aktuelt

More documents

Recommendations

Info

8 Trass sin unge alder føreligg no ei bok til tiårsdagen i Kystjegerkommandoen. 10. desember markerast det i Harstad at det er ti år sia avdelinga vart oppretta. Då blir også boka «Fra Grøtavær til Ghormach» lansert. Her har forfattar Roy Andersen fått med seg heile forhistoria for opprettinga av det som i dag er ei av dei kvassaste og mest proffe avdelingane i Forsvaret. – Eg blei førespurt av Forsvarsmuseet å skrive boka, og det var naturleg å gå attende til det gamle Kystartilleriet for å få med heile forhistoria til dagens Kystjeger - kommandoen (KJK). Allereie på 50-talet var det eit ønske om amfibiestyrkar og mobile rakettbatteri, men planane blei lagt vekk heilt til nokre av kystforta rundt Harstad byrja med kystjegerpatruljar på 80-talet, fortel Andersen. Det blei utdanna oppklaringspatruljar som lokalt vart kalla kystjegerar, og då dei lette missilbatteria Hellfire kom, såg ein starten på eit mobilt kystforsvar, plassert på båt. Litt etter modell frå Sverige. – Kystjegerkommandoen såg dagens lys for ti år sia, men heldt på å bli lagt ned då Stortinget tvang gjennom MTB-ane. KJK blei ingen amfibiebataljon, men enda opp i ein profesjonell styrke på rundt 90 soldatar. Ein innsatsstyrke med fleksibilitet, mobilitet og profesjonalitet, slik tidlegare forsvarssjef Sverre Diesen ynskja det, seier Roy Andersen. NB: DESEMBER 2011 F Drygt 200 sider er boka på. Ho presenterast jubileumsdagen på Trondenes, kor sjefen sjølv, kommandørkaptein Frode Henriksen, har vore med heilt frå starten: – Eg var utdanna på befalsskolen for Kystartilleriet – kystjegerlinja og har sett ei rivande utvikling frå berre menige i starten til berre profesjonelle i 2006. KJK er framleis ei Harstad-avdeling med utdanning og seleksjon på Trondenes, sjølv om den taktiske båtskvadronen har hovudsete i Bergen. Han er likevel ikkje ein organisk del av KJK, understrekar Henriksen. Forutan å presentere den nye boka vil jubileumsprogrammet omfatte ein brif om spesielle hendingar som har farga KJK, kransnedlegging på bautaen i leiren (KJK er den avdelinga som har hatt størst tap i Afghanistan), brif om den nye kystjegerforeninga med kameratfond og ein betre middag for dagens tilsette og viktige støttespelarar. – Vi tar inn rundt ti nye kystjegere kvart år, nokre sluttar etter få år medan andre held fram på militære skoler. Vi har eit lite og intimt miljø med godt kameratskap og gode eigenferdigheiter. For ti år sia såg ein nok for seg ei større avdeling, men utviklinga over tid har gått meir i retning av kvalitet enn kvantitet. Både økonomi og evne til å fylgje opp den enkelte set grenser, avsluttar KJK-sjef Frode Henriksen. Mange reknar viseadmiral Jan Eirik Finseth som KJK sin idémakar, og stabssjefen i Forsvarsstaben er til stades i Harstad på jubileumsdagen. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no dette skjer DESEMBER/JANUAR MARITIM AVDELING: Ein kystjeger-patrulje i det kystnære området. Foto: KJK Bok på tiårsdagen Frå midt i januar vil den politiske leiinga reise rundt til avdelingar i samband med det militære rådet frå forsvarssjefen. MØTE & SEMINAR 6-8/12: Seleksjonssymposium på Sjøkrigsskolen. 7-8/12: Styremøte Vernepliktsverket, Garnisonen i Porsanger. 12-16/12: Kurs i krigens folkerett i Oslo. 13-14/12: Global Force Generation conference SHAPE. 14/12: Julemøte i Marinens Sanitetsoffisersforening på Sverresborg. 9/1: Statsrådens nyttårsforedrag i Oslo mil. Samfund. 10/-11/1: Flytryggingsmøte Gardermoen. 12/1: Ine Marie Eriksen Søreide i Bergen militære s amfunn. 18-19/1: Militærkomiteen i Nato møtes i Brussel. 23/1: Nyårsforedraget til forsvarssjefen på Oslo mil. Samfund. 25-27/1: Årsmøte Nettverk for kvinneleg befal. 31/1: FFI-forum om framtidas landmakt. 31/1-2/2: Luftmaktseminar Trondheim. KULTUR 9/12: Julearrangementet på Karljohansvern. 9-11/12: Kunstutstilling Circle of Memory Akershus festning. 9/12: Swinging Christmas i Harstad. 10/12: Marinemusikken sin julekonsert i Horten kyrkje. 10/12: Brigadesjefen sin julekonsert med Forsvarets musikk Nord-Noreg på Bardufoss. 11/12: Luftforsvarets musikkorps sin adventskonsert. 14/12: Kyrkjeparade Håkonshallen. 14/12: Marinemuseet markerar 100 år på Sydpolen med krans på Wistingmonumentet i Horten. 15/12: 70-årsmarkering av Måløyraidet ved Lingebautaen. 16/12: Kyrkjeparade Stavanger domkyrkje. 16/12: 331 og 332 skvadron flyg julestjerne på strekninga Bodø–Tromsø. 16/12: 338-skvadron flyg julestjerne i Sør- og Midt-Noreg. 24/12: 139 luftving flyg julestjerne i Midt-Troms. 6/1: Nyårskonsert på Bardufoss. 7/1: Nyårsball Oslo mil. Samfund. 12-13/1: Marinemusikken med nyårskonsert i Bakkenteigen og Grimstad kulturhus. 14/1: Nyttårsball Sjømilitære Samfund Bergen. 20/1: Luftforsvarets musikkorps: Weill, Weimar og Cabaret. ØVINGAR 8-13/12: Messe i Indre Troms. 9/12: Avslutning Swiss nightway Ørland. 23-27/1: Sølvrev Rena. ANDRE HENDINGAR 6-10/12: Statssekretæren i USA. 9/12: Medaljeseremoni PRT Gardermoen. 9/12: Ketil Stokkan og Tore Hansen spelar opp på FOH-sjefen sitt julebord i Bodø. 10/12: Kystjegerkommandoen markerar 10 år med bok i Harstad. 12-13/12: Noregsvitjing for latvisk stabssjef. 15/12: Søknadsfrist Forsvarets flygeskole. 16/12: Medaljeseremoni Ocean Shield på Akershus festning. 20/12: Overtaking av første NH-90 på Bardufoss. 3/1: Start januarinnrykk. 15/1: Søknadsfrist krigsskolane. 15-31/1: Opptak til befalskurs Kjevik. 19/1: Blinkengallaen til Forsvarsbygg. 20/1: Medaljeseremoni NCC, NSE og NAD på Gardermoen. Vi i Forsvaret har nå gitt vårt råd, nå er det opp til regjeringen å ta dette videre til en ny langtidsplan, skriver Harald Sunde. Evne til innsats! 24. november leverte jeg mitt fagmilitære råd til forsvarsministeren. Det er et råd for den videre utvikling av et forsvar som ser tilbake på ti år med operasjoner i Afghanistan, nylig deltakelse med kampfly i operasjoner over Libya, og som på hjemmebane er tett integrert i et samfunn fremdeles rystet etter den tragiske terrorhendelsen den 22. juli. Erfaringene tegner et bilde av en uoversiktlig sikkerhetssituasjon der Forsvaret må være forberedt på å løse oppgaver fra regulær strid til støtte for det sivile samfunn. Gjennom det fagmilitære rådet har vi gjort en analyse for å besvare spørsmålet: Hva slags forsvar trenger Norge i fremtiden? Mitt korte svar er – et moderne forsvar med reaksjonssterke og tilgjengelige styrker, klare til innsats – hjemme og ute. Norge trenger et innsatsforsvar hvor vi litt enkelt sagt er klare på timer og dager, ikke uker og måneder. Et slikt forsvar, basert på utnyttelse av moderne teknologi, høy kompetanse og treningsnivå, må kontinuerlig fornyes for å være et relevant sikkerhetspolitisk verktøy. Kombinasjonen av teknologi og rett kompetanse gir Forsvaret økt operativ evne, men det koster. Et sentralt eksempel er anskaffelsen av nye kampfly. F-35 vil være en hjørnesten i innsatsforsvaret og vil gi økt operativ evne. Anskaffelsen gjøres mulig gjennom en kraftsamling og effektivisering innenfor kompetanse og basestruktur, men er også avhengig av økte forsvarsbudsjetter i årene fremover. Noen har kalt det urealistisk å be om en ytterligere styrking av et allerede sterkt forsvarsbudsjett. Til det må jeg bare understreke at det er det som skal til for å møte ambisjonsnivået Stortinget allerede har vedtatt, i tillegg til å innføre F-35. Det har vært viktig for meg at vi har gitt den beste anbefalingen vi kunne innenfor rammene denne vedtatte ambisjonen har gitt. Samtidig som vi ber om en styrking av budsjettet, legger rådet opp til en ambisiøs effektiviseringsplan, der vi «NORGE TRENGER ET INNSATSFOR- SVAR HVOR VI LITT ENKELT SAGT ER KLARE PÅ TIMER OG DAGER, IKKE UKER OG MÅNEDER» hele tiden må søke smartere og mer effektive måter å drifte Forsvaret på. Etableringen av én kampflybase på Ørland og et nasjonalt luftoperasjonssenter integrert med Forsvarets operative hovedkvarter utenfor Bodø, er de viktigste tiltakene. Tre baser legges ned og midler frigjøres dermed til investering og drift av et overlegent kampfly. Opprettelsen av et nasjonalt luft - operasjonssenter, integrert med det operative hovedkvarteret på Reitan, vil også gi Norge en forbedret evne til å planlegge og lede luftoperasjoner i fremtiden. Fra en hovedbase på Ørland kan F-35 flyttes til andre baser, som Andøya, Banak, Bardufoss eller Rygge, for å utøve luftmakt der det skulle være i Norges interesseområde. Konseptet ble demonstrert da Forsvaret flyttet luftmakt fra Norge til Libya på 100 timer med dagens F-16. For Hæren er målet styrket reaksjonsevne og tilgjengelige styrker. Verneplikten vil ligge til grunn for fremtidens hær, men etableringen av en ny bataljon med hovedsakelig vervede soldater vil være det viktigste grepet for å styrke den operative evnen. Slik det er i dag går for mye tid til utdanning og opplæring, og det gir lite tid igjen hvor styrkene er klare til innsats. Opprettelsen av en stående bataljon i Troms vil gjøre at Hæren i nord og i sør har styrker som er klare til innsats i løpet av dager, ikke måneder. Heimevernet skal øve mer enn tidligere, og det skal legges vekt på målrettet øving og trening – gjerne mot forhåndsdefinerte objekter. HV skal fremdeles være der folk bor, og der det finnes viktige objekter å beskytte. Hele områdestrukturen skal øves annethvert år, og hvert distrikt skal ha dedikerte innsatsstyrker til fleksibel bruk. Heime vernet vil bli redusert i antall soldater, ledelsen ■ I denne spalten skriver Forsvarets ledelse. men kvaliteten skal bli enda bedre. I det fagmilitære rådet anbefaler vi bevisst kvalitet fremfor kvantitet. Jeg er glad for at vårt fagmilitære råd blir gjort gjenstand for debatt, og at det vekker engasjement. Nå følger en periode hvor forsvarsministeren og regjeringen skal bruke dette rådet som et viktig innspill til utarbeidelsen av sin langtidsplan, som skal legges frem for Stortinget til våren. Det vil helt sikkert bli flere diskusjoner og spekulasjoner i media i tiden fremover, og mange andre alternativer blir sikkert lansert. Frem til Stortinget har tatt sin beslutning, antakeligvis frem mot sommeren 2012, er det viktig for meg at Forsvarets ansatte holdes godt informert om den videre prosessen og viktige beslutningspunkt. Vi i Forsvaret har nå gitt vårt råd, nå er det opp til regjeringen å ta dette videre til en ny langtidsplan. Harald Sunde, forsvarssjef F DESEMBER 2011 9
10 tall TRIPOLI: En kvinne passerer en grafitti - tegning som viser Muammar Gaddafi, sønnen Saif al-Islam Gaddafi og tidligere etterretningssjef Abdullah al- Senussi bak lås og slå. Etter at borgerkrigen i Libya ble avsluttet og Nato trakk sine luftstyrker tilbake, uttalte FNs generalsekretær Ban Ki Moon at dette bare markerte slutten på begynnelsen for det libyske folk: «Det er nå tid for alle libyere til å komme sammen ettersom håpet om en fremtid kun kan realiseres gjennom nasjonal enhet og forsoning». Forsoning har de senere årene blitt et moteord når det kommer til arbeidet med å gjenreise nasjoner etter krig. Forsoning betyr å gjenopprette brutte relasjoner. DESEMBER 2011 F 2 kaserner på Kolsås ble i november stengt av hovedverneombudet i Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon. – Jeg frykter helseskade, først og fremst på grunn av innemiljø og sanitæranlegg. Det er også observert rotter i det ene bygget, sier assisterende hovedverneombud Frode Færøy. 50 vernepliktige bodde på de to fraflyttede kasernene, og disse er nå overført til ledige kasernerom. Men snart kommer nytt innrykk: – Det kan bli <strong>aktuelt</strong> å la flere få hjemmeboerstatus, og at vi i større utstrekning benytter Sessvollmoen, sier stabssjef Knut Henry Thorvaldsen. FORSVARETS MEDIEGRUPPE: Forsoningsprosessen i Libya er komplisert og vil kreve svært lang tid, skriver oberstløytnant Tor Arne Berntsen. Dette er imidlertid enklere sagt enn gjort. For hva skal til for at forsoning skal kunne skapes i et land som Libya? La meg peke på noen etiske og politiske utfordringer. Den første etiske problemstillingen det kan være naturlig å gå inn på, er knyttet til spørsmålet om hvem som skal forsones. Dette er et tilsynelatende enkelt poeng: Når vi snakker om forsoning, må vi ha en forståelse av hvem som er overgriper og hvem som er offer. Problemet er likevel at slike enkle kategoriseringer av offer og overgriper sjelden fanger inn virkelighe- personer i Lødingen kommunestyre er valgt inn i en egen komité som hvert år skal sørge for en verdig markering av veterandagen. Det var orlogskaptein og varaordfører Frode Staurset (Frp) som kom med forslaget: – Jeg gremmet meg over at vi 8. mai i år ikke hadde noen høytidelighet, til tross for at det bor mange veteraner i kommunen vår. Utenfor kirka har vi en bauta over falne i annen verdenskrig som vi kan bruke i et arrangement, og kanskje på sikt vurdere en minnestein, sier Staurset, som nå tjenestegjør på Forsvarets operative hovedkvarter og sist var ute i Sudan dette året. Forsoning og oppgjør i Libya 3 tens mange nyanser. For hvor går egentlig grensen mellom skyld og uskyld i et regime der alle til en viss grad har måttet underordne seg? Muhammed al-Alagi, justisministeren i den libyske overgangsregjeringen, kom inn på nettopp dette spørsmålet i et intervju med International Herald Tribune: «Nesten alle har på en eller annen måte bidratt i det forrige regimet. Det som derfor trengs, er en renselse, ikke straff.» En annen utfordring, som er vel så viktig, handler om hvordan man skal forholde seg til historien. Et av problemene i Libya er at det ikke har eksistert uavhengig medier til å dokumentere de mange overgrepene, bortføringene og henrettelsene som har funnet sted. I en situa- Foto: MOHAMMED SALEM/SCANPIX 20 ukentlige direkteavganger mellom Oslo og Bardufoss ligger inne i den nye flyruteavtalen Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) har inngått med Norwegian for tre nye år. Den gamle avtalen hadde 16 avganger på vinteren. Det er også flere strekninger i den nye rammeavtalen som skal gjøre det enklere for Forsvarets personell å komme raskt fram. Forsvarets høgskoles mediegruppe sjon der pålitelig kunnskap om fortiden ikke er tilgjengelig, vil man heller ikke ha en felles forståelse av hva som har skjedd og hvem som har blitt rammet. Derfor har flere nasjoner valgt å etablere nasjonale sannhetskommisjoner for å gi ofrene og de overlevende anledning til å fortelle sine historier og på den måten skape et grunnlag for et oppgjør. Det er likevel dilemmaer forbundet med det å mane fram slike erfaringer og minner fra fortiden. For noen kan det bidra til å lege sårene, for andre kan det knytte en enda sterkere til de overgrepene som har skjedd. Utfordringen handler altså om å skape en forsoningsprosess der historiens overgrep adresseres på en slik måte at man anerkjenner ofrenes lidelse, men uten at historien selv blir en kilde til nye konflikter. En tredje utfordring handler om hvordan man skal gjøre opp med fortidens overgrep, og hvilke politiske og etiske normer som skal legges til grunn for et slikt oppgjør. Selv om tilgivelse ikke umiddelbart eller alltid fører til forsoning, vil enhver forsoningsprosess ha visse elementer av tilgivelse i seg. Gjennom tilgivelse skapes et oppgjør med fortiden som vektlegger integrering og fellesskap snarere enn straff. Dette kan være en farbar vei for å håndtere fiendskap og motsetninger på lavt nivå som ikke nødvendigvis vil kunne forfølges innenfor rammen av et nasjonalt rettsoppgjør. 14 000 soldater vil delta på Cold Response i Nord-Norge midt i mars, og dermed blir dette den største vinterøvelsen på svært lenge. 15 land er representert, med Sverige som største gjestenasjon. ■ Bistår mediene og andre interesserte med fagmilitære vurderinger i aktuelle konfliktområder. ■ Bidrar med fagmilitære opp lysninger, kommentarer og analyser i form av seminarer, kurs, fore lesninger og publikasjoner. «FORSONING BETYR Å GJENOPPRETTE BRUTTE RELA- SJONER. DETTE ER IMIDLERTID ENKLERE SAGT ENN GJORT» Å vektlegge tilgivelse som del av en slik forsoningsprosess innebærer imidlertid ikke at kravet om å straffe de mest ansvarlige kan settes til side. Men også her finnes utfordringer. Å straffe alle som har hatt sentrale posisjoner i Gaddafis regime vil skape rettferdighet i stram forstand, men vil også kunne utarme det byråkra- tiske system. En annen problematikk går på avgrensningen av et slikt rettsoppgjør. Skal man holde seg til de overgrepene som har skjedd i rammen av Gaddafis diktatur, eller skal man også inkludere de overgrepene som har skjedd i løpet av de siste måneders frigjøringskamp? Forsoning handler om hvordan man skal gjenopprette brutte relasjoner. Det er en krevende prosess, brolagt med en rekke politiske og etiske problemstillinger. Mens Natos militæroperasjon hadde et tydelig mandat og kunne gjennomføres med hurtighet og besluttsomhet, er den forestående forsonings - prosessen komplisert og krever svært lang tid. Samtidig er det nettopp i lys av et slikt perspektiv at også den militære innsatsen må vurderes. Om dette er det historien vil dømme. Skribenten Oberstløytnant TOR ARNE BERNTSEN er stabsprest ved Forsvarets høgskole kommentar nå ■ F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang Siri Lill Mannes, journalist og forfatter. Det usannsynlege er stadig det mest sannsynlege, skriv Siri Lill Mannes. Poenget med Forsvaret? Eg innrømmer det. Eg er nok naiv. Eg har faktisk tatt namnet bokstaveleg. Trudd at Forsvaret er der for å forsvare landet mot truslar og angrep. Det var derfor eg i si tid valde å gå på befalsskulen. Fienden var rett nok lettare å få auge på då eg var 18. Sovjetiske soldatar sto innan synsvidd frå norskegrensa. På vår side pugga me russiske gloser som «stopp, eller eg skyt» og kjenneteikn på stridsvogner. Dersom fienden kom, skulle me saktens kjenne han igjen. Det krevst litt meir fantasi og kunnskap for å fatte kvifor Noreg treng Forsvaret like mykje i dag. For nokre held det med eit blikk på kartet, historia og på verdas politiske og økonomiske utvikling. Mange andre meiner det er lite truleg med ein konflikt på norsk territorium. Tru og håp er fint til så mangt, men eit farleg grunnlag for tryggleikspolitikk. Kven «KAN NOKON HELLER FOR - KLARE OSS ETTERNØLARAR KVIFOR DET ER MILITÆRT KLOKT Å SAMLE ALLE VÅRE VIKTI- GASTE VÅPEN PÅ ÉIN STAD?» trudde i år 2000 at norske soldatar snart skulle krige i Afghanistan? Eller bombe Libya frå lufta? Det same gjeld for konfliktar i framtida. Det usannsynlege er stadig det mest sannsynlege. Forsvaret har dei siste åra levd etter doktrinen «less is more». Færre er på militærspråk blitt synonymt med betre. Betre høyrest meir forsvarleg ut enn billegare. Ta dei mykje omtalte basane for kampfly. Forsvarsleiinga hevdar éin base er betre enn tre. Økonomisk og praktisk. Men når blei generalane økonomisjefar? Kan nokon heller forklare oss etternølarar kvifor det er militært klokt å samle alle våre viktigaste våpen på éin stad? Kva skjer viss den einaste basen for jagarfly i Noreg blir sett ut av spel? Angrep mot mål i Noreg er utenkjande, svarer optimistane. Ok. Men treng me då Forsvaret? «Less is more»-doktrinen blir også ofte brukt om menneske i uniform. Teorien er at jo færre soldatar me har, jo betre blir dei utvalde. Teknologi og kompetanse erstattar støvlar på bakken. Men kva når det smell på ein uventa stad? Når høgteknologien og spisskompetansen står fast hundre mil unna? Eller i Afghanistan? Denne sommaren har vist oss kva minutt og timar kan bety. Nå vil politikarane ha tilbake dei lokale elitestyrkane HV nettopp har lagt ned. Erkjenninga er at ingen teknologi kan erstatte folk med evne og lov til å handle. Heimevern har lang tradisjon i Noreg av éin grunn: Dei er alt i området. Transport tar tid. Jo mindre tid, jo betre. Endeleg stemmer doktrinen med terrenget. «Less is more.» F DESEMBER 2011 11
Page 1 and 2: Postabonnement B Returadresse Forsv
Page 3 and 4: annonse F DESEMBER 2011 3
Page 5: 6 kort fortalt ■ Nytt, nordisk sa
Page 9 and 10: Foto: ROBERT CAPA/MAGNUM/ALLOVERPRE
Page 11 and 12: ∞ PIRATJAKT UNDER OPPSIKT: Cirka
Page 13 and 14: 22 DESEMBER 2011 F F DESEMBER 2011
Page 15 and 16: 26 Oppstilling i Rusta leir. Jeg m
Page 17 and 18: 30 En sløret novembersol over Lon
Page 19 and 20: DÅPEN: - Måtte hell og lykke føl
Page 21 and 22: ∞ ∞ 38 100 ÅR ETTER - Det var
Page 23 and 24: ∞ ∞ ∞ 42 MIDTØSTEN TURISTFRI
Page 25 and 26: 46 I gudshuset på Akershus festnin
Page 27 and 28: teknikk & viten Ikke bare beskytter
Page 29 and 30: 54 ∞ Forsvarsattacheen Navn: Miha
Page 31 and 32: 58 Foto: ARNE FLAATEN Foto: BIGTON
Page 33 and 34: meninger leserbrev svar skyldig Få
Page 35 and 36: 66 kultur Da professor Ragnar Skanc
Page 37 and 38: 70 Politikernes våpendrager Emil J
Page 39 and 40: 74 ordgolf Ved å bytte ut én boks
Page 41 and 42: Samler alle hendelser 2. bataljon k
Page 43 and 44: 82 SJØ AKTUELT FRA SJØFORSVARET A
Page 45 and 46: 86 ∞ LUFTMAKT nyttig fra LUFT I 2
Page 47 and 48: 90 Historie på trykk DESEMBER 2011
Page 49 and 50: 94 FOH AKTUELT FRA FOH PROGRAMLEIAR
Page 51: 98 AVISEN MED EGEN PAKKEDISK Sports

aktuelt

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?