aktuelt

More documents

Recommendations

Info

96 I november ble en av årets største datasikkerhetskonferanser, Paranoia 2011, gjennomført i Oslo. Eksperter fra inn- og utland var alle enige om at cyberkrigføring kommer, også til Norge. Men hvordan forsvarer man seg egentlig mot datatrusler, og hvor alvorlige er de? I Forsvaret tillegger det Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI) å beskytte informasjonssystemene. Forsvarets avdeling for beskyttelse av kritisk infrastruktur (BKI) er underlagt INI operasjoner og har oppdrag om å oppdage og håndtere angrep, spionasje og kriminalitet rettet mot Forsvarets informasjonssystemer. – Hvorvidt det føres krig mot Forsvarets datasystemer, er et definisjonsspørsmål som andre enn meg bør besvare, men det er riktig at Forsvaret utsettes for forsøk på digitale angrep, infiltrasjon av systemer og kriminalitet, oppsummerer oberstløytnant Ivar Kjærem (bildet), sjef for BKI. Paranoia? 10. november 2011 ble Paranoiakonferansen gjennomført i Oslo. Temaet var trusler i cyberdomenet, datamaskiner og nettverk. Fra kriminalitet til krigføring. Enigheten var stor blant foredragsholderne om at cyber- DESEMBER 2011 F INI AKTUELT FRA INI DATAANGREP: På alarmsentralen på BKI beskyttes og sikres forsvarets datanettverk. Foto: SINDRE SØRHUS/INI Hvordan forsvare seg mot cyberkrig? – Vi oppdager jevnlig forskjellige typer «angrep» mot Forsvarets systemer og nettverk, sier oberstløytnant Ivar Kjærem. Cyberdomenet ■ Et operativt domene karakterisert av bruk av elektronikk og det elektroniske spektrum for å skape, lagre, endre, ut - veksle og utnytte informasjon via nettverk og nettverksbaserte informasjonssystemer og infrastruktur. truslene har kommet for å bli. – For å si det flåsete så skal man ikke bli stemplet som paranoid for å se trusler i cyberdomenet. Vi oppdager jevnlig forskjellige typer «angrep» mot Forsvarets systemer og nettverk, forteller Kjærem. Men definisjonen på hva som er et angrep er ikke like åpenlys i den digitale som i den fysiske verden. Ondsinnede koder florerer på Internett og er et utstrakt problem. Irritasjonsmomenter som søppelpost og forsøk på digital kriminalitet ser man utallige eksempler på. Utfordringene med å beskytte skjermede systemer fra overføring av ondsinnede koder via minnepinner og CD-plater er et gjentakende problem. – Den største trusselen er likevel bevisste, målrettede forsøk på infiltrasjon eller ødeleggelse av nettopp våre nettverk. Dersom en dyktig og ressurssterk aktør forsøker å trenge seg inn i Forsvarets nett, kan det få dramatiske kon sekvenser. Utfordringen ligger ofte i å oppdage slike infiltrasjonsforsøk tidlig nok slik at vi kan iverksette mottiltak og forhindre at kritisk informasjon går tapt eller at systemer tas ut av drift og i verste fall ødelegges, sier BKI-sjefen. Fra krig til kriminalitet. Truslene i cyberdomenet spenner fra småkriminelle hackere via terrorisme og spionasje til rene militære operasjoner. Utfordringen vil ofte være å skille mellom de ulike trusselaktørene som står bak og beskytte seg tilstrekkelig i hvert enkelt tilfelle. – Det finnes ikke grenser på Internett. Angrep mot Forsvaret kan rutes gjennom flere forskjellige land, og digitale spor kan til en viss grad skjules. Det er vanskelig å spore et angrep tilbake til en spesifikk aktør eller bevise hvilken intensjon den som angriper egentlig har. – Men det er heller ikke vår rolle å etterforske angrep. Den rollen er det politiet som har. Vi analyserer hvert angrep og gjør oss opp en mening omkring hva som er hensikt, motivasjon og fremgangsmåte – men med det mål for øye å forsvare våre systemer bedre og å bli bedre beskyttet i fremtiden, forklarer Kjærem. Styrke gjennom kunnskap. Analyse - kapasiteten ved BKI er et av de viktigste elementene for å sikre Forsvarets systemer. – Gjennom analyse av forsøk på å trenge inn i og påvirke systemene våre blir vi bedre. Analysekapasiteten legger grunnlaget for læring og utvikling, men også grunnlaget for hvordan vi utformer og forsvarer systemene våre i fremtiden, sier Kjærem. BKI er også avhengig av tett og godt samarbeid, nasjonalt som internasjonalt. – Vi har et godt samarbeid og utveksler erfaringer med Nasjonal sikkerhetsmyndighet og politiet i Norge. Vi har også et samarbeid med våre allierte, spesielt i Nato, men også innenfor det nordiske samarbeidet. – Det er en fordel at vi ikke trenger å gjøre alle erfaringer – og bli utsatt for alle angrep selv. Samtidig er det også slik at Forsvaret er en del av et system av systemer hvor vi har kontaktpunkter både mot Nato og resten av det norske samfunnet. Vi må derfor se helhetlig på disse utfordringene og støtte hverandre for å bli sterkere sammen, sier BKI-sjefen. Cyberkrigføring ■ Begrepet brukes internasjonalt for å betegne bruk av cyberdomenet til å drive krigføring, terrorisme, kriminalitet, spionasje eller hacking/cracking-virksomhet. Spesiell forsvarsmodell. Militære organisasjoner er også en spesiell aktør i nettforsvarssammenheng. I motsetning til flere sivile aktører er en militær organisasjon avhengig av å spenne nettverkene sine ut til mobile enheter på slagmarken, med de sårbarheter det kan medføre. – Det er viktig å skille mellom trussel og risiko og se det store bildet. Trusler kan man beskytte seg mot. Den operative gevinsten som nettverksbasering bringer med seg er så stor at det langt ut balanserer ut risikoen. – Men det fører også til at vi må tenke annerledes enn andre etater og samfunnsaktører som har sine installasjoner bak lås og slå i stasjonære bygg. Vi er avhengig av fleksible løsninger og en filosofi som er mer rettet mot risikohåndtering enn statiske og absolutte forsvarsmekanismer, sier Kjærem. ■ Skribenten KNUT GRANDHAGEN er kommunikasjonssjef i INI her&nå INI Cyberdomenet gir nye muligheter, men også nye trusler, skriver flaggkommandør Sverre Engeness. Gammel arena – ny drakt Cyberdomenet åpner for nye muligheter til å skape hurtigere og mer omfattende effekter av Forsvarets tradisjonelle operative kapasiteter. Mulighetene innebærer samtidig trusler; vi må være langt mer bevisste i hva vi gjør – hver og én av oss kan i et utenksomt øyeblikk gi uvedkommende tilgang til systemer, informasjon og eller beslutninger det er kritisk at vi beskytter. Det vi før måtte benytte ordonnanser og brevduer til, løser vi i dag ved hjelp av radiosignaler og lyssignaler (fiberkabler). Teknologien og systemene vi bruker, gjør det mulig å flytte tilsvarende containere fulle av dokumenter i løpet av noen sekunder. Mulighetene til å påvirke gjennom dagens teknologi står i forhold til kapasitetsøkningen og uten at det nødvendigvis kan oppdages. Vern av datasystemer og informasjonsinfrastruktur er derfor en sammensatt affære. Systemene og teknologien gjør at det ikke er mulig å etablere 100 prosent sikre systemer. Likevel vil en kombinasjon av «forsvarsverker», gjennom tenkte prosedyrer og risikovurderinger redusere sårbarheten betydelig. I den videre utviklingen må vi evne å utnytte dette domenet i egne operasjoner samtidig som vi utvikler evnen til å beskytte og forsvare infrastrukturen og systemene våre. Utfordringen er å sikre at den eksisterende og fremtidige kapasiteten er i samsvar med fremtidens sikkerhetsutfordringer slik at Forsvaret forblir et relevant sikkerhetspolitisk verktøy. «MULIGHETENE CYBERDOMENET GIR GJENNOM Å SKAPE ISOLERTE ELLER FELLES - OPERATIVE EFFEKTER ER BETYDELIGE» Sjef INI har et helhetlig og overordnet ansvar for Forsvarets informasjonsinfrastruktur, hvor det sentrale i oppdraget er å understøtte Forsvarets daglige operasjoner og drift. Likevel er det hver og en av oss som utgjør forskjellen i hvor risikoutsatt systemene og infrastrukturen til daglig er. Avdeling for beskyttelse av kritisk infrastruktur har en viktig rolle, men vi må alle ha datasikkerhet i bakhodet – i alt fra design til bruk av systemene. For Sjef INI er det å understøtte For - svarets kommando og kontroll og daglige drift den viktigste oppgaven hvor det å ivareta og verne systemene er et sentralt element. Den videre utviklingen av det nettverksbaserte forsvaret (NbF) skal sikre en fortsatt økt operativ effekt i fremtiden. Kapasiteten som gjør oss i stand til å operere i cyberdomenet, er en del av NbF – evnen til å bruke kapasitetene INI har sammen med Forsvarets øvrige kapasiteter, effektivt og sikkert, er en annen. SVERRE ENGENESS FLAGGKOMMANDØR NESTKOMMANDERENDE INI/SJEF INI OPS F DESEMBER 2011 97
98 AVISEN MED EGEN PAKKEDISK Sportsredaksjon: Melvind Snerken Vår faste landbrukskonsulent Jostein Kroksleiven i Sør-Fron har sendt oss et utklipp fra Nationen som han finner overmåte interessant. Det gjelder Statens tilskudd til fjøsdrift i Nord-Norge. Lyseslokker for underbitte Sykkelreparatør Reodor Felgen har vært frempå igjen. Denne gangen har han kastet ut på markedet en traktformet tut som kan benyttes når man ønsker å blåse ut et lys. – Vi baserer salget på folk som har TV-apparater med fjernkontroll, mennesker som vanligvis ikke går opp av stolen når de først har satt seg, forteller en salgsrepresentant for Felgen-konsernet. - Med Felgens « Put the light out» vil denne kategori mennesker, selv fra dypet av en lenestol, HOVED - REDAKSJONEN BESØKSADRESSE: Bygning 65, Akershus festning POSTADRESSE: Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo TELEFON: Sivilt: 23 09 20 30 Militært: 0510 2030 TELEFAKS: 23 09 20 31 E-POST: fofo@fofo.no tips@fofo.no annonser@fofo.no abonnement@fofo.no DESEMBER 2011 F Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen Nord-norsk storfe på sultegrensen! Jostein Kroksleiven har på grunn lag av den oppsatte tabellen i avisen Nationen, regnet ut at ei ku i Nord-Norge mottar kroner 21 133,00 pr. år av Staten i stønad - et beløp tilsvarende minstepensjonen for enker. Men enka har til gjengjeld den fordelen fremfor kua, at hun reiser med honnørbillett på Hurtig ruta, sier Jostein Krok sleiven. Astmatisk stemningsmenneske demonstrerer Felgens nye avstandsslokker. kunne blåse ut en trearmet lysestake på ti meters avstand. Lyseslokkeren vil selvsagt også være greit hjelpemiddel for underbitte og for astmatiske, sier stemningsmennesket. - En ny salgssuksess, med andre ord? - Til det vil jeg svare ubetinget nei! NORD-NORGE-KONTORET BESØKSADRESSE: Istindportalen, Heggelia POSTADRESSE: Postboks 1103, 9326 Bardufoss TELEFON: Sivilt: 77 89 69 99 Militært: 0580 6999 Mobil: 906 25 318 TELEFAKS: 77 89 69 98 E-POST: tl@fofo.no I nesten 50 år laget Kjell Aukrust Flåklypa Tidende i Mannskaps - avisa, senere Forsvarets Forum. Her er det beste fra hver årgang. Denne gang: 1986 UTENRIKS Enkefru Stengel - føhn-Glad med åpenhjertig og sterk personlig uttalelse i Flå klypa Radio, under aktuellposten “Sånn er livet». Enkefruen: Skulle vært ku! I denne forbindelse har Flåklypa Radio henvendt seg til enkefru Stengelføhn-Glad i Frognerveien 22 Oppg. B i Oslo. Enkefruen ønsker ikke å kommentere Statens fordeling av penger mellom folk og fe. Men fikk hun 21 133,00 kroner for å bli dratt i pattene to ganger om dagen, skulle hun med glede gå med på det, sa hun på aktuell-sendingen fredag kveld. Svogeren til manufakturhandler Göran ”Lud - de” Andersson (49) från Västervik på østkysten av Sverige, mellom Öland og Gotland, ca 10 mil nord for Oskarshamn, som ligger en dagsreise fra Arvika hvis man passerer Vänern på høyre side av landshøvding Axel Oxenstiernas herresete, tatt i odel i 1873, stakk i går oppom Flåklypa Tidende for å fortelle at alt stod bra til. Den gikk ikke Lensmannsbetjent Simon Snusen uttaler etter en promillekontroll på Mosseveien at det selvsagt ikke er tillatt å kjøre bil i beruset tilstand, selv om promillekjøreren hevdet at hans bil er utstyrt med automatgir. Les bladet på www.fofo.no Neste nummer: 25. januar TELEFON 23 09 20 30 TIPS• DESK 23 09 20 40 desken@fofo.no LINJENUMMER I BLÅTT Journalist SVEIN ARSTAD 23 09 20 36 sa@fofo.no Utgavesjef OLE KÅRE EIDE 23 09 20 42 oke@fofo.no Redaktør ERLING EIKLI 23 09 20 33 ee@fofo.no Fotosjef ARNE FLAATEN 23 09 20 38 af@fofo.no Journalist GRO ANITA FURREVIK 23 09 20 37 gaf@fofo.no Designer NINA E. H. HAUGE 23 09 20 43 neh@fofo.no Kontorleder/annonsesjef GUNN-HILDE KOLSTAD 23 09 20 30 ghk@fofo.no Kontorleder Nord-Norge TORBJØRN LØVLAND 77 89 69 99 tl@fofo.no Fotojournalist CHRISTIAN NØRSTEBØ 23 09 20 39 cn@fofo.no Fungerende utgavesjef ØYVIND FØRLAND OLSEN 23 09 20 41 ofo@fofo.no Utgavesjef PAAL RAVNAAS (PERMISJON) Reportasjeleder JAHN RØNNE 23 09 20 34 jr@fofo.no Ansvarlig redaktør TOR EIGIL STORDAHL 23 09 20 32 tes@fofo.no På tampen av en yrkeskarriere slår en boktittel av Erik Fosnes tappen- Hansen ned i meg: «Salme ved reisens slutt». Litt deprimerende om strek man gjør seg Titanic-tanker. Men pytt, det er bare yrkeslivet som tar slutt. Selv om man forlater en skute, kan opplevelser vente bortenfor landgangen. Kanskje i større grad enn det Odd Børretzen forfekter: «Noen ganger er det all right». Om arbeidslivets tredemølle skulle skape savn, kan man lytte til Lillebjørn Nilsens «Se alltid lyst på livet», for ikke å omskrive det: «Ha alltid lyst på livet!». Monty Pythons «Life of Brian»-oppmuntring «Always look on the bright side of life» er heller ikke å forakte. (jr)
Page 1 and 2: Postabonnement B Returadresse Forsv
Page 3 and 4: annonse F DESEMBER 2011 3
Page 5 and 6: 6 kort fortalt ■ Nytt, nordisk sa
Page 7 and 8: 10 tall TRIPOLI: En kvinne passerer
Page 9 and 10: Foto: ROBERT CAPA/MAGNUM/ALLOVERPRE
Page 11 and 12: ∞ PIRATJAKT UNDER OPPSIKT: Cirka
Page 13 and 14: 22 DESEMBER 2011 F F DESEMBER 2011
Page 15 and 16: 26 Oppstilling i Rusta leir. Jeg m
Page 17 and 18: 30 En sløret novembersol over Lon
Page 19 and 20: DÅPEN: - Måtte hell og lykke føl
Page 21 and 22: ∞ ∞ 38 100 ÅR ETTER - Det var
Page 23 and 24: ∞ ∞ ∞ 42 MIDTØSTEN TURISTFRI
Page 25 and 26: 46 I gudshuset på Akershus festnin
Page 27 and 28: teknikk & viten Ikke bare beskytter
Page 29 and 30: 54 ∞ Forsvarsattacheen Navn: Miha
Page 31 and 32: 58 Foto: ARNE FLAATEN Foto: BIGTON
Page 33 and 34: meninger leserbrev svar skyldig Få
Page 35 and 36: 66 kultur Da professor Ragnar Skanc
Page 37 and 38: 70 Politikernes våpendrager Emil J
Page 39 and 40: 74 ordgolf Ved å bytte ut én boks
Page 41 and 42: Samler alle hendelser 2. bataljon k
Page 43 and 44: 82 SJØ AKTUELT FRA SJØFORSVARET A
Page 45 and 46: 86 ∞ LUFTMAKT nyttig fra LUFT I 2
Page 47 and 48: 90 Historie på trykk DESEMBER 2011
Page 49: 94 FOH AKTUELT FRA FOH PROGRAMLEIAR

aktuelt

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?