16.07.2013 Views

aktuelt

aktuelt

aktuelt

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

66<br />

kultur<br />

Da professor<br />

Ragnar Skancke<br />

falt for eksekusjonspelotongens<br />

skudd på Akers -<br />

hus festning 28. august 1948,<br />

markerte det slutten på en rettslig<br />

unntakstilstand i Norge. 25<br />

personer hadde blitt henrettet<br />

etter landssviks anordningen i<br />

løpet av tre år. I tillegg til 12<br />

tyske krigsforbrytere. Asbjørn<br />

Jaklin har skrevet om de 25.<br />

Dette er ikke en bok man leser<br />

for å hygge seg, men snarere for<br />

å bli litt klokere. 25 svært ulike<br />

skjebner skisseres og ikke minst<br />

de handlinger som ledet frem til<br />

retterstedene.<br />

De henrettede kan deles i to<br />

hovedgrupper: Quisling og to av<br />

hans ministre og de 22 andre<br />

som alle hadde gjort seg skyldig i<br />

grov mishandling og drap. Jaklin<br />

skildrer i tilstrekkelig detalj<br />

mange av de forbrytelser disse<br />

ble dømt for. Fremstillingen er<br />

ikke noe ensidig kampskrift mot<br />

eller for dødsstraff, men viser på<br />

en sindig måte ofrenes skjebner.<br />

Hvordan samfunnets holdninger<br />

endret seg i løpet av bare fem år,<br />

kan være til ettertanke for<br />

mange. At denne ugjenkallelige<br />

straff nå er skrevet ut av norsk<br />

strafferett så vel i fred som i<br />

krigstid, er også stoff til etter -<br />

tanke. Jaklin leverer et grundig<br />

og meget anstendig bidrag til<br />

forståelsen av vår nære fortid.<br />

omtale<br />

DESEMBER 2011 F<br />

Asbjørn Jaklin:<br />

«De dødsdømte<br />

– 25 menn,<br />

25 henrettelser.<br />

Ett oppgjør.»<br />

Gyldendal 2011<br />

336 sider<br />

Dødstraff i krig<br />

IVAR KRAGLUND<br />

Praktfullt om vikinger<br />

rekthet eller ønsketenking kan tor ved Historisk Museum. Ved å<br />

oversiktelig beskriver vikingenes slag og hendelser, som slaget Kvåle Rue av vikingkrigere som<br />

endre dette faktumet. Vikingene skrive historien uten å skille spe-<br />

historie på de britiske øyene, i ved Stamford Bridge, angrepene er tegnet med tidsriktige våpen<br />

«Vikinger i krig» fra Norden, med sine plyndringssielt mellom danske, svenske og<br />

vesterled, i Frankrike, Spania, på Paris og plyndringer i<br />

og drakter. Boken er et prakt-<br />

omtale<br />

er en bok som lever<br />

opp til tittelen. Våre<br />

tokter, kriger og begreper om<br />

ære, preget flere hundreår av<br />

norske vikinger, har de på en vellykket<br />

måte presentert et kom-<br />

østerled og Bysants. Vikingene<br />

spilte en større internasjonal<br />

Andalusia.<br />

Boken er utvilsomt årets juleverk<br />

og vil finne bred interesse<br />

for alle som vil vite mer om vår<br />

Kim Jardar og<br />

forfedre og deres Europas historie.<br />

plett historisk bilde. Dette gir<br />

rolle jo lenger ut i vikingtiden vi gave til alle som har interesse egen fortid, vikingenes innfly-<br />

Vegard Vike:<br />

tid var preget av Forfatterne er eksperter på samtidig et bredere kildemateri-<br />

kommer, spesielt etter år 1000. for historie og hvor vi kommer telse i Europa, samt deres<br />

«Vikinger i krig»<br />

krig og vold på en måte som vi området: Kim Hjardar er historiell. Kulturelt og politisk utgjorde<br />

Boken beskriver dette på en fra. Den er rikt illustrert med bil- våpen og utrustning.<br />

Spartacus Forlag<br />

ikke kan forestille oss i dag. ker og lektor i nordisk middel - Skandinavia i samtiden en enhet<br />

meget informativ og vel oppbygder, kart og anetavler. Min per-<br />

2011<br />

Krigerkulturen gjennomsyret hele alderkultur ved Universitetet i som vikingene selv ville gjenkjenne.<br />

get måte. Samtidig gir den en sonlige favoritt er de førsteklas-<br />

HANS CHR. HELSETH<br />

400 sider<br />

samfunnet, og ingen politisk kor- Oslo, og Vegard Vike er konserva- Jeg har aldri lest en bok som så<br />

spennende beskrivelse av kjente ses fremstillingene til Anders<br />

Fra fakta<br />

til fiksjon<br />

Noen skribenter får aldri nok, selv ikke en VG-journalist<br />

klarer å holde fingrene fra tastaturet i fritiden.<br />

Tom Bakkeli har reist på reportasjeturer<br />

så å si verden rundt, gjerne<br />

dit hvor norske soldater er på oppdrag.<br />

Dermed er han blitt godt<br />

kjent med militære miljøer og har<br />

holdt kontakten med noen av dem i<br />

Norge. Dette er det blitt bøker av.<br />

– Du har skrevet to dokumentarbøker<br />

om spesialstyrker og<br />

skarpskyttere, hvorfor valgte du<br />

thrillersjangeren for din tredje<br />

bok «Terroristjegerne»?<br />

– Jeg fant ut at det var en form der<br />

jeg kunne bruke mye mer av den<br />

kunnskapen jeg satt med uten å<br />

måtte ta hensyn til personer eller<br />

hvordan det opereres i virkeligheten.<br />

For eksempel vet jeg en del om<br />

metoder for å drive avlytting i Afghanistan,<br />

men ønsker jo ikke å avsløre noe som kan<br />

ødelegge for norske styrker. Det var også lettere<br />

å få kilder til å gi bakgrunnsinformasjon<br />

når jeg ikke skulle referere hva de sa.<br />

– Og det gikk lekende lett?<br />

– Nei, slett ikke. Dette ble som å lære et helt<br />

nytt håndverk, langt fra journalistikken. Det<br />

mest nyttige jeg hadde av ballast fra yrket<br />

mitt var evnen til å drive «research». Jeg er<br />

svært fascinert av teknologi og etterretning.<br />

Blandet med politikk blir det spennende.<br />

Ellers var romanskriving i thrillersjanger mye<br />

mer annerledes enn jeg hadde trodd.<br />

Tom Bakkeli:<br />

«Terrorjegerne»<br />

Kagge forlag 2011<br />

397 sider<br />

– Hvordan da?<br />

– Jeg måtte gjøre mange valg.<br />

Persongalleriet måtte være troverdig,<br />

men jeg måtte justere personligheten<br />

underveis for at det skulle passe i<br />

sammenhengen. Det måtte også gjøres<br />

endringer i handlingen for å få<br />

episoder til å henge bedre sammen<br />

etter hvert som historien utviklet<br />

seg.<br />

– Hvor troverdig er selve fortellingen?<br />

Du lar blant annet dine tre<br />

etterretningshelter bevege seg inn<br />

på russisk område på Kola, med<br />

regjeringens viten og nærmest på<br />

oppdrag fra USA.<br />

– Handlingen er lagt til fremtiden.<br />

Da står jeg friere til å bruke fantasien,<br />

men scenarioene er absolutt virkelighetsnære.<br />

Fra den kalde krigen ser vi flere eksempler<br />

på det. Dessuten har norsk personell hatt<br />

mange oppdrag der det i starten har vært<br />

hemmelighold, men etter hvert blitt gjort<br />

kjent. Det var nærmest en sensasjon i 1999 at<br />

norske spesialsoldater var i Kosovo. Bruk av<br />

spesialstyrker i Afghanistan var også preget<br />

av hemmelighold i starten. Jeg tror at dersom<br />

trusselen mot Norge er stor nok, vil den politiske<br />

viljen til å godkjenne aksjoner også<br />

være stor.<br />

Tom Bakkeli sier han har fått god kontakt<br />

innenfor spesialstyrkemiljøet fordi han blant<br />

LUKKET MILJØ: Tom Bakkeli har kommet tett inn på et lukket miljø i Forsvaret. Han planlegger også en oppfølger. Nå har han blandet kunnskap<br />

og fantasi sammen til en thriller mellom permene.<br />

«JEG STILLER OGSÅ KRITISKE SPØRS-<br />

MÅL. OG DET ER IKKE SLIK AT JEG HAR<br />

FRI TILGANG TIL INFORMASJON»<br />

annet gjennom VG har fulgt opp saker som<br />

berører det. For eksempel spørsmålet om å<br />

kunne gi Krigs korset til soldater i internasjonal<br />

tjeneste i dag. Han kan være enig i at han<br />

ofte er positiv i sin omtale av marinejegere og<br />

soldater fra Forsvarets spesialkommando.<br />

– Jeg stiller også kritiske spørsmål. Og det er<br />

ikke slik at jeg har fri tilgang til informasjon i<br />

miljøene. Jeg er ikke «klarert», og jeg er svært<br />

bevisst hvilken hatt jeg bærer i ulike situasjoner<br />

– journalist, kompis eller forfatter.<br />

Tom Bakkeli er oppvokst på østkanten i<br />

Oslo. Militær førstegangstjeneste gjorde han<br />

som journalist i Forsvarets overkommando. I<br />

VG har han vært fast ansatt siden 1986.<br />

– Ditt nære forhold til jeger miljøet i<br />

Forsvaret, skyldes det en drøm om å være<br />

en av dem?<br />

– Mitt første møte med marinejegere var<br />

under førstegangstjenesten. Jeg må innrømme<br />

at jeg ble imponert og fikk en slags guttaktig<br />

fascinasjon for spesialstyrker. Miljøet<br />

har alt å by på av spenning. Jeg har i alle år<br />

fulgt med og satt meg godt inn i virksomheten,<br />

men også brukt tid på andre sider av<br />

Forsvaret. Ikke minst fakta om de nye kampflyene,<br />

som er i bruk i den siste boken.<br />

Thriller-forfatteren føler ikke noe press og<br />

konkurranse fra andre, selv om det nå er flere<br />

norske forfattere, gjerne med bakgrunn fra<br />

Forsvaret, som skriver innenfor samme spenningsfelt<br />

med elitesoldater som helter.<br />

– De to første dokumentarbøkene dine<br />

høstet blandet kritikk. Mye positivt i en<br />

del anmeldelser. De mest kritiske var kanskje<br />

å lese i Forsvarets forum, noe du reagerte<br />

på. Er du litt hårsår som forfatter?<br />

– Jo, jeg medgir det, man blir nok mer sårbar<br />

når man skriver en bok. Spesialstyrkene<br />

er et vanskelig tema. Det er få som har skrevet<br />

om dem tidligere. Men det at jeg fikk kritikk<br />

for dokumentarene, gjorde ikke at jeg<br />

fant det lettere å velge fiksjon.<br />

JAHN RØNNE jr@fofo.no<br />

Foto: ARNE FLAATEN<br />

∞<br />

F DESEMBER 2011 67

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!