aktuelt

More documents

Recommendations

Info

52 utland ∞ Over og ut i Irak SAN DIEGO: Danmark har avsluttet sitt militære nærvær i Irak. I november kom de seks siste soldatene hjem. Danmark har deltatt i Irak siden den USA-ledede invasjonen i 2003 med personell fra alle forsvarsgrener. En del av innsatsen har skjedd gjennom Nato-systemet der bidraget har vært oppbygging av utdanningssteder for offiserer og utdanning av befal. I alt har åtte danske soldater mistet livet der, seks i regulære kamper. Allerede i 2007 begynte Danmark å trekke ut kampstyrker fra landet, mens noen få instruktører har holdt til i Bagdad, ifølge Berlingske Tidende. Indisk stridsrasjon En ny feltrasjon er under utvikling i India. Den er beregnet på soldater som står overfor en fiende i en låst situasjon, men i en konflikt av kort varighet. De nye matproduktene vil motvirke tretthet og sult og i tillegg virke anti-depressivt, ifølge The Times of India. Maten skal, om på - krevet, kunne inntas uten behov for vann og koking. Adreian Payne (nummer 5) fra basketballaget Michigan State Spartans jakter nettmaskene under en kamp mot North Carolina Tar Heels. Kampen ble arrangert på dekk på hangarskipet USS Carl Vinson utenfor kysten av San Diego 11. november for å hedre amerikanske veteraner på det amerikanerne kaller Veterans Day. Blant de 7000 tilskuerne var president Barack Obama og kona Michelle. North Carolina Tar Heels vant kampen 67–55. Svenske våpen «Down under» Siste leveranse av i alt 437 Carl Gustav 84mm kanon samt termisk sikte fra svenske Saab, er nylig fullført i Australia. Dette er en forbedret M3-modell og opereres vanligvis av to mann. En avtale går ut på at Saab leverer ammunisjon for våpnene fem år fremover, med en verdi som kan utgjøre 100 millioner amerikanske dollar. Våpenet er en rekylfri kanon, som kan ta ulike typer ammunisjon – fra anti-personellprosjektiler til sporlysskudd. Både spesialstyrker og mentorpersonell bruker slike våpen i Afghanistan, ifølge det australske forsvarsdepartementet. DESEMBER 2011 F F DESEMBER 2011 vår store verden Foto: MIKE BLAKE/SCANPIX utland utsyn leder for Oslosenteret, og tidligere statsminister Det internasjonale samfunnet må se sitt ansvar, skriver Kjell Magne Bondevik. Den arabiske våren Den «arabiske våren» har åpnet opp for en ny demokratibølge i Nord-Afrika og Midtøsten. Vi kjenner ikke utfallet av dette opprøret ennå. Det internasjonale samfunnet har et stort ansvar for å medvirke til at det går i riktig retning. Årsaker til opprørene i arabiske land er ungdom i kamp for jobber og bedre økonomi, organisasjoner i kamp for forsamlingsfrihet og religiøse og etniske grupper i protest mot diskriminering. Gjennomgående for alle har vært et sterkt ønske om frihet og demokrati. Demilitarisert kongress I dag har bare 22 prosent av den ameri - kanske kongressen gjort militærtjeneste. Det er den laveste andelen siden annen verdens - krig. Siden 1970-tallet, da annen verdens - krig-generasjon var på topp når det gjaldt politisk makt, har det bare «gått nedover». Den gang hadde fire av fem kongressmedlemmer militærtjeneste på sin merittliste. Det er kommet til 4,8 millioner nye veteraner siden gulfkrig-perioden i 1991, men det har ikke klart å snu trenden i kongressen. Mens kvinneandelen der har økt til 17 prosent, utgjør kvinnene bare syv prosent av veteranene, ifølge USA Today. Det begynte i Tunis. Der har de nye makthaverne sørget for et fritt valg, som ga det spirende demokratiet en bra start. Fort - settelsen blir også viktig. Et parti med islamistiske innslag fikk størst tilslutning, men ikke flertall alene. Det gir en form for maktdeling, som sikrer at interessene til de ulike gruppene blir best mulig ivaretatt. Mange frykter at muslimske politiske partier skal overta og lede flere av landene inn i nye former for udemokratisk styre. Den samme frykten er til stede overfor «Det muslimske brorskapet» i Egypt. Jeg er ikke så engstelig for dette. For det første er flere av disse partiene ganske sammensatte med ulike grupperinger, også demokratisk innstilte. I Egypt var medlemmene av brorskapet så trette av Mubaraks autoritære regime at mange av dem har utviklet sanne, demokratiske holdninger. Dessuten vil disse partiene neppe få rent flertall og vil måtte inngå i koalisjoner. Kjell Magne Bondevik Utviklingen i Egypt vil naturlig nok være av særlig interesse. Dette er et stort land med en nøkkelrolle i regionen og den arabiske verden. Et militærråd styrer i en overgangsfase. Det er avgjørende viktig at rådet i praksis viser vilje til å gi fra seg makten til lovlig valgte politikere. Hvis det ikke skjer, kan dette gå riktig galt, med uro som kan forplante seg til andre land. Hvis det lykkes, kan det bli eksempel til etterfølgelse for andre i regionen. «DET FORELIGGER EN HISTORISK SJANSE FOR ET NYTT BELTE AV DEMOKRATISKE LAND» Situasjonen er ganske uoversiktlig og uavklart i land som Libya, Syria og Jemen. Libya har kvittet seg med en forhatt diktator, men det er nå jobben begynner. Ulike etniske grupperinger representerer en utfordring. I Syria tviholder presidenten på makten. Han ser ikke at det må en radikal endring til for å imøtekomme folkets frihetstrang. I Jemen har presidenten riktignok flere ganger varslet sin avgang, men har ikke fulgt opp. Opposisjonen er sammensatt, med en politisk organisert opposisjon, demonstranter i gatene og etniske grupper i konflikt med det rådende regimet. Hvis ikke en bredere koalisjonsregjering med innslag av den nåværende opposisjonen slipper til, kan situasjonen komme ut av kontroll. Det foreligger en historisk sjanse for et nytt belte av demokratiske land i Nord-Afrika og i Midtøsten. Men hvis ikke den «arabiske våren» skal gli over i en mørk høst og kald vinter, må også det internasjonale sam - funnet se sitt ansvar. 53
54 ∞ Forsvarsattacheen Navn: Mihail Ceausu Attaché siden: 2010 Interessant i Norge: ■ Vinter-ekspertise ■ Norske hærstyrker ■ Nasams-missiler TRIVES: Oberst Mihail Ceausu trives som attaché i Norge og er den eneste rumenske offiseren nord for Berlin. DESEMBER 2011 F Romanias forsvar: ■ Total styrke: 68 000 – 4,8 prosent kvinner Forsvarsgrener ■ Hær: 48 500 ■ Luftforsvar: 13 500 ■ Marine: 6000 – Som forsvarsattaché i Norge, opplever du å komme til godt organiserte forhold, sier oberst Mihail Ceausu i den rumenske ambassaden i Oslo. – Det er interessant å være her og mye å lære om norske, militære forhold, sier han, men er redd for at Norge ikke i samme grad har interesse for rumenske forhold. Likevel, han ser at Norge og Romania har mange likhetstrekk i Nato-alliansen. – Vi ligger i hver vår ende av en nord/sør-bue over Europa med noen av de samme utfordringene. Jeg tror derfor at Norge vet bedre enn noen andre Nato-land hva Romania står overfor i sør, forklarer oberst Ceausu. – I «det høye nord» virker situasjonen rolig, og tilnærmingen til fred og stabilitet er pragmatisk og rasjonell. Dessverre – og paradoksalt – er «det dype sør» full av konflikter: noen i frys-modus, noen med midlertidige løsninger og noen «på vent». Derfor kan ingenting tas for gitt når det gjelder nasjonal sikkerhet eller alliansesikkerhet. ■ Personell i internasjonale operasjoner: ca 2000: Afghanistan (1814), Kosovo (69), Bosnia (60), Irak, Nato-trening (2), Georgia, EU-oppdrag (9), FN, stabsoffiserer (34) ■ Forsvars budsjett: 4,8 mrd RON (ca NOK 9 mrd) (2010) Vil vekke norsk interesse Uten verneplikt. Han er redd at situasjonen på Balkan, i Transnistria eller i Georgia fortsatt har et potensial til å utvikle seg til noe alvorlig. Interessen for Norge ligger i det å kunne samarbeide innenfor alliansen. Han skulle gjerne sett flere øvelser der Norge og Romania var sammen, og tettere samarbeid innenfor forsvarsindustrien. Han er overbevist om at norsk ekspertise på innsats under vinterforhold kan være til stor nytte for rumenske soldater. Til tross for skryt av norske styrker fremhever han egne spesialstyrker som dyktige. Det samme stempelet gir han rumenske, alpine avdelinger. I 2006 ble verneplikten i Romania opphevet, og de gikk over til profesjonelle styrker. Det har ført til en rekke omorganiseringer. «JEG BEUN- DRER DET POLITISKE LEDERSKAPET I NORGE» MIHAIL CEAUSU, OBERST – I dag har vi en styrke på cirka 70 000 soldater. I 1990 var tallet 460 000, forteller han. Dyktige ledere. Oberst Mihail Ceausu har vært i Norge i ett år og har allerede merket seg at Forsvaret har en unik posisjon blant politikerne. – Jeg beundrer det politiske lederskapet i Norge. Der holder man seg til de planene som er lagt ved å følge opp bevilgningene, og jeg synes de viser god evne til å se fremover, påpeker han. Han har også merket seg at norske soldater er profesjonelle, de er godt trent og har høy faglig og etisk standard. Det er interessant for ham, i norske omgivelser, å følge med på og lære av det militære samarbeidet mellom Norge og Russland. Den rumenske forsvarsattacheen roser også norske offiserers ekspertise innenfor menneske - basert etterretning. Derfor håper han at denne kunnskapen kan tilføres det nye Nato-senteret i Romania, såkalt Center of Excellence, og at Norge kan være en slags sponsornasjon der. Human Intelligence-senteret, HUMINT, er en del av nettverket av ulik ekspertise innenfor alliansen, på linje med det norske senteret i Stavanger, alle underlagt transformasjonskommandoen i USA. Overrasket. Da oberst Mihail Ceausu kom til Norge, oppdaget han til sin glede og forbauselse at Norge og Romania har ett unikt fellestrekk: – I begge land er det tradisjon for å uttrykke ‘takk for maten’ etter et måltid – «Sarut mana pentru masa», sier obersten begeistret. JAHN RØNNE jr@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN utland F intervjuer i denne spalten forsvars - attacheer i Norge. annonser F DESEMBER 2011 55
Page 1 and 2: Postabonnement B Returadresse Forsv
Page 3 and 4: annonse F DESEMBER 2011 3
Page 5 and 6: 6 kort fortalt ■ Nytt, nordisk sa
Page 7 and 8: 10 tall TRIPOLI: En kvinne passerer
Page 9 and 10: Foto: ROBERT CAPA/MAGNUM/ALLOVERPRE
Page 11 and 12: ∞ PIRATJAKT UNDER OPPSIKT: Cirka
Page 13 and 14: 22 DESEMBER 2011 F F DESEMBER 2011
Page 15 and 16: 26 Oppstilling i Rusta leir. Jeg m
Page 17 and 18: 30 En sløret novembersol over Lon
Page 19 and 20: DÅPEN: - Måtte hell og lykke føl
Page 21 and 22: ∞ ∞ 38 100 ÅR ETTER - Det var
Page 23 and 24: ∞ ∞ ∞ 42 MIDTØSTEN TURISTFRI
Page 25 and 26: 46 I gudshuset på Akershus festnin
Page 27: teknikk & viten Ikke bare beskytter
Page 31 and 32: 58 Foto: ARNE FLAATEN Foto: BIGTON
Page 33 and 34: meninger leserbrev svar skyldig Få
Page 35 and 36: 66 kultur Da professor Ragnar Skanc
Page 37 and 38: 70 Politikernes våpendrager Emil J
Page 39 and 40: 74 ordgolf Ved å bytte ut én boks
Page 41 and 42: Samler alle hendelser 2. bataljon k
Page 43 and 44: 82 SJØ AKTUELT FRA SJØFORSVARET A
Page 45 and 46: 86 ∞ LUFTMAKT nyttig fra LUFT I 2
Page 47 and 48: 90 Historie på trykk DESEMBER 2011
Page 49 and 50: 94 FOH AKTUELT FRA FOH PROGRAMLEIAR
Page 51: 98 AVISEN MED EGEN PAKKEDISK Sports

aktuelt

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?