aktuelt

More documents

Recommendations

Info

80 DESEMBER 2011 F nyttig fra Hæren Samler alle hendelser Nå skal alle avvik og hendelser relatert til helse, miljø og sikkerhet, registreres på én plass. – Én ting er å få oversikt over alle saker, men den største motivasjonen bør vel være at hver enkelt faktisk kan bidra til en sikrere og bedre hverdag for både kollegaer og seg selv, sier HMS-rådgiver Nils Petter Solbakken i Hærstaben. Han mener at god rapportering som fører til endrede prosedyrer eller sikrere bruk av utstyr i ytterste konsekvens kan berge liv. – Og det bør vel være grunn god nok til å ta i bruk dette verktøyet, mener han. Det nye systemet for avviks- og hendelsesrapportering vil bli del av forvaltningsverktøyet til Forsvaret. – Det er ikke vanskeligere å bruke enn det å registrere egen arbeidstid eller egne reiser, sier Solbakken. Arbeidet med å innføre dette systemet, inkludert opplæring av saksbehandlere har nylig startet, og løsningen skal være fullt operativ i april neste år. En slik rapportering skal også være tilgjengelig for menige mannskaper, og da gjennom skjema som leveres til nærmeste foresatte. I forsvarssjefens militærfaglige råd som ble offentliggjort i slutten av november, er nedleggelse av infanteribataljonen på Skjold et av forslagene. En tradisjonsrik avdeling må vike for justeringer i Hærens organisasjon som kan ende med satsing på Panser - bataljonen i Troms og Telemark bataljon i Østerdalen som Hærens to kampavdelinger. – Det er klart det er en utfordring å lede en avdeling som blir foreslått nedlagt. Oberstløytnant Håkon Warø velger imidlertid ikke å bruke nevneverdig med tid på akkurat det spørsmålet. – Vi har et oppdrag, og det ligger i offiserens kultur Militærlærling med fotoutstilling. Under kulturdagene i Åmot kommune ble fotograflærling Thor Håkon Bredesen ved Hærens kommunikasjonsavdeling invitert til å stille ut bilder i kulturhuset. Fotoustillingen fikk samme navn som årets tema for kulturdagene i Åmot: I svarte skauen. Bildene til fotograflærlingen er tatt i en militær setting uti felt, i mørket med hjelp av kunstig belysning og støtte fra velferdstjenesten i Rena leir. For å tilføre utstillingen en ekstra dimensjon ble utstillingen lagt til et telt på utsiden av Åmot kulturhus samt på et feltkjøretøy parkert ved inngangen. Bildene utendørs måtte også belyses. Det var ifølge fotografen med på å formidle temaet. FORESLÅTT NEDLAGT: – Vårt fokus er de oppgavene vi har i dag, sier oberstløytnant Håkon Warø. Her er han på øvelse Gråbein i Harstad i november. 2. bataljon kan bli valgt bort – Vi konsentrerer oss om det vi kan gjøre noe med, sier bataljonssjef Håkon Warø. å konsentrere seg om det og sørge for at det blir løst på best mulig måte, sier Warø. Han forklarer at avdelingen ikke i betydelig grad er preget av nedleggelsesspøkelset. – Vi leverer personell til utenlandstjeneste, vi står på nasjonal beredskap, og vi føler vi er en aktiv bidragsyter til den Hæren vi har i dag. Vi kan ikke tillate oss å slappe av, forklarer han. Tykkhuda. Det er ikke første gang 2. bataljon foreslås nedlagt, og flere ganger har den tradisjonsrike avdelingen i Målselvdalen gått på sparebluss. Det hindrer ikke avdelingen fra å være aldeles så vital. Kongelig besøk. Hans Majestet Kong Harald besøkte i slutten av oktober Setermoen og mannskapene som gjennomførte Øvelse Faryab. Om lag 600 soldager fra Hæren og Luftforsvaret samt et latvisk element gjennomførte da de siste forberedelsene før de skal overta oppdraget i Afghanistan. Kong Harald ble møtt av styrkens sjef, oberst Torgeir Gillebo, og brigadesjef Odin Johannessen og fikk en orientering om hvordan PRT 18 er satt sammen og utrustet for de utfordringer som venter i Meymaneh. – Vi blir ganske tykkhudet og får god mental spenst etter hvert. Dessuten skal det sies at det ligger jo i fundamentet til alle uniformerte at man skal være i stand til å orientere seg mot nye oppdrag etter at ett er løst. Men det er klart utfordringen for medflyttere og omgivelser er nok større, mener Warø. – Men hvordan håndterer du som sjef den utfordringen som avdelingen står overfor når nedleggelse kan bli neste oppdrag? – Det er mye lederskap. For oss er det viktig å vise at 2. bataljon er livskraftig og bidrar med det vi har fått ordre om å bidra med. Det blir på en måte å synliggjøre en kapasitet som velges bort uten at vi bedriver noen kampanje for egen eksistens. Det er ikke vår oppgave å bestemme – vi gjør det vi får oppdrag om, sier oberst- løytnanten. Han forklarer at det oppleves som et aldri så lite paradoks at det Norge har sendt av styrker til internasjonale operasjoner gjennom 30 år, er hjul - oppsatte avdelinger, med og uten pansring, med hovedvekt på infanteriavdelinger. Nå er det ikke lenger bruk for kapasiteten. – Drivkraften er å få lov til å løse oppdrag – og det gjør vi, selv om ingen liker trusselen om nedleggelse, sier Håkon Warø. ■ Skribenten JAN HARALD TOMASSEN er presseog informasjonsoffiser i Hæren her &nå HÆR Summen av endringene vil gi en kompetent hær med stor reaksjonsevne, skriver generalmajor Per Sverre Opedal. Det fagmilitære råd Den 24. november la en samlet forsvarsledelse frem sitt fagmilitære råd. Det er et omfattende råd som nå skal vurderes politisk. Mot sommeren 2012 vil Stortinget ta stilling til hvordan Forsvaret skal utvikles i årene som kommer. Jeg tror det er avgjørende å tenke helhetlig, og at fokuset blir på evnen til å forsvare landet og våre verdier. Vi må ta noen valg, og jeg vil i denne kronikken belyse de mest sentrale valgene som Hæren står overfor. I 2002 besluttet Stortinget at antall vernepliktige som kalles inn til førstegangstjeneste, skulle tilpasses Forsvarets behov. Etter den tid har Forsvaret kalt inn om lag 16,5 prosent av årskullene. Nå ønsker vi å justere ned antallet med to prosent. Erfaringene fra de siste tiårene forteller oss at norske soldater løser svært komplekse oppgaver. De skal beherske uforutsigbare fiender og situasjoner. Videre skal de beherske svært komplisert teknologi. Derfor må vi spørre oss om det er forsvarlig å utdanne soldater i tolv måneder, for så å sende dem ut av systemet? Vi begynner på nytt hvert år og genererer aldri spesielt høy kompetanse. Løsningen på dette er differensiert førstegangstjeneste og flere fast ansatte soldater. Dette betyr at de som ønsker å satse på Forsvaret, får langt bedre utdanning og blir lengre i systemet. Bra for den enkelte, og bra for Forsvaret. Tilgjengelighet og reaksjonsevne er et annet viktig spørsmål for Hæren. I dag har vi tre kampbataljoner som ikke er fylt opp. De mangler både viktig utstyr og mennesker. Det vil ta måneder å sette Hæren i stand til å møte et angrep på norsk jord. Dette er for lang tid. Norge må velge om vi skal ha en hær som kan rykke ut på måneder, eller på få dager. Skal vi rykke ut på dager, må Hæren endre både struktur og tenkemåte. For det første må vi ha flere fast ansatte soldater som har høy kompetanse og høy beredskap. For det andre må vi ha komplette kampbataljoner med rett personell og rett utstyr. Derfor foreslås det nå at Brigade Nord skal lede to bataljonsstridsgrupper, oppsatt med fast ansatte og hele spekteret av det materiellet de trenger for å løse sine oppgaver. Verneplikten vil fortsatt være viktig for rekrutteringen. Både gjennom vernepliktsbataljonene som løser grensevakt og kongevakt, men også treningsavdelinger i kampbataljonene og deres støttebataljoner. Summen av disse endringene vil gi en kompetent hær med stor reaksjonsevne. Mange spør hvorfor jeg ikke foreslår tre kampbataljoner. Jeg forholder meg til de utredningsforutsetninger jeg har fått, og kan ikke tillate meg å foreslå en hær basert på urealistiske rammer. Derfor har jeg gjort valg. Jeg har valgt kompetanse og reaksjonsevne – fordi det gir mer trygghet for det norske folk. PER SVERRE OPEDAL GENERALINSPEKTØR FOR HÆREN F DESEMBER 2011 81
82 SJØ AKTUELT FRA SJØFORSVARET Amundsen på Svalbard-tokt Én gang hvert år sender Sjøforsvaret en fregatt på tokt til Svalbard. Stortinget har vedtatt at det skal sendes et større marinefartøy til Svalbard hvert år. Hensikten er å vise militær tilstedeværelse i nordområdene og rundt Svalbard. Denne høsten var det fregatten KNM Roald Amundsen som fikk oppdraget. Til daglig er det Kystvakt Nord som opprettholder lov og orden i nordområdene, mens Fregattvåpenet bidrar til norsk suverenitetshevdelse med et besøk til Svalbard hver høst. Avdelingene samarbeider tett om å holde kontroll på Norges enorme havområder. Skipssjefen på Roald Amundsen, kommandørkaptein Petter Kammerhuber, forklarer viktigheten av den militære tilstedeværelsen: – Grunnlaget for Norges velstand ligger i havet, og Sjøforsvaret bidrar til en fornuftig og bærekraftig forvaltning av ressursene vi skal livnære oss av også i fremtiden. For KNM Roald Amundsen er Svalbard-toktet del av en intensiv oppøvingsperiode som skal forberede besetningen på «Flag Officer Sea Training» i England, der fartøyet skal evalueres over en periode på fem uker, våren 2012. Oppøvingen er planlagt av instruktører ved Fregattvåpenets treningssenter. KRISTINE KOTTE-ERIKSEN, presseog informasjonsassistent FREGATT PÅ SVALBARD: Å hevde suverenitet er stikkordet for KNM Roald Amundsens høsttokt. Foto: KRISTINE KOTTE-ERIKSEN DESEMBER 2011 F Kjøper Nornen-klassen. Forsvaret kjøper de fem kystvaktfartøyene i Nornen-klassen. – I 2004 inngikk Forsvaret en kontrakt med Remøy Shipping og Remøy Management om bygging og leie av Nornen-klassen. I avtalen lå det en kjøpsopsjon som Forsvaret nå benytter seg av, sier kommandørkaptein Bjørn Schjerven, totalprosjektskoordinator for Kystvakten i Sjøforsvarsstaben. Kostnadsrammen er på 477,5 millioner kroner. Rederiene vil som en del av avtalen bidra med sivilt mannskap og støtte til teknisk drift i en toårsperiode. Sjefen for Kystvakten, flaggkommandør Arild Skram, sier dette er et steg i riktig retning mot en forsvarseid kystvaktstruktur. Nederlandske Ricke er norsk navigatør Ricke Van Run stortrives på KNM Roald Amundsen, men innrømmer at den norske kystlinjen byr på utfordringer. Løytnant Ricke Van Run kom til Norge i januar 2011 og skal jobbe på KNM Roald Amundsen frem til januar 2012. Hun forteller at den største utfordringen med å tjenestegjøre om bord på et norsk fartøy, er nye navi- gasjonsprosedyrer og en krevende kystlinje. I tillegg har hun måttet venne seg til å navigere etter elektroniske kart i stedet for papirkartene hun har brukt i den nederlandske marinen. Arkivfoto: JON VAAG EIKELAND Arkivfoto: VEGARD GRØTT HK 416 gjeninnføres. Bruksforbudet for HK 416 oppheves etter modifisering av automatvåpenet. Årsaken til bruksforbudet var feil på avtrekkermekanismen som kunne føre til ukontrollert ildgivning. Sikkerhetssjef i Sjøforsvaret, kommandørkaptein Johan Løberg, forteller at bruksforbudet har ført til diskusjoner, da det var vanskelig å dokumentere grunnlaget for beslutningen. Av den grunn skal all fremtidig skyting registreres og eventuelle feil, mangler og avvik innrapporteres. Det er nå utviklet en ny avtrekkermekanisme, som etter grundig testing av Forsvarets logistikkorganisasjon og Sjøforsvaret ser ut til å fungere optimalt. Ombygningen av våpnene skjer fortløpende. PÅ FREGATT: Norges kyststripe krever andre måter å navigere på enn i andre europeiske land. Det har gitt løytnant Ricke Van Run noe å bryne seg på. Foto: RUNE HÅVERSTAD Trives om bord. – Som utvekslingsoffiser er det viktig å kunne tilpasse seg. Det er ikke så store forskjeller fra det nederlandske til det norske sjøforsvaret, men mange prosedyrer er likevel ulike, forteller hun. I begynnelsen foregikk kommunikasjonen på engelsk, men etter et intensivt kurs og hjelp fra gode venner foregår ordvekslingen nå på norsk. – Jeg ble tatt veldig godt i mot. Det er en hyggelig besetning som gjør det lett å trives, sier løytnanten. Van Run trekker frem høstens tokt til Svalbard som oppholdets foreløpige høydepunkt. Den barske og naturskjønne øygruppen imponerte utvekslingsoffiseren, som bruker mye av fritiden på turer i den norske fjellheimen. Viktig læringsutbytte. Nestkomman - derende på Roald Amundsen, orlogs - kaptein Frode Røte, mener det å samarbeide med andre nasjoner er en ypperlig mulighet for å få inn nye impulser. – De har andre måter å jobbe på, noe som kan vise seg å være nyttig for oss, sier han. Røte forteller at de fleste som har utveksling til det norske Sjøforsvaret tjenestegjør som navigatører. Norges unike og fragmenterte kyststripe krever andre måter å navigere på, enn det som er vanlig i mange andre europeiske land. Van Run er ifølge nestkommanderende Røte den første utenlandske offiseren som er autorisert til å navigere som vaktsjef uten oppsyn fra overordnede. Sjømilitær utdannelse. Den nederlandske løytnanten hadde ingen relevant sjøerfaring før hun gikk inn i førstegangstjenesten. – Jeg hadde aldri seilt før jeg gikk inn i Sjøforsvaret, men etter det første seilaset var jeg bestemt på å prøve en maritim karriere. Etter fem års utdanning har hun fullført en bachelorgrad i militær forskning og ett år med navigasjon. Når hun er ferdig med utvekslingen i Norge, er planen å returnere til Nederland for å jobbe som vaktsjef på en nederlandsk fregatt. n Skribenten RUNE HÅVERSTAD er presseog informasjonsassistent i Sjøforsvaret her&nå SJØ Oppøving og tilrettelegging for styrker som skal til Afghanistan, er «pri én», skriver kommandørkaptein Tom Thormodsen. Veiskillet Av saker fra året som har gått, er nok den tragiske hendelsen den 22. juli det som har gjort størst inntrykk. Det er for tidlig å trekke noen konklusjoner. Undersøkelses - kommisjon er nedsatt og vil forhåpentligvis legge frem svarene på mange av de vanskelige spørsmålene. Det er likevel å forvente at tiltak vil omfatte Sjøforsvaret, herunder også Marinens jegervåpen (MJV), og når så skjer, vil MJV selvsagt bidra med ressurser og kompetanse som påkrevd. Omorganiseringen i Sjøforsvaret (Neptun 2005) førte til etableringen av MJV 1. januar 2006. MJV består av ledelse med stab, treningssenter og operative avdelinger. Alle avdelingene har bidratt med operative leveranser nasjonalt og internasjonalt i perioden. 15. januar 2011 besluttet Forsvarssjefen å justere organiseringen av norske spesialstyrker. Det innebærer en styrking for helhetlig styring på strategisk nivå, samt å løfte Marinejegerkommandoen (MJK) ut av MJV for direkte underleggelse ved Generalinspektøren for Sjøforsvaret med virkning fra 1. januar 2012. «15. JANUAR 2011 BESLUTTET FORSVARSSJEFEN Å JUSTERE ORGANISERINGEN AV NORSKE SPESIALSTYRKER» For MJK vil selvsagt nivåhevingen bli en utfordring, siden den krever ny kompetanse inn i kommandoen. Jeg er likevel trygg på at dette vil MJK klare på en utmerket måte. MJK har vært i stor vekst de siste ti år og har hele tiden vist at kommandoen er i stand til å tilpasse seg ny størrelse, nye oppdrag og nye krav i forbindelse med forsvarlig forvaltning. Denne nivåhevingen vil først og fremst stille krav til ledelseselementet i MJK. De stridende skvadronene vil fortsette som før, og der er kompetansen uomtvistelig helt på topp. Etter den 1. januar vil MJV bestå av Minedykkerkomman - doen (MDK), Kystjegerkommandoen (KJK), Taktisk båtskvadron (TBS) og et treningssenter. Våpenet vil altså fortsette med profesjonelle avdelinger, men nå kun med konvensjonelle styrker. Det nye MJV vil fortsatt være et stort våpen, og ingenting tyder på at disse avdelingene ikke skal være like relevante og etterspurte i årene som kommer. I så måte er kommende år på nytt viktig når både MDK og KJK skal sende ut personell til Afghanistan. Oppøving og tilrettelegging for disse styrkene vil være «pri én» for hele MJV i 2012. MJK ønskes lykke til med tilpasning til nivå tre i Sjøforsvaret og til leserne av F: en riktig så fredfull jul. TOM THORMODSEN KOMMANDØRKAPTEIN SJEF FOR MARINENS JEGERVÅPEN F DESEMBER 2011 83
Page 1 and 2: Postabonnement B Returadresse Forsv
Page 3 and 4: annonse F DESEMBER 2011 3
Page 5 and 6: 6 kort fortalt ■ Nytt, nordisk sa
Page 7 and 8: 10 tall TRIPOLI: En kvinne passerer
Page 9 and 10: Foto: ROBERT CAPA/MAGNUM/ALLOVERPRE
Page 11 and 12: ∞ PIRATJAKT UNDER OPPSIKT: Cirka
Page 13 and 14: 22 DESEMBER 2011 F F DESEMBER 2011
Page 15 and 16: 26 Oppstilling i Rusta leir. Jeg m
Page 17 and 18: 30 En sløret novembersol over Lon
Page 19 and 20: DÅPEN: - Måtte hell og lykke føl
Page 21 and 22: ∞ ∞ 38 100 ÅR ETTER - Det var
Page 23 and 24: ∞ ∞ ∞ 42 MIDTØSTEN TURISTFRI
Page 25 and 26: 46 I gudshuset på Akershus festnin
Page 27 and 28: teknikk & viten Ikke bare beskytter
Page 29 and 30: 54 ∞ Forsvarsattacheen Navn: Miha
Page 31 and 32: 58 Foto: ARNE FLAATEN Foto: BIGTON
Page 33 and 34: meninger leserbrev svar skyldig Få
Page 35 and 36: 66 kultur Da professor Ragnar Skanc
Page 37 and 38: 70 Politikernes våpendrager Emil J
Page 39 and 40: 74 ordgolf Ved å bytte ut én boks
Page 41: Samler alle hendelser 2. bataljon k
Page 45 and 46: 86 ∞ LUFTMAKT nyttig fra LUFT I 2
Page 47 and 48: 90 Historie på trykk DESEMBER 2011
Page 49 and 50: 94 FOH AKTUELT FRA FOH PROGRAMLEIAR
Page 51: 98 AVISEN MED EGEN PAKKEDISK Sports

aktuelt

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?