aktuelt

28
Vente -
tjeneste......
Skjer
det noe
snart???
bare sto helt stille så tryna jeg. Å, jeg var så lei
sekken som falt over hodet, våpenet som
dunka meg i leggen eller det å reise seg opp når
jeg tryna. Det ble tyngre og tyngre for hver
gang. Og jeg som har holdt på med nordisk
hundekjøring i mange år og nesten aldri tryner
på ski!
Egen «butikk». Etter jul ble 2/4 og O/S containerne
mitt ansvarsområde, der er alt ekstrautstyret
som vi leverer ut til Panserbataljonen når
vi har forsyningspunkt. Det har vært veldig
ålreit å ha sin egen «butikk» ute i felt selv om
vi frøs ganske mye da vi sto ute og venta på de
få «kundene» som skulle inn i butikken vår.
Men det hjalp mye da vi fikk lastebil å varme
oss i. De øvelsene vi har vært på det siste halv -
året, var ganske så «chille». Vi lå i telt, sov mye
DESEMBER 2011 F
Foto: PRIVAT
Depot i felt under vinterøvelsen. Vi sto
der helt til morgenen i 30 minusgrader.
Sledekjøring på Altevann
sammen med velferden. En fantastisk opplevelse!
«Guttene tror noen ganger de kan gjøre akkurat det
de vil mot deg, men sett ned foten, så slutter de fort»
og hadde noen oppdrag innimellom. Noen
ganger var det litt for kjedelig, men vi klarte alltid
å holde humøret oppe.
Sledekjøring. På fritiden har vi hatt muligheten
til å melde oss på forskjellige kurs. Matte er
ikke å anbefale å ta som privatist i Forsvaret
dersom man synes det er et vanskelig fag. Jeg
møtte opp på eksamen, men strøk med glans.
Men jeg har tatt bartenderkurs, ordensvaktkurs,
jegerprøven, aksjeskolen og personliftkurs.
Før jeg dro inn, var målet å ta lastebillappen,
jegerprøven og båtførerprøven. Nå mangler
jeg bare båtførerprøven. I tillegg har jeg vært
så heldig og fått være med på to dager med sledekjøring.
Det var artig; jeg har alltid hatt lyst
til å prøve det. Vi kjørte buss opp til Altevann
og sto på sleden langt innover vannet med seks
hunder i hvert spann. Det var en super frihetsfølelse.
I tillegg fikk vi testet isfiske. Jeg har dårlig
fiskelykke og fikk jo ikke fisk, men jeg gjorde
et tappert forsøk. Det var godt at de som
arrangerte turen hadde tatt med seg masse digg
grillmat så vi slapp å sulte.
Å være jente. Jeg anbefaler alle andre jenter å
søke militærtjeneste. De aller fleste klarer å
gjennomføre det, selv om man føler seg som
meg mesteparten av tiden: grønn. Guttene får
fortsatt oppmerksomheten, de får de fleste oppdragene
og blir oftere mer kompiser med befalet,
men det er bare å være seg selv, så går det
som regel greit. Guttene tror noen ganger de
kan gjøre akkurat det de vil mot deg, men sett
ned foten, så slutter de fort. Det er lov å hate
uansett om man er gutt eller jente, og det er lov
«Det var uvant å være 25 år og bli skreket til av en som er 19»
Lisbeth Fekjær blar i bilder på pc-en.
Her er den første sola, forteller hun.
– Det var stort. Den kom 10. februar.
– Det var nedtur å dra opp til mørket når jeg
var hjemme på perm. Men det var også nedtur
å dra på perm når det var sommer i nord. Da
var jeg vant til at det var lyst hele døgnet.
I sommer ble 26-åringen dimittert – etter
ett år i CSS-bataljonen på Bardufoss. Da hun
var rekrutt, utfordret F henne til å skrive om
sine opplevelser. Ingen fikk vite om det –
selv ikke troppsbefalet hennes. Selv valgte
hun å søke seg til Forsvaret fordi hun var lei
barnehagejobben og fikk tips av ei venninne
som er løytnant i CSS-bataljonen. Kom hit,
sa venninna. Lisbeth bestemte seg for å
prøve.
– Jeg hadde et kjempebra år, sier hun i dag.
– Jeg har opplevd så mye spennende som
jeg aldri ville funnet på å gjøre ellers. Jeg
har sovet ute i 35 minus. Jeg har kjørt terrengkjøretøy.
Og jeg har blitt kjent med veldig
mange nye mennesker, forteller hun.
å si ifra når man føler seg urettferdig behandlet eller
tråkka på. Som jente i felt er det ikke alltid like lett å føle
seg ren, selv om vi har krav på å komme oss inn til leir
og få dusje minst én gang i uka, også ved øvelse. Men det
blir ikke praktisert. Jeg vet ikke om vi som jenter er for
dårlige til å gi beskjed om at vi har mensen, men det har
stort sett gått bra. Vi jenter er mestere til å finne smarte
løsninger. Men det merkes at det stort sett bare er gutter
som jobber her eller som sitter i lederstillinger, de tenker
ikke på de tingene som vi jenter tenker på.
Eldst. For meg var det en stor utfordring å dra inn i militæret.
Jeg fylte 25 år på innrykksdagen og var da eldst i
mitt kompani. Jeg fikk fort kallenavnet «gamla». Men
jeg er ikke så hårsår av meg, så det tåler jeg lett. Jeg var
vant til å bo alene, jeg har bare hatt én kjæreste som jeg
har bodd med, men nå skulle jeg plutselig dele rom med
fire andre jenter. Vi har byttet om litt på romma innimellom
og har hatt konflikter innad på jenterommene,
men vi har alltid klart å løse dem. Men én ting skal man
være litt forsiktig med, og det er at alle får med seg alt.
Det er nesten umulig å holde noe hemmelig, og ting kan
fort bli misoppfattet. Men stort sett ordner det seg. Vi
har hatt et veldig bra samhold gjennom hele året, både
gutter og jenter.
LISBETH FEKJÆR
– Det er mange andre fordeler også. Du får
dekt husleia. Og så får du gratis kurs.
Ingen fordeler. I ett år bodde Lisbeth Fekjær
på rom med fire andre jenter.
– Jeg merka at jeg var litt eldre. Jeg tror det
hadde funka bedre med gutter og jenter på
samme rom. Det hadde blitt mindre intenst –
og mindre baksnakking, sier hun.
– Du får ingen fordeler som jente i Forsvaret.
Du kan ikke bare sette fra deg sekken og si at
du ikke orker mer.
«NÅR DU ER MIDT I DET, ER DET
HAT OG PYTON» LISBETH FEKJÆR
Lisbeth har inntrykk at mange jenter tror
det er så tøft i Forsvaret. Derfor velger de det
heller ikke.
– Stefaren min trodde ikke at militæret var
noe for meg. Det var veldig motiverende. Jeg
var fast bestemt på at dette skulle jeg klare.
HJEMME: Lisbeth
Fekjær er ikke
fremmed for å
søke seg tilbake
til Forsvaret.
FFI-rapporter om kjønn
– Var det for mye fysisk aktivitet?
– Jeg trodde det ville være mer fysisk. Jeg
gikk opp i vekt, jeg hadde trodd jeg ville gå
ned. Men vi spiste veldig mye. I Forsvaret vet
du aldri når du får mat, og øyet er alltid mer
sulten enn magen. Derfor tar du mer mat enn
du trenger. Og i Forsvaret må du alltid spise
opp.
– Hvordan var det å ha på uniform?
– Det var lettvint. Men du føler deg ikke så
veldig jentete. På en måte er det greit, men
det er også greit å være litt feminin i blant.
Det var vanskelig å få tak i riktig størrelse, og
så var det mye mas om hvordan vi skulle ha
den på. Ta feltjakka, for eksempel. Hetta må
alltid festes riktig. Du kunne ikke bare ta på
jakka og løpe. Det var slitsomt.
Hat og pyton. Mye moro, men også mye slit.
Slik oppsummerer Lisbeth året i Forsvaret.
– Jeg husker vi løp rundt på «Fragleberget»
(øvingsområde) med masse utstyr. At vi krøp
og gjemte oss, mens befalet løp rundt med
sensorer og skrek og hoia. Vi hadde en korporal
som vi kalte Maskinen. Det var uvant å
være 25 år og bli skreket til av en som er 19,
sier Lisbeth.
I dag bor hun på Skjetten på Romerike og
jobber på aktivitetshjem og i skolefritidsordningen.
Men hun ser ikke bort fra at hun søker
seg til Forsvaret igjen. Og hun vil gjerne til -
bake til Indre Troms.
– Når du er midt i det, er det hat og pyton.
Du tror at det aldri skal ta slutt. Men med én
gang du er ferdig, så er det annerledes, sier
hun.
OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
I 2008 startet FFI forskning på årskull for å studere problemstillinger
knyttet til kjønn, kultur og mangfold. Oppgaven er å identifisere tiltak som kan
bedre rekrutteringen av kvinner. Prosjektet er nå forlenget til 2014. Dette er noen
av funnene:
■ De fleste observasjoner og refleksjoner prosjektet har gjort rundt det å være
kvinne i Forsvaret, er negative, framtredende og gjentagende over tid. Forsvaret
har problemer med å sette inn effektive tiltak for å utvikle organisasjonen i ønsket
retning.
■ Kvinnen i Hæren har vanligvis lavere grad, er midlertidig ansatt og har kortere
tjenestetid enn den militære mann. Hun har typisk sitt arbeidsfelt innen forvaltning,
logistikk eller sanitet.
■ De fleste jentene som begynner i Forsvaret, slutter før de er 30 år. En av grunnene
til det er knyttet til mobbing og uønsket seksuelt betonet atferd fra deres
mannlige kollegaer.
Prosjektleder FFI-forsker Frank Brundtland Steder mener at Forsvarets arbeid
med mangfold ikke har vært prioritert.
– Jenter vil behandles likt med guttene, de må bære tungt og kunne gå langt.
Jentene har gjerne lengre utholdenhet i felt, men løper ikke like fort 3000 meter.
I en forskningsrapport fra Norut i Tromsø konkluderes det med at kvinner i all
hovedsak trives, men at de innretter seg etter guttene og undertrykker sine feminine
sider når de trer inn i Forsvaret. Det kan være vanskelig å bli akseptert i det
maskuline miljøet uten å modifisere de feminine stereotypier, sier han.
F DESEMBER 2011
29