aktuelt

86
∞ LUFTMAKT
nyttig fra
LUFT
I 2012: Prosjektleder Stian Negaard Nilsen (t.v.), generalløytnant Wilhelm Mohr og krigsskolesjef Ole Asbjørn Fauske foran
foredragsholdere, kadetter og andre seminardeltakere ved Luftkrigsskolen i Trondheim. Foto: LARS BREDE GRØNDAHL
Med historien inn i
FREMTIDEN
I 2012 markeres 100 år med norsk militær luftmakt.
På Luftkrigsskolen har de allerede begynt.
Kadetter ved Luftkrigsskolen fikk
et historisk dypdykk i møte med
krigsheltene Wilhelm Mohr, Per
Waaler og Anton Wang som fortalte
om egne opplevelser og erfaringer fra
2. verdenskrig. For første gang arrangerte
Luftkrigsskolen «Norsk luft-
DESEMBER 2011 F
makthistorisk seminar» der en rekke
historiske personer var invitert som
foredragsholdere.
Dypdykket i historien er en forløper
til jubileet «Norsk Militær Luftmakt
100 år» i 2012. Bruk av luftmakt er et
sentralt tema og en rød tråd gjennom
jubileumsmarkeringene.
– Uten historien ville vi ikke vært der
vi er i dag. Vi ønsker å formidle den 100årige
historien vår under jubileet og
skape en forståelse for hva luftmakt er i
dag og i framtida, opplyser prosjektleder
Stian Negaard Nilsen.
Dramatiske krigsår. Under seminaret
fortalte Per Waaler om krigsutbruddet
9. april 1940. Han var ung pilot på en av
syv Gloster Gladiator-maskiner som lettet
fra Fornebu tidlig om morgenen.
Waaler skjøt ned en Heinkel 111, et av
fem tyske fly som ble nedskutt i angrepet,
før han returnerte til Fornebu og
fortsatte beskytningen av tyske fly fra
bakken. Wilhelm Mohr deltok i forsvaret
av Midt-Norge og i luftkamper på
kontinentet. Han var en sentral person
både under krigen og i oppbyggingen
av Luftforsvaret etter 1945. Anton
Wang satt i cockpit som flyingeniør på
en rekke strategiske bombetokt over
tyskokkuperte områder. Tapstallene var
store.
Jubileumsår. Luftforsvaret går inn i jubileumsåret
med stor satsing på kampfly
og helikoptre til fregatter og kystvakt.
De siste tiårene vitner om at Norge
er en luftmakt i rivende utvikling.
– 100-årsjubileet vil by på temaer som
forklarer hvorfor vi har et luftforsvar i
dag, hvorfor vi bruker luftmakt og hvordan
vi bruker luftmakt. Luftmakt er ikke
et nytt begrep, men ukjent for
mange, forteller Stian Negaard Nilsen.
– Hvilke planer har dere for 2012?
– Jubileumsprosjektet, slik jeg ser det,
er delt opp i tre søyler eller hoveddeler.
Den første delen er større flyshow som
planlegges på Kjeller, Sola, Bodø og
Andøya, sier han.
I løpet av jubileumsåret er det et ønske
om å «gjenskape» historiske hendelser
rundt omkring i landet, som ved
siden av filmer vil bli to andre hoveddeler.
– Det kan for eksempel være de første
flygingene på flyplassen på Kjeller eller
premierløytnant Hans Fleischer Dons
flytur med Start 7. juni 1912 fra Horten
til Øra i Fredrikstad. Foreløpig har vi
seks historiske hendelser vi ønsker å
gjenfortelle i løpet av 2012.
I tillegg skal filmen «Comrades» spilles
inn på Grotli. Den handler om tre
tyske soldater og to engelske piloter
under annen verdenskrig, som søker ly i
en hytte på fjellet og må overleve den
brutale vinteren sammen. Filmen inn-
Luftmaktjubileum i 2012
Dette skjer i 2012
■ Luftmaktseminar (februar)
■ Norsk Militær Tattoo, (mai)
■ Start, Horten (1.-2. juni)
■ Flydagen, Kjeller (3. juni)
■ Flyshow, Sola (9.-10. juni)
går blant 100-årsprosjektene og har premiere
tidlig i 2012.
Veteranflyprosjekt. Et filmteam fra
Forsvaret har spilt inn intervjuer med
veteraner der de gjenforteller sine historier.
– Innspillingene er helt klart et fundament
for å lage TV-produksjoner, enten
bare som researchmateriale eller som
materiale som kan brukes. Så filmer er
den tredje hoveddelen, eller søylen om
du vil, etter flyshow og gjenskaping av
historiske hendelser, sier Stian Negaard
Nilsen.
Kommunikasjon med publikum vil
prege de mange flyshowene.
– Vi ønsker en teknisk bra gjennomføring
av flyshowene, men vil også rette
oppmerksomheten mot formidle noe,
gjerne episoder fra historien, hvem vi er
og hva vi driver med.
Målet er at publikum skal ha et verdiutbytte
fra historien, ikke bare være vitne
til et flyshow.
– Vi tenker oss at flyshowene kan være
bygget rundt ett eller flere historiske
budskap. De skal gi publikum en bra
opplevelse og vi ønsker å gi folk noen
minnerike biter fra historien vår, oppsummerer
prosjektlederen for 2012. ■
Skribenten
«GRAND OLD
MEN»: Wilhelm
Mohr og Per
Waaler overlevdedramatiske
krigsår
under annen
verdenskrig.
Foto: LARS BREDE
GRØNDAHL
LARS BREDE GRØNDAHL
er frilansjournalist
■ Flyshow, Bodø (16.-17. juni)
■ Flyshow, Andøya (23.-24. juni)
■ Hovedarrangement, (august)
■ Kjeller 100 år (21.-23. september)
■ Luftforsvarets bursdag (10. november)
her &nå
LUFT
Vi opererer ikke bare utenlands. Vi
driver også «Operasjon Norge», skriver
generalmajor Finn Kristian Hannestad.
«Grunnmuren»
I august avsluttet Norge sine kampflyoperasjoner over
Libya. Siden 2008 har tre taktiske transporthelikoptre sørget
for livreddende medisinsk evakuering av ISAFs og afghanske
bakkestyrker. Siden september i år har et maritimt patruljefly
deltatt i kampen mot piratvirksomheten ved Afrikas horn.
Og i desember skal et styrkebeskyttelseskompani sikre den
norske PRT-leiren i Meymaneh. Fellesnevneren for de nevnte
luftstridsbidragene er høy reaksjonsevne, tilgjengelighet og
høy kompetanse hos personellet. Men utgangspunktet for alt
dette – ja selve «grunnmuren» for all aktivitet utenlands – er
selvsagt all treningen, øvingen og ikke minst «skarpe» operasjoner
på norsk territorium og i tilstøtende luft- og sjøområder
– hver dag, året rundt.
Luftforsvarets bidrag i «Operasjon Norge» spenner fra maritim
overvåking med P-3 Orion i Barentshavet, elektroniske
operasjoner i regi av Jet Falcon, søk- og redningsoperasjoner
over sjø og land med Sea King, luftromsovervåking takket
være nasjonens «øyne og ører» – altså kontroll- og varslingskjeden,
fiskeriinspeksjoner med Lynx-helikopter, transport
av spesialstyrker med Super Hercules taktiske transportfly og
til soldatutdanning på verdens beste luftvernsystem NA-
SAMS II. I tillegg har du styrkebeskyttelsesenheter. Legg også
til fagutdanning ispedd lederutvikling ved våre skoler, så er
det i sannhet en rekke brikker som legges i vårt «nasjonale
fagmilitære puslespill», som selve grunnlaget for at innsatsforsvaret
fremstår relevant og troverdig. Relevant og troverdig
i egen befolkning. Overfor våre allier-
«VI BIDRAR
TIL Å GJØRE
NORGE
TRYGGERE
– HVER DAG»
te. Og overfor det internasjonale rettssamfunnet
og de verdier og normer vi
etterstreber.
Det er altså på ingen måte slik at For -
svaret bare enten deltar utenlands eller
forbereder seg på krig. Suverenitets -
hevdelse, myndighetsutøvelse, ressurskontroll
og overvåking i regi av landstridskrefter,
sjøstridskrefter, luftstrid-
skrefter, Heimevernet, fellesinstitusjoner og felleskapasiteter
og ikke minst Forsvarets operative hovedkvarter, bidrar til å
gjøre Norge tryggere – hver dag. Dette er en formidabel innsats,
som fortjener nasjonens oppmerksomhet, medienes
inkludert.
Men skal innsatsforsvaret fortsatt fremstå relevant, er en
kontinuerlig modernisering med innføring av høyteknologiske
systemer høyst påkrevd. Men den aller viktigste bygge -
steinen i «grunnmuren» er og blir den enkelte medarbeider,
det vil si kompetente og motiverte enkeltmennesker som
omsetter planer, ordre og direktiver til praktisk handling i
den faglig krevende «Operasjon Norge» – som selve grunnlaget
for den trygghet og sikkerhet norsk militært engasjement
skal bidra til – ute som hjemme. Jeg vil herved takke hver og
en av dere for denne innsatsen!
FINN KRISTIAN HANNESTAD
GENERALINSPEKTØR FOR LUFTFORSVARET
F DESEMBER 2011 87