aktuelt

More documents

Recommendations

Info

Historie på trykk Rype vant Nato-Raid Reine-klassen ∞ ∞ ∞ ∞ – Orlogskaptein Lars Ellingsen, sjef for Sjøheimevernets (SHV) gruppe Nord-Norge: Har HV kjøpt katta i sekken når de nye, dyre og store fartøyene ligger mye ved kai? – Nei, på ingen måte. Det er faktisk veldig mye aktivitet i og rundt fartøyene. Også ved kai. Begge våre fartøy i Reine-klassen, Olav Tryggvason og Magnus Lagabøte, er flytende klasserom. Besetningen er ved behov instruktører for de som er inne og øver. Slik som denne uken (uke 45, ∞ ∞ HV ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ AKTUELT FRA HEIMEVERNET Trener også ved kai Det er øvelse, og sjøheimevernfartøyet Olav Tryggvason ligger til kai i Harstad. Men det er også meningen. red. anm.) når Nord-Troms SHV-område er inne til trening i Harstad. Mye av det vi driver med er teoriopplæring og prosedyretrening. Det gjøres like godt ved kai som ute på sjøen. – Hvilke fag snakker vi om da? – Besetningen om bord kan det meste som et SHV-område skal trenes i. Er det et fagområde områdebefalet ikke dekker, så vet besetningen som regel det som trengs å vite, og stiller som instruktører. Teori som for mange fast ansatte offiserer er selvfølgeligheter, vil ikke være det for personell i et SHV-område som ikke har trent på flere år. Vi bruker for eksempel mye tid på fag som samband, sanitet, sjømannskap, bildeoppbygging og ikke minst maritim maktanvendelse, både i teori og praksis. – Kan du utdype dette? – La oss si at vi trener på å bygge opp et sjøbilde. Altså lager vi en oversikt over hva som befinner seg på havet i et gitt område. Da må vi ha ut en del sensorer, for eksempel patruljer til lands og båter til vanns, som observerer og melder hva de ser inn til en kommandoplass. I dette tilfellet er det kommandoplassen ombord i Olav Tryggvason. De som sitter i fartøyet og tar i mot meldingene, kan like gjerne gjøre dette ved kai, hvor som helst langs kysten. Klasserommet og kommandoplassen tar vi nemlig med oss uansett hvor vi er. Vi slipper da leieutgifter til noe bygningsmasse som vi hadde før. – SHV har fremdeles tilgang til et stort antall rekvirerte sivile fartøyer i en beredskapssituasjon, selv om dette antallet er kraftig redusert de siste ti årene. Hvem er det som skal bemanne disse skøytene, fraktbåtene og lignende fartøyer? – Det er primært besetninger tilhørende SHV-områdene som skal om bord i de rekvirerte båtene og bemanne disse. Hvert område har fire fartøysbesetninger av varierende størrelse, avhengig av hvilken fartøystype de skal bemanne. Disse besetningene trenes på for eksempel Olav Tryggvason for å kunne betjene et av de sivile fartøyene. De øver da på å løse militære oppdrag, som for eksempel vaktoppdrag for objekter med sjøside, styrkebeskyttelse av allierte fartøy, overvåking av et havområde innaskjærs og i gitte tilfeller kontroll av utenlandsk sivil skipstrafikk. I tillegg kommer mer detaljert trening i å betjene våpen, samband og det å rapportere korrekt. De fleste av de sivile fartøyene rekvireres med navigatør og teknisk personell om bord. Dermed er det ikke så stort behov for at besetningene tilhørende SHVområdene trener navigasjon på Reineklassen, og fartøyene kan da i deler av en treningsperiode benyttes like godt ved å ligge til kai. – Er det andre deler av områdestrukturen som trener på Reineklassen? – Ja. Operasjonsstaben i områdene skal trenes i å planlegge og lede mili- SJØHEIME - VERNET: Orlogs - kaptein Lars Ellingsen beskriver de nye far - tøyene til Heime vernet som en god blanding av læring i teori og praksis. Foto: HV tære operasjoner. Dette kan vi gjøre på en god måte ved å benytte det store operasjonsrommet på Reine-klassen, og også her kan den faste besetningen bidra som instruktører. I tillegg får områdenes «visitasjonslag» mye av sin trening og undervisning ut fra Reineklassen. «Visitasjonslagene» er de som skal kunne gå om bord i utenlandske sivile fartøyer for å kontrollere disse på vegne av norske myndigheter, på samme måte som Kystvakten gjør til daglig i fredstid. – Men Reine-klassen skal jo ikke bare ligge ved kai. Hva gjør fartøyet når det er ute på havet? – En hel del. Mye av seilingen foregår når skipene seiler fra øvelse til øvelse. Olav Tryggvason har base i Ramsund i Nordland og skal primært operere mellom Kirkenes og Trondheim. Det sier seg selv at det tar litt tid å bevege seg over slike distanser. Fartøyene fungerer også selv som sensorer i bildeoppbygging ved øving og trening. Altså ved å observere og rapportere trafikk inn til en kommandoplass. Reine-klassen vil også bli benyttet til å overvåke, beskytte, vokte og kontrollere, på lik linje med de rekvirerte fartøyene og flerbruksfartøyene. Alt fartøyspersonell som skal trenes, kan i tillegg få noe av sin våpenopplæring- og trening om bord på Reine-klassen mens disse seiler. – Hva med innsatsstyrkene til SHV under øvelser. Bruker de Reineklassen? – Ja visst, men for dem er fartøyene i større grad et kommandoplassfartøy hvor sjefen og hans stab leder operasjoner fra, enn et klasserom. Det er et meget godt verktøy for kommunikasjon, kontroll og ledelse, men også et målfartøy og objekt for trening for bordingstroppene som tilhører innsatsstyrkene. ■ 88 DESEMBER 2011 F F DESEMBER 2011 89 ∞ ∞ KAILIGGE: SHV Olav Tryggvason ligger til kai i Harstad. Som flytende klasserom får den også utfylt store deler av funksjonen sin fra land. Foto: HV «MYE AV DET VI DRIVER MED ER TEORI - OPP LÆRING OG PROSEDYRE- TRENING. DET GJØRES LIKE GODT VED KAI SOM UTE PÅ SJØEN» LARS ELLINGSEN, ORLOGSKAPTEIN Skribenten ROLF YTTERSTAD er presse- og informasjonsoffiser i Heimevernet
90 Historie på trykk DESEMBER 2011 F nyttig fra HV I 2012 kommer «Historien om Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt 02». Boken, som er på cirka 300 sider, gjengir en rikt illustrerende historie om HV-02. – Hensikten med boken er å dokumentere historien til Oslo - distriktet, forteller forfatter og oberst Arne Olav Hagtvedt (bildet). – HV-02 er Norges største Heimeverns - distrikt, og drøyt 90 000 soldater har vært gjennom rullene. Alle disse har pårørende og familier, så mange mennesker er påvirket av denne historien. En litt mindre og enklere bok ble gitt ut under HVs 40-årsjubileum, men opplaget var begrenset og til internt bruk i HV. Nå er historien samlet i én enhet og til alles eie. Hagtvedt forteller at han håper mange vil kjenne seg igjen, men også at de finner boken lærerik og nyttig. Mye av arbeidet baserer seg på tidligere og nåværende soldaters gjengivelse av livet i HV, men verket forteller også om distriktets organisasjon og utvikling gjennom alle disse årene – fra nikkers og egne støvler til dagens utstyr. – Soldatene i Heimevernet er vernepliktige, så for mange er deltakelsen alt annet enn frivillig. Et av målene er å gjengi HV på godt og vondt slik at leserne kan kjenne seg igjen i historien, understreker Hagtvedt. – Vi prøver å få med mye, alt fra HVungdommen og musikkorpset til samarbeid med andre militære og sivile enheter. Boken skildrer en historisk utvikling i Heimevernet og prøver å gi svar på ikke bare hva, men og hvorfor. Slik håper vi å svare på grunnen til at Heimevernet har blitt den organisasjonen den er i dag, sier Hagtvedt. Jonas Sundquist, Heimevernet Rype vant Nato-raid Soldatene fra innsatsstyrke Rype vant kommandoraid i Frankrike. Dette er andre året på rad at laget, som består av personell fra den tidligere 016-avdelingen i HV-12, vinner «Raid Cote D’Or» – et kommandoraid som Natos reserveoffisersforening (CIOR) arrangerte i Frankrike. Bakgrunnen for deltagelsen er at laget tidligere i høst vant «Norwegian Recon Team Competition», det tidligere kommandoraidet til Norske Reserveoffiserers forening (NROF). Norge stilte i år med to lag, begge fra Heimevernets innsatsstyrker. Taktisk villedning. Formålet med kommandoraidet er å bringe Natos reservebefal og soldater nærmere sammen. Tanken er at fredelig kappestrid skal føre til erfaringsutveksling og økt kjennskap til hverandre. – Været under årets konkurranse var mye bedre enn i fjor og medførte et betydelig lettere raid, men også tettere konkurranse på nattdelen, sier Anders Stubban, som var lagfører for vinnerlaget. VINNERLAGET: Fredrik Moen, Håvard Reitan, Odd Magne Liaskar og Anders Stubban. – Franske og sveitsiske lag hang på som gratispassasjerer for å finne poster, dette løste vi med å bruke lys- og lyddisiplin, forteller Anders Stubban. – Var ikke dette nok, sendte vi ut Fredrik Moen (en av deltakerne) som «dummy» i et eller annet skogkratt for å signalisere funn. Dag og natt. Kommandoraidet var også i år delt opp i to, en del på dagtid, og en del om natten. På dagen gikk det mest i enkeltmannsferdigheter, som sanitet, klatring og løsning av caser, men også et ildoverfall var lagt inn. Natten var preget av helhetlig oppdragsløsning med et feltløp som gikk ut på å ta seg usett gjennom et patruljert område, og gjennom hele løpet observere «fiendtlig aktivitet». Også under nattetappen var det lagt inn poster med konkrete oppgaver som våpenkjennskap og knivkasting. Forandringen fra i fjor var at «reorganiseringsområdet» mellom dag- og nattetappen ikke var det samme som start- og målområdet for hele raidet. – Det lå derfor i kortene at man måtte ha med seg forsyninger og utstyr for hvile, vi valgte likevel å utruste oss ekstremt lett, forklarer lagfører Stubban. Det norske laget ble nummer to etter å ha gjennomført alle postene i dagslysfasen. Strategien for nattløpet var som i fjor – minimalt med oppakning og høyt tempo på løpingen. Og det var på nattdelen at de norske soldatene gjorde det best. Oppstilling. Etterpå ble det parade, oppstilling og premieutdeling. – Tyskerne sto snorrette. Franskmennene spilte på skarptrommer i «Napoleon-uniformer» og sveitserne svingte sine faner, mens vi på typisk norsk feltoperativ maner lette etter bereter å ha på hodet, noe som bare tre av oss hadde medbrakt, sier Stubban og ler. – Vi vant ikke oppstillingen, men seieren ute i løypa var definitivt vår. ■ Skribenten RUNE HAARSTAD er presse- og informasjonsoffiser i Heimevernet Gullgjengen samlet. Forsvarets skyteutvalg var samlet til jubileums - middag den 17. november på Sessvollmoen. Flaggkommandør Ketil Olsen åpnet sin tale med en antakelse om at det mest sannsynlig aldri har vært samlet så mange internasjonale medaljevinnere på ett sted. Til stede under middagen var det ti medaljesankere som til sammen hadde 36 individuelle bronsemedaljer, 37 individuelle sølvmedaljer, 51 individuelle gullmedaljer og hele 127 lagmedaljer i gull. Bildet viser medlemmene som ble hedret for lang og tro tjeneste. Foto: TORD F. TUNGESVIK I HØYDEN: Klatring var bare én av utfordringene soldatene i HV-12 måtte gjennom. Begge foto: HEIMEVERNET her &nå HV Vil nye fartøy gi Heimevernet tilstrekkelig operativ effekt, sier kommandørkaptein Svein-Jarle Jacobsen. Reine-klassen Den forrige generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor Bernt Iver Ferdinand Brovold, besluttet å investere i to fartøyer som var tenkt å støtte HV-treninger, øvelser og operasjoner. Disse to fartøyene, SHV Olav Tryggvason og SHV Magnus Lagabøte, er nå en realitet. Prosjektet er per dags dato fortsatt forsinket fordi Forsvarets logistikkorganisasjon har slitt med kapasitetsmangel og underleverandører ikke har overholdt tidsfrister på leveransene. I dag er fartøyene teknisk klare med unntak av teknisk kommando- og kontroll-kapasitet og har begynt å seile langs norskekysten for å støtte trening og øvelser. Med to besetningsskift kan fartøyene seile inntil 320 døgn i året. Dagens budsjett tillater maksimum 160 døgn. «REINE- KLASSEN HAR MANGE POTENSIELLE MULIGHETER, MEN OGSÅ ÅPENBARE BEGRENS- NINGER» Fartøyene har og vil kunne få følgende oppgaver: 1. Støtte HVs trening og øvelser (og eventuelt operasjoner). 2. Være «utleie»-fartøy til Sjøkrigsskolen, Marinen og sivile myndigheter. 3. Være en kapasitet for Forsvarets operative hovedkvarter når fartøyet reiser på egen hånd mellom oppdragsområder. Det gjenstår ennå å utprøve og erfare fartøyets reelle kapasitet innen kommando og kontroll. Alt tyder likevel på at fartøyene i vesentlig grad vil kunne bidra meget godt på dette området. Logistikkapasiteten er begrenset når det gjelder antall containere som kan lastes ombord. Med streng prioritering vil fartøyene evne å gi et meget begrenset bidrag overfor både landheimevernet og SHV. Som treningsfartøy for SHV-områdene hvor man «simulerer» et stort rekvirert fartøy, har Reine-klassen vist seg å være en meget god treningsplattform. Fartøysbesetningene har gitt gode tilbakemeldinger. For øvrig skal rekvirert fartøysstruktur revitaliseres og gjøres tilgjengelig i løpet av 2012. Egen besetning gir instruktørstøtte innen fagfeltene hurtigbåtnavigasjon, anløpsreglement, suverenitet og kontroll, risikovurderinger og operasjonsromstjeneste. Så lenge driftsbudsjettet til HV begrenser seilingsmengden og det er to skift på hvert fartøy, må fartøyenes potensial utnyttes. Sjøkrigsskolen er interessert å benytte fartøyene som navigasjonstreningsfartøyer, og som støtte til Marinen bør oppgaver som logistikk-, dykker-, base- og K2-fartøy vurderes. I tillegg har Tollvesenet signalisert interesse for å leie fartøyet. Reine-klassen har mange potensielle muligheter, men også åpenbare begrensninger som etter hvert skal utprøves og erfares. Det store spørsmålet er om Reine-klassen vil gi tilstrekkelig operativ effekt for HV slik at investerings- og driftsutgifter kan forsvares. Det vil bare tiden vise. SVEIN-JARLE JACOBSEN KOMMANDØRKAPTEIN SJEF FOR SJØHEIMEVERNSKOMMANDOEN F DESEMBER 2011 91
Page 1 and 2: Postabonnement B Returadresse Forsv
Page 3 and 4: annonse F DESEMBER 2011 3
Page 5 and 6: 6 kort fortalt ■ Nytt, nordisk sa
Page 7 and 8: 10 tall TRIPOLI: En kvinne passerer
Page 9 and 10: Foto: ROBERT CAPA/MAGNUM/ALLOVERPRE
Page 11 and 12: ∞ PIRATJAKT UNDER OPPSIKT: Cirka
Page 13 and 14: 22 DESEMBER 2011 F F DESEMBER 2011
Page 15 and 16: 26 Oppstilling i Rusta leir. Jeg m
Page 17 and 18: 30 En sløret novembersol over Lon
Page 19 and 20: DÅPEN: - Måtte hell og lykke føl
Page 21 and 22: ∞ ∞ 38 100 ÅR ETTER - Det var
Page 23 and 24: ∞ ∞ ∞ 42 MIDTØSTEN TURISTFRI
Page 25 and 26: 46 I gudshuset på Akershus festnin
Page 27 and 28: teknikk & viten Ikke bare beskytter
Page 29 and 30: 54 ∞ Forsvarsattacheen Navn: Miha
Page 31 and 32: 58 Foto: ARNE FLAATEN Foto: BIGTON
Page 33 and 34: meninger leserbrev svar skyldig Få
Page 35 and 36: 66 kultur Da professor Ragnar Skanc
Page 37 and 38: 70 Politikernes våpendrager Emil J
Page 39 and 40: 74 ordgolf Ved å bytte ut én boks
Page 41 and 42: Samler alle hendelser 2. bataljon k
Page 43 and 44: 82 SJØ AKTUELT FRA SJØFORSVARET A
Page 45: 86 ∞ LUFTMAKT nyttig fra LUFT I 2
Page 49 and 50: 94 FOH AKTUELT FRA FOH PROGRAMLEIAR
Page 51: 98 AVISEN MED EGEN PAKKEDISK Sports

aktuelt

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?