aktuelt

More documents

Recommendations

Info

64 aktiv Ny bekledning for fysisk aktivitet Forsvarets logistikkorganisasjon skal inngå forskning ny rammeavtale med leverandør av bekledning for fysisk aktivitet i Forsvaret. Potensielle leverandører har levert sine tilbud, tilbud som følger vanlig tjenestevei gjennom systemet i Forsvarets logistikkorganisasjon. For å kvalitetssikre innkomne tilbud skal i tillegg Forsvarets institutt ved Norges idrettshøgskole gjennomføre brukertester. Gjennom to måneder med løping, sykling og langrenn, i all slags vær, skal produktene vurderes for flere faktorer. Klarer jakkene å kombinere beskyttelse mot vind og regn med god ventilasjon? Har buksene en behagelig ergonomisk passform? Er reflekser og lommer strategisk plassert og hensiktsmessig utformet? Spørsmålene er mange. Målet er at vurderingene til 25 aktive kvinner og menn med lang treningserfaring skal hjelpe Forsvaret med å finne produkter som vil kunne være med å inspirere til fysisk aktivitet i årene som kommer. månedens app DESEMBER 2011 F ■ Med Skisporet på din iPhone eller Android kan du holde deg oppdatert på løypestatus til enhver tid. Skisporet.no har over 2000 langrennsløyper fra over 140 skisteder i databasen. For mer informasjon se: www.skisporet.no. Ha en god skisesong! PREPPER SKI: Skiene må mettes, forklarer Jan Erik Moe. Det innebærer at skiene vokses slik at glideren trekker inn i sålen. Årgangsjakten Det er med vin som det er med ski. Det gjelder å finne en god årgang. – Første skritt er å bestemme hvor mye penger man ønsker å bruke. For en voksen person koster de beste skimodellene rundt 4000 kroner. Juniorski er derimot vesentlig billigere, forklarer orlogskaptein Jan Erik Moe. Nestkommanderende ved Norges idrettshøg - skole/ Forsvarets institutt har lang erfaring med begge deler. Som aktiv mosjonist og far til to juniorløpere har det blitt kjøpt mange skipar opp gjennom årene. Bare hjemme i boden står det rundt tjue stykker. Men selv greier han seg med ett par til skøyting og ett par til klassisk. – Dersom man ikke går renn, mener jeg det er helt unødvendig å kjøpe de dyreste racingskiene. Et godt alternativ kan være å dra på byttedager som arrangeres av mange idrettsklubber. Dette kan være et bra sted å finne rimelig skiutstyr, sier Moe. Skal man uansett ha nye ski, bruker de fleste sportsbutikker måleapparater som plukker ut paret som passer til akkurat din høyde og vekt. Det kan likevel være greit å gå gjennom noen sjekkpunkter før man bestemmer seg. – Når man har målt spennet på skiene, så prøv å holde disse inntil hverandre. Det skal da være plass til tre fingre imellom. Be samtidig om å få merket av smøresoner på skiene. Det er viktig at disse er lange nok. Dersom det ikke er minimum 35 cm fra bindingen til slutten av smøresonen, ville jeg valgt et annet par. Det er viktig at ikke smøresonen blir for kort. Bra feste er det viktigste for en god skiopplevelse, sier han. Bruk gjerne litt tid på å finne riktig skipar, men ikke gjør det for komplisert. For de virkelig interesserte derimot er valg av riktig ski og smøring en egen vitenskap. – Akkurat som med vin finnes det både gode og dårlige årganger. Dessverre blir det litt gambling for en vet ikke om en har truffet et «gullpar» før en har jobbet med og brukt skiene en stund, sier Moe. Prepping. Når man så har plukket ut vinner - paret, må skisålene prepareres. – Alle skiene kommer med en fabrikkslip som passer de aller fleste. Deretter må skiene «mettes». Det vil si at de vokses slik at glideren trekker inn i sålen. Dette skjer ved at man varmer inn voksen for deretter å sette ut skiene til nedkjøling. Dette gjentas åtte-ti ganger, eventuelt kan man få gjort det i butikken, sier Moe og demonstrer prosessen. Etter å ha smeltet glider med et smørejern drypper han et jevnt lag på skisålen. Mens dette stivner, kvesser han siklingen mot et sandpapir og skraper av voksen som krøller seg i store hvite flak. Seansen avsluttes med stål- og nylonbørster for optimal glid. Deretter rubbes festesonen opp med et sandpapir for at tørrvoksen skal sitte bedre. – Da er skiene klare til bruk, konstaterer Moe, og beundrer verket. SIKLING: Når glider er smeltet inn på skisålen, skrapes voksen av med en sikling. UTSTYR: Å drive med langrenn kan fort bli dyrt. – Et alternativ til dyr smøring kan være en stålsikling, sier Moe. Hvor mye penger som går til fluorpulver og voks, prøver han å unngå å tenke på. – Jeg snakket med en familie som bruker 30 000 kroner på dette i løpet av en sesong. Men jeg kan vel konstatere at jeg ligger veldig langt under dette, smiler Moe. Triks. Men for alle som vil spare både tid og penger, kan han avsløre et lite triks. – Et alternativ til dyr smøring kan være en stålsikling. Selv har jeg gjort det enda enklere og bruker et knivblad som man skraper bort det øverste laget av skisåla med. På denne måten får man en overflate som glir svært godt, sier han, og drar kniven i lengderetningen av skia. Han blåser bort det fine støvet som fester seg på kniveggen og kutter seg i fingeren når han legger fra seg redskapet. – Om man ikke vil bruke mye tid på skiprepping, vil jeg anbefale denne metoden sammen med en smøreteip. På denne måten får man et slitesterkt grunnlag som varer lenge og fungerer bra på en rekke ulike føretyper, sier Moe, og tørker blodet fra den noe uvanlige idrettsskaden. SVEIN ARSTAD sa@fofo.no Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ mattipset I min kokketid lærte jeg at hysa skiftet navn til kolje, men bare om hysa ble røkt. I dag kan det se ut som om hyse- og koljekaker går om hverandre. Vel, her er altså meningen å benytte hyse, som regnes som farsefisken over alle farsefisker. Hysekaker Dette trenger du: 500 g fersk hysefilet 2 ts salt 1 ss potetmel 3,5 dl melk ½ ts muskat Gressløk (om du liker det) 2 fedd hvitløk (om du liker det) Sitron (press litt saft) Salt (ikke sikkert du trenger mer) og pepper Karrirømme: 1 beger rømme (fra Røros eller type Sæter) 2 ts karri ½ finhakket rødløk Smak til med salt, pepper, sukker Dette gjør du: Kalde fileter kuttes i mindre biter og tilsette salt. Kjøres i maskinen i noen sekunder til saltet har bundet seg til fisken. Tilsett deretter potetmel, kald melk og krydder. Massen kjøres til den er jevn og glatt. Ikke kjør for lenge, da kan den sprekke. Det er viktig at ingredienser som fisk og melk er så kjølige som mulig. Lag en liten prøvekake først. Er du fornøyd med smaken, stek opp resten. Om ikke fornøyd så må du krydre mer. Server med kokte poteter (ikke skrell, bare vask godt) og råkost (gulrot, kålrot, litt epler). Vel bekomme! Orlogs kaptein PÅL HARALD STENBERG er utdannet kokk og ernæringsfysiolog. Han jobber i Flo. F DESEMBER 2011 65
66 kultur Da professor Ragnar Skancke falt for eksekusjonspelotongens skudd på Akers - hus festning 28. august 1948, markerte det slutten på en rettslig unntakstilstand i Norge. 25 personer hadde blitt henrettet etter landssviks anordningen i løpet av tre år. I tillegg til 12 tyske krigsforbrytere. Asbjørn Jaklin har skrevet om de 25. Dette er ikke en bok man leser for å hygge seg, men snarere for å bli litt klokere. 25 svært ulike skjebner skisseres og ikke minst de handlinger som ledet frem til retterstedene. De henrettede kan deles i to hovedgrupper: Quisling og to av hans ministre og de 22 andre som alle hadde gjort seg skyldig i grov mishandling og drap. Jaklin skildrer i tilstrekkelig detalj mange av de forbrytelser disse ble dømt for. Fremstillingen er ikke noe ensidig kampskrift mot eller for dødsstraff, men viser på en sindig måte ofrenes skjebner. Hvordan samfunnets holdninger endret seg i løpet av bare fem år, kan være til ettertanke for mange. At denne ugjenkallelige straff nå er skrevet ut av norsk strafferett så vel i fred som i krigstid, er også stoff til etter - tanke. Jaklin leverer et grundig og meget anstendig bidrag til forståelsen av vår nære fortid. omtale DESEMBER 2011 F Asbjørn Jaklin: «De dødsdømte – 25 menn, 25 henrettelser. Ett oppgjør.» Gyldendal 2011 336 sider Dødstraff i krig IVAR KRAGLUND Praktfullt om vikinger rekthet eller ønsketenking kan tor ved Historisk Museum. Ved å oversiktelig beskriver vikingenes slag og hendelser, som slaget Kvåle Rue av vikingkrigere som endre dette faktumet. Vikingene skrive historien uten å skille spe- historie på de britiske øyene, i ved Stamford Bridge, angrepene er tegnet med tidsriktige våpen «Vikinger i krig» fra Norden, med sine plyndringssielt mellom danske, svenske og vesterled, i Frankrike, Spania, på Paris og plyndringer i og drakter. Boken er et prakt- omtale er en bok som lever opp til tittelen. Våre tokter, kriger og begreper om ære, preget flere hundreår av norske vikinger, har de på en vellykket måte presentert et kom- østerled og Bysants. Vikingene spilte en større internasjonal Andalusia. Boken er utvilsomt årets juleverk og vil finne bred interesse for alle som vil vite mer om vår Kim Jardar og forfedre og deres Europas historie. plett historisk bilde. Dette gir rolle jo lenger ut i vikingtiden vi gave til alle som har interesse egen fortid, vikingenes innfly- Vegard Vike: tid var preget av Forfatterne er eksperter på samtidig et bredere kildemateri- kommer, spesielt etter år 1000. for historie og hvor vi kommer telse i Europa, samt deres «Vikinger i krig» krig og vold på en måte som vi området: Kim Hjardar er historiell. Kulturelt og politisk utgjorde Boken beskriver dette på en fra. Den er rikt illustrert med bil- våpen og utrustning. Spartacus Forlag ikke kan forestille oss i dag. ker og lektor i nordisk middel - Skandinavia i samtiden en enhet meget informativ og vel oppbygder, kart og anetavler. Min per- 2011 Krigerkulturen gjennomsyret hele alderkultur ved Universitetet i som vikingene selv ville gjenkjenne. get måte. Samtidig gir den en sonlige favoritt er de førsteklas- HANS CHR. HELSETH 400 sider samfunnet, og ingen politisk kor- Oslo, og Vegard Vike er konserva- Jeg har aldri lest en bok som så spennende beskrivelse av kjente ses fremstillingene til Anders Fra fakta til fiksjon Noen skribenter får aldri nok, selv ikke en VG-journalist klarer å holde fingrene fra tastaturet i fritiden. Tom Bakkeli har reist på reportasjeturer så å si verden rundt, gjerne dit hvor norske soldater er på oppdrag. Dermed er han blitt godt kjent med militære miljøer og har holdt kontakten med noen av dem i Norge. Dette er det blitt bøker av. – Du har skrevet to dokumentarbøker om spesialstyrker og skarpskyttere, hvorfor valgte du thrillersjangeren for din tredje bok «Terroristjegerne»? – Jeg fant ut at det var en form der jeg kunne bruke mye mer av den kunnskapen jeg satt med uten å måtte ta hensyn til personer eller hvordan det opereres i virkeligheten. For eksempel vet jeg en del om metoder for å drive avlytting i Afghanistan, men ønsker jo ikke å avsløre noe som kan ødelegge for norske styrker. Det var også lettere å få kilder til å gi bakgrunnsinformasjon når jeg ikke skulle referere hva de sa. – Og det gikk lekende lett? – Nei, slett ikke. Dette ble som å lære et helt nytt håndverk, langt fra journalistikken. Det mest nyttige jeg hadde av ballast fra yrket mitt var evnen til å drive «research». Jeg er svært fascinert av teknologi og etterretning. Blandet med politikk blir det spennende. Ellers var romanskriving i thrillersjanger mye mer annerledes enn jeg hadde trodd. Tom Bakkeli: «Terrorjegerne» Kagge forlag 2011 397 sider – Hvordan da? – Jeg måtte gjøre mange valg. Persongalleriet måtte være troverdig, men jeg måtte justere personligheten underveis for at det skulle passe i sammenhengen. Det måtte også gjøres endringer i handlingen for å få episoder til å henge bedre sammen etter hvert som historien utviklet seg. – Hvor troverdig er selve fortellingen? Du lar blant annet dine tre etterretningshelter bevege seg inn på russisk område på Kola, med regjeringens viten og nærmest på oppdrag fra USA. – Handlingen er lagt til fremtiden. Da står jeg friere til å bruke fantasien, men scenarioene er absolutt virkelighetsnære. Fra den kalde krigen ser vi flere eksempler på det. Dessuten har norsk personell hatt mange oppdrag der det i starten har vært hemmelighold, men etter hvert blitt gjort kjent. Det var nærmest en sensasjon i 1999 at norske spesialsoldater var i Kosovo. Bruk av spesialstyrker i Afghanistan var også preget av hemmelighold i starten. Jeg tror at dersom trusselen mot Norge er stor nok, vil den politiske viljen til å godkjenne aksjoner også være stor. Tom Bakkeli sier han har fått god kontakt innenfor spesialstyrkemiljøet fordi han blant LUKKET MILJØ: Tom Bakkeli har kommet tett inn på et lukket miljø i Forsvaret. Han planlegger også en oppfølger. Nå har han blandet kunnskap og fantasi sammen til en thriller mellom permene. «JEG STILLER OGSÅ KRITISKE SPØRS- MÅL. OG DET ER IKKE SLIK AT JEG HAR FRI TILGANG TIL INFORMASJON» annet gjennom VG har fulgt opp saker som berører det. For eksempel spørsmålet om å kunne gi Krigs korset til soldater i internasjonal tjeneste i dag. Han kan være enig i at han ofte er positiv i sin omtale av marinejegere og soldater fra Forsvarets spesialkommando. – Jeg stiller også kritiske spørsmål. Og det er ikke slik at jeg har fri tilgang til informasjon i miljøene. Jeg er ikke «klarert», og jeg er svært bevisst hvilken hatt jeg bærer i ulike situasjoner – journalist, kompis eller forfatter. Tom Bakkeli er oppvokst på østkanten i Oslo. Militær førstegangstjeneste gjorde han som journalist i Forsvarets overkommando. I VG har han vært fast ansatt siden 1986. – Ditt nære forhold til jeger miljøet i Forsvaret, skyldes det en drøm om å være en av dem? – Mitt første møte med marinejegere var under førstegangstjenesten. Jeg må innrømme at jeg ble imponert og fikk en slags guttaktig fascinasjon for spesialstyrker. Miljøet har alt å by på av spenning. Jeg har i alle år fulgt med og satt meg godt inn i virksomheten, men også brukt tid på andre sider av Forsvaret. Ikke minst fakta om de nye kampflyene, som er i bruk i den siste boken. Thriller-forfatteren føler ikke noe press og konkurranse fra andre, selv om det nå er flere norske forfattere, gjerne med bakgrunn fra Forsvaret, som skriver innenfor samme spenningsfelt med elitesoldater som helter. – De to første dokumentarbøkene dine høstet blandet kritikk. Mye positivt i en del anmeldelser. De mest kritiske var kanskje å lese i Forsvarets forum, noe du reagerte på. Er du litt hårsår som forfatter? – Jo, jeg medgir det, man blir nok mer sårbar når man skriver en bok. Spesialstyrkene er et vanskelig tema. Det er få som har skrevet om dem tidligere. Men det at jeg fikk kritikk for dokumentarene, gjorde ikke at jeg fant det lettere å velge fiksjon. JAHN RØNNE jr@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN ∞ F DESEMBER 2011 67
Page 1 and 2: Postabonnement B Returadresse Forsv
Page 3 and 4: annonse F DESEMBER 2011 3
Page 5 and 6: 6 kort fortalt ■ Nytt, nordisk sa
Page 7 and 8: 10 tall TRIPOLI: En kvinne passerer
Page 9 and 10: Foto: ROBERT CAPA/MAGNUM/ALLOVERPRE
Page 11 and 12: ∞ PIRATJAKT UNDER OPPSIKT: Cirka
Page 13 and 14: 22 DESEMBER 2011 F F DESEMBER 2011
Page 15 and 16: 26 Oppstilling i Rusta leir. Jeg m
Page 17 and 18: 30 En sløret novembersol over Lon
Page 19 and 20: DÅPEN: - Måtte hell og lykke føl
Page 21 and 22: ∞ ∞ 38 100 ÅR ETTER - Det var
Page 23 and 24: ∞ ∞ ∞ 42 MIDTØSTEN TURISTFRI
Page 25 and 26: 46 I gudshuset på Akershus festnin
Page 27 and 28: teknikk & viten Ikke bare beskytter
Page 29 and 30: 54 ∞ Forsvarsattacheen Navn: Miha
Page 31 and 32: 58 Foto: ARNE FLAATEN Foto: BIGTON
Page 33: meninger leserbrev svar skyldig Få
Page 37 and 38: 70 Politikernes våpendrager Emil J
Page 39 and 40: 74 ordgolf Ved å bytte ut én boks
Page 41 and 42: Samler alle hendelser 2. bataljon k
Page 43 and 44: 82 SJØ AKTUELT FRA SJØFORSVARET A
Page 45 and 46: 86 ∞ LUFTMAKT nyttig fra LUFT I 2
Page 47 and 48: 90 Historie på trykk DESEMBER 2011
Page 49 and 50: 94 FOH AKTUELT FRA FOH PROGRAMLEIAR
Page 51: 98 AVISEN MED EGEN PAKKEDISK Sports

aktuelt

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?