aktuelt
aktuelt
aktuelt
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
meninger<br />
kronikk<br />
Jeg har opplevd både oppturer og nedturer<br />
med Forsvaret. I dag er jeg glad for de erfaringene<br />
jeg sitter på. De har vært med på å forme<br />
meg som person. Jeg blir nå 22 år og er dermed<br />
«voksen» i Forsvarets øyne, men jeg var ikke<br />
voksen da jeg var 18 år. Jeg, som barn, hadde<br />
ikke noe støtteapparat utenom familien min.<br />
Det er noe ingen familier i Forsvaret burde oppleve.<br />
Forsvaret er en egen familie som ikke veldig<br />
mange har innsyn i, og dermed må det finnes<br />
måter der vi kan ta vare på og hjelpe hverandre.<br />
For Forsvaret består ikke bare av soldater,<br />
ektefeller og barn. Det består av ungdommer,<br />
barn i alle aldre, besteforeldre, ektefeller,<br />
og så videre. Dermed er det som blir gjort i dag,<br />
ikke godt nok, ikke i mine øyne i allefall.<br />
Jeg har mine meninger om dette slik alle<br />
andre har, jeg står for det jeg sier og føler. Det å<br />
ha vært en del av Forsvaret hele mitt liv har<br />
gjort meg hardhudet og jeg tåler mer. Gjennom<br />
oppveksten ønsket jeg å ha noen andre på min<br />
alder å prate med. Noen som visste hva det ville<br />
si å ha foreldre ute i tjeneste, men det hadde jeg<br />
dessverre ikke. Jeg visste ikke om en eneste person<br />
som satt i samme posisjon som meg, jeg ble<br />
ensom i denne settingen. Det satte sitt preg på<br />
livssituasjonen min.<br />
Jeg fikk problemer med at pappa jobbet i<br />
Forsvaret. Dette kunne kanskje ha vært forhindret<br />
til en viss grad om det hadde vært et bedre<br />
støtteapparat for familier med soldater i tjeneste.<br />
Jeg følte meg forlatt og ensom hver gang<br />
pappa reiste ut, jeg visste det var mye som<br />
kunne gå galt. Den uroen jeg følte, endte med<br />
at jeg trengte hjelp fra psykolog til angsten som<br />
hadde bygget seg opp over lang tid. Jeg trengte<br />
å ha en fremmed å prate med, spesielt etter at<br />
pappa ble skadet i Afghanistan.<br />
Jeg følte jeg måtte være sterk for familien<br />
min, og dermed skjøv jeg mine egne behov<br />
vekk. For det er vanskelig å sende noen av sine<br />
kjære ut på oppdrag, for man vet ikke om de vil<br />
komme hjem igjen. Jeg skjønte hva utenlands-<br />
Jeg har en historie som ikke mange unner meg. Ikke engang jeg unner<br />
meg alt jeg har opplevd. Min historie er at jeg er datter av en soldat,<br />
skriver Maria Paulsen.<br />
Livet innenfor Forsvaret<br />
«JEG TRENGTE Å HA EN FREMMED<br />
Å PRATE MED, SPESIELT ETTER AT<br />
PAPPA BLE SKADET I AFGHANISTAN»<br />
∞<br />
SAVNET STØTTE: Maria Paulsen mener at Forsvaret har en lang vei å gå før pårørende, og<br />
særlig barn av foreldre i internasjonale operasjoner, får den støtten de har behov for.<br />
tjenester innebar, men jeg hadde ingen hjelpemidler<br />
som kunne få meg gjennom dette. Slik<br />
jeg så det, hadde jeg bare meg selv. For jeg følte<br />
ikke jeg kunne slippe noen inn i det jeg følte,<br />
for de ville sikkert ikke forstå.<br />
Forsvaret har en del hjelpemidler, men dette<br />
er beregnet på små barn og ikke ungdommer.<br />
Et eksempel på forbedring kunne være at det<br />
burde finnes et «forum» på Forsvarets nettsider<br />
som bare var beregnet for ungdom, der alle<br />
kunne prate med alle. Det kunne vært to<br />
psykologer til stede slik at om noen hadde<br />
spørsmål eller problemer, så kunne de få hjelp<br />
anonymt. Dermed har man mulighet til å treffe<br />
ungdommer som sitter i samme situasjon.<br />
Det burde være lettere å samle familier på en<br />
plass før utenlandstjeneste slik at man kan<br />
bli kjent med andre familier. Da kan det bli<br />
lettere. Da kjenner man noen i samme situasjon,<br />
det er noe jeg er sikker på at flere<br />
ønsker. For Forsvaret er lukket nok som det<br />
er, hvorfor ikke da finne metoder som hjelper<br />
oss som må være inni denne lukkede gruppen?<br />
Det bør være mulig å snakke med familiekontanten<br />
slik at de kan hjelpe familier<br />
med å finne løsninger som kan bedre deres<br />
hverdag. Det må jo være en grunn til at de er<br />
der. I mitt liv var de ikke der og de var ingen<br />
hjelp for min familie.<br />
Forsvaret kan forbedre seg mye innen arbeid<br />
med familie og pårørende, det vet både de og<br />
jeg. Jeg vet det fordi jeg er pårørende. Det er så<br />
mye mer som burde gjøres, det hjelper ikke<br />
med en bok eller to som er for små barn eller<br />
ektefeller. Det burde lages et hefte med informasjon<br />
som kan sendes ut til familier ved utenlandstjenester.<br />
Det kan det være generell informasjon<br />
om landet soldaten skal til, hvem man<br />
ringer om noe skjer, og tips som kan gjøre hverdagen<br />
litt lettere. Det gjelder å finne behovene<br />
til de som sitter hjemme. Kan en person forandre<br />
verden?<br />
MARIA PAULSEN<br />
60 DESEMBER 2011 F<br />
F DESEMBER 2011 61<br />
annonse