<strong>aktuelt</strong> Operation Ocean Shield: Fra midten av september har Norge bidratt med et Orion P-3N overvåkningsfly, samt en styrke på rundt 40 på Seychellene i den Nato-ledee operasjonen. Den norske styrken – som er en sammensatt gruppe bestående av blant annet teknikere, piloter samt andre støttefunksjoner – avslutter sitt oppdrag etter tre måneder, i midten av desember 2011. Hensikten med oppdraget er å bekjempe piratvirksomhet og beskytte skipstrafikken gjennom Suez-kanalen og Adenbukta i Det Indiske hav der 20 prosent av verdenshandelen går. Høsten 2011 var det registrert om lag 13 kaprede større handelsfartøy og 300 sjøfolk i fangenskap. Pirater i sikte Overvåkningsflyet Hjalmar Riiser-Larsen sirkler 1000 meter over havet, langt der nede forsøker piratene å gjemme seg om bord i båten. ∞ ∞ ∞ ∞ 16 DESEMBER 2011 F F DESEMBER 2011 17 KILDE: FORSVARET.NO
∞ PIRATJAKT UNDER OPPSIKT: Cirka 200 nautiske mil fra land ble to fartøy, med det som trolig var pirater om bord, oppdaget: En skiff og en whaler som fungerer som forsyningsbåt for piratene, var fortøyd til hverandre. Alle foto: ØYVIND FØRLAND OLSEN «PIRATENE KAN SLÅ TIL NÅR SOM HELST» ANDERS BERGE – Yes, endelig! utbryter co-pilot Anders Berge (bildet). Klokken elleve lokal tid, lørdag 20. november – cirka 200 nautiske mil fra kysten mellom Kenya og Somalia – blir piratene oppdaget. Fartøysjef på overvåkningsflyet Orion P-3N, Bjørn Ola Kveli, har nettopp tatt en krapp sving og sirklet over piratene med vingene nesten vertikalt. Under flyskroget er det milevis av blått hav i alle himmelretninger, og det trengs et skarpt øye for å fange opp den knapt 20 fot lange båten som duver på bølgene. Men det kraftige kameraet under flynesen slipper ikke de antatte piratene på tokt av syne. Koordinatene blir meldt videre over en åpen kanal slik at lasteskip og annen kommersiell skipsfart blir informert om faren som lurer. – Piratene kan slå til når som helst på døgnet. De ligger og venter i et gitt område så går de til aksjon, forklarer Anders Berge. Mannskapet i skiffen (en type jolle som pirater ofte benytter for å borde skip) gestikulerer og kameraet fanger opp hektisk aktivitet på dekk. En av mennene prøver desperat å gjemme seg for flyet som sirkler ovenfor. – Det er ikke fiskere, konkluderer Berge etter nærmere undersøkelse av den mistenkelige oppførselen. Endelig gjør de norske soldatene det de er sendt for å gjøre: å jakte pirater og få et oversiktsbildet over situasjonen på havet. For bare én dag siden kunne ikke nordmennene ha oppdaget piratene de har i sikte. Uten radar. – Vi skulle gjerne hatt bedre tid til å forberede oss før vi reiste ned slik at vi fikk testet alt utstyret. Det er lett å se at styrkesjef på Seychellene, Håvard Berg-Olsen, er frustrert. Rett før F reiste fra Gardermoen, kom nemlig beskjeden som han helst skulle vært foruten, det aldrende overvåkningsflyet P-3N Orion var landfast på Seychellene. I snart tre måneder har 44 menn og kvinner sørget for at pirater utenfor Fastlands-Afrika var under Somalia Adenbukta Seychellene oppsikt i Nato-operasjonen «Operation Ocean Shield». Men etter 150 timer i luften fordelt på 19 tokt over et område nesten på størrelse med Europa, var det stopp. Radarantennen som det tidligere hadde vært problemer med, fungerte ikke slik den skulle. – Det reduserer muligheten vår til å oppdage pirater. Området et Orion-fly dekker, tilsvarer det 15 marinefartøy klarer, sier Håvard Berg-Olsen. Oberstløytnanten forklarer at det ikke er hensiktsmessig å fly uten ra- dar, uansett hvor frustrerende det er å være på bakken. – Bruk av visuelle midler alene er utilstrekkelig for å oppdage pirater. I tillegg trenger vi radar for å kunne navigere utenom dårlig vær og andre fly, forklarer styrkesjefen, som desperat har prøvd å finne en løsning på problemet. Den foreløpige konklusjonen er at et Orion-fly på vedlikehold i Canada må ofre sin radar for å få flyet på Seychellene i lufta. Men det vil ta tid før den er på plass, kanskje mer enn én uke, får F beskjed om. For innsatsen. Dagen etter, klokka 0900 onsdag 16. november, instruerer sjef for Force Protection, Per Ove Johansen, soldatene i sluttet orden. De trener på oppstilling like ved vingene på Hjalmar Riiser-Larsen. Om én time skal kontreadmiral Jaques de Solms fra Northwood i England – som er hovedkvarteret for antipirat-operasjonen – gi det synlige beviset for innsatsen: en Natomedalje for tjeneste i Afrika. De norske soldatene passer på at det ikke er løse tråder: Ermer brettes opp, skolisser knyttes så de ikke henger og slenger. Soldatene, solbrente og sommerbrune, søker tilflukt under flyvingen for å komme unna solens varme stråler. Det hjelper lite mot den tropiske luften som danner et vått vakuum mellom ørkenuniformen og naken hud. Med tydelig fransk aksent forklarer Jaques de Solms de rundt 40 oppstilte at det norske bidraget har vært nyttig for å stagge piratene, men at det er langt igjen før de oppgir sin virksomhet. Ikke på land. – Vi savner flere rekognoseringsfly. Nå er vi inne i en periode hvor det å overvåke havområdene er viktig etter at regntiden er over, og piratene igjen tar til sjøen, sier han. – Det har vært framgang i å bekjempe piratene nord i Adenbukta. Likevel finner vi ikke en endelig løsning på problemet på sjøen, den finnes på land, sier de Solms, som likevel avslår at Nato vil involvere seg i den pågående konflikten der Kenya har rykket inn i Somalia. – «No boots on the ground», proklamerer de Solms. Stille. Etter medaljeseremonien er det tydelig en god stemning blant nordmennene. Soldatene tar bilder av hverandre med brede smil og glitrende medaljer som bevis på hva de har deltatt i. Det er gruppebilder, enkeltbilder og en følelse av å ha utrettet noe. Etter litt samles de i et avkjølt telt blant konteinere i Camp Skare. Diskusjonen går om framtiden til SEREMONIEN: Under en stekende sol ble den norske styrken takket for innsatsen av kontreadmiral Jaques de Solms fra det maritime hovedkvarteret for Nato, Northwood. «VI SKULLE GJERNE HATT BEDRE TID TIL Å FORBEREDE OSS FØR VI REISTE NED SLIK AT VI FIKK TESTET ALT UTSTYRET» HÅVARD BERG-OLSEN, OBERSTLØYTNANT OG STYRKESJEF Orion, og det utrykkes et sterkt ønske om å komme så fort i lufta som mulig. – Jeg skulle gjerne vært i lufta nå, sier Anders Berge, som til vanlig flyr Orion godt og vel 800 mil nordvest for Seychellene. Han forklarer at det er helt andre utfordringer de møter her enn for eksempel i nordområdene hvor de vanligvis flyr. – Det er ikke tjuvfiskere vi ser etter her, men pirater. – Når vi ikke har en radar som fungerer, er det veldig vanskelig å oppdage dem blant bølger med hvite topper, forklarer Berge. Etter at de norske soldatene har fått luftet frustrasjonen over mangelen på ekstrautstyr, senker stillheten seg over Camp Skare. Bare noen få vaktsoldater i adgangsbua og en lege i sykecontaineren viser at det er nordmenn i leiren. Kidnapper fiskere. På Beau Vallon Beach, cirka fire mil nordvest for Camp Skare, slår store bølger inn og skyller hvite sandkorn inn over land. En kraftig østavind gjør at det bare er de mest dumdristige som legger ut på en svømmetur. Her lever lokalbefolkningen av pengesterke turister som kommer for å slappe av på lange kritthvite strender og nyte det tropiske klimaet. Men de siste årene har det kommet færre besøkende til øyene, og fiskerne som skal forsyne restauranter og brødfø seg selv med fersk fisk, føler seg ikke lenger trygge til havs. Piratene fra Somalia har rykket nærmere ferieparadiset og blitt enda dristigere. De har sett seg ut lettere mål enn store lasteskip som er beskyttet av internasjonale styrker og 18 DESEMBER 2011 F F DESEMBER 2011 19 <strong>aktuelt</strong> ∞ ∞ ∞ ∞
Change language