Spenningsnytt februar 11.pdf

More documents

Recommendations

Info

Samarbeid 98,2 % av fysioterapeutene hadde samarbeid i ulik grad med forskjellige faggrupper og offentlige instanser. Avhengig av arbeidssted besto samarbeidet av telefonkontakt, møter og/eller rapporter til lege, psykolog, NAV, psykiatritjeneste i kommunen, barne- og ungdomspsykiatriske avdelinger og annet, eller ukentlig/daglige møter i forbindelse med rapporter/teammøter ved ulike avdelinger med tverrfaglig helsepersonell. Følgende eksempler gir et inntrykk: ”Møter ved behov med legen, med psykolog fast hver måned, i tillegg møter på skoler med pedagogisk-psykologisk tjeneste, lege, foreldre og lærere. I tillegg møte på sykehus/poliklinikk med lege/ psykiater og psykiatrisk sykepleier ”(fra privat praksis). ”Møte med psykiatritjenesten ukentlig, ansvarsgruppemøter for pasienter med sammensatte behov ca. 2 ganger i året. Kartleggingsrapport/epikriser, telefoner med leger og andre behandlere ved behov”, (fra privat praksis og kommunal psykiatritjeneste). ”En sjelden gang samarbeid, kontakt pr. telefon eller møte 1-2 ganger i løpet av et år” (fra privat praksis). ”Samarbeid med lege, psykolog, psykiatrisk sykepleier, pedagoger, voksenpsykiatrisk poliklinikk, barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, NAV, psykologisk-pedagogisk tjeneste, koordineringsmøter i forbindelse med individuell plan, møter ca. annen hver uke” (fra privat praksis). ”Samarbeider med både lege og psykolog som har praksis samme sted. Mange ”uformelle” møter pr. uke” (fra privat praksis). ”Daglige møter, samarbeidsmøter, teammøter, arbeidslunsj” (fra psykiatrisk avdeling). ”Ingen faste møter, kun telefonkontakt med psykiater, lege” (fra privat praksis). ”Samarbeid lege, psykolog, sykepleier, manuell terapeut” (fra privat praksis og spesialisthelsetjeneste). ”5 møter i uken, psykiater, leger, psykologer, sykepleier, hjelpepleier, miljøterapeut 12 Spenningsnytt nr.1, februar 2011 og idrettskonsulent” (fra psykiatrisk avdeling). ”3 behandlingsmøter pr. uke med lege, psykiater, psykolog, psykiatrisk sykepleier, sosionom” (fra psykiatrisk poliklinikk). Informanter 44,6 % (75 av 168) av de som svarte på kartleggingsundersøkelsen var villige til å være informanter. 37,5 % av fysioterapeutene (27) som fikk henvist fra 8 og flere pasienter (8-40) med PTSD diagnose i året, hadde også signifikant gruppe med henviste pasienter hvor det i behandlingsprosessen framgikk symptomer eller reaksjoner som kunne ha sammenheng med traumatisk stress (Pearson Chi-square = 8,4 og p = .004). Av disse var 17 villige til å være informanter. Gjennomsnittsalder blant disse fysioterapeutene var 48 år. Følgende fylker var representert: Oslo (2), Akershus (1), Buskerud (1), Hordaland (3), Nordland (1), Møre og Romsdal (1), Nord-Trøndelag (2), Vestfold (2) og Sør-Trøndelag (4). 15 av fysioterapeutene hadde spesialistkompetanse. Spesialistkompetanse ble gitt mellom 1990 og 2009. 7 av fysioterapeutene hadde psykomotorisk utdanning i NFF´s regi med gammel ordning, de resterende hadde videreutdanning fra Høgskolen i Oslo eller Tromsø. Et par med høgskoleutdanning anga ikke sted for utdanning. Avsluttet år for videreutdanning var mellom 1970-2000. 12 av fysioterapeutene arbeidet i privat praksis, 4 var ved ulike distriktspsykiatriske sentre og 1 ved psykiatrisk avdeling. Alle fysioterapeutene hadde samarbeid formelt eller uformelt med andre faggrupper eller NAV, pedagogisk psykologisk tjeneste eller annet. Samarbeidet foregikk i form av telefonsamtaler eller i ansvarsgruppemøter, behandlingsmøter eller koordineringsmøter. Alle hadde etterutdanning/kurs i forbindelse med traumer. De mest nevnte var kursrekken ”Sporene i kroppen etter sjokktraumer”, ”Karakterstrukturer og traumer” ved Karen Margrethe Sæbø. Disse kursene er lagt opp med tanke på en opplevelsesorientert pedagogikk FAG som veksler mellom teori og praksis. Noen av temaene her er knyttet til personlighetsdannelse, forskjell mellom samspillerfaringer og enkeltstående traumatiske begivenheter og sjokk, ressursene hos den traumatiserte, hvordan håndtere sjokk i praksis, samt ulike elementer i bearbeidingsprosessen. Enkeltvis ble traumeutdanninger som Bodynamic sjokk- og traumeterapi og Somatic Experiencing nevnt. De fem mest vanlige funnene Blant fysioterapeutene som svarte på undersøkelsen var de fem mest vanlige funnene som ble rapportert hos pasientene knyttet til muskulatur (141), smerter (116), respirasjonen (103) angst (76) og kroppskontakt/bilde (58). Eksempelvis nevnes funn fra muskulatur som ”forhøyet spenning i muskulatur”, ”høy eller lav muskulær stivhetsgrad”, ”stramt muskelpanser eller slapp hypoton muskulatur”, ”stram muskulatur”, ”økt muskulær beredskap”. Som funn i forbindelse med smerter nevnes: ”smerter”, ”smerteproblematikk/ fravær av smerte”, ”muskelsmerter”, ”kroppssmerter”, ”smerter i nakke, skulder, korsrygg”, ”mye ømhet og smerter”, ”muskelskjelettplager” og ”hodepine/migrene”. Som eksempel på respirasjonsfunn nevnes: ”bremset respirasjon”, ”kontrollert pust”, ”puster lite”, ”nedsatt basal respirasjon”, ”innskrenket og kontrollert respirasjon”, ”høykostal respirasjon”, ”tung pust”, ”utydelig pust”. Som funn i forbindelse med angst nevnes: ”angst”,” panikklidelse/sosial angst”, ”angst/uro”, ”angst/depresjon”, ”mye angst”, affektfobi”. I forbindelse med kroppskontakt/ bilde nevnes: ”Kroppsbildeforstyrrelser av alle mulige typer”, ”redusert evne til å kjenne etter i egen kropp”, ”manglende kroppskontakt/fornemmelse /fraspalting”, ”nedsatt kroppskontakt og nedsatt kontakt med egne følelser”, ”nedsatt kontakt med kroppen, tankene styrer”. I tillegg ble også beskrevet en gruppe med autonome reaksjoner (53) for eksempel: ”hyperaktiv autonom aktivitet”, ”diverse symptomer knyttet til det autonome
nervesystemet; kvalme, svimmelhet, temperaturregulering, fordøyelsesproblemer, mensproblemer”, ”sterke autonome reaksjoner som kvalme, kaldsvette, hjertebank”, bevegelse (52); ”nedsatt bevegelighet og stramhet i foten”, ”innskrenket lateralfleksjon i nakke”,” nedsatt fleksibilitet og rytme”, ”nedsatt bevegelighet generelt”, ”nedsatt bevegelighet i ledd, stiv thorax og rygg”, holdning (41); ”ekstensjonspreget holdning”, ”fleksjonspreget holdning”, ”ute av balanse både i forhold til underlag og midtlinje”, ”framrotert bekken, avflatet interskapulært, protraherte skuldre”, ”fleksjonsmønster”, ”holdningsavvik”. Eksempler fra kategorien depresjon (29) var; ”depresjon”, ”nedstemthet” og ”nedfor”. En samlegruppe var knyttet til trøtthet, lite energi og dårlig søvn (43) for eksempel: ”trøtthet”, ”lite energi”, ”utmattelse”, ”drømmer/mareritt” og ”dårlig søvn”. De fem mest vanlige diagnosene De fem mest vanlige henvisningsdiagnosene hos pasientene var knyttet til smerter (296); for eksempel ”muskelsmerter”, ”fibromyalgi”, ”muskelsmerter kroniske”,” ryggsmerter”, ”smerter i nakke, skulder, rygg”, ”muskelsmertesyndrom”, ”hodepine”, angst (inkludert blandingsdiagnose angst/ depresjon) (133); for eksempel ”angst”, ”angstfølelse”, ”angst/ depresjon”, ”angst/panikkfølelse”, ”generalisert angstlidelse”, muskelplager /symptomer (91), ”muskelsymptomer/plager”, ”muskelskjelettsyndrom” ”generelt forøket spenningsnivå”, ”muskelskjelettrelaterte diagnoser”, depresjon (inkludert bipolare FAG lidelser) (76); ”depresjon”, ”bipolar lidelse”, ”depresjonsfølelse”, ”nedsatt stemningsleie”, PTSD (27), og ulike betegnelser i forbindelse med utbrenthet (25); ”utbrenthet”, ”utmattelse”, ”ME”,” asteni”, ”utmattelsesreaksjon”,” tretthetssyndrom”. Konklusjon Problemstillingen: ”Livskvalitet og traumatisk stress, samhandlingsprosesser i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi” synes å være aktuell. Problemstillingen kan forsvares forskningsmessig ut i fra at informanter; fysioterapeuter er tilgjengelige, og de har erfaring med pasienter som er preget av traumatisk stress. Doktorgrad- hovedfag - og masteroppgaver Kurs-og fagutviklingskomiteen har samlet en oversikt over hovedfagsoppgaver / masteroppgaver / doktorgrader relevant for fagfeltet vårt fra 1993 og frem til i dag. Denne oversikten trykkes i sin helhet i hvert oktobernummer av Spenningsnytt. Gi Spenningsnytt beskjed om nye oppgaver som skrives, så vi får holdt lista oppdatert! Vi ønsker å presentere nye oppgaver med et sammendrag av innholdet, eller enda bedre: omskrevet til artikkelform eller en annen sjanger du ønsker å presentere det du har kommet frem til gjennom arbeidet med oppgaven. Ta kontakt! Foto: Borghild Viem Spenningsnytt nr. 1, februar 2011 13
Page 1 and 2: Spenningsnytt Medlemsblad for NFF´
Page 3 and 4: Kjære leser Dette nummeret av Spen
Page 5 and 6: Nytt fra styret Siden forrige Spenn
Page 7 and 8: Kriterier for tildeling av støtte
Page 9 and 10: Fredag 25.mars 9.00 Morgenstund - a
Page 11: hvilket nivå i helsetjenesten fysi
Page 15 and 16: Fra nøkler til Nepper Ingar: Jeg h
Page 17 and 18: sen, fotfestet, pusten. Hjelpe dem
Page 19 and 20: Å stå på noens skuldre av Borghi
Page 21 and 22: BOKTIPS Anette Holmgren: Terapifort
Page 23 and 24: drive eksplisitt arbeidsrettet reha
Page 25 and 26: Vurdert en tur til Amsterdam i juni
Page 27 and 28: ANNONSER Hvem har lyst på en tur t
Page 29 and 30: BISLETT PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI i
Page 31 and 32: «Tell me a story, Pew. What kind o

Spenningsnytt februar 11.pdf

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?