aktuelt
aktuelt
aktuelt
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
66<br />
kultur<br />
Da professor<br />
Ragnar Skancke<br />
falt for eksekusjonspelotongens<br />
skudd på Akers -<br />
hus festning 28. august 1948,<br />
markerte det slutten på en rettslig<br />
unntakstilstand i Norge. 25<br />
personer hadde blitt henrettet<br />
etter landssviks anordningen i<br />
løpet av tre år. I tillegg til 12<br />
tyske krigsforbrytere. Asbjørn<br />
Jaklin har skrevet om de 25.<br />
Dette er ikke en bok man leser<br />
for å hygge seg, men snarere for<br />
å bli litt klokere. 25 svært ulike<br />
skjebner skisseres og ikke minst<br />
de handlinger som ledet frem til<br />
retterstedene.<br />
De henrettede kan deles i to<br />
hovedgrupper: Quisling og to av<br />
hans ministre og de 22 andre<br />
som alle hadde gjort seg skyldig i<br />
grov mishandling og drap. Jaklin<br />
skildrer i tilstrekkelig detalj<br />
mange av de forbrytelser disse<br />
ble dømt for. Fremstillingen er<br />
ikke noe ensidig kampskrift mot<br />
eller for dødsstraff, men viser på<br />
en sindig måte ofrenes skjebner.<br />
Hvordan samfunnets holdninger<br />
endret seg i løpet av bare fem år,<br />
kan være til ettertanke for<br />
mange. At denne ugjenkallelige<br />
straff nå er skrevet ut av norsk<br />
strafferett så vel i fred som i<br />
krigstid, er også stoff til etter -<br />
tanke. Jaklin leverer et grundig<br />
og meget anstendig bidrag til<br />
forståelsen av vår nære fortid.<br />
omtale<br />
DESEMBER 2011 F<br />
Asbjørn Jaklin:<br />
«De dødsdømte<br />
– 25 menn,<br />
25 henrettelser.<br />
Ett oppgjør.»<br />
Gyldendal 2011<br />
336 sider<br />
Dødstraff i krig<br />
IVAR KRAGLUND<br />
Praktfullt om vikinger<br />
rekthet eller ønsketenking kan tor ved Historisk Museum. Ved å<br />
oversiktelig beskriver vikingenes slag og hendelser, som slaget Kvåle Rue av vikingkrigere som<br />
endre dette faktumet. Vikingene skrive historien uten å skille spe-<br />
historie på de britiske øyene, i ved Stamford Bridge, angrepene er tegnet med tidsriktige våpen<br />
«Vikinger i krig» fra Norden, med sine plyndringssielt mellom danske, svenske og<br />
vesterled, i Frankrike, Spania, på Paris og plyndringer i<br />
og drakter. Boken er et prakt-<br />
omtale<br />
er en bok som lever<br />
opp til tittelen. Våre<br />
tokter, kriger og begreper om<br />
ære, preget flere hundreår av<br />
norske vikinger, har de på en vellykket<br />
måte presentert et kom-<br />
østerled og Bysants. Vikingene<br />
spilte en større internasjonal<br />
Andalusia.<br />
Boken er utvilsomt årets juleverk<br />
og vil finne bred interesse<br />
for alle som vil vite mer om vår<br />
Kim Jardar og<br />
forfedre og deres Europas historie.<br />
plett historisk bilde. Dette gir<br />
rolle jo lenger ut i vikingtiden vi gave til alle som har interesse egen fortid, vikingenes innfly-<br />
Vegard Vike:<br />
tid var preget av Forfatterne er eksperter på samtidig et bredere kildemateri-<br />
kommer, spesielt etter år 1000. for historie og hvor vi kommer telse i Europa, samt deres<br />
«Vikinger i krig»<br />
krig og vold på en måte som vi området: Kim Hjardar er historiell. Kulturelt og politisk utgjorde<br />
Boken beskriver dette på en fra. Den er rikt illustrert med bil- våpen og utrustning.<br />
Spartacus Forlag<br />
ikke kan forestille oss i dag. ker og lektor i nordisk middel - Skandinavia i samtiden en enhet<br />
meget informativ og vel oppbygder, kart og anetavler. Min per-<br />
2011<br />
Krigerkulturen gjennomsyret hele alderkultur ved Universitetet i som vikingene selv ville gjenkjenne.<br />
get måte. Samtidig gir den en sonlige favoritt er de førsteklas-<br />
HANS CHR. HELSETH<br />
400 sider<br />
samfunnet, og ingen politisk kor- Oslo, og Vegard Vike er konserva- Jeg har aldri lest en bok som så<br />
spennende beskrivelse av kjente ses fremstillingene til Anders<br />
Fra fakta<br />
til fiksjon<br />
Noen skribenter får aldri nok, selv ikke en VG-journalist<br />
klarer å holde fingrene fra tastaturet i fritiden.<br />
Tom Bakkeli har reist på reportasjeturer<br />
så å si verden rundt, gjerne<br />
dit hvor norske soldater er på oppdrag.<br />
Dermed er han blitt godt<br />
kjent med militære miljøer og har<br />
holdt kontakten med noen av dem i<br />
Norge. Dette er det blitt bøker av.<br />
– Du har skrevet to dokumentarbøker<br />
om spesialstyrker og<br />
skarpskyttere, hvorfor valgte du<br />
thrillersjangeren for din tredje<br />
bok «Terroristjegerne»?<br />
– Jeg fant ut at det var en form der<br />
jeg kunne bruke mye mer av den<br />
kunnskapen jeg satt med uten å<br />
måtte ta hensyn til personer eller<br />
hvordan det opereres i virkeligheten.<br />
For eksempel vet jeg en del om<br />
metoder for å drive avlytting i Afghanistan,<br />
men ønsker jo ikke å avsløre noe som kan<br />
ødelegge for norske styrker. Det var også lettere<br />
å få kilder til å gi bakgrunnsinformasjon<br />
når jeg ikke skulle referere hva de sa.<br />
– Og det gikk lekende lett?<br />
– Nei, slett ikke. Dette ble som å lære et helt<br />
nytt håndverk, langt fra journalistikken. Det<br />
mest nyttige jeg hadde av ballast fra yrket<br />
mitt var evnen til å drive «research». Jeg er<br />
svært fascinert av teknologi og etterretning.<br />
Blandet med politikk blir det spennende.<br />
Ellers var romanskriving i thrillersjanger mye<br />
mer annerledes enn jeg hadde trodd.<br />
Tom Bakkeli:<br />
«Terrorjegerne»<br />
Kagge forlag 2011<br />
397 sider<br />
– Hvordan da?<br />
– Jeg måtte gjøre mange valg.<br />
Persongalleriet måtte være troverdig,<br />
men jeg måtte justere personligheten<br />
underveis for at det skulle passe i<br />
sammenhengen. Det måtte også gjøres<br />
endringer i handlingen for å få<br />
episoder til å henge bedre sammen<br />
etter hvert som historien utviklet<br />
seg.<br />
– Hvor troverdig er selve fortellingen?<br />
Du lar blant annet dine tre<br />
etterretningshelter bevege seg inn<br />
på russisk område på Kola, med<br />
regjeringens viten og nærmest på<br />
oppdrag fra USA.<br />
– Handlingen er lagt til fremtiden.<br />
Da står jeg friere til å bruke fantasien,<br />
men scenarioene er absolutt virkelighetsnære.<br />
Fra den kalde krigen ser vi flere eksempler<br />
på det. Dessuten har norsk personell hatt<br />
mange oppdrag der det i starten har vært<br />
hemmelighold, men etter hvert blitt gjort<br />
kjent. Det var nærmest en sensasjon i 1999 at<br />
norske spesialsoldater var i Kosovo. Bruk av<br />
spesialstyrker i Afghanistan var også preget<br />
av hemmelighold i starten. Jeg tror at dersom<br />
trusselen mot Norge er stor nok, vil den politiske<br />
viljen til å godkjenne aksjoner også<br />
være stor.<br />
Tom Bakkeli sier han har fått god kontakt<br />
innenfor spesialstyrkemiljøet fordi han blant<br />
LUKKET MILJØ: Tom Bakkeli har kommet tett inn på et lukket miljø i Forsvaret. Han planlegger også en oppfølger. Nå har han blandet kunnskap<br />
og fantasi sammen til en thriller mellom permene.<br />
«JEG STILLER OGSÅ KRITISKE SPØRS-<br />
MÅL. OG DET ER IKKE SLIK AT JEG HAR<br />
FRI TILGANG TIL INFORMASJON»<br />
annet gjennom VG har fulgt opp saker som<br />
berører det. For eksempel spørsmålet om å<br />
kunne gi Krigs korset til soldater i internasjonal<br />
tjeneste i dag. Han kan være enig i at han<br />
ofte er positiv i sin omtale av marinejegere og<br />
soldater fra Forsvarets spesialkommando.<br />
– Jeg stiller også kritiske spørsmål. Og det er<br />
ikke slik at jeg har fri tilgang til informasjon i<br />
miljøene. Jeg er ikke «klarert», og jeg er svært<br />
bevisst hvilken hatt jeg bærer i ulike situasjoner<br />
– journalist, kompis eller forfatter.<br />
Tom Bakkeli er oppvokst på østkanten i<br />
Oslo. Militær førstegangstjeneste gjorde han<br />
som journalist i Forsvarets overkommando. I<br />
VG har han vært fast ansatt siden 1986.<br />
– Ditt nære forhold til jeger miljøet i<br />
Forsvaret, skyldes det en drøm om å være<br />
en av dem?<br />
– Mitt første møte med marinejegere var<br />
under førstegangstjenesten. Jeg må innrømme<br />
at jeg ble imponert og fikk en slags guttaktig<br />
fascinasjon for spesialstyrker. Miljøet<br />
har alt å by på av spenning. Jeg har i alle år<br />
fulgt med og satt meg godt inn i virksomheten,<br />
men også brukt tid på andre sider av<br />
Forsvaret. Ikke minst fakta om de nye kampflyene,<br />
som er i bruk i den siste boken.<br />
Thriller-forfatteren føler ikke noe press og<br />
konkurranse fra andre, selv om det nå er flere<br />
norske forfattere, gjerne med bakgrunn fra<br />
Forsvaret, som skriver innenfor samme spenningsfelt<br />
med elitesoldater som helter.<br />
– De to første dokumentarbøkene dine<br />
høstet blandet kritikk. Mye positivt i en<br />
del anmeldelser. De mest kritiske var kanskje<br />
å lese i Forsvarets forum, noe du reagerte<br />
på. Er du litt hårsår som forfatter?<br />
– Jo, jeg medgir det, man blir nok mer sårbar<br />
når man skriver en bok. Spesialstyrkene<br />
er et vanskelig tema. Det er få som har skrevet<br />
om dem tidligere. Men det at jeg fikk kritikk<br />
for dokumentarene, gjorde ikke at jeg<br />
fant det lettere å velge fiksjon.<br />
JAHN RØNNE jr@fofo.no<br />
Foto: ARNE FLAATEN<br />
∞<br />
F DESEMBER 2011 67