16.07.2013 Views

aktuelt

aktuelt

aktuelt

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

meninger<br />

kronikk<br />

Jeg har opplevd både oppturer og nedturer<br />

med Forsvaret. I dag er jeg glad for de erfaringene<br />

jeg sitter på. De har vært med på å forme<br />

meg som person. Jeg blir nå 22 år og er dermed<br />

«voksen» i Forsvarets øyne, men jeg var ikke<br />

voksen da jeg var 18 år. Jeg, som barn, hadde<br />

ikke noe støtteapparat utenom familien min.<br />

Det er noe ingen familier i Forsvaret burde oppleve.<br />

Forsvaret er en egen familie som ikke veldig<br />

mange har innsyn i, og dermed må det finnes<br />

måter der vi kan ta vare på og hjelpe hverandre.<br />

For Forsvaret består ikke bare av soldater,<br />

ektefeller og barn. Det består av ungdommer,<br />

barn i alle aldre, besteforeldre, ektefeller,<br />

og så videre. Dermed er det som blir gjort i dag,<br />

ikke godt nok, ikke i mine øyne i allefall.<br />

Jeg har mine meninger om dette slik alle<br />

andre har, jeg står for det jeg sier og føler. Det å<br />

ha vært en del av Forsvaret hele mitt liv har<br />

gjort meg hardhudet og jeg tåler mer. Gjennom<br />

oppveksten ønsket jeg å ha noen andre på min<br />

alder å prate med. Noen som visste hva det ville<br />

si å ha foreldre ute i tjeneste, men det hadde jeg<br />

dessverre ikke. Jeg visste ikke om en eneste person<br />

som satt i samme posisjon som meg, jeg ble<br />

ensom i denne settingen. Det satte sitt preg på<br />

livssituasjonen min.<br />

Jeg fikk problemer med at pappa jobbet i<br />

Forsvaret. Dette kunne kanskje ha vært forhindret<br />

til en viss grad om det hadde vært et bedre<br />

støtteapparat for familier med soldater i tjeneste.<br />

Jeg følte meg forlatt og ensom hver gang<br />

pappa reiste ut, jeg visste det var mye som<br />

kunne gå galt. Den uroen jeg følte, endte med<br />

at jeg trengte hjelp fra psykolog til angsten som<br />

hadde bygget seg opp over lang tid. Jeg trengte<br />

å ha en fremmed å prate med, spesielt etter at<br />

pappa ble skadet i Afghanistan.<br />

Jeg følte jeg måtte være sterk for familien<br />

min, og dermed skjøv jeg mine egne behov<br />

vekk. For det er vanskelig å sende noen av sine<br />

kjære ut på oppdrag, for man vet ikke om de vil<br />

komme hjem igjen. Jeg skjønte hva utenlands-<br />

Jeg har en historie som ikke mange unner meg. Ikke engang jeg unner<br />

meg alt jeg har opplevd. Min historie er at jeg er datter av en soldat,<br />

skriver Maria Paulsen.<br />

Livet innenfor Forsvaret<br />

«JEG TRENGTE Å HA EN FREMMED<br />

Å PRATE MED, SPESIELT ETTER AT<br />

PAPPA BLE SKADET I AFGHANISTAN»<br />

∞<br />

SAVNET STØTTE: Maria Paulsen mener at Forsvaret har en lang vei å gå før pårørende, og<br />

særlig barn av foreldre i internasjonale operasjoner, får den støtten de har behov for.<br />

tjenester innebar, men jeg hadde ingen hjelpemidler<br />

som kunne få meg gjennom dette. Slik<br />

jeg så det, hadde jeg bare meg selv. For jeg følte<br />

ikke jeg kunne slippe noen inn i det jeg følte,<br />

for de ville sikkert ikke forstå.<br />

Forsvaret har en del hjelpemidler, men dette<br />

er beregnet på små barn og ikke ungdommer.<br />

Et eksempel på forbedring kunne være at det<br />

burde finnes et «forum» på Forsvarets nettsider<br />

som bare var beregnet for ungdom, der alle<br />

kunne prate med alle. Det kunne vært to<br />

psykologer til stede slik at om noen hadde<br />

spørsmål eller problemer, så kunne de få hjelp<br />

anonymt. Dermed har man mulighet til å treffe<br />

ungdommer som sitter i samme situasjon.<br />

Det burde være lettere å samle familier på en<br />

plass før utenlandstjeneste slik at man kan<br />

bli kjent med andre familier. Da kan det bli<br />

lettere. Da kjenner man noen i samme situasjon,<br />

det er noe jeg er sikker på at flere<br />

ønsker. For Forsvaret er lukket nok som det<br />

er, hvorfor ikke da finne metoder som hjelper<br />

oss som må være inni denne lukkede gruppen?<br />

Det bør være mulig å snakke med familiekontanten<br />

slik at de kan hjelpe familier<br />

med å finne løsninger som kan bedre deres<br />

hverdag. Det må jo være en grunn til at de er<br />

der. I mitt liv var de ikke der og de var ingen<br />

hjelp for min familie.<br />

Forsvaret kan forbedre seg mye innen arbeid<br />

med familie og pårørende, det vet både de og<br />

jeg. Jeg vet det fordi jeg er pårørende. Det er så<br />

mye mer som burde gjøres, det hjelper ikke<br />

med en bok eller to som er for små barn eller<br />

ektefeller. Det burde lages et hefte med informasjon<br />

som kan sendes ut til familier ved utenlandstjenester.<br />

Det kan det være generell informasjon<br />

om landet soldaten skal til, hvem man<br />

ringer om noe skjer, og tips som kan gjøre hverdagen<br />

litt lettere. Det gjelder å finne behovene<br />

til de som sitter hjemme. Kan en person forandre<br />

verden?<br />

MARIA PAULSEN<br />

60 DESEMBER 2011 F<br />

F DESEMBER 2011 61<br />

annonse

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!