16.07.2013 Views

Spenningsnytt februar 11.pdf

Spenningsnytt februar 11.pdf

Spenningsnytt februar 11.pdf

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Samarbeid<br />

98,2 % av fysioterapeutene hadde<br />

samarbeid i ulik grad med forskjellige<br />

faggrupper og offentlige instanser.<br />

Avhengig av arbeidssted<br />

besto samarbeidet av telefonkontakt,<br />

møter og/eller rapporter til<br />

lege, psykolog, NAV, psykiatritjeneste<br />

i kommunen, barne- og<br />

ungdomspsykiatriske avdelinger og<br />

annet, eller ukentlig/daglige møter i<br />

forbindelse med rapporter/teammøter<br />

ved ulike avdelinger med<br />

tverrfaglig helsepersonell. Følgende<br />

eksempler gir et inntrykk:<br />

”Møter ved behov med legen, med<br />

psykolog fast hver måned, i tillegg møter<br />

på skoler med pedagogisk-psykologisk<br />

tjeneste, lege, foreldre og lærere. I tillegg<br />

møte på sykehus/poliklinikk med lege/<br />

psykiater og psykiatrisk sykepleier ”(fra<br />

privat praksis).<br />

”Møte med psykiatritjenesten ukentlig,<br />

ansvarsgruppemøter for pasienter med<br />

sammensatte behov ca. 2 ganger i året.<br />

Kartleggingsrapport/epikriser, telefoner<br />

med leger og andre behandlere ved behov”,<br />

(fra privat praksis og kommunal<br />

psykiatritjeneste).<br />

”En sjelden gang samarbeid, kontakt pr.<br />

telefon eller møte 1-2 ganger i løpet av et<br />

år” (fra privat praksis).<br />

”Samarbeid med lege, psykolog, psykiatrisk<br />

sykepleier, pedagoger, voksenpsykiatrisk<br />

poliklinikk, barne- og ungdomspsykiatrisk<br />

avdeling, NAV, psykologisk-pedagogisk<br />

tjeneste, koordineringsmøter<br />

i forbindelse med individuell plan,<br />

møter ca. annen hver uke” (fra privat<br />

praksis).<br />

”Samarbeider med både lege og psykolog<br />

som har praksis samme sted. Mange<br />

”uformelle” møter pr. uke” (fra privat<br />

praksis).<br />

”Daglige møter, samarbeidsmøter, teammøter,<br />

arbeidslunsj” (fra psykiatrisk<br />

avdeling).<br />

”Ingen faste møter, kun telefonkontakt med<br />

psykiater, lege” (fra privat praksis).<br />

”Samarbeid lege, psykolog, sykepleier,<br />

manuell terapeut” (fra privat praksis og<br />

spesialisthelsetjeneste).<br />

”5 møter i uken, psykiater, leger, psykologer,<br />

sykepleier, hjelpepleier, miljøterapeut<br />

12 <strong>Spenningsnytt</strong> nr.1, <strong>februar</strong> 2011<br />

og idrettskonsulent” (fra psykiatrisk<br />

avdeling).<br />

”3 behandlingsmøter pr. uke med lege,<br />

psykiater, psykolog, psykiatrisk sykepleier,<br />

sosionom” (fra psykiatrisk poliklinikk).<br />

Informanter<br />

44,6 % (75 av 168) av de som svarte<br />

på kartleggingsundersøkelsen var<br />

villige til å være informanter. 37,5<br />

% av fysioterapeutene (27) som fikk<br />

henvist fra 8 og flere pasienter<br />

(8-40) med PTSD diagnose i året,<br />

hadde også signifikant gruppe med<br />

henviste pasienter hvor det i behandlingsprosessen<br />

framgikk symptomer<br />

eller reaksjoner som kunne<br />

ha sammenheng med traumatisk<br />

stress (Pearson Chi-square = 8,4 og<br />

p = .004). Av disse var 17 villige til<br />

å være informanter. Gjennomsnittsalder<br />

blant disse fysioterapeutene<br />

var 48 år. Følgende fylker var representert:<br />

Oslo (2), Akershus (1),<br />

Buskerud (1), Hordaland (3), Nordland<br />

(1), Møre og Romsdal (1),<br />

Nord-Trøndelag (2), Vestfold (2) og<br />

Sør-Trøndelag (4). 15 av fysioterapeutene<br />

hadde spesialistkompetanse.<br />

Spesialistkompetanse ble gitt<br />

mellom 1990 og 2009. 7 av fysioterapeutene<br />

hadde psykomotorisk<br />

utdanning i NFF´s regi med gammel<br />

ordning, de resterende hadde<br />

videreutdanning fra Høgskolen i<br />

Oslo eller Tromsø. Et par med<br />

høgskoleutdanning anga ikke sted<br />

for utdanning. Avsluttet år for<br />

videreutdanning var mellom<br />

1970-2000. 12 av fysioterapeutene<br />

arbeidet i privat praksis, 4 var ved<br />

ulike distriktspsykiatriske sentre og 1<br />

ved psykiatrisk avdeling. Alle fysioterapeutene<br />

hadde samarbeid formelt<br />

eller uformelt med andre faggrupper<br />

eller NAV, pedagogisk<br />

psykologisk tjeneste eller annet.<br />

Samarbeidet foregikk i form av<br />

telefonsamtaler eller i ansvarsgruppemøter,<br />

behandlingsmøter eller<br />

koordineringsmøter.<br />

Alle hadde etterutdanning/kurs i<br />

forbindelse med traumer. De mest<br />

nevnte var kursrekken ”Sporene i<br />

kroppen etter sjokktraumer”,<br />

”Karakterstrukturer og traumer”<br />

ved Karen Margrethe Sæbø. Disse<br />

kursene er lagt opp med tanke på<br />

en opplevelsesorientert pedagogikk<br />

FAG<br />

som veksler mellom teori og praksis.<br />

Noen av temaene her er knyttet til<br />

personlighetsdannelse, forskjell<br />

mellom samspillerfaringer og<br />

enkeltstående traumatiske begivenheter<br />

og sjokk, ressursene hos den<br />

traumatiserte, hvordan håndtere<br />

sjokk i praksis, samt ulike elementer<br />

i bearbeidingsprosessen. Enkeltvis<br />

ble traumeutdanninger som Bodynamic<br />

sjokk- og traumeterapi og<br />

Somatic Experiencing nevnt.<br />

De fem mest vanlige<br />

funnene<br />

Blant fysioterapeutene som svarte<br />

på undersøkelsen var de fem mest<br />

vanlige funnene som ble rapportert<br />

hos pasientene knyttet til<br />

muskulatur (141), smerter<br />

(116), respirasjonen (103) angst<br />

(76) og kroppskontakt/bilde<br />

(58). Eksempelvis nevnes funn fra<br />

muskulatur som ”forhøyet spenning<br />

i muskulatur”, ”høy eller lav muskulær<br />

stivhetsgrad”, ”stramt muskelpanser<br />

eller slapp hypoton muskulatur”,<br />

”stram muskulatur”, ”økt<br />

muskulær beredskap”. Som funn i<br />

forbindelse med smerter nevnes:<br />

”smerter”, ”smerteproblematikk/<br />

fravær av smerte”, ”muskelsmerter”,<br />

”kroppssmerter”, ”smerter<br />

i nakke, skulder, korsrygg”, ”mye<br />

ømhet og smerter”, ”muskelskjelettplager”<br />

og ”hodepine/migrene”.<br />

Som eksempel på respirasjonsfunn<br />

nevnes: ”bremset respirasjon”,<br />

”kontrollert pust”, ”puster lite”,<br />

”nedsatt basal respirasjon”, ”innskrenket<br />

og kontrollert respirasjon”,<br />

”høykostal respirasjon”, ”tung<br />

pust”, ”utydelig pust”. Som funn i<br />

forbindelse med angst nevnes:<br />

”angst”,” panikklidelse/sosial<br />

angst”, ”angst/uro”, ”angst/depresjon”,<br />

”mye angst”, affektfobi”. I<br />

forbindelse med kroppskontakt/<br />

bilde nevnes: ”Kroppsbildeforstyrrelser<br />

av alle mulige typer”,<br />

”redusert evne til å kjenne etter i<br />

egen kropp”, ”manglende kroppskontakt/fornemmelse<br />

/fraspalting”,<br />

”nedsatt kroppskontakt og nedsatt<br />

kontakt med egne følelser”, ”nedsatt<br />

kontakt med kroppen, tankene<br />

styrer”. I tillegg ble også beskrevet<br />

en gruppe med autonome reaksjoner<br />

(53) for eksempel: ”hyperaktiv<br />

autonom aktivitet”, ”diverse<br />

symptomer knyttet til det autonome

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!