Spenningsnytt februar 11.pdf

More documents

Recommendations

Info

Kjære kollegaer Tusen takk for svar og hyggelige hilsener i forbindelse med Kartleggingsundersøkelsen "Psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi, posttraumatisk stress". Jeg hadde fra november -08 til februar -09 et prekvalifiseringsstipend ved Høgskolen i Oslo, avdeling for helsefag, da undersøkelsen ble gjennomført. I tillegg forberedte jeg en søknad med tanke på et eventuelt senere doktorgradsarbeid/forskningsarbeid. Mental Helse ville svært gjerne ha prosjektet, men organisasjonen Helse og Rehabilitering som bevilger pengene prioriterte ikke dette. Legger ved et sammendrag av resultatene fra undersøkelsen. Vennlig hilsen Anne Sofie L. Friberg Innledning I november 2008 ble det ved Høgskolen i Oslo, avdeling for helsefag, foretatt en kartleggingsundersøkelse rettet mot fysioterapeuter innen fagområdet psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi vedrørende kompetanse og erfaringer med pasienter som har plager som kan ha sammenheng med posttraumatisk stress. Posttraumatisk stress kan forstås som traumatisk stress som vedvarer etter en traumatisk hendelse. Begrepet ”traume” betegner plutselige, alvorlige psykiske eller fysiske belastninger som truer en persons liv eller 10 Spenningsnytt nr.1, februar 2011 helse i overført eller direkte betydning, eller i sammenhenger hvor en ser at det vil skje hendelser som er sterkt belastende. Det er ikke noe klart skille mellom belastninger og traumer (Malt, Retterstøl og Dahl, 2007)1. Stress som følge av sjokk og traumatisering, traumatisk stress, er karakterisert ved at belastningen har overskredet organismens normale mulighet for tilpasning og mestring (Sørensen, 2005)2. I forbindelse med traumatisk stress kan en intens følelse av frykt og hjelpeløshet oppstå. I tillegg kommer blant annet reaksjoner i det autonome og motoriske nervesystemet, samt psykiske reaksjoner. FAG Kartleggingsundersøkelsen ”Psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi, posttraumatisk stress” av Anne Sofie L. Friberg, Kirsten Ekerholt og Astrid Bergland kontakt: annesofie.l.friberg@gmail.com Anne Sofie L. Friberg Foto: T Friberg Følelsesmessig regulering, evaluering av sensorisk stimuli og evne til adekvat mobilisering av arousal blir forstyrret (van der Kolk, 1994)3. Traumatisk stress kan vise seg i form av en posttraumatisk stresslidelse (Statens Helsetilsyn, 2000)4 Hensikten med kartleggingsundersøkelsen var primært å finne ut om problemstillingen knyttet til et mulig senere forskningsarbeide: ”Livskvalitet og traumatisk stress, samhandlingsprosesser i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi” en kvalitativ studie, var relevant, og om det var mange nok fysioterapeuter som kunne tenke seg å være informanter. Det ble spurt om demografiske data, stillingsprosent, 1 Malt. U.F., Retterstøl, N.og Dahl, A.A., (2007). Lærebok i psykiatri. 2 Sørensen, L.J. (2005). Smærtegrænsen. Traumer, tilknytning og psykisk sykdom. 3 Van der Kolk, B. (1994). The Body keeps the Score: Memory and the Evolving psychobiology of Posttraumatic Stress. 4 Statens Helsetilsyn (2000). ICD 10. Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer.
hvilket nivå i helsetjenesten fysioterapeutene arbeidet, når de ble utdannet fysioterapeut, årstall, sted og navn på videreutdanningen i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi, spesialistkompetanse/ årstall, etterutdanning i forhold til traumebehandling, samarbeidsforhold, samt hvor mange henviste pasienter de fikk med diagnosen PTSD i løpet av året, og hvor mange pasienter som gjennom behandlingsprosessen viste tegn på traumatisk stress, men som ikke hadde PTSD diagnose. Det ble spurt om de fem mest vanlige funnene hos pasientene, og de fem mest vanlige henvisningsdiagnosene. I tillegg var hensikten å få et inntrykk av interessen for å delta på et seminar i mai 2009 for å diskutere betydningen av kunnskap om traumer og anvendt relevans av denne kunnskapen i forbindelse med undervisning i grunnutdanningen av fysioterapeuter. Materiale og metode Undersøkelsen ga 191 svar. Det ble sendt ut 397 brev med informasjonsskriv og spørreskjema til registrerte medlemmer i faggruppen for psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi. Purring ble foretatt i slutten av januar 2009. 48 % av fysioterapeutene svarte på undersøkelsen. Dataene er analysert med SPSS versjon 16.0. Analysene kan knyttes til deskriptiv statistikk som frekvensfordelinger, beregning av gjennomsnitt og Pearson Chisquare. I tillegg ble det gjort en oppsummerende beskrivelse av tekstmaterialet. Resultater Demografiske data Av de som svarte var 180 kvinner og 10 menn. Alder på fysioterapeutene er mellom 30 og 81 år. Gjennomsnittsalder er 52 år. Alle landsdeler var representert med flest svar fra Oslo 30, Akershus 26, Hordaland 16, Sør-Trøndelag 12, og Nordland 11, Oppland 11 og Nord-Trøndelag 10. Totalt var følgende fylker med: Oslo, Akershus, Buskerud, Oppland, Hordaland, Nordland, Rogaland, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Telemark, Vestfold, Østfold, Troms, Finnmark, Aust-Agder, Vest-Agder, Sør-Trøndelag, Sogn og Fjordane og Hedmark. Av de 191 fysioterapeutene arbeider 134 i privat praksis, 31,4 % (60) av disse hadde 100 % stilling. 24 fysioterapeuter arbeider i distriktspsykiatriske sentre, hvorav 50 % (12) har 100 % stilling. 10 fysioterapeuter arbeider i psykiatriske avdelinger, hvorav 30 % (3) har full stilling og 26 fysioterapeuter ble kategorisert under annet; studenthelsetjeneste, kommunal psykiatritjeneste, medisinsk klinikk, regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser, rehabiliteringssenter/poliklinikk, rus- og allmennpsykiatrisk poliklinikk, privat rehabiliteringsklinikk på spesialistnivå, opptreningssenter somatisk sykehus, smerteavdeling og rehabiliteringsavdeling. Av disse var 61 % (16) i 100% stilling. Pensjonister, stipendiater, ikke yrkesaktive, sykmeldte eller uføretrygdede, samt retur av 2 brev med ukjent adressat ble også kategorisert under annet (10). Utdanningsår for fysioterapeutene var mellom 1947 og 2003. 105 av fysioterapeutene har spesialistkompetanse. Spesialistkompetanse ble innvilget i perioden mellom 1985 og 2009. Posttraumatisk stress som diagnose og som fenomen i behandlingsprosessen Posttraumatisk stress som diagnose representerer i analysen de pasientene som er henvist til psykomotorisk fysioterapi/psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi, og som før behandling påbegynte hadde fått en PTSD diagnose. Posttraumatisk stress som fenomen betegner i analysen de pasientene som hadde symptomer eller hadde fått reaksjoner under behandling som kunne være knyttet til posttraumatisk stress /traumatiske hendelser, som for eksempel en følelse av hjelpeløshet og frykt, ulike reaksjoner i det autonome nervesystemet, for eksempel sterk kulde-, varmefølelse, eller reaksjoner i det motoriske nervesystemet som for eksempel slapphet/nummenhet i muskulaturen. 147 fysioterapeuter svarte på spørsmål om de hadde pasienter FAG med PTSD diagnose. Av disse anga 20,4 % (30) at de ikke hadde pasienter med diagnosen. 35 % (41) av fysioterapeutene formidlet at de hadde hatt mellom 1 og 2 pasienter det siste året. 65,8 % (77) av fysioterapeutene hadde hatt mellom 1-9 pasienter, og 34,2 % (40) hadde mellom 10-40 pasienter. Av 21 som ga beskrivelse av dette forholdet i stedet for å oppgi dette med tall, ble oftest nevnt (15); ”Få med diagnosen”, ”ingen eller svært få”, ”nesten ingen, de henvises med andre diagnoser”, ”ingen henvist med diagnosen, men mange kunne komme inn under kategorien”. 130 fysioterapeuter svarte på spørsmål om de hadde mottatt pasienter som hadde symptomer eller reaksjoner i behandlingsprosessen som kunne ha sammenheng med posttraumatisk stress. Av disse oppga 3,1 % (4) av fysioterapeutene at de ikke hadde pasienter hvor dette forekom. 14,3 % (18) av fysioterapeutene hadde 1-2 pasienter, 38,9 % (49) hadde færre enn 8 pasienter og de resterende 61,1 % (77) hadde mellom 8-73 pasienter. 47,6 % av fysioterapeutene (60) hadde mellom 8 og 20 pasienter. 11,9 % av fysioterapeutene (15) hadde 20 pasienter i året hvor det framkom symptomer eller reaksjoner i behandlingsprosessen som kunne ha sammenheng med traumatisk stress. En del fysioterapeuter gir beskrivelser av dette forholdet, for eksempel: ”50-75 % av pasientene kan ha PTS, men er ikke diagnostisert. Funn og adferd viser det. Vanskelig å tallfeste, ca. 70 i behandling”, ” De aller fleste er ikke diagnostisert”, ”De fleste har ikke diagnoser, i samarbeid med lege eller psykolog framkommer PTSD problemer, men det står aldri på rekvisisjonen”, ”Halvparten av alle pasientene”, ” Har mange, vanskelig å gi noe tall, mange med diagnose ME”, ”Mange hvor det i behandlingsprosessen framgår reaksjoner eller symptomer som kan knyttes til traumatisk stress”. ”Svært mange har tilstander der belastningene har overskredet organismens tilpasnings- og mestringsmulighet. Det er som regel knyttet til livserfaringer over tid som f.eks. incest. Relativt få kommer fram som følge av en hendelse”, ”Få”, ”Halvparten av pasientene” ”Få, om noen”, ”Ganske mange”, ”Noen få, pasientene er svært godt utredet”. Spenningsnytt nr. 1, februar 2011 11
Page 1 and 2: Spenningsnytt Medlemsblad for NFF´
Page 3 and 4: Kjære leser Dette nummeret av Spen
Page 5 and 6: Nytt fra styret Siden forrige Spenn
Page 7 and 8: Kriterier for tildeling av støtte
Page 9: Fredag 25.mars 9.00 Morgenstund - a
Page 13 and 14: nervesystemet; kvalme, svimmelhet,
Page 15 and 16: Fra nøkler til Nepper Ingar: Jeg h
Page 17 and 18: sen, fotfestet, pusten. Hjelpe dem
Page 19 and 20: Å stå på noens skuldre av Borghi
Page 21 and 22: BOKTIPS Anette Holmgren: Terapifort
Page 23 and 24: drive eksplisitt arbeidsrettet reha
Page 25 and 26: Vurdert en tur til Amsterdam i juni
Page 27 and 28: ANNONSER Hvem har lyst på en tur t
Page 29 and 30: BISLETT PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI i
Page 31 and 32: «Tell me a story, Pew. What kind o

Spenningsnytt februar 11.pdf

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?