<br />
Gjerde beskriver Facebook-satsingen<br />
som viktig.<br />
– Jeg er utrolig opptatt av at vi<br />
får ut informasjon om hva vi gjør.<br />
Men det skal også være en side<br />
for soldatene – en kanal som gjør<br />
det lettere for Ola Soldat å skildre<br />
hverdagen her nede for familie<br />
og venner hjemme, sier hun.<br />
– Er du på Facebook?<br />
– Nei, men jeg kommer til å bli<br />
det nå.<br />
Skeptiske. I velferdsteltet Little<br />
Norway i Mazar-e-Sharif spiller<br />
Morten Eriksen, Trond Vidar<br />
Gjerde og Jonathan Gustad fotballspillet<br />
FIFA. De er skeptiske til<br />
nysatsingen. Eriksen er ikke på<br />
Facebook, og Gustad bruker det<br />
knapt, mens Gjerde mener at han<br />
stort sett holder familie og venner<br />
oppdatert på telefon.<br />
– Men jeg bruker jo Facebook<br />
for å se hva andre gjør, så jeg<br />
skjønner at det kan være interessant<br />
for andre å se hva vi gjør her<br />
nede, sier Gjerde.<br />
– Og det er jo en grei måte å gi<br />
ut informasjon, sier Gustad.<br />
OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no<br />
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ<br />
KRIGSBYTTE: Dette sølvbestikket tok en tysk artillerioffiser med seg hjem. Men barnebarna<br />
∞ sendte det tilbake til Narvik. Foto: TORBJØRN LØVLAND<br />
Familien ville gjøre opp<br />
Barnebarna skjønte at sølvtøyet<br />
ikke var ervervet på ærlig vis. De<br />
sendte det til krigsmuseet i Narvik.<br />
Krigsminnemuseet får årlig mellom 60 og 100<br />
gaver, alt fra B-såpe til merker og hjelmer. Men<br />
sjelden noe så spesielt som sølvbestikk.<br />
– Det er Wilde – et litt kostbart norskprodusert<br />
sølvbestikk, omtrent komplett for tolv personer.<br />
Det er neppe hentet fra et privathjem, men kanskje<br />
fra gruveselskapet LKABs representasjonsbolig.<br />
Vi fikk også et fotoalbum med bilder fra krigen<br />
i Narvik og Nittedal, hvor denne offiseren har<br />
vært stasjonert, forteller museumsstyrer Ulf Erik<br />
Torgersen.<br />
Dette er bakgrunnen: En tysk artillerioffiser<br />
kom hjem til kona med sølvbestikk i gave fra<br />
Norge, uten helt å forklare hvor det kom fra.<br />
Familien brukte aldri dette bestikket, kanskje<br />
fordi kona hadde mistanke om at det nærmest<br />
kunne være et krigsbytte. Det ble imidlertid aldri<br />
snakket om opprinnelsen. Da barnebarna skulle<br />
rydde i dødsboet, kom de over det oksiderte<br />
bestikket, pakket i silkepapir med små sløyfer i ei<br />
eske. De hadde hørt at det kom fra Norge, at det<br />
kanskje var stjålet, og ville nå levere den mørke<br />
hemmeligheten tilbake. Gjennom noen venner<br />
kom esken først til Oslo, men uten at man hadde<br />
noen mottakeradresse. Krigsbytte er ikke lett å<br />
levere til bake etter 70 år. I Oslo møtte imidlertid<br />
sendebudet en dame fra Narvik, som sa seg villig<br />
til å bringe sølv tøyet nordover. I vinter ankom det<br />
krigsminnemuseet til Røde Kors i Narvik, og i juli<br />
dukket tre av etterkommerne personlig opp med<br />
et fotoalbum.<br />
– Det er jo rørende, de kunne lett fått dette solgt<br />
på nettet. Men det fins ærlighet blant folk, her<br />
viste de anger på familiens vegne. De var veldig<br />
spente da de kom oppover i sommer, men det ble<br />
et fint møte, sier Torgersen.<br />
Han vil nå stille ut deler av sølvbestikket.<br />
– Samlermiljøet er enormt, og vi kan ikke konkurrere<br />
med dem som byr på nettauksjoner.<br />
Særlig virker det som om det som kan knyttes til<br />
Narvik er attraktivt. Likevel får vi mange gjenstander<br />
av historisk verdi i gave. Men vi burde<br />
hatt et mye større areal å stille ut på, sier<br />
Torgersen.<br />
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no<br />
Dannelsesreisen<br />
Hvert år sendes Hærens<br />
ingeniørkadetter til USA.<br />
Turen i år gikk til North Carolina for<br />
å være en del av øvelsen Impeccable<br />
Glove. Kadettene ble stasjonert ved<br />
en liten leir som ligger halvannen<br />
time unna storbyen Charlotte. Øvelsen<br />
Impeccable Glove er et ledd i en ut -<br />
vekslingsavtale det norske Luftfor -<br />
svaret har med det amerikanske luftforsvaret<br />
og går ut på å trene ingeniører<br />
til å løse ulike utfordringer. Hæren<br />
har ingeniørutdanning innen bygg og<br />
anlegg ved egen krigsskole, så derfor<br />
er det naturlig at ingeniørkadettene<br />
tar del i denne øvelsen sammen med<br />
vår største alliansepartner. 14 dager i<br />
USA gikk fort. Tiden ble også brukt på<br />
en god del praksis, der høydepunktet<br />
var innen fagfeltet «Airfield Damage<br />
Repair». Kadettene fikk prøve seg i å<br />
reparere fiktive skader på en rullebane,<br />
både som arbeidere og ledere.<br />
Siden det norske følget først befant<br />
seg i North Carolina, var det nesten<br />
obligatorisk å besøke Fort Bragg –<br />
«Home of the Airborne». Fort Bragg<br />
er en av de største militære installasjonene<br />
i USA med over 50 000 tjenestegjørende.<br />
I Fort Bragg fikk<br />
kadettene mulighet til å hilse på<br />
representanter fra den 20. ingeniørbrigade<br />
som var på øvelse. Her fikk<br />
nordmennene snakke med amerikanske<br />
offiserer, sersjanter og menige.<br />
Den siste delen av USA-visitten ble tilbrakt<br />
i New York. Krigsskolen har en<br />
kadett som trainee i den norske FNdelegasjonen,<br />
og siden Krigsskolen<br />
utdanner fremtidige ledere i Hæren<br />
var det naturlig å besøke FN-delegasjonen<br />
og FN-hovedkvarteret.<br />
OMMUND LILAND OG HÅKON SOLBERG,<br />
kadetter ved Krigsskolen<br />
N´ALBERT: I 1946 startet multikunstneren<br />
Kjell Aukrust sin førstegangstjeneste som tegner i<br />
Mannskapsavisa, forløperen til Forsvarets forum.<br />
Etter å ha tegnet vitsetegninger og illustrert artikler,<br />
dukket stadig nye prosjekter opp i bladets<br />
spalter. Mest kjent ble Flåklypa Tidende – et lite<br />
stykke norsk pressehistorie. Færre husker at Kjell<br />
Aukrust også laget et tegneserie som fikk navnet<br />
«n´Albert». Den første av 165 striper (til venstre)<br />
ble trykket i novemberutgaven for 60 år siden.<br />
Til neste år vil våre lesere nok en gang få møte<br />
n´Albert i våre spalter. Godt nytt år!<br />
F DESEMBER 2011<br />
73
74<br />
ordgolf<br />
Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen<br />
på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå<br />
målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag».<br />
Egennavn eller dialekt kan ikke brukes.<br />
Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett.<br />
Månedens oppgave er ordet FJØS som skal bli til ordet KRIG<br />
Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd.<br />
Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller på postkort til:<br />
F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare<br />
på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 6. januar.<br />
Vinnere:<br />
1. premie (15 Flax-lodd)<br />
Erik T Saga, Kristiansand<br />
2. premie (10 Flax-lodd)<br />
Bjørnar Nilsen,<br />
Loddefjord<br />
3. premie (5 Flax-lodd)<br />
O. J. Nevestveit, Løten<br />
NAVN:<br />
x-ord<br />
Løsningssetningene<br />
i kryssord nummer 11 var:<br />
«Her kommer den kalde<br />
fine tid…»<br />
Send riktig løsningsord til<br />
konkurranser@fofo.no<br />
eller på postkort til<br />
F - Forsvarets forum, Oslo<br />
mil/Akershus, 0015 OSLO.<br />
Du kan også svare på<br />
konkurransesidene på<br />
www.fofo.no.<br />
Leveringsfrist:<br />
6. januar.<br />
Lykke til!<br />
ADRESSE:<br />
DESEMBER 2011 F<br />
Forrige nr.:<br />
Vinner av 15 Flax-lodd:<br />
Mona Helene Berg, Oslo<br />
hva er<br />
dette?<br />
En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken?<br />
Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller<br />
på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus,<br />
0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene<br />
på www.fofo.no. Svarfrist: 6. januar.<br />
Bildet sist gang var et<br />
roterende vindu på en<br />
Sjøbjørn.<br />
Ingen riktige svar denne<br />
gangen.<br />
Film og musikk<br />
Hvem spiller Queen-vokalist<br />
Freddie Mercury i den kommende<br />
filmen om Mercury?<br />
Hvem skrev tekst og melodi til<br />
julesangen Glade jul (Stille Nacht,<br />
heilige Nacht)?<br />
Litteratur<br />
Hvem skrev historien om Karius og<br />
Baktus?<br />
Hvilken kjent norsk forfatter<br />
annonserte nylig at han skulle<br />
«legge opp» som forfatter?<br />
Sport<br />
Hvilket lag vant cupfinalen i fotball<br />
for kvinner?<br />
Hvilken finsk langrennsløper ble<br />
nylig tatt for doping?<br />
Geografi<br />
Hvilke kommuner utgjør<br />
området Follo?<br />
Hvilken øy av Senja og Hinnøya<br />
ligger lengst nord?<br />
Forsvaret<br />
Hva heter Norges forsvars -<br />
minister?<br />
Når ble Forsvarets over -<br />
kommando nedlagt?<br />
Finalen<br />
Hvor mange offisielle språk<br />
har vi i Norge?<br />
Hva heter Italias president?<br />
SVAR<br />
∞ ∞∞<br />
hodebry<br />
Film og musikk: 1 stjerne: Sacha Baron<br />
Cohen. 2 stjerner: Josef Mohr (tekst) og<br />
Franz Gruber (melodi).<br />
Litteratur: 1 stjerne: Thorbjørn Egner.<br />
2 stjerner: Karl Ove Knausgård.<br />
Sport: 1 stjerne: Stabæk.<br />
2 stjerner: Juha Lallukka.<br />
Geografi: 1 stjerne: Nesodden, Frogn,<br />
Oppegård, Ski, Vestby, Ås, samt deler av<br />
Enebakk. 2 stjerner: Senja.<br />
Forsvaret: 1 stjerne: Espen Barth Eide.<br />
2 stjerner: 1. august 2003.<br />
Finalen: 3 stjerner: Tre – norsk, samisk<br />
og kvænsk (NB: bokmål og nynorsk er<br />
målformer av norsk).<br />
3 stjerner: Giorgio Napolitano.<br />
Arkivfoto: ARNE FLAATEN<br />
Hvem sa: «Jeg vet ikke hvordan tredje<br />
verdenskrig vil se ut, men jeg vet at<br />
den fjerde vil bli utkjempet med treklubber»?<br />
Løsningen sendes til konkurranser@fofo.no<br />
eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo<br />
mil/Akershus, 0015 OSLO.<br />
Svarfrist: 6. januar.<br />
Løsning i nr. 11: Eskil Pedersen<br />
Vinner av 15 Flax-lodd er:<br />
Ingvard Østerhus, Evje<br />
finn<br />
fem feil<br />
Vinner av 15 Flax-lodd:<br />
Rune Rist Grorud, Tyskland<br />
premienøtta<br />
VINN<br />
FLAX-<br />
LODD!<br />
Kikk godt på bildene, og finn fem feil<br />
ved bildet nederst.<br />
Send løsningen til<br />
konkurranser@fofo.no<br />
eller på postkort til<br />
F - Forsvarets forum, Oslo<br />
mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan<br />
vinne 15 Flax-lodd.<br />
Du kan også svare på konkurranse -<br />
sidene på www.fofo.no.<br />
Svarfrist: 6. januar.<br />
På hvilken side kan du lese<br />
om xxx?<br />
Send ditt svar til<br />
konkurranser @fofo.no.<br />
Svarfrist: 6. januar.<br />
?<br />
Vi trekker ut en vinner som får tilsendt<br />
15 Flax-lodd. Løsning i nr. 11: Side 65.<br />
Vinner av Flax-lodd: Robert Vingsnes,<br />
Ålesund<br />
F DESEMBER 2011<br />
75
Med blikket på Meymaneh<br />
her &nå<br />
HÆR<br />
77<br />
LUFT<br />
I desember tar soldater fra Luftforsvaret over<br />
store deler av bidraget i Afghanistan. De skal<br />
beskytte den norske leiren. 84<br />
«Reine-klassen har mange<br />
potensielle muligheter, men<br />
også åpenbare begrensninger»<br />
SVEIN-JARLE JACOBSEN<br />
Kommandørkaptein<br />
«I dag har vi tre kampbataljoner<br />
som ikke er fylt opp. De mangler<br />
både viktig utstyr og mennesker.»<br />
PER SVERRE OPEDAL<br />
Generalinspektør for Hæren<br />
her &nå<br />
HV<br />
91<br />
Foto: MARTHE BRENDEFUR<br />
Aktuelt fra<br />
Forsvaret<br />
På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff og<br />
informasjon fra hver enkelt forsvarsgren og flere<br />
av Forsvarets avdelinger. Stoffet kommer fra de<br />
respektive avdelingers informasjonsmedarbeidere<br />
og har grå bakgrunnsfarge.<br />
78 Ingeniørbataljonen<br />
80 2. bataljon velges bort<br />
SJØ<br />
82 Nederlandsk navigatør,<br />
norsk fregatt<br />
83 Kommentar: Veiskillet<br />
86 Snart er luftmakt hundre år<br />
87 Kommentar: «Grunnmuren»<br />
88 Trener på fartøy til kai<br />
90 Til topps i kommandoraid<br />
92 Forsvaret velger økologisk melk<br />
93 Kommentar: Flere tiårs erfaring<br />
FOH<br />
HÆR<br />
SJØ<br />
LUFT<br />
HV<br />
FLO<br />
FOH<br />
94 Mediespelet<br />
95 Kommentar: Øvingsleddet<br />
INI<br />
96 Dataangrep hver dag<br />
97 Kommentar: Cyberdomenet<br />
∞ ∞<br />
∞<br />
∞<br />
F DESEMBER 2011 77
Samler alle hendelser<br />
2. bataljon kan bli valgt bort<br />
Det fagmilitære råd<br />
Andreas Øygarden har som sjef<br />
for Ingeniørbataljonen på Skjold, et<br />
vidt spekter av ressurser å spille på<br />
for å løse nettopp dette oppdraget.<br />
Ingen av brigadens kampavdelinger<br />
ville nemlig vært noe tess dersom<br />
ikke terrenget var mulig å forsere,<br />
vassdrag mulig å krysse eller minefaren<br />
eliminert.<br />
∞ ∞<br />
∞<br />
∞<br />
∞ ∞<br />
∞<br />
∞<br />
∞ ∞<br />
HÆR<br />
AKTUELT FRA HÆREN<br />
BYGGER BRO: Ingeniørbataljonen sørger for at kampavdelingene i Brigade Nord kommer seg fram. Her bygges en bro ved hjelp av en pansret brolegger. Foto: JAN HARALD TOMASSEN<br />
De har boret etter vann i Tsjad, men hovedoppdraget<br />
er å sikre at Brigade Nord kommer fram.<br />
– Jeg har tre pansrede ingeniørkompanier,<br />
der hver og en av disse er<br />
øremerket sine respektive kampavdelinger.<br />
To på Skjold som skal støtte<br />
2. bataljon og Panserbataljonen, og<br />
ett på Rena som støtter Telemark<br />
bataljon, forklarer han.<br />
I tillegg består Ingeniørbataljonen<br />
av to maskin- og konstruksjonskom-<br />
SERIE:<br />
Vi tar<br />
for oss<br />
sys temene i<br />
Brigade Nord.<br />
I F11:<br />
Artilleribataljonen<br />
Denne gang:<br />
Ingeniørbataljonen<br />
panier (på Rena og på Skjold), et kompani<br />
med spesialister innafor CBRN<br />
(chemical, bacteriological, radioactive,<br />
nuclear) og et bro- og oversettingskompani.<br />
Rydde og bygge. – Med disse kapasitetene<br />
kan vi på ulike måter sørge for<br />
framkommelighet til kampavdelinger,<br />
enten det er ved å brøyte snø, frakte en<br />
avdeling med ferge over et vassdrag<br />
eller bryte gjennom et ugjennomtrengelig<br />
hinder av vegetasjon eller miner på<br />
Hæren<br />
skal fram<br />
slagmarken, forklarer Øygarden.<br />
Han forklarer at den gamle «prototypen»<br />
på en ingeniørsoldat med<br />
hakke og spade og hjelmen litt på<br />
skakke for lengst er begravd.<br />
– I dag er de i tillegg til å være spesialister<br />
innafor sine fagfelt også førsteklasses<br />
infanterister, sier han.<br />
Totalt teller Ingeniørbataljonen<br />
drøyt 600 hoder, fordelt på ansatte,<br />
soldater og grenaderer.<br />
– Vi drifter jo også amfibiesenteret i<br />
Gratangen, som er et utdannings- og<br />
treningssenter for bro- og oversettingskompaniet.<br />
Plasseringen der gjør<br />
at vi kan trene året rundt i isfrie om -<br />
givelser.<br />
Ruteklarering. Ingeniørbataljonens<br />
fremste internasjonale leveranse er<br />
for tiden ruteklarering i Afghanistan.<br />
– Vi har til enhver tid personell ute<br />
som sørger for ruteklarering, det vil si<br />
at de bidrar til at mine- og eksplosivfaren<br />
langs veiene minimaliseres.<br />
Men vi har også hatt ingeniøroppdrag<br />
«OFTE ER DET<br />
SLIK AT DE<br />
OPPDRAGENE<br />
VI LØSER IKKE<br />
VILLE BLI<br />
GJORT ELLERS»<br />
ANDREAS ØYGARDEN,<br />
SJEF INGENIØRBATALJONEN<br />
Ingeniørbataljonen<br />
■ Ingeniør bataljonen er en del av<br />
samvirkesystemet i Brigade Nord.<br />
Avdelingen har øremerkede kompanier<br />
til støtte for brigadens kampavdelinger:<br />
Panserbataljonen, 2. bataljon<br />
og Telemark bataljon.<br />
Hovedoppgavene er å sørge for egne<br />
styrkers framkommelighet og hindre<br />
fiendens framkommelighet.<br />
i Afrika, blant annet brønnboring i<br />
Tsjad, sier Øygarden, og forteller at et<br />
tilsvarende oppdrag også er utført på<br />
Jan Mayen.<br />
– Spennvidden er stor, slår han fast.<br />
På framtidsplanen står innføring av<br />
nye vogner for søk og påvisning innenfor<br />
CBRN-feltet.<br />
– Dette materiellet er også en nyttig<br />
kapasitet i forbindelse med sivile ulykker<br />
med kjemikalieutslipp. Dette vil<br />
være komplett utstyr for beskyttelse og<br />
rensing av personell som skal inn i et<br />
forurenset område og ta prøver, forklarer<br />
bataljonssjefen.<br />
Ingeniørene får også nye stormingeniørvogner.<br />
– Vi har i det store og det hele veldig<br />
bra utstyr og er nok helt i øverste sjikt<br />
sammenlignet med andre nasjoners<br />
ingeniørvåpen, mener Øygarden.<br />
Analyse. Ingeniørbataljonen har også<br />
en egen enhet som jobber med blant<br />
annet tilleggsinformasjon på standard<br />
kartverk.<br />
– «Milgeo» kan gi oss kart med viktig<br />
informasjon om alt fra skredfarlig terreng<br />
til minefare eller andre faktorer<br />
som kan ha stor betydning for de operasjonene<br />
vi eller brigaden skal gjennomføre.<br />
Det er et godt analyseverktøy, forklarer<br />
Øygarden.<br />
– Dere har jo og en lang tradisjon for å<br />
hjelpe sivilsamfunnet?<br />
– Ja, i de tilfeller der det ikke kommer<br />
i konflikt med sivil entreprenørvirksomhet<br />
og samtidig gir en relevant<br />
praksis med tanke på utdanning av<br />
våre mannskaper, så hjelper vi til. Men<br />
vi er nøye med at vi ikke skal ta arbeidet<br />
fra de som driver slik virksomhet,<br />
forklarer Øygarden.<br />
– Ofte er det slik at de oppdragene vi<br />
løser, ikke ville bli gjort ellers, legger<br />
han til. ■<br />
78 DESEMBER 2011 F<br />
F DESEMBER 2011 79<br />
Skribenten<br />
JAN HARALD TOMASSEN er presseog<br />
informasjonsoffiser i Hæren
80<br />
DESEMBER 2011 F<br />
nyttig fra<br />
Hæren<br />
Samler alle<br />
hendelser<br />
Nå skal alle avvik<br />
og hendelser<br />
relatert til helse,<br />
miljø og sikkerhet,<br />
registreres på én<br />
plass.<br />
– Én ting er å få oversikt<br />
over alle saker, men den<br />
største motivasjonen bør<br />
vel være at hver enkelt<br />
faktisk kan bidra til en sikrere<br />
og bedre hverdag for<br />
både kollegaer og seg selv,<br />
sier HMS-rådgiver Nils<br />
Petter Solbakken i<br />
Hærstaben.<br />
Han mener at god rapportering<br />
som fører til<br />
endrede prosedyrer eller<br />
sikrere bruk av utstyr i<br />
ytterste konsekvens kan<br />
berge liv.<br />
– Og det bør vel være<br />
grunn god nok til å ta i<br />
bruk dette verktøyet,<br />
mener han.<br />
Det nye systemet for<br />
avviks- og hendelsesrapportering<br />
vil bli del av forvaltningsverktøyet<br />
til<br />
Forsvaret.<br />
– Det er ikke vanskeligere<br />
å bruke enn det å<br />
registrere egen arbeidstid<br />
eller egne reiser, sier<br />
Solbakken.<br />
Arbeidet med å innføre<br />
dette systemet, inkludert<br />
opplæring av saksbehandlere<br />
har nylig startet, og<br />
løsningen skal være fullt<br />
operativ i april neste år.<br />
En slik rapportering skal<br />
også være tilgjengelig for<br />
menige mannskaper, og<br />
da gjennom skjema som<br />
leveres til nærmeste foresatte.<br />
I forsvarssjefens militærfaglige råd som ble offentliggjort<br />
i slutten av november, er nedleggelse av<br />
infanteribataljonen på Skjold et av forslagene. En tradisjonsrik<br />
avdeling må vike for justeringer i Hærens<br />
organisasjon som kan ende med satsing på Panser -<br />
bataljonen i Troms og Telemark bataljon i Østerdalen<br />
som Hærens to kampavdelinger.<br />
– Det er klart det er en utfordring å lede en avdeling<br />
som blir foreslått nedlagt.<br />
Oberstløytnant Håkon Warø velger imidlertid<br />
ikke å bruke nevneverdig med tid på akkurat det<br />
spørsmålet.<br />
– Vi har et oppdrag, og det ligger i offiserens kultur<br />
Militærlærling med fotoutstilling. Under kulturdagene<br />
i Åmot kommune ble fotograflærling Thor Håkon<br />
Bredesen ved Hærens kommunikasjonsavdeling invitert til<br />
å stille ut bilder i kulturhuset. Fotoustillingen fikk samme<br />
navn som årets tema for kulturdagene i Åmot: I svarte<br />
skauen. Bildene til fotograflærlingen er tatt i en militær<br />
setting uti felt, i mørket med hjelp av kunstig belysning og<br />
støtte fra velferdstjenesten i Rena leir. For å tilføre utstillingen<br />
en ekstra dimensjon ble utstillingen lagt til et telt<br />
på utsiden av Åmot kulturhus samt på et feltkjøretøy parkert<br />
ved inngangen. Bildene utendørs måtte også belyses.<br />
Det var ifølge fotografen med på å formidle temaet.<br />
FORESLÅTT NEDLAGT: – Vårt fokus er de oppgavene vi har i dag, sier oberstløytnant Håkon Warø. Her er han på øvelse Gråbein i Harstad i november.<br />
2. bataljon kan bli valgt bort<br />
– Vi konsentrerer oss om det vi kan gjøre noe med, sier bataljonssjef<br />
Håkon Warø.<br />
å konsentrere seg om det og sørge for at det blir løst<br />
på best mulig måte, sier Warø.<br />
Han forklarer at avdelingen ikke i betydelig grad er<br />
preget av nedleggelsesspøkelset.<br />
– Vi leverer personell til utenlandstjeneste, vi står<br />
på nasjonal beredskap, og vi føler vi er en aktiv<br />
bidragsyter til den Hæren vi har i dag. Vi kan ikke tillate<br />
oss å slappe av, forklarer han.<br />
Tykkhuda. Det er ikke første gang 2. bataljon foreslås<br />
nedlagt, og flere ganger har den tradisjonsrike avdelingen<br />
i Målselvdalen gått på sparebluss. Det hindrer<br />
ikke avdelingen fra å være aldeles så vital.<br />
Kongelig besøk. Hans Majestet<br />
Kong Harald besøkte i slutten av<br />
oktober Setermoen og mannskapene<br />
som gjennomførte Øvelse<br />
Faryab. Om lag 600 soldager fra<br />
Hæren og Luftforsvaret samt et<br />
latvisk element gjennomførte da<br />
de siste forberedelsene før de skal<br />
overta oppdraget i Afghanistan.<br />
Kong Harald ble møtt av styrkens sjef, oberst Torgeir Gillebo, og brigadesjef Odin<br />
Johannessen og fikk en orientering om hvordan PRT 18 er satt sammen og utrustet<br />
for de utfordringer som venter i Meymaneh.<br />
– Vi blir ganske tykkhudet og får<br />
god mental spenst etter hvert.<br />
Dessuten skal det sies at det ligger jo i<br />
fundamentet til alle uniformerte at<br />
man skal være i stand til å orientere<br />
seg mot nye oppdrag etter at ett er<br />
løst. Men det er klart utfordringen for<br />
medflyttere og omgivelser er nok<br />
større, mener Warø.<br />
– Men hvordan håndterer du som sjef<br />
den utfordringen som avdelingen står<br />
overfor når nedleggelse kan bli neste oppdrag?<br />
– Det er mye lederskap. For oss er<br />
det viktig å vise at 2. bataljon er livskraftig<br />
og bidrar med det vi har fått<br />
ordre om å bidra med. Det blir på en<br />
måte å synliggjøre en kapasitet som<br />
velges bort uten at vi bedriver noen<br />
kampanje for egen eksistens. Det er<br />
ikke vår oppgave å bestemme – vi<br />
gjør det vi får oppdrag om, sier oberst-<br />
løytnanten.<br />
Han forklarer at det oppleves som et<br />
aldri så lite paradoks at det Norge har<br />
sendt av styrker til internasjonale<br />
operasjoner gjennom 30 år, er hjul -<br />
oppsatte avdelinger, med og uten<br />
pansring, med hovedvekt på infanteriavdelinger.<br />
Nå er det ikke lenger<br />
bruk for kapasiteten.<br />
– Drivkraften er å få lov til å løse<br />
oppdrag – og det gjør vi, selv om<br />
ingen liker trusselen om nedleggelse,<br />
sier Håkon Warø. ■<br />
Skribenten<br />
JAN HARALD TOMASSEN er presseog<br />
informasjonsoffiser i Hæren<br />
her &nå<br />
HÆR<br />
Summen av endringene vil gi en<br />
kompetent hær med stor reaksjonsevne,<br />
skriver generalmajor Per Sverre Opedal.<br />
Det fagmilitære råd<br />
Den 24. november la en samlet forsvarsledelse frem sitt<br />
fagmilitære råd. Det er et omfattende råd som nå skal vurderes<br />
politisk. Mot sommeren 2012 vil Stortinget ta stilling til<br />
hvordan Forsvaret skal utvikles i årene som kommer. Jeg tror<br />
det er avgjørende å tenke helhetlig, og at fokuset blir på<br />
evnen til å forsvare landet og våre verdier. Vi må ta noen valg,<br />
og jeg vil i denne kronikken belyse de mest sentrale valgene<br />
som Hæren står overfor.<br />
I 2002 besluttet Stortinget at antall vernepliktige som kalles<br />
inn til førstegangstjeneste, skulle tilpasses Forsvarets behov.<br />
Etter den tid har Forsvaret kalt inn om lag 16,5 prosent av årskullene.<br />
Nå ønsker vi å justere ned antallet med to prosent.<br />
Erfaringene fra de siste tiårene forteller oss at norske soldater<br />
løser svært komplekse oppgaver. De skal beherske uforutsigbare<br />
fiender og situasjoner. Videre skal de beherske svært<br />
komplisert teknologi. Derfor må vi spørre oss om det er forsvarlig<br />
å utdanne soldater i tolv måneder, for så å sende dem<br />
ut av systemet? Vi begynner på nytt hvert år og genererer<br />
aldri spesielt høy kompetanse. Løsningen på dette er differensiert<br />
førstegangstjeneste og flere fast ansatte soldater. Dette<br />
betyr at de som ønsker å satse på Forsvaret, får langt bedre<br />
utdanning og blir lengre i systemet. Bra for den enkelte, og<br />
bra for Forsvaret.<br />
Tilgjengelighet og reaksjonsevne er et annet viktig spørsmål<br />
for Hæren. I dag har vi tre kampbataljoner som ikke er fylt<br />
opp. De mangler både viktig utstyr og mennesker. Det vil ta<br />
måneder å sette Hæren i stand til å møte et angrep på norsk<br />
jord. Dette er for lang tid. Norge må velge om vi skal ha en<br />
hær som kan rykke ut på måneder, eller på få dager. Skal vi<br />
rykke ut på dager, må Hæren endre både struktur og tenkemåte.<br />
For det første må vi ha flere fast ansatte soldater som<br />
har høy kompetanse og høy beredskap. For det andre må vi<br />
ha komplette kampbataljoner med rett personell og rett<br />
utstyr. Derfor foreslås det nå at Brigade Nord skal lede to<br />
bataljonsstridsgrupper, oppsatt med fast ansatte og hele spekteret<br />
av det materiellet de trenger for å løse sine oppgaver.<br />
Verneplikten vil fortsatt være viktig for rekrutteringen. Både<br />
gjennom vernepliktsbataljonene som løser grensevakt og<br />
kongevakt, men også treningsavdelinger i kampbataljonene<br />
og deres støttebataljoner.<br />
Summen av disse endringene vil gi en kompetent hær med<br />
stor reaksjonsevne. Mange spør hvorfor jeg ikke foreslår tre<br />
kampbataljoner. Jeg forholder meg til de utredningsforutsetninger<br />
jeg har fått, og kan ikke tillate meg å foreslå en hær<br />
basert på urealistiske rammer. Derfor har jeg gjort valg. Jeg<br />
har valgt kompetanse og reaksjonsevne – fordi det gir mer<br />
trygghet for det norske folk.<br />
PER SVERRE OPEDAL<br />
GENERALINSPEKTØR FOR HÆREN<br />
F DESEMBER 2011<br />
81
82<br />
SJØ<br />
AKTUELT FRA SJØFORSVARET<br />
Amundsen på<br />
Svalbard-tokt<br />
Én gang hvert år sender<br />
Sjøforsvaret en fregatt<br />
på tokt til Svalbard.<br />
Stortinget har vedtatt at det skal<br />
sendes et større marinefartøy til<br />
Svalbard hvert år. Hensikten er å vise<br />
militær tilstedeværelse i nordområdene<br />
og rundt Svalbard.<br />
Denne høsten var det fregatten<br />
KNM Roald Amundsen som fikk<br />
oppdraget. Til daglig er det<br />
Kystvakt Nord som opprettholder<br />
lov og orden i nordområdene, mens<br />
Fregattvåpenet bidrar til norsk suverenitetshevdelse<br />
med et besøk til<br />
Svalbard hver høst. Avdelingene<br />
samarbeider tett om å holde kontroll<br />
på Norges enorme havområder.<br />
Skipssjefen på Roald<br />
Amundsen, kommandørkaptein<br />
Petter Kammerhuber, forklarer viktigheten<br />
av den militære tilstedeværelsen:<br />
– Grunnlaget for Norges velstand<br />
ligger i havet, og Sjøforsvaret bidrar<br />
til en fornuftig og bærekraftig<br />
forvaltning av ressursene vi skal livnære<br />
oss av også i fremtiden.<br />
For KNM Roald Amundsen er<br />
Svalbard-toktet del av en intensiv<br />
oppøvingsperiode som skal forberede<br />
besetningen på «Flag Officer Sea<br />
Training» i England, der fartøyet<br />
skal evalueres over en periode på<br />
fem uker, våren 2012. Oppøvingen<br />
er planlagt av instruktører ved<br />
Fregattvåpenets treningssenter.<br />
KRISTINE KOTTE-ERIKSEN,<br />
presse- og informasjonsassistent<br />
FREGATT PÅ SVALBARD: Å hevde<br />
suverenitet er stikkordet for KNM<br />
Roald Amundsens høsttokt.<br />
Foto: KRISTINE KOTTE-ERIKSEN<br />
DESEMBER 2011 F<br />
Kjøper Nornen-klassen. Forsvaret kjøper de fem kystvaktfartøyene<br />
i Nornen-klassen.<br />
– I 2004 inngikk Forsvaret en kontrakt med Remøy Shipping<br />
og Remøy Management om bygging og leie av Nornen-klassen.<br />
I avtalen lå det en kjøpsopsjon som Forsvaret nå benytter<br />
seg av, sier kommandørkaptein Bjørn Schjerven, totalprosjektskoordinator<br />
for Kystvakten i Sjøforsvarsstaben.<br />
Kostnadsrammen er på 477,5 millioner kroner. Rederiene vil<br />
som en del av avtalen bidra med sivilt mannskap og støtte<br />
til teknisk drift i en toårsperiode. Sjefen for Kystvakten,<br />
flaggkommandør Arild Skram, sier dette er et steg i riktig<br />
retning mot en forsvarseid kystvaktstruktur.<br />
Nederlandske Ricke<br />
er norsk navigatør<br />
Ricke Van Run stortrives på KNM Roald Amundsen, men<br />
innrømmer at den norske kystlinjen byr på utfordringer.<br />
Løytnant Ricke Van Run kom til<br />
Norge i januar 2011 og skal jobbe på<br />
KNM Roald Amundsen frem til januar<br />
2012. Hun forteller at den største<br />
utfordringen med å tjenestegjøre om<br />
bord på et norsk fartøy, er nye navi-<br />
gasjonsprosedyrer og en krevende<br />
kystlinje. I tillegg har hun måttet<br />
venne seg til å navigere etter elektroniske<br />
kart i stedet for papirkartene<br />
hun har brukt i den nederlandske<br />
marinen.<br />
Arkivfoto: JON VAAG EIKELAND<br />
Arkivfoto: VEGARD GRØTT<br />
HK 416 gjeninnføres. Bruksforbudet for HK<br />
416 oppheves etter modifisering av automatvåpenet.<br />
Årsaken til bruksforbudet var feil på avtrekkermekanismen<br />
som kunne føre til ukontrollert<br />
ildgivning. Sikkerhetssjef i Sjøforsvaret,<br />
kommandørkaptein Johan Løberg, forteller at<br />
bruksforbudet har ført til diskusjoner, da det<br />
var vanskelig å dokumentere grunnlaget for beslutningen.<br />
Av den grunn skal all fremtidig skyting registreres og eventuelle feil,<br />
mangler og avvik innrapporteres. Det er nå utviklet en ny avtrekkermekanisme,<br />
som etter grundig testing av Forsvarets logistikkorganisasjon og Sjøforsvaret ser<br />
ut til å fungere optimalt. Ombygningen av våpnene skjer fortløpende.<br />
PÅ FREGATT: Norges kyststripe<br />
krever andre måter å navigere på<br />
enn i andre europeiske land. Det<br />
har gitt løytnant Ricke Van Run noe<br />
å bryne seg på. Foto: RUNE HÅVERSTAD<br />
Trives om bord. – Som utvekslingsoffiser<br />
er det viktig å kunne tilpasse<br />
seg. Det er ikke så store forskjeller<br />
fra det nederlandske til det norske<br />
sjøforsvaret, men mange prosedyrer<br />
er likevel ulike, forteller hun.<br />
I begynnelsen foregikk kommunikasjonen<br />
på engelsk, men etter et intensivt<br />
kurs og hjelp fra gode venner<br />
foregår ordvekslingen nå på norsk.<br />
– Jeg ble tatt veldig godt i mot. Det<br />
er en hyggelig besetning som gjør<br />
det lett å trives, sier løytnanten.<br />
Van Run trekker frem høstens tokt<br />
til Svalbard som oppholdets foreløpige<br />
høydepunkt. Den barske og naturskjønne<br />
øygruppen imponerte utvekslingsoffiseren,<br />
som bruker mye<br />
av fritiden på turer i den norske fjellheimen.<br />
Viktig læringsutbytte. Nestkomman -<br />
derende på Roald Amundsen, orlogs -<br />
kaptein Frode Røte, mener det å samarbeide<br />
med andre nasjoner er en<br />
ypperlig mulighet for å få inn nye<br />
impulser.<br />
– De har andre måter å jobbe på,<br />
noe som kan vise seg å være nyttig<br />
for oss, sier han.<br />
Røte forteller at de fleste som har<br />
utveksling til det norske Sjøforsvaret<br />
tjenestegjør som navigatører. Norges<br />
unike og fragmenterte kyststripe<br />
krever andre måter å navigere på,<br />
enn det som er vanlig i mange andre<br />
europeiske land. Van Run er ifølge<br />
nestkommanderende Røte den første<br />
utenlandske offiseren som er autorisert<br />
til å navigere som vaktsjef uten<br />
oppsyn fra overordnede.<br />
Sjømilitær utdannelse. Den nederlandske<br />
løytnanten hadde ingen relevant<br />
sjøerfaring før hun gikk inn i<br />
førstegangstjenesten.<br />
– Jeg hadde aldri seilt før jeg gikk<br />
inn i Sjøforsvaret, men etter det første<br />
seilaset var jeg bestemt på å prøve<br />
en maritim karriere.<br />
Etter fem års utdanning har hun<br />
fullført en bachelorgrad i militær<br />
forskning og ett år med navigasjon.<br />
Når hun er ferdig med utvekslingen i<br />
Norge, er planen å returnere til<br />
Nederland for å jobbe som vaktsjef<br />
på en nederlandsk fregatt. n<br />
Skribenten<br />
RUNE HÅVERSTAD er presse- og<br />
informasjonsassistent i Sjøforsvaret<br />
her&nå<br />
SJØ<br />
Oppøving og tilrettelegging for<br />
styrker som skal til Afghanistan, er<br />
«pri én», skriver kommandørkaptein<br />
Tom Thormodsen.<br />
Veiskillet<br />
Av saker fra året som har gått, er nok den tragiske hendelsen<br />
den 22. juli det som har gjort størst inntrykk. Det er<br />
for tidlig å trekke noen konklusjoner. Undersøkelses -<br />
kommisjon er nedsatt og vil forhåpentligvis legge frem svarene<br />
på mange av de vanskelige spørsmålene. Det er likevel å<br />
forvente at tiltak vil omfatte Sjøforsvaret, herunder også<br />
Marinens jegervåpen (MJV), og når så skjer, vil MJV selvsagt<br />
bidra med ressurser og kompetanse som påkrevd.<br />
Omorganiseringen i Sjøforsvaret (Neptun 2005) førte til etableringen<br />
av MJV 1. januar 2006. MJV består av ledelse med<br />
stab, treningssenter og operative avdelinger. Alle avdelingene<br />
har bidratt med operative leveranser nasjonalt og internasjonalt<br />
i perioden. 15. januar 2011 besluttet Forsvarssjefen<br />
å justere organiseringen av norske spesialstyrker. Det innebærer<br />
en styrking for helhetlig styring på strategisk nivå,<br />
samt å løfte Marinejegerkommandoen (MJK) ut av MJV for<br />
direkte underleggelse ved Generalinspektøren for<br />
Sjøforsvaret med virkning fra 1. januar 2012.<br />
«15. JANUAR<br />
2011 BESLUTTET<br />
FORSVARSSJEFEN<br />
Å JUSTERE<br />
ORGANISERINGEN<br />
AV NORSKE<br />
SPESIALSTYRKER»<br />
For MJK vil selvsagt nivåhevingen<br />
bli en utfordring, siden den krever<br />
ny kompetanse inn i kommandoen.<br />
Jeg er likevel trygg på at dette vil<br />
MJK klare på en utmerket måte.<br />
MJK har vært i stor vekst de siste ti<br />
år og har hele tiden vist at kommandoen<br />
er i stand til å tilpasse seg<br />
ny størrelse, nye oppdrag og nye<br />
krav i forbindelse med forsvarlig<br />
forvaltning. Denne nivåhevingen<br />
vil først og fremst stille krav til ledelseselementet<br />
i MJK. De stridende<br />
skvadronene vil fortsette<br />
som før, og der er kompetansen<br />
uomtvistelig helt på topp.<br />
Etter den 1. januar vil MJV bestå av Minedykkerkomman -<br />
doen (MDK), Kystjegerkommandoen (KJK), Taktisk båtskvadron<br />
(TBS) og et treningssenter. Våpenet vil altså fortsette<br />
med profesjonelle avdelinger, men nå kun med konvensjonelle<br />
styrker. Det nye MJV vil fortsatt være et stort våpen, og<br />
ingenting tyder på at disse avdelingene ikke skal være like relevante<br />
og etterspurte i årene som kommer. I så måte er kommende<br />
år på nytt viktig når både MDK og KJK skal sende ut<br />
personell til Afghanistan. Oppøving og tilrettelegging for disse<br />
styrkene vil være «pri én» for hele MJV i 2012.<br />
MJK ønskes lykke til med tilpasning til nivå tre i<br />
Sjøforsvaret og til leserne av F: en riktig så fredfull jul.<br />
TOM THORMODSEN<br />
KOMMANDØRKAPTEIN<br />
SJEF FOR MARINENS JEGERVÅPEN<br />
F DESEMBER 2011<br />
83
84<br />
Med historien inn i fremtiden<br />
«Grunnmuren»<br />
FARYAB: I Indre Troms trena soldatar frå Luftforsvaret, Hæren og Heimevernet på den jobben dei skal gjere i Afghanistan det neste halvåret. Her gjer dei behandling til ein markør som spelar skoten. Foto: HÅVARD HVOSLEF KVALNES<br />
Øver for Afghanistan<br />
Under ein sosialpatrulje vert soldatane angripne, og to soldatar vert skotne.<br />
Med tre bilar som dekning byrjar behandlinga.<br />
Major Thomas Toftevåg er kompanisjef<br />
for Luftforsvaret sitt første force protection-bidrag<br />
til Meymaneh som klargjer seg for sitt<br />
oppdrag på Setermoen.<br />
– Vi tek over etter latviarane allereie 5. desember.<br />
Oppdraget er det same som er løyst<br />
tidlegare, men konseptet har nokre endringar,<br />
meiner Toftevåg.<br />
DESEMBER 2011 F<br />
∞ ∞<br />
∞<br />
∞<br />
∞<br />
∞<br />
∞<br />
LUFT<br />
AKTUELT FRA LUFTFORSVARET<br />
Øvelse Faryab. – Dette vert prikken over i-en<br />
for personellet som skal ut. Øvinga er laga så<br />
realistisk som mogleg, med eit enormt markørapparat.<br />
Markørane spelar afghansk politi<br />
og militær, sivilbefolkning og opprørarar.<br />
Dette fører til at vi får i gang eit stridshjul og<br />
har beredskap heile tida, fortel majoren.<br />
Under ein sosialpatrulje vert soldatane angripne,<br />
og to soldatar vert skotne. Med tre bi-<br />
lar som dekning, byrjar behandlinga.<br />
– Det er ikkje vanleg at slike ting skjer i<br />
Meymaneh, men det er betre å vere føre var,<br />
seier Toftevåg.<br />
– Kan skremme meg. Grenader Fredrik<br />
Linum, 20 år frå Trondheim, er inne i sitt andre<br />
år i Forsvaret.<br />
– Eg ser fram til å hjelpe til og lære kulturen<br />
der å kjenne, men eg reknar med å sjå ting<br />
som kan skremme meg, seier han.<br />
Luftforsvaret sitt Force Protection-bidrag varar<br />
i seks månadar frå desember 2011, og soldatane<br />
skal stå for tryggleiken i Meymaneh.<br />
– Tryggleiken generelt er ikkje berre<br />
vår jobb; alle har eit visst ansvar. Vi<br />
er tryggleiksstyrken i denne trygg -<br />
leiksorganisasjonen, seier Toftevåg.<br />
– Dette er gode gutar og jenter som<br />
har jobba knallhardt dei siste seks<br />
månadane, seier Toftevåg, og er trygg<br />
på at personellet han tek med seg, er<br />
kvalifiserte folk.<br />
– Det blir spanande. Vi gler oss, det<br />
er dette vi har trena for å gjere, smiler<br />
major Thomas Toftevåg. ■<br />
Skribentene<br />
SIGURD TONNING-OLSEN og<br />
HÅVARD HVOSLEF KVALNES,<br />
Bodø hovudflystasjon<br />
Øvelse Faryab<br />
■ I 14 dagar ved månadsskiftet<br />
oktober-november vart øvinga<br />
Faryab arrangert ved Seter -<br />
moen. Her var rundt 400 personell<br />
med som gjorde siste<br />
innspurt før avreise til Afghani -<br />
stan i slutten av november.<br />
«ØVINGA ER LAGA SÅ REALISTISK SOM MOGLEG,<br />
MED EIT ENORMT MARKØRAPPARAT»<br />
THOMAS TOFTEVÅG, MAJOR<br />
Før øvinga hadde soldatane<br />
hatt ei oppsetjingstid på seks<br />
månadar.<br />
■ Styrken er samansett av personell<br />
frå Gardermoen, Mågerø,<br />
Bodø, Ørland og Rygge, samt<br />
HV og Hæren. Majoriteten er<br />
frå den nasjonale innsats -<br />
styrken på Rygge og beredskapsstyrken<br />
frå Ørland. Dei<br />
fleste er i alderen 20-25 år, og<br />
det er ei blanding av soldatar<br />
som har vore i Afghanistan før<br />
og nytt personell.<br />
F DESEMBER 2011 85
86<br />
∞ LUFTMAKT<br />
nyttig fra<br />
LUFT<br />
I 2012: Prosjektleder Stian Negaard Nilsen (t.v.), generalløytnant Wilhelm Mohr og krigsskolesjef Ole Asbjørn Fauske foran<br />
foredragsholdere, kadetter og andre seminardeltakere ved Luftkrigsskolen i Trondheim. Foto: LARS BREDE GRØNDAHL<br />
Med historien inn i<br />
FREMTIDEN<br />
I 2012 markeres 100 år med norsk militær luftmakt.<br />
På Luftkrigsskolen har de allerede begynt.<br />
Kadetter ved Luftkrigsskolen fikk<br />
et historisk dypdykk i møte med<br />
krigsheltene Wilhelm Mohr, Per<br />
Waaler og Anton Wang som fortalte<br />
om egne opplevelser og erfaringer fra<br />
2. verdenskrig. For første gang arrangerte<br />
Luftkrigsskolen «Norsk luft-<br />
DESEMBER 2011 F<br />
makthistorisk seminar» der en rekke<br />
historiske personer var invitert som<br />
foredragsholdere.<br />
Dypdykket i historien er en forløper<br />
til jubileet «Norsk Militær Luftmakt<br />
100 år» i 2012. Bruk av luftmakt er et<br />
sentralt tema og en rød tråd gjennom<br />
jubileumsmarkeringene.<br />
– Uten historien ville vi ikke vært der<br />
vi er i dag. Vi ønsker å formidle den 100årige<br />
historien vår under jubileet og<br />
skape en forståelse for hva luftmakt er i<br />
dag og i framtida, opplyser prosjektleder<br />
Stian Negaard Nilsen.<br />
Dramatiske krigsår. Under seminaret<br />
fortalte Per Waaler om krigsutbruddet<br />
9. april 1940. Han var ung pilot på en av<br />
syv Gloster Gladiator-maskiner som lettet<br />
fra Fornebu tidlig om morgenen.<br />
Waaler skjøt ned en Heinkel 111, et av<br />
fem tyske fly som ble nedskutt i angrepet,<br />
før han returnerte til Fornebu og<br />
fortsatte beskytningen av tyske fly fra<br />
bakken. Wilhelm Mohr deltok i forsvaret<br />
av Midt-Norge og i luftkamper på<br />
kontinentet. Han var en sentral person<br />
både under krigen og i oppbyggingen<br />
av Luftforsvaret etter 1945. Anton<br />
Wang satt i cockpit som flyingeniør på<br />
en rekke strategiske bombetokt over<br />
tyskokkuperte områder. Tapstallene var<br />
store.<br />
Jubileumsår. Luftforsvaret går inn i jubileumsåret<br />
med stor satsing på kampfly<br />
og helikoptre til fregatter og kystvakt.<br />
De siste tiårene vitner om at Norge<br />
er en luftmakt i rivende utvikling.<br />
– 100-årsjubileet vil by på temaer som<br />
forklarer hvorfor vi har et luftforsvar i<br />
dag, hvorfor vi bruker luftmakt og hvordan<br />
vi bruker luftmakt. Luftmakt er ikke<br />
et nytt begrep, men ukjent for<br />
mange, forteller Stian Negaard Nilsen.<br />
– Hvilke planer har dere for 2012?<br />
– Jubileumsprosjektet, slik jeg ser det,<br />
er delt opp i tre søyler eller hoveddeler.<br />
Den første delen er større flyshow som<br />
planlegges på Kjeller, Sola, Bodø og<br />
Andøya, sier han.<br />
I løpet av jubileumsåret er det et ønske<br />
om å «gjenskape» historiske hendelser<br />
rundt omkring i landet, som ved<br />
siden av filmer vil bli to andre hoveddeler.<br />
– Det kan for eksempel være de første<br />
flygingene på flyplassen på Kjeller eller<br />
premierløytnant Hans Fleischer Dons<br />
flytur med Start 7. juni 1912 fra Horten<br />
til Øra i Fredrikstad. Foreløpig har vi<br />
seks historiske hendelser vi ønsker å<br />
gjenfortelle i løpet av 2012.<br />
I tillegg skal filmen «Comrades» spilles<br />
inn på Grotli. Den handler om tre<br />
tyske soldater og to engelske piloter<br />
under annen verdenskrig, som søker ly i<br />
en hytte på fjellet og må overleve den<br />
brutale vinteren sammen. Filmen inn-<br />
Luftmaktjubileum i 2012<br />
Dette skjer i 2012<br />
■ Luftmaktseminar (februar)<br />
■ Norsk Militær Tattoo, (mai)<br />
■ Start, Horten (1.-2. juni)<br />
■ Flydagen, Kjeller (3. juni)<br />
■ Flyshow, Sola (9.-10. juni)<br />
går blant 100-årsprosjektene og har premiere<br />
tidlig i 2012.<br />
Veteranflyprosjekt. Et filmteam fra<br />
Forsvaret har spilt inn intervjuer med<br />
veteraner der de gjenforteller sine historier.<br />
– Innspillingene er helt klart et fundament<br />
for å lage TV-produksjoner, enten<br />
bare som researchmateriale eller som<br />
materiale som kan brukes. Så filmer er<br />
den tredje hoveddelen, eller søylen om<br />
du vil, etter flyshow og gjenskaping av<br />
historiske hendelser, sier Stian Negaard<br />
Nilsen.<br />
Kommunikasjon med publikum vil<br />
prege de mange flyshowene.<br />
– Vi ønsker en teknisk bra gjennomføring<br />
av flyshowene, men vil også rette<br />
oppmerksomheten mot formidle noe,<br />
gjerne episoder fra historien, hvem vi er<br />
og hva vi driver med.<br />
Målet er at publikum skal ha et verdiutbytte<br />
fra historien, ikke bare være vitne<br />
til et flyshow.<br />
– Vi tenker oss at flyshowene kan være<br />
bygget rundt ett eller flere historiske<br />
budskap. De skal gi publikum en bra<br />
opplevelse og vi ønsker å gi folk noen<br />
minnerike biter fra historien vår, oppsummerer<br />
prosjektlederen for 2012. ■<br />
Skribenten<br />
«GRAND OLD<br />
MEN»: Wilhelm<br />
Mohr og Per<br />
Waaler overlevdedramatiske<br />
krigsår<br />
under annen<br />
verdenskrig.<br />
Foto: LARS BREDE<br />
GRØNDAHL<br />
LARS BREDE GRØNDAHL<br />
er frilansjournalist<br />
■ Flyshow, Bodø (16.-17. juni)<br />
■ Flyshow, Andøya (23.-24. juni)<br />
■ Hovedarrangement, (august)<br />
■ Kjeller 100 år (21.-23. september)<br />
■ Luftforsvarets bursdag (10. november)<br />
her &nå<br />
LUFT<br />
Vi opererer ikke bare utenlands. Vi<br />
driver også «Operasjon Norge», skriver<br />
generalmajor Finn Kristian Hannestad.<br />
«Grunnmuren»<br />
I august avsluttet Norge sine kampflyoperasjoner over<br />
Libya. Siden 2008 har tre taktiske transporthelikoptre sørget<br />
for livreddende medisinsk evakuering av ISAFs og afghanske<br />
bakkestyrker. Siden september i år har et maritimt patruljefly<br />
deltatt i kampen mot piratvirksomheten ved Afrikas horn.<br />
Og i desember skal et styrkebeskyttelseskompani sikre den<br />
norske PRT-leiren i Meymaneh. Fellesnevneren for de nevnte<br />
luftstridsbidragene er høy reaksjonsevne, tilgjengelighet og<br />
høy kompetanse hos personellet. Men utgangspunktet for alt<br />
dette – ja selve «grunnmuren» for all aktivitet utenlands – er<br />
selvsagt all treningen, øvingen og ikke minst «skarpe» operasjoner<br />
på norsk territorium og i tilstøtende luft- og sjøområder<br />
– hver dag, året rundt.<br />
Luftforsvarets bidrag i «Operasjon Norge» spenner fra maritim<br />
overvåking med P-3 Orion i Barentshavet, elektroniske<br />
operasjoner i regi av Jet Falcon, søk- og redningsoperasjoner<br />
over sjø og land med Sea King, luftromsovervåking takket<br />
være nasjonens «øyne og ører» – altså kontroll- og varslingskjeden,<br />
fiskeriinspeksjoner med Lynx-helikopter, transport<br />
av spesialstyrker med Super Hercules taktiske transportfly og<br />
til soldatutdanning på verdens beste luftvernsystem NA-<br />
SAMS II. I tillegg har du styrkebeskyttelsesenheter. Legg også<br />
til fagutdanning ispedd lederutvikling ved våre skoler, så er<br />
det i sannhet en rekke brikker som legges i vårt «nasjonale<br />
fagmilitære puslespill», som selve grunnlaget for at innsatsforsvaret<br />
fremstår relevant og troverdig. Relevant og troverdig<br />
i egen befolkning. Overfor våre allier-<br />
«VI BIDRAR<br />
TIL Å GJØRE<br />
NORGE<br />
TRYGGERE<br />
– HVER DAG»<br />
te. Og overfor det internasjonale rettssamfunnet<br />
og de verdier og normer vi<br />
etterstreber.<br />
Det er altså på ingen måte slik at For -<br />
svaret bare enten deltar utenlands eller<br />
forbereder seg på krig. Suverenitets -<br />
hevdelse, myndighetsutøvelse, ressurskontroll<br />
og overvåking i regi av landstridskrefter,<br />
sjøstridskrefter, luftstrid-<br />
skrefter, Heimevernet, fellesinstitusjoner og felleskapasiteter<br />
og ikke minst Forsvarets operative hovedkvarter, bidrar til å<br />
gjøre Norge tryggere – hver dag. Dette er en formidabel innsats,<br />
som fortjener nasjonens oppmerksomhet, medienes<br />
inkludert.<br />
Men skal innsatsforsvaret fortsatt fremstå relevant, er en<br />
kontinuerlig modernisering med innføring av høyteknologiske<br />
systemer høyst påkrevd. Men den aller viktigste bygge -<br />
steinen i «grunnmuren» er og blir den enkelte medarbeider,<br />
det vil si kompetente og motiverte enkeltmennesker som<br />
omsetter planer, ordre og direktiver til praktisk handling i<br />
den faglig krevende «Operasjon Norge» – som selve grunnlaget<br />
for den trygghet og sikkerhet norsk militært engasjement<br />
skal bidra til – ute som hjemme. Jeg vil herved takke hver og<br />
en av dere for denne innsatsen!<br />
FINN KRISTIAN HANNESTAD<br />
GENERALINSPEKTØR FOR LUFTFORSVARET<br />
F DESEMBER 2011 87
Historie på trykk<br />
Rype vant Nato-Raid<br />
Reine-klassen<br />
∞ ∞<br />
∞<br />
∞<br />
– Orlogskaptein Lars Ellingsen, sjef<br />
for Sjøheimevernets (SHV) gruppe<br />
Nord-Norge: Har HV kjøpt katta i<br />
sekken når de nye, dyre og store<br />
fartøyene ligger mye ved kai?<br />
– Nei, på ingen måte. Det er faktisk<br />
veldig mye aktivitet i og rundt fartøyene.<br />
Også ved kai. Begge våre fartøy i<br />
Reine-klassen, Olav Tryggvason og<br />
Magnus Lagabøte, er flytende klasserom.<br />
Besetningen er ved behov<br />
instruktører for de som er inne og<br />
øver. Slik som denne uken (uke 45,<br />
∞ ∞<br />
HV<br />
∞<br />
∞ ∞ ∞<br />
∞<br />
∞<br />
AKTUELT FRA HEIMEVERNET<br />
Trener også ved kai<br />
Det er øvelse, og sjøheimevernfartøyet Olav Tryggvason<br />
ligger til kai i Harstad. Men det er også meningen.<br />
red. anm.) når Nord-Troms SHV-område<br />
er inne til trening i Harstad. Mye av<br />
det vi driver med er teoriopplæring og<br />
prosedyretrening. Det gjøres like godt<br />
ved kai som ute på sjøen.<br />
– Hvilke fag snakker vi om da?<br />
– Besetningen om bord kan det<br />
meste som et SHV-område skal trenes<br />
i. Er det et fagområde områdebefalet<br />
ikke dekker, så vet besetningen som<br />
regel det som trengs å vite, og stiller<br />
som instruktører. Teori som for mange<br />
fast ansatte offiserer er selvfølgeligheter,<br />
vil ikke være det for personell i et<br />
SHV-område som ikke har trent på<br />
flere år. Vi bruker for eksempel mye tid<br />
på fag som samband, sanitet, sjømannskap,<br />
bildeoppbygging og ikke minst<br />
maritim maktanvendelse, både i teori<br />
og praksis.<br />
– Kan du utdype dette?<br />
– La oss si at vi trener på å bygge opp<br />
et sjøbilde. Altså lager vi en oversikt<br />
over hva som befinner seg på havet i et<br />
gitt område. Da må vi ha ut en del sensorer,<br />
for eksempel patruljer til lands<br />
og båter til vanns, som observerer og<br />
melder hva de ser inn til en kommandoplass.<br />
I dette tilfellet er det komman-<br />
doplassen ombord i Olav Tryggvason.<br />
De som sitter i fartøyet og tar i mot<br />
meldingene, kan like gjerne gjøre<br />
dette ved kai, hvor som helst langs<br />
kysten. Klasserommet og kommandoplassen<br />
tar vi nemlig med oss uansett<br />
hvor vi er. Vi slipper da leieutgifter til<br />
noe bygningsmasse som vi hadde før.<br />
– SHV har fremdeles tilgang til et<br />
stort antall rekvirerte sivile<br />
fartøyer i en beredskapssituasjon,<br />
selv om dette antallet er kraftig<br />
redusert de siste ti årene. Hvem er<br />
det som skal bemanne disse<br />
skøytene, fraktbåtene og lignende<br />
fartøyer?<br />
– Det er primært besetninger tilhørende<br />
SHV-områdene som skal om<br />
bord i de rekvirerte båtene og bemanne<br />
disse. Hvert område har fire fartøysbesetninger<br />
av varierende størrelse,<br />
avhengig av hvilken fartøystype<br />
de skal bemanne. Disse besetningene<br />
trenes på for eksempel Olav<br />
Tryggvason for å kunne betjene et av<br />
de sivile fartøyene. De øver da på å<br />
løse militære oppdrag, som for<br />
eksempel vaktoppdrag for objekter<br />
med sjøside, styrkebeskyttelse av allierte<br />
fartøy, overvåking av et havområde<br />
innaskjærs og i gitte tilfeller kontroll<br />
av utenlandsk sivil skipstrafikk. I<br />
tillegg kommer mer detaljert trening<br />
i å betjene våpen, samband og det å<br />
rapportere korrekt. De fleste av de<br />
sivile fartøyene rekvireres med navigatør<br />
og teknisk personell om bord.<br />
Dermed er det ikke så stort behov for<br />
at besetningene tilhørende SHVområdene<br />
trener navigasjon på Reineklassen,<br />
og fartøyene kan da i deler av<br />
en treningsperiode benyttes like godt<br />
ved å ligge til kai.<br />
– Er det andre deler av områdestrukturen<br />
som trener på Reineklassen?<br />
– Ja. Operasjonsstaben i områdene<br />
skal trenes i å planlegge og lede mili-<br />
SJØHEIME -<br />
VERNET: Orlogs -<br />
kaptein Lars Ellingsen<br />
beskriver de nye far -<br />
tøyene til Heime vernet<br />
som en god blanding<br />
av læring i teori og<br />
praksis. Foto: HV<br />
tære operasjoner. Dette kan vi gjøre på<br />
en god måte ved å benytte det store<br />
operasjonsrommet på Reine-klassen, og<br />
også her kan den faste besetningen<br />
bidra som instruktører. I tillegg får<br />
områdenes «visitasjonslag» mye av sin<br />
trening og undervisning ut fra Reineklassen.<br />
«Visitasjonslagene» er de som<br />
skal kunne gå om bord i utenlandske<br />
sivile fartøyer for å kontrollere disse på<br />
vegne av norske myndigheter, på<br />
samme måte som Kystvakten gjør til<br />
daglig i fredstid.<br />
– Men Reine-klassen skal jo ikke<br />
bare ligge ved kai. Hva gjør fartøyet<br />
når det er ute på havet?<br />
– En hel del. Mye av seilingen foregår<br />
når skipene seiler fra øvelse til øvelse.<br />
Olav Tryggvason har base i Ramsund i<br />
Nordland og skal primært operere<br />
mellom Kirkenes og Trondheim. Det<br />
sier seg selv at det tar litt tid å bevege<br />
seg over slike distanser. Fartøyene fungerer<br />
også selv som sensorer i bildeoppbygging<br />
ved øving og trening. Altså ved<br />
å observere og rapportere trafikk inn til<br />
en kommandoplass. Reine-klassen vil<br />
også bli benyttet til å overvåke, beskytte,<br />
vokte og kontrollere, på lik linje<br />
med de rekvirerte fartøyene og flerbruksfartøyene.<br />
Alt fartøyspersonell<br />
som skal trenes, kan i tillegg få noe av<br />
sin våpenopplæring- og trening om<br />
bord på Reine-klassen mens disse seiler.<br />
– Hva med innsatsstyrkene til SHV<br />
under øvelser. Bruker de Reineklassen?<br />
– Ja visst, men for dem er fartøyene i<br />
større grad et kommandoplassfartøy<br />
hvor sjefen og hans stab leder operasjoner<br />
fra, enn et klasserom. Det er et<br />
meget godt verktøy for kommunikasjon,<br />
kontroll og ledelse, men også et<br />
målfartøy og objekt for trening for bordingstroppene<br />
som tilhører innsatsstyrkene.<br />
■<br />
88 DESEMBER 2011 F<br />
F DESEMBER 2011 89<br />
∞<br />
∞<br />
KAILIGGE: SHV Olav<br />
Tryggvason ligger til<br />
kai i Harstad. Som flytende<br />
klasserom får<br />
den også utfylt store<br />
deler av funksjonen<br />
sin fra land. Foto: HV<br />
«MYE AV DET<br />
VI DRIVER<br />
MED ER TEORI -<br />
OPP LÆRING<br />
OG PROSEDYRE-<br />
TRENING. DET<br />
GJØRES LIKE<br />
GODT VED KAI<br />
SOM UTE PÅ<br />
SJØEN»<br />
LARS ELLINGSEN,<br />
ORLOGSKAPTEIN<br />
Skribenten<br />
ROLF YTTERSTAD er presse- og<br />
informasjonsoffiser i Heimevernet
90<br />
Historie på trykk<br />
DESEMBER 2011 F<br />
nyttig fra<br />
HV<br />
I 2012 kommer «Historien<br />
om Oslo og Akershus<br />
Heimevernsdistrikt 02».<br />
Boken, som er på cirka 300 sider,<br />
gjengir en rikt illustrerende historie om<br />
HV-02.<br />
– Hensikten med<br />
boken er å dokumentere<br />
historien til Oslo -<br />
distriktet, forteller forfatter<br />
og oberst Arne<br />
Olav Hagtvedt (bildet).<br />
– HV-02 er Norges<br />
største Heimeverns -<br />
distrikt, og drøyt<br />
90 000 soldater har<br />
vært gjennom rullene. Alle disse har<br />
pårørende og familier, så mange mennesker<br />
er påvirket av denne historien.<br />
En litt mindre og enklere bok ble gitt ut<br />
under HVs 40-årsjubileum, men opplaget<br />
var begrenset og til internt bruk i<br />
HV. Nå er historien samlet i én enhet og<br />
til alles eie.<br />
Hagtvedt forteller at han håper<br />
mange vil kjenne seg igjen, men også at<br />
de finner boken lærerik og nyttig. Mye<br />
av arbeidet baserer seg på tidligere og<br />
nåværende soldaters gjengivelse av<br />
livet i HV, men verket forteller også om<br />
distriktets organisasjon og utvikling<br />
gjennom alle disse årene – fra nikkers<br />
og egne støvler til dagens utstyr.<br />
– Soldatene i Heimevernet er vernepliktige,<br />
så for mange er deltakelsen alt<br />
annet enn frivillig. Et av målene er å<br />
gjengi HV på godt og vondt slik at leserne<br />
kan kjenne seg igjen i historien,<br />
understreker Hagtvedt.<br />
– Vi prøver å få med mye, alt fra HVungdommen<br />
og musikkorpset til samarbeid<br />
med andre militære og sivile enheter.<br />
Boken skildrer en historisk utvikling<br />
i Heimevernet og prøver å gi svar på<br />
ikke bare hva, men og hvorfor. Slik<br />
håper vi å svare på grunnen til at<br />
Heimevernet har blitt den organisasjonen<br />
den er i dag, sier Hagtvedt.<br />
Jonas Sundquist, Heimevernet<br />
Rype vant Nato-raid<br />
Soldatene fra innsatsstyrke Rype vant kommandoraid i Frankrike.<br />
Dette er andre året på rad at laget, som består<br />
av personell fra den tidligere 016-avdelingen i<br />
HV-12, vinner «Raid Cote D’Or» – et kommandoraid<br />
som Natos reserveoffisersforening (CIOR)<br />
arrangerte i Frankrike. Bakgrunnen for deltagelsen<br />
er at laget tidligere i høst vant<br />
«Norwegian Recon Team Competition», det tidligere<br />
kommandoraidet til Norske<br />
Reserveoffiserers forening (NROF). Norge stilte i<br />
år med to lag, begge fra Heimevernets innsatsstyrker.<br />
Taktisk villedning. Formålet med kommandoraidet<br />
er å bringe Natos reservebefal og soldater<br />
nærmere sammen. Tanken er at fredelig kappestrid<br />
skal føre til erfaringsutveksling og økt<br />
kjennskap til hverandre.<br />
– Været under årets konkurranse var mye<br />
bedre enn i fjor og medførte et betydelig lettere<br />
raid, men også tettere konkurranse på nattdelen,<br />
sier Anders Stubban, som var lagfører for vinnerlaget.<br />
VINNERLAGET: Fredrik Moen, Håvard Reitan,<br />
Odd Magne Liaskar og Anders Stubban.<br />
– Franske og sveitsiske lag hang på som gratispassasjerer<br />
for å finne poster, dette løste vi med å<br />
bruke lys- og lyddisiplin, forteller Anders<br />
Stubban.<br />
– Var ikke dette nok, sendte vi ut Fredrik Moen<br />
(en av deltakerne) som «dummy» i et eller annet<br />
skogkratt for å signalisere funn.<br />
Dag og natt. Kommandoraidet var også i år delt<br />
opp i to, en del på dagtid, og en del om natten. På<br />
dagen gikk det mest i enkeltmannsferdigheter,<br />
som sanitet, klatring og løsning av caser, men<br />
også et ildoverfall var lagt inn. Natten var preget<br />
av helhetlig oppdragsløsning med et feltløp som<br />
gikk ut på å ta seg usett gjennom et patruljert<br />
område, og gjennom hele løpet observere<br />
«fiendtlig aktivitet». Også under nattetappen var<br />
det lagt inn poster med konkrete oppgaver som<br />
våpenkjennskap og knivkasting. Forandringen<br />
fra i fjor var at «reorganiseringsområdet»<br />
mellom dag- og nattetappen ikke var det samme<br />
som start- og målområdet for hele raidet.<br />
– Det lå derfor i kortene at man måtte ha med<br />
seg forsyninger og utstyr for hvile, vi valgte likevel<br />
å utruste oss ekstremt lett, forklarer lagfører<br />
Stubban.<br />
Det norske laget ble nummer to etter å ha<br />
gjennomført alle postene i dagslysfasen.<br />
Strategien for nattløpet var som i fjor – minimalt<br />
med oppakning og høyt tempo på løpingen. Og<br />
det var på nattdelen at de norske soldatene gjorde<br />
det best.<br />
Oppstilling. Etterpå ble det parade, oppstilling<br />
og premieutdeling.<br />
– Tyskerne sto snorrette. Franskmennene spilte<br />
på skarptrommer i «Napoleon-uniformer» og<br />
sveitserne svingte sine faner, mens vi på typisk<br />
norsk feltoperativ maner lette etter bereter å ha<br />
på hodet, noe som bare tre av oss hadde medbrakt,<br />
sier Stubban og ler.<br />
– Vi vant ikke oppstillingen, men seieren ute i<br />
løypa var definitivt vår. ■<br />
Skribenten<br />
RUNE HAARSTAD er presse- og<br />
informasjonsoffiser i Heimevernet<br />
Gullgjengen samlet. Forsvarets skyteutvalg var samlet til jubileums -<br />
middag den 17. november på Sessvollmoen. Flaggkommandør Ketil<br />
Olsen åpnet sin tale med en antakelse om at det mest sannsynlig aldri<br />
har vært samlet så mange internasjonale medaljevinnere på ett sted.<br />
Til stede under middagen var det ti medaljesankere som til sammen<br />
hadde 36 individuelle bronsemedaljer, 37 individuelle sølvmedaljer,<br />
51 individuelle gullmedaljer og hele 127 lagmedaljer i gull. Bildet viser<br />
medlemmene som ble hedret for lang og tro tjeneste. Foto: TORD F. TUNGESVIK<br />
I HØYDEN: Klatring var bare én av utfordringene soldatene i HV-12 måtte<br />
gjennom. Begge foto: HEIMEVERNET<br />
her &nå<br />
HV<br />
Vil nye fartøy gi Heimevernet tilstrekkelig<br />
operativ effekt, sier kommandørkaptein<br />
Svein-Jarle Jacobsen.<br />
Reine-klassen<br />
Den forrige generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor<br />
Bernt Iver Ferdinand Brovold, besluttet å investere i to fartøyer<br />
som var tenkt å støtte HV-treninger, øvelser og operasjoner. Disse<br />
to fartøyene, SHV Olav Tryggvason og SHV Magnus Lagabøte, er<br />
nå en realitet. Prosjektet er per dags dato fortsatt forsinket fordi<br />
Forsvarets logistikkorganisasjon har slitt med kapasitetsmangel<br />
og underleverandører ikke har overholdt tidsfrister på leveransene.<br />
I dag er fartøyene teknisk klare med unntak av teknisk kommando-<br />
og kontroll-kapasitet og har begynt å seile langs norskekysten<br />
for å støtte trening og øvelser. Med to besetningsskift kan<br />
fartøyene seile inntil 320 døgn i året. Dagens budsjett tillater maksimum<br />
160 døgn.<br />
«REINE-<br />
KLASSEN<br />
HAR MANGE<br />
POTENSIELLE<br />
MULIGHETER,<br />
MEN OGSÅ<br />
ÅPENBARE<br />
BEGRENS-<br />
NINGER»<br />
Fartøyene har og vil kunne få følgende oppgaver:<br />
1. Støtte HVs trening og øvelser (og<br />
eventuelt operasjoner). 2. Være «utleie»-fartøy<br />
til Sjøkrigsskolen, Marinen og sivile myndigheter.<br />
3. Være en kapasitet for Forsvarets<br />
operative hovedkvarter når fartøyet reiser på<br />
egen hånd mellom oppdragsområder. Det<br />
gjenstår ennå å utprøve og erfare fartøyets<br />
reelle kapasitet innen kommando og kontroll.<br />
Alt tyder likevel på at fartøyene i vesentlig<br />
grad vil kunne bidra meget godt på dette<br />
området. Logistikkapasiteten er begrenset når<br />
det gjelder antall containere som kan lastes<br />
ombord. Med streng prioritering vil fartøyene<br />
evne å gi et meget begrenset bidrag overfor<br />
både landheimevernet og SHV.<br />
Som treningsfartøy for SHV-områdene hvor man «simulerer»<br />
et stort rekvirert fartøy, har Reine-klassen vist seg å være en meget<br />
god treningsplattform. Fartøysbesetningene har gitt gode tilbakemeldinger.<br />
For øvrig skal rekvirert fartøysstruktur revitaliseres og<br />
gjøres tilgjengelig i løpet av 2012. Egen besetning gir instruktørstøtte<br />
innen fagfeltene hurtigbåtnavigasjon, anløpsreglement,<br />
suverenitet og kontroll, risikovurderinger og operasjonsromstjeneste.<br />
Så lenge driftsbudsjettet til HV begrenser seilingsmengden<br />
og det er to skift på hvert fartøy, må fartøyenes potensial utnyttes.<br />
Sjøkrigsskolen er interessert å benytte fartøyene som navigasjonstreningsfartøyer,<br />
og som støtte til Marinen bør oppgaver som<br />
logistikk-, dykker-, base- og K2-fartøy vurderes. I tillegg har<br />
Tollvesenet signalisert interesse for å leie fartøyet.<br />
Reine-klassen har mange potensielle muligheter, men også<br />
åpenbare begrensninger som etter hvert skal utprøves og erfares.<br />
Det store spørsmålet er om Reine-klassen vil gi tilstrekkelig operativ<br />
effekt for HV slik at investerings- og driftsutgifter kan forsvares.<br />
Det vil bare tiden vise.<br />
SVEIN-JARLE JACOBSEN<br />
KOMMANDØRKAPTEIN<br />
SJEF FOR SJØHEIMEVERNSKOMMANDOEN<br />
F DESEMBER 2011<br />
91
92<br />
FLO<br />
AKTUELT FRA FORSVARETS<br />
LOGISTIKKORGANISASJON<br />
F-16 får nye vinger<br />
Forsvaret har inngått avtale<br />
med Lockheed Martin om<br />
nye jagerfly.<br />
I avtalen ligger også en opsjon på<br />
vingebokser til ytterligere ni fly.<br />
Vingeboksen utgjør hovedstrukturen av<br />
vingen. I tillegg skal såkalte fremkantklaffer<br />
byttes. Det ble gjennomført tilsvarende<br />
vingebytte på en del norske<br />
F-16 på 90-tallet. Disse flyene er ikke<br />
blant de 24 som skal få nye vinger nå.<br />
– Det er viktig at vi sikrer at dagens<br />
jagerfly er operative inntil de blir avløst<br />
av F-35, sier prosjektleder for anskaffelsen<br />
i Flo, major Pål Forus.<br />
Han forteller at Lockheed Martin<br />
Aearonautics Company ble valgt etter<br />
konkurranse mellom flere aktuelle tilbydere.<br />
Utskiftningen vil skje i takt med<br />
leveransen til Lockheed Martin. Det<br />
planlegges at byttet av vinger på de 24<br />
flyene vil være ferdig i løpet av 2014.<br />
– Vinger er ikke hyllevare.<br />
Leverandøren setter opp en egen produksjonslinje<br />
for de norske vingene,<br />
sier Forus.<br />
Årsaken til dette er at de norske<br />
F-16-flyene er blant de eldste i verden,<br />
og produksjon av vinger til de nyere<br />
F-16-flyene er annerledes.<br />
– For Luftforsvaret er det ekstremt<br />
viktig å sikre F-16 som en operativ<br />
kapasitet inntil F-35 er ferdig innfaset<br />
og i full bruk. Dette ligger i alle fall ti til<br />
tolv år frem i tid, sier totalprosjektkoordinator<br />
i Luftforsvarsstaben, major Kurt<br />
Svensson.<br />
Eivind Byre,<br />
fungerende informasjonssjef, Flo<br />
NYE VINGER: 24 av 57 F-16-fly får<br />
nye vinger. Arkivfoto: ARNE FLAATEN<br />
DESEMBER 2011 F<br />
NYE<br />
RASJONER:<br />
Forsvaret<br />
har inngått<br />
nye avtaler<br />
om strids -<br />
rasjoner.<br />
Til sammen<br />
kan de by på<br />
21 menyer.<br />
Foto: U.S. ARMY<br />
Tiltaket er en del av den satsningen<br />
Forsvaret har gjort gjennom prosjektet<br />
«Økologisk mat i Forsvaret –<br />
15 prosent i 2010». Prosjektet har hittil<br />
har vært begrenset til Forsvarets<br />
leire i Midt-Norge. Leirene i Sør-Norge<br />
får økologisk melk fra 1. november,<br />
leirene i Nord-Norge får økologisk<br />
melk fra 14. november.<br />
– Vi har fulgt regjeringens handlingsplan<br />
for miljø- og samfunnsansvar<br />
i offentlige anskaffelser. Dette er<br />
et skritt på veien for å øke Forsvarets<br />
Nye stridsrasjoner gir større<br />
utvalg. Det er inngått nye rammeavtaler<br />
på tropiske og arktiske stridsrasjoner<br />
til Forsvaret og Sivilforsvaret.<br />
Avtalene er med leverandørene<br />
Drytech AS og Vestey Foods UK Ltd.<br />
Drytech skal levere arktiske rasjoner,<br />
mens Vestey Foods vil stå for de tropiske<br />
rasjonene. Én kasse med stridsrasjoner<br />
skal inneholde minimum 21<br />
forskjellige menyer, og for den enkelte<br />
MILJØVENNLIG: Forsvaret fortsetter sin satsing på økologiske produkter. Foto: ARNE FLAATEN<br />
Nå er melka økologisk<br />
Hvert år drikker soldater i Forsvaret 650 000<br />
liter melk. Nå er den blitt økologisk.<br />
miljøvennlighet, sier orlogskaptein<br />
Pål Harald Stenberg, koordinator for<br />
forpleining i Forsvarets logistikkorganisasjon.<br />
650 000 liter. Beregninger tilsier at<br />
norske soldater vil drikke cirka 2000<br />
liter økologisk melk per dag, noe som<br />
til sammen utgjør omlag 650 000 liter<br />
melk hvert år. Det er Tine som har<br />
avtalen på leveranse av økologisk<br />
melk til alle landets militære spisemesser.<br />
Tiltaket ble annonsert av<br />
soldat vil valgmulighetene øke drastisk<br />
sammenlignet med det tidligere<br />
konseptet. Hver enkelt stridsrasjon<br />
inneholder mellom 1200 til 1400<br />
kcal. Forsvaret legger til grunn at tre<br />
stridsrasjoner vil være et gjennomsnittlig<br />
inntak over 24 timer med<br />
moderat til høyt aktivitetsnivå. Alle<br />
retter varieres i smak og innhold. I<br />
løpet av syv dager med stridsrasjoner<br />
skal varmretter ha en variasjon av til-<br />
∞<br />
MELK ER MELK: – Jeg vet ikke så mye om økologisk mat. Men jeg er nys -<br />
gjerrig på melka og kan gjerne smake på den, sier flysoldat Jon Hasli (t.v).<br />
Lars-Jørgen Larssen mener melk er melk. Foto: ASTA NILSEN VONEN, LUFTFORSVARET<br />
Visste du?<br />
orlogskaptein Stenberg under et seminar<br />
for økologisk mat i lokalene til<br />
Statens landbruksforvaltning i Oslo, i<br />
regi av DIFI (Direktoratet for forvaltning<br />
og IKT). Der deltok også mange<br />
andre offentlige virksomheter som<br />
ville lære av Forsvarets initiativ.<br />
– Forsvaret har gjennom flere år<br />
opparbeidet mye erfaring rundt innkjøp<br />
av økologisk mat, og det er<br />
mange som har noe å lære av dem,<br />
sier Kai Roger Jensen, seniorrådgiver i<br />
avdeling for offentlige anskaffelser i<br />
DIFI.<br />
– Prosjektet med økologisk melk<br />
har allerede vært prøvd ut i Midt-<br />
Norge, og vi har gode erfaringer derfra,<br />
sier Stenberg. Han tror også at<br />
mange har et feil inntrykk av økologisk<br />
mat.<br />
– Jeg tror noen er skeptiske og tenker<br />
at det kan være farlig med økologisk<br />
mat, men det er det ingen grunn<br />
til, understreker han.<br />
Miljøsatsing. Stenberg kan samtidig<br />
fortelle at Forsvaret vil fortsette sin<br />
miljøsatsing gjennom å benytte flere<br />
behør der pasta, potet, ris og<br />
lignende skal forekomme. Samtlige<br />
komponenter tilhørende både de arktiske<br />
og de tropiske stridsrasjonene<br />
har vært gjennom tester blant norske<br />
soldater. Avtalene gjelder fra oktober<br />
2011 til oktober 2014. Forsvaret har<br />
mulighet til å forlenge avtalene med<br />
inntil ett år. De har en økonomisk<br />
ramme på omtrent 100 millioner<br />
kroner over tre års perioden.<br />
■ Miljøspørsmål og fokus på dyrevelferd er viktige årsaker<br />
til at mange ønsker å kjøpe økologiske produkter. Økologisk<br />
melk er produsert etter spesielt strenge miljømessige, ressursmessige<br />
og etiske krav. Men det finnes ikke klar dokumentasjon<br />
på at den er sunnere enn annen melk. Kilde: TINE<br />
økologiske matvarer.<br />
– Vi ser på muligheten til å innføre<br />
økologiske egg, ost, rotgrønnsaker,<br />
pasta og hermetikk. Norske soldater<br />
gjenspeiler i stor grad samfunnet for<br />
øvrig og Forsvaret er en stor offentlig<br />
aktør som må ta det ansvar som forventes,<br />
sier han.<br />
Kai Roger Jensen er enig i at initiativet<br />
Forsvaret viser er viktig og tror det<br />
kan bidra til større produksjon av<br />
økologisk mat i Norge.<br />
– Vi håper at bønder og meierier<br />
som leverer økologiske produkter nå<br />
tør å satse mer på produksjon, da<br />
denne avtalen åpner for at også andre,<br />
både offentlige og private tiltak kan<br />
kjøpe inn mer økologisk mat, sier<br />
han. ■<br />
Skribenten<br />
JOHANNES ROALDSEN FÜRST<br />
er vernepliktig informasjons -<br />
assistent i Flo<br />
her &nå<br />
FLO<br />
I 2012 skal tre norske fartøy være del<br />
av Natos stående minerydderstyrke,<br />
skriver kommandørkaptein Geir Sten.<br />
Flere tiår med erfaring<br />
Når Sjøforsvaret på nyåret igjen sender ut minerydderfartøy<br />
til Natos stående minerydderstyrke (SNMCMG1), er dette<br />
slett ikke første gang. Sjøforsvaret og Minevåpenet har gjort<br />
dette gjennom flere tiår. Neste års deployering er imidlertid for<br />
både Minevåpenet, Marinens logistikkvåpen og ikke minst<br />
Forsvarets logistikkorganisasjon, en krevende, men spennende<br />
oppgave. Til neste år er planen at to minerydderfartøy og<br />
KNM Valkyrien skal delta i SNMCMG1. KNM Valkyriens oppgave<br />
er å være kommando- og logistikkfartøy for styrken.<br />
Før en slik deployering skal besetningene ha gjennomført en<br />
oppøving med en godkjent generalmønstring. Dette krever<br />
nødvendigvis mange seilingsdøgn. Inn i mellom dette skal<br />
fartøyene klargjøres teknisk og nødvendige modifikasjoner og<br />
sjøtester gjennomføres. Dette medfører blant annet slipping og<br />
inndokking av fartøyene og KNM Valkyrien med omfattende<br />
vedlikeholdsrutiner. Her er det liten eller ingen rom for slakk,<br />
forsinkelser i den tekniske klargjøringen får konsekvenser for<br />
besetningenes tid til oppøving før generalmønstringen. For at<br />
dette skal gå i hop, krever det stor grad av koordinering og<br />
fleksibilitet. Dette er mulig fordi både Kysteskadren,<br />
Minevåpenet og Flo har felles målsetting – å få fartøyene av<br />
sted på tid.<br />
«PERSONELL-<br />
MESSIG HAR<br />
VI EN STOR<br />
UTFORDRING<br />
OG KANSKJE<br />
SPESIELT<br />
INNEN DET<br />
SKIPSTEK-<br />
NISKE<br />
OMRÅDET»<br />
Dette bringer oss inn på kapasitet, både<br />
med tanke på fasiliteter og personell. Det<br />
er knapphet på begge ved Haakonsvern,<br />
noe som medfører at vi er avhengig å støtte<br />
oss på eksterne leverandører.<br />
Personellmessig har vi en stor utfordring<br />
og kanskje spesielt innen det skipstekniske<br />
området. Denne typen klargjøring medfører<br />
samtidighetsproblematikk og setter<br />
store krav til vårt personell. På flere fagområder<br />
har vi «enkeltmannsforetak»,<br />
slik at det er særdeles krevende å følge opp<br />
alle oppgaver som oppdraget medfører.<br />
Samtidig har vi ansvaret for at utførte<br />
arbeider er i henhold til våre standarder og<br />
krav. Vårt fokus er å ivareta sikkerheten.<br />
Heldigvis er denne typen deployeringer<br />
gitt førsteprioritet og derfor er det mulig å<br />
få både nødvendig teknisk og merkantil<br />
støtte.<br />
Logistikkmessig skal denne typen operasjoner følges opp<br />
også etter at fartøyene har forlatt Haakonsvern, noe som krever<br />
god initialplanlegging. Erfaringer fra tidligere deployeringer<br />
viser at god utnyttelse av KNM Valkyriens logistikkmessige<br />
kapasiteter bidrar til bedre operativ tilgjengelighet i operasjonsområdet.<br />
Sjøforsvaret og Flo utfordres ved dette oppdraget<br />
kapasitets- og kompetansemessig med korte tidsfrister.<br />
Likevel oppleves dette oppdraget som særdeles meningsfullt.<br />
Det er dette vi er til for – i fred, krise og krig.<br />
GEIR STEN, KOMMANDØRKAPTEIN<br />
FLO MARITIME KAPASITETER<br />
MINERYDDERSYSTEMAVDELING<br />
F DESEMBER 2011<br />
93
94<br />
FOH<br />
AKTUELT FRA FOH<br />
PROGRAMLEIAR: Luise Salte (19) fekk prøve seg som programleiar under mediespelet på øvinga Gram. Foto: FOH<br />
Mediespelet<br />
Forsvaret opplever ofte eit stort medietrykk frå<br />
nasjonal og internasjonal presse. Det er difor<br />
viktig å øve på å takle og handtere pressa.<br />
To intense veker med øving er nettopp<br />
over. Over 500 soldatar og offiserar<br />
ved Forsvarets operative hovudkvarter<br />
(FOH) i Bodø har vore med.<br />
Noreg var i krig, og informasjonsbehovet<br />
til folket og presset frå verdspressa<br />
var stort. Sjefane fekk køyrt seg og<br />
måtte handtere pågåande og kritiske<br />
journalistar.<br />
Øvinga Gram er ei papir- og dataspeløving<br />
der militære konfliktar og<br />
krigføring går føre seg på dataskjermar.<br />
Det er i hovudkvarteret på Reitan<br />
at dei militære operasjonane i inn- og<br />
utland blir styrde, og det er her mange<br />
av slutningane blir dregne.<br />
DESEMBER 2011 F<br />
Direktesende TV-sendingar. Kvar<br />
einaste dag under øvinga vart det<br />
avvikla direkte tv-sendingar som deltakarane<br />
kunne følgje to til tre gonger<br />
om dagen. Den fiktive nyheitskanalen<br />
vart avvikla frå eit eige studio, og<br />
reporterar og offiserar var med direkte<br />
i sendinga.<br />
Kommunikasjonssjef ved FOH,<br />
oberstløytnant John Espen Lien, seier<br />
at mediespel har blitt eit svært viktig<br />
element i øvingane i Forsvaret.<br />
– Under slike øvingar kan det vere<br />
lett å leve seg inn i si eiga vesle boble,<br />
der samfunnet der ute blir mindre<br />
synleg. Men det er viktig å vere bevisst<br />
BLITZREGN: Viseadmiral Haakon Bruun-Hanssen og oberst -<br />
løytnant John Espen Lien fekk kjenne blitzregnet og korleis<br />
det er å få mikrofonar og kamera opp i ansiktet under øvinga.<br />
Foto: SIMON SOLHEIM<br />
på at informasjonsbehovet til innbyggjarane<br />
er stort når det skjer store<br />
hendingar. Vi ser at mediepresset er<br />
stort både nasjonalt og internasjonalt<br />
ved alle konfliktar. Dette må leiarane i<br />
Forsvaret tilpasse seg til, og difor satsar<br />
vi stort på mediespel i øvingane<br />
våre, seier Lien.<br />
Nyheitskanalen hadde mellom ti<br />
og femten journalistar - både innleigde,<br />
men også tilsette og vernepliktige<br />
ved Forsvarets mediesenter<br />
og ved kommunikasjonsseksjonen<br />
ved Forsvarets operative<br />
hovudkvarter.<br />
Vernepliktig programleiar. Luise<br />
Salte (19), vernepliktig presse- og<br />
informasjonsassistent ved FOH,<br />
fekk prøve seg som nyheitsanker,<br />
noko ho opplevde som ei utfordring<br />
og ei kjekk oppleving.<br />
– Som vernepliktig og ny i<br />
Forsvaret var det å få vere programleiar<br />
framfor alle dei tilsette<br />
ved Forsvarets operative hovudkvarter<br />
ikkje berre nervepirrande<br />
og utfordrande, men også utroleg<br />
spennande. Å vere bak kulissane i<br />
mediespelet ga meg endå større<br />
interesse og motivasjon til å bli<br />
betre kjend med både media og<br />
Forsvaret, seier Salte.<br />
General Sigurd Frisvold spelte<br />
forsvarssjef under øvinga, og han<br />
trekkjer fram mediespelet som<br />
særdeles viktig i øvinga: nettopp<br />
«DET HADDE VORE FEIL<br />
IKKJE Å HA MEDIETRENING<br />
SOM EIT ELEMENT I EI SÅ<br />
OMFATTANDE ØVING»<br />
JOHN ESPEN LIEN, KOMMUNIKASJONSSJEF<br />
I FORSVARETS OPERATIVE HOVUDKVARTER<br />
for å vise at det er viktig å ta hand<br />
om det vanvittige informasjonsbehovet<br />
som oppstår ved kriser.<br />
Frisvold var sjef for Forsvaret frå<br />
1999 til 2005.<br />
Høg temperatur og kritiske<br />
spørsmål. Under øvinga var Noreg<br />
i konflikt med eit fiktivt land, og<br />
det heile utvikla seg etter kvart til<br />
militære konfrontasjonar. Norske<br />
jagarfly gjekk tapt, soldatar vart<br />
drepne og fregattar og MTB-båtar<br />
vart torpederte og søkkte.<br />
Mediepresset var stort på leiinga<br />
ved FOH, og det vart avvikla ei rekkje<br />
pressekonferansar der journalistane<br />
i spelet tok rolla som tilsette<br />
i mellom anna TV2, NRK<br />
Dagsrevyen, VG, Aftenposten, BBC,<br />
Fox News og Reuters. Journalistane<br />
snakka både norsk, engelsk, fransk<br />
og russisk, noko som sette offiserane<br />
på prøve.<br />
– For oss er det viktig å gjennomføre<br />
øvingar så realistisk som mogleg.<br />
Det hadde vore feil ikkje å ha<br />
medietrening som eit element i ei<br />
så omfattande øving. Vi lærer og<br />
blir bevisste på andre ting enn<br />
berre det reint fagmilitære. Det er<br />
viktig å bringe samfunnet og dei<br />
politiske dimensjonane inn i spelet,<br />
seier Lien.<br />
– Til tider var det høg temperatur<br />
med heftig spørsmålsstilling under<br />
pressekonferansane, og vi fekk<br />
prøvd oss ganske hardt, seier han. n<br />
Skribenten<br />
SIMON SOLHEIM er verne -<br />
pliktig journalist i Forsvarets<br />
medie senter<br />
FOH<br />
her&nå<br />
Forsvarets operative hovedkvarter (FOH)<br />
sørger for at øvelser blir gjennomført på<br />
riktig måte, skriver Haakon Bruun-Hanssen.<br />
Bindeleddet<br />
Denne spalten har ofte blitt brukt til å snakke om operativ<br />
øvingsvirksomhet – og forrige gang var temaet papirøvelser, det vil<br />
si øvelser uten reelle styrker ute i felt. Denne gangen tar jeg skrittet<br />
videre. Øvelse Flotex Silver har utviklet seg fra å være en ren<br />
nasjonal marineøvelse til å bli en av de største og mest omfattende<br />
øvelsene vi gjennomfører i løpet av året. De maritime elementene<br />
danner basis, men vi har sydd sammen en øvingspakke som omfatter<br />
mye mer – faktisk så omfattende at øvelsen nå tiltrekker seg<br />
solid utenlandsk deltakelse. En nederlandsk amfibiestyrke opererer<br />
sammen med norske kystjegere, det er spesialstyrker langs fjordarmene<br />
og på land venter Hans majestet kongens garde for å motstå<br />
en landgangsoperasjon «et sted i Trøndelag».<br />
Tre av våre nye fregatter øver sammen med tilsvarende nederlandske<br />
og danske fartøyer lenger ute i havet hvor det kjøres<br />
øvelser mot andre overflatefartøy og trusler fra ubåter.<br />
Mineryddings operasjoner foregår utenfor fjordene på Helgeland<br />
som forberedelser før landgangsoperasjonene. Samtidig utgjør<br />
denne store tilstedeværelsen av maritime enheter et fantastisk treningsscenario<br />
for Luftforsvaret. Fly fra Bodø og Ørland øver sammen<br />
med sveitsiske og svenske jagerfly, både mot hverandre og mot<br />
marinestyrkene. Maritime patruljefly fra Norge og Tyskland<br />
sveiper havområdene og radarovervåkingsfly fra Nato deltar i luftoperasjonene<br />
samtidig som de bidrar til situasjonsforståelse ved<br />
Forsvarets operative hovedkvarter med sine detaljerte radarbilder.<br />
«GOD MILITÆR<br />
PLANLEGGING<br />
VIL OGSÅ<br />
KOMME SLIKE<br />
SITUASJONER<br />
TIL GODE»<br />
Min – og hovedkvarterets – rolle er blant<br />
annet å berede grunnen for at vi kan gjennomføre<br />
denne typen øvelser. Hver for seg er<br />
disse forskjellige elementene viktige deler av<br />
treningsvirksomheten i de forskjellige<br />
avdelingene. Det at FOH koordinerer denne<br />
treningen, samler den i tid, lager scenarier<br />
som kan gi tilfredsstillende utbytte for<br />
mange forskjellige deltagere – og leder selve<br />
øvingen nettopp for å oppnå dette – er uvurderlig.<br />
Vi får på denne måten optimalt utnyt-<br />
tet avdelingsvis trening som tidligere foregikk i den enkelte<br />
forsvarsgren og løftet den til et høyere nivå. Dette blir lagt merke til<br />
– og vi tiltrekker oss stadig mer internasjonal deltakelse til disse<br />
øvelsene – noe som igjen bidrar til å heve nivået ytterligere.<br />
Jeg har tidligere sagt at hensikten med et fellesoperativt hovedkvarter<br />
som FOH først og fremst vil være å tilføre merverdi til<br />
Forsvarets virksomhet. Koordinering og samordning av de ressurser<br />
Forsvaret har tilgjengelig vil være avgjørende, ikke bare i militær<br />
sammenheng men også i støtte til det sivile samfunn ved ulykker<br />
og krisesituasjoner. God militær planlegging vil også komme slike<br />
situasjoner til gode. Aktiviteten under Øvelse Flotex er et glimrende<br />
eksempel på dette.<br />
HAAKON BRUUN-HANSSEN<br />
VISEADMIRAL<br />
SJEF FOH<br />
F DESEMBER 2011<br />
95
96<br />
I november ble en av årets største datasikkerhetskonferanser,<br />
Paranoia 2011, gjennomført<br />
i Oslo. Eksperter fra inn- og utland var alle<br />
enige om at cyberkrigføring kommer, også til<br />
Norge. Men hvordan forsvarer man seg egentlig<br />
mot datatrusler, og hvor alvorlige er de?<br />
I Forsvaret tillegger det Forsvarets informasjonsinfrastruktur<br />
(INI) å beskytte informasjonssystemene.<br />
Forsvarets avdeling for beskyttelse<br />
av kritisk infrastruktur (BKI) er underlagt<br />
INI operasjoner og har oppdrag om å oppdage<br />
og håndtere angrep, spionasje og kriminalitet<br />
rettet mot Forsvarets informasjonssystemer.<br />
– Hvorvidt det føres krig mot<br />
Forsvarets datasystemer, er et<br />
definisjonsspørsmål som andre<br />
enn meg bør besvare, men det<br />
er riktig at Forsvaret utsettes for<br />
forsøk på digitale angrep, infiltrasjon<br />
av systemer og kriminalitet,<br />
oppsummerer oberstløytnant Ivar<br />
Kjærem (bildet), sjef for BKI.<br />
Paranoia? 10. november 2011 ble Paranoiakonferansen<br />
gjennomført i Oslo. Temaet var<br />
trusler i cyberdomenet, datamaskiner og nettverk.<br />
Fra kriminalitet til krigføring. Enigheten<br />
var stor blant foredragsholderne om at cyber-<br />
DESEMBER 2011 F<br />
INI<br />
AKTUELT FRA INI<br />
DATAANGREP: På alarmsentralen på<br />
BKI beskyttes og sikres forsvarets<br />
datanettverk. Foto: SINDRE SØRHUS/INI<br />
Hvordan forsvare seg mot cyberkrig?<br />
– Vi oppdager jevnlig forskjellige typer «angrep» mot Forsvarets<br />
systemer og nettverk, sier oberstløytnant Ivar Kjærem.<br />
Cyberdomenet<br />
■ Et operativt domene karakterisert av<br />
bruk av elektronikk og det elektroniske<br />
spektrum for å skape, lagre, endre, ut -<br />
veksle og utnytte informasjon via nettverk<br />
og nettverksbaserte informasjonssystemer<br />
og infrastruktur.<br />
truslene har kommet for å bli.<br />
– For å si det flåsete så skal man ikke bli stemplet<br />
som paranoid for å se trusler i cyberdomenet.<br />
Vi oppdager jevnlig forskjellige typer<br />
«angrep» mot Forsvarets systemer og nettverk,<br />
forteller Kjærem.<br />
Men definisjonen på hva som er et angrep er<br />
ikke like åpenlys i den digitale som i den fysiske<br />
verden. Ondsinnede koder florerer på<br />
Internett og er et utstrakt problem.<br />
Irritasjonsmomenter som søppelpost og forsøk<br />
på digital kriminalitet ser man utallige<br />
eksempler på. Utfordringene med å beskytte<br />
skjermede systemer fra overføring av ondsinnede<br />
koder via minnepinner og CD-plater er et<br />
gjentakende problem.<br />
– Den største trusselen er likevel bevisste,<br />
målrettede forsøk på infiltrasjon eller ødeleggelse<br />
av nettopp våre nettverk. Dersom en<br />
dyktig og ressurssterk aktør forsøker å trenge<br />
seg inn i Forsvarets nett, kan det få dramatiske<br />
kon sekvenser. Utfordringen ligger ofte i å<br />
oppdage slike infiltrasjonsforsøk tidlig nok<br />
slik at vi kan iverksette mottiltak og forhindre<br />
at kritisk informasjon går tapt eller at systemer<br />
tas ut av drift og i verste fall ødelegges,<br />
sier BKI-sjefen.<br />
Fra krig til kriminalitet. Truslene i cyberdomenet<br />
spenner fra småkriminelle hackere via<br />
terrorisme og spionasje til rene militære operasjoner.<br />
Utfordringen vil ofte være å skille<br />
mellom de ulike trusselaktørene som står bak<br />
og beskytte seg tilstrekkelig i hvert enkelt tilfelle.<br />
– Det finnes ikke grenser på Internett.<br />
Angrep mot Forsvaret kan rutes gjennom flere<br />
forskjellige land, og digitale spor kan til en viss<br />
grad skjules. Det er vanskelig å spore et angrep<br />
tilbake til en spesifikk aktør eller bevise hvilken<br />
intensjon den som angriper egentlig har.<br />
– Men det er heller ikke vår rolle å etterforske<br />
angrep. Den rollen er det politiet som har. Vi<br />
analyserer hvert angrep og gjør oss opp en<br />
mening omkring hva som er hensikt, motivasjon<br />
og fremgangsmåte – men med det mål for<br />
øye å forsvare våre systemer bedre og å bli<br />
bedre beskyttet i fremtiden, forklarer Kjærem.<br />
Styrke gjennom kunnskap. Analyse -<br />
kapasiteten ved BKI er et av de viktigste<br />
elementene for å sikre Forsvarets<br />
systemer.<br />
– Gjennom analyse av forsøk på å<br />
trenge inn i og påvirke systemene<br />
våre blir vi bedre.<br />
Analysekapasiteten legger grunnlaget<br />
for læring og utvikling, men også<br />
grunnlaget for hvordan vi utformer<br />
og forsvarer systemene våre i fremtiden,<br />
sier Kjærem.<br />
BKI er også avhengig av tett og godt<br />
samarbeid, nasjonalt som internasjonalt.<br />
– Vi har et godt samarbeid og<br />
utveksler erfaringer med Nasjonal<br />
sikkerhetsmyndighet og politiet i<br />
Norge. Vi har også et samarbeid med<br />
våre allierte, spesielt i Nato, men også<br />
innenfor det nordiske samarbeidet.<br />
– Det er en fordel at vi ikke trenger<br />
å gjøre alle erfaringer – og bli utsatt<br />
for alle angrep selv. Samtidig er det<br />
også slik at Forsvaret er en del av et<br />
system av systemer hvor vi har kontaktpunkter<br />
både mot Nato og resten<br />
av det norske samfunnet. Vi må derfor<br />
se helhetlig på disse utfordringene<br />
og støtte hverandre for å bli sterkere<br />
sammen, sier BKI-sjefen.<br />
Cyberkrigføring<br />
■ Begrepet brukes internasjonalt<br />
for å betegne bruk av cyberdomenet<br />
til å drive krigføring, terrorisme,<br />
kriminalitet, spionasje eller<br />
hacking/cracking-virksomhet.<br />
Spesiell forsvarsmodell. Militære<br />
organisasjoner er også en spesiell<br />
aktør i nettforsvarssammenheng. I<br />
motsetning til flere sivile aktører er en<br />
militær organisasjon avhengig av å<br />
spenne nettverkene sine ut til mobile<br />
enheter på slagmarken, med de sårbarheter<br />
det kan medføre.<br />
– Det er viktig å skille mellom trussel<br />
og risiko og se det store bildet.<br />
Trusler kan man beskytte seg mot.<br />
Den operative gevinsten som nettverksbasering<br />
bringer med seg er så<br />
stor at det langt ut balanserer ut<br />
risikoen.<br />
– Men det fører også til at vi må<br />
tenke annerledes enn andre etater og<br />
samfunnsaktører som har sine installasjoner<br />
bak lås og slå i stasjonære<br />
bygg. Vi er avhengig av fleksible løsninger<br />
og en filosofi som er mer rettet<br />
mot risikohåndtering enn statiske og<br />
absolutte forsvarsmekanismer, sier<br />
Kjærem. ■<br />
Skribenten<br />
KNUT GRANDHAGEN er<br />
kommunikasjonssjef i INI<br />
her&nå<br />
INI<br />
Cyberdomenet gir nye muligheter,<br />
men også nye trusler, skriver flaggkommandør<br />
Sverre Engeness.<br />
Gammel arena – ny drakt<br />
Cyberdomenet åpner for nye muligheter til å skape hurtigere<br />
og mer omfattende effekter av Forsvarets tradisjonelle<br />
operative kapasiteter. Mulighetene innebærer samtidig trusler;<br />
vi må være langt mer bevisste i hva vi gjør – hver og én av<br />
oss kan i et utenksomt øyeblikk gi uvedkommende tilgang til<br />
systemer, informasjon og eller beslutninger det er kritisk at vi<br />
beskytter.<br />
Det vi før måtte benytte ordonnanser og brevduer til, løser<br />
vi i dag ved hjelp av radiosignaler og lyssignaler (fiberkabler).<br />
Teknologien og systemene vi bruker, gjør det mulig å flytte<br />
tilsvarende containere fulle av dokumenter i løpet av noen<br />
sekunder. Mulighetene til å påvirke gjennom dagens teknologi<br />
står i forhold til kapasitetsøkningen og uten at det nødvendigvis<br />
kan oppdages. Vern av datasystemer og informasjonsinfrastruktur<br />
er derfor en sammensatt affære. Systemene og<br />
teknologien gjør at det ikke er mulig å etablere 100 prosent<br />
sikre systemer. Likevel vil en kombinasjon av «forsvarsverker»,<br />
gjennom tenkte prosedyrer og risikovurderinger redusere<br />
sårbarheten betydelig.<br />
I den videre utviklingen må vi evne å utnytte dette domenet<br />
i egne operasjoner samtidig som vi utvikler evnen til å beskytte<br />
og forsvare infrastrukturen og systemene våre.<br />
Utfordringen er å sikre at den eksisterende og fremtidige kapasiteten<br />
er i samsvar med fremtidens sikkerhetsutfordringer<br />
slik at Forsvaret forblir et relevant sikkerhetspolitisk verktøy.<br />
«MULIGHETENE<br />
CYBERDOMENET<br />
GIR GJENNOM Å<br />
SKAPE ISOLERTE<br />
ELLER FELLES -<br />
OPERATIVE<br />
EFFEKTER ER<br />
BETYDELIGE»<br />
Sjef INI har et helhetlig og overordnet<br />
ansvar for Forsvarets informasjonsinfrastruktur,<br />
hvor det sentrale i oppdraget<br />
er å understøtte Forsvarets daglige<br />
operasjoner og drift. Likevel er det hver<br />
og en av oss som utgjør forskjellen i<br />
hvor risikoutsatt systemene og infrastrukturen<br />
til daglig er. Avdeling for beskyttelse<br />
av kritisk infrastruktur har en<br />
viktig rolle, men vi må alle ha datasikkerhet<br />
i bakhodet – i alt fra design til<br />
bruk av systemene.<br />
For Sjef INI er det å understøtte For -<br />
svarets kommando og kontroll og daglige drift den viktigste<br />
oppgaven hvor det å ivareta og verne systemene er et sentralt<br />
element. Den videre utviklingen av det nettverksbaserte forsvaret<br />
(NbF) skal sikre en fortsatt økt operativ effekt i fremtiden.<br />
Kapasiteten som gjør oss i stand til å operere i cyberdomenet,<br />
er en del av NbF – evnen til å bruke kapasitetene INI<br />
har sammen med Forsvarets øvrige kapasiteter, effektivt og<br />
sikkert, er en annen.<br />
SVERRE ENGENESS<br />
FLAGGKOMMANDØR<br />
NESTKOMMANDERENDE INI/SJEF INI OPS<br />
F DESEMBER 2011 97
98<br />
AVISEN MED<br />
EGEN<br />
PAKKEDISK<br />
Sportsredaksjon:<br />
Melvind Snerken<br />
Vår faste landbrukskonsulent Jostein Kroksleiven<br />
i Sør-Fron har sendt oss et utklipp fra Nationen<br />
som han finner overmåte interessant. Det gjelder<br />
Statens tilskudd til fjøsdrift i Nord-Norge.<br />
Lyseslokker for underbitte<br />
Sykkelreparatør Reodor Felgen har vært frempå<br />
igjen. Denne gangen har han kastet ut på<br />
markedet en traktformet tut som kan benyttes<br />
når man ønsker å blåse ut et lys.<br />
– Vi baserer salget på folk som<br />
har TV-apparater med fjernkontroll,<br />
mennesker som vanligvis<br />
ikke går opp av stolen når de<br />
først har satt seg, forteller en<br />
salgsrepresentant for Felgen-konsernet.<br />
- Med Felgens « Put the light<br />
out» vil denne kategori mennesker,<br />
selv fra dypet av en lenestol,<br />
HOVED -<br />
REDAKSJONEN<br />
BESØKSADRESSE:<br />
Bygning 65,<br />
Akershus festning<br />
POSTADRESSE:<br />
Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo<br />
TELEFON:<br />
Sivilt: 23 09 20 30<br />
Militært: 0510 2030<br />
TELEFAKS: 23 09 20 31<br />
E-POST: fofo@fofo.no<br />
tips@fofo.no<br />
annonser@fofo.no<br />
abonnement@fofo.no<br />
DESEMBER 2011 F<br />
Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen<br />
Nord-norsk storfe<br />
på sultegrensen!<br />
Jostein Kroksleiven har på<br />
grunn lag av den oppsatte tabellen<br />
i avisen Nationen, regnet ut<br />
at ei ku i Nord-Norge mottar<br />
kroner 21 133,00 pr. år av Staten<br />
i stønad - et beløp tilsvarende<br />
minstepensjonen for enker.<br />
Men enka har til gjengjeld<br />
den fordelen fremfor kua, at<br />
hun reiser med honnørbillett<br />
på Hurtig ruta, sier Jostein<br />
Krok sleiven.<br />
Astmatisk stemningsmenneske demonstrerer Felgens nye avstandsslokker.<br />
kunne blåse ut en trearmet lysestake<br />
på ti meters avstand.<br />
Lyseslokkeren vil selvsagt også<br />
være greit hjelpemiddel for<br />
underbitte og for astmatiske, sier<br />
stemningsmennesket.<br />
- En ny salgssuksess, med andre<br />
ord?<br />
- Til det vil jeg svare ubetinget<br />
nei!<br />
NORD-NORGE-KONTORET<br />
BESØKSADRESSE:<br />
Istindportalen, Heggelia<br />
POSTADRESSE:<br />
Postboks 1103, 9326 Bardufoss<br />
TELEFON:<br />
Sivilt: 77 89 69 99<br />
Militært: 0580 6999<br />
Mobil: 906 25 318<br />
TELEFAKS: 77 89 69 98<br />
E-POST: tl@fofo.no<br />
I nesten 50 år laget<br />
Kjell Aukrust Flåklypa<br />
Tidende i Mannskaps -<br />
avisa, senere Forsvarets<br />
Forum. Her er det beste<br />
fra hver årgang.<br />
Denne gang:<br />
1986<br />
UTENRIKS<br />
Enkefru Stengel -<br />
føhn-Glad med<br />
åpenhjertig og sterk<br />
personlig uttalelse<br />
i Flå klypa Radio,<br />
under aktuellposten<br />
“Sånn er livet».<br />
Enkefruen:<br />
Skulle<br />
vært<br />
ku!<br />
I denne forbindelse har Flåklypa<br />
Radio henvendt seg til enkefru<br />
Stengelføhn-Glad i Frognerveien 22<br />
Oppg. B i Oslo.<br />
Enkefruen ønsker ikke å kommentere<br />
Statens fordeling av penger<br />
mellom folk og fe. Men fikk hun<br />
21 133,00 kroner for å bli dratt i pattene<br />
to ganger om dagen, skulle hun<br />
med glede gå med på det, sa hun på<br />
aktuell-sendingen fredag kveld.<br />
Svogeren til manufakturhandler Göran ”Lud -<br />
de” Andersson (49) från Västervik på østkysten<br />
av Sverige, mellom Öland og Gotland, ca<br />
10 mil nord for Oskarshamn, som ligger en<br />
dagsreise fra Arvika hvis man passerer<br />
Vänern på høyre side av landshøvding Axel<br />
Oxenstiernas herresete, tatt i odel i 1873,<br />
stakk i går oppom Flåklypa Tidende for å fortelle<br />
at alt stod bra til.<br />
Den gikk ikke<br />
Lensmannsbetjent Simon Snusen<br />
uttaler etter en promillekontroll på<br />
Mosseveien at det selvsagt ikke er tillatt<br />
å kjøre bil i beruset tilstand, selv<br />
om promillekjøreren hevdet at hans<br />
bil er utstyrt med automatgir.<br />
Les bladet på<br />
www.fofo.no<br />
Neste nummer: 25. januar<br />
TELEFON<br />
23 09 20 30<br />
TIPS• DESK<br />
23 09 20 40<br />
desken@fofo.no<br />
LINJENUMMER I BLÅTT<br />
Journalist<br />
SVEIN ARSTAD<br />
23 09 20 36<br />
sa@fofo.no<br />
Utgavesjef<br />
OLE KÅRE EIDE<br />
23 09 20 42<br />
oke@fofo.no<br />
Redaktør<br />
ERLING EIKLI<br />
23 09 20 33<br />
ee@fofo.no<br />
Fotosjef<br />
ARNE FLAATEN<br />
23 09 20 38<br />
af@fofo.no<br />
Journalist<br />
GRO ANITA FURREVIK<br />
23 09 20 37<br />
gaf@fofo.no<br />
Designer<br />
NINA E. H. HAUGE<br />
23 09 20 43<br />
neh@fofo.no<br />
Kontorleder/annonsesjef<br />
GUNN-HILDE KOLSTAD<br />
23 09 20 30<br />
ghk@fofo.no<br />
Kontorleder Nord-Norge<br />
TORBJØRN LØVLAND<br />
77 89 69 99<br />
tl@fofo.no<br />
Fotojournalist<br />
CHRISTIAN NØRSTEBØ<br />
23 09 20 39<br />
cn@fofo.no<br />
Fungerende utgavesjef<br />
ØYVIND FØRLAND OLSEN<br />
23 09 20 41<br />
ofo@fofo.no<br />
Utgavesjef<br />
PAAL RAVNAAS<br />
(PERMISJON)<br />
Reportasjeleder<br />
JAHN RØNNE<br />
23 09 20 34<br />
jr@fofo.no<br />
Ansvarlig redaktør<br />
TOR EIGIL STORDAHL<br />
23 09 20 32<br />
tes@fofo.no<br />
På tampen av en yrkeskarriere slår en boktittel av Erik Fosnes<br />
tappen- Hansen ned i meg: «Salme ved reisens slutt». Litt deprimerende om<br />
strek man gjør seg Titanic-tanker. Men pytt, det er bare yrkeslivet som tar<br />
slutt. Selv om man forlater en skute, kan opplevelser vente bortenfor<br />
landgangen. Kanskje i større grad enn det Odd Børretzen forfekter: «Noen<br />
ganger er det all right». Om arbeidslivets tredemølle skulle skape savn, kan<br />
man lytte til Lillebjørn Nilsens «Se alltid lyst på livet», for ikke å omskrive det:<br />
«Ha alltid lyst på livet!». Monty Pythons «Life of Brian»-oppmuntring «Always<br />
look on the bright side of life» er heller ikke å forakte. (jr)