aktuelt

72
∞
miks
Racermøtet
Tre av de ansatte på Kjeller fikk en annerledes
dag på jobben da Ferrari møtte F-16.
– Dette er jo helt rått.
Bak rattet på en knallrød
Ferrari 458 Italia sitter mekaniker
Rune Raad.
Han er på den militære flystripa
på Kjeller. Bilen står stille,
men det er ikke hver dag
man får prøvesitte en Ferrari.
– Alle drømmer vel om å
kjøre Ferrari. Sånne drømmer
skal man også ha, sier han.
Selv kjører han en gammel
Mercedes.
– En skikkelig gubbebil, sier
han og ler.
Egentlig skulle Raad, fagtekniker
Halvard Schatvedt og
pilot Kent-Harald Johansen
teste et F-16-fly, men været var
for dårlig. Da fikk de i stedet
besøk av bladet Auto Motor &
Sport. De hadde med seg en
Ferrari 458 Italia. Så da tauet
mannskapet på Kjeller flyet ut
på taxebanen og stilte det opp
ved siden av. For motorbladet
kan det bli et godt bilde. For
RASKERE, RASKEST: Bilen har en toppfart på over 300
∞ kilometer i timen, men før den kommer så langt, har flyet
allerede brutt lydmuren.
DESEMBER 2011 F
Forsvaret er det god pr.
– Dette er noe av det ypperste
som finnes innen sportsbiler.
På samme måte er vel F-16
noe av det ypperste innen fly,
sier Jan Harry Svendsen, sjefredaktør
i Auto Motor & Sport.
Toppfarten er på over 300
kilometer i timen, forklarer
Svendsen. Bilen har 570 hestekrefter.
Og prisen? Den er på
tre millioner kroner.
Men selv om begge går fort,
er det ingen tvil om hvem som
er raskest.
– Flyet tar litt tid å «winde»
opp, i starten vil sikkert bilen
kjøre fra, men med flyet kan
jeg gå fra 360 til 1100 knop på
30 sekunder, forklarer
Johansen.
– For å si det sånn: Flyet bryter
lydmuren før bilen kommer
opp i toppfart, sier Raad.
OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Best på hinderbanen – vant 10 000 kroner
Under Norway Cup arrangerte Forsvaret hinderbanekonkurranse, og
Forsvaret kåret to vinnere: jentelaget til Øvrevoll og Hosle i 97-klassen
og guttelaget til Sotra sportsklubb i 98-klassen. Lagene fikk i høst besøk
av Forsvaret. Sammen gjennomførte de en lagbyggingsseanse som ble
avsluttet med pizza og brus. Lagene fikk 10 000 kroner hver i pengepremie.
∞
FAKSIMILE: F nr 9 september 2011.
I AFGHANISTAN: Jonathan Gustad (f.v.), Trond Vidar Gjerde og
Morten Eriksen spiller FIFA i Mazar-e-Sharif. De er usikre på nytteverdien
av egen Facebook-side.
– En side for soldatene
Vil du bli venn med «Forsvaret i Afghanistan?»
Samme dag som Forsvaret
lanserte sin offisielle Facebookprofil,
kom også Forsvaret i
Afghani stan med egen side. Og
der Facebook-siden til Forsvaret
skal være et strategisk verktøy,
ifølge forsvaret.no, er hensikten
med Face book-siden til Forsvaret
i Afghani stan todelt. For ja, det
handler om å spre budskap her
også, men det skal også være en
side for soldatene og de pårørende
hjemme i Norge. Lurer du
på hvordan været er? Eller hva
soldatene gjør på fritiden? Da
skal du kunne lese om hvordan
soldatene har det på Facebook.
Kanal for Ola Soldat. – Kjempe -
bra, sier velferdsoffiser Hans Tore
Christensen.
– Det er et stort informasjonsbehov
hjemmefra. Å ha en offi -
siell Facebook-side kan være en
måte å holde de som er hjemme
oppdatert, sier han.
Også kontingentsjef Ingrid
Gjerde beskriver Facebook-satsingen
som viktig.
– Jeg er utrolig opptatt av at vi
får ut informasjon om hva vi gjør.
Men det skal også være en side
for soldatene – en kanal som gjør
det lettere for Ola Soldat å skildre
hverdagen her nede for familie
og venner hjemme, sier hun.
– Er du på Facebook?
– Nei, men jeg kommer til å bli
det nå.
Skeptiske. I velferdsteltet Little
Norway i Mazar-e-Sharif spiller
Morten Eriksen, Trond Vidar
Gjerde og Jonathan Gustad fotballspillet
FIFA. De er skeptiske til
nysatsingen. Eriksen er ikke på
Facebook, og Gustad bruker det
knapt, mens Gjerde mener at han
stort sett holder familie og venner
oppdatert på telefon.
– Men jeg bruker jo Facebook
for å se hva andre gjør, så jeg
skjønner at det kan være interessant
for andre å se hva vi gjør her
nede, sier Gjerde.
– Og det er jo en grei måte å gi
ut informasjon, sier Gustad.
OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
KRIGSBYTTE: Dette sølvbestikket tok en tysk artillerioffiser med seg hjem. Men barnebarna
∞ sendte det tilbake til Narvik. Foto: TORBJØRN LØVLAND
Familien ville gjøre opp
Barnebarna skjønte at sølvtøyet
ikke var ervervet på ærlig vis. De
sendte det til krigsmuseet i Narvik.
Krigsminnemuseet får årlig mellom 60 og 100
gaver, alt fra B-såpe til merker og hjelmer. Men
sjelden noe så spesielt som sølvbestikk.
– Det er Wilde – et litt kostbart norskprodusert
sølvbestikk, omtrent komplett for tolv personer.
Det er neppe hentet fra et privathjem, men kanskje
fra gruveselskapet LKABs representasjonsbolig.
Vi fikk også et fotoalbum med bilder fra krigen
i Narvik og Nittedal, hvor denne offiseren har
vært stasjonert, forteller museumsstyrer Ulf Erik
Torgersen.
Dette er bakgrunnen: En tysk artillerioffiser
kom hjem til kona med sølvbestikk i gave fra
Norge, uten helt å forklare hvor det kom fra.
Familien brukte aldri dette bestikket, kanskje
fordi kona hadde mistanke om at det nærmest
kunne være et krigsbytte. Det ble imidlertid aldri
snakket om opprinnelsen. Da barnebarna skulle
rydde i dødsboet, kom de over det oksiderte
bestikket, pakket i silkepapir med små sløyfer i ei
eske. De hadde hørt at det kom fra Norge, at det
kanskje var stjålet, og ville nå levere den mørke
hemmeligheten tilbake. Gjennom noen venner
kom esken først til Oslo, men uten at man hadde
noen mottakeradresse. Krigsbytte er ikke lett å
levere til bake etter 70 år. I Oslo møtte imidlertid
sendebudet en dame fra Narvik, som sa seg villig
til å bringe sølv tøyet nordover. I vinter ankom det
krigsminnemuseet til Røde Kors i Narvik, og i juli
dukket tre av etterkommerne personlig opp med
et fotoalbum.
– Det er jo rørende, de kunne lett fått dette solgt
på nettet. Men det fins ærlighet blant folk, her
viste de anger på familiens vegne. De var veldig
spente da de kom oppover i sommer, men det ble
et fint møte, sier Torgersen.
Han vil nå stille ut deler av sølvbestikket.
– Samlermiljøet er enormt, og vi kan ikke konkurrere
med dem som byr på nettauksjoner.
Særlig virker det som om det som kan knyttes til
Narvik er attraktivt. Likevel får vi mange gjenstander
av historisk verdi i gave. Men vi burde
hatt et mye større areal å stille ut på, sier
Torgersen.
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no
Dannelsesreisen
Hvert år sendes Hærens
ingeniørkadetter til USA.
Turen i år gikk til North Carolina for
å være en del av øvelsen Impeccable
Glove. Kadettene ble stasjonert ved
en liten leir som ligger halvannen
time unna storbyen Charlotte. Øvelsen
Impeccable Glove er et ledd i en ut -
vekslingsavtale det norske Luftfor -
svaret har med det amerikanske luftforsvaret
og går ut på å trene ingeniører
til å løse ulike utfordringer. Hæren
har ingeniørutdanning innen bygg og
anlegg ved egen krigsskole, så derfor
er det naturlig at ingeniørkadettene
tar del i denne øvelsen sammen med
vår største alliansepartner. 14 dager i
USA gikk fort. Tiden ble også brukt på
en god del praksis, der høydepunktet
var innen fagfeltet «Airfield Damage
Repair». Kadettene fikk prøve seg i å
reparere fiktive skader på en rullebane,
både som arbeidere og ledere.
Siden det norske følget først befant
seg i North Carolina, var det nesten
obligatorisk å besøke Fort Bragg –
«Home of the Airborne». Fort Bragg
er en av de største militære installasjonene
i USA med over 50 000 tjenestegjørende.
I Fort Bragg fikk
kadettene mulighet til å hilse på
representanter fra den 20. ingeniørbrigade
som var på øvelse. Her fikk
nordmennene snakke med amerikanske
offiserer, sersjanter og menige.
Den siste delen av USA-visitten ble tilbrakt
i New York. Krigsskolen har en
kadett som trainee i den norske FNdelegasjonen,
og siden Krigsskolen
utdanner fremtidige ledere i Hæren
var det naturlig å besøke FN-delegasjonen
og FN-hovedkvarteret.
OMMUND LILAND OG HÅKON SOLBERG,
kadetter ved Krigsskolen
N´ALBERT: I 1946 startet multikunstneren
Kjell Aukrust sin førstegangstjeneste som tegner i
Mannskapsavisa, forløperen til Forsvarets forum.
Etter å ha tegnet vitsetegninger og illustrert artikler,
dukket stadig nye prosjekter opp i bladets
spalter. Mest kjent ble Flåklypa Tidende – et lite
stykke norsk pressehistorie. Færre husker at Kjell
Aukrust også laget et tegneserie som fikk navnet
«n´Albert». Den første av 165 striper (til venstre)
ble trykket i novemberutgaven for 60 år siden.
Til neste år vil våre lesere nok en gang få møte
n´Albert i våre spalter. Godt nytt år!
F DESEMBER 2011
73