aktuelt

More documents

Recommendations

Info

∞ ∞ ∞ ∞ 48 MILEPÆLER 10 ÅR: Gikk på barneskolen på Karmøy og spilte fotball sent og tidlig. Spesielt én lærer gjorde skolen til et godt sted å være. 20 ÅR: Leser fagene gresk og latin ved Universitetet i Bergen. Skjønner at veien videre skal gå via teologistudiet. 30 ÅR: Feltprest på Skjold. Får erfaring fra infanteriet og får erfaring som han fortsatt bygger feltprestvirket på. 40 ÅR: Stabsprest i Hæren ved Forsvarets overkommando på Huseby. Kona Marta er i en alvorlig sykkelulykke, og dette preger familielivet. 50 ÅR: Feltprost i Forsvaret, med til tider stort og tyngende ansvar. DESEMBER 2011 F PORTRETT: ALF PETTER HAGESÆTHER – Jeg valgte bevisst et tema som er helt sentralt i jobben min, forklarer han. Hagesæther beskrives som engasjert og prinsippfast. Men også rasjonell og kontrollert. Som ikke må forveksles med kald, for de samme kildene sier også at Hagesæther har en evne til å fornemme hvordan andre har det, og han viser at han bryr seg om både familie og kolleger. – Hvordan er du som leder? – Jeg er opptatt av å gjøre andre gode, det tror jeg er min beste kvalifikasjon. Det finnes nok prester som er både bedre forkynnere og sjelesørgere enn meg, Som feltprost sjefer Hagesæther over 60 fast ansatte feltprester, ti vernepliktige og en del heimevernsprester som kalles inn ved behov. Ifølge flere tidligere kolleger har han for så vidt en tydelig lederstil, men er samtidig lite detaljstyrende. De som ikke trives med mye ansvar, vil kanskje savne en klarere styring, sies det. Det var ikke opplagt at Hagesæther skulle velge å bli prest. Men man kunne lett tro at veien nærmest ble staket ut fra starten. Sør- Vestlandet, der han vokste opp, er nemlig både historisk sett og fortsatt en av de mest religiøse de- lene av Norge. – Hadde du en kristen oppvekst? – Både ja og nei. Jeg gikk jo på søndagsskolen og i speideren. Men foreldrene mine var ikke kristne. De var politisk radikale og egentlig ganske kritiske til at jeg valgte å bli prest. Etter eget utsagn hadde han en god barndom, som eldst av tre søsken, med en søster og en bror. I likhet med en av historiens mest kjente sønner, hadde også Alf Petter Hagesæther en far som var snekker, mens moren var hjemmeværende. Alf Petter var en aktiv gutt, som i tillegg til skolen spilte fotball både sent og tidlig. – Var du et dypttenkende barn, som grublet mye over livet, siden du kom til å bli prest? – Nei, det tror jeg nok absolutt ikke, svarer feltprosten kontant og med en liten latter. – De dype tankene kom senere, om de noen gang kom, spøker han. Først da han var passert 20 år og studerte på Universitetet, begynte den religiøse oppvåkningen. «DE DYPE TANKENE KOM SENERE, OM DE NOEN GANG KOM» – Jeg valgte fagene gresk og latin, noe som var voldsomt kjekt. I hvert fall syntes jeg det, sier Hagesæther, nesten litt unnskyldende. – Vi leste blant annet tekster fra Det nye testamentet og en eksistensiell prosess ble satt i gang i meg, som etter hvert førte til at jeg gikk videre på teologistudiet. Jeg følte et behov for å dele dette som jeg hadde oppdaget med andre, og derfor ble presteyrket riktig. Mens vi sitter og prater i kirkerommet, bryter med ett solen gjennom tåken utenfor vinduet og lyset flommer inn. Hagesæther lyser opp. Nå snakker han om familien. I tiden ved Menighetsfakultetet på midten av 80-tallet, fant ikke den unge teologi - studenten bare sin endelige retning i tilværelsen, men også sin sjelevenn og livspartner. Kona Marta studerte der samtidig. Hun jobber i dag som lektor og spesialpedagog. – At Marta sa ja til å være sammen med meg, husker jeg som en av livets mest skjellsettende opplevelser, fastslår ektemannen. – Hun er ankeret mitt. Det handler både om henne som person og når det gjelder den faglige forankringen. – Hvordan er du som ektemann og far? – Jeg håper de vil si at jeg er til stede for dem og stiller opp. Samtidig vil de kanskje si at jeg har vært mye fraværende på grunn av jobben min. Hagesæther sier presteyrket er vel så mye en livsstil som en jobb, noe man ikke så lett legger fra seg ved dagens slutt. I Forsvaret, hvor han havnet via førstegangstjenesten, har det blitt mye reising og til tider flytting. Ved deltakelse i internasjonale operasjoner får feltprestene konflikter, liv og død tettere innpå livet enn mange sivile prester. Slitasjen kan med andre ord bli stor for den enkelte. – Har du noen gang tvilt? – Å, ja. Jeg har mange ganger tvilt både på troen og på yrkesvalget mitt. Blant annet har jeg tvilt på om jeg er den rette til å formidle Bibelens budskap, forklarer Hagesæther ydmykt. Om han til tider er usikker på egne evner som forkynner, er det en stor tilhengerskare blant annet i Stavanger som er fast i troen på Hagesæther. Ifølge en kilde etterlot han seg et sterkt ettermæle i siddisbyen fra tiden som kapellan der. Det var portrett på begynnelsen av 90-tallet at feltprosten fikk behov for å forlate Forsvaret til fordel for en sivil jobb. Det ble til et fem år langt intermesso før de grønnkledde pent ba ham om å komme tilbake. – Jeg fikk litt nok av Forsvaret, rett og slett, av bare å forholde meg til en veldig begrenset gruppe, nemlig unge menn i en viss aldersgruppe. I en sivil menighet har man kontakt med kvinner og menn, unge og gamle. Ikke minst fant familien seg godt til rette i Stavanger. – Her var det status å være prestebarn, sikkert på grunn av de sterke religiøse tradisjonene byen har. I Nord- Norge opplevde vi derimot det motsatte, der skilte man seg mer ut, opplyser trebarnsfaren. Skal vi tro både ham selv og kilder i familien, er det i hjemmet Alf Petter Hagesæther henter ro og krefter. Da er han tilgjengelig for sine nærmeste, om de ønsker samtaler om livets store spørsmål eller bare en sparringspartner i Scrabble. Lykkelig er familiefaren hvis han kan kjevle ut en pizzadeig på lørdagskvelden, men likevel gå tidlig til sengs, som det utpregede A-mennesket han er, for å være våken og opplagt til nye utfordringer neste dag. En av utfordringene Hagesæther krysset av på merittlisten i fjor, var å løpe Oslo Maraton. – Jeg fulgte oppskriften til Grete Waitz om at man i løpet av fire måneder kan komme i god nok form til å gjennomføre et maraton. – Virket det? – Ja, det er jeg et levende bevis på. Men jeg orket ikke å fortsette med like intens trening, innrømmer han, lite selvhøytidelig og legger til at kona er den sprekeste i familien, med både New York Maraton og Birkebeineren bak seg. Men han opprettholder formen gjennom blant annet vedhugging på hytta i Nordre Land. Også de tre barna, Eystein (28), Marianne (23) og Håkon (20) liker å tilbringe tid med foreldrene på hytta, faktisk så godt at hele familien har feiret jul der de siste årene. Det var kona Marta, selv oppvokst i Seljord, som i sin tid trakk sin mann med på ski. Fortsatt ligger hun et hakk foran i skisporet. Men det er visst helt greit for Alf Petter Hagesæther. GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no Foto: WERNER JUVIK F DESEMBER 2011 49
teknikk & viten Ikke bare beskytter den soldaten – den frigjør også hendene og forbedrer syn og hørsel. Den nye hjelmen som Flo kjøper inn til alle forsvarsgrener, er ikke «bare» et defensivt skall. Nå får norske soldater for første gang en hjelm som er tilpasset alt utstyret som kan festes til hodet. – En modulær plattform, som overingeniør Finn Ove Gaasøy uttrykker det. På høy tid. Drøyt ti år etter at den ble kjøpt inn, har tiden gått fra den gamle, norskproduserte Cato-hjelmen. – På de første skarpe stridsoppdragene i Afghanistan og Irak ble vi fort klar over at troppehjelmen vår hadde utfordringer når det ∞ ∞ LETTERE: Fast HB26-hjelmen er mindre og lettere enn dagens Cato-hjelm. KULEHULL: Hjelmene er beskutt med 9 mm håndvåpen som en del av testingen. Verktøykasse på hodet Den har plass til alt fra nattoptikk til oksygenmaske. Med Fast HB26 går Forsvarets hjelm fra å være ren beskyttelse til en hel verktøykasse. gjelder komfort og hodestabilitet, samtidig som den manglet muligheten til påkobling av utstyr, sier Gaasøy. Den gangen var det lite å gjøre: Ifølge Gaasøy fantes det ikke særlig bedre alternativer. – Overgangen fra gammel til ny hjelm kunne ikke vært iverksatt komfortabelt før nå, konstaterer han. Men nå er tiden inne. Forsvaret har inngått en rammeavtale på 140 millioner kroner over sju år om hjelmen Fast HB26 med tilbehør. Amerikanske Ops-Core Inc produserer hjelmsystemet. HB26 er navnet på materialet i hjelmskallet. Det er et hardt, ballistisk kompositt fra Dyneema. LUFTIG: Putene innenfor skallet gir bedre luft - sirkulasjon og holder hjelmskallet langt nok unna hodet til å redusere faren for skade ved treff. ∞ ∞FESTELIG: Skinner, braketter og borrelåser gjør det mulig for hver enkelt å tilpasse hjelmen til seg selv og sin egen tjeneste. Alle foto: GEORG MATHISEN TESTER: Finn Ove Gaasøy (t.v.) og Sjur Glenjen har sørget for at de nye hjelmene er testet på et uavhengig laboratorium i Tyskland. Lett og praktisk. Selve hjelmen veier rundt 950 gram – nesten en halvkilo mindre enn forgjengeren. Vekten er blitt enda viktigere siden sist Forsvaret byttet hjelm. Produsenten Ops-Core har lang erfaring med hjelmer til forsvar og forskjellige idrettsgrener. – De har tatt med seg erfaringer fra for eksempel ishockey og basketball for å gjøre hjelmen komfortabel, og den tette, stødige passfor- men er den samme som i en profesjonell sykkelhjelm, forklarer prosjektleder Sjur Glenjen. De innvendige putene er utformet slik at luften skal kunne sirkulere mellom hjelmen og hodet, men også for å holde skallet langt nok ut fra hodet til at et treff med håndvåpen stoppes før det når hodet. Hjelmen kan justeres for å passe alle hodeformer, og den gir plass for lue eller balaklava når det trengs. «DE HAR TATT MED SEG ER FARINGER FRA FOR EKSEMPEL ISHOCKEY OG BASKETBALL FOR Å GJØRE HJELMEN KOMFORTABEL» SJUR GLENJEN, PROSJEKTLEDER Full pakke. I tillegg til lavere vekt og økt beskyttelse er den viktigste nyvinningen likevel at hjelmen går fra å være bare hodebeskyttelse til å være sentrum i et helt system. Fast HB26 er utstyrt med picatinny-skinner, braketter og borrelåser beregnet på å feste en lang rekke forskjellige hjelpemidler. Ekstra kjevebeskyttelse (mandible), nakkebeskytter og sideplater kan klikkes på enkelt og sørger for å beskytte et større område. Hjelmen har en egen brakett som er tilpasset nattoptikken (NVG-ene) som allerede er i bruk i Forsvaret. I tillegg er det mulig å feste videokamera og forskjellige typer lys på den. Sambandsutstyr, hørselvern, oksygenmaske, visir og picatinny-adapter kan også festes rett på hjelmen. Dessuten blir det nå slutt på fomling med strikken for å klare å få på seg hjelm og briller samtidig. Heretter klikkes brillene rett på et feste på hjelmen. Dersom det skal monteres tungt utstyr foran på hjelmen – som for eksempel nattoptikk-monokler (NVG) – så finnes det også motvekter til å feste bak på hjelmen for å stabilisere belastningen. Hakestroppene baserer seg på rette linjer for å oppnå stabilitet og strammes eller låses enkelt med én hånd. Hjelmen er grundig testet med alle Forsvarets typer håndvåpen og kjøretøy. Forsvaret kjøper hjelmene i produsentens standardfarge, og til norsk bruk kommer det hjelmtrekk i skogskamo, ørkenkamo og hvitt. Hjelm til alle. De første 290 hjelmene er levert til Rena. I løpet av siste kvartal 2012 skal det være kjøpt inn 21 000 hjelmer. Ikke alt tilleggsutstyret som kan monteres på hjelmen, er kjøpt inn foreløpig – og det kommer til å bli vurdert fortløpende hva som trengs. En hjelm ventes å ha en levetid på rundt to år i utenlandstjeneste og rundt fem år i Norge. Skribenten GEORG MATHISEN er frilansjournalist notert Global russer. Nylig ble satellitt nummer 24 skutt opp utenfor Arkhangelsk, og dermed er det russiske navigasjonssystemet Glonass globalt og operativt. Dette systemet skal bli like pålitelig som amerikanske GPS, og vil særlig være egnet i arktiske områder. De operative testene begynt i 1993, men på grunn av mangelfulle bevilgninger gikk det nesten 20 år før navigasjonssystemet ble ferdig utbygd, melder Barentsobserver.com. Pilotløs europeer. Svenske Saab får en viktig rolle i produksjonen av det nye europeiske førerløse flyet Talarion. Denne UAV-en har 28 meters vingespenn og utvikles av et datterselskap til EADS på bestilling fra Frankrike, Tyskland og Spania. Talarion har doble jetmotorer og tenkes i første rekke brukt til overvåking og kontroll. En prototype skal være klar i 2014. Stykkprisen forventes å bli nærmere to milliarder kroner, melder Nyteknik.se. Slave-forskning. I høst startet Universitetet i Trondheim (NTNU) et fireårig forskningsprosjekt på tvangsarbeideres økonomi under annen verdenskrig. I Norge var det 140 000 tvangsarbeidere, hovedsakelig krigsfanger fra Øst-Europa, og disse ble organisert av den halvmilitære organisasjonen Todt. Hensikten er å undersøke hvor mye norske selskaper og statsinstitusjoner ble integrert i naziøkonomien, ifølge forskningsmagasinet Gemini. Det var særlig bygging av veier, jernbane og smelteverk krigsfangene sto for i Norge. Ubåt-satsing. Etter 18 år kunne omsider sjø - prøvene starte for den nye russiske Graney-klassen atomdrevne ubåter. Allerede i 1993 ble kjølen på første fartøy strukket, men mange forsinkelser dukket opp. «Severodvinsk» er som navnet røper bygd ved et verft på Kola. Med sine 120 meter er den en av verdens aller største angrepsubåter, med plass til 24 cruisemissiler og 10 torpedoer. Det er planlagt 10 ubåter i klassen, som kan dykke ned til 600 meter. Barents Observer kan også rapportere med Interfax som kilde at den russiske marinen vil doble sitt antall strategiske ubåter. 20 fartøyer i løpet av 12–15 år. Den første i Borei-klassen overføres til Stillehavsflåten allerede på tampen av året. 50 DESEMBER 2011 F F DESEMBER 2011 51
Page 1 and 2: Postabonnement B Returadresse Forsv
Page 3 and 4: annonse F DESEMBER 2011 3
Page 5 and 6: 6 kort fortalt ■ Nytt, nordisk sa
Page 7 and 8: 10 tall TRIPOLI: En kvinne passerer
Page 9 and 10: Foto: ROBERT CAPA/MAGNUM/ALLOVERPRE
Page 11 and 12: ∞ PIRATJAKT UNDER OPPSIKT: Cirka
Page 13 and 14: 22 DESEMBER 2011 F F DESEMBER 2011
Page 15 and 16: 26 Oppstilling i Rusta leir. Jeg m
Page 17 and 18: 30 En sløret novembersol over Lon
Page 19 and 20: DÅPEN: - Måtte hell og lykke føl
Page 21 and 22: ∞ ∞ 38 100 ÅR ETTER - Det var
Page 23 and 24: ∞ ∞ ∞ 42 MIDTØSTEN TURISTFRI
Page 25: 46 I gudshuset på Akershus festnin
Page 29 and 30: 54 ∞ Forsvarsattacheen Navn: Miha
Page 31 and 32: 58 Foto: ARNE FLAATEN Foto: BIGTON
Page 33 and 34: meninger leserbrev svar skyldig Få
Page 35 and 36: 66 kultur Da professor Ragnar Skanc
Page 37 and 38: 70 Politikernes våpendrager Emil J
Page 39 and 40: 74 ordgolf Ved å bytte ut én boks
Page 41 and 42: Samler alle hendelser 2. bataljon k
Page 43 and 44: 82 SJØ AKTUELT FRA SJØFORSVARET A
Page 45 and 46: 86 ∞ LUFTMAKT nyttig fra LUFT I 2
Page 47 and 48: 90 Historie på trykk DESEMBER 2011
Page 49 and 50: 94 FOH AKTUELT FRA FOH PROGRAMLEIAR
Page 51: 98 AVISEN MED EGEN PAKKEDISK Sports

aktuelt

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?