aktuelt

More documents

Recommendations

Info

meninger kronikk Jeg har opplevd både oppturer og nedturer med Forsvaret. I dag er jeg glad for de erfaringene jeg sitter på. De har vært med på å forme meg som person. Jeg blir nå 22 år og er dermed «voksen» i Forsvarets øyne, men jeg var ikke voksen da jeg var 18 år. Jeg, som barn, hadde ikke noe støtteapparat utenom familien min. Det er noe ingen familier i Forsvaret burde oppleve. Forsvaret er en egen familie som ikke veldig mange har innsyn i, og dermed må det finnes måter der vi kan ta vare på og hjelpe hverandre. For Forsvaret består ikke bare av soldater, ektefeller og barn. Det består av ungdommer, barn i alle aldre, besteforeldre, ektefeller, og så videre. Dermed er det som blir gjort i dag, ikke godt nok, ikke i mine øyne i allefall. Jeg har mine meninger om dette slik alle andre har, jeg står for det jeg sier og føler. Det å ha vært en del av Forsvaret hele mitt liv har gjort meg hardhudet og jeg tåler mer. Gjennom oppveksten ønsket jeg å ha noen andre på min alder å prate med. Noen som visste hva det ville si å ha foreldre ute i tjeneste, men det hadde jeg dessverre ikke. Jeg visste ikke om en eneste person som satt i samme posisjon som meg, jeg ble ensom i denne settingen. Det satte sitt preg på livssituasjonen min. Jeg fikk problemer med at pappa jobbet i Forsvaret. Dette kunne kanskje ha vært forhindret til en viss grad om det hadde vært et bedre støtteapparat for familier med soldater i tjeneste. Jeg følte meg forlatt og ensom hver gang pappa reiste ut, jeg visste det var mye som kunne gå galt. Den uroen jeg følte, endte med at jeg trengte hjelp fra psykolog til angsten som hadde bygget seg opp over lang tid. Jeg trengte å ha en fremmed å prate med, spesielt etter at pappa ble skadet i Afghanistan. Jeg følte jeg måtte være sterk for familien min, og dermed skjøv jeg mine egne behov vekk. For det er vanskelig å sende noen av sine kjære ut på oppdrag, for man vet ikke om de vil komme hjem igjen. Jeg skjønte hva utenlands- Jeg har en historie som ikke mange unner meg. Ikke engang jeg unner meg alt jeg har opplevd. Min historie er at jeg er datter av en soldat, skriver Maria Paulsen. Livet innenfor Forsvaret «JEG TRENGTE Å HA EN FREMMED Å PRATE MED, SPESIELT ETTER AT PAPPA BLE SKADET I AFGHANISTAN» ∞ SAVNET STØTTE: Maria Paulsen mener at Forsvaret har en lang vei å gå før pårørende, og særlig barn av foreldre i internasjonale operasjoner, får den støtten de har behov for. tjenester innebar, men jeg hadde ingen hjelpemidler som kunne få meg gjennom dette. Slik jeg så det, hadde jeg bare meg selv. For jeg følte ikke jeg kunne slippe noen inn i det jeg følte, for de ville sikkert ikke forstå. Forsvaret har en del hjelpemidler, men dette er beregnet på små barn og ikke ungdommer. Et eksempel på forbedring kunne være at det burde finnes et «forum» på Forsvarets nettsider som bare var beregnet for ungdom, der alle kunne prate med alle. Det kunne vært to psykologer til stede slik at om noen hadde spørsmål eller problemer, så kunne de få hjelp anonymt. Dermed har man mulighet til å treffe ungdommer som sitter i samme situasjon. Det burde være lettere å samle familier på en plass før utenlandstjeneste slik at man kan bli kjent med andre familier. Da kan det bli lettere. Da kjenner man noen i samme situasjon, det er noe jeg er sikker på at flere ønsker. For Forsvaret er lukket nok som det er, hvorfor ikke da finne metoder som hjelper oss som må være inni denne lukkede gruppen? Det bør være mulig å snakke med familiekontanten slik at de kan hjelpe familier med å finne løsninger som kan bedre deres hverdag. Det må jo være en grunn til at de er der. I mitt liv var de ikke der og de var ingen hjelp for min familie. Forsvaret kan forbedre seg mye innen arbeid med familie og pårørende, det vet både de og jeg. Jeg vet det fordi jeg er pårørende. Det er så mye mer som burde gjøres, det hjelper ikke med en bok eller to som er for små barn eller ektefeller. Det burde lages et hefte med informasjon som kan sendes ut til familier ved utenlandstjenester. Det kan det være generell informasjon om landet soldaten skal til, hvem man ringer om noe skjer, og tips som kan gjøre hverdagen litt lettere. Det gjelder å finne behovene til de som sitter hjemme. Kan en person forandre verden? MARIA PAULSEN 60 DESEMBER 2011 F F DESEMBER 2011 61 annonse
meninger leserbrev svar skyldig Får alle rettferdig behandling i Forsvaret uansett kjønn, legning eller etnisitet? Hva mener nettleserne? Vi spurte leserne på www.fofo.no: Ja: 48,3 % Nei: 51,7 % ∞ ∞ ∞ ■ Er det ting som skjer i Forsvaret som du ikke forstår, eller som du synes er urett ferdig? Går du rundt med spørsmål om Forsvaret som du ikke får skikkelig svar på? «Svar skyldig» er spalten for deg som har et kritisk blikk på Forsvaret. TIL: Generalmajor Robert Mood, generalinspektør for veteraner FRA: Anonym SPØRSMÅL: «Grønt-nummer-telefonen til Forsvarets veteransatsing er plassert i Oslo. Burde den ikke heller vært i Østerdalen - hvor store deler av det operative miljøet i Forsvaret, deriblant AFA-kontoret til Hæren, holder til? Og hvorfor er den ikke døgnbemannet? SVAR: Forsvarets veterantjeneste (FVT) tilbyr blant annet råd og veiledning til veteraner. Vi bistår alle som har tjenestegjort for Norge etter den andre verdenskrig, samt deres pårørende. Veteranene er spredt over hele landet. Vårt 80085000-nummer betjenes fra Oslo fordi FVT holder til i Bygning 46 på Akershus festning. FVT har primært en råds- og veiledningsfunksjon. Det vil si at vi gir profesjonell hjelp til å vurdere den enkeltes situasjon samt veien videre. Telefonen er av praktiske årsaker bemannet på hverdager mellom klokken 08:00 og 20:00. Dersom noen trenger samtaler utover råd og veiledning, er Forsvarets Grønn Linje døgnåpen. Fra sivil telefon er nummeret 800 30 445, fra militær telefon er det 0510 3088. Forøvrig har ulike veteranorganisasjoner også bemannede kamerattelefoner. Knut Hammerhaug (44), major, Porsangmoen: – Jeg ser ingen stor forskjellsbehandling her i leiren, men etnisitet og legning er jo ikke veldig åpent. Mitt inntrykk er at Forsvaret som institusjon prøver å være rettferdig og at folk ivaretas. Tahir Ahmadi (20), menig, Heggelia: – Jeg har aldri merket noen diskriminering. Alle behandles helt likt, jeg har heller aldri følt meg utenfor på noe vis. ■ Vi garanterer at du får svar, selv om ikke alle svarene kommer på trykk. Vi forbe holder oss retten til å forkorte spørsmål og svar. Send en e-post til desken@fofo.no eller skriv til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo. Merk konvolutten «Svar skyldig». Slik unngår du kuldeskader Lær hvordan de hvite flekkene og hovne skyttergravsføttene skal bekjempes. Les mer i Soldatnytt eller på soldaten.no. annonse Illustrasjon: ODD KLAUDIUSSEN Ann-Irius Strøm Thomassen (56), konsulent, Bjerkvik: – På min arbeidsplass tror jeg alle behandles likt. Men jeg har jo lest om forskjellsbehandling og ser ikke vekk fra at det kan forekomme andre steder. TIL: Haavard Gaute Fosse, sjef for Forsvarets tekniske befalsskole FRA: Elin Høiland Valseth Elisabeth Barsnes (28), etterforsker, Mazar-e-Sharif: Det vil jeg si. Jeg har aldri opplevd forskjellsbehandling i Forsvaret. SPØRSMÅL: Hvorfor er det slik at man i et årskull får befalselever med forskjellig grad - selv om de har gjennomført den samme utdanningen? (For eksempel militærpoliti og teknikere.) SVAR: Forsvarets tekniske befalsskole har både ettårige linjer (militærpolitilinje og forvaltningslinje) og toårige linjer (kjøretøylinje og elektrooptisk våpenlinje). På de ettårige linjene blir man beskikket til sersjant/kvartermester etter ett års skole og har praksisperiode i ett år og (1+1). På de toårige linjene blir man beskikket til sersjant/kvartermester etter to års skole og har to års praksisperiode (2+2). I første praksisår (år 3) får man fagbrev på tunge kjøretøy eller automatiker. I tillegg får de allmennfaglig påbygning til formell studiekompetanse i løpet av første skoleår da elevene på toårige linjer kommer fra yrkesfaglig videregående skole. Ved Forsvarets ingeniørskole blir ikke elevene beskikket til sersjant/kvartermester før etter tredje skoleår. Luftforsvarets befalsskole har en lignende teknisk utdannelse. Der beskikkes elevene til midlertidig sersjant etter første skoleår. Så det er forskjellig innhold og lengde på grunnleggende befalsutdanning, noe som det er forståelig at det stilles spørsmål rundt. Uansett er dette informert om i beskrivelsen av skolene/linjene som den enkelte skal sette seg inn i når han eller hun søker. Heimevernet snart historie I en akutt krisesituasjon kan HV i Oslo bare være i stand til å beskytte to-tre av over 20 bygninger og områder, noe HV-sjefen der, oberst Stein Erik Lauglo, ikke er komfortabel med (VG, 31.10). Og tre dager senere kan en i samme avise lese om forsvarsjefens planer for en videre svekkelse av dagens HV: • nedleggelse av fire HV-staber i distriktene • finansiering innenfor rammen av 1,1 milliarder kroner • innsatsstyrkens antall soldater skal kuttes fra dagens 3600 til 3000 • nedskjæring av den samlede mannskapsstyrken fra dagens 45 000 til 30 000 mann i 2016 Dagens treningsnivå ligger på 45 prosent av mannskapsstyrken, og neste år er målet 50 prosent. Årlig trening for hele HV, med en mannskapstyrke på 45 000 mann, er beregnet til 1,4 milliarder kroner. Jeg har tillit til at Stortinget viser den nødvendige ansvarlighet for sikkerhet og forsvar av hele landet og avviser forsvarssjefens anbefalinger. Stortinget bør også bevilge de nødvendige midler til årlig øving for hele HV. En behøver neppe å ha gått stabskoler eller Forsvarets høgskole for å begripe at forsvarsjefens forslag i praksis vil bety slutten for HV slik vi kjenner det i dag. HV vil forsvinne fra store deler av distrikts-Norge – hvor forsvarsviljen er størst – og bli et slags forsvar for de store byene og sentrale strøk i Norge. Men hvem har i fremtiden noen garanti mot uforutsette og dramatiske hendelser nord for Sinsen-krysset? Lokalkunnskapen vil det det naturlig nok bli så som så med. Dessuten viser all erfaring at en desentralisert organisasjon som Heimevernet til en viss grad fortsatt er, lett kan bygges ned et stortingsvedtak. Men viser det seg at dette var et feilgrep, tar det lang til å bygge opp en lokal militær organisasjon med trenede mannskaper og utdannet befal. I dagens situasjon er det mange som ønsker en styrkelse av politiet. Det er nok en fornuftig tanke, men dette må skje uten en svekkelse av Forsvaret! NILS TORE GJERDE, reserveoffiser min mening Tillitsmannsordningen i Forsvaret Eirik Gartland Wahlstrøm Landstillitsvalgt Vernepliktsrådet 18 måneders verneplikt Ulrik Hansen (28), veterinær, Mazar-e-Sharif: Jeg opplever at Forsvaret er en arbeidsgiver hvor det er fokus på å behandle alle likt. Verneplikten står overfor en av de største endringene i nyere tid. I takt med et forsvar i forandring sees også verneplikten på som en instans man kan forandre i samsvar med Forsvarets behov. Ved en innføring av en 6 eller 18 måneders tjeneste, i tillegg til ordinære 12, står vi foran tre modeller av en førstegangstjeneste som kun en sjettedel av dagens årskull gjennomfører. I denne sammenhengen er det essensielt at de vernepliktiges mening blir hørt. Innføring av en 18 månders førstegangstjeneste kan for mange virke som et overgrep. TMO stiller seg derimot ikke negativ til en slik innføring, men mener det er avgjørende at tjenestens egenverdi og integritet opprettholdes. I utarbeidelsen av den nye langtidsplanen for Forsvaret har TMO hatt samtaler med forsvarssjef, Forsvarsstaben og Forsvars - departementet, spesielt med tanke på en differensiert verneplikt. Vi har vært klare på hvilke krav vi mener må ligge til grunn for innføringen av en slik ordning og støtter ikke differensieringen om ikke større incentiver kommer på plass. Tjenesten må baseres på frivillighet. Forsvaret kan ikke kalle inn det beste av Norges ungdom til en ordinær førstegangstjeneste for deretter å pålegge dem påfølgende seks måneder. Dette gir heller ikke loven om verneplikt støtte for. Likevel har vi etter samtale med soldater stor tro på at vernepliktige inne til førstegangstjeneste vil være villig til å fortsette tjenesten i seks måneder hvis de blir belønnet for dette. En dobling av tjenestetillegget de siste seks månedene, 50 prosent økning av dimisjonsgodtgjørelsen, ti ekstra permdager, 50 prosent økning av stipend fra FOKUS er noen enkle tiltak som vil virke svært statushevende for soldatene. For den enkelte soldat vil dette utgjøre mye, men Forsvaret som helhet vil spare mye på en slik løsning. Fritakelse av repetisjonsøvelser i Heimevernet vil også oppleves som være svært attraktivt. Hvis man gjennom - fører en 18 måneders førstegangstjeneste, har Forsvaret sagt at den resterende måned man har igjen av verneplikten, skal godskrives. Derimot tror vi ikke dette vil ha innvirkning på rekrutteringen internt i Forsvaret. Med bedre kompetanse, behandling, oppfølging og muligheter for den vernepliktige, tror vi tvert imot at vi kan få bedre skikket personell som søker seg til videre tjeneste i Forsvaret. Alt i alt er det svært mange faktorer som spiller inn rundt en differensiert verneplikt. TMO tror imidlertid at verneplikten kan være tjent med innføring av en 18 måneders førstegangstjeneste – om dette baseres på frivillighet, og det innføres konkrete incentiver for personellet som velger denne løsningen. 62 DESEMBER 2011 F F DESEMBER 2011 63 meniges mening
Page 1 and 2: Postabonnement B Returadresse Forsv
Page 3 and 4: annonse F DESEMBER 2011 3
Page 5 and 6: 6 kort fortalt ■ Nytt, nordisk sa
Page 7 and 8: 10 tall TRIPOLI: En kvinne passerer
Page 9 and 10: Foto: ROBERT CAPA/MAGNUM/ALLOVERPRE
Page 11 and 12: ∞ PIRATJAKT UNDER OPPSIKT: Cirka
Page 13 and 14: 22 DESEMBER 2011 F F DESEMBER 2011
Page 15 and 16: 26 Oppstilling i Rusta leir. Jeg m
Page 17 and 18: 30 En sløret novembersol over Lon
Page 19 and 20: DÅPEN: - Måtte hell og lykke føl
Page 21 and 22: ∞ ∞ 38 100 ÅR ETTER - Det var
Page 23 and 24: ∞ ∞ ∞ 42 MIDTØSTEN TURISTFRI
Page 25 and 26: 46 I gudshuset på Akershus festnin
Page 27 and 28: teknikk & viten Ikke bare beskytter
Page 29 and 30: 54 ∞ Forsvarsattacheen Navn: Miha
Page 31: 58 Foto: ARNE FLAATEN Foto: BIGTON
Page 35 and 36: 66 kultur Da professor Ragnar Skanc
Page 37 and 38: 70 Politikernes våpendrager Emil J
Page 39 and 40: 74 ordgolf Ved å bytte ut én boks
Page 41 and 42: Samler alle hendelser 2. bataljon k
Page 43 and 44: 82 SJØ AKTUELT FRA SJØFORSVARET A
Page 45 and 46: 86 ∞ LUFTMAKT nyttig fra LUFT I 2
Page 47 and 48: 90 Historie på trykk DESEMBER 2011
Page 49 and 50: 94 FOH AKTUELT FRA FOH PROGRAMLEIAR
Page 51: 98 AVISEN MED EGEN PAKKEDISK Sports

aktuelt

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?