aktuelt

More documents

Recommendations

Info

∞ ∞ ∞ 44 Sinai varer ett år av gangen, og korporal Raba vet ikke om han skal tilbake. Fijis forsvar består nemlig av ett regiment. En bataljon er hjemme, en i Irak og en i Sinai. Oberst Laugerud tar en inspeksjonsrunde og konstaterer at vindusglasset i observasjonstårnet bør skiftes. Han forhører seg også om andre mangler og får høre at mobilt bredbånd ikke fungerer. Det oppmuntrer han til å få orden på. Det er viktig med soldater som trives og er motivert for jobben, mener nordmannen. Lang historie. Bakgrunnen for oppdraget er fredsavtalen mellom statsminister Menahim Begin fra Israel og president Anwar Sadat fra Egypt i 1978. For dette fikk de Nobels fredspris. Han som hadde regien for avtalen, var den amerikanske presidenten Jimmy Carter, som stilte landstedet Camp David til rådighet for forhandlinger og endelig undertegning i 1979. Forut for dette hadde seksdagerskrigen utspilt seg i 1967, da Israel fikk kontroll over hele Sinai. Seks år senere skulle Egypt, sammen med Syria, ta Israel på senga – både i Sinai og på Golanhøyden. Under den jødiske høytiden Yom Kippur slo araberne til. Likevel endte det med at Israel fortsatt stod med kontroll over Sinai frem til fredsavtalen. Da FN skulle opprette fredsstyrke for å overvåke avtalen, ble dette stanset i Sikker - hetsrådet. Amerikanerne tok derfor initiativ til å opprette en Ikke-FN-styrke i 1981. Avtalen har ingen tidsbegrensning for når MFO skal opphøre. Det er opp til partene. Nødvendig innsats. – Oberst Roar Laugerud, er det behov for MFO i dag – etter snart 30 år? – Det er det, og partene ønsker at styrken skal fortsette. Det gir en trygghet på begge sider. Det skjer faktisk noen brudd på fredsavtalen fra tid til annen. For eksempel har Egypt sendt pansrete kjøretøy til det nordøstlige hjørnet mot Gaza og Israel, i strid med avtalen. Begrunnelsen er å skape sikkerhet og ha kontroll med en spent situasjon. Da er vi mellommenn og kan få motparten til å forstå og godta bruddet, forklarer oberst Laugerud. Språkproblemer. Selv om nordmannen tilhører den militære MFOledelsen på stedet, har han så å si ingen kontakt med partene. Det er jobben til de sivile observatørene og til forbindelsesoffiserene, såkalt liaisoner. Det er bare styrkesjefen som har møte på generalsnivå med Egypt og Israel. DESEMBER 2011 F MIDTØSTEN SAMARBEID: Major Guri Aune er en av de norske liaisonoffiserene. Her samarbeider hun med major Angel Riveros fra Colombia om et vaktskifte i North Camp. – De utfordringene ledelsen for den militære delen av MFO føler på kroppen, er blant annet interne språkproblemer. De colombianske soldatene kan i mange tilfeller ikke engelsk. Det skaper også uro at det stadig skjer rotasjoner. Annenhver måned er det rotasjoner, noen kommer og noen reiser, forteller stabssjef oberst Monty L. Willoughby. Likevel, han synes at styrken fungerer, og at de soldatene som tross alt kommer for å gjøre en innsats, er dyktige når de kommer i gang. Soldatene har bedre kompetanse nå fordi mange stadig er ute i internasjonale oppdrag, sier han. Inngir tillit. Lederen for amerikanerne som utgjør de sivile observatørene, Norm Rudd, forteller at gjennom sine stadige inspeksjoner vet de hvor alle de militære enhetene til de to partene befinner seg. – Egypterne kan for eksempel ha opp til 22 000 soldater og 480 panservogner i sone A. Men det er en utfor- SIKKERT: Oberst Roar Laugerud betrakter omgivelsene fra en trygg plass innenfor en av observasjonspostene ved stranden til Middelhavet. «VÅR SONE SKAL VÆRE HELT UTEN EGYPTISKE SOLDATER. DER ER DET BARE SIVILT POLITI SOM HAR ANSVAR FOR LOV OG ORDEN.» OBERST ROAR LAUGERUD dring når de drar ut på øvelse. Da må vi selv finne ut hvor de er. Selv om de bare er 14 personer, synes han at bemanningen er tilstrekkelig. Han mener at det ikke er et nederlag at fredsstyrken må være til stede etter 30 år. – Det at vi er her gir mer tillit mellom partene, sier Norm Rudd. Framtidshåp. De fire kjøretøyene i MFO-kolonnen er kommet til Middel - havet. Ved en høyde parkeres bilene i kolonnen og det er mulig å se blant annet Rafah og grensen til Israel. Offiserene i følget peker og forteller om de utallige tunnelene som graves fra Gaza og inn i Egypt for å kunne smugle varer og fylle noe av behovet for for - syninger hos palestinerne. Bølgene slår innover stranden og roper etter surfere og badeturister. Området har stort potensial for å konkurrere både med fransk riviera og andre ferieherligheter. JAHN RØNNE jr@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN I neste nummer Afghanistan – ti år etter Les om krigen og de norske soldatene i F 1/2 2012. Etterretningsbataljonen er Forsvarets primære avdeling for etterretningsstøtte til militære operasjoner. Avdelingen er underlagt Brigade Nords styrkestruktur, men er dimensjonert for å støtte alle Forsvarets operasjoner med etterretninger. Bataljonen innehar taktiske, operasjonelle og strategiske etterretningskapasi - teter. Etterretningsbataljonen er en profesjonell avdeling med rask reaksjonstid. ETTERRETNINGSOPERATØRER SØKES Etterretningsbataljonen har ledige plasser til utdanning innen menneskebasert innhenting. En etter - retnings operatør skal innhente informasjon gjennom interaksjon med andre mennesker. Bataljonen utdanner personell for operativ tjeneste internasjonalt. Vi søker personell til spesialistfunksjoner. Spesialist blir man ved å jobbe med et fagfelt over lang tid. Vi ønsker søkere med gode sosiale ferdigheter. Kandidater må være selvdrevne og kunne jobbe hardt som del av et team. Søkere må ha et minimum av militære basisferdigheter. Søkere må være villige til tjeneste i internasjonale operasjoner. Etterretnings bataljonen har tjeneste - sted på Setermoen i Indre Troms og i Oslo. Utdanningen starter i august 2012 og varer omlag et halvt år. Perioden vil være intensiv og man må påregne kvelds- og noe helgetjeneste. Utdanningen fokuserer på praktiske, militære og mentale ferdigheter. Utdanningen og tjenesten stiller store krav til søkerens personlige motivasjon for tjenesten, psykiske Det er vinter i Faryab. Store snøflak faller mot den brune bakken. Vi er på en kommandopost like utenfor landsbyen Jar Kala – et par mil nordvest for Meymaneh. For bare få måneder siden var de afghanske politistyrkene i intensive kamper med Taliban her. Fortsatt skal det være opprørere i landsbyer like ved. Major Rolf Torgals og militærpoliti fra Forsvaret er på besøk. De er del av mentoreringssatsingen til de internasjonale styrkene i Afghanistan. Det er den afghanske hæren og det afghanske politiet som skal gjøre jobben. De internasjonale styrkene skal støtte opp og gi råd. I kommandoposten holder de norske soldatene leksjoner om våpenpuss. De diskuterer taket på oppholdsrommet. Taket er lekk. Men det handler også om å knytte bånd. Om å ha det sosialt sammen. Derfor blir afghanerne med når soldatene fra Forsvaret skal trene på å skyte. Noen av dem får også prøve. AFGHANISTAN: I en uke fulgte journalist Ole Kåre Eide og fotograf Christian Nørstebø soldatene i den norske PRT-leiren i Meymaneh. Det kan du lese om i januar-februar-utgaven til F. Da er det ti år siden de første norske styrkene dro til Afghanistan. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ stabilitet, robusthet, evne til sosial til pasning, holdninger og lærings evne. Faglig utdanning, personlig utvikling og militær trening er hovedinnholdet i hverdagen når man ikke er ute på operasjoner. Informasjon om hvordan søke på stilling som etterretningsoperatør finner du på Etterretningsbataljonens sider på Forsvaret.no. Her viI du også finne annen relevant informasjon i forhold til din søknad. Krav til søker: - fylt 25 år i løpet av 2012 - være norsk statsborger - ha gjennomført førstegangstjeneste - hatt førerkort klasse B i minst 2 år - ha gode norsk- og engelsk- kunnskaper - tilfredsstillende fysisk form - tilfredsstille krav til medisinsk skikkethet for internasjonale operasjoner - må kunne sikkerhetsklareres Søker oppfordres til å utvise diskresjon om at man søker stilling som etter retningsoperatør. Søknadsfrist: 5. januar 2012 F DESEMBER 2011 45
46 I gudshuset på Akershus festning skal vi intervjue Alf Petter Hagesæther (52). Det ligger en tung dis over Akershus slottskirke og landskapet rundt. Her oppe på den lille høyden er det stille, man føler seg hensatt til en annen verden i disse historiske omgivelsene. Stemningen er nesten litt eventyraktig da feltprosten, iført sin brigaderuniform, stiger ut av tåken og møter oss på den brosteinsbelagte slottsplassen. Han er derimot høyst virkelig og langt fra tåkete. Slottskirken er arena for de store begivenhetene i manges liv. For kongehuset er den gravsted, og for ansatte i Forsvaret er det populært å gifte seg her. For Hagesæther representerer Forsvarets hovedkirke både høytid og hverdag. Dette er arbeidsplassen hans, i tillegg til et kontor lenger nede på festningen. Vi beveger oss inn i det aller helligste. Feltprosten, fortsatt i uniform, ikler seg prestekjolen og tenner minnelyset til ære for fotografen. Da man møter ham, er inntrykket at Hagesæther har et rolig og avbalansert vesen, han er ingen brautende mann. Dette bekreftes også av både kolleger og familie, som sier de sjelden eller aldri har sett ham vise temperament. Men tross sin milde fremtoning, feltprosten er verken veik eller uklar. Det sier også de som kjenner ham best, at når det stormer som verst, står han oppreist og fjellstøtt. Tro kan flytte fjell, heter et ordtak. Den var nok viktigere og kanskje sterkere enn noensinne hos feltprosten i fjor da frittalende, norske soldater i Afghanistan kom med kontroversielle uttalelser til magasinet Alfa om krig og kamp. Intervjuet startet noen små jordskjelv innad i Forsvaret. Saken satte i gang en heftig debatt rundt offisersrollen og holdninger. Som høyeste autoritet på etikk, ble feltprosten en av hovedpersonene i debatten. – Var den saken tøff for deg personlig? – Nei, jeg vil ikke gå så langt som å si det, men velger heller å se det positive i at viktige tema ble satt på dagsorden. Hagesæther mener at det hersket en ukultur i enkelte deler av Forsvaret allerede da Alfa-saken kom opp. – Det viste seg at Forsvarets verdigrunnlag ikke var bærekraftig og relevant i felten, sier han. Vi i feltprestkorpset burde på et tidligere tidspunkt ha ropt varsko om kritikkverdige holdninger, siden det som regel er en prest med i Forsvarets internasjonale styrker. Hagesæthers kritiske utspill falt ikke i god jord hos alle. – Det ligger omsorg i å være kritisk, men det er ikke nødvendigvis populært der og da. Blant annet fikk jeg noen kritiske reaksjoner fra Telemark bataljon. Men vi inngikk en dialog der jeg etter hvert opplevde forståelse for min rolle. Nå tror jeg ukulturen er justert. Det er ingen enkeltavdeling i Forsvaret som jobber så seriøst med Navn: Alf Petter Hagesæther Født: 11. mars 1959 Sted: Karmøy Sivil status: Gift med Marta, to voksne sønner og en datter Aktuell: Feltprost i Forsvaret portrett –Mer etikk, takk Feltprost Alf Petter Hagesæther er ikke redd for å ta opp kampen når viktige verdier står på spill. Men stort sett er han lite stridslysten. «DET LIGGER OMSORG I Å VÆRE KRITISK, MEN DET ER IKKE NØDVENDIGVIS POPULÆRT DER OG DA» eget verdigrunnlag som Telemark bataljon. – Noen vil kanskje hevde at det er et misforhold mellom de høye idealene og den virkeligheten soldatene møter, særlig i kampsituasjoner? – Det er viktig å ha høye idealer og det skal være vanskelig å ta liv. Etisk opplæring bør ligge så nærme krigsskueplassen som mulig. Hagesæther mener det er lederne som er ansvarlige for å utruste personellet sitt, ikke bare med teknisk utstyr, men også med de riktige holdningene. – Jeg ønsker at Forsvarets ledere i større grad skal formidle profesjonsetikk. Likevel, til syvende og sist er det soldaten som trykker på avtrekkeren. Feltprosten har selv kjent på kroppen hvor liten marginen kan være mellom liv og død. Som feltprest i et knapt halvår i Bosnia på midten av 90-tallet, opplevde han en gang å bli skutt på av en snikskytter. – Sammen med en norsk offiser gikk jeg rundt i Tuzla en kveld, vi ante fred og ingen fare. Skuddene kom som lyn fra klar himmel. Min kollega reagerte spontant og sørget for at vi kastet oss ned. Den gangen var det offiseren som reddet presten. Hadde ikke han handlet så raskt, slik militære er trent til, er det ikke godt å si hvordan det ville gått. – Er det en motsetning mellom det å tro på Bibelens budskap og samtidig jobbe i Forsvaret, der personellet i ytterste konsekvens må ta til våpen og drepe? – Det er i hvert fall et spenningsfelt her. Feltprestkorpset skal være et moralsk kompass, men vi skal ikke fungere som en legitimering av alt Forsvaret gjør. Så opptatt er feltprosten av etiske spørsmål at han valgte å skrive en doktorgradsavhandling om makt og etikk i Forsvaret. Den ble gjennomført på rekordtid og delvis ved siden av full jobb. ∞ ∞ ∞ ∞ DESEMBER 2011 F F DESEMBER 2011 47
Page 1 and 2: Postabonnement B Returadresse Forsv
Page 3 and 4: annonse F DESEMBER 2011 3
Page 5 and 6: 6 kort fortalt ■ Nytt, nordisk sa
Page 7 and 8: 10 tall TRIPOLI: En kvinne passerer
Page 9 and 10: Foto: ROBERT CAPA/MAGNUM/ALLOVERPRE
Page 11 and 12: ∞ PIRATJAKT UNDER OPPSIKT: Cirka
Page 13 and 14: 22 DESEMBER 2011 F F DESEMBER 2011
Page 15 and 16: 26 Oppstilling i Rusta leir. Jeg m
Page 17 and 18: 30 En sløret novembersol over Lon
Page 19 and 20: DÅPEN: - Måtte hell og lykke føl
Page 21 and 22: ∞ ∞ 38 100 ÅR ETTER - Det var
Page 23: ∞ ∞ ∞ 42 MIDTØSTEN TURISTFRI
Page 27 and 28: teknikk & viten Ikke bare beskytter
Page 29 and 30: 54 ∞ Forsvarsattacheen Navn: Miha
Page 31 and 32: 58 Foto: ARNE FLAATEN Foto: BIGTON
Page 33 and 34: meninger leserbrev svar skyldig Få
Page 35 and 36: 66 kultur Da professor Ragnar Skanc
Page 37 and 38: 70 Politikernes våpendrager Emil J
Page 39 and 40: 74 ordgolf Ved å bytte ut én boks
Page 41 and 42: Samler alle hendelser 2. bataljon k
Page 43 and 44: 82 SJØ AKTUELT FRA SJØFORSVARET A
Page 45 and 46: 86 ∞ LUFTMAKT nyttig fra LUFT I 2
Page 47 and 48: 90 Historie på trykk DESEMBER 2011
Page 49 and 50: 94 FOH AKTUELT FRA FOH PROGRAMLEIAR
Page 51: 98 AVISEN MED EGEN PAKKEDISK Sports

aktuelt

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?