aktuelt

Postabonnement B 

Returadresse 

Forsvarets respons senter 

Bygning 65 

Oslo mil/Akershus 

NO-0015 OSLO 

F • FORSVARETS FORUM NR 12 DESEMBER 2011 

INTERPRESS NORGE 

ISSN 0809-845X Kr. 39,- 

NR 12 11 

DESEMBER 

RETURUKE 04 FORSVARETS FORUM 

AKTUELT 

Piratjegerne 

SIDE 16 

REPORTASJE 

Fredsstyrken i Sinai 

SIDE 40 

I ett år fulgte vi førstegangstjenesten 

til Lisbeth Fekjær. SIDE 24 

MITT ÅR 

I FORSVARET

2 

annonser annonse 

Ønsker du å bidra til økt transportsikkerhet? 

Statens havarikommisjon for transport (SHT) har som oppgave 

å undersøke ulykker og alvorlige hendelser innen luftfart, 

jernbane, veitrafikk og sjøfart. Formålet er å bedre sikkerheten 

innen transportsektorene. SHT har i dag 45 ansatte og er 

lokalisert i nye romslige lokaler på Lillestrøm. SHT er en IAvirksomhet. 

Statens havarikommisjon for transport kan tilby en interessant 

stilling med gode muligheter for faglig utvikling, utfordringer og 

variasjon i et allsidig kompetansemiljø. 

SHT har ledig stilling som 

HAVARIINSPEKTØR I SJØFARTSAVDELINGEN 

Søknadsfrist 20.12.2011. Ytterligere opplysninger om stillingen 

kan rettes til fungerende avdelingsdirektør Morten Kveim, 

tlf 63 89 63 53 / 951 90 819 eller direktør William J. 

Bertheussen, tlf 63 89 63 02 / 974 85 770. 

Fullstendig kunngjøringstekst og mer om etaten finnes på 

SHTs nettside www.sht.no 

Utlysning av tilbud fra Hærens kunnskapslegat 

1. Bakgrunn 

Styret i Hærens kunnskapslegat (HKL) 

anmoder om at følgende blir gjort kjent 

for potensielle søkere. 

2. Hvem er søknadsberettiget 

Offiserer fra Hæren med utdanning fra 

Krigsskolen (Bachelor-nivå el høyere) kan 

søke om følgende: 

3. Stipendier 

Søknaden skal være faglig og/eller tjenestemessig 

begrunnet og må inneholde et 

budsjett for eventuelle reisekostnader. 

Fullfinansiering kan ikke påregnes. 

4. Belønning for militærvitenskapelig arbeid 

Det kan søkes om belønning for militær - 

vitenskapelig arbeid med relevans til 

Hæren. Belønning kan være Hakon 

Hansens gullmedalje og/eller et beløp 

fastsatt av legatstyret. 

5. Søknad 

Skriftlig, personlig søknad med nødv vedlegg 

sendes elektronisk til HKLs styre 

v/major Per Ola Elverum Hansen, 

Hærstaben, epostadresse: 

perohansen@mil.no. 

Søknadsfrist er 15 feb 2012. 

Kunngjøring av tildelinger vil skje medio 

mars 2012. 

Evt spørsmål om legatet kan rettes til maj 

Hansen (tlf siv 77 62 87 25, mil 510-8725, 

eller epostadressen ovenfor). 

DESEMBER 2011 F F DESEMBER 2011 

99

annonse 

F DESEMBER 2011 3

På leting 

etter pirater 

16 Et Orion-fly gjøres klar for 

å forlate Seychellene. Oppdrag: 

Finn pirater i det indiske hav! 

Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS 

aktuelt 

Krigerpresten 

46 På 90-tallet ble han skutt på av en 

snikskytter i Bosnia. Møt feltprost 

Alf Petter Hagesæther. 

4 DESEMBER 2011 F 

F DESEMBER 2011 5 


Amundsens militære menn 

36 

Multiplagg på hodet 

50 

Da Roald Amundsen satte fart mot Sydpolen, var syv av 19 menn militære. 

Forsvarets nye hjelm skal ikke bare 

beskytte soldaten – den frigjør også 

hendene og forbedrer syn og hørsel. 


teknikk 

& viten 

Foto: GEORG MATHISEN 

Fekjærs 

forsvarsår 

portrett 

Foto: ARNE FLAATEN 

August, 2010: Lisbeth 

Fekjær er på vei inn til førstegangstjeneste. 

Nå venter tolv 

måneder i Forsvaret. 

24 

Forsiden: Lisbeth Fekjær under øvelse. 

Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 

32 

40 

56 

«Det er slutt på at vi 

kaster alt opp i lufta 

hvert fjerde år» 

ESPEN BARTH EIDE, 

forsvarsminister 

«Vi føler oss ikke truet, 

men situasjonen er 

til tider ustabil» 

ROAR LAUGERUD, sjef for 

fredsstyrken i Sinai 

«Det er ei klassisk 

mis forståing at likestilling 

er likebehandling» 

SUNNIVA ØRSTAVIK, likestillings- 

og diskrimineringsombud 

■ FASTE SPALTER 

6 Kort fortalt 

8 Dette skjer 

14 Fotoikoner 

52 Vår store verden 

59 Miniportrett: Håvard Klevberg 

64 Aktiv 

71 Språkspalten 

74 Kryssord 

75 Forsvarets informasjonssider 

DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 28. NOVEMBER 

Forsvarets 

forum vant 

Fagpressens 

forsidepris.

6 

kort 

fortalt 

■ Nytt, nordisk 

samarbeid. Norge, 

Sverige og Danmark 

ønsker å innlede 

samarbeid om taktiske 

transportfly, 

Hercules C130. Dette 

ble det enighet om på et forsvarsmøte i Sverige 

i november. Finland og Island kan også bli trukket 

inn når de nordiske samarbeidsplanene skal 

utdypes. 

■ Penger i potten. Etter at juridiske sider ved 

pokerspill blant soldater i Afghanistan ble vurdert, 

opphevet militærpolitiet i de norske leirene 

forbudet mot slikt spill. I Norge er nemlig 

organisert pokerspill straffbart. Et rundskriv 

skal være sendt til soldatene med oppfordring 

til moderasjon 

med 

hensyn til 

beløpet det 

spilles om. 

■ Beklaget nakenbading. Hele Forsvars-Norge 

har beklaget at begge kjønn måtte kle seg nakne 

i hverandres påsyn da en tropp skulle ha leksjon 

i felthygiene. 23 år gamle Alice Asplund fikk mye 

sympati da hun sto fram i mediene. – Vi skal ikke 

krenke folk, og beklager på det sterkeste. 

Hygiene i felt er et øvingsmoment for å skape 

mestring, men hva som skal gjøres i praksis er 

ikke nærmere beskrevet, sier stabssjef Trond 

Salthammer ved 132 luftving i Bodø. Det er ikke 

avklart om troppssjefen som beordret klærne av 

kan vente seg en disiplinær reaksjon. 

■ MTB-er med 

hydraulikkklikk. 

Seilings - 

forbudet for de 

seks MTB-ene i 

Skjold-klassen vil 

trolig vare ut året. 

Det var feil i de hydrauliske systemene som 

gjorde at Sjøforsvaret valgte å gi alle fartøyene 

seilingsforbud. Dermed kunne de ikke delta i 

øvelsen Flotex Silver i november. 

– Det er ingen dramatikk i at vi måtte innføre 

midlertidig seilingsforbud, det er helt rutinemessig 

når feil oppstår, forklarer informasjonssjef 

i Sjøforsvaret, kommandørkaptein Per 

Rostad. 

– Personellet om bord fikk plass på andre fartøyer 

under øvelsen. Vi håper at normal seiling 

kan starte igjen over nyttår, sier Rostad. 

DESEMBER 2011 F 

FRA SJEF TIL STATSRÅD: Forsvarsminister Espen Barth Eide tok i mot Forsvarssjefens fag - 

militære råd fra general Harald Sunde. Du kan lese hele rådet på forsvaret.no. Foto: ARNE FLAATEN 

Kampfly til Ørland og færre vernepliktige 

Ørland blir kampflybase, Heimevernet får færre soldater, Hæren en ny profesjonell 

bataljon, og det blir færre vernepliktige – men de kan få lengre tjenestetid. 

Det er noen av forslagene i det forsvarssjef 

Harald Sunde kaller «det beste rådet som 

Forsvaret kan gi». Torsdag 24. november overrakte 

han sitt fagmilitære råd til 

forsvarsminister Espen Barth-Eide. Det skal 

være utgangspunktet for arbeidet med 

Forsvarets neste langtidsplan, som be handles 

i Stortinget våren 2012. 

Luftforsvaret. Mest oppmerksomhet fikk naturlig 

nok kampflybasevalget. Tre kandidater 

har vært aktuelle som ny hovedbase, men 

Evenes falt bort på grunn av begrensninger 

under dårlige værforhold, og i Bodø må man 

eventuelt bygge ny flystripe. Da ble Bodø-alternativet 

det dyreste, og dermed sto forsvarssjefen 

igjen med én kandidat: Ørland. 

– På Ørland løser vi alle de operative oppgavene, 

og det er det beste alternativet med tanke 

på styrkeproduksjon. Du har øvingsområder 

i umiddelbar nærhet og nesten ingen sivil 

trafikk. I tillegg kan vi bruke den rullebanen 

som allerede er der, forklarer Sunde. 

Innenfor kontroll og varsling foreslås stasjonene 

på Mågerø og i Sørreisa nedlagt. 

Konkrete forslag. Forsvarssjefens fagmilitære 

råd har også sett nærmere på landforsvaret 

– med utgangspunkt i erfaringer fra internasjonale 

operasjoner – og Forsvaret som helhet. 

I tillegg har forsvarssjefen gått gjennom 

Forsvarets rolle knyttet til samfunnssikkerhet i 

lys av 22. juli. Her er noen av de viktigste forslagene. 

■ Hæren profesjonaliseres, og to verne pliktige 

bataljoner i Indre Troms (2. bataljon og 

Panserbataljonen) blir til én profesjonell bataljon. 

I tillegg får Garden beredskap s ansvar i 

Oslo-området. Les mer om endringene i 

Hæren på side 80-81. 

■ Heimevernet skal ned fra drøyt 45 000 til 

30 000 soldater. Av disse skal 3000 være innsatssoldater. 

Målet er å f ri gjøre ressurser til 

trening og øving. 

HV- distriktene 01 (Rygge), 05 (Elverum), 

11 (Åndalsnes) og 14 (Drevjamoen) foreslås 

nedlagt. 

■ Ettersom to vernepliktige bataljoner forsvinner 

i Troms, reduseres antall vernepliktige. 

Ifølge forsvarssjefen skal antall vernepliktige 

tilpasses Forsvarets behov. Samtidig åpner 

han for differensiert førstegangstjeneste – fra 

6 til 18 måneder. Målet er mer kontinuitet i utdanning 

og operativ virksomhet. 

Les mer om dette på side 9 og 63. 

OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no 

■ Riksrevisjonen på nakken. Riksrevisjonen påpekte nylig at det er vesentlige 

svakheter i Forsvarets interne kontroll. – De påviste svakhetene skaper risiko for at 

misligheter ikke forebygges og avdekkes, sier riksrevisor Jørgen Kosmo. Ved et stort 

antall av Forsvarets avdelinger gjennomføres ikke regelmessige habilitetsvurderinger, 

lyder kritikken. Og mange bruker ikke prosedyren for anskaffelser i henhold til For - 

svarets regnskapssystem. Det gir risiko for at personell uten rett myndighet foretar 

anskaffelser. Kontroll med rammeavtaler og leverandører, for å hindre overfakturering, 

er også langt fra tilfredsstillende, ifølge Riksrevisjonen. 

FAKSIMILE: Forsvarets forum nr. 

25/26, 14. desember 1991. 

20 år 

siden 

■ Et norsk militært bidrag til Balkan ble 

diskutert. – Med de motsetningene som 

er mellom serbere og kroater, kan FN-soldater 

få problemer med å opptre nøytralt. 

Befolkningen på hver side lever i 

hver sin verden. De får helt forskjellig informasjon 

og det er mye følelser i bildet, 

sa professor Svein Mønnesland fra 

Ljubljana i Jugoslavia. 

■ Forsvaret skulle velge nye stormpanservogner 

til Hæren og hadde flere ulike 

kandidater til utprøving. Kavaleriet ville 

bli den mest moderne og påkostede våpengren 

i Hæren dersom milliardsatsingen 

ble realisert. Innen år 2000 skulle nye 

Leopard stridsvogner, samt splitter nye 

stormpanservogner, gjøre Hæren betydelig 

mer moderne og slagkraftig. 

50 år 

siden 

FAKSIMILE: Mannskapsavisa nr. 25/26, 

desember 1961. 

■ Fallskjermhopping skulle ikke lenger 

være forbeholdt noen få utvalgte offiserer. 

Så sant Stortinget ikke hadde noen 

innvendinger mot militærkomiteens innstilling, 

skulle Hærens fallskjermskole begynne 

sitt virke på Trandum våren 1962. 

Foreløpig var planen at menige infanterister 

og kavalerister skulle kunne være 

elever. God fysisk form var et krav, og det 

betydde at soldater klassifisert som 

Stridende A var de aktuelle kandidatene. 

■ En lettere indignert Reidar Kristiansen, 

som tjenestegjorde ved Rygge hovedflystasjon, 

rettet skarp kritikk mot norgesmesterskapet 

i feltløp som ble arrangert 

på Rygge. Alle som tjenestegjorde i arrangørgarnisonen, 

ble nemlig nektet å 

delta i konkurransen fordi de var for lokalkjente 

i området. Spesielt ergerlig syntes 

Kristiansen dette var da han så av resultatlistene 

at personer som tidligere 

hadde tjenestegjort på Rygge fikk delta. 

redaksjonelt 

Kvinne i militær uniform 

Korleis er det eigentleg å gjere fyrstegongsteneste som kvinne? 

I denne utgåva av F kan du lese om korleis ei av dei som har gjort teneste, sjølv har opplevd det. 

Lisbeth Fekjær har skrive dagbok – og skildrar eit år med slitsame øvingar, overnatting ute i 35 

grader minus, ròtne egg og sardinar på deling – og om samhald og herlege opplevingar når ho 

greidde oppgåvene saman med dei andre soldatane. Lisbeth Fekjær skriv også om korleis det er å 

vere kvinne i militær uniform, ei uniform som heller ikkje passar heilt – og ho gjer seg sine tankar: 

«Det merkes at det stort sett bare er gutter som jobber her eller som sitter i lederstillinger, de 

tenker ikke på de tingene som vi jenter tenker på,» skriv ho. 

Lise Fekjær er no ferdig med fyrstegongstenesta. Ho tykte det var mykje moro og mykje slit, og 

ser ikkje bort frå at ho søkjer seg til Forsvaret igjen. 

Finn fram til dagboknotata hennar på side 24 og få deg ei god leseoppleving. 

«LIKESTILLING 

KREV FAKTISK 

AT FOLK VERT 

BEHANDLA 

ULIKT» 

Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) starta for tre år sidan forsking på årskull 

for å studere spørsmål knytte til kjønn, kultur og mangfald. Eit av funna er 

at dei fleste kvinnene som byrjar i Forsvaret, sluttar før dei er tretti år. 

FFI-forskar Frank Brundtland Steder meiner Forsvaret ikkje har prioritert 

arbeidet med mangfald. Det er eit interessant synspunkt etter at Forsvaret i 

mange år har hatt som mål å rekruttere fleire kvinner. 

I hovudsak trivst kvinnene, men innrettar seg etter mennene og under - 

trykkjer dei feminine sidene sine når dei byrjar i Forsvaret, seier Steder. 

Likestilling krev faktisk at folk vert behandla ulikt, men framleis er det slik at kvinner ofte vert 

vurderte ut frå krav som er tilpassa menn. 

- Det er ei klassisk misforståing at likestilling er likebehandling. For ofte slår det ulikt ut og endar 

i forskjellsbehandling, seier likestillings- og diskrimineringsombod Sunniva Ørstavik i ein annan 

artikkel i denne utgåva. 

Etter den mykje omtala nakenbadinga i Bodø i november bad ho om eit møte med forsvarssjefen 

for å sikre seg at Forsvaret som arbeidsgjevar jobbar aktivt og systematisk med likestilling. 

Eg trur mange leiarar på ulike nivå ynskjer å inkludere kvinnelege kollegaer i arbeidet, men vi er 

ikkje like flinke til gjere det i praksis. Det er eit leiaransvar å ta eit oppgjer med mannskulturen. 

For det er openbert at vi har eit stykke att før vi kan vere nøgde. Det har også Lisbeth Fekjær 

fortalt oss. 

Pressens Faglige Utvalg, 

Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, 

Tlf.: 22 40 50 40. 

Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL 

Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD 

F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag fra Forsvars staben. Bladet har som oppgave å for midle informasjon 

og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til lov om redaksjonell frihet 

i media og Redaktørplakaten. Innholdet behøver derfor ikke være et uttrykk for hva den politiske eller 

militære ledelsen måtte mene. 

F • Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presse - 

skikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener 

seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å 

kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til: 

MEDLEM AV 

European Military 

Press Association 

Dette produktet er 

trykt etter svært 

strenge miljøkrav 

og er Svanemerkt, 

CO2-nøytralt og 100 

prosent resirkulerbart. 

Trykk: 

Aktie trykkeriet AS 

www.aktietrykkeriet.no 

F DESEMBER 2011 7

8 

Trass sin unge alder føreligg 

no ei bok til tiårsdagen 

i Kystjegerkommandoen. 

10. desember markerast det i Harstad 

at det er ti år sia avdelinga vart oppretta. 

Då blir også boka «Fra Grøtavær til 

Ghormach» lansert. Her har forfattar Roy 

Andersen fått med seg heile forhistoria for 

opprettinga av det som i dag er ei av dei 

kvassaste og mest proffe avdelingane i 

Forsvaret. 

– Eg blei førespurt av Forsvarsmuseet å 

skrive boka, og det var naturleg å gå attende 

til det gamle Kystartilleriet for å få 

med heile forhistoria til dagens Kystjeger - 

kommandoen (KJK). Allereie på 50-talet 

var det eit ønske om amfibiestyrkar og 

mobile rakettbatteri, men planane blei lagt 

vekk heilt til nokre av kystforta rundt 

Harstad byrja med kystjegerpatruljar på 

80-talet, fortel Andersen. 

Det blei utdanna oppklaringspatruljar 

som lokalt vart kalla kystjegerar, og då dei 

lette missilbatteria Hellfire kom, såg ein 

starten på eit mobilt kystforsvar, plassert 

på båt. Litt etter modell frå Sverige. 

– Kystjegerkommandoen såg dagens lys 

for ti år sia, men heldt på å bli lagt ned då 

Stortinget tvang gjennom MTB-ane. KJK 

blei ingen amfibiebataljon, men enda opp i 

ein profesjonell styrke på rundt 90 soldatar. 

Ein innsatsstyrke med fleksibilitet, mobilitet 

og profesjonalitet, slik tidlegare forsvarssjef 

Sverre Diesen ynskja det, seier 

Roy Andersen. 

NB: 


Drygt 200 sider er boka på. Ho presenterast 

jubileumsdagen på Trondenes, kor 

sjefen sjølv, kommandørkaptein Frode 

Henriksen, har vore med heilt frå starten: 

– Eg var utdanna på befalsskolen for 

Kystartilleriet – kystjegerlinja og har sett ei 

rivande utvikling frå berre menige i starten 

til berre profesjonelle i 2006. KJK er 

framleis ei Harstad-avdeling med utdanning 

og seleksjon på Trondenes, sjølv om 

den taktiske båtskvadronen har hovudsete 

i Bergen. Han er likevel ikkje ein organisk 

del av KJK, understrekar Henriksen. 

Forutan å presentere den nye boka vil 

jubileumsprogrammet omfatte ein brif om 

spesielle hendingar som har farga KJK, 

kransnedlegging på bautaen i leiren (KJK 

er den avdelinga som har hatt størst tap i 

Afghanistan), brif om den nye kystjegerforeninga 

med kameratfond og ein betre middag 

for dagens tilsette og viktige støttespelarar. 

– Vi tar inn rundt ti nye kystjegere kvart 

år, nokre sluttar etter få år medan andre 

held fram på militære skoler. Vi har eit lite 

og intimt miljø med godt kameratskap og 

gode eigenferdigheiter. For ti år sia såg ein 

nok for seg ei større avdeling, men utviklinga 

over tid har gått meir i retning av 

kvalitet enn kvantitet. Både økonomi og 

evne til å fylgje opp den enkelte set grenser, 

avsluttar KJK-sjef Frode Henriksen. 

Mange reknar viseadmiral Jan Eirik 

Finseth som KJK sin idémakar, og stabssjefen 

i Forsvarsstaben er til stades i Harstad 

på jubileumsdagen. 

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no 

dette 

skjer 

DESEMBER/JANUAR 

MARITIM AVDELING: Ein kystjeger-patrulje i det kystnære området. Foto: KJK 

Bok på tiårsdagen 

Frå midt i januar vil den politiske leiinga 

reise rundt til avdelingar i samband med 

det militære rådet frå forsvarssjefen. 

MØTE & SEMINAR 

6-8/12: Seleksjonssymposium på Sjøkrigsskolen. 

7-8/12: Styremøte Vernepliktsverket, Garnisonen i 

Porsanger. 

12-16/12: Kurs i krigens folkerett i Oslo. 

13-14/12: Global Force Generation conference SHAPE. 

14/12: Julemøte i Marinens Sanitetsoffisersforening på 

Sverresborg. 

9/1: Statsrådens nyttårsforedrag i Oslo mil. Samfund. 

10/-11/1: Flytryggingsmøte Gardermoen. 

12/1: Ine Marie Eriksen Søreide i Bergen militære s 

amfunn. 

18-19/1: Militærkomiteen i Nato møtes i Brussel. 

23/1: Nyårsforedraget til forsvarssjefen på Oslo mil. 

Samfund. 

25-27/1: Årsmøte Nettverk for kvinneleg befal. 

31/1: FFI-forum om framtidas landmakt. 

31/1-2/2: Luftmaktseminar Trondheim. 

KULTUR 

9/12: Julearrangementet på Karljohansvern. 

9-11/12: Kunstutstilling Circle of Memory 

Akershus festning. 

9/12: Swinging Christmas i Harstad. 

10/12: Marinemusikken sin julekonsert i Horten kyrkje. 

10/12: Brigadesjefen sin julekonsert med Forsvarets 

musikk Nord-Noreg på Bardufoss. 

11/12: Luftforsvarets musikkorps sin adventskonsert. 

14/12: Kyrkjeparade Håkonshallen. 

14/12: Marinemuseet markerar 100 år på Sydpolen 

med krans på Wistingmonumentet i Horten. 

15/12: 70-årsmarkering av Måløyraidet ved 

Lingebautaen. 

16/12: Kyrkjeparade Stavanger domkyrkje. 

16/12: 331 og 332 skvadron flyg julestjerne på strekninga 

Bodø–Tromsø. 

16/12: 338-skvadron flyg julestjerne i Sør- og Midt-Noreg. 

24/12: 139 luftving flyg julestjerne i Midt-Troms. 

6/1: Nyårskonsert på Bardufoss. 

7/1: Nyårsball Oslo mil. Samfund. 

12-13/1: Marinemusikken med nyårskonsert i 

Bakkenteigen og Grimstad kulturhus. 

14/1: Nyttårsball Sjømilitære Samfund Bergen. 

20/1: Luftforsvarets musikkorps: Weill, Weimar 

og Cabaret. 

ØVINGAR 

8-13/12: Messe i Indre Troms. 

9/12: Avslutning Swiss nightway Ørland. 

23-27/1: Sølvrev Rena. 

ANDRE HENDINGAR 

6-10/12: Statssekretæren i USA. 

9/12: Medaljeseremoni PRT Gardermoen. 

9/12: Ketil Stokkan og Tore Hansen spelar opp på 

FOH-sjefen sitt julebord i Bodø. 

10/12: Kystjegerkommandoen markerar 10 år med 

bok i Harstad. 

12-13/12: Noregsvitjing for latvisk stabssjef. 

15/12: Søknadsfrist Forsvarets flygeskole. 

16/12: Medaljeseremoni Ocean Shield på Akershus 

festning. 

20/12: Overtaking av første NH-90 på Bardufoss. 

3/1: Start januarinnrykk. 

15/1: Søknadsfrist krigsskolane. 

15-31/1: Opptak til befalskurs Kjevik. 

19/1: Blinkengallaen til Forsvarsbygg. 

20/1: Medaljeseremoni NCC, NSE og NAD 

på Gardermoen. 

Vi i Forsvaret har nå gitt vårt råd, nå er det opp til regjeringen 

å ta dette videre til en ny langtidsplan, skriver Harald Sunde. 

Evne til innsats! 

24. november leverte jeg mitt fagmilitære 

råd til forsvarsministeren. Det er et råd for den 

videre utvikling av et forsvar som ser tilbake 

på ti år med operasjoner i Afghanistan, nylig 

deltakelse med kampfly i operasjoner over 

Libya, og som på hjemmebane er tett integrert 

i et samfunn fremdeles rystet etter den 

tragiske terrorhendelsen den 22. juli. 

Erfaringene tegner et bilde av en 

uoversiktlig sikkerhetssituasjon der 

Forsvaret må være forberedt på å 

løse oppgaver fra regulær strid til 

støtte for det sivile samfunn. 

Gjennom det fagmilitære rådet har 

vi gjort en analyse for å besvare 

spørsmålet: Hva slags forsvar 

trenger Norge i fremtiden? Mitt 

korte svar er – et moderne forsvar 

med reaksjonssterke og tilgjengelige 

styrker, klare til innsats – 

hjemme og ute. Norge trenger et 

innsatsforsvar hvor vi litt enkelt 

sagt er klare på timer og dager, ikke 

uker og måneder. 

Et slikt forsvar, basert på utnyttelse 

av moderne teknologi, høy 

kompetanse og treningsnivå, må 

kontinuerlig fornyes for å være et relevant 

sikkerhetspolitisk verktøy. Kombinasjonen av 

teknologi og rett kompetanse gir Forsvaret økt 

operativ evne, men det koster. Et sentralt 

eksempel er anskaffelsen av nye kampfly. F-35 

vil være en hjørnesten i innsatsforsvaret og vil 

gi økt operativ evne. Anskaffelsen gjøres 

mulig gjennom en kraftsamling og effektivisering 

innenfor kompetanse og basestruktur, 

men er også avhengig av økte forsvarsbudsjetter 

i årene fremover. 

Noen har kalt det urealistisk å be om en 

ytterligere styrking av et allerede sterkt 

forsvarsbudsjett. Til det må jeg bare understreke 

at det er det som skal til for å møte 

ambisjonsnivået Stortinget allerede har 

vedtatt, i tillegg til å innføre F-35. Det har vært 

viktig for meg at vi har gitt den beste anbefalingen 

vi kunne innenfor rammene denne 

vedtatte ambisjonen har gitt. Samtidig som vi 

ber om en styrking av budsjettet, legger rådet 

opp til en ambisiøs effektiviseringsplan, der vi 

«NORGE 

TRENGER ET 

INNSATSFOR- 

SVAR HVOR VI 

LITT ENKELT 

SAGT ER 

KLARE PÅ 

TIMER OG 

DAGER, IKKE 

UKER OG 

MÅNEDER» 

hele tiden må søke smartere og mer effektive 

måter å drifte Forsvaret på. 

Etableringen av én kampflybase på Ørland og 

et nasjonalt luftoperasjonssenter integrert 

med Forsvarets operative hovedkvarter 

utenfor Bodø, er de viktigste tiltakene. Tre 

baser legges ned og midler frigjøres dermed til 

investering og drift av et overlegent kampfly. 

Opprettelsen av et nasjonalt luft - 

operasjonssenter, integrert med det 

operative hovedkvarteret på Reitan, 

vil også gi Norge en forbedret evne 

til å planlegge og lede luftoperasjoner 

i fremtiden. 

Fra en hovedbase på Ørland kan 

F-35 flyttes til andre baser, som 

Andøya, Banak, Bardufoss eller 

Rygge, for å utøve luftmakt der det 

skulle være i Norges interesseområde. 

Konseptet ble demonstrert da 

Forsvaret flyttet luftmakt fra Norge 

til Libya på 100 timer med dagens 

F-16. 

For Hæren er målet styrket reaksjonsevne 

og tilgjengelige styrker. 

Verneplikten vil ligge til grunn for 

fremtidens hær, men etableringen av en ny 

bataljon med hovedsakelig vervede 

soldater vil være det viktigste grepet 

for å styrke den operative evnen. Slik 

det er i dag går for mye tid til utdanning 

og opplæring, og det gir lite tid 

igjen hvor styrkene er klare til 

innsats. Opprettelsen av en stående 

bataljon i Troms vil gjøre at Hæren i 

nord og i sør har styrker som er 

klare til innsats i løpet av dager, 

ikke måneder. 

Heimevernet skal øve mer enn 

tidligere, og det skal legges vekt på 

målrettet øving og trening – gjerne 

mot forhåndsdefinerte objekter. HV 

skal fremdeles være der folk bor, og 

der det finnes viktige objekter å 

beskytte. Hele områdestrukturen skal 

øves annethvert år, og hvert distrikt skal 

ha dedikerte innsatsstyrker til fleksibel bruk. 

Heime vernet vil bli redusert i antall soldater, 

ledelsen 

■ I denne spalten 

skriver Forsvarets 

ledelse. 

men kvaliteten skal bli enda bedre. I det 

fagmilitære rådet anbefaler vi bevisst kvalitet 

fremfor kvantitet. 

Jeg er glad for at vårt fagmilitære råd blir 

gjort gjenstand for debatt, og at det vekker 

engasjement. Nå følger en periode hvor 

forsvarsministeren og regjeringen skal bruke 

dette rådet som et viktig innspill til utarbeidelsen 

av sin langtidsplan, som skal legges 

frem for Stortinget til våren. Det vil helt 

sikkert bli flere diskusjoner og spekulasjoner i 

media i tiden fremover, og mange andre alternativer 

blir sikkert lansert. 

Frem til Stortinget har tatt sin beslutning, 

antakeligvis frem mot sommeren 2012, er det 

viktig for meg at Forsvarets ansatte holdes 

godt informert om den 

videre prosessen og 

viktige beslutningspunkt. 

Vi i 

Forsvaret har nå gitt 

vårt råd, nå er 

det opp til 

regjeringen å ta 

dette videre til en 

ny langtidsplan. 

Harald Sunde, 

forsvarssjef 

F DESEMBER 2011 9

10 

tall 

TRIPOLI: 

En kvinne 

passerer 

en grafitti - 

tegning 

som viser 

Muammar 

Gaddafi, 

sønnen Saif 

al-Islam 

Gaddafi og 

tidligere 

etterretningssjef 

Abdullah al- 

Senussi bak 

lås og slå. 

Etter at borgerkrigen i Libya ble avsluttet 

og Nato trakk sine luftstyrker tilbake, 

uttalte FNs generalsekretær Ban Ki 

Moon at dette bare markerte slutten på begynnelsen 

for det libyske folk: «Det er nå 

tid for alle libyere til å komme sammen ettersom 

håpet om en fremtid kun kan realiseres 

gjennom nasjonal enhet og forsoning». 

Forsoning har de senere årene blitt et 

moteord når det kommer til arbeidet med 

å gjenreise nasjoner etter krig. Forsoning 

betyr å gjenopprette brutte relasjoner. 


2 

kaserner på Kolsås ble i november stengt av hovedverneombudet 

i Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon. 

– Jeg frykter helseskade, først og fremst på grunn av 

innemiljø og sanitæranlegg. Det er også observert rotter i 

det ene bygget, sier assisterende hovedverneombud Frode 

Færøy. 50 vernepliktige bodde på de to fraflyttede kasernene, 

og disse er nå overført til ledige kasernerom. Men snart 

kommer nytt innrykk: – Det kan bli aktuelt å la flere få hjemmeboerstatus, 

og at vi i større utstrekning benytter 

Sessvollmoen, sier stabssjef Knut Henry Thorvaldsen. 

FORSVARETS MEDIEGRUPPE: 

Forsoningsprosessen i Libya er komplisert og vil kreve 

svært lang tid, skriver oberstløytnant Tor Arne Berntsen. 

Dette er imidlertid enklere sagt enn gjort. 

For hva skal til for at forsoning skal kunne 

skapes i et land som Libya? La meg peke 

på noen etiske og politiske utfordringer. 

Den første etiske problemstillingen det 

kan være naturlig å gå inn på, er knyttet til 

spørsmålet om hvem som skal forsones. 

Dette er et tilsynelatende enkelt poeng: 

Når vi snakker om forsoning, må vi ha en 

forståelse av hvem som er overgriper og 

hvem som er offer. Problemet er likevel at 

slike enkle kategoriseringer av offer og 

overgriper sjelden fanger inn virkelighe- 

personer i Lødingen kommunestyre er valgt inn i 

en egen komité som hvert år skal sørge for en verdig 

markering av veterandagen. Det var orlogskaptein og varaordfører 

Frode Staurset (Frp) som kom med forslaget: 

– Jeg gremmet meg over at vi 8. mai i år ikke hadde noen 

høytidelighet, til tross for at det bor mange veteraner i 

kommunen vår. Utenfor kirka har vi en bauta over falne i 

annen verdenskrig som vi kan bruke i et arrangement, og 

kanskje på sikt vurdere en minnestein, sier Staurset, som 

nå tjenestegjør på Forsvarets operative hovedkvarter og 

sist var ute i Sudan dette året. 

Forsoning og oppgjør i Libya 

3 

tens mange nyanser. For hvor går egentlig 

grensen mellom skyld og uskyld i et regime 

der alle til en viss grad har måttet 

underordne seg? Muhammed al-Alagi, 

justisministeren i den libyske overgangsregjeringen, 

kom inn på nettopp dette 

spørsmålet i et intervju med 

International Herald Tribune: «Nesten alle 

har på en eller annen måte bidratt i det 

forrige regimet. Det som derfor trengs, er 

en renselse, ikke straff.» 

En annen utfordring, som er vel så viktig, 

handler om hvordan man skal forholde 

seg til historien. Et av problemene i 

Libya er at det ikke har eksistert uavhengig 

medier til å dokumentere de mange 

overgrepene, bortføringene og henrettelsene 

som har funnet sted. I en situa- 

Foto: MOHAMMED SALEM/SCANPIX 

20 

ukentlige direkteavganger 

mellom Oslo og Bardufoss ligger 

inne i den nye flyruteavtalen 

Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) har 

inngått med Norwegian for tre nye år. 

Den gamle avtalen hadde 16 avganger på 

vinteren. Det er også flere strekninger i 

den nye rammeavtalen som skal gjøre 

det enklere for Forsvarets personell å 

komme raskt fram. 

Forsvarets høgskoles mediegruppe 

sjon der pålitelig kunnskap om fortiden 

ikke er tilgjengelig, vil man heller 

ikke ha en felles forståelse av hva som 

har skjedd og hvem som har blitt rammet. 

Derfor har flere nasjoner valgt å 

etablere nasjonale sannhetskommisjoner 

for å gi ofrene og de overlevende 

anledning til å fortelle sine historier 

og på den måten 

skape et grunnlag for et 

oppgjør. 

Det er likevel dilemmaer 

forbundet med det å 

mane fram slike erfaringer 

og minner fra fortiden. 

For noen kan det 

bidra til å lege sårene, for 

andre kan det knytte en 

enda sterkere til de overgrepene 

som har skjedd. 

Utfordringen handler 

altså om å skape en forsoningsprosess 

der historiens 

overgrep adresseres 

på en slik måte at man anerkjenner 

ofrenes lidelse, men uten at historien 

selv blir en kilde til nye konflikter. 

En tredje utfordring handler om 

hvordan man skal gjøre opp med fortidens 

overgrep, og hvilke politiske og 

etiske normer som skal legges til 

grunn for et slikt oppgjør. Selv om tilgivelse 

ikke umiddelbart eller alltid 

fører til forsoning, vil enhver forsoningsprosess 

ha visse elementer av tilgivelse 

i seg. Gjennom tilgivelse skapes 

et oppgjør med fortiden som vektlegger 

integrering og fellesskap snarere 

enn straff. Dette kan være en farbar 

vei for å håndtere fiendskap og 

motsetninger på lavt nivå som ikke 

nødvendigvis vil kunne forfølges 

innenfor rammen av et nasjonalt 

rettsoppgjør. 

14 000 

soldater vil delta på Cold 

Response i Nord-Norge midt 

i mars, og dermed blir dette 

den største vinterøvelsen 

på svært lenge. 15 land er 

representert, med Sverige 

som største gjestenasjon. 

■ Bistår mediene og andre interesserte med fagmilitære vurderinger i 

aktuelle konfliktområder. 

■ Bidrar med fagmilitære opp lysninger, kommentarer og analyser i form 

av seminarer, kurs, fore lesninger og publikasjoner. 

«FORSONING 

BETYR Å 

GJENOPPRETTE 

BRUTTE RELA- 

SJONER. DETTE 

ER IMIDLERTID 

ENKLERE SAGT 

ENN GJORT» 

Å vektlegge tilgivelse som del av en 

slik forsoningsprosess innebærer 

imidlertid ikke at kravet om å straffe 

de mest ansvarlige kan settes til side. 

Men også her finnes utfordringer. Å 

straffe alle som har hatt sentrale posisjoner 

i Gaddafis regime vil skape rettferdighet 

i stram forstand, men vil også 

kunne utarme det byråkra- 

tiske system. En annen problematikk 

går på avgrensningen 

av et slikt rettsoppgjør. 

Skal man holde seg til de 

overgrepene som har skjedd i 

rammen av Gaddafis diktatur, 

eller skal man også inkludere 

de overgrepene som har 

skjedd i løpet av de siste måneders 

frigjøringskamp? 

Forsoning handler om hvordan 

man skal gjenopprette 

brutte relasjoner. Det er en 

krevende prosess, brolagt 

med en rekke politiske og 

etiske problemstillinger. 

Mens Natos militæroperasjon hadde 

et tydelig mandat og kunne gjennomføres 

med hurtighet og besluttsomhet, 

er den forestående forsonings - 

prosessen komplisert og krever svært 

lang tid. Samtidig er det nettopp i lys 

av et slikt perspektiv at også den militære 

innsatsen må vurderes. Om dette 

er det historien vil dømme. 

Skribenten 

Oberstløytnant 

TOR ARNE 

BERNTSEN er 

stabsprest ved 

Forsvarets høgskole 

kommentar 

nå 

■ F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere 

aktuelle temaer. Denne gang Siri Lill Mannes, journalist og forfatter. 

Det usannsynlege er stadig det mest 

sannsynlege, skriv Siri Lill Mannes. 

Poenget med Forsvaret? 

Eg innrømmer det. Eg er nok naiv. Eg har faktisk tatt namnet 

bokstaveleg. Trudd at Forsvaret er der for å forsvare landet mot 

truslar og angrep. Det var derfor eg i si tid valde å gå på befalsskulen. 

Fienden var rett nok lettare å få auge på då eg var 18. 

Sovjetiske soldatar sto innan synsvidd frå norskegrensa. På 

vår side pugga me russiske gloser som «stopp, eller eg skyt» 

og kjenneteikn på stridsvogner. Dersom fienden kom, skulle 

me saktens kjenne han igjen. 

Det krevst litt meir fantasi og kunnskap for å fatte kvifor Noreg 

treng Forsvaret like mykje i dag. For nokre held det med eit blikk 

på kartet, historia og på verdas politiske og økonomiske utvikling. 

Mange andre meiner det er lite truleg med ein konflikt på 

norsk territorium. Tru og håp er fint til så mangt, men eit farleg 

grunnlag for tryggleikspolitikk. Kven 

«KAN NOKON 

HELLER FOR - 

KLARE OSS 

ETTERNØLARAR 

KVIFOR DET ER 

MILITÆRT KLOKT 

Å SAMLE ALLE 

VÅRE VIKTI- 

GASTE VÅPEN 

PÅ ÉIN STAD?» 

trudde i år 2000 at norske soldatar snart 

skulle krige i Afghanistan? Eller bombe 

Libya frå lufta? Det same gjeld for 

konfliktar i framtida. Det usannsynlege 

er stadig det mest sannsynlege. 

Forsvaret har dei siste åra levd etter 

doktrinen «less is more». Færre er på militærspråk 

blitt synonymt med betre. Betre 

høyrest meir forsvarleg ut enn billegare. 

Ta dei mykje omtalte basane for kampfly. 

Forsvarsleiinga hevdar éin base er betre 

enn tre. Økonomisk og praktisk. Men når 

blei generalane økonomisjefar? Kan 

nokon heller forklare oss etternølarar 

kvifor det er militært klokt å samle alle 

våre viktigaste våpen på éin stad? Kva 

skjer viss den einaste basen for jagarfly i 

Noreg blir sett ut av spel? Angrep mot mål i Noreg er utenkjande, 

svarer optimistane. Ok. Men treng me då Forsvaret? 

«Less is more»-doktrinen blir også ofte brukt om menneske i 

uniform. Teorien er at jo færre soldatar me har, jo betre blir dei 

utvalde. Teknologi og kompetanse erstattar støvlar på bakken. 

Men kva når det smell på ein uventa stad? Når høgteknologien 

og spisskompetansen står fast hundre mil unna? Eller i Afghanistan? 

Denne sommaren har vist oss kva minutt og timar kan 

bety. Nå vil politikarane ha tilbake dei lokale elitestyrkane HV 

nettopp har lagt ned. Erkjenninga er at ingen teknologi kan 

erstatte folk med evne og lov til å handle. Heimevern har lang 

tradisjon i Noreg av éin grunn: Dei er alt i området. Transport tar 

tid. Jo mindre tid, jo betre. 

Endeleg stemmer doktrinen 

med terrenget. «Less is more.» 

F DESEMBER 2011 11

12 

kjappe 

4 

– Hvorfor aksjon på trafikksikkerhet? 

– Forsvaret benytter seg av framkomst - 

midler i alle størrelser, og ofte ferdes man 

blant sivile. Man er derfor helt avhengig av 

at sikkerheten ivaretas. Ofte ser vi problematikken 

rundt den såkalte bare-kulturen. 

Det er fort gjort å glemme regler og framgangsmåter, 

spesielt i kampens hete – hvor 

Forsvaret opererer. Det er viktig å etablere 

gode holdninger og tilstrekkelig kunnskap. 

– Har Forsvaret et godt trafikksikkerhetsapparat? 

– Forsvaret har i dag en egen styrings - 

gruppe for trafikksikkerhet. I tillegg har 

jevnlig oppmerksomhet rettet mot helse, 

miljø og sikkerhet i stor grad bidratt til å 

redusere ulykker og nestenulykker, men 

det finnes fortsatt forbedringspotensial. 

Mange vernepliktige bruker en form for 

kjøretøy. 

– Hva skal skje fremover? 

– Etter nyttår vil avdelingene få tilsendt 

plakater, brosjyrer og filmer. Ved hver avdeling 

skal det nedsettes en arbeidsgruppe 

som er ansvarlig for utformingen og 

gjennomføringen av Soldataksjonen på 

lokalt plan. Det er opp til den enkelte av - 

deling å vurdere hvordan man ønsker å 

gjennomføre Soldataksjonen. 

Grunnprinsippet er at den skal være en 

«nedenfra og opp-aksjon». Budskapet er 

imidlertid relevant både for befalet og de 

vernepliktige. 

– Hva er målet? 

– Øke bevisstheten rundt trafikksikkerhet 

som et felles ansvar, skape et realistisk 

bilde av faremomentene og øke Forsvarets 

effektivitet og operative evne. 



Navn: Hege Therese 

Solberg (20) 

Stilling: Landstillitsvalgt 

Aktuell: Soldataksjonen 

«Knuste drømmer» 


klipp 

Arkivfoto: ARNE FLAATEN 

Afghanistan - II 

Jeg har sett en del steder hvor det var håpløst. 

Men siden ble det mye bedre. 

Forsvarsminister Espen Barth Eide til NRK Radio 

Strålende valg 

Barth Eide er et strålende valg. Den eneste 

grunnen til at han ikke er blitt minister tidligere, 

er hans svake nettverk i Arbeiderpartiet. 

Pensjonert flaggkommandør og forsvarsanalytiker 

Jacob Børresen til Bergens Tidende 

Greit utgangspunkt 

Wikileaks-dokumentene igjen: Her betegnes 

Barth Eide som «pro-USA», men ‹upålitelig når 

det gjelder å sikre amerikanske interesser». 

Farsunds Avis på lederplass 

Libya – I 

Den realpolitikken som i sin tid gjorde at 

Vesten viste overdreven velvilje mot Gaddafi, 

ble dermed til slutt avgjørende for å styrte 

Libyas «gale hund». Det er et gledelig utfall på 

en diskutabel prosess – et utfall Norge ikke skal 

skamme seg over å ha bidratt til. 

Bergens Tidende på lederplass 

Libya – II 

I den grad Muammar al-Gadafi var en tyrann, 

ble tyrannen fjernet av en verre tyrann – Nato. 

Hanne Nabintu Herland, religionshistoriker, 

forfatter og foredragsholder, i Aftenposten 

Libya - III 

Norske kampfly var 

blant de første som 

slapp bomber over 

Libya. Vi skal være 

stolte av å ha vært med på denne operasjonen. 

Verdens Gang på lederplass 

Litt å bale med 

Skal vi som nasjon delta i krig alle steder der 

man har en diktator, en rebell, en uforutsigbar 

tyrnn som leder? 

Ove Mellingen, ansvarlig redaktør, i Telemarksavisa 

En god følelse 

På oppdrag for landet 

ditt kan du strekke deg 

ganske langt. Det er en 

god følelse. 

Bjørn Ola Kveli, fartøysjef på Orion, til Namdalsavisa 

Hjertelyden 

På Ørlandet er jagerflyene selve hjertelyden. 

Så viktig er flystasjonen at Laila Lund er villig 

til å gå fra arbeid, gård og grunn. 

Avisa Nordland 

Afghanistan - I 

Jeg mener det er fullt mulig å 

gjøre en god jobb i Afghanistan 

og samtidig holde seg innenfor 

folkeretten. 

Den nyutnevnte forsvarsministeren, 

Espen Barth Eide (A), til NRK Radio 

Satt ut 

Mange soldater blir satt ut når markørene roper 

og skriker og banner. Men vi må jo gjøre det, 

for det er slik folk i sjokk kan reagere på ekte 

ulykker. 

Åshild Pettersen, lotte, til Sør-Varanger Avis 

Finland 

Vi lever i ett land där en saklig och pragmatisk 

diskussion om Nato är omöjlig. Så många skräckbilder 

har djupa rötter i den finländska folksjälen 

att den som försöker sig på en diskussion, stämplas 

lätt som «pro Nato». 

Hufvudstadsbladet, Helsingfors, på lederplass 

Sverige 

Det är inte acceptabelt att kalla någon för bög inom 

militären, men att hota med att en anställds 

flickvän ska våldtas är helt ok. Det konstaterar 

Livregementets husarer (K3) efter en anmälan 

från en pilot som deltog i en gisslanövning. 

Svenska Dagbladet (bög er svensk for homse) 

Trender 

I løpet av min tid er bonuser frafalt, lønnen sunket, 

gratis tannhelse forsvunnet, men kravet om 

perfekte tenner står fortsatt. 

Einar Magnussen, grenader, Stridsvogneskadron 1/ 

Telemark bataljon, i Verdens Gang 

Katastrofe 

Dette forslaget er en 

katastrofe for oss. 

Bataljonssjef Odd Andreas 

Søbstad til Dagsavisen om 

privatisering av systua til Hans 

Majestet Kongens Garde 

Eit hardt liv 

Mellom turane over Atlanteren og Nordishavet 

brukte vi pausane på barane i Liverpool. Eg hadde 

ei jente som eg vitja der. Det var eit hardt liv, 

so vi krigsseglarane romla saman det vi hadde av 

pengar og brukte alt på øl. Vi kunne då ikkje døy 

på havet med lommane fulle av pengar! 

Olav John Kongestøl, krigsseglar, Fedje, til bladet 

Nordhordland 

Tilbakeblikk 

I Norge kan ikke Hæren klare seg uten hester. 

Kløvhestene kommer fram i terreng hvor de motoriserte 

kjøretøyene må gi opp. 

Vårt Land 9. november 1951 

annonse 

F DESEMBER 2011 

13

Foto: ROBERT CAPA/MAGNUM/ALLOVERPRESS 

«Death of a Loyalist Militiaman, Cerro 

Muriano, Córdoba Front, Spania, September 5, 

1936» 

Dette er den spanske borgerkrigens mest 

berømte bilde. Det er også verdens mest 

omdiskuterte krigsbilde. Det har vært hevdet 

at det fremstiller republikaneren Frederico 

Borrell Garcia som trolig døde noen dager 

etter at bildet ble tatt. Bildets negativ ble aldri 

funnet, alle kopier ble laget på bakgrunn av en 

papirkopi produsert like etter bildet ble tatt. 

Striden rundt bildet har vært om det er ekte 

eller ikke. Både Capa og Taro iscenesatte bilder 

for å understreke borgerkrigens ideologiske 

bakgrunn og dens grusomhet. I 1997 ble 

Capas filmruller fra den spanske borgerkrigen 

gjenfunnet ved en tilfeldighet. De ble tatt vare 

på av en meksikansk general og fraktet til 

USA. Da det skulle ryddes i en garasje, dukket 

de opp. Gjennomgangen av negativene viste 

mer av miljøet rundt bildet, og det ble verifisert 

at stedet ikke var åsted for trefninger, 

men et øvelsesområde. Garcia ble drept i kamper 

et annet sted 50 mil lenger sydøst like 

etter. Etter all sannsynlighet er det han som 

ble fotografert på øvelsen. Konklusjonen i dag 

er at bildet er ekte nok som et øvelsesbilde, 

men det viser ikke en soldat som faller 

for en geværkule. Diskusjonen om det er 

arrangert eller ekte, og hvilken grunn Capa 

hadde for å frigi det som et autentisk krigsbilde, 

pågår fortsatt. 

ARNE FLAATEN af@fofo.no 

Kilder: Magnum, Time-Life, the Guardian, thedigitaljournalist.org 

fotoikoner 

Berømte krigsbilder 

og deres opphav 

«Han var som en pokerspiller som 

bedrev fotografi som attåtnæring». uttalte 

forfatteren William Saroyan om Capa. 

Robert Capas fryktløshet imponerte selv 

de mest garvede soldater under annen 

verdenskrig. Han var den første fotograf 

som reiste verden rundt og oppsøkte krig 

for å dokumentere dens grusomhet. Hans 

mest berømte uttalelse var: «Er ikke bildet 

godt nok, er det fordi du ikke var nær 

nok!» Han levde praktisk talt etter denne 

uttalelsen, for krigsfotografiet ble fornyet 

av ham, og han var bestandig tett på soldatene, 

enten det var under landgangen i 

Normandie på D-dagen eller i jungelen i 

IndoKina-krigen. 

Hans navn var opprinnelig Endre Erno Friedmann, og han ble født 

den 22 ok tober 1913 i Budapest i Ungarn. Han ønsket å bli forfatter 

og forlot Ungarn 18 år gammel som uønsket radikaler. Han slo seg 

ned i Berlin og fikk arbeide med fotografi. Dette ble begynnelsen på 

en karriere som fotojournalist. Hans første store oppdrag var å foto - 

grafere Leo Trotsky som holdt tale på Københavns fotballstadion. 

Bildene ga et intenst ærlig uttrykk, tett på Trotsky. 

Som ungarsk jøde var Berlin ikke et blivende sted, han reiste til 

Paris og forelsket seg i Gerda Pohorylle, en tysk jødinne. Han lærte 

henne å fotografere, og hun fikk raskt sine egne oppdrag. De forandret 

navnene sine til Gerda Taro og Robert Capa. Sammen med 

Gerda og en annen berømt fotograf, David Seymour, reiste de i 1936 

til Spania for å dokumentere borgerkrigen. Dette var både et ideologisk 

og yrkesmessig engasjement. I 1937 døde Gerda i en ulykke 

med en stridsvogn. Capa var i Paris da ulykken inntraff, han sørget 

dypt og hadde bare kortvarige forhold siden. Etter et opphold i Kina 

for å dokumentere motstanden mot japansk invasjon var han igjen 

tilbake i Spania, og etterhvert som annen verdenskrig skred frem, 

ble det reiser til Nord-Afrika, Sicilia, Fastlands-Italia og Omahastranden 

i Normandie. I den andre bølgen av tropper på D-dagen 

svømte han med og tok 106 eksponeringer før han kom seg om 

bord i et landgangsfartøy på returreise. Tilbake i England leverte 

han filmene hos Life i London der en mørkeromsassistent ødela 

filmene ved å tørke dem på for høy temperatur. Det var bare elleve 

eksponeringer som var brukbare nok til å kunne trykkes, men de 

ble til gjengjeld de mest dramatiske og berømte bildene fra landgangen. 

Etter annen verdenskrig reiste han på reportasjeoppdrag, blant 

annet med John Steinbeck, og var med på oppstarten av billed - 

byrået Magnum. Han var et festmenneske med stor suksess hos 

kvinner, hans mest berømte erobring var skuespilleren Ingrid 

Bergman som ønsket ham som ektemann, men Capa ønsket å 

være en fri mann. På reportasjeoppdrag under den arabisk-israelske 

krig i 1948 ble han såret i Tel Aviv. Han hadde også symptomer 

på posttraumatisk stresssyndrom og ønsket ikke å dekke 

flere kriger. I 1954 ble han bedt av magasinet Life om å reise til 

IndoKina der Frankrike og Viet Minh var i krig. Capa reiste igjen 

ut, og det ble hans siste oppdrag. 25. mai 1954 tråkket han på en 

landmine og døde på vei til sykehuset. 



Fotografen: 

Robert Capa 

1913-1954


Operation Ocean Shield: 

Fra midten av september har Norge bidratt med et Orion P-3N overvåkningsfly, 

samt en styrke på rundt 40 på Seychellene i den Nato-ledee operasjonen. Den 

norske styrken – som er en sammensatt gruppe bestående av blant annet teknikere, 

piloter samt andre støttefunksjoner – avslutter sitt oppdrag etter tre måneder, 

i midten av desember 2011. Hensikten med oppdraget er å bekjempe piratvirksomhet 

og beskytte skipstrafikken gjennom Suez-kanalen og Adenbukta i Det 

Indiske hav der 20 prosent av verdenshandelen går. Høsten 2011 var det registrert 

om lag 13 kaprede større handelsfartøy og 300 sjøfolk i fangenskap. 

Pirater i sikte 

Overvåkningsflyet Hjalmar Riiser-Larsen sirkler 1000 meter over havet, 

langt der nede forsøker piratene å gjemme seg om bord i båten. 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 



KILDE: FORSVARET.NO

∞ 

PIRATJAKT 

UNDER OPPSIKT: Cirka 200 nautiske mil 

fra land ble to fartøy, med det som trolig 

var pirater om bord, oppdaget: En skiff og 

en whaler som fungerer som forsyningsbåt 

for piratene, var fortøyd til hverandre. 

Alle foto: ØYVIND FØRLAND OLSEN 

«PIRATENE KAN SLÅ TIL NÅR SOM HELST» ANDERS BERGE 

– Yes, endelig! utbryter 

co-pilot Anders Berge 

(bildet). 

Klokken elleve lokal 

tid, lørdag 20. november 

– cirka 200 nautiske mil 

fra kysten mellom Kenya og Somalia – 

blir piratene oppdaget. 

Fartøysjef på overvåkningsflyet 

Orion P-3N, Bjørn Ola Kveli, har 

nettopp tatt en krapp sving og sirklet 

over piratene med vingene nesten 

vertikalt. Under flyskroget er det milevis 

av blått hav i alle himmelretninger, 

og det trengs et skarpt øye for å fange 

opp den knapt 20 fot lange båten som 

duver på bølgene. Men det kraftige kameraet 

under flynesen slipper ikke de 

antatte piratene på tokt av syne. 

Koordinatene blir meldt videre over 

en åpen kanal slik at lasteskip og annen 

kommersiell skipsfart blir informert 

om faren som lurer. 

– Piratene kan slå til når som helst på 

døgnet. De ligger og venter i et gitt område 

så går de til aksjon, forklarer 

Anders Berge. 

Mannskapet i skiffen (en type jolle 

som pirater ofte benytter for å borde 

skip) gestikulerer og kameraet fanger 

opp hektisk aktivitet på dekk. 

En av mennene prøver desperat å 

gjemme seg for flyet som sirkler ovenfor. 

– Det er ikke fiskere, konkluderer 

Berge etter nærmere undersøkelse av 

den mistenkelige oppførselen. 

Endelig gjør de norske soldatene det 

de er sendt for å gjøre: å jakte pirater og 

få et oversiktsbildet over situasjonen 

på havet. 

For bare én dag siden kunne ikke 

nordmennene ha oppdaget piratene de 

har i sikte. 

Uten radar. – Vi skulle gjerne hatt 

bedre tid til å forberede oss før vi reiste 

ned slik at vi fikk testet alt utstyret. 

Det er lett å se at styrkesjef på 

Seychellene, Håvard Berg-Olsen, er 

frustrert. 

Rett før F reiste fra Gardermoen, kom 

nemlig beskjeden som han helst skulle 

vært foruten, det aldrende overvåkningsflyet 

P-3N Orion var landfast 

på Seychellene. I snart tre måneder har 

44 menn og kvinner sørget for at pirater 

utenfor Fastlands-Afrika var under 

Somalia 

Adenbukta 

Seychellene 

oppsikt i Nato-operasjonen 

«Operation Ocean Shield». Men etter 

150 timer i luften fordelt på 19 tokt 

over et område nesten på størrelse 

med Europa, var det stopp. 

Radarantennen som det tidligere 

hadde vært problemer med, fungerte 

ikke slik den skulle. 

– Det reduserer muligheten vår til å 

oppdage pirater. Området et Orion-fly 

dekker, tilsvarer det 15 marinefartøy 

klarer, sier Håvard Berg-Olsen. 

Oberstløytnanten forklarer at det 

ikke er hensiktsmessig å fly uten ra- 

dar, uansett hvor frustrerende det er 

å være på bakken. 

– Bruk av visuelle midler alene er 

utilstrekkelig for å oppdage pirater. I 

tillegg trenger vi radar for å kunne 

navigere utenom dårlig vær og andre 

fly, forklarer styrkesjefen, som 

desperat har prøvd å finne en løsning 

på problemet. 

Den foreløpige konklusjonen er at 

et Orion-fly på vedlikehold i Canada 

må ofre sin radar for å få flyet på 

Seychellene i lufta. Men det vil ta tid 

før den er på plass, kanskje mer enn 

én uke, får F beskjed om. 

For innsatsen. Dagen etter, klokka 

0900 onsdag 16. november, instruerer 

sjef for Force Protection, Per Ove 

Johansen, soldatene i sluttet orden. 

De trener på oppstilling like ved 

vingene på Hjalmar Riiser-Larsen. 

Om én time skal kontreadmiral 

Jaques de Solms fra Northwood i 

England – som er hovedkvarteret for 

antipirat-operasjonen – gi det synlige 

beviset for innsatsen: en Natomedalje 

for tjeneste i Afrika. 

De norske soldatene passer på at 

det ikke er løse tråder: Ermer brettes 

opp, skolisser knyttes så de ikke 

henger og slenger. 

Soldatene, solbrente og sommerbrune, 

søker tilflukt under flyvingen 

for å komme unna solens varme 

stråler. 

Det hjelper lite mot den tropiske 

luften som danner et vått vakuum 

mellom ørkenuniformen og naken 

hud. 

Med tydelig fransk aksent forklarer 

Jaques de Solms de rundt 40 oppstilte 

at det norske bidraget har vært 

nyttig for å stagge piratene, men at 

det er langt igjen før de oppgir sin 

virksomhet. 

Ikke på land. – Vi savner flere rekognoseringsfly. 

Nå er vi inne i en 

periode hvor det å overvåke havområdene 

er viktig etter at regntiden er 

over, og piratene igjen tar til sjøen, 

sier han. 

– Det har vært framgang i å bekjempe 

piratene nord i Adenbukta. 

Likevel finner vi ikke en endelig løsning 

på problemet på sjøen, den 

finnes på land, sier de Solms, som 

likevel avslår at Nato vil involvere 

seg i den pågående konflikten der 

Kenya har rykket inn i Somalia. 

– «No boots on the ground», proklamerer 

de Solms. 

Stille. Etter medaljeseremonien er 

det tydelig en god stemning blant 

nordmennene. Soldatene tar bilder 

av hverandre med brede smil og 

glitrende medaljer som bevis på hva 

de har deltatt i. 

Det er gruppebilder, enkeltbilder 

og en følelse av å ha utrettet noe. 

Etter litt samles de i et avkjølt telt 

blant konteinere i Camp Skare. 

Diskusjonen går om framtiden til 

SEREMONIEN: Under 

en stekende sol ble den 

norske styrken takket 

for innsatsen av kontreadmiral 

Jaques de 

Solms fra det maritime 

hovedkvarteret for 

Nato, Northwood. 

«VI SKULLE 

GJERNE HATT 

BEDRE TID TIL 

Å FORBEREDE 

OSS FØR VI 

REISTE NED 

SLIK AT VI FIKK 

TESTET ALT 

UTSTYRET» 

HÅVARD BERG-OLSEN, 

OBERSTLØYTNANT OG 

STYRKESJEF 

Orion, og det utrykkes et sterkt ønske 

om å komme så fort i lufta som mulig. 

– Jeg skulle gjerne vært i lufta nå, sier 

Anders Berge, som til vanlig flyr 

Orion godt og vel 800 mil nordvest for 

Seychellene. 

Han forklarer at det er helt andre utfordringer 

de møter her enn for eksempel 

i nordområdene hvor de vanligvis 

flyr. 

– Det er ikke tjuvfiskere vi ser etter 

her, men pirater. 

– Når vi ikke har en radar som fungerer, 

er det veldig vanskelig å oppdage 

dem blant bølger med hvite topper, 

forklarer Berge. 

Etter at de norske soldatene har fått 

luftet frustrasjonen over mangelen på 

ekstrautstyr, senker stillheten seg over 

Camp Skare. Bare noen få vaktsoldater 

i adgangsbua og en lege i sykecontaineren 

viser at det er nordmenn i leiren. 

Kidnapper fiskere. På Beau Vallon 

Beach, cirka fire mil nordvest for 

Camp Skare, slår store bølger inn og 

skyller hvite sandkorn inn over land. 

En kraftig østavind gjør at det bare er 

de mest dumdristige som legger ut på 

en svømmetur. Her lever lokalbefolkningen 

av pengesterke turister som 

kommer for å slappe av på lange kritthvite 

strender og nyte det tropiske 

klimaet. Men de siste årene har det 

kommet færre besøkende til øyene, og 

fiskerne som skal forsyne restauranter 

og brødfø seg selv med fersk fisk, føler 

seg ikke lenger trygge til havs. 

Piratene fra Somalia har rykket 

nærmere ferieparadiset og blitt enda 

dristigere. De har sett seg ut lettere 

mål enn store lasteskip som er beskyttet 

av internasjonale styrker og 




∞ 

∞ 

∞ 

∞

∞ 

∞ 

PIRATJAKT 

stadig oftere, har bevæpnet mannskap 

om bord. 

Sikkerhetssituasjonen utenfor 

Seychellene har blitt drastisk forverret 

de to siste årene. 

– For noen uker siden ble to fiskere 

tatt som gisler av piratene, den ene 

av dem var over 60 år. Nå krever de 

flere millioner euro for å løslate 

ham, sier David Laporti, som himler 

med øynene over de skyhøye kravene. 

– Skyt dem. I likhet med lokalbefolkningen 

på Seychellene setter 

fruktselgeren fra Mahé Island stor 

pris på den internasjonale innsatsen 

for å bekjempe piratene. Likevel 

skulle han ønske en enda hardere tilnærming 

for å løse problemet. Da 

hadde kanskje ikke fiskerne som var 

rundt 100 kilometer fra land, blitt 

kidnappet, hevder David Laporti. 

– Det er veldig bra det soldatene 

gjør, men det beste hadde vært å 

skyte piratene. 

– I fengslene våre får de alt, de 

kommer inn tynne og de blir sluppet 

ut feite for så å starte piratvirksomheten 

igjen. Vår kystvakt har ikke 

mulighet til å klare dette alene, 

sukker Laporti, før han vandrer videre 

på en nesten folketom strand. 

Systemsjekk. Tilbake i den norske 

leiren er de mer opptatt av å få flyet 

på vingene enn av pirater som truer 

turistnæringen og lokale fiskere. 

Mens pilotene har lite å gjøre, er flyteknikerne 

desto mer aktive. 

I cockpiten i Hjalmar Riiser-Larsen 

er det over 40 varmegrader og luftfuktigheten 

trykkende. Svetten 

renner av Karl-Øyvind Bråten og 

Halgeir Årsandøy idet de går gjennom 

sjekklisten for å finne eventuelle 

feil som kan rettes opp for å få det 

gamle flyet på vingene. 

– Hvis vi hadde vært heldige, 

hadde vi oppdaget feilkoblinger eller 

lignende som vi kunne rettet opp, 

men vi har ikke funnet noe ennå, sier 

Bråten. 

Halgeir Årsandøy sitter på gulvet 

med bena strukket rett ut. Med en 

hodelykt, skisser og et multimeter, 

som måler blant annet strøm og 

spenning, prøver han å utelukke 

eventuelle feilkilder én for én. 

– Flyet var forsinket fra Canada, så 

det var ikke mulig å få gjennomtestet 

systemet. Vi skulle ha testet det i 

minst én måned før vi deployerte på 

Seychellene. Vi må regne med feil, 

men radaren vi sliter med, byttet vi 

for en måned siden, sier radar- og kameratekniker 

Årsandøy, og forsetter: 

– Når den nye radaren kommer, 

har vi bare én sjanse til å få det til å 

fungere. Da er det viktig at jordingen 

av ledninger fungerer som de skal. 

VARME HENDER: Radar- og kameratekniker, Halgeir Årsandøy, hadde en vanskelig og varm oppgave med 

å få Hjalmar-Riis Larsen på vingene etter at radaren i flyet sluttet å fungere. 

Gode nyheter. I lufta nær grensen til 

Somalia er problemene endelig 

glemt. To dager tidligere kom nemlig 

nyheten alle ventet på. Ved hjelp 

av et russisk kommersielt transportselskap 

landet den dyrebare lasten – 

Raytheon-radaren til flere millioner 

kroner – fredag kveld. Besetningen i 

Hjalmar Riis-Larsen kunne endelig 

gjøre det de hadde kommet for, men 

ikke hatt kapasitet til på nesten en 

uke: å jakte på pirater. 

Etter å ha oppdaget to skiffer, der 

den ene var tjoret til en «whaler» 

som blir brukt som forsyningsbåt for 

piratene, er det på tide å vende flyet 

østover i retning Seychellene. 

Koordinatene er blitt meldt inn 

over radio, og informasjonen som er 

innhentet er gitt videre til Ops-en 

på Camp Skare. 

Fartøyssjef Bjørn Ola Kveli lener 

seg tilbake og overlater styringen av 

Hjalmar Riiser-Larsen til Anders 

Berge. 

Snart hjemme. – Er det forebyggende 

det dere gjør, reiser piratene hjem når de 

blir oppdaget? 

– Noen velger å dumpe våpnene 

sine, men kanskje det viktigste vi 

gjør, er å informere på kanal 16 slik 

at alle fartøy får vite hvor piratene 

er, sier Anders Berge idet flyet nærmer 

seg flyplassen på Mahé Island. 

Nå gjenstår bare ti flyginger før 

Hjalmar Riiser-Larsen og resten av 

styrken på Seychellene reiser hjem 

til Norge. 

ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no 

«DET ER VELDIG BRA DET SOLDATENE GJØR, MEN 

DET BESTE HADDE VÆRT Å SKYTE PIRATENE» 

DAVID LAPORTI, FRUKT SELGER PÅ MAHÉ ISLAND 

FRUSTRERT LOKALBEFOLKNING: I likhet med store deler av 

befolkningen på Mahé Island mener David Laporti at piratene får en 

altfor mild behandling når de blir tatt til fange. Helst ville han sett 

dem skutt. 

PIRATJEGERNE: Fartøy blir først funnet ved hjelp av 

radar, og hvis en båt vekker mistanke, benytter P-3N 

flyet Hjalmar Riis-Larsen et elektronisk kamera med IRfunksjon 

for å undersøke om det er pirater de har i sikte. 



aktuelt



annonse

24 


Soldatjenta 

Omvask, minus 35 i telt og rått egg og sardiner på deling. 

Men også hundekjøring med fullt spann, pepperkakefest i 

full «gru» og et unikt samhold. I ett år fulgte F førstegangstjenesten 

til Lisbeth Fekjær. Dette er hennes historie. 

Alltid digg å kunne slappe av litt 

i et varmt telt mellom slaga 



25

26 

Oppstilling i Rusta leir. 

Jeg møtte på Sessvollmoen 16. august 

2010. Jeg trodde jeg visste det jeg trengte å vite. 

Jeg skulle til CSS-bataljonen på Bardufoss, der 

skulle vi få lastebillappen og bare «kul’en». Så 

enkelt var det ikke. Jeg skjønte fort under 

utdanningsperioden at alt ender med en eksamen. 

Og jeg som alltid har hata eksamener... 

Hvordan skulle dette gå? Jeg klarte meg akkurat 

på de fleste prøvene helt til jeg kom til lastebillappen. 

Da strøk jeg. Og ikke bare én gang. 

Nei da, fire ganger strøk jeg på teorien før jeg 

endelig klarte å stå. Dagen etter var det oppkjøring. 

Dagen starta ikke som planlagt, for å si det 

sånn. Jeg dro på kjøreskolen i leiren for å ta en 

siste gjennomkjøring, men da streiket den ene 

bilen etter den andre. Den fjerde (!) bilen jeg 

fikk, måtte jeg hastekjøre til oppkjøringskontoret 

i Finnsnes alene. Det lå 40 minutter unna. 

Jeg var veldig nervøs. For første gang skulle jeg 

kjøre helt alene med et ukjent kjøretøy uten å 

vite veien helt. Jeg kom meg av gårde – for sent 

– men fikk heldigvis gjennomført – og sto med 

glans. Lastebilen havnet på verksted dagen 

etter. Det var ikke min feil heldigvis. Noe var 

galt med den fra før. 

Omvask. De første ukene gikk mest til å lære 

hvordan vi skulle kle oss, hvordan vi skulle 

hilse på befalet, ta avmelding og ikke minst 

hvordan vi skulle vaske rom og re senger. Det 

var omvask hver dag. Ingenting var bra nok. 

Befalet tok sats ved døra og sklei på magen 

innerst inn under senga og fant en list i hjørnet 

som ingen noen gang hadde sett, men der var 

det så klart støv. Resultat: omvask. Jenteklær er 

det ikke mye av i militæret, vi gikk rundt og 

følte oss som macho gutter i stedet for feminine 

jenter. Vi hadde store og klumpete uniformer, 

spesielt når vi bare hadde fått utdelt en tilfeldig 

størrelse som ikke helt passa. 



«Jenteklær er det ikke mye av i militæret, 

vi gikk rundt og følte oss som macho gutter 

i stedet for feminine jenter» 

«Bæsj and carry». Vi dro på øvelse og for første 

gang skulle vi bruke knappetelt. Det var 

også første gang vi hadde med BC («bæsj and 

carry»). Ingen av jentene hadde lyst til å sette 

seg på den, men vi hadde heldigvis sett at det 

var en utedo like ved den ene skytebanen. Jeg 

tok derfor motet til meg og gikk til den «skumle» 

fenriken for å høre om jeg kunne få gå på 

utedoen i stedet. Jeg fikk plent nei og beskjed 

om at jeg bare kunne sette meg i skauen som 

gutta. Jeg prøvde å si at det ikke var så lett, men 

fikk ikke rikka på fenriken. Det endte med at 

jeg snudde meg for å gå samtidig som jeg sa: 

«Det er greit det, da driter jeg i hele jævla dritten!» 

Jeg snudde meg tilbake. Fenriken sto med 

haka på bakken. Hehe. Jeg mente det bokstavelig 

òg. Det ble ingen dotur på meg den øvelsen, 

selv om den varte en hel uke. Men jeg fant jo ut 

litt senere hvorfor jeg ikke fikk gå på utedoen. 

Der hadde de satt opp gassbu. 

I gjørma. Endelig kom vi til den siste dagen av 

øvelsen, og vi skulle ut i gjørmeløypa. Jeg 

hadde gledet meg lenge. Det skulle bli artig. Vi 

løp fra hinder til hinder og fikk straffe-pushups 

og straffe-sit-ups. Vi var nær plasser vi ikke 

skulle være nær og gjettet feil på lengder. Det 

verste var når vi skulle åle oss over den verste 

gjørma – og satte oss fast en etter en. Jeg lå rett 

ut, armer og bein hadde satt seg fast, og jeg kom 

meg ingen steder. Da hørte jeg løytnanten fra 

sidelinja: «Kom igjen nå, Fekjær, dette klarer 

du! Jeg skal ikke se at du gir deg nå!» Det kom 

en ukjent energi over meg, jeg skjønner fortsatt 

ikke hvor den kom fra, men styrken fikk meg i 

alle fall til å dra meg ut av gjørma og komme 

meg videre. Å, jeg hata som gal da jeg lå der og 

ble isende kald, men er det én ting jeg har lært i 

militæret, så er det at styrken kommer fra psyken. 

Som vi alltid fikk høre: «Fysisk smerte er 

psykisk smerte, og psykisk smerte er digg!» 

Dommedag. Beretløpet gikk vi og gruet oss til 

gjennom hele rekrutten. Det kom til å bli hardt, 

ifølge alle skremselshistoriene. Det var nesten 

så vi sov med klærne på så vi bare kunne hoppe 

ut av senga for å være klare når «dommedagen» 

skulle komme. Vi dro ut på øvelse fra 

mandag til fredag, men torsdag morgen begynte 

løpet. Vi hadde ikke sovet så mye den uka, og 

ikke rakk vi å spise frokost; vi var ganske 

mange som ikke hadde spist siden middag 

dagen før. Vi stilte opp på kjent plass og fikk 

ordrer om hva som skulle skje, gikk mange mil, 

hatet masse, gikk mange nye mil og hørte på 

alle guttene som klagde. Jeg ble så lei av å høre 

på hvor pinglete guttene var at jeg snakket til 

dem flere ganger og ba dem holde kjeft og 

tenke positivt. Det var ikke noe verre for dem 

enn for noen av oss andre. Vi fikk mange oppgaver 

vi måtte gjennomføre, og det eneste vi 

fikk å spise, var et rått egg og en boks sardiner 

4x4 intervalltrening utenfor leir. Fra Heggelia leir opp til 

Polarbadet. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 

på deling. Den siste posten var sprengning. Vi 

fikk beskjed om å legge oss ned «i skje» med 

hørselvernet på. Jeg sovna. Jeg ble dratt opp i 

søvne – og landet på den samme plassen. Og 

sov fortsatt. Ikke skjønner jeg hvordan man 

klarer å sove mens de sprenger rett ved siden av 

deg, men det var ikke noe problem der og da. På 

slutten av beretløpet skulle vi gjennom en hinderløype 

med gru og våpen, alle kreftene mine 

hadde forsvunnet for lengst, heldigvis var flere 

av guttene i laget superhjelpsomme og fortsatt 

positive. De hjalp oss som ikke orket mer, og vi 

kom oss gjennom beretløpet alle sammen. Så 

stolt jeg var da det var gjennomført. Vi kom inn 

i plasthallen, de spilte «Alt for Norge» og tårene 

til samtlige rant. En helt syk følelse jeg ikke 

ville vært foruten. 

Julefest. Så kom natta hvor alt av befal stormet 

inn gjennom dørene. De banket i senger, 

«Vi fikk beskjed om å legge oss ned i skje 

med hørselvernet på. Jeg sovna.» 

trappegelender og ropte «alarm» av full hals. Vi 

hoppet ut av sengen og satte i gang med å få på 

oss uniformen. Dette var like før jul. 

Løytnanten kom inn på rommet vårt og fant 

ut at han skulle stå der og vente på at vi fikk på 

oss klærne. Vi sto i bare g-strengen og stressa og 

prøvde å gjemme oss litt, samtidig som vi ikke 

hadde tid til det sånn som han maste. Vi kom 

oss ut og måtte beine inn igjen for å hente alt vi 

hadde glemt x antall ganger. Da vi endelig 

hadde fått med oss det meste av pakning og 

utstyr, gikk vi mot plasthallen. Vi åpnet dørene 

Den første rekrutt - 

øvelsen: kamuflasje maling 

i trynet, verne maskedrill 

og «bæsj and carry» i 

skogen bak et par duker. 

Foto: PRIVAT 

Isbading i Heggelia 

leir, utrolig 

kaldt i vannet, men 

kjentes som det 

var sommer da vi 

fikk av oss den 

våte uniformen. 

Foto: TORBJØRN LØVLAND 

og ble møtt med pepperkaker, gløgg og masse 

levende lys. 

Falt og falt. Den verste øvelsen var skiøvelsen. 

Vi hadde drittvær gjennom hele øvelsen – regn, 

snøvær, varmegrader og minusgrader om hverandre. 

Det funka ikke å smøre Nato-plankene, 

de kladda like mye uansett hva vi gjorde. 

Skiene ble en halvmeter høyere enn de egentlig 

skulle være og jeg trengte ikke gå langt før 

jeg tryna, noe jeg gjorde flere ganger. Uansett 

om jeg gikk oppover, bortover, nedover eller 


27

28 

Vente - 

tjeneste...... 

Skjer 

det noe 

snart??? 

bare sto helt stille så tryna jeg. Å, jeg var så lei 

sekken som falt over hodet, våpenet som 

dunka meg i leggen eller det å reise seg opp når 

jeg tryna. Det ble tyngre og tyngre for hver 

gang. Og jeg som har holdt på med nordisk 

hundekjøring i mange år og nesten aldri tryner 

på ski! 

Egen «butikk». Etter jul ble 2/4 og O/S containerne 

mitt ansvarsområde, der er alt ekstrautstyret 

som vi leverer ut til Panserbataljonen når 

vi har forsyningspunkt. Det har vært veldig 

ålreit å ha sin egen «butikk» ute i felt selv om 

vi frøs ganske mye da vi sto ute og venta på de 

få «kundene» som skulle inn i butikken vår. 

Men det hjalp mye da vi fikk lastebil å varme 

oss i. De øvelsene vi har vært på det siste halv - 

året, var ganske så «chille». Vi lå i telt, sov mye 


Foto: PRIVAT 

Depot i felt under vinterøvelsen. Vi sto 

der helt til morgenen i 30 minusgrader. 

Sledekjøring på Altevann 

sammen med velferden. En fantastisk opplevelse! 

«Guttene tror noen ganger de kan gjøre akkurat det 

de vil mot deg, men sett ned foten, så slutter de fort» 

og hadde noen oppdrag innimellom. Noen 

ganger var det litt for kjedelig, men vi klarte alltid 

å holde humøret oppe. 

Sledekjøring. På fritiden har vi hatt muligheten 

til å melde oss på forskjellige kurs. Matte er 

ikke å anbefale å ta som privatist i Forsvaret 

dersom man synes det er et vanskelig fag. Jeg 

møtte opp på eksamen, men strøk med glans. 

Men jeg har tatt bartenderkurs, ordensvaktkurs, 

jegerprøven, aksjeskolen og personliftkurs. 

Før jeg dro inn, var målet å ta lastebillappen, 

jegerprøven og båtførerprøven. Nå mangler 

jeg bare båtførerprøven. I tillegg har jeg vært 

så heldig og fått være med på to dager med sledekjøring. 

Det var artig; jeg har alltid hatt lyst 

til å prøve det. Vi kjørte buss opp til Altevann 

og sto på sleden langt innover vannet med seks 

hunder i hvert spann. Det var en super frihetsfølelse. 

I tillegg fikk vi testet isfiske. Jeg har dårlig 

fiskelykke og fikk jo ikke fisk, men jeg gjorde 

et tappert forsøk. Det var godt at de som 

arrangerte turen hadde tatt med seg masse digg 

grillmat så vi slapp å sulte. 

Å være jente. Jeg anbefaler alle andre jenter å 

søke militærtjeneste. De aller fleste klarer å 

gjennomføre det, selv om man føler seg som 

meg mesteparten av tiden: grønn. Guttene får 

fortsatt oppmerksomheten, de får de fleste oppdragene 

og blir oftere mer kompiser med befalet, 

men det er bare å være seg selv, så går det 

som regel greit. Guttene tror noen ganger de 

kan gjøre akkurat det de vil mot deg, men sett 

ned foten, så slutter de fort. Det er lov å hate 

uansett om man er gutt eller jente, og det er lov 

«Det var uvant å være 25 år og bli skreket til av en som er 19» 

Lisbeth Fekjær blar i bilder på pc-en. 

Her er den første sola, forteller hun. 

– Det var stort. Den kom 10. februar. 

– Det var nedtur å dra opp til mørket når jeg 

var hjemme på perm. Men det var også nedtur 

å dra på perm når det var sommer i nord. Da 

var jeg vant til at det var lyst hele døgnet. 

I sommer ble 26-åringen dimittert – etter 

ett år i CSS-bataljonen på Bardufoss. Da hun 

var rekrutt, utfordret F henne til å skrive om 

sine opplevelser. Ingen fikk vite om det – 

selv ikke troppsbefalet hennes. Selv valgte 

hun å søke seg til Forsvaret fordi hun var lei 

barnehagejobben og fikk tips av ei venninne 

som er løytnant i CSS-bataljonen. Kom hit, 

sa venninna. Lisbeth bestemte seg for å 

prøve. 

– Jeg hadde et kjempebra år, sier hun i dag. 

– Jeg har opplevd så mye spennende som 

jeg aldri ville funnet på å gjøre ellers. Jeg 

har sovet ute i 35 minus. Jeg har kjørt terrengkjøretøy. 

Og jeg har blitt kjent med veldig 

mange nye mennesker, forteller hun. 

å si ifra når man føler seg urettferdig behandlet eller 

tråkka på. Som jente i felt er det ikke alltid like lett å føle 

seg ren, selv om vi har krav på å komme oss inn til leir 

og få dusje minst én gang i uka, også ved øvelse. Men det 

blir ikke praktisert. Jeg vet ikke om vi som jenter er for 

dårlige til å gi beskjed om at vi har mensen, men det har 

stort sett gått bra. Vi jenter er mestere til å finne smarte 

løsninger. Men det merkes at det stort sett bare er gutter 

som jobber her eller som sitter i lederstillinger, de tenker 

ikke på de tingene som vi jenter tenker på. 

Eldst. For meg var det en stor utfordring å dra inn i militæret. 

Jeg fylte 25 år på innrykksdagen og var da eldst i 

mitt kompani. Jeg fikk fort kallenavnet «gamla». Men 

jeg er ikke så hårsår av meg, så det tåler jeg lett. Jeg var 

vant til å bo alene, jeg har bare hatt én kjæreste som jeg 

har bodd med, men nå skulle jeg plutselig dele rom med 

fire andre jenter. Vi har byttet om litt på romma innimellom 

og har hatt konflikter innad på jenterommene, 

men vi har alltid klart å løse dem. Men én ting skal man 

være litt forsiktig med, og det er at alle får med seg alt. 

Det er nesten umulig å holde noe hemmelig, og ting kan 

fort bli misoppfattet. Men stort sett ordner det seg. Vi 

har hatt et veldig bra samhold gjennom hele året, både 

gutter og jenter. 

LISBETH FEKJÆR 

– Det er mange andre fordeler også. Du får 

dekt husleia. Og så får du gratis kurs. 

Ingen fordeler. I ett år bodde Lisbeth Fekjær 

på rom med fire andre jenter. 

– Jeg merka at jeg var litt eldre. Jeg tror det 

hadde funka bedre med gutter og jenter på 

samme rom. Det hadde blitt mindre intenst – 

og mindre baksnakking, sier hun. 

– Du får ingen fordeler som jente i Forsvaret. 

Du kan ikke bare sette fra deg sekken og si at 

du ikke orker mer. 

«NÅR DU ER MIDT I DET, ER DET 

HAT OG PYTON» LISBETH FEKJÆR 

Lisbeth har inntrykk at mange jenter tror 

det er så tøft i Forsvaret. Derfor velger de det 

heller ikke. 

– Stefaren min trodde ikke at militæret var 

noe for meg. Det var veldig motiverende. Jeg 

var fast bestemt på at dette skulle jeg klare. 

HJEMME: Lisbeth 

Fekjær er ikke 

fremmed for å 

søke seg tilbake 

til Forsvaret. 

FFI-rapporter om kjønn 

– Var det for mye fysisk aktivitet? 

– Jeg trodde det ville være mer fysisk. Jeg 

gikk opp i vekt, jeg hadde trodd jeg ville gå 

ned. Men vi spiste veldig mye. I Forsvaret vet 

du aldri når du får mat, og øyet er alltid mer 

sulten enn magen. Derfor tar du mer mat enn 

du trenger. Og i Forsvaret må du alltid spise 

opp. 

– Hvordan var det å ha på uniform? 

– Det var lettvint. Men du føler deg ikke så 

veldig jentete. På en måte er det greit, men 

det er også greit å være litt feminin i blant. 

Det var vanskelig å få tak i riktig størrelse, og 

så var det mye mas om hvordan vi skulle ha 

den på. Ta feltjakka, for eksempel. Hetta må 

alltid festes riktig. Du kunne ikke bare ta på 

jakka og løpe. Det var slitsomt. 

Hat og pyton. Mye moro, men også mye slit. 

Slik oppsummerer Lisbeth året i Forsvaret. 

– Jeg husker vi løp rundt på «Fragleberget» 

(øvingsområde) med masse utstyr. At vi krøp 

og gjemte oss, mens befalet løp rundt med 

sensorer og skrek og hoia. Vi hadde en korporal 

som vi kalte Maskinen. Det var uvant å 

være 25 år og bli skreket til av en som er 19, 

sier Lisbeth. 

I dag bor hun på Skjetten på Romerike og 

jobber på aktivitetshjem og i skolefritidsordningen. 

Men hun ser ikke bort fra at hun søker 

seg til Forsvaret igjen. Og hun vil gjerne til - 

bake til Indre Troms. 

– Når du er midt i det, er det hat og pyton. 

Du tror at det aldri skal ta slutt. Men med én 

gang du er ferdig, så er det annerledes, sier 

hun. 



I 2008 startet FFI forskning på årskull for å studere problemstillinger 

knyttet til kjønn, kultur og mangfold. Oppgaven er å identifisere tiltak som kan 

bedre rekrutteringen av kvinner. Prosjektet er nå forlenget til 2014. Dette er noen 

av funnene: 

■ De fleste observasjoner og refleksjoner prosjektet har gjort rundt det å være 

kvinne i Forsvaret, er negative, framtredende og gjentagende over tid. Forsvaret 

har problemer med å sette inn effektive tiltak for å utvikle organisasjonen i ønsket 

retning. 

■ Kvinnen i Hæren har vanligvis lavere grad, er midlertidig ansatt og har kortere 

tjenestetid enn den militære mann. Hun har typisk sitt arbeidsfelt innen forvaltning, 

logistikk eller sanitet. 

■ De fleste jentene som begynner i Forsvaret, slutter før de er 30 år. En av grunnene 

til det er knyttet til mobbing og uønsket seksuelt betonet atferd fra deres 

mannlige kollegaer. 

Prosjektleder FFI-forsker Frank Brundtland Steder mener at Forsvarets arbeid 

med mangfold ikke har vært prioritert. 

– Jenter vil behandles likt med guttene, de må bære tungt og kunne gå langt. 

Jentene har gjerne lengre utholdenhet i felt, men løper ikke like fort 3000 meter. 

I en forskningsrapport fra Norut i Tromsø konkluderes det med at kvinner i all 

hovedsak trives, men at de innretter seg etter guttene og undertrykker sine feminine 

sider når de trer inn i Forsvaret. Det kan være vanskelig å bli akseptert i det 

maskuline miljøet uten å modifisere de feminine stereotypier, sier han. 


29

30 

En sløret novembersol over Lon don 

lager myke skygger i rommet som en 

gang var statsrådsal for en norsk regjering 

i eksil. Og ved det som den gang 

faktisk var Kongens bord, sitter verten 

og noen av hans ærede gjester – to av 

veteranene bærer Krigskorset med 

sverd. Det er veteranlunsj hjemme hos 

ambassadør Kim Traavik. 

Et førtitalls inviterte har funnet frem 

til 10 Palace Green ikke langt fra Ken - 

sington Palace. Den norske stat har 

siden 1936 vært leietaker av den staslige 

bygningen, som har vært brukt som 

bolig for den norske ambassadøren. 

Under annen verdenskrig hadde kong 

Haakon og kronprins Olav tilhold her 

da de var i London. Hver fredag samlet 

konge og regjering seg i ambassadørens 

spisestue til statsråd etterfulgt av lunsj. 

Nå er det Astrid Brodtkorb og Kim 

Traavik som inviterer. Rett overfor ver- 


FEST: Generalmajor Robert 

Mood ved enden av 

det som en gang var Kongens 

bord – nå nydelig 

dekket til veteranlunsj. 

Veteraner ved Kongens bord 

Norske veteraner blir invitert til lunsj 

– etter engelsk tradisjon. 

ten sitter to av æresgjestene – krigsve - 

teran og leder for aksjonen mot tungtvannfabrikken 

på Rjukan i 1943, 

Joachim Rønneberg. Ved sin side har 

han kaptein Jørg Lian, terrorbomberydder 

som kan se tilbake på flere internasjonale 

oppdrag. Begge har de mottatt 

den høyeste utmerkelse nasjonen 

Norge kan gi. Rønneberg ble hedret for 

sin innsats i Norge og Lian for å ha 

utvist stort mot i Afghanistan. 

Britisk inspirasjon. – Det var nok den 

engelske tradisjonen med å markere 11. 

november som var årsaken til at en av 

mine forgjengere fikk den gode ideen å 

invitere veteraner til lunsj, forteller 

Traavik. 

– Når Norge nå har besluttet at frigjøringsdagen 

8. mai også skal være en 

offisiell veterandag som hedrer veteraner 

som har deltatt i alle operasjoner, 

TOPPMØTE: Ambassadør 

Kim Traavik og 

veteran Joachim 

Rønne berg slår av en 

prat på den samme 

plassen som Rønneberg 

for snart 70 år 

siden møtte kong 

Haakon. 

Alle foto: ERLING EIKLI 

vurderer vi om dette arrangementet 

skal flyttes til mai, sier ambassadøren. 

Ved «Kongens bord» sitter også sjefen 

for Forsvarets veterantjeneste, generalmajor 

Robert Mood. Til forsamlingen 

forteller han at han er beæret over å ha 

denne jobben. 

Bruk veteranene. – Veteraner er erfarne 

og kompetente soldater, som har 

praktisk erfaring med å løse krevende 

og risikofylte oppdrag under tidspress, 

og i møtet med krevende verdispørs- 

mål. Denne beskrivelse gjelder uansett 

om vedkommende var aktiv 

under annen verdenskrig, i Gaza, 

Libanon, Korea, Darfur, Libya – og 

jeg må holde på en god stund dersom 

jeg skulle nevne alle stedene. I 

dag har 6500 nordmenn tjenestegjort 

i Afghan istan, konstaterer Mood. 

– I fremtiden må vi bli langt mer 

proaktive når det gjelder å ivareta 

veteranene og utnytte den kompetanse 

de besitter. Erfarne og kompetente 

soldater er ikke bare rygg raden 

i vårt militære forsvar – de er også en 

utrolig stor ressurs for det sivile samfunnet, 

fastslår generalmajor Mood. 

Fornøyde gjester. Etter lunsj serveres 

det kaffe i den vakre hallen. På 

tung eikepanel henger store portretter 

av tre konger og en dronning. 

Stemningen er god, og praten går livlig. 

Sjømannsprest Torbjørn Holt er 

glad han står på gjestelisten. 

– Dette er et flott arrangement som 

jeg har sett frem til med stor forventing. 

Vi har mange ganger hatt 

gleden av å få besøk av veteraner i 

Sjø mannskirken her i London. Flere 

har bidratt med interessante foredrag 

om sine opplevelser, sier Holt. 

For krigshelten Joachim Rønne - 

berg er et besøk i 10 Palace Green alltid 

en spesiell opplevelse. 

– Her møtte jeg kong Haakon. Vi 

satt foran peisen i dette rommet. Jeg 

husker kongen kastet en eske sigaretter 

i fanget på meg og sa: Fortell! 

Jeg fortalte, og han lyttet med stor 

interesse, sier Rønneberg og smiler. 

Mange minner. Helene Gregoire er 

veteran på flere måter. 

– Jeg har fått være med helt fra 

starten, Jeg kan ikke huske hvor 

mange veteranlunsjer det har blitt, 

men det er ikke få. Det er en fin 

tradisjon som vi veteraner setter 

svært stor pris på, sier Gregoire. 

Før annen verdenskrig reiste hun 

til England for å studere språk. Sam - 

me dagen hun fikk høre at tyske 

styrker hadde okkupert Norge, meldte 

Gregoire seg til tjeneste. 

ERLING EIKLI ee@fofo.no 

90 år med rød valmue 


I år jubilerte The Royal British Legion og den røde valmuen. 

I 90 år har britene hedret og gitt veteranene anerkjennelse 

ved å bære en røde valmue de første dagene i november. 

Ingen nyhetsoppleser på TV går på sending uten en rød valmue 

i knapphullet på jakken. På fotballbanene, i forretnings - 

livet og ved sosiale sammenkomster – over alt «blomstrer» 

røde valmuer. 

En annen stor veteranorganisasjon er Help for Heroes. Med 

kongelige og superstjerner på laget inviterer organisasjonen 

publikum til å delta i en rekke forskjellige aktiviterer for å 

skaffe midler som skal gjøre veteranenes situasjon lettere. 

Trimløpet Lunchtime4Tropps er en slik aktivitet. Ved å betale 

15 pund i startkontingent kan man gå eller løpe den fem kilometer 

lange løypa i Hyde Park. I år stilte hele forsvarsavdelingen 

ved den norske ambassaden opp. Både forsvarsattaché 

oberst Knut Helge Hamre (til venstre) og ambassaderåd for 

sikkerhets- og forsvarspolitikk Erling Alvestad kan se langt 

etter å få revansje på sekretær for FAL Siv Eide siden de to 

herrer er hjemme i Norge neste gang Lunchtime4Tropps 

arrangeres i Hyde Park. 


31

32 

– Det fagmilitære rådet som forsvarssjefen 

har lagt fram, er et solid 

grunnlag for det videre arbeidet med 

ny langtidsplan, sier Espen Barth 

Eide. 

Regjeringen tar sikte på å legge fram 

sitt forslag for Stortinget til våren. 

Barth Eide understreker at de 

endringene som nå skal foretas i 

Forsvaret, på langt nær er så omfattende 

som tidligere. 

– Det er slutt på at vi kaster alt opp 

i lufta hvert fjerde år. 

–Er lokalisering av base for nye kampfly 

det vanskeligste i arbeidet med langtidsplanen? 

–Nei, jeg synes ikke det er spesielt 

vanskelig. Lokaliseringsspørsmål 

engasjerer selvsagt dem som blir 

direkte berørt, som med basevalg for 

nye kampfly. Vel så viktig nå blir 

spørsmål som Hærens innretning, 

hvor mange vernepliktige soldater og 

vervede vi skal ha – og Heimevernet 

etter 22. juli. 

Unik posisjon. – Det er et virkelig 

stort privilegium å overta som statsråd 

i en situasjon der inneværende 


langtidsplan er fullfinansiert, og der 

Forsvaret også har tatt grep som gjør 

at det er balanse mellom oppgaver og 

ressurser. Vi har fått økt operativ 

evne, og har et meget godt utgangspunkt 

når vi skal planlegge framover. 

Få land er i en slik situasjon, men 

også i Norge har ubalanse vært det 

normale. 

– Kjøp av nye kampfly vil vel bli en 

økonomisk utfordring? 

– Det vil vi følge nøye opp. Vi vil 

begynne å merke kostnadene i 2013, 

men det er mot slutten av dette tiåret, 

ved 2018-2019, at det blir virkelig 

store summer. Men forutsetningen 

har hele tiden vært at det må tilleggsfinansiering 

til for kampflyene. 

Forsvarssjefen har lagt fram planer 

som innebærer en reell videreføring 

av dagens budsjettnivå pluss ekstra 

bevilgninger til kampflyene. 

Usikre tider. Forsvarsministeren ser 

med uro på de mørke skyer over 

Europa: 

– Så langt er det sosiale og økonomiske 

problemer, men av erfaring vet 

vi at det kan spille over på andre 

«DET LAVE 

BIDRAGET TIL 

FN-STYRKER 

I DENNE 

PERIODEN HAR 

FLERE ÅRSAKER, 

SÆRLIG AT VI 

HAR HATT 

STYRKER 

STÅENDE I 

AFGHANISTAN» 

ESPEN BARTH EIDE, 

FORSVARSMINISTER 

∞ 

Pengene på plass 

Espen Barth Eide mener Forsvaret har kontroll med regnskapet 

i langtidsplanen, men er bekymret for finansuroen i Europa. 


PRIVILIGERT: 

Forsvarsminister 

Espen Barth Eide 

mener Norge er 

i en særstilling i 

Europa når det 

gjelder ramme - 

betingelsene 

for Forsvaret. 

Foto ARNE FLAATEN 

områder også. Det er viktig å drive en 

helhetlig sikkerhets- og forsvarspolitikk 

for å sikre fred, forutsigbarhet og 

stabilitet, sier Barth Eide. 

Regjeringen har et uttalt mål om at 

en større del av utenlandsoperasjoner 

norske styrker deltar i, skal være FNoperasjoner. 

Feltsykehuset og vann - 

boring i Tsjad i 2009-10 er likevel den 

eneste FN-operasjonen (Minurcat) 

Norge har deltatt i de siste årene. 

– Det lave bidraget til FN-styrker 

i denne perioden har flere årsaker, 

særlig at vi har hatt styrker stående 

i Afghanistan. Det har vært meget 

krevende, ikke minst for Hæren. 

Styrkebidraget til FN har vært lavere 

enn det som vil være naturlig på sikt, 

sier Barth Eide. 

Krever kontroll. Med de kuttene i forsvarsbudsjettene 

som europeiske allierte 

har foretatt og som USA har varslet, 

understreker han at det blir enda 

viktigere for Norge å holde orden i sin 

økonomi. 

– Jeg minner om at av et forsvarsbudsjett 

på 40 milliarder kroner, bruker vi 

39 milliarder her hjemme i Norge. Og 

Nordområdene forblir vårt viktigste 

satsingsområde. 

TOR EIGIL STORDAHL tes@fofo.no 

I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være 

menneske. Har du spørsmål om tro, etikk, filosofi eller andre områder, 

send dem gjerne til oss. E-post: desken@fofo.no eller: F – Forsvarets 

forum, Oslo mil/Akershus. 0015 Oslo. 

Din vakt 

Det er ikke viktig å ha gode holdninger. De duger ikke 

til noen ting. Ikke i krig, i alle fall. I krig må man gjerne 

ha mange gode holdninger, men det er egentlig fullstendig 

meningsløst og bortkastet! Soldaten trenger ikke 

holdninger. Det er ikke så rart, egentlig, for når fienden 

forsøker å ta fra deg livet ditt, eller livet til kameratene 

dine, da er holdninger til svært liten hjelp. Gode holdninger 

hjelper heller ikke så mye når du er redd for at 

kjæresten din og barna dine ikke skal få noen 

flere nattaklemmer av deg i livet sitt, dersom 

du går ut av den skuddsikre bilen din og kroppen 

din blir revet i fillebiter. I slike situasjoner 

krever ikke krigen holdning, men handling. 

Og handlingen må få umiddelbar effekt. Så 

hvorfor kaster da Forsvaret bort tid på holdningsfag 

og etikkundervisning? 

Forsvaret har da ikke god tid? Vi skal jo 

stogge det onde og fremme det gode, fordi 

mennesker ikke har det godt så lenge noen får 

anledning til å tyne, pine og slå dem. Eller tenne på dem. 

Eller sprenge dem, skjære dem opp med machete, eller 

helle syre i ansiktet deres. Så hvorfor bruke tid på holdning 

når mennesker trenger handling? 

Forsvaret trenger deg, fordi du er full av gode kvaliteter 

og evner. Og folka, menneskene, trenger at du tjenestegjør 

noe godt for å stogge det onde. Men Forsvaret vet 

også at de kvalitetssikrer en god effekt av oppdragene de 

har fått, dersom de hjelper soldatene sine til å lese noe 

«FORSVARET 

TRENGER DEG, 

FORDI DU ER 

FULL AV GODE 

KVALITETER 

OG EVNER» 

livet BATALJONSPREST 

PETER SHAW 

WILHELMSSON OM: 

ETIKK I PRAKSIS 

■ Peter Shaw Wilhelmsson er bataljonsprest 

i Telemarkbataljonen. 

mer enn Conan og historier om Røde Sonja. Handlingene 

dine, også når du er i krig, kommer som en refleks av 

hodet og hjertet ditt. Og har du godt vett og godt hjerte, 

vil du mest sannsynlig ikke bli like ond som de som gjør 

det onde. 

Men, så vet du med deg selv, at det ikke er fullt så enkelt. 

I hvert fall ikke når du er sint. Og redd. Da faller det 

politisk korrekte lett. Da kan selv du komme ut 

av kontroll, enda du vet hvor fint et menneske 

du egentlig er. Og følelsestrigget militær makt 

ute av kontroll, skal du få slippe å være. 

Derfor underviser Forsvaret deg i forskjell på 

hva som er rett og galt, når du er i krig. De gir 

deg mulighet til å ta studiepoeng i etikk og 

militærmakt, så du skal få større horisont. 

Derfor integrerer de etikk og holdningsfag inn i 

case-øvelsene i skogen, på sjøen og i luften. For 

akkurat som du trenger å få drillet inn det militærfaglige 

håndverk, så trenger du å drille inn de rette 

handlingene, som reflekteres av holdningene dine, når 

du er presset som verst. 

Du er militærmakten! Alt dette står eller faller med deg. 

Tenk etter hvem du er, og ta ansvar for å korrigere deg 

selv når du ser at du trenger det, som soldat og menneske. 

Da blir du større enn de dårlige, og sterk nok til å fremme 

det gode, på din vakt. Og stryk det første avsnittet i denne 

artikkelen. Det du leste der er bare nesten sant. 

F DESEMBER 2011 33

DÅPEN: – Måtte hell og lykke følge deg som formidler av historien til krigsseilerne under begge krigene, sa gudmor Kathrine Høvding. Hun er niese til skipsopphugger Einar Høvding. 

D/S Hestmanden 

– Kombinert laste- og passasjerskip, bygget 

ved Laxevaags Maskin & Jernskibsbyggeri i 

Bergen for Vesteraalens Dampskibs - 

selskab. Overlevert 23. september 1911 og 

satt inn i kystruten mellom Bergen og 

Tromsø. 

– Seilte i perioden 1915-1917 i nordsjøfart 

med kull mellom England og Frankrike, og 

til Arkangelsk. 

– I mellomkrigstiden ble Hest manden brukt 

i kystgodsruten mellom Oslo og Kirkenes. 

– Under annen verdenskrig seilte skipet 

stort sett i konvoi i britisk farvann, under 

kommando av det norske statsrederiet 

Nortraship. Hestmanden er det eneste 

gjenværende skipet fra Nortraship-flåten. 

– Ble i 1955 solgt til Høvding skipsopphugging 

og omdøpt til Vegafjord. 

– I 1979 fikk Norsk Veteranskips klubb kjøpe 

skipet for en symbolsk sum. 

– Stortinget vedtok i 1995 at skipet skulle 

være et minnesmerke over norske krigs - 

seilere i begge verdenskrigene. Ett år senere 

ble det erklært verneverdig av Riks - 

antikvaren, og Stiftelsen Hestmanden 

overtok skipet. 

– Restaureringsarbeidet har til nå kostet 

drøye 100 millioner kroner. 

HILSTE PÅ ALLE: Kong Harald håndhilste 

på de fremmøtte krigsseilerne etter 

dåpen. Til høyre følger Rolf Hugo 

Williamsen fra Stiftelsen Hestmanden. 

Alle foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 

I trygg havn 

D/S Hestmanden har seilt gjennom to verdenskriger. 

Nå er skipet blitt flytende minnesmerke og museum. 

– Det er et mirakel at «Hestmanden» har overlevd 

to verdenskriger. Og et nesten enda større 

mirakel er at det overlevde 50 år med fredstid før 

restaureringen begynte, sier 91 år gamle Søren 

Brandsnes. 

Han dro ut som førstereisgutt i 1939, bare 18 år 

gammel. I ettertid har han vært en av ildsjelene 

bak restaureringen av «Hestmanden». 

22. november, 100 år etter første sjøsetting, var 

det restaurerte museumsskipet igjen klart for 

dåp. Kong Harald, over 230 gjenlevende krigsseilere 

og rundt 2000 skuelystne var til stede utenfor 

Kilden teater- og konserthus i Kristiansand. 

Etter en omvisning om bord fikk krigsseilerne 

håndhilse på kongen . 

– Når enkelte sier at de husker å ha møtt meg i 

1941 eller 1942, så blir man jo helt rørt, sa kong 

Harald da han møtte pressen etter markeringen. 

Skipet har gjennom to verdenskriger gått klar 

av fiendtlige ubåter, bombefly og miner og fikk i 

sin tid tilnavnet «The Lucky Ship». Det skal nå 

være et minnesmerke over de norske krigsseilernes 

innsats under begge verdenskrigene. Det vil 

være et flytende museum for formidling av krigsseilernes 

historie og blir Norges største flytende 

kulturminne. 

CHRISTIAN NØRSTEBØ cn@fofo.no 


F DESEMBER 2011 35

36 

Sydpolferdens militære side 

NOE PÅ LAGER: Det norske teamet er på vei til Sydpolen. Roald 

Amundsen antas å være personen i midten, foran depotet på 83 

grader syd, den 10. November 1911. Lageret inneholder proviant 

for fem personer og 12 hunder for fire dager: 24 kilo hundepemmikan, 

seks kilo menneskepemmikan, to kilo sjokolade, fire melkepølser, 

800 kjeksstykker og en eske fyrstikker. Foto: FRAMMUSEET 

«Du får permisjon til å være 

med på polarskipet Fram, men 

får du høre at Norge er i krig, eller 

at orlogsflåten må mobiliseres, 

må du komme hjem straks.» 


Det var budskapet fra Sjøforsvaret 

da løytnant Kristian Prestrud hadde 

sagt ja til å være førstestyrmann for 

Roald Amundsen – med Nordpolen 

som mål. 

Da Amundsen la i vei med sin ekspedisjon 

for 100 år siden, var det ingen 

uniformert gruppe som fulgte ham, og 

ekspedisjonen var langt fra drevet med 

militær disiplin. Likevel, flere med sjøkrigsskole 

eller ansettelse i Forsvaret 

var nærmest håndplukket til ferden. 

Polarskipet Fram var utstyrt og bygget 

om på marineverftet i Horten og 

hadde fått dieselmotor som drivkraft. 

En ombygging som Amundsen selv 

finansierte. 

Besetningen på Fram bestod av 19 

mann, syv av dem var militære. 

Løytnant Kristian Prestrud, den gang 

benevnt som premiærløytnant, var 

uteksaminert fra Sjøkrigsskolen i 1902. 

Han fikk altså permisjon fra Marinen, 

men ikke uten betingelse om å komme 

hjem til krigstjeneste – om den 

situasjonen skulle oppstå. 

Prestrud skulle være med i 

Amundsens landparti. En annen 

offiser, som også tilhørte den gruppen, 

var Hjalmar Johansen, kaptein i 

Hæren. Johansen hadde også sin 

erfaring fra polarstrøk med Fridtjof 

Nansen. Blant de fem som nådde 

polpunktet 14. desember, var bare 

underoffiser Oscar Wisting og kon- 

■ Roald Amundsens lag 

til Sydpolen: 

Oscar Wisting, underoffiser 

i Marinen 

Helmer Hanssen, sivil 

Sverre Hassel, konstabel 

i det sjømilitære korps 

Olav Bjaaland, sivil 

■ Kommandørkaptein Robert 

F. Scotts lag til Sydpolen: 

Edward «Bill» Wilson, lege 

Lawrence «Titus» Oates, kaptein 

fra 6. Kavaleriregiment 

Henry «Berdie» Bowers, løytnant 

fra den indiske marine 

Edgar Evans, løytnant 

■ Forsvaret for hundre år 

siden: Norge var en ung nasjon 

og i en slags etableringsfase fra 

1905 til 1914 da sypolsekspedi- 

«DETTE VAR FOLK MED 

SPISS KOMPETANSE» 

stabel Sverre Hassel hentet fra det 

sjømilitære. 

Om bord på Fram var det ti mann 

igjen da Framheim og landpartiet 

var etablert i Antarktis. Tre av dem 

sjonen ble gjennomført, men 

den politiske interessen for militære 

spørsmål avtok i denne perioden, 

ifølge Tom Kristiansen 

ved Institutt for forsvarsstudier. 

I kortform oppsummerer han 

Forsvaret på den tiden slik: 

Før unionsoppløsningen hadde 

det foregått ti år med opprustning, 

særlig av Marinen og 

Kystartilleriet. 

Landmilitære la vekt på forsvaret 

av grensen møt øst, men 

marineoffiserer ble opptatt av 

Norges stilling mellom landmakten 

Tyskland og sjømakten 

Storbritannia. 

Både Hæren og Marinen ble ansett 

for å være uunnværlige for 

å sikre landets nøytralitet. 

I 1909 vedtok Stortinget en ny 

hærordning, iverksatt i 1911. 

JAN INGAR HANSEN, DOKUMENTASJONSANSVARLIG 


var fra Marinen. Løytnant Thorvald 

Nilsen hadde sjøkrigsskole bak seg og 

var skipper om bord. Løytnant Hjalmar 

Gjertsen, også med sjøkrigsskole-utdanning, 

var annenstyrmann. Konstabel i 

Marinen, seilmaker Martin Rønne, 

sydde blant annet teltet som ble satt 

igjen på Sydpolen. 

∞ 

HAR PEILING: 

Løytnant Hjalmar 

Gjertsen, 

løytnant Thorvald 

Nilsen og 

løytnant Kristian 

Prestrud 

tar observasjoner 

fra broen 

med sine navigasjonsinstrumenter 

om 

bord i Fram. 

Foto: FRAMMUSEET 

Hæren utgjorde med alle oppbud 

ca. 115 000 mann. 

En ny vernepliktslov i 1910 fastsatte 

20 års tjenestetid totalt for 

menn i alderen 18-55 år. 

Marinefartøy: 31 var sjøsatt før 

1895. 31 i årene 1895–1905. 

15 kom til senere. 

Forsvaret var generelt godt ansett 

i tiden fram til første verdenskrig. 

Karljohansvern i 

Horten var eneste ordinære marinebase. 

Alle viktigeinstitusjoner 

knyttet til utdannelse, personell- 

og materiellforvaltning, 

samt tekniske støttefunksjoner 

lå der. Det gjorde også Marinens 

hovedverft og etter hvert også 

flyfabrikken. Hæren hadde ikke 

stående styrker. Garden og garnisonskompaniet 

i Trondheim 

var unntak. 

∞ 

∞ 

∞ 


37

∞ 

∞ 

38 

100 ÅR ETTER 

– Det var ikke tilfeldig at Roald 

Amundsen dro til Marinens base i 

Horten for å finne mannskaper med 

kompetanse. Der fant han folk som 

var lojale og vant til å ta imot ordre, 

men som samtidig var godt skolerte, 

forteller Jan Ingar Hansen, dokumentasjonsansvarlig 

ved Marinemuseet i 

Horten. 

– Dette var folk med spisskompetanse; 

særlig viktig var det at flere av 

dem kunne navigere – også på land, 

for dem som fulgte med til polpunktet. 

Navigering var trolig den ferdigheten 

Amundsen verdsatte mest med 

tanke på å finne rett vei til målet, forklarer 

han. 

Han peker på at Marinen gjennom 

tiden har fylt flere roller i norsk polarhistorie; 

den har selv gjennomført 

ekspedisjoner, den har vist det norske 

flagg og har vært villig til å håndheve 

norske interesser. Andre bidrag har 

vært kompetanse når det gjelder 

skips- og flyrelatert teknologi. 

Dessuten ulike vitenskapelige observasjoner. 

– Men bidraget i Antarktis for 100 

år siden er først og fremst personell 

med militær erfaring, sier Hansen. 

Roald Amundsen gjorde selv ikke 

militær karriere. Han møtte til militærtjeneste 

på Gardermoen i 1893 og 

imponerte militærlegen med sin 

fysikk. Det var trolig derfor hans nærsynthet 

ikke ble registrert. Amundsen 

fryktet at synet kunne hindre hyre til 

sjøs. Men hyre fikk han. Før Fram-ferden 

i 1910 til 1912 hadde han skaffet 

seg mye erfaring, både fra Belgicaekspedisjonen 

i Antarktis og gjennom 

sin egen Gjøa-ferd i Nordvest-passasjen. 

– Amundsens styrke var grundig 

planlegging, svært gode forberedelser 

og valg av utstyr. Han var egentlig en 

uformell leder, men foretrakk å bli 

kalt «sjefen», forteller direktør Geir 

Kløver ved Frammuseet. Kløver 

bekrefter at Amundsen konsekvent 

brukte marinefolk som navigatører. 

Marinen forsynte ekspedisjonen med 

gammelt utstyr, tepper, telt og sprengstoff. 

Men alt Amundsen selv bestilte, 

betalte han for. 

– Da Fram-ferden startet, fikk løytnantene 

Nilsen, Prestrud og Gjertsen 

kritikk for sin militære lederstil: altfor 

kommanderende, men det gikk 

seg til etter en tid med de andre om 

bord, forteller direktør Kløver. 

En som var med på første del av ferden, 

før den startet for alvor, var den 

tyske havforskeren Adolf Schröer. 

Ekspedisjonen hadde nemlig påtatt 


BRITISK SKUFFELSE: Robert F. Scott (t.v.), Oates, Wilson 

og Evans nådde polpunktet 17. Januar 1912, drøyt en måned 

etter at nordmennene satte igjen teltet med norsk flagg og 

en hilsen til Scott og brev til kong Haakon VII. Bildet er tatt 

av Henry Bowers. Foto: SCOTT RESEARCH POLAR INSTITUTE 

seg en del forskningsoppgaver. Men 

Amundsen & co. fikk sine pass 

påskrevet av ham, og Schröer påpekte 

svake sider: 

«Det er etter min mening en uting å 

la folk som ikke har vitenskapelig 

utdannelse og som dermed ikke tenker 

vitenskapelig, gjøre vitenskapelige 

undersøkelser. Og sågar med marineoffiserer. 

… Dessverre mangler også 

Amundsen evnen til å tenke vitenskaplig. 

Han er meget fornøyd hvis 

han kan levere en fin journal og et 

størst mulig antall pent nummererte 

og ettikerte flasker. Her om bord blir 

det dessverre ikke eksersert med 

kanoner og gevær, men med vannhenter 

og termometer og i de rutinemesig 

fastlagte tidene.» 

– Selv om det ble tatt både kontroversielle 

og gale beslutninger, hadde 

Roald Amundsen utvilsomt store 

lederegenskaper, hevder Alexander 

Wisting, forfatter av den nylig utkomne 

biografien om polarforskeren. 

FRAMFERD-KYNDIG: 

Direktør Geir Kløver på 

Frammuseet og med 

polarskipet i bakgrunnen 

forbereder en gedigen 

markering 14. 

desember, 100 år etter 

at Roald Amundsen 

nådde polpunktet. 

– Amundsen var en moderne, kreativ 

og inkluderende leder, som gjennomførte 

demokratiske avstemninger blant 

mannskapet, litt motsatt av en militær 

leder. Hans lederevner er ofte undervurdert, 

er Wistings påstand, og han 

mener det var en avgjørende forskjell 

på Scott og Amundsen. 

– En militær leder trenger ikke å 

overbevise sine menn om sine planer 

og avgjørelser. Amundsen overbeviste, 

slår Wisting fast. 

Likevel var det strenge kontrakter 

han forlangte at mannskapet skulle 

undertegne før påmønstring. Der forbeholdt 

Amundsen seg retten til å 

kunne sende folk hjem uten hyre. 

Deltakerne forpliktet seg til lydighet 

og til å ta allslags arbeid som måtte 

være nødvendig. 

På Scotts polarforskningsinstitutt, 

SPRI, ved Cambridge-universitetet er 

de enige i at det var forskjell på Scotts 

og Amundsens lederstil. 

– Amundsen valgte å være sjef, både 

som ekspedisjonsleder og kaptein om 

bord, for å unngå konflikter. Scott var 

vant til å operere innenfor et system 

med myndighet og ansvar på ulike 

nivåer. Ved å gjennomføre disiplin 

etter marine-mønster, opprettholdt 

Scott et funksjonelt system som alle 

hans folk forstod og var vant til å operere 

under, forklarer Bryan Lintott 

ved polarmuseet på instituttet. 

– Scott hadde tre mål for turen mot 

Sydpolen: prøve ut Shackletons kombinasjon 

med menn og ponnier, som 

skulle gjøre det mulig med mer proviant; 

teste ut motorsleder; og ha med 

hunder – uten at de var noen viktig 

del av transportplanen. Da han hørte 

om Amundsens opplegg, var det et 

poeng for Scott ikke å endre sin plan, 

påpeker Lintott. 

– Amundsens store styrke var dristighet 

kombinert med evnen til å 

planlegge svært godt. De grundige 

forberedelsene gjorde at planen om å 

nå målet ble vellykket, selv når de 

begav seg ut i ukjent terreng, sier polfarer 

Børge Ousland, som selv har 

bakgrunn som marinejeger. 

– Disiplin, forberedelser, trening og 

sikkerhet er stikkord fra militær bakgrunn, 

som både jeg og andre har hatt 

nytte av på ekspedisjoner. Dessuten 

evnen til å jobbe under stress og likevel 

ta de rette avgjørelsene. Som marinejeger 

må jeg også nevne evnen til å 

RØD RUTE: Ruten som Roald Amundsens og hans menn fulgte, en nokså rett linje til 

polpunktet. Foto: FRAMMUSEET 

«AMUNDSENS 

STORE STYRKE 

VAR DRISTIGHET 

KOMBINERT MED 

EVNEN TIL Å 

PLANLEGGE 

SVÆRT GODT» 

BØRGE OUSLAND, 

TIDLIGERE MARINEJEGER 

tenke alternativt og finne løsninger og 

vite at det finnes flere løsninger på et 

problem. Og da gjelder det å velge rett. 

Ousland mener at Scott og hans 

menn hadde en rigid struktur, men at 

det først og fremst var mangel på forberedelser 

og det at de ikke lærte nok av 

andre, som gjorde at det gikk dårlig. 

– De følte kanskje at den britiske 

militære måten å gjøre ting på var overlegen 

og det eneste rette, men som 

regel seirer sunn fornuft, sier Ousland. 

– Når det er sagt, tror jeg den militære 

disiplinen samtidig gjorde at de klarte 

seg gjennom umenneskelige lidelser 

før det var slutt. Deres død skjedde med 

verdighet. Jeg er ganske imponert over 

disilplinen i Scotts ekspedisjon, men 

det var kanskje den som gjorde at det 

gikk så galt. 

JAHN RØNNE jr@fofo.no 

(Journalisten er barnebarn til seilmaker Martin 

Rønne, som sydde teltet som ble stående igjen 

på Sydpolen. Red. anm.) 


39

40 

FRED UTEN FN 

For 30 år siden ble en internasjonal styrke stablet på bena for å 

sikre at fredsavtalen mellom Egypt og Israel ble overholdt. 

En typisk oppgave for FN, bare ikke i Sinai. 

XX 


∞ 

∞ 

∞ 

∞ 


BESKYTTELSE: En av Fiji-bataljonens utposter får besøk 

av sjefen for MFOs operasjoner, oberst Roar Laugerud 

(fremst med skuddsikker vest). Han kan med selvsyn se 

at egyptiske arbeidere får på plass elementer til beskyttelsestiltak 

i det som kan være et utsatt område. 


41

∞ 

∞ 

∞ 

42 

MIDTØSTEN 

TURISTFRITT: Strendene langs Middelhavet i Nord-Sinai kan virke forlokkende, men oberst Roar Laugerud (t.v.), 

den egyptiske liaisonen Safwan og en newzealandsk offiser kan ta stedet i øyesyn uten forstyrrelser fra andre. 

Sinai 

Altså er det ikke noen lyseblå bereter 

å se når vakten i hovedporten til 

leiren i nord hever bommen og to av 

nordmennene bringer oss innenfor 

sikkerhetsgjerdet i det flate landskapet. 

Rustrød må fargen til den flernasjonale 

styrken nærmest betegnes 

som, en nyanse som står godt til 

ørkenfargene i en del av omgivelsen. 

Sinai-halvøya, en stor del av den er i 

ørkenformat, er cirka 60 000 kmμ i 

utbredelse. Derfor er det ikke overraskende 

at kjøreturen fra Kairo til 

hovedkvarteret i nordøst tok fire og 

en halv time – og langt fra i lusefart. 

Så fort Suezkanalen var passert, var 

man inne i den første av fire fredsavtalesoner. 

Sone C var målet. Ved byen 

El Gorah, et stykke sør for Middel - 

havs kysten, ligger leiren, som internasjonalt 

heter North Camp, og er 

den ene av to hovedbaser for den flernasjonale 

styrken MFO, 


Multinational Force & Observers (MFO) 

■ Opprettet 25 april 1982 

■ Hovedkontor: Roma 

■ Deltakerland: Australia, 

Canada, Colombia, Fiji, Frankrike, 

Italia, New Zealand, Norge, 

Tsjekkia, Ungarn, Uruguay, USA. 

■ Personell i Sinai: totalt 2325, av 

dem er 1656 i uniform. Liaison - 

offiserer utgjør 16 personer på 

majorsnivå. To er nordmenn. 

Multinational Force and Observers. 

Den andre ligger i sør, South Camp 

ved Sharm el Sheik. 

– Vær velkommen til verdens mest 

spesielle fredsbevarende gjeng, lyder 

oberst Roar Laugeruds hilsen, sjefen 

for operasjoner og nummer tre på 

rangstigen blant alle uniformerte. 

Han støttes av major og liaisonoffiser 

Guri Aune i karakteristikken av tjenesten. 

Multinasjonalt. Laugerud forteller at 

det unike ved MFO er som følger – og 

følg godt med: Sinai er delt inn i fire 

fredssoner. De militære fredsbevarerne, 

fra tolv forskjellige nasjoner, får 

bare være i C. Der kan de se, men ikke 

røre. De kan ikke gripe inn overfor 

noen, men kan varsle det som skjer. 

Sonen går fra Middelhavet i nord til 

Rødehavet i sør. Der har den internasjonale 

styrken utplassert tre bataljo- 

■ Sivile observatører: 

14 amerikanere. 

■ Finansiering: 

Budsjettåret 2012: 75 millioner US 

dollar. Norsk UD gir utviklingspenger 

til den sivile delen av MFO. 

■ Fire avtalesoner; A, B, C og D – 

med størst begrensning for partene 

i MFOs sone C. 

■ Disponerer: To fly, åtte heli - 

kopter, tre patruljebåter. 

«JEG FØLER AT VI 

ER TRYGGE HER, 

MEN VI HØRER 

SKYTING AV OG 

TIL. SÅ VI OBSER- 

VERER OG RAP- 

PORTERER.» 

KORPORAL AVIUTA RABA 

ner for å markere tilstedeværelse; Fiji-soldater 

i nord, colombianere i midtbeltet 

og amerikanere i sør. De som er sivile 

observatører, og det er bare 14 amerikanere, 

kan reise rundt i alle soner, men 

ikke helt etter eget forgodtbefinnende. 

De har med seg egyptere eller israelere 

når en slags vareopptelling av partenes 

våpen og soldater skal gjennomføres et 

par ganger hver måned – hovedsakelig i 

sone A, B eller D. 

Nordleiren. – Vår sone skal være helt 

uten egyptiske soldater. Der er det bare 

sivilt politi som har ansvar for lov og 

orden, forklarer oberst Laugerud. 

Sone D er israelsk område, en tynn 

tarm fra Gaza til Akababukten, cirka tre 

kilometer bredt. 

North Camp er en leir med flere hundre 

soldater. De er i stor grad støtteapparat 

for bataljonene og holder hjulene i 

gang med vedlikehold og logistikk. 

Liaison-offiserene holder også til her, 

men tar sine tørn ved grenseoverganger 

og holder kontakten med 

egyptiske og israelske samarbeidspartnere. 

Den norske obersten sørger også for 

å komme mye rundt i bataljonene for 

å holde seg orientert. 

Lokalt opprør. Det er midt i november, 

og vi følger ham ut av leiren. Fire 

kjøretøyer er stilt opp i kolonne. Av 

sikkerhetsgrunner blir vi utstyrt med 

skuddsikre vester og hjelm. En egyptisk 

«forbindelsesoffiser» følger med. 

– Vi føler oss ikke truet, men situasjonen 

er til tider ustabil, forklarer 

Laugerud. 

En snau kilometer utenfor leiren 

passerer vi noen mindre bygninger på 

høyre side av veien. De er forlatt. 

Stedet ser herjet ut, og obersten kan 

fortelle at her holdt sivilt, egyptisk 

politi til – inntil lokalbefolkning 

raserte stedet tidligere i år. Etter at 

president Mubarak ble styrtet og 

myndighetene ble svekket, tok 

beduin stammer seg til rette og jaget 

politiet både her og andre steder i 

Sinai ut av området. 

Unngår konfrontasjon. Når vi kjører 

videre langs landeveien og gjennom 

landsbyer, møtes vi av vinkende barn. 

Håpet deres er at de skal få vann eller 

godterier, men det tar ingen i MFO 

sjansen på. 

– Vi kan like gjerne treffe barn som 

kaster steiner, og vi har altså ikke 

myndighet til å gjøre noe. Heller ikke 

om vi er vitne til alvorligere ting eller 

skyting blant lokalbefolkningen, og 

det forekommer, sier nordmannen. 

Selv om Sinai-halvøya, og spesielt 

MFO-sonen, ligger langt unna begivenhetenes 

sentrum i Kairo når 


SIT. RAP: Korporal 

Aviuta Raba fra Fijiøyene 

gir en situasjonsrapport 

fra OP 1-J 

for den norske sjefen 

for operasjoner. En fijisoldat 

peker ut på 

kartet. 

demonstrasjoner står på som verst, er 

det absolutt ringvirkninger å spore. 

– Vi merker det på lokalbefolkningen. 

De lar noe av frustrasjonen gå ut 

over oss i mangel av offentlige myndigheter 

å hisse seg opp overfor, forklarer 

fijianeren Aviuta Raba, sjef for utestasjon 

«OP 1 - Juliet». 

Han har sluppet kolonnen fra hovedkvarteret 

inn på det trange området 

med observasjonstårn og noen småhus 

til forlegning, bad og kjøkken. Men 

ikke uten grundig sjekk av identitet og 

de hvite kjøretøyene. 

– Jeg føler at vi er trygge her, men vi 

hører skyting av og til. Så vi observerer 

og rapporterer, forteller han. 

De fem fra Fijibat roterer mellom 

bataljonens hovedkvarter og utpostene 

hver annen måned. Hele tjenesten i 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

F DESEMBER 2011 43

∞ 

∞ 

∞ 

44 

Sinai varer ett år av gangen, og korporal 

Raba vet ikke om han skal tilbake. 

Fijis forsvar består nemlig av ett regiment. 

En bataljon er hjemme, en i 

Irak og en i Sinai. 

Oberst Laugerud tar en inspeksjonsrunde 

og konstaterer at vindusglasset 

i observasjonstårnet bør skiftes. Han 

forhører seg også om andre mangler 

og får høre at mobilt bredbånd ikke 

fungerer. Det oppmuntrer han til å få 

orden på. Det er viktig med soldater 

som trives og er motivert for jobben, 

mener nordmannen. 

Lang historie. Bakgrunnen for oppdraget 

er fredsavtalen mellom statsminister 

Menahim Begin fra Israel og 

president Anwar Sadat fra Egypt i 

1978. For dette fikk de Nobels fredspris. 

Han som hadde regien for avtalen, 

var den amerikanske presidenten 

Jimmy Carter, som stilte landstedet 

Camp David til rådighet for forhandlinger 

og endelig undertegning i 1979. 

Forut for dette hadde seksdagerskrigen 

utspilt seg i 1967, da Israel fikk 

kontroll over hele Sinai. Seks år 

senere skulle Egypt, sammen med 

Syria, ta Israel på senga – både i Sinai 

og på Golanhøyden. Under den jødiske 

høytiden Yom Kippur slo araberne 

til. Likevel endte det med at Israel 

fortsatt stod med kontroll over Sinai 

frem til fredsavtalen. Da FN skulle 

opprette fredsstyrke for å overvåke 

avtalen, ble dette stanset i Sikker - 

hetsrådet. Amerikanerne tok derfor 

initiativ til å opprette en Ikke-FN-styrke 

i 1981. Avtalen har ingen tidsbegrensning 

for når MFO skal opphøre. 

Det er opp til partene. 

Nødvendig innsats. – Oberst Roar 

Laugerud, er det behov for MFO i dag 

– etter snart 30 år? 

– Det er det, og partene ønsker at 

styrken skal fortsette. Det gir en 

trygghet på begge sider. Det skjer faktisk 

noen brudd på fredsavtalen fra 

tid til annen. For eksempel har Egypt 

sendt pansrete kjøretøy til det nordøstlige 

hjørnet mot Gaza og Israel, i 

strid med avtalen. Begrunnelsen er å 

skape sikkerhet og ha kontroll med 

en spent situasjon. Da er vi mellommenn 

og kan få motparten til å forstå 

og godta bruddet, forklarer oberst 

Laugerud. 

Språkproblemer. Selv om nordmannen 

tilhører den militære MFOledelsen 

på stedet, har han så å si 

ingen kontakt med partene. Det er 

jobben til de sivile observatørene og 

til forbindelsesoffiserene, såkalt liaisoner. 

Det er bare styrkesjefen som 

har møte på generalsnivå med Egypt 

og Israel. 


MIDTØSTEN 

SAMARBEID: Major Guri Aune er en av de norske liaisonoffiserene. Her samarbeider hun med major 

Angel Riveros fra Colombia om et vaktskifte i North Camp. 

– De utfordringene ledelsen for den 

militære delen av MFO føler på kroppen, 

er blant annet interne språkproblemer. 

De colombianske soldatene 

kan i mange tilfeller ikke engelsk. Det 

skaper også uro at det stadig skjer 

rotasjoner. Annenhver måned er det 

rotasjoner, noen kommer og noen reiser, 

forteller stabssjef oberst Monty L. 

Willoughby. 

Likevel, han synes at styrken fungerer, 

og at de soldatene som tross alt 

kommer for å gjøre en innsats, er dyktige 

når de kommer i gang. Soldatene 

har bedre kompetanse nå fordi 

mange stadig er ute i internasjonale 

oppdrag, sier han. 

Inngir tillit. Lederen for amerikanerne 

som utgjør de sivile observatørene, 

Norm Rudd, forteller at gjennom sine 

stadige inspeksjoner vet de hvor alle 

de militære enhetene til de to partene 

befinner seg. 

– Egypterne kan for eksempel ha 

opp til 22 000 soldater og 480 panservogner 

i sone A. Men det er en utfor- 

SIKKERT: Oberst Roar 

Laugerud betrakter 

omgivelsene fra en 

trygg plass innenfor 

en av observasjonspostene 

ved stranden 

til Middelhavet. 

«VÅR SONE SKAL VÆRE HELT 

UTEN EGYPTISKE SOLDATER. 

DER ER DET BARE SIVILT POLITI 

SOM HAR ANSVAR FOR LOV OG 

ORDEN.» 

OBERST ROAR LAUGERUD 

dring når de drar ut på øvelse. Da må vi 

selv finne ut hvor de er. 

Selv om de bare er 14 personer, synes 

han at bemanningen er tilstrekkelig. 

Han mener at det ikke er et nederlag at 

fredsstyrken må være til stede etter 30 år. 

– Det at vi er her gir mer tillit mellom 

partene, sier Norm Rudd. 

Framtidshåp. De fire kjøretøyene i 

MFO-kolonnen er kommet til Middel - 

havet. Ved en høyde parkeres bilene i 

kolonnen og det er mulig å se blant 

annet Rafah og grensen til Israel. 

Offiserene i følget peker og forteller om 

de utallige tunnelene som graves fra 

Gaza og inn i Egypt for å kunne smugle 

varer og fylle noe av behovet for for - 

syninger hos palestinerne. 

Bølgene slår innover stranden og roper 

etter surfere og badeturister. Området 

har stort potensial for å konkurrere både 

med fransk riviera og andre ferieherligheter. 



I neste 

nummer 

Afghanistan – ti år etter 

Les om krigen og de norske soldatene i F 1/2 2012. 

Etterretningsbataljonen er Forsvarets primære avdeling for etterretningsstøtte 

til militære operasjoner. Avdelingen er underlagt Brigade Nords styrkestruktur, 

men er dimensjonert for å støtte alle Forsvarets operasjoner med etterretninger. 

Bataljonen innehar taktiske, operasjonelle og strategiske etterretningskapasi - 

teter. Etterretningsbataljonen er en profesjonell avdeling med rask reaksjonstid. 

ETTERRETNINGSOPERATØRER SØKES 

Etterretningsbataljonen har ledige 

plasser til utdanning innen menneskebasert 

innhenting. En etter - 

retnings operatør skal innhente informasjon 

gjennom interaksjon med 

andre mennesker. Bataljonen utdanner 

personell for operativ tjeneste 

internasjonalt. 

Vi søker personell til spesialistfunksjoner. 

Spesialist blir man ved å 

jobbe med et fagfelt over lang tid. 

Vi ønsker søkere med gode sosiale 

ferdigheter. Kandidater må være selvdrevne 

og kunne jobbe hardt som del 

av et team. Søkere må ha et minimum 

av militære basisferdigheter. 

Søkere må være villige til tjeneste i 

internasjonale operasjoner. 

Etterretnings bataljonen har tjeneste - 

sted på Setermoen i Indre Troms og 

i Oslo. 

Utdanningen starter i august 2012 og 

varer omlag et halvt år. Perioden vil 

være intensiv og man må påregne 

kvelds- og noe helgetjeneste. 

Utdanningen fokuserer på praktiske, 

militære og mentale ferdigheter. 

Utdanningen og tjenesten stiller 

store krav til søkerens personlige 

motivasjon for tjenesten, psykiske 

Det er vinter i Faryab. Store snøflak 

faller mot den brune bakken. Vi er på en 

kommandopost like utenfor landsbyen 

Jar Kala – et par mil nordvest for 

Meymaneh. For bare få måneder siden 

var de afghanske politistyrkene i intensive 

kamper med Taliban her. Fortsatt skal 

det være opprørere i landsbyer like ved. 

Major Rolf Torgals og militærpoliti fra 

Forsvaret er på besøk. De er del av mentoreringssatsingen 

til de internasjonale 

styrkene i Afghanistan. Det er den 

afghanske hæren og det afghanske politiet 

som skal gjøre jobben. De internasjonale 

styrkene skal støtte opp og gi råd. I 

kommandoposten holder de norske soldatene 

leksjoner om våpenpuss. De diskuterer 

taket på oppholdsrommet. Taket 

er lekk. Men det handler også om å knytte 

bånd. Om å ha det sosialt sammen. 

Derfor blir afghanerne med når soldatene 

fra Forsvaret skal trene på å skyte. 

Noen av dem får også prøve. 

AFGHANISTAN: I en uke fulgte journalist Ole Kåre Eide og fotograf Christian Nørstebø soldatene i den norske PRT-leiren i Meymaneh. 

Det kan du lese om i januar-februar-utgaven til F. Da er det ti år siden de første norske styrkene dro til Afghanistan. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 

stabilitet, robusthet, evne til sosial 

til pasning, holdninger og lærings evne. 

Faglig utdanning, personlig utvikling 

og militær trening er hovedinnholdet 

i hverdagen når man ikke er ute på 

operasjoner. 

Informasjon om hvordan søke på stilling 

som etterretningsoperatør finner 

du på Etterretningsbataljonens sider 

på Forsvaret.no. Her viI du også finne 

annen relevant informasjon i forhold 

til din søknad. 

Krav til søker: 

- fylt 25 år i løpet av 2012 

- være norsk statsborger 

- ha gjennomført førstegangstjeneste 

- hatt førerkort klasse B i minst 2 år 

- ha gode norsk- og engelsk- 

kunnskaper 

- tilfredsstillende fysisk form 

- tilfredsstille krav til medisinsk 

skikkethet for internasjonale 

operasjoner 

- må kunne sikkerhetsklareres 

Søker oppfordres til å utvise 

diskresjon om at man søker stilling 

som etter retningsoperatør. 

Søknadsfrist: 5. januar 2012 

F DESEMBER 2011 45

46 

I gudshuset på Akershus festning 

skal vi intervjue Alf Petter 

Hagesæther (52). Det ligger en tung 

dis over Akershus slottskirke og landskapet 

rundt. Her oppe på den lille 

høyden er det stille, man føler seg 

hensatt til en annen verden i disse 

historiske omgivelsene. Stemningen 

er nesten litt eventyraktig da feltprosten, 

iført sin brigaderuniform, stiger 

ut av tåken og møter oss på den brosteinsbelagte 

slottsplassen. Han er 

derimot høyst virkelig og langt fra 

tåkete. 

Slottskirken er arena for de store begivenhetene 

i manges liv. For kongehuset 

er den gravsted, og for ansatte i 

Forsvaret er det populært 

å gifte seg her. For 

Hagesæther representerer 

Forsvarets hovedkirke både 

høytid og hverdag. 

Dette er arbeidsplassen 

hans, i tillegg til et kontor 

lenger nede på festningen. 

Vi beveger oss inn i 

det aller helligste. 

Feltprosten, fortsatt i uniform, 

ikler seg prestekjolen 

og tenner minnelyset 

til ære for fotografen. Da 

man møter ham, er inntrykket 

at Hagesæther har et rolig og 

avbalansert vesen, han er ingen brautende 

mann. Dette bekreftes også av 

både kolleger og familie, som sier de 

sjelden eller aldri har sett ham vise 

temperament. Men tross sin milde 

fremtoning, feltprosten er verken 

veik eller uklar. Det sier også de som 

kjenner ham best, at når det stormer 

som verst, står han oppreist og fjellstøtt. 

Tro kan flytte fjell, heter et ordtak. 

Den var nok viktigere og kanskje sterkere 

enn noensinne hos feltprosten i 

fjor da frittalende, norske soldater i 

Afghanistan kom med kontroversielle 

uttalelser til magasinet Alfa om 

krig og kamp. Intervjuet startet noen 

små jordskjelv innad i Forsvaret. 

Saken satte i gang en heftig debatt 

rundt offisersrollen og holdninger. 

Som høyeste autoritet på etikk, ble 

feltprosten en av hovedpersonene i 

debatten. 

– Var den saken tøff for deg personlig? 

– Nei, jeg vil ikke gå så langt som å 

si det, men velger heller å se det positive 

i at viktige tema ble satt på dagsorden. 

Hagesæther mener at det 

hersket en ukultur i enkelte 

deler av Forsvaret allerede 

da Alfa-saken kom opp. 

– Det viste seg at 

Forsvarets verdigrunnlag 

ikke var bærekraftig og relevant 

i felten, sier han. Vi i 

feltprestkorpset burde på 

et tidligere tidspunkt ha 

ropt varsko om kritikkverdige 

holdninger, siden det 

som regel er en prest med i 

Forsvarets internasjonale 

styrker. 

Hagesæthers kritiske utspill falt 

ikke i god jord hos alle. 

– Det ligger omsorg i å være kritisk, 

men det er ikke nødvendigvis populært 

der og da. Blant annet fikk jeg noen 

kritiske reaksjoner fra Telemark 

bataljon. Men vi inngikk en dialog 

der jeg etter hvert opplevde forståelse 

for min rolle. Nå tror jeg ukulturen er 

justert. Det er ingen enkeltavdeling i 

Forsvaret som jobber så seriøst med 

Navn: Alf Petter 

Hagesæther 

Født: 11. mars 1959 

Sted: Karmøy 

Sivil status: 

Gift med Marta, to 

voksne sønner og en 

datter 

Aktuell: Feltprost 

i Forsvaret 

portrett 

–Mer etikk, takk 

Feltprost Alf Petter Hagesæther er ikke redd for å ta 

opp kampen når viktige verdier står på spill. Men 

stort sett er han lite stridslysten. 

«DET LIGGER 

OMSORG I Å 

VÆRE KRITISK, 

MEN DET ER IKKE 

NØDVENDIGVIS 

POPULÆRT 

DER OG DA» 

eget verdigrunnlag som Telemark bataljon. 

– Noen vil kanskje hevde at det er et misforhold 

mellom de høye idealene og den virkeligheten 

soldatene møter, særlig i kampsituasjoner? 

– Det er viktig å ha høye idealer og 

det skal være vanskelig å ta liv. Etisk 

opplæring bør ligge så nærme krigsskueplassen 

som mulig. 

Hagesæther mener det er lederne 

som er ansvarlige for å utruste personellet 

sitt, ikke bare med teknisk utstyr, 

men også med de riktige holdningene. 

– Jeg ønsker at Forsvarets ledere i 

større grad skal formidle profesjonsetikk. 

Likevel, til syvende og sist er det 

soldaten som trykker på avtrekkeren. 

Feltprosten har selv kjent på kroppen 

hvor liten marginen kan være mellom 

liv og død. Som feltprest i et knapt 

halvår i Bosnia på midten av 90-tallet, 

opplevde han en gang å bli skutt på av 

en snikskytter. 

– Sammen med en norsk offiser gikk 

jeg rundt i Tuzla en kveld, vi ante fred 

og ingen fare. Skuddene kom som lyn 

fra klar himmel. Min kollega reagerte 

spontant og sørget for at vi kastet oss 

ned. Den gangen var det offiseren som 

reddet presten. Hadde ikke han handlet 

så raskt, slik militære er trent til, er det 

ikke godt å si hvordan det ville gått. 

– Er det en motsetning mellom det å tro 

på Bibelens budskap og samtidig jobbe i 

Forsvaret, der personellet i ytterste konsekvens 

må ta til våpen og drepe? 

– Det er i hvert fall et spenningsfelt 

her. Feltprestkorpset skal være et moralsk 

kompass, men vi skal ikke fungere 

som en legitimering av alt 

Forsvaret gjør. 

Så opptatt er feltprosten av etiske 

spørsmål at han valgte å skrive en doktorgradsavhandling 

om makt og etikk i 

Forsvaret. Den ble gjennomført på rekordtid 

og delvis ved siden av full jobb. 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 


47

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

48 

MILEPÆLER 

10 ÅR: Gikk på barneskolen 

på Karmøy og 

spilte fotball sent og 

tidlig. Spesielt én 

lærer gjorde skolen til 

et godt sted å være. 

20 ÅR: Leser fagene 

gresk og latin ved 

Universitetet i 

Bergen. Skjønner at 

veien videre skal gå 

via teologistudiet. 

30 ÅR: Feltprest på 

Skjold. Får erfaring 

fra infanteriet og får 

erfaring som han 

fortsatt bygger 

feltprestvirket på. 

40 ÅR: Stabsprest i 

Hæren ved Forsvarets 

overkommando på 

Huseby. Kona Marta 

er i en alvorlig sykkelulykke, 

og dette 

preger familielivet. 

50 ÅR: Feltprost i 

Forsvaret, med til 

tider stort og tyngende 

ansvar. 


PORTRETT: ALF PETTER HAGESÆTHER 

– Jeg valgte bevisst et tema som er 

helt sentralt i jobben min, forklarer 

han. 

Hagesæther beskrives som engasjert 

og prinsippfast. Men også rasjonell 

og kontrollert. Som ikke må forveksles 

med kald, for de samme kildene 

sier også at Hagesæther har en 

evne til å fornemme hvordan andre 

har det, og han viser at han bryr seg 

om både familie og kolleger. 

– Hvordan er du som leder? 

– Jeg er opptatt av å gjøre andre gode, 

det tror jeg er min beste kvalifikasjon. 

Det finnes nok prester som er 

både bedre forkynnere og sjelesørgere 

enn meg, 

Som feltprost sjefer Hagesæther 

over 60 fast ansatte feltprester, ti 

vernepliktige og en del heimevernsprester 

som kalles inn ved behov. 

Ifølge flere tidligere kolleger har 

han for så vidt en tydelig lederstil, 

men er samtidig lite detaljstyrende. 

De som ikke trives med mye ansvar, 

vil kanskje savne en klarere styring, 

sies det. Det var ikke opplagt at 

Hagesæther skulle velge å bli prest. 

Men man kunne lett tro at veien nærmest 

ble staket ut fra starten. Sør- 

Vestlandet, der han vokste opp, er 

nemlig både historisk sett og fortsatt 

en av de mest religiøse de- 

lene av Norge. 

– Hadde du en kristen oppvekst? 

– Både ja og nei. Jeg gikk jo 

på søndagsskolen og i speideren. 

Men foreldrene mine 

var ikke kristne. De var politisk 

radikale og egentlig 

ganske kritiske til at jeg 

valgte å bli prest. 

Etter eget utsagn hadde 

han en god barndom, som eldst av tre 

søsken, med en søster og en bror. I likhet 

med en av historiens mest kjente 

sønner, hadde også Alf Petter 

Hagesæther en far som var snekker, 

mens moren var hjemmeværende. 

Alf Petter var en aktiv gutt, som i tillegg 

til skolen spilte fotball både sent 

og tidlig. 

– Var du et dypttenkende barn, som 

grublet mye over livet, siden du kom til å 

bli prest? 

– Nei, det tror jeg nok absolutt ikke, 

svarer feltprosten kontant og med en 

liten latter. 

– De dype tankene kom senere, om 

de noen gang kom, spøker han. 

Først da han var passert 20 år og studerte 

på Universitetet, begynte den 

religiøse oppvåkningen. 

«DE DYPE 

TANKENE 

KOM SENERE, 

OM DE NOEN 

GANG KOM» 

– Jeg valgte fagene gresk og latin, 

noe som var voldsomt kjekt. I hvert 

fall syntes jeg det, sier Hagesæther, 

nesten litt unnskyldende. 

– Vi leste blant annet tekster fra Det 

nye testamentet og en eksistensiell 

prosess ble satt i gang i meg, som etter 

hvert førte til at jeg gikk videre på 

teologistudiet. Jeg følte et behov for å 

dele dette som jeg hadde oppdaget 

med andre, og derfor ble presteyrket 

riktig. 

Mens vi sitter og prater i kirkerommet, 

bryter med ett solen gjennom tåken 

utenfor vinduet og lyset flommer 

inn. Hagesæther lyser opp. Nå snakker 

han om familien. I tiden ved 

Menighetsfakultetet på midten av 

80-tallet, fant ikke den unge teologi - 

studenten bare sin endelige retning i 

tilværelsen, men også sin sjelevenn 

og livspartner. Kona Marta studerte 

der samtidig. Hun jobber i dag som 

lektor og spesialpedagog. 

– At Marta sa ja til å være sammen 

med meg, husker jeg som en av livets 

mest skjellsettende opplevelser, fastslår 

ektemannen. 

– Hun er ankeret mitt. Det handler 

både om henne som person og når 

det gjelder den faglige forankringen. 

– Hvordan er du som ektemann og far? 

– Jeg håper de vil si at jeg er 

til stede for dem og stiller 

opp. Samtidig vil de kanskje 

si at jeg har vært mye fraværende 

på grunn av jobben 

min. 

Hagesæther sier presteyrket 

er vel så mye en livsstil som 

en jobb, noe man ikke så lett 

legger fra seg ved dagens 

slutt. I Forsvaret, hvor han 

havnet via førstegangstjenesten, har 

det blitt mye reising og til tider flytting. 

Ved deltakelse i internasjonale 

operasjoner får feltprestene konflikter, 

liv og død tettere innpå livet enn 

mange sivile prester. Slitasjen kan 

med andre ord bli stor for den enkelte. 

– Har du noen gang tvilt? 

– Å, ja. Jeg har mange ganger tvilt 

både på troen og på yrkesvalget mitt. 

Blant annet har jeg tvilt på om jeg er 

den rette til å formidle Bibelens budskap, 

forklarer Hagesæther ydmykt. 

Om han til tider er usikker på egne 

evner som forkynner, er det en stor 

tilhengerskare blant annet i 

Stavanger som er fast i troen på 

Hagesæther. Ifølge en kilde etterlot 

han seg et sterkt ettermæle i siddisbyen 

fra tiden som kapellan der. Det var 

portrett 

på begynnelsen av 90-tallet at feltprosten 

fikk behov for å forlate Forsvaret 

til fordel for en sivil jobb. Det ble til et 

fem år langt intermesso før de grønnkledde 

pent ba ham om å komme tilbake. 

– Jeg fikk litt nok av Forsvaret, rett og 

slett, av bare å forholde meg til en veldig 

begrenset gruppe, nemlig unge 

menn i en viss aldersgruppe. I en sivil 

menighet har man kontakt med 

kvinner og menn, unge og gamle. 

Ikke minst fant familien seg godt til 

rette i Stavanger. 

– Her var det status å være prestebarn, 

sikkert på grunn av de sterke religiøse 

tradisjonene byen har. I Nord- 

Norge opplevde vi derimot det motsatte, 

der skilte man seg mer ut, opplyser 

trebarnsfaren. 

Skal vi tro både ham selv og kilder i familien, 

er det i hjemmet Alf Petter 

Hagesæther henter ro og krefter. Da er 

han tilgjengelig for sine nærmeste, om 

de ønsker samtaler om livets store 

spørsmål eller bare en sparringspartner 

i Scrabble. Lykkelig er familiefaren hvis 

han kan kjevle ut en pizzadeig på lørdagskvelden, 

men likevel gå tidlig til 

sengs, som det utpregede A-mennesket 

han er, for å være våken og opplagt til 

nye utfordringer neste dag. En av utfordringene 

Hagesæther krysset av på merittlisten 

i fjor, var å løpe Oslo Maraton. 

– Jeg fulgte oppskriften til Grete 

Waitz om at man i løpet av fire måneder 

kan komme i god nok form til å 

gjennomføre et maraton. 

– Virket det? 

– Ja, det er jeg et levende bevis på. 

Men jeg orket ikke å fortsette med like 

intens trening, innrømmer han, lite 

selvhøytidelig og legger til at kona er 

den sprekeste i familien, med både 

New York Maraton og Birkebeineren 

bak seg. 

Men han opprettholder formen 

gjennom blant annet vedhugging på 

hytta i Nordre Land. Også de tre barna, 

Eystein (28), Marianne (23) og Håkon 

(20) liker å tilbringe tid med foreldrene 

på hytta, faktisk så godt at hele familien 

har feiret jul der de siste årene. Det 

var kona Marta, selv oppvokst i Seljord, 

som i sin tid trakk sin mann med på 

ski. Fortsatt ligger hun et hakk foran i 

skisporet. Men det er visst helt greit for 

Alf Petter Hagesæther. 

GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no 

Foto: WERNER JUVIK 

F DESEMBER 2011 49

teknikk 

& viten 

Ikke bare beskytter den soldaten 

– den frigjør også hendene og 

forbedrer syn og hørsel. Den nye 

hjelmen som Flo kjøper inn til alle 

forsvarsgrener, er ikke «bare» 

et defensivt skall. Nå får norske 

soldater for første gang en hjelm 

som er tilpasset alt utstyret som 

kan festes til hodet. 

– En modulær plattform, som 

overingeniør Finn Ove Gaasøy uttrykker 

det. 

På høy tid. Drøyt ti år etter at 

den ble kjøpt inn, har tiden gått 

fra den gamle, norskproduserte 

Cato-hjelmen. 

– På de første skarpe stridsoppdragene 

i Afghanistan og Irak ble 

vi fort klar over at troppehjelmen 

vår hadde utfordringer når det 

∞ ∞ 

LETTERE: Fast HB26-hjelmen er mindre 

og lettere enn dagens Cato-hjelm. 

KULEHULL: Hjelmene er beskutt med 9 

mm håndvåpen som en del av testingen. 

Verktøykasse på hodet 

Den har plass til alt fra nattoptikk 

til oksygenmaske. Med Fast HB26 

går Forsvarets hjelm fra å være ren 

beskyttelse til en hel verktøykasse. 

gjelder komfort og hodestabilitet, 

samtidig som den manglet muligheten 

til påkobling av utstyr, sier 

Gaasøy. 

Den gangen var det lite å gjøre: 

Ifølge Gaasøy fantes det ikke særlig 

bedre alternativer. 

– Overgangen fra gammel til ny 

hjelm kunne ikke vært iverksatt 

komfortabelt før nå, konstaterer 

han. 

Men nå er tiden inne. Forsvaret 

har inngått en rammeavtale på 

140 millioner kroner over sju år 

om hjelmen Fast HB26 med tilbehør. 

Amerikanske Ops-Core Inc 

produserer hjelmsystemet. HB26 

er navnet på materialet i hjelmskallet. 

Det er et hardt, ballistisk 

kompositt fra Dyneema. 

LUFTIG: Putene 

innenfor skallet 

gir bedre luft - 

sirkulasjon og 

holder hjelmskallet 

langt nok unna hodet 

til å redusere faren 

for skade ved 

treff. ∞ 

∞FESTELIG: Skinner, braketter og borrelåser gjør det mulig for 

hver enkelt å tilpasse hjelmen til seg selv og sin egen tjeneste. 

Alle foto: GEORG MATHISEN 

TESTER: Finn Ove Gaasøy (t.v.) og Sjur Glenjen har sørget for at de nye 

hjelmene er testet på et uavhengig laboratorium i Tyskland. 

Lett og praktisk. Selve hjelmen 

veier rundt 950 gram – nesten en 

halvkilo mindre enn forgjengeren. 

Vekten er blitt enda viktigere siden 

sist Forsvaret byttet hjelm. 

Produsenten Ops-Core har lang 

erfaring med hjelmer til forsvar og 

forskjellige idrettsgrener. 

– De har tatt med seg erfaringer 

fra for eksempel ishockey og basketball 

for å gjøre hjelmen komfortabel, 

og den tette, stødige passfor- 

men er den samme som i en profesjonell 

sykkelhjelm, forklarer prosjektleder 

Sjur Glenjen. 

De innvendige putene er utformet 

slik at luften skal kunne sirkulere 

mellom hjelmen og hodet, 

men også for å holde skallet langt 

nok ut fra hodet til at et treff med 

håndvåpen stoppes før det når hodet. 

Hjelmen kan justeres for å passe 

alle hodeformer, og den gir plass 

for lue eller balaklava når det trengs. 

«DE HAR TATT MED SEG ER FARINGER FRA FOR EKSEMPEL ISHOCKEY OG 

BASKETBALL FOR Å GJØRE HJELMEN KOMFORTABEL» SJUR GLENJEN, PROSJEKTLEDER 

Full pakke. I tillegg til lavere vekt og økt beskyttelse 

er den viktigste nyvinningen likevel 

at hjelmen går fra å være bare hodebeskyttelse 

til å være sentrum i et helt system. Fast 

HB26 er utstyrt med picatinny-skinner, braketter 

og borrelåser beregnet på å feste en 

lang rekke forskjellige hjelpemidler. 

Ekstra kjevebeskyttelse (mandible), nakkebeskytter 

og sideplater kan klikkes på enkelt 

og sørger for å beskytte et større område. 

Hjelmen har en egen brakett som er tilpasset 

nattoptikken (NVG-ene) som allerede er i 

bruk i Forsvaret. I tillegg er det mulig å feste 

videokamera og forskjellige typer lys på den. 

Sambandsutstyr, hørselvern, oksygenmaske, 

visir og picatinny-adapter kan også festes 

rett på hjelmen. Dessuten blir det nå slutt på 

fomling med strikken for å klare å få på seg 

hjelm og briller samtidig. Heretter klikkes 

brillene rett på et feste på hjelmen. 

Dersom det skal monteres tungt utstyr foran 

på hjelmen – som for eksempel nattoptikk-monokler 

(NVG) – så finnes det også 

motvekter til å feste bak på hjelmen for å stabilisere 

belastningen. 

Hakestroppene baserer seg på rette linjer 

for å oppnå stabilitet og strammes eller låses 

enkelt med én hånd. Hjelmen er grundig testet 

med alle Forsvarets typer håndvåpen og 

kjøretøy. Forsvaret kjøper hjelmene i produsentens 

standardfarge, og til norsk bruk kommer 

det hjelmtrekk i skogskamo, ørkenkamo 

og hvitt. 

Hjelm til alle. De første 290 hjelmene er levert 

til Rena. I løpet av siste kvartal 2012 skal 

det være kjøpt inn 21 000 hjelmer. Ikke alt tilleggsutstyret 

som kan monteres på hjelmen, 

er kjøpt inn foreløpig – og det kommer til å 

bli vurdert fortløpende hva som trengs. En 

hjelm ventes å ha en levetid på rundt to år i 

utenlandstjeneste og rundt fem år i Norge. 

Skribenten 

GEORG MATHISEN 

er frilansjournalist 

notert 

Global russer. Nylig ble satellitt nummer 24 

skutt opp utenfor Arkhangelsk, og dermed er 

det russiske navigasjonssystemet Glonass globalt 

og operativt. Dette systemet skal bli like pålitelig 

som amerikanske GPS, og vil særlig være 

egnet i arktiske områder. De operative testene 

begynt i 1993, men på grunn av mangelfulle bevilgninger 

gikk det nesten 20 år før navigasjonssystemet 

ble ferdig utbygd, melder 

Barentsobserver.com. 

Pilotløs europeer. Svenske Saab får en viktig 

rolle i produksjonen av det nye europeiske førerløse 

flyet Talarion. Denne UAV-en har 28 meters 

vingespenn og utvikles av et datterselskap til 

EADS på bestilling fra Frankrike, Tyskland og 

Spania. Talarion har doble jetmotorer og tenkes 

i første rekke brukt til overvåking og kontroll. En 

prototype skal være klar i 2014. Stykkprisen forventes 

å bli nærmere to milliarder kroner, melder 

Nyteknik.se. 

Slave-forskning. 

I høst startet 

Universitetet i 

Trondheim (NTNU) 

et fireårig forskningsprosjekt 

på 

tvangsarbeideres 

økonomi under 

annen verdenskrig. I Norge var det 140 000 

tvangsarbeidere, hovedsakelig krigsfanger fra 

Øst-Europa, og disse ble organisert av den halvmilitære 

organisasjonen Todt. Hensikten er å 

undersøke hvor mye norske selskaper og statsinstitusjoner 

ble integrert i naziøkonomien, ifølge 

forskningsmagasinet Gemini. Det var særlig 

bygging av veier, jernbane og smelteverk krigsfangene 

sto for i Norge. 

Ubåt-satsing. 

Etter 18 år kunne 

omsider sjø - 

prøvene starte for 

den nye russiske 

Graney-klassen 

atomdrevne ubåter. 

Allerede i 1993 

ble kjølen på første fartøy strukket, men mange 

forsinkelser dukket opp. «Severodvinsk» er som 

navnet røper bygd ved et verft på Kola. Med sine 

120 meter er den en av verdens aller største angrepsubåter, 

med plass til 24 cruisemissiler og 

10 torpedoer. Det er planlagt 10 ubåter i klassen, 

som kan dykke ned til 600 meter. Barents 

Observer kan også rapportere med Interfax som 

kilde at den russiske marinen vil doble sitt antall 

strategiske ubåter. 20 fartøyer i løpet av 12–15 

år. Den første i Borei-klassen overføres til 

Stillehavsflåten allerede på tampen av året. 

50 DESEMBER 2011 F F DESEMBER 2011 51

52 

utland 

∞ 

Over og ut i Irak 

SAN DIEGO: 

Danmark har avsluttet sitt militære 

nærvær i Irak. I november kom de seks 

siste soldatene hjem. Danmark har 

deltatt i Irak siden den USA-ledede 

invasjonen i 2003 med personell fra 

alle forsvarsgrener. En del av innsatsen har skjedd gjennom Nato-systemet 

der bidraget har vært oppbygging av utdanningssteder for offiserer og 

utdanning av befal. I alt har åtte danske soldater mistet livet der, seks i 

regulære kamper. Allerede i 2007 begynte Danmark å trekke ut kampstyrker 

fra landet, mens noen få instruktører har holdt til i Bagdad, 

ifølge Berlingske Tidende. 

Indisk stridsrasjon 

En ny feltrasjon er under 

utvikling i India. Den er beregnet 

på soldater som står overfor en 

fiende i en låst situasjon, men i 

en konflikt av kort varighet. De 

nye matproduktene vil motvirke 

tretthet og sult og i tillegg virke 

anti-depressivt, ifølge The Times 

of India. Maten skal, om på - 

krevet, kunne inntas uten behov 

for vann og koking. 

Adreian Payne (nummer 5) fra basketballaget Michigan State Spartans jakter nettmaskene 

under en kamp mot North Carolina Tar Heels. Kampen ble arrangert på dekk på 

hangarskipet USS Carl Vinson utenfor kysten av San Diego 11. november for å hedre amerikanske 

veteraner på det amerikanerne kaller Veterans Day. Blant de 7000 tilskuerne var 

president Barack Obama og kona Michelle. North Carolina Tar Heels vant kampen 67–55. 

Svenske våpen «Down under» 

Siste leveranse av i alt 437 Carl Gustav 84mm 

kanon samt termisk sikte fra svenske Saab, er 

nylig fullført i Australia. Dette er en forbedret 

M3-modell og opereres vanligvis av to mann. 

En avtale går ut på at Saab leverer ammunisjon 

for våpnene fem år fremover, med 

en verdi som kan utgjøre 100 millioner 

amerikanske dollar. Våpenet er en rekylfri kanon, som kan ta ulike typer 

ammunisjon – fra anti-personellprosjektiler til sporlysskudd. Både spesialstyrker 

og mentorpersonell bruker slike våpen i Afghanistan, ifølge det 

australske forsvarsdepartementet. 


vår store 

verden 

Foto: MIKE BLAKE/SCANPIX 

utland 

utsyn 

leder for Oslosenteret, 

og tidligere statsminister 

Det internasjonale samfunnet må se sitt ansvar, 

skriver Kjell Magne Bondevik. 

Den arabiske våren 

Den «arabiske våren» har åpnet opp for 

en ny demokratibølge i Nord-Afrika og 

Midtøsten. Vi kjenner ikke utfallet av dette 

opprøret ennå. Det internasjonale samfunnet 

har et stort ansvar for å medvirke til at 

det går i riktig retning. 

Årsaker til opprørene i arabiske land er 

ungdom i kamp for jobber og bedre økonomi, 

organisasjoner i kamp for forsamlingsfrihet 

og religiøse og etniske 

grupper i protest mot diskriminering. 

Gjennomgående for alle 

har vært et sterkt ønske om frihet 

og demokrati. 

Demilitarisert kongress 

I dag har bare 22 prosent av den ameri - 

kanske kongressen gjort militærtjeneste. Det 

er den laveste andelen siden annen verdens - 

krig. Siden 1970-tallet, da annen verdens - 

krig-generasjon var på topp når det gjaldt 

politisk makt, har det bare «gått nedover». 

Den gang hadde fire av fem kongressmedlemmer militærtjeneste på 

sin merittliste. Det er kommet til 4,8 millioner nye veteraner siden 

gulfkrig-perioden i 1991, men det har ikke klart å snu trenden i 

kongressen. Mens kvinneandelen der har økt til 17 prosent, utgjør 

kvinnene bare syv prosent av veteranene, ifølge USA Today. 

Det begynte i Tunis. Der har de 

nye makthaverne sørget for et 

fritt valg, som ga det spirende 

demokratiet en bra start. Fort - 

settelsen blir også viktig. Et parti 

med islamistiske innslag fikk 

størst tilslutning, men ikke flertall 

alene. Det gir en form for maktdeling, 

som sikrer at interessene til de ulike gruppene 

blir best mulig ivaretatt. 

Mange frykter at muslimske politiske partier 

skal overta og lede flere av landene inn i 

nye former for udemokratisk styre. 

Den samme frykten er til stede overfor «Det 

muslimske brorskapet» i Egypt. Jeg er ikke 

så engstelig for dette. For det første er flere 

av disse partiene ganske sammensatte med 

ulike grupperinger, også demokratisk innstilte. 

I Egypt var medlemmene av brorskapet 

så trette av Mubaraks autoritære regime 

at mange av dem har utviklet sanne, demokratiske 

holdninger. Dessuten vil disse partiene 

neppe få rent flertall og vil måtte 

inngå i koalisjoner. 

Kjell Magne Bondevik 

Utviklingen i Egypt vil naturlig nok være av 

særlig interesse. Dette er et stort land med 

en nøkkelrolle i regionen og den arabiske 

verden. Et militærråd styrer i en overgangsfase. 

Det er avgjørende viktig at rådet i praksis 

viser vilje til å gi fra seg makten til lovlig 

valgte politikere. Hvis det ikke skjer, kan 

dette gå riktig galt, med uro som kan forplante 

seg til andre land. Hvis det lykkes, 

kan det bli eksempel til etterfølgelse for 

andre i regionen. 

«DET FORELIGGER 

EN HISTORISK 

SJANSE FOR ET 

NYTT BELTE AV 

DEMOKRATISKE 

LAND» 

Situasjonen er ganske 

uoversiktlig og uavklart i 

land som Libya, Syria og 

Jemen. 

Libya har kvittet seg med en 

forhatt diktator, men det er 

nå jobben begynner. Ulike 

etniske grupperinger representerer 

en utfordring. I Syria 

tviholder presidenten på 

makten. Han ser ikke at det 

må en radikal endring til for å imøtekomme 

folkets frihetstrang. I Jemen har presidenten 

riktignok flere ganger varslet sin avgang, 

men har ikke fulgt opp. Opposisjonen er 

sammensatt, med en politisk organisert 

opposisjon, demonstranter i gatene og 

etniske grupper i konflikt med det rådende 

regimet. Hvis ikke en bredere koalisjonsregjering 

med innslag av den nåværende opposisjonen 

slipper til, kan situasjonen 

komme ut av kontroll. 

Det foreligger en historisk sjanse for et nytt 

belte av demokratiske land i Nord-Afrika og 

i Midtøsten. Men hvis ikke den «arabiske 

våren» skal gli over i en mørk høst og kald 

vinter, må også det internasjonale sam - 

funnet se sitt ansvar. 

53

54 

∞ 

Forsvarsattacheen 

Navn: Mihail Ceausu 

Attaché siden: 2010 

Interessant i Norge: 

■ Vinter-ekspertise 

■ Norske hærstyrker 

■ Nasams-missiler 

TRIVES: Oberst Mihail Ceausu trives som attaché 

i Norge og er den eneste rumenske offiseren nord 

for Berlin. 


Romanias forsvar: 

■ Total styrke: 68 000 

– 4,8 prosent kvinner 

Forsvarsgrener 

■ Hær: 48 500 

■ Luftforsvar: 13 500 

■ Marine: 6000 

– Som forsvarsattaché i Norge, opplever du å komme 

til godt organiserte forhold, sier oberst Mihail Ceausu 

i den rumenske ambassaden i Oslo. 

– Det er interessant å være her og mye 

å lære om norske, militære forhold, sier 

han, men er redd for at Norge ikke i 

samme grad har interesse for rumenske 

forhold. 

Likevel, han ser at Norge og Romania 

har mange likhetstrekk i Nato-alliansen. 

– Vi ligger i hver vår ende av en 

nord/sør-bue over Europa med noen av de 

samme utfordringene. Jeg tror derfor at 

Norge vet bedre enn noen andre Nato-land 

hva Romania står overfor i sør, forklarer 

oberst Ceausu. 

– I «det høye nord» virker situasjonen 

rolig, og tilnærmingen til fred og stabilitet 

er pragmatisk og rasjonell. 

Dessverre – og paradoksalt – er 

«det dype sør» full av konflikter: 

noen i frys-modus, noen 

med midlertidige løsninger og 

noen «på vent». Derfor kan ingenting 

tas for gitt når det gjelder 

nasjonal sikkerhet eller alliansesikkerhet. 

■ Personell i internasjonale 

operasjoner: 

ca 2000: Afghanistan (1814), Kosovo 

(69), Bosnia (60), Irak, Nato-trening 

(2), Georgia, EU-oppdrag (9), FN, 

stabsoffiserer (34) 

■ Forsvars budsjett: 

4,8 mrd RON (ca NOK 9 mrd) (2010) 

Vil vekke norsk interesse 

Uten verneplikt. Han er redd at 

situasjonen på Balkan, i 

Transnistria eller i Georgia fortsatt 

har et potensial til å utvikle seg til noe 

alvorlig. 

Interessen for Norge ligger i det å kunne 

samarbeide innenfor alliansen. Han skulle 

gjerne sett flere øvelser der Norge og 

Romania var sammen, og tettere samarbeid 

innenfor forsvarsindustrien. 

Han er overbevist om at norsk ekspertise 

på innsats under vinterforhold kan være 

til stor nytte for rumenske soldater. Til 

tross for skryt av norske styrker fremhever 

han egne spesialstyrker som dyktige. Det 

samme stempelet gir han rumenske, alpine 

avdelinger. 

I 2006 ble verneplikten i Romania opphevet, 

og de gikk over til profesjonelle 

styrker. Det har ført til en rekke omorganiseringer. 

«JEG BEUN- 

DRER DET 

POLITISKE 

LEDERSKAPET 

I NORGE» 

MIHAIL CEAUSU, 

OBERST 

– I dag har vi en styrke på cirka 70 000 

soldater. I 1990 var tallet 460 000, forteller 

han. 

Dyktige ledere. Oberst Mihail Ceausu har 

vært i Norge i ett år og har allerede merket 

seg at Forsvaret har en unik posisjon blant 

politikerne. 

– Jeg beundrer det politiske lederskapet i 

Norge. Der holder man seg til de planene 

som er lagt ved å følge opp bevilgningene, 

og jeg synes de viser god evne til å se fremover, 

påpeker han. Han har også merket 

seg at norske soldater er profesjonelle, de 

er godt trent og har høy faglig og etisk 

standard. 

Det er interessant for ham, i 

norske omgivelser, å følge med på 

og lære av det militære samarbeidet 

mellom Norge og Russland. 

Den rumenske forsvarsattacheen 

roser også norske offiserers 

ekspertise innenfor menneske - 

basert etterretning. Derfor håper 

han at denne kunnskapen kan 

tilføres det nye Nato-senteret i 

Romania, såkalt Center of 

Excellence, og at Norge kan være 

en slags sponsornasjon der. Human 

Intelligence-senteret, HUMINT, er en del 

av nettverket av ulik ekspertise innenfor 

alliansen, på linje med det norske senteret 

i Stavanger, alle underlagt transformasjonskommandoen 

i USA. 

Overrasket. Da oberst Mihail Ceausu kom 

til Norge, oppdaget han til sin glede og forbauselse 

at Norge og Romania har ett unikt 

fellestrekk: 

– I begge land er det tradisjon for å 

uttrykke ‘takk for maten’ etter et måltid – 

«Sarut mana pentru masa», sier obersten 

begeistret. 



utland 

F intervjuer i denne 

spalten forsvars - 

attacheer i Norge. 

annonser 

F DESEMBER 2011 55

56 

folk 

nytt om navn 

jubilanter 

miniportrett 

brudepar 

■ Kjenner du noen som 

jubilerer, har skiftet jobb eller 

som kanskje har giftet seg? 

Vennligst send en e-post til 

desken@fofo.no eller 

brevpost merket «folk» til 

F - Forsvarets forum, Oslo 

mil/Akershus, 0015 Oslo. 

Send gjerne med bilde! 

DESEMBER 

30 år 

Jardar Arnkværn, Linderud 

Lillian Bakøy, Ørland 

May-Lene Carlsen, Kolsås 

Eirik Dypvik, Bodø 

Jonas Døvik, Kjeller 

Mads-Michael Senneseth, Bergen 

Bjørnar Sørensen, Haakonsvern 

Per Kristian Tømmerås, Rena 

Steinar Vollebæk, Gardermoen 

Kristian Aannestad, Rena 

40 år 

Ove Andreassen, Setermoen 

Geir Magne Danielsen, Setermoen 

Sverre Johan Enghaug, Rygge 

Ronny Martin Høgh, Haakonsvern 

Erland Kogstad, Kjeller 

Baard Ove Nilsen, Oslo 

Bjørn Oddvar Pedersen, Sørreisa 

Odd Steinar Skøien, Rena 

Wojciech Szydlowski, Kjeller 

Bjørnar Vigstad, Sessvollmoen 

50 år 

Hallgeir Dankertsen, Harstad 

Rolf Morten Gumdal, Reitan 

Sigurd Heier, Kolsås 

Arve Innstrand, Fosen 

Jarle Myrtvedt, Bergen 

Even Sandland, Porsangmoen 

Irene Straume Selstø, Bergen 

Bård Storvold, Haakonsvern 

Bjørg-Anne Thomassen, Harstad 

Line Wilberg, Rygge 

60 år 

Ivar Odin Bjørgve, Bardufoss 

Kåre Steinar Bjørsland, Rena 

Jo Georg Gade, Belgia 

Fredrik Magne Hanssen, Bardufoss 

Ole Martin Hojem, Jørstadmoen 

Laila Marie Landro, Bergen 

Atle Namtvedt, Bodø 

Johnny Olsen, Kjeller 

Rolf Johan Skogly, Bardufoss 

Trond Vangen, Oslo 


jubilanter 


Ønsker veteranminister 

– Norge bør få en egen minister 

for veteransaker, sier Abdul Hamid 

Ibrahim (bildet), president for 

Verdens veteranorganisasjon. 

Han synes det er flott at den norske 

regjeringen har laget en handlingsplan 

for veteranarbeid, og at 8. 

mai markeres som veterandag. 

– En naturlig fortsettelse er at statsministeren utnevner 

en egen minister for veteransaker, sier Ibrahim. 

∞ 

Likestillings- og 

diskrimineringsombod 

VAKTBIKKJE: Sunniva Ørstavik (44) har vore likestillings- og diskrimineringsombod i snart to år. 

Foto: CF–WESENBERG/KOLONIHAVEN.NO 

Noen store land, som USA og Storbritannia, har 

det. Ibrahim mener også et land som Norge bør ha 

et eget veterandepartement: 

– En forsvarsminister som både har ansvar for å 

militært materiell og bruke penger på veteraner, 

vil alltid stå i fare for å prioritere det første, mener 

presidenten. 

Ibrahim, som er fra Malaysia, besøkte Oslo da organisasjonens 

kvinnekonferanse ble avviklet i november. 

Utenriksminister Jonas Gahr Støre var blant foredragsholderne. 

Norges Veteranforbund for Inter nasjonale 

Operasjoner, NVIO, organiserte konferansen. 

forsvaret 

& eg 

ØVERSTE KRIGSHERRE: Kong Harald la ned krans 

under hovedarrangementet på Akershus festning i en 

seremoni der også enheter fra H. M. Kongens Garde og 

Forsvarets stabsmusikkorps deltok. Foto: TOR EIGIL STORDAHL 

Det hender at likestillings- og diskrimineringsombod 

Sunniva Ørstavik får saker der 

Forsvaret er part. Og etter den mykje omtala 

nakenbadinga i Bodø i november bad ho om 

eit møte med forsvarssjefen for å sikre seg at 

Forsvaret som arbeidsgjevar jobbar aktivt og 

systematisk med likestilling. 

– Har befalet misforstått når jenter og 

gutar må bade nakne saman? 

– Ja, det er ei klassisk misforståing at likestilling 

er likebehandling, for det slår ofte 

ulikt ut og resulterer i forskjellsbe- 

handling. Det rammar ulikt å handsame 

alle likt, vi får systematisk forskjellsbehandling. 

Dette kjenner vi frå 

skuleverket. Like resultat krev ulik 

behandling, men likeverdig. Det kan 

det vere lurt å tenkje på. 

– Handlar det også om ein ukultur? 

– Her er nok og kulturutfordringar. 

Men mest av alt handlar likestilling 

om fleksibilitet. Systemet må endre seg når 

nye folk kjem til. Det er eit leiaransvar å ta eit 

oppgjer med den utprega mannskulturen. I 

saka frå Bodø var forsvarsleiinga raskt ute 

med eit utruleg viktig signal – det må vere 

nulltoleranse for trakassering, påpeiker 

Ørstavik. 

Ho meiner Forsvaret må jobbe systematisk 

for å rekruttere nye grupper – det vere seg jenter 

eller etniske minoritetar. Og arbeidet må 

vere tungt forankra i leiinga. Til dømes har 

ikkje nakenbadet gjort det veldig freistande 

for jentene: 

– Her må Forsvaret rydde i eige reir for å selje 

seg. Kanskje var det berre eit ròte eple? Ofte 

er det også systemutfordringar. Eg veit 

Forsvaret jobbar mykje med det, men det må 

også jobbast med korleis det er å vere kvinne i 

Forsvaret. 

– Er det ein god idé å la gutar og jenter bu 

på same rom? 

– Ja, om det fungerer godt. Men det er viktig 

med gode tilbakemeldingssystem utan at nokon 

blir «hengd» for å seie ifrå. 

Sjølv har Ørstavik ein svigerfar som var yrkesmilitær. 

Og ho har vore på leiarkurs på 

Solstrand saman med folk frå Forsvaret. 

– Eg er imponert over korleis dei tar leiing 

på alvor og eg skjønar at ein god leiar kan 

vere skilnaden på liv eller død. Ein offiser skal 

vere ein leiar med viktig ansvar, 

«LIKESTILLING 

KREV AT FOLK 

VERT 

BEHANDLA 

ULIKT» 

Forsvarets minnedag 

H. M. Kong Harald la nylig ned krans på 

Forsvarets minnedag. Seremonien ble holdt 

i minnelunden på Akershus festning. 

– Slik ønsker vi å hedre våre soldater. 

Forsvaret gjør alt det kan for at norske soldater 

skal stå best mulig rustet til oppgavene, 

men også det siste året har vi mistet 

noen – noen av våre aller beste, sa viseadmiral 

Jan Eirik Finseth under markeringen. 

Sjefen for Forsvarsstaben uttrykte medfø- 

– Mannskulturen 

eit leiaransvar 

ikkje minst overfor unge menneske 

som møter det vaksne 

samfunnet for første gong. 

Sunniva Ørstavik vil helst ha 

verneplikt også for jenter. 

– Eg meiner loven bør vere 

kjønnsnøytral, også lov om verneplikt. 

Sjølv om dette ikkje er ei 

kampsak for meg, ser eg ikkje 

nokon grunn til å skilje mellom 

gutar og jenter. Det vil også gje eit tydeleg signal 

om at «militærting» ikkje primært er «guteting» 

– ei stadfesting av at samfunnet har 

kome eit steg lenger. Førstegongsteneste er 

også ofte starten på ein militær karriere og 

har symboleffekt. 

– Kva vil du seie er den største 

utfordringa for Forsvaret? 

– Då blir eg fanga av mine ombodsbriller. 

Det gjeld å spegle det norske folk med alle 

grupper representerte, det vere seg kjønn eller 

etniske minoritetar. Forsvaret forvaltar mykje 

makt og må vere ein attraktiv arbeidsplass for 

eit mangfald, understrekar likestillings- og 

diskrimineringsombodet. 


lelse overfor de pårørende: 

– Vi sørger med dere. Deres kjære vil aldri 

bli glemt. 

Forsvaret ønsker å hedre minnet til dem 

som har omkommet under trening og øving, 

eller som følge av operasjoner. Forsvarets 

minnedag er første søndag i november. Til 

hovedarrangementet på Akershus festning 

inviteres alle nære pårørende som har mistet 

sine i Forsvarets tjenester. Også andre 

steder i landet markerte militære avdelinger 

Forsvarets minnedag. 

nytt om 

navn 

folk 

Jacob Dahl (44) er tilsatt som 

fagdirektør ved Seksjon for 

personal, protokoll og organi- 

sasjonsutvikling ved Avdeling for personell og 

fellestjenester i FD. 

Avdelingsdirektør Kirsti Skjerven 

(63) tjenestegjør nå som leder for 

prosjektgruppen knyttet til evaluering 

og videreutvikling av Nasjonal 

sikkerhetsmyndighet (NSM). 

Prosjektet er plassert i Avdeling for personell 

og fellestjenester i Forsvarsdepartementet. 

Seniorrådgiver Ole Felix Dahl (44) er tilsatt 

som fagdirektør ved Seksjon for sikkerhet og 

IKT ved Avdeling for personell og fellestjenester 

i FD. 

Underdirektør Helene Lassen (43) er tilsatt i 

vikariat som avdelingsdirektør og leder for 

Seksjon for sikkerhet og IKT ved Avdeling for 

personell og fellestjenester fra 1. august 2011. 

Underdirektør Tom Eidesen (60) ble i sommer 

tilsatt som fagdirektør ved Seksjon for nasjonal 

sikkerhetspolitikk, krisehåndtering og beredskap 

ved Avdeling for sikkerhetspolitikk i FD. 

Underdirektør Arild Eikeland (43) er tilsatt 

som fagdirektør ved Seksjon for transatlantisk 

og europeisk sikkerhetspolitikk ved Avdeling 

for sikkerhetspolitikk i FD. 

Anders Eggen (46) er utnevnt som avdelingsleder 

for ledelsessystemer på FFI. 

Utbyggingsdirektør Olaf Dobloug 

(63) i Forsvarsbygg skal fra årsskiftet 

lede prosjektorganisasjonen for 

utbygging av ny kampflybase. 

Karin Brekke (58) er tilsatt som rådgiver i 

Forsvarsstaben/personell og skal fra 1. januar 

jobbe med strategisk kompetanseutvikling. 

Camilla Serck-Hanssen (51) er 

utnevnt som leder for forsvars - 

sektorens etiske råd. Serck-Hanssen 

er professor i filosofi ved Universi - 

tetet i Oslo. Rådet skal være etablert innen 

januar 2012. 

Ingvill Eidsvåg (47) gis tilsetting som oberst 

og nk/stabssjef ved Vernepliktsverket på 

Hamar. 


57

58 


Foto: BIGTON FOTO 

månedens 

brudepar 


De møttes aller 

første gang på 

hjørnet ved Oslo 

domkirke, og da 

bestemte 

Giancarlo Morales seg: 

Denne dama skulle han fri til! 

– Jeg tok befalsutdanning på 

Rena, Helen studerte på BI, og 

det var felles bekjente og 

Facebook som førte oss sammen. 

Vi avtalte et møte ved 

domkirka i Oslo, og da var det 

gjort. Dette var høsten 2008, ler 

fenrik Morales, som utdypet det 

første møtet i bryllupstalen sin. 

Morales er til daglig å finne i 

LOS (logistikkprosjektet). Som 

navnet røper, kommer han 

opprinnelig fra Chile. Kona 

Helen Jensen kommer fra 

Molde-området, med aner til 

både Vesterålen og Filippinene. 

I gjestebudet var det med andre 

ord folk fra tre kontinenter, og 

det var taler på både norsk, engelsk 

og spansk. Vigselen skjedde 

i Langevåg kirke 18. juni i et 

strålende vær. Over 100 var i 

bryllupsmiddag i et nærliggende 

grendehus. 

Helen jobber nå i IT-avdelinga 

i Nordea. De to 27-åringene bor 

foreløpig sentralt i Oslo, men 

sysler med tanken om å kjøpe 

seg enebolig med hage i utkanten 

av byen. Og så planlegger de 

ei skikkelig bryllupsreise til 

Miami til sommeren. 

Vet du om noen som har byttet 

jobb, og som burde vært nevnt 

i F? Ta kontakt med Torbjørn 

Løvland på tl@fofo.no eller 

77896999. 

Krigsminnesmerker samlet på nett 

Etter toner fra Andrew Loyd Webbers «Memory» kunne 

direktør for Forsvarets museer, oberst Runar Gjerald (bildet), 

ønske velkommen til den høytidelige åpningen av Forsvarets 

digitale database over krigsminnesmerker. Forsvarsmuseet 

har i over 30 år registret krigsminnesmerker over det ganske 

land. For drøyt ti år siden ble dette arbeidet intensivert og avdelinger 

i Heimevernet ble «mobilisert». Arbeidet førte til mer 

enn 3000 registreringer i rundt 430 kommuner. Prosjekt leder 

og amanuensis Torstein Arisholm kan presentere en omfat- 


OM PERSONEN RØPER VI: 

GIKK SEG BORT I DANMARK 

KONGELIG NAVN 

GLAD I SPORT 

∞ 

∞ 

∞ 

Forrige oppgave: 

Petter Schjerven 

Den kjente «språkmannen» har flere 

ganger måttet gjøre karrierevalg. 

Da Petter Wilhelm Blichfeldt Schjerven var 

moden for militærtjeneste, søkte han like godt 

Luftforsvarets befalsskole og utdannet seg innen 

logistikk og materiell. 

– Pliktåret hadde jeg som materielloffiser i Linderud 

leir, ved Krigsskolen. Det var der Nike-bataljonen var 

forlagt på den tiden, forteller språkentusiasten. Der 

sorterte han materiell i henhold til Nato-standard. 

– Jeg syntes jeg hadde det fint på befalsskolen. På 

den tiden var jeg opptatt av å finne et miljø der jeg 

kunne gjøre karriere, forklarer han. 

Under plikttjenesten vurderte han Luftkrigsskolen 

som «kjekt å ha» med tanke på å lære seg lederskap. 

tende og særdeles interessant base med informasjon. Mange 

av minnesmerkene er vist med ett eller flere bilder. I basen 

finnes nærmere 3000 sivile og militære minnesmerker. De 

fleste er knyttet til Annen verdenskrig og basen inneholder 

også tyske krigsminnesmerker i Norge. Hele samlingen er tilgjengelig 

på digitaltmuseum.no. Du kan søke på navn, sted, 

via kart eller på andre avanserte måter. Tekst og foto har fått 

en oversiktlig og fin presentasjon. Til hvert minnesmerke er 

det knyttet et kommentarfelt hvor Forsvars museet inviterer 

brukerne til å komme med tilbakemeldinger. Forsvarsmuseet 

mottar også gjerne nye foto av minnesmerker. (ee) 

Løsningen sendes 

på e-post til 

konkurranser@fofo.no 

eller på postkort til 

F • Forsvarets forum 

OSLO MIL/AKERSHUS, 

0015 OSLO. 

Svarfrist: 6. januar 

På grunn av tidlig søknadsfrist, sendte han inn papirene, 

men innrømmer at han ikke var helhjertet ivrig 

på å gå videre i det militære. 

– Jeg søkte samtidig å komme inn på Bedrift - 

øko nomisk institutt (BI). Det var plass for meg begge 

steder, men jeg endte med å ta «forberedende» på 

Blindern og viet meg deretter til psykologistudier, 

sier Petter Schjerven, som var aktiv i sin tid i For - 

svaret. Han satt i messestyret på Krigsskolen og 

satte opp revy på kino i Stavern. 



holdt 

– hvem 

der? 

En kjent person 

– enten fra kultur - 

livet, mediene, 

politikken eller 

idretten – er skjult 

bak en militær 

effekt. Hvem? 

... og her en vinner 

som får ti Flax-lodd: 

Bjørg E Thoresen, 

Jessheim 

Begge foto: ARNE FLAATEN 

Doktor Håvard flyg høgt mini- 

I nærare fire år flaug Håvard Klevberg kystvakthelikopter, 

men det var på fjellklatring i Alaska han kom aller høgast. 

Oberstløytnant Klevberg 

har det nok både i hovudet og 

i resten av kroppen: Han har 

eit ønske om å utfolde seg, 

teoretisk og fysisk. I månadene 

som kjem, vil han likevel 

vere mest oppteken av 

jobben i Forsvarsdeparte - 

mentet, som tryggingspolitisk 

utreiar. Derfor vil 46åringen 

ikkje meine noko om 

framtida for 333-skvadronen 

på Andøya. 

Men han er nok ein av dei 

som kjenner 333-historia aller 

best – etter å ha forsvart si 

doktoravhandling «Maritim 

luftovervåkning i nordområdene 

– 333 skvadronens rolle 

i norsk sikkerhetspolitikk». 

Ein «murstein» på om lag 550 

sider. 

– Det som er fascinerande, 

er regulariteten og kvaliteten 

på avdelinga. 333-skvadronen 

blei oppretta som ei Catalinagruppe 

i Skottland i 1942 og fekk seinare Orionfly. 

Avdelinga har aldri vore nedlagd. Den maritime 

luftovervakinga i Noreg er sett pris på i alliansen, 

og historia til 333-skvadronen speglar den 

norske tryggingspolitikken i nord, med maritim 

overvaking, redning, ubåtsøk og ressurskontroll. 

Veldig allsidig. Noregs viktigaste bidrag i det vestlege 

tryggingsarbeidet har vore innsamling og 

distribusjon av informasjon, nærast ei tryggingspolitisk 

byttevare, seier Klevberg. 

Frå luft til stab. Ja, han er bror til feltprest Kyrre, 

om du lurar på det, og son av ein prest og ei lærarinne. 

Familien kjem frå Bærum. Håvard vart helikopterpilot 

etter fyrstegangsteneste i Bodø. Litt 

avbroten av krigsskole flaug han Lynx for 

Kystvakta i fire år. Så blei det stabsteneste, med 

stabsskule i Paris. No bur han på Tåsen og har 

kontorjobb inne på Akershus festning. 

– Eg sikta meg inn på hovudfag i historie då eg 

var i 337-skvadronen. Fritida kunne nyttast til 

studiar og lesing i staden for å spele kort. I 1995 

leverte eg hovudfagsoppgåve på utbygginga av 

minneord 

Erik Gjems-Onstad døde den 18. november, 

89 år gammel. Dette er 

Forsvarets siste hilsen til en viktig bidragsyter 

i motstandskampen under den andre 

verdenskrig. Han arbeidet lenge alene som agent 

og telegrafist, men det var først og fremst hans 

entusiasme, overbevisning om kampens nødvendighet 

og en særskilt evne til å motivere og anspore 

andre til innsats, som gjorde at han 7. mars 

1947 ble tildelt Krigskorset med sverd. 

Da kampene begynte i april 1940, var Gjems- 

Onstad for ung og manglet militær utdannelse. 

Denne tilegnet han seg derimot i Storbritannia 

HISTORIKAR: Oberstløytnant Håvard 

Klevberg forsvarte i oktober doktor - 

avhandlinga si. Foto: ARNE FLAATEN 

Banak flystasjon under den 

kalde krigen. Eg har verken 

jobba på Banak eller Andøya, 

og det kan vere ein styrke for 

integriteten i forskingssamanheng. 

Men eg kjenner jo 

det operative miljøet godt, 

påpeiker han. 

4000 meter. 333-skvadronen 

rundar 70 år neste år, og 

doktoravhandlinga blir då 

bok. Litt omarbeidd – og 

med ei mengd bilete. 

Klevberg definerer seg sjølv 

meir som offiser enn som 

forskar, men han meiner Forsvaret må ha både eit 

operativt og eit akademisk grunnlag. Historia om 

333-skvadronen blei han oppfordra til å skrive av 

Rolf Tamnes på Institutt for forsvarsstudier. 

– Eg er grunnleggjande historisk nysgjerrig, 

men det må vere relevant for det vi held på med, 

seier Håvard Klevberg. 

Han er glad i fysisk aktivitet – som ski, tennis, 

padling og basket. Han har vore på toppen av 

Mount McKinley – det høgaste fjellet i Nord- 

Amerika (6192 meter), og han trivst i Alpane. Og 

kajakken ligg og ventar på våren på Kalvøya. 

– Eg har ikkje floge sia midt på 90-talet. Lynx 

var eit døme på det ypparste av britisk teknologi 

– ein tøff og veldig aerodynamisk maskin, mimrar 

Klevberg. 

Han har hundretals loggførte landingar på båt, 

mange av dei i mørke og dårleg vêr. Det kunne 

vere temmeleg eksotisk – ein måtte lite på teknologi, 

prosedyrar og ikkje minst proffe kollegaer. 

Men han flaug aldri høgare enn drygt 4000 meter. 


portrett 

«HISTORIA TIL 333-SKVA- 

DRONEN SPEGLAR DEN 

NORSKE TRYGGINGS - 

POLITIKKEN I NORD» 

hvor han ankom høsten 1941. Som del av 

Kompani Linge ble han sersjant i 1943 og fenrik i 

1944. Erik Gjems-Onstad reiste inn fra Shetland i 

1943 og deltok kontinuerlig i to år i operasjonsgruppen 

Lark, først som telegrafist deretter som 

leder. Lark, senere Milorg, hadde som oppgave å 

holde radioforbindelse med Storbritannia og 

postforbindelse med Sverige, samt utbygge, bevæpne 

og veilede egen organisasjon. Gruppen 

jobbet under meget vanskelige forhold. Med - 

arbeidere i gruppen beskrev hans arbeidskraft 

som fenomenal med en smittende energi. Han la 

ned et utrettelig arbeid som var avgjørende for 

at Milorg kunne fortsette sine operasjoner i 

minneord 

General Vigleik Eide, tidligere 

forsvarssjef, døde i 

Oppegård 77 år gammel. 

Han ble født i Bergen i 1933. 

Han startet sin karriere som infanterist 

og sersjant i Hæren i 1954 og 

gjennom førte Krigsskolen tre år senere. 

Han viste seg som en solid offiser, 

som etter hvert inntok en rekke 

viktige stillinger: stabssjef i Hærstaben 

(1983–1985), sjef for Distrikts - 

kommando Vestlandet (1985–1986) og 

Øverstkomman derende i Nord-Norge 

(1986–1987). General Eide var forsvarssjef 

fra 1987 til han ble utnevnt som 

leder for Natos militærkomité i Brussel 

i 1989. Han kom inn i lederstillingen i 

Nato samme høst som Berlinmuren 

falt. General Eide viste da en imponerende 

evne til å håndtere utfordringene 

komiteen stod overfor. Han ledet 

blant annet alliansens arbeid frem mot 

nytt strategisk konsept, ny styrkestruktur 

og en justering av kommandostrukturen. 

Den norske generalen var både 

deltaker og observatør da en epoke 

var over; Tyskland ble samlet, 

Warszawa pakten gikk i oppløsning, og 

den kalde krigen tok slutt. Hans tid 

som komitéleder ble avsluttet i 1993. 

«Pensjonisten» viet seg snart for fredsarbeid 

og konfliktløsning. I 1994 var 

han i Guatemala på oppdrag for 

Utenriksdeparte mentet. Han sa ja til å 

være spesialrådgiver og stedfortreder 

for FNs fredsmegler Thorvald 

Stoltenberg i det tidligere Jugoslavia 

(1993–1994). Fra 1996 til 1997 ledet 

han et arbeid med rustningskontroll i 

Bosnia-Hercegovina. Han avsluttet en 

aktiv karriere som ambassadør i 

Damaskus i Syria fra 1998 til 2001. 

Gjennom hele sitt virke som offiser og 

fredsarbeider var Vigleik Eide en helstøpt 

person, som viste god innsikt, 

god dømmekraft og gode lederevner. 

Han var en solid representant for det 

norske forsvaret. Vigleik Eide var 

Kommandør med stjerne av St. Olavs 

Orden og storoffiser av den franske 

«Ordre National du Merit». 

En soldat har gått bort. Vi lyser fred 

over hans minne. 

HARALD SUNDE, 

forsvarssjef, general 

Trøndelag, samt avgi dyktige folk til alle beskyttelsesoppdrag 

som økte i antall mot krigens slutt. 

Parallelt med innsatsen i Milorg stiftet han propagandaorganisasjonen 

Durham i 1944. Durham 

skulle påvirke fiendens moral ved propaganda 

samt bedrive småsabotasje og irritasjon. Erik 

Gjems-Onstad var en av mange markante motstandsmenn 

under den annen verdenskrig. For 

sin innsats ble han i tillegg til Krigs korset med 

sverd, også tildelt St. Olavsmedaljen med 

ekegren i 1944. Vi lyser fred over hans minne. 

GENERALMAJOR PER SVERRE OPEDAL, 

Generalinspektør for Hæren 


59

meninger 

kronikk 

Jeg har opplevd både oppturer og nedturer 

med Forsvaret. I dag er jeg glad for de erfaringene 

jeg sitter på. De har vært med på å forme 

meg som person. Jeg blir nå 22 år og er dermed 

«voksen» i Forsvarets øyne, men jeg var ikke 

voksen da jeg var 18 år. Jeg, som barn, hadde 

ikke noe støtteapparat utenom familien min. 

Det er noe ingen familier i Forsvaret burde oppleve. 

Forsvaret er en egen familie som ikke veldig 

mange har innsyn i, og dermed må det finnes 

måter der vi kan ta vare på og hjelpe hverandre. 

For Forsvaret består ikke bare av soldater, 

ektefeller og barn. Det består av ungdommer, 

barn i alle aldre, besteforeldre, ektefeller, 

og så videre. Dermed er det som blir gjort i dag, 

ikke godt nok, ikke i mine øyne i allefall. 

Jeg har mine meninger om dette slik alle 

andre har, jeg står for det jeg sier og føler. Det å 

ha vært en del av Forsvaret hele mitt liv har 

gjort meg hardhudet og jeg tåler mer. Gjennom 

oppveksten ønsket jeg å ha noen andre på min 

alder å prate med. Noen som visste hva det ville 

si å ha foreldre ute i tjeneste, men det hadde jeg 

dessverre ikke. Jeg visste ikke om en eneste person 

som satt i samme posisjon som meg, jeg ble 

ensom i denne settingen. Det satte sitt preg på 

livssituasjonen min. 

Jeg fikk problemer med at pappa jobbet i 

Forsvaret. Dette kunne kanskje ha vært forhindret 

til en viss grad om det hadde vært et bedre 

støtteapparat for familier med soldater i tjeneste. 

Jeg følte meg forlatt og ensom hver gang 

pappa reiste ut, jeg visste det var mye som 

kunne gå galt. Den uroen jeg følte, endte med 

at jeg trengte hjelp fra psykolog til angsten som 

hadde bygget seg opp over lang tid. Jeg trengte 

å ha en fremmed å prate med, spesielt etter at 

pappa ble skadet i Afghanistan. 

Jeg følte jeg måtte være sterk for familien 

min, og dermed skjøv jeg mine egne behov 

vekk. For det er vanskelig å sende noen av sine 

kjære ut på oppdrag, for man vet ikke om de vil 

komme hjem igjen. Jeg skjønte hva utenlands- 

Jeg har en historie som ikke mange unner meg. Ikke engang jeg unner 

meg alt jeg har opplevd. Min historie er at jeg er datter av en soldat, 

skriver Maria Paulsen. 

Livet innenfor Forsvaret 

«JEG TRENGTE Å HA EN FREMMED 

Å PRATE MED, SPESIELT ETTER AT 

PAPPA BLE SKADET I AFGHANISTAN» 

∞ 

SAVNET STØTTE: Maria Paulsen mener at Forsvaret har en lang vei å gå før pårørende, og 

særlig barn av foreldre i internasjonale operasjoner, får den støtten de har behov for. 

tjenester innebar, men jeg hadde ingen hjelpemidler 

som kunne få meg gjennom dette. Slik 

jeg så det, hadde jeg bare meg selv. For jeg følte 

ikke jeg kunne slippe noen inn i det jeg følte, 

for de ville sikkert ikke forstå. 

Forsvaret har en del hjelpemidler, men dette 

er beregnet på små barn og ikke ungdommer. 

Et eksempel på forbedring kunne være at det 

burde finnes et «forum» på Forsvarets nettsider 

som bare var beregnet for ungdom, der alle 

kunne prate med alle. Det kunne vært to 

psykologer til stede slik at om noen hadde 

spørsmål eller problemer, så kunne de få hjelp 

anonymt. Dermed har man mulighet til å treffe 

ungdommer som sitter i samme situasjon. 

Det burde være lettere å samle familier på en 

plass før utenlandstjeneste slik at man kan 

bli kjent med andre familier. Da kan det bli 

lettere. Da kjenner man noen i samme situasjon, 

det er noe jeg er sikker på at flere 

ønsker. For Forsvaret er lukket nok som det 

er, hvorfor ikke da finne metoder som hjelper 

oss som må være inni denne lukkede gruppen? 

Det bør være mulig å snakke med familiekontanten 

slik at de kan hjelpe familier 

med å finne løsninger som kan bedre deres 

hverdag. Det må jo være en grunn til at de er 

der. I mitt liv var de ikke der og de var ingen 

hjelp for min familie. 

Forsvaret kan forbedre seg mye innen arbeid 

med familie og pårørende, det vet både de og 

jeg. Jeg vet det fordi jeg er pårørende. Det er så 

mye mer som burde gjøres, det hjelper ikke 

med en bok eller to som er for små barn eller 

ektefeller. Det burde lages et hefte med informasjon 

som kan sendes ut til familier ved utenlandstjenester. 

Det kan det være generell informasjon 

om landet soldaten skal til, hvem man 

ringer om noe skjer, og tips som kan gjøre hverdagen 

litt lettere. Det gjelder å finne behovene 

til de som sitter hjemme. Kan en person forandre 

verden? 

MARIA PAULSEN 



annonse

meninger 

leserbrev 

svar 

skyldig 

Får alle rettferdig behandling i 

Forsvaret uansett kjønn, legning 

eller etnisitet? 

Hva mener nettleserne? 

Vi spurte leserne på www.fofo.no: 

Ja: 48,3 % 

Nei: 51,7 % 

∞ 

∞ 

∞ 

■ Er det ting som skjer i Forsvaret som du ikke 

forstår, eller som du synes er urett ferdig? Går du 

rundt med spørsmål om Forsvaret som du ikke 

får skikkelig svar på? «Svar skyldig» er spalten 

for deg som har et kritisk blikk på Forsvaret. 

TIL: Generalmajor Robert Mood, generalinspektør for veteraner 

FRA: Anonym 

SPØRSMÅL: 

«Grønt-nummer-telefonen til Forsvarets veteransatsing 

er plassert i Oslo. Burde den ikke heller vært i 

Østerdalen - hvor store deler av det operative miljøet i 

Forsvaret, deriblant AFA-kontoret til Hæren, holder til? 

Og hvorfor er den ikke døgnbemannet? 

SVAR: Forsvarets veterantjeneste (FVT) tilbyr blant annet råd og 

veiledning til veteraner. Vi bistår alle som har tjenestegjort for Norge 

etter den andre verdenskrig, samt deres pårørende. Veteranene er 

spredt over hele landet. Vårt 80085000-nummer betjenes fra Oslo 

fordi FVT holder til i Bygning 46 på Akershus festning. FVT har primært 

en råds- og veiledningsfunksjon. Det vil si at vi gir profesjonell 

hjelp til å vurdere den enkeltes situasjon samt veien videre. Telefonen 

er av praktiske årsaker bemannet på hverdager mellom klokken 

08:00 og 20:00. Dersom noen trenger samtaler utover råd og veiledning, 

er Forsvarets Grønn Linje døgnåpen. Fra sivil telefon er nummeret 

800 30 445, fra militær telefon er det 0510 3088. Forøvrig har ulike 

veteranorganisasjoner også bemannede kamerattelefoner. 

Knut Hammerhaug 

(44), major, 

Porsangmoen: 

– Jeg ser ingen stor 

forskjellsbehandling 

her i leiren, men 

etnisitet og legning er jo ikke veldig 

åpent. Mitt inntrykk er at 

Forsvaret som institusjon prøver å 

være rettferdig og at folk ivaretas. 

Tahir Ahmadi 

(20), menig, 

Heggelia: 

– Jeg har aldri 

merket noen diskriminering. 

Alle 

behandles helt likt, jeg har 

heller aldri følt meg utenfor 

på noe vis. 

■ Vi garanterer at du får svar, selv om ikke alle svarene kommer på 

trykk. Vi forbe holder oss retten til å forkorte spørsmål og svar. Send en 

e-post til desken@fofo.no eller skriv til F - Forsvarets forum, Oslo 

mil/Akershus, 0015 Oslo. Merk konvolutten «Svar skyldig». 

Slik unngår du kuldeskader 

Lær hvordan de hvite flekkene og hovne skyttergravsføttene 

skal bekjempes. Les mer i Soldatnytt 

eller på soldaten.no. 

annonse 

Illustrasjon: ODD KLAUDIUSSEN 

Ann-Irius Strøm 

Thomassen (56), 

konsulent, Bjerkvik: 

– På min arbeidsplass 

tror jeg alle behandles 

likt. Men jeg har jo lest 

om forskjellsbehandling og ser ikke 

vekk fra at det kan forekomme andre 

steder. 

TIL: Haavard Gaute Fosse, sjef for Forsvarets tekniske befalsskole 

FRA: Elin Høiland Valseth 

Elisabeth Barsnes 

(28), etterforsker, 

Mazar-e-Sharif: 

Det vil jeg si. Jeg har 

aldri opplevd forskjellsbehandling 

i 

Forsvaret. 

SPØRSMÅL: 

Hvorfor er det slik at man i et årskull får befalselever med 

forskjellig grad - selv om de har gjennomført den samme 

utdanningen? (For eksempel militærpoliti og teknikere.) 

SVAR: Forsvarets tekniske befalsskole har både ettårige linjer (militærpolitilinje 

og forvaltningslinje) og toårige linjer (kjøretøylinje og elektrooptisk våpenlinje). 

På de ettårige linjene blir man beskikket til sersjant/kvartermester etter ett års 

skole og har praksisperiode i ett år og (1+1). På de toårige linjene blir man beskikket 

til sersjant/kvartermester etter to års skole og har to års praksisperiode (2+2). I 

første praksisår (år 3) får man fagbrev på tunge kjøretøy eller automatiker. I tillegg 

får de allmennfaglig påbygning til formell studiekompetanse i løpet av første skoleår 

da elevene på toårige linjer kommer fra yrkesfaglig videregående skole. Ved 

Forsvarets ingeniørskole blir ikke elevene beskikket til sersjant/kvartermester før 

etter tredje skoleår. Luftforsvarets befalsskole har en lignende teknisk utdannelse. 

Der beskikkes elevene til midlertidig sersjant etter første skoleår. Så det er forskjellig 

innhold og lengde på grunnleggende befalsutdanning, noe som det er forståelig 

at det stilles spørsmål rundt. Uansett er dette informert om i beskrivelsen av 

skolene/linjene som den enkelte skal sette seg inn i når han eller hun søker. 

Heimevernet snart historie 

I en akutt krisesituasjon kan HV 

i Oslo bare være i stand til å beskytte 

to-tre av over 20 bygninger og områder, 

noe HV-sjefen der, oberst Stein 

Erik Lauglo, ikke er komfortabel med 

(VG, 31.10). Og tre dager senere kan 

en i samme avise lese om forsvarsjefens 

planer for en videre svekkelse av 

dagens HV: 

• nedleggelse av fire HV-staber i 

distriktene 

• finansiering innenfor rammen 

av 1,1 milliarder kroner 

• innsatsstyrkens antall soldater 

skal kuttes fra dagens 3600 til 3000 

• nedskjæring av den samlede mannskapsstyrken 

fra dagens 45 000 til 

30 000 mann i 2016 

Dagens treningsnivå ligger på 45 prosent 

av mannskapsstyrken, og neste 

år er målet 50 prosent. Årlig trening 

for hele HV, med en mannskapstyrke 

på 45 000 mann, er beregnet til 1,4 

milliarder kroner. Jeg har tillit til at 

Stortinget viser den nødvendige 

ansvarlighet for sikkerhet og forsvar 

av hele landet og avviser forsvarssjefens 

anbefalinger. Stortinget bør også 

bevilge de nødvendige midler til årlig 

øving for hele HV. 

En behøver neppe å ha gått stabskoler 

eller Forsvarets høgskole for å 

begripe at forsvarsjefens forslag i 

praksis vil bety slutten for HV slik vi 

kjenner det i dag. HV vil forsvinne fra 

store deler av distrikts-Norge – hvor 

forsvarsviljen er størst – og bli et 

slags forsvar for de store byene og 

sentrale strøk i Norge. Men hvem har 

i fremtiden noen garanti mot uforutsette 

og dramatiske hendelser nord 

for Sinsen-krysset? Lokalkunnskapen 

vil det det naturlig nok bli så som så 

med. Dessuten viser all erfaring at en 

desentralisert organisasjon som 

Heimevernet til en viss grad fortsatt 

er, lett kan bygges ned et stortingsvedtak. 

Men viser det seg at dette var 

et feilgrep, tar det lang til å bygge 

opp en lokal militær organisasjon 

med trenede mannskaper og utdannet 

befal. 

I dagens situasjon er det mange som 

ønsker en styrkelse av politiet. Det er 

nok en fornuftig tanke, men dette må 

skje uten en svekkelse av Forsvaret! 

NILS TORE GJERDE, reserveoffiser 

min 

mening 

Tillitsmannsordningen i Forsvaret 

Eirik Gartland Wahlstrøm 

Landstillitsvalgt Vernepliktsrådet 

18 måneders verneplikt 

Ulrik Hansen (28), 

veterinær, 

Mazar-e-Sharif: 

Jeg opplever at 

Forsvaret er en arbeidsgiver 

hvor det er fokus 

på å behandle alle likt. 

Verneplikten står overfor en av de største endringene i 

nyere tid. I takt med et forsvar i forandring sees også verneplikten 

på som en instans man kan forandre i samsvar med 

Forsvarets behov. Ved en innføring av en 6 eller 18 måneders 

tjeneste, i tillegg til ordinære 12, står vi foran tre 

modeller av en førstegangstjeneste som kun en sjettedel av 

dagens årskull gjennomfører. I denne sammenhengen er 

det essensielt at de vernepliktiges mening blir hørt. 

Innføring av en 18 månders førstegangstjeneste kan for 

mange virke som et overgrep. TMO stiller seg derimot ikke 

negativ til en slik innføring, men mener det er avgjørende 

at tjenestens egenverdi og integritet opprettholdes. I utarbeidelsen 

av den nye langtidsplanen for Forsvaret har TMO 

hatt samtaler med forsvarssjef, Forsvarsstaben og Forsvars - 

departementet, spesielt med tanke på en differensiert verneplikt. 

Vi har vært klare på hvilke krav vi mener må ligge 

til grunn for innføringen av en slik ordning og støtter ikke 

differensieringen om ikke større incentiver kommer på 

plass. 

Tjenesten må baseres på frivillighet. Forsvaret kan ikke 

kalle inn det beste av Norges ungdom til en ordinær førstegangstjeneste 

for deretter å pålegge dem påfølgende seks 

måneder. Dette gir heller ikke loven om verneplikt støtte 

for. Likevel har vi etter samtale med soldater stor tro på at 

vernepliktige inne til førstegangstjeneste vil være villig til å 

fortsette tjenesten i seks måneder hvis de blir belønnet for 

dette. En dobling av tjenestetillegget de siste seks månedene, 

50 prosent økning av dimisjonsgodtgjørelsen, ti ekstra 

permdager, 50 prosent økning av stipend fra FOKUS er 

noen enkle tiltak som vil virke svært statushevende for soldatene. 

For den enkelte soldat vil dette utgjøre mye, men 

Forsvaret som helhet vil spare mye på en slik løsning. 

Fritakelse av repetisjonsøvelser i Heimevernet vil også 

oppleves som være svært attraktivt. Hvis man gjennom - 

fører en 18 måneders førstegangstjeneste, har Forsvaret sagt 

at den resterende måned man har igjen av verneplikten, 

skal godskrives. Derimot tror vi ikke dette vil ha innvirkning 

på rekrutteringen internt i Forsvaret. Med bedre kompetanse, 

behandling, oppfølging og muligheter for den 

vernepliktige, tror vi tvert imot at vi kan få bedre skikket 

personell som søker seg til videre tjeneste i Forsvaret. 

Alt i alt er det svært mange faktorer som spiller inn rundt 

en differensiert verneplikt. TMO tror imidlertid at verneplikten 

kan være tjent med innføring av en 18 måneders 

førstegangstjeneste – om dette baseres på frivillighet, og 

det innføres konkrete incentiver for personellet som velger 

denne løsningen. 



meniges 

mening

64 

aktiv 

Ny bekledning 

for fysisk aktivitet 

Forsvarets logistikkorganisasjon 

skal inngå 

forskning 

ny rammeavtale med 

leverandør av bekledning 

for fysisk aktivitet i Forsvaret. 

Potensielle leverandører har levert 

sine tilbud, tilbud som følger vanlig 

tjenestevei gjennom systemet i 

Forsvarets logistikkorganisasjon. 

For å kvalitetssikre innkomne tilbud 

skal i tillegg Forsvarets institutt 

ved Norges idrettshøgskole 

gjennomføre brukertester. 

Gjennom to måneder med løping, 

sykling og langrenn, i all slags vær, 

skal produktene vurderes for flere 

faktorer. Klarer jakkene å kombinere 

beskyttelse mot vind og regn 

med god ventilasjon? Har buksene 

en behagelig ergonomisk passform? 

Er reflekser og lommer strategisk 

plassert og hensiktsmessig 

utformet? Spørsmålene er mange. 

Målet er at vurderingene til 25 aktive 

kvinner og menn med lang 

treningserfaring skal hjelpe 

Forsvaret med å finne produkter 

som vil kunne være med å inspirere 

til fysisk aktivitet i årene som 

kommer. 

månedens 

app 


■ Med 

Skisporet på 

din iPhone eller 

Android kan du 

holde deg oppdatert på løypestatus 

til enhver tid. 

Skisporet.no har over 2000 

langrennsløyper fra over 140 

skisteder i databasen. For mer 

informasjon se: www.skisporet.no. 

Ha en god skisesong! 

PREPPER SKI: Skiene må mettes, forklarer Jan Erik Moe. Det innebærer at skiene vokses slik at glideren trekker inn i sålen. 

Årgangsjakten 

Det er med vin som det 

er med ski. Det gjelder 

å finne en god årgang. 

– Første skritt er å bestemme hvor mye 

penger man ønsker å bruke. For en voksen person 

koster de beste skimodellene rundt 4000 

kroner. Juniorski er derimot vesentlig billigere, 

forklarer orlogskaptein Jan Erik Moe. 

Nestkommanderende ved Norges idrettshøg - 

skole/ Forsvarets institutt har lang erfaring med 

begge deler. Som aktiv mosjonist og far til to juniorløpere 

har det blitt kjøpt mange skipar opp 

gjennom årene. Bare hjemme i boden står det 

rundt tjue stykker. Men selv greier han seg med 

ett par til skøyting og ett par til klassisk. 

– Dersom man ikke går renn, mener jeg det er 

helt unødvendig å kjøpe de dyreste racingskiene. 

Et godt alternativ kan være å dra på byttedager 

som arrangeres av mange idrettsklubber. 

Dette kan være et bra sted å finne rimelig skiutstyr, 

sier Moe. 

Skal man uansett ha nye ski, bruker de fleste 

sportsbutikker måleapparater som plukker ut 

paret som passer til akkurat din høyde og vekt. 

Det kan likevel være greit å gå gjennom noen 

sjekkpunkter før man bestemmer seg. 

– Når man har målt spennet på skiene, så prøv 

å holde disse inntil hverandre. Det skal da være 

plass til tre fingre imellom. Be samtidig om å få 

merket av smøresoner på skiene. Det er viktig at 

disse er lange nok. Dersom det ikke er minimum 

35 cm fra bindingen til slutten av smøresonen, 

ville jeg valgt et annet par. Det er viktig 

at ikke smøresonen blir for kort. Bra feste er det 

viktigste for en god skiopplevelse, sier han. 

Bruk gjerne litt tid på å finne riktig skipar, 

men ikke gjør det for komplisert. For de virkelig 

interesserte derimot er valg av riktig ski og smøring 

en egen vitenskap. 

– Akkurat som med vin finnes det både gode 

og dårlige årganger. Dessverre blir det litt gambling 

for en vet ikke om en har truffet et «gullpar» 

før en har jobbet med og brukt skiene en 

stund, sier Moe. 

Prepping. Når man så har plukket ut vinner - 

paret, må skisålene prepareres. 

– Alle skiene kommer med en fabrikkslip som 

passer de aller fleste. Deretter må skiene «mettes». 

Det vil si at de vokses slik at glideren trekker 

inn i sålen. Dette skjer ved at man varmer 

inn voksen for deretter å sette ut skiene til nedkjøling. 

Dette gjentas åtte-ti ganger, eventuelt 

kan man få gjort det i butikken, sier Moe og demonstrer 

prosessen. 

Etter å ha smeltet glider med et smørejern 

drypper han et jevnt lag på skisålen. Mens dette 

stivner, kvesser han siklingen mot et sandpapir 

og skraper av voksen som krøller seg i store hvite 

flak. Seansen avsluttes med stål- og nylonbørster 

for optimal glid. Deretter rubbes festesonen opp 

med et sandpapir for at tørrvoksen skal sitte 

bedre. 

– Da er skiene klare til bruk, konstaterer 

Moe, og beundrer verket. 

SIKLING: Når glider er smeltet inn på skisålen, skrapes voksen av 

med en sikling. 

UTSTYR: Å drive med langrenn kan fort bli dyrt. – Et alternativ til 

dyr smøring kan være en stålsikling, sier Moe. 

Hvor mye penger som går til fluorpulver og 

voks, prøver han å unngå å tenke på. 

– Jeg snakket med en familie som bruker 

30 000 kroner på dette i løpet av en sesong. Men 

jeg kan vel konstatere at jeg ligger veldig langt 

under dette, smiler Moe. 

Triks. Men for alle som vil spare både tid og 

penger, kan han avsløre et lite triks. 

– Et alternativ til dyr smøring kan være en 

stålsikling. Selv har jeg gjort det enda enklere 

og bruker et knivblad som man skraper bort det 

øverste laget av skisåla med. På denne måten får 

man en overflate som glir svært godt, sier han, 

og drar kniven i lengderetningen av skia. Han 

blåser bort det fine støvet som fester seg på kniveggen 

og kutter seg i fingeren når han legger 

fra seg redskapet. 

– Om man ikke vil bruke mye tid på skiprepping, 

vil jeg anbefale denne metoden sammen 

med en smøreteip. På denne måten får man et 

slitesterkt grunnlag som varer lenge og fungerer 

bra på en rekke ulike føretyper, sier Moe, og 

tørker blodet fra den noe uvanlige idrettsskaden. 

SVEIN ARSTAD sa@fofo.no 


mattipset 

I min kokketid lærte jeg at 

hysa skiftet navn til kolje, men 

bare om hysa ble røkt. I dag 

kan det se ut som om hyse- og 

koljekaker går om hverandre. 

Vel, her er altså meningen å 

benytte hyse, som regnes som 

farsefisken over alle farsefisker. 

Hysekaker 

Dette trenger du: 

500 g fersk hysefilet 

2 ts salt 

1 ss potetmel 

3,5 dl melk 

½ ts muskat 

Gressløk (om du liker det) 

2 fedd hvitløk (om du liker 

det) 

Sitron (press litt saft) 

Salt (ikke sikkert du trenger 

mer) og pepper 

Karrirømme: 

1 beger rømme (fra Røros 

eller type Sæter) 

2 ts karri 

½ finhakket rødløk 

Smak til med salt, pepper, 

sukker 

Dette gjør du: Kalde fileter 

kuttes i mindre biter og 

tilsette salt. Kjøres i maskinen 

i noen sekunder til saltet har 

bundet seg til fisken. Tilsett 

deretter potetmel, kald melk 

og krydder. Massen kjøres til 

den er jevn og glatt. Ikke kjør 

for lenge, da kan den sprekke. 

Det er viktig at ingredienser 

som fisk og melk er så kjølige 

som mulig. Lag en liten 

prøvekake først. Er du 

fornøyd med smaken, stek 

opp resten. Om ikke fornøyd 

så må du krydre mer. Server 

med kokte poteter (ikke skrell, 

bare vask godt) og råkost 

(gulrot, kålrot, litt epler). 

Vel bekomme! 

Orlogs kaptein 

PÅL HARALD 

STENBERG er utdannet 

kokk og 

ernæringsfysiolog. 

Han jobber i Flo. 

F DESEMBER 2011 65

66 

kultur 

Da professor 

Ragnar Skancke 

falt for eksekusjonspelotongens 

skudd på Akers - 

hus festning 28. august 1948, 

markerte det slutten på en rettslig 

unntakstilstand i Norge. 25 

personer hadde blitt henrettet 

etter landssviks anordningen i 

løpet av tre år. I tillegg til 12 

tyske krigsforbrytere. Asbjørn 

Jaklin har skrevet om de 25. 

Dette er ikke en bok man leser 

for å hygge seg, men snarere for 

å bli litt klokere. 25 svært ulike 

skjebner skisseres og ikke minst 

de handlinger som ledet frem til 

retterstedene. 

De henrettede kan deles i to 

hovedgrupper: Quisling og to av 

hans ministre og de 22 andre 

som alle hadde gjort seg skyldig i 

grov mishandling og drap. Jaklin 

skildrer i tilstrekkelig detalj 

mange av de forbrytelser disse 

ble dømt for. Fremstillingen er 

ikke noe ensidig kampskrift mot 

eller for dødsstraff, men viser på 

en sindig måte ofrenes skjebner. 

Hvordan samfunnets holdninger 

endret seg i løpet av bare fem år, 

kan være til ettertanke for 

mange. At denne ugjenkallelige 

straff nå er skrevet ut av norsk 

strafferett så vel i fred som i 

krigstid, er også stoff til etter - 

tanke. Jaklin leverer et grundig 

og meget anstendig bidrag til 

forståelsen av vår nære fortid. 

omtale 


Asbjørn Jaklin: 

«De dødsdømte 

– 25 menn, 

25 henrettelser. 

Ett oppgjør.» 

Gyldendal 2011 

336 sider 

Dødstraff i krig 

IVAR KRAGLUND 

Praktfullt om vikinger 

rekthet eller ønsketenking kan tor ved Historisk Museum. Ved å 

oversiktelig beskriver vikingenes slag og hendelser, som slaget Kvåle Rue av vikingkrigere som 

endre dette faktumet. Vikingene skrive historien uten å skille spe- 

historie på de britiske øyene, i ved Stamford Bridge, angrepene er tegnet med tidsriktige våpen 

«Vikinger i krig» fra Norden, med sine plyndringssielt mellom danske, svenske og 

vesterled, i Frankrike, Spania, på Paris og plyndringer i 

og drakter. Boken er et prakt- 

omtale 

er en bok som lever 

opp til tittelen. Våre 

tokter, kriger og begreper om 

ære, preget flere hundreår av 

norske vikinger, har de på en vellykket 

måte presentert et kom- 

østerled og Bysants. Vikingene 

spilte en større internasjonal 

Andalusia. 

Boken er utvilsomt årets juleverk 

og vil finne bred interesse 

for alle som vil vite mer om vår 

Kim Jardar og 

forfedre og deres Europas historie. 

plett historisk bilde. Dette gir 

rolle jo lenger ut i vikingtiden vi gave til alle som har interesse egen fortid, vikingenes innfly- 

Vegard Vike: 

tid var preget av Forfatterne er eksperter på samtidig et bredere kildemateri- 

kommer, spesielt etter år 1000. for historie og hvor vi kommer telse i Europa, samt deres 

«Vikinger i krig» 

krig og vold på en måte som vi området: Kim Hjardar er historiell. Kulturelt og politisk utgjorde 

Boken beskriver dette på en fra. Den er rikt illustrert med bil- våpen og utrustning. 

Spartacus Forlag 

ikke kan forestille oss i dag. ker og lektor i nordisk middel - Skandinavia i samtiden en enhet 

meget informativ og vel oppbygder, kart og anetavler. Min per- 

2011 

Krigerkulturen gjennomsyret hele alderkultur ved Universitetet i som vikingene selv ville gjenkjenne. 

get måte. Samtidig gir den en sonlige favoritt er de førsteklas- 

HANS CHR. HELSETH 

400 sider 

samfunnet, og ingen politisk kor- Oslo, og Vegard Vike er konserva- Jeg har aldri lest en bok som så 

spennende beskrivelse av kjente ses fremstillingene til Anders 

Fra fakta 

til fiksjon 

Noen skribenter får aldri nok, selv ikke en VG-journalist 

klarer å holde fingrene fra tastaturet i fritiden. 

Tom Bakkeli har reist på reportasjeturer 

så å si verden rundt, gjerne 

dit hvor norske soldater er på oppdrag. 

Dermed er han blitt godt 

kjent med militære miljøer og har 

holdt kontakten med noen av dem i 

Norge. Dette er det blitt bøker av. 

– Du har skrevet to dokumentarbøker 

om spesialstyrker og 

skarpskyttere, hvorfor valgte du 

thrillersjangeren for din tredje 

bok «Terroristjegerne»? 

– Jeg fant ut at det var en form der 

jeg kunne bruke mye mer av den 

kunnskapen jeg satt med uten å 

måtte ta hensyn til personer eller 

hvordan det opereres i virkeligheten. 

For eksempel vet jeg en del om 

metoder for å drive avlytting i Afghanistan, 

men ønsker jo ikke å avsløre noe som kan 

ødelegge for norske styrker. Det var også lettere 

å få kilder til å gi bakgrunnsinformasjon 

når jeg ikke skulle referere hva de sa. 

– Og det gikk lekende lett? 

– Nei, slett ikke. Dette ble som å lære et helt 

nytt håndverk, langt fra journalistikken. Det 

mest nyttige jeg hadde av ballast fra yrket 

mitt var evnen til å drive «research». Jeg er 

svært fascinert av teknologi og etterretning. 

Blandet med politikk blir det spennende. 

Ellers var romanskriving i thrillersjanger mye 

mer annerledes enn jeg hadde trodd. 

Tom Bakkeli: 

«Terrorjegerne» 

Kagge forlag 2011 

397 sider 

– Hvordan da? 

– Jeg måtte gjøre mange valg. 

Persongalleriet måtte være troverdig, 

men jeg måtte justere personligheten 

underveis for at det skulle passe i 

sammenhengen. Det måtte også gjøres 

endringer i handlingen for å få 

episoder til å henge bedre sammen 

etter hvert som historien utviklet 

seg. 

– Hvor troverdig er selve fortellingen? 

Du lar blant annet dine tre 

etterretningshelter bevege seg inn 

på russisk område på Kola, med 

regjeringens viten og nærmest på 

oppdrag fra USA. 

– Handlingen er lagt til fremtiden. 

Da står jeg friere til å bruke fantasien, 

men scenarioene er absolutt virkelighetsnære. 

Fra den kalde krigen ser vi flere eksempler 

på det. Dessuten har norsk personell hatt 

mange oppdrag der det i starten har vært 

hemmelighold, men etter hvert blitt gjort 

kjent. Det var nærmest en sensasjon i 1999 at 

norske spesialsoldater var i Kosovo. Bruk av 

spesialstyrker i Afghanistan var også preget 

av hemmelighold i starten. Jeg tror at dersom 

trusselen mot Norge er stor nok, vil den politiske 

viljen til å godkjenne aksjoner også 

være stor. 

Tom Bakkeli sier han har fått god kontakt 

innenfor spesialstyrkemiljøet fordi han blant 

LUKKET MILJØ: Tom Bakkeli har kommet tett inn på et lukket miljø i Forsvaret. Han planlegger også en oppfølger. Nå har han blandet kunnskap 

og fantasi sammen til en thriller mellom permene. 

«JEG STILLER OGSÅ KRITISKE SPØRS- 

MÅL. OG DET ER IKKE SLIK AT JEG HAR 

FRI TILGANG TIL INFORMASJON» 

annet gjennom VG har fulgt opp saker som 

berører det. For eksempel spørsmålet om å 

kunne gi Krigs korset til soldater i internasjonal 

tjeneste i dag. Han kan være enig i at han 

ofte er positiv i sin omtale av marinejegere og 

soldater fra Forsvarets spesialkommando. 

– Jeg stiller også kritiske spørsmål. Og det er 

ikke slik at jeg har fri tilgang til informasjon i 

miljøene. Jeg er ikke «klarert», og jeg er svært 

bevisst hvilken hatt jeg bærer i ulike situasjoner 

– journalist, kompis eller forfatter. 

Tom Bakkeli er oppvokst på østkanten i 

Oslo. Militær førstegangstjeneste gjorde han 

som journalist i Forsvarets overkommando. I 

VG har han vært fast ansatt siden 1986. 

– Ditt nære forhold til jeger miljøet i 

Forsvaret, skyldes det en drøm om å være 

en av dem? 

– Mitt første møte med marinejegere var 

under førstegangstjenesten. Jeg må innrømme 

at jeg ble imponert og fikk en slags guttaktig 

fascinasjon for spesialstyrker. Miljøet 

har alt å by på av spenning. Jeg har i alle år 

fulgt med og satt meg godt inn i virksomheten, 

men også brukt tid på andre sider av 

Forsvaret. Ikke minst fakta om de nye kampflyene, 

som er i bruk i den siste boken. 

Thriller-forfatteren føler ikke noe press og 

konkurranse fra andre, selv om det nå er flere 

norske forfattere, gjerne med bakgrunn fra 

Forsvaret, som skriver innenfor samme spenningsfelt 

med elitesoldater som helter. 

– De to første dokumentarbøkene dine 

høstet blandet kritikk. Mye positivt i en 

del anmeldelser. De mest kritiske var kanskje 

å lese i Forsvarets forum, noe du reagerte 

på. Er du litt hårsår som forfatter? 

– Jo, jeg medgir det, man blir nok mer sårbar 

når man skriver en bok. Spesialstyrkene 

er et vanskelig tema. Det er få som har skrevet 

om dem tidligere. Men det at jeg fikk kritikk 

for dokumentarene, gjorde ikke at jeg 

fant det lettere å velge fiksjon. 



∞ 

F DESEMBER 2011 67

68 

24 harde pakker til jul 

Vår bokansvarlig Jahn Rønne, film- og spill - 

ansvarlig Øyvind Førland Olsen og Kjersti Tubaas 

fra Forsvarets musikk gir deg sine julegavetips. 

SPILL BØKER FILM MUSIKK 

Shogun 2: Total War 

I omlag 30 timer fikk jeg spille dette 

storslagne strategispillet før PC-en sa 

«takk for meg» og gikk i svart. Det ga mye glede, men også frustrasjon 

da min tid som eneherskende general (shogun, journ. 

anm.) skulle vise seg å bli en kort affære. 

Deus X: Human Revolution 

Dette futuristiske actioneventyret 

leverer så det holder 

med dyster stemning i fantastisk 

ramme og friheten til løse 

oppdraget akkurat slik du vil. 

Snik deg unna fienden, eller gå bananas med det du har i 

hende. Valget er ditt! 

The Elder Scrolls V: 

Skyrim 

Oppfølgeren til Oblivion 

innfrir så det holder. En 

vakker, stor verden, 

drøssevis av sideoppdrag 

og heftige slag mot bevingede øgler vil holde 

deg klistret til skjermen og sette en solid demper 

på ditt sosiale liv. Anbefales på det sterkeste. 

Uncharted 3: 

Drakes 

Deception 

Nick Drake fortsetter 

med sine 

tjuvtriks og 

knallharde knyttneveslag i installasjon nummer 

tre av dette filmatiske eventyret. Selv 

om du til tider føler at du spiller en birolle og 

blir leid gjennom opplevelsene, er det stor 

moro fra start til slutt. 

Battlefield 3 

Adrenalin pumpende 

action samt variert 

og underholdene 

flerspillerdel er 

Battle field 3s trumfkort. 

La gå at det er en skuffende og altfor kort 

enspillerdel: Et av de mest etterlengtede spillene 

i år leverer akkurat det fansen vil ha. 

The 

Witcher 2: 

Assassins of Kings 

Monsterjegeren Geralt av 

Rivia er tilbake, og hans 

mutasjonsfantastiske egenskaper 

er minst like etterspurt som tidligere. Det er store 

forbedringer fra det første spillet, blant annet er det langt mer 

utstyr å velge mellom, og en god historie suger deg inn i en 

fasinerende fantasiverden. 


Ørjan N. Karlsson: Fredsmekleren 

En thriller med tema fra dagens virkelighet 

der norsk fredsmekling i 

Midtøsten endelig ser ut til å ha lyktes. Uventet 

dramatikk gjør at norske spesialsoldater blir satt 

inn; utenriksministeren er ikke å finne blant 

omkomne i et flystyrt i Egypt. 

Rikard Spets: Allahs tårer 

Forfatteren er frekk nok til å påstå 

at Osama Bin Ladens tilsynelatende 

død bare er en dekkoperasjon. 

Al-Qaida har lagt terrorplaner der 

kjernefysiske våpen skal tas i bruk. 

Den norske marinejegeren Angus Storm får 

utfordringen med å forhindre katastrofen. 

Eirik Wekre: 

Operasjon Høye Nord 

Det norske etterretningsskipet 

«Marjata» forsvinner sporløst i 

dypet i Arktis. Dette skjer mens det 

fremforhandles avtale om deling av 

havbunnen i isødet. Samtidig ryktes det at en 

russiske spionen sitter høyt oppe i norsk embetsverk. 

PST-etterforsker Hege Tønnesen finner 

sammenhengen. 

Glemte agenter: Motstandskampen 

på begge sider av kjølen er tema i 

Anders Johanssons bok og er his - 

torien om norsk–svenske våpen - 

brødres kamp mot Nazi-Tyskland. 

I boken omtales flere enkelthistorien på en 

velskrevet og godt dokumentert måte. 

James Holland: Den mørkeste 

timen Sersjant Jack Tanner er tilbake 

i England etter oppdraget i 

Gudbrandsdalen i forrige bok. 

Han og kompaniet må slutte seg 

til resten av 1. bataljon for å stoppe 

Hitlers invasjon. Sersjanten må 

bruke all sin kløkt når de finner seg fanget bak 

fiendens linjer. 

Tor Bomann-Larsen: Æresordet 

Femte bind i biografiverket om 

kong Haakon VII og dronning 

Maud. Dette bindet starter i 1929 

da kronprins Olav reiser til Stock - 

holm og henter sin brud. Hoved - 

vekten av boken er viet krigen og kongefamiliens 

flukt gjennom landet i 1940. 

Black Swan: Black Swan er en 

psykologisk thriller som formelig 

får det til å vri seg i hjernen. 

Du sitter igjen med mange 

spørsmål, og filmen slipper 

ikke taket rett etter at du fjernet 

skinkene fra kinostolen. 

Intelligent og stilistisk nydelig. 

The Fighter: Fornøyelig 

og trist, samt skuespill i 

førsteklasse. I The 

Fighter føler du knyttneveslagene 

helt inn i 

hjerteroten. Filmen er 

basert på det strabasiøse livet til bokseren «Irish» 

Micky Ward og er en historie som er fortalt med 

kløkt og stor respekt. 

Drive: Regissøren som 

brakte det surrealistiske 

vikingeposet Valhalla 

Rising, gjør det langt 

bedre med Drive. 

Filmen er smart, übercool 

og vil trolig bli en kulthit i framtida. Og 

Hollywood-kjekkasen Ryan Gosling, som den mystiske 

stuntsjåføren, gjør en av sine bedre roller. 

Rise of the Planet 

of the Apes: 2011 står 

ikke som et spesielt 

godt år for science fiction-sjangeren, 

men primatdramaet 

Rise of the Planet of the Apes er definitivt 

et hederlig unntak. Menneskelig arroganse 

overfor være nærmeste slektninger, får katastrofale 

følger i denne svært så underholdene og vellagde 

filmen. 

My Perestroika: I 

dokumentarfilmen følger 

vi historien til fem 

helt vanlige mennesker 

før og etter at jernteppet 

som omsluttet Sovjetunion falt. My Perestroika 

gir et nyttig og interessant innblikk til våre naboer 

i øst, og for oss, en fjern virkelighet. 

Winter's Bone: Et 

deprimerende innblikk i 

utkantsfattigdommen i 

USA: Winter's Bone er 

en gripende fortelling 

om en ung jentes kamp 

for å berge familien og finne ut hva som hendte 

med hennes «Meth»-produserende far. 

Michael Bublé: 

Christmas. 

Denne plata hevder 

jeg å være en av 

årets beste nye juleplater. Den varme 

stemmen til Bublé kler julen. 

Solveig Kringle botn 

og Marine - 

musikken: Jule - 

stemning. Dette er 

en utgivelse som 

appellerer til den 

høytidelige julestemningen 

folk flest gleder seg til hvert år. 

Men platen er «legen», noe 

Marinemusikken bidrar med. 

Helene Bøksle: Det 

Hev Ei Rose 

Sprunge. Noen ganger 

er det enkle det 

beste. Bøksles klokkeklare 

stemme er 

imponerende, og lydbildet blir gjennomsiktig 

og sårbart. 

Nat King Cole: The 

Christmas Song. 

Dette er en remiks 

av Nat King Coles 

innspillinger fra 60tallet, 

nå også med 

noen spor med sin 

datter Natalie. En jazzete plate med flere 

klassiskere. 

Ole Edvard 

Antonsen: 

Desember - 

stemninger. 

Dette er et dobbelt - 

album hvor Antonsen 

presenterer den 

sakrale og klassiske julen. Lyden av trompet 

er for meg høytidlig, og Antonsen setter 

sitt eminente preg på den. 

Luftforsvarets 

musikkorps: 

Barnesanger og 

korpsklanger. 

(Bok og CD) 

Syng barnesangene 

selv, eller lytt til CDen, 

og lær samtidig 

om korpsinstrumentene på en ny og morsom 

måte! 


69

70 

Politikernes 

våpendrager 

Emil 

Johansen, 

omtale veteran fra 

Telemark 

bataljon, har 

skrevet bok for å skape forståelse 

i Norge for hva norske 

soldater driver med i 

Afghanistan. Det er bra. Med 

soldatens rett frem-språk 

greier han å skape levende 

bilder fra skyttergravene og 

nærkamp med Taliban. Og vi 

følger utviklingen fra soldatens 

møte med Kabul i ny - 

strøkne klær til han drar 

hjem skjeggete og sliten 

etter å ha tatt liv og etter å 

ha vært nær på å bli drept 

flere ganger. Bokens viktigste 

bidrag er å beskrive krigerkulturen 

der samholdet 

mellom krigerne er så sterkt 

at de er villige til å dø for 

hverandre. Her handler det 

ikke om å dø for en stortingsvedtatt 

god sak. Og det 

får meg til å lure på hva 

hensikten med disse ti årene 

i Afghanistan har vært. Det 

var neppe å sysselsette norske 

tøffinger med hang til 

våpen og brorskap. Like fullt 

er storting og regjering 

avhengig av denne machokulturen 

for å sette sine vedtak 

ut i livet. Det er ikke å 

vente at Johansen skriver 

kritisk om krigerkulturen. 

Men vi andre kan tenke vårt, 

og soldatens usminkede fortelling 

gjør oss til mer kvalifiserte 

synsere. 

TOVE GRAVDAL 

∞ 

Emil Johansen 

«Brødre i blodet 

– i krig for Norge» 

Kagge Forlag 2011 

213 sider 


omtale 

spill 

Forutsigbart, men flott 

1500-tallets svar på Spider Man er tilbake for å gjøre 

gatevaktenes jobb i Konstantinopel til et lite helvete. 

«Assassins Creed Revelations» er det fjerde og 

ferskeste spillet i serien om Desmond Miles, etterkommer 

av snikmorderen Altaïr Ibn la-Ahad. 

Gjennom sin stamfar Ezio, som levde på 1500-tallet, 

reiser han til Konstantinopel på jakt etter fem 

nøkler. Nøklene, også kalt «The Masyaf keys», inneholder 

all kunnskap forgjengeren 

Altaïr opparbeidet seg tre hundre år tidligere. 

Det å finne disse nøklene skal vise seg 

å bli alt annet enn en lett oppgave. På 

mange måter er «Revelations» veldig 

likt forgjengeren «Brotherhood», med 

unntak av noen få detaljer. Om man 

har spilt de tidligere spillene i serien, er 

ikke akkurat hendelsesforløpet eller 

historien utformet som en stor overras- 

kelse. Til forskjell fra forgjengeren er rekrutteringsprosessen, 

når det kommer til Ezios undersåtter, 

bedre utviklet. Det hele virker bedre gjennomtenkt, 

og det er lettere å rekruttere og delegere oppgaver. 

Helt nytt er «tower defence» der Ezio styrer troppene 

for å forsvare snikmordernes tilholdssteder. 

Heldigvis har Ubisoft også tilført helten noen nye 

triks. Spesielt nevneverdig har Ezio fått en del nye, 

tøffe «finishing moves». Han kan blant annet drepe 

motstandere fra «nye høyder» ved hjelp av et triks 

som heter «Zipline assassination». Han har også 

Tittel: «Assasins Creed Revelations» 

Anbefalt aldersgrense: 18 år 

Plattformer: PC, Playstation 3 og Xbox 360 

Utviklere: Ubisoft Montreal 

Utgivere: Ubisoft 

«FOR BLOD- 

FANS ER 

SPILLET 

PROPPFULLT 

MED UNDER- 

HOLDNING» 

fått et «hookblade» som viser seg å være svært nyttig, 

og kan i tillegg lage mange nye bomber. Ved å 

kombinere ulike typer krutt, hylser og andre ingredienser, 

kan du teste deg frem til eksplosiver som 

for eksempel stinker, fyller deg med spikere, farger 

gatene røde eller andre groteske bombekombinasjoner. 

Kult nok? Ja. 

Assassins Creed-serien alltid har vært 

kjent for god spillgrafikk, og «Reve - 

lations» er intet unntak. Du skal være 

ganske kynisk for ikke å la deg imponere 

over en soloppgang i øst som bader templene 

og småhusene i byen i rødt gull 

mens du skuer utover fra et av utkikstårnene. 

Alt fra fargerike, vevde tepper til 

flott utsmykkede mosaikkfliser på veggene. 

Det hele er såpass godt gjennomført, 

også historisk sett, at jeg er sikker på at til og med 

en traust historielærer ville kjent en liten klump i 

halsen. 

For blodfans er spillet proppfullt med underholdning, 

både i form av spillhistorie og oppdrag. Men 

for den nyintegrerte kan spillet kanskje være i 

drøyeste laget å bite over i ett jafs. Historien er innviklet 

og kan til tider, selv for en gammel veteran 

av serien, være i det drøyeste laget å fordøye. 

LISA SKAAR NÆSS 

Språktips: 

Tema: Ordenstallet «annen» eller «andre» 

EKSEMPLER: 

Bestefar fortalte fra annen verdenskrig, spesielt 

om en episode annen juledag i 1941. Det 

var andre gang familien fikk høre beretningen. 

Aftenpostenredaktør Kjell Dragnes har det 

svært enkle språkråd til alle i Forsvaret «Snakk 

og skriv enkelt» – enklere enn det praktiseres i 

dag. 

Dragnes er en av mange journalister 

som har fulgt med på 

Forsvarets virksomhet over 

lang tid, både hva etaten 

gjør og hva den selv forklarer 

med tekst og tale. 

– Jeg har forståelse for 

at det brukes et operasjonsspråk 

der ute 

hvor soldatene gjør 

jobben sin, gjerne en 

blanding av engelsk 

og norsk. Men det blir et 

problem når de militære 

henvender seg til «publikum» 

og sier noe om 

«kei-oken» med den største 

selvfølgelighet. 

FORKLARING: På bokmål er begge formene av ordenstallet «2.» tillatt. 

På nynorsk heter det bare «andre», andresortering, andre desember, 

den andre verdskrig. 

På bokmål kan det veksle på denne måten: den annen/andre verdenskrig, 

(alternativt: den andre verdenskrigen). Uten bestemt artikkel: 

annen/andre verdenskrig eller andre verdenskrigen. Merk: verdenskrig 

skal ikke ha stor forbokstav, den har ikke status som egennavn. 

–Det enkle er det beste 

Tegning: ODDMUND MIKKELSEN 

(CAOC, Combined Air Operations Center, 

eller rett og slett en avansert radarstasjon, red. 

anm. 

I den andre enden av Forsvaret, der ledelsen 

sitter – enten den politiske eller den 

militære, synes Dragnes å merke 

stor forskjell om saken er «god» 

eller «dårlig». 

– Gode saker, der det meste er 

positivt, blir gjerne uttrykt klart 

og tydelig, forklarer Dragnes. 

Og han synes det er én i 

Forsvaret som spesielt fortjener 

ros: pressetalsmannen 

i Nord-Norge, i Forsvarets 

operative hovedkvarter. 

– Oberstløytnant John Espen 

Lien er dyktig og snakker så en 

utenforstående forstår hva det 

handler om, roser aftenpostenkommentatoren. 

– For andre kan det lett gå i ball 

når de skal forklare kompliserte 

temaer og er mest opptatt av at alt 

skal være pinlig korrekt. 

– De sier aldri «rakett», men «missil». 

Det er så man hører fotnoteforklaringene 

i samme 

åndedrag, sukker 

Dragnes. Han 

oppfatter 

Ordkilden 

jeep m1 (utt jip(p); eng., eg GP (utt dsji pi) av 

General Purpose (Car) '(vogn) til all slags bruk' , 

varemerke) liten til mellomstor, kraftig firehjulsdrevet 

(militær)bil 

likevel at Forsvaret ikke er språklig verre enn 

andre offentlige etater. 

– Ofte må det gjøres en avveining mellom å 

være presis og å bli forstått, sier Dragnes. 

Skjønt han ser at det bør gå en grense for 

hvor språklig enkelt noe skal forklares. Uten - 

riks redaktøren er redd for at mange i Forsvaret 

setter likhetstegn mellom å være presis og å 

bruke engelsk terminologi. Han tror også noen 

kan gå i en felle ved å fornorske engelske ord, 

for eksempel «mission»; misjon blir noe helt 

annet. 

– For ikke å snakke om «rounds» om ammunisjon 

og «troops» om soldater. «Runder» og 

«tropper» er ikke det samme; skudd og soldater 

gir mer mening. 

– I Aftenposten så vi faren 

for feil i oversettelser da 

Irak-krigen stod for døren i 

2003. For våre journalister 

laget vi rett og slett et kompendium 

med militære 

uttrykk for å være føre var. 

Vi ville unngå å gjøre altfor 

mange språklige tabber. Det samme gjaldt for 

utenlandske, militære gradsbetegnelser. Det 

hjalp, sier Kjell Dragnes. 

Nå ønsker han å gjøre forsvarsledelsen klar 

over én spesiell utfordring i fremtiden. Stadig 

færre ungdommer kommer inn i Forsvaret for 

å avtjene verneplikt. Dermed blir militær terminologi 

og militære våpen og systemer svært 

fremmed for et stort antall samfunnsborgere, 

selv for dem med høy utdanning, påpeker han. 


språket 

Velkommen til språkspalten 

i F. Har du forslag 

til innhold – send 

e-post til jr@fofo.no 

Språk-quiz 

på sparket 

Gammelmodige ord: 

1 tilforlatelig? 

2 uavvendelig? 

3 vederheftig? 

4 formastelig? 

5 forbindtlig? 

Svar: 1) pålitelig, traust, tillitvekkende 

2) Kan ikke avvendes eller 

hindres 3) pålitelig, tilforlatelig, 

rettskaffen; juridisk betydning: i 

stand til å betale, solvent 

4) frekk, overmodig, gudløs 

5) forekommende, elskverdig 

F DESEMBER 2011 71

72 

∞ 

miks 

Racermøtet 

Tre av de ansatte på Kjeller fikk en annerledes 

dag på jobben da Ferrari møtte F-16. 

– Dette er jo helt rått. 

Bak rattet på en knallrød 

Ferrari 458 Italia sitter mekaniker 

Rune Raad. 

Han er på den militære flystripa 

på Kjeller. Bilen står stille, 

men det er ikke hver dag 

man får prøvesitte en Ferrari. 

– Alle drømmer vel om å 

kjøre Ferrari. Sånne drømmer 

skal man også ha, sier han. 

Selv kjører han en gammel 

Mercedes. 

– En skikkelig gubbebil, sier 

han og ler. 

Egentlig skulle Raad, fagtekniker 

Halvard Schatvedt og 

pilot Kent-Harald Johansen 

teste et F-16-fly, men været var 

for dårlig. Da fikk de i stedet 

besøk av bladet Auto Motor & 

Sport. De hadde med seg en 

Ferrari 458 Italia. Så da tauet 

mannskapet på Kjeller flyet ut 

på taxebanen og stilte det opp 

ved siden av. For motorbladet 

kan det bli et godt bilde. For 

RASKERE, RASKEST: Bilen har en toppfart på over 300 

∞ kilometer i timen, men før den kommer så langt, har flyet 

allerede brutt lydmuren. 


Forsvaret er det god pr. 

– Dette er noe av det ypperste 

som finnes innen sportsbiler. 

På samme måte er vel F-16 

noe av det ypperste innen fly, 

sier Jan Harry Svendsen, sjefredaktør 

i Auto Motor & Sport. 

Toppfarten er på over 300 

kilometer i timen, forklarer 

Svendsen. Bilen har 570 hestekrefter. 

Og prisen? Den er på 

tre millioner kroner. 

Men selv om begge går fort, 

er det ingen tvil om hvem som 

er raskest. 

– Flyet tar litt tid å «winde» 

opp, i starten vil sikkert bilen 

kjøre fra, men med flyet kan 

jeg gå fra 360 til 1100 knop på 

30 sekunder, forklarer 

Johansen. 

– For å si det sånn: Flyet bryter 

lydmuren før bilen kommer 

opp i toppfart, sier Raad. 



Best på hinderbanen – vant 10 000 kroner 

Under Norway Cup arrangerte Forsvaret hinderbanekonkurranse, og 

Forsvaret kåret to vinnere: jentelaget til Øvrevoll og Hosle i 97-klassen 

og guttelaget til Sotra sportsklubb i 98-klassen. Lagene fikk i høst besøk 

av Forsvaret. Sammen gjennomførte de en lagbyggingsseanse som ble 

avsluttet med pizza og brus. Lagene fikk 10 000 kroner hver i pengepremie. 

∞ 

FAKSIMILE: F nr 9 september 2011. 

I AFGHANISTAN: Jonathan Gustad (f.v.), Trond Vidar Gjerde og 

Morten Eriksen spiller FIFA i Mazar-e-Sharif. De er usikre på nytteverdien 

av egen Facebook-side. 

– En side for soldatene 

Vil du bli venn med «Forsvaret i Afghanistan?» 

Samme dag som Forsvaret 

lanserte sin offisielle Facebookprofil, 

kom også Forsvaret i 

Afghani stan med egen side. Og 

der Facebook-siden til Forsvaret 

skal være et strategisk verktøy, 

ifølge forsvaret.no, er hensikten 

med Face book-siden til Forsvaret 

i Afghani stan todelt. For ja, det 

handler om å spre budskap her 

også, men det skal også være en 

side for soldatene og de pårørende 

hjemme i Norge. Lurer du 

på hvordan været er? Eller hva 

soldatene gjør på fritiden? Da 

skal du kunne lese om hvordan 

soldatene har det på Facebook. 

Kanal for Ola Soldat. – Kjempe - 

bra, sier velferdsoffiser Hans Tore 

Christensen. 

– Det er et stort informasjonsbehov 

hjemmefra. Å ha en offi - 

siell Facebook-side kan være en 

måte å holde de som er hjemme 

oppdatert, sier han. 

Også kontingentsjef Ingrid 

Gjerde beskriver Facebook-satsingen 

som viktig. 

– Jeg er utrolig opptatt av at vi 

får ut informasjon om hva vi gjør. 

Men det skal også være en side 

for soldatene – en kanal som gjør 

det lettere for Ola Soldat å skildre 

hverdagen her nede for familie 

og venner hjemme, sier hun. 

– Er du på Facebook? 

– Nei, men jeg kommer til å bli 

det nå. 

Skeptiske. I velferdsteltet Little 

Norway i Mazar-e-Sharif spiller 

Morten Eriksen, Trond Vidar 

Gjerde og Jonathan Gustad fotballspillet 

FIFA. De er skeptiske til 

nysatsingen. Eriksen er ikke på 

Facebook, og Gustad bruker det 

knapt, mens Gjerde mener at han 

stort sett holder familie og venner 

oppdatert på telefon. 

– Men jeg bruker jo Facebook 

for å se hva andre gjør, så jeg 

skjønner at det kan være interessant 

for andre å se hva vi gjør her 

nede, sier Gjerde. 

– Og det er jo en grei måte å gi 

ut informasjon, sier Gustad. 



KRIGSBYTTE: Dette sølvbestikket tok en tysk artillerioffiser med seg hjem. Men barnebarna 

∞ sendte det tilbake til Narvik. Foto: TORBJØRN LØVLAND 

Familien ville gjøre opp 

Barnebarna skjønte at sølvtøyet 

ikke var ervervet på ærlig vis. De 

sendte det til krigsmuseet i Narvik. 

Krigsminnemuseet får årlig mellom 60 og 100 

gaver, alt fra B-såpe til merker og hjelmer. Men 

sjelden noe så spesielt som sølvbestikk. 

– Det er Wilde – et litt kostbart norskprodusert 

sølvbestikk, omtrent komplett for tolv personer. 

Det er neppe hentet fra et privathjem, men kanskje 

fra gruveselskapet LKABs representasjonsbolig. 

Vi fikk også et fotoalbum med bilder fra krigen 

i Narvik og Nittedal, hvor denne offiseren har 

vært stasjonert, forteller museumsstyrer Ulf Erik 

Torgersen. 

Dette er bakgrunnen: En tysk artillerioffiser 

kom hjem til kona med sølvbestikk i gave fra 

Norge, uten helt å forklare hvor det kom fra. 

Familien brukte aldri dette bestikket, kanskje 

fordi kona hadde mistanke om at det nærmest 

kunne være et krigsbytte. Det ble imidlertid aldri 

snakket om opprinnelsen. Da barnebarna skulle 

rydde i dødsboet, kom de over det oksiderte 

bestikket, pakket i silkepapir med små sløyfer i ei 

eske. De hadde hørt at det kom fra Norge, at det 

kanskje var stjålet, og ville nå levere den mørke 

hemmeligheten tilbake. Gjennom noen venner 

kom esken først til Oslo, men uten at man hadde 

noen mottakeradresse. Krigsbytte er ikke lett å 

levere til bake etter 70 år. I Oslo møtte imidlertid 

sendebudet en dame fra Narvik, som sa seg villig 

til å bringe sølv tøyet nordover. I vinter ankom det 

krigsminnemuseet til Røde Kors i Narvik, og i juli 

dukket tre av etterkommerne personlig opp med 

et fotoalbum. 

– Det er jo rørende, de kunne lett fått dette solgt 

på nettet. Men det fins ærlighet blant folk, her 

viste de anger på familiens vegne. De var veldig 

spente da de kom oppover i sommer, men det ble 

et fint møte, sier Torgersen. 

Han vil nå stille ut deler av sølvbestikket. 

– Samlermiljøet er enormt, og vi kan ikke konkurrere 

med dem som byr på nettauksjoner. 

Særlig virker det som om det som kan knyttes til 

Narvik er attraktivt. Likevel får vi mange gjenstander 

av historisk verdi i gave. Men vi burde 

hatt et mye større areal å stille ut på, sier 

Torgersen. 


Dannelsesreisen 

Hvert år sendes Hærens 

ingeniørkadetter til USA. 

Turen i år gikk til North Carolina for 

å være en del av øvelsen Impeccable 

Glove. Kadettene ble stasjonert ved 

en liten leir som ligger halvannen 

time unna storbyen Charlotte. Øvelsen 

Impeccable Glove er et ledd i en ut - 

vekslingsavtale det norske Luftfor - 

svaret har med det amerikanske luftforsvaret 

og går ut på å trene ingeniører 

til å løse ulike utfordringer. Hæren 

har ingeniørutdanning innen bygg og 

anlegg ved egen krigsskole, så derfor 

er det naturlig at ingeniørkadettene 

tar del i denne øvelsen sammen med 

vår største alliansepartner. 14 dager i 

USA gikk fort. Tiden ble også brukt på 

en god del praksis, der høydepunktet 

var innen fagfeltet «Airfield Damage 

Repair». Kadettene fikk prøve seg i å 

reparere fiktive skader på en rullebane, 

både som arbeidere og ledere. 

Siden det norske følget først befant 

seg i North Carolina, var det nesten 

obligatorisk å besøke Fort Bragg – 

«Home of the Airborne». Fort Bragg 

er en av de største militære installasjonene 

i USA med over 50 000 tjenestegjørende. 

I Fort Bragg fikk 

kadettene mulighet til å hilse på 

representanter fra den 20. ingeniørbrigade 

som var på øvelse. Her fikk 

nordmennene snakke med amerikanske 

offiserer, sersjanter og menige. 

Den siste delen av USA-visitten ble tilbrakt 

i New York. Krigsskolen har en 

kadett som trainee i den norske FNdelegasjonen, 

og siden Krigsskolen 

utdanner fremtidige ledere i Hæren 

var det naturlig å besøke FN-delegasjonen 

og FN-hovedkvarteret. 

OMMUND LILAND OG HÅKON SOLBERG, 

kadetter ved Krigsskolen 

NÁLBERT: I 1946 startet multikunstneren 

Kjell Aukrust sin førstegangstjeneste som tegner i 

Mannskapsavisa, forløperen til Forsvarets forum. 

Etter å ha tegnet vitsetegninger og illustrert artikler, 

dukket stadig nye prosjekter opp i bladets 

spalter. Mest kjent ble Flåklypa Tidende – et lite 

stykke norsk pressehistorie. Færre husker at Kjell 

Aukrust også laget et tegneserie som fikk navnet 

«nÁlbert». Den første av 165 striper (til venstre) 

ble trykket i novemberutgaven for 60 år siden. 

Til neste år vil våre lesere nok en gang få møte 

nÁlbert i våre spalter. Godt nytt år! 


73

74 

ordgolf 

Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen 

på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå 

målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag». 

Egennavn eller dialekt kan ikke brukes. 

Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett. 

Månedens oppgave er ordet FJØS som skal bli til ordet KRIG 

Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd. 

Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller på postkort til: 

F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare 

på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 6. januar. 

Vinnere: 

1. premie (15 Flax-lodd) 

Erik T Saga, Kristiansand 


Bjørnar Nilsen, 

Loddefjord 


O. J. Nevestveit, Løten 

NAVN: 

x-ord 

Løsningssetningene 

i kryssord nummer 11 var: 

«Her kommer den kalde 

fine tid…» 

Send riktig løsningsord til 




mil/Akershus, 0015 OSLO. 

Du kan også svare på 

konkurransesidene på 

www.fofo.no. 

Leveringsfrist: 

6. januar. 

Lykke til! 

ADRESSE: 


Forrige nr.: 

Vinner av 15 Flax-lodd: 

Mona Helene Berg, Oslo 

hva er 

dette? 

En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? 

Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller 

på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 

0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene 

på www.fofo.no. Svarfrist: 6. januar. 

Bildet sist gang var et 

roterende vindu på en 

Sjøbjørn. 

Ingen riktige svar denne 

gangen. 

Film og musikk 

Hvem spiller Queen-vokalist 

Freddie Mercury i den kommende 

filmen om Mercury? 

Hvem skrev tekst og melodi til 

julesangen Glade jul (Stille Nacht, 

heilige Nacht)? 

Litteratur 

Hvem skrev historien om Karius og 

Baktus? 

Hvilken kjent norsk forfatter 

annonserte nylig at han skulle 

«legge opp» som forfatter? 

Sport 

Hvilket lag vant cupfinalen i fotball 

for kvinner? 

Hvilken finsk langrennsløper ble 

nylig tatt for doping? 

Geografi 

Hvilke kommuner utgjør 

området Follo? 

Hvilken øy av Senja og Hinnøya 

ligger lengst nord? 

Forsvaret 

Hva heter Norges forsvars - 

minister? 

Når ble Forsvarets over - 

kommando nedlagt? 

Finalen 

Hvor mange offisielle språk 

har vi i Norge? 

Hva heter Italias president? 

SVAR 

∞ ∞∞ 

hodebry 

Film og musikk: 1 stjerne: Sacha Baron 

Cohen. 2 stjerner: Josef Mohr (tekst) og 

Franz Gruber (melodi). 

Litteratur: 1 stjerne: Thorbjørn Egner. 

2 stjerner: Karl Ove Knausgård. 

Sport: 1 stjerne: Stabæk. 

2 stjerner: Juha Lallukka. 

Geografi: 1 stjerne: Nesodden, Frogn, 

Oppegård, Ski, Vestby, Ås, samt deler av 

Enebakk. 2 stjerner: Senja. 

Forsvaret: 1 stjerne: Espen Barth Eide. 

2 stjerner: 1. august 2003. 

Finalen: 3 stjerner: Tre – norsk, samisk 

og kvænsk (NB: bokmål og nynorsk er 

målformer av norsk). 

3 stjerner: Giorgio Napolitano. 

Arkivfoto: ARNE FLAATEN 

Hvem sa: «Jeg vet ikke hvordan tredje 

verdenskrig vil se ut, men jeg vet at 

den fjerde vil bli utkjempet med treklubber»? 

Løsningen sendes til konkurranser@fofo.no 

eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo 

mil/Akershus, 0015 OSLO. 

Svarfrist: 6. januar. 

Løsning i nr. 11: Eskil Pedersen 

Vinner av 15 Flax-lodd er: 

Ingvard Østerhus, Evje 

finn 

fem feil 

Vinner av 15 Flax-lodd: 

Rune Rist Grorud, Tyskland 

premienøtta 

VINN 

FLAX- 

LODD! 

Kikk godt på bildene, og finn fem feil 

ved bildet nederst. 

Send løsningen til 




mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan 

vinne 15 Flax-lodd. 

Du kan også svare på konkurranse - 

sidene på www.fofo.no. 


På hvilken side kan du lese 

om xxx? 

Send ditt svar til 

konkurranser @fofo.no. 


? 

Vi trekker ut en vinner som får tilsendt 

15 Flax-lodd. Løsning i nr. 11: Side 65. 

Vinner av Flax-lodd: Robert Vingsnes, 

Ålesund 


75

Med blikket på Meymaneh 

her &nå 

HÆR 

77 

LUFT 

I desember tar soldater fra Luftforsvaret over 

store deler av bidraget i Afghanistan. De skal 

beskytte den norske leiren. 84 

«Reine-klassen har mange 

potensielle muligheter, men 

også åpenbare begrensninger» 

SVEIN-JARLE JACOBSEN 

Kommandørkaptein 

«I dag har vi tre kampbataljoner 

som ikke er fylt opp. De mangler 

både viktig utstyr og mennesker.» 

PER SVERRE OPEDAL 

Generalinspektør for Hæren 

her &nå 

HV 

91 

Foto: MARTHE BRENDEFUR 

Aktuelt fra 

Forsvaret 

På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff og 

informasjon fra hver enkelt forsvarsgren og flere 

av Forsvarets avdelinger. Stoffet kommer fra de 

respektive avdelingers informasjonsmedarbeidere 

og har grå bakgrunnsfarge. 

78 Ingeniørbataljonen 

80 2. bataljon velges bort 

SJØ 

82 Nederlandsk navigatør, 

norsk fregatt 

83 Kommentar: Veiskillet 

86 Snart er luftmakt hundre år 

87 Kommentar: «Grunnmuren» 

88 Trener på fartøy til kai 

90 Til topps i kommandoraid 

92 Forsvaret velger økologisk melk 

93 Kommentar: Flere tiårs erfaring 

FOH 

HÆR 

SJØ 

LUFT 

HV 

FLO 

FOH 

94 Mediespelet 

95 Kommentar: Øvingsleddet 

INI 

96 Dataangrep hver dag 

97 Kommentar: Cyberdomenet 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

F DESEMBER 2011 77

Samler alle hendelser 

2. bataljon kan bli valgt bort 

Det fagmilitære råd 

Andreas Øygarden har som sjef 

for Ingeniørbataljonen på Skjold, et 

vidt spekter av ressurser å spille på 

for å løse nettopp dette oppdraget. 

Ingen av brigadens kampavdelinger 

ville nemlig vært noe tess dersom 

ikke terrenget var mulig å forsere, 

vassdrag mulig å krysse eller minefaren 

eliminert. 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

∞ ∞ 

HÆR 

AKTUELT FRA HÆREN 

BYGGER BRO: Ingeniørbataljonen sørger for at kampavdelingene i Brigade Nord kommer seg fram. Her bygges en bro ved hjelp av en pansret brolegger. Foto: JAN HARALD TOMASSEN 

De har boret etter vann i Tsjad, men hovedoppdraget 

er å sikre at Brigade Nord kommer fram. 

– Jeg har tre pansrede ingeniørkompanier, 

der hver og en av disse er 

øremerket sine respektive kampavdelinger. 

To på Skjold som skal støtte 

2. bataljon og Panserbataljonen, og 

ett på Rena som støtter Telemark 

bataljon, forklarer han. 

I tillegg består Ingeniørbataljonen 

av to maskin- og konstruksjonskom- 

SERIE: 

Vi tar 

for oss 

sys temene i 

Brigade Nord. 

I F11: 

Artilleribataljonen 

Denne gang: 

Ingeniørbataljonen 

panier (på Rena og på Skjold), et kompani 

med spesialister innafor CBRN 

(chemical, bacteriological, radioactive, 

nuclear) og et bro- og oversettingskompani. 

Rydde og bygge. – Med disse kapasitetene 

kan vi på ulike måter sørge for 

framkommelighet til kampavdelinger, 

enten det er ved å brøyte snø, frakte en 

avdeling med ferge over et vassdrag 

eller bryte gjennom et ugjennomtrengelig 

hinder av vegetasjon eller miner på 

Hæren 

skal fram 

slagmarken, forklarer Øygarden. 

Han forklarer at den gamle «prototypen» 

på en ingeniørsoldat med 

hakke og spade og hjelmen litt på 

skakke for lengst er begravd. 

– I dag er de i tillegg til å være spesialister 

innafor sine fagfelt også førsteklasses 

infanterister, sier han. 

Totalt teller Ingeniørbataljonen 

drøyt 600 hoder, fordelt på ansatte, 

soldater og grenaderer. 

– Vi drifter jo også amfibiesenteret i 

Gratangen, som er et utdannings- og 

treningssenter for bro- og oversettingskompaniet. 

Plasseringen der gjør 

at vi kan trene året rundt i isfrie om - 

givelser. 

Ruteklarering. Ingeniørbataljonens 

fremste internasjonale leveranse er 

for tiden ruteklarering i Afghanistan. 

– Vi har til enhver tid personell ute 

som sørger for ruteklarering, det vil si 

at de bidrar til at mine- og eksplosivfaren 

langs veiene minimaliseres. 

Men vi har også hatt ingeniøroppdrag 

«OFTE ER DET 

SLIK AT DE 

OPPDRAGENE 

VI LØSER IKKE 

VILLE BLI 

GJORT ELLERS» 

ANDREAS ØYGARDEN, 

SJEF INGENIØRBATALJONEN 

Ingeniørbataljonen 

■ Ingeniør bataljonen er en del av 

samvirkesystemet i Brigade Nord. 

Avdelingen har øremerkede kompanier 

til støtte for brigadens kampavdelinger: 

Panserbataljonen, 2. bataljon 

og Telemark bataljon. 

Hovedoppgavene er å sørge for egne 

styrkers framkommelighet og hindre 

fiendens framkommelighet. 

i Afrika, blant annet brønnboring i 

Tsjad, sier Øygarden, og forteller at et 

tilsvarende oppdrag også er utført på 

Jan Mayen. 

– Spennvidden er stor, slår han fast. 

På framtidsplanen står innføring av 

nye vogner for søk og påvisning innenfor 

CBRN-feltet. 

– Dette materiellet er også en nyttig 

kapasitet i forbindelse med sivile ulykker 

med kjemikalieutslipp. Dette vil 

være komplett utstyr for beskyttelse og 

rensing av personell som skal inn i et 

forurenset område og ta prøver, forklarer 

bataljonssjefen. 

Ingeniørene får også nye stormingeniørvogner. 

– Vi har i det store og det hele veldig 

bra utstyr og er nok helt i øverste sjikt 

sammenlignet med andre nasjoners 

ingeniørvåpen, mener Øygarden. 

Analyse. Ingeniørbataljonen har også 

en egen enhet som jobber med blant 

annet tilleggsinformasjon på standard 

kartverk. 

– «Milgeo» kan gi oss kart med viktig 

informasjon om alt fra skredfarlig terreng 

til minefare eller andre faktorer 

som kan ha stor betydning for de operasjonene 

vi eller brigaden skal gjennomføre. 

Det er et godt analyseverktøy, forklarer 

Øygarden. 

– Dere har jo og en lang tradisjon for å 

hjelpe sivilsamfunnet? 

– Ja, i de tilfeller der det ikke kommer 

i konflikt med sivil entreprenørvirksomhet 

og samtidig gir en relevant 

praksis med tanke på utdanning av 

våre mannskaper, så hjelper vi til. Men 

vi er nøye med at vi ikke skal ta arbeidet 

fra de som driver slik virksomhet, 

forklarer Øygarden. 

– Ofte er det slik at de oppdragene vi 

løser, ikke ville bli gjort ellers, legger 

han til. ■ 



Skribenten 

JAN HARALD TOMASSEN er presseog 

informasjonsoffiser i Hæren

80 


nyttig fra 

Hæren 

Samler alle 

hendelser 

Nå skal alle avvik 

og hendelser 

relatert til helse, 

miljø og sikkerhet, 

registreres på én 

plass. 

– Én ting er å få oversikt 

over alle saker, men den 

største motivasjonen bør 

vel være at hver enkelt 

faktisk kan bidra til en sikrere 

og bedre hverdag for 

både kollegaer og seg selv, 

sier HMS-rådgiver Nils 

Petter Solbakken i 

Hærstaben. 

Han mener at god rapportering 

som fører til 

endrede prosedyrer eller 

sikrere bruk av utstyr i 

ytterste konsekvens kan 

berge liv. 

– Og det bør vel være 

grunn god nok til å ta i 

bruk dette verktøyet, 

mener han. 

Det nye systemet for 

avviks- og hendelsesrapportering 

vil bli del av forvaltningsverktøyet 

til 

Forsvaret. 

– Det er ikke vanskeligere 

å bruke enn det å 

registrere egen arbeidstid 

eller egne reiser, sier 

Solbakken. 

Arbeidet med å innføre 

dette systemet, inkludert 

opplæring av saksbehandlere 

har nylig startet, og 

løsningen skal være fullt 

operativ i april neste år. 

En slik rapportering skal 

også være tilgjengelig for 

menige mannskaper, og 

da gjennom skjema som 

leveres til nærmeste foresatte. 

I forsvarssjefens militærfaglige råd som ble offentliggjort 

i slutten av november, er nedleggelse av 

infanteribataljonen på Skjold et av forslagene. En tradisjonsrik 

avdeling må vike for justeringer i Hærens 

organisasjon som kan ende med satsing på Panser - 

bataljonen i Troms og Telemark bataljon i Østerdalen 

som Hærens to kampavdelinger. 

– Det er klart det er en utfordring å lede en avdeling 

som blir foreslått nedlagt. 

Oberstløytnant Håkon Warø velger imidlertid 

ikke å bruke nevneverdig med tid på akkurat det 

spørsmålet. 

– Vi har et oppdrag, og det ligger i offiserens kultur 

Militærlærling med fotoutstilling. Under kulturdagene 

i Åmot kommune ble fotograflærling Thor Håkon 

Bredesen ved Hærens kommunikasjonsavdeling invitert til 

å stille ut bilder i kulturhuset. Fotoustillingen fikk samme 

navn som årets tema for kulturdagene i Åmot: I svarte 

skauen. Bildene til fotograflærlingen er tatt i en militær 

setting uti felt, i mørket med hjelp av kunstig belysning og 

støtte fra velferdstjenesten i Rena leir. For å tilføre utstillingen 

en ekstra dimensjon ble utstillingen lagt til et telt 

på utsiden av Åmot kulturhus samt på et feltkjøretøy parkert 

ved inngangen. Bildene utendørs måtte også belyses. 

Det var ifølge fotografen med på å formidle temaet. 

FORESLÅTT NEDLAGT: – Vårt fokus er de oppgavene vi har i dag, sier oberstløytnant Håkon Warø. Her er han på øvelse Gråbein i Harstad i november. 

2. bataljon kan bli valgt bort 

– Vi konsentrerer oss om det vi kan gjøre noe med, sier bataljonssjef 

Håkon Warø. 

å konsentrere seg om det og sørge for at det blir løst 

på best mulig måte, sier Warø. 

Han forklarer at avdelingen ikke i betydelig grad er 

preget av nedleggelsesspøkelset. 

– Vi leverer personell til utenlandstjeneste, vi står 

på nasjonal beredskap, og vi føler vi er en aktiv 

bidragsyter til den Hæren vi har i dag. Vi kan ikke tillate 

oss å slappe av, forklarer han. 

Tykkhuda. Det er ikke første gang 2. bataljon foreslås 

nedlagt, og flere ganger har den tradisjonsrike avdelingen 

i Målselvdalen gått på sparebluss. Det hindrer 

ikke avdelingen fra å være aldeles så vital. 

Kongelig besøk. Hans Majestet 

Kong Harald besøkte i slutten av 

oktober Setermoen og mannskapene 

som gjennomførte Øvelse 

Faryab. Om lag 600 soldager fra 

Hæren og Luftforsvaret samt et 

latvisk element gjennomførte da 

de siste forberedelsene før de skal 

overta oppdraget i Afghanistan. 

Kong Harald ble møtt av styrkens sjef, oberst Torgeir Gillebo, og brigadesjef Odin 

Johannessen og fikk en orientering om hvordan PRT 18 er satt sammen og utrustet 

for de utfordringer som venter i Meymaneh. 

– Vi blir ganske tykkhudet og får 

god mental spenst etter hvert. 

Dessuten skal det sies at det ligger jo i 

fundamentet til alle uniformerte at 

man skal være i stand til å orientere 

seg mot nye oppdrag etter at ett er 

løst. Men det er klart utfordringen for 

medflyttere og omgivelser er nok 

større, mener Warø. 

– Men hvordan håndterer du som sjef 

den utfordringen som avdelingen står 

overfor når nedleggelse kan bli neste oppdrag? 

– Det er mye lederskap. For oss er 

det viktig å vise at 2. bataljon er livskraftig 

og bidrar med det vi har fått 

ordre om å bidra med. Det blir på en 

måte å synliggjøre en kapasitet som 

velges bort uten at vi bedriver noen 

kampanje for egen eksistens. Det er 

ikke vår oppgave å bestemme – vi 

gjør det vi får oppdrag om, sier oberst- 

løytnanten. 

Han forklarer at det oppleves som et 

aldri så lite paradoks at det Norge har 

sendt av styrker til internasjonale 

operasjoner gjennom 30 år, er hjul - 

oppsatte avdelinger, med og uten 

pansring, med hovedvekt på infanteriavdelinger. 

Nå er det ikke lenger 

bruk for kapasiteten. 

– Drivkraften er å få lov til å løse 

oppdrag – og det gjør vi, selv om 

ingen liker trusselen om nedleggelse, 

sier Håkon Warø. ■ 

Skribenten 

JAN HARALD TOMASSEN er presseog 

informasjonsoffiser i Hæren 

her &nå 

HÆR 

Summen av endringene vil gi en 

kompetent hær med stor reaksjonsevne, 

skriver generalmajor Per Sverre Opedal. 

Det fagmilitære råd 

Den 24. november la en samlet forsvarsledelse frem sitt 

fagmilitære råd. Det er et omfattende råd som nå skal vurderes 

politisk. Mot sommeren 2012 vil Stortinget ta stilling til 

hvordan Forsvaret skal utvikles i årene som kommer. Jeg tror 

det er avgjørende å tenke helhetlig, og at fokuset blir på 

evnen til å forsvare landet og våre verdier. Vi må ta noen valg, 

og jeg vil i denne kronikken belyse de mest sentrale valgene 

som Hæren står overfor. 

I 2002 besluttet Stortinget at antall vernepliktige som kalles 

inn til førstegangstjeneste, skulle tilpasses Forsvarets behov. 

Etter den tid har Forsvaret kalt inn om lag 16,5 prosent av årskullene. 

Nå ønsker vi å justere ned antallet med to prosent. 

Erfaringene fra de siste tiårene forteller oss at norske soldater 

løser svært komplekse oppgaver. De skal beherske uforutsigbare 

fiender og situasjoner. Videre skal de beherske svært 

komplisert teknologi. Derfor må vi spørre oss om det er forsvarlig 

å utdanne soldater i tolv måneder, for så å sende dem 

ut av systemet? Vi begynner på nytt hvert år og genererer 

aldri spesielt høy kompetanse. Løsningen på dette er differensiert 

førstegangstjeneste og flere fast ansatte soldater. Dette 

betyr at de som ønsker å satse på Forsvaret, får langt bedre 

utdanning og blir lengre i systemet. Bra for den enkelte, og 

bra for Forsvaret. 

Tilgjengelighet og reaksjonsevne er et annet viktig spørsmål 

for Hæren. I dag har vi tre kampbataljoner som ikke er fylt 

opp. De mangler både viktig utstyr og mennesker. Det vil ta 

måneder å sette Hæren i stand til å møte et angrep på norsk 

jord. Dette er for lang tid. Norge må velge om vi skal ha en 

hær som kan rykke ut på måneder, eller på få dager. Skal vi 

rykke ut på dager, må Hæren endre både struktur og tenkemåte. 

For det første må vi ha flere fast ansatte soldater som 

har høy kompetanse og høy beredskap. For det andre må vi 

ha komplette kampbataljoner med rett personell og rett 

utstyr. Derfor foreslås det nå at Brigade Nord skal lede to 

bataljonsstridsgrupper, oppsatt med fast ansatte og hele spekteret 

av det materiellet de trenger for å løse sine oppgaver. 

Verneplikten vil fortsatt være viktig for rekrutteringen. Både 

gjennom vernepliktsbataljonene som løser grensevakt og 

kongevakt, men også treningsavdelinger i kampbataljonene 

og deres støttebataljoner. 

Summen av disse endringene vil gi en kompetent hær med 

stor reaksjonsevne. Mange spør hvorfor jeg ikke foreslår tre 

kampbataljoner. Jeg forholder meg til de utredningsforutsetninger 

jeg har fått, og kan ikke tillate meg å foreslå en hær 

basert på urealistiske rammer. Derfor har jeg gjort valg. Jeg 

har valgt kompetanse og reaksjonsevne – fordi det gir mer 

trygghet for det norske folk. 

PER SVERRE OPEDAL 

GENERALINSPEKTØR FOR HÆREN 


81

82 

SJØ 

AKTUELT FRA SJØFORSVARET 

Amundsen på 

Svalbard-tokt 

Én gang hvert år sender 

Sjøforsvaret en fregatt 

på tokt til Svalbard. 

Stortinget har vedtatt at det skal 

sendes et større marinefartøy til 

Svalbard hvert år. Hensikten er å vise 

militær tilstedeværelse i nordområdene 

og rundt Svalbard. 

Denne høsten var det fregatten 

KNM Roald Amundsen som fikk 

oppdraget. Til daglig er det 

Kystvakt Nord som opprettholder 

lov og orden i nordområdene, mens 

Fregattvåpenet bidrar til norsk suverenitetshevdelse 

med et besøk til 

Svalbard hver høst. Avdelingene 

samarbeider tett om å holde kontroll 

på Norges enorme havområder. 

Skipssjefen på Roald 

Amundsen, kommandørkaptein 

Petter Kammerhuber, forklarer viktigheten 

av den militære tilstedeværelsen: 

– Grunnlaget for Norges velstand 

ligger i havet, og Sjøforsvaret bidrar 

til en fornuftig og bærekraftig 

forvaltning av ressursene vi skal livnære 

oss av også i fremtiden. 

For KNM Roald Amundsen er 

Svalbard-toktet del av en intensiv 

oppøvingsperiode som skal forberede 

besetningen på «Flag Officer Sea 

Training» i England, der fartøyet 

skal evalueres over en periode på 

fem uker, våren 2012. Oppøvingen 

er planlagt av instruktører ved 

Fregattvåpenets treningssenter. 

KRISTINE KOTTE-ERIKSEN, 

presseog informasjonsassistent 

FREGATT PÅ SVALBARD: Å hevde 

suverenitet er stikkordet for KNM 

Roald Amundsens høsttokt. 

Foto: KRISTINE KOTTE-ERIKSEN 


Kjøper Nornen-klassen. Forsvaret kjøper de fem kystvaktfartøyene 

i Nornen-klassen. 

– I 2004 inngikk Forsvaret en kontrakt med Remøy Shipping 

og Remøy Management om bygging og leie av Nornen-klassen. 

I avtalen lå det en kjøpsopsjon som Forsvaret nå benytter 

seg av, sier kommandørkaptein Bjørn Schjerven, totalprosjektskoordinator 

for Kystvakten i Sjøforsvarsstaben. 

Kostnadsrammen er på 477,5 millioner kroner. Rederiene vil 

som en del av avtalen bidra med sivilt mannskap og støtte 

til teknisk drift i en toårsperiode. Sjefen for Kystvakten, 

flaggkommandør Arild Skram, sier dette er et steg i riktig 

retning mot en forsvarseid kystvaktstruktur. 

Nederlandske Ricke 

er norsk navigatør 

Ricke Van Run stortrives på KNM Roald Amundsen, men 

innrømmer at den norske kystlinjen byr på utfordringer. 

Løytnant Ricke Van Run kom til 

Norge i januar 2011 og skal jobbe på 

KNM Roald Amundsen frem til januar 

2012. Hun forteller at den største 

utfordringen med å tjenestegjøre om 

bord på et norsk fartøy, er nye navi- 

gasjonsprosedyrer og en krevende 

kystlinje. I tillegg har hun måttet 

venne seg til å navigere etter elektroniske 

kart i stedet for papirkartene 

hun har brukt i den nederlandske 

marinen. 

Arkivfoto: JON VAAG EIKELAND 

Arkivfoto: VEGARD GRØTT 

HK 416 gjeninnføres. Bruksforbudet for HK 

416 oppheves etter modifisering av automatvåpenet. 

Årsaken til bruksforbudet var feil på avtrekkermekanismen 

som kunne føre til ukontrollert 

ildgivning. Sikkerhetssjef i Sjøforsvaret, 

kommandørkaptein Johan Løberg, forteller at 

bruksforbudet har ført til diskusjoner, da det 

var vanskelig å dokumentere grunnlaget for beslutningen. 

Av den grunn skal all fremtidig skyting registreres og eventuelle feil, 

mangler og avvik innrapporteres. Det er nå utviklet en ny avtrekkermekanisme, 

som etter grundig testing av Forsvarets logistikkorganisasjon og Sjøforsvaret ser 

ut til å fungere optimalt. Ombygningen av våpnene skjer fortløpende. 

PÅ FREGATT: Norges kyststripe 

krever andre måter å navigere på 

enn i andre europeiske land. Det 

har gitt løytnant Ricke Van Run noe 

å bryne seg på. Foto: RUNE HÅVERSTAD 

Trives om bord. – Som utvekslingsoffiser 

er det viktig å kunne tilpasse 

seg. Det er ikke så store forskjeller 

fra det nederlandske til det norske 

sjøforsvaret, men mange prosedyrer 

er likevel ulike, forteller hun. 

I begynnelsen foregikk kommunikasjonen 

på engelsk, men etter et intensivt 

kurs og hjelp fra gode venner 

foregår ordvekslingen nå på norsk. 

– Jeg ble tatt veldig godt i mot. Det 

er en hyggelig besetning som gjør 

det lett å trives, sier løytnanten. 

Van Run trekker frem høstens tokt 

til Svalbard som oppholdets foreløpige 

høydepunkt. Den barske og naturskjønne 

øygruppen imponerte utvekslingsoffiseren, 

som bruker mye 

av fritiden på turer i den norske fjellheimen. 

Viktig læringsutbytte. Nestkomman - 

derende på Roald Amundsen, orlogs - 

kaptein Frode Røte, mener det å samarbeide 

med andre nasjoner er en 

ypperlig mulighet for å få inn nye 

impulser. 

– De har andre måter å jobbe på, 

noe som kan vise seg å være nyttig 

for oss, sier han. 

Røte forteller at de fleste som har 

utveksling til det norske Sjøforsvaret 

tjenestegjør som navigatører. Norges 

unike og fragmenterte kyststripe 

krever andre måter å navigere på, 

enn det som er vanlig i mange andre 

europeiske land. Van Run er ifølge 

nestkommanderende Røte den første 

utenlandske offiseren som er autorisert 

til å navigere som vaktsjef uten 

oppsyn fra overordnede. 

Sjømilitær utdannelse. Den nederlandske 

løytnanten hadde ingen relevant 

sjøerfaring før hun gikk inn i 

førstegangstjenesten. 

– Jeg hadde aldri seilt før jeg gikk 

inn i Sjøforsvaret, men etter det første 

seilaset var jeg bestemt på å prøve 

en maritim karriere. 

Etter fem års utdanning har hun 

fullført en bachelorgrad i militær 

forskning og ett år med navigasjon. 

Når hun er ferdig med utvekslingen i 

Norge, er planen å returnere til 

Nederland for å jobbe som vaktsjef 

på en nederlandsk fregatt. n 

Skribenten 

RUNE HÅVERSTAD er presseog 

informasjonsassistent i Sjøforsvaret 

her&nå 

SJØ 

Oppøving og tilrettelegging for 

styrker som skal til Afghanistan, er 

«pri én», skriver kommandørkaptein 

Tom Thormodsen. 

Veiskillet 

Av saker fra året som har gått, er nok den tragiske hendelsen 

den 22. juli det som har gjort størst inntrykk. Det er 

for tidlig å trekke noen konklusjoner. Undersøkelses - 

kommisjon er nedsatt og vil forhåpentligvis legge frem svarene 

på mange av de vanskelige spørsmålene. Det er likevel å 

forvente at tiltak vil omfatte Sjøforsvaret, herunder også 

Marinens jegervåpen (MJV), og når så skjer, vil MJV selvsagt 

bidra med ressurser og kompetanse som påkrevd. 

Omorganiseringen i Sjøforsvaret (Neptun 2005) førte til etableringen 

av MJV 1. januar 2006. MJV består av ledelse med 

stab, treningssenter og operative avdelinger. Alle avdelingene 

har bidratt med operative leveranser nasjonalt og internasjonalt 

i perioden. 15. januar 2011 besluttet Forsvarssjefen 

å justere organiseringen av norske spesialstyrker. Det innebærer 

en styrking for helhetlig styring på strategisk nivå, 

samt å løfte Marinejegerkommandoen (MJK) ut av MJV for 

direkte underleggelse ved Generalinspektøren for 

Sjøforsvaret med virkning fra 1. januar 2012. 

«15. JANUAR 

2011 BESLUTTET 

FORSVARSSJEFEN 

Å JUSTERE 

ORGANISERINGEN 

AV NORSKE 

SPESIALSTYRKER» 

For MJK vil selvsagt nivåhevingen 

bli en utfordring, siden den krever 

ny kompetanse inn i kommandoen. 

Jeg er likevel trygg på at dette vil 

MJK klare på en utmerket måte. 

MJK har vært i stor vekst de siste ti 

år og har hele tiden vist at kommandoen 

er i stand til å tilpasse seg 

ny størrelse, nye oppdrag og nye 

krav i forbindelse med forsvarlig 

forvaltning. Denne nivåhevingen 

vil først og fremst stille krav til ledelseselementet 

i MJK. De stridende 

skvadronene vil fortsette 

som før, og der er kompetansen 

uomtvistelig helt på topp. 

Etter den 1. januar vil MJV bestå av Minedykkerkomman - 

doen (MDK), Kystjegerkommandoen (KJK), Taktisk båtskvadron 

(TBS) og et treningssenter. Våpenet vil altså fortsette 

med profesjonelle avdelinger, men nå kun med konvensjonelle 

styrker. Det nye MJV vil fortsatt være et stort våpen, og 

ingenting tyder på at disse avdelingene ikke skal være like relevante 

og etterspurte i årene som kommer. I så måte er kommende 

år på nytt viktig når både MDK og KJK skal sende ut 

personell til Afghanistan. Oppøving og tilrettelegging for disse 

styrkene vil være «pri én» for hele MJV i 2012. 

MJK ønskes lykke til med tilpasning til nivå tre i 

Sjøforsvaret og til leserne av F: en riktig så fredfull jul. 

TOM THORMODSEN 

KOMMANDØRKAPTEIN 

SJEF FOR MARINENS JEGERVÅPEN 


83

84 

Med historien inn i fremtiden 

«Grunnmuren» 

FARYAB: I Indre Troms trena soldatar frå Luftforsvaret, Hæren og Heimevernet på den jobben dei skal gjere i Afghanistan det neste halvåret. Her gjer dei behandling til ein markør som spelar skoten. Foto: HÅVARD HVOSLEF KVALNES 

Øver for Afghanistan 

Under ein sosialpatrulje vert soldatane angripne, og to soldatar vert skotne. 

Med tre bilar som dekning byrjar behandlinga. 

Major Thomas Toftevåg er kompanisjef 

for Luftforsvaret sitt første force protection-bidrag 

til Meymaneh som klargjer seg for sitt 

oppdrag på Setermoen. 

– Vi tek over etter latviarane allereie 5. desember. 

Oppdraget er det same som er løyst 

tidlegare, men konseptet har nokre endringar, 

meiner Toftevåg. 


∞ ∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

LUFT 

AKTUELT FRA LUFTFORSVARET 

Øvelse Faryab. – Dette vert prikken over i-en 

for personellet som skal ut. Øvinga er laga så 

realistisk som mogleg, med eit enormt markørapparat. 

Markørane spelar afghansk politi 

og militær, sivilbefolkning og opprørarar. 

Dette fører til at vi får i gang eit stridshjul og 

har beredskap heile tida, fortel majoren. 

Under ein sosialpatrulje vert soldatane angripne, 

og to soldatar vert skotne. Med tre bi- 

lar som dekning, byrjar behandlinga. 

– Det er ikkje vanleg at slike ting skjer i 

Meymaneh, men det er betre å vere føre var, 

seier Toftevåg. 

– Kan skremme meg. Grenader Fredrik 

Linum, 20 år frå Trondheim, er inne i sitt andre 

år i Forsvaret. 

– Eg ser fram til å hjelpe til og lære kulturen 

der å kjenne, men eg reknar med å sjå ting 

som kan skremme meg, seier han. 

Luftforsvaret sitt Force Protection-bidrag varar 

i seks månadar frå desember 2011, og soldatane 

skal stå for tryggleiken i Meymaneh. 

– Tryggleiken generelt er ikkje berre 

vår jobb; alle har eit visst ansvar. Vi 

er tryggleiksstyrken i denne trygg - 

leiksorganisasjonen, seier Toftevåg. 

– Dette er gode gutar og jenter som 

har jobba knallhardt dei siste seks 

månadane, seier Toftevåg, og er trygg 

på at personellet han tek med seg, er 

kvalifiserte folk. 

– Det blir spanande. Vi gler oss, det 

er dette vi har trena for å gjere, smiler 

major Thomas Toftevåg. ■ 

Skribentene 

SIGURD TONNING-OLSEN og 

HÅVARD HVOSLEF KVALNES, 

Bodø hovudflystasjon 

Øvelse Faryab 

■ I 14 dagar ved månadsskiftet 

oktober-november vart øvinga 

Faryab arrangert ved Seter - 

moen. Her var rundt 400 personell 

med som gjorde siste 

innspurt før avreise til Afghani - 

stan i slutten av november. 

«ØVINGA ER LAGA SÅ REALISTISK SOM MOGLEG, 

MED EIT ENORMT MARKØRAPPARAT» 

THOMAS TOFTEVÅG, MAJOR 

Før øvinga hadde soldatane 

hatt ei oppsetjingstid på seks 

månadar. 

■ Styrken er samansett av personell 

frå Gardermoen, Mågerø, 

Bodø, Ørland og Rygge, samt 

HV og Hæren. Majoriteten er 

frå den nasjonale innsats - 

styrken på Rygge og beredskapsstyrken 

frå Ørland. Dei 

fleste er i alderen 20-25 år, og 

det er ei blanding av soldatar 

som har vore i Afghanistan før 

og nytt personell. 

F DESEMBER 2011 85

86 

∞ LUFTMAKT 

nyttig fra 

LUFT 

I 2012: Prosjektleder Stian Negaard Nilsen (t.v.), generalløytnant Wilhelm Mohr og krigsskolesjef Ole Asbjørn Fauske foran 

foredragsholdere, kadetter og andre seminardeltakere ved Luftkrigsskolen i Trondheim. Foto: LARS BREDE GRØNDAHL 

Med historien inn i 

FREMTIDEN 

I 2012 markeres 100 år med norsk militær luftmakt. 

På Luftkrigsskolen har de allerede begynt. 

Kadetter ved Luftkrigsskolen fikk 

et historisk dypdykk i møte med 

krigsheltene Wilhelm Mohr, Per 

Waaler og Anton Wang som fortalte 

om egne opplevelser og erfaringer fra 

2. verdenskrig. For første gang arrangerte 

Luftkrigsskolen «Norsk luft- 


makthistorisk seminar» der en rekke 

historiske personer var invitert som 

foredragsholdere. 

Dypdykket i historien er en forløper 

til jubileet «Norsk Militær Luftmakt 

100 år» i 2012. Bruk av luftmakt er et 

sentralt tema og en rød tråd gjennom 

jubileumsmarkeringene. 

– Uten historien ville vi ikke vært der 

vi er i dag. Vi ønsker å formidle den 100årige 

historien vår under jubileet og 

skape en forståelse for hva luftmakt er i 

dag og i framtida, opplyser prosjektleder 

Stian Negaard Nilsen. 

Dramatiske krigsår. Under seminaret 

fortalte Per Waaler om krigsutbruddet 

9. april 1940. Han var ung pilot på en av 

syv Gloster Gladiator-maskiner som lettet 

fra Fornebu tidlig om morgenen. 

Waaler skjøt ned en Heinkel 111, et av 

fem tyske fly som ble nedskutt i angrepet, 

før han returnerte til Fornebu og 

fortsatte beskytningen av tyske fly fra 

bakken. Wilhelm Mohr deltok i forsvaret 

av Midt-Norge og i luftkamper på 

kontinentet. Han var en sentral person 

både under krigen og i oppbyggingen 

av Luftforsvaret etter 1945. Anton 

Wang satt i cockpit som flyingeniør på 

en rekke strategiske bombetokt over 

tyskokkuperte områder. Tapstallene var 

store. 

Jubileumsår. Luftforsvaret går inn i jubileumsåret 

med stor satsing på kampfly 

og helikoptre til fregatter og kystvakt. 

De siste tiårene vitner om at Norge 

er en luftmakt i rivende utvikling. 

– 100-årsjubileet vil by på temaer som 

forklarer hvorfor vi har et luftforsvar i 

dag, hvorfor vi bruker luftmakt og hvordan 

vi bruker luftmakt. Luftmakt er ikke 

et nytt begrep, men ukjent for 

mange, forteller Stian Negaard Nilsen. 

– Hvilke planer har dere for 2012? 

– Jubileumsprosjektet, slik jeg ser det, 

er delt opp i tre søyler eller hoveddeler. 

Den første delen er større flyshow som 

planlegges på Kjeller, Sola, Bodø og 

Andøya, sier han. 

I løpet av jubileumsåret er det et ønske 

om å «gjenskape» historiske hendelser 

rundt omkring i landet, som ved 

siden av filmer vil bli to andre hoveddeler. 

– Det kan for eksempel være de første 

flygingene på flyplassen på Kjeller eller 

premierløytnant Hans Fleischer Dons 

flytur med Start 7. juni 1912 fra Horten 

til Øra i Fredrikstad. Foreløpig har vi 

seks historiske hendelser vi ønsker å 

gjenfortelle i løpet av 2012. 

I tillegg skal filmen «Comrades» spilles 

inn på Grotli. Den handler om tre 

tyske soldater og to engelske piloter 

under annen verdenskrig, som søker ly i 

en hytte på fjellet og må overleve den 

brutale vinteren sammen. Filmen inn- 

Luftmaktjubileum i 2012 

Dette skjer i 2012 

■ Luftmaktseminar (februar) 

■ Norsk Militær Tattoo, (mai) 

■ Start, Horten (1.-2. juni) 

■ Flydagen, Kjeller (3. juni) 

■ Flyshow, Sola (9.-10. juni) 

går blant 100-årsprosjektene og har premiere 

tidlig i 2012. 

Veteranflyprosjekt. Et filmteam fra 

Forsvaret har spilt inn intervjuer med 

veteraner der de gjenforteller sine historier. 

– Innspillingene er helt klart et fundament 

for å lage TV-produksjoner, enten 

bare som researchmateriale eller som 

materiale som kan brukes. Så filmer er 

den tredje hoveddelen, eller søylen om 

du vil, etter flyshow og gjenskaping av 

historiske hendelser, sier Stian Negaard 

Nilsen. 

Kommunikasjon med publikum vil 

prege de mange flyshowene. 

– Vi ønsker en teknisk bra gjennomføring 

av flyshowene, men vil også rette 

oppmerksomheten mot formidle noe, 

gjerne episoder fra historien, hvem vi er 

og hva vi driver med. 

Målet er at publikum skal ha et verdiutbytte 

fra historien, ikke bare være vitne 

til et flyshow. 

– Vi tenker oss at flyshowene kan være 

bygget rundt ett eller flere historiske 

budskap. De skal gi publikum en bra 

opplevelse og vi ønsker å gi folk noen 

minnerike biter fra historien vår, oppsummerer 

prosjektlederen for 2012. ■ 

Skribenten 

«GRAND OLD 

MEN»: Wilhelm 

Mohr og Per 

Waaler overlevdedramatiske 

krigsår 

under annen 

verdenskrig. 

Foto: LARS BREDE 

GRØNDAHL 

LARS BREDE GRØNDAHL 

er frilansjournalist 

■ Flyshow, Bodø (16.-17. juni) 

■ Flyshow, Andøya (23.-24. juni) 

■ Hovedarrangement, (august) 

■ Kjeller 100 år (21.-23. september) 

■ Luftforsvarets bursdag (10. november) 

her &nå 

LUFT 

Vi opererer ikke bare utenlands. Vi 

driver også «Operasjon Norge», skriver 

generalmajor Finn Kristian Hannestad. 

«Grunnmuren» 

I august avsluttet Norge sine kampflyoperasjoner over 

Libya. Siden 2008 har tre taktiske transporthelikoptre sørget 

for livreddende medisinsk evakuering av ISAFs og afghanske 

bakkestyrker. Siden september i år har et maritimt patruljefly 

deltatt i kampen mot piratvirksomheten ved Afrikas horn. 

Og i desember skal et styrkebeskyttelseskompani sikre den 

norske PRT-leiren i Meymaneh. Fellesnevneren for de nevnte 

luftstridsbidragene er høy reaksjonsevne, tilgjengelighet og 

høy kompetanse hos personellet. Men utgangspunktet for alt 

dette – ja selve «grunnmuren» for all aktivitet utenlands – er 

selvsagt all treningen, øvingen og ikke minst «skarpe» operasjoner 

på norsk territorium og i tilstøtende luft- og sjøområder 

– hver dag, året rundt. 

Luftforsvarets bidrag i «Operasjon Norge» spenner fra maritim 

overvåking med P-3 Orion i Barentshavet, elektroniske 

operasjoner i regi av Jet Falcon, søk- og redningsoperasjoner 

over sjø og land med Sea King, luftromsovervåking takket 

være nasjonens «øyne og ører» – altså kontroll- og varslingskjeden, 

fiskeriinspeksjoner med Lynx-helikopter, transport 

av spesialstyrker med Super Hercules taktiske transportfly og 

til soldatutdanning på verdens beste luftvernsystem NA- 

SAMS II. I tillegg har du styrkebeskyttelsesenheter. Legg også 

til fagutdanning ispedd lederutvikling ved våre skoler, så er 

det i sannhet en rekke brikker som legges i vårt «nasjonale 

fagmilitære puslespill», som selve grunnlaget for at innsatsforsvaret 

fremstår relevant og troverdig. Relevant og troverdig 

i egen befolkning. Overfor våre allier- 

«VI BIDRAR 

TIL Å GJØRE 

NORGE 

TRYGGERE 

– HVER DAG» 

te. Og overfor det internasjonale rettssamfunnet 

og de verdier og normer vi 

etterstreber. 

Det er altså på ingen måte slik at For - 

svaret bare enten deltar utenlands eller 

forbereder seg på krig. Suverenitets - 

hevdelse, myndighetsutøvelse, ressurskontroll 

og overvåking i regi av landstridskrefter, 

sjøstridskrefter, luftstrid- 

skrefter, Heimevernet, fellesinstitusjoner og felleskapasiteter 

og ikke minst Forsvarets operative hovedkvarter, bidrar til å 

gjøre Norge tryggere – hver dag. Dette er en formidabel innsats, 

som fortjener nasjonens oppmerksomhet, medienes 

inkludert. 

Men skal innsatsforsvaret fortsatt fremstå relevant, er en 

kontinuerlig modernisering med innføring av høyteknologiske 

systemer høyst påkrevd. Men den aller viktigste bygge - 

steinen i «grunnmuren» er og blir den enkelte medarbeider, 

det vil si kompetente og motiverte enkeltmennesker som 

omsetter planer, ordre og direktiver til praktisk handling i 

den faglig krevende «Operasjon Norge» – som selve grunnlaget 

for den trygghet og sikkerhet norsk militært engasjement 

skal bidra til – ute som hjemme. Jeg vil herved takke hver og 

en av dere for denne innsatsen! 

FINN KRISTIAN HANNESTAD 

GENERALINSPEKTØR FOR LUFTFORSVARET 

F DESEMBER 2011 87

Historie på trykk 

Rype vant Nato-Raid 

Reine-klassen 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

– Orlogskaptein Lars Ellingsen, sjef 

for Sjøheimevernets (SHV) gruppe 

Nord-Norge: Har HV kjøpt katta i 

sekken når de nye, dyre og store 

fartøyene ligger mye ved kai? 

– Nei, på ingen måte. Det er faktisk 

veldig mye aktivitet i og rundt fartøyene. 

Også ved kai. Begge våre fartøy i 

Reine-klassen, Olav Tryggvason og 

Magnus Lagabøte, er flytende klasserom. 

Besetningen er ved behov 

instruktører for de som er inne og 

øver. Slik som denne uken (uke 45, 

∞ ∞ 

HV 

∞ 

∞ ∞ ∞ 

∞ 

∞ 

AKTUELT FRA HEIMEVERNET 

Trener også ved kai 

Det er øvelse, og sjøheimevernfartøyet Olav Tryggvason 

ligger til kai i Harstad. Men det er også meningen. 

red. anm.) når Nord-Troms SHV-område 

er inne til trening i Harstad. Mye av 

det vi driver med er teoriopplæring og 

prosedyretrening. Det gjøres like godt 

ved kai som ute på sjøen. 

– Hvilke fag snakker vi om da? 

– Besetningen om bord kan det 

meste som et SHV-område skal trenes 

i. Er det et fagområde områdebefalet 

ikke dekker, så vet besetningen som 

regel det som trengs å vite, og stiller 

som instruktører. Teori som for mange 

fast ansatte offiserer er selvfølgeligheter, 

vil ikke være det for personell i et 

SHV-område som ikke har trent på 

flere år. Vi bruker for eksempel mye tid 

på fag som samband, sanitet, sjømannskap, 

bildeoppbygging og ikke minst 

maritim maktanvendelse, både i teori 

og praksis. 

– Kan du utdype dette? 

– La oss si at vi trener på å bygge opp 

et sjøbilde. Altså lager vi en oversikt 

over hva som befinner seg på havet i et 

gitt område. Da må vi ha ut en del sensorer, 

for eksempel patruljer til lands 

og båter til vanns, som observerer og 

melder hva de ser inn til en kommandoplass. 

I dette tilfellet er det komman- 

doplassen ombord i Olav Tryggvason. 

De som sitter i fartøyet og tar i mot 

meldingene, kan like gjerne gjøre 

dette ved kai, hvor som helst langs 

kysten. Klasserommet og kommandoplassen 

tar vi nemlig med oss uansett 

hvor vi er. Vi slipper da leieutgifter til 

noe bygningsmasse som vi hadde før. 

– SHV har fremdeles tilgang til et 

stort antall rekvirerte sivile 

fartøyer i en beredskapssituasjon, 

selv om dette antallet er kraftig 

redusert de siste ti årene. Hvem er 

det som skal bemanne disse 

skøytene, fraktbåtene og lignende 

fartøyer? 

– Det er primært besetninger tilhørende 

SHV-områdene som skal om 

bord i de rekvirerte båtene og bemanne 

disse. Hvert område har fire fartøysbesetninger 

av varierende størrelse, 

avhengig av hvilken fartøystype 

de skal bemanne. Disse besetningene 

trenes på for eksempel Olav 

Tryggvason for å kunne betjene et av 

de sivile fartøyene. De øver da på å 

løse militære oppdrag, som for 

eksempel vaktoppdrag for objekter 

med sjøside, styrkebeskyttelse av allierte 

fartøy, overvåking av et havområde 

innaskjærs og i gitte tilfeller kontroll 

av utenlandsk sivil skipstrafikk. I 

tillegg kommer mer detaljert trening 

i å betjene våpen, samband og det å 

rapportere korrekt. De fleste av de 

sivile fartøyene rekvireres med navigatør 

og teknisk personell om bord. 

Dermed er det ikke så stort behov for 

at besetningene tilhørende SHVområdene 

trener navigasjon på Reineklassen, 

og fartøyene kan da i deler av 

en treningsperiode benyttes like godt 

ved å ligge til kai. 

– Er det andre deler av områdestrukturen 

som trener på Reineklassen? 

– Ja. Operasjonsstaben i områdene 

skal trenes i å planlegge og lede mili- 

SJØHEIME - 

VERNET: Orlogs - 

kaptein Lars Ellingsen 

beskriver de nye far - 

tøyene til Heime vernet 

som en god blanding 

av læring i teori og 

praksis. Foto: HV 

tære operasjoner. Dette kan vi gjøre på 

en god måte ved å benytte det store 

operasjonsrommet på Reine-klassen, og 

også her kan den faste besetningen 

bidra som instruktører. I tillegg får 

områdenes «visitasjonslag» mye av sin 

trening og undervisning ut fra Reineklassen. 

«Visitasjonslagene» er de som 

skal kunne gå om bord i utenlandske 

sivile fartøyer for å kontrollere disse på 

vegne av norske myndigheter, på 

samme måte som Kystvakten gjør til 

daglig i fredstid. 

– Men Reine-klassen skal jo ikke 

bare ligge ved kai. Hva gjør fartøyet 

når det er ute på havet? 

– En hel del. Mye av seilingen foregår 

når skipene seiler fra øvelse til øvelse. 

Olav Tryggvason har base i Ramsund i 

Nordland og skal primært operere 

mellom Kirkenes og Trondheim. Det 

sier seg selv at det tar litt tid å bevege 

seg over slike distanser. Fartøyene fungerer 

også selv som sensorer i bildeoppbygging 

ved øving og trening. Altså ved 

å observere og rapportere trafikk inn til 

en kommandoplass. Reine-klassen vil 

også bli benyttet til å overvåke, beskytte, 

vokte og kontrollere, på lik linje 

med de rekvirerte fartøyene og flerbruksfartøyene. 

Alt fartøyspersonell 

som skal trenes, kan i tillegg få noe av 

sin våpenopplæring- og trening om 

bord på Reine-klassen mens disse seiler. 

– Hva med innsatsstyrkene til SHV 

under øvelser. Bruker de Reineklassen? 

– Ja visst, men for dem er fartøyene i 

større grad et kommandoplassfartøy 

hvor sjefen og hans stab leder operasjoner 

fra, enn et klasserom. Det er et 

meget godt verktøy for kommunikasjon, 

kontroll og ledelse, men også et 

målfartøy og objekt for trening for bordingstroppene 

som tilhører innsatsstyrkene. 

■ 



∞ 

∞ 

KAILIGGE: SHV Olav 

Tryggvason ligger til 

kai i Harstad. Som flytende 

klasserom får 

den også utfylt store 

deler av funksjonen 

sin fra land. Foto: HV 

«MYE AV DET 

VI DRIVER 

MED ER TEORI - 

OPP LÆRING 

OG PROSEDYRE- 

TRENING. DET 

GJØRES LIKE 

GODT VED KAI 

SOM UTE PÅ 

SJØEN» 

LARS ELLINGSEN, 

ORLOGSKAPTEIN 

Skribenten 

ROLF YTTERSTAD er presseog 

informasjonsoffiser i Heimevernet

90 

Historie på trykk 


nyttig fra 

HV 

I 2012 kommer «Historien 

om Oslo og Akershus 

Heimevernsdistrikt 02». 

Boken, som er på cirka 300 sider, 

gjengir en rikt illustrerende historie om 

HV-02. 

– Hensikten med 

boken er å dokumentere 

historien til Oslo - 

distriktet, forteller forfatter 

og oberst Arne 

Olav Hagtvedt (bildet). 

– HV-02 er Norges 

største Heimeverns - 

distrikt, og drøyt 

90 000 soldater har 

vært gjennom rullene. Alle disse har 

pårørende og familier, så mange mennesker 

er påvirket av denne historien. 

En litt mindre og enklere bok ble gitt ut 

under HVs 40-årsjubileum, men opplaget 

var begrenset og til internt bruk i 

HV. Nå er historien samlet i én enhet og 

til alles eie. 

Hagtvedt forteller at han håper 

mange vil kjenne seg igjen, men også at 

de finner boken lærerik og nyttig. Mye 

av arbeidet baserer seg på tidligere og 

nåværende soldaters gjengivelse av 

livet i HV, men verket forteller også om 

distriktets organisasjon og utvikling 

gjennom alle disse årene – fra nikkers 

og egne støvler til dagens utstyr. 

– Soldatene i Heimevernet er vernepliktige, 

så for mange er deltakelsen alt 

annet enn frivillig. Et av målene er å 

gjengi HV på godt og vondt slik at leserne 

kan kjenne seg igjen i historien, 

understreker Hagtvedt. 

– Vi prøver å få med mye, alt fra HVungdommen 

og musikkorpset til samarbeid 

med andre militære og sivile enheter. 

Boken skildrer en historisk utvikling 

i Heimevernet og prøver å gi svar på 

ikke bare hva, men og hvorfor. Slik 

håper vi å svare på grunnen til at 

Heimevernet har blitt den organisasjonen 

den er i dag, sier Hagtvedt. 

Jonas Sundquist, Heimevernet 

Rype vant Nato-raid 

Soldatene fra innsatsstyrke Rype vant kommandoraid i Frankrike. 

Dette er andre året på rad at laget, som består 

av personell fra den tidligere 016-avdelingen i 

HV-12, vinner «Raid Cote D’Or» – et kommandoraid 

som Natos reserveoffisersforening (CIOR) 

arrangerte i Frankrike. Bakgrunnen for deltagelsen 

er at laget tidligere i høst vant 

«Norwegian Recon Team Competition», det tidligere 

kommandoraidet til Norske 

Reserveoffiserers forening (NROF). Norge stilte i 

år med to lag, begge fra Heimevernets innsatsstyrker. 

Taktisk villedning. Formålet med kommandoraidet 

er å bringe Natos reservebefal og soldater 

nærmere sammen. Tanken er at fredelig kappestrid 

skal føre til erfaringsutveksling og økt 

kjennskap til hverandre. 

– Været under årets konkurranse var mye 

bedre enn i fjor og medførte et betydelig lettere 

raid, men også tettere konkurranse på nattdelen, 

sier Anders Stubban, som var lagfører for vinnerlaget. 

VINNERLAGET: Fredrik Moen, Håvard Reitan, 

Odd Magne Liaskar og Anders Stubban. 

– Franske og sveitsiske lag hang på som gratispassasjerer 

for å finne poster, dette løste vi med å 

bruke lys- og lyddisiplin, forteller Anders 

Stubban. 

– Var ikke dette nok, sendte vi ut Fredrik Moen 

(en av deltakerne) som «dummy» i et eller annet 

skogkratt for å signalisere funn. 

Dag og natt. Kommandoraidet var også i år delt 

opp i to, en del på dagtid, og en del om natten. På 

dagen gikk det mest i enkeltmannsferdigheter, 

som sanitet, klatring og løsning av caser, men 

også et ildoverfall var lagt inn. Natten var preget 

av helhetlig oppdragsløsning med et feltløp som 

gikk ut på å ta seg usett gjennom et patruljert 

område, og gjennom hele løpet observere 

«fiendtlig aktivitet». Også under nattetappen var 

det lagt inn poster med konkrete oppgaver som 

våpenkjennskap og knivkasting. Forandringen 

fra i fjor var at «reorganiseringsområdet» 

mellom dag- og nattetappen ikke var det samme 

som start- og målområdet for hele raidet. 

– Det lå derfor i kortene at man måtte ha med 

seg forsyninger og utstyr for hvile, vi valgte likevel 

å utruste oss ekstremt lett, forklarer lagfører 

Stubban. 

Det norske laget ble nummer to etter å ha 

gjennomført alle postene i dagslysfasen. 

Strategien for nattløpet var som i fjor – minimalt 

med oppakning og høyt tempo på løpingen. Og 

det var på nattdelen at de norske soldatene gjorde 

det best. 

Oppstilling. Etterpå ble det parade, oppstilling 

og premieutdeling. 

– Tyskerne sto snorrette. Franskmennene spilte 

på skarptrommer i «Napoleon-uniformer» og 

sveitserne svingte sine faner, mens vi på typisk 

norsk feltoperativ maner lette etter bereter å ha 

på hodet, noe som bare tre av oss hadde medbrakt, 

sier Stubban og ler. 

– Vi vant ikke oppstillingen, men seieren ute i 

løypa var definitivt vår. ■ 

Skribenten 

RUNE HAARSTAD er presseog 

informasjonsoffiser i Heimevernet 

Gullgjengen samlet. Forsvarets skyteutvalg var samlet til jubileums - 

middag den 17. november på Sessvollmoen. Flaggkommandør Ketil 

Olsen åpnet sin tale med en antakelse om at det mest sannsynlig aldri 

har vært samlet så mange internasjonale medaljevinnere på ett sted. 

Til stede under middagen var det ti medaljesankere som til sammen 

hadde 36 individuelle bronsemedaljer, 37 individuelle sølvmedaljer, 

51 individuelle gullmedaljer og hele 127 lagmedaljer i gull. Bildet viser 

medlemmene som ble hedret for lang og tro tjeneste. Foto: TORD F. TUNGESVIK 

I HØYDEN: Klatring var bare én av utfordringene soldatene i HV-12 måtte 

gjennom. Begge foto: HEIMEVERNET 

her &nå 

HV 

Vil nye fartøy gi Heimevernet tilstrekkelig 

operativ effekt, sier kommandørkaptein 

Svein-Jarle Jacobsen. 

Reine-klassen 

Den forrige generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor 

Bernt Iver Ferdinand Brovold, besluttet å investere i to fartøyer 

som var tenkt å støtte HV-treninger, øvelser og operasjoner. Disse 

to fartøyene, SHV Olav Tryggvason og SHV Magnus Lagabøte, er 

nå en realitet. Prosjektet er per dags dato fortsatt forsinket fordi 

Forsvarets logistikkorganisasjon har slitt med kapasitetsmangel 

og underleverandører ikke har overholdt tidsfrister på leveransene. 

I dag er fartøyene teknisk klare med unntak av teknisk kommando- 

og kontroll-kapasitet og har begynt å seile langs norskekysten 

for å støtte trening og øvelser. Med to besetningsskift kan 

fartøyene seile inntil 320 døgn i året. Dagens budsjett tillater maksimum 

160 døgn. 

«REINE- 

KLASSEN 

HAR MANGE 

POTENSIELLE 

MULIGHETER, 

MEN OGSÅ 

ÅPENBARE 

BEGRENS- 

NINGER» 

Fartøyene har og vil kunne få følgende oppgaver: 

1. Støtte HVs trening og øvelser (og 

eventuelt operasjoner). 2. Være «utleie»-fartøy 

til Sjøkrigsskolen, Marinen og sivile myndigheter. 

3. Være en kapasitet for Forsvarets 

operative hovedkvarter når fartøyet reiser på 

egen hånd mellom oppdragsområder. Det 

gjenstår ennå å utprøve og erfare fartøyets 

reelle kapasitet innen kommando og kontroll. 

Alt tyder likevel på at fartøyene i vesentlig 

grad vil kunne bidra meget godt på dette 

området. Logistikkapasiteten er begrenset når 

det gjelder antall containere som kan lastes 

ombord. Med streng prioritering vil fartøyene 

evne å gi et meget begrenset bidrag overfor 

både landheimevernet og SHV. 

Som treningsfartøy for SHV-områdene hvor man «simulerer» 

et stort rekvirert fartøy, har Reine-klassen vist seg å være en meget 

god treningsplattform. Fartøysbesetningene har gitt gode tilbakemeldinger. 

For øvrig skal rekvirert fartøysstruktur revitaliseres og 

gjøres tilgjengelig i løpet av 2012. Egen besetning gir instruktørstøtte 

innen fagfeltene hurtigbåtnavigasjon, anløpsreglement, 

suverenitet og kontroll, risikovurderinger og operasjonsromstjeneste. 

Så lenge driftsbudsjettet til HV begrenser seilingsmengden 

og det er to skift på hvert fartøy, må fartøyenes potensial utnyttes. 

Sjøkrigsskolen er interessert å benytte fartøyene som navigasjonstreningsfartøyer, 

og som støtte til Marinen bør oppgaver som 

logistikk-, dykker-, base- og K2-fartøy vurderes. I tillegg har 

Tollvesenet signalisert interesse for å leie fartøyet. 

Reine-klassen har mange potensielle muligheter, men også 

åpenbare begrensninger som etter hvert skal utprøves og erfares. 

Det store spørsmålet er om Reine-klassen vil gi tilstrekkelig operativ 

effekt for HV slik at investerings- og driftsutgifter kan forsvares. 

Det vil bare tiden vise. 

SVEIN-JARLE JACOBSEN 

KOMMANDØRKAPTEIN 

SJEF FOR SJØHEIMEVERNSKOMMANDOEN 


91

92 

FLO 

AKTUELT FRA FORSVARETS 

LOGISTIKKORGANISASJON 

F-16 får nye vinger 

Forsvaret har inngått avtale 

med Lockheed Martin om 

nye jagerfly. 

I avtalen ligger også en opsjon på 

vingebokser til ytterligere ni fly. 

Vingeboksen utgjør hovedstrukturen av 

vingen. I tillegg skal såkalte fremkantklaffer 

byttes. Det ble gjennomført tilsvarende 

vingebytte på en del norske 

F-16 på 90-tallet. Disse flyene er ikke 

blant de 24 som skal få nye vinger nå. 

– Det er viktig at vi sikrer at dagens 

jagerfly er operative inntil de blir avløst 

av F-35, sier prosjektleder for anskaffelsen 

i Flo, major Pål Forus. 

Han forteller at Lockheed Martin 

Aearonautics Company ble valgt etter 

konkurranse mellom flere aktuelle tilbydere. 

Utskiftningen vil skje i takt med 

leveransen til Lockheed Martin. Det 

planlegges at byttet av vinger på de 24 

flyene vil være ferdig i løpet av 2014. 

– Vinger er ikke hyllevare. 

Leverandøren setter opp en egen produksjonslinje 

for de norske vingene, 

sier Forus. 

Årsaken til dette er at de norske 

F-16-flyene er blant de eldste i verden, 

og produksjon av vinger til de nyere 

F-16-flyene er annerledes. 

– For Luftforsvaret er det ekstremt 

viktig å sikre F-16 som en operativ 

kapasitet inntil F-35 er ferdig innfaset 

og i full bruk. Dette ligger i alle fall ti til 

tolv år frem i tid, sier totalprosjektkoordinator 

i Luftforsvarsstaben, major Kurt 

Svensson. 

Eivind Byre, 

fungerende informasjonssjef, Flo 

NYE VINGER: 24 av 57 F-16-fly får 

nye vinger. Arkivfoto: ARNE FLAATEN 


NYE 

RASJONER: 

Forsvaret 

har inngått 

nye avtaler 

om strids - 

rasjoner. 

Til sammen 

kan de by på 

21 menyer. 

Foto: U.S. ARMY 

Tiltaket er en del av den satsningen 

Forsvaret har gjort gjennom prosjektet 

«Økologisk mat i Forsvaret – 

15 prosent i 2010». Prosjektet har hittil 

har vært begrenset til Forsvarets 

leire i Midt-Norge. Leirene i Sør-Norge 

får økologisk melk fra 1. november, 

leirene i Nord-Norge får økologisk 

melk fra 14. november. 

– Vi har fulgt regjeringens handlingsplan 

for miljø- og samfunnsansvar 

i offentlige anskaffelser. Dette er 

et skritt på veien for å øke Forsvarets 

Nye stridsrasjoner gir større 

utvalg. Det er inngått nye rammeavtaler 

på tropiske og arktiske stridsrasjoner 

til Forsvaret og Sivilforsvaret. 

Avtalene er med leverandørene 

Drytech AS og Vestey Foods UK Ltd. 

Drytech skal levere arktiske rasjoner, 

mens Vestey Foods vil stå for de tropiske 

rasjonene. Én kasse med stridsrasjoner 

skal inneholde minimum 21 

forskjellige menyer, og for den enkelte 

MILJØVENNLIG: Forsvaret fortsetter sin satsing på økologiske produkter. Foto: ARNE FLAATEN 

Nå er melka økologisk 

Hvert år drikker soldater i Forsvaret 650 000 

liter melk. Nå er den blitt økologisk. 

miljøvennlighet, sier orlogskaptein 

Pål Harald Stenberg, koordinator for 

forpleining i Forsvarets logistikkorganisasjon. 

650 000 liter. Beregninger tilsier at 

norske soldater vil drikke cirka 2000 

liter økologisk melk per dag, noe som 

til sammen utgjør omlag 650 000 liter 

melk hvert år. Det er Tine som har 

avtalen på leveranse av økologisk 

melk til alle landets militære spisemesser. 

Tiltaket ble annonsert av 

soldat vil valgmulighetene øke drastisk 

sammenlignet med det tidligere 

konseptet. Hver enkelt stridsrasjon 

inneholder mellom 1200 til 1400 

kcal. Forsvaret legger til grunn at tre 

stridsrasjoner vil være et gjennomsnittlig 

inntak over 24 timer med 

moderat til høyt aktivitetsnivå. Alle 

retter varieres i smak og innhold. I 

løpet av syv dager med stridsrasjoner 

skal varmretter ha en variasjon av til- 

∞ 

MELK ER MELK: – Jeg vet ikke så mye om økologisk mat. Men jeg er nys - 

gjerrig på melka og kan gjerne smake på den, sier flysoldat Jon Hasli (t.v). 

Lars-Jørgen Larssen mener melk er melk. Foto: ASTA NILSEN VONEN, LUFTFORSVARET 

Visste du? 

orlogskaptein Stenberg under et seminar 

for økologisk mat i lokalene til 

Statens landbruksforvaltning i Oslo, i 

regi av DIFI (Direktoratet for forvaltning 

og IKT). Der deltok også mange 

andre offentlige virksomheter som 

ville lære av Forsvarets initiativ. 

– Forsvaret har gjennom flere år 

opparbeidet mye erfaring rundt innkjøp 

av økologisk mat, og det er 

mange som har noe å lære av dem, 

sier Kai Roger Jensen, seniorrådgiver i 

avdeling for offentlige anskaffelser i 

DIFI. 

– Prosjektet med økologisk melk 

har allerede vært prøvd ut i Midt- 

Norge, og vi har gode erfaringer derfra, 

sier Stenberg. Han tror også at 

mange har et feil inntrykk av økologisk 

mat. 

– Jeg tror noen er skeptiske og tenker 

at det kan være farlig med økologisk 

mat, men det er det ingen grunn 

til, understreker han. 

Miljøsatsing. Stenberg kan samtidig 

fortelle at Forsvaret vil fortsette sin 

miljøsatsing gjennom å benytte flere 

behør der pasta, potet, ris og 

lignende skal forekomme. Samtlige 

komponenter tilhørende både de arktiske 

og de tropiske stridsrasjonene 

har vært gjennom tester blant norske 

soldater. Avtalene gjelder fra oktober 

2011 til oktober 2014. Forsvaret har 

mulighet til å forlenge avtalene med 

inntil ett år. De har en økonomisk 

ramme på omtrent 100 millioner 

kroner over tre års perioden. 

■ Miljøspørsmål og fokus på dyrevelferd er viktige årsaker 

til at mange ønsker å kjøpe økologiske produkter. Økologisk 

melk er produsert etter spesielt strenge miljømessige, ressursmessige 

og etiske krav. Men det finnes ikke klar dokumentasjon 

på at den er sunnere enn annen melk. Kilde: TINE 

økologiske matvarer. 

– Vi ser på muligheten til å innføre 

økologiske egg, ost, rotgrønnsaker, 

pasta og hermetikk. Norske soldater 

gjenspeiler i stor grad samfunnet for 

øvrig og Forsvaret er en stor offentlig 

aktør som må ta det ansvar som forventes, 

sier han. 

Kai Roger Jensen er enig i at initiativet 

Forsvaret viser er viktig og tror det 

kan bidra til større produksjon av 

økologisk mat i Norge. 

– Vi håper at bønder og meierier 

som leverer økologiske produkter nå 

tør å satse mer på produksjon, da 

denne avtalen åpner for at også andre, 

både offentlige og private tiltak kan 

kjøpe inn mer økologisk mat, sier 

han. ■ 

Skribenten 

JOHANNES ROALDSEN FÜRST 

er vernepliktig informasjons - 

assistent i Flo 

her &nå 

FLO 

I 2012 skal tre norske fartøy være del 

av Natos stående minerydderstyrke, 

skriver kommandørkaptein Geir Sten. 

Flere tiår med erfaring 

Når Sjøforsvaret på nyåret igjen sender ut minerydderfartøy 

til Natos stående minerydderstyrke (SNMCMG1), er dette 

slett ikke første gang. Sjøforsvaret og Minevåpenet har gjort 

dette gjennom flere tiår. Neste års deployering er imidlertid for 

både Minevåpenet, Marinens logistikkvåpen og ikke minst 

Forsvarets logistikkorganisasjon, en krevende, men spennende 

oppgave. Til neste år er planen at to minerydderfartøy og 

KNM Valkyrien skal delta i SNMCMG1. KNM Valkyriens oppgave 

er å være kommando- og logistikkfartøy for styrken. 

Før en slik deployering skal besetningene ha gjennomført en 

oppøving med en godkjent generalmønstring. Dette krever 

nødvendigvis mange seilingsdøgn. Inn i mellom dette skal 

fartøyene klargjøres teknisk og nødvendige modifikasjoner og 

sjøtester gjennomføres. Dette medfører blant annet slipping og 

inndokking av fartøyene og KNM Valkyrien med omfattende 

vedlikeholdsrutiner. Her er det liten eller ingen rom for slakk, 

forsinkelser i den tekniske klargjøringen får konsekvenser for 

besetningenes tid til oppøving før generalmønstringen. For at 

dette skal gå i hop, krever det stor grad av koordinering og 

fleksibilitet. Dette er mulig fordi både Kysteskadren, 

Minevåpenet og Flo har felles målsetting – å få fartøyene av 

sted på tid. 

«PERSONELL- 

MESSIG HAR 

VI EN STOR 

UTFORDRING 

OG KANSKJE 

SPESIELT 

INNEN DET 

SKIPSTEK- 

NISKE 

OMRÅDET» 

Dette bringer oss inn på kapasitet, både 

med tanke på fasiliteter og personell. Det 

er knapphet på begge ved Haakonsvern, 

noe som medfører at vi er avhengig å støtte 

oss på eksterne leverandører. 

Personellmessig har vi en stor utfordring 

og kanskje spesielt innen det skipstekniske 

området. Denne typen klargjøring medfører 

samtidighetsproblematikk og setter 

store krav til vårt personell. På flere fagområder 

har vi «enkeltmannsforetak», 

slik at det er særdeles krevende å følge opp 

alle oppgaver som oppdraget medfører. 

Samtidig har vi ansvaret for at utførte 

arbeider er i henhold til våre standarder og 

krav. Vårt fokus er å ivareta sikkerheten. 

Heldigvis er denne typen deployeringer 

gitt førsteprioritet og derfor er det mulig å 

få både nødvendig teknisk og merkantil 

støtte. 

Logistikkmessig skal denne typen operasjoner følges opp 

også etter at fartøyene har forlatt Haakonsvern, noe som krever 

god initialplanlegging. Erfaringer fra tidligere deployeringer 

viser at god utnyttelse av KNM Valkyriens logistikkmessige 

kapasiteter bidrar til bedre operativ tilgjengelighet i operasjonsområdet. 

Sjøforsvaret og Flo utfordres ved dette oppdraget 

kapasitets- og kompetansemessig med korte tidsfrister. 

Likevel oppleves dette oppdraget som særdeles meningsfullt. 

Det er dette vi er til for – i fred, krise og krig. 

GEIR STEN, KOMMANDØRKAPTEIN 

FLO MARITIME KAPASITETER 

MINERYDDERSYSTEMAVDELING 


93

94 

FOH 

AKTUELT FRA FOH 

PROGRAMLEIAR: Luise Salte (19) fekk prøve seg som programleiar under mediespelet på øvinga Gram. Foto: FOH 

Mediespelet 

Forsvaret opplever ofte eit stort medietrykk frå 

nasjonal og internasjonal presse. Det er difor 

viktig å øve på å takle og handtere pressa. 

To intense veker med øving er nettopp 

over. Over 500 soldatar og offiserar 

ved Forsvarets operative hovudkvarter 

(FOH) i Bodø har vore med. 

Noreg var i krig, og informasjonsbehovet 

til folket og presset frå verdspressa 

var stort. Sjefane fekk køyrt seg og 

måtte handtere pågåande og kritiske 

journalistar. 

Øvinga Gram er ei papir- og dataspeløving 

der militære konfliktar og 

krigføring går føre seg på dataskjermar. 

Det er i hovudkvarteret på Reitan 

at dei militære operasjonane i inn- og 

utland blir styrde, og det er her mange 

av slutningane blir dregne. 


Direktesende TV-sendingar. Kvar 

einaste dag under øvinga vart det 

avvikla direkte tv-sendingar som deltakarane 

kunne følgje to til tre gonger 

om dagen. Den fiktive nyheitskanalen 

vart avvikla frå eit eige studio, og 

reporterar og offiserar var med direkte 

i sendinga. 

Kommunikasjonssjef ved FOH, 

oberstløytnant John Espen Lien, seier 

at mediespel har blitt eit svært viktig 

element i øvingane i Forsvaret. 

– Under slike øvingar kan det vere 

lett å leve seg inn i si eiga vesle boble, 

der samfunnet der ute blir mindre 

synleg. Men det er viktig å vere bevisst 

BLITZREGN: Viseadmiral Haakon Bruun-Hanssen og oberst - 

løytnant John Espen Lien fekk kjenne blitzregnet og korleis 

det er å få mikrofonar og kamera opp i ansiktet under øvinga. 

Foto: SIMON SOLHEIM 

på at informasjonsbehovet til innbyggjarane 

er stort når det skjer store 

hendingar. Vi ser at mediepresset er 

stort både nasjonalt og internasjonalt 

ved alle konfliktar. Dette må leiarane i 

Forsvaret tilpasse seg til, og difor satsar 

vi stort på mediespel i øvingane 

våre, seier Lien. 

Nyheitskanalen hadde mellom ti 

og femten journalistar - både innleigde, 

men også tilsette og vernepliktige 

ved Forsvarets mediesenter 

og ved kommunikasjonsseksjonen 

ved Forsvarets operative 

hovudkvarter. 

Vernepliktig programleiar. Luise 

Salte (19), vernepliktig presseog 

informasjonsassistent ved FOH, 

fekk prøve seg som nyheitsanker, 

noko ho opplevde som ei utfordring 

og ei kjekk oppleving. 

– Som vernepliktig og ny i 

Forsvaret var det å få vere programleiar 

framfor alle dei tilsette 

ved Forsvarets operative hovudkvarter 

ikkje berre nervepirrande 

og utfordrande, men også utroleg 

spennande. Å vere bak kulissane i 

mediespelet ga meg endå større 

interesse og motivasjon til å bli 

betre kjend med både media og 

Forsvaret, seier Salte. 

General Sigurd Frisvold spelte 

forsvarssjef under øvinga, og han 

trekkjer fram mediespelet som 

særdeles viktig i øvinga: nettopp 

«DET HADDE VORE FEIL 

IKKJE Å HA MEDIETRENING 

SOM EIT ELEMENT I EI SÅ 

OMFATTANDE ØVING» 

JOHN ESPEN LIEN, KOMMUNIKASJONSSJEF 

I FORSVARETS OPERATIVE HOVUDKVARTER 

for å vise at det er viktig å ta hand 

om det vanvittige informasjonsbehovet 

som oppstår ved kriser. 

Frisvold var sjef for Forsvaret frå 

1999 til 2005. 

Høg temperatur og kritiske 

spørsmål. Under øvinga var Noreg 

i konflikt med eit fiktivt land, og 

det heile utvikla seg etter kvart til 

militære konfrontasjonar. Norske 

jagarfly gjekk tapt, soldatar vart 

drepne og fregattar og MTB-båtar 

vart torpederte og søkkte. 

Mediepresset var stort på leiinga 

ved FOH, og det vart avvikla ei rekkje 

pressekonferansar der journalistane 

i spelet tok rolla som tilsette 

i mellom anna TV2, NRK 

Dagsrevyen, VG, Aftenposten, BBC, 

Fox News og Reuters. Journalistane 

snakka både norsk, engelsk, fransk 

og russisk, noko som sette offiserane 

på prøve. 

– For oss er det viktig å gjennomføre 

øvingar så realistisk som mogleg. 

Det hadde vore feil ikkje å ha 

medietrening som eit element i ei 

så omfattande øving. Vi lærer og 

blir bevisste på andre ting enn 

berre det reint fagmilitære. Det er 

viktig å bringe samfunnet og dei 

politiske dimensjonane inn i spelet, 

seier Lien. 

– Til tider var det høg temperatur 

med heftig spørsmålsstilling under 

pressekonferansane, og vi fekk 

prøvd oss ganske hardt, seier han. n 

Skribenten 

SIMON SOLHEIM er verne - 

pliktig journalist i Forsvarets 

medie senter 

FOH 

her&nå 

Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) 

sørger for at øvelser blir gjennomført på 

riktig måte, skriver Haakon Bruun-Hanssen. 

Bindeleddet 

Denne spalten har ofte blitt brukt til å snakke om operativ 

øvingsvirksomhet – og forrige gang var temaet papirøvelser, det vil 

si øvelser uten reelle styrker ute i felt. Denne gangen tar jeg skrittet 

videre. Øvelse Flotex Silver har utviklet seg fra å være en ren 

nasjonal marineøvelse til å bli en av de største og mest omfattende 

øvelsene vi gjennomfører i løpet av året. De maritime elementene 

danner basis, men vi har sydd sammen en øvingspakke som omfatter 

mye mer – faktisk så omfattende at øvelsen nå tiltrekker seg 

solid utenlandsk deltakelse. En nederlandsk amfibiestyrke opererer 

sammen med norske kystjegere, det er spesialstyrker langs fjordarmene 

og på land venter Hans majestet kongens garde for å motstå 

en landgangsoperasjon «et sted i Trøndelag». 

Tre av våre nye fregatter øver sammen med tilsvarende nederlandske 

og danske fartøyer lenger ute i havet hvor det kjøres 

øvelser mot andre overflatefartøy og trusler fra ubåter. 

Mineryddings operasjoner foregår utenfor fjordene på Helgeland 

som forberedelser før landgangsoperasjonene. Samtidig utgjør 

denne store tilstedeværelsen av maritime enheter et fantastisk treningsscenario 

for Luftforsvaret. Fly fra Bodø og Ørland øver sammen 

med sveitsiske og svenske jagerfly, både mot hverandre og mot 

marinestyrkene. Maritime patruljefly fra Norge og Tyskland 

sveiper havområdene og radarovervåkingsfly fra Nato deltar i luftoperasjonene 

samtidig som de bidrar til situasjonsforståelse ved 

Forsvarets operative hovedkvarter med sine detaljerte radarbilder. 

«GOD MILITÆR 

PLANLEGGING 

VIL OGSÅ 

KOMME SLIKE 

SITUASJONER 

TIL GODE» 

Min – og hovedkvarterets – rolle er blant 

annet å berede grunnen for at vi kan gjennomføre 

denne typen øvelser. Hver for seg er 

disse forskjellige elementene viktige deler av 

treningsvirksomheten i de forskjellige 

avdelingene. Det at FOH koordinerer denne 

treningen, samler den i tid, lager scenarier 

som kan gi tilfredsstillende utbytte for 

mange forskjellige deltagere – og leder selve 

øvingen nettopp for å oppnå dette – er uvurderlig. 

Vi får på denne måten optimalt utnyt- 

tet avdelingsvis trening som tidligere foregikk i den enkelte 

forsvarsgren og løftet den til et høyere nivå. Dette blir lagt merke til 

– og vi tiltrekker oss stadig mer internasjonal deltakelse til disse 

øvelsene – noe som igjen bidrar til å heve nivået ytterligere. 

Jeg har tidligere sagt at hensikten med et fellesoperativt hovedkvarter 

som FOH først og fremst vil være å tilføre merverdi til 

Forsvarets virksomhet. Koordinering og samordning av de ressurser 

Forsvaret har tilgjengelig vil være avgjørende, ikke bare i militær 

sammenheng men også i støtte til det sivile samfunn ved ulykker 

og krisesituasjoner. God militær planlegging vil også komme slike 

situasjoner til gode. Aktiviteten under Øvelse Flotex er et glimrende 

eksempel på dette. 

HAAKON BRUUN-HANSSEN 

VISEADMIRAL 

SJEF FOH 


95

96 

I november ble en av årets største datasikkerhetskonferanser, 

Paranoia 2011, gjennomført 

i Oslo. Eksperter fra inn- og utland var alle 

enige om at cyberkrigføring kommer, også til 

Norge. Men hvordan forsvarer man seg egentlig 

mot datatrusler, og hvor alvorlige er de? 

I Forsvaret tillegger det Forsvarets informasjonsinfrastruktur 

(INI) å beskytte informasjonssystemene. 

Forsvarets avdeling for beskyttelse 

av kritisk infrastruktur (BKI) er underlagt 

INI operasjoner og har oppdrag om å oppdage 

og håndtere angrep, spionasje og kriminalitet 

rettet mot Forsvarets informasjonssystemer. 

– Hvorvidt det føres krig mot 

Forsvarets datasystemer, er et 

definisjonsspørsmål som andre 

enn meg bør besvare, men det 

er riktig at Forsvaret utsettes for 

forsøk på digitale angrep, infiltrasjon 

av systemer og kriminalitet, 

oppsummerer oberstløytnant Ivar 

Kjærem (bildet), sjef for BKI. 

Paranoia? 10. november 2011 ble Paranoiakonferansen 

gjennomført i Oslo. Temaet var 

trusler i cyberdomenet, datamaskiner og nettverk. 

Fra kriminalitet til krigføring. Enigheten 

var stor blant foredragsholderne om at cyber- 


INI 

AKTUELT FRA INI 

DATAANGREP: På alarmsentralen på 

BKI beskyttes og sikres forsvarets 

datanettverk. Foto: SINDRE SØRHUS/INI 

Hvordan forsvare seg mot cyberkrig? 

– Vi oppdager jevnlig forskjellige typer «angrep» mot Forsvarets 

systemer og nettverk, sier oberstløytnant Ivar Kjærem. 

Cyberdomenet 

■ Et operativt domene karakterisert av 

bruk av elektronikk og det elektroniske 

spektrum for å skape, lagre, endre, ut - 

veksle og utnytte informasjon via nettverk 

og nettverksbaserte informasjonssystemer 

og infrastruktur. 

truslene har kommet for å bli. 

– For å si det flåsete så skal man ikke bli stemplet 

som paranoid for å se trusler i cyberdomenet. 

Vi oppdager jevnlig forskjellige typer 

«angrep» mot Forsvarets systemer og nettverk, 

forteller Kjærem. 

Men definisjonen på hva som er et angrep er 

ikke like åpenlys i den digitale som i den fysiske 

verden. Ondsinnede koder florerer på 

Internett og er et utstrakt problem. 

Irritasjonsmomenter som søppelpost og forsøk 

på digital kriminalitet ser man utallige 

eksempler på. Utfordringene med å beskytte 

skjermede systemer fra overføring av ondsinnede 

koder via minnepinner og CD-plater er et 

gjentakende problem. 

– Den største trusselen er likevel bevisste, 

målrettede forsøk på infiltrasjon eller ødeleggelse 

av nettopp våre nettverk. Dersom en 

dyktig og ressurssterk aktør forsøker å trenge 

seg inn i Forsvarets nett, kan det få dramatiske 

kon sekvenser. Utfordringen ligger ofte i å 

oppdage slike infiltrasjonsforsøk tidlig nok 

slik at vi kan iverksette mottiltak og forhindre 

at kritisk informasjon går tapt eller at systemer 

tas ut av drift og i verste fall ødelegges, 

sier BKI-sjefen. 

Fra krig til kriminalitet. Truslene i cyberdomenet 

spenner fra småkriminelle hackere via 

terrorisme og spionasje til rene militære operasjoner. 

Utfordringen vil ofte være å skille 

mellom de ulike trusselaktørene som står bak 

og beskytte seg tilstrekkelig i hvert enkelt tilfelle. 

– Det finnes ikke grenser på Internett. 

Angrep mot Forsvaret kan rutes gjennom flere 

forskjellige land, og digitale spor kan til en viss 

grad skjules. Det er vanskelig å spore et angrep 

tilbake til en spesifikk aktør eller bevise hvilken 

intensjon den som angriper egentlig har. 

– Men det er heller ikke vår rolle å etterforske 

angrep. Den rollen er det politiet som har. Vi 

analyserer hvert angrep og gjør oss opp en 

mening omkring hva som er hensikt, motivasjon 

og fremgangsmåte – men med det mål for 

øye å forsvare våre systemer bedre og å bli 

bedre beskyttet i fremtiden, forklarer Kjærem. 

Styrke gjennom kunnskap. Analyse - 

kapasiteten ved BKI er et av de viktigste 

elementene for å sikre Forsvarets 

systemer. 

– Gjennom analyse av forsøk på å 

trenge inn i og påvirke systemene 

våre blir vi bedre. 

Analysekapasiteten legger grunnlaget 

for læring og utvikling, men også 

grunnlaget for hvordan vi utformer 

og forsvarer systemene våre i fremtiden, 

sier Kjærem. 

BKI er også avhengig av tett og godt 

samarbeid, nasjonalt som internasjonalt. 

– Vi har et godt samarbeid og 

utveksler erfaringer med Nasjonal 

sikkerhetsmyndighet og politiet i 

Norge. Vi har også et samarbeid med 

våre allierte, spesielt i Nato, men også 

innenfor det nordiske samarbeidet. 

– Det er en fordel at vi ikke trenger 

å gjøre alle erfaringer – og bli utsatt 

for alle angrep selv. Samtidig er det 

også slik at Forsvaret er en del av et 

system av systemer hvor vi har kontaktpunkter 

både mot Nato og resten 

av det norske samfunnet. Vi må derfor 

se helhetlig på disse utfordringene 

og støtte hverandre for å bli sterkere 

sammen, sier BKI-sjefen. 

Cyberkrigføring 

■ Begrepet brukes internasjonalt 

for å betegne bruk av cyberdomenet 

til å drive krigføring, terrorisme, 

kriminalitet, spionasje eller 

hacking/cracking-virksomhet. 

Spesiell forsvarsmodell. Militære 

organisasjoner er også en spesiell 

aktør i nettforsvarssammenheng. I 

motsetning til flere sivile aktører er en 

militær organisasjon avhengig av å 

spenne nettverkene sine ut til mobile 

enheter på slagmarken, med de sårbarheter 

det kan medføre. 

– Det er viktig å skille mellom trussel 

og risiko og se det store bildet. 

Trusler kan man beskytte seg mot. 

Den operative gevinsten som nettverksbasering 

bringer med seg er så 

stor at det langt ut balanserer ut 

risikoen. 

– Men det fører også til at vi må 

tenke annerledes enn andre etater og 

samfunnsaktører som har sine installasjoner 

bak lås og slå i stasjonære 

bygg. Vi er avhengig av fleksible løsninger 

og en filosofi som er mer rettet 

mot risikohåndtering enn statiske og 

absolutte forsvarsmekanismer, sier 

Kjærem. ■ 

Skribenten 

KNUT GRANDHAGEN er 

kommunikasjonssjef i INI 

her&nå 

INI 

Cyberdomenet gir nye muligheter, 

men også nye trusler, skriver flaggkommandør 

Sverre Engeness. 

Gammel arena – ny drakt 

Cyberdomenet åpner for nye muligheter til å skape hurtigere 

og mer omfattende effekter av Forsvarets tradisjonelle 

operative kapasiteter. Mulighetene innebærer samtidig trusler; 

vi må være langt mer bevisste i hva vi gjør – hver og én av 

oss kan i et utenksomt øyeblikk gi uvedkommende tilgang til 

systemer, informasjon og eller beslutninger det er kritisk at vi 

beskytter. 

Det vi før måtte benytte ordonnanser og brevduer til, løser 

vi i dag ved hjelp av radiosignaler og lyssignaler (fiberkabler). 

Teknologien og systemene vi bruker, gjør det mulig å flytte 

tilsvarende containere fulle av dokumenter i løpet av noen 

sekunder. Mulighetene til å påvirke gjennom dagens teknologi 

står i forhold til kapasitetsøkningen og uten at det nødvendigvis 

kan oppdages. Vern av datasystemer og informasjonsinfrastruktur 

er derfor en sammensatt affære. Systemene og 

teknologien gjør at det ikke er mulig å etablere 100 prosent 

sikre systemer. Likevel vil en kombinasjon av «forsvarsverker», 

gjennom tenkte prosedyrer og risikovurderinger redusere 

sårbarheten betydelig. 

I den videre utviklingen må vi evne å utnytte dette domenet 

i egne operasjoner samtidig som vi utvikler evnen til å beskytte 

og forsvare infrastrukturen og systemene våre. 

Utfordringen er å sikre at den eksisterende og fremtidige kapasiteten 

er i samsvar med fremtidens sikkerhetsutfordringer 

slik at Forsvaret forblir et relevant sikkerhetspolitisk verktøy. 

«MULIGHETENE 

CYBERDOMENET 

GIR GJENNOM Å 

SKAPE ISOLERTE 

ELLER FELLES - 

OPERATIVE 

EFFEKTER ER 

BETYDELIGE» 

Sjef INI har et helhetlig og overordnet 

ansvar for Forsvarets informasjonsinfrastruktur, 

hvor det sentrale i oppdraget 

er å understøtte Forsvarets daglige 

operasjoner og drift. Likevel er det hver 

og en av oss som utgjør forskjellen i 

hvor risikoutsatt systemene og infrastrukturen 

til daglig er. Avdeling for beskyttelse 

av kritisk infrastruktur har en 

viktig rolle, men vi må alle ha datasikkerhet 

i bakhodet – i alt fra design til 

bruk av systemene. 

For Sjef INI er det å understøtte For - 

svarets kommando og kontroll og daglige drift den viktigste 

oppgaven hvor det å ivareta og verne systemene er et sentralt 

element. Den videre utviklingen av det nettverksbaserte forsvaret 

(NbF) skal sikre en fortsatt økt operativ effekt i fremtiden. 

Kapasiteten som gjør oss i stand til å operere i cyberdomenet, 

er en del av NbF – evnen til å bruke kapasitetene INI 

har sammen med Forsvarets øvrige kapasiteter, effektivt og 

sikkert, er en annen. 

SVERRE ENGENESS 

FLAGGKOMMANDØR 

NESTKOMMANDERENDE INI/SJEF INI OPS 

F DESEMBER 2011 97

98 

AVISEN MED 

EGEN 

PAKKEDISK 

Sportsredaksjon: 

Melvind Snerken 

Vår faste landbrukskonsulent Jostein Kroksleiven 

i Sør-Fron har sendt oss et utklipp fra Nationen 

som han finner overmåte interessant. Det gjelder 

Statens tilskudd til fjøsdrift i Nord-Norge. 

Lyseslokker for underbitte 

Sykkelreparatør Reodor Felgen har vært frempå 

igjen. Denne gangen har han kastet ut på 

markedet en traktformet tut som kan benyttes 

når man ønsker å blåse ut et lys. 

– Vi baserer salget på folk som 

har TV-apparater med fjernkontroll, 

mennesker som vanligvis 

ikke går opp av stolen når de 

først har satt seg, forteller en 

salgsrepresentant for Felgen-konsernet. 

- Med Felgens « Put the light 

out» vil denne kategori mennesker, 

selv fra dypet av en lenestol, 

HOVED - 

REDAKSJONEN 

BESØKSADRESSE: 

Bygning 65, 

Akershus festning 

POSTADRESSE: 

Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo 

TELEFON: 

Sivilt: 23 09 20 30 

Militært: 0510 2030 

TELEFAKS: 23 09 20 31 

E-POST: fofo@fofo.no 

tips@fofo.no 

annonser@fofo.no 

abonnement@fofo.no 


Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen 

Nord-norsk storfe 

på sultegrensen! 

Jostein Kroksleiven har på 

grunn lag av den oppsatte tabellen 

i avisen Nationen, regnet ut 

at ei ku i Nord-Norge mottar 

kroner 21 133,00 pr. år av Staten 

i stønad - et beløp tilsvarende 

minstepensjonen for enker. 

Men enka har til gjengjeld 

den fordelen fremfor kua, at 

hun reiser med honnørbillett 

på Hurtig ruta, sier Jostein 

Krok sleiven. 

Astmatisk stemningsmenneske demonstrerer Felgens nye avstandsslokker. 

kunne blåse ut en trearmet lysestake 

på ti meters avstand. 

Lyseslokkeren vil selvsagt også 

være greit hjelpemiddel for 

underbitte og for astmatiske, sier 

stemningsmennesket. 

- En ny salgssuksess, med andre 

ord? 

- Til det vil jeg svare ubetinget 

nei! 

NORD-NORGE-KONTORET 

BESØKSADRESSE: 

Istindportalen, Heggelia 

POSTADRESSE: 

Postboks 1103, 9326 Bardufoss 

TELEFON: 

Sivilt: 77 89 69 99 

Militært: 0580 6999 

Mobil: 906 25 318 

TELEFAKS: 77 89 69 98 

E-POST: tl@fofo.no 

I nesten 50 år laget 

Kjell Aukrust Flåklypa 

Tidende i Mannskaps - 

avisa, senere Forsvarets 

Forum. Her er det beste 

fra hver årgang. 

Denne gang: 

1986 

UTENRIKS 

Enkefru Stengel - 

føhn-Glad med 

åpenhjertig og sterk 

personlig uttalelse 

i Flå klypa Radio, 

under aktuellposten 

“Sånn er livet». 

Enkefruen: 

Skulle 

vært 

ku! 

I denne forbindelse har Flåklypa 

Radio henvendt seg til enkefru 

Stengelføhn-Glad i Frognerveien 22 

Oppg. B i Oslo. 

Enkefruen ønsker ikke å kommentere 

Statens fordeling av penger 

mellom folk og fe. Men fikk hun 

21 133,00 kroner for å bli dratt i pattene 

to ganger om dagen, skulle hun 

med glede gå med på det, sa hun på 

aktuell-sendingen fredag kveld. 

Svogeren til manufakturhandler Göran ”Lud - 

de” Andersson (49) från Västervik på østkysten 

av Sverige, mellom Öland og Gotland, ca 

10 mil nord for Oskarshamn, som ligger en 

dagsreise fra Arvika hvis man passerer 

Vänern på høyre side av landshøvding Axel 

Oxenstiernas herresete, tatt i odel i 1873, 

stakk i går oppom Flåklypa Tidende for å fortelle 

at alt stod bra til. 

Den gikk ikke 

Lensmannsbetjent Simon Snusen 

uttaler etter en promillekontroll på 

Mosseveien at det selvsagt ikke er tillatt 

å kjøre bil i beruset tilstand, selv 

om promillekjøreren hevdet at hans 

bil er utstyrt med automatgir. 

Les bladet på 

www.fofo.no 

Neste nummer: 25. januar 

TELEFON 

23 09 20 30 

TIPS• DESK 

23 09 20 40 

desken@fofo.no 

LINJENUMMER I BLÅTT 

Journalist 

SVEIN ARSTAD 

23 09 20 36 

sa@fofo.no 

Utgavesjef 

OLE KÅRE EIDE 

23 09 20 42 

oke@fofo.no 

Redaktør 

ERLING EIKLI 

23 09 20 33 

ee@fofo.no 

Fotosjef 

ARNE FLAATEN 

23 09 20 38 

af@fofo.no 

Journalist 

GRO ANITA FURREVIK 

23 09 20 37 

gaf@fofo.no 

Designer 

NINA E. H. HAUGE 

23 09 20 43 

neh@fofo.no 

Kontorleder/annonsesjef 

GUNN-HILDE KOLSTAD 

23 09 20 30 

ghk@fofo.no 

Kontorleder Nord-Norge 

TORBJØRN LØVLAND 

77 89 69 99 

tl@fofo.no 

Fotojournalist 

CHRISTIAN NØRSTEBØ 

23 09 20 39 

cn@fofo.no 

Fungerende utgavesjef 

ØYVIND FØRLAND OLSEN 

23 09 20 41 

ofo@fofo.no 

Utgavesjef 

PAAL RAVNAAS 

(PERMISJON) 

Reportasjeleder 

JAHN RØNNE 

23 09 20 34 

jr@fofo.no 

Ansvarlig redaktør 

TOR EIGIL STORDAHL 

23 09 20 32 

tes@fofo.no 

På tampen av en yrkeskarriere slår en boktittel av Erik Fosnes 

tappen- Hansen ned i meg: «Salme ved reisens slutt». Litt deprimerende om 

strek man gjør seg Titanic-tanker. Men pytt, det er bare yrkeslivet som tar 

slutt. Selv om man forlater en skute, kan opplevelser vente bortenfor 

landgangen. Kanskje i større grad enn det Odd Børretzen forfekter: «Noen 

ganger er det all right». Om arbeidslivets tredemølle skulle skape savn, kan 

man lytte til Lillebjørn Nilsens «Se alltid lyst på livet», for ikke å omskrive det: 

«Ha alltid lyst på livet!». Monty Pythons «Life of Brian»-oppmuntring «Always 

look on the bright side of life» er heller ikke å forakte. (jr)

aktuelt

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?